Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stiftelsen Svanholmen-Regnbuen- Sandslimarka Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: magbre@statoil.com Innsendt av: Magnhild Brekke Innsenders e-post: magbre@statoil.com Innsendt dato: 8/12/2015 Hvilken organisasjon?: Stiftelsen Svanholmen-Regnbuen-Sandslimarka Organisasjon (Privat) Stilling: Daglig leder

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Høringssvar begrunnelse for barnehagens svar på spørsmål 1 i høringen. Stiftelsen Svanholmen-Regnbuen-Sandslimarka (SRS) ønsker finansieringsmodellen nasjonal sats med lokal justering. Vi mener dette er den modellen som sektoren samlet sett er klart best tjent med for fremtiden. På bakgrunn av de omfattende problemene med dagens system for finansiering siden 2011, finner vi det merkelig og svært uheldig om utfallet av denne høringen blir en videreføring av dagens kompliserte og svært ressurskrevende system. I veldig mange kommuner har det vært mye støy og konflikt knyttet til tilskuddsberegningene, etter innføringene av dagens kompliserte system i Denne høringen er en stor mulighet til å få på plass en bærekraftig og fremtidsrettet modell for finansiering av private barnehager. Dagens ressurskrevende system må bort! Men det krever at hele sektoren griper denne muligheten med begge hendene. For hvordan skal vi få slutt på de konfliktdrivende og svært ressurskrevende prosessene med beregning, kontroll og etterprøving av kommunale tilskudd, i et system som fortsatt vil kreve analyse av kommunale utgifter på barnehage- og bilagsnivå? Det er etter vårt syn ikke mulig å fjerne de grunnleggende problemene med dagens finansiering ved å videreføre en justere versjon av dagens system. Valget faller derfor på forslaget til ny modell med nasjonal sats med lokal justering, som det er mange gode argumenter for. Her er noen av de viktigste, etter vårt syn: En ny modell for finansiering legger til rette for fremtidens satsing på kvalitet og innhold i barnehager, som en nasjonal norm for bemanning og pedagogtetthet. Den vil være mer rettferdig for barn og foreldre. I dag betaler foreldre det samme for en barnehageplass over hele landet. Men forutsetningene for å tilby barnehager med høy kvalitet varierer svært mye fordi tilskuddene er så forskjellige fra kommune til kommune. Den vil bidra til å bevare det unike mangfoldet i barnehagesektoren fordi rammebetingelsene blir mer forutsigbare og det blir enklere for den enkelte barnehage å kontrollere tilskuddsberegningene. Forslaget til ny modell vil innebære en enorm forenkling for kommuner og barnehager som i dag bruker svært mye ressurser på å håndtere et unødvendig komplisert regelverk. Dette vil frigjøre ressurser som kan brukes på innhold og kvalitetsutvikling. Sikrer sammenheng mellom den kvaliteten politikerne i kommunen avgjør at barnehagene skal ha (bemanning og eventuelt andre faktorer) og tilskuddene. Det går nesten barna i norske barnehager. Om lag halvparten av disse går i en av de private barnehagene. Fra 2016 bør både de og kommunene få ro og forutsigbarhet rundt tilskuddsberegningene.

3 Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? SRS mener det er helt avgjørende for troverdigheten til et nytt finanssystem at dekning av pensjons- og kapitalkostnader sees under ett. Vi ønsker treffsikre systemer som bidrar til at private barnehager får dekket sine reelle pensjons- og kapitalkostnader. Med et slikt system vil sektoren unngå uheldig over- og underfinansiering av enkeltbarnehager, noe PBL mener er avgjørende for å få nødvendig ro rundt den fremtidige finansieringen av private barnehager. Vi støtter høringsnotatets forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter. I dagens finansieringssystem er det veldig store forskjeller i pensjonsutgiftene, både fra kommune til kommune, og fra barnehage til barnehage (fra 8-24 prosent). Utgiftene i de private barnehagene følger ikke møsteret i de kommunale (innen kommunen), derfor blir departementets forslag rett og viktig. Vi viser for øvrig til svar gitt fra PBL Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Dekning av pensjons- og kapitalkostnader må sees under ett, og vi må nå få et finansieringssystem som bidrar til at private barnehager i størst mulig grad får dekket sine reelle pensjons- og kapitalkostnader - verken mer eller mindre. Med et likt beregningssystem for pensjonsutgifter vil sektoren unngå uheldig over- og underfinansiering av enkeltbarnehager, noe som er avgjørende for å få nødvendig ro rundt finansieringen av private barnehager. Det vises for øvrig til svar på spørsmål Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Systemene for dekning av pensjons- og kapitalkostnader må sees under ett (se begrunnelse pkt 3). Lokal beregning av kapitalkostnader vil erfaringsvis bli for krevende for mange av kommunene (ref erfaring siden 2011). Kommunal regnskapsskikk bidrar heller ikke til å legge til rette for slike beregninger. Stiftelsen SRS ønsker at kapitaltilskudd beregnes nasjonalt, og at det ikke skal være åpning for kommunene å gjøre egne beregninger. Et slikt prinsipp vil best sikre en rasjonell formuesbevaring, både for kommunene og de private barnehagene.

4 Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? SRS mener at et mer finmasket system, det vil si en trappetrinnmodell som består av gjennomsnittlige kapitalkostnader for de enkelte år (ikke treårige gjennomsnitt), vil være det beste. For å unngå en videreføring av ulike driftsforhold i sektoren, er det nå viktig at alle elementer blir "treffsikre". Dette vil være en engangsjobb ved etablering, utvidelse eller total rehabilitering av barnehagen. Vi støtter et system med minimumstilskuddet som tilsvarer en gjennomsnittlig kapitalkostnad for nye og gamle barnehager og deler direktoratets begrunnelse for en slik løsning Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår Viser til kommentarer innsendt fra PBL Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig?

5 Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? De private barnehagene er underlagt de samme kravene til barnehagedrift kvalitet, innhold og drift som de kommunale barnehagene og har i utgangspunktet samme foreldrebetaling. Det er derfor ingenting som tilsier at de private barnehagene skal ha en lavere tilskuddsandel Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Direktoratets forslag om fjerne formålsbestemmelsen støttes ikke. Hvis dagens finansieringsmodell videreføres av, er formålet et så sentralt element at det må forskriftsfestes. Dette gjelder spesielt for å bygge opp under plikten om at kommunene skal informere og dokumentere at tilskuddet er beregnet på riktig måte. Kommunene må sette de private barnehagene i stand til å forstå vedtak om tilskudd, og hvordan tilskuddsberegningen er utført. Det er derfor viktig at formålet presiseres i forskriften. SRS støtter direktoratets forslag om ikke å videreføre bestemmelsen om virkeområde Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Vi mener begrepet «ordinær drift» har Verdi ut over opplisting av drifts-, kapital- og administrasjonskostnader. Dette begrepet brukes for å vise at forskriften dreier seg om finansiering av basistilbudet til barn i barnehager. Imidlertid er det er en rekke utfordringer knyttet til tilskudd som skal gå utover basistilbudet, vi tenker her særlig på tilskudd til barn med behov for spesiell tilrettelegging. Denne tilretteleggingen er ikke med i forslagene til finansieringsmodell for private barnehager. Motsetningsvis brukes begrepet for å slå fast at alle barn med spesielle behov skal vurderes særskilt knyttet til sine individuelle behov. Fordi det involverer en rekke regelsett, så er det i forskriftens forstand enklere positivt å avgrense forskriften til «ordinær drift» slik det er gjort frem til i dag Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven?

6 SRS støtter ikke forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven. Det bør heller forskriftsfestes et strengere og mer presist krav til dokumentasjon og begrunnelse. Det er særdeles viktig at barnehagen som mottaker av et kommunalt vedtak er i stand til å forstå innholdet av det og har en reell mulighet til å vurdere om tilskuddet er beregnet riktig. Barnehagen må kunne kontrollere og sammenligne driften i egen barnehage opp mot en sammenlignbar kommunal barnehage. Dersom dagens finansieringsmodell blir videreført, mener vi det samtidig må forskriftsfestes at KS/PBL-malen skal brukes for å dokumentere og begrunne vedtak om tilskudd. Det vises for øvrig til uttalelse gitt av PBL Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Svaret begrunnes med behovet for å få informasjon om tilskuddssatsene så tidlig som mulig. Derved kan de private barnehagene arbeide inntektene inn i sine budsjetter på et forsvarlig tidlig tidspunkt Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett?

7 Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? Telletidspunkt og beregning av barn over og under 3 år har vist seg å ha utslagsgivende betydning for tilskuddets størrelse. En må derfor sikre at kommunale og private barnehager har samme telledato. Annet vil videreføre uroen rundt forskjellsbehandling i sektoren Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Viktig for å få en ens beregning av barnetall. Vil være med å opprettholde likeverdig behandling og gjenskaffe tilliten i sektoren Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Vi mener årsmeldingen skal benyttes som grunnlag for gjennomsnittsberegningene i de kommunale barnehagene - dette gir de private barnehager en fasit å forholde seg til når det gjelder kommunale aktivitetstall. Det er et kjent skjema som både kommuner og de private barnehagene kjenner godt til, og der alders- og oppholdskategorisering er standardisert. Dette bidrar til at aktørene har tillitt til tallene Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Se svar pkt 20, 21 og 22. Det må være like tellingspunkt og metode for private og kommunale barnehager. Dersom dette oppfylles, er forslaget fra direktoratet greit.

8 Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Vesentlig at samme ordning gjennomføres i kommunale og private barnehager Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? SRS støtter ikke forslaget om klagerett slik det er beskrevet i høringsnotatet. Dagens klagerett må videreføres. I lovteksten i høringsutkastet ser det ut som om dagens klagerett er innsnevret Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen?

9 SRS støtter direktoratets forslag om lokal justering av nasjonal sats basert på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen. Bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift er viktige kostnadsdrivere som påvirker utgiftene innen barnehagedrift og dermed også finansieringsbehovet. Av den grunn bør også den nasjonale satsen justeres ut fra disse lokale forholdene i den enkelte kommune. SRS mener at kommunene i tillegg bør justere den nasjonale satsen basert på pedagogtettheten i kommunen Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? SRS støtter høringsnotatets forslag om rapportering. For øvrig viser vi til svarene på spørsmålene 23 og 24: det er vesentlig at det blir samme regelverk rundt rapporteringen for private og kommunale barnehager Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? SRS støtter ikke forslaget om å fjerne bestemmelsen som synliggjør kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven. Erfaringen tilsier at enhver sammenheng der kommunen skal gjøre vurderinger eller beregne tilskudd til private barnehager, bør det ligge et klart krav om informasjon og begrunnelse. Dette er eneste mate de private barnehagene kan kontrollere - og påklage et vetak. Etter vår mening bør foreskriften i tillegg ha bestemmelser om kommunens utrednings- og informasjonsplikt blir forskriftsfestet ved finansieringsmodell etter nasjonal sats Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Direktoratets forslag gir ikke de private barnehagene god nok rettssikkerhet knyttet til tre viktige bestemmelser i forslag til forskrift om finansieringsmodell nasjonal sats. I tillegg til at det gis klagerett etter forskriftens 1, 2 tredje ledd, 3 annet ledd og 8, mener vi det må forskriftsfestes klagerett i følgende bestemmelser: 2 annet ledd. 6 første ledd 7 tredje ledd Det vises her til begrunnelse fra PBL Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk?

10 Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? Årsmelding sendes inn av alle barnehager, uavhengig av type. Dette vil gi en ens behandling/vurdering og metodikken er kjent i sektoren gjennom mange års bruk Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? SRS støtter ikke forslaget om overgangsbestemmelser for bemanningstetthet ved kommunesammenslåinger - det anbefales at det legges til grunn en felles bemanningstetthet ved kommunesammenslåinger Dette vil være mer oversiktlig og rettferdig: barnehager innen samme kommune må likebehandles fra dag en ved kommunesammenslåing Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Ingen generell kommentar fra høringsinstans