BEREDSKAPSPLAN FOR ETABLERING AV KRISELEDELSE I ULLENSAKER KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEREDSKAPSPLAN FOR ETABLERING AV KRISELEDELSE I ULLENSAKER KOMMUNE"

Transkript

1 BEREDSKAPSPLAN FOR ETABLERING AV KRISELEDELSE I ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter Offentlighetslovens 13 A Gjennomgående endringer Helena Arnesen A Gjennomgående endringer John Silseth Rådmann REVISJON DATO TEKST LAGET GODKJENT ORGANISASJONSENHET Personal og service - Beredskapskoordinator Side 1 av 17 1

2 Beredskapsplan for etablering av kriseledelse i Ullensaker kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Generelt Vedlikehold av dokumentet Hovedprinsipper for beredskapsarbeidet LOVER, FORSKRIFTER OG PLANVERK Lover og forskrifter Planverk Lokalt planhierarki MYNDIGHET OG DELEGERING AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR Kriseledelse Kriseledelsens ansvar VARSLING OG ETABLERING AV KRISELEDELSE Varsling og varslingslister BEREDSKAPSORGANISASJON Etablering av egen beredskapsorganisasjonen Beredskapsrådet Eksterne samarbeidspartnere ORGANISERING DRIFT AV KRISELEDELSESSENTER (KLS) Funksjoner og oppgavefordeling Suksesskriterier Kriseledelsens funksjoner Krisestabens funksjoner Fysisk organisering av KLS KRISESTABEN KRISELEDELSENS STAB/STØTTEELEMENT Arbeidsoppgaver for krisestaben Loggføring Situasjonsorientering - Brief INFORMASJON Informasjonsansvar Henvendelser fra publikum og media Informasjon på internett Kriseportal Intern informasjon Intranett Informasjonssenter Pressemeldinger Pressekonferanser OPPFØLGING OG EVALUERING AV BEREDSKAPSSITUASJONER OPPLÆRING OG ØVELSER Risiko- og sårbarhetsanalyser Øvelser VEDLEGGSOVERSIKT

3 1 Innledning 1.1 Generelt Beredskapsplanen for etablering av kriseledelse i Ullensaker kommune beskriver organisering, oppgaver og ansvar ved krisehåndtering på overordnet nivå 1.2 Vedlikehold av dokumentet På vegne av rådmannen er kommunens beredskapskoordinator ansvarlig for rettelser og kvalitetssikring av beredskapsplanen for etablering av kriseledelse. Planen skal gjennomgås og ev. revideres årlig av beredskapskoordinator. Det skal tydelig fremgå av dokumentet når revisjon er foretatt. Øverst utfylte rad i versjonshåndteringen på forsiden av dokumentet indikerer gjeldende versjon. Beredskapskoordinator skal uten ugrunnet opphold foreta revisjoner og rettelser som følger av endringer i organisasjonen eller lovverk når disse påvirker de av planen beskrevne beredskapsforhold. Varslingslister til beredskapsplanen skal gjennomgås hvert kvartal. Ansvar påligger beredskapskoordinator. Den praktiske gjennomgangen av varslingslister legges til rådmannens krisestab ved avdeling Servicetorg. Beredskapsplaner for spesifikke temaer eller områder vedtas første gang av rette hovedutvalg. Herredsstyret forutsetter at det legges fram en redegjørelse for beredskapsarbeidet og kommunens planverk hvert 4. år. Beredskapsplan for etablering av kriseledelse er sist fremlagt Herredstyret (Sak 37/09). Plan for etablering av kriseledelse (uten vedlegg) publiseres i kommunens intranettløsning. Vedleggene til planen er unntatt offentlighet, jfr. Offentlighetslovens 13. Plan med vedlegg gjøres tilgjengelig for ledelsesnivået avdelingsleder og høyere på kommunens fellesområde F:\Beredskap\Beredskapsplaner\Etablering av kriseledelse 1.3 Hovedprinsipper for beredskapsarbeidet Det foreligger fire hovedprinsipper for alt beredskaps- og krisehåndteringsarbeid, disse legges til grunn for Beredskapsplanen for etablering av kriseledelse. Prinsippene er: Ansvarsprinsippet: Den virksomhet som har ansvar for et fagområde/tjenestetilbud i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Dette gjelder også for å gi informasjon innen eget fagområde. Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulig operative nivå. Likhetsprinsippet: Den organisasjon man etablerer under kriser og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig. 3

4 Samvirkeprinsippet: Myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter. 2 Lover, forskrifter og planverk 2.1 Lover og forskrifter Planen reguleres bl.a. av: - Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven, Lov av 25. juni 2010) - Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helse- og sosialberedskapsloven, Lov av 23.juni 2000 nr. 56) - Lov om forsyning og beredskapstiltak (Forsynings- og beredskapstiltaksloven - Lov av 14.desember 1956 nr. 7) - Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (Beredskapsloven: Lov av 15.desember 1950 nr. 7) Beredskapsplanen bygger videre på sentrale forskrifter, avtaler, samt retningslinjer og veiledninger gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 2.2 Planverk Beredskapsplanen må ses i sammenheng med følgende planverk: Overordnede nasjonale planer - Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap - Beredskapsplan for akutt forurensning - Det internasjonale helsereglementet m/forskrift - Beredskapsplan ved atomulykke Lokale planer - Beredskapsplan for evakuering - Plan for helsemessig og sosial beredskap - Beredskapsdelplan for Kommunale eiendommer i Ullensaker kommune - Beredskapsplan for kommunale barnehager - Beredskapsplan for vann, avløp og renovasjon - Delplaner for evakuering av kommunale bygg - Delplaner for skoler - Delplaner for Pleie- rehabilitering og omsorg (PRO-sentrene) 4

5 2.3 Lokalt planhierarki Etablering kriseledelse Helsemessig og Beredskapsplan ved akutt forurensning sosial beredskapsplan Atomulykke (Plangrunnlag) Beredskapsplan for evakuering Plan for psykososial oppfølging ved kriser og ulykker Smittevernplan Evakuering av kommunale formålsbygg Smittevernplan Gardermoen Pandemiplan 3 Myndighet og delegering Delegert myndighet i beredskapssituasjoner følger av kommunens delegeringsreglement, kapittel 13, slik vedtatt av Herredstyret Reglementet omtaler ordførers fullmakter i beredskapssammenhenger slik: - Disponere midler av kommunens budsjett til nødvendig hjelp til kriserammede ved behov for forpleining med mer, skadebegrensede tiltak og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, helse, verdier og miljø ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader, i tråd med de avgjørelser kriseledelsen fatter. - Budsjettavgjørelser bør så langt som mulig treffes etter drøfting i kriseledelsen og etter de ordinære saksbehandlingsregler. - Øvre beløpsgrense fastsettes ikke. Bruk av midler etter disse bestemmelsene skal så snart som mulig legges fram for Hovedutvalg for overordnet planlegging, som foretar nødvendige budsjettjusteringer. Rådmann gis i beredskapssammenheng fullmakt til å: - Omdisponere kommunens personell og eiendom/bygningsmasse/maskiner/materiell til hjelpetiltak og nødvendige oppgaver som krisesituasjonene krever, i tråd med de avgjørelser kriseledelsen fatter. - Midlertidig stanse enkelte, eller deler av, kommunens virksomheter, dersom dette er nødvendig for å omprioritere ressurser til redningsarbeid og nødvendige aktiviteter, i tråd med de avgjørelser kriseledelsen fatter. Kriseledelsens avgjørelser truffet med hjemmel i særskilt delegering i beredskapssammenheng, skal refereres for det organet som ordinært har myndighet på saksområdet, senest på organets neste ordinære møte. 5

6 4 Aktører, roller og ansvar Ullensaker kommune skal ved en krise eller katastrofe i fredstid kunne treffe beslutninger om egen virksomhets organisering og ressursdisponering, samt samvirke med overordnede ledd, myndigheter og samarbeidspartnere. Organisering av beredskapsarbeidet følger i krig og ved katastrofer i fredstid, den til enhver tid gjeldende organisasjonsplan for Ullensaker kommune, jf denne. Krisesituasjoner håndteres i henhold til nærhetsprinsippet på lavest mulig operative nivå. Krisesituasjonens art og omfang avgjør nødvendigheten av ev. etablering av det strategiske og operative krisehåndteringsapparatet på sentralt nivå. Ordfører og rådmann beslutter om kommunal kriseledelse skal settes. 4.1 Kriseledelse Kommunens kriseledelse består av følgende faste medlemmer: - Ordfører (leder) - Varaordfører - Rådmannen - Kommunaldirektører - Kommuneoverlege Enheter som blir berørt av hendelsen vil utgjøre hovedtyngden i normalberedskap. Dersom kriseledelsen setter stab, vil den berørte enheten tiltre kommunens kriseledelse. Dette skjer på kriseledelsens initiativ, knyttet til den aktuelle hendelsen. Enhetene vil ha det faglige ansvaret innenfor egne områder, og skal ivareta de roller som er nødvendige for å treffe påkrevde tiltak innenfor sine områder. 4.2 Kriseledelsens ansvar Kriseledelsen vil i initialfasen av en krisesituasjon være avhengig av å kunne etablere en overordnet situasjonsforståelse. Risiko- og sårbarhetsanalyser, samt beredskapsplaner slik utviklet og øvet av den enkelte enhet og avdeling, er vesentlig for kriseledelsens evne til en rask realitetsorientering. Det må tidlig i en erkjent kritisk situasjon iverksettes tiltak for å forebygge, hindre og redusere skader på personer og materielle verdier, herunder varsling av eksterne nød- og beredskapsetater. Kriseledelsen må vurdere bruk av ressurser og utstyr, samt ivareta samordning og koordinering av slike tiltak. Kriseledelsen slutter ev. vedtak om aktivisering og innkalling av situasjonsrelevante støttegrupper. Kriseledelsen fatter beslutninger om nødvendige omdisponeringer av virksomhetens personell. Kommuneoverlegen kan foreta omdisponeringer av helsepersonell. 6

7 Behov for evakuering skal vurderes. Evakuering skal prinsipielt ikke iverksettes av kommunen uten etter anmodning og/eller iverksettelsesordre fra Politiet. Personer som er berørt av hendelsen, befolkningen generelt, media og egne ansatte skal ha tilstrekkelig informasjon. Informasjonshåndtering ivaretas i faglinjen dersom kriseledelse ikke er satt, jf. enhetsvise planer. Kriseledelsen kan til en hver tid trekke tilbake gjeldende delegasjoner i forbindelse med informasjonshåndtering til eksterne instanser (presse m.v.). Kriseledelsen fatter selv beslutning om når kriseledelsen trer tilbake og virksomheten tilbakeføres til normaldrift. Kriseledelsen rapporterer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 5 Varsling og etablering av kriseledelse 5.1 Varsling og varslingslister Enhetsleder eller den som virker i dennes sted og som får kjennskap til en hendelse eller situasjon som er av en slik karakter at kommunens ledelse har behov for informasjon om dette, skal snarest mulig varsle rådmannen eller kommunaldirektør, som deretter vurderer varsling av ordfører. Eksterne aktører vil dersom en kritisk situasjon involverer eller berører kommunale interesser eller ansvarsområder, varsle kommunen ved rådmann eller beredskapskoordinator. Enhver kommunalt ansatt som mottar et varsel om en kritisk situasjon, eller som på annen måte får kjennskap til en slik situasjon, plikter å forsikre seg om at denne informasjonen formidles beredskapskoordinator eller rådmann / rådmannsgruppen. Varsling, innkalling og aktivisering av hele eller deler av kriseledelsen og/eller rådmannens krisestab skjer kun etter godkjennelse fra kriseledelsen ved ordfører eller rådmann. I disses fravær skal beslutning fattes på kommunaldirektørnivå. Kommunens beredskapskoordinator er primært ansvarlig for å iverksette varsling, innkalling og aktivisering etter beslutning fra overordnet kriseledelse, jf. over. Varslingsliste for kriseledelsen og stab/støtte ligger i planens vedlegg 1 Enhetsledere er ansvarlig for å utarbeide varslingslister for sine enheter knyttet til den enhetsvise beredskapsplanleggingen. 6 Beredskapsorganisasjon 6.1 Etablering av egen beredskapsorganisasjonen Dersom interne og eksterne situasjoner oppstår, som vesentlig reduserer kommunens evne til å håndtere hendelsene innenfor normalsituasjonen, skal beredskapsplaner utløses, og kriseberedskap etableres. 7

8 Ordfører, rådmannen eller kommunaldirektører i deres fravær, kan beslutte at kriseledelse etableres. Dette på bakgrunn av en oppstått hendelse der det ordinære apparatet ikke klarer å håndtere dette. Ved eksterne hendelser som kan innebære en ekstraordinær belastning på kommunens drift, og som kan kreve generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten, settes kriseberedskap. 6.2 Beredskapsrådet Beredskapsrådet består av for kommunen beredskapsrelevante samarbeidsparter. Beredskapsrådet skal møtes minimum en gang pr. år. Rådet skal sørge for en gjensidig informasjon om forhold som berører beredskapsmessige forhold i kommunen. Beredskapsrådets organisering og dets medlemmer omtales i hhv. vedlegg 3a og 3b til denne planen. 6.3 Eksterne samarbeidspartnere Kriseledelsen vil i sin tjenesteutøvelse være avhengig av et samarbeid med virksomhetseksterne aktører. De permanente medlemmene av kommunalt beredskapsråd utgjør de primære samarbeidspartnerne. Kriseledelsen foretar en situasjonsbasert vurdering om hvilke eksterne samarbeidspartnere som inkluderes i arbeidet. Aktuelle offentlige og private samarbeidsaktører kan være: - Fylkesmannens beredskapsavdeling - Lensmannen i Ullensaker - Gardermoen Politistasjon - Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt - Heimevernet / Forsvaret - Hafslund Nett - Mattilsynet - Oslo Lufthavn Gardermoen - Gardermoregionens Interkommunale brannvesen (GRIB) - Den norske Kirke ved aktuell sokneprest - Beredskapsutvalget Oslo lufthavn Gardermoen Frivillige organisasjoner: - Ullensaker Røde Kors - Sanitetsforeningen - Norsk Folkehjelp, Ullensaker - Frelsesarmeen 7 Organisering Drift av kriseledelsessenter (KLS) 7.1 Funksjoner og oppgavefordeling Kommunens KLS vil når full kriseledelse er satt bestå av et ledelseselement (Kriseledelsen) og et stabs- og støtteelement (rådmannens krisestab). 8

9 Kriseledelsen Liaison Krisestab Den til en hver tid gjeldende personalmessige sammensetning av elementene følger av planens vedlegg Suksesskriterier En vellykket krisehåndtering er avhengig av ulike faktorer. Sentrale områder for god håndtering av en kritisk situasjon vil likevel alltid omfatte følgende forhold: - Klar og tydelig ledelse - Riktige beslutninger - Omsorg for berørte (ansatte, publikum, kunder) - Tillitsvekkende og ansvarsbevisst ledelse - Troverdig konsekvensanalyse - Synlige tiltak (internt og eksternt) - Definerte oppgaver 7.3 Kriseledelsens funksjoner Når kommunens kriseledelse er satt skal ledelseselementet ivareta følgende funksjoner: - Ha totaloversikt over krisehåndteringen - Holde kontinuerlig kontakt med innsatsleddet - Oppdatere høyere organisasjonsledd, primært fylkesmannen - Ansvarlig for ekstern og intern informasjon - Fatte beslutninger om innsetting av ressurser - Utnytte kriseledelsens fagfunksjoner - Loggfører for egen funksjon - Iverksett tiltak mht. neste dag - Evaluere krisehåndteringen - Gi informasjon til krisestaben Kommunens beredskapskoordinator er kriseledelsens bindeledd til staben. Beredskapskoordinator har operativ kommando over personell som er underlagt krisestaben når denne er aktivert. 7.4 Krisestabens funksjoner Rådmannens krisestab ivaretar bl.a. følgende funksjoner på vegne av kriseledelsen: - Etablere OPS/stabsrom - Etablerer forbindelseslinjer mot dokumentsenter/postmottak 9

10 - Etablere liaison på skade- eller innsatsstedet - Bistår kriseledelsen med informasjonsinnhenting - Forbereder og gjennomfører intern situasjons-brief for kriseledelsen - Betjener aktuelle kommunikasjonsmidler - Utfører informasjonsarbeid internt- og eksternt - Aktiverer og drifter kriseinformasjonsløsning på kommunens innbyggerportal - Oppdaterer kommunens ansattportal med relevant informasjon - Fører logg over all inn- og utgående kommunikasjon - Tilrettelegger og innkaller til pressekonferanser - Klargjør, tilrettelegger og bistår i drift av ev. pårørenderom, presserom m.v. 7.5 Fysisk organisering av KLS Kriseledelsen skal etableres i Formannskapssalen i rådhuset. Kriseledelsens lokaliteter har følgende permanente ressurser: - Trådløs nettilkopling (DGI Offentlig) - Uttak for fasttelefoni (IP- telefoni) - Uttak for kablet nettilkopling - Takmontert projektor m/lerret - Whitboardtavle med flippover Rådmannens krisestab etablerer seg i møterom Smestad Jakobsen i Rådhuset. Staben etablerer dette som sitt operasjonsrom (OPS). Krisestabens lokaliteter har følgende permanente ressurser: - Trådløs nettilkopling (DGI Offentlig) - Uttak for fasttelefoni (IP- telefoni) - Uttak for kablet nettilkopling - Tak montert projektor m/lerret - Whitboardtavle med flippover Dersom bortfall av ordinær elektrisitetsforsyning er deler av rådhuset er planlagt driftet med nødstrømsaggregat. Dersom Rådhuset ut fra den aktuelle situasjonsvurdering ikke er egnet lokasjon for kriseledelsen, er enheten PRO- Kløfta forhåndsutpekt til formålet. Enheten er oppsatt med stasjonært nødstrømsaggregat. Dersom ovennevnte alternativ av ulike grunner ikke kan benyttes, skal kriseledelsen selv beslutte hvor kriseledelsessenter skal etableres. 8 Krisestaben kriseledelsens Stab/støtteelement Kommunens krisestab består av de medarbeiderne som det til en hver tid fremgår av vedlegg 1 til denne planen Aktivisering av krisestaben skjer etter initiativ fra kriseledelsen via beredskapskoordinator, ev. direkte av kriseledelsen, jf. planens kapittel 5. 10

11 8.1 Arbeidsoppgaver for krisestaben Når aktiveringsordre for krisestab er gitt, skal staben etableres og driftes iht. Rutinebeskrivelse for krisestabens funksjon, jf. planens Vedlegg Loggføring Alle henvendelser og beslutninger relatert til stabens arbeid skal dokumenteres. Det skal føres en løpende logg knyttet til stabens arbeid. All kommunikasjon som går via staben skal dokumenteres i loggføringsskjema. Loggføringsskjema danner grunnlaget for stabens felles situasjonsforståelse i sanntid, og skal prosjekteres på lerret i OPS- rom. Loggføringsskjema skal i etterkant av hendelsen journalføres i kommunens saksbehandlingssystem. Loggføringsskjema finnes som vedlegg 5 til denne planen. 8.3 Situasjonsorientering - Brief Gode situasjons brifer er viktig for å gi kriseledelsen et korrekt situasjonsbilde som bakgrunn for deres beslutninger. Etablering av tilfredsstillende løsninger for kommunikasjon med ev. skadestedsledelse er avgjørende for å gi et korrekt situasjonsbilde. Krisestaben skal forberede og gjennomføre situasjons brifer når dette er påkrevet/ønsket fra kriseledelsens side. En brief bør inneholde elementer av følgende: 1 Status på innsatsstedet (ev. endringer siden siste oppdatering) 2 Kritiske punkter / bekymringer 3 Innsats- eller redningsstyrker 4 Situasjonen vedr. sårede eller skadde 5 Logistikksituasjonen 6 Rekvirerte forsterkninger 7 Ev. kritiske mangler 8 Forventet utvikling Situasjonsorienteringen bør innledes med en kartorientering, ev. støttet med bruk av bilder eller skisser. 9 Informasjon I en krise vil behovet for informasjon være stort. Ullensaker kommunes kriseinformasjon må gis raskt og skal fremstå som nøktern, etterrettelig, samordnet og oppdatert. Dette betyr: - Informasjon koordineres og samordnes med ev. skadestedsledelse og/eller objekteier - Kriseinformasjonen skal bidra til å skape ro og trygghet og gi publikum råd for hvordan den bør forholde seg. - Kriseinformasjon er et lederansvar - Virksomheten der krisen er forankret, har også ansvar for å informere om krisen 11

12 - Den som er berørt av krisen har et krav på informasjon fra kommunen - Profesjonalitet i krisehåndteringen oppnås gjennom en planlagt kriseinformasjonsstrategi i alle enheter og avdelinger - Kriseledelsen har ansvar for informasjonsformidling og +koordinering fra kommunen dersom kriseledelse er etablert Ullensaker kommune skal sørge for at det gis tilstrekkelig og hensiktsmessig informasjon om situasjonen og hendelsen som omfatte av denne planen. Dersom krisehendelse omfatter forhold knyttet til Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) må informasjonsarbeidet koordineres og samordnes med virksomhetens informasjonsavdeling. 9.1 Informasjonsansvar Informasjonsansvaret tilligger kriseledelse ved ordfører, rådmann eller kommunaldirektør. Dersom hendelsen er av en slik art at politiet er på stedet og således er innsatsleder, har politiet ansvaret for informasjon til pårørende, media og publikum. Overordnet kriseledelse må sikre at tilstrekkelig, etterrettelig og hensiktsmessig informasjon tilflyter berørte parter. Delegasjoner i organisasjonen knyttet mediehåndtering og informasjon kan i krisesituasjoner tilbakeføres til kriseledelsen dersom denne vedtar dette. Kriseledelsen har ansvar for kontakt med presse, utarbeidelse av skriftlig informasjonsmateriell og pressemeldinger når kriseledelsen er etablert. Kriseledelsen deleger myndighet til krisestaben i det omfang som anses tjenlig. Kommuneoverlegen har det medisinskfaglige ansvaret, herunder også medisinskfaglig informasjonsansvar. Politimesteren og Fylkesmannen kan begge gripe inn og foreta samordnings- og informasjonstiltak. 9.2 Henvendelser fra publikum og media I en initialfase av en krisesituasjon vil mange henvendelser rettes til kommunens sentralbord. Sentralbordet skal nedtegne opplysninger som er relatert til hendelsen. Loggføringsskjema skal benyttes, jf. planens vedlegg 5. Kontakt og henvendelser fra media skal loggføres, jf. vedlegg 7, slik at disse kan følges opp. Uavhengig av type krise vil publikum og media være opptatt av følgende spørsmål: - Hva er skjedd? - Hva er gjort? - Hvorfor? - Hvem har ansvaret? - Hva er konsekvensene? - Hva skjer nå for å løse problemet? 12

13 Kriseledelsen må så raskt som mulig kommunisere til ansatte i førstelinjen foreløpige svar på ovennevnte problemstillinger. Dersom mulig bør pressen orienteres av kriseledelsen før pressen etterspør informasjon. Ønsket informasjonsflyt: Hendelsen Kriseledelsen Media Publikum 9.3 Informasjon på innbyggerportal Kriseinformasjonsside I en krise eller kriselignende situasjon vil kommunen oppleve et sterkt informasjonsbehov fra innbyggerne. For å kunne håndtere dette behovet må relevant og presis informasjonen i stor grad gis gjennom enveiskommunikasjon. Innbyggerne og andre berørte aktører må henvises til informasjon på kommunens innbyggerportal I kommunens publikasjonsverktøy er det utviklet en egen Krisinformasjonsside. Når aktivert vil det fremkomme et tydelig informasjonselement (webpart) på Ullensaker kommunes startside. Informasjonselementet vil være en lenke til Kriseinformasjonssiden. Som hovedregel vil kriseinformasjonssiden kun aktiviseres etter initiativ fra kriseledelsen. Når aktivert driftes kriseinformasjonssiden av krisestaben slik det fremkommer i planens vedlegg 8. Kommunens webkoordinator aktiverer kriseinformasjonssiden på anmodning fra kriseledelsen. Kommunens webkoordinator tilordner rettigheter til relevante ansatte for tilgang til å publisering i kriseportalen. Kriseportalen aktiveres og driftes iht. vedlegg 10 til denne planen. 9.4 Intern informasjon Intranett I en krisesituasjon vil krisestaben primært informere innbyggerne og media via kriseinformasjonssiden. Generell informasjon om kommunens beredskap og krisehåndtering er publisert på kommunens innbyggerportal. For å ivareta informasjon til kommunens ansatte skal det så raskt som mulig legges en nyhet på ansattportal som lenker til kriseinformasjonen på innbyggerportalen. 13

14 Virksomhetsintern informasjon, bl.a. knyttet til de ansattes sikkerhet og arbeidsforhold, publiseres utelukkende på ansattportalen. Ansvaret for produksjon av slike nyheter følger ansvaret ved normaldrift. Medlemmer av nettredaksjonen publiserer iht. deres respektive ansvarsområder. 9.5 Informasjonssenter Informasjonssenter etableres i møterom Ullr i Rådhuset dersom kriseledelsen beslutter dette. Rådmannens krisestab er ansvarlig for etablering og drift av informasjonssentret på vegne av kriseledelsen. Det settes opp telefon i møterommet, primært for intern kommunikasjon mot sentralbord og krisestab. Telefonapparatet (8022) oppbevares i servicetorget, og er merket Ullr. Dersom kriseledelsen beslutter at publikumshenvendelser ved personlig oppmøte ikke skal håndteres av det ordinære servicetorget, skal informasjonssentret bemannes og ivareta denne funksjonen. Informasjonssentret skal benytte adkomst fra kantineområde. Det etableres tydelig skilting i inngangspartiet ved hovedinngang. 9.6 Pressemeldinger Kriseledelsen er ansvarlig for innholdet i pressemeldingene. Krisestaben utformer og produserer pressemeldinger. Pressemeldingene publiseres på kommunens innbyggerportal iht. brukerveiledningen for kriseinformasjon på innbyggerportal, jf. vedlegg 10. Henvendelser til kriseledelsen knyttet til generell informasjon om den aktuelle krisesituasjonen skal henvises til publiserte pressemeldinger på kommunens internettsider. Kriseledelsen kan avgjøre at informasjon skal kunngjøres og presenteres i andre fora eller former. 9.7 Pressekonferanser Kriseledelsen kan beslutte at pressekonferanser skal avholdes. Pressekonferanser gjennomføres i kommunens informasjonssenter, primært i møterom Ullr. Krisestaben innkaller til pressekonferansen på vegne av kriseledelsen. I forkant av pressekonferanser skal krisestaben forsikre seg om at følgende punkter er tilfredsstillende ivaretatt: - Er pressemelding sendt ut? - Er tidspunktet klart? - Er stedet klart? Foreligger det en liste over hvem som har mottatt innbydelse til pressekonferansen? - Hvem står i døren og registrerer / slipper journalistene inn? - Er møblementet hensiktsmessig plassert? - Hvordan ivaretas ev. andre funksjoner som benytter gjeldende møterom? 14

15 Under pressekonferansen: - Ordfører, ev. den han bemyndiger, leder pressekonferansen - Ordfører ev. annen representant fra kriseledelsen begrunner kort hvorfor man har kalt inn til pressekonferanse - Kriseledelsen ev. enhetsleder e.l. orienterer utfyllende om situasjonen. Legger vekt på å dekke spørsmålene Hva, Hvem, Hvor, Når, Hvordan, Hvorfor. Den oppståtte situasjonen beklages, og det utvises empati med ev. berørte parter osv. - Det åpnes for spørsmål fra pressen 10 Oppfølging og evaluering av beredskapssituasjoner Kriseledelsen skal, når situasjonen er tilbake i normaldrift, vurdere behov for oppfølging på ulike områder, samt iverksette ev. nødvendige tiltak. Avvik skal rapporteres og behandles som en del av evalueringen. Dette skal danne grunnlag for endringer, slik at gode rutiner og samarbeid mellom alle nivåer sikres, og at planverket støtter dette. En grundig evaluering av den faktiske krisehåndteringen er meget viktig, og skal gjennomføres etter enhver hendelse hvor beredskap utløses. Evalueringen skal gjennomføres umiddelbart etter at normaldrift er gjenetablert 11 Opplæring og øvelser 11.1 Risiko- og sårbarhetsanalyser Risiko- og sårbarhetsanalyser er grunnlaget for alt beredskapsarbeid. ROS-analysene skal revideres jevnlig. Gjennom arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser skal kommunen kartlegge mulige uønskede hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten, samt avdekke årsakssammenhenger. Forutsetningene risiko- og sårbarhetsanalysen bygger på, som for eksempel hvor hendelsen inntreffer, og med hvilket omfang, varighet, osv. skal dokumenteres. Det kan være av stor betydning å beskrive varighet, da langvarighet ofte vil medføre større og mer alvorlige konsekvenser, enn kortvarige hendelser (eksempel bortfall av strøm). Kommunen må beskrive sannsynlighet for at en uønsket hendelse inntreffer. Analysen skal også inneholde en konsekvensvurdering, som synliggjør mulige virkninger av ulike hendelser. Konsekvensene klassifiseres, slik at det tydelig fremgår hvor hendelsen befinner seg på en skala fra ufarlig til katastrofal. Avdekket risiko og sårbarhet skal reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. Samarbeid på tvers av enheter og fagområder kan være nødvendig, for å sikre at ROSanalysene blir godt nok kvalitetssikret på tvers av fag- og ansvarsområder, og at behov for samordning og samhandling blir godt ivaretatt. Skjema til bruk ved risiko- og sårbarhetsanalyser foreligger som vedlegg 4 i denne planen. 15

16 Som en del av kvalitetssikringsarbeidet, skal det også vurderes om opplæring av ansatte fungerer tilfredsstillende, eventuelt legge til rette for nye opplæringstiltak/vedlikehold av opplæring. Tiltak skal synliggjøres i opplæringsplaner Øvelser Det skal gjennomføres jevnlige interne øvelser, for å sikre høy kvalitet på Ullensaker kommunes beredskapsplaner og gjennomføring av ulike beredskapsmessige tiltak. Ullensaker kommune skal sørge for at personell som inngår i planverket har fått tilstrekkelig opplæring og deltar i øvelser. For å oppnå ønsket øvingseffekt av en trening/øving må øvelseselementet være godt planlagt. Skjematisk bør flg. punkter gjennomføres i øvelsesplanleggingen: 1 Etabler et grunnlagsdokument (øvingsdirektiv for treningen/øvingen) 2 Formuler hensikten med øvingen (overordnet beskrivelse av hva øvelsen skal tjene til, samt angivelse av hvem som skal øves) 3 Kartlegg, definer og beslutt suksesskriterier og øvingsmomenter 4 Formuler målsetningen for øvingen (beskriv ønsket sluttilstand) 5 Bestem hovedscenario 6 Utarbeid en dreiebok for øvingen (beskriv hendelser med tilhørende episoder) 7 Utarbeid spillmeldinger 8 Lag mal etc. for evalueringer underveis og ved endex (etter spillets slutt) Øvingsplan for Ullensaker kommune gjengis i vedlegg 6 til denne planen 12 Vedleggsoversikt Vedlegg 1 - Varslingsliste interne aktører Vedlegg 2 - Varslingsliste samarbeidsparter - ekstern Vedlegg 3a - Beredskapsrådets sammensetning Vedlegg 3b - Kontaktinformasjon til beredskapsrådets medlemmer Vedlegg 4 - Skjema for risiko- og sårbarhetsanalyse Vedlegg 5 - Loggføringsskjema Vedlegg 6 - Øvingsplan 16

17 Vedlegg 7 - Loggskjema for mediekontakt Vedlegg 8 - Rutinebeskrivelse for krisestabens funksjon Vedlegg 9 - Brukerveiledning midlertidig talemelding Vedlegg 10 - Brukerveiledning kriseinformasjon på internett Vedleggene er unntatt offentlighet, jf. offentlighetslovens 13, og derfor ikke tilgjengelige på intranett. 17

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter Offentlighetslovens

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Overordnet beredskapsplan Eidsvoll kommune Godkjent av: Eidsvoll kommunestyre, sak 15/21 Dato: 10.03.2015 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: 1 Innhold 1. Mål og definisjon... 4 1.1

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Overordnet beredskapsplan Gjerdrum kommune Godkjent av: Gjerdrum kommunestyre, sak 14/122 Dato: 29.10.14 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Rev. 15.04.15 Innhold 1. Mål og definisjon...

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Overordnet beredskapsplan Ullensaker kommune Godkjent av: Rådmann Dato: 29. september 2015 1 Innhold 1 Om overordnet beredskapsplan... 4 2 Mål for kommunens beredskapsarbeid... 4 3 Hovedprinsipper for

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 Beredskap 2015 Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 1. Organisering og etablering... 2 2. Roller og rolledefinisjon... 4 3. Praktisk tilrettelegging... 5 4. Rapporteringsrutiner og loggføring... 5 5. Fullmakter

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Beredskapsarbeid i Malvik kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i kommunen. Kontrollutvalget ba samtidig om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Beredskapsplan Harstad kommune - Hoveddel. Revidert: 11.06.2015

Beredskapsplan Harstad kommune - Hoveddel. Revidert: 11.06.2015 1 Beredskapsplan Harstad kommune - Hoveddel Revidert: 11.06.2015 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Kriseledelsen i Harstad kommune... 4... 3. Fullmakter... 6 4. Rapportering... 6 5. Varsling av

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess / rådmann 09.12.2015 28.09.2017 Fredrikstad kommune Ole Bøklepp / beredskapsleder

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL

BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL Referert for kommunestyret 26. januar 2017. Plan for kommunal, Gausdal kommune Revidert jan. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse 1. VISJON... 3 2. MÅL... 3 2.1 MÅLSETTING...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

STEINKJER KOMMUNE. PLAN for KOMMUNAL KRISELEDELSE

STEINKJER KOMMUNE. PLAN for KOMMUNAL KRISELEDELSE STEINKJER KOMMUNE PLAN for KOMMUNAL KRISELEDELSE Plan utarbeidet 08.02.2013 Vedtatt av kommunestyret 20.03.2013 Sist revidert av beredskapsansvarlig: 25.11.2014 2 PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune Dato for tilsyn: 2. november 2016 Tilsynsgruppe: Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad

Detaljer

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE . Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE 1 . Sist oppdatert januar 2014 PLAN FOR KRISELEDELSEN I MOLDE KOMMUNE INNLEDNING: DEL 1 KRISELEDELSEN: DEL 2 VARSLINGSLISTER: DEL 3 Beredskapskatalogen

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT FOR BEREDSKAP SURNADAL KOMMUNE

STYRINGSDOKUMENT FOR BEREDSKAP SURNADAL KOMMUNE STYRINGSDOKUMENT FOR BEREDSKAP SURNADAL KOMMUNE Kommunestyret 13.11.2015 1 Innhold 1 Generelt... 3 2 Kriseleiinga... 3 3 Opplæring... 4 4 Øving... 4 5 Evaluering... 4 6 Oppdatering og revisjon... 4 7 Årshjul...

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune Side 1 av 8 Revidert 01.06.06 Behandlet styret 21.06.06 Side 2 av 8 Revidert 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Planstruktur 3 1.1 Kommunal beredskap og planlegging... 3 1.2 Kommunens kriseplan... 3 2. Organisering

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

HELSEMESSIG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN

HELSEMESSIG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE Innholdsfortegnelse Vedtaks-/endringsprotokoll:... 3 Innledning... 4 1. Mål og prinsipper for beredskapsarbeidet... 4 2. Lover, forskrifter og

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE V E N N E S L A K O M M U N E PLAN FOR KRISELEDELSE Godkjent av Vennesla kommunestyre i møte 27.09.12 Ny revisjon innen 01.08.14 Vennesla, 02.09.13 Svein Skisland, rådmann INNHOLDSFORTEGNELSE NR TEKST

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL

BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL Vedtatt av kommunestyret 15.02.00 Revidert september 2010 RETTELSER OG ENDRINGER Ansvarlig for kvalitetssikring av denne planen er beredskapskoordinator, jfr pkt 6.5.3 Dette

Detaljer

Informasjonsberedskapsplan

Informasjonsberedskapsplan Aure kommune Informasjonsberedskapsplan Informasjon og kommunikasjon ved kriser Vedtatt av kriseledelsen dato: 16.03.2010 Revidert 16.05.2011 Innholdsfortegnelse 1 Mål for informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

Overordnet plan for kommunal kriseledelse Sørum kommune

Overordnet plan for kommunal kriseledelse Sørum kommune Overordnet plan for kommunal kriseledelse Sørum kommune Administrativt vedtatt 03.09.2015 Innhold 1 Formål og definisjoner... 4 1.1 Planens formål... 4 1.2 Planens virkeområde... 4 1.3 Definisjoner...

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. 13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan

KD-HBWR-2012-10.I. Beredskapsplan KD-HBWR-2012-10.I Beredskapsplan Desember 2012 IF Tilgjengelighet Äpen unntatt enkelte Vedlegg til Administrativtvedtak 081 IFE/adm-vedtak-081 Rapporttittel Beredskapsplan for Institutt for energiteknikks

Detaljer

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator.

Haugesund. Samfunnssikkerhet og beredskap. Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. Haugesund Samfunnssikkerhet og beredskap Best i vest? Hilde S Hauge, Beredskapskoordinator. 1 HAUGESUND KOMMUNE Fra historisk tid kalt Kongevegen gjennom Karmsundet 1839 bodde kun 12 familier ved sundet.

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE MANDAL KOMMUNE PLAN FOR KRISELEDELSE Godkjent av Mandal bystyre 17.12.2009 Ny revisjon innen 01.04.2011 Erik Hillesund, rådmann INNHOLDSFORTEGNELSE NR TEKST SIDE 1 INNLEDNING 2 1.1 Kommunens rolle i en

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN SAMFUNNSSIKKERHET OG PLANLEGGING Agdenes kommune OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN «Ikke sitt inne når alt håp er ute» Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Agdenes kommune Rådmannen 11.03.2015 11.03.2016 Vedtatt

Detaljer

Overordnet beredskapsplan Averøy kommune. Revidert september 2016

Overordnet beredskapsplan Averøy kommune. Revidert september 2016 Overordnet beredskapsplan Averøy kommune Revidert september 2016 Averøy kommune skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal ha en overordnet beredskapsplan, men utgangspunkt i helhetlig

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/00564-002 Dato: 23.02.05 STATUS - KOMMUNENS BEREDSKAPSARBEID INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling: Bystyret

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19.06.2008 SAK NR 068-2008 - Regional beredskapsplan Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning

Detaljer

Beredskapsplan 2014. Beredskapsplan for Drammen kommune 1

Beredskapsplan 2014. Beredskapsplan for Drammen kommune 1 Beredskapsplan 2014 Sist oppdatert: 11.09.2014 Godkjent av: Erik Brun-Pedersen Beredskapsplan for Drammen kommune 1 Innhold REVISJONSHISTORIKK 4 1. GENERELL DEL 5 1.1 Bakgrunn og hensikt 5 1.2 Krav og

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Rammeplan - Sykehuset Telemark HF

Rammeplan - Sykehuset Telemark HF ID: 736 Versjonsnr. 003 Rammeplan STHF Beredskapsplaner Gyldighetsområde: STHF Utarbeidet: Beredskapsleder 28.10.2013 Emne: Rammeplan STHF Beredskapsplaner Verifisert av / fagansvarlig: Adm. direktør /

Detaljer

Siljan kommune. Kriseledelse 2005. Flom i Opdalen

Siljan kommune. Kriseledelse 2005. Flom i Opdalen Siljan kommune Kriseledelse 2005 Flom i Opdalen Kriseledelse 2005 18. april 2005 Organisering og etablering (2) Roller og rolledefinisjon (3) Praktisk tilrettelegging (4) Rapporteringsrutiner og logg (4)

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Vedtatt i KST 11.05.05, sak 35/05 Justert oktober 2014 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Målsetting... 3 1.2 Medlemmer... 3 2. Varsling... 3 2.1

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken

Detaljer

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen. Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Ås kommune www.as.kommune.no. Plan for Ås kommunes kriseledelse (2008 2011)

Ås kommune www.as.kommune.no. Plan for Ås kommunes kriseledelse (2008 2011) Ås kommune www.as.kommune.no Plan for Ås kommunes kriseledelse (2008 2011) Vedtatt i kommunestyret 28.11.07 Oppdatert 07.05.2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...3 1.1 HENSIKTEN MED PLANEN...3 1.2 KRAV

Detaljer

Lunner kommune. Overordnet. beredskapsplan

Lunner kommune. Overordnet. beredskapsplan Lunner kommune Overordnet beredskapsplan Overordnet beredskapsplan er en generell del i Beredskapsplan for Lunner kommune. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.2013 sak Ansvarlig for ajourhold: rådmannen. Sist

Detaljer

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Strålevernets forventninger til fylkesmannen Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk

Detaljer