KLP-FONDENE ÅRSRAPPORT 2006

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2006

2 FOR DAGENE SOM KOMMER

3 INNHOLD KLP FONDSFORVALTNING 2006 Styrets årsberetning 4 Markedskommentar 9 Kostnader er viktig i langsiktig sparing 16 Opplysninger om fondene 19 KLP Pengemarked 20 KLP Aktiv rente 22 KLP rentefond II 24 KLP Pensjon 26 KLP Pensjon II 28 KLp obligasjon global 1 30 KLP AksjeNorge 38 KLP AksjeNorden 41 KLP Aksjeglobal Aktiv 44 KLP AksjeGlobal Indeks I 47 KLP AksjeGlobal Indeks II 69 KLP AksjeGlobal Indeks III 71 KLP AksjeGlobal Indeks IV 72 KLP AksjeNorge Indeks 73 KLP AksjeEuropa I 76 KLP AksjeEuropa II 86 KLP AksjeUSA indeks USD 88 KLP AksjeUSA indeks II 98 KLP AksjeAsia I 100 KLP AksjeAsia II 110 Regnskapsprinsipper 112 Revisjonsberetning 113 Fondsoversikt 114

4 STYRETS BERETNING Styrets årsberetning for fondene

5 STYRETS BERETNING Kort om 2006 i KLP Fondsforvaltning AS 2006 var et godt år for andelseierne i våre fond. De aller fleste fondene ga positiv avkastning. Det er imidlertid stor forskjell på avkastningen fra rentefond med lav risiko til aksjefond som har en høyere risiko. Igjen var det de aksjefondene som investerer i det norske aksjemarkedet som ga den beste avkastningen. Totalt var resultatet i våre fond på 2,3 milliarder kroner i I fondene hadde vi også en meget god netto nytegning på nesten 16 milliarder kroner. KLP Fondsforvaltning AS var dermed det fondsforvaltningsselskapet i Norge med høyest netto nytegning. Den totale forvaltningskapitalen for våre fond økte i løpet av 2006 fra 8,6 milliarder kroner til 26,3 milliarder kroner. Verdipapirmarkedene i 2006 Ved inngangen til 2006 var utsiktene for norsk og internasjonal økonomi relativt gode. Markedene var usikre på om en oljepris på ca. 60 USD (amerikanske dollar) pr. fat ville dempe veksten i verden. Selv om oljeprisen nesten nådde opp til 79 USD pr. fat på sensommeren, ser det ut som om man har tilpasset seg høye energipriser i både produksjon og forbruk. For Norge ville en høy oljepris medføre en relativt god vekst, selv om man også ventet noe høyere renter. Internasjonalt signaliserte økonomiske indikatorer en fortsatt oppgangsperiode, men høye energipriser skapte tvil om veksten kunne forsette med samme styrke. I løpet av året ble det klart at veksten var god til tross for høye energipriser. Erkjennelsen skiftet derfor fra at høy oljepris ville hemme veksten til at den kunne medføre økt inflasjon. Den økonomiske veksten ble noe høyere enn forventet for de fleste regionene. USA hadde en vekst på 3,3%, Euro-området 2,7% og Japan 2,1%. Kina viser fortsatt den høyeste veksten med ca. 10,7%. Gjennom 2006 hevet flere av de toneangivende sentralbankene rentene gradvis. Dette medførte høyere korte og lange renter i store deler av hele verden. Det europeiske aksjemarkedet representert ved FTSE Eurofirst indeksen steg med hele 16,3% i løpet av året, mens det amerikanske markedet (S&P 500) kunne vise til en oppgang på 13,6%. Japans NIKKEI indeks økte 6,9%. Etter flere år med svak utvikling, ble Kina årets vinner med en oppgang på over 100%. I den andre enden av spekteret opplevde det japanske markedet for mindre selskaper (JASDAQ) et fall på hele 33% ble et meget godt år for de nordiske børsene. Og målt etter referanseindeksen, steg det nordiske aksjemarkedet med 32,1%. Den danske børsindeksen steg med 37%, den norske og finske med 33% og den svenske med 27%. Fondene I løpet av året ble seks nye fond startet opp, KLP Obligasjon Global I, KLP AksjeEuropa Indeks I, KLP AksjeEuropa Indeks II, KLP AksjeAsia Indeks I, KLP AksjeAsia Indeks II og KLP AksjeUSA Indeks II. Alle disse fondene er beregnet for institusjonsmarkedet. Vi endret også vedtektene for KLP AksjeGlobal Indeks IV slik at det ble mulig å tegne spareavtaler i dette fondet. Totalt forvaltet selskapet ved utgangen av året 20 fond, fordelt på seks rentefond, tre aktive aksjefond og elleve indeksnære aksjefond. Alle verdipapirfondene ga en avkastning i forhold til sine referanseindekser, som ligger innenfor forventet utfall. Risikoforhold Våre fond har ulik grad av risiko. Risikorammene er gitt i fondenes vedtekter. For våre aktivt forvaltede aksjefond avviker sammensetningen av aksjer i fondene fra de respektive fondenes indekser. For de indeksnære aksjefondene er avviket fra referanseindeksenes avkastning, som forventet, svært begrenset. I tillegg til dette er seks av de utenlandske indeksnære aksjefondene valutasikret, slik at valutarisikoen for norske investorer praktisk talt er borte. De norske rentefondene kjennetegnes ved lav kredittrisiko da fondene ikke plasserer i kreditter som overstiger 20 prosent kredittvekt etter de reglene som gjelder for norske livsforsikringsselskaper og banker. Rentefondene har forskjellige mål og rammer for løpetid. Vårt nye globale kredittfond investerer kun i selskapsobligasjoner som har kredittrating som er minmum «investment grade». Alle fondenes risikorammer overvåkes på daglig basis gjennom fastlagte rutiner for risikoovervåkning. Overvåkningen av risikorammene foretas av en avdeling som er adskilt fra forvaltningen. Regnskap Fondenes årsregnskaper er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Styret kjenner ikke til at det er vesentlig usikkerhet knyttet til disse og kjenner ikke til ekstraordinære forhold som har betydning for vurdering av regnskapene. Det er ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurderingen av regnskapene for fondene. Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift av forvaltningsselskapet.

6 STYRETS BERETNING Rapportering KLP Fondsforvaltning AS rapporterer i henhold til forskrift om forvaltningsselskapers periodiske rapportering. Selskapet KLP Fondsforvaltning AS har kontor i Oslo og er pr forretningsfører for følgende verdipapirfond: Andelseierne KLP Fondsforvaltning AS har både institusjonelle kunder og personkunder. I fondene er det i alt 188 institusjonelle kunder og 650 personkunder. De institusjonelle kundene har 99% av fondenes samlede forvaltningskapital. Selskapet er landets nest største fondsforvalter for institusjonelle kunder med en markedsandel på 15%. Innen aksjefond for institusjonelle kunder har selskapet en markedsandel på 20%. Det norske fondsmarkedet Forvaltningskapitalen i norskregistrete fond vokste i 2006 fra 274 milliarder til 343 milliarder, av dette var netto nytegning 32 milliarder kroner. Av dette var nytegningen i aksjefond 24 milliarder kroner. Bare 2 milliarder av dette var nytegning fra norske privatpersoner. Ellers er det verdt å merke seg at ca 20% av den totale nytegningen i norskregistrerte verdipapirfond ble foretatt av utenlandske kunder. Verdipapirfond KLP Pengemarked KLP Aktiv Rente KLP Rentefond II KLP Pensjon KLP Pensjon II KLP Obligasjon Global I KLP AksjeNorge KLP AksjeNorden KLP AksjeGlobal Aktiv KLP AksjeNorge Indeks KLP AksjeGlobal Indeks I KLP AksjeGlobal Indeks II KLP AksjeGlobal Indeks III KLP AksjeGlobal Indeks IV KLP AksjeUSA Indeks USD * KLP AksjeUSA Indeks II KLP AksjeAsia Indeks I KLP AksjeAsia Indeks II KLP AksjeEuropa Indeks I KLP AksjeEuropa Indeks II Depotmottaker Nordea Bank Norge ASA Nordea Bank Norge ASA Nordea Bank Norge ASA Nordea Bank Norge ASA Nordea Bank Norge ASA Norsk avdeling av Svenska Handelsbanken AB Nordea Bank Norge ASA Nordea Bank Norge ASA Nordea Bank Norge ASA Nordea Bank Norge ASA Norsk avdeling av Svenska Handelsbanken AB Norsk avdeling av Svenska Handelsbanken AB Norsk avdeling av Svenska Handelsbanken AB Norsk avdeling av Svenska Handelsbanken AB Nordea Bank Norge ASA Nordea Bank Norge ASA Norsk avdeling av Svenska Handelsbanken AB Norsk avdeling av Svenska Handelsbanken AB Norsk avdeling av Svenska Handelsbanken AB Norsk avdeling av Svenska Handelsbanken AB Resultat i verdipapirfondene i 2006: (Alle tall i norske kroner): Netto utdel utdelt til overført til/fra TIL andelseierne andelseierne opptjent Avkastning VERDIPAPIRFOND RESuLTAT I løpet av året per egenkapital i 2006 KOMMENTAR KLP Pengemarked ,75 % KLP Aktiv Rente ,69 % KLP Rentefond II ,42 % KLP Pensjon ,13 % KLP Pensjon II ,23 % KLP Obligasjon Global I ,14 % Oppstart mai 2006 KLP AksjeNorge ,77 % KLP AksjeNorden ,55 % KLP AksjeGlobal Aktiv ,27 % KLP AksjeNorge Indeks ,67 % KLP AksjeGlobal Indeks I ,04 % KLP AksjeGlobal Indeks II ,61 % KLP AksjeGlobal Indeks III ,48 % KLP AksjeGlobal Indeks IV ,36 % KLP AksjeUSA Indeks USD * ,52 % KLP AksjeUSA Indeks II ,08 % Oppstart oktober 2006 KLP AksjeAsia Indeks I ,03 % Oppstart oktober 2006 KLP AksjeAsia Indeks II ,04 % Oppstart oktober 2006 KLP AksjeEuropa Indeks I ,05 % Oppstart oktober 2006 KLP AksjeEuropa Indeks II ,06 % Oppstart oktober 2006 * Dette fondet er denominert i USD, her er resultatet omregnet til NOK (kurs 6,24) 6

7 STYRETS BERETNING Selskapet hadde i 2006 forvaltningsinntekter på 36,7 millioner kroner og oppnådde et årsresultat på 6,4 milloner kroner. Etiske retningslinjer for investeringsvirksomheten KLP Fondsforvaltning AS har sluttet seg til KLP konsernets retningslinjer om etikk knyttet til finansielle plasseringer. Disse retningslinjene er basert på FNs retningslinjer til etikk og samfunnsansvar. Selskapet følger også Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) sine etiske ekskluderinger. I tillegg er også selskaper som har tobakksproduksjon som hovedbeskjeftigelse ekskludert fra investeringsuniverset. etisk filtrering, og på lang sikt tror vi etiske retningslinjer vil påvirke avkastningen positivt. Veien fremover Styret i KLP Fondsforvaltning AS takker alle innskytere for den tillit som er vist i året som gikk, og håper at fondenes nåværende andelseiere fortsetter som andelseiere. Samtidig ønsker vi nye andelseiere velkommen. Fra vår side skal vi anstrenge oss for å levere konkurransedyktig avkastning, samtidig som vi vil fortsette å satse på å videreutvikle vår forvaltningskompetanse. I tillegg vil vi sørge for å ha attraktive fondsprodukter, konkurransedyktige priser og god service for våre andelseiere. Retningslinjene ble innført i 2002, og vi har nå fire års historikk fra dette. Så langt kan vi konstantere at avkastningen er tilnærmet lik den avkastningen man oppnår uten Oslo, 9. mars 2007 Aage E. Schaanning Erik Bartnes Irene Ormestad Styrets leder Anne Beate Lien Per Victor Nordan Inge Nordeide Ståle Øksnes Adm. direktør 7

8

9 MARKEDET MARKEDSkommentarer Tilbakeblikk på 2006 Ved inngangen til 2006 var utsiktene for norsk og internasjonal økonomi relativt gode. Markedene var imidlertid usikre på om en oljepris på ca. 60 USD (amerikanske dollar) pr. fat ville dempe veksten i verden. Selv om oljeprisen nesten nådde opp til 79 USD pr. fat, ser det ut som om man har tilpasset seg høye energipriser i både produksjon og forbruk. Dermed skiftet markedsskeptikerne fra at høy oljepris ville hemme veksten til at den kunne medføre økt inflasjon. For Norge ville en høy oljepris medføre en relativt god vekst selv om man også ventet noe høyere renter. Den økonomiske veksten ble noe høyere enn forventet for de fleste regionene i USA hadde en vekst på 3,3%, Euro-området 2,7% og Japan 2,1%. Kina viser fortsatt svært høy vekst med ca. 10,7%. Gjennom 2006 hevet flere av de toneangivende sentralbankene rentene gradvis. Dette medførte høyere korte og lange renter i store deler av verden. Norge Norsk økonomi er fortsatt i stor grad preget av oljeprisutviklingen. Oljeprisen både startet og endte året på ca. 60 USD pr. fat, men var på det høyeste i august nesten 79 USD pr. fat. Til tross for en høy oljepris, svekket den handelsvektede kroneindeksen seg noe i løpet av året. Dette skyldes sannsynligvis at oljeprisen falt mot slutten av året, samtidig som Norges Bank hevet rentene i et lavere tempo enn det markedet hadde håpet på. Årsaken til den gradvise økningen av renten «i små, ikke hyppige skritt» har vært den lave prisveksten. Den reelle underliggende prisveksten i økonomien reflekteres i «konsumprisindeksen justert for avgifter og energi», den såkalte kjerneinflasjonen. Denne var i oktober helt nede på 0,5% på årsbasis, men økte til 1,0% ved årets slutt. Norges Bank nevner stadig oftere andre måter å måle underliggende inflasjon på, noe som kan tyde på at de tror dagens KPI-JAE undervurderer inflasjonen. Den underliggende konsumprisveksten målt på alternative måter ble anslått til å ligge i intervallet 1,0%- 1,75% ved utgangen av året. Kjerneinflasjonen lå i hele 2006 langt under Norges Banks inflasjonsmål på 2,5%, men inflasjonsbanen som sentralbanken legger til grunn gir en inflasjon på målet i løpet av de neste 3 årene. Dette er, sammen med sterke nøkkeltall for norsk økonomi, bakgrunnen for at Norges Bank har økt styringsrenten fra 2,25% til 3,50%. For året sett under ett innebar dette at 3-måneders renten økte fra 2,56% til 3,90%, mens 10-årsrenten økte fra 3,63% til 4,36%. Rentedifferansen mellom norske og europeiske 3-måneders renter økte og året endte med høyere norske enn tyske renter; fra 0,15%-poeng til ca. 0,20%-poeng. For 10-års statsobligasjoner har differansen økt fra 0,35%-poeng til 0,41%-poeng. Samlet kredittvekst var meget høy i 2006 og lå i underkant av 15%. Husholdningenes opplåning stod for ca. 13%, tilsvarende en årsvekst på omlag 180 milliarder. Låneveksten for bedriftene var ca. 21%. Den kraftige økningen viser en sterk tro på fremtidsutsiktene, og har medført stor etterspørsel etter arbeidskraft. Forbruket fortsatte å øke i 2006 og var på nivå med Norges Banks anslag. Arbeidsmarkedet viste en god utvikling gjennom Arbeidsledigheten, målt ved NAVs (Nye Arbeids- og Velferdsetaten) registrerte ledige og personer på tiltak, falt fra 3,6% ved inngangen til året til 2,6% ved utgangen av Registrerte ledige og personer på tiltak falt fra ca til ca personer. Ledigheten er nå kommet ned på samme nivå som ved forrige høykonjunktur i Som nevnt lå oljeprisen i gjennomsnittsnitt på ca. 65 USD pr. fat i Oljeprisen holdt seg høy som følge av god etterspørsel og vedvarende uroligheter i Midt-Østen og flere oljeproduserende land. Mot slutten av året var oljeprisen ca. 60 USD pr. fat. Den høye gjennomsnittsprisen har resultert i et stort overskudd på handelsbalansen for Norge. 9

10 MARKEDET USA Ved inngangen til 2006 fortsatte den solide veksten i amerikansk økonomi som man hadde sett ved utgangen av foregående år. Det ble skapt nye arbeidsplasser og arbeidsledigheten falt. Det private forbruket var som vanlig en viktig drivkraft i økonomien. Inflasjonen tiltok og toppet ut på 4,3%, mye som følge av høye energipriser. Kjerneinflasjonen var på det høyeste 2,9%, og som følge av dette fortsatte sentralbanken å øke renten på hvert møte i starten av året. Mot sommeren hadde sentralbanken økt styringsrenten med 1,0-prosentpoeng til 5,25%, men et boligmarked som gradvis hadde svekket seg siden nyttår skapte tvil om den videre veksten. Utover høsten kom det flere svake nøkkeltall og rentene som hadde steget som følge av økte styringsrenter falt noe tilbake på forventninger om svakere vekst. Vedvarende store underskudd på drifts- og handelsbalansen, samt fallende vekstutsikter har ført til mindre interesse for USD. De asiatiske landene har fortsatt å plassere sine valutareserver i amerikanske obligasjoner, og har dermed bidratt til å finansiere det store amerikanske handelsunderskuddet. Fra disse landene har det kommet signaler om at de vil diversifisere seg ut av dollar. Dette har ført til at USD svekket seg gjennom året. Europa De optimistiske prognosene fra ECB (den europeiske sentralbanken) om at aktiviteten i den europeiske økonomien vil ta seg gradvis opp i 2006 viste seg å slå til. BNP-veksten var 3,3% i eurolandene. Samtidig var det en sterk utvikling i arbeidsmarkedet i eurolandene som medførte at arbeidsledigheten falt fra 8,5% til 7,6%. Den sterke veksten medførte at euroen styrket seg mot de fleste valutaer. Til tross for dette økte eksporten fra eurolandene. Investeringene tok seg opp og fallende ledighet ga sterkere vekst i privat forbruk. På denne bakgrunnen valgte ECB å øke styringsrenten fra 2,25% til 3,5%. Begrunnelsen var at renten var lav både i reelle og nominelle termer. Kreditt De internasjonale markedene for selskapsobligasjoner med god kredittkvalitet var i første rekke preget av stabilitet gjennom Rentespreadene på referanseindeksen til det globale obligasjonsfondet økte med 3 basispunkter gjennom året. Flere faktorer understøttet markedet; inntjeningen i selskapene var god, og det ble tatt opp relativt lite ny gjeld. Aksjemarkedene verdsatte selskapene høyere ved utgangen av året enn ved inngangen. Dette betyr at kredittkvaliteten utviklet seg gunstig gjennom året. Samtidig lot investeringsbehovet fra land med oljeinntekter, og institusjonelle investorers balansestyring til å gi et positivt etterspørselspress. Markedet var på den annen side preget av økt strategisk adferd til ulempe for obligasjonsinvestorer. i 2006 forekom det en rekke såkalte gjeldsfinansierte oppkjøp. Ved slike selskapshendelser tar selskapene opp mye ny gjeld noe som fører til utvanning av de kravene på selskapet som obligasjonene representerer, og fall i markedsverdien på obligasjonene. Aksjemarkedene Globalt Verdens aksjemarkeder startet 2006 meget positivt. Med støtte i sterke økonomiske nøkkeltall og hektisk aktivitet i fusjonsmarkedet, ledet de europeiske markedene aksjeprisene mot nye rekordnoteringer i løpet av 1. kvartal. Gode selskapsresultater både for europeiske og amerikanske selskaper la grunnlaget for videre oppgang i begynnelsen av 2. kvartal. Det japanske markedet møtte imidlertid motgang etter flere regnskapsskandaler og usikkerhet knyttet til rentehevningen i Kina i slutten av april. Økt fokus på inflasjon og høyere renter spesielt i USA, utløste i løpet av mai den mest omfattende korreksjonen i aksjemarkedet de siste par årene. De neste månedene ble preget av fallende amerikanske dollar, betraktelig høyere råvarepriser og rekordnoteringer for oljeprisen. Med fokus på den geopolitiske situasjonen i Midt-Østen, valgte forvaltere å selge unna vekstaksjer med høy volatilitet for å søke etter alternativer i mer stabile bransjer som farmasi og matvarer. Mot slutten av sommeren viste imidlertid økonomiske indikatorer at pessimismen for utviklingen i verdensøkonomien var noe overdrevet. Selskapene fortsatte å rapportere bedre enn forventede resultater, og konsumentene så ut til å ha stor tiltro til den videre utviklingen for verdensøkonomien. Med lavere inflasjon enn forventet, fallende oljepriser og fortsatt relativt høy økonomisk vekst, var forutsetningene for en sterk avslutning av året til stede. Når i tillegg den amerikanske sentralbanken tok en pause fra å heve rentene, begynte en ny oppgangsperiode som skulle drive flere aksjemarkeder mot nye rekordnoteringer før året var omme. Som tidligere på året var det igjen de europeiske markedene som fikk mest oppmerksomhet. FTSE Eurofirst steg med hele 16,3% i løpet av året, mens S&P kunne vise til en oppgang på 13,6%. Japans NIKKEI derimot måtte nøye seg med en økning på kun 6,9%. Etter flere år med svak utvikling, ble Kina årets vinner med en oppgang på over 100%. i den andre enden av spekteret opplevde det japanske markedet for mindre selskaper (JASDAQ) et fall på hele 33%. 10

11 MARKEDET Aksjemarkedet i Norden 2006 ble et fantastisk sterkt børsår i Norden, og de nordiske børsene, målt etter referanseindeksen, steg med 32,1%. Den danske børsindeksen steg med 37%, den norske og finske med 33% og den svenske med 27%. Bakgrunnen for børsoppgangen er en fortsettelse av fjorårets trend; en sterk rente- og investeringsdrevet konjunkturoppgang globalt. Stigende energi- og råvarepriser kombinert med lave renter og inflasjon er viktige elementer i denne «supersykelen». Varigheten og styrken i disse makroøkonomiske rammebetingelsene har vært et viktig tema i aksjemarkedene i Selskapenes sterke inntjening og kontantstrøm har bl.a. ført til økt oppkjøpsaktivitet og konsolidering innenfor mange bransjer, og spekulasjoner rundt dette har også vært en viktig drivkraft i løpet av året. Året startet godt og etter første kvartal var det nordiske markedet opp 14,2%, først og fremst drevet av olje- og råvareaksjer. Eksempelvis steg børskurs til gruveselskapet Boliden med eventyrlige 130% i perioden, stålselskapet SSAB steg med over 50% og oljeselskapet Statoil med 22%. IT- og telekomsektoren holdt derimot ikke følge med utviklingen i begynnelsen av året. i april leverte nordens største IT-konsulentvirksomhet, TietoEnator, et resultatvarsel om dårligere kvartalsresultat, økt konkurranse og prispress. Etter en sterk kursoppgang i 1. kvartal, var markedet modent for korreksjon i mai. Markedet falt 7%, og grovt sagt var det de aksjene som hadde steget mest som fikk størst medfart. Dollar-sensitive aksjer fikk ytterligere salgspress etter en forholdsvis kraftig dollarjustering i perioden. Børsnedgangen var imidlertid bred, og samtlige sektorer noterte nedgang. Aksjer innenfor konsum og helse klarte seg imidlertid relativt bra. I forbindelse med markedskorreksjonen økte «nervøsiteten» hos investorene, uttrykt i volatiliteten (kurssvingningene) i markedet. Utviklingen på råvarebørsene, dollarfallet, renteutviklingen og spørsmålet om varigheten av veksten i japansk og tysk økonomi var viktige tema. Juni fortsatte som en slags «stille etter stormen» periode, med lavere volatilitet og mindre handel på børsene. Det var fortsatt økt usikkerhet om makroøkonomiske rammebetingelser. Dette førte til en litt svakere nedgang i Norden, dog med mindre «dramatikk» enn i mai. Fra midten av juni begynte man å bli bekymret for at den amerikanske sentralbanken skulle komme til å heve renten med mer enn de forventede 0,25% (til 5,25%), og investerings- og handlelysten ble ikke bedre av det. Likevel så markedet fremdeles sterkt ut, spesielt etter markedskorreksjonen. Den grunnleggende styrken lå først og fremst i at inntjeningen generelt var svært god, og det gir støtte til høyere aksjekurser. Det såkalte «rentespøkelset», dvs. frykten for høyere rente, var ikke nok til å svekke dette bildet vesentlig. Samtidig var ikke all nervøsitet glemt, og om tegn på svakhet i etterspørselsveksten og i verdensøkonomien ble flere og større, trodde vi at en ny korreksjon ikke var langt unna. Midt på sommeren beveget markedet seg sidelengs, men bak disse tallene var det store svingninger mellom sektorer og i enkeltaksjer. Halvårsrapportene var forøvrig stort sett i tråd med forventningene og ga ikke grunnlag for sterk endring i inntjeningsestimatene. På sensommeren ga den amerikanske sentralbanken signaler som førte til at de markedsaktørene som var mest nervøse for amerikansk inflasjon og påfølgende renteøkninger, kunne puste roligere. August var en svært god måned med en oppgang for referanseindeksen på 6,2%. En rekke sterke resultatrapporter fra tungtveiende nordiske selskaper viste at det fortsatt er sterk underliggende vekst i selskapene. Sammen med en verdsettelse som kan anses for å være innenfor rimelige nivåer for det nordiske markedet totalt sett, kombinert med noe svakere oljepris, ga dette en økende risikoappetitt hos investorene etter børsfallet på vårparten. September og oktober var også gode måneder for de nordiske markedene, med en oppgang i den nordiske indeksen på henholdsvis 4,2% og 6%. Bildet var imidlertid ikke entydig. i september var det norske markedet preget av et fall i oljeprisen fra ca. 70 USD/fat til 60 USD/fat, og også enkelte andre råvarepriser falt tilbake. i oktober steg markedene i Norden med mellom 4 % og 8,5%. Kvartalsrapportene var generelt gode og selskapene var også optimistiske mht. fremtidsutsiktene. Spesielt telekom- og industriselskapene leverte sterke resultater, mens bank- og teknologisektorene tegnet et mer blandet bilde, noe som ble gjenspeilet i avkastningstallene for perioden. Etter optimismen i oktober, falt den nordiske indeksen tilbake med 1,2% i november og måneden var preget av noe større kurssvingninger enn normalt. Det var igjen høy usikkerhet rundt utviklingen i råvarer, og dollaren svekket seg betydelig mot slutten av måneden. Eksportorienterte sektorer som teknologi og farmasi fikk dermed en svak utvikling. Unntaket var oljesektoren som relativt sett gjorde det bra. Selskaper med mye lokalt salg, som handels-og næringsmiddelselskaper, viste en sterk utvikling. Forsikring ble beste sektor i november. Dette skyldes først og fremst at Danske Bank kjøpte bankvirksomheten til forsikringsselskapet Sampo. 11

12 MARKEDET Desember er kjent for å være en sterk måned i aksjemarkedet, og i 2006 steg den nordiske indeksen med 7,1%. Oppgangen var bred og flere sektorer steg med rundt 10%. Blandt disse var kapitalvarer, finans, service og telekomoperatører. De svakeste sektorene var farmasi og transport som steg ca 2% og kraft som falt 2% pga fallende kraftpriser. i Sverige var det også likviditetstilførsel i forbindelse med at statlige pensjonsinnskudd kommer inn i aksjefondene i desember i år (mot tidligere januar). Aksjemarkedet i Norge 2006 ble det fjerde året på rad med solid oppgang på Oslo Børs. Fondindeksen steg med 33%. Siden bunnen i begynnelsen av 2003 har aksjemarkedet steget med ca. 350%. Høy oljepris, gode resultater fra de børsnoterte selskapene og et godt økonomisk klima internasjonalt forklarer i stor grad også årets børsoppgang. Året startet med en kraftig opptur, og markedet steg med rundt 25% fram til begynnelsen av mai. i mai kom en korreksjon, og markedet falt tilbake med rundt 15%. Sommeren var preget av en relativt flat utvikling. i begynnelsen av oktober skjøt markedet igjen fart og steg med rundt 20% fram mot årsskiftet. Børsoppgangen i 2006 var bred. Samtlige bransjeindekser hadde en positiv utvikling. Telekomindeksen, med Telenor i spissen, økte aller mest med en oppgang på 81%. Den viktige energiindeksen steg på linje med markedet. Telenor overrasket markedet med sterke resultater og aksjen steg med hele 77%. Enkelte politiske utspill og forsøk på å styre Telenors beslutninger i enkeltsaker ser ut til å ha hatt liten effekt på kursutviklingen. Store selskaper som Pan Fish, PGS, Tandberg, Seadrill og Aker Kværner steg alle mellom 90 og 170%. God drift og høy inntjening er fellesnevneren for alle disse selskapene. Taperlisten var preget av teknologiselskaper. Aksjekursen i selskaper som Fast, Eltek og Opera falt i Skuffende inntjeningsutvikling forklarer dette. Fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet var fjorårets største nyhet. Norsk Hydro steg rundt 20% på nyheten, mens Statoil falt marginalt. Markedet synes tydeligvis at bytteforholdet er gunstig for Norsk Hydros aksjonærer. Fusjonen er den største i Norge noensinne, og det nye selskapet vil bli det største i Norden målt i markedsverdi. KLP rentefondene KLP Pengemarked, KLP Aktiv Rente og KLP Rentefond II ga en avkastning i 2006 på linje med bankrenten. De lengre obligasjonsfondene ga en avkastning som var lavere enn bankrenten. Dette skyldes renteøkning i markedet som ga kurstap. Våre fem norske rentefond oppnådde en avkastning som var på linje med enn sine referanseindekser. Rentefondene ga samlet sett en avkastning som var på det jevne med konkurrerende fond. KLP Global Obligasjon i ble etablert i Ved implementeringen påløp det transaksjonskostnader. i annen halvdel av 2006 var fondet fullt investert. Det lot seg gjøre å skape en viss meravkastning i denne perioden. KLP aksjefondene KLP AksjeNorge ga svært god absolutt avkastning i 2006 med en oppgang på 32,8%, men vi hadde en mindreavkastning på 0,2% i forhold til referanseindeksen. Feil selskapsvalg innen teknologi og undervekt i Telenor forklarer mindreavkastningen. Investeringene i KLP AksjeNorden ga i 2006 en avkastning på 31,4%, mot referanseindeksens 32,1%. For året under ett tjente fondet mest på investeringene i PGS, H&M, Boliden, Millicom, Yara, Norsk Hydro, ABB, Sandvik og Hemtex. De største negative bidragsyterne til avkastningen i 2006 var Tandberg Televisjon, TietoEnator, Danisco, Fast Search & Transfer, GN, Tomra, Fortum, AstraZeneca og Neste Oil. KLP AksjeGlobal Aktiv hadde en avkastning på 6,3% i Dette var 3,7% svakere enn referanseindeksen. Mindreavkastningen kan stort sett tilskrives overvekten i det japanske markedet. i tillegg til den relativt svake utviklingen for japanske aksjer, falt også japanske yen i verdi mot kronen i løpet av året. KLP AksjeGlobal Indeksfondene har som mål å gjenskape referanseindeksens avkastning. KLP AksjeGlobal Indeks i er ikke valutasikret, mens KLP AksjeGLobal Indeks II, III og IV er valutasikret. Fondene hadde et avkastningsavvik i forhold til sine referanseindekser varierende fra +0,10% til -0,41%. Avvikene skyldes fondets metodikkostnader, skatt og noe svakere avkastning for fondets porteføljer relativt til indeksene. Utsiktene for 2007 Etter flere år med god vekst i verdensøkonomien ser det ut til at veksten i 2007 vil bremse noe. i USA forventer man en myk landing. Usikkerheten ligger blant annet i hvordan fallet i boligbygging og boligprisene vil kunne påvirke forbrukerne. For eurolandene ventes det moderat nedgang i veksten, mens anslagene for Japan er justert noe ned. 12

13 MARKEDET Utviklingen for den amerikanske dollaren og oljeprisen vil sannsynligvis også være avgjørende i USA Amerikansk økonomi vokste sterkt i 1. halvår av 2006, men bremset kraftig mot slutten av året. Utsiktene for 2007 bærer preg av forventninger om noe lavere vekst, men usikkerheten er stor. De økonomiske indikatorene viste ved utgangen av foregående år et blandet bilde, med boligmarkedet som den store usikkerhetsfaktoren. Pengepolitikken kan ikke lengre betegnes som stimulerende ettersom sentralbanken har økt rentene fra 4,25% til 5,25%. Markedsaktørenes forventninger for BNP-veksten for år 2007 ligger på ca. 3,3%. Inflasjonen anslås til 2,5% for 2006, men ventes å falle til 2,0% i Utviklingen i dollarkursen vil nok en gang være et usikkerhetsmoment, etter at dollaren svekket seg i Både fra Asia og fra olje- og kapitaleksportører fra Midt-Østen har det kommet signaler om at de ønsker å diversifisere seg ut av dollar. Mens man tidligere trodde at en vedvarende høy oljepris vil kunne dempe aktivitetsnivået, ser det nå ut som om økonomien tåler en høyere oljepris enn det man tidligere trodde. Den gode utviklingen i amerikansk økonomi de siste årene har medført at arbeidsmarkedet gradvis har forbedret seg. Sysselsettingsveksten har vært stor nok til å redusere arbeidsledigheten til 4,5%, noe som er den laveste ledigheten i denne oppgangssyklusen. Etter avkjølingen i boligmarkedet på slutten av fjoråret, i form av lavere byggaktivitet og fallende priser, legger markedene til grunn at det største fallet er forbi. Det ser ut som om avkjølingen kun i mindre grad har påvirket adferden til de amerikanske konsumentene. Med lavere vekst og mindre aktivitet i boligmarkedet er det ventet at arbeidsledigheten øker noe i Vi tror sentralbanken vil holde renten uendret i 1. halvår, og gradvis redusere renten i andre halvår. Utviklingen i økonomien, og da spesielt arbeidsmarkedet, vil trolig være avgjørende for når rentesenkningene eventuelt vil starte. Tradisjonelt skal arbeidsmarkedet svekke seg og arbeidsløsheten stige før sentralbanken rører renten. Europa Eurolandene overrasket med en høyere vekst enn anslagene for 2006 skulle tilsi, men det var som vanlig stort sprik mellom de ulike landene. Spania og Tyskland trakk opp, mens Italia og Frankrike viste en svak utvikling. For 2007 tilsier anslagene at veksten i eurosonen vil være noe lavere enn Dette skyldes en sterkere euro, lavere global vekst og høyere renter. Selv om euroen styrket seg i 2006 gikk det bra for det eksportbaserte næringslivet, som tradisjonelt har vært en av drivkreftene i en oppgang. Arbeidsledigheten falt gradvis gjennom 2006, og denne utviklingen forventes å fortsette i år. BNP-veksten for 2007 anslås til ca. 2,0%. Dette er noe svakere enn i ECB opprettholder sin prognose om at aktiviteten i den europeiske økonomien vil holde seg robust og vokse på linje med trendveksten; anslått til 1,5%-2,0%. Det er i første rekke innenlandsk etterspørsel som forventes å være drivkraften. Prisveksten i eurolandene var 1,9% Dette var på nivå med sentralbankens målsetting. ECB forventer at inflasjonen vil ligge i dette område for inneværende år og neste år. Sentralbanken anser fortsatt høye energipriser som den største trusselen for inflasjonsutviklingen. Med en inflasjon som ligger i overkant av målet til ECB tror vi sentralbanken vil fortsette å øke rentene i Vi forventer at styringsrenten øker fra 3,5% til 4,0% før sommeren. Ytterligere økninger utover dette vil avhenge av inflasjonsutviklingen og den generelle økonomiske utviklingen. Norge Norsk økonomi har utviklet seg godt de siste årene, med god BNP-vekst, høy kredittvekst og fallende arbeidsledighet. Norges Banks største problem har vært den lave inflasjonen. Gjennom mesteparten av 2006 var «konsumprisindeksen justert for avgifter og energi», den såkalte kjerneinflasjonen, lavere enn Norges Bank hadde forventet. Mot slutten av året var inflasjonen nede på 1,0%, som er betydelig under Norges Banks inflasjonsmål på 2,5%. Det er ventet en gradvis økning av inflasjonen i løpet av 2007, som sammen med høy aktivitet i norsk økonomi vil kunne legge et ytterligere press på rentene oppover. Etter at norsk økonomi har vist god fart de siste årene begynner kapasitetsbeskrankningene å komme til syne. Dette gjør seg spesielt utslag i mangel på kvalifisert arbeidskraft. Konsensusanslag for BNP-veksten for fastlands-norge i inneværende år er derfor nedjustert til ca. 3,0% fra anslaget for 2006 på 4,2%. Kjerneinflasjonen var 1,0% for 2006, men ventes å øke til 1,5% i De siste rapportene fra arbeidsmarkedet i 2006 viste at veksten i sysselsettingen fortsetter. Ved utgangen av 2006 viste NAVs (Nye Arbeids- og Velferdsetaten) tall over ar- 13

14 MARKEDET beidsledige og de som er på tiltak en ledighet på 2,6%. Den positive utviklingen forventes å fortsette i Ledigheten vil sannsynligvis ikke falle like raskt som foregående år da vi allerede er nede på de laveste nivåene vi har sett på 18 år. Tallene for veksten både i detaljhandelen og i varekonsumet anslås for 2007 å ligge i området 3% til 4%. Samlet kredittvekst er fortsatt høy. Husholdningens opplåning er på et meget høyt nivå. Samtidig har bedriftene og kommunene fortsatt å øke opplåningen. I markedet er det nå priset inn renteøkninger på 1,25-prosentpoeng ut året. Dette vil gi en styringsrente på 4,75% ved utgangen av Norges Bank signaliserer at renten skal normaliseres, og de holder fortsatt på at renten vil øke i «små, ikke hyppige skritt». Den sterke utviklingen i norsk økonomi tilsier at denne formuleringen bør fjernes og åpner da opp for noe raskere renteøkninger. i 2. halvår vil sannsynligvis Norges Bank fortsette å øke rentene, mens andre sentralbanker vil innta en nøytral stilling eller begynne å kutte rentene. Utviklingen i kronekursen vil da kunne bli utslagsgivende for hvor høyt Norges Bank kan sette rentene. Vi tror at en fortsatt god vekst og noe høyere inflasjon vil føre til at renten ligger på ca. 5,0% ved utgangen av året. stikk, burde 2007 bli et brukbart år for norske aksjer. Men aksjemarkedet har steget mye, og nedsiden er betydelig hvis oljeprisen skulle falle tilbake til nivåer rundt USD/fat. Den globale økonomiske veksten ser ut til å bli sterk også i Kreditt Ved inngangen til 2007 er selskapenes kredittkvalitet svært god. Investorenes behov for å kjøpe obligasjoner forventes å være sterk. Lavere oljepriser vil gi lavere investeringsstrømmer fra oljeeksporterende land, men sentralbankers diversifisering av porteføljer dominert av statsobligasjoner vil kunne føre til økt etterspørsel. Det er imidlertid grunn til å tro at en mer moderat økonomisk vekst globalt vil føre til lavere inntjeningsvekst i selskapssektoren. Selskapene vil trolig også redusere beholdingen av likvider på balansen, enten gjennom investeringer eller ved å betale dividender. Dette trekker i retning av at den svært gode kredittkvaliteten i selskapssektoren vil svekkes i Slike prosesser er imidlertid langsomme. Faremomentene for dette markedet er derfor i første rekke knyttet til geopolitisk risiko, eller betydelige negative selskapshendelser. Slike hendelser vil påvirke dette markedet negativt, men fraværet av slike hendelser vil trolig føre til at rentespreadene forblir lite endret gjennom året. For det norske aksjemarkedet vil utviklingen i oljepris og global BNP-vekst bli avgjørende. Vi tror at oljeprisen kommer til å holde seg relativt høy i Hvis dette holder 14

15 MARKEDET 3 mnd. Nibor og 10 år stat % 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 10 års stat 3 mnd. NIBOR 0,00 Aksjeindekser 2006* 140,00 135,00 130,00 125,00 120,00 115,00 OSEFX OSEBX VINXFNOK KLPWRLDNOK KLPWRLDHNK S&P ,00 105,00 100,00 95,00 90, * Resatt til 100 pr

16 MARKEDET Kostnader er viktig i langsiktig sparing 16

17 MARKEDET Kostnader er viktig i langsiktig sparing Tenk deg at du for femten år siden, i 1991, begynte å spare 1000 kr pr måned i et globalt aksjefond. Aksjemarkedet har svingt mye i løpet av denne tiden, men etter 15 år ville du hatt en verdi på dine aksjefondsandeler på kroner. Denne summen forutsetter at du betaler et forvaltningshonorar på 0, 35% og et tegningsgebyr på 0,5%. Hadde du betalt 1,5% i forvaltningshonorar og 2% i tegningsgebyr ville du hatt en verdi på kroner, altså kr mindre. En mindreavkastning på 20%. Velger du ekte indeksnære fond får du priser som vist i dette eksempelet. Og historikken viser at over lang tid vil slike fond være blant den fjerdedelen av fond, som gjør det best. Ved å søke gjennom Morningstar sine data (som er tilgjengelige på internett) kan man se at det er under 30% av alle globale fond med mer enn 10 års historikk som klarer å gi bedre avkastning enn indeksen. I tillegg vet vi at en del fond aldri får 10 års historikk, fordi de har hatt dårlig avkastningstall og derfor er blitt avviklet. Hvordan 1000 kr i månedlig sparing i det globale aksjemarkedet har utviklet seg fra 1991 til , ,000 Sparesaldo ved 0,35% Forvaltningshonorar og tegningskostnader 0,5% Sparesaldo ved 1,50% 200,000 Forvaltningshonorar og tegningskostnader 2% 150, ,000 50,

18

19 Opplysninger om KLP-fondene Fondets navn Avkastning Avkastning ref. Volum pr. Forv. Std. gebyr; Minste ÅR 2006 INDEKS år honorar inn/ut innskudd % % INDEKS Mill. NOK % % KR KLP Pengemarked 2,75 2,76 ST1X 773 0,15 0,00/0, KLP Aktiv Rente 2,69 2,93 1 mnd. Nibor - 0,15% 129 0,15 0,00/0, KLP Rentefond II 2,42 2,43 ST3X 195 0,20 0,00/0, KLP Pensjon 1,13 0,91 ST4X 183 0,20 0,00/0, KLP Pensjon II -0,23-0,05 ST5X 37 0,20 0,00/0, KLP Obligasjon Global I 3,14 3,50 Lehman Glob agg ,12 0,05/0,05 10 mill KLP AksjeNorge 32,77 32,97 OSEFX ,20 1,00/0, KLP AksjeNorden 31,55 32,06 VINXFNOK ,20 1,00/0, KLP AksjeGlobal Aktiv 6,27 9,94 KLP WRLD NOK* 143 0,70 0,50/0, KLP AksjeGlobal Indeks I 10,04 9,94 KLP WRLD NOK* 962 0,10 0,10/0,05 10 mill KLP AksjeGlobal Indeks II 13,61 13,61 KLP WRLD HNK* ,13 0,10/0,05 10 mill KLP AksjeGlobal Indeks III 13,48 13,61 KLP WRLD HNK* 281 0,25 0,10/0,05 1 mill KLP AksjeGlobal Indeks IV 13,36 13,61 KLP WRLD HNK* 20 0,35 0,50/0, KLP AksjeNorge Indeks 32,67 32,44 OSEBX ,10/0,10 10 mill KLP AksjeEuropa Indeks I 3,05 3,05 KLP Europa 144 0,10 0,25/0,05 10 mill KLP AksjeEuropa Indeks II 5,06 5,19 KLP Europa val.sikret ,13 0,25/0,05 10 mill KLP AksjeUSA Indeks USD 13,52 13,37 KLP USA 857 0,10 0,05/0,05 3 mill USD KLP AksjeUSA Indeks II 3,08 3,02 KLP USA val.sikret ,13 0,05/0,05 10 mill KLP AksjeAsia Indeks I -1,03-0,92 KLP Asia 73 0,10 0,05/0,05 10 mill KLP AksjeAsia Indeks II 4,04 4,09 KLP Asia val.sikret 673 0,13 0,05/0,05 10 mill Totalvolum Fondenes regler for innskudd og uttak Innskudd Uttak Ved tegning av andeler før kl. 13 gis det valuta i fondet samme dag, under forutsetning at fondet får tilgang på tegningsbeløpet. Ved melding før kl. 13 gis uttakskurs samme dag. Penger vil normalt være på kundens bankkonto 3-4 virkedager etter at uttaket er registrert her. Ved nyttår kan det ta noen flere dager. Antall uttak Ingen begrensning m.h.t. antall uttak fra noen av fondene. Generelt Bemerk Alle oppgitte kurser og avkastningstall som publiseres, eller som kunden får oppgitt i sine rapporter, er fratrukket forvalterens honorar (nettoavkastning). Fondenes gebyrer eller rammevilkår kan endres av forvalteren etter regler som fastlegges av Kredittilsynet. Andelseierne varsles om endringer ved brev forut for gjennomføringen. Disclaimer Denne rapporten baserer seg på kilder som av KLP Fondsforvaltning vurderes som pålitelige. Det er imidlertid ikke mulig å garantere at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer KLP Fondsforvaltnings oppfatning på det tidspunkt de ble utarbeidet, og vi forbeholder oss retten til å endre oppfatning uten varsel. Denne rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. KLP Fondsforvaltning påtar seg ikke ansvar for direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. Historiske tall er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen i verdipapirfond kan variere betydelig innenfor et år. Realiserte tap eller gevinst ved å investere i fondsandeler vil derfor avhenge av de eksakte tidspunktene for kjøp og salg. 19

20 KLP PENGEMARKED Forvaltningen av dette fondet er utkontraktert til KLP Kapitalforvaltning ASA KLP Pengemarked skal oppnå høyest mulig avkastning ved investering i rentebærende verdipapirer med lav kurs- og kredittrisiko, utstedt av den norske stat, fylkeskommuner, kommuner, kraftverk med garanti, kredittforetak og banker. Gjennomsnittlig løpetid i fondet kan variere mellom 0 og 4 mnd. Verdipapirenes korte løpetid gjør at kurssvingningene i fondet vil være helt minimale. Fondet egner seg som et alternativ til å ha innskudd i bank. ÅRSREGNSKAP 2006 (alle beløp i kr) Resultatregnskap Note Porteføljeinntekter og porteføljekostnader Renteinntekter Gevinst/tap ved realisasjon Netto endring urealiserte kursgevinster/kurstap PORTEFØLJERESULTAT Forvaltningsinntekter og Forvaltningskostnader Kostnader ved salg og innløsning av andeler Forvaltningshonorar ForvaltningsRESULtat ÅrsRESULTAT Andvendelse av årsresultat: Netto utdelt til andelseiere i året Utdelt til andelseiere per Overført til/fra opptjent egenkapital BALANSE PR Note eiendeler 3 Fondets verdipapirportefølje Opptjente, ikke mottatte inntekter Bankinnskudd Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende Over-/underkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 09. mars 2007 Noteopplysninger Note 1: Regnskapsprinsipper (se side 112) NOTE 2: Opplysninger om fondet (se også ovenfor og side 19) Aage E. Schaanning Erik Bartnes Irene Ormestad leder Anne Beate Lien Per Victor Nordan Inge Noreide Ståle Øksnes Adm. direktør Egenkapital IB Tegninger Innløsninger Overført til/fra opptjent egenkapital 409 = Egenkapital UB KLP Pengemarked vs. Referanseindeks ,00 antall Andeler Innløsningskurs , , , , , ,25 Porteføljesammensetning KLP Pengemarked pr. 31. desember ,50 102,00 KLP Pengemarked Referansindeks 0,25 år Cash 6 % 101,50 Forretningsbanker 23 % 101,00 Kommunal garanti 1 % Sparebanker 56 % 100,50 Kredittforetak, as 10 % 100, Kredittforetak, forening 4 % 20

21 ISIN nr. Kupong Verdipapir Rente- Risiko Pålydende Ansk.kost Markeds- Ureal. Andel REG. KLASSE VERDI GEVINST TOTAL AV tap port. NO ,73 DNB NOR ASA ,88 % NO ,88 FOKUS BANK ASA ,01 % NO ,58 STOREBRAND BANK ASA ,89 % NO ,67 STORBRAND BANK ASA ,89 % NO ,82 BOLIG- OG NÆRINGSBANKEN ASA N+0.10% ,78 % SUM FORRETNINGSBANKer ,44 % NO ,65 TROMSO KOMMUNE ,30 % SUM KOMMUNAL garanti ,30 % NO ,60 TERRA BOLIGKREDITT N ,24 % NO ,16 TERRA BOLIGKREDITT ,59 % NO ,47 OBOS ,89 % SUM KREDITTFORETAK, A/s ,71 % NO ,84 LANDKREDITT N ,89 % SUM KREDITTFORETAK, FORENING ,89 % NO ,05 AURSKOG SPAREBANK ,95 % NO ,65 SANDSVAER SPAREBANK ,30 % NO ,84 SPAREBANK 1 HALLINGDAL N ,24 % NO ,69 NOTTERO SPAREBANK N ,60 % NO ,04 SPAREBANKEN 1 GUDBRANDSDAL N ,24 % NO ,73 KRAGERO SPAREBANK N ,65 % NO ,78 GJERPEN OG SOLUM SPAREBANK N ,95 % NO ,65 HELGELAND SPAREBANK N ,33 % NO ,75 FANA SPAREBANK ,94 % NO ,41 SPAREBANKEN NORD-NORGE N ,59 % NO ,28 SPAREBANKEN VEST ,89 % NO ,70 SPAREBANKEN NORD-NORGE ,29 % NO ,52 SPAREBANKEN OST ,59 % NO ,49 SANDNES SPAREBANK ,94 % NO ,19 SPAREBANKEN MORE ,59 % NO ,64 SPAREBANKEN VOLDA ØRSTA ,89 % NO ,66 SPAREBANKEN TELEMARK ,94 % NO ,70 SPAREBANKEN NORDVEST ,59 % NO ,71 GRAN SPAREBANK ,89 % NO ,83 MODUM SPAREBANK ,94 % NO ,07 HALDEN SPAREBANK ,89 % NO ,86 SPAREBANKEN HEDMARK ,89 % SUM SPAREBANKer ,12 % SUM VERDIPAPirer ,47 % Porteføljens omløpshastighet: 1,51 Gjennomsnittlig effektiv rente: 3,88 % 21

22 KLP aktiv rente Forvaltningen av dette fondet er utkontraktert til KLP Kapitalforvaltning ASA KLP Aktiv Rente skal oppnå høyest mulig avkastning ved investering i rentebærende verdipapirer med lav kurs- og kredittrisiko, utstedt av den norske stat, fylkeskommuner, kommuner, kraftverk med garanti, kredittforetak og banker. Gjennomsnittlig løpetid i fondet kan variere mellom 0 og 12 mnd. KLP Aktiv Rente har anledning til å ha inntil 20% av fondets midler i obligasjoner. Maksimalt 10% av fondets markedsverdi kan plasseres i rentederivatene FRA og renteswapper. Formålet med eventuelle derivatinvesteringer er å oppnå en hensiktsmessig forvaltning av fondet. Verdipapirenes korte løpetid gjør at kurssvingningene i fondet vil være små. ÅRSREGNSKAP 2006 (alle beløp i kr) Resultatregnskap Note Porteføljeinntekter og porteføljekostnader Renteinntekter Gevinst/tap ved realisasjon Netto endring urealiserte kursgevinster/kurstap PORTEFØLJERESULTAT Forvaltningsinntekter og Forvaltningskostnader Kostnader ved salg og innløsning av andeler Forvaltningshonorar FORVALTNINGSRESULtat ÅRSRESULTAT Anvendelse av årsresultat: Netto utdelt til andelseiere i året Utdelt til andelseiere per Overført til/fra opptjent egenkapital BALANSE PR Note eiendeler 3 Fondets verdipapirportefølje Opptjente, ikke mottatte inntekter Bankinnskudd Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Andelskapital til pålydende Over-/underkurs Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Annen gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 09. mars 2007 Noteopplysninger Note 1: Regnskapsprinsipper (se side 112) NOTE 2: Opplysninger om fondet (se også ovenfor og side 19) Egenkapital IB Tegninger Innløsninger Overført til/fra opptjent egenkapital 242 = Egenkapital UB KLP Aktiv Rente vs. Referanseindeks 2006 Aage E. Schaanning Erik Bartnes Irene Ormestad leder Anne Beate Lien Per Victor Nordan Inge Noreide Ståle Øksnes Adm. direktør antall Andeler Innløsningskurs , , , , , ,84 Porteføljesammensetning KLP Aktiv Rente pr. 31. desember ,00 102,50 KLP Aktiv Rente - brto. avk. Cash 9 % 102,00 1 mnd. nibor - 0,15% 101,50 Forretningsbanker 16 % Sparebanker 63 % 101,00 Kredittforetak, forening 4 % 100,50 Kredittforetak, as 8 % 100,