HALLAGERBAKKEN BARNEHAGE

Transkript

1 Oppdragsgiver Omsorgsbygg Oslo KF Rapporttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato HALLAGERBAKKEN BARNEHAGE MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

2 SAMMENDRAG Hallagerbakken barnehage er en barnehagebygning fra Den aktuelle bygningsmassen er oppgitt til 549 m² med én etasje. Det er tatt utgangspunkt i at barnehagen skal rehabiliteres. Moderniseringen vil hovedsakelig innbefatte ny planløsninger med universell utforming, tetting av bygg, etterisolering av fasade og nye vindu. Rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Visuell befaring og materialprøver. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan- og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Ved Hallagerbakken Barnehage ble det antatt forekomster av: Tungmetaller: Maling og isolerglassruter Bromerte flammehemmere: Cellegummi, skumplast KFK/Ozonødeleggende stoffer: Leddporter, skumplast og kjølemaskiner Klorparafiner: Fugemasse Isolerglassruter Ftalater: Gulvbelegg og lister PAH: Takpapp, vindsperre

3 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE HALLAGERBAKKEN BARNEHAGE MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Hallagerbakken Barnehage Dokument nr.: 001 Filnavn: N-rap-001-Miljøsaneringsbeskrivelse Ravnåsen barnehage.docx Revisjon 000 Dato Utarbeidet av Gunnar Pedersen Kontrollert av Maria Helene S. Jensen Godkjent av Gunnar Pedersen Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (40) INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING Formål Befaring, tid og sted Oppdragsgiver og involverte parter Underlagsdokumenter Registreringsomfang og nivå Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Generelle vurderinger Prøvetaking og analyser Begrensninger Ansvar REGISTRERTE FOREKOMSTER PCB TUNGMETALLER FTALATER BROMERTE FLAMMEHEMMERE EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER OLJE/DIESEL PAH KLORPARAFINER ISOLERGLASSRUTER KONKLUSJON SAMMENDRAG, TABELL VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER

5 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ved Ravnåsen barnehage, beliggende i Ravnåsvegen 38 i forbindelse med forestående rehabilitering. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapittel 9 (gjeldene fra ). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIFs veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). 1.2 Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring 26. mai Befaringen ble utført av ved miljørådgiverne Gunnar Pedersen og Katrin Knoth. 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Omsorgsbygg Oslo KF. Firma Postadresse Telefon/ E-post Oslo Kommune v/omsorgsbygg Oslo KF Postboks 2773 Solli 0201 Oslo Tlf: E-post: postmottak@oby.oslo.kommune.no Rapporten er utført av v/ Gunnar Pedersen. Underleverandør på laboratorieanalyser er ALS Laboratory Group. Firma Postadresse Telefon/ E-post v/ Gunnar Pedersen Pb. 117 N-9252 Tromsø Tlf: E-post: gunnar.pedersen@ramboll.no v/katrin Knoth ALS Laboratory group Norway AS Pb 427, Skøyen 0213 Oslo Pb. 643 Skøyen 0214 Oslo Tlf: E-post: katrin.knoth@ramboll.no Tlf: E-post: info.on@alsglobal.com Ramboll

6 6 (40) 1.4 Underlagsdokumenter Papirkopi av tegninger Barnehageplan Informasjon gitt i forespørselen 1.5 Registreringsomfang og nivå Rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. I fase 1 «Grunnlagsgjennomgang» gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 «Visuell befaring og materialprøver» gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, skrujern etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt. Kartleggingen setter fokus på: Asbest PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Ftalater i vinylbelegg Elektrisk og elektronisk avfall Klorparafiner Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc. Dersom analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster. Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt) Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt) Analyseresultatene krever videre utredning Saneringsmetode krever videre utredning Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer.

7 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Ravnåsvegen 38, Oslo kommune Gårds- og bruksnummer: 185/53 Byggeår: 1987 Rehabiliteringsår: Byggningen har ikke vært gjennom omfattende rehabilitering siden den ble bygd. Funksjon og areal: Eiendommen huser en barnehage med én etasje. Etasje Oppgitt Areal Funksjon 1.etg 549 m² Lekerom, kjøkken, garderobe, personalrom, stell/vaskrom, toaletter, grupperom, bod. Sum 549 m² Oversiktskart: Figur 1: Oversiktskart over bygningsmassen. Kartet er hentet fra seeiendom.no. Ramboll

8 8 (40) Oversiktsbilder: Bilde 1: Fasade mot nordøst Bilde 2: Fasade mot sør

9 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Historikk og bygningsmessig tiltak: Barnehagen ble oppført i 1987 etter tegninger av Byggeselskapet Odin A/S. Omsorgsbygg Oslo KF har fattet vedtak om å modernisere Hallagerbakken barnehagen. Moderniseringen vil hovedsakelig innbefatte ny planløsninger med universell utforming, tetting av bygg, etterisolering av fasade og nye vindu. Moderniseringen av barnehagen inngår i PAPIRUS-prosjektet. PAPIRUS er et europeisk samarbeidsprosjekt om innovative anskaffelser med fokus på bærekraft. Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse: Grunn og fundamenter Bygningen har plasstøpt betongfundament, med deler av ringmur mot nord i skrånende terreng. Bæresystem Bygningen er et plasstøpt betongfundament med plasstøpte dekker og skillevegger. Yttervegger Ytterveggene er av trebindingsverk konstruksjon. Ytterveggene har kledning av panel og er isolert med antatt mineralull. Yttertak Bygget har skråtak som er tekket med takstein. Det kan antas at det under takstein er tekket med takpapp og isolasjon. Vinduer Vinduene er isolerglassruter. Det er flere vinduer uten merking (ukjent produsent og produksjonsår). Det har vært en utskifting av vinduer fra 1990 og utover med ulike produsenter som Bockmann, Friva, Scandiglass og Pilkington. Innvendige vegger Innvendige vegger er stort sett av lettvegger i treverk med malt og ubehandlet trepanel. Videre er det registrert noen rom med sponplater. Gulvbelegg De aller fleste rom har vinylbelegg av nyere dato. Det finnes en rekke ulike typer gulvbelegg i bygget. Himlinger Himlinger er dels trepanel og dels himlingsplater. Det ble også registrert lydplater i flere rom i bygget. 1.7 Generelle vurderinger Asbest Bygningen ble oppført i en periode da det var forbudt å bruke asbest i bygningsmaterialer. Asbest er derfor ikke omtalt videre i rapporten. PCB PCB ble brukt i norskproduserte isolerglassruter fra 1965 til 1975 og importerte isolerglassruter frem til Alle isolerglassvinduer uten stempel i avstandslisten er klassifisert som PCB-holdige. Det er på bakgrunn av produsent og produksjonsårstall ikke mistanke om innhold av PCB i vinduene som er registrert i bygningen. Flere av vinduene i bygget er skiftet ut på 1990-tallet og er produsert av ulike produsenter. Ramboll

10 10 (40) Tungmetaller Tungmetaller finnes i mange produkter knyttet til bygningsbransjen. Maling, murpuss, soilrør, farget glass, beslag rundt piper, takrenner i plast, vinylbelegg, vinylgulvbelegg, isolerglassruter og EE-avfall er noen av kildene til tungmetaller som finnes i bygninger. Tungmetaller er aktuelle i bygg fra alle perioder. Ftalater Ftalater har vært i bruk i mange tiår. De er stort sett brukt som mykgjørere i plast. I byggsammenheng, finnes de som regel i vinylbelegg og vinylgulvbelegg. Ftalater finnes i isolerglassvinduer fra 1975 frem til i dag. Ftalater kan være aktuelle i bygg fra alle perioder ettersom rehabilitering kan ha introdusert belegg eller vinduers om inneholder ftalater. Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere finnes i en del materialer assosiert med bygg. Enklest å identifisere er cellegummi som brukes som rørisolasjon. Disse kan være tilsatt bromerte flammehemmere for å forhindre rask spredning av brann. Da det er vanskelig å skille ulike typer cellegummi fra hverandre er all cellegummi angitt som farlig avfall. Andre bygningsmaterialer kan også inneholde bromerte flammehemmere som blant annet XPS isolasjonsplater, tepper og tekstiler. Bromerte flammehemmere er aktuelle for alle bygg, men spesielt relevant for industribygg, hoteller og skoler. EE-avfall EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc, og skal behandles forskriftsmessig. KFK Det kan ligge harde isolasjonsplater under gulv på grunn og i taket. Dette var ikke mulighet for å finne ut av på befaringen. Slike harde isolasjonsplater kan være eldre skumplastisolasjon. Eldre skumplast av typene isopor, XPS, PE, polyuretan eller PF inneholder klorflourkarboner (KFK) fra oppskumingsprosessen, og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. KFK er relevant i eldre kjøleskap og kjøleanlegg, samt isolasjonsskum fra før ca Olje Olje og oljeholdige komponenter er vanlig i bygg og må tas spesiell hensyn til når et bygg skal rives eller rehabiliteres. Olje eller oljeholdige komponenter finnes som, men er ikke begrenset til, oljesøl i garasje fra kjøretøy, oljesøl i teknisk rom i forbindelse med oljefyring, i forbindelse med nedgravde eller stående tanker med parafin/fyringsolje, som dieselaggregater med dieseltanker, som hensatt olje (eller kjemikalier) og som asfalt. Pentaklorfenol Pentaklorfenol er et tilsetningsstoff som finnes i baderomspanel som var produsert fra ca til PAH PAH finnes i bygningsmaterialer som skorstein (med pipeløp i både tegl og metall) og i takpapp (asfaltpapp) og vindsperre, i tillegg til f.eks. brunt og sort gulvlim. PAH i pipeløp dannes som et resultat av ufullstendig forbrenning av organisk materiale, som regel er dette fra ved. 1

11 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Klorparafiner Klorparafiner fikk utbredt bruk i gummilister på vinduer samt i vinduslim etter 1975 og frem til ca Slike isolerglassvinduer er farlig avfall. Klorparafiner har også blitt tilsatt slike materialer som PVC. Impregnert treverk CCA-impregnert treverk ble forbudt å bruke i Norge i Kobber, krom og arsen er tilsatt i CCAimpregnert trevirke for å beskytte mot sopp og bakterier. Impregnert trevirke brukes i råteutsatte konstruksjoner som utvendige platting, trapp, veranda, balkong og liknende. Isolerglassruter Isolerglassruter kan inneholde flere typer forbindelser som kategoriserer de som farlig avfall. Vi kategoriserer rutene etter merking, eller eventuelt manglende merking, på avstandslisten. Dette først og fremst etter årstall, og så sekundært produsent. Ukjente vinduer skal behandles som PCB-ruter inntil eventuelt det motsatte er bevist. 1.8 Prøvetaking og analyser Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvetatte objektene. Analysene viser en usikkerhet i resultatene relatert til analysemetodene benyttet av laboratoriet. Usikkerheten varierer innenfor intervallet % avhengig av analyseparameter, metode og prøvemengde. Tolkningen av analyseresultatene i denne beskrivelse baserer seg på det faktiske resultat som er presentert i analyserapporten. For ytterligere opplysninger vedrørende usikkerhet, se vedlagte analyserapporter. Prøvetaking av maling og puss på betonggulv er utført med sikte på å være representative prøver for maling og puss på betonggulv som skal fjernes i forbindelse med ombygging av barnehagen. Prøvetakingsstrategi er basert på type bygg, årstall og bruk. I tillegg er strategien lagt med hensyn til evt. bruk under og etter miljøkartleggingen. PCB Analyser for polyklorerte bifenyler (PCB) utføres normalt på PCB 7, det vil si syv varianter av PCB. Det finnes over 200 ulike varianter som er kjent til nå og analyser på alle de ulike variantene er meget kostbart. Grenseverdien for PCB gjelder PCB-total og er på 50 mg/kg. For å kunne sammenligne PCB 7 analyser med denne grenseverdien er det nødvendig å multiplisere resultatet fra analysen med fem. Dersom det ikke påvises detekterbare konsentrasjoner av PCB 7 i prøvematerialet er det antatt at det heller ikke er påvist PCB-total. Krom Analyser av tungmetallet krom (Cr) utføres som en totalanalyse fra laboratoriet. Dette innebærer at analyseresultatet omfatter både treverdig krom (krom 3 ) og seksverdig krom (krom 6 ). Grenseverdier for krom både når det gjelder farlig avfall og normverdi for forurenset grunn er oppgitt spesifikt for krom 3 og krom 6. Ved vurdering av analyseresultatene for krom mot grenseverdier benyttes som hovedregel grenseverdien for krom 3. Dette på bakgrunn av at krom 6 ikke er stabilt og raskt vil reduseres til krom 3. Det er kun ved høye konsentrasjoner av krom - totalt man vil kunne finne krom 6 i materialet. Som en hovedregel vil det være nødvendig å analysere for krom 6 når innholdet av krom-totalt overstiger 1000 mg/kg som er farlig avfallsgrensen for krom 6. Krom-total er det som i rapporten er omtalt som krom 3. Ramboll

12 12 (40) 1.9 Begrensninger Rapporten er basert på befaringen og informasjon fra prosjekleder. Det er kun deler av bygget som skal ombygges, men det vil allikevel være en vesentlig større del de avgrensede områdene som skal ombygges som blir berørt. Det ble derfor besluttet at alle rom i bygget skulle befares. Taket var ikke tilgjengelig, men det antas at det kan ligge asfaltpapp under takstein og vindsperrepapp i vegger. Bilde 3: Foto av taket Det gjøres oppmerksom på at Miljødirektoratet arbeider med reviderte grenseverdier for lett forurensede tyngre bygningsmaterialer. Grenseverdiene for PCB og tungmetaller kan derfor ha blitt endret etter ferdigstilling av rapporten. De til enhver tids gjeldende grenseverdier skal benyttes ved behandling og deklarering av avfallet. Forum for miljøkartlegging og sanering, vårt fagforum, arbeider med grenseverdier for farlig avfall for enkeltforbindelser av tungmetaller. Sinkoksid er angitt med grenseverdi 2500 mot sink total mg/kg. Grenseverdien for sinkoksid er funnet ved å benytte Miljødirektoratets klassifisering av farlig avfall basert på innhold av farlige stoffer, og da videre European Chemicals Agency (ECHA) sin database C&L Inventory, samt grenseverdier i vedlegg til avfallsforskriften kapittel 11. Miljøkartlegging er et fagfelt som er i stadig utvikling; nye stoffer blir betegnet som farlig avfall etter hvert som fagfeltet tilegner seg mer kunnskap. En miljøkartleggingsrapport er derfor ferskvare. utarbeider miljøsaneringsbeskrivelsene med bakgrunn i at bygning(ene) skal rives/ombygges i umiddelbar fremtid. Dersom det går vesentlig tid mellom miljøsaneringsbeskrivelsen ble utarbeidet, og bygningen(e) skal rives/ombygges, må kontaktes for å vurdere om rapporten fortsatt er gyldig. Det tas forbehold om at det kan være helse- og miljøfarlige stoffer som er skjult i konstruksjonen og i områdene som ikke var tilgjengelige, og som dermed ikke er beskrevet her. Dersom det under rivearbeidene oppdages materialer som det mistenkes at inneholder farlige stoffer, og dette ikke er beskrevet i denne rapporten, skal rivearbeidene stoppes og oppdragsgiver/ kontaktes slik at materialene kan kartlegges og håndteres forskriftsmessig.

13 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.10 Ansvar har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse- og miljøfarlige stoffer i bygget. Miljøkartleggeren (PRO) har gjennomført kartleggingen på en måte som skal dekke bygningsmaterialene innenfor det berørte arealet, men det påpekes at det er mulig at det, under rivingsarbeid avdekkes videre forekomster. Det er derfor entreprenørens (UTF) ansvar å følge opp materialene beskrevet i denne rapporten, samt være oppmerksom på at det må tas en fortløpende vurdering av funn under rivingsarbeidet. UTF har ansvar for denne oppfølging under rivingsarbeidet og oppfordres til å ta kontakt med PRO dersom det er gjort funn av materialer det er tvil om inngår i miljøsaneringsbeskrivelsen eller er kartlagt. Det poengteres at s tall i rapporten er et grovt estimat, og tar ikke ansvar for eventuelle økonomiske aspekter knyttet til mengdeestimatet. har utført miljøkartleggingen og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelsen i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne beskrivelsen gir ingen garanti for at alle mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over sannsynlige, påviste helse- og miljøfarlige stoffer og håndtering av denne. påtar seg ikke ansvar dersom det ved rivearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller andre helse- og miljøfarlige stoffer enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra. Ramboll

14 14 (40) 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. De registrerte forekomstene er i henhold til NS 9431 Klassifikasjon av avfall. Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer, type, mengde og plassering. Prøvelogg I tabellen under gis en sammenstilling av prøver og analyseresultater. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 1 Betongmaling og puss / Gulv i rom for varmeveksler Arsen (As) 7 Kadmium (Cd) 0,54 Krom (Cr) 79 Kopper (Cu) 139 Kvikksølv (Hg) 0,01 Nikkel (Ni) 43 Bly (Pb) 31 Sink (Zn) 363 IKKE DETEKTERT PCB (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger). Fet skrift angir at materialet inneholder tungmetaller over normverdien for mest følsomt arealbruk.! angir at materialet inneholder ett eller flere tungmetaller over grenseverdi for farlig avfall. 2.1 PCB Grenseverdier Dersom innholdet av PCB-total er 50 mg/kg eller mer, er det regnet som farlig avfall. Avfallet skal da deklareres og leveres som farlig avfall 2. Analyser for polyklorerte bifenyler (PCB) utføres normalt på PCB 7, det vil si syv varianter av PCB. Det finnes over 200 ulike varianter som er kjent til nå og analyser på alle de ulike variantene er meget kostbart. Grenseverdien for PCB gjelder PCB-total og er på 50 mg/kg. For å kunne sammenligne PCB 7 analyser med denne grenseverdien er det nødvendig å multiplisere resultatet fra analysen med fem. Dersom det ikke påvises detekterbare konsentrasjoner av PCB 7 i prøvematerialet er det antatt at det heller ikke er påvist PCB-total. Avfall med konsentrasjon av PCB-total under 50 mg/kg og over 0,01 mg/kg betegnes forurenset og kan leveres på ordinært deponi, med mindre det dreier seg om treverk eller annet nedbrytbart avfall. Betong, maling og puss med konsentrasjon av PCB 7 under 1 mg/kg kan leveres på deponi for inert avfall 3. Betong, maling og puss som inneholder konsentrasjoner av PCB-total under 0,01 mg/kg er regnet som rene masser 4. Disponering av betongavfall må oppfylle kravene i faktaark M fra Miljødirektoratet. 2 Avfallsforskriftens kap.11, Vedlegg 2 angir grensen for farlig avfall til 50 mg/kg PCB-total. 3 Avfallsforskriftens kap.11, Vedlegg 2

15 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Funn Maling, puss og betong Det ble tatt prøver av gulvmaling og puss i rom for varmeveksler. Malingsprøvene viste ikke detekterbart innhold av PCB 7. Det ble også analysert for tungmetaller i prøven, se kap 2.3. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat 1 Grå gulvmaling og puss / Varmevekslerrom Ikke detektert PCB 7 Prøvetakingssted Prøvebilde Informasjon/Resultat (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger) PRØVE ID: 1 PLASSERING: Varmeveksler ANALYSEPARAMETER: PCB MATERIALTYPE: Betongmaling og puss FARGE: Grå RESULTAT: Ikke detektert PCB 7 Isolerglassruter med PCB Det er registrert umerkede vinduer i bygget. Slike ruter skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur. Se delkapittel isolerglassruter for utfyllende informasjon. Alle isolerglassrutene som ikke er merket skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder PCB, asbest, klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet. Rutene demonteres og transporteres hele til godkjent mottak. Se for øvrig informasjon under delkapittel 2.14 isolerglassruter. 4 Forurensningsforskriftens Del 1 kap. 2, vedlegg 1 Normverdier Ramboll

16 16 (40) 2.2 TUNGMETALLER Grenseverdier I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller. Symbol Navn Grenseverdi Farlig avfall (mg/kg)! Normverdi (mg/kg) Anvendelse As Arsen Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter. Pb Bly Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling. Cu Kobber Cd Kadmium ,5 Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Gir røde, orange og gule pigmenter til innfarging av maling og lakk (f.eks. maling som må tåle varme). Videre brukes kadmium som stabilisator i PVC (f.eks. kunststoffvinduer) Cr Krom Krom (3): Krom (6): 1000 Krom (3): 50 (tot) Krom (6): 2 (tot) Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Krom (6) vil relativt raskt reduseres til 3- verdig krom og påvises kun ved høye konsentrasjoner av krom total. Hg Kvikksølv Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel. Ni Nikkel Det brukes til overflatebehandling av andre metaller. Zn Sink Sinkoksid 2500 I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment. Det skilles på hhv. farlig avfall 5 og over normverdi for forurenset grunn 6. Stoffer som er regnet som farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for denne type farlig stoff. Dersom maling inneholder tungmetaller over normverdien skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling benyttes som fyllmasser med mindre det vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken Forurensningsforskriftens kap. 2, vedlegg 1 Normverdier

17 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Maling og puss på gulv På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøve sendt inn for analyse. Tabellen under viser prøveresultatene. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat (mg/kg) 1 Grå betongmaling og puss / på gulv i rom for varmeveksler Arsen (As) 7 mg/kg Kadmium (Cd) 0,54 mg/kg Krom (Cr) 79 mg/kg Kopper (Cu) 139 mg/kg Kvikksølv (Hg) 0,01 mg/kg Nikkel (Ni) 43 mg/kg Bly (Pb) 31 mg/kg Sink (Zn) 363 mg/kg (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger). Fet skrift angir at materialet inneholder tungmetaller over normverdien for mest følsomt arealbruk.! angir at materialet inneholder ett eller flere tungmetaller over grenseverdi for farlig avfall. Prøvetakingssted Prøvebilde Informasjon/Resultat (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger) PRØVE ID: 1 PLASSERING: Varmeveksler ANALYSEPARAMETER: Tungmetaller MATERIALTYPE: Betongmaling og puss FARGE: Grå Prøven representerer maling og puss på gulv i rommene angitt i tabellen under. Rom Antall (m 2 ) Kommentar RESULTAT: se tabell over Bod 2 Bod 5 Varmeveksler 1,7 1,7 7,8 Over normverdi for Cr, Cu og Zn Over normverdi for Cr, Cu og Zn Over normverdi for Cr, Cu og Zn Kabelkanaler Det ble ikke tatt prøve av kabelkanaler i bygget. Slike kabelkanaler inneholder erfaringsmessig bly (se kapittel 2.7 EE-avfall). Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Malt puss på betong Malingen i prøve 1 inneholder konsentrasjoner av krom, kobber og sink under grensen for farlig avfall, men som klassifiser som forurenset masse over normverdien i forurensningsforskriften kapittel 2. Den Ramboll

18 18 (40) angitte malingen og pussen fjernes fra underlaget og leveres til godkjent mottak som forurenset masse. Alternativt kan pussen og den angitte malingen leveres samlet som forurenset masse til godkjent mottak. Dette tilsvarer at dersom den malte pussen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. Kabelkanaler Alle kabelkanaler leveres som EE-avfall til godkjent mottak. 2.3 FTALATER Grenseverdier Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg) 7. Når det gjelder ftalatene DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøfarlige. Funn Gummilist/hjørnelist Alle plastlister langs vegger inneholder erfaringsmessig også ftalater over grensen for farlig avfall. Tabellen under viser funn av lister i bygget. Materialtype Rom Antall (løpemeter) Gummilist WC 2 4 Gummilist WC 3 4 Gummilist WC 4 4 Hjørnelist hvit Tøyvask 9 Hjørnelist hvit Tøyvask 2 Hjørnelist hvit WC 2 Hjørnelist hvit WC 3 Hjørnelist hvit WC 4 Hjørnelist hvit WC Hjørnelist hvit WC hc 9 Gummilist WC

19 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Bilde 4: Gummilist i WC 4 Bilde 5: Hjørnelist i WC HC Fugemasse Det ble funnet mindre mengder fugemasse på kjøkken. Denne kan inneholde ftalater over grenseverdi over farlig avfall. Rom Antall (løpemeter) Kjøkken 3 Kommentar Hvit Gulvbelegg Det ble funnet flere ulike typer gulvbelegg i bygget. Erfaringsmessing inneholder disse ftalater over grenseverdi for farlig avfall. Tabellen under gir en sammenstilling av funn. Rom Antall Kommentar (løpemeter) 18 - Aktivitet lek 1 39,9 Grå vinyl Aktivitet lek 10 39,9 Grå vinyl Aktivitet lek 11 7,6 Grå vinyl Aktivitet lek 12 15,7 Grå vinyl Aktivitet lek 2 15,7 Grå vinyl Aktivitet lek 3 7,6 Grå vinyl Aktivitet lek 4 39,9 Gråmelert vinyl Aktivitet lek 5 15,7 Gråmelert vinyl Aktivitet lek 6 7,6 Grå vinyl Ramboll

20 20 (40) Aktivitet lek 7 39,9 Grå vinyl Aktivitet lek 8 15,7 Grå vinyl Aktivitet lek 9 7,6 Grå vinyl Bod 1 3,6 Grå vinyl Bod 3 3,6 Grå vinyl Bod 4 3,6 Grå vinyl Bod 6 3,6 Grå vinyl Garderobe 8,6 Grå vinyl Garderobe 2 11,2 - Garderobe 3 11,2 Gråmelert vinyl Garderobe 4 11,2 - Garderobe 5 11,2 - Kjøkken 22,3 Grå vinyl Kjøkken 2 22,3 Lys Grå vinyl Korridor 11,4 Gulvbelegg grå Styrer 10 - Tøyvask 5 Grå vinyl Tøyvask 2 5 Grå vinyl Vindfang 4,3 Grå vinyl Vindfang grovgarderobe 3,9 Grå vinyl Vindfang grovgarderobe 2 3,9 Grå vinyl Vindfang grovgarderobe 4 3,9 Grå vinyl Vindfang grovgarderobe 5 3,9 Grå vinyl WC 3,1 Grå vinyl WC 2 9,2 Grå vinyl

21 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE WC 3 9,2 Grå vinyl WC 4 9,2 Grå vinyl WC 5 9,2 Grå vinyl WC hc 5,3 Grå vinyl Bilde 6: Gråmelert vinyl i aktivitet lek 4 Bilde 7: Grå vinylbelegg i grupperom Isolerglassruter med ftalater Det er registrert mange isolerglassruter produsert i perioden da det var vanlig å bruke ftalater i vinduene. Se delkapittel 2.11, isolerglassruter, for funn av disse. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Fugemasser Alt av fugemasse fjernes, sorteres som egen fraksjon. Fugemassene betegnes som forurenset, og skal leveres på godkjent mottak. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7159 / 7156 EAL-kode: * Annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer. Gulvbelegg og vaskelister Alt spesifisert gulvbelegg og alle hjørnelister, som inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Ramboll

22 22 (40) Isolerglassruter med ftalater Rutene demonteres og transporteres i hel tilstand til godkjent mottaker, men informasjon om innhold av ftalater. Se kapittel 2.11, isolerglassruter, for utfyllende informasjon. 2.4 BROMERTE FLAMMEHEMMERE Grenseverdier Bromerte flammehemmere er regnet som farlig avfall når (HBCDD, penta-bde, okta-bde, deka-bde og TBBPA) overstiger 0,25 % (2500 mg/kg (PPM)) for hvert enkelt stoff. Funn Cellegummi Det ble registrert rørisolasjon om lag 20 løpemeter av cellegummi i rom for varmeveksler. Disse kan være tilsatt bromerte flammehemmere for å forhindre rask spredning av brann. Da det er vanskelig å skille ulike typer cellegummi fra hverandre er all cellegummi angitt som farlig avfall og er ikke prøvetatt. Bilde 8: Cellegummi i varmevekslerrom Ekspandert polystyren (EPS) / Ekstrudert polystyrene (XPS) Det antas at det kan ligge harde isolasjonsplater (XPS) under gulv på grunn og i taket. Dette er kun en antagelse da vi ikke har mulighet for å åpne konstruksjoner for å kontrollere dette. Plater av ekspandert polystyren ble først produsert i Norge fra 1955 under varemerket Isopor, og fikk raskt omfattende anvendelse som isolasjon blant annet i betongkonstruksjoner. Slike isolasjonsplater kan være tilsatt bromerte flammehemmere. Dersom slike plater finnes under riving, skal disse behandles som farlig avfall. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7155 EAL-kode: * Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer Cellegummi Cellegummi rives, sorteres ut som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall.

23 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Ekspandert polystyren (EPS) Alle typer skumplastmaterialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. 2.5 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: - Lysarmaturer, lysrør - El-skap - Elpumpe - Kabelkanal - Varmtvannsbereder - Dørpumpe Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering (Se vedlegg 1: Tegninger). EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc, og skal behandles forskriftsmessig. Bilde 9: Varmtvannsbereder i varmeveksler Bilde 10: Elskap i bod 5 Kabelkanaler Det ble ikke tatt prøve av kabelkanaler i bygget. Slike kabelkanaler inneholder erfaringsmessig bly dersom de ikke er plastholdige. Ramboll

24 24 (40) Bilde 11: Eksempel på kabelkanal, hvit list under ventilasjonsrør Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB-holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbrukerelektro: Næringselektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc. Forbrukerelektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med kjøling. Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler. Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma). Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere, brødristere, PC'er og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere, kameraer etc. Kabelkanaler Alle kabelkanaler kan leveres som EE-avfall til godkjent mottak. Det informeres om innhold av bly dersom dette er tilfellet.

25 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.6 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Ekspandert polystyren (EPS) / Ekstrudert polystyrene (XPS) Det antas at det kan ligge harde isolasjonsplater (XPS) under gulv på grunn og i taket. Dette er kun en antagelse da vi ikke har mulighet for å åpne konstruksjoner for å kontrollere dette. Plater av ekspandert polystyren ble først produsert i Norge fra 1955 under varemerket Isopor, og fikk raskt omfattende anvendelse som isolasjon blant annet i betongkonstruksjoner. Slike isolasjonsplater kan være tilsatt KFK / Ozonødeleggende stoffer. har erfaring med at det i enkelte bygg ikke er lagt plast eller annet separasjonslag mellom isopor og betong. UTF må være oppmerksom på at isolasjonsplater kan være støpt fast til betong, og dermed føre til utfordringer med separasjon av tyngre bygningselementer og isopor. Dersom slike plater påtreffes under arbeid, skal disse sorteres ut som egen fraksjon og leveres som farlig avfall Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Ekspandert polystyren (EPS) Alle typer skumplastmaterialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Ved deklarering av skumplast benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7157 EAL-kode: * andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer. 2.7 OLJE/DIESEL Grenseverdier THC er total mengde hydrokarboner, dvs. summen av ulike oljeforbindelser. Grensen for farlig avfall for THC er mg/kg (2,0 %) og normverdien er 100 mg/kg (0,01 %). Funn Takbelegg/takpapp Takpapp og vindtettingspapp inneholder ofte høye konsentrasjoner av THC og PAH. Takkonstruksjonen ble ikke åpnet, og det er en antagelse at det er takpapp som underliggende lag under takstein. Asfalt Det er mindre mengder asfalt i og utenfor barnehageområdet. Det er ikke klart om asfalt skal fjernes, og omfanget er dermed ikke kjent. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Takpapp Takbelegget, inneholder erfaringsmessig THC over grensen for farlig avfall. Det skal derfor leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Asfalt Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Liste over mellomlagre finnes her; Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Hvis man vurderer å bruke oppmalt asfalt som fyllmasse må konsentrasjoner dokumenteres og ev. risikoanalyser utføres. Ramboll

26 26 (40) 2.8 PAH Grenseverdier Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. Grensen for farlig avfall er 2500 mg/kg PAH16, mens normverdien for forurenset avfall er 2 mg/kg for PAH16 og 0,10 for benzo(a)pyren (BBP) alene. Funn Takbelegg/takpapp og vindsperre Takpapp og vindtettingspapp inneholder ofte høye konsentrasjoner av THC og PAH. Takkonstruksjonen og vegger ble ikke åpnet, og det er en antagelse at det er takpapp som underliggende lag under takstein og vindsperre (vindtettingspapp) i yttervegger. Konklusjon og anbefalt saneringsmetodetakbelegg og vindsperre Det anbefales at takbelegg og vindsperre leveres som forurenset masse til godkjent mottak. 2.9 KLORPARAFINER Grenseverdier Kort- og mellomkjedede klorparafiner er regnet som farlig avfall når de overstiger konsentrasjoner på 0,25 % (2500 mg/kg (PPM)). Funn Fugemasse Det ble identifisert mindre mengder fugemasse på kjøkken (ca 3 lengdemeter). Fugemassen ble ikke prøvetatt. Slik fugemasse inneholder erfaringsmessig klorparafiner. Bilde 12: Eksempel på fugemasse mellom trepanel og veggfliser Isolerglassruter med klorparafiner Det er registrert mange isolerglassruter produsert i perioden da det var vanlig å bruke klorparafiner i vinduene. Se delkapittel 2.11, isolerglassruter, for funn av disse. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Fugemasser Fugemassene betegnes som forurenset, og skal leveres på godkjent mottak. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder:

27 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Avfallsstoffnr: 7159 / 7156 EAL-kode: * Annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer. Isolerglassruter med klorparafiner Rutene demonteres og transporteres i hel tilstand til godkjent mottaker, men informasjon om innhold av klorparafiner. Se delkapittel 2.11, isolerglassruter, for utfyllende informasjon ISOLERGLASSRUTER forholder seg til anbefalinger fra styret i Forum for miljøkartlegging og sanering. Anbefalingene tilsier at alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Dette gjelder ikke gamle, koblede vinduer. Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok formidlet til bransjen. Men det vi vet i dag er: Vinduer med asbest og bly (Avfallsstoffnr 7250, EAL-kode: Asbestholdige byggematerialer): Thermopane vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og spacer av bly. Vinduene er ofte stemplet med Glaverbel eller Vitrage isolant. Vinduer med PCB (Avfallsstoffnr 7211, EAL-kode: * avfall fra bygge- og rivningsarbeid som inneholder PCB ): Norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten stempel i avstandslisten. For disse eksisterer det et retursystem (Ruteretur). Vinduer med klorparafiner (Avfallsstoffnr 7158, EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Alle vinduer produsert fra 1975 til ca. 1990, muligens også senere. Vinduer med ftalater (Avfallsstoffnr 7156, EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Vinduer produsert fra 1975 til i dag. Kan muligens også inneholde klorparafiner. Vinduer med polysiloksaner: Dagens vinduer. Vi vet imidlertid lite om innhold av de polysiloksanene som regnes som miljøfarlige. De aller fleste vindusrammer i tre er innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler. Alle vinduer med treramme er malt eller beiset, men vi vet lite om innhold av evt. farlige stoffer i malingen. PVC vinduer kan innholde kadmium eller blystabilisatorer, som gjør disse til farlig avfall. Imidlertid er det svært lite slike vinduer som kommer inn i avfallskretsløpet foreløpig. I EU er det godkjent at slik plast kan gjenvinnes til annen type plast, noe som er miljømessig lite akseptabelt. Samtlige isolerglassruter i bygget er kontrollert ved å kontrollere innpregingen i avstandsskinnen mellom glassene. Det er registrert produsenter, årstall, antall ruter og i hvilken etasje rutene befinner seg. I tabellen under oppsummeres funnene, og de som inneholder PCB holdig fugelim iht Rutereturs liste og info funnet på Det finnes også ukjente ruter som kan inneholde PCB og klorparafiner. Ukjente ruter er ruter som ikke har vært mulig å identifisere. Ramboll

28 28 (40) Produsent og produksjons år Antall (stk) 1.etg PCB Klorparafiner Ftalater Asbest/ Bockmann JA - Driva JA Bly - Driva JA - Østlandske glassindustri JA - Uleselig merking 2 JA Scandiglass JA - Pilkington 199x Siste årstall ikke leselig JA - Pilkington JA - Ukjent 26 JA Total 60 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder PCB, asbest, klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet. Rutene demonteres og transporteres hele til godkjent mottak.

29 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3. KONKLUSJON Tungmetaller De malte betonggulvene i rom for varmeveksler og i to boder er klassifisert som lett forurenset pga. innhold av tungmetaller som følge av maling. Malingen skal separeres fra betongen og leveres til godkjent mottak for forurenset avfall. Alternativt kan de malte betongkonstruksjoner leveres samlet til godkjent deponi for forurensede masser. Ftalater Gulvbelegg og vaskelister skal sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Isolerglassruter med ftalater demonteres og transporteres i hel tilstand til godkjent mottaker, med informasjon om innhold av ftalater. Bromerte flammehemmere Cellegummi rives, sorteres ut som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. EE-avfall Bygget skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke installasjoner samt alt av radioteknisk utstyr, sendere, kabler, kontakter, lyspunkter etc. iht. sammendrag i kap.4. KFK Dersom det oppdages harde isolasjonsplater i grunnen eller i taket under ombygging, skal disse leveres som farlig avfall. Olje Asfalt skal leveres til godkjent mellomlager for mellomlagring og/eller gjenvinning. Dersom asfalten ikke leveres til gjenvinning skal den leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Klorparafiner Fugemasser over grensen for farlig avfall skal saneres iht. gjeldende regelverk, hvor både fugen og omkringliggende materiale fjernes og leveres som egen fraksjon til godkjent deponi for farlig avfall. Vinduer med klorparafiner demonteres og transporteres i hel tilstand til godkjent mottaker, med informasjon om innhold av klorparafiner. Isolerglassruter Alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Vinduene leveres hele, stående, til godkjent mottak. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før ombygging tiltar. Ramboll

30 30 (40) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 4. SAMMENDRAG, TABELL Sammendragstabellen viser mengdene fra alle rommene av hver prøve som påvist farlige stoffer. Hvis materialet er klassifisert som farlig avfall, er det markert med:! En anbefaling for hvert materiale er gitt i kolonnen for saneringsmetode. Funnstedet av de fleste stoffene er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. Materiale Plassering/ Funnsted Antatt mengde Vekt pr enhet Totalt registrert mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar TUNGMETALLER Gulvmaling 1,7 m kg/m 3 8 kg Prøve 1: Bod 5 Krom (Cr) 79 mg/kg Kopper (Cu) 139 mg/kg Sink (Zn) 363 mg/kg 7,8 m kg/m 3 37 kg Varmeveksler Bod 2 1,7 m kg/m 3 8 kg Malingen inneholder tungmetaller over normverdien og betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling skal ikke benyttes som fyllmasser med mindre det vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. Det ble tatt prøve av gulvmaling i rom for varmeveksler som anses som representativ for bod 2 og FTALATER Gummilister WC løpemeter 0,5 kg/m 8 kg Ikke prøvetatt, inneholder erfaringsmessig ftalater over grensen for farlig avfall. Gummilister og hjørnelister fjernes og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Hjørnelister Tøyvask, tøyvask 2, wc 2-5 og wc hc 63 løpemeter 0,5 kg/m 32 kg Gulvbelegg Grå vinyl Mesteparten av bygget 317,6 m² 4 kg/m² 1270 kg Gulvbelegg fjernes og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Gråmelert vinyl Aktivitet lek 4, 5 og garderobe 3 66,8 m 2 4 kg/m² 267 kg Personalrom Grå gulvbelegg 18 m 2 4 kg/m² 72 kg

31 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 31 (40) Grå gulvbelegg Korridor 11,4 m 2 4 kg/m² 46 kg Grå gulvbelegg Garderobe 2, 4, 5 og styrer 43,6 m 2 4 kg/m² 174 kg Lys grå vinyl Kjøkken 22,3 m 2 4 kg/m² 89 kg Fugemasse hvit Kjøkken 3 m 0,07 kg/m 0,2 kg Ikke prøvetatt, inneholder erfaringsmessig ftalater over grensen for farlig avfall. Fugemasse fjernes og leveres til godkjent mottak EE-AVFALL Lysarmaturer Hele bygget 67 stk. 10 kg/m² 670 kg Kondensatoren i lysarmaturene kan inneholde PCB. Lysrør Hele bygget 68 stk 0,2 kg/stk Lysrør inneholder kvikksølv. Sorteres og leveres EEavfallsmottak iht. grupper for innlevering av EE-avfall (se kap ); gruppe 1 og 4 Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuses. El-skap Hele bygget 9 stk Ca 25 kg/stk Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Varmtvannsbereder Varmeveksler 1 stk Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe liter oso 2014 Dørpumpe Vindfang Grovgarderobe 5 1 stk Vurderes Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 4 Elpumper Varmeveksler 3 stk Vurderes Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 5 Kabelkanaler Hele bygget 74,7 m Leveres som plastholdig EE-avfall med informasjon om innhold av bly. Div. EE-avfall Hele bygningsmassen Moderate mengder Diverse Sorteres og leveres EEavfallsmottak, gruppe 1-9 Lyspunkter, panelovner, nødlys, brytere, kabler, kontakter, tv-er, lydanlegg, div. mindre el-enheter etc. 7156, 7158, 7211, ISOLERGLASSRUTER Isolerglassruter Hele bygget 24 stk Bockmann kg/stk 1,2 tonn Klorparafiner Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig Ramboll

32 32 (40) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1 stk Driva 2001 Klorparafiner avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan 1 stk Driva 1994 Klorparafiner 2 stk Østlandske glassindustri 1997 Klorparafiner avkreftes at de øvrige isolerglassrutene ikke inneholder klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. 2 stk Uleselig merking PCB 1 stk Scandiglass 1999 Klorparafiner 2 stk Pilkington 199x Klorparafiner 1 stk Pilkington 2003 Klorparafiner 26 stk Ukjent PCB 7155 BROMERTE FLAMMEHEMMERE Cellegummi 20 m 0,15 kg/m 3 kg Ikke prøvetatt, men kaninneholde bromerte flammehemmere Cellegummi rives, sorters ut some gen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfa..

33 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 33 (40) VEDLEGG VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER Ramboll

34 34 (40) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 1: TEGNINGER

35 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i. Listen er ikke uttømmende. Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omkring 75 ulike stoffer inneholder brom som virker hemmende på utvikling av brann. Bromerte flammehemmere består av mange forskjellige stoffer. De har vært brukt i mange forskjellige materialer og komponenter også det som produseres i dag. Bruksområder: Cellegummi-isolasjon Tekstiler (f.eks. enkelte typer gardiner) Tepper/belegg Fugemasser forskjellige typer elektrisk og elektroniske komponenter Bromerte flammehemmere er oppført på miljømyndighetenes prioritetsliste og Obs-liste. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta- og okta-bde. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Bromerte flammehemmere er farlig avfall og skal leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Avfall som inneholder følgende stoffer er definert som farlig avfall: pentabde oktabde dekabde HBCDD TBBPA Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke de bromerte flammehemmere PBB og PBDE i de fleste EEprodukter. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. Avfallstoffnummer: 7155 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg for en av de prioriterte flammehemmerne Ramboll

36 36 (40) KFK/Ozonødeleggende stoffer KFK (klorfluorkarboner) er en gruppe stabile organiske forbindelser som har evne til å ødelegge ozonlaget. Stoffene er også kjent ved handelsnavn som Freon, Arcton og Frigen. KFK er nå forbudt i alle industrialiserte land, med unntak av bruk til kjemiske analyser. KFK er regulert gjennom produktforskriften kapittel 6. I følge forskriften er det forbudt å importere, eksportere, produsere, bruke og omsette KFK med unntak av bruk til kjemiske analyser. Det er tillatt å bruke eksisterende kuldeanlegg som inneholder KFK, men etterfylling med KFK er ikke tillatt. HKFK, eller hydroklorfluorkarboner, HKFK brukes som kuldemedium og til produksjon av isolasjonsskum. HKFK ble tatt i bruk som erstatningsstoffer for KFK fra begynnelsen av 1990-tallet, fordi HKFK har lavere ozonreduserende evne enn KFK. Bruksområder: Gamle kjøleskap Kjøleanlegg Isvannsanlegg Skumplastisolasjon (f.eks. industriporter, sandwichselementer polyuretanskum, til tekstilrensing og avfetting etc.) Spraybokser Avfallstoffnummer: Skumplastisolasjon: 5157 KFK-gass: 7240 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg KFK-gass Kvikksølv Kvikksølv er et grunnstoff som i naturen er sterkt bundet til sedimenter og organisk materiale. Kvikksølv kan bli omdannet til giftig metylkvikksølv som er fettløselig og tas opp av planter og dyr. Kvikksølv akkumulerer i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden, og er derfor mest skadelig for dyr på toppen av næringskjeden. Kvikksølv er regulert gjennom flere forskrifter. Blant annet er kvikksølvholdige termometre forbudt. Det er forbud mot kvikksølv i emballasje og batterier (unntatt knappcelle batterier). Kvikksølvbrytere i biler skal tas ut før bilen vrakes. Tannleger er pålagt rensetiltak for å hindre utslipp av kvikksølvholdig amalgam til avløpet. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke kvikksølv i de fleste EE-produkter. Bruksområder: Måleinstrumenter som blodtrykksmålere, barometre og noen termometre Lysstoffrør og sparepærer. Avfallstoffnummer: 7081 Grense for farlig avfall: 1000 mg/kg Bly Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EEprodukter. Bruksområder: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Avfallstoffnummer: Blybatterier: 7092 Maling: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg