Reduksjon for vekst. Presentasjon av: Budsjett 2012 og økonomiplan i Randaberg kommune ( )

Transkript

1 Reduksjon for vekst Presentasjon av: Budsjett 2012 og økonomiplan i Randaberg kommune ( )

2 Reduksjon for vekst God økonomistyring og nøktern drift er grunnlaget for budsjett/økonomiplan Randaberg kommune er ein kommune i utvikling og vekst Nye tiltak og høgt investeringsnivå må finansierast gjennom tilpasning / effektivisering i drifta

3 Kommuneplanen Langsiktig del: Mål for utviklinga Retningslinjer for gjennomføring Arealdelen Årsbudsjett/ Økonomiplan Virksomhetsplanar Tertialrapportar/ månedsrapportar Årsrekneskap Årsmelding Rammesak Kommunedelplanar/ fagplanar

4 Budsjettprosessen i år God involvering i rådmannen si leiargruppa (tjenestesjefane) og brei prosess i tjenesteområda Fokus på vidareføring av drift (i samsvar med vedtatt økonomiplan/rammesak) og tiltak Den som er under hælen, veit best kor skoen trykker Alle sitat frå Når alt kjem til alt blir ingenting borte, 101 modifiserte sanningar på steingrunn og Slag under beltestaden må ein berre bøye seg for 93 diskutable sanningar på steingrunn (Dag og Tid)

5 Tekstdel Budsjett dokumenta Generell del (drift og investering) og frå kvart tj.omr. + kyrkja Hovudoversiktar drift og investering Oppsummering av tiltak, drift og investering Tiltaksdel Detaljar for kvart tiltak (drift og investering) Talldel (drift) Detaljert budsjett for Randaberg kommune for Tilsvarande dokument med rekneskap for 2010 i tillegg Gebyrvedlegg

6 Statsbudsjettet Statsbudsjettet gir Randaberg kommune litt mindre enn normal vekst i frie inntekter: 3,9% vekst frå 2011 til 2012 i frie inntekter (rammetilskott og skatt) Dette dekker lønns- og prisstigning på 3,25%. Den siste 0,65 prosenten (4 mill. kr) er til demografiske endringar/nye tiltak Kommune-Norge får 4,3% vekst Nedgang i skjønn for brukarar med store hjelpebehov (frå 5 mill. kr til 4 mill. kr) Auka trekk i utgiftsutjamninga Det finst ikkje tablettar mot åndsverk

7 Samhandlingsreformen, finansieringsordningar frå 2012 Kommunane får 5,56 mrd kr for å betala for utskrivingsklare pasientar og pasientar med medisinske DRG-ar. 5 mrd kr er knytta til med. DRG-ar. I utgangspunktet vil pengane kommunesektoren får gå tilbake til sjukehussektoren dersom kommunesektoren ikkje gjer noko annleis i 2012 enn i 2010 NB! Midla skal og dekke forebygging og etablering av kostnadseffektive tenester i kommunane, som skal erstatta tenester i spesialisthelsetenesten, og som er like gode eller betre Kommunane får pengar etter objektive kriterier (alderssamansetting) og skal betala etter faktisk bruk. Derfor vil nokre kommunar få meir enn dei treng, andre får mindre (men blir kompensert for det gjennom eige tilskott på 300 mill. kr)

8 Samhandlingsreformen, finansieringsordningar frå 2012 Finansieringsordningane er ikkje målet med reformen, men middel som skal støtta opp om; å betre samhandlinga mellom sjukehusa og kommunane å bidra til at oppgåver som kommunane kan gjera betre/billegare enn sjukehusa blir overført til kommunane å bidra til fokus på førebygging/folkehelse

9 Statsbudsjettet for 2012 Randaberg kommune får ca. 2,5 mill. kr meir til samhandlingsreformen enn me må betala til SUS for utskrivingsklare pasientar og medisinske DRG-ar i 2012 (DRG=Diagnose-relaterte grupper). - Gitt at omfanget ikkje endrer seg frå 2010: Dette er sannsynlegvis noko av det som er mest stabilt av det me skal betala for i 2012! Utgiftsnivået for Randaberg kommune til SUS i 2012 er 7-8 mill. kr. Eit avvik på 10% i aktivitet (som ville vore all time high for SUS) utgjer i underkant av 1 mill. kr. Ein ny brukar med (moderat) store hjelpebehov koster oss mellom 1 og 1,5 mill. kr (netto) - Gitt at definisjonen på utskrivingsklare pasientar ikkje eser ut : Dette må KS/kommunane overvåka både på nasjonalt og lokalt nivå. Den nye definisjonen er mykje vidare enn gjeldande forskrift Så får me 1 mill. kr mindre i skjønn og 1,5 mill. kr meir i utgiftsutjamning, så det jamner seg fort ut

10 Samhandlingsreformen Rådmannen foreslår å styrka kursbudsjettet til helse- og omsorg med 0,2 mill. kr for å kunna bygga naudsynt kompetanse i reformen Det er eitt eige tilskott til øyeblikkeleg hjelp, der kommunane kan søke på midlar for å bygga opp slike tilbod Ei utfordring i reformen er at definisjonen av utskrivingsklare pasientar ser ut til å bli litt lausare Dei 18 kommunane i SUS-området skal ha første møte i dialog/forhandlingar med SUS torsdag Målet er å ha felles avtale for alle kommunane på overordna nivå og på t.d. utskrivingsklare og akuttberedskap. Det er rom for eigne avtalar mellom SUS og ein/fleire kommunar i tillegg der det er behov for det. Avtalane skal godkjennast av kommunestyra i kvar kommune.

11 Statsbudsjettet for 2012, vinnarar og taparar Er Randaberg kommune (og dei fleste av dei 18 kommunane i SUSområdet) vinnarar i høve til samhandlingsreformen? (fordi dei får meir enn dei treng ) eller Har desse kommunane i fleire år hatt for stor belastning i sitt helseog omsorgsbudsjett, fordi SUS har hatt for låg (aldersjustert) kapasitet innanfor medisinske DRG-ar? Har me alt gjennomført delar av samhandlingsreformen utan å få penger for det før nå?

12 Skatteinntekter I statsbudsjettet (Grønt hefte) er netto skatteinntekter for kommunane i 2012 vist med grunnlag i skattefordeling mellom kommunane i 2010 og innbyggartal 1/ (245,4 mill. kr) KS har ein modell som viser netto skatteinntekter med og innbyggartal 1/ (248,4 mill. kr) Rådmannen har budsjettert med høgare netto skatteinntekter enn både Grønt hefte og KS-modellen (253,6 mill. kr). Bygger på at 2009 (og 2010) er atypiske i høve til skatteinnt. for Randaberg kommune og vekst i befolkninga utover andsgjennomsnittet Ei god magekjensle er ingen garanti mot å drite seg ut

13 Skatteinntekter i 2011 (og 2012) Det foreligger ny informasjon om skatteinngangen for kommuner og fylkeskommuner i Likning og skatteoppgjør for personlige skattytere for inntektsåret 2011, samt høy vekst i den løpende skatteinngangen hittil i år, trekker i retning av at skatteinntektene til kommunesektoren i 2011 vil bli om lag 1 ½ mrd. kroner høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet Dette vil også kunne påvirke skatteinntektene for kommunesektoren i 2012, slik at disse kan bli høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet Utviklingen i disse skatteinntektene er imidlertid påvirket av en rekke andre usikre forhold i norsk og internasjonal økonomi. Regjeringen vil som vanlig legge fram en ny vurdering av kommuneøkonomien i revidert nasjonalbudsjett 2012.

14 Netto skatteinntekter/ inntektsutjamning Kommunane får ein del av skatteinntektene frå personlege skatteytarar (11,6% i 2012) Skatteinntektene varierer sterkt frå kommune til kommune Alle kommunar betaler inn til ein felles pott som skal brukast til å utjamna inntektsforskjellane mellom kommunane Kommunar som har skatteinntekter per innbyggar under gjennomsnittet, får tilført pengar frå fellespotten Randaberg kommune hadde i 2010 skatteinntekter på 117 % av gjennomsnittet, 270 mill. kr Me betalte 21 mill. kr til inntektsutjamninga og sat igjen med 249 mill. kr, eller 105% av gjennomsnittet Utjamningsordninga virker slik at ingen kommunar til slutt sit igjen med mindre enn 95% av landsgjennomsnittet Kommunar med under 100% av landsgjennomsnittet kan i praksis ikkje rekna med skattevekst, utover det som landet får (fordi alt blir spist opp av inntektsutjamninga) Kommunar med over 100% får behalde 40% av eventuell vekst i eigen kommune

15 Grunnlag for budsjettet Lønnsreserven i budsjettet er 13,55 mill. kr som tilsvarer forventa lønnsvekst på 4% Seniortiltak blir vidareført Pensjonskostnad budsjettert etter signal frå KLP og Statens pensjonskasse (SPK) i 2012

16 Grunnlag for budsjettet, inntekter Brukarar med store hjelpebehov: Eigendel på kr + 20% av kostnader utover eigendelen. Prisauke av eigendel, same prosentsats Dei fleste inntekter/gebyrer er auka med 3,25% Foreldrebetaling, barnehagar er uendra Kulturskulekontingent uendra på kr (opp 200 kr i 2011) Uendra i Randaberghallen (større auke i 2010) Vatn- og avløpsavgifter blir auka med 3 og 15% (sjølvkost), renovasjon med 5% (sjølvkost) Eigedomsskatt blir vidareført uendra, dvs ikkje oppjustert med deflator på 3,25% Lyse-inntekter i samsvar med føringar frå Lyse, dvs. jamn auke i heile perioden

17 Rammetilskott og utgiftsutjamning 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Tiltakspakken 2009/ RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt 2007/2008 / Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 0,8 163,3 8,6 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 5,3-2,43 4,52 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (Avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag)

18 RANDABERG Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2012 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2012 HELE LANDET RANDABERG Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Vekt Antall Antall Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr.pr.innb 0-2 år 0, , ,06 % år 0, , ,62 % år 0, , ,79 % år 0, , ,36 % år 0, , ,52 % år 0, , ,05 % år 0, , ,01 % år 0, , ,09 % år 0, , ,44 % år 0, , ,87 % over 90 år 0, , ,40 %

19 RANDABERG LANDET RANDABERG Bruk av folketall Vekt Antall Utgiftsbehovs-indeks Antall Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr.pr.innb Basistillegg 0, , ,32 % Sone 0, , ,01 % Nabo 0, , ,41 % Landbrukskriterium 0,0030 1,0000 0,0013 0, ,11 % Invandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, , ,13 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, , ,06 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, , ,22 % Dødlighet 0, , ,70 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, , ,18 % Fattige 0, , ,20 % Uføre år 0, , ,02 % Opphopningsindeks 0, ,18 0,11 0, ,83 % Urbanitetskriterium 0, , ,38 % PU over 16 år 0, , ,27 % Ikke-gifte 67 år og over 0, , ,02 % Barn 1-2 år uten kontantstøtte 0, , ,18 % Innbyggere med høyere utdanning 0, , ,24 % Kostnadsindeks 1,000 0, ,19 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger:

20 Utgiftsutjamning og samhandlingsreformen RANDABERG kommune Illustrasjon av midler knyttet til Samhandlingsreformen (medfinansiering/utskrivningsklare pasienter) Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2012 (utgiftsutjevnede tilskudd) og samlet nivå HELE LANDET RANDABERG Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Vekt Antall Antall Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr.pr.innb 0-17 år 0, ,2237 1,83 % år 0, ,0091 0,19 % år 0, ,8654-3,52 % år 0, ,9118-2,07 % år 0, ,5980-6,86 % Innb 90 og over 0, ,4762-2,22 % Kostnadsindeks 1, , ,64 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Flatt beløp: Illustrasjon av rammetilskudd ut fra folketall per

21 Grunnlag for budsjettet og økonomiplanen Staten må vera med å finansiera nye omsorgsboligar/sjukeheimsplassar - Lagt til grunn investeringstilskott, men ikkje at staten hjelper kommunane når talet på eldre (og tjenestebehovet) auker utover demografiendringar, slik me gjorde i vedtatt økonomiplan Auka og eldre befolkning => auke i frie inntekter At Stortinget sin politikk ovanfor kommunane ikkje blir vesentleg endra, og at reformar/endringar ikkje slår negativt ut for Randaberg kommune Historieløysa har lange tradisjonar

22 Budsjettert netto driftsresultat i 2012 på 3,6 % Nasjonalt mål er 3% over tid Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett ,1 % 0,2 % -2,0 % 3,2 % 3,6 % 2,2 % 5,5 % 6,5 % Det gode resultatet i økonomiplanperioden er i hovudsak knytta til momskompensasjon på investeringar Det kan straffe seg å låne øyre til flisespikkarar

23 Hovudoversikt drift Tall i 1000 kr Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C)

24 Hovudoversikt drift, forts. Tall i 1000 kr Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K)

25 Hovudoversikt drift, forts. Tall i 1000 kr Budsjett 2012 Budsjett 2013 Tall i 1000 kr Budsjett 2012 Budsjett 2013 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Renteinntekter, utbytte og eieruttak Rammetilskudd SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Andre statlige overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Andre overføringer Avdragsutgifter Skatt på inntekt og formue Utlån Eiendomsskatt SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Lønnsutgifter Motpost avskrivninger Sosiale utgifter NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Kjøp av varer og tjenester som inngår i Bruk av disposisjonsfond 0 0 komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter Bruk av bundne fond komm tjprod Overføringer SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Avskrivninger Overført til investeringsregnskapet Fordelte utgifter Avsetninger til bundne fond SUM DRIFTSUTGIFTER (C) SUM AVSETNINGER (K) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFORBRUK (L = I+J-K)

26 Brutto og netto drifsutgifter/inntekter Utgifter Inntekter Netto utg. Utgifter Inntekter Netto utg. Rådmannen 69,1-27,8 41,3 78,1-27,2 50,9 Skole 134,2-11,3 122,9 134,3-11,3 123,0 Barn og familie 119,2-18,5 100,7 123,0-19,9 103,2 Helse og Omsorg 142,3-26,4 116,0 151,0-28,2 122,7 NAV 19,3-3,1 16,2 24,7-5,1 19,7 Tekniske tjenester 63,7-43,0 20,8 65,0-44,7 20,3 Plan og forvaltning 6,3-3,1 3,3 6,4-3,1 3,4 Kultur 21,6-3,2 18,4 22,4-3,0 19,3 Randaberg kirke 4,9-4,9 5,1-5,1 Skatter og finansiering 69,7-514,2-444,5 73,7-544,5-470,8 Sum 650,0-650,0 684,0-684,0

27 Kor bruker me pengane? (lønna) 1127 Randaberg Gruppe 8 Rogaland Landet Lønnsutgifter, %-vis andel på tjeneste Administrasjon og styring 8,2 7,2 6,7 6,7 6,5 7,2 Barnehage 13,6 14,3 13,9 8,9 12,3 10,5 Grunnskoleopplæring 34,2 31,6 31,9 31,4 30,4 27,9 Kommunehelse 2,8 2,8 2,8 3,2 3,4 3,6 Pleie og omsorg 32,0 31,4 32,1 35,7 33,8 35,7 Sosialtjenesten 1,4 2,1 2,2 3,2 3,2 3,8 Barnevern 1,8 1,9 2,5 2,4 2,6 2,4 Vann, avløp, renovasjon/avfall 1,8 1,6 1,5 1,5 0,9 1,2 Fysisk planlegging 1,4 1,7 1,7 1,6 1,8 1,7 Kultur 3,1 3,0 3,0 2,5 2,6 2,5 Samferdsel 0,3 0,3 0,3 0,7 0,3 0,5 Bolig 0,2 0,2 0,3 0,3 0,2 0,3 Næring 0,5 0,3 0,3 0,4 0,4 0,6

28 KOSTRA (KOmmuneSTatRApporterng) Innført i 2001 for å gi styringsdata om kommunal drift Skulle forenkle og lette sjølve rapporteringsrutinane KOSTRA viser ikkje kva som er rett og galt, men viser kor drifta vår avviker frå andre kommunar og utvikler seg over tid KOSTRA seier lite om kvalitet Me samanlikner oss helst med kommunar som er like oss sjølv Dei fleste kommunane bruker dei pengane dei har, og det er ikkje samanheng mellom pengebruken og resultata!

29 KOSTRA Ressursar Produktivitet Brukarar Prioritering Målgrupper Dekningsgrader

30 Det som ikkje drep oss, gjer oss eldre Demografisk utvikling, eldre år og eldre år år år og eldre år år

31 Demografisk utvikling, unge Veksten i barn i grunnskolealder er bremsa opp, og me forventer stabilt antall i økonomiplanperioden år Ungdommen nå til dags er ikkje slik han aldri har vore Randaberg kommune har eit stabilt antall tall barn i banehagealder (framskrevne tall frå 2012)

32 Driftsforhold som ikkje er prioritert i 2012 Reduksjon i tilskott (ØP) Ikkje reduksjon i kontingent, Greater Stavanger, 0.2 mill. kr (ØP) Barnevern voldsutsatt barn; 0,5 mill. kr SFO 5-7 klassetrinn; kr Introbase; kr Styrking av kulturskolen, inspektørfunksjon; kr Utvida åpningstider Kultursenter/bibliotek kr Endra driftsutgifter Sørmarka/multihall/fotballhall (ØP), erstatta av anna tiltak On the Edge (ØP), erstatta av anna tiltak Ny gartnerstilling, kr 30% kantorstilling, Grødem menighet, kr Nye kontorlokaler sentrum, kyrkjevergekontoret, kr Sekretær ved kyrkjevergekontoret, kr Auke i rammetilskott pga nye bolligar (ØP), erstatta av anna tiltak Prisjustering, eigedomsskatt Statleg medfinansiering av tjenestar til fleire eldre (ØP) Den som kallar ein spade for ein spade, gravlegg mang ein draum

33 Prisjusteringar driftsutgifter Ingen generell prisjustering Kommunal deflator er 3,25 % Reduksjon i straumpris, 2,0 0,6 mill. kr Me har hatt gunstig avtale tidlegare, og 2012 og framover er og det. Tidspunkt for inngåing av kontrakt for 2009, 2010 og 2011 var uheldig (viser det seg i etterkant!) Brannvesenet, 0,2 mill. kr Ønske om % auke, lagt inn 3,5 % i samsvar med Sandnes og Stavanger kommune

34 Forhold som auker handlingsrommet frå 2011 til 2012 (om lag 10,2 mill. kr): Gjennomgang av brukarar med store hjelpebehov (inkludert avslutning av opplegg ved Pluss barnevern), 1,5 mill kr Auke i eigedomsskatt, nye objekt, 0,6 mill kr Auke i utbytte Lyse, 0,3 mill kr Netto endring finanskostnader (auka likviditet pga salgsinntekter), 1,5 mill kr Ikkje valg i 2012, 0,5 mill kr Reduksjon trykkeutgifter (IPAD), 0,2 mill kr Midlertidig rådgjevar skule går ut, 0,8 mill kr Samhandlingsreformen (netto), 2,3 mill kr Nedgang i prisnivå, energikostnader, 2,0 mill kr VAR-inntekter auker (kompenserer utgifter som blir ført utanom VAR (renter, avdrag, lønnsmeirutgifter) ): 0,5 mill. kr

35 Kompensasjon for lønns- og prisstigning Prisstigning på frie inntekter og andre inntekter kompenserer prinsipielt for lønns- og prisauke I 2012 differanse på 4,5 mill. kr - 3 mill. kr er dyrt lønnsoppgjer i Resten er at me ikkje auker inntekta på alt, bl.a. eigedomsskatt Dette trass i at me ikkje har lagt inn kompensasjon for prisauke Alle dei verste tinga i livet er gratis

36 Tiltak som auker driftsnivået frå : Rådmannen, staber, felles: 0,5 mill. kr Kultur: 1,3 mill. kr Tekniske tenester: 0,8 mill. kr Skole: 0,5 mill. kr Helse og omsorg: 1,1 mill. kr Barn og familie: 1,1 mill. Kr Totalt 5,3 mill. kr Smør på flesk er feitt nok

37 Tiltak som auker driftsnivået: Rådmannen, stabar, felles: - Tilskot norsk pasientskadeerstatning, kr - Landsbykonferansen, kr - Kontingent Greater Stavanger, 0,2 mill. kr Kultur: - Driftsutgifter kultursenter +/- husleiger, 0,3 mill kr - Endra driftsutgifter, regionale hallar, kr - Vidare satsing på fyrprosjektet On the Edge, kr årleg i staden for kr annakvart år - Vidareføring av Vistenestunet, kr - Auka leigehutfiter, kr - Auka tilskott Frivilligsentralen, kr - Auka kontingent friluftsråda, kr - Justering av tilskot til regionale samarbeidspartnerar, kr (ØP) Kulturlivet får aldri nok naturtalent

38 Tiltak som auker driftsnivået: Tekniske tjenester: - Auka reinholdsarealer, Grødem skule og Vestre Goa bufellesskap, kr - Park/grønt, arealer rundt Randaberg Arena, kr - Prosjektleiarstilling, finansiert gjennom investeringsprosjekter - Flytta 0,3 mill. kr frå investering til drift (asfaltering) Undergangen er berre ein overgang

39 Tiltak som auker driftsnivået : Skule : - Kompetanseplan, kr i Valgfag, ungdomsskulen finansiert gjennom statsbudsjettet, kr - Elevar med store behov, kr - Ny GIV for elevar 10. klassetrinn, kr Overflod er eit knapt gode

40 Tiltak som auker driftsnivået : Helse og omsorg: - Fysioterapiheimel, kr - Auka utgifter, legevaktssamarbeid, kr - Privat BPA, kr

41 Tiltak som auker driftsnivået : Barn og familie : - Auka tilskott private barnehagar (prisjustering), 0,3 mill. kr finansiert i statsbudsjettet - Refusjonskostnader for banehageplasser i andre kommunar, 1,1 mill kr

42 Oppsummering endringar i drifta Forhold som betrer driftsbalansen: 9,7 mill kr Auke i frie inntekter og prisjustering eigne inntekter kompenserer ikkje for pris/lønnsauke, 4,5 mill kr Auka driftsnivå (ulike tiltak, jf. over), 5,3 mill kr Red. i rammetilskot (skjønn, utgiftsutjamning), 2,0 mill kr Auke i renter/avdrag (investeringar i 2011 og tidlegare), 5,0 mill kr => Mangler 7 mill. kr. (9,7-4,5-5,3-2,0-5,0)

43 Driftsutgiftene må ned med 7,25 mill. kr i 2012 Krisemaksimering gjer berre vondt verre Nedskjæring, effektivisering, reduksjon, tilpasning, trimming, justering, kutt, tiltak, kondisjonering, rasering, omstilling, innstraming, OUprosess, BPR (Business Prosess Reingeneering ), AFT, KRY, Dette er ikkje dramatisk, det er litt over 1% av driftsutgiftene Det betyr likevel noko for tenesten/innb./tilsette som blir omfatta Organisasjonen må alltid ha fokus på om ein kan effektivisera drifta Tenesteområda tilpasser seg på ulik måte i 2012 For å få handlingsrom må driftsnivået ytterlegare ned i økonomiplanperioden (3 mill. kr årleg) Om ein ikkje grip dagen, kan ein like gjerne ta kvelden

44 Brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar Randaberg Gruppe 8 Rogaland Landet Sandnes Rennesøy Sola Stavanger Strand Gjesdal Reduksjon i 500 kr/innbyggar tilsvarer reduksjon i utgifter på 5 mill. kr. Me bruker kroner meir per innbyggar enn gruppe 8. Det utgjer 38 mill. kr. Me bruker 150 kr mindre enn landsgjennomsnittet per innbyggar Randaberg

45 Tilpasningar av rammene mill kr fordelt på dei tre store tenesteområda i vedtatt økonomiplan Ytterlegare 4,25 mill. kr (1% av lønnsbudsjettet) nødvendig for å få resultat i 2012 som i vedtatt økonomiplan - Skule 1,25 - Helse- og omsorg 1,25 - Barn og familie 0,9 - Rådmann 0,3 - Tekniske tjenester 0,2 - Kultur 0,15 - NAV 0,1 - Plan og forvaltning 0,1 10 mill. kr i 2010; 5 i 2011; 7,25 i 2012 og 3 i kvart av åra Samla 22,5-30 mill. kr Når nauda er størst, er hjelpa nærast borte

46 Årsbudsjett Bindande plan for bruk av midlar kommunen forvalter i det kommande kalendaråret Krav om at årsbudsjett er: - Fullstendig - Netto-prinsipp eller brutto-prinsipp (tenesteområda) - Realistisk -Ved anslag: Forsiktig på inntekter, tilstrekkeleg på utgifter - Anordningsprinsippet, ikkje kontantprinsippet (staten) eller kostnads -prinsippet (private) - Balanse (evt v.h.a tidlegare avsetningar) - Driftsresultatet skal dekka nødvendige avsetningar (momskompensasjon, tidlegare underskot m.m.)

47 Økonomiplan 44 i kommuneloven, blir vedtatt av KS etter innstilling frå FS Langtidsbudsjett (utvida årsperspektiv) Strategidokument (konkretisering av mål) Blir lagt til grunn for årsbudsjett og anna planarbeid Realistisk oversikt over inntekter/utgifter og prioriteringar 4 år, inkludert neste år Det uforståelige kommunebudsjettet: Nesten ingen nyvalgte kommunepolitikere vil skjønne hva som foregår, når debatten om detaljer i budsjettet starter. Det skal man ikke skamme seg over. Sitat frå Kommunal Rapport / Bjørn Brox 1/

48 Det er avsporingane som er banebrytande Investeringar (inkl. moms): Ny Harestad skole, 113 mill. kr (midler i 2016 må kome i tillegg) Aktiv omsorg: Nytt bufellesskap/barnebolig/leiligheter Torset, 54 mill. kr Aktiv omsorg: Sykehjemsrenovering/helsehus, 150 mill. kr To nye avdelinger Vistestølen barnehage, 16 mill. kr Ny barnehage Foren, 12 mill. kr (må fullfinansierast i 2016) Renovering Randaberghallen, 39 mill. kr (42 mill. kr totalt) Kultursenter, 16 mill. kr Randaberg kyrkje, universell tilrettelegging, 5 mill. kr

49 Investeringar (inkl. moms): IKT-investeringar, 10 mill. kr Gang- og sykkelvegar, 14 mill. kr VAR-investeringar, 54 mill. kr Investeringar knytta til opparbeiding av nye boligareal, 42 mill. kr (inkludert 15 mill. kr ekstra ved Randaberg Arena)

50 Investeringar gir press på drifta Sum investeringar i rådmannen sitt forslag inneber eit auka inntektsbehov på 20 mill. kr Lånegjelda auker frå 525 til 631 mill. kr Renteutgifter auker frå 20 til 23 mill. kr Avdragsutgifter auker frå 27 til 36 mill. kr 2012 er bindande, investeringar etter 2012 kan endrast ved neste korsveg Den som ventar på noko godt, kan og få magesår

51 Lånegjeld Regnskap Budsjett (Alle tall i kr) Lånegjeld * ikke medtatt lån til videreutlån Total lånegjeld i % av driftsinntekter 80 % 88 % 78 % 73 % 76 % 89 % Mål er maximum 50% Lånegjeld pr. innbygger i kr Lånefinansieringsandel (i % av investeringer) 50 % 60 % 11 % 15 % 53 % 57 % I hele perioden (snitt): (Målsetting er 60%) 41 % Ein kan ikkje leve på stor fot over ein låg sko

52 Netto lånegjeld 2010(kr/innbyggar) Randaberg Gruppe 8 Rogaland Norge Netto lånegjeld er 38,814 kr/innbyggar, ei auke frå 33,320 i fjor Landsgjennomsnittet auka frå 29,649 til 32,534

53 Momskompensasjon av investeringar I 2009 skal all inntekt førast i drifta, og ingenting trengs tilbakeførast til investering Overgangsordning , fortsatt føring i drift, delvis krav om tilbakeføring til investering 2010: 20 %, 2011: 40%, 2012: 60%, 2013: 80%, må tilbakeførast 2014: Inntekta skal førast i investeringsrekneskapen => nytt krav til netto driftsresultat?

54 Finansiering av investeringane Finansiering investeringer med moms Bruk av fond /salgsinntekter Fra drift (momskomp) LYSE Tilskudd Lån TOTAL

55 Finansiering av investeringane, prosentvis fordeling: Bruk av fond m.m. Overført fra drift Lyse Tilskudd Lån % 17 % 3 % 5 % 11 % % 15 % 5 % 17 % 15 % % 18 % 2 % 9 % 53 % % 17 % 1 % 11 % 57 % Totalt 29 % 17 % 2 % 10 % 41 % Sjølvdyrking ber sjeldan frukt

56 Oppsparte midlar og nedbetalte tomteområder betaler for delar av investeringane Salgsinntekter i 2011 (og i økonomiplanperioden) frå Vestre Goa finansierer store delar av investeringane i fyrste halvdel av økonomiplanperioden. Kostnader knytta til området er utgiftsført i 2010 og tidlegare. Rådmannen har og synleggjort at noko av inntektene må brukast til nye investeringar/opparbeidingar.

57 Alternativt budsjett utan eigedomsskatt Oppdrag til rådmannen i samband med behandlinga av rammesaka Mykje likt rådmannnen sitt i struktur og prioriteringar Gradvis reduksjon opp til 14,85 mill. kr i 2015 Ulike tilnærmingsmåtar: - Redusera investeringsnivået (50-70 mill. kr årleg) - Redusera driftsutgiftene, 7-28 stillingar (i tillegg til det rådmannen foreslår) - Konkurranseutsetting, effekt? - Redusera ikkje-lovpålagte oppgåver (politisk prioriterte tenester) - Redusera avdragsutgiftene til lovpålagt minimum - Budsjettera med høgare skatteinntekter enn i rådmannen sitt forslag - Ikkje tilbakeføra all momskompensasjon (full effekt i 2012)

58 Kyrkja sitt budsjettforslag Investeringar i vedtatt økonomiplan : Tiltak Kostnad Kommentar 3910 Universell tilretteleggelse Randaberg kirke i 2012 I tillegg 250 i Kjøle Grødem bårehus, for 2 kister 200 Gjennomføres 2014 Investeringar i forslag til økonomiplan : Tekst Kostnad Kommentar 2012 Beskyttelse av ovner i Randaberg kirke 65 Kommentar C ÅR Tiltak Kostnad Kommentar 2012 Møbler i Grødem kirke 100 Kommentar E 2013 Reparasjoner i Randaberg kirke, innvendig maling, nytt gulvteppe 500 Kommentar F Driftstiltak ikkje prioritert : ÅR Tiltak Kostnad Kommentar 2012 Utvidet daglig leder Randaberg/ assisterende kirkeverge Kommentar A % % kantorstilling Grødem menighet 150 Kommenar B ÅR Tiltak Kostnad Kommentar 2013 Nye kontorlokaler i sentrum 100 Kommentar D Kyrkja er tilført kr pga forventa lønnsvekst 2012 (og etterslep 2011)

59 Utfordringar Prisen for lukke er deprimernande høg Lågare skatteinntekter enn forventa i 2009, 2010 og 2011? Høgt investeringsnivå - Store lån og låneutgifter Samhandlingsreformen og veksten i eldre Randaberg kommune og tjenesteområda må fortsatt drivast nøkternt, og den gode budsjettdisiplinen må vidareførast! Endetidsteikn er siste skrik

60 Skatteinntekter (igjen) Normalt med avvik mellom budsjett og verkeleg opp til +/ mill. kr Budsjettert med skatteinntekter i 2012 i øvre del av det nivået rådmannen har mest tru på Randaberg kommune har økonomi til å tåla eit negativt avvik på 5-10 mill. kr i 2012 Me reduserer driftsutgiftene med 7,25 mill. kr i Eit ytterlegare nedjustert skatteanslag ville medført ny reduksjon på 5 mill. kr (som kanskje er unødvendig, eller kan tas trinnvis og på sikt, slik me gjer i økonomiplanperioden) Naken kvinne kan ikkje spinne utan ein tråd

61 Rådmannen sitt forslag til vedtak 1. Forslag til budsjett 2012 og økonomiplan godkjennes. Vedlegg Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue brukes de maksimale satsene som Stortinget vedtar. 3. Eiendomsskatt for 2012 utskrives med 2 promille for boligeiendommer og 5 promille for næring. Bunnfradrag som i Budsjettet godkjennes som rammebevilgninger til hvert av tjenesteområdene og prosjektene slik de framgår av bevilgningsskjema drift (budsjettskjema 1A og 1B), investeringsprogram og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). 5. Kommunestyret vedtar selv postene under bevilgningsskjema drift og endring av disse.

62 Rådmannen sitt forslag til vedtak 1. Rådmannen får fullmakt til å fordele lønnsavsetning mellom tjenesteområdene. 2. Det tas opp lån til investeringer i samsvar med finansieringsplan (budsjettskjema 2A) med 13,150 mill. kr. Etter delegeringsreglementet 2-9 er rådmannen gitt fullmakt til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon. 3. Det tas opp Startlån til videreutlån i Husbanken på 10 mill. kr. 4. Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger økes/endres i henhold til omtale i budsjettet og gebyrvedlegg. 5. Satsene for tilskudd til private barnehager.

63 Excel-fil for å legga inn forslag til budsjett/økonomiplan Endringar på sentrale postar Gule og grønne celler kan endrast her. Driftsramme og renteutgifter/avdrag kan endrast i eigne ark (drift og investering) Dei gule cellene er inntekter. Negative tal for auka inntekter, positive tal for reduserte inntekter. Dei grønne cellene er utgifter. positive tal for auka utgifter, negative tal for reduserte utgifter. Beskrivelse Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Inntektsutjamning Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Momskompensasjon av investeringer Sum frie disponible inntekter Utbytte Lyse Energi Renteinntekter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt drift (driftsrammer tjenesteområda) Merforbruk/mindreforbruk Netto driftsresultat

64 Økonomistyring Planlegging og kontroll av ressurstilgang og ressursbruk - Vurdering av: a) Behov for tjenester b) Effektivitet i tjenestetilbudet c) Produktivitet i tjenestetilbudet - Prioritering gjennom ressursfordeling(kroner, personar, bygningar,..) - Styring av likviditet/finansiell utvikling Ikkje å spara mest mogleg, eller å bruka opp alle midla, men å vita kor mykje midlar ein har og nytta desse best mogleg i forhold til (prioriterte) behov Både disponering av nye ressursar og prioritering mellom eksisterande aktivitetar og nye tiltak

65 Økonomistyring Planlegging (kommuneplan - budsjett/økonomiplan) Gjennomføring (tenesteyting, forvaltning, administrasjon m.m.) Kontroll (linjeansvar, revisjon, kontrollutvalg) Resultatvurdering (rapportering/årsmelding/årsrekneskap) Kort og lang sikt - Kommuneplan, økonomiplan, årsbudsjett, prosjekt Investering og drift