Oppgave 2 Totalt 15% A 2 % Leukemi inndeles i 2 hovedformer. Nevn hvilke. B 13 % Velg en av de to hovedformene. Beskriv symptomer og tegn.

Transkript

1 P-eksamen Oppgave 1 Totalt 17% A 5 % Beskriv forskjellen på åpent og lukket brudd. B 12 % Gjør rede for symptomer på brudd. Oppgave 2 Totalt 15% A 2 % Leukemi inndeles i 2 hovedformer. Nevn hvilke. B 13 % Velg en av de to hovedformene. Beskriv symptomer og tegn. Oppgave 3 Totalt 30% Beskriv komplikasjoner som kan oppstå 1.postoperative døgn. Gjør rede for hvordan disse komplikasjoner kan forebygges og behandles. Oppgave 4 Totalt 20 % A 5 % Medikamenter som brukes i smertebehandlingen deles inn i tre hovedgrupper. Nevn disse. B 15 % Beskriv virkningsmekanismen ved de tre hovedgruppene. Oppgave 5 Totalt 18 % Pasienters perspektiv på hva livskvalitet er kan endre seg etter en kreftdiagnose. I artikkelen " Changes in the importance of Quality of Life Domains after cancer diagnosis" av Tone Rustøen m.fl diskuterer forfatterene resultatene av sin undersøkelse. Gjør rede for denne diskusjonen.

2 Sensorveiledning Oppgave 1 Totalt 17% 5% a) Beskriv forskjellen på åpent og lukket brudd. Jacobsen,D, Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Lund, K. & Solheim, K.(2001): Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi Oslo: Gyldendal Akademisk s Et lukket brudd betyr at huden eller slimhinnen over bruddstedet er intakt. Et åpent brudd betyr at det er forbindelse fra bruddet og ut via sår i hud eller slimhinne. 12% b) Gjør rede for symptomer på brudd. Jacobsen,D, Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Lund, K. & Solheim, K.(2001): Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi Oslo: Gyldendal Akademisk. s Her forventes det at studenten beskriver kunnskap med egne ord som viser at vedkommende har forstått stoffet. Symptomer på brudd. Vi har sikre og usikre bruddsymptomer Sikre symptomer: Synlig akseknekk av ekstremiteten Abnorm bevegelighet, det vil si at en kan bevege bruddendene i forhold til hverandre Krepitasjon, en knitrelyd eller følelse når bruddendene beveges mot hverandre Indirekte smerte Usikre symptomer: Smerte Ømhet Funksjonsforstyrrelse Hevelse Blodutredelse Oppgave 2 Totalt 15% 2% a) Leukemi inndeles i 2 hovedformer. Nevn hvilke Jacobsen,D, Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Lund, K. & Solheim, K.(2001): Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi Oslo: Gyldendal Akademisk s. 351 Leukemi inndeles i hovedtypene akutt leukemi og kronisk leukemi. 1

3 13% b) Velg en av de to hovedformene og beskriv symptomer og tegn. Jacobsen, D, Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Lund, K. & Solheim, K.(2001): Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi Oslo: Gyldendal Akademisk s Akutt leukemi Deles inn i akutt lymfatisk leukemi og akutt myelogen leukemi For de akutte typene av leukemi er symptomer og tegn forholdsvis lik. Symptomer og tegn: De første symptomene varierer sterkt. Barn har ofte en stormende debut med redusert almenntilstand, tydelig blekhet, feber og sår i munn og tonsiller. De har ofte smerter i muskler knokler og ledd. Hos voksne kommer symptomene mer snikende med anemi, infeksjoner og blødningstendens. Kronisk leukemi Deles inn i kronisk lymfatisk leukemi og kronisk myelogen leukemi. Symptomer og tegn vil her variere noe for kronisk lymfatisk leukemi og kronisk myelogen leukemi. Studenten trenger bare å beskrive symptomer og tegn på enten lymfatisk eller myelogen leukemi. Kronisk lymfatisk leukemi Symptomer og tegn: Kan debutere med generell lymfeknutesvulst og splenomegali. Kan også ha en snikende utvikling, der pasienten plages av slapphet, nattesvette, feber og vekttap. Antall hvite blodceller øker. Lymfocyttinfiltrasjon i huden og autoimmun hemolytisk anemi forekommer. Kronisk myelogen leukemi Symptomer og tegn: Debuterer ofte med slapphet og tyngdefornemmelse i venstre side av magen på grunn av splenomegali. Milten er stor på grunn av infiltrasjon av umodne celler. Noen plages med feber, nattesvette og smerter i knokler og ledd, og har dessuten vekttap. Infarkt i den forstørrede milten kan gi magesmerter. Oppgave 3 Totalt 30% Beskriv komplikasjoner som kan oppstå 1.postoperative døgn. Gjør rede for hvordan disse komplikasjoner kan forebygges og behandles. Jacobsen,D, Kjeldsen, S.E., Ingvaldsen, B., Lund, K. & Solheim, K.(2001): Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi Oslo: Gyldendal Akademisk s Sensorveiledningen gir et kortfattet og stikkordsaktig sammendrag, se for øvrig pensum. 2

4 Komplikasjoner 1.postoperative døgn Kvalm og brekninger Forekommer hyppig etter operasjon, kan være forårsaket av både kirurgi/anestesi og sterke smerter og sterke analgetika. Forebygges og behandles med kvalmestillende medikamenter. De vanligste er Dopaminantagonister: -metoklopramid eks: Afipran, Primperan -nevroleptika eks: Haldol, Dridol, Serotoninantagonister: -ondaseron eks: Zofran. Lungekomplikasjoner -Aspirasjon av mageinnhold til lungene Ved brekninger postoperativt kan mageinnhold aspireres til luftvegene, dersom pas. ikke er helt våken eller ikke har skikkelig hosterefleks. Pas. ligger i stabilt sideleie med hodet lavt til han er våken. Holdes fastende i noen timer etter anestesi selv om han er våken. Behandling dersom det har oppstått en aspirasjon: Suging av nedre luftveier O2-tilførsel Lungefysioterapi -Sekretopphoping. Kan føre til utvikling av atlektase og evt. bronkopneumoni. Lokalanalgesi, eks. interkostalblokkade, interpleuralanestesi eller kontinuerlig thorakal epiduralanestesi. Unngå å gi store mengder sentralvirkende sterke analgetika som kan hemme respirasjon og hosterefleks. Trakealsuging dersom pasienten ikke klarar å hoste opp sekretet. Lungefysioterapi Behandling dersom en pneumoni har oppstått: Lungefysioterapi, Antibiotika O2 tilførsel. Sirkulasjonssvikt -Hypovolemi og hypovolemisk sjokk. Oppstår p.g.a. blødninger. Det kan være ytre eller indre blødninger.ved indre blødninger kan blodansamlingen være vanskelig å påvise. Pas. får evt. bare generelle tegn på hypovolemi: kjølig blek hud, kaldsvetting, rask bløt puls, lavt blodtrykk, lav diurese. Observasjon av operasjonsområde, BT, puls, hudtemperatur, tilført væskemengde og diurese Behandling: Sengens fotende heves Rask væsketilførsel Blodtransfusjon O2-tilførsel Evt. reoperasjon. 3

5 -Hjertesvikt Pas.med koronarsykdom er spes.utsatt. God regulering av BT- før operasjon. Behandles med: Digitalis, diuretika og glyserolnitratinfusjon. Ved stor svikt kan en gi hjertestimulerende medikamenter (dopamin, doputamin, adrenalin) Skyldes hjertesvikt elektrolyttforstyrrelser, behandles disse. Nyre- og urinveisproblemer -Urinretensjon Forebygges og behandles med blærekateter. -Lav urinproduksjon Adekvat væskebehandling. Måle timediurese Behandles ved: Regulere væskebalansen, gi tilstrekkelig væsketilførsel ved å øke væskens infusjonshastighet. -Akutt oligurisk nyresvikt Forhindre BT- fall Behandles med: Medikamenter og evt. dialyse. Temperaturstigning Normalt etter operasjon Dersom temp. over 38,5, mistenke sår-, luftveis, eller urininfeksjon. Trombose og emboli Tidlig mobilisering, God væsketilførsel Forebyggende antikoagulasjonsbehandling eks: lavmolekylært heparin (Fragmin eller Klexane) subcutant eller dextran 70 (Macrodex) som infusjon. Behandles etter avdelingens retningslinjer. Oppgave 4 Totalt 20% 5 % a) Medikamenter som brukes i smertebehandlingen deles inn i tre hovedgrupper. Nevn disse. Dag Jacobsen og Anne Marie Vennerød. Farmakoterapi. For helsepersonell. Ad Notam Gyldendal.2001, kap. 17. S

6 1) Ikke opioide analgetika(nsaids, antiflogistika ) 2) Opioide analgetika(morfinlignende preparater ) 3) Psykotrope medikamenter Pensum : Margo Mc Caffery, Alexandra Beebe. Smerter. Lærebok for helsepersonell. Kap. 4.s.68-69, ) Ikke - narkotiske analgetika og betennelsehemmende legemidler ( NSAID ) 2) Narkotiske analgetika eller opioider 3) Tilleggsmedikamenter - adjuvantia NB ; Hovedgruppene presenteres ulikt i pensumbøkene, studenten står fritt til å velge inndeling 15 % b) Beskriv virkningsmekanismen ved de tre hovedgruppene. Margo Mc Caffery, Alexandra Beebe. Smerter. Lærebok for helsepersonell. Kap. 4. s.68-69, Dag Jacobsen og Anne Marie Vennerød. Farmakoterapi. For helsepersonell. Ad Notam Gyldendal.2001, kap. 17. S , ) Ikke - narkotiske analgetika og betennelsehemmende legemidler, NSAID : NSAID har inflammatorisk effekt. NSAID - 3 effekter- Betennelsehemmende, smertelindrende og febernedsettende. - Store variasjoner mellom de ulike stoffene - Virker best på svake til moderate smerter i muskel -/ skjelett systemet, visse typer hodepine og dysmenore. De har et "tak" for sin analgetiske effekt. - Paracetamol har f.eks ingen påvist betennelsehemmende virkning. - De fleste betennelsehemmende midlene hindrer prostaglandinsyntesen, og dermed oppstår også bivirkninger som forlenget blødningstid (økt blødningsfare) ved f.eks Acetylsalisylsyre legemidler. 2) Narkotiske analgetika eller opioider: To hovedtyper som har ulik virkningsmekanisme. Narkotiske agonister og narkotiske agonist - antagonister. Disse virker ved å effektivisere kroppens egne smertehemmende systemer. - Brukes på sterke smerter, effektiv for mange typer smerte, dosene kan tilpasses - narkotiske agonister som f.eks kodein, morfin lindrer smerte ved å påvirke opioidreseptorpunktene i hjernene og ryggmargen. - narkotiske agonist -antagonister som f.eks buprenorfin er i tillegg i stand til å blokkere effekten av de rene agonist ( narkotiske) stoffene ( som f.eks naloxan ) 3) Tilleggsmedikamenter - adjuvantia, også kalt psykotrope medikamenter ( Medikamentell støttebehandling med hjelpeanalgetika og hjelpemedikamenter ) : Dette er medikamenter som ikke er farmakologisk klassifisert som analgetika, men som brukes alene eller sammen med narkotiske stoffer for å lindre smerte Her finnes flere undergrupper, f.eks antidepressiva, antikonvulsia, antiepileptika, muskelavslappende, kortikosteroider, antipsykotika, benzodiazepiner ( angstdempende ) 5

7 Oppgave 5 Totalt 18% 18 % Pasienters perspektiv på hva livskvalitet er, kan endre seg etter en kreftdiagnose. I artikkelen " Changes in the Importance of Quality of Life Domains after Cancer Diagnosis" av Tone Rustøen m.fl diskuterer forfatterene resultatene av sin undersøkelse. Gjør rede for denne diskusjonen. Tone Rustøen, Astrid Wahl, Carol Burchardt. "Changes in the importance of Quality of Life Domains after cancer diagnosis".scand.j Caring 2000;14; Aktuelle momenter som kan dras inn i diskusjonen: Forfatterene henviser til at oppfattelse av hva livskvalitet er endrer seg fordi pasientene tilpasser seg sykdommen. Det er flere ubesvarte spørsmål i forhold til hvilken påvirkning en kreftdiagnose har på livskvalitet. Pasientene har også ulik prioritering i forhold til hva livskvalitet er. Dette er viktig for sykepleiere å ha kunnskap om, slik at pårørende kan bli integrert i pasientbehandlingen: - barn og familie viktig for pasienten. - sosial støtte fra familie, samt sosiale relasjoner med venner etter kreftdiagnose viktig - viktig for pasienten å føle kontroll over eget liv, fysisk og psykisk. - stress og bekymringer i forhold til diagnosen var mindre viktig, her mener forfatterene at dette kan kobles til pasientenes egne forventninger om at stress vil oppstå. - " fred i sinnet" var viktig for pasientene. - mindre viktig er seksualitet, religiøs tilhørighet, naboforhold. - pasientens prioriteringer var også aldersrelatert, yngre pasienter vs.eldre pasienter hadde ulike prioriteringer. - enslige pasienter vs. pasienter i parforhold viste også tendens til ulike prioriteringer om hva livskvalitet er. 6

8 7