A) Beskriv mekanismen for hvordan Agouti-relatert protein (AgRP) virker på sult og metthetsfølelsen i hjernen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "A) Beskriv mekanismen for hvordan Agouti-relatert protein (AgRP) virker på sult og metthetsfølelsen i hjernen."

Transkript

1 Oppgave 1 (BSS) Sensorveiledning-Eksamen ERN A) Beskriv mekanismen for hvordan Agouti-relatert protein (AgRP) virker på sult og metthetsfølelsen i hjernen. SVAR: AgRP er et neuropeptid i hjernen som er produsert av AgRP/NPY neuroner i den ventromediale delen av nukleus arcuatus i hypotalamus. AgRP er uttrykt sammen med Neuropeptid Y (NPY) og de virker sammen om å øke appetittfølelsen samtidig som metabolisme og energiforbruket senkes. AgRP er en av de mest betydningsfulle appetittstimulerende hormonene vi kjenner til i hjernen. Frigjøring av AgRP stimuleres av grelin frigjort fra magen og hemmes av leptin fra fettvevet, samt metthetspeptidnene PYY, GLP-1 og OXM fra tarmene. AgRP hemmer virkningen av leptin og dermed metthet ved å virke som en antagonist for melanocortin reseptorene MC3-R and MC4-R. AgRP virker på sultreseptorene Y1/Y5R i PVN. For mye AgRP vil føre til økt appetitt og overspising. B) Endokrine og nervøse impulser regulerer appetitten. Beskriv dette samspillet med en skisse og korte kommentarer. SVAR: se figur: SKISSE OVER NEURAL OG HORMONELL REGULERING AV APPETITT Appetitt fremmende neuroner Appetitt hemmende neuroner 2 (nucleus tractus olitarius) = nerver 2 = fetthormoner 3 = pankreashormoner 4 = tarmhormoner

2 C) Beskriv hvordan insulin og stress regulerer proteinsyntese og cellevekst via henholdsvis PKB og AMPK. SVAR: Insulin binder insulinreseptor noe som medfører rekruttering av insulinreseptorsubstrat. Dette rekrutterer PI-3K som forsforylerer inositol fosfat til inositol 3,4,5 trifosfat. Inositol 3,4,5 trifosfat rekrutterer PKB til membranen. PKB blir aktivert av PDK1 ved forsforylering. Aktiv PKB hemmer effekten av guanidin exchangefaktoren TSC2. TSC2 regulerer hydrolyse av GTP bundet til det lille G-proteinet Rheb. I GTPbundet form vil Rheb aktivere mtor som gjennom forsforylering av p70s6k oppregulerer proteinsyntese og cellevekst. Stress med påfølgende økning av AMP/ATP ratio vil føre til AMPK aktivering og LKB1- avhengig forsforylering av AMPK. Aktiv AMPK øker TSC2 aktivitet og hemmer mtor aktivitet. Til sammen fører dette til redusert proteinsyntese og cellevekst. Oppgave 2 (CAD) A) Hvilke effekter har ulike fettsyrer på plasma kolesterol og LDL-kolesterol nivået hos mennesker? Svar kan leses av nedenstående figur. B) Via hvilke mekanismer kan fettsyrer utøve sin effekt? Svar kan leses av nedenstående figur. I tillegg er fett en viktig energikilde.

3 Mechanisms of action for fatty acids 1) Eicosanoids 2) Substrate for enzymes 3) Peroxidation 4) Membranes are flexible Platelets CH 3 CH 3 n-3 W blood cells Chemotactic agents n-3 COOH COOH Red blood cells more flexible 5) Acylation of proteins 6) Transcription factors CAD25 FA Protein Nucleus DNA Promoter FA membrane mrna Protein C) Beskriv forskjellen mellom brunt og hvitt fettvev. Tegn gjerne en figur som illustrerer ditt svar. Svar. Brune fettceller har mange mitokondrier (gir brunfargen) og mange små fettdråper (multilokulære), istedenfor en stor fettdråpe (unlilokulær) og et lite antall mitokondrier som finnes i hvite fettceller. Brune fettceller kan oksidere store mengder fettsyrer og glukose uten at det dannes ATP oksidativ frikobling vha UCP (uncopling protein) 1, som er et protein i indremembran av mitokondrier som fungerer som en protonkanal. Derved utlignes gradienten av protoner fra rommet mellom indre og ytre mitokondriemembran slik at protonene strømmer inn i matrix av mitokondriene og derved frigjøres varme uten at det dannes kjemisk energi I form av ATP. Det er påvist brunt fettvev hos minst 20 % av yngre mennesker, og mengden avtar med alder og økende omgivelsestemperatur. Hvitt fettvev har en rekke funksjoner: lagre energi i meget store mengder, med lite volum og vekt lagre kolesterol, vitamin D og E isolere termisk og beskytte mekanisk skille ut mange ulike hormoner (adipokiner) gir mekanisk polstring og termisk isolasjon

4 Oppgave 3 (KTD) A) Beskriv, gjerne med figur, hvordan proteiner på overflaten til lipiddråper i fettvev forandrer seg og gjør at lipiddråpen omdannes fra en lagrende til en frigjørende tilstand? Svar: I basal tilstand finnes perilipin1 i ikke-fosforylert tilstand på LD-overflaten. Den C-terminale delen av Perilipin1 binder til seg cgi-58/abhd5. Det er trolig slik at denne interaksjonen hemmer aktiviteten til cgi-58. Perilipin beskytter innholdet i kjernen fra lipolyse. Ved initiering av lipolyse aktiveres PKA grunnet økt camp nivå. PKA fosforylerer hormone sensitive lipase (HSL) og perilipin1 (perilipin1 har potensielt 6 fosforyleringsseter). CGI-58 frigjøres fra perilipin 1 og binder til adipose triglyderide lipase (ATGL). CGI-58 fungerer som en koaktivator av ATGL som katalyserer nedbrytning av TG til DG. Fosforylering i den N-terminale delen av perilipin1 rekrutterer HSL som katalyserer nedbrytning av DG til MG. Disse molekylære forandringene gir >100-gangers forskjell i lipolytisk hastighet mellom basal og stimulert lipolyse. Følgende kan tenkes nevnt av A-kandidater : Fosforylering av sete 6 (Ser 517, C-terminalen) er nødvendig for at cgi58 skal frigjøres fra perilipin1. Fosforylering av sete 5 (Ser492) er nødvendig for fragmentering av LDer. Gir mer LD overflate, noe som er antatt å øke lipolytisk hastighet. Forsforylering i N-terminalen er viktig (men ikke essensielt) for rekrutering og binding av HSL til perilipin1. B) Overvekt skyldes opphopning av triasylglyserol i fettvev. Hvilke substrater trengs for å lage triacylglyserol og beskriv kort hvordan de tre viktige energirike næringsstoffene (protein, fett og glukose) kan omdannes til disse substratene. SVAR: Spørsmålet har utgangspunkt blant annet i figuren under fra forelesning.

5 Triasylglyserol lages av substratene «3 fettsyrer» + «glycerol-3-fosfoat». Det forventes ikke at studentene kan navnet på alle enzymene som gjør om disse triasylglyserol. Det forventes at studenten har reflektert over er at glyseroldelen krever 3-karbon. Fettsyrer: Kan tas opp direkte via kosten, syntetiseres fra glukose (glykolysen + lipogenese), eller ved nedbrytning av aminosyrer i proteiner til acetyl-coa som kan inngå i lipogenesen. Ergo, alle de tre energirike næringsstoffene kan omgjøres til fettsyrer. Glycerol-3-phosphat: Dannes fra glukose (eller andre karbohydrater)) nedover i glykolysen. Glyserol-3-P kan også dannes ved nedbrytning av noen aminosyrer i kosten (det forventes ikke at studentene vet det), men Glyserol-3-P kan ikke lages fra fettsyrer. Det betyr at ved lavt inntak av karbohydrater får en lavt substratnivå av glycerol-3- P for dannelse av TAG. Av den grunn vil en slik kost legge til rette for mindre akkumulering av TAG. Ved høy FA-diett vil en få høye nivåer av fettsyrer i blodet som har andre effekter, hvor noen av disse er muligens ikke så gunstige.

6 C) Navngi to ulike lipaser og beskriv substratet og produktet de genererer. Det finnes mennesker med mutasjoner i lipaser, hvor den affiserte lipasen ikke katalyserer reaksjonen den skal. Noen typer celler/vev vil være mer affisert slike mutasjoner. Forklar hvorfor. SVAR: Det er naturlig at studentene her nevner de to lipasene adipose triglycerid lipase (ATGL) og hormon sensitive lipase (HSL) som bryter ned TAG til henholdsvis DAG og MAG. I siste halvdel av spørsmålet må studentene reflektere: Mennesker med mutasjoner i lipaser vil ha en senere nedbrytning av lipiddråper som inneholder substratet det normalt bryter ned. Mutasjoner i lipaser vil generelt føre til en akkumulering av lipider/lipiddråper i ulike vev. Mutasjoner i ATGL vil hindre nedbrytning av TAG Mutasjoner i HSL vil hindre nedbrytning av DAG (derav også føre til akkumulering av TAG) og CE. Fettvev lagrer TAG, makrofager lagrer CE. A-kandidater kan forventes å nevne noe av dette: Det er først og fremst i vev som normalt har høy degradering av TAG eller CE en vil få opphopning. I fettvev har en normalt lite lipolyse (kun ved faste er lipolysen aktiv). Derfor vil det være liten endring i akkumulering av TAG i fettvevet. Effekten av ATGL mutasjon vil være størst i celler som tar opp forbrenner mye fettsyrer (hjerte og oksidativ muskel). Effekt av HSL mutasjon vil føre til akkumulering av DAG og i tillegg føre til opphopning av CE i vev som normalt akkumulerer disse.

7 Oppgave 4 (LMG/A+B, SOK/C) A) Hyperglykemi er vist å øke O-GlcNAcylering av proteiner i celler. Hva er protein O-GlcNAcylering og hvordan aktiveres det? (Bruk gjerne figur for å illustrere). SVAR: O-linked GlcNAcylation is a dynamic, transient posttranslational modification that occurs on many different proteins in the cytoplasm and nucleus, (and mitochondria-ikke forelest særlig om) affecting protein stability, protein-protein interactions, enzyme activity, transcription, translation, cell signalling, apoptosis, cell shape. OGT is the enzyme that confers O-GlcNAc modification of nucleocytoplasmic proteins and this enzyme is a unique transferase that transferes one single GlcNAc molecule on the amino acids serine and threonine O-linked (linked to OH-group on R side chain); O-linked GlcNAc. This is more similar to reversible phosphorylation on ser /thr than classical glycosylation in ER/Golgi. (Classical glycosylation in the secretory pathway is not dynamic and reversible as O-GlcNAc in cytosol/nucleus (and mithocondria). Thus, the proteins are constituvely modified and the proteins are either secreted or localised to membranes (ER, Golgi, plasmamembrane). Dette er forelest av Svein Olav Kolset). OGT-mediert O-GlcNAcylering av proteiner aktiveres av næringsstoffer (Glukose, aminosyrer, fettsyrer) via hexosamine biosynteseveien (hexosamine biosynthetic pathwayfigur fra forelesning)) og dannelse av endepoduktet UDP-GlcNAc (substrat for OGT): GFAT: L-glutamine:D-fructose-6-phosphate amidotransferase Emeg32: glucosamine-6-phosphate (GlcN6P) acetyltransferase

8 O-GlcNAc signaling via OGT/OGA: OGT: O-linked GlcNAc transferase (GlcNAc: N-acetylglucosamine), OGA: O-GlcNAcase. (For synthesis of glycoproteins, proteoglycans, glycolipids: Transferases in ER-Golgi) Final product in hexosamin biosynthetic pathway: UDP-GlcNAc, a nucleotide sugar and a coenzyme in metabolism. It is used by glycosyltransferases to transfer N-acetylglucosamine (GlcNAc) residues N- linked on proteins (glycoproteins, proteoglycans) and lipids and extensively involved in intracellular signaling as a substrate for nuclear/cytoplasmic (and mitochondrial) O-linked N- actetylglucosamine transferases (OGTs) in a wide range of species. B) I respons på næringstilgang, gi eksempler på mekanismer for aktivering av kjernereseptoren LXR og målgener LXR regulerer i lever. Bruk gjerne figur for å illustrere. SVAR: Spørsmålet har utgangspunkt blant annet i figurene under fra forelesning:

9

10 LXR er medlem av kjernereseptorfamilien (Nuclear Receptors) og inneholder konserverte domener vist i figur. Heterodimeriserer med RXR og binder til enhancer/promoter områder inneholdende DR4 (Direct Repeat) sekvens; AGGTCAnnnnAGGTCA). Isoformer LXRalfa og beta, forelest at disse har lik sekvens, men har minst lik sekvens i A/B og D-domenene (se figur), (noe som tyder på at de kan aktiveres forskjellig og har like samt ulike målgener). Isoformene er ulikt uttrykt i forskjellig vev. I lever (hepatocytter) spiller LXRalfa en sentral rolle og er sterkest uttrykt. I respons på næringsstilgang, aktiveres LXR av oxysterol ligand (via LBD) og glukose metabolisme via hexosaminsyntesevei og O-GlcNAcylering (se over; vårt arbeid tyder på at dette skjer i ligand uavhengig N-terminal domene AF-1; dette er det forelest om). Insulin aktiverer også LXR, men mekanismene er ikke kjent; trolig dannelse av oxysteroler og/eller fosforylering av LXR. (Insulin via aktivering av glykolysen kan også bidra til O-GlcNAcylering av LXR). Faste (glukagon) aktiverer PKA og AMPK og mye tyder på at LXR aktivitet hemmes via AMPK/PKA mediert fosforylering av LXR. Fravær av LXR (knock out mus) hemmer de novo lipogenese i lever. LXR er viktig for transkripsjonell opp-regulering av transkripsjonsfaktorene SREBP1c og ChREBP og sammen med SREBP1c og ChREBP regulerer LXR lipogene gener i lever i respons på næringstilgang (insulin, glukose, lipider/oxysteroler) (se figur for målgener). C) Et tidlig klinisk tegn på nyreforandringer ved diabetes er mikroalbuminuri. Nyrenes filtreringsenhet, glomeruli, endres ved diabetes, blant ved at basalmembranen fortykkes. I denne sammenheng har den ekstracellulære matriks viktige funksjoner. Hvordan bidrar kollagen IV og andre matriskkomponenter, glykert kollagen IV, proteoglykaner og sulfatering av proteoglykaner til endringer i basalmenbraner i glomeruli i nyrer hos pasienter med diabetes? Svar: Fortykket basalmembran skyldes: Økt syntese av kollagen IV og andre matrikskomponenter som fibronektin og laminin.økt glykering (ikke glykosylering) som gir økt protease-resistens og lavere turnover. Økt mengde matriks gir økt lagring av vekstfaktorer som så stimulerer til mer matrikssyntese.nedsatt proteoglykansyntese gjør at ratio melllom proteoglykaner og andre matrikskomponenter endres og gjør matriks mer disorganisert og tykkere.nedsatt sulfatering av proteoglykaner endrer binding til andre matrikskomponenter og vekstfaktorer som vil påvirke matriksomsetningen.

11 Oppgave 5 (Metode/Lab) (KTD/LMG) A) Luciferase er et enzym som katalyserer denne reaksjonen Luciferin + O2 -> oxyluciferin + light Beskriv hvordan vi kan utnytte enzymet Luciferase og denne spesielle egenskapen hos luciferin til å studere aktiviteten til en promoter. SVAR: Spørsmålet har utgangspunkt blant annet i figuren under fra forelesning. En kloner promotoren til et gen inn i en vektor som lager enzymet luciferase (kalles reporter). I tillegg lager en plasmidet som uttrykker transkripsjonsfaktorene en ønsker å studere (kalles ekspresjnsplasmider). Deretter får en disse plasmidene inn i celler (ved hjelp av transfeksjon). Transkripsjonsfaktorene og aktivering disse av med ligander vil ved binding til reporteren (i regionen fra klonet promoter) påvirke hvor mye som dannes av enzymet

12 luciferase. Mengde luciferase enzym vil være proporsjonalt med mengde Luciferin som metaboliseres og hvor mye lys som dannes. Deteksjon av lyset vil således være et mål på promotoraktiviteten. B) Hva er cdna? SVAR: cdna betyr complementary DNA og er en komplementære DNA kopi syntetisert fra mrna. (Enzymet som brukes for å syntetisere cdna fra mrna er revers transkriptase (finnes i en hel rekke virus)). C) Hovedtema for laboratoriearbeidet har vært å arbeide praktisk med ulike molekylærbiologiske teknikker for å belyse hvordan næringsstoffer regulerer transkripsjon av gener. For å studere dette har vi arbeidet med lever fra fastede og reforede mus. Genet vi har arbeidet med er fettsyre syntetase (FAS) Beskriv hvordan du metodologisk gikk frem for å studere FAS mrna eller protein. SVAR: Svarene baserer seg i hovedsak på laboratorieprotokollene (lagt ut i FRONTER) og laboratoriearbeid labuke 1+2 (uke1: lage cdna fra mrna og RT-PCR (Taqman assay), uke 2: måle protein i prøve med BC assay, fortynne prøver til lik protein konsentrasjon i alle prøver og Western blotting). Vktig at kandiadatene diskuterer bruk av kontroller i analysene («houskeeping genes» som ikke reguleres av faste/reforing og som resultatene kan normaliseres for).

b) Describe mechanism how AMPK activity is regulated inside the cell.

b) Describe mechanism how AMPK activity is regulated inside the cell. Eksamen ERN4210, 2013 Sensorveiledning Oppgave 1 a) Forklar hvordan insulin og IGF-1 aktiverer de to signalveiene som fører til aktivering av PKB/Akt og MAP-kinase/Erk. Forklar videre signalering nedstrøms

Detaljer

Eksamen i ERN 4210 14.12.2012 09:00 14:00

Eksamen i ERN 4210 14.12.2012 09:00 14:00 Eksamen i ERN 4210 14.12.2012 09:00 14:00 Begynn hvert hovedspørsmål på ny side (1-5). Oppgave 1 (LMGW). A. Beskriv, gjerne med figur, hvordan insulin stimulerer glukosetransport. B. Et høyt inntak av

Detaljer

Regulering av karbohydratstoffskiftet

Regulering av karbohydratstoffskiftet Regulering av karbohydratstoffskiftet DEL I : Oppsummering og oversikt sentrale hormoner og organer i regulering av karbohydratstoffskiftet: Bukspyttkjertel : insulin, glukagon Binyrebark/marg : kortisol/adrenalin

Detaljer

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt:

SENSORVEILEDNING. Dato: Eventuelt: SENSORVEILEDNING Emnekode: HSB1309 Emnenavn: Biokjemi Eksamensform: Skriftlig Dato: 03.06.19 Faglærer(e): Norunn Storbakk Eventuelt: Oppgave 1 a) Tegn og beskriv byggesteiner, oppbygging og strukturen

Detaljer

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1

MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD DEL 1 OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet og hyppig vannlating.

Detaljer

Eksamen i ERN :00-12:00

Eksamen i ERN :00-12:00 Eksamen i ERN4210 12.6.2017 09:00-12:00 -Oppgavesettet er på 2 sider og består av 5 oppgaver som hver teller like mye. -Fem (5) av fem (5) oppgaver må være bestått for å bestå eksamen. -Begynn hver oppgavebesvarelse

Detaljer

Idrett og energiomsetning

Idrett og energiomsetning 1 Medisin stadium IA, Tonje S. Steigedal 2 ATP er den eneste forbindelsen som kan drive kontraksjon av musklene. ATPnivået i muskelcellene er imidlertid begrenset, og må etterfylles kontinuerlig. Ved ulike

Detaljer

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF Årsaker til overvekt Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF SYKELIG OVERVEKT VÅR TIDS SVØPE? - Energi inntaket oversiger

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Enzymer : senker aktiveringsenergien. Figure 6.13 Enzymer : senker aktiveringsenergien Figure 6.13 Aktive seter : camp-avhengig protein kinase *For å illustrere hvordan det aktive setet binder et spesifikt substrat er valgt som eksempel camp-avhengig

Detaljer

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY

LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY David L. Nelson and Michael M. Cox LEHNINGER PRINCIPLES OF BIOCHEMISTRY Fifth Edition CHAPTER 19 Oxidative Phosphorylation 2008 W. H. Freeman and Company Cellulær respirasjon: siste trinn Elektronoverføring

Detaljer

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase

Detaljer

Overvekt, fedme og type 2 diabetes

Overvekt, fedme og type 2 diabetes Overvekt, fedme og type 2 diabetes Obesity is a disorder of the biological regulatory system that controls food intake and is not a weakness of character FRM3020 Arild Chr. Rustan Fedme Voksende helseproblem

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Side av 1 av5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK EKSAMEN I EMNE TFY4260 CELLEBIOLOGI OG CELLULÆR BIOFYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Catharina Davies Tel 73593688 eller

Detaljer

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'

Detaljer

Cellular Energetics- Kap. 16

Cellular Energetics- Kap. 16 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Cellular Energetics- Kap. 16 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no

Detaljer

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal

Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal Fosfolipaser, identifikasjon av intracellulære signaliseringsdomener og integrering av multiple signal! Introduksjon! Intra/inter-cellulære lipid sek. budbringere! Fosfolipase A2! Fosfolipase C og D! Sfingomyelinase!

Detaljer

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering

Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk og Krebs syklus Oksidativ fosforylering Bioenergetikk, IA 2015 Det store bildet Bioenergetikk ATP Den mengden ATP som brytes ned og dannes pr dag hos mennesket, tilsvarer omtrent kroppsvekten

Detaljer

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK. EKSAMEN I FAG CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG UNIVERSITET Side 1 av 5 INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Professor Tore Lindmo Tlf.:93432 EKSAMEN I FAG 74618 CELLEBIOLOGI 1 august 1997 Tid: kl

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe.

Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall vekttall er vist i parentes ved hver spørsmålsgruppe. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM2 Vår 2012 Onsdag 20. juni 2012 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 6 sider, inkludert vedlegg Viktige opplysninger: Oppgavesettet utgjør totalt 100 vekttall. Antall

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD Side 15 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE3_V17_ORD Del 1: OVERVEKT OG TYPE 2 DIABETES Kari Larsen er 50 år og har en BMI på 32. Hun har gradvis økt i vekt over de siste 20 årene og har nå merket økt trettbarhet

Detaljer

Eksamen i ERN4210 3.6.2016 09:00-14:00

Eksamen i ERN4210 3.6.2016 09:00-14:00 Eksamen i ERN4210 3.6.2016 09:00-14:00 Begynn hver deloppgave på nytt ark. Angi tydelig hvilken hovedoppgave deloppgaven tilhører ved å skrive f.eks oppgave 1A, oppgave 4C, osv Oppgave 1 A. Du er sulten

Detaljer

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi

Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Kapittel 7: Cellulære spor for høsting av kjemisk energi Glykolyse og cellulær respirasjon Glykolyse Sitronsyresyklus Elektrontransportkjeden med oksydativ fosforylering Aerobisk respirasjon: benyttes

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

Proteiner og aminosyrer

Proteiner og aminosyrer Proteiner og aminosyrer Presentasjonsplan 1/2 Cellen Grunnleggende komponenter DNA til mrna til proteiner Den genetiske koden: Hva er et codon? Presentasjonsplan 2/2 Aminosyrer del 1 Hvilke molekyler er

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

REGULERING AV KARBOHYDRATSTOFFSKIFTET DEL 2 Stadium IA Egil Lien, Inst. For Kreftforskn og Mol Med: Endokrint vev i pancreas

REGULERING AV KARBOHYDRATSTOFFSKIFTET DEL 2 Stadium IA Egil Lien, Inst. For Kreftforskn og Mol Med: Endokrint vev i pancreas REGULERING AV KARBOHYDRATSTOFFSKIFTET DEL 2 Stadium IA Egil Lien, Inst. For Kreftforskn og Mol Med: egil.lien@umassmed.edu Innhold: Viktige hormoner som regulerer karbohydratstoffskiftet: insulin, glukagon,

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005

Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Obligatorisk oppgave 2 MBV1030 Høst 2005 Levert av (navn): Første del: Flervalgsspørsmål. Angi det svaralternativet (ett) du mener er korrekt. I-1: Ved anaerob glykolyse dannes det laktat. Dersom glukosen

Detaljer

Flervalgsoppgaver: celleånding

Flervalgsoppgaver: celleånding Flervalgsoppgaver - celleånding Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Celleånding 1 Nettoutbyttet av glykolysen er pyruvat, 2 ATP og 2 NADH + H + B) 2 pyruvat, 6 ATP og 2 NADH + H + C) 4 pyruvat,

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi BIOS 2 Biologi 2 Figurer kapittel 4: elleåndingen Figur s 107 8 essensielle aminosyrer Tryptofan Metionin Maischips Valin Treonin Fenylalanin Leucin Isoleucin Lysin Bønnedipp Mais og bønner inneholder

Detaljer

Protein Sorting- Kap. 17

Protein Sorting- Kap. 17 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi - Våren 2002 Protein Sorting- Kap. 17 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor- Henning.Iversen@chembio chembio.ntnu.no Tlf.

Detaljer

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI

BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI EKSAMEN BIOKJEMI MED BIOTEKNOLOGI Dato: 22.05.06 Tid: Kl. 09.00-13.00 Antall timer: 4 Antall studiepoeng: 6 Antall sider: 5 (herav 2 vedlegg) Fagansvarlig: Sven Olav Aastad Tillatte hjelpemidler: Kalkulator

Detaljer

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.)

BI 212- Protein Sorting - Kap. 17 Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Syntese og mål for mitokondrie- og kloroplast-proteiner (forts.) Veiene for opptak fra cytosol av kloroplast-proteiner Opptak av proteiner fra cytosol til kloroplaster ligner mye på mitokondrie-importen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: Mandag 6. desember 2004 Tid for eksamen: kl. 09.00 12.00 Oppgavesettet er på 9 sider Vedlegg:

Detaljer

BIOS 2 Biologi

BIOS 2 Biologi . Figurer kapittel 2: Energi Figur s. 48 Solenergi Økosystem CO 2 + 2 O Fotosyntese i kloroplaster Organiske molekyler + O 2 Celleånding i mitokondrier Energi til arbeid Varme rodusentene i økosystemet

Detaljer

Eksamen i ERN :00-12:00

Eksamen i ERN :00-12:00 Eksamen i ERN4210 15.12.2017 09:00-12:00 Begynn hver deloppgave på nytt ark. Angi tydelig hvilken hovedoppgave deloppgaven tilhører ved å skrive f.eks. oppgave 1A, oppgave 4C, osv. Oppgave 1 Hver oppgave

Detaljer

Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF

Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer. ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF Regulering av DNA Transkripsjon i Eukaryote Organismer ID, Kull 99, Vår 2001 Frank Skorpen IKM, DMF 1 Regulering av gen-uttrykk på mange nivåer Klargjøring av DNA Transkripsjon Initiering Stopp hnrna prosessering

Detaljer

Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner

Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner Bjørn Steen Skålhegg Institutt for Medisinske Basalfag Avdeling for Ernæringsvitenskap Seksjon for molekylær ernæring Universitet i Oslo Hva snakker

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13

Forelesninger i BI Cellebiologi. Denaturering og renaturering. Figure 3-13 Figure 3.9 Denaturering og renaturering Figure 3-13 Denaturering og renaturering Figure 3-14 Viser tre trinn i refolding av et protein som har vært denaturert. Molten globule -formen er en intermediær

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen i MA 410- Idrettsfysiologi og biomekanikk. Onsdag 18. desember 2013 kl. 09.00-15.

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen i MA 410- Idrettsfysiologi og biomekanikk. Onsdag 18. desember 2013 kl. 09.00-15. MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen i MA 410- Idrettsfysiologi og biomekanikk Onsdag 18. desember 2013 kl. 09.00-15.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider

Detaljer

Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber

Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber Effekter av trening på fettsyre- og glukosemetabolisme i dyrkede humane myotuber Jenny Lund Avdeling for farmasøytisk biovitenskap jenny.lund@farmasi.uio.no Bakgrunn/mål for prosjektet Trening har en viktig

Detaljer

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder

Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Amplifikasjonsteknikker - andre metoder Svein Arne Nordbø TH-28973 17.03.15 Alternative amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder Signal-amplifikasjonsmetoder Templat-amplifikasjons metoder

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MBV 1030 Generell biokjemi Eksamensdag: 6. /7. januar 2005 Tid for eksamen: Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: 1 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet

Fasit til oppgavene. K-skallet L-skallet M-skallet Kapittel 1 1. Tegn atomet til grunnstoffet svovel (S), og få med antall protoner, nøytroner, elektroner, elektronskall og antall valenselektroner. K-skallet L-skallet M-skallet Svovel har, som vi kan se

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl

EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI I. 2. desember 2011 kl NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Hanne Jørgensen, tlf. 591685 EKSAMEN I EMNE TBT4102 BIOKJEMI

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Side 2 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Del 1: OM RUS OG RUSS Jeanette er 19 år og russ. Hun og flere i hennes familie har familiær hyperkolesterolemi, en sykdom som gjør at pasienten har høyt

Detaljer

ML-208, generell informasjon

ML-208, generell informasjon ML-208, generell informasjon Emnekode: ML-208 Emnenavn: Molekylærbiologi Dato:20.12.2017 Varighet:4 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader:Lag gjerne tegninger og figurer for å illustrere og forklare

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Fredag 16. desember 2010 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert forsiden

Detaljer

1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter)

1 J = cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 1 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) 2 Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme

Detaljer

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte

Detaljer

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 7 DNA, RNA, Translasjon, Transkripsjon Proteinsyntese, Cellesyklus Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 18.09.2017 1 DNA A / C / G / T 2 -deoxyribose monofosfate

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Enzymer

Flervalgsoppgaver: Enzymer Flervalgsoppgaver - Enzymer Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Enzym 1 Et enzym ekstraheres fra Sulfolobus acidocaldarius (en bakterie som finnes i sure, varme kilder med temperaturer opp til 90

Detaljer

Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MBV1030 - Generell biokjemi Eksamenstype: Midtterminseksamen Eksamensdag: Mandag 11. oktober 2004 Tid for eksamen: kl 14.30 17.30

Detaljer

TEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017

TEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MCAD-defekt BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MCADdefekt

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b

Forelesninger i BI Cellebiologi Proteinrensing - Væskekromatografi. Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Figure 3-43 b Proteinrensing - Væskekromatografi Ved affinitets-kromatografi brukes en søyle med kuler som er dekket med ligander (f.eks. et enzym-substrat eller et annet

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN

TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN TRANSPORT GJENNOM CELLEMEMBRANEN MÅL: Forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranen - funksjon - beskytte innholdet i cellen kontroll

Detaljer

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN:

Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: Kapittel 12: FRA DNA TIL PROTEIN: fra genotype til fenotype 1. Gener og polypeptider 2. DNA, RNA og informasjonsflow 3. Transkripsjon: DNA-dirigert RNA-syntese 4. Den genetiske kode 5. Aktører i Translasjon

Detaljer

Kjemien stemmer KJEMI 2

Kjemien stemmer KJEMI 2 Figur s. 167 energi aktiveringsenergi uten enzym aktiveringsenergi med enzym substrat produkt reaksjonsforløp Aktiveringsenergien for en reaksjon med enzym er lavere enn for reaksjonen uten enzym. S P

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Studie av tidlig mangel av mikronæringsstoff i regnbueørret med neste-generasjons sekvenseringsteknologi

Studie av tidlig mangel av mikronæringsstoff i regnbueørret med neste-generasjons sekvenseringsteknologi Studie av tidlig mangel av mikronæringsstoff i regnbueørret med neste-generasjons sekvenseringsteknologi Rune Waagbø, Gro-Ingunn Hemre og Pål Olsvik (NIFES) Mikronæringsstoffmangel - i norsk oppdrett?

Detaljer

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT

Introduksjon til Biokjemi. Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Introduksjon til Biokjemi Ingar Leiros, Institutt for Kjemi, UiT Biokjemi Biokjemi (Wikipedia): -Studien av de kjemiske prosesser i levende organismer, eller sagt på en annen måte; det molekylære grunnlaget

Detaljer

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering

Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Kapittel 14: Det eukaryote genom og dets uttrykksregulering Innhold: 1. Det humane genom 2. Struktur av protein-kodende gener 3. RNA processering 4. Transkripsjonell kontroll 5. Posttranskripsjonell kontroll

Detaljer

BIOS 1 Biologi

BIOS 1 Biologi BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 5: Transport gjennom cellemembranen Figur s. 123 glyserol organisk molekyl fosfat glyserol 2 2 2 2 3 R P 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2 3 2 2 2 2

Detaljer

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994)

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob 97608994) EKSAMEN I: BI1001

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL 1 av 7 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen (91897000) EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Overvekt og perinatale utfall Perinataldagen 2019 Helse Sør-Øst. Tore Henriksen

Overvekt og perinatale utfall Perinataldagen 2019 Helse Sør-Øst. Tore Henriksen Overvekt og perinatale utfall Perinataldagen 2019 Helse Sør-Øst Tore Henriksen Først litt om fettvevet som en venn, men som kan bli en fiende «Fett», hva er det biokjemisk? Glycerol Tre fettsyrer Tore

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

4 Viktige termodynamiske definisjoner ΔG = ΔH - T ΔS

4 Viktige termodynamiske definisjoner ΔG = ΔH - T ΔS 1 2 1 J = 0.239 cal = energi som trengs for å løfte 1 kg 1m mot en 1N kraft, eller 100 g 1meter mot tyngdekraften (10N) (ett eple en meter) Energioverføringene i biokjemiske reaksjoner følger de samme

Detaljer

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen.

Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Intracellulær proteinsortering, endocytose, eksocytose.. riktig protein på riktig sted i cellen. Forelesning for IB, mai 2008 Terje Espevik, IKM "What the?... This is lemonade! Where's my culture of amoebic

Detaljer

Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002

Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 1 Besvarelse SIF4070 Cellebiologi 31. mai 2002 Oppgave 1: Syntese av plasmamembranen. Transport over plasmamembranen a) Proteinet når ER Transport til ER membranen Transmembranproteiner som skal til ER

Detaljer

Renholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018

Renholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018 Renholdskontroll for forbygging av Listeria 6. MARS 2018 Solveig Langsrud, Seniorforsker Nofima Unngå Listeria på produkt fire områder med ulike aktører Internasjonalt anerkjent regime for håndtering av

Detaljer

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Nini H. Sissener FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept 2015 Ingredienser

Detaljer

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t

l-l oco UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet fi t UNIVERSITETET IOSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakuftet Eksamen i: MBV1030 Genercll biokjemi Eksamensdag: S. desember 2006 Tid for eksamen: 15.30 - {9.30 Oppgavesettet er pi 7 side(r) Vedlegg:

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt.

EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai 2001 Tid: kl Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. Side av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Bjørn Torger Stokke Tlf: 93434 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE SIF4070 CELLEBIOLOGI Mandag 7. mai

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS Tirsdag 14. desember 2006 Tid: kl. 09:00 14:00

EKSAMEN I EMNE TBT4100 BIOKJEMI GRUNNKURS Tirsdag 14. desember 2006 Tid: kl. 09:00 14:00 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI 1 Faglig kontakt under ekasmen: Institutt for bioteknologi, Gløshaugen Førsteamanuensis Sergey B. Zotchev, tlf. 98679. EKSAMEN

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3

Forelesninger i BI Cellebiologi. Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Forelesninger i BI 212 - Cellebiologi Protein struktur og funksjon - Kap. 3 Tor-Henning Iversen, Plantebiosenteret (PBS),Botanisk institutt,ntnu e-mail : Tor-Henning.Iversen@chembio.ntnu.no Tlf. 73 59

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 11 : Fordøyelsen Figur side 222 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen

Detaljer

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691. EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen, 98691 EKSAMEN I: BI1001 Celle-

Detaljer

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen

Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen Repetisjonsoppgaver samling 1 Cellen 1) Tegn og forklar hvordan cellemembranen er oppbygd? 2) Hvordan er mitokondrier oppbygd og hvilke funksjoner har de? 3) Hva kan vesikler/blærer i cytoplasma inneholde?

Detaljer

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte) Høst 07 konte 28. Forklar begrepene celledeling og cellevekst, og sett begrepene i sammenheng med hyperplasi og hypertrofi. Celledeling vil si økning

Detaljer

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna

Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna 1 Toksiske effekter av metaller og selen i storvokstørret fra Mjøsa og Losna Eugen Gravningen Sørmo, Forsker, Dr scient Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Institutt for biologi, Realfagsbygget,

Detaljer

Ernæringsterapi Kjønnshormoner

Ernæringsterapi Kjønnshormoner Hvilke kjønnshormoner har vi Nødvendig for et normalt liv Hypothalamus: GnRH stimulerer til utskillelse av FSH og LH Hypofysen: FSH Østrogen og testosteron Spermproduksjon LH Stimulerer eggløsning Mannlige

Detaljer

Mangel på PLIN2 i myotuber fra mus gir redusert evne til lagring av lipider og økt lipidoksidasjon

Mangel på PLIN2 i myotuber fra mus gir redusert evne til lagring av lipider og økt lipidoksidasjon Mangel på PLIN2 i myotuber fra mus gir redusert evne til lagring av lipider og økt lipidoksidasjon Økt lipidmetabolisme fører til redusert evne til å ta opp og oksidere glukose i skjelettmuskel Masteroppgave

Detaljer