SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk."

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Fax E-post: MØTEINNKALLING Utvalg: Møtedato: Møtested: Møtetid: Utvalg for plan og samferdsel Møterom Viksjøen, Rådhuset Kl. 11:00 Ved eventuelt forfall, er representantene selv ansvarlig for å innkalle vara. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Det vil bli gitt en orientering om evt.overtakelse av Elvenesbrua. Kirkenes, Kurt Wikan Utvalgsleder SMW

2 SAKSLISTE: Saksnr.: Sakstittel: ArkivsakID: 020/13 KOMMUNALE VEIER - VEIPLAN OG OPPGRADERING 2013 Saksordfører: Hans Hatle 12/ /13 NAUSTTOMT 22/1 VED LANGFJORDVANNET, SØKER ER OLE EDVARD LARSEN OG TORLEIF SÆTHER Saksordfører: Kurt Wikan 11/ /13 PÅLEGG OM RIVING AV KONTRAKTLØS HYTTE I MUNKELVDALEN Saksordfører: Karine Emanuelsen 12/ /13 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN PRESTØYA INDUSTRIOMRÅDE, OMRÅDE I/F/K1 Saksordfører: Liv Mikkelborg 13/ /13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR GSV GRENSESTASJON NORD Saksordfører: Roger Bruer 12/ /13 VANNFORVALTNINGSPLAN Saksordfører: Hans Hatle 13/772 Side 2 av 2

3 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ivar W. Kaski Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-Q14 Saksordfører: Hans Hatle SAKSGANG Behandling: Utvalg for plan og samferdsel Utvalg for plan og samferdsel Utvalg for plan og samferdsel Dato: Arkivsaksnr.: 12/666 Møtedato: Saksnr.: 010/13 016/13 020/13 KOMMUNALE VEIER - VEIPLAN OG OPPGRADERING 2013 Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel Rapport_Hovedplan for kommunale veier _ver.5.docx UFPS FORSLAG FRA AP Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel SV: BRO OVER LANGFJORDEN - NOTAT I Sweco Norge AS Side 1 av 6

4 U I Saksbehandler Ivar Kaski Multiconsult as MELDING OM VEDTAK FRA UTVALG FOR PLAN OG SAMFERDSEL : KOMMUNALE VEIER - VEIPLAN OG KONGENSGATE - AVROPSDOKUMENT - VA OPPGRADERING 2013 PLANLEGGING Kort sammendrag: I Økonomiplan 2013 er det bevilget 10 mill kr til oppgradering av kommunale veier. Vi vil med dette legge fram forslag til prioritering av tiltak i Faktiske opplysninger: Status bevilgning Bevilgningen i 2012 på 10 mill kr og kr ,- som ble overført fra 2011, (til sammen 10,750 mill kr) ble prioritert til følgende formål: Tiltak: Veiplan og prosjektledelse Rassikring Vaggeveien Parkveien Kongensgate Langfjordbrua Div veiformål Sum Bevilget: Endret budsjett: Forbruk 2012: Rest over- Status: ført til Ferdig men planen må justeres. 0 Ferdig Ferdig Planlagt. Anbudskonkurranse avlyst i Under planlegging Gatelys og fartshumper. Oversikten viser at det overføres 8,7 mill kr fra 2012 til Det er fordi 2 store prosjekter, utvidelse av brua over Langfjorden som er under planlegging og rehabilitering av Kongensgate, ikke kom til utførelse i Opphevelse av mva-fritak. Fra ble Vegfritaket i merverdiavgiftsloven opphevet. Fram til årsskiftet har omsetning av tjenester i form av bygging, vedlikehold mv av offentlig vei vært fritatt for merverdiavgift. Generelt er budsjettet for kommunale utbygningsprosjekter inkl 25% mva. For veiprosjektene har mva-andelen vært på beregnet til ca. 10% (mva på vareandel). Fra 2013 er dermed bevilget beløp til veiprosjektene inkl 25% mva, slik det er for de øvrige kommunale investeringsprosjekter. Side 2 av 6

5 Det betyr at vi får mindre igjen for bevilgningen fra 2013 og må derfor justere opp overslagene for vedtatte og planlagte prosjekter. Langfjordbrua utvidelse og rehabilitering. Det er avsatt 6,5 mill kr. I kostnadsoverslaget er det beregnet 11% mva. Økningen til 25% mva utgjør kr ,-. Vi foreslår at det i tillegg avsettes noe mer til uforutsette kostnader. Utvidelse av Langfjordbrua er under prosjektering av Sweco AS, Narvik. Anbudsutlysning er planlagt primo mars, med mulig oppstart at arbeidene i juni Tilstand av eksisterende bru kan først avdekkes når utvidelsesarbeidet kommer i gang og stillaser bygges. Nytt kostnadsanslag: - Avsatt bevilgning 2012 eks mva ( inkl 11 % mva) - 25% mva - Sum inkl. mva - Tillegg for uforutsett, ca. 10% - Nytt budsjett kr ,kr ,kr ,kr ,kr ,- Kongensgate rehabilitering. Rehabilitering av Kongensgate var prioritert i 2012, til rehabilitering av veien var det avsatt 1,6 mill kr. Rehabilitering ble detaljplanlagt og rehabiliteringen var ute på anbudskonkurranse høsten Laveste anbud var i 2012 på 2,7 mill kr eks mva. I tillegg kommer reasfaltering og riving/oppsett av hagegjerder. Anslått til 1,1 mill kr. Nytt kostnadsanslag: - Rehabilitering 2013 (justert for prisstigning) - Asfaltering (2014), hagegjerder - Anbudsutlysning og oppfølging Sum eks mva + 25% mva Sum kostnad kr ,kr ,kr ,kr ,kr ,kr ,- Nye tiltak, fra handlingsplan Vi foreslår at Handlingsplan 2013 fra registrerings- og veiplanarbeidet som ble utført høsten 2012, legges tilgrunn for prioritering av tiltak i Til sammen har vi følgende midler til rådighet: Restbevilgning fra 2012: Bevilgning 2013 Samlet bevilgning Tiltak fra 2012: - Veiplan og prosjektledelse - Langfjordbrua - Kongensgate Tilgjengelig til Handlingsplan 2013 kr ,kr ,kr ,- inkl mva kr ,kr ,kr ,- kr ,- inkl mva kr ,- inkl. mva Side 3 av 6

6 Forslag til tiltak fra Handlingsplan 2013: - Lukassenveien, g/s-vei og adkomstvei, kr ,- - Jakobsnes/Ropelv, tiltak 2013 Omfatter: o Vei til Ytre Lid, o Vei til Jakobsnes kai o Ropelv-Renøysund kr ,1,11 mill 0,22 mill 0,13 mill (grøfter og stikkrenner) - Hesseng, tiltak o Hessengveien, dekkeskader, o Tangenveien, dekkeskader, o Dekketiltak g/s-veier o Myrullsvingen, dekkeskader - Pasvik. Handlingsplan 2013: o Dreneringstiltak langs komm.veier 0,36 mill 0,17 mill 0,42 mill 0,08 mill kr ,- kr ,- Sum tiltak fra Handlingsplan 2013, eks mva + 25% mva kr ,kr ,- Sum inkl. mva kr ,- Planlegging av tiltakene og uforutsett kr. Sum tiltak (og budsjett) inkl mva. kr , ,- Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: - Tiltakene utføres av firmaer. Infrastruktur: - Kommunale veier. Barn og ungdom: Side 4 av 6

7 Kompetansebygging: Økonomi: - Bevilget i Økonomiplan 2012 og Finasieres ved låneopptak. Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Forslag til vedtak: Utvalg for plan og samferdsel vedtar følgende handlingsplan for investeringsbevilgningen til veiformål i 2013, se detaljer i saksfremlegg og Veiplan: - Langfjordbrua, nytt budsjett Rehabilitering Kongensgate, nytt budsjett Prosjektledelse kr ,kr ,kr ,- - Fra Handlingplan 2013 i Veiplan, se saksfremlegg: o Lukassenveien o Jakobsnes/Ropelv o Hesseng o Pasvik Samlet kostnad inkl planlegging og mva Sum kr ,kr ,- - Dekkes inn med kr ,- overført fra bevilgning i 2012 og kr ,- bevilget i Økonomiplan Behandling Utvalg for plan og samferdsel Saksordfører: Hans Hatle. I saksordførers fravær, orienterte Per Ivar Norbeck Ivar Kaski orienterte om arbeidet med mulig utvidelse av bru over Langfjorden. Det vurderes gangveiløsning som alternativ. Karine Emanuelsen, Ap, fremmet følgende forslag: Saken utsettes til møte p.g.a. usikkerhet omkring kostnadene for brua over Langfjorden. Prosjektering for tiltak i Kongensgate kan starte umiddelbart. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Utvalg for plan og samferdsels vedtak i sak 010/13: Saken utsettes til møte p.g.a. usikkerhet omkring kostnadene for brua over Langfjorden. Prosjektering for tiltak i Kongensgate kan starte umiddelbart. Side 5 av 6

8 Behandling Utvalg for plan og samferdsel Saksordfører: Hans Hatle Karine Emanuelsen, Ap, fremmet følgende forslag: Saken utsettes til møte Utvalg for plan og samferdsels vedtak i sak 016/13: Saken utsettes til møte Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 6 av 6

9 1 Sør- Varanger kommune Tilstandsregistering og Hovedplan for kommunale veier Utarbeidet av Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

10 2 Innholdsfortegnelse: Sammendrag Bakgrunn Generelt om Hovedplan veg som plannivå Arbeidet med hovedplan Forklaring av begreper... 5 Rammevilkår Kommuneplanen og eller delplaner Ansvarlig kommunal enhet for vegsektoren Lover og forskrifter Lover/forskrifter som bl.a. regulerer FDV for kommunale veger Lover/forskrifter som regulerer gjennomføring av tiltak på det kommunale vegnettet Mål og strategier Metodikk for vurdering av tiltak Vegnettets tilstand Oppsummering av oppstartmøtet Tilstandsregistreringen Enhetspriser og kostnadsberegning Enhetspriser ifbm. utbedringstiltak Enhetspriser ved beregninger av etterslep og vegkapital Enhetspriser ved beregning av drifts- og vedlikeholdskostnader Oversikt over det kommunale vegnettet i Sør-Varanger Kommunale hovedveger /hovedgater Kommunale samleveger/sekundære gater Kommunale adkomstveger Gang- og sykkelveger / Fortau Handlings- og økonomiplan Generelle vurderinger Spesielle faglige vurderinger Handlingsplan Oppsummering og anbefaling Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

11 3 Sammendrag Tilstanden på det kommunale vegnettet i Sør-Varanger kan i hovedsak karakteriseres som middels god, men preges av en del mangler som kan skyldes manglende ressurser, både mht. personell og tilgangen på midler til drift og vedlikehold. Situasjonen er derfor ikke tilfredsstillende, men heller ikke alarmerende.det er derfor fullt mulig å snu en synkende vedlikeholdsstandard i løpet av en 8 10 årsperiode. Dette forutsetter imidlertid at den gode budsjettmessige tendensen med ekstra vedlikeholdsmidler på 10 mill kr. pr. år, kan fortsette også etter perioden Dersom et forsvarlig, bærekraftig vegvedlikehold skal kunne foretas i kommunenetter en periode med opprustning av vegnettet, så bør samlet årlig tildeling til både drift (det trafikkrettede vedlikehold) og ordinært vedlikehold (strukturelle oppgaver) helst ligge rundt mill kr. årlig, altså et beløp som omtrentlig tilsvarer dagens nivå. Beløpet er imidlertid oppjustert for å kunne foreta reparasjoner løpende, slik at kommunen ikke går inn i nye perioder med ytterligere forfall på vegnettet. Vi anbefaler samtidig sterkt at det tilsettes en medarbeider som er øremerket for ledelse av drift- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet Bakgrunn Generelt om Hovedplan veg som plannivå "Hovedplan veg" beskriver målsettinger, strategier og tiltak innenfor vegsektoren i Sør-Varanger kommune, og bygger bl.a. på notatet "Kommunale veier, Strategi for ", datert Samferdsel er en grunnleggende basisaktivitet i vårt samfunn, og et godt utbygd og velfungerende vegnett har stor betydning for innbyggernes hverdag. Vegnettets form og funksjonsevne har imidlertid store variasjoner, noe som også krever differensierte tiltak og tiltakstider. Virksomhetsområdet FDV (Forvaltning, drift og vedlikehold) er en kompleks og sammensatt del av det kommunale arbeids- og ansvarsområdet. Mens den enkelte vegbruker opplever det samlede vegnettet Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

12 4 i Sør-Varanger som en sammenhengende enhet, er forvaltningen fordelt på enheter og roder som betjenes av flere enheter som i størst mulig grad må samordnes gjennom ulikestandarder, bl.a. for utførelse av drift og vedlikehold. Selv om Hovedplan veg drøfter kjente, faglige problemstillinger, så er det helhet og samordning som er hovedtrekkene i denne planen. Tradisjonelt har også plandokumentet vært for lite tiltaksorientert, og det er derfor tatt sikte på å utarbeide et plandokument som peker på konkrete tiltak for å: i første omgang å stoppe økningen i etterslepet på kommunal veger, dernest (i neste periode) starte arbeidet med å fjerne etterslepet helt, dvs. gjenskape opprinnelig vegstandard. Det er verdt å merke seg Hovedplan veg ikke har som målsetting å oppnå en vegstandard fullt ut i tråd med dagens vegnormaler. For å nå et slikt mål forutsettes det at investeringsmidler stilles til rådighet i et betydelig omfang. 1.2 Arbeidet med hovedplan Arbeidet med hovedplanen vil i første rekke omfatte følgende oppgaver: Inndeling av det kommunale vegnettet i vegtyper (hoved-/samle-/adkomstveger) Tilstandsregistrering av vegdekke, grøfter og evt. innretninger i vegområdet Bæreevnevurdering av vegnettet med basis i tilstandsregisteringen Forslag til tiltak for oppgradering til ønsket bæreevne Kostnadsoverslag for oppgradering til ønsket bæreevne (med eks. dekketype) Kostnadsoverslag for oppgradering fra grusdekke til asfaltdekke Beregne vegkapital, etterslep og vedlikeholdskostnader Handlingsplan for 1. året for 4 alternative bevilgningsnivåer Økonomiplan for to planperioder (8 år) og for fire alternative bevilgningsnivåer Foreslå optimalt bevilgningsnivå for å bevare vegkapitalen Anbefaling av prioriterte veger for alternative bevilgningsnivåer. Det kommunale vegnettet ble tilstandsregistrert ved befaring i august 2012 og det foreligger et eget materiale (A3-hefte: "Tilstandsregistrering") fra disse befaringsdagene. Pga. stort volum er dette inntil videre - kun tilgjengelig internt i prosjektet. Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

13 5 1.3 Forklaring av begreper Figuren nedenfor vil forhåpentligvis bidra til å synliggjøre flere av begrepene i dette prosjektet, men i utgangspunktet dreier det seg om to hovedgrener innenfor det omfattende temaet drift og vedlikehold: Drift er betegnelse for trafikkrettede tiltak på vegnettet ("å holde vegen farbar på en tilfredsstillende måte"), dvs. samtlige vinterprosesser og sommerprosesser som gjelder renhold, merking og skilting. Vedlikehold er derimot de strukturelle oppgaver som f. eks. dekkevedlikehold, forsterkning, bortledning av vann fra vegområdet og vedlikehold av innretninger som bruer og andre konstruksjoner. I figuren nedenfor vil en tilfredsstillende driftssituasjon forutsette at levetidsaksen følges, men så enkelt er det ikke. Selv et vegnett uten trafikk vil sakte men sikkert forfalle pga. fryse-/tinesykluser, værpåkjenninger, flom og ras. Dette synliggjøres ved intervallet ned mot den første, småstiplede kurven. Mellomrommet ned til neste kurve viser den slitasjen som skyldes trafikkbelastning på vegnettet, samt mulig forsømmelse av vedlikeholdsoppgaver. Denne hovedplanen tar i utgangspunktet sikte på å stoppe forfallet, dvs. utbedre samtlige slitasjeskader og skader som skyldes forsømt vedlikehold. Dersom hele forfallet skal tas igjen, så forutsetter dette ekstra bevilgninger på ca. 10 mill kr. pr år over en 8-10 årsperiode. Figur 1. Illustrerer livsløpsutviklingen for en veg, og de ulike nivåene for oppgraderingsbehov. Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

14 6 2. Rammevilkår Den økonomiske delen av Hovedplan veg (Se kap. 6, Handlingsplan) må innrette seg etter de rammebetingelsene som gjelder for kommunale planer, dvs. det som er nedfelt i kommuneplan og delplaner, likeså øvrige hovedplaner/sektorplaner som er godkjent av kommunestyret. I tillegg gjelder de formelle rammer som settes gjennom lovverk, forskrifter, rundskriv mm. 2.1 Kommuneplanen og eller delplaner I forslag til Kommunal planstrategi er det satt opp en ny plan Kommunale veier og trafikksikkerhetsplan, med status som kommunedelplan. I planstrategien er det sagt at den nye kommundelplanen får to hoveddeler; Plan for trafikksikkerhet og Tilstandsregistrering og veiplan. Dette dokumentet er delen; Tilstandsregistrering og veiplan. 2.2 Ansvarlig kommunal enhet for vegsektoren Virksomhet FDV er den kommunale enheten som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold kommunale veier, samt for prosjekt og byggeledelse (byggherreombud) av investeringstiltak i eksisterende og nye kommunale veier. 2.3 Lover og forskrifter Lover/forskrifter som bl.a. regulerer FDV for kommunale veger De meste aktuelle lovene som direkte berører ulike tema i denne Hovedplanen er: Vegloven Plan- og bygningsloven Vegtrafikkloven Av plassmessige hensyn gjengir vi kun innholdsfortegnelsen av de aktuelle kapitlene i Vegloven og vi har markert noen av de paragrafene som gjelder kommunale veger: Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

15 7 Kap. I. Inndeling og nedlegging av vegar. 1. Offentlig veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune... 1a. Formålet med denne lova er å tryggje planlegging, bygging, vedlikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at trafikken Offentlige vegar er riksvegar, fylkesvegar og kommunale vegar. 3. Alle vegar som var riksvegar etter den tidligare veglova, er riksvegar etter denne lova, dersom ikkje anna blir fastsett med heimel i Alle vegar som var fylkesvegar eller bygdevegar etter den tidligare veglova, er fylkesvegar etter denne lova, dersom ikkje anna blir Alle vegar som utan å vere tatt opp som bygdevegar etter den tidligare veglova, var haldne ved like av ein kommune, er kommunale Vedtak om bygging av offentlig veg gjer Stortinget for riksveg, vedkomande fylkeskommune for fylkesveg og vedkomande kommune for Etter at fylkeskommunen i Oslo kommunen har uttala seg, kan departementet gjere vedtak om at riksveg skal leggjast ned eller Blir offentlig veg nedlagt, kan vedkomande styremakt gjere vedtak om at veggrunnen heilt ut eller delvis skal nyttast til anna... Kap. II. Vegstyremaktene. 9. Sentralstyremakt for riksvegar er eit vegdirektorat under leiing av ein vegdirektør. Kongen gir nærare føresegner om korleis Landet skal vere inndelt i regionar. I kvar region skal det vere eit regionvegkontor under leiing av ein regionvegsjef. 11. For forvaltningsavgjerder etter denne lova gjeld reglane i forvaltningslova. Kap. III. Planlegging, anlegg og vedlikehold av veg. 12. Planlegging av riksveg, fylkesveg og kommunal veg skal skje etter reglane om planlegging i plan- og bygningslova. 13. Departementet gir føresegner om anlegg av offentlig veg (vegnormalar). 14. Når Stortinget har gjort vedtak om bygging eller utbetring av riksvegar, kan Vegdirektoratet fastsette at vedkomande kommune skal Når fylkeskommunen har gjort vedtak om bygging eller utbetring av fylkesveg kan fylkeskommunen fastsette at vedkomande kommune skal Departementet gir nærare føresegner om drift og vedlikehald av offentlig veg. Departementet avgjer i tvilstilfelle med endelig Vegdirektoratet kan fastsette at riksvegstrekningar i ein kommune skal haldast ved like av kommunen. 18. Fylkeskommunen kan fastsette at fylkesvegstrekningar i ein kommune skal haldast ved like av kommunen. Kap. IV. Vegutgifter. 19. Staten ber utgiftene til den sams vegadministrasjonen i fylka. 20. Staten ber utgiftene til planlegging, bygging, utbetring, vedlikehald og drift av riksvegar, her òg utgiftene til eigedomsinngrep...kommunen bærer disse for kommunale veger. 21. Paragrafen her gjeld avtalar mellom vedkomande vegstyremakt og det selskapet som skal finansiere og stå for utbygging av ein... Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

16 8 22til 25. (Oppheva med lov 1 mars 1996 nr. 11.) Har minst 2/3 av dei interesserte eigarar eller brukarar av matrikulert jord eller annen fast eigedom gitt tilsegn om å yte Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsette at det skal krevjast bompengar på offentleg veg, fastsette storleiken på... 27A. Under spesielle geografiske tilhøve og når dei lokale tilhøva elles ligg til rette for det, kan departementet med samtykke frå Dersom andre enn stat, fylkeskommune eller kommune har ei særskilt plikt til å yte tilskott til anlegg eller vedlikehald av... Kap. V. Byggverk m.m., avkjørsle, gjerde og grind. 29. Langs offentleg veg skal det vere byggegrenser fastsette med heimel i denne lova, dersom ikkje anna følgjer av arealdel av Byggverk, her òg laus kiosk, opplag eller anna større innretning må ikkje utan særskilt løyve plasserast innafor byggegrenser som... 30a. Erstatning på grunn av byggegrenser fastsette i eller i medhald av 29, jfr. 30, kan bortsett frå i ekspropriasjonssak berre Tre, busker og annen plantevekst innafor byggegrenser som er fastsette i eller med heimel i 29, kan påbydast borttatt eller Elektrisk eller annen kraftleidning, telegraf- eller telefonleidning, vass-, kloakk- eller annen leidning eller renne av alle slag, Reklameskilt eller liknande innretning må ikkje utan løyve plasserast ved offentleg veg eller plasserast slik at dei er retta mot Når byggverk eller anna innretning som nemnt i 30 eller 32 heilt eller delvis ligg eller er plassert i strid med denne lova Blir byggverk eller anna innretning som nemnt i 30, 32 eller 33 rive ned eller øydelagt ved brann eller på annan måte, anten Blir byggverk eller anna innretning som nemnt i 30 eller 32 plassert eller endra i strid med det som er fastsatt i eller med Eldre byggverk eller anna innretning som nemnt i 30, 32 eller 33 kan mot vederlag fastsett ved skjønn krevjast borttatt eller Når arbeid med ein plan for offentleg veg er kome så langt at veglina kan visast i marka, kan vegstyremakta vedta at grunn som vil (Oppheva med lov 29 mai 1981 nr. 39.) Avkjørsle frå offentleg veg må berre byggast eller nyttast etter reguleringsplan eller arealdel av kommuneplan etter plan- og Regionvegkontoret kan påby avkjørsle frå riksveg eller fylkesveg flytt eller endra, eller avgrense bruken eller nekte bruken av Blir avkjørsle bygd eller nytta i strid med det som er fastsatt i eller med heimel i denne lova, kan det gis påbod om at avkjørsla Avkjørsle skal byggast og haldast ved like i samsvar med reglar som Vegdirektoratet fastsetter. Så langt det ikkje er fastsett... (gjelder bl.a. krav om legging av rør gjennom avkjørsler) 44. Om ikkje anna er fastsett etter vilkåra for oreigningsskjønn eller avtale, gjeld slike reglar om gjerdehald ved offentlig veg: Gjerde som nemnt i 44 skal plasserast på veggrunnen ved eigedomsgrensa, dersom ikkje vegstyremakta av omsyn til terrengtilhøva... Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

17 9 46. Føresegnene i 44 og 45 gjeld berre så langt som ikkje anna er eller blir fastsett om gjerde etter plan- og bygningslova. 47. Er gjerde oppsett eller innretta i strid med det som er fastsett i eller med heimel i 45, eller blir det ikkje halde forsvarlig Grind eller ferist må ikkje utan løyve plasserast på offentlig veg der det ikkje før har vore slik innretning. Løyvet kan takast... Plan- og bygningsloven, Vegloven og Vegtrafikkloven er de mest sentrale lover for forvaltning av kommunal veg. I relasjon til forvaltning og drift av det kommunale vegnettet kan en vel noe forenklet si at Vegloven gjelder for offentlig veg i alle områder av kommunen der det ikke foreligger stadfestet reguleringsplan. For sistnevnte plantype gjelder bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. Det forutsettes da at driftstiltak ikke er så omfattende at de blir omfattet av bestemmelsene om tiltak som krever godkjennelse ihht. 93 i PBL Lover/forskrifter som regulerer gjennomføring av tiltak på det kommunale vegnettet. Arbeid på veg omfattes av en rekke lover og forskrifter. Noen av de sentrale er: Vegtrafikkloven Forskrifter om kjørende og gående trafikk (Trafikkreglene) Forskrifter om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (Skiltforskriften) Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Forskrifter om arbeidsplasser og arbeidslokaler Forskrifter om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Forskrifter om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) Et meget sentralt tema innenfor disse områdene er Arbeidsvarsling, som nå er en del av Skiltforskriften. Ved tiltak på kommunale veger er det meget viktig å være klar over det ansvar som både tilligger kommunen (skiltmyndighet, skiltplan) og den/de utførende (etterleve skiltplanen, benytte tilfredsstillende skilt- og sperrematerell, loggføring av hendelser osv.) Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

18 10 3. Mål og strategier Det grunnleggende prinsippet for hovedplanarbeidet er at alle tiltakstyper skal vurderes i sammenheng med hverandre og at den samlede ressursinnsatsen skal knyttes til et felles sett mål. Tiltak på eksisterende vegnett, herunder drift og vedlikehold, skal betraktes som like viktige for trafikantene som utvikling av nye tilbud (bruk av investeringsmidler). Strategier er et uttrykk for hvordan en plan skal gjennomføres for at målene skal nås, men det er ofte vanskelig å skille mellom hva som er mål og hva som er tiltak. Gjennom arbeidet med Hovedplan veg er en kommet fram til følgende hovedmålsettinger: 1. Vegforvaltningen samlet (FDV) skal være orientert mot brukernes behov og yte effektiv og god service overfor publikum. Virksomheten skal styres slik at midler som stilles til rådighet brukes på en optimal og kostnadseffektiv måte. 2. Alle trafikantene skal ha tilgang til et funksjonelt vegnett, men det må likevel tas hensyn til vegholders behov for tiltakstider ifbm. driftstiltak f. eks. snøbrøyting, strøing osv. 3. Arbeidsmetoder og bruk av utstyr på vegnettet i kommunen skal sikre et best mulig miljø for den enkelte trafikant. Dette vil bl.a. gjelde bruk av miljøfarlige kjemikalier innenfor drift og vedlikehold. 4. Verdiene (Vegkapitalen) som ligger i vegnettet skal tas vare på og videreutvikles. 5. Trafikantene skal kunne ferdes trygt og sikkert på vegnettet innenfor kommunen. Alle veger må vedlikeholdes og driftes slik at ulykkesrisikoen reduseres. Sikkerheten for myke trafikantgrupper må ivaretas. Universell utforming innenfor det kommunale veg- og trafikksystemet må tilstrebes. 6. Gateopprusting i bystrøk og sentrumsområder må skje kontinuerlig og på en slik måte at det letter framtidig drift og vedlikehold. Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

19 11 4. Metodikk 4.1 Vegnettets for vurdering av tiltak tilstand Vegnettet ble befart i tidsrommet august 2012, innledet av et mellom oppdragsgiver og konsulent den 20. august Oppsummering av oppstartmøtet Presentasjon av deltakere fra oppdragsgivermiljøet og konsulent fra Asplan Viak. Gjennomgang av formålet med Hovedplan Vei for Sør-Varanger kommune: Vegnettet inndeles i vegtyper, etter funksjon og behovet for interne transporter i kommunen Gi et riktig bilde av tilstanden på det kommunale vegnettet På oversiktsnivå også vise behov for tiltak innenfor bl.a. i) Vegpartier med behov for forsterkningstiltak ii) Dekketiltak (skader og fulle overtrekk) iii) Grøftebehov og tiltak ifbm. stikkrenner/bortledning av vann. iv) Supplerende vegbelysning v) Rekkverksbehov, spesielt ifbm. bruer vi) Skogrydding vii) Skilting viii) Skader på bruer (beskriv tilsynsplikten) ix) Punktvise tiltak ifbm. med bl.a. ras og flom. Det er ønskelig at tiltak innen disse områdene kostnadsberegnes så langt det finnes tilgjengelige enhetspriser. Konsulenten utarbeider forslag til "prisliste" for prosjektet. Planen må også inneholde en tidsplan for nedbygging av etterslepet innenfor de nevnte områdene hvor det er oppstått skader/mangler. Planen må vise en prioritert liste over tiltak som enten o kan komme direkte til utførelse (alle tiltak er stedfestet Vegdatabankens km-system) o eller som krever videre detaljplanlegging (gjelder f.eks. gatenettet i byområdene) Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

20 12 "Hovedplan for kommunale veger i Sør-Varanger" vil inngå som del av kommunedelplanen for Kommunale veier og trafikksikkerhetsplan. Planprosessen for kommunedelplanen (hele planen) vil foregå i hht kommuneplanens retningslinjer Tilstandsregistreringen Det ble foretatt distriktsvise befaringer i 3 ½ dag, samt at konsulenten foretok befaringer av byområder/tettsteder på ettermiddags- og kveldstid. En av kommunens tjenestebiler ble benyttet og ble utstyrt med gult, blinkende lys og GPS-utrustning for stedfestelse av tiltak. Alle tiltak er dermed stedfestet i hht. det digitale, kommunale vegnettet slik dette ligger i Vegdatabanken (NVDB). Forutsatt at kommunen har (eller går til anskaffelse av) tilsvarende utstyr, så vil det være mulig å finne tilbake til samtlige tiltak med en nøyaktighet på +/- 2 m. For de aller fleste formål må dette sies å være tilstrekkelig nøyaktig. Selve tilstandsregistreringen er gjort ved påskrift på kart i A3-format, supplert av en tegningsdel hvor selve vegbanen er vist med to parallelle streker. Tilstanden på vegbanen og/eller innretninger i vegområdet er notert og det enkelte tiltak er påført start- og sluttposisjon, uttrykt som beliggenhet i km-systemet. Det er til sammen notert behov for ca. 520 tiltak på vegnettet. Dette gjelder imidlertid tiltak innenfor et stort spekter, fra mindre asfaltskader til omfattende opprusting av noen av hovedgatene i Kirkenes sentrum. Tidspunktet for tilstandsregistreringen har også et par svakheter som bør nevnes. Dette gjelder i første rekke bæreevnesituasjonen, hvor en befaring i vårløsningen klart vil være å foretrekke. Dersom kvaliteten på vegbelysningen langs kommunale veger skal vurderes, evt. måles, så forutsetter dette befaring i den mørke tiden av året Serie Figur 2. Viser antall skader/mangler fordeler seg slik på de enkelte delområder i Sør-Varanger Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

21 Enhetspriser og kostnadsberegning Enhetspriser ifbm. utbedringstiltak Under kostnadsberegningen er det benyttet følgende enhetspriser som i utgangspunktet er entreprisekostnader, men hvor vi i tillegg også har tatt med et tillegg for byggherrens kostnader til byggeledelse, evt. prosjektering og grunnerverv. Kostnadene er ekskl. merverdiavgift. Aktuelle priser ved utførelse kan avvike noe fra de priser vi har tatt utgangspunkt i. Alle enhetspriser er oppgitt uten mva. Forsterkning Drenering cm asfaltert bærelag 20 cm bærelag av pukk 60 cm bærelag av pukk 260 kr/m2 130 kr/m2 520 kr/m2 0 kr/m2 0 kr/m kr/m2 Inkl. påslag 80 cm forsterkning av hovedgater i sentrum Dekker Reparasjon av asfaltskade (kant, tverrg.) Overtrekk med nytt dekke, 100 kg/m2 Dobbelt overtrekk m/nytt dekke, 200 kg/m2 Reparasjon av setningsskade Tilpasning av kumlokk til dekke Full oppgrusing Fortausskade inkl. ny kanstein Kantrensk (fjerne gresskant) Rensk av veggrøfter Åpen grøft i terreng Forelengelse av stikkrenne Legge ned ny stikkrenne Rensk av stikkrenne kr/m 78 kr/m 156 kr/m 1560 kr/m kr/stk 1560 kr/stk Inkl. påslag TS-tiltak / Skogrydding / Innretninger i vegnettet kr/m2 260 kr/m2 520 kr/m2 780 kr/m kr/stk 39 kr/m2 910 Inkl. påslag Flytting eller nymontering av skilt Nytt rekkverk av stål på stålstolper (sigma) Fjerne steinrøys i vegkant (masser til utsl. av skråninger) Skogrydding, inkl. transport av ved til grunneier Flytting av lysstolper som står i farlig avstand fra vegkant Fjerne stein i vegbanen (graves /meisles / sprenges) Inkl. påslag kr/stk kr/m RS kr/m kr/stk kr/stk Enhetspriser ved beregninger av etterslep og vegkapital Det er i vedlegg "Oversikt over kommunale veger Sør-Varanger" gjort en grov beregning av det kommunale vegnettets verdi, beregnet etter gjenanskaffelsesprinsippet, dvs. kostnadene ved å bygge tilsvarende veger i dag (ønsket tilstand). Etterslepet (= forsømt vedlikehold) er summen av samtlige nødvendige tiltak for å fjerne gapet mellom ønsket tilstand og registrert tilstand, dvs. en summering av samtlige tiltak i nevnte vedlegg. Mao. vil altså begrepet vegkapital være ensbetydende med registrert tilstand på vegnettet. Følgende meterpriser er benyttet for å gjenskape dagens vegstandard: Meterpriser benyttet ifbm. beregning av etterslep og vegkapital: Meterpris ved nybygging, fast dekke Meterpris ved nybygging, grusveg Meterpris ved nybygging, bygate 6 m br Meterpris ved nybygging, bygate 4 m br Inkl. påslag Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

22 14 Etterslep pga. elde og normal slitasjen fra klima mm. 4% (denne beregningen tar utgangspunkt i priser for bygging av eks. standard, noe som gjenspeiles av lave enhetspriser, se figuren ovenfor) Enhetspriser ved beregning av drifts- og vedlikeholdskostnader Meterpriser benyttet ifbm. beregning av årlige drifts- og vedlikeholdskostnader Kr/km/år Meterpris ved drift og vedlikehold av veg m/fast dekke Meterpris ved drift og vedlikehold av grusveg Meterpris ved drift og vedlikehold av bygate 6 m br. Meterpris ved drift og vedlikehold av bygate 4 m br Inkl. påslag Iflg. opplysninger som er innhentet fra Statistisk sentralbyrå, så hadde Sør-Varanger kommune i 2011 brutto driftsutgifter (kr. pr. km kommunal vei og gate) på kr ,-, inkl. drift av vei- og gatebelysning. 5. Oversikt over det kommunale vegnettet i Sør-Varanger Vegnettet i Sør-Varanger er gjennom arbeidet med Hovedplanen delt inn i vegtyper ut fra en vurdering av funksjon og viktighet: Viktige faktorer er: Trafikkmengde Type Trafikk o Skole Busstrafikk, gående og syklende o Helse Fremkommelighet for ambulanser, døgnåpne veger o Næring Framkommelighet for 50 tonn totalvekt. Eksisterende trafikkmønster, også fremtidig Omkjøringsmuligheter Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

23 15 Det kommunale vegnettet er inndelt i vegtyper med utgangspunkt i vegens bruksegenskaper: Hovedsamleveger /-gater Gjennomkjøringsveger, hovedsaklig uten private avkjørsler. Inngår i viktige ruter i samvirke med det overordnede vegnettet (industriveger og kollektivruter). Vegtypen finnes kun i Kirkenes. Samleveger Kommunale veger/gater med blandet funksjon, dels som hovedveg eller med tilknytning til hovedveg, eller som samleveg med private avkjørsler Adkomstveger Vegnettet fra enkelthusstand fram til samleveg, samtidig som adkomstvegen ender blindt, uten gjennomkjøring. Preges av private avkjørsler og er normalt veger med sterke restriksjoner (hastighet, envegsregulering osv.) Gang- og sykkelveger og fortau Veger som kun er til bruk for gående og syklende. (men det finnes også eksempler på kombinerte løsninger hvor gang- og sykkelvegen også kan ha en adkomstfunksjon). 5.1 Kommunale hovedveger /hovedgater Som hovedveger/-gater har vi definert strekninger som ligger i nær tilknytning til riksvegnettet og som forbinder bydeler med hverandre, dvs. at disse strekningene får en betydelig grad av gjennomkjøring og tilsvarende stor trafikkbelastning. Det er i alt 4-5 strekninger/områder i kommunen som peker seg ut som hovedveger/ -gater. Samtlige av disse ligger i Kirkenes sentrum og omfatter sentrumsgatene innenfor E6, samt følgende sentrumsrettede gater: Storgata Kongens gate Pasvikveien Parkveien Presteveien Av disse gatene vil Kongens gt. bli omfattet av tiltak for ca. 4 mill kr. 2012, og dermed få en betydelig ansiktsløfting. Som et aktuelt tiltak har vi likevel foreslått å foreta oppretting av tverrfallet i gata og legge på nytt slitedekke. Tiltaket er omfattende og selv om gata gjennomgår store forbedringer i Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

24 , anbefales det likevel å komplettere arbeidet i 2013, med avsatt beløp 1,9 mill kr. i tillegg til det som er bevilget og forbrukt i Storgata er i rimelig bra stand, og bl.a. er en stygg asfaltskade ved ca. 425, inkl. en asfaltskade på fortauet utbedret i Pasvikveien i samme tilstand som Storgata: Den bør imidlertid rettes opp i to separate partier (75305, ) og påføres nytt slitelag. Fra ca. 570 er Parkveien fornyet ifbm. bygging av nye skolebygg, men resten av gata er noe ute av fasong og bør rettes opp, spesielt gjelder dette partiet mellom Hele gata fram til 570 bør i tillegg få nytt slitelag. Presteveien har bare noen mindre asfaltskader ved ca , men også denne gata preges av situasjonen ifbm. med bygging av nye skolebygg. Fra ca. 650 og videre østover må det derfor vurderes å legge nytt, evt. reparere dekket når situasjonen etter bygging er avklart. Det er for øvrig lagt nytt asfaltdekke høsten 2012 i Presteveien, 200 m, mellom Barentsbadet og Kirkegårdsveien, (langs Kirkenes skole). Figuren nedenfor viser en sammenstilling mellom kostnadene til reparasjon om mangler (i hht. tilstandsregistreringen) og vegkategorier. Vi ser her at Kirkenes er det eneste området i Sør-Varanger som vurderes å ha et hovedveg/-gatenett. Kostnadene ved en full utbedring av skader/mangler av dette vegnettet er ca. 8 mill kr. Både pga. stor trafikk og stor betydning for den visuelle helheten i byområdet, så vil vi tilrå at sentrumsgatene (i kurven innenfor E6) og disse 4 5 lengre, sentrumsrettede gatene prioriteres høyt. Kostnader i mill. kr.: 12,00 10,00 8,00 6,00 Adkomstveg 4,00 2,00 0,00 Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg Samleveg Hovedveg

25 17 Figur 3. Sammenstilling mellom kostnader til reparasjon/mangler og vegkategorier, fordelt på de ulike delområdene i Sør-Varanger 5.2 Kommunale samleveger/sekundære gater Som samleveger har vi definert veger som fører til knutepunkter for adkomstveger (f. eks. på Prestøya) eller som danner forbindelser mellom bydeler. I de mer spredtbebygde områdene utenfor Kirkenes og de to øvrige tettstedene (Bjørnevatn/Sandnes og Hesseng) så har vi definert så godt som alle veger som samleveger. Vi mener dette samsvarer bra med virkeligheten, selv om mange av disse vegene har direkte avkjørsler og i enkelte områder er å betrakte som "boliggater". Ut fra den analysen som er gjort av tiltakene, ser det ut til at dreneringstiltakene utgjør en stor andel av kostnadene ved utbedring av skader/mangler på samlevegnettet i Sør-Varanger. Det foreligger et betydelig grøftebehov langs mange strekninger, og dette er et enkelt tiltak som bør kunne settes i gang allerede i Det er imidlertid viktig at slike arbeider drives under kommunalt oppsyn, særlig mht. løpende skilting, varsling og kontakt med berørte grunneiere. Dreneringstiltakene bør utføres tidlig, slik at den nødvendige opptørking kan få skje før arbeider med selve vegoverbygningen settes ut i livet. I tillegg er det også mange tiltak som gjelder trafikksikkerhet, bla. rekkverk og farlige innretninger i sideterrenget. Også rekkverksarbeider bør kunne settes i verk tidlig i perioden Tiltakene langs vegnettet fordeler seg som vist i påfølgende figur, men vi påpeker at denne ikke er delt på de enkelte vegtyper, men i stedet på områder. Figuren viserrelative tall, altså innbyrdes sammenligning for alle områder. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0% TS-tiltak mm Dekker Drenering Forsterkning Figur 4. Skader/mangler på vegnettet, fordelt på tiltakstyper og områder i Sør-Varanger. Vertikalakse: Relativ fordeling på tiltakstyper Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

26 18 De samme tallene vist som rene kostnadstall fremgår av følgende figur: Forsterkning Drenering Dekker TS-tiltak mm Figur 5. Skader/mangler på vegnettet, fordelt på tiltakstyper og områder i Sør-Varanger. Vertikalakse: Kostnader i kr. Her ser vi tydelig at dekketiltakene dominerer i Kirkenes og tettstedene TS-tiltak og drenering i de mer landlige områder. 5.3 Kommunale adkomstveger Dette er veger som har direkte avkjørsler fra de enkelte hus, og som derfor normalt preges av restriksjoner mht. fart eller gjennomkjøring. Vi ser det slik at dette vegnettet stort sett finnes i de tette områdene i Kirkenes og i tettstedene. Det umiddelbare utbedringsbehovet (skader/mangler) er på ca. 8,7 mill kr og består i stor grad av dekke- og kansteinskader hvor kommunen i utgangspunktet har hovedansvaret. Det må imidlertid tilføyes at mange skader ser ut til å ha skjedd i sammenheng med privat tilkopling til det offentlige vann- og avløpsnettet, slik at også skadevolder sitter med et visst ansvar her såframt vedk. ikke har "betalt seg ut" av forholdet. I så fall sitter kommunen på midler som burde været tilbakeført til reparasjon av skadene. Vi ser imidlertid at kommunen er lavt bemannet innenfor feltet drift- og vedlikehold, og muligens kan oppfølgingen av gravesaker lide under dette. Det er et saksområde som krever en del ressurser, men som setter sine betydelige spor dersom det blir forsømt. Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

27 19 I tillegg er det en del tiltak som gjelder trafikksikkerhet, men her kan det også oppnås mye ved aksjonspregede opplegg, f. eks. å få folk til å rydde sine avkjørsler for skog og kratt, evt. også redusere/fjerne sikthindrende hekker og busker rundt gatehjørner. 5.4 Gang- og sykkelveger / Fortau Av kapasitetsmessige grunner er det ikke foretatt en komplett tilstandsregistrering av samtlige gangog sykkelvegstrekninger i kommunen, men ved gjennomkjøring er det oppdaget strekninger som har meget dårlig standard. En utbedring her bør være 1. prioritets tiltak, og spesielt gjelder dette Kv (Lukassenveien) mellom Bjørnevatn og Sandnes. Over en strekning på ca. 400 m er dekke og overbygning i svært dårlig forfatning og det er foreslått omfattende tiltak for å gjøre denne vegen attraktiv som gang- og sykkelveg igjen. Vi vil foreslå at disse tiltakene prioriteres med tanke på utførelse i Noe av det samme kan også sies om Tangenveien på Hesseng, som har en kombinert rolle som adkomstveg for en husrekke, samt være en gjennomgående gang- og sykkelveg. Også her ser vi for oss 1. prioritets tiltak gjennom reparasjon av skader og overtrekk med nytt dekke. Under tilstandsregistreringen så det ut til å være byggeaktivitet på minst en tilstøtende eiendom, slik at det bør være aktuelt å utføre aktuelle tiltak tidligst i Handlings- 6.1 Generelle og økonomiplan vurderinger Foreliggende "Hovedplan for kommunal veier " blir en del av kommuneplanen for SørVaranger, noe som vil gi bindinger mot kommunens økonomiplan. Som hovedplan må disse bindingene vedtas på en mer direkte måte, slik at det blir en forpliktende sammenheng mellom dette dokumentet og kommunens økonomiplan. Som handlingsplan er det utarbeidet et forslag til prioritert liste for utbedringer i perioden , hvor det i størst mulig grad er tatt hensyn til (i prioritert rekkefølge): Vegens tilstand, vurdert under registreringsarbeidet i august 2012 Vegtype vurdert etter vegens funksjon og viktighet internt i kommunen Tiltak som vil gi forbedret trafikksikkerhet Trafikkmengde Tungtrafikk til bedrifter Tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

28 Spesielle faglige vurderinger Innenfor alt av vedlikeholdstiltak på et vegnett, er det viktig at arbeidsoperasjoner utføres i riktig rekkefølge. Eksempler på dette kan være: o Stikkrennearbeider, grøftetiltak og kantforsterkninger må utføres så tidlig som mulig, slik at opptørking av vegkroppen kan skje før forsterkning og dekkelegging o Nysetting av rekkverk bør normalt skje etter grøfte- og kantrensk, men før dekkelegging slik at tilgangen til vegens sideområde blir best mulig, samt at skader på nylagt dekke unngås. o Tiltak som bidrar til bedre trafikksikkerhet bør normalt komme tidligst mulig. o Innenfor en del spesialfunksjoner vil det være økonomisk gunstig å samle større arbeider innenfor én sesong, f. eks. dekkelegging eller rekkverksarbeider. Også slike forhold er i størst mulig grad tatt inn i forslaget til Handlingsplan for , se de påfølgene sider: 6.3 Handlingsplan Se excel-oppsett på side 21 22: Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

29 21 Handlingsplan Alle strekninger Kostnader i mill kr Område: KV-nr / Pasvikveien, oppretting av tverrprofil og legging av nytt slitelag Parkveien, nytt forsterkningslag og asf. bærelag, noe oppretting Toklebakken, dekke og kantstein må fornyes Presteveien, diverse skader + nytt slitelag fra 650 -> Kongens gate, oppretting av tverrfall og nytt slitelag Kirkegata, rep. av skader på asfaltdekke og kantstein Mindre dekketiltak i Ellisif Wesselsgt. + Fjellveien Henrik Lunds gt., mindre dekketiltak Haganesveien, registrering mangler Prestøyveien Lengde Prioriering Bergstien, div. reparasjoner og dekktitltak Fjellveien, div. reparasjoner og dekketiltak Øvrige skader/mangler i Kirkenes Sum Kirkenes Nybrottsveien, reparasjoner og nytt slitelag etter gravearb Egne Hjems vei, drenerings- og dekketiltak hp1 og hp Lukassenveien (delvis GSV), forsterknings- og dekketiltak Øvrige dekketiltak Bjørnevatn Øvrige tiltak Bjørnevatn Sum Bjørnevatn Hessengveien - Reparere samtlige dekkeskader for hp 1 - hp Tangenveien - adkomst- og GSV. Reparere dekkeskader GSV Dekketiltak for flere GSV-ruter, bl.a. langs Hessengveien Myrullsvingen - dekketiltak, bl.a. flere kummer som må tilpasses ,81 2,01 0,44 0,79 1,93 0, ,14 0,31 0, Samtlige dekketiltak på Prestøya Amtmann Graffs gate, oppretting og nytt dekke på et kortere parti , , ,03 0,03 0, ,74 3, ,09 0,07 0,52 1,00 1,59 1,54 0 1, ,36 0,17 0, ,59 2,21 0, Reparere samtlige dekkeskader i Bugøynes Forbedret avløp for tverrgående stikkrenne v/boligområde Sum Bugøynes Kv41 Vei til Ytre Lid, meget dårlig standard. Flere parallelle tiltak Kv22 Vei til Jakobsnes kai - mye tungtransport, flere aktuelle tiltak Kv23 Stormyra-Ropelv-Renøysund, grøfter og stikkrenner Kv23 Stormyra-Ropelv-Renøysund, øvrige tiltak Soltunveien, kun mindre tiltak Sum Jakobsnes / Ropelv Gj.føre samt. tiltak langs de tre komm.veger,unnt. grusing Kv24 Kv24 Full oppgrusing av vegen, Sum Elvenes Gjennomføre samtlige dreneringstiltak i Pasvik 1,02 0,00 2,27 0,40 0,03 0 0, ,11 0,22 0,13 0 1,46 0,03 0,00 0,43 0,02 0,45 0,00 0,50 0,50 0,00 0,42 0 Sør-Varanger kommune, Hovedplan Gjennomføre samtlige rekkverkstiltak i Pasvik veg Gjennomføre samtlige øvrige TS-tiltak i Pasvik Gj.føre samtlige forsterknings- og dekketiltak 1,54 0,08 Øvrige dekketiltak Hesseng Forsterknings- og TS-tiltak, Hesseng Sum Hesseng 2,18 0,42 0,61 0,44 0,58 0,47

30 22 0,61 Gjennomføre samtlige dreneringstiltak i Pasvik Gjennomføre samtlige rekkverkstiltak i Pasvik Gjennomføre samtlige øvrige TS-tiltak i Pasvik Gj.føre samtlige forsterknings- og dekketiltak Sum Pasvik Kv4 Dreneringstiltak langs Bjørknesveien Gjennomføre samtlige rekkverkstiltak i Neiden Gjennomføre samtlige øvrige tiltak i Neiden Sum Neiden Dreneringstiltak, alle tre vegruter Dekketiltak, alle tre vegruter Kv3 Breddeutvidelse , inkl. fyllinger og rekkverk Diverse mindre tiltak Sum Bugøyfjord 0,44 0,58 0,47 0 0, ,12 1,06 0,53 0, ,12 0,53 0,67 0,15 0, ,63 0,06 0,15 0,42 1,69 0,18 Gjennomføre samtlige dreneringstiltak i Jarfjord Gjennomføre samtlige dekketiltak i Jarfjord Gjennomføre alle øvrige tiltak i Jarfjord Sum Jarfjord 0,44 1,09 0, Sum tiltak, alle områder og strekninger Sum tiltak for alle tre år av perioden Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg ,18 1,09 0,55 10,77 9,95 9,96 30,68

31 23 7 Oppsummering og anbefaling Tilstanden på det kommunale vegnettet i Sør-Varanger kan i hovedsak karakteriseres som middels god, men preges av en del mangler som kan skyldes manglende ressurser, både mht. personell og tilgangen på midler til drift og vedlikehold. Situasjonen er derfor ikke tilfredsstillende, men heller ikke alarmerende.det er derfor fullt mulig å snu en synkende vedlikeholdsstandard i løpet av en 8 10 årsperiode. Dette forutsetter imidlertid at den gode budsjettmessige tendensen med ekstra vedlikeholdsmidler på 10 mill kr. pr. år, kan fortsette også etter perioden Dersom et forsvarlig, bærekraftig vegvedlikehold skal kunne foretas i kommunenetter en periode med opprustning av vegnettet, så bør samlet årlig tildeling til både drift (det trafikkrettede vedlikehold) og ordinært vedlikehold (strukturelle oppgaver) helst ligge rundt mill kr. årlig, altså et beløp som omtrentlig tilsvarer dagens nivå. Beløpet er imidlertid oppjustert for å kunne foreta reparasjoner løpende, slik at kommunen ikke går inn i nye perioder med ytterligere forfall på vegnettet. Vi anbefaler samtidig sterkt at det tilsettes en medarbeider som er øremerket for ledelse av drift- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet. Sør-Varanger kommune, Hovedplan veg

32

33 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Åse Stenersen Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-L83, K1Saksordfører: Kurt Wikan SAKSGANG Behandling: Utvalg for plan og samferdsel Dato: Arkivsaksnr.: 11/1680 Møtedato: Saksnr.: 021/13 NAUSTTOMT 22/1 VED LANGFJORDVANNET, SØKER ER OLE EDVARD LARSEN OG TORLEIF SÆTHER Vedlagte dokumenter: Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker I I U U I I Finnmarkseiendomm en Finnmarkseiendomm en Ole Edvard Larsen Ole Edvard Larsen; Finnmark Fylkeskommune; Norges vassdragsfylkesmannen i og energidirektorat Finnmark; Sametinget Sametinget; Norges vassdragsog energidirektorat Tittel HØRING - SØKNAD OM NAUSTTOMT VED LANGFJORDVANNET VEDR. SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR NAUSTTOMT VED LANGFJORDVANNET SØKNAD OM NAUSTTOMT VED LANGFJORDVANNET HØRING- SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR BÅTNAUST PÅ GNR: 22 BNR:1LANGVASSEID HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR BÅTNAUST PÅ 22/1 LANGVASSEID UTTALELSE VEDRØRENDE PUNKTFESTE AV NAUST 22/1 LANGVASSEID Side 1 av 5

34 I I Fylkesmannen i Finnmark Finnmark fylkeskommune HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR BÅTNAUST 22/1 LANGVASSEID HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM PUNKTFESTE FOR BÅTNAUST 22/1 LANGVASSEID Kort sammendrag: Sør-Varanger kommune har mottatt søknad fra Finnmarkseiendommen om tillatelse til fradeling av punktfeste for nausttomt ved Langfjordvannet gnr/bnr 22/1. Søker til Finnmarkseiendommen er Ole Edvard Larsen, medsøker er Thorleif Sæther. De opplyser at de ønsker å sette opp et naust på 50 m2 på tomta. Saken har vært ute på høring til reinbeitedistrikt 5A/C fra FeFo, og distriktet hadde ingen innvendinger. Finnmarkseiendommen opplyser at de har valgt å ta saken til behandling og har vurdert den i forhold til finnmarksloven. Dersom kommunen gir tillatelse til tiltaket vil FeFo sende tilbudsbrev til søker. Faktiske opplysninger: Ole Edvard Larsen søker til FeFo om punktfeste for båtnaust ved Langfjordvannet på Langvasseid. FeFo søker til Sør-Varanger kommune Omsøkte område er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF-område uten bestemmelser om spredt bebyggelse der det ikke kan oppføres ny fritidsbebyggelse, bolig og ervervsbebyggelse. Omsøkt område ligger også innenfor 100 meters beltet langs sjø og vassdrag, der det er forbud mot tiltak, jamfør plan og bygningslovens kapittel 19, Dispensasjon. I 19-2 Dispensasjonsvedtaket står det følgende: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for denne dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene fra bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven eller forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssøknader. Høringsuttalelser: Side 2 av 5

35 FeFo har sendt saken på høring til reinbeitedistrikt 5A/C Pasvik, og de har ingen innvendinger da dette ligger i tilknytning til eksisterende boligområde. Fylkesmannen i Finnmark påpeker at omsøkte område ligger innen 100-meters beltet langs Langfjordelva, som er varig vernet vassdrag i verneplan 1. I flge Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag er myndighetene påalle nivåer og sektorer forpliktet til å ta hensyn til verdier i verna vassdrag. Dette gjelder for vannstrengen samt et belte på 100 meter inntil denne. De sier derfor at det i utgangspunktet ikke skal tillates nybygging i strandsonen langs et slikt vassdrag. Imidlertid er omsøkte område preget av inngrep, og de har av den grunn ingen sterke motforestillinger til at denne søknaden innvilges, men de ber om at det stilles krav om at naustet ikke skal overstige 30 m2, det skal være uisolert, røstet mot vann og malt i tradisjonell farge. Kantvegetasjon mot vassdrag skal ikke fjernes. Norges vassdrags- og energidirektorat påpeker at det må stilles krav om at kantsone må bevares ved et eventuelt medhold. Sametinget, Fylkeskommunen og reinbeitedistrikt 5A/C har ingen innvendinger mot tiltaket. Vurderinger: Kommunens adgang til å gi dispensasjon er rettslig avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg skal det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldene med styrke. Lovgiver har i lovkommentaren til ny plandel i PBL utdypet hvilke hensyn og vurderinger som skal foretas; - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt. Om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Nasjonale eller regionale rammer og mål Om negativ uttalelse fra statlig eller regional fagmyndighet tillegges tilstrekkelig vekt Om det dispenseres fra saksbehandlingsregler Hvis vurderingen etter første, andre og siste strekpunkt konkluderer med at lovens vilkår ikke er oppfylt vil dispensasjon ikke kunne gis. Tredje og fjerde strekpunkt vil først og fremst være aktuelle skjønnsmomenter i vurderingene etter første og andre strekpunkt. Om konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon - så skal det i tilfelle foretas en vurdering om det finnes grunn til å dispensere. Det er således en forutsetning at kommunen må ha en saklig grunn både for å innvilge og ikke innvilge dispensasjon. Grunner for ikke å gi dispensasjon kan for eksempel være at kommunen ønsker å se saken i en større sammenheng, at det har vært mange nok dispensasjoner i området, og at det eventuelt bør utarbeides ny plan før det gis tillatelse til flere tiltak. Søkers begrunnelse: Søker er nærmeste nabo til omsøkte tomt. Medsøker har hytte ved Langfjordvannet noen kilometer innover vannet. De ønsker et felles naust på 50 m2. Side 3 av 5

36 Administrasjonenes vurderinger etter første strekpunkt over: Området som søkes fradelt er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNFR- område hvor ny fritidsbebyggelse, bolig- og ervervsbebyggelse ikke er tillatt. Naustbebyggelse går kun under begrepet LNFR- område i de tilfeller det er nødvendig for stedbunden næring og/eller landbruksformål. Omsøkt område ligger også innenfor 100 meters beltet langs sjø og vassdrag, der tiltak ikke kan gjennomføres jf. plan og bygningslovens 1-8. Hensynene bak bestemmelsen er å bevare og tilrettelegge for Landbruk, Natur, Friluftsliv og Reindrift. Tiltaket anses og ikke å være til skade og/eller hinder for disse interessene, derfor anses ikke hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen som vesentlig tilsidesatt. Administrasjonens vurderinger etter andre strekpunkt over: Fordelene ved å gi dispensasjon utover søkers ønske er at det søkes om punktfeste på den mest hensiktsmessige plassen i området. Det er allerede inngrep i området, og inngrepet vil ikke føre til mer påvirkning, såfremt kantsone ikke berøres ytterligere, ved å fjerne vegetasjon. I 100 meters beltet langs Langfjordelva er det i utgangspunktet ikke tillatt med et slikt tiltak. Men oppføring av båtnaust må nødvendigvis oppføres i nærheten av sjø eller vassdrag for å kunne tjene til sitt formål. Til sammenligning vises det til Statlige retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Punkt 7.2 i retningslinjene åpner for at tiltak som oppføring av naust, kan det være grunnlag for å tillate nær sjøen. Det kan også gis mulighet for å tilrettelegge for fritidsfiske ved å tillate oppføring av naust i 100- metersbeltet. Alternative plasseringer og hensyn til allmenn ferdsel skal vektlegges. I dette tilfellet er det som påpekt allerede bebyggelse i området, slik at ferdsel og bruk av området ikke vil bli ytterligere hindret. Administrasjonens vurderinger etter fjerde strekpunkt over: Tiltaket skal vurderes etter naturmangfoldlovens I dette tilfellet vurderes kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet som tilstrekkelig, og det er ikke registrert forekomst av truede arter eller naturtyper, som vurderes til å ta særlig skade av et eventuelt tiltak i området. Driftsmetode og teknikk må vurderes grundig for å begrense, og så langt det lar seg gjøre unngå skader på naturmangfoldet. Kantvegetasjon langs vassdraget bør bevares. (Kilde: Naturbasen, Artsdatabanken, biologisk mangfoldsrapport for Sør- Varanger kommune). Det er fra lovgivers side lagt vekt på at det er fordelene og ulempene i de aktuelle dispensasjonsakene som skal klargjøres. Videre har lovgiver lagt særlig vekt på at fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Administrasjonen vurderer med dette at fordelene ved tiltaket er klart større enn ulempene og at hensynene bak formålsbestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, slik at tiltaket ikke kan gjennomføres. Alternative løsninger: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2 avslår utvalg for plan og samferdsel søknad fra Finnmarkseiendommen om dispensasjon for punktfeste til båtnaust ved gnr: 22 bnr: 1 ved Langfjordvannet på Langvasseid. Begrunnelse: Side 4 av 5

37 Området som søkes fradelt er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNFR- område hvor ny fritidsbebyggelse, bolig- og ervervsbebyggelse ikke er tillatt. Omsøkt område ligger også innenfor 100 meters beltet langs sjø og vassdrag, der tiltak ikke kan gjennomføres jf. plan og bygningslovens 1-8. Forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2, innvilger utvalg for plan og samferdsel søknad fra Finnmarkseiendommen om dispensasjon for punktfeste til båtnaust ved gnr: 22 bnr: 1 ved Langfjordvannet, Langvasseid. Begrunnelse: - Hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen blir ikke vesentlig tilsidesatt, da tiltaket anses og ikke å være til vesentlig skade og/eller hinder for Landbruk, Natur, Friluftsliv og Reindrift. - Fordelene ved tiltaket anses som klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. - Oppføring av båtnaust må nødvendigvis oppføres i nærheten av sjø eller vassdrag for å kunne tjene til sitt formål. Tomt til dette formålet må derfor nødvendigvis ha beliggenhet innen 100-meters beltet. Tiltaket vil også tilrettelegge for muligheter til fritidsfiske i Langfjordvannet. Vilkår: - Punktfeste gjelder for Ole Edvard Larsen samt Torleif Sæther Kartutsnitt vedlagt søknad, datert legges til grunn for kartforetningen. Naustet som eventuelt skal bygges skal ikke overstige 30 m2, være uisolert, uten golv, røstet mot vann og malt i tradisjonell farge. Kantvegetasjon skal bevares. En eventuell dispensasjon er ikke å anse som en byggetillatelse og det må søkes om dette før byggarbeid kan påstartes. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 5 av 5

38 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Anja Hansen Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K1-614 Saksordfører: Karine Emanuelsen SAKSGANG Behandling: Utvalg for plan og samferdsel Dato: Arkivsaksnr.: 12/1167 Møtedato: Saksnr.: 022/13 PÅLEGG OM RIVING AV KONTRAKTLØS HYTTE I MUNKELVDALEN Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel KART KONTRAKTLØS HYTTE MUNKELVDALEN BILDE KONTRAKTLØS HYTTE MUNKELVDALEN Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker I U U I Tittel Finnmarkseiendomm KONTRAKTLØS HYTTE I MUNKELVDALEN en Osvald Hallonen FORHÅNDSVARSEL OM PÅLEGG OG TVANGSMULKT- ULOVLIG TILTAK PÅ 8/1 MUNKELVDALEN Finnmarkseiendomm EIENDOM FORHÅNDSVARSEL OM PÅLEGG OM en RETTING - HYTTE I MUNKELVDALEN Finnmarkseiendomm FORHÅNDSVARSEL OM PÅLEGG OM en RETTING - HYTTE I MUNKELVDALEN Side 1 av 4

39 U Osvald Hallonen FORHÅNDSVARSEL OM PÅLEGG OG TVANGSMULKT- ULOVLIG TILTAK PÅ EIENDOM 8/1 MUNKELVDALEN Kort sammendrag: Plan- og byggesaksavdelingen mottok melding fra Finnmarkseiendommen om kontraktløs hytte i Munkelvdalen. Osvald Hallonen har i brev til FeFo bekreftet at han har satt opp og eier hytten. FeFo ønsker ikke å inngå kontrakt for eksisterende hytte i dette området. Faktiske opplysninger: Osvald Hallonen redegjør i brev til Finnmarkseiendommen at det tidligere har vært en gamme som har tilhørt familien. Bruksområdet for gammen var slåttemark og vedhogst plass. Gammen mistet sin funksjon da den ble slitt og ubrukelig. Det ble derfor satt opp en ny spise/hvilebu på 7,5 m2 i bindingsverk og finerplater. Det ble kjøpt skog av statsskog hvor vedhogst og salg skulle være formålet i Statsskog ble muntlig orientert om at spise/hvilebuen ble satt opp. Bua ble satt opp fordi det var for langt å dra til Neiden hver dag. Det ble også lagret utstyr i bua. I brev datert skriver Finnmarkseiendommen at Hallonen i dag ikke har salgsutvisningsteig fra FeFo. Behovet for å ha hytte stående til formålet er dermed bortfalt. FeFo ønsker heller ikke å inngå kontrakt for eksisterende hytte i området, da dette er i strid med kommuneplanens arealdel. Plan- og byggesaksavdelingen sendte forhåndsvarsel om pålegg og tvangsmulkt til Osvald Hallonen. Frist for skriftlig tilbakemelding var og dette er ikke mottatt. Vurdering: Da tiltaket er i strid med plan- og bygningsloven og kommunens arealplan må saken behandles etter plan- og bygningslovens kapittel 32, hvor 32-3 gir kommunen anledning til pålegg om retting. I Plan- og bygningslovens 32-3 står følgende: Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige pålegg om retting av det ulovlige forhold, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet, samt stansing av arbeid. Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse. Samtidig med utferdigelsen av pålegg kan det fastsettes tvangsmulkt. Ved utferdigelse av pålegg gis opplysning om at pålegget vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom. Endelig pålegg kan tinglyses som en heftelse på den aktuelle eiendom. Side 2 av 4

40 Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 32-3 pålegges tiltakshaver å fjerne hytten i Munkelvdal. Det settes frist fram til for å fjerne tiltaket. Dersom tiltaket ikke er fjernet innen fristen, ilegges tvangsmulkt iht. plan- og bygningslovens 32-5 i form av dagsbøter. Dagsboten settes til kr. Begrunnelse: Tiltaket er i strid kommunens arealplan. Hallonen har i dag ikke salgsutvisningsteig fra FeFo og behovet for å ha hytte stående til formålet er bortfalt. FeFo ønsker ikke å inngå ny kontrakt for hytter i området. Bente Larssen rådmann Side 3 av 4

41 - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 4 av 4

42

43 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Vegar Nilsen Trasti Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-L82 Saksordfører: Liv Mikkelborg SAKSGANG Behandling: Utvalg for plan og samferdsel Dato: Arkivsaksnr.: 13/1005 Møtedato: Saksnr.: 023/13 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN PRESTØYA INDUSTRIOMRÅDE, OMRÅDE I/F/K1 Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel bestemmelser IFK1 prestøya industriområde kart IFK1 prestøya industriområde Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker I U Kirkenes Kran & Transport A/S Kirkenes Kran & Transport A/S Tittel SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN - NYBYGG SMIVEIEN 27/517 VEDRØRENDE SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN NYBYGG SMIVEIEN - 27/517 Side 1 av 4

44 Kort sammendrag: Sør-Varanger Kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser i reguleringsplan for Kirkenes Regionhavn, del I Prestøya industriområde. Det søkes om dispensasjon fra bestemmelser om saltak for bygging med flatt tak. En dispensasjon er et enkeltvis unntak fra reguleringsplan. Det tidligere er gitt tillatelse til bygging med flate tak for andre bygg innenfor området og kringliggende bebyggelse er bygd med flate tak. Det er å forvente at framtidige bygninger i området vil søkes bygd med flate tak, det kan derfor synes hensiktsmessig å endre reguleringsbestemmelsene. Faktiske opplysninger: Sør-Varanger Kommune har mottatt søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser i reguleringsplan for Kirkenes Regionhavn, del I Prestøya industriområde. Det søkes om dispensasjon fra bestemmelser om saltak for bygging med flatt tak. Søker er Kirkenes Kran og Transport AS. Det søkes for om dispensasjon for nybygg på gnr. 27, bnr Gjeldende reguleringsplan er Kirkenes Regionhavn, del I Prestøya industriområde, eiendommen ligger innenfor område benevnt I/F/K1, regulert til kombinert formål for Industri/Forretning/Kontor, med (bl.a.) følgende bestemmelse: Byggingen i område I/F/K 1-4 skal ha saltak med takvinkel mellom 15 og 38 grader. Reguleringsplanen ble vedtatt 25.september Byggene som huser Bohus og Europris ligger innenfor samme område i planen, disse er bygd med flate tak. Kringliggende bebyggelse og planlagt bebyggelse i området skal iht. bestemmelsene bygges med flate tak. Vurderinger: Rådmannen mener det er forventelig at framtidige bygninger innenfor område benevnt I/F/K1 søkes bygd med flate tak. Dette vil slik rådmannen forstår det være mest hensiktsmessig med tanke på utnyttelse og byggekostnader. Videre vil bygg med flate tak i dette området ivareta helheten ved Prestøya industriområde. Det er i saken søkt om dispensasjon, men rådmannen finner det mer hensiktsmessig å behandle saken som en mindre endring av gjeldende reguleringsplan. Dette fordi en dispensasjon kun er et enkeltvis unntak fra reguleringsplan, mens en endring av reguleringsplanen vil være permanent. Videre vil endringen omfatte hele området regulert til det kombinerte formålet og framtidige bygg her vil tilpasses eksisterende, jf. de øvrige bestemmelsene for planområdet. Rådmannen ser i ut i fra det overnevnte ingen vektige argumenter for at bygningene i området I/F/K1 skal bygges med saltak all den tid kringliggende bygninger skal ha flate tak. Rådmannen foreslår at reguleringsbestemmelsen endres som følger: Bygninger i område I/F/K 1 skal ha flatt tak, bygninger i områdene I/F/K 2-4 skal ha saltak med takvinkel mellom 15 og 38 grader. Side 2 av 4

45 Reguleringsbestemmelsen for øvrig opprettholdes som før. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Infrastruktur: Barn og ungdom: Kompetansebygging: Økonomi: Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Overnevnte satsningsområder synes at rådmannen ikke berørt i denne sak. Alternative løsninger: Forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens andre ledd vedtar Utvalg for Plan og Samferdsel mindre endring av reguleringsplan Kirkenes Regionhavn, del I Prestøya industriområde (planid ). Bestemmelsens punkt 1.1.3, første setning endres til følgende: Bygninger i område I/F/K 1 skal ha flatt tak, bygninger i områdene I/F/K 2-4 skal ha saltak med takvinkel mellom 15 og 38 grader. Begrunnelse: Utvalg for Plan og Samferdsel finner det hensiktsmessig at bygninger i område I/F/K 1 bygges med flate tak, da dette vil harmonere med kringliggende bebyggelse og gi en helhetlig sammenheng i området. Side 3 av 4

46 Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 4 av 4

47 Utarbeidet ved Plan- og utviklingsavdelingen mars Revidert Juni 2001 Vedtatt Reguleringsbestemmelser Kirkenes Regionhavn. Dato; Revidert , vedtatt DEL I : Prestøya industriområde Det gis følgende FELLESBESTEMMELSER for reguleringsplanen; Denne reguleringsplan erstatter Reguleringsplan for Prestøya Tankanlegg vedtatt i sin helhet og Prestøya Industriområde vedtatt og Arbeidergata vedtatt i de overlappende områder. Bebyggelsesplanen for Hurtigrutekaia opprettholdes og går foran reguleringsplanen. GENERELT I henhold til Plan- og Bygningslovens 25 er området regulert til følgende formål; 1. Byggeområde Industri/Forretning/Kontor (I/F/K) Forretning/Kontor (F/K) Industriområde (I) 2. Offentlig trafikkområde Havneområde Kai (H/K) Annen veigrunn (A) Offentlig parkering (OP) Kjørevei Gang- og sykkelvei Trafikkområde i sjøen 3. Spesialområde Område for kommunalt teknisk anlegg (SK) Parkbelte i industriområde (P) Friluftsområde på land (SF) Område for særskilte anlegg (SA) 4. Fellesområde Felles avkjørsel (FA) Felles parkeringsplass (FP) 5. Fareområde Fareområde rundt tankanlegget. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Kirkenes Regionhavn 1

48 Utarbeidet ved Plan- og utviklingsavdelingen mars Revidert Juni 2001 Vedtatt DEL I 0. FELLESBESTEMMELSER 0.1. Generelt Sammen med søknad om byggetillatelse skal det vedlegges situasjonsplan/utomhusplan i målestokk 1/500, som viser hvordan tomten skal utnyttes, byggets plassering, terrengplanering og parkeringsløsning i henhold til kommunenes parkeringsvedtekter og adkomstforholdene. Parkerings- og manøvreringsarealer skal løses innenfor eiendomsgrensene og skal ikke komme i konflikt med den øvrige trafikken i området Bebyggelsen skal i størst mulig grad innordne seg et ensartet preg hva form, størrelse, fargevalg og materialbruk angår, også ved tilbygg Bygningene skal ha en avstand til nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke mindre enn 4 meter. Bygninger plassers innenfor byggegrense/formålsgrense vist på plankartet. På tomter som ligger langs kjørevei eller Annen veigrunn kan bygget plasseres i formålsgrense hvis byggegrense ikke er vist på plankartet Ubebygde deler av tomte skal gis en tiltalende utforming med faste dekker og enkel beplanting. Områdene skal vedlikeholdes, ansvaret tillegges den enkelte tomteeier. Utelagring tillates når det skjer på en ryddig måte som ikke virker sjenerende på omgivelsen Ved inngjerding av tomten må det søkes byggetillatelse, det skal gjøres rede for gjerdes plassering, høyde, konstruksjon, material og farge I hele område tillates ikke oppført boligbygg unntatt når det fremgår av bestemmelser Nye bygninger og utearealer skal tilpasses funksjonshemmede jfr. veileder Rundskriv T-5/99 B og Teknisk forskrift nr. 33, Industrivirksomheter skal forholde seg til støy retningslinjer gitt i TA-506 retningslinjer for begrensning av støy fra industri m.v I området tillates det å oppføre installasjoner eller bygninger som er nødvendig for strømforsyning Det befinner seg en del utslippsledninger for avløpsvann i området. Nødvendige kostnader for flytting eller forlengelse av disse må ivaretas av utbygger der den berører ledninger. Planen og utføring skal godkjennes av Sør-Varanger kommune Teknisk Drift. Det vises også til saneringsplanen Tegn. nr som viser framtidige avløpstiltak. DEL I 1. BYGGEOMRÅDE 1.1. Industri / Forretning / Kontor I/F/K 1 & 2 & 3 & Bygningsområde for lettere industri (ikke støyende eller sjenerende), håndverksbedrifter med tilhørende anlegg som lager, kontor og ev plasskrevende merkantil og havnerelatert servicevirksomhet. I område skal det ikke oppføres næringsbygg som har sin naturlige tilhørighet i Kirkenes sentrum Atkomst til tomtene I/F/K 1&2&3 skal skje fra Smiveien, unntatt når tomta ligger langs Kaiveien. Tomtene i området IFK 4 har adkomst fra Arbeidergata Byggingen i område I/F/K 1-4 skal ha saltak med takvinkel mellom 15 og 38 grader. Tilbygg skal tilpasses omkringliggende bebyggelse med tanke på form og materialbruk. Bebyggelsens gesimshøyde skal ikke overstige 8 m og skal ikke være mindre enn 6 m over planert terreng. Møneretning er angitt på plankartet I Område I/F/K 1 skal det tildeles tomtene med grenser etter de enkelte bedrifters behov, med første tomtetildeling langs Havneveien og Kaiveien. De neste tomtene tildeles fra den nye tomtegrensa. Parsellene skal ha en regelmessig form. Med et minimum tomteareal på 1800m2 og et maksimum på 5000m2. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Kirkenes Regionhavn 2

49 Utarbeidet ved Plan- og utviklingsavdelingen mars Revidert Juni 2001 Vedtatt Tomtene i område I/F/K tildeles fortrinnsvis til havnerelaterte bedrifter. I område I/F/K 2 tillates eksisterende dagligvare forretning Tillatt bebygd areal : BYA 70% av tomteareal Forretning / Kontor F/K Bygningsområde for kontor og havnerelatert servicevirksomhet og lite sjenerende forretningsvirksomhet. I område skal det ikke oppføres næringsbygg eller detaljhandel som har sin naturlige tilhørighet i Kirkenes sentrum. I område tillates likevel nåværende forretning og boliger/leiligheter. Ny forretningsvirksomhet tillates ikke heller ikke nye boliger/leiligheter ved bortfallelse Motorisert atkomst til tomtene skal skje fra Tellef Dahls gate for tomt 27/2/261, og fra Riiser Larsens Gate for den andre tomten, 27/2/262, varelevering for sist nevnte tomt skjer fra Johan Knudtzens gate. Det tillates ingen parkering foran bebyggelsen i Johan Knudtzens gate Bebyggelsens gesimshøyde skal ikke overstige kotehøyde 12 m For ny bebyggelse eller utvidelse skal bygget plasseres i byggegrensene vist på plankartet Parkering for besøkende til eksisterende forretning skal organiseres på formålsområde fellesparkering FP på nordsiden av Ev Industriområde. I 1 & 2 & 3 & 4 & Bygningsområde for lettere industri (ikke støyende eller sjenerende) som må ha tilknytning til havnevirksomheten. Spesielt støyende eller forurensende industri tillates ikke. Retningslinjer for begrensning av støy fra industri TA-506 skal legges til grunn for tillatelse Byggeretning er vist med pil på plankartet Bebyggelsens gesimshøyde skal ikke overstige 8 m fra planert terreng med en minimumsgrense på 6 meter Tillatt bebygd areal BYA 70% av tomteareal Innenfor industriområdet skal arealene deles opp etter de enkeltes bedrifters behov. Parsellene skal ha en regelmessig form Før byggetillatelsen gis må det i hvert enkelt tilfelle i område I 1 & 2 innhentes uttalelse fra DBE (direktorat for brann og eksplosjonsvern) I1 Her tillates det fiskeindustri og lager virksomhet med tilhørende anlegg som kontor. I2 Område for havnerelatert industri og lagervirksomhet med tilhørende anlegg som kontor. Ved behov for utvidelse av parkeringsområde til trailerparkering skal deler av dette område brukes, i dette tilfelle skal det lages en situasjonsplan som godkjennes i det faste utvalget for plansaker. Adkomsten til tomten skjer fra Havneveien. I3 Her tillates det havnerelatert industri og lagervirksomhet med tilhørende anlegg som kontor. Tomtene tildeles med grenser etter de enkelte bedrifters behov. Parsellene skal ha en regelmessig form. Med et minimum tomteareal på 2500m2 og et maksimum på 6000m2. Adkomst til tomtene skjer fra Havneveien eller Smiveien. I4 Område for container og annen utendørs transitt- eller langtidslagring, lagringen skal skjer på en ryddig og ordentlig måte. I område tillates det å oppføre installasjoner eller tekniske anlegg som har sin naturlige tilknytning til områdets funksjon. Inngjerding av område er påbudt. Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan Kirkenes Regionhavn 3

50 Utsnitt Reguleringsplan Kirkenes regionhavn, del I Prestøya industriområde I/F/K Målestokk 1:2000 Sør-Varanger Kommune, Plan- og byggesak

51 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Trygve Sarajärvi Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-k70 Saksordfører: Hans Hatle SAKSGANG Behandling: Kommunestyret Utvalg for miljø og næring Utvalg for plan og samferdsel Dato: Arkivsaksnr.: 13/772 Møtedato: Saksnr.: /13 025/13 VANNFORVALTNINGSPLAN Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel Oppdatert prosjektplan mars 2013.docx TILSAGNSBREV FOR SØKNAD OM MILDER FOR PASVIK OG NEIDEN VANNOMRÅDER VANNFORVALTNING NEIDEN OG PASVIK VANNOMRÅDE - TILSAGN OM MIDLER SØKNAD OM SKJØNNSMIDLER TIL FORVALTNING AV PASVIK OG NEIDEN VANNOMRÅDER KONTRAKT VEDR. PROSJEKTLEDER VANNOMRÅDE PASVIK OG NEIDEN Side 1 av 5

52 Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker I Trygve Sarajärvi I Sør-Varanger kommune Tittel PROSJEKTPLAN FOR PASVIK OG NEIDEN VANNOMRÅDE ( ) OPPDATERT PROSJEKTPLAN MARS 2013 Kort sammendrag: Sør-Varanger kommune deltar i arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplan for Pasvik og Neiden vannområder , sammen med Finnmark fylkeskommune, som skal utarbeide vannforvaltningsplan for vannregion Finnmark. Forarbeid til forvaltningsplanene (Høring av vesentlige vannforvaltningsspørsmål) er nettopp behandlet av Utvalg for plan og samferdsel, Utvalg for miljø og næring og Kommunestyret, der det ble vedtatt at Sør-Varanger kommune skal fortsette sitt arbeid med vannforvaltningsplanene. Nå legges Prosjektplan for Pasvik og Neiden vannområde fram for godkjenning. Faktiske opplysninger: Bakgrunn: EU s vanndirektiv og vannforskriften i Norge EU s rammedirektiv for vann ble gjort gjeldende for medlemsstatene i Norge har siden 2001 deltatt i EU-landenes arbeid med å gjennomføre vanndirektivet. Vanndirektivet forutsetter at medlemsstatene utarbeider en helhetlig vannforvaltningsplan for å oppnå og ivareta god økologisk og kjemisk tilstand i vann og vassdrag. I Norge foregår arbeidet etter Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) fra Vannforskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram for å oppfylle miljømålene, og sørge for nødvendig kunnskapsgrunnlag for arbeidet. Den første forvaltningsplanen for Finnmark vannregion gjelder for perioden , og omfatter blant annet vannområdet Tana Pasvik og Neiden vannområder. Her er det en tilhørende tiltaksplan som det arbeides for å få gjennomført. Foreliggende prosjektplan er knyttet til vannforvaltningsplan for Dette arbeidet pågår parallelt med tiltaksgjennomføringen fra 1. planrunde. Arbeidet i vannområdene. Planarbeidet i regionene bygger på det arbeidet som gjøres lokalt i vannområdene, her hos oss Pasvik og Neiden vannområder. Vannområdene i Sør-Varanger følger grensene til nedbørsfeltene til Pasvikvassdraget og Neidenvassdraget og fjordsystemene helt ut til midtlinjen i Varangerfjorden. Vi har tilstøtende områder til våre vannområder både i Finland og Russland. Side 2 av 5

53 Vannarbeidet er organisert annerledes i Finland enn i Norge, hvor man ikke har en egen inndeling i vannområder men kun opererer på regionnivå. Dette innebærer en del utfordringer for samarbeidet med Enare kommune, som også har store arealer i nedbørsfeltet til både Pasvik- og Neidenvassdraget. Det arbeides imidlertid med å samordne tiltak på norsk og finsk side innen vannområdene. Finnmark fylkeskommune vil ha hovedansvaret for samarbeidet med Finland. Russland er foreløpig ikke trukket inn i dette arbeidet. I Sør-Varanger er det blitt opprettet et vannområdeutvalg. Det har det blitt avholdt møter i vannområdeutvalget for Pasvik og Neiden vannområder. Det er så langt en bred deltakelse i vannområdeutvalget. I tillegg til kommunene (politisk og administrativt nivå) deltar følgende: Mattilsynet Statens vegvesen Fylkesmannen i Finnmark Finnmark fylkeskommune (vannregionmyndigheten) Kystverket NVE Region Nord Finnmark JFF Forum for friluftsliv i Finnmark Folkeaksjonen mot giftutslipp i Bøkfjorden Sør-Varanger sjølaksefiskerlag Naturvernforbundet i Sør-Varanger Bergen Group Kimek Pasvik Kraft Sydvaranger gruve AS Bioforsk Svanhovd Vannområdeutvalget har behandlet sammendrag av påvirknings- og risikovurderingene for alle vannforekomster i regionen (se på og søk på Pasvik eller Neiden vannområde). Vannområdeutvalget skal også være en sentral aktør i det videre arbeidet med Vannforvaltningsplan Fra og med 2013 er det behov for større ressurser til det enkelte vannområde, og da særskilt de internasjonale vannområdene Pasvik, Neiden og Tana. Dette innebærer at det må være et tett samarbeid mellom Fylkeskommunen, Fylkesmannen og kommunene. Fylkeskommunen vil lede det internasjonale arbeidet. Kommunene har et hovedansvar for det lokale arbeidet i vannområdene, og det er naturlig at arbeidet overføres fra fylkeskommunalt til kommunalt eierskap etter hvert. I og med at det er flere kommuner involvert, vil man ha særskilt nytte av å organisere arbeidet som et eget prosjekt. Dette vil også innebære muligheter til å søke om eksterne prosjektmidler, og dermed få utført arbeidet på en billigere og mer effektiv måte, enn kun med egne driftsmidler. For 2013 har Finnmark fylkeskommune gitt tilsagn om kroner til gjennomføring av prosjektet. Innen 15. mars 2013 vil det også bli sendt inn søknad om skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Finnmark. En påregner at Sør-Varanger kommune også vil få ekstern finansiering til dette arbeidet i 2014 og Side 3 av 5

54 Det forutsettes at vannområdearbeidet etter prosjektperioden kan ivaretas innenfor de ordinære rammene i kommunene. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en prosjektplan for Pasvik og Neiden vannområde Se vedlegg. Denne prosjektplanen fremmes nå for politisk behandling. Rådmannens vurdering: Rådmannen tilrår at kommunen deltar i prosjektet Neiden og Pasvik vannområder ( ). Prosjektsamarbeidet gjennomføres i henhold til Prosjektplan for Pasvik og Neiden vannområder, sist revidert Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Vil virke positivt på bærekraftig næringsutvikling. Infrastruktur: Ingen merknad Barn og ungdom: Viktig med reint vann for oppvoksende generasjoner. Kompetansebygging: Det vil kunne bygges opp kompetanse på bærekraftig bruk av våre vannressurser. Økonomi: Ingen merknad. Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Ingen merknad. Forslag til innstilling: For å oppfylle krav til kommunene nedfelt i Vannforskriften deltar Sør-Varanger kommune i prosjektsamarbeid i Pasvik og Neiden vannområder ( ). Prosjektet gjennomføres i henhold til prosjektplan, datert 1. mars Følgende vilkår gjelder: Prosjektet har en tidsramme på 3 år. Prosjektperioden er fra tom Side 4 av 5

55 Sør-Varanger kommune bidrar med en egenandel til prosjektet på kr ,- årlig, som avsettes i driftsbudsjettet. Sør-Varanger kommune søker om tilskudd fra Finnmark fylkeskommune og skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Finnmark til prosjektet. Det forutsettes at både fylkeskommunen og fylkesmannen bevilger midler til prosjektet. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 5 av 5

56 FINNMARKFYLKESKOMMUNE FINNMARKKUFYLKKAGIELDA I, Næringsavdelinga Ealåhusossodat Vår dato: Vår ref Arkivkode: Deres ref: ---/K54 Gradering: _ Sør-Varanger kommune Postboks KIRKENES Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: FEB.2013 Trygve Sarajärvi Tilsagnsbrev for søknad om midler for Pasvik og Neiden vannområder Det vises til søknad fra Sør-Varanger vannområdene Pasvik og Neiden. Finnmark fylkeskommune kommune datert vedrørende økonomisk støtte til har fattet følgende vedtak: På bakgrunn av ovenstående fatter Finnmark fylkeskommune 2013: slikt vedtak i sak Vannforvaltning "Finnmark fylkeskommune innvilger Sør-Varanger kommune - inntil kr ,- (maksimalt 35 % av kapitalbehovet for 2013) til tiltaket "Finansiering av prosjektledelse for vannområdene Pasvik og Neiden" fra vannforvaltningsmidler 2013, innsatsområde Pasvik og Neiden vannområder " Tilskuddet forutsetter følgende prosess- og resultatmål for prosjektet: Prosessmål: Legge til rette for og bidra til aktivt medvirkning og deltakelse fra lokale organisasjoner og lokalt næringsliv Være bindeledd mellom kommunene, frivillige organisasjoner vannregionmyndighetene, regionale myndigheter, og andre interessenter Resultatmål: Forestå planarbeidet forvaltningsplanen i vannområdet Pasvik og Neiden knyttet til rullering av for vannregion Finnmark ( ) på vegne av kommunene. Postadresse Besøksadresse Telefon Sentraladministrasjonen Fylkeshuset 9815 VADSØ Sentraladministrasjonen Henry Karlsens plass VADSØ Telefaks Org.nr Bankkonto

57 Bidra i arbeidet med å ferdigstille fullkarakteriseringen og risikovurderingen av vannforekomstene, med siste frist Følge opp tiltak lokalt fra 1. forvaltningsplan ( ) og bidra til at de gjennomføres Utarbeide lokal tiltaksanalyse for vannområdet, innen Bidra med innspill til utkastet til forvaltningsplanen og tiltaksprogram ( ), med høringsfrist Sette i verk overvåkingstiltak i samarbeid med Fylkesmannen og andre myndigheter/ansvarlige Gjennomføre og koordinere møter i vannområdeutvalget i prosjektet Ved utbetaling for 2013 skal det foreligge en prosjektrapport som viser hvordan man har oppnådd prosess- og resultatmål for prosjektet Finansieringsbeløpet fra fylkeskommunen dekker en stilling basert på de retningslinjene som Direktoratet for naturforvaltning har satt opp for prosjektledere i vannområder. I tillegg tilsvarer tilsagnet prosentvis dekningen som de andre fungerende vannområdene mottar fra fylkeskommunen. Beløpet forutsetter også at Sør-Varanger kommune søker Fylkesmannen i Finnmark om skjønnsmidler. Det er ønskelig at Sør-Varanger kommune setter opp et nytt budsjett og finansieringsplan som vil være i henhold til betingelsene i tilsagnet. Prosjektet har en tidsramme på 3 år. Prosjektperioden er fra Krav som settes til tilskuddet vil bli ytterligere spesifisert i kontrakt mellom Finnmark fylkeskommune og Sør-Varanger kommune. Med hilsen Mål id Baik næringssjef StLL-"\ Kerry M&riaAgustsson rådgiver

58 SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN- OG BYGGESAKSAVDELINGEN Finnmark Fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Vår ref.: Saksnr.: 12/2272/7 Saksbehandler: Trygve Sarajärvi Deres ref.: Dato: Epostadresse: Telefonnr.: VANNFORVALTNING NEIDEN OG PASVIK VANNOMRÅDE - TILSAGN OM MIDLER 2013 Viser til tilsagn om midler til Pasvik og Neiden vannområder vedtatt av Finnmark fylkeskommune 22. januar Sør-Varanger kommune godtar tilsagnet på inntil kroner for prosjektledelse av vannområdene Pasvik og Neiden i Sør-Varanger kommune godtar forelagte prosess og resultatmål for prosjektet. Vi påregner at fylkeskommunen utarbeider forslag til kontrakt med Sør-Varanger kommune for Sør-Varanger kommune har forventninger om at det også bevilges midler for 2014 og 2015 i henhold til oppdatert budsjett og finansieringsplan. Oppdatert budsjett for prosjektet Pasvik og Neiden vannområder ( ). Beskrivelse Prosjektleder 50 % stilling Møter, reiser og kurs Sum Postadresse: Boks KIRKENES Kostnader (NOK) Totale kostnader (NOK) , , , , , ,- Telefonnr.: Sentralbord Telefaksnr.: Bankgiro:

59 Oppdatert finansieringsplan for prosjektet Pasvik og Neiden vannområder ( ). Organisasjon Sør-Varanger kommune Fylkesmannenskjønnsmidler Finnmark fylkeskommune Totalt Kostnader (NOK) , , ,- Totale kostnader (NOK) , , , , , , , , , , , , ,- Søknad om skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Finnmark vil bli sendt inn i løpet av mars Vedlagt følger oppdatert prosjektplan for Pasvik og Neiden vannområder Med vennlig hilsen Håvard Lund virksomhetsleder plan og byggesak Trygve Sarajärvi Miljøvernrådgiver Side 2 av 2

60 SØR-VARANGER KOMMUNE PLAN- OG BYGGESAKSAVDELINGEN Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 VADSØ Vår ref.: Saksnr.: 12/2272/8 Saksbehandler: Trygve Sarajärvi Deres ref.: Dato: Epostadresse: Telefonnr.: SØKNAD OM SKJØNNSMIDLER TIL FORVALTNING AV PASVIK OG NEIDEN VANNOMRÅDER Viser til tidligere kontakt angående søknad om skjønnsmidler til forvaltning av Pasvik og Neiden vannområder. Sør-Varanger kommune har fått utarbeidet en prosjektplan for videre arbeid med vannområdene til og med Dessverre fikk vi ikke gjennomført politisk behandling og godkjenning av prosjektplanen i Den er nå lagt til politisk behandling. Legger ved saksframlegg til orientering. Regner med at vi får et vedtak i kommunestyret 24. april Det er også sendt søknad om midler til fylkeskommunen. Vedlagt følger tilsagn fra Finnmark fylkeskommune gitt 23. januar Prosjektplanen vil bli oversendt så snart den har fått politisk godkjenning. Viser til vedlagt Prosjektplan for Pasvik og Neiden vannområder, og søker herved om et tilskudd fra Fylkesmannen i Finnmark på kr for året Godkjent prosjektplan oversendes når vi har fått godkjenning av kommunestyret. Likelydende søknad vil bli sendt for 2014 og Håper på positiv behandling av søknaden. Med vennlig hilsen Håvard Lund leder plan og byggesak Trygve Sarajärvi Miljøvernrådgiver Vedlegg: Prosjektplan for Pasvik og Neiden vannområde Saksframlegg for politisk behandling og godkjenning av prosjektplanen i kommunestyret. Tilsagn om midler fra Finnmark Fylkeskommune. Kopi: Finnmark Fylkeskommune Postadresse: Boks KIRKENES 9815 Telefonnr.: Sentralbord Telefaksnr.: Bankgiro: VADSØ

61

62

63

64

65

66 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf Faks E-post: SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Ørjan Stubhaug Virksomhetsleder:, tlf. Arkivkode: K2-L12 Saksordfører: Roger Bruer SAKSGANG Behandling: Utvalg for miljø og næring Utvalg for plan og samferdsel Dato: Arkivsaksnr.: 12/692 Møtedato: Saksnr.: /13 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED KONSEKVESUTREDNING FOR GSV GRENSESTASJON NORD Vedlagte dokumenter: Nr. Dok.dato Tittel GSV grensestasjon nord planbeskrivelse pdf GSV grensestasjon nord planbestemmelser pdf GSV grensestasjon nord - plankart A pdf GSV Nord - L1 Situasjonsplan _A1.pdf K011-(A3).pdf Dokumenter i saken: Dok.dato Type Avsender/mottaker Tittel Side 1 av 7

67 U U I I I I I I I I U I I U I I I I I I I I I Are Vestli REFERAT FRA OPPSTARTSMØTE - GSV GRENSESTASJON NORD Are Vestli SVARBREV VEDR VARSLING AV OPPSTART - GSV GRENSESTASJON NORD Multiconsult.no REGPLAN MED KU FOR GSV v/tom Langeid GRENSESTASJON NORD - UTLEGGING PÅ KOMMUNENS HJEMMESIDE R Varanger KraftNett UTTALELSE - VARSEL OM IGANGSETTING AS AV PLANARBEID - GSV GRENSESTASJON NORD Statens Vegvesen REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSVURDERING FOR GSV GRENSESTASJON NORD MED Knut Tharaldsen VEDR. REGULERINGSPLAN KONSEKVENSUTREDNING FOR GSV GRENSESTASJON NORD Fylkesmannen i INNSPILL TIL REGULERINGSPLAN MED Finnmark KONSEKVENSVURDERING FOR GSV NORDAV PLANARBEID Finnmarkseiendomm GRENSESTASJON VARSEL OM OPPSTART en GRENSESTASJON NORD Gustav Nilsen og KLAGE PÅ UTBYGGING AV GSV May-Grethe Nilsen GRENSESTASJON NORD Reinbeitedistrikt 1-2- UTTALELSE TIL FORSLAG TIL 3 Østre Varanger PLANPROGRAM FOR GRENSESTASJON NORD Knut Tharaldsen VEDR. REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR GSV NORD TIL FORSLAG TIL MULTICONSULT AS GRENSESTASJON FORHÅNDSUTTALELSER PLANPROGRAM - SAMMENSTILLING OG KOMMENTARER Forsvarsbygg PROSJEKT NY STASJON TIL GRENSEVAKTEN I NORD: GRAVING PÅ TOMT TIL GRENSESTASJON Multiconsult v/tom FORHÅNDSUTTALELSER TIL NORD FORSLAG TIL Langeid PLANPROGRAM - SAMMENSTILLING OG KOMMENTARER Multiconsult AS FORHÅNDSUTTALELSER TIL FORSLAG TIL PLANPROGRAM - SAMMENSTILLING OG KOMMENTARER Multiconsult AS REGULERINGSPLAN MED KU FOR GSV GRENSESTASJON NORD - JUSTERT PLANOMRÅDE Multiconsult AS JUSTERT PLANOMRÅDE FOR GSV GRENSESTASJON NORD Multiconsult v/tom GSV GRENSESTASJON NORD - FORSINKET Langeid UTTALELSE Skogbrukssjefen i SVAR - REGULERINGSPLAN MED Finnmark og KONSEKVENSUTREDNING FOR GSV Kvænangen GRENSESTASJON - FORSLAG TIL Jan Egil FORSVARETS NYENORD GRENSESTASJON kommune PLANPROGRAM Reinbeitedistrikt 1-2- STORSKOG/ULVESKARDET 3 v/ Trasti v/tom Multiconsult GSV GRENSESTASJON NORD - FORSINKET Langeid UTTALELSE Bjørn Tharaldsen BYGGING AV GSV GRENSESTASJON NORD STORSKOG/JARFJORD Sigbjørn O Kurthi SP - FORSLAG TIL INNSTILLING Side 2 av 7

68 U Saksbehandler Ørjan Stubhaug Multiconsult AS; Forsvarsbygg Multiconsult as v/ Tom Langeid Multiconsult v/ Tom Langeid Multiconsult AS MELDING OM VEDTAK FRA KOMMUNESTYRET : GSV GRENSESTASJON NORD: U MELDING OM VEDTAK FRAFASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNESTYRET : GSV REGULERINGSPLAN MED FASTSETTELSE GRENSESTASJON NORD: I GSV GRENSESTASJON NORD: KONSEKVENSUTREDNING AV PLANPROGRAM FOR FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN MED REGULERINGSPLAN MED I TILLEGGSOPPLYSNING GSV KONSEKVENSUTREDNING KONSEKVENSUTREDNING GRENSESTASJONNORD: FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR I FASTSATT PLANPROGRAM FOR GSV REGULERINGSPLAN MED GRENSESTASJON NORD KONSEKVENSUTREDNING I Statens Vegvesen GSV GRENSESTASJON NORD KRYSSLØSNING U Jan Egil FASTSATT PLANPROGRAM FOR GSVReinbeitedistrikt 1-2- GRENSESTASJON NORD 3 v/ Trasti; U Forsvarsbygg PALNPROGRAM FOR GSVVaranger KraftNett GRENSESTASJON NORD, AS; BEHANDLINGSGEBYR I Multiconsult AS v/ REGPLAN MED KU FOR GSV Finnmarkseiendomm Tom Langeid GRENSESTASJON NORD - OVERSENDELSE en; AV DELUTREDNINGER I Multiconsult AS REGPLAN MED1-2 KU FOR GSV Sigbjørn O Kurthi; v/tom Langeid GRENSESTASJON NORD - OVERSENDELSE Fylkesmannen i AV DELUTREDNINGER I Multiconsult Finnmark; AS Tom REGPLAN MED KU FOR GSV Langeid GRENSESTASJON NORD - OVERSENDELSE Statens Vegvesen; AV PLANFORSLAG Skogbrukssjefen U Multiconsult AS v/i VEDRØRENDE FORSLAG TIL Finnmark og Tom Langeid DETALJREGULERING FOR GSVKvænangen - MERKNADER I Multiconsult AS Tom GRENSESTASJON REGPLAN NORD MED KU FOR GSV kommune; FOR UTBEDRING NORD - JUSTERT Langeid GRENSESTASJON Reinbeitedistrikt 1-2- PLANFORSLAG 3 Østre Varanger; Multiconsult.no v/tom Langeid; Knut Tharaldsen; Gustav Nilsen og Kort sammendrag: May-Grethe Nilsen; Forsvarsbygg har fåttforsvarsbygg; utarbeidet forslag til detaljregulering med konsekvensutredning for GSV-grensestasjon Nord. BjørnPlanprogram Tharaldsen for detaljregulering ble behandlet og fastsatt under kommunestyremøte den Forslag til reguleringsplan legges her frem for førstegangsbehandling og utlegging til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven kapittel 12, samt forskrift om konsekvensutredning. Formålet med planarbeidet er å utarbeide en reguleringsplan som legger til rette for ønsket utbygging av ny grensestasjon for GSV ved Storskog, nærmere bestemt Ulveskardet. Administrasjonen ser det ikke som hensiktsmessig å gjengi innholdet i planforslaget, og viser derfor til vedlagte planforslag for detaljert beskrivelse. Faktiske opplysninger: Side 3 av 7

69 Forsvaret vil i framtiden endre konseptet for grensevakt langs grensen mot Russland. I en egen konseptstudie og helhetsplan utarbeidet av Forsvarsbygg, er det anbefalt at dagens 6 grensevaktstasjoner legges ned, og erstattes av to større stasjoner. Disse er planlagt lokalisert til hhv Svanvik og Storskog. Detaljregulering for GSV-grensestasjon Nord er konsekvensutredningspliktig etter forskrift om konsekvensutrednings 2f, vedlegg 1, punkt 1, Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften. Planområdet er lokalisert langs fylkesveg 886 ved Ulveskardet, på høyden mellom Storskog og Jarfjordbotn. Området er relativt urørt med nærhet til enkelte skogsbilveier/stier og kraftlinjer, i tillegg til landbrukseiendommer. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til Landbruks-, Natur- og Frilufts- og reindriftsformål (LNFR). Planprosessen har lagt til rette for medvirkning etter pbl og forskrift konsekvensutrednings 7 med seks ukers høringsfrist og offentlig ettersyn. og I kommuneplanens arealdel (vedtatt ) er det aktuelle området avsatt som LNFRområde og er ellers uregulert. Planområdet omfatter disse eiendommene med følgende hjemmelshavere (gnr/bnr) Gnr/bnr. 29/1, Finnmarkseiendommen. Forslag til reguleringsplan består av følgende plandokumenter, som er vedlagt i saken: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med Konsekvensutredning Risiko og Sårbarhetsanalyse Plandokumentene gir en grundig beskrivelse av tiltaket og det framgår av de temavise konsekvensutredningene at planlagte utbygging gir små negative virkninger for miljø og naturressurser, og ubetydelige virkninger for samfunnsmessige forhold. Administrasjonen forutsetter at Utvalg for Plan og Samferdsel setter seg inn i plandokumentene og innholdet vil derfor ikke omtales i detalj her og det vises til vedlagte plandokumenter. Vurdering: Slik administrasjonen ser det beskriver forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning virkninger av tiltaket for miljø og samfunn. Forslaget er i tråd med det fastsatte planprogrammet og ivaretar de merknader og innspill som er innkommet gjennom lovpålagt medvirkning og under veis i planprosessen. Administrasjonen støtter seg for øvrig til forslagsstillers vurderinger i konsekvensutredningen og finner at konklusjonene i denne er innarbeidet og ivaretatt i planforslaget. Side 4 av 7

70 Administrasjonen anbefaler ut i fra dette at planforslaget fremmes etter plan- og bygningslovens og forskrift om konsekvensutrednings bestemmelser. Administrasjonen vil under redegjøre for tema som i planprosessen er blitt særlig vektlagt planprosessen. Lokalisering: Lokalisering ble gjort av hensyn til drivingsleia/flyttleia som benyttes i forbindelse med trekk fra vinterbeite til sommerbeite, og ved driving fra sommerbeite til slakteplassen ved Pandur. Det fremkommer av reguleringsplanens kapittel 5.4 at Ulvesskaret vil være den beste lokaliteten. Dette er begrunnet i tiltakshavers egne operative behov, samt at denne lokaliteten vil gi færrest konflikter. I følge Forsvarsbygg under kapittel 5.5 er en viktig årsak til plassering på Ulveskaret gjort med hensyn til drivingsleia/flyttleia som reindrifta benytter i forbindelse med trekk fra vinterbeite til sommersbeite og ved driving fra sommersbeite til slakteplassen ved Pandurhøgda. Det er også flere forhold forlagsstiller mener taler for en plassering Ulvesskaret: - Tomta berører ikke private grunneiere, kun FeFo s eiendom. God og fast byggegrunn Gode forutsetninger for å etablere trafikksikker adkomst og kryss fra fv 886 Beliggenheten berører få faste boenheter Tomta gir rom for attraktiv og fin beliggenhet for ny grensestasjon, hvilket har betydning for forsvarets virksomhet og rekruttering til grensevakttjenesten. I henhold til forsvarsbygg vil en plassering ved Ulvesskaret løse forsvarets behov på en tilfredsstillende måte. Konsekvensutredningen 7.2 viser at anlegget er plassert på en gunstig måte i henhold til omliggende terreng, som blant annet medfører lite eksponering mot omgivelsene. Reindrift: Planlagte utbygging av grensestasjon med atkomstveg og landingsplattform vil ikke medføre arealbeslag av betydning for reinbeitedistriktet. Heller ikke etablering av en ny kjøretrasé mellom stasjonen og riksgrensen vil medføre arealbeslag av betydning, uansett trasé Grensestasjon med atkomstveg vil ikke medføre noen direkte forstyrrelser for eksisterende drivlei/flyttlei. Siden det legges opp til at inn-/utflyging skjer mot sør, slik at virkningene for miljøet minimeres, vil heller ikke planlagte helikopterplattform ha betydning i forhold til driving/flytting av rein forutsatt at slik flyging minimaliseres i flytteperioden. Vestre kjøretrasé ansees som det dårligste alternativet for driving/flytting av reinen da trasé og dermed trafikken kommer på tvers av drivleia/flyttleia. Men trafikken vil være relativt liten og omfanget anses som lite til middels negativt. Østre kjøretrasé ansees som det beste alternativet for driving/flytting av reinen da traséen delvis går i og langs med driv- og flyttleia og som vil medføre at reinen lettere kan Side 5 av 7

71 flyttes/drives mellom Pandur og Taraldsfjellet. Alternativet vurderes derfor til å gi et lite positivt omfang. Administrasjonen støtter seg for øvrig til forslagsstillers vurderinger i konsekvensutredningen og finner at konklusjonene i denne er innarbeidet og ivaretatt i planforslaget. Administrasjonen anbefaler ut i fra dette at planforslaget fremmes etter plan- og bygningslovens og forskrift om konsekvensutrednings bestemmelser. Kommuneplanens hovedmål: Sør-Varanger kommune skal utvikles til et lokalsamfunn som gir grunnlag for befolkningsvekst i alle deler av kommunen. Arealdisponering og offentlig service og tjenesteproduksjon skal dimensjoneres ut fra en samlet befolkning på innbyggere ved planperiodens utløp, og ha en kvalitet som gjør kommunen attraktiv som bosted og for etableringer og knoppskyting i privat næringsliv. Hovedmålet vil være retningsgivende for de politiske og administrative prioriteringer i hele den kommunale organisasjon i planperioden. Ut fra dette, skal det gjøres vurderinger i forhold til følgende satsingsområder: Næringsutvikling: Utbyggingsfasen vil innebære bygging av ca m2 bygg med tilhørende infrastruktur. Konsekvensutredningen antar at utbyggingenn vil sysselsette 10 personer i byggeperioden på måneder. I tillegg kommer sysselsetting av byggherre, arkitekter, prosjektering og byggledelse. Infrastruktur: Det krysser flere 22 kv kraftlinjer i nærheten av planområdet, den nærmeste om lag 300 meter fra planlagt bebyggelse. Stasjonen vil kople seg på via en ny trafo. I utgangspunktet er det lagt opp til at bygget hovedsakelig vil bli varmet opp av en varmepumpeløsning med varmekollektorer plassert i borehull i fjell. Det finnes ikke kommunalt vannledningsanlegg i nærheten, og grensestasjonen må derfor sørge for egenvannforsyning. Det gjennomføres boring, og det tas sikte på å etablere borebrønn lokalt ved stasjonen. Det finnes ikke kommunalt spillvannsanlegg i nærheten, og stasjonen må derfor sørge for egen spillvannshåndtering. Spillvann planlegges ført til sjø i Jarfjordbotn, via pumpestasjon og renseanordning. Det er enighet med berørt grunneier om trasévalg for ledning langs eksisterende veger og det tas sikte på å inngå intensjonsavtale om linjeføring, spesielle hensyn og tiltak, m.v. Barn og ungdom: Ikke vurdert Kompetansebygging: Ikke vurdert Side 6 av 7

72 Økonomi: Dersom utbyggingsfasen representerer ny sysselsetting, vil kommunens inntektsside styrkes med mellom kroner. Anslaget er beregnet sysselsettingseffekt (12-15 årsverk) ganget med gjennomsnittlig skatteinntekt til kommunen per bofaste sysselsatt. Universell utforming, jfr. bestemmelser i plan- og bygningslov: Alternative løsninger: Forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens og fremmer Utvalg for Plan og Samferdsel forslag til detaljert reguleringsplan for GSV-Grensestasjon Nord, (planid ) og legger planforslaget inkludert konsekvensutredning, bestemmelser og beskrivelse ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Begrunnelse: Utvalg for Plan og Samferdsel finner at Forslag til Reguleringsplan med konsekvensutredning er i tråd med fastsatte planprogram. Utvalg for Plan og Samferdsel finner at planforslaget ivaretar innkomne innspill og merknader på en tilfredsstillende måte og at konklusjonene i konsekvensutredningen er innarbeidet og ivaretatt i planforslaget. Bente Larssen rådmann - Dette dokumentet er godkjent elektronisk i Sør-Varanger kommune og har derfor ingen signatur. - Side 7 av 7

73 MULTICONSULT Reguleringsplan med konsekvensutredning for GSV grensestasjon nord Sør-Varanger kommune Planbeskrivelse MULTICONSULT AS, 9016 Tromsø Besøksadr.: Sjølundvn 2 Tel.: Fax:

74 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT Planbeskrivelse Oppdrag: GSV grensestasjon nord Emne: Reguleringsplan, planbeskrivelse Oppdragsgiver: Forsvarsbygg Dato: Oppdrag / Rapportnr. B10672 Kontaktperson oppdragsgiver Are Vestli Utarbeidet av: TL Kontrollert av: GU Godkjent av: TL Fag/Fagområde: Arealplan og utredning Emneord: Reguleringsplan Sammendrag: Forsvaret vil i framtiden endre konseptet for grensevakt langs grensen mot Russland. I en egen konseptstudie og helhetsplan utarbeidet av Forsvarsbygg, er det anbefalt at dagens 6 grensevaktstasjoner legges ned, og erstattes av to større stasjoner. Disse er planlagt lokalisert til hhv Svanvik og Storskog. Foreliggende reguleringsplan legger til rette for ønsket utbygging av ny grensestasjon for GSV ved Storskog, nærmere bestemt Ulveskardet. Det framgår av de temavise konsekvensutredningene at planlagte utbygging gir små negative virkninger for miljø og naturressurser, og ubetydelige virkninger for samfunnsmessige forhold: Landskap (lite negativ konsekvens) Landbruk (lite negativ konsekvens) Reindrift (middels/lite negativ konsekvens) Naturmiljø (middels/lite negativ konsekvens) Friluftsliv og annen utmarksbruk (lite/ubetydelig negativ konsekvens) Kulturminner og -miljø (ubetydelig konsekvens) Støy (ubetydelig konsekvens) Utslipp til luft (ubetydelig konsekvens) Utslipp til grunn (ubetydelig konsekvens) Trafikale forhold (ubetydelig konsekvens) Teknisk infrastruktur (ubetydelig konsekvens) Samfunnsmessige forhold (ubetydelig/lite positiv konsekvens) De påviste negative virkningene reduseres ved at foreslåtte avbøtende tiltak følges opp i reguleringsplanen. Prosedyrer og tiltak knyttet til samtidig bruk av området er avklart gjennom en omforent driftsavtale mellom GSV og reinbeitedistrikt I tillegg vil prosedyrer for bruk av kjøretrase for scooter og ATV og flyging med helikopter bli instruksfestet i Forsvarets internkontrollsystem. MULTICONSULT AS, 9016 Tromsø Besøksadr.: Sjølundvn 2 Tel.: Fax:

75 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Planstatus Planprosessen Forhåndskonferanse Vurdering av forholdet til KU-forskriften Oppstartsmøte med kommunen Kunngjøring og varsling Forhåndsuttalelser Fastsatt planprogram Dialog med berørte Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Landskap Landbruk Reindrift Naturmiljø Kulturminner og -miljø Andre miljøforhold Trafikkforhold Friluftsliv og annen utmarksbruk Teknisk infrastruktur Risiko- og sårbarhet Beskrivelse av utbyggingsplanene Framtidig organisering av grensevakten Valgt konsept Om lokalisering av GSV grensestasjon nord Vurdering av de aktuelle lokasjonene Nærmere om valgt lokalisering Beskrivelse av planforslaget Nærmere om GSV grensestasjon nord Arealbruk Landskap Landbruk Reindrift Naturmiljø Kulturminner- og miljø Andre miljøforhold Trafikkløsninger Friluftsliv og annen utmarksbruk Teknisk infrastruktur Risiko og sårbarhet B10672 Side 3 av 45 TL

76 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT 7. Konsekvenser av planforslaget Datagrunnlag og metoder Landskap Landbruk Reindrift Naturmiljø Kulturminner og -miljø Andre miljøforhold Trafikkforhold Friluftsliv og annen utmarksbruk Teknisk infrastruktur Samfunnsmessige forhold Sammenstilling, konklusjoner og oppsummering Grunnlagsmateriale Trykte vedlegg Plankart, 1:1000 datert Reguleringsbestemmelser datert Grunnlagsmateriale som angitt i kap 8. Plan og profiltegning av kryssløsning, tegn K011 datert Grensestasjon nord - situasjonsplan datert Utrykte vedlegg Avtale mellom reinbeitedistrikt og Grensevakten innført 2006, revidert 3. desember 2012 B10672 Side 4 av 45 TL

77 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT 1. Bakgrunn Planforslaget er utarbeidet av Multiconsult AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver/oppdragsgiver Forsvarsbygg. Planforslaget er utført i samsvar med plan- og bygningslovens 12. Forsvaret vil i framtiden endre konseptet for grensevakt langs grensen mot Russland. I en egen konseptstudie og helhetsplan utarbeidet av Forsvarsbygg, er det anbefalt at dagens 6 grensevaktstasjoner legges ned, og erstattes av to større stasjoner. Disse er planlagt lokalisert til hhv Svanvik og Storskog. Formålet med planarbeidet er å utarbeide en reguleringsplan som legger til rette for ønsket utbygging av ny grensestasjon for GSV ved Storskog, nærmere bestemt Ulveskardet. Planområdet omfatter disse eiendommene med følgende hjemmelshavere (gnr/bnr): B10672 Gnr/bnr. 29/1, Finnmarkseiendommen Side 5 av 45 TL

78 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT 2. Planstatus 2.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus I kommuneplanens arealdel (vedtatt ) er det aktuelle området avsatt som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Ellers er området uregulert. 2.2 Pågående planer i området Foruten at det i forbindelse med utbygging av ny grensetollstasjon ved Storskog er igangsatt et reguleringsplanarbeid, pågår ingen arealplanlegging i nærheten av området. B10672 Side 6 av 45 TL

79 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT 3. Planprosessen 3.1 Forhåndskonferanse Forsvarsbygg har i møter med kommunens administrasjon presentert forslag til to nye grensestasjoner i Sør-Varanger, deriblant stasjonen som er betegnet Storskog. Forsvarsbygg ba i forhåndskonferanse den om kommunens vurdering av tiltaket opp mot gjeldende bestemmelser om konsekvensutredning. 3.2 Vurdering av forholdet til KU-forskriften Spørsmålet om forholdet til forskrift om konsekvensutredninger ble behandlet av Det faste utvalg for plansaker (Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling) i møte den (sak 062/11). Fra kommunens side ble det fokusert på følgende (fra administrasjonens saksframlegg): (..) Bygging av anlegg med denne type funksjon, størrelse og lokalisering, krever relativt grundige utredninger og vurderinger: a) Det foreslåtte byggeområdet er et uberørt LNF-område, og det er eksisterende, spredt boligbebyggelse og hyttebebyggelse i umiddelbar nærhet. Dette betyr at området kan være en del av beboernes og hytteeiernes friluftsområde. b) Stasjonens adkomstvei, ulike tilførselstracéer for beltekjøretøy og helikopterlandingsplass er betydelige naturinngrep, i tillegg til at trafikken kan medføre støy. c) Vannkilder, spesielt drikkevann, må utredes med hensyn på både kvalitet og kapasitet. d) Avløpsvann fra stasjonen av alle typer må håndteres i forhold til utslipp, rensing og forurensing. Det ligger eksisterende bebyggelse og fiskeførende vassdrag på et lavere terrengnivå enn den foreslåtte lokaliseringen for stasjonen. e) Anleggets størrelse tilsier at det vil være en betydelig produksjon av avfall som må håndteres riktig. f) Reindriften har trekkvei for rein i umiddelbar nærhet av foreslått lokalisering. g) Landskapet omkring den foreslåtte lokaliseringen er variert, med flere mindre landskapsrom, bl.a. våtmarks-/myrområder, og med stor sannsynlighet for variert fauna (dyreliv, planteliv, fugleliv). Utredningen må i denne sammenheng basere seg på Naturmangfoldloven, som legger til rette for et helhetlig, langsiktig og forpliktende juridisk grunnlag for bærekraftig bruk og vern av naturens mangfold. I forhold til Forskrift om konsekvensutredninger (FOR nr. 276) vil dette tiltaket vurderes opp mot 3 som beskriver typer planer og tiltak, og 4 som beskriver kriterier for vurdering av vesentlige virkninger av tiltak. Slik prosjektet er beskrevet og presentert for administrasjonen faller det inn under 3 pkt d): detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. Når det gjelder kriteriene for vurdering av vesentlig virkninger for miljø, naturressurser og samfunn etter 4, vil tiltaket først og fremst vurderes opp mot pkt.: h) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, e) kan komme i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer, eller er lokalisert i reindriftens særverdiområder eller minimumsbeiter og kan komme i konflikt med reindriftsinteresser, eller på annen måte kan komme i konflikt med reindriftens arealbehov. Tiltaket kan også til en viss grad vurderes opp mot kriterienes pkt.: B10672 Side 7 av 45 TL

80 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse c) MULTICONSULT er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer konflikt med friluftsinteresser. Basert på ovennevnte fattet Formannskapet slikt vedtak i sak 062/11: I medhold av Plan- og bygningslovens 4-2 vedtar Det faste utvalg for plansaker at søker utarbeider konsekvensutredning i forbindelse med planlegging av ny grensevaktstasjon i LNF-området Storskog/Jarfjord. 3.3 Oppstartsmøte med kommunen Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen på rådhuset den I møtereferatet er følgende angitt som viktige temaer, som må vurderes i det videre planarbeidet. Byggeskikk og estetikk Friluftsliv Klimatilpasning/klimaendringer Landskap Natur og miljø Næringsinteresser Samiske interesser Teknisk infrastruktur Uterom og grønnstruktur Verneverdier I tillegg er det pekt på at det skal utarbeides en ROS analyse som en del av planbeskrivelse ihht kommunens mal. Av andre relevante planer/vedtak/prosesser som pågår i og inntil planområdet, er det pekt på utbygging av nytt grensepasseringssted ved Storskog. 3.4 Regionalt Planforum Den ble prosjektet presentert i Regionalt Planforum i regi av Finnmark fylkeskommune. I den forbindelse bidro de ulike etatene med innspill om aktuelle utredningsbehov. 3.5 Kunngjøring og varsling Oppstart av reguleringsplanarbeid og offentlig ettersyn av forslag av planprogram ble kunngjort samtidig i Sør-Varanger Avis , med uttalelsesfrist den Grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter varslet pr brev datert Forhåndsuttalelser I forbindelse med varsling av oppstart av planen og offentlig ettersyn av forslag av planprogram var det ved fristens utløp mottatt 10 brev med merknader og innspill til planarbeidet. Et sammendrag av disse, sammen med forslagsstillers kommentarer, følger som eget vedlegg. Etter fristens utløp ble det sendt inn flere uttalelser, som var kjent for administrasjonen ved kommunens sluttbehandling av programmet. B10672 Side 8 av 45 TL

81 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT 3.7 Fastsatt planprogram Kommunestyret fattet i møte følgende vedtak: «I medhold av plan- og bygningslovens 12-9, samt forskrift om konsekvensutrednings 7 fastsetter kommunestyret Planprogram GSV grensestasjon nord, under forutsetning av at følgende bemerkninger er innarbeidet i forslag til Planprogram. 1) Tiltaket blir vurdert etter Convention on Wetlands of Intanasjonal Importance (Ramsarkonvensjonen). 2) Det forutsettes at virkninger og alternative løsninger for kjøretraseer utredes i planprogrammet under punkt Natur/Miljø. 3) I tiltakshavers ROS-analyse må det tas hensyn til virksomhetsbasert sårbarhet, dvs farlige stoffer, brann og eksplosjon, forurensing, transport av farlige stoffer, trafikkfare og fare for terrorisme. 4) Reindriften må utredes som et eget særskilt tema i planprogrammet. 5) At tiltakshaver vurderer Gustav Nilsen/May-Grete Nilsen sine innspill vedrørende botnvassdraget inn i 0-alternativet. 6) At landingsplass for helikopter innarbeides i planen, samt at mulige innflygingskorridorer blir illustrert og vurdert i henhold til støyproblematikk. 7) Kjøretrasseer innarbeides i planprogrammet under punkt under Natur/miljø 8) I medhold av Forskrift om konsekvensutredninger 7, Høring, behandling og fastsetting av program, femte ledd, krever kommunestyret at vurdering av relevante og realistiske alternativer blir innarbeidet i planprogrammet og følgelig planforslaget. (..)» Basert på ovennevnte ble programmet justert i dialog med kommunens administrasjon. Fastsatt planprogram er datert Dialog med berørte Både før formell oppstart av, og underveis i planarbeidet har det vært kontakt mellom forslagsstiller og reindriftsnæringa. Løpende dialog har ført frem til driftsavtale mellom GSV og Reinbeitedistrikt På samme måte har løpende dialog med nabo som berøres av fysiske tiltak (29/5) ført frem til enighet om tiltakets plassering og tilpasninger for å redusere ulemper. Også i forhold til grunneier av gården Ulveskardet (29/57) er det avholdt møte for diskusjon av tiltakets virkninger. B10672 Side 9 av 45 TL

82 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse 4. MULTICONSULT Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Planområdet er lokalisert langs fylkesveg 886 ved Ulveskaret, ca 2,2 km fra krysset på Storskog på høyden like før Jarfjordbotn. 4.1 Landskap Følgende er hentet fra en egen delutredning utarbeidet av Multiconsult, datert Landskapsregion 40 Fjordene i Finnmark I et nasjonalt referansesystem er Norge delt inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. I rapport 10/05 slås det fast om landskapsregion 40 at Typisk landform er enten lave åser eller storkupert hei. Landform/terrengform (daldrag, lier, skrenter, fjell, rygger m.m.) Landskapet i området er konturløst, med få markerte landskapselementer. Terrenget preges av de lave åsene, som er relativt slake. En noe markert ryggformasjon med berg i dagen, strekker seg nord-sør gjennom influensområdet. Terrengmodell over planområdet, selve stasjonsområdet er lokalisert med rød stjerne. Vegetasjon Når en kjører østover fra Storskog, står bjørkeskogen på begge sider av vegen relativt tett. Først når en kommer opp bakken, åpner terrenget seg. Mens områdene på høyre side av vegen åpner seg utover myra og tjernet, reiser terrenget seg på venstre side av vegen. Fra øst fra Jarfjord og opp bakken er det veldig tett, så åpner det seg litt mer og en får sikt over myra. Stedvis framstår overgangen mellom skogen og myra som tydelig og markert. B10672 Side 10 av 45 TL

83 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT Selve tiltaksområdet preges av relativt tett bjørkeskog i overgangen mellom myr og kolle. Ortofoto over planområdet, selve stasjonsområdet er lokalisert med rød stjerne. Vann Vest for tiltaksområdet, ligger et tjern inntil fylkesvegen. Eller preges terrenget av myrer og myrdrag, som drenerer ned mot Langvatn i sør og Botnvatnet/Botnelva. Sistnevnte renner nordover, og ut i Jarfjordbotn. Bebyggelse Området er preget av spredt bebyggelse. I nærheten av tiltaksområdet ligger kun en boligeiendom i vest, et gårdstun vis a vis atkomstvegen, samt en hytteeiendom i nordøst, i bakken ned mot Jarfjordbotn. Andre elementer Av andre landskapselementer i området kan nevnes en kraftlinje i tillegg til fylkesvegen. Utover dette er det ingen definerte utsiktspunkter, landemerker eller monumentalbygg i området. I den grad det finnes elementer i terrenget eller landskapet, handler det primært om enkelte steiner enkelte trær, utsiktpunkter som terrengformasjoner. B10672 Side 11 av 45 TL

84 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT 4.2 Landbruk Følgende er hentet fra en egen delutredning utarbeidet av Edvardsen skog og plan/multiconsult, datert Nærområdet Det omkringliggende området er dominert av impediment/lavproduktiv skog, myr, vann og fjell. I tillegg er det noe dyrkede arealer i Jarfjordbotn. Området er spredt bosatt. I kommuneplanen er området avsatt til LNF område. Av aktiviteter tilknyttet landbruket er det periodevis noe hogst av ved. I tillegg er det hestehold med innmarksbeiting og produksjon og salg av høy fra gnr 31 bnr 2. Det er for tiden ikke utmarksbeiting i området. Skogarealet er definert som verneskog etter skoglovens 12. Dette gjelder all skog i Sør-Varanger. Skogbrukssjefen i Sør- Varanger skriver at 12 har som formål å verne mot bebyggelse, dyrka mark, hindre erosjon, sandflukt m.m. Videre skriver han at det ikke er forskjell på skogens vernefunksjon i regulerte områder eller i LNFR-områder. Dette betyr at det ved hogst eller andre større inngrep i skogområder som friområder, grøntområder eller LNF-områder så skal tiltaket varsles/meldes på forhånd til kommunens skogmyndighet slik at de kan vurdere tiltaket ifht skogens vernefunksjon. Utbyggingen blir liggende på gnr 29 bnr 1 med Finnmarkseiendommen FeFo som hjemmelshaver. Deler av planlagte kjøretraseer vil også bli liggende på naboeiendommene gnr 29 bnr 5 og gnr 31 bnr 10. Dette er private eiendommer. I følge gårdskart på nett er gnr 29 bnr 1 på ca dekar og strekker seg fra grensa mot Russland i sør til Ropelv i nord. Skogarealet på denne eiendommen er på ca dekar fordelt på lav produktiv og uproduktiv skogsmark. I nærområdet langs fylkesveg 886 er det en rekke større og mindre private landbrukseiendommer. De største private landbrukseiendommene ligger på begge sider langs Botnelva og i Jarfjordbotn ved Straumsnes. Det drives skogbruk av mindre skala som periodevis vedhogst på de fleste av eiendommene. 4-5 av de største eiendommene har fått utarbeidd skogbruksplan i perioden Av jordbruk er det aktivitet på gnr 31 bnr 2 med hjemmelshaver Ture Jensen. Her er det beite med ca 10 hester og produksjon og salg av høy. Markslag I digitalt markslagskart (DMK) er 3 markslagstyper dominerende for de kartlagte områdene. Dette er skrinn fastmark, myr og uproduktiv skog. Skrinn fastmark er mark med tynt jordlag og ofte med mye berg i dagen. Kan være noe skog men ofte veldig begrenset. Noe beiteverdi men ellers liten verdi for landbruket. Det er en del myr i områdene og en del av disse myrene har verdi som potensielle nydyrkingsområder. Det mest omfattende markslaget i kartlagt område er uproduktiv skog. Definisjonen på uproduktiv skog er skogarealer som produserer mindre enn 1 m3trevirke pr. hektar pr. år. Dette er en definisjon for å kartlegge områder som det er mulig å drive regningssvarende skogbruk på. Denne definisjonen slår noe feil ut i marginale skogområder som i store deler av Troms og Finnmark hvor store skogområder er definert som uproduktiv men hvor det eksempelvis er mye vedhogstaktivitet. I DMK/AR5 er heller ikke lavproduktiv lauvskog kartlagt som egen arealklasse. Denne klassen er slått sammen med uproduktiv skog og fremstår som uproduktiv i statistikken. B10672 Side 12 av 45 TL

85 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT Innenfor det stiplede området på 216 dekar som er gjenstand for kartlegging i denne rapporten er arealfordelingen slik: Uproduktiv skog ca. 179 dekar Myr ca. 6 dekar Skrinnlendt mark ca. 33 dekar. I området lenger sør hvor det er planlagt kjøretraseèr er det en større andel myr og skrinnlendt mark. Jordbruk Innenfor tiltaks- og undersøkelsesområdet er det ikke registrert dyrkede arealer i DMK. Hovedtyngden av dyrkede arealer ligger øst av Botnelva på gnr 31 bnr 2 og gnr 31 bnr 10. På disse arealene er det produksjon av høy og innmarksbeite av hest. Det er registrert en del arealer som er lettbrukt dyrkbar jord i nærområdet. De største områdene er tilknyttet myrområder som er dyrkbare. Flere av de dyrkede arealene i Sør- Varanger er tidligere myrområder. Det er registrerte dyrkbare områder vest og sør av utbyggingsområdet. Både planlagte kjøretraseèr og evt helikopterlandingsplattform vil berøre disse myrene. Det er ikke kommet frem at utmarksområdet benyttes til utmarksbeite i dag. Thor Gøran Henriksen, jordbrukssjef i Sør- Varanger kommune skriver at området i dag ikke benyttes til utmarksbeite men at deler av utmarka tidligere har vært benyttet til beite da det var drift på alle småbrukene. Ut fra kriteriene som beskrevet i figur 6.21 i Statens vegvesens håndbok 140 (2006) legges det dermed til grunn at jordbruksarealene innenfor utbyggingsområdet har liten verdi. Skogbruk Den største arealklassen innenfor tiltaksområdet er uproduktiv skog som også består av lavproduktiv lauvskog. Det har ikke vært befaring innenfor undersøkelsesområdet for å kartlegge skogressursene, men vår saksbehandler utarbeidet gjennom Troms skogselskap skogbruksplaner på de private skogeiendommene i nærområdet i perioden Basert på tallene fra skogbruksplanleggingen så består en stor del av den eldre lavereliggende skogen av lavbonitet bjørkeskog (B8) med trehøyder rundt 7-10 meter og stående kubikkmasse 3-6 m3pr. dekar. Denne skogen er mulig å utnytte til eksempelvis vedproduksjon. Basert på tolking av flyfoto fra Norge i bilder består arealet som er klassifisert som skrinnlendt mark av fjell/bergpartier uten skogressurser av betydning mens resterende skogarealer har utnyttbare skogressurser lett tilgjengelig fra veg. All skog i Sør- Varanger er definert som verneskog etter skogbrukslovens 12. Ut fra kriteriene som beskrevet i figur 6.20 i Statens vegvesens håndbok 140 (2006) legges det dermed til grunn at skogbruksarealene innenfor utbyggingsområdet har liten verdi. Verdien er i dette tilfellet høynet til liten/middels verdi da arealene ligger nær veg og skogressursene som berøres er bra sammenlignet med skogressursene ellers i denne delen av kommunen. 4.3 Reindrift Følgende er hentet fra en egen delutredning utarbeidet av NINA, datert Reindriften i Reinbeitedistrikt Østre Sør-Varanger Reinbeitedistrikt Østre Sør-Varanger består av 2 siida-andeler og 10 personer, og øvre antall rein er satt til 900 dyr i vårflokk (Reindriftsforvaltningen 2012). Distriktet har kun en driftsgruppe (siida) både sommeren og vinter. I 2010 var antallet rein i vårflokk 655 mens det var redusert til 306 i vårflokk i 2011 (Reindriftsforvaltningen 2012). Det ble slaktet 107 rein og det totale kjøttkvantumet var på 2888 kg i driftsåret 2010/2011 (Reindriftsforvaltningen 2012). Produksjonen var betydelig høyere tidligere og B10672 Side 13 av 45 TL

86 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT reduksjonen kommer blant annet av økende tap til rovdyr. Det rapporterte tapet av rein i driftsperioden var 382 rein hvorav 284 kalv. 89 % av det rapporterte kalvetapet var forvoldt av fredet rovvilt (Reindriftsforvaltningen 2012). I arealbrukskartet under er flyttlei markert fra oppsamlingsområdet ved Stuorravulvarri til Mattavarri og krysser de planlagte kjøretraséer for ATV uavhengig av alternativ. Beitehagen i forbindelse med slakteog merkegjerdet ved Pandurhøyden er markert til høyre for midten av kartet. Planområdet inngår i området klassifisert som høstbeiter (gul skravur), mens området Vardefjell-Pandur er markert som vinterbeiter (blå skravur). Utsnitt av reindriftsforvaltningens arealbrukskart. Berggrunn og vegetasjon Berggrunnen som består av gneis (Siedlecka & Nordgulen 1996, Arnesen m.fl. 2007), er flere steder dekket av tykke, kvartære løsmasser som utgjøres av morenejord (morenemasser og breelvavsetninger), foruten myr og vann (Olsen m.fl. 1996). Området er noe kupert med flere relativt bratte bergknauser. De lavereliggende delene av planområdet, dvs. ned mot Botnvatnet og Langvatnet, har en jevn helning uten store knauser. Området ligger i den nordboreale vegetasjonssonen (NB) (Moen 1998). Denne sonen dekker omtrent km2av Norges landareal og kjennetegnes av bjørkeskog og barskog bestående av spredte, relativt låge trær. Det er spredte trær også på knausene, noe som tilsier at det mer er edafiske enn klimatiske årsaker til at knausene har liten tredekning og dermed bra beiteforhold også vinterstid. Planområdet relatert til reindriften i distriktet Planområdet ligger innenfor arealet som er moderat til sterkt påvirket av luftforurensning fra smelteverkene på russisk side (Tømmervik m.fl. 1995, 2003; Jacobsen m.fl. 2004; Bjerke m.fl. 2006; Myking m.fl. 2009). Avstanden til smelteverket i Nikel er omtrent 25 km. Undersøkelser fra felter i området blant annet Ulveskardet (Bjerke m.fl. 2006; Myking m.fl. 2009) kan tyde på at det primært er vegetasjonen av lav og moser som har blitt sterkest negativt påvirket av luftforurensningen. B10672 Side 14 av 45 TL

87 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT Jarle W. Bjerke gjennomførte feltbefaringer 6. august 2012 i forbindelse med deltemaet naturmiljø (Jakobsen m.fl. 2012). Under befaringen ble det rettet fokus mot å avklare hvorvidt området innehar naturtyper og vegetasjonstyper som er viktige for det biologiske mangfoldet og derfor ble ikke beitekvaliteter vurdert. Men all vegetasjon ble registrert samt at det ble gjort registreringer av enkelte moser, lav og sopp. Samlet gir disse registreringene samt befaringer i forbindelse med utlegging av Schengenløypene i 2003 (Tømmervik m.fl. 2004) og eldre vegetasjons- og beiteundersøkelser (Villmo 1973, Tømmervik m.fl. 1988, Tømmervik m.fl. 2003, Hofgaard m.fl. 2004) et godt grunnlag for vurdering av områdets beiteverdi. I rapporten fra 1970 blir det fremhevet at lavbeitene i Østre Sør-Varanger reinbeitedistrikt var gode (2/3 deler var lavbeiter) men at det var noe slitasje på Midtfjellet-Korpfjellet som kan komme av en kombinasjon av reinbeiting og luftforurensning fra nikkelverkene i Nikel og Zapolyarnij. Vinterbeitekapasiteten ble satt til 1860 rein, Holmengråområdet og området nord for fylkesveien Jarfjord-Grense Jakobselv ble brukt da som nå mest som barmarksbeiter og barmarkskapasiteten ble satt til 1200 rein i vårflokk (Villmo 1973). Situasjonen i 1988 var derimot kritisk og lavbeitene var sterkt redusert på grunn av luftforurensningen fra Russland og vinterbeitekapasiteten ble redusert til under 25 % av beitekapasiteten i 1970 (Tømmervik m.fl. 1989). Lavbeitene har i perioden 1988 til 2006 vokst litt til samtidig med at utslippene fra nikkelverkene har blitt redusert (Tømmervik m.fl. 2003, Myking m.fl. 2009). I tillegg har vegetasjonen endret seg fra å være lavbærende/lavdominert til å være mer lyng og gras-dominert. Dette kommer delvis av en gjødslingseffekt da deler av røyken/utslippene tidvis har bestått av basiske stoffer som har blitt spredt inn over norske områder (Tømmervik m.fl. 2003, Myking m.fl. 2009). Planområdet er markert som høstbeiteområde og det innehar kvaliteter som dette da det er en mosaikk av rabber og skog med litt lav i kombinasjon med lyng og gras som smyle i tillegg at det er en del frodig skog og myr (Tømmervik m.fl. 2004, Jakobsen m.fl. 2012) som utgjør viktige høstbeiter. Det øvre/maksimale reintallet for distriktet ble i 2009 fastsatt til 900 rein, hvilket trolig er i overkant av det de svake lavbeitene kan tåle på grunn av luftforurensningen fra Russland (Tømmervik m.fl. 2003, Myking m.fl. 2009). Reintallet har også de siste tiårene ligget klart under det øvre reintallet (Reindriftsforvaltningen 2012). Drivingslei/flyttlei Flyttleier er spesielt vernet i reindriftsloven og Lov om reindrift av 15. juni 2007, angir i 22 hvordan flyttleier innenfor reinbeitedistrikt skal behandles: Reindriftsutøvere har adgang til fritt og uhindret å drive og forflytte rein i de deler av reinbeiteområdet hvor reinen lovlig kan ferdes og adgang til flytting med rein etter tradisjonelle flyttleier. Med til flyttlei regnes også faste inn- og avlastingsplasser for transport av reinen. Reindriftens flyttleier må ikke stenges, men Kongen kan samtykke i omlegging av flyttlei og i åpning av nye flyttleier når berettigede interesser gir grunn til det. Eventuell skade som følge av omlegging av flyttlei eller åpning av ny flyttlei erstattes etter skjønn ved jordskifteretten, hvis enighet ikke oppnås. Kongen kan bestemme at også fastleggingen i detalj av den nye flyttleien skal overlates til skjønn. En flyttlei er ingen strikt avgrenset størrelse, men kan fra år til år variere i bredde og trasé. Reindriftsforvaltningen i NOU 1993: 34 (side 204) har beskrevet flyttleiene slik: Bestemmelsene bygger på det faktiske forhold at utnyttelsen av reinbeitedistriktet nødvendiggjør et (varierende) antall flyttleier så vel innenfor distriktet, som ut og inn av distriktet. Loven forutsetter at det fortrinnsvis skal benyttes "gamle flyttleier, og bestemmer at flyttleier ikke skal stenges. Lovens forutsetning er at så lenge reinbeitedistriktet består, så skal også de nødvendige flyttleier holdes åpne. Opprettholdelsen av nødvendige flyttleier er altså lovbestemt, og uavhengig av de aktuelle privatrettslige forhold på stedet. I tillegg er de nærliggende områdene rundt flytt- og trekkleier svært viktige under drivingen og flytting av rein (Svonni 1983, 1986). I følge arealbrukskartet så går det en flyttlei gjennom planområdet og det er vel den viktigste flyttleia i distriktet da den markerer korridoren mellom barmarksbeitene på Holmengråhalvøya og vinterbeitene fra Vardefjell-Pandur og østover. I tillegg har lavbeitene i Taraldsenfjellet (også markert som B10672 Side 15 av 45 TL

88 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT vinterbeite) og nordover Holmengråhalvøya tatt seg opp på grunn av reduksjon i luftforurensningen fra Russland og distriktet vurderer å bruke deler av Holmen-grå også vintertid (Jan Egil Trasti personlig meddelelse 8. januar 2013). Det er også avsatt et viktig oppsamlingsområde (vist med sort) på Pandurhøyda og reinen blir drevet fra Holmengråhalvøya langs med flyttleia over fylkesveien ved Ulveskardet og over mot Pandurhøyda. Det er derfor av stor viktighet at man unngår forstyrrende elementer i og ved flyttleia. Men flyttleier har blitt utbedret før med gode resultater som blant annet i Bindal (Kappfjell-Bindal reinbeitedistrikt) og i Sulitjelma (Balvatn reinbeitedistrikt). I begge de nevnte tilfeller har man ryddet, laget klopper og bruer og sågar sprengt ut vei for å lette flytting og driving av rein. I Sulitjelma laget man en bru over en vinter-åpen elv (åpent løp fra kraftstasjon) og her har reinen tatt brua i bruk som en naturlig trekkvei (Per Olof Blind, pers. med. 2005). 4.4 Naturmiljø Følgende er hentet fra egne delutredninger utarbeidet av NINA, datert og Akvaplan niva, datert Vegetasjon Området er lite påvirket av direkte inngrep, samtidig som det har intakte landskapsformasjoner. Vegetasjonen innenfor området er typisk for store deler av det gneisdominerte Øst-Finnmark. Vegetasjonstypene og naturtypene er vidt utbredte og kan ikke føres til noen av de typene som er vurdert som viktige/svært viktige, dvs. regionalt til nasjonalt viktige (Direktoratet for naturforvaltning (2007) eller som truede (Lindgård og Henriksen 2011). Gammel lauvskog er en naturtype som vurderes som viktig, og en viktig utforming innen denne naturtypen er gamle ospeholt. Et aspekt som framheves som svært viktig for gamle ospeholt er stor andel dødt trevirke, samt at mange lav og moser kan vokse på osp. Ospeholtene innenfor planområdet hadde svært lite epifyttisk vegetasjon av lav og moser. Samtidig var det få synlige læger. De fleste ospeholtene bestod av tynnstammede trær, tilsynelatende med marginale livsvilkår. Osp er et særdeles tallrikt treslag i Sør-Varanger, spesielt i Pasvikdalen. Basert på dette vurderer vi det mest vitale ospeholtet i lia ovenfor Langvatn til å være av lokal viktighet som følge av dets volum (høyde og tykkelse) og en viss forekomst av læger. Over tid kan det tenkes at også epifyttvegetasjonen kan komme tilbake hvis luftforurensningen holdes på et lavt nivå. Inkludert i dette området er den omkringliggende bjørkeskogen som også har til dels grove stammer og som kan defineres som gammel lauvskog. Furuskogen er dominert av relativt tynnstammede trær. Hist og her står enkelttrær som har langt større diameter og høyde. Men slike store trær danner ikke større holt. Disse enkelttrærne indikerer størrelsespotensialet for furua i dette området. At det ikke er flere slike trær tyder på at furua har vært utsatt for omfattende hogst. De få synlige stubbene indikerer imidlertid at dette kan være langt tilbake i tid. Samtidig er det svært lite død ved av furu. Vi tolker derfor furuskogen til ikke å kunne inngå innenfor rammene for den prioriterte naturtypen gammel barskog. Sumpskogen langs en liten bekk som renner fra Ulveskardet og ned mot Botnvatnet har potensial for en viss artsrikdom blant moser og insekter. Befaringene viste at denne skogen også er mye brukt av elg. Denne skogen anses også å være av lokal, dvs. liten verdi. Myrflata fra Tjønna og sørvestover utgjør et betydelig areal. Den er likevel ikke blant de største våtmarksområdene i den nordøstre delen av kommunen (jfr. temaet «Våtmarker» hos Miljøstatus; Samtidig er det ikke funnet sjeldne botaniske arter på denne myrflata. Dens intakthet, størrelse og funksjon for fauna medfører likevel at den vurderes å være av lokal verdi, dvs. liten verdi. Ingen rødlistede eller regionalt sjeldne arter ble registrert. Registreringene er imidlertid ikke ment å være uttømmende. Dette gjelder spesielt for de mer tidkrevende organismegruppene. Potensialet for rødlistede arter av moser, lav og sopp virker å være begrenset, bl.a. pga. mangelen på rikere berggrunn, lang tids påvirkning fra luftforurensning, og tidligere tiders uttak av skog. Heller ingen rødlistede karplanter, B10672 Side 16 av 45 TL

89 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT moser, sopp eller lav ligger inne for nærområdet i Artskart. Det er generelt svært få registreringer i Artskart fra planområdet og omkringliggende områder. Det er ikke registrert områder som omfattes av Ramsarkonvensjonen, ref kommunestyrets vedtak den Dyreliv Det ble ikke registrert så mange arter som forventet under befaringene i 2012, men dette kan ses i sammenheng med den dårlige hekkesesongen for fugler i store deler av Norge dette året. Årsaken til dette antas å ha sammenheng med effektene av smågnagerårene som var i , samt snøfall på våren/forsommeren Opplysninger om tidligere observasjoner gjør at artslista likevel er relativt høy. Til sammen 74 fugle- og 12 pattedyrarter er kjent registrert innenfor plan- og influensområdet, og av disse er det henholdsvis 13 og fire rødlistearter. For noen av de rødlistede fugleartene har vi ikke sikre indikasjoner at plan- og influensområdet er viktig for arten, men at det heller er snakk om tilfeldige observasjoner (hønsehauk, slagugle, lappugle). Noen av observasjonene er såpass gamle at det er usikkert hva som er dagens status, og noen av artene er iflg lokalbefolkningen også forsvunnet fra f.eks Tjønna og i de tilgrensende myrområder de senere år. Dette gjør at er vi usikre på status hos noen rødlistearter i dag (storlom, fjellmyrløper, brushane, hettemåse, fiskemåse og lappsanger), og dermed hvor viktig området er for disse. Plan- og influensområdet ligger langt nord og øst i landet. Sjansen for innslag av arter med mer østlig og begrenset nasjonal utbredelse er derfor relativt stort. Potensialet med hensyn til interessante, sjeldne fugler i området er også tidligere definert som stort (Jacobsen m.fl. 2004). Botnelva Vannkvaliteten i Botnelva var preget av lav ph og forholdsvis høye verdier av næringssalter (total fosfor og total nitrogen), organisk karbon og farge, samt lav kalsiumverdi. Detter er trolig naturlig for vassdraget som har avrenning fra myrområder og med kalkfattig berggrunn i nedslagsfeltet. Begroingsundersøkelsene viser at Botnelva er i god økologisk tilstand i forhold til eutrofiering og forsuring. Bunndyrsamfunnet hadde forholdsvis få arter og moderat miljøtilstand. Elva har en god reproduserende bestand av elvemusling. Ungfisk av ørret bestående av flere årsklasser ble registrert. Det er ikke noe som tyder på at aktiviteter i nedslagsfeltet har negativ innflytelse på rekruttering, vekst og overlevelse av ungfisk i elva. Det ble registrert anadrom ørret (sjøørret) i vassdraget. Jarfjordbotn Øvre del av fjæresonen var dominert av blæretang i indre del, og en blanding av blæretang og grisetang i ytre del ved Straumsnes. Det var stor utbredelse av alger, mest sannsynligcladophora sp. Som kan forkomme i større mengder i områder preget av brakkvann som samtidig er påvirket av kloakk/landbruks-avrenning. Sedimentet i Jarfjordbotn bestod av bløt, mørk grå sort leire og silt. Lukt av 2HS (hydrogensulfid). indikerer et høyt innhold av organisk materiale i sedimentet og nedbrytning under anaerobe forhold. Tilstedeværelsen av alger og kvaliteten på sediment i den grunne og brakke Jarfjordbotn er nok delvis naturlig for området. Algeforekomsten og sedimentkvaliteten indikerer at området er noe belastet av næringssalter fra nedslagsfeltet i nærområdet. 4.5 Kulturminner og -miljø Sametinget, som etter avtale med Finnmark fylkeskommune har overtatt hele myndighetsansvaret for kulturminner, foretok befaring av tiltaksområdet den 12. og Det oppgis i brev av , at det under befaringen ikke ble påvist automatisk fredete kulturminner som vil være til hinder for tiltaket. B10672 Side 17 av 45 TL

90 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT Det ble imidlertid registrert 2 mulige barktakingsspor i furu, som har fått Id og Id i Riksantikvarens kulturminnedatabase. Barktakingsspor er kulturspor i trær fra barking og skaving av innerbarken av trærne, og har i innlandsområder med gammel furuskog tidligere vært brukt av samer som kosttilskudd. Innerbarken av furua var en viktig ernæringsmessig ressurs som blant annet beskyttet mot skjørbuk på grunn av sitt relativt høye innhold av C-vitamin. 4.6 Andre miljøforhold Grunnforurensning Følgende er hentet fra en historisk miljøkartlegging utarbeidet av Multiconsult, datert Følgende opplysninger gir grunn til mistanke om grunnforurensning på området: Kamphandlinger under 2. verdenskrig i området. Sivile har i senere tid rapportert om funn av eksplosiver i området. Et utsprengt krater i området hvor grensevaktstasjonen planlegges bygd. Krateret er benyttet som dumpingplass for bilvrak og avfall. Det er observert tomme hylser på terrengoverflaten langs den utfylte grusvegen ved FV886. I følge Forsvarsbygg kan det ha stått artilleri langs vegen. Sannsynlighet for ammunisjonslager langs stien i den vestlige delen av området. Det anbefales at det foretas en miljøteknisk grunnundersøkelse i området. Før miljøundersøkelser kan igangsettes må området klareres av Forsvaret med hensyn til eksplosiver og ammunisjon. 4.7 Trafikkforhold Tiltaksområdet ligger langs FV886, som ifølge Vegdatabanken har en ÅDT på , og fartsgrense på 80 km/t. Ny atkomst er planlagt i samme område som en eksisterende markavkjørsel. 4.8 Friluftsliv og annen utmarksbruk Følgende er hentet fra en egen delutredning utarbeidet av Multiconsult, datert Overordnet grønnstruktur Tiltaksområdet grenser til store utmarksområder med variert skogsterreng. Selve grensestasjonen ligger relativt nært fylkesvegen, og om lag 1,5 km fra riksgrensen mot Russland (i luftlinje). Området er ikke opparbeidet som en del av en overordnet grønnstruktur, men tilgjengelig på linje med annen utmark. Opplevelseskvaliteter Separate delutredninger har i liten grad avdekket denne typen verdier knyttet til landskap (Multiconsult AS), naturmiljø (Norsk institutt for naturforskning) eller kulturminner (Sametinget) innenfor området. Siden området ligger nærmere enn 1 km fra tekniske inngrep, regnes det følgelig heller ikke som urørt (Direktoratet for naturforvaltning, INON.01.03). Egnethet Selv om her således ikke er registrert særskilte opplevelseskvaliteter, har området forutsetninger/kvaliteter som gjør det egnet i forhold til rekreasjon, sanking av bær etc. Dette bekreftes av både naboer og kommunen. Områdene på begge sider av fylkesvegen må kunne karakteriseres som vegnære rekreasjonsområder. Med bakgrunn i at en tidvis hører både vegtrafikk og rotorlyd fra helikoptertrafikk i området, er det viktig å påpeke at dette ikke er et urørt naturområde. B10672 Side 18 av 45 TL

91 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT Tilgjengelighet Planområdet er lett tilgjengelig fra fylkesveg 886. Via eksisterende driftsavkjørsel vis av vis gården Ulveskardet, går det en traktorveg og deretter sti innover i planområdet. Eksisterende bruk og brukere Området benyttes i dag til generell rekreasjon, bl.a. turgåing og bærplukking. Utmarka generelt og tiltaksområdet spesielt, brukes primært av grunneiere og lokalbefolkningen, og i liten grad av tilreisende eller kommunens øvrige innbyggere. Alternative områder På samme måten som i det meste av Nord-Norge, er det i Sør-Varanger potensielle friluftsområder over alt utenfor bebyggelsen. Området synes ikke å skille seg vesentlig fra annen utmark, hvilket innebærer at det finnes andre områder i Storskog/Jarfjord, med tilsvarende forutsetninger i forhold til rekreasjon, høsting m.v. Tradisjonell samisk utmarksbruk og næringsutøvelse I Sametingets retningslinjer er det nevnt en del aktiviteter som er vurdert å omfattes av begrepet tradisjonell samisk bruk av utmark (ikke uttømmende): Jakt- og fangstområder Fiskeplasser Multemyrer Sennagressplasser Drikkevannskilder Beitearealer i utmark Utmarksslåtter I forbindelse med oppstart av planarbeidet, var verken kommunen eller forslagsstiller kjent med at området benyttes særskilt av urbefolkningen ifbm tradisjonell utmarksbruk eller næring. Ut fra dette ble det lagt til grunn at dagens bruk av området skal avklares nærmere i dialog med kommunen, grunneiere og evt organisasjoner. Sametingets saksbehandler slutter seg dette i e-post datert : «Fordi det dreier seg om en omstrukturering av eksisterende aktivitet, og de planlagte tekniske inngrepene er av en relativt beskjeden karakter så vil vi ikke be om at det foretas noen utredninger utover det dere selv foreslår.» Ut fra dette er forholdet til tradisjonell samisk bruk av utmark formulert slik i planprogrammet: «Verken kommunen eller forslagsstiller er kjent med at området benyttes særskilt av urbefolkningen ifbm tradisjonell sanking, høsting eller jakt. Se mer under avsnitt 7.3 Friluftsliv.» I forbindelse med selve planarbeidet ble spørsmålet tatt opp pånytt. Verken kommunens miljøvernrådgiver Sarajärvi eller leder av reinbeitedistrikt Trasti er kjent med at området har vært nyttet i forbindelse med tradisjonell samisk bruk av utmark. Beskrivelsene i de neste avsnittene i forhold til bruk av området, er basert på dialog med nevnte Sarajärvi og Trasti, naboene Nilsen og Jensen, samt Fefo s utmarksforvalter Borthen Nilsen. Jakt og fangst Selv om vi ikke er gjort kjent med at området benyttes særskilt av urbefolkningen, må det antas at området benyttes på linje med andre liknende vegnære områder, hvor det er relativt enkelt å finne parkeringsmuligheter. B10672 Side 19 av 45 TL

92 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT Knut Tharaldsen, som eier en mindre eiendom nord for fylkesvegen (29/57), uttalte følgende i forbindelse med med høring av planprogrammet: «Da dette området er så innholdsrikt av bær og fugleliv, er det mye brukt av sivilbefolkningen i Sør-Varanger til bærplukking, jakt og fiske (friluftsområde). (..)» Gustav Nilsen, som eier naboeiendommen vest for Botnelva (29/5), uttalte bl.a. følgende i forbindelse med høring av planprogrammet: Det er et yrende liv med et ukjent antall harekull i området. Sist år registrert to revekull på egen eiendom. Det er elgtrekk og beiteområde på vår eiendom gjennom det meste av året, også i jakttiden. Flere rypekull på egen eiendom, og tilsvarende i øvrige nærområder. Pr telefon den og gjentok Nilsen at det er et svært variert dyreliv i området, også bjørn og bisamrotte. Det blir i noen grad jaktet i området. Området nyttes primært i forbindelse med bærplukking og fiske. Ture Jensen, som eier eiendommen øst for Botnelva (31/2), bekreftet pr telefon den at området primært nyttes i forbindelse med bærplukking og fiske. I tillegg jaktes elg i et vald som omfatter flere private eiendommer øst for Botnvatnet. Omfanget av småviltjakt er meget begrenset. Selve tiltaksområdet ligger vest for et privat elgvald på østsiden av Botnelvvassdraget, som igjen ligger vest for jaktområde 25 Karpdalen. Jaktområde 24 Stordalen ligger nord for fylkesvegen. Med tanke på småviltjakt, inngår det aktuelle området i jaktfelt 6 Karpdalen. Selv om det ikke finnes detaljert statistikk knyttet til de enkelte jaktfeltene, vurderer Fefo s saksbehandler Borthen Nilsen jakttrykket i området som svært lavt. Basert på ovennevnte opplysninger foregår, om noen, en meget begrenset jakt i tiltaks- og influensområdet. Fiske Ut fra opplysninger fra de større grunneierne langs vassdraget er det et godt fiske i Botnelva og Botnvatnet, med forekomster av ørret, sjøørret og røye. Årlig utøves av grunneierne et betydelig fiske som matauk/næringsfiske, primært på ettersommeren. Det foregår ikke salg av fiskekort. Sanking av bær og sopp Selv om vi ikke er gjort kjent med at området benyttes særskilt av urbefolkningen, må det likevel antas at området benyttes på linje med andre liknende vegnære områder, hvor det er relativt enkelt å finne parkeringsmuligheter. Basert på opplysninger fra både de større grunneierne og kommunen, er det primært lokalbefolkningen som benytter området i forbindelse med høsting av naturens goder. 4.9 Teknisk infrastruktur Kfr beskrivelse i avsnitt Risiko- og sårbarhet Kfr beskrivelse i avsnitt B10672 Side 20 av 45 TL

93 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse 5. MULTICONSULT Beskrivelse av utbyggingsplanene I tråd med fastsatt planprogram, redegjøres nedenfor for prosessen som endte med at foreliggende lokasjon ved Ulveskardet ble valgt for etablering av en ny GSV grensestasjon nord. 5.1 Framtidig organisering av grensevakten Helhetsplanen for Høybuktmoen ble ferdigstilt av Forsvarsbygg i januar Samtidig med helhetsplanen, ble det utarbeidet en konseptstudie for framtidig organisering av grensevakten, kalt Grensevakt Denne konkluderte med at den beste løsningen var å bygge to nye grensestasjoner. Da et av målene med Grensevakt 2010 var å redusere kontrollspennet for grensekompanisjefen som hadde ansvar for 196 km grenselinje, ble en naturlig konsekvens å dele grenselinjen i to ansvarsområder. Disse ansvarsområdene ble da på omtrent 100 km hver og ble benevnt Nord og Sør. Endelig skille mellom disse ansvarsområdene er ikke besluttet, men dagens skille går ved Boris Gleb demning. Som en naturlig konsekvens av inndelingen i to ansvarsområder ble det også vurdert at grensestasjonen, hvor avdelingen som hadde ansvar for grenseovervåkningen var forlagt, fysisk burde plasseres på et sted som ga best utgangspunkt for oppdragsløsningen. Med dette menes blant annet: Lokalisering i nærhet av kjerneområdet av ansvarsområdet. Kjerneområdet er den delen av ansvarsområdet hvor trusselen for brudd på grenselovgivningen er aller høyest. En slik plassering sørger for at en stor del av styrken er utgangsgruppert der hvor det er mest sannsynlig et det er bruk for den og at dette igjen reduserer utrykningstiden. Ut fra gjeldende trusselvurdering er kjerneområdet i Sør definert som området Svanvik og kjerneområdet i Nord definert som området rundt Storskog. Lokalisering i tilknytning til en vei som er åpen hele året. Dette vil lette logistikken kraftig da en kan benytte hjulkjøretøy i transport av personell og materiell hele året. Dette utelukket dermed de eksisterende grensestasjonene på Korpfjell og Grense Jakobselv som utgangspunkt for nye grensestasjoner da disse er uten veiforbindelse seks måneder i året. Tilgjengelighet for publikum. Det er et uttalt mål at stasjonen skal lokaliseres og bygges på en slik måte at de er åpne og tilgjengelige for publikum. I Regjeringens Plan av «Nye byggesteiner i nord - Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi» slås det fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Med bakgrunn i den militærfaglige vurderingen/tilrådningen i Grensevakt 2010 uttales der følgende: «Det er Regjeringens målsetting å effektivisere, og forbedre grensevakten. I den forbindelse er det foreslått å erstatte dagens seks grensestasjoner med to større grensestasjoner som dekker hver sin halvdel av grensestrekningen i Sør-Varanger. Det innebærer å bygge to nye grensestasjoner. En løsning med to grensekompanier som opererer ut fra to større grensestasjoner vil tilrettelegge for konsentrasjon av kompetanse og reduksjon av det totale antallet administrative oppgaver. En slik ordning vil frigi befalsressurser fra administrative oppgaver til økt operativ virksomhet. Den vil også gi økt evne og kapasitet for gjennomføring av risikovurderinger og analyse av relevant informasjon ved at det etableres to større fagmiljøer.» 5.2 Valgt konsept Med bakgrunn i Grensevaktstudien 2010 og Regjeringsdokument «Nye byggesteiner i nord Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi» er det forutsatt at seks gamle stasjoner erstattes av to nye, hvorav stasjonene skal ha ansvar for hver sin halvdel av grensestrekningen i Sør-Varanger. Dette har vært styrende for videre vurdering av alternativer for lokalisering av grensestasjon nord (grensestasjon sør er pr 2013 under etablering ved Svanvik). B10672 Side 21 av 45 TL

94 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT Stortinget besluttet i 2011 å etablere de to nye stasjonene iht Regjeringens forslag; den ene i Svanvik og den andre på Storskog. De aktuelle områdene er vist med rødt i skissen under. Skisse som viser plassering av hhv Svanvik og Storskog (rødt), og aktuelle lokasjoner for grensestasjon nord (blått). 5.3 Om lokalisering av GSV grensestasjon nord Det er særlig to hensyn som er tillagt vekt i vurdering av alternativer for lokalisering av grensestasjon nord Forsvarets behov og forholdet til reindriftsnæringen. Når det gjelder Forsvaret, er følgende forhold vektlagt: B10672 Avstand til grensa/ Schengentraseen Driftsmessige forhold som f.eks.: Utrykningstid (nærhet) til kjerneområdet av Storskog. Det vurderes at en avstand på over 5 km fra Storskog vil være for lang med tanke på å sikre tilstrekkelig kort utrykningstid. Dette medfører at posisjoner lengre øst for Ulveskardet gradvis blir mindre egnet. Samtidig tilstrekkelig langt unna Storskog til at den nye grensestasjonen ikke kommer i konflikt med en fremtidig utbygging av nytt Grensepasseringsstad. Tilgang til eksisterende Schengen-trasè for lette terrengkjøretøy. Grensevaktens mobilitet er basert på lette terrengkjøretøy sommer og vinter. Dette er materiell som Grensevakten av trafikale og sikkerhetsmessige årsaker ønsker skal nyttes så lite som mulig på trafikkerte veier. En etablering øst for Elvenes bru vil lette logistikken rundt lette terrengkjøretøy/vinter. I praksis betyr dette at en søker å unngå å måtte laste Side 22 av 45 TL

95 MULTICONSULT GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse snøscootere med sleder på bilhengere for å kjøre disse over Elvenes bru 3-5 km, for deretter å laste av før en kan starte en patrulje. Lokalisering i tilknytning til en vei som er åpen hele året. Tilgjengelighet for publikum. Når det gjelder reindrifta, vil en etablering berøre reinbeite, nesten uansett beliggenhet. For reindrifta er det derfor primært forholdet til eksisterende drivlei/flyttlei som har vært avgjørende. I tillegg har følgende forhold vært vurdert: Grunneier Grunnforhold Trafikale forhold Naboskap Etter en innledende screening knyttet til ovennevnte kriterier, ble følgende lokasjoner undersøkt nærmere mtp etablering av grensestasjon nord: Elvenes Storskog En lokasjon ca 1 km øst for Storskog Ulveskardet 5.4 Vurdering av de aktuelle lokasjonene I lys av ovennevnte kriterier vurderes de aktuelle lokasjonene i tabellen under. De ulike alternativene er vist med blått i skissen foran. Lokasjon Elvenes 0 km til Storskog Utmerket tilgang til LTK trasè Noe tilgjengelig infrastruktur Helårsvei til stasjonen 1 km til Storskog Øst for Elvenes bro God tilgang til LTK trasè Helårsvei til stasjonen 2 km til Storskog Øst Elvenes bro God tilgang til LTK trasè Avklarte grunneierforhold Helårsvei til stasjonen God atkomstsituasjon Minus Må krysse Elvenes bro for å komme til Storskog og LTK trasè Må benytte E105 for å nå store deler av ansvarsområdet, sikkerhet for mannskaper, økt trafikk. 6 km til Storskog Eksisterende stasjon må mulig rives før ny kan bygges Potensiell konflikt med utbyggingen av Politiets grensepasseringssted Utfordrende grunneierforhold Potensiell uklarhet overfor publikum pga for stor nærhet til Politiets grensepasseringssted Konflikt med drivlei for rein Lite tilgjengelig infrastruktur Utfordrende grunneierforhold Lite tilgjengelig infrastruktur Pluss Mye tilgjengelig infrastruktur Reguleringsplan avklart Avklarte grunneierforhold Helårsvei til stasjonen Storskog 1 km øst for Storskog Ulveskardet B10672 Side 23 av 45 TL

96 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse MULTICONSULT 5.5 Nærmere om valgt lokalisering Tiltakshaver har under hele prosessen hatt tett og god dialog med Reinbeitedistrikt 1-2-3, og kommet frem til løsninger som gir rom for begge parters behov. Så tidlig som i 2008 ble det oppnådd enighet med distriktet om en plassering av ved Ulveskardet i stedet for andre lokaliseringer nærmere Storskog. Relokalisering ble gjort av hensyn til drivingsleia/flyttleia som benyttes i forbindelse med trekk fra vinterbeite til sommerbeite, og ved driving fra sommerbeite til slakteplassen ved Pandur. Som det framgår ovenfor, vil en plassering ved Ulveskardet løse Forsvarets behov på en tilfredsstillende måte. I tillegg er det flere forhold som taler for en plassering ved Ulveskardet: B10672 Tomta berører ikke private grunneiere, kun FeFo s eiendom. God og fast byggegrunn. Gode forutsetninger for å etablere trafikksikker adkomst og kryss fra fv 886. Beliggenheten berører få faste boenheter. Tomta gir rom for attraktiv og fin beliggenhet for ny grensestasjon, hvilket har betydning for Forsvarets virksomhet og rekruttering til grensevakttjenesten. Side 24 av 45 TL

97 GSV grensestasjon nord, Sør-Varanger kommune Reguleringsplan, planbeskrivelse 6. Beskrivelse av planforslaget 6.1 Nærmere om GSV grensestasjon nord MULTICONSULT Bebyggelse Prosjektet skal dekke grensevaktens samlede behov for forlegning og operasjonsbase. Det bygges et flerbrukshus som hovedbygg, med forlegning, lager/depot, treningsfasiliteter, operasjonsrom, auditorium, forpleining, garasjeplass, samt muligheter for å drive vedlikehold. Bygget vil ovenfra se ut som en åpen firkant med et skjermet gårdstun på innsiden. Selve stasjonsbygningen var i forprosjektfasen på ca 2500 m2 (BTA). I tilknytning til grensestasjonen må det etableres en frittliggende kennel for hundeekvipasjene samt kaldgarasjering/carport for oppstilling av kjøretøyer. Hundegården vil bli inngjerdet. Stasjonen vil ha tilgang til drivstoff som etableres som en del av basen. Til hele basen vil det bli etablert nødvendig infrastruktur. Etablering av ny grensestasjon ved Ulveskardet innebærer ikke etablering av nytt vakttårn. Foruten hundegården, etableres heller ikke gjerder i området. Situasjonsplan fra forprosjekt datert Atkomstveg Adkomst til anlegget er planlagt fra nord langs en ny adkomstveg. I forprosjektrapport datert framgår videre at det etableres en kjørepassasje langs østfasaden av bygget mot kennelen. Det er kjøreadkomst til garasjer, hundekennel og ammunisjonslager, og adkomst med snumuligheter for buss foran hovedbygget. B10672 Side 25 av 45 TL

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 30.01.2013 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Møtedato: Møtested: Møtetid: Utvalg for plan

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Utvalg for plan og samferdsel Møtedato: 24.09.2015

Detaljer

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025

Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune HOVEDPLAN VEG 2015-2025 Målselv kommune 2 Innhold H OV E D P L A N VEG 2015-2 0 2 5... 1 1. FORORD... 4 2. SAMMENDRAG... 5 2.1 Situasjonsbeskrivelse... 5 2.2 Utfordringer... 5 3. STATUS...

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSSAKSLISTE 2 Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSLISTE 1 Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 18.06.2012 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSSAKSKART 1 Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING EKSTRAORDINÆRT MØTE Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 15.03.2011 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSSAKSLISTE 1 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 23.11.2010 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Bernt Kvamme

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.07.2013 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste 2 Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 28.01.2015 Møtested:

Detaljer

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Vegloven Rikspolitiske retningslinjer Håndbøker Rammeplan for avkjørsler Avkjørsle frå offentleg veg

Detaljer

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK

HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK HOVEDPLAN VEG OG TRAFIKK FROSTA KOMMUNE 1999-2011 Ansvarlig avdeling: Plan- og utviklingsavdelingen Planen vedtatt av: Kommunestyret 27.04.99 Revidering: Hvert 4. år Forord I kommunestyremøte 01.09.98

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inga Tamosaityte

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSLISTE 1 Utvalg: Formannskapet Møtedato: 22.08.2012 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtedato: 09.10.2013 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 12.10.2015 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSLISTE 1 Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 27.08.2012 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Svanhild Apeland

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling til ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.01.2015

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling

Detaljer

Kommunevegplan. Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom

Kommunevegplan. Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom Kommunevegplan Hvordan er kommunevegplanen blitt et verktøy for Steinkjer kommune. Hva er oppnådd etter at planen kom ved Sidsel Bryne, Steinkjer kommune Kommunevegdagene 2007 1 Kommunevegplan 2007-2010

Detaljer

VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.

VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET. Varsel: Kantklipping av kommunale vegar og plassar. Det vil foregå kantklipping frå 4. Juli og utover sommaren. VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: 30.04.2015 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling til ekstraordinært møte Utvalg: Formannskapet Møtedato: 27.08.2014

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.07.2015 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Primærnæringsfondet Møtedato: 29.09.2015 Møtested:

Detaljer

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021. Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Handlingsprogram fylkesveger 2018-2021 Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Om Handlingsprogrammet Fv HP Fv utarbeides hvert fjerde år og vedtas av Fylkestinget Nasjonal Transportplan

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggssakskart Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Havnestyret Møtedato: 20.02.2014 Møtested: Møterom

Detaljer

Statens vegvesen. Tillatelse til dispensasjon fra byggegrenser for tilbygg på eksisterende garasje - Fv. 286 gnr. 89 bnr. 11 Balsfjord kommune

Statens vegvesen. Tillatelse til dispensasjon fra byggegrenser for tilbygg på eksisterende garasje - Fv. 286 gnr. 89 bnr. 11 Balsfjord kommune Statens vegvesen Gunnar Gabrielsen Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region nord Preben Storeng Pedersen / 16/1 5975-2 15.02.201 6 977221 46 Tillatelse

Detaljer

Praktisk tilnærming Kryss og avkjørsler. Planfaglig nettverk Arendal Herregård. 1 John Geir Smeland - Statens vegvesen 03.05.2013

Praktisk tilnærming Kryss og avkjørsler. Planfaglig nettverk Arendal Herregård. 1 John Geir Smeland - Statens vegvesen 03.05.2013 Praktisk tilnærming Kryss og avkjørsler Planfaglig nettverk Arendal Herregård 1 www.vegvesen.no FAG HÅNDBØKER Håndbok 263 2 Kryss 2.1 Kryss i plan Plankryss inndeles i: T-kryss X-kryss rundkjøring 3 Stoppsikt

Detaljer

Bybanen i Bergen Konsekvenser for VA

Bybanen i Bergen Konsekvenser for VA Bybanen i Bergen Konsekvenser for VA Hogne Hjelle, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten VA-dagane på Vestlandet 23. 24. september 2009 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 16.06.2014 Møtested:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Kommunestyret og havnestyret fellesmøte Møtedato:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Trygve Sarajärvi

Detaljer

BRUK AV JORDSKIFTERETTEN FOR FASTSETTELSE AV REGULERENDE VEDTAK FOR VEGEN

BRUK AV JORDSKIFTERETTEN FOR FASTSETTELSE AV REGULERENDE VEDTAK FOR VEGEN Saksfremlegg Saksnr.: 10/4267-1 Arkiv: Q11 Sakbeh.: Trond Einar Uglebakken Sakstittel: BOLLOVEGEN BRUK AV JORDSKIFTERETTEN FOR FASTSETTELSE AV REGULERENDE VEDTAK FOR VEGEN Planlagt behandling: Hovedutvalg

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 27.06.2012 058/12 Formannskapet 27.06.2012 062/12

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 27.06.2012 058/12 Formannskapet 27.06.2012 062/12 Hattfjelldal kommune Prosjekt Famnvassveien Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: GBNR- 12/646 12/4352 Karl-Olav Bostad 21.06.2012 Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 27.06.2012

Detaljer

Retningsliner for graving i offentlig veg - NKF nettverksgruppe Veg og trafikk Hordaland

Retningsliner for graving i offentlig veg - NKF nettverksgruppe Veg og trafikk Hordaland Vedlegg 1 Veglova 32 og 57 32 Elektrisk eller anna kraftleidning, telegraf- eller telefonleidning, vass-, kloakk- eller annen leidning eller renne av alle slag, løypestreng, taubane eller privat skinnegang

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.02.2014

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Valgkomiteen Møtedato: 25.01.2016 Møtested: Møterom

Detaljer

Private hekker og trær langs offentlig vei

Private hekker og trær langs offentlig vei Sjenerende beplantning og gjengroing av arealer Hvordan drifte og følge opp gjengroing og sjenerende beplantning på en god måte - dagens lovverk er utilstrekkelig for vegholder, og det er behov for en

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Vegar Nilsen

Detaljer

INDERØY KOMMUNE HOVEDPLAN VEG

INDERØY KOMMUNE HOVEDPLAN VEG Oppdragsgiver Inderøy kommune Rapporttype Hovedplan veg 212-8-15 INDERØY KOMMUNE HOVEDPLN VEG HOVEDPLN VEG 3 (36) INDERØY KOMMUNE HOVEDPLN VEG Oppdragsnr.: 61474 Oppdragsnavn: Hovedplan Inderøy kommune

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no TILLEGGSLISTE 1 Utvalg: Utvalg for plan og samferdsel Møtedato: 10.05.2012

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Faks 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Hanne Kildemo

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTENNKALLNG Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 11.02.2013 Møtested:

Detaljer

DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FELT B2E FOR SKYTTERHUSFJELLET- TOMT GBN 26/172 - TUNSTADBAKKEN 1

DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FELT B2E FOR SKYTTERHUSFJELLET- TOMT GBN 26/172 - TUNSTADBAKKEN 1 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inga Tamosaityte

Detaljer

Arbeid på veg. Innlegg på driftsoperatørsamling. Molde 31. januar og Ålesund 1. februar 2005. v/stig Seljeseth

Arbeid på veg. Innlegg på driftsoperatørsamling. Molde 31. januar og Ålesund 1. februar 2005. v/stig Seljeseth Arbeid på veg Innlegg på driftsoperatørsamling Molde 31. januar og Ålesund 1. februar 2005 v/stig Seljeseth 1. Kabler og rør i offentlig veg, graveløyve og vilkår 1 Løyve til å legge kabler og rør i offentlig

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Utbyggingsavtaler Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Innhold Forskjell rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale Definisjon - lovhjemmel i pbl - forskrift forutsetninger avtalens

Detaljer

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Utvalg for levekår Møtedato: 14.06.2013 Møtested:

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 27.01.2016 Møtested: Møtetid:

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 15/838-1 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 15/838-1 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: Q14 Arkivsaksnr.: 15/838-1 Klageadgang: Nei DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEIER Administrasjonssjefens innstilling: Leirfjord

Detaljer

Vefsn kommune. HOVEDPLAN VEG (Del 1) Vegoverbygning. Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS

Vefsn kommune. HOVEDPLAN VEG (Del 1) Vegoverbygning. Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS HOVEDPLAN VEG (Del 1) Vegoverbygning Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS April 2009 Prosjektrapport Hovedplan veg Oppdragsgiver: Etat/kommune Oppdragsgiverref. Prosjektnummer/annen referanse: Kontaktperson/tlf:

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtedato: 10.11.2014 Møtested:

Detaljer

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Arkivsak-dok. 201300377-5 Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 16.04.2013 32/13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet

Detaljer

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL

VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL VEGTEKNOLOGI TRONDHEIM APRIL 2013 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE VEGER IVAR FAKSDAL INNHOLD Hva er en kommunal veg? Metoder (grunnlag) for utførelse av forvaltning, drift og vedlikehold

Detaljer

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder

NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Utvalg for plan og samferdsel Møtedato: 15.12.2015

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 1 Dato: 28.11.2006 Tidspunkt: 15:00 Eventuelle forfall meldes til sentralbordet på tlf 77 18 92 00. Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling.

Detaljer

www.svk.no Møteinnkalling Vedlagt følger 3 tilleggssaker for behandling i kommunestyret 23.06.2010. Kirkenes, 14.06.2010

www.svk.no Møteinnkalling Vedlagt følger 3 tilleggssaker for behandling i kommunestyret 23.06.2010. Kirkenes, 14.06.2010 SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Møteinnkalling Utvalg: Møtedato: Møtested: Møtetid: Kommunestyret 23.06.2010

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 03.09.2009 Tid: 19.00 22.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET 1. ORIENTERING OM INTERNASJONALT RÅD TOLGA/TYNSET 2. NÆRINGSSTRATEGI FOR FJELLREGIONEN V/RUNE

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet/utvalg for strategi og utvikling

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: P15 Arkivsaksnr.: 12/834

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: P15 Arkivsaksnr.: 12/834 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: P15 Arkivsaksnr.: 12/834 FISKERIHAVNUTBYGGING I ÅKERØYA - GODKJENNING AV REVIDERT KOSTNADSOVERSLAG OG FINANSIERINGSPLAN. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4 5.1 Overordnet planlegging

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart.

MØTEINNKALLING. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart. MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Solhuset, Slitu Møtedato: 10.01.2012 Tid: Kl. 15:30 Det serveres en enkel middag før møtestart. Eventuelt forfall meldes til tlf. 69 82 44 00 Varamedlemmer

Detaljer

PLANFORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HINKEFJÆRA I KIRKENES - 2. GANGS BEHANDLING

PLANFORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HINKEFJÆRA I KIRKENES - 2. GANGS BEHANDLING SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inga Tamosaityte

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Innkalling Utvalg: Primærnæringsfondet Møtedato: 16.06.2015 Møtested:

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT Arkivsak- dok 13/10613-1 LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I SKILTFORSKRIFTEN MV.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I SKILTFORSKRIFTEN MV. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IMO-13/13492-2 89087/13 27.01.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / 06.02.2014

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid

Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid Jevnaker kommune Instruks for gravearbeid FORORD Graving i veier og gater medfører ofte ulemper i form av redusert framkommelighet for trafikkantene og uønsket støy og rystelser for beboerne i graveområdet.

Detaljer

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12. Arkivkode:,, Saksprotokoll Behandlet i: Planutvalget Møtedato: 13.04.2016 Sak: 12/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2399 Journalpost: 5695/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 05.12.07

MØTEINNKALLING SAKSLISTE GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET 05.12.07 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Formannskapet Gran Rådhus, møterom Granavollen Møtedato: 10.01.2008 Tid: 18.00 Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf. 61 33 84 00. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015

Det norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015 Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder

Detaljer

Drift og vedlikehold av veier driftsstandard og tilpasningsstrategi

Drift og vedlikehold av veier driftsstandard og tilpasningsstrategi Drift og vedlikehold av veier driftsstandard og tilpasningsstrategi Innhold: Ansvarsområde vei styring og organisering Økonomi - KOSTRA + nye økonomiske analyser Prioritering av standard Driftskontrakter

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45

MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45 Klæbu kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Klæbu Rådhus - formannskapssalen Møtedato: 08.10.2009 Tid: kl. 12.00 Slutt: 15.45 Til stede på møtet Medlemmer: Jarle Martin Gundersen SP, Petter A.

Detaljer

Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret SPØRSMÅL OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV DELER AV ØVERDALSVEIEN

Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret SPØRSMÅL OM KOMMUNAL OVERTAKELSE AV DELER AV ØVERDALSVEIEN Tjeldsund kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 18.07.2012 2011/489-2793/2012 / V64 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Ole Øystein Lindebø 76 91 91 24 Saknsnr Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyret JORDSKIFTESAK

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 24.01.2013 2011/1743 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Torbjørn Larsen 77 02 30 04 Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Formannskapet 04.02.2013 7/13 Kommunestyret 19.02.2013

Detaljer

Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt. Vedlikehald av grusvegar

Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt. Vedlikehald av grusvegar Ivar Horvli Statens vegvesen Region midt Vedlikehald av grusvegar Vedlikehald av grusvegar Grusvegnettet i Norge Vegtilstand og tilstandskartlegging Krav til grusvegar Vegtilstand Vedlikehaldstiltak Klimatilpassing

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING

REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING RINGSAKER KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV 2, STREKNINGEN RØMÅSBOMMEN TIL GRÅTEN, SJUSJØEN - SLUTTBEHANDLING Sluttbehandles i: Kommunestyret ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler:

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Graveinstruks for Drammen 2. gangs behandling. Bystyrekomite Byutvikling og kultur 9.4.2013

Graveinstruks for Drammen 2. gangs behandling. Bystyrekomite Byutvikling og kultur 9.4.2013 Graveinstruks for Drammen 2. gangs behandling Bystyrekomite Byutvikling og kultur 9.4.2013 10.04.2013 Hva dette handler om - Veilovens 32 32. Elektrisk eller annen kraftleidning, telegraf- eller telefonleidning,

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Stubhaug, Ørjan, tlf. 78 97 74 95 Enhetsleder: tlf. Arkivsak: 12/2677 Dato: 12.02.2015 Kode Utvalg Saksnummer Møtedato RFFH

Detaljer

KRAV TIL VEGSTANDARD FOR KOMMUNAL OVERTAKELSE AV PRIVAT VEG KOMMUNALT TILSKOTT TIL BYGGING AV PRIVATE VEGER

KRAV TIL VEGSTANDARD FOR KOMMUNAL OVERTAKELSE AV PRIVAT VEG KOMMUNALT TILSKOTT TIL BYGGING AV PRIVATE VEGER MIDTRE GAULDAL KommuriE 7090 STØREN RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL OVERTAKELSE AV PRIVATE VEGER KRAV TIL VEGSTANDARD FOR KOMMUNAL OVERTAKELSE AV PRIVAT VEG KOMMUNALT TILSKOTT TIL BYGGING AV PRIVATE VEGER

Detaljer

HOVEDPLAN VEG (Del 1) Vegoverbygning

HOVEDPLAN VEG (Del 1) Vegoverbygning HOVEDPLN VEG (Del ) Vegoverbygning Svartisdalveien (før asfaltering) Utarbeidet av ViaNova Trondheim S November 28 Hovedplan veg - forsterkning Rana kommune Prosjektrapport Hovedplan veg Oppdragsgiver:

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer