Ledelse, lønnsomhet og etikk gjennom eksemplets makt F

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ledelse, lønnsomhet og etikk gjennom eksemplets makt F"

Transkript

1 MAGMA 0213 fagartikler 39 Ledelse, lønnsomhet og etikk gjennom eksemplets makt F Harald Biong er dr.oecon, Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI. Arne Nygaard er professor, dr.oecon, Institutt for Markedsføring, Senter for varehandelsstudier, Handelshøyskolen BI og professor II, Høgskolen i Gjøvik. Ragnhild Silkoset er professor, dr.oecon og instituttleder for Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og professor II, Høgskolen i Gjøvik. Sammendrag Be drifts ei ere for ven ter at be drifts le de re le ve rer en so lid bunn lin je og god av kast ning. I til legg forven ter in ter es sent grup per uten for virk som he te ne at re sul ta te ne fremkommer på en etisk for svar lig måte. Le de re har uli ke vir ke mid ler til rå dig het for å dri ve virk som he te ne e fek tivt, men noen av disse virkemidlene kan samtidig virke negativt inn på bedriftenes etiske verdigrunnlag. Ledere er nødt til å ta virksomhetenes etiske verdier på alvor, for hvis de ikke gjør det, kan virksomhetene lide betydelige tap fra redusert servicekvalitet som følge av uetisk at ferd. Re sul ta te ne fra stu di en vår vi ser at etikk i or ga ni sa sjons sam men heng ikke er en gitt, sta bil va ria bel, men noe le del sen kan på vir ke. Makt er et sterkt virkemiddel for å påvirke, kontrollere og utvikle e f ektiviteten til en virksomhet. Samtidig påvirker bruk av makt virk som he tens etis ke ver di er. Til tross for gode in ten sjo ner om e f ek tiv ko or di ne ring av virksomheten har tvangsmakt ofte en negativ e f ekt på virksomhetens etiske verdier. Derfor bør ledelsen unngå å bruke tvangsmakt overfor medarbeiderne sine. Stu di en vår vi ser på den an nen side at gode eksempler påvirker de ansatte mer enn noe annet. Resultatene fra studien tyder på at eksemplets makt (el ler re fe ran se makt, som er det teo re tis ke be grepet), er det vik tig ste lederverktøyet når det gjel der å fremme etiske verdier og samhold i virksomheten. Det be tyr at virk som he tens le de re selv må gå i spissen som gode rollemodeller for organisasjonen. På den måten fremmer de virksomhetens etiske verdier og tilfredsstiller samtidig kundenes forventninger til ser vi ce kva li tet. Den ne stu di en vi ser at eksemplets makt er mye vik ti ge re enn and re for mer for på virkning fra le del sen i et sel skap.

2 40 fagartikler MAGMA 0213 Du må ikke bare rope hal le lu ja, du må gjø re det òg! (Aage Samuelsen, norsk predikant, ) Det er ikke len ger til strek ke lig at virk som he ter el ler næringer leverer gode produkter og tjenester til akseptab le pri ser. Uli ke in ter es sent grup per som kun der, an sat te, pres se og uli ke press grup per er i øken de grad opp tatt av pro ses se ne bak be drif te nes og næ rin ge nes virk som het. Samtidig be nyt ter de uli ke grup pe ringe ne ofte me di ene ak tivt for å frem me sine in ter es ser (McWilliams og Si eg el 2001). For eks em pel står norsk pels dyr næ ring i fare for å bli ned lagt på grunn av in teressegruppers aksjoner mot uforsvarlig dyrehold høsten Det styr ket ikke næ rin gens sak at le de ren av Norges Pelsdyralslag se ne re selv ble an meldt av Mat til synet for ufor svar lig dy re hold. Te le nor, et sel skap med kla re og ty de li ge etis ke ret nings lin jer, kom i sø ke ly set et ter et dansk TV-pro gram der det ble av slørt me get dår li ge ar beids for hold og al vor li ge brudd på mil jø hensyn hos un der le ve ran dø rer til det del ei de sel ska pet Gra meen phone i Bang la desh (Berg lund 2008). Grameen phone er stif tet av no bel pris vin ne ren Mu hammad Yu nus, og den sam me Yu nus har også fått ne ga tiv opp merk som het rundt uhel di ge føl ger av mikrofinansieringsvirksomheten i Grameen Bank, som han også er in vol vert i. Wal-Mart, ver dens stør ste sel skap med 1,3 mil li oner ar beids ta ke re bare i USA, ro ses for sin e f ek ti vi tet, sine lave pri ser og sin ster ke mer ke va re (Basker 2007). Samtidig anklages foretaket av eksterne in ter es sen ter for uetisk at ferd i form av lave løn nin ger, barnearbeid og dårlige arbeidsforhold som grunnlag for fore ta kets lave pri ser (Palazzo og Basu 2007). Le dernes rol le har i øken de grad kom met i sø ke ly set i forbin del se med etis ke hold nin ger. Topp sje fen i BP, Tony Hay ward, ut tal te for eks em pel at han ikke ang ret på at han reis te på seil tur midt un der den stør ste ol je ka tastro fen i Mexi co gol fen for tre år siden. Se ne re måt te han gå fra stil lin gen sin. Le de ren av det in ter na sjo na le pen ge fon det IMF, Do mi ni que Strauss-Kahn, tok imidler tid kon se kven se ne av sin egen si tua sjon og sa opp stil lin gen sin sam ti dig som IMF iverk sat te reg ler mot tra kas se ring på ar beids plas sen. På den an nen side li ker vi å høre om le de re som går for an som gode eks emp ler. Olav Thon som pluk ker søppel på kjøpesentrene sine, fremmer trolig verdier som arbeidsomhet, nøkternhet, ryddighet, likhet og etiske hold nin ger. Sportsklærprodusenten Storm berg er et sel skap som har etikk, bæ re kraft og sam funns an svar som ver di grunn lag og prak sis. Stormbergs grün der og dag li ge le der Stei nar J. Ol sen på vir ker de etis ke verdi ene til med ar bei der ne sine ved å være en front fi gur og rol le mo dell i må ten han le der sel ska pet på. Jo han H. An dre sen jr. dri ver ak tivt med «so si alt en tre prenør skap» gjen nom sin rol le som en av Nor ges stør ste investorer. Hans positive rolle og gode eksempel påvirker sannsynligvis holdninger langt utover selskapene han styrer. Publisiteten rundt etiske verdier og samfunnsansvar øker den allmenne oppmerksomheten rundt disse forholdene og påvirker folks valg. For eksempel viser en stu die fra Eng land i 2000 at 51 % av be folk nin gen me ner at de er i stand til å på vir ke en virk som hets at ferd, og 68 % hev det at de har kjøpt et pro dukt el ler en tje nes te på grunn av virk som he tens om døm me for an svar lighet (Hi nes og Ames 2000). Som en il lust ra sjon til dis se funnene uttalte Terry Leahy, administrerende direktør i Tesco, verdens fjerde største detaljistkjede i 2008, at etiske hensyn i økende grad sammen med økonomiske hen syn vil på vir ke virk som he tens be slut nin ger (The Economist 2006). Hvis le de re vel ger å over se pres set fra eksterne interessentgrupper, kan det føre til sanksjoner i form av illojale forhandlere, boikott fra kunder og fær re in ves to rer, noe som i nes te om gang kan ska de bedriftenes omdømme. Derfor møter bedriftsledere et dilemma med hensyn til å balansere presset fra eiere om å le ve re høy est mu lig for tje nes te og sam ti dig ta etiske hensyn. Det fører til at ledelsesfunksjonen blir mer kom pleks (Free man 1984). Ledere har tradisjonelt brukt autoritet og makt til å sikre at de ulike enhetene i en organisasjon slutter lojalt opp om organisasjonens strategi (Gaski 1984). Uheldigvis kan noen av disse maktmidlene redusere prestasjonene og øke konfliktnivået i organisasjonen (Gundlach og Cadotte 1994). Som en il lust ra sjon end te Wal-Marts forsøk på å påtvinge selskapets globale «Statement of Ethics» på sine med ar bei de re i Tysk land iro nisk nok i den tys ke føderasjonsretten (Talaulicar 2009). Det re pre sen te rer en helt an nen til nær ming for le del sen å be nyt te stra te gi er som eli mi ne rer el ler re du se rer rol le kon flik ter og ska per kon sen sus rundt mo ral ske for plik tel ser i or ga ni sa sjo nen. Mer spe si

3 MAGMA 0213 fagartikler 41 fikt kan fore ta kets le del se iverk set te pro gram mer for å sti mu le re etis ke ver di er in nen or ga ni sa sjo nen på alle ni vå er. Fel les etis ke ver di er vil i nes te om gang styr ke med ar bei der nes til hø rig het til or ga ni sa sjo nen (Hunt et al. 1989). Si den uli ke makt mid ler fort satt bru kes for å opp nå systemefektivitet, mens pro gram mer for å ut vik le etis ke ver di er ikke ba se rer seg på makt, kan det be fin ne seg en kon flikt mel lom å opp nå systemeffektivitet og å ha etisk ver di ori en te ring. Le del sens oppga ve er både å dri ve øko no misk e f ek tivt og å be skyt te sel ska pets om døm me mot alle ty per ska de virk nin ger som kan skyl des uetisk at ferd. Vår stu die har der for be lyst hvor dan makt mid ler som i før s te rek ke er ment for å på vir ke systemefektivitet, også vil in flue re or gani sa sjo nens etis ke ver di ori en te ring. Om undersøkelsen Studien vår måtte gjenspeile både interessentperspektivet og en type virk som het som tra di sjo nelt har be nyttet makt som koordineringsmekanisme. Bruk av makt for å fremme samarbeid og e f ektiv koordinering har en lang tra di sjon in nen distribusjonskanalforskning (Gaski 1984). Der for hen tet vi data fra en norsk dag lig va rekjede med representanter for ulike interessentgrupper. Den ne kje den er en del av en stør re eu ro pe isk kje de med virk som he ter i Eu ro pa, Asia og Ame ri ka. De primære interessentgruppene som må være til stede for at en detaljhandelsvirksomhet skal over le ve, er a) ei er ne re pre sen tert ved den sen tra le le del sen, b) bu tikk lederne og c) kundene (Freeman 1984). Forbindelsen mellom eierne av virksomhetens merkenavn, den sentrale le del sen og de lo ka le bu tikk en he te ne hvi ler på både makt og etis ke ver di er (Frooman 1999; Mit chell et al. 1997). Bu tikk le de re ga in for ma sjon om opp fat nin ger av den sentrale ledelsens maktbruk, butikkenes etiske ver di er og or ga ni sa sjons til hø rig het, mens ano ny me «mystery shoppers» ga informasjon om kundenes opplevde servicekvalitet. Et spørreskjema ble sendt i posten til 509 bu tikk sje fer, og vi mot tok svar fra 225 av dem. Av sva re ne var 33 % fra kje dens egen ei de bu tik ker og 67 % fra fran chi se drev ne bu tik ker. 32 % av bu tikk le der ne had de ar bei det i inn til tre år i bu tik ken, og 68 % had de arbeidet der i fire år eller mer. Resultatet av statistiske tes ter vis te at vi had de en sta tis tisk god mo dell.1 1. Vi vi ser for øv rig til sel ve fag ar tik ke len for de tal jer i for bin del se med teknisk gjennomføring, teori og metode. Makt og etiske verdier I stu di en vår ser vi på sam men hen gen mel lom sen tralledelsens bruk av makt og e f ekten på butikkledernes etiske verdier, deres organisasjonstilknytning og butikkenes oppfattede servicekvalitet. Makt er populært definert som ev nen en part har til å på vir ke en an nen part til å gjø re noe som den ne el lers ikke vil le ha gjort (Ga ski 1984). Hvis butikkledere og øvrige medarbeidere ikke har det sam me etis ke sy net som ei er ne og den sen tra le le del sen, be tyr en slik opp fat ning at bruk av makt fra den sentrale ledelsens side skal påvirke butikkledernes og medarbeidernes etiske verdier slik at de sammenfaller med bedriftens verdier. I tillegg skal maktbruken påvirke organisasjonens prestasjoner. I en klassisk artikkel om makt fremholder Emer son (1962) at makt er et kjen netegn ved en so si al re la sjon og ikke en egen skap som en per son har. Mak ten mel lom to ak tø rer lig ger i at den ene ak tø ren i kraft av sin rol le el ler stil ling kon trol le rer mål som den and re vil opp nå. Mak ten øker jo mer den ene ak tø ren er av hen gig av den and re for å nå sine mål og jo fær re al ter na ti ver det er for å nå dis se må le ne. I vår sammenheng kan det bety at butikklederen ønsker å drive en lønnsom butikk med solid posisjon og tilfredse kun der i sitt mar keds om rå de. For å lyk kes med det te målet må butikklederen inngå en avtale med den sentra le le del sen som gir ad gang til å bru ke kje dens mer kenavn, varesortiment og ekspertise. Samtidig forplikter butikksjefen seg til å følge kjedens strategi og spilleregler og kan stra f es for ikke å gjø re det. Forsk nings lit te ra turen be skri ver man ge ty per makt og kil der til makt. I vår stu die be nyt ter vi et ram me verk som er van lig å be nyt te i studier av markedskanaler. Ifølge dette rammeverket er vir ke mid le ne som le del sen har til å ut øve makt (French og Raven 1959), som mo del len i fi gur 1 vi ser: Rammeverket deler disse maktmidlen inn i tvangsmakt (1 figur 1) og ikke-tvangsmakt (2 5 figur 1). Studier viser at bruk av ikke-tvangsmakt generelt later til å være mer sam ar beids frem men de og mind re konflikt ska pen de enn bruk av tvangs makt (Ga ski 1984). I vår stu die har vi sett på e f ek ten av makt mid le ne hver for seg. Makt be gre pet har i de se ne re år blitt vi de reut vik let til å om fat te be gre per som po si sjons makt, re gi makt, idé makt og po li tisk makt. Fel les for alle makt be gre pe ne er ev nen en part har til å kon trol le re en an nen parts be slut nin ger og hand lin ger gjen nom bruk av uli ke vir ke mid ler. Som nevnt kan vi stu de re makt for hol de ne i en de tal jist kje de gjen nom hvor dan

4 42 fagartikler MAGMA 0213 Fi gur 1 Tvangsmakt - Belønningsmakt Referansemakt Etiske verdier Organisasjonstilhørighet Salg Servicekvalitet Ekspertmakt Legitim makt (1) Tvangsmakt vil si at medarbeideren oppfatter at ledelsen har evnen til å straffe medarbeideren. (2) Belønningsmakt vil si at medarbeideren oppfatter at ledelsen kan belønne medarbeideren for å oppnå bestemte mål. (3) Referanse- eller identifiseringsmakt vil si at medarbeideren identifiserer seg med ledelsen og derfor ledelsens mål. (4) Ekspertmakt vil si at medarbeideren oppfatter at ledelsen har spesiell kunnskap og ekspertise, og at det derfor er rasjonelt å følge bestemte mål. (5) Legitim makt vil si at medarbeideren oppfatter at ledelsen har legitim, gjerne kontraktsfestet, rett til å foreskrive at medarbeideren oppfører seg på en bestemt måte. den sen tra le kje de le del sen kan kon trol le re og på vir ke de en kel te detaljisters ver di er og at ferd. Etikk om hand ler opp fat nin ger om hva som er rett og galt. Mot satt kan uetisk at ferd de fi ne res som at ferd som har skadelige virkninger på andre, eller som enten er ulov li ge el ler mo ralsk uak sep tab le for stor sam funnet. En virk som het kan ha uli ke ver di er. For eks empel be skri ver Rei tan grup pen ver di er som å be hand le medarbeidere og kunder på en ordentlig måte, gjøre de ret te tin ge ne, ha det mor somt, ar bei de hardt og dri ve e f ek tivt og an ti by rå kra tisk (http://www.reitangruppen.no/internett/filosofi/). Blant ICA Norges verdier fin ner vi: «dri ve med lønn som het og god etikk, verne om mang fold og ut vik ling blant med ar bei der ne, frem me hel se og gode mat va ner» (http://www.ica.no). Ett per spek tiv in nen etik ken, det nyt te ori en ter te perspektivet (utilitarismen), hevder at hva som er rett og galt, av hen ger av om gi vel se ne (tid, sted, kul tur) og e f ek ten av hand lin ge ne våre (Evan og Free man 2004). Noe som er etisk i én sam men heng, be hø ver ikke å bli opp fat tet som etisk i en an nen sam men heng. For eksem pel har sy net på til de ling av pri vi le ger for å dri ve vis se ty per han del end ret seg kraf tig i lø pet av noen hundre år. Et annet perspektiv, det deontologiske perspek ti vet, hev der at det fin nes noen ab so lut te etis ke el ler uetis ke ver di er som man må føl ge uan sett kon sekven ser, som «du skal ikke stje le» (Evan og Free man 2004). Uten å gå dy pe re inn i den ne dis ku sjo nen kan vi hev de at alle hand lin ger har kon se kven ser, men selv om de ikke ska der and re, er det ikke der med sagt at de er etiske. Eksempler på etiske problemstillinger innen detaljhandel er arbeidsvilkår og organisasjonsrett, gratispassasjervirksomhet på en virk som hets kvalitetsomdømme, villedende prising, kopivarer, tilsetting av vann i kjøtt og fisk og salg av opptinet mat som fersk va re uten å opp ly se om det. For å redusere negative e f ekter av potensiell uetisk atferd har mange bedrifter og bransjer innført etiske reg ler og pro gram mer (Demuijnck 2009; Ro bin og Reidenback 1987). Hen sik ten med etis ke reg ler og pro gram mer er å på vir ke hele or ga ni sa sjo nens oppslut ning om etis ke ver di er og fremelske (sti mu le re, frem me) etis ke be slut nin ger og etisk at ferd slik at de blir konsistente med eiernes, de ansattes og forbrukernes pre fe ran ser. Fremfor å sto le på den en kel te medarbeiders individuelle vurderinger ved konflikter om praktisering av virksomhetens strategi, vil utvikling av selskapsspesifikke verdier redusere ledelsens behov for

5 MAGMA 0213 fagartikler 43 kontinuerlig å overvåke og kontrollere medarbeiderne. Resultatet vil være forbedret markedsføringspraksis. Etiske holdninger kan ikke tvinges frem Tvangsmakt er et virkemiddel i forretningsverdenen for å opp nå øns ket at ferd. Det kan være man ge ra sjo nel le grunner til å bruke tvangsmakt i forretningsforhold, og noen gan ger kan det også være nød ven dig. En for retnings part bru ker straf el ler trus ler om straf for at en annen part skal oppfylle sine forpliktelser. Vi kjenner dag bø ter for mang len de over hol del se av tids fris ter i uli ke prosjektleveranser. Bruk av tvangs makt kan også være å hol de til ba ke be ta ling ved leveringsforsinkelse el ler ved kva li tets mang ler. Det er bruk av tvangs makt når le ve ran dø rer nek ter å le ve re pro duk te ne sine til bu tik ker som de me ner har en kva li tets pro fil som ikke sam sva rer med le ve ran dø re nes øns ke de mer ke va repro fil. Trus ler om straf og «evig pine» er be nyt tet in nen religiøse kretser for å fremme fromhet og gudfryktighet blant medlemmene i menigheten. I vår sammenheng vil bruk av tvangs makt bok sta ve lig talt bety at opp slut ning om organisasjonens etiske verdier ikke vil forekomme uten at med ar bei der ne blir tvun get til det. Fle re studi er har imid ler tid vist at tvang og straf i for hold mellom forretningsforbindelser kan virke negativt inn på sam ar beid og yt el ser og fak tisk frem me uetisk at ferd (Gundlach og Cadotte 1994; John 1984). Vi fant et tilsvarende resultat i vår studie. Jo sterkere den sentrale kjedeledelsen brukte tvang og trusler om straf overfor bu tikk le der ne, des to la ve re sco ret bu tikk le der ne på oppslutningen om virksomhetens etiske verdier. Etiske verdier kan ikke kontraktsfestes eller betales Når en bu tikk le der, en ten som fast an satt el ler som franchisetaker, skriver under kontrakten med kjeden, innebærer det at butikklederen aksepterer å rette seg etter kjedens strategi. Formelt betyr det at den sentrale le del sen har rett til å fore skri ve en be stemt at ferd for butikklederne og de øvrige medarbeiderne. Kontrakten gir den sentrale ledelsen mandat til å påvirke butikkledernes beslutninger gjennom betingelser og instrukser. Man skulle tro at når butikklederen aksepterer kjedele del sens kon trakts mes sig sty rings rett, ak sep te rer vedkommende samtidig kjedens etiske verdier. Resultatene av undersøkelsen støtter ikke denne antakelsen. Vi fant ingen statistisk sammenheng mellom aksept av den sentrale ledelsens legitime makt og butikkledernes tilslutning til kjedens etiske verdier. For å forstå dette re sul ta tet bør vi ten ke et ter hva sty ring gjen nom kontrakter innebærer for butikklederen. Ifølge kontrakten kan det medføre sanksjoner hvis butikklederen ikke følger kontraktsbetingelsene. Legitim makt kan derfor opp fat tes som en mild tvang og bry te med med ar bei dernes forventninger om medbestemmelse når det gjelder verdispørsmål. Den legitime makten kan påvirke atferden til butikklederen, men den påvirker ikke nødvendigvis hans eller hennes verdigrunnlag. Når Wal-Marts for søk på å inn fø re sitt etis ke re gel verk i Tysk land møt te så stor mot stand, var ikke den ne mot stan den nød vendig vis ret tet mot re gel ver ket i seg selv, men mot at fremgangsmåten brøt med uskrev ne nor mer og ver di er om medbestemmelse i prosessen (Talaulicar 2009). Be løn ning er et van lig vir ke mid del for å frem me en bestemt atferd. Selgere får provisjon av salget. Agenter le ver på kom mi sjo ner. Le de re får bo nu ser for å nå visse resultatmål. Bruk av belønningsmakt for å fremme etiske verdier vil bety at butikklederen samarbeider og opp fø rer seg etisk så len ge det løn ner seg øko no misk. Be løn ning og etikk er i tråd med det nyt te ori en ter te per spek ti vet på etikk (Evan og Free man 2004). Stu di er har imid ler tid også vist at både kjø pe re og sel ge re kan opp tre uetisk når slik at ferd be løn nes. Sel ge re in nen fi nans næ rin gen er for eks em pel be løn net for å sel ge pro duk ter som kun de ne umu lig kan tje ne på, og som gir kun de ne sto re tap (Biong og Wath ne 2009). For en tid tilbake rapporterte Dagsavisen om at Oslo kommune og andre o f entlige virksomheter som Utlendingsnemnda og Norges vassdrags- og energidirektorat betalte renhol de re ulov lig lav lønn, an gi ve lig på grunn av egne stramme budsjetter (Dannevig og Therkelsen 2011). I un der sø kel sen vår fant vi in gen sam men heng mel lom sen tral le del sens bruk av be løn nings makt og bu tikk le der nes etis ke ver di er. Med and re ord fant vi det vanskelig for den sentrale ledelsen å betale butikklederne for å styrke sine etiske verdier. Resultatene kan tolkes som at belønninger kan påvirke andres atferd i tråd med hva man øns ker, men uten at be løn nin ge ne påvirker deres verdier. Eksemplets makt Referansemakt betyr at butikklederne identifiserer seg med merkeeiernes in ter es ser (Pfe f er og Salancik 1978).

6 44 fagartikler MAGMA 0213 Når merkeeierne fremhever etis ke ver di er, vil bu tikk lederne gjennom referansemakten identifisere seg med de sam me ver di ene. Det er den ne e f ek ten som gjør at Olav Thon og Stei nar J. Ol sen i Storm berg opp når ved å opptre som gode rollemodeller og inspiratorer for sine medarbeidere. Rollemodeller er individer hvis handling, personlige stil og spesielle egenskaper er etterlignet og målt av and re (Ja cob sen 2004). Fremfor å sti mu le re en be stemt at ferd gjen nom ytre på virk ning, som gjennom tvang, legitim makt eller belønning, vil eksemplets makt stimulere den indre motivasjonen til å være etisk. Re sul ta tet av un der sø kel sen vår støt ter den ne ar gumentasjonen. Butikkledere som identifiserer seg med detaljistforetaket og den sentrale ledelsens ideer, scorer også høyt på opp slut ning om kje dens etis ke ver di er. Et godt eksempel er ikke hovedstrategien for å påvirke and re, det er den enes te må ten å på vir ke and re. Albert Schweitzer Dagliglivet er fullt av eksempler på styrken i referanseeller identifiseringsmakt. Kraften og dynamikken gjennom «gode eks emp lers makt» ut nyt tes til å frem me politiske og humanitære ideer, men utnyttes også kommer si elt. Folk går i fak kel tog for å vise sin til hø rig het til fredsprisvinneres ideer. Noen kjøper dyre klokker, bi ler og klær for å vise til hø rig het til en so si al grup pe de øns ker å iden ti fi se re seg med, mens and re gjør det stikk mot sat te og hand ler på Fre tex for å vise sin so sia le til hø rig het. Bruk av en butikkjedes logo på fa sa der og an sat tes be kled ning vi ser både hvem bu tik ken er, og hva bu tik ken står for. Ekspertise og makt Kunn skap er makt, he ter det i et vel kjent ord tak. Studier har vist at medarbeidere føyer seg etter ledere med kunn skap in nen et om rå de som føl ge av at de me ner det vil føre til bed re be slut nin ger, og ikke som føl ge av for mel le el ler ufor mel le krav til å føye seg (Kohli 1989). And re stu di er hev der at eks pert makt ba se rer seg på ind re men ta le pro ses ser, som iden ti fi ka sjon og in ternalisering (John 1984). Som et eksempel har General Dy na mics en pro gram di rek tør for etikk som kan konsulteres når en medarbeider mener at det er nødvendig å rap por te re uetisk at ferd (Ro bin og Reidenbach 1987). Personer med ekspertise innen etikk blir oppfattet som tillitvekkende, og det øker i neste omgang deres innflytelse på selskapets etiske verdier. Gode rollemodeller blir også opp fat tet som kunn skaps kil der (Ja cob sen 2004). I tråd med tid li ge re stu di er får vi til sva ren de re sul ta ter. Bu tikk le der nes etisk ver di er blir po si tivt påvirket av ekspertise hos den sentrale kjedeledelsen. Etiske verdier styrker organisasjonstilhørigheten og forbedrer servicekvaliteten Etis ke ver di er er en vik tig di men sjon av or ga ni sasjo nens kul tur. Or ga ni sa sjons kul tur er de fi nert som antakelser, oppfatninger, mål, kunnskap og verdier som deles av organisasjonens medlemmer (Hunt mfl. 1989). Styring gjennom en sterk bedriftskultur er et alternativ til å be nyt te eks pli sit te sty rings me ka nis mer for å opp nå øns ket og mins ke uøns ket at ferd (Mishra mfl. 1998). Bedriftskultur som styringsmekanisme kan forklares med at organisasjonens overordnede mål erstatter butikkledernes individuelle og personlige mål. Når butikklederne internaliserer kjedens mål som sine egne, eliminerer den sentrale ledelsen målforskjeller mellom den enkelte butikkleder og kjeden og styrker lagånden (Alchian og Demsetz 1972; Ouchi 1979). Re sul ta te ne av vår studie gjenspeiler disse e f ektene. Butikkledere som rapporterer sterke etiske verdier, scorer også høyt på organisasjonstilhørighet. Alle organisasjoner ønsker medarbeidere med stor grad av or ga ni sa sjons til hø rig het, per so ner som identifiserer seg med organisasjonen. Generelt antas det at medarbeidere med stor grad av organisasjonstilhørighet an stren ger seg mer og der for øker yt el sen til hele organisasjonen. Det kan være ulemper forbundet med medarbeidere med sterk grad av organisasjonstilhørighet. Under noen omstendigheter kan de utføre uetiske handlinger eller være altfor lojale mot tidligere praksis og rutiner slik at organisasjonen stivner og mister fornyingskraft (Sørensen 2002). Men når organisasjonens ver di er er å set te kun den i sen trum, vil per so ner med sterk or ga ni sa sjons til hø rig het an stren ge seg til kundens beste og levere god servicekvalitet (Brown og Lam 2008). I vår stu die fin ner vi også en sterk sam men heng mellom medarbeidernes organisasjonstilhørighet og opp levd ser vi ce kva li tet ob ser vert av uten for stå en de «mystery shoppers». Slik finner vi en sterk forbindelse fra le del se gjen nom gode eks emp ler og kunn skap til en ga sjer te med ar bei de re med ster ke, etis ke ver di er og tilfredse kunder.

7 MAGMA 0213 fagartikler 45 A pint of example is worth a gallon of advice. Author Unknown Konklusjoner Stu di en vår vi ser at le del sens bruk av makt på vir ker or ga ni sa sjo nens etis ke ver di er. Re sul ta te ne vi ser at etikk ikke er en gitt men nes ke lig egen skap upå vir ket av ytre på virk nin ger. Både kil der til tvangs makt og kilder til ikke-tvangs makt ser ut til å inn vir ke på etis ke verdier. Tvangsmakt synes å bryte ned disse verdiene, mens både re fe ran se- og eks pert makt sy nes å ha motsatt e f ekt. Resultatene støtter synet på at interessenter kan på vir ke hver en het gjen nom in ter or ga ni sa to risk makt. Vi de re ty der stu di en vår på at etis ke ver di er har en inn fly tel se på or ga ni sa sjons til hø rig he ten blant de an sat te. Or ga ni sa sjons til hø rig het ska per i nes te omgang en kultur for forbedret servicekvalitet. Makt er et sterkt ledelsesvirkemiddel for å på vir ke, kon trol le re og ut vik le or ga ni sa sjo nens etis ke ver di er. Re sul ta te ne ty der på at etikk ikke er en gitt, sta bil va ria bel, men der imot noe le del sen kan på vir ke. Spesi elt fremhever re sul ta te ne be tyd nin gen av rol le model ler for å styr ke de an sat tes etis ke ver di er. Uan sett om le der ne er seg be visst sin rol le el ler ikke, fun gerer de som gode el ler dår li ge eks emp ler for res ten av or ga ni sa sjo nen. Vår stu die ty der på at eks emp lets makt (re fe ran se makt) er det vik tig ste lederverktøyet. Dette fun net vi ser at or ga ni sa sjo nens le de re selv må gå i spis sen som gode rol le mo del ler for å på vir ke res ten av or ga ni sa sjo nen. På den må ten frem mer de virksom he tens etis ke ver di er og til freds stil ler sam ti dig kun de nes for vent nin ger. I prak sis be tyr det at nor ske be drifts le de re bør være opp merk som me på sin egen funk sjon som rol le mo dell for res ten av or ga ni sa sjonen. Det er vik tig å gå for an med et godt eks em pel. Dess ver re fin nes det man ge til fel ler av at le der ne spil ler en pas siv og gjer ne ne ga tiv rol le. Ofte er de selv ube visst ne ga ti ve rol le mo del ler som sam ti dig kre ver noe helt an net av sine an sat te enn av seg selv. Kon se kven se ne av sli ke ne ga ti ve rol le mo del ler er en or ga ni sa sjons kul tur uten etis ke ver di er med ne ga ti ve føl ger for sel ska pets om døm me og lang sik ti ge øko nomis ke re sul ta ter. I til legg er eks pert makt et vik tig ledelsesinstrument. Resultatene viser at ansatte stoler på innflytelse i form av kunnskap. Til tross for rasjonelle intensjoner produserer tvangsmakt ofte negative resultater. Derfor bør le del sen helst unn gå å bru ke tvangs makt over for sine ansatte. Bedrifter kan lide betydelige tap fra redusert servicekvalitet som følge av uetisk atferd. Ledelsen må der for være klar over den ne ga ti ve e f ek ten av tvangsmakt og den po si ti ve e f ek ten av kil der til ikke-tvangsmakt når det gjel der å styr ke de etis ke ver di ene som byggesteiner i organisasjonens overordnede markedsog merkevarestrategi. m Vi tak ker Lars Kjær stad, Geir Myh re Ja cob sen og Ro ger Grøn berg for tek nisk as si stan se. Vi tak ker også NFR (SUPTEK-pro gram met) og Ica for støt te til å gjen nomføre prosjektet. Re fe ran ser Alchian, A.A. og H. Demsetz Pro duc tion, in for ma tion costs, and economic organization. American Economic Association, 62(5): Bas ker, E The cau ses and consequences of Wal-Mart s growth. Jour nal of Economic Perspectives, 21(3): Berg lund, N «Te le nor, Peace Prize win ner caught in labour scandal» article ece Biong, H., A. Ny gaard og R. Sil ko set The influence of retail ma na ge ment s use of social po wer on cor po rate ethical values, employee commitment, and per for man ce. Journal of Business Ethics, 97(3): Biong, H. og K.H. Wath ne Når «ven ne ne» lu rer deg. Magma, 12(5): Brown, S.P. og S.K. Lam A meta-analysis of relationships linking employee satisfaction to customer responses. Journal of Retailing, 84(3): Dannevik, K.G. og H. Ther kel sen Kre ver opp vask om ulovlig lønn. Dagsavisen, 20. ja nu ar, s. 12. Demuijnck, G From implicit Chris ti an cor po rate cul ture to a structured conception for cor po rate ethical responsibility in a retail com pa ny: A case-study in hermeneutic ethics. Journal of Business Ethics, 84(3): Emer son, R.M Power-dependence re la tions. American Sociological Review, 27 (February): Evan, W. og R.E. Free man A sta ke hol der theory of the mo dern cor po ra tion. I T. Beauchamp og N. Bo wie (red.), Ethical Theory and Bu si ness (7. utg.). Englewood Clifs, NJ: Prentice-Hall.

8 46 fagartikler MAGMA 0213 Free man, R.E Strategic Management: A Sta ke hol der Approach. Lon don: Pitman. French, J.R.P. og B. Raven The ba ses of social po wer. I D. Cartwright (red.), Stu dies in Social Power. Ann Arbor: Uni versity of Michigan Press. Frooman, J Sta ke hol der influence strategies. Academy of Management Review, 24(2): Ga ski, J.F The theory of po wer and conflict in channels of distribution. Journal of Marketing, 48(Summer): Gundlach, G.T. og E.R. Cadotte Exchange interdependence and interfirm in ter ac tion Re search in a simulated channel setting. Journal of Marketing Research, 31(4): Hi nes, C. og A. Ames Ethical Consumerism. A Re search Study Conducted for the Co-ope ra ti ve Bank by MORI. London: MORI. Hunt, S.D., V.R. Wood og L.B. Chonko Cor po ra te ethical values and organizational commitment in mar ke ting. Journal of Marketing, 53(3): Jacobsen, C.F Rollemodeller i organisasjoner, Magma, 7(1). John, G An empirical investigation of some antecedents of opportunism in a mar ke ting chan nel. Journal of Marketing Research, 21(August): Kohli, A.K Efects of supervisory behavior the role of individual-diferences among salespeople. Journal of Marketing, 53(4): McWilliams, A. og D. Si eg el Cor po ra te social responsibility: A theory of the firm perspective. The Aca de my of Management Review, 26(1): Mishra, D.P., J.B. Hei de og S.G. Cort In for ma tion asymmetry and levels of agen cy relationships. Journal of Marketing Research, 35(August): Mit chell, R.K., B.R. Agle og D.J. Wood Toward a theory of sta ke hol der identification and salience: Defining the principle of who and what really counts. Academy of Management Review, 22(4): Ouchi, W.G A conceptual framework for the de sign of organizational con trol mechanisms. Management Science, 25(September): Palazzo, G. og K. Basu The ethical back lash of cor po rate branding. Journal of Business Ethics, 73(4): Pfe f er, J. og G.R. Salancik The External Con trol of Organizations. New York, NY: Har per & Row. Ro bin, D.P. og R.E. Reidenbach Social responsibility, ethics, and mar ke ting strategy: Closing the gap between concept and application. Journal of Marketing, 51(January): Sø ren sen, J.B The strength of cor po rate cul ture and the reliability of firm performance. Administrative Science Quarterly, 47(1): Talaulicar, T Glo bal retailers and their cor po rate codes of ethics: The case of Wal-Mart in Germany. The Service Industries Journal, 29(1): Leahy, T A pic tu re of peop le po wer. The Economist, The World in 2006 print edi tion. Visste du...? at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? at Bank2 både har privat- og bedriftskunder? at Bank2 tilbyr bedrifter prosjekt- og likviditetslån? at Bank2 har spesiell kompetanse og lang erfaring med byggelån? at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger? bank2.no - tlf:

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER

PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER 32 PRISSTRATEGIER HOS NORSKE BEDRIFTER RAGN HILD SIL KO SET før s te ama nu en sis dr.oecon, In sti tutt for mar keds fø ring, Han dels høy sko len BI PRIS OG BESLUTNINGER I BEDRIFTER Pris har til dels

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om?

De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? [start kap] De mo kra tisk med bor ger skap hva hand ler boka om? Kjell Lars Ber ge og Ja nic ke Hel dal Stray De mo kra tisk med bor ger skap i sko len? De mo kra ti er van ske lig, selv for et gjen nom

Detaljer

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV

BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV 24 FAGARTIKLER MAGMA 0409 BESKYTTELSE MOT «UØNSKET MARKEDSFØRING» ETTER NY MARKEDSFØRINGSLOV MO NI CA VI KEN er cand.jur. fra Uni ver si te tet i Oslo. Hun er før s te lek tor og Associate Dean ved Han

Detaljer

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars

In tro duk sjon. Ing rid Helg øy og Ja cob Aars In tro duk sjon Ing rid Helg øy og Ja cob Aars I den ne bo ken ret ter vi opp merk som he ten mot hvor dan ut for ming av po litisk-ad mi nist ra ti ve in sti tu sjo ner får kon se kven ser for myn dig

Detaljer

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan?

Oppfattet servicekvalitet. Oppfattet service. Forventet service. Organisasjonsimage. Teknisk kvalitet (Hva?) Funksjonell kvalitet (Hvordan? lingen i kjøper selger-relasjonen oppleves. Denne delen av kvaliteten er knyttet til prosessen og samhandlingen, og illustrerer hvordan verdiene blir fremstilt i samhandlingen og møtet mellom kundene og

Detaljer

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN

BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN MAGMA 0409 FAGARTIKLER 45 BE TYD NIN GEN AV SØM LØS HET FOR LO JA LI TET TIL NETT KA NA LEN PEDER INGE FURSETH er dr.polit. og førsteamanuensis ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, Handelshøyskolen

Detaljer

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der

Trom sø/stav an ger/oslo, ja nu ar 2012 Nils As bjørn Eng stad Ast rid Lær dal Frø seth Bård Tøn der Forord Det er i år 100 år si den Den nor ske Dom mer for en ing ble stif tet. Stif tel sen fant sted 4. mai 1912 på et møte der det del tok 24 domme re. De nær me re om sten dig he ter om kring stif tel

Detaljer

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten?

Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? MAGMA 313 fagartikler 5 Ikke-norske nasjonaliteter i petroleumsvirksomheten? Laila Potoku Ansatt i Dovre, har utdanningspermisjon for å ta en mastergrad innenfor Organisasjon og ledelse. Har års arbeidserfaring

Detaljer

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23

Bokens oppbygning...12. Hvordan og hvorfor ble førskolelærerutdanningen som den ble?...23 Innhold Introduksjon...11 Bokens oppbygning...12 Kapittel 1 Profesjonsutdanning en reise...15 En reise...15 Profesjonsutdanning...16 Begynnelse og slutt på reisen?...17 Før sko le læ rer ut dan ne ren...18

Detaljer

Le del se i teo ri og prak sis er et stort og sam men satt fag felt der norske og nordiske forskere har gjort seg stadig mer bemerket både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er lederlønn, lederutvikling,

Detaljer

www.handball.no Spil le reg ler

www.handball.no Spil le reg ler www.handball.no Spil le reg ler Ut ga ve: 1. juli 2010 Copyright NHF 2010 Innholdsfortegnelse FOR ORD 3 Re gel 1 Spil le ba nen 4 Re gel 2 Spil le ti den, slutt sig na let og ti me out 9 Re gel 3 Bal len

Detaljer

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden.

LIVSSTIL. Kamillepuls. Villa Fredbo: Line Evensen har en oase av et ba de væ rel se i sitt hjem Villa Fredbo på Nesodden. LIVSSTIL HVEM: Line Evensen BOR: I en sveit ser vil la fra 1875 på Nesodden utenfor Oslo. FAMILIE: De tre bar na Agaton Sofus (7), Oliam Cornelius (10) og Emil (26), kjæ res ten Bosse og hans to barn,

Detaljer

Man dals ord fø re rens for ord

Man dals ord fø re rens for ord Man dals ord fø re rens for ord Man dal blir ofte om talt som den lil le byen med de sto re kunst ner ne. Noen av de kunst ner ne vi ten ker på, er nett opp de fem kunst ner ne som blir om talt i den ne

Detaljer

hva ønsker de ansatte? F

hva ønsker de ansatte? F 32 Ledelse av samfunnsansvar (CSR) hva ønsker de ansatte? F Ca ro li ne D. Dit lev-si mon Sen er ut dan net si vil øko nom og hun har en mas ter grad in nen Ener gy and Environmental Stu dies fra USA og

Detaljer

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT?

FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? 22 FAGARTIKLER MAGMA 0209 FORDRER DET NOE SPESIELT Å LEDE EN SAMFUNNSANSVARLIG BEDRIFT? Au ten tisk le del se og sam funns an svar CA RO LI NE DALE DIT LEV-SI MON SEN er utdannet Siviløkonom og har en

Detaljer

Forfatterens forord til den norske utgaven

Forfatterens forord til den norske utgaven Forfatterens forord til den norske utgaven 6 Klart lederskap J eg er svært glad for at denne boken nå utgis på norsk. Norge er et land med sterke tradisjoner for samarbeid innen ledelse og organisasjon.

Detaljer

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK

FOR ORD TIL SIV FØRDES BOK AV PROFESSOR DR. MED. PER FUGELLI I Ot ta wa-char te ret om hel se frem men de ar beid he ter det: «Health is created and lived by peop le with in the set tings of their everyday life; where they learn,

Detaljer

Ledelse, styring og verdier

Ledelse, styring og verdier MAGMA 0111 fagartikler 25 Ledelse, styring og verdier Gro La de Gård har sin doktorgrad fra NHH i Bergen. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap i Ås, og ved Høgskolen

Detaljer

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen

Lederlegitimitet i revisjonsbransjen 60 Lederlegitimitet i revisjonsbransjen Erik Dø ving (dr. oecon.) er før s te ama nu en sis ved Høg sko len i Oslo, økonomiutdanningen. Hans spe si al om rå der er per so nal le del se og kom pe tan se

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25

Innhold. Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17. Kapittel 2 Psy ko lo gisk ald ring... 25 Innhold Kapittel 1 Bio lo gisk ald ring... 17 Av Olav Slet vold og Ha rald A. Ny gaard Le ve al der... 17 Ge ne relt om teo ri er for ald ring... 17 Ald rings teo ri er... 18 Livs l pet som per spek tiv

Detaljer

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy.

skri ve for ord. Han ga en ut før lig skrift lig be grun nel se for dette. Den ne be grun nel sen gjen gir vi her et ter av ta le med Tran øy. FOR LA GETS FOR ORD Den dan ske bo ken Jæ ger ble møtt med krav om for bud da den ut kom for et par må ne der si den. Det dan ske for sva ret men te de ler av bo ken var ska de lig for dan ske sol da ter

Detaljer

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le

Bru ker med virk ning i ut dan nin gen. Hvis bru kerne fikk be stem me, vil le Re por ta sje Ill.: YAY MICRO/Arne Olav L. Hageberg Hvis bru kerne fikk be stem me BAKGRUNN Bru ker med virk ning i ut dan nin gen Bru ker med virk ning er en lov fes tet ret tig het, og ikke noe tje nes

Detaljer

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne

1 Hva leg ger du/dere i be gre pet den nors ke mo del len?... 34 2 Hva ser dere på som de stør ste bi dra ge ne/re sul ta te ne Innhold KA PIT TEL 1 Inter nasjonali sering og den norske modellen... 13 Brita Bungum, Ulla Forseth og Elin Kvande In ter na sjo na li se ring som bok sing og dan sing... 17 Sam ar beids for søke ne eks

Detaljer

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd?

næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? MAGMA 0310 fagartikler 37 Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd? Rolv Petter Amdam er professor i økonomisk historie, og er tilknyttet Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen

Detaljer

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009

Svar oss på dette! Før stor tings val get 2009 Re por ta sje Før stor tings val get 2009 Svar oss på dette! For ri ge må ned ble par ti le der ne ut ford ret på hva de men te om psy kisk hel se i sko le ne, rus og pa pir lø se mi gran ter. I den ne

Detaljer

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE

HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE 44 HEROISK HR PRAGMATISKE PRAKTIKERE Hvor dan HR kan bi dra til bed re re sul ta ter SVEIN S. AN DER SEN er professor i organisasjonsstudier ved handelshøyskolen BI, og professor II på Senter for Trening

Detaljer

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?...

Høy sko le lek tor II, ad vo kat Gun nar Kas per sen Fri stil ling av ar beids ta ke re mo te ord el ler ju ri disk be grep?... Innhold Sti pen diat Kari Bir ke land Re vi sors rol le et ter regn skaps lo ven 3-3b fore taks sty ring i års be ret nin gen... 16 1 Inn led ning... 16 2 Kort om kra ve ne til re de gjø rel se om fore

Detaljer

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009

forskningspolitikk Vekst og spenninger i helseforskning Akademisk dannelse Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2009 4: De forsk nings- og innova sjonspolitiske for tel lin ge ne 6: Bør bli mye større 8: Polsk høye re ut dan ning på re form kurs 10: Bed re kli ma for in sti tutt forsk ning 11: NIFU STEP 40 år 12: Forsk

Detaljer

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE

Inn led ning. In ge bjørg Hage 4 INGEBJØRG HAGE Inn led ning In ge bjørg Hage Be no ni vedblev å indrede hu set og naus tet, nu pa nel te og mal te han sit hjem som and re stormænd og folk som så hans stue fra sjø en de sa: Der lig ger ho ved byg ningen

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013 by Norsk kulturråd/arts Council Norway All rights reserved Utgitt av Kulturrådet

Detaljer

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.)

Den kulturelle skolesekken. Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen (red.) Den kulturelle skolesekken JAN-KÅRE BREI VIK OG CATHARINA CHRISTOPHERSEN (RED.) Den kulturelle skolesekken Copyright 2013

Detaljer

Kultur som næring møter som sammenstøter?

Kultur som næring møter som sammenstøter? 22 fagartikler MAGMA 0909 Kultur som næring møter som sammenstøter? Eli sa beth Fosseli Ol sen Britt Kram vig Kul tur næ rin gen blir reg net som en vekst næ ring som både skal ge ne re re øko no mis ke

Detaljer

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt

Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt 42 fagartikler MAGMA 0612 Norske bedrifter gjennom krisen: en oversikt Lasse B. Lien er professor ved Institutt for Strategi og Ledelse ved NHH. Leder for delprosjektet «Darwin: Bedrifter og Bransjer»

Detaljer

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon

Kompetansemobilisering og egenmotivasjon MAGMA 0311 fagartikler 49 Kompetansemobilisering og egenmotivasjon Lin da Lai ph.d. / dr. oecon., er førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Institutt for ledelse og or ga ni sa sjon, Han dels høy

Detaljer

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger?

Mot kref te nes sis te kram pe trek nin ger? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008).

Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole (NHH). Hun er ph.d. fra NHH (2008). MAGMA 512 fagartikler 45 Et valg i blinde? F Norske ungdommers kjennskap til ulikheter i arbeidsmarkedet før de gjør sine utdanningsvalg Ing vild Alm ås er førsteamanuensis i samfunnsøkonomi ved Institutt

Detaljer

Insentiver og innsats F

Insentiver og innsats F 38 Insentiver og innsats F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk og økonomi. Han var en av initiativtakerne til etableringen

Detaljer

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern

Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Fra prak sis Når den blin de skal lede den døve tol ke bruk i psy kisk helse vern Bruk av tolk er en pro blem stil ling som de fles te psy ko lo ger i kli nisk prak sis har blitt el ler kom mer til å bli

Detaljer

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784

Ak tiv døds hjelp en sis te ut vei 782 784 De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning til hel se po li

Detaljer

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F

Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F MAGMA 0312 fagartikler 35 Å estimere handelsområder uten å følge kundene hjem F Auke Hunneman er før s te ama nu en sis i mar keds fø ring ved BI i Oslo. Han har mas ter grad i øko no mi og doktorgrad

Detaljer

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne...

Innhold. 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13. 2 Å lære i og av na tu ren... 29. 3 Cel len og livs pro ses se ne... Innhold 1 Biologi på barnetrinnet. Hvordan få til et godt møte?... 13 Læring med forståelse... 13 Nærkontakt med liv... 14 Varierte arbeidsmåter i biologi... 15 Forskerspiren og utforskende arbeidsmåter...

Detaljer

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet.

Vil øke kjennskapen. Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken Nr. 1-2013 Nordlyskatedralen var en dris tig drøm og vi sjon. Nå er den blitt til virkelighet. Side 4 God dialog mellom administrasjon og politikere

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.»

Kina før, under. «Chi na is full of conflicting trends and impulses, eve ry generalization about it is both true and fal se.» MAGMA 0310 fagartikler 43 Kina før, under og etter finanskrisen ARNE JON ISACHSEN er professor ved Handelshøyskolen BI og leder for Centre for Monetary Economics Sam men drag Den økonomiske politikken

Detaljer

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon

forskningspolitikk Historisk perspektiv: Forskningsuniversitetet, militærforskningen Kommentarer: Statsbudsjettet og ny svensk forskningsproposisjon 4: Regionale forskningsfond omsider i startgropa 5: Til fest 6: Gjør seg lek re for stu den te ne? 7: Hva betyr universitetsrangeringer? 8: Intervju med Merle Jacob: «Mye prat og lite hand ling» 11: Kam

Detaljer

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser

Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser MAGMA 0812 fagartikler 39 Gjenopprettelse av tillit etter konfliktfylte endringsprosesser Botsøvelser og andre øvelser William E. Graham fullførte mastergraden sin med spesialisering i strategi og ledelse

Detaljer

«Glokal» kommunikasjon og kultur:

«Glokal» kommunikasjon og kultur: 20 «Glokal» kommunikasjon og kultur: regionale forskjeller i forretningskultur i Norge Gil li an War ner-sø der holm er lek tor og fors ker ved In sti tutt for kom mu ni ka sjon, kul tur og språk ved Han

Detaljer

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie.

Talsmann. QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen. Geir Strand hjalp Sigrids familie. UTGITT AV NORSK JOURNALISTLAG 14 2012 21. SEPTEMBER 96. ÅRGANG B-blad Talsmann Geir Strand hjalp Sigrids familie. FOTO: martin huseby jensen Side 6-10 QUICK: Dagbladet betalte PROFIL: Tonje Sagstuen Geir

Detaljer

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere

forskningspolitikk Holder norsk innovasjonspolitikk mål? Norges forskningsråd svarer sine kritikere 4: Ambitiøst, men usammenhængende 5: Ge ne ra sjons skif te 6: Norsk in no va sjons po li tikk? 8: Mye orga ni se ring lite po li tikk 10: Vel vil li ge re ak sjo ner på innovasjonsmeldingen 11: Ut dan

Detaljer

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet

Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Re ha bi li te ring av bygg verk ved li ke holds be gre pet Den skattemessige håndteringen av rehabiliteringer byr på utfordringer både for skattyter, rådgiver, revisor og skatteetaten. Det er derfor på

Detaljer

For mye eller for lite lån? f

For mye eller for lite lån? f 52 fagartikler MAGMA 0612 For mye eller for lite lån? f Betydningen av banker og kreditt i oppgangs- og nedgangstider Ove Rein Hetland har Ph.D. i finans fra Norges Handelshøyskole. Han har vært stipendiat

Detaljer

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM:

INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: 38 FAGARTIKLER MAGMA 0909 INTERNETT-BASERT PIRAT- KOPIERING AV MUSIKK OG FILM: Øko no mis ke kon se kven ser og for ut set nin ger for over gang til bæ re kraf tig nett ba sert dis tri bu sjon TERJE GAUSTAD

Detaljer

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring

Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Fag ar tik kel Ka tha ri ne Ce ci lia Pe ter son Oslo uni ver si tets sy ke hus HF Na sjo nalt sen ter for hør sel og psy kisk hel se Hør sels tap sorg og ak sept, stress og mest ring Er det bare hard

Detaljer

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len.

EN BOHEM I BALANSE. Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. BO LIG EN BOHEM I BALANSE Hos Thea og familien får det ikke være for mye av det ene, el ler det and re. Li ke vekt er grunn prin sip pet også i ju len. TEKST: ELIN SCOTT STYLING: TONE KRO KEN FOTO: YVON

Detaljer

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te

Vir vel vin den fra Vika. Di vi sjons di rek tør Arne Hol te In ter vju FOTO: Marie Lind Di vi sjons di rek tør Arne Hol te Vir vel vin den fra Vika 329 333 Han er en ekte Oslo-gutt, men som psy ko lo gi pro fes sor og helseaktør har han satt spor over hele lan

Detaljer

Frem med frykt i psy kisk helse vern?

Frem med frykt i psy kisk helse vern? De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F

EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F MAGMA 0112 FAGARTIKLER 61 EN KUNNSKAPSBASERT VAREHANDEL F ARNE NY GAARD er professor ved Institutt for markedsføring, Handelshøyskolen BI og ved Høyskolen i Gjø vik. JA KOB UT GÅRD er stipendiat ved Institutt

Detaljer

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F

Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F 42 fagartikler MAGMA 0313 Rekruttering av medarbeidere: Fra intuisjon til strategisk forankring F Jan Ivar Fredriksen er førstelektor ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI med arbeidsoppgaver

Detaljer

tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Sammendrag

tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Sammendrag MAGMA 0112 fagartikler 23 Kunnskapsbaserte tjenesteytere F Kob le re og meglere av kunn skap i norsk næ rings liv Ragnhild Kvålshaugen er Dr.oecon og førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk

Detaljer

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted

Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Faglig og personlig støtte: Om betydningen av en god relasjon mel lom læ rer og elev sett fra ele vens stå sted Anne Kristin Bø og Sylvi Stenersen Hovdenak Universitetet i Oslo I artikkelen drøfter vi

Detaljer

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F

Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F 26 fagartikler MAGMA 0512 Fagleder Adferdsøkonomi og økonomiske eksperimenter F Alexander W. Cappelen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og leder for Senter for etikk

Detaljer

Juss og re to rikk inn led ning

Juss og re to rikk inn led ning At ret ten er re to risk, er gam melt nytt. I vår tid er det te li ke vel gått i glemme bo ken. Med gjen nom brud det av det mo der ne var det for nuf ten og viten ska pen som gjaldt, og det har pre get

Detaljer

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49

Kapittel 2 Danningsbegrepet som analytisk begrep i lys av nyere barndomssosiologi..49 Innhold Barnehagen som danningsarena Introduksjon...13 Kapittel 1 Studier av barnehagen som danningsarena sosialepistemologiske per spek ti ver...19 Elin Erik sen Øde gaard og Thor olf Krü ger Danning

Detaljer

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess

Trend spotting: R. nøkkelen til innovasjonssuksess 42 Trend spotting: R nøkkelen til innovasjonssuksess Tor W. An dre as sen, Ph.D., er professor ved Institutt for markedsføring ved Handels høyskolen BI. Andreassen er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole,

Detaljer

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47

INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 II. Den ma te ri el le EØS-ret ten... 47 INNHOLD I. EØS-av ta len: Nor ges in te gra sjon i EUs ind re mar ked... 15 1. Innledning...15 1.1 Formålet: integrasjon av EFTA-statene i EUs indre marked...15 1.2 EØS-av ta lens til bli vel se og før

Detaljer

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36

Oppmerksomhet... 26 Emosjon og emosjonsregulering... 28 Relasjonen mellom emosjonsregulering og oppmerksomhet 36 Innhold Kapittel 1 Innledning.............................................................. 15 Karl Ja cob sen og Bir git Svend sen Kapittel 2 Kunnskap om oppmerksomhet og emosjonsregulering 25 Karl Jacobsen

Detaljer

Da ver den ras te sam men

Da ver den ras te sam men 1940 1945 Be ret nin ger om krigsbarndom Da ver den ras te sam men 21 25 På min ni års dag ble far tatt av na zis te ne som gis sel for min bror. Med ham for svant den tryg ge vok sen ver de nen. Mor lev

Detaljer

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23

Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Innhold Innledning...15 Bakgrunnen for boken...15 Begreper og øvrige tilnærminger...20 Kort resymé av bokens innhold...23 Kapittel 1 Pedagogiske ledere og det faglige arbeidet i barnehagen...25 Pedagogiske

Detaljer

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling

Annonsebilag. til våre. lesere. Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Annonsebilag til våre lesere Trønder-Avisa hovedpulsåren i nordtrøndersk nyhetsformidling Papiravisa er mest populæ Åtte av ti fore trek ker å lese Trøn der-avisa på pa pir i ste det for på net tet. Også

Detaljer

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008

forskningspolitikk Kina en stormakt i forskning Fornybar energi i Norden Fagbladet for forskning, høyere utdanning og innovasjon 3/2008 4: Etisk nemnd uten por te føl je 5: Dok tor gra den 6: Kon flikt i EPO 7: In no va sjons forsk ning som prak sis 10: En global ak tør å reg ne med 12: Ki nas nye øko no mi to ty per markeds øko nomi 15:

Detaljer

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut

F r i l u f t s l. å r i v e t s. Den ret te. vei en ut 2 0 1 5 F r i l u f t s l å r i v e t s Den ret te vei en ut 56 Villmarksliv April 2015 Etter 20 år på kjø ret byt tet Jan Schøyen (47) ut amfetamin, piller og al ko hol med na tu ren. Nå tar han andre

Detaljer

Hva inneholder maten vår egentlig?

Hva inneholder maten vår egentlig? Tema Næringsinnhold IKKE SPRØYTET: Cecilie Akrei vil tilby sønnen Aleksander (3) mat med minst mulig plantevernmidler. Derfor kjøper hun helst økologisk. Frukt & grønt Hva inneholder maten vår egentlig?

Detaljer

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f

Har kvaliteten på lærere falt over tid? f 62 fagartikler MAGMA 0612 Har kvaliteten på lærere falt over tid? f Jarle Møen er professor i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole. Hans forskningsinteresser inkluderer kunnskapspolitikk,

Detaljer

Møte med et «løvetannbarn»

Møte med et «løvetannbarn» 1940 1945 Beretninger om krigsbarndom H. Hjor BAR NE HJEM: Le ben s- bornbarn i le ke rom met på Kinderheim Godt haab i Bæ rum. Foto: Nor ges Hjem me front mu se um Møte med et «løvetannbarn» 29 33 Vi

Detaljer

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se

Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me til tak for barn og un ges psy kis ke hel se Fag es say Ung sinn en kunn skaps ba se over virk som me for barn og un ges psy kis ke hel se M Ungsinn er en kunnskapsdatabase som skal bidra til en kvalitetshevning av forebyggende og helsefremmende

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger

Får jeg det til? En kart leg ging av stu dent te ra peu ters be kym rin ger Fag ar tik kel Geir Høst mark Niel sen Jon Vøllestad Eli sa beth Schan che Mor ten Bir ke land Niel sen Det psy ko lo gis ke fa kul tet, Uni ver si te tet i Ber gen Får jeg det til? En kart leg ging av

Detaljer

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN

INNHALD STADBASERT LÆ RING... 19 FORTELJINGA OM AURLANDSMODELLEN INNHALD KAPITTEL 1 INNLEIING... 13 Læ ring og berekraftig sam funns ut vik ling... 13 Miljødimensjonen og den generelle læreplanen... 14 Struk tur og innhald i boka... 15 DEL 1 STADBASERT LÆ RING... 19

Detaljer

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi

Gjen si dig het og ob ser va sjon: Om innledningsfaser i bar ne te ra pi Fag ar tik kel Bir git Svend sen Psy ko lo gisk in sti tutt, Uni ver si te tet i Oslo Region sen ter for barn og un ges psy kis ke hel se (Øst og Sør) Ruth To ve rud Region sen ter for barn og un ges psy

Detaljer

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f

Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f 2 Effekter på norsk økonomi av en mer markert internasjonal lavkonjunktur f industrien tar støyten Andreas Benedictow er forsker ved Gruppe for makroøkonomi i Statistisk sentralbyrå. Han arbeider med konjunkturanalyse

Detaljer

7 løg ner om psy ko te ra pi

7 løg ner om psy ko te ra pi Fag es say 7 løg ner om psy ko te ra pi For skjel len mel lom hva vi psy ko lo ger egent lig gjør og hvor dan vi frem stil ler vår virk som het er på fal len de. For når vi prø ver å imi te re me di si

Detaljer

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1

Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn i NIF-organisert idrett 1 Mari Kris tin Sis jord, Kari Fas ting og Trond Sve la Sand Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) har en

Detaljer

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning

Roth Gatevarmesystem. Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Roth Gatevarmesystem Prosjekterings- og mon te rings vei l ed ning Innhold side Roth SnowFlex 3 Fordeler i PEH 4 Fordeler i messing 4 Styring og regulering 4 Økonomi 4 Dimensjonering 5 Prinsippskisse 5

Detaljer

MIKROFINANS: FRA HELT TIL KJELTRING?

MIKROFINANS: FRA HELT TIL KJELTRING? MAGMA 0511 FAGARTIKLER 63 MIKROFINANS: FRA HELT TIL KJELTRING? F ROY MERSLAND er postdoktor ved Universitetet i Agder, Institutt for økonomi hvor han har ansvar for Ph.D.-programmet i International Management.

Detaljer

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene

Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene INN LED NING Veiledningsbegrepet og veiledningstradisjonene Det området vi kaller pedagogisk veiledning el ler bare veiledning i den ne boka, konsentrerer seg om praksisveiledning. Det vil si profesjonell

Detaljer

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen

Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen K A PIT TEL 8 Men tor skap på norsk be gre pet og prak si sen Po pu la ri tet og eks pan sjon Men tor skap er en ar beids form som tra di sjo nelt in ne bæ rer at en er fa ren yr kes ut øver hjel per en

Detaljer

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt

Selv utvik ling un der stu di et en profesjonsetisk plikt De batt og kom men tar Engasjert? Vær med å bi dra til ut vik lin gen av norsk psy ko lo gi. Tids skrif tet øns ker de batt om alt fra me to der, ideo lo gi, fag etikk, og ut dan ning, til hel se po li

Detaljer

Kvinner, kontekst og konkurranse: F

Kvinner, kontekst og konkurranse: F 52 fagartikler MAGMA 0512 Kvinner, kontekst og konkurranse: F Funn fra et labeksperiment i Uganda Kjetil Bjorvatn er professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, med utviklingsøkonomi som spesialområde.

Detaljer

Operasjef Line Lønning Andresen måtte bøye seg for Tidens Krav og følge offentlighetsloven. Side 12

Operasjef Line Lønning Andresen måtte bøye seg for Tidens Krav og følge offentlighetsloven. Side 12 nr. 4 www. kommunal-rapport.no Torsdag 3. mai 202 Digitaliserer for å spare MÅTTE ÅPNE OPERAEN KS vil fornye Kostra Thomas Jakobsen, direktør for borgerservice i København, fikk 35 millioner kroner for

Detaljer

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104

Bok mel dinger TIDSSKRIFT FOR UNGDOMSFORSKNING 2011, 11(1):97 104 Bok mel dinger Ce ci lie Jávo Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer. Transkulturell forståelse, veiledning og behandling Oslo: Universitetsforlaget 2010 Jávos bok tar mål av seg til å

Detaljer

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at

Forord. Min far, vet jeg, var re sul ta tet av et kjær lig hets forhold el ler en kort va rig ro man se (fak tisk antydet far at Forord I farfars dødsbo, en liten hybelleilighet i Fredrik Meltzers gate, fant man in gen ting som kun ne be lyse hans liv. Ingen verdisaker, fotografier eller slikt som kun ne an ses å være kjæ re ei

Detaljer

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si

Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Fra prak sis Kog ni tiv tre ning ved ano rek si Gjen nom kog ni tiv tre ning opp munt res pa si en ten til å inn ta en me ta kog ni tiv hold ning til sin egen kog ni ti ve stil. In ter ven sjo nen fo ku

Detaljer

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler

Liv laga i Lær dal? og det er in gen bom be at hem se døler Med tørr flue i fordums De sagn om sus te stam me ne av stor vokst laks og sjø ør ret i Lærdal sli ter tungt un der gy rosmit te og oppdrettslus. Men det ny åp ne de flue fis ket på brunør ret gir tro

Detaljer

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo

Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Skolemotivasjon, anerkjennelse og gatekultur i klasserommet. En studie av minoritetsgutter i Oslo Vedran Music og Helene Toverud Godø I denne artikkelen beskriver vi en gruppe minoritetsetniske gutter

Detaljer

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me

Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut mat tel ses syn drom/me Vi ten skap og psy ko lo gi Fag ar tik kel Tor kil Ber ge Dis trikts psy kiat risk sen ter Vin de ren, Dia kon hjem met sy ke hus Lars Deh li Pri vat prak sis, Oslo Kog ni tiv te ra pi ved kro nisk ut

Detaljer