et virkemiddel for bedre byluft

Transkript

1 PIGGDE K K G E B Y R E R et virkemiddel for bedre byluft Rapport om gjennomføring og resultater for sesongen Byrådsavdeling Byutvikling Samferdselsetaten April 2007

2 BAKGRUNN Fra rapport om Luftkvalitet i Bergen 2006 siteres følgende: I Bergen kjørte mer enn biler med piggdekk i Svevestøvet som virvles opp er usynlige partikler med en diameter på mindre enn 10 mikromillimeter. På kalde vinterdager samler varmluft seg og danner det såkalte Bergenslokket over byen vår, kald, forurenset luft stenges inn mellom byfjellene. Vi må puste inn luftlag som inneholder svevestøvpartikler fra piggdekk og vedfyring, samt giftige nitrogendioksidgasser fra bileksos. På slike dager er luften i Bergen like forurenset som i storbyer på kontinentet, og svært forurenset i henhold til standardene for lokal luftkvalitet. Dette er også bekreftet av luftforurensningsmålingene for Svevestøv forårsaket av piggdekkbruk er betydelig. Dette støvet slippes ut i en høyde der mennesker oppholder seg. Dessuten vil været bety svært mye for effekten av utslippene til luft i et område. Redusert piggdekkbruk vil derfor være et viktig bidrag til en helsemessig bedre byluft. I tillegg vil det redusere slitasjen på asfaltdekkene på høytrafikkvegene og nedsmussingen av byrommet.

3 FORMELLE BESLUTNINGER Byrådet fattet i møte bl.a. følgende vedtak: Dersom andel kjøretøy som kjører piggfritt i Bergen vintersesongen 2005/ 2006 blir mindre enn 80%, fremmer byrådet sak om innføring av avgift/gebyr for kjøring med piggdekk fra Lokale forskrifter. Høring og høringsuttalelser. Forslag til lokale forskrifter ble med brev av sendt på høring til 10 omegnskommuner og 28 organisasjoner. For å nå oppstarting måtte svarfrist settes til primo juli. 4 kommuner og 8 organisasjoner ga skriftlig svar. Resultatet av høringsuttalelsene kunne grovt sett deles slik: Omegnskommuner var mot fordi vegstandard og vinterdriftsstandard i egen kommune er slik at de mener de bør bruke piggdekk der. det oppfattes som urettferdig å betale gebyr for gjennomfart i Bergen Lokale myndigheter og bransjeorganisasjoner m.v. var generelt positive til en gebyrordning.

4 Bergen bystyre behandlet saken i møtet , og fattet følgende vedtak: 1. Lokal forskrift om innføring av gebyr for bruk av piggdekk innenfor Bergen kommune sine grenser, vedtas i medhold av 2 i forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr, slik den fremkommer i vedlegg nr Det legges til grunn at ordningen innføres fra Vinterdriftsstandarden på kommunale veger økes fra start på vintersesongen 2006/ Det etableres en ordning for refusjon av kostnader ved bytte fra piggdekk til piggfriedekk gjeldende til i samsvar med saksutredningen. 5. Aktuelle inntekter og kostnader i tilknytning til ordningen tas inn i budsjett for Midlene forutsettes benyttet til tiltak for Bedre byluft. 6. Det legges fram en evaluering om hvordan piggdekkordningen har fungert vintersesongen 2006/2007. Statens vegvesen Vegdirektoratet godkjente i brev datert de lokale forskriftene. Bergen kommune ble gebyrsone.

5 GJENNOMFØRING Informasjon Det ble satset bredt på informasjon til publikum i Bergen og omegnskommuner om at gebyr skulle innføres, om vrakpantordningen, og om hvordan ordningene fungerte. Her nevnes følgende viktige tiltak. - hustandsfolder ble sendt til samtlige hustander i Bergen og nabokommunene -egne nettsider -avisannonser i papir- og webutgave -plakater -kontaktmøter med brukerorganisasjoner og dekkbransjen -media, jfr nettmøte i BT, radio, lokal TV, avisomtale -beredskapsordning mht publikumshenvendelser På innføringsdagen den gjennomførte Synovate MMI en markedsundersøkelse på vegne av Bergen kommune. 96 % svarte at de hadde fått tilstrekkelig informasjon om piggdekkgebyret.

6 OPPSTART OG OPPFØLGINGER Bergen Parkeringsselskap håndhevet piggdekkgebyrordningen på vegne av Bergen kommune. Det ble gjort forberedelser slik at Bergen Parkeringsselskap etterhvert kunne starte sin avtalte virksomhet allerede fra ca Oblatautomatene var operative fra Alle typer henvendelser økte meget sterkt ut mot formell startdato 01.11, og den administrative belastningen holdt seg høy til over nyttår. I tillegg til henvendelser knyttet direkte til Parkeringsselkapet vedrørende oblatsalg og refusjonsordningen, var det til tider stor pågang fra publikum om ordningen mer generelt. Denne type henvendelser ble fordelt på flere i en beredskapsordning og stort sett sluttført ved første kontakt. Organiseringen av oblatsalget Med grunnlag i forskriftene, supplert med krav fra Vegdirektoratet, ble det tilrettelagt for oblatsalg som følger: Hos Parkeringsselkapet Sesong-, måneds- og døgn-/skrapeoblat På 8 oblatautomater Døgnoblater På 25 Statoil-besinsinstasjoner Døgn-/skrapeoblater På 10 ferjer Døgn-/skrapeoblater Over teletorg og SMS Døgnoblater

7 I forhold til det store omsetningsvolumet, ble det registrert veldig få kritiske Heller ingen av salgsstedene har meldt om nevneverdige problemer. En av oblatautomatene var utsatt for herværk. Vintervegholdet Fra inntektene ved gebyrordningen ble det satt av ressurser tilsvarende en dobling av innsatsen til vinterveghold sammenlignet med sesongen før. Det ble særlig tilrettelagt for mer strøing og generell innsats om natten før morgenrushet. Noen få døgn i februar ble denne ekstrainnsatsen tatt i bruk. Slik værforholdene utviklet seg, ble det på langt nær behov for vintertjenester av den størrelsesorden som det var tilrettelagt for. Det ble ikke registrert klager fra bilister som kan koples til økt bruk av piggfrie dekk. Resultatene Oblatomsetningen har vært slik. Sesongoblater stk Månedsoblater stk Døgnoblater stk

8 Refusjonsordningen Antall refusjoner Prosjekt-økonomi ko (ca-tall pr ) Salg av oblater Etablerings- og driftsutgifter Dekk-refusjoner Disponert til kollektivtiltak 33 Mkr 9 Mkr 6 Mkr 11,5 Mkr Informasjon Markedsundersøkelse pr : 96 % svarte at de hadde fått tilstrekkelig informasjon om gebyrorningen. Trafikantundersøkelse : 99% svarte at de hadde fått tilstrekkelig informasjon om gebyrordningen På oppdrag fra Bergen kommune gjennomførte Synovate MMI i perioden mars en trafikkantundersøkelse blant innbyggere i Bergen og nærkommunene. Her er et utdrag av svarene: 83% er er meget eller ganske fornøyd med å kjøre piggfritt i Bergen 64% ville valgt piggfritt ved fremtidige dekkvalg 40% mener gebyret har virket til at folk kjører piggfritt

9 Bruk av piggdekk vs bruk av piggfrie dekk Bruken av piggfrie dekk, målt som trafikkarbeid, har øket fra 72,7% i feb ruar 2006 til 79,5% i februar Antall kjøretøyer som kjører med piggdekk i Bergen har gått ned fra nær til nær Helsemessige effekter av svevestøv Støvet som virvles opp langs veiene kommer i all hovedsak fra asfalten som rives opp av piggdekkene, og en reduksjon av svevestøvet vil ha helsemessige gevinster. Det er kommet en del ny viten om helseskader svevestøvet påfører oss (Verdens helseorganisasjon) og partikler som kommer inn i lungene oppfattes som inntrengere på lik linje med bakterier og virus som vevet reagerer mot som en betennelse. Det vil derfor være en helsegevinst at andelen av biler med piggfrie dekk er høy og økes. I 2006 har det på Danmarksplass vært målt svevestøvepisoder over grenseverdien i 35 døgn. (Rapport luftkvalitet i Bergen 2006). Når vi vet at værforholdene i oktober, november og desember var svært gunstig for luftkvaliteten (mye regn og vind) kan det konkluderes med at luftforurensingen for svevestøv ligger helt på grensen for akseptabel luftkvalitet i Forskrift om lokal luftkvalitet. Det antas at en piggfri andel på 90 95% i enkelte byområder alene vil bidra til at nasjonale mål for svevestøv innfris i disse områdene og dermed også grenseverdiene.

10 HER KJØPER DU PIGGDEKKOBLAT Piggdekkgebyret er en enkel ordning for deg som trenger piggdekk. Du kan kjøpe sesongoblat, månedsoblat, døgnoblat og skrapoblat. Døgnoblater kjøpes på automatstasjoner. Du kan også bestille oblater via teletorget og vanlig telefon, per sms og via internett. Oblater selges desuten hos Bergen Parkeringsselskap og i ByGarasjen. Statoils bensinstasjoner i bergensområdet selger skrapeoblater.

11