BARN OG UNGES PÅVIRKNING PÅ KOMMUNALE SAKSOMRÅDER.

Transkript

1 BARN OG UNGES PÅVIRKNING PÅ KOMMUNALE SAKSOMRÅDER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Else Kvernøy Bjørkhaug Arkivsaknr.: 2014/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken tas til etterretning. SAMMENDRAG Kommunestyret oversendte i møtet , sak 48/14, et forslag om at det skal lages en utredning til UOL og Ungdommens kommunestyre (UKS) om barn og unges påvirkning på relevante områder i kommunen. Som eksempler blir nevnt skole, kulturtilbud og helsetjenester for barn og unge. Avgjøres av: UOL Behandles i følgende utvalg: Ungdommens kommunestyre og UOL Videre saksgang: Meldes K Saksopplysninger: I sak 48/14 den oversendte kommunestyret slikt oversendelsesforslag til rådmannen: Kommunestyret ber om at det utredes hvor/hvordan barn og unge har påvirkning på relevante områder i kommunen, som f.eks. skole, kulturtilbud for barn og unge og helsetjenester for barn og unge. Sak legges fram for Utvalg for oppvekst og levekår og ungdommens kommunestyre.

2 Forslaget ble fremmet i tilknytning til sak om forsøksordning med stemmerett for 16-åringer som Askøy avsto fra å søke om. Dette er en sak som berører flere av kommunens fagetater og saksutredningen er tilbakemeldinger fra disse. Barnekonvensjonen er overordnet norske lover. FNs konvensjon om barnets rettigheter, kjent som «Barnekonvensjonen», skal sikre barnets rettigheter. En viktig rettighet er å kunne si sin mening og bli hørt i saker som angår barn og unge. Kjennskap til konvensjonen skal spres i alle norske kommuner Barn og unges mulighet for påvirkning på relevante områder i Askøy: 1. I skolen: a)klasserådsarbeid og elevrådsarbeid: Kontaktlærer for elevråd er blitt styrket finansielt og administrativt gjennom lønnsøkning kr for å understreke viktigheten av elevmedvirkning i skolen. Elevene skal kunne påvirke og mene noe gjennom klassens time. Utviklingssamtaler og vurderingsarbeid gir rom for elevmedvirkning. Elevene skal vurdere egen innsats så vel som undervisning og læremåter. Læreplanene gir elevene påvirkningsmuligheter, men lovverket kan være noe utydelig på dette feltet. Skolenes elevråd varierer noe fra skole til skole mht kvalitet og engasjement. I elevrådene fokuseres det på ansvarliggjøring og medvirkning, lære å uttrykke meninger og stå for det, lære å mekle og håndtere konflikter før det blir mobbesaker, samt ha innvirkning på læringsarbeidet. b)den nasjonale elevundersøkelsen Denne fokuserer på elevens læring og læringsmiljø, medvirkningsmuligheter og samarbeid mellom de voksne og elevene: Resultatene gir skolene grunnlag for videre arbeid med læringsmiljøet: Elevundersøkelsen skal følges opp med konkrete tiltak og samarbeid for å bedre medvirkningsmuligheter. c)askøyskolen har følgende program der elevene har stor påvirkningsmuligheter: MOT Trivselslederprogram Elevmekling 2. Ungdommens kommunestyre/uks: UKS er nå representert i ulike kommunale grupper: Kulturhus-gruppen, Kleppestøgruppen og styringsgruppen i Huset på Florvåg.

3 UKS og politikerne forsøker å få direkte dialog (brobygging) ved at politikere er tilstede på UKS-møtene. UKS inviteres til møter med ordfører minimum to ganger pr. år(vår og høst) UKS planlegger årlig «Elevrådsdag» for nye UKS-representanter og elevrådsrepresentanter på ungdomsskoletrinnet og videregående skole, dette i samarbeid med ordfører og kommunikasjons- og næringssjef. 3. Kulturfeltet: Barn og unges representant i plansaker skal være tilstede på UKS-møter og være bindeledd mellom ungdommen og kommunens byråkrati. (Brobygging.) Huset i Florvåg har eget hus-styre og styringsgruppe bestående av ungdom. Biblioteket skal være en arena for barn og ungdomsmedvirkning. En ny biblioteklov understreker bibliotek som debattarena, og på Askøy skal det organiseres treff for barn og unge. Prosjekt «Barnetråkk». Skal være et godt verktøy for barns medvirkning og registreringer er gjennomført ved Tveit, Kleppestø og Florvåg skoler. 4. I barnehagene Lov om barnehager 3 omtaler barns rett til medvirkning: «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet» Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et eget temahefte med sentrale føringer om barns medvirkning i barnehage. Fagavdeling Barnehages eget planverk, tilgjengelig på Askøy kommunes nettside: Lokal rammeplan for Askøybarnehagene : Kap 2.1. Barns medvirkning 4-årig handlingsplan. Et av satsningsområdene er: Barns medvirkning (se side 8) 1-årig handlingsplan. Et av satsningsområdene er: Barns medvirkning (se side 3) For Askøy barnehagene innebærer dette at: Barna deltar i planlegging og vurdering av aktiviteter Barna erfarer demokratiske prinsipper Barnehagen skal i sitt planverk konkretisere hvordan de jobber med barns medvirkning, og beskrive metodevalg Utover dette er det jo selvsagt slik at på grunn av barnas alder er foreldres medvirkning særlig viktig innenfor denne sektoren. 5. Kommunale arenaer og frivillig lagsarbeid Mekkeriet oppsto etter initiativ fra ungdom og støttet økonomisk av UKS. 6.Helsetjenester for ungdom

4 Tjenestene i Barn og familie har best brukerdialog med ungdommen. Gjennom MOT tas ungdom med for å gi innspill til tjenestene, og til selv å delta i møter og opplæring av andre ungdommer. Ungdomstjenesten er tett på ungdommen, og henter impulser fra disse møtene når de planlegger sine tjenester. Videre er det i skolehelsetjenesten kontakt med elevråd, primært i videregående skole der det er dialog om tjenesteinnhold og annet. Skolehelsetjenesten planlegger mer strukturert kontakt med elevrådene på skolene for å gi og få tilbakemeldinger. Utover dette er det dialog med barn og unge i de løpende møtene, der de som brukere gir tilbakemelding om tjenesteinnhold. UKS har engasjert seg i barn og unges psykiske helse og ønsker styrket helsesøstertjeneste på skolene samt utvidet lavterskeltilbud på «Ungdomshelsetjensten». 7. Barn og unges medvirkning i plansaker Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven stiller krav til å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Alle som fremmer planer, private, kommuner, regionale myndigheter og andre offentlige instanser, skal etter loven ta hensyn til barn og unge i sin planlegging, og må legge til rette for gode bomiljøer og gode oppvekst og levekår. Loven stiller krav til private så vel som offentlige forslagsstillere, om å sikre medvirkning fra barn og unge. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer og private. Medvirkningen skal beskrives i planprogram og planbeskrivelse, og planers virkninger og konsekvenser for barn og unge skal beskrives. Det er nye bestemmelser av betydning for barn og unge, blant annet regulering av grønnstruktur. Barn og unge er et tema som skal vurderes i konsekvensanalyser. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Rikspolitisk retningslinje I punkt 5 i Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter blant annet at arealene: er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne Videre sies det i punkt 5.d. at det ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal skaffes fullverdig erstatning.

5 Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. FNs barnekonvensjon FNs barnekonvensjon, som er inntatt i norsk lov, artikkel 3 setter hensynet til hva som gagner barn foran alle andre hensyn ved alle handlinger som berører barn. Barnekonvensjonen gir også økte rettigheter for barns deltakelse i samfunnsplanleggingen. Askøy kommune Askøy kommune etterstreber å følge de lover og retningslinjer som foreligger for å ivareta barn og unge i planleggingen. Askøy kommune benytter blant annet sjekklister som sørger for at relevante tema blir belyst. Kommunen oppdaterer sjekklistene ihht til veiledere og rundskriv fra departement og direktorat. Barnas representant blir innkalt til oppstartsmøter for planer. Ungdommens kommunestyre får tilsendt relevante planer til uttale. Ved utarbeiding av store, overordnede planer blir det gjennomført et mer utvidet opplegg for medvirkning. Kommuneplanens samfunnsdel har hatt egne opplegg for både skoler og barneskoler. Barnetråkkregistreringer er gjennomført for følgende skoler: Tveit, Kleppestø og Florvåg. Det er et mål å gjennomføre barnetråkk for samtlige barneskoler på Askøy. Vurdering: Etterord og veien videre: Rådmannen mener å registrere at både politikere og administrasjon kan etterspørre barn og unges meninger og lytte til de unge i større grad enn hva som gjøres i dag. Samlet sett er vi ikke flinke nok til å invitere barn-ungdom til å påvirke og si sin mening om tjenestene. Dette prøver vi å være bevisst på, og leter etter de gode måtene å ha en mer systematisk dialog og medvirkning. Ungdommens kommunestyre kan vi nok bruke i større grad. En av utfordringene, og en balansegang, er at de unge må prioritere skoledagen sin og derfor må begrense møtevirksomheten på dagtid, dvs. i skoletiden. Tema»Barn og unges påvirkning i Askøy kommune» vil bli tatt opp i «Samarbeidsorgan for barn og unge» ved neste anledning v/ fagsjef skole og fagsjef kultur. Folkehelseperspektiv: Medbestemmelse og innflytelse over saker barn og ungdom er opptatt av fremmer folkehelse. Størst innvirkning vil det antagelig ha på mental helse og sosial mestring, noe som er sentrale utfordringer i dagens samfunn. Kleppestø,

6 Odd Magne Utkilen Rådmann Marit Rinnan Kommunalsjef