Tjenestestruktur i Sør-Aurdal kommune

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Utført av Tjenestestruktur i Sør-Aurdal kommune Formål: - Vurdere muligheter for strukturendringer innenfor skolesektoren og miljøarbeidertjenesten Område: Tjenestestruktur Kommune: Sør-Aurdal Utført i perioden: Mars-Juni 2006 Versjon: Revisor: Dagny Thon Hovrud

2 Side 2 av 18 Innhold 1. Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Avgrensning Revisjonskriterier og arbeidsprosess Rådmannens uttalelse Miljøarbeidertjenesten Dagens tjeneste Strukturen Brukerne Nøkkeltall Boligene Arbeidstilbudet Revisjonens vurdering Rammebetingelser og brukerbehov Ressursutnyttelse Konklusjon Anbefaling til videre prosess Skolestrukturen Dagens skole Strukturen Regnskapstall Skolebyggene Rammebetingelsene Elevprognoser Nye undervisningsformer setter nye krav til skolebygget Klassebegrepet Kvalitet i skolen Revisjonens vurdering Endringer i rammebetingelsene Alternative løsninger for skolestrukturen Konklusjon Anbefaling til videre prosess Oversikt over sentrale dokumenter

3 Side 3 av Sammendrag Del 2: Bakgrunn og konklusjon Med bakgrunn i Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon vedtatt i Sør-Aurdal kommunestyre har vurdert mulige strukturendringer i kommunens tjenesteproduksjon. Hensikten med rapporten er å peke på alternativer som kan gi bedre ressursutnyttelse over tid. Rapporten fokuserer på miljøarbeidertjenesten og skolestrukturen. Revisjonens konklusjon er at både miljøarbeidertjenesten og skolesektoren står overfor endringer i rammebetingelser og brukerbehov som gjør det naturlig å vurdere den fremtidige tjenestestrukturen. Utgangspunktet for eventuelle strukturendringer må være at begrensede ressurser skal disponeres slik at de gir høyest mulig nytte for innbyggerne både på kort og lang sikt. Del 4: Miljøarbeidertjenesten Med den befolkning kommunen har i dag ligger det an til en endring i behovet for miljøarbeidertjenesten de nærmeste årene. Seks yngre personer kan få behov for et botilbud, mens brukerne spesielt i Hedalen vil kunne få endrede behov pga aldring. Generelt er det slik at kommunen kan redusere ressursforbruket til direkte tjenesteproduksjon og drift/ vedlikehold ved å samle tjenestetilbudet geografisk. I og med at Sør-Aurdal står overfor en endring i brukernes behov er det naturlig å vurdere den fremtidige strukturen for tjenesten. Dette for at ressursforbruk som ikke er til direkte nytte for brukerne skal bli så lav som mulig. Revisjonen anbefaler at kommunen legger opp til en prosess hvor det først tas en politisk prinsippavgjørelse på hvor bo- og arbeidstilbudet skal ligge i fremtiden. Deretter anbefales det at administrasjonen vurderer en hensiktsmessig størrelse på boalternativene og brukernes fremtidige behov, for deretter å planlegge videre utbygging av tilbudet. Hovedprinsippene i dette arbeidet kan nedfelles i en langsiktig plan som vedtas politisk. Pga. denne tjenestens spesielle kjennetegn blir det viktig å planlegge en eventuell endring godt, iverksette den over tid og ikke minst gjennomføre endringer i tett samarbeid med fagpersonene. Dette medfører at vesentlige innsparingene først vil komme på sikt. Sentralisering av arbeidstilbudet kan imidlertid gi en kortsiktig gevinst. Del 5: Skolestrukturen Skolene i Sør-Aurdal kommune er svært ulike mht. antall elever, antall kvadratmeter per elev og lærerårsverk per elev, hvilket også gir seg utslag i ulike driftsutgifter per elev for de ulike skolene. Gjennomsnittlig antall elever per årstrinn per skole er for barnetrinnet 11 i inneværende skoleår, og elevtallet er synkende. Samtidig ser vi en endring i læreplanene og arbeidsavtalene for lærerne som bla. stiller nye krav til skolebyggene. Ettersom kommunen står overfor endringer både i kravet til skolebyggene og i antallet elever bør det være naturlig å vurdere hvilken skolestruktur kommunen ønsker på sikt. Ikke fordi det nødvendigvis kan sannsynliggjøres en kortsiktig økonomisk gevinst ved en eventuell strukturendring, men fordi endringer vil kunne gi langsiktige kvalitetsgevinster og økonomiske innsparinger: Færre skoler vil kunne gi kvalitetsgevinster i form av større fagmiljøer, mer lik lærertetthet ved kommunens skoler, større elevmiljø, mulighet for å utnytte spesialutstyr og -ressurser bedre og skape attraktive arbeidsplasser for lærerne. Lengre reisetid vil være en ulempe ved større skoler. Dersom vedlikeholds- og oppgraderingsressursene kanaliseres til de byggene man ønsker å benytte i fremtiden kan man oppnå innsparinger. Færre skoler og større klasser vil på sikt kunne gi lavere drifts- og vedlikeholdsutgifter og innsparinger i form av lavere lærertetthet. En detaljert vurdering av skolestrukturen vil være ressurskrevende og bør derfor være basert på reell politisk vilje til å gjennomføre endringer. Vi anbefaler derfor at det settes ned en politisk gruppe, med politisk flertall bak seg i kommunestyret for å vurdere strukturendringer innenfor skolesektoren i Sør-Aurdal. Arbeidet bør baseres på informasjon fra administrasjonen om hvilke krav sektoren vil møte i fremtiden.

4 Side 4 av Innledning 2.1. Bakgrunn og formål Sør-Aurdal kommune har over tid bygget ut skoler, barnehager, omsorgsboliger og boligfelt med tilhørende infrastruktur (vann og avløp) flere steder i kommunen (Bagn, Hedalen, Begnadalen og Reinli). Videre har vi sett at etterspørselen etter tomter, omsorgsboliger og skole-/ barnehageplasser i enkelte grender har vært lav. Samtidig ser vi at kommunen har hatt problemer med å skape balanse i driften og å finne nok ressurser til å vedlikeholde kommunale bygg. En desentral struktur med parallelle kommunale bygg i flere grender vil sannsynligvis medføre høyere driftsutgifter enn en mer sentralisert modell, uten at det nødvendigvis gir tilsvarende økning i kvaliteten på tjenesten. Kommunestyret i Sør-Aurdal vedtok i Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon 15. desember 2005 at det i 2006 skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt for å vurdere mulige strukturendringer i kommunens tjenesteproduksjon. Kontrollutvalget har i etterkant bekreftet bestillingen. Med denne bakgrunn har vurdert mulige strukturendringer i kommunens tjenesteproduksjon. Prosjektet er ingen fullstendig utredning av alle effekter av mulige strukturendringer. Hensikten er å peke på mulige alternativer som kan gi innsparinger over tid. Videre utredninger og prosesser må baseres på politisk engasjement og vilje til å gjennomføre endringer Avgrensning Kommunen har i dag tilstrekkelig kapasitet innenfor sykehjem og omsorgsboliger, og bygningsmassen er relativt ny/nyoppusset. Det kan dermed være vanskelig å ta ut økonomiske effekter på kort sikt ved å sentralisere disse tjenestene. Kostnader til infrastruktur og boligfelt i grendene er også tatt, og utfordringen blir å utnytte dette best mulig. Vi vil imidlertid understreke betydningen av at kommunen ved fremtidige investeringer på disse områdene vurderer kostnadene ved desentraliserte løsninger opp mot den nytte desentraliserte løsninger gir. På noe kortere sikt kan det være mulig å ta ut effekter ved å vurdere strukturendringer innenfor skolesektoren og miljøarbeidertjenesten. Derfor er det disse områdene som er vurdert i denne rapporten. Det er viktig at man vurderer den fremtidige strukturen innenfor disse områdene før man iverksetter eventuell utbygging og modernisering av sektorens bygningsmasse Revisjonskriterier og arbeidsprosess Revisjonen har vurdert strukturendringer med utgangspunkt i hva som må anses å være rimelig og formålstjenelig ut fra økonomiske og kvalitetsmessige forhold. Kommunerevisjonen har basert sin gjennomgang på følgende arbeidsprosess: Gjennomgang av utredninger og dokumenter som allerede er utarbeidet, samt befolkningsprognoser. Samtaler med rådmannen og hans medarbeidere, samt detaljinformasjon fra ulike kilder i kommunen. Vurdering av innsamlet informasjon. Anbefalingene er diskutert med rådmannen, som har kommet med sine kommentarer til rapporten i del 3.

5 Side 5 av Rådmannens uttalelse Av rådmannens kommentar til rapporten fremgår følgende: Miljøarbeidertjenesten Tjenesten vil få seks nye brukere som trenger kommunalt boligtilbud og tjenester. Arbeidstilbudet i Hedalen, Kroken, blir mindre brukt på grunn av at brukerne har relativt høy alder og har derfor mindre nytte av tilbudet. For å redusere ressursinnsatsen i tjenesten kan det være en god løsning at en boligenhet rommer 5-6 leiligheter, i stedet for vår løsning med 4 enheter i boligen. Målsettingen må være å gi så rimelige tjenester som mulig, samtidig som tilbudet til brukerne skal være tilfredsstillende. Dersom det er reell politisk vilje til endringer, anbefales det å vedta en langsiktig plan for utvikling av tjenesten. Den lokalisering som gir best effekt er å samle tjenesten på et sted. Ellers pekes det på andre alternativer, jf rapportens pkt 4.3. Skole Storingsmelding 30 (kultur og læring) påvirker innholdet, arbeidsmåtene og organiseringen av skolehverdagen både for elever og lærere, og stiller større krav til skolebygg. Elevprognoser for kommunen totalt viser en trend med fall i antall barn per årskull fra til 35. Slik tendens er det i alle skolekretsene. Spesielt i Reinli og Begnadalen ligger det an til små årskull, men det gjelder også Hedalen. Det skisseres flere alternativere løsninger for strukturendringer. Målsettingen for en eventuell prosess, er å skape en best mulig skole innenfor de ressurser en rår over. En vurdering av skolestrukturen vil være ressurskrevende, og må derfor være basert på reell politisk vilje til gjennomføring av endringer. Kommentar Rapporten skulle gi et godt grunnlag for å kunne ta prinsipiell stilling til om en ønsker å gjennomføre strukturendringer på de to tjenesteområdene. Da en ser klare endringer i rammebetingelsene, samtidig med at det er behov for økonomiske innsparinger, er det rett tidspunkt å sette strukturendringer på dagsorden. Prosess for videre utredning og gjennomføring vil kreve tid, og resultat av endringer vil derfor virke på sikt. Revisjonens utredning er også nyttig dokumentasjon i forbindelse med kommuneplanarbeidet, langsiktig del. I tillegg til visjon og målsettinger skal planen inneholde retningslinjer for kommunens utvikling de kommende år, og tjenesteproduksjonen er sentral i denne sammenheng. For overordnede myndigheter gis det føringer på utvikling av tjenestene, og det gjennomføres statlig tilsyn for å fremskaffe dokumentasjon på om minimumskrav etter lov- og forskrifter følges. En strukturell gjennomgang må bygge på at tjenestene skal være av god kvalitet, og begrepet kvalitet kan vurderes og måles ut fra flere dimensjoner, herunder resultatkvalitet, jf rapportens pkt I prosessen med videre utrening av strukturendringer må det bli tett dialog med brukere, pårørende/ foresatte og de som arbeider i tjenestene. Forbedring og utvikling av tjenestene bør bygge på systematiske brukerundersøkelser. På den måten kan en gjøre prioriteringer som samsvarer med brukernes ønske, samtidig som en vil kunne sammenligne seg med andre kommuner om en benytter samme måleindikatorer. Økonomien er ellers en faktor i vurderingen av strukturendringer. Som kjent, har kommunen svært begrenset handlefrihet. For å oppnå balanse i driften er det gjennomført flere spareprosesser. Det har blant annet ført til nedlegging av flere administrative stillinger, og i 2005 ble også tjenesteproduksjonen berører av stillingsreduksjoner. Omfanget av tjenester er beholdt da de aller fleste er lovpålagt. Høge finanskostnader tilsier at kommunen må prioritere nedbetaling av lån. Det betyr igjen at investeringer som betinger låneopptak må holdes på et minimum noen år. Konklusjon I samsvar med revisjonens anbefaling er jeg enig i at en bør vurdere strukturendringer innenfor miljøarbeidertjeneste og skole. Dersom kommunestyret er enig i rapportens konklusjoner/anbefalinger, må første skritt være å avklare om det er politisk vilje til å gjøre endringer og samtidig fastlegge retning for videre prosess.

6 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1 Side 6 av Miljøarbeidertjenesten Høsten 2003 ble det skrevet en fyldig utredning vedrørende mulige innsparinger i miljøarbeidertjenesten i Sør- Aurdal kommune. Rapporten fokuserer på mulige kortsiktige innsparingsmuligheter. Informasjon som fremgår i revisjonens rapport bygger på kommunens rapport fra 2003, samt tilleggsinformasjon innhentet av revisjonen Dagens tjeneste Strukturen Sør-Aurdal har i dag fire boliger (med ulikt antall leiligheter) for brukere av miljøarbeidertjenesten, to i Hedalen og to i Bagn. Brukerne av tjenesten har arbeidstilbud ved Kroken i Hedalen og Tingvolltoppen i Bagn. Skjematisk kan strukturen for tjenesten illustreres slik: Daglig leder 100% BOLIGER Hellerud: - 4 beboere - 7,05 årsverk Furuly: - 3 beboere - 6,14 årsverk Faglig leder 100% Lund: - 4 beboere - 6,16 årsverk Lykkja: - 5 beboere - 7,65 årsverk Omsorgsboliger: - 2 beboere Egen bolig: - 3 beboere Hjemmeboende: - 7 yngre personer ARBEIDSTILBUD Kroken: - Arbeidsleder 60% - Aktivitør 20% Tingvolltoppen: - Arbeidsleder 100% - Aktivitør 100% HEDALEN BAGN Brukerne Brukerne av i miljøarbeidertjenesten fordeler seg på boliger og i aldersgrupper som vist i tabellen under: Alder /Fødelsår 0-9 år år år år år år år år år Totalt Bosted Bagn, boliger - Lund Bagn, boliger - Lykkja Hedalen, boliger - Hellerud Hedalen, boliger - Furuly Omsorgsbolig - Spangerud 2 2 Har egen bolig Hjemme -Plan Leira -Deretter? Hjemme -Har behov 1 1 Totalt Befolkningsprognose Øystre Slidre Av tabellen fremgår det at kommunen har ni brukere i tilrettelagte boliger i Bagn og syv i Hedalen, mens fem brukere har egen bolig/leier omsorgsleiligheter. I tillegg har kommunen syv unge psykisk utviklingshemmede som i dag bor hjemme eller i tilrettelagt hybel i tilknytning til den videregående skolen på Leira. Vi ser at det er flere unge som med stor sannsynlighet vil få behov for et botilbud de nærmeste årene. Hvor stor avgangen blir er vanskelig å si, men det kan bemerkes at brukere av denne tjenesten generelt aldres raskere enn gjennomsnittet i befolkningen. Som vi ser av tabellen har brukerne i Hedalen forholdsvis høy alder. Det blir også opplyst fra kommunen at brukerne som følge av høy alder blir slitne av å benytte arbeidstilbudet og at behovet for slikt tilbud i Hedalen dermed er avtagende. #REF! #REF!

7 Side 7 av 18 Alderssammensetningen på brukere, fordelt mellom Hedalen og Bagn, kan også illustreres slik: Brukere av miljøarbeidertjenesten - Alderssammensetning - Hedalen vs. Bagn Brukere i Hedalen Brukere eksklusive Hedalen år år år år år år år år år Nøkkeltall Nøkkeltall for miljøarbeidertjenesten vises i tabellen nedenfor: Arbeidstilbud * Miljøarbeidertjenesten ** (tall i hele tusen) Bagn Hedalen Bagn Hedalen Administrasjon Totalt Utgifter: Personalutgifter Øvrige utgifter Kjøp av tjenester Sum utgifter Nøkkeltall: Antall beboere*** Antall brukere*** Antall årsverk 2,00 0,80 13,81 13,19 2,00 31,80 Kroner pr beboer Kroner pr bruker * Drift av arbeidstilbud kr i 2005 for Tingvolltoppen og Kroken kommer i tillegg. ** Drift av og inntekter fra boligene kommer i tillegg. Dette er regnskapsført med kommunens øvrige botilbud, og vi har i denne delen av prosessen ikke funnet det nødvendig å skille dem ut. ***Kun beboere/brukere som i dag har et botilbud fra kommunen er inkludert i tabellen. De syv yngre brukerne forutsettes å ikke legge beslag på vesentlig ressurser. Utgiftsnivået til miljøarbeidertjenesten utgjør i underkant av 10 prosent av det totale utgiftsbudsjettet i kommunen. Til sammenligning utgjør miljøarbeidertjenestens budsjett ca. halvparten av det totale skolebudsjettet. Tjenesten utgjør følgelig en vesentlig utgiftspost for kommunen Boligene Kommunen opplyser at boligene som miljøarbeidertjenesten benytter ble bygget i sammenheng med reformen for psykisk utviklingshemmede, og er dermed ca. 20 år gamle og i relativt god stand. Iht. offentlige standarder er hver leilighet på ca. 45 kvadratmeter. I tillegg kommer fellesareal for de ansatte. Boligene Hellerud og Furuly i Hedalen bør være mulig å selge, eventuelt leie ut, dersom man skulle velge å flytte beboerne. Furuly har en fjerde leilighet som i dag disponeres av personalet. Denne leiligheten kan sannsynligvis benyttes til beboere og likevel gi de ansatte greie arbeidsvilkår. Boligen Lykkja i Bagn ble bygd ut med en leilighet i 2004, men det er neppe mulig å bygge på flere enheter. Ved Lund bør det være mulig å bygge på flere leiligheter og/eller bygge nye boliger i nærheten.

8 Side 8 av Arbeidstilbudet Arbeidstilbudet Kroken i Hedalen er et relativt nytt hus med fin beliggenhet og godt utstyr. Ustyret kan eventuelt flyttes for å bli benyttet ved Tingvolltoppen dersom det skulle være aktuelt. Huset bør ha alternativ anvendelse til f.eks. barnehage, det kan selges eller leies ut. Arbeidstilbudet Tingvolltoppen i Bagn brukes nå fem dager i uken. Kommunen opplyser imidlertid at bygget har noe kummerlige garderobe- og toalettforhold, begrenset plass til nye brukere og det sies å være et behov for å forbedre produksjonsmulighetene. I utredningen fra 2003 fremgår det at det foreligger utbyggings- og utbedringsplaner estimert til 3,5 mill. kr. Årlig kapitalutgift er estimert til Arbeidstilbudet ved Tingvolltoppen benyttes til tider også som en mellomstasjon til ordinært arbeid for personer med psykiske problemer og for flyktninger. Kommunen har en prosess mot fylket for å få etablert fem såkalte VTA-plasser (Varig Tilrettelagt Arbeid). Hver VTA-plass utløser ca kr. i friske penger årlig. Kommunen kjøper i dag to slike plasser i Nord-Aurdal. Hvorvidt Sør-Aurdal får slike plasser avhenger blant annet av at Nord-Aurdal reduserer sitt antall Revisjonens vurdering Rammebetingelser og brukerbehov Med bakgrunn i ovenstående informasjon må kommunen forholde seg til følgende sannsynlige endringer i rammebetingelsene for miljøarbeidertjenesten: Kommunen vil måtte skaffe botilbud for opp til seks nye brukere de nærmeste årene. Antallet avhenger av hvilke tilbud de unge brukerne ønsker, og endringer i behov hos de eldre brukerne. Brukerne i Hedalen har relativt høy alder, og man må kunne forvente en generell endring i deres behov over tid. Eksempelvis kan brukerne med tiden kanskje få et bedre tilbud ved et sykehjem. Brukerne i Hedalen har relativt høy alder, og har avtagende nytte av arbeidstilbudet. Samtidig er det en rekke forhold som må tas hensyn til når strukturendringer vurderes for denne tjenesten: Ressursinnsatsen i tjenesten bestemmes ut fra den enkelte brukers individuelle behov. Det blir følgelig vanskelig å vurdere utgiftsnivået for de enkelte boligene opp mot hverandre. For brukere som trenger døgnkontinuerlig oppfølging blir det i hovedsak ressurser på natt, og delvis kveld, hvor det kan tas ut eventuelle stordriftsfordeler. Med bakgrunn i intensjonene i lovverket er det ikke ønskelig å skape institusjonslignende forhold for beboerne. Samtidig blir det sagt at beboerne helt klart har nytte av sosialt samvær med hverandre. Leder for tjenesten mener i utgangspunktet at 5-6 personer per enhet er en god løsning både for å redusere ressursinnsatsen og for å skape god kvalitet for brukerne. De fleste brukerne er avhengig av rutiner, av å finne ting på kjente steder osv. Jo eldre beboerne blir jo verre kan det bli å flytte dem til nye boliger. Ved en eventuell flytting må en påregne en økt ressursinnsats i en lengre periode til brukerne får etablert seg på et nytt sted. Brukerne er i dag godt etablert i sine boliger, hvor man gjennom systematisk arbeid har redusert avvikende atferd og også ressursinnsatsen. Det må også antas at brukerne har stor nytte av at personell som arbeider i tjenesten er stabile over tid. Det blir derfor spesielt viktig at de ansatte oppfatter at de har gode arbeidsforhold, herunder ønskede turnusplaner, gode fagmiljøer, mulighet til å tilkalle assistanse mv.

9 Side 9 av Ressursutnyttelse Som det fremgår innledningsvis, har vi ikke foretatt en dypere analyser av mulig innsparingspotensiale for tjenesteområdet. Ettersom det så sent som i 2004 ble gjort tiltak for å redusere tjenestens utgiftsnivå har vi forutsatt at relevante tiltak er iverksatt. Eksempelvis forutsetter vi at dagens turnusplaner er kvalitetssikret slik at ressursinnsats som ikke gir direkte verdi for brukerne er redusert til et minimum og at muligheter for samarbeid med andre institusjoner er vurdert og iverksatt der det er hensiktmessig. Vesentlige reduksjoner i utgiftsnivået kan, etter vårt skjønn, i første rekke komme gjennom flere leiligheter i hver bolig og ved å redusere antall arbeidstilbud. Selv om det ikke er ønskelig å opprette institusjonslignende botilbud kan en tenke seg at flere boliger blir plassert innenfor en begrenset område. En sentralisering av arbeidstilbudet vil kunne gi innsparinger i løpet av relativt kort tid. Utredningen fra 2003 har estimert årlig gevinst til å være i størrelsesorden , i tillegg kommer innsparinger ved at det blir ett bygg mindre å drifte og vedlikeholde. Endringen kan gjennomføres ved at de eldre brukerne tilbringer mer tid hjemme og om ønskelig får tilrettelagt aktivitet der. Det er naturlig at arbeidstilbudet legges til Bagn ettersom Tingvolltoppen har størst kapasitet. Det bør være mulig å gjennomføre denne endringen uten ombygging ved Tingvolltoppen på kort sikt, ettersom det synes å være et avtagende behov for et slikt tilbud for beboerne i Hedalen. Gevinsten ved å legge opp til boliger med flere leiligheter vil kunne realiseres gjennom reduserte utgifter til drift av bygninger og ved å redusere behovet for fagarbeidere på kvelds-/nattevakt. I utredningen fra 2003 anslås det en årlig reduksjon i årlige utgifter til fagarbeidere på i størrelsesorden ved å slå sammen to boliger. Det kan her påpekes at en reduksjon i behovet for ressurser til kveld/natt sannsynligvis vil oppleves som positivt for de ansatte samtidig som det kan lette turnusplanleggingen og redusere behovet for små stillingsandeler. Det synes naturlig også å legge botilbudet til Bagn, dersom man ønsker å samle tilbudet, fordi det gir nærhet til flere sosiale og kommunale tilbud, butikker og bussforbindelse til flere aktiviteter på f.eks. Fagernes. Imidlertid kan Hedalen by på andre kvaliteter som kan vurderes som vel så viktig, slik som nærhet til naturen og bedre muligheter for å integreres. Når man vurderer plassering av og formen for et mer samlet botilbud er det også viktig at man legger til rette for alternativt bruk i og med at antallet brukere vil endres over tid. Dersom man ønsker å sentralisere tjenesten i Bagn må det legges opp til en prosess hvor boligene i Hedalen fases ut over tid. Eksempelvis kan de yngste og mest tilpasningsdyktige beboerne i Hedalen få nye leiligheter i Bagn, mens de eldre beboerne fortsetter å bo i Hedalen inntil de f.eks. får behov for en sykehjemsplass Konklusjon Kommunen har stram økonomi og må søke å gi tjenester så rimelig som mulig, samtidig som tilbudet til brukerne blir tilfredsstillende. Generelt vil det være god ressursutnyttelse å samle produksjon av en tjeneste på et mindre område, for å redusere ressursbruk som ikke er til direkte nytte for brukeren. Sør-Aurdal kommune står overfor endringer i brukernes behov. Uavhengig av en eventuell strukturendring vil kommunen sannsynligvis måtte legge til rette for opp til seks nye leiligheter de nærmeste årene, mens de eldre brukernes behov er i endring. For å gi brukerne et stabilt og langsiktig botilbud og samtidig utnytte ressursene best mulig vil kommunen ha nytte av å legge en langsiktig plan for hvordan tjenesten skal utvikles på sikt, jf Kommuneplanen. Dette gjelder forhold som geografisk plassering og antallet brukere/leiligheter per bolig. Med en slik plan vil administrasjonen og de ansatte få klare rammer for i hvilken retning de skal arbeide, og man kan prioritere ressursene iht. planen.

10 Side 10 av Anbefaling til videre prosess Revisjonen vil understreke betydningen av at man, av hensynet til brukerne og de ansatte, ikke iverksetter nye utredninger av tjenesten uten at man har en reell politisk vilje til å iverksette endringer. Gitt at det er politisk vilje til å gjennomføre endringer er det vår anbefaling at Sør-Aurdal kommune iverksetter følgende prosess: I II III IV V VI Fastsette den langsiktige geografiske plasseringen av tjenesten politisk Vi mener, som påpekt ovenfor, at kommunen vil kunne utnytte ressursene bedre ved å samle tjenestetilbudet innenfor miljøarbeidertjenesten. Andre hensyn kan imidlertid tale for andre alternativer. Slik vi ser det har kommunen følgende hovedalternativer: A. På sikt sentralisere bo- og arbeidstilbudet i et gitt antall enheter i f.eks. Bagn, jf. punkt III. Det må legges opp til en prosess som er tilpasset brukernes behov, hvor boligene i Hedalen fases ut over tid. B. Sentralisere arbeidstilbudet i Bagn, mens boligene i Hedalen opprettholdes. C. Opprettholde dagens struktur på bo- og arbeidstilbudet. Det bør i så fall tas en prinsippavgjørelse mht. hvor eventuelt nye boliger skal plasseres. Vi anbefaler at det nedsettes en politisk gruppe, med politisk flertall bak seg i kommunestyret, som avgir innstilling til kommunestyret vedrørende geografisk plassering av bo- og arbeidstilbud for tjenesten. Flytte arbeidstilbudet til Tingvolltoppen Hvorvidt dette blir en midlertidig løsning, eller en permanent løsning, avhenger av prinsippavgjørelsen som skisseres i punkt I. Blir det en permanent løsning kan bygningen i Hedalen få alternativ anvendelse dersom kommunen har behov for det, den kan leies ut eller selges. Etter hvert som kommunen får redusert sin gjeld og/eller kommunen får VTA-plasser med tilhørende midler kan det vurderes en videre utbygging og tilrettelegging av Tingvolltoppen iht. foreliggende planer. Ved en utbygging ved Tingvolltoppen kan det være hensiktmessig å vurdere om Psykiatrisk dagsenter og aktivitetstilbudet for eldre også skal legges dit, for å redusere antallet steder med kommunal aktivitet. Fastsette en norm for antall beboere per bolig Normen bør fastsettes slik at man balanserer hensynet til beboernes sosiale miljø med hensynet til å etablere bemanningsplaner som minimerer ressursinnsats som ikke gir direkte nytte for brukerne. Dette arbeidet bør gjøres uavhengig av prinsippavgjørelsen under punkt I, for å ha et grunnlag for å planlegge eventuell videre utbygging av botilbudet. Vurdere den enkelte brukers situasjon og fremtidige behov Dette bør for det første gjøres, dersom det ikke allerede foreligger, for å få oversikt over behovet for boliger i fremtiden. Dersom man på sikt vedtar å sentralisere tjenesten er en slik kartlegging også viktig for å ha et bilde av muligheten til, og konsekvensene av, å eventuelt flytte den enkelte beboer. Planlegg videre utbygging/plassering av boliger Med bakgrunn i ovenstående punkter må en videre utbygging/ombygging av boliger planlegges. Man må ta stilling til om eksisterende bygningsmasse skal utvikles videre, om kommunen har annen bygningsmasse som kan benyttes, om det skal bygges helt nye boliger osv. I utredningen fra 2003 fremgår det at investeringen i en leilighet er i størrelsesorden 1 mill. kr. Antallet brukere vil sannsynligvis endres over tid, og det blir derfor viktig at det legges til rette for alternativ bruk. Vedta en langsiktig plan for utvikling av tjenesten, som administrasjonen kan arbeide etter Planen må være en del av kommunens ordinære planverk og være basert på arbeidet som er skissert i punktene II til V ovenfor. Avslutningsvis vil vi understreke at en kommune generelt vil oppnå innsparinger ved å samle tjenestetilbudet geografisk. Pga. denne tjenestens spesielle kjennetegn blir det viktig å planlegge en eventuell endring godt, iverksette den over tid og ikke minst gjennomføre endringer i tett samarbeid med fagpersonene. Dette medfører nødvendigvis at vesentlige innsparingene først vil komme på sikt.

11 Side 11 av Skolestrukturen Sør-Aurdal kommune har de siste femten årene nedlagt vesentlige ressurser i å utrede og vurdere kommunens skolestruktur. Sist gang i tilknyting til beslutningen om å rehabilitere ungdomsskolen. Av hensyn til bla. reisevei og skolens betydning i grenda har man valgt å beholde dagens struktur. Revisjonens vurderinger i det følgende er basert på informasjon i tidligere utredninger samt informasjon mottatt fra kommunen Dagens skole Strukturen Sør-Aurdal kommune har i dag barneskoler i Bagn, Reinli og Begnadalen, en barne- og ungdomsskole i Hedalen og en ungdomsskole i Bagn. Kommunen har barnehager i Bagn, Reinli, Begnadalen og Hedalen. Barnehagene i Begnadalen, Reinli og Hedalen drives i samme bygg eller i tilknyttede bygg med skolen. I tillegg drives en privat barnehage i den kommunalt eide skolen på Leirskogen. En skole som ikke er nedlagt, men som for tiden ikke er i drift fordi elevtallet har vært for lavt. Kommunen betaler blant annet strøm for den private barnehagen på Leirskogen, i tillegg til forsikring og påkrevd vedlikehold Regnskapstall I tabellen under vises regnskapstallene for den enkelte skole i Sør-Aurdal kommune. Utgifter 2005 per skole og totalt SAUS HBoUS Bang Begnad. Reinli SUM Tilskudd/refusjoner Internsalg Lønn og sosiale utgifter Øvrige driftsutgifter Skoleskyss SFO (Nettoutgift) Drift og vedlikehold av bygg SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER Drifts- og vedlikeholdsutgiftene er ikke splittet på den enkelte skole og vises kun i summen for alle skolene. Vi ser imidlertid at drifts- og vedlikeholdsutgiftene per skole er i størrelsesorden 1 mill. kr. Med bakgrunn i elevmassen og antall kvadratmeter har vi beregnet enkelte nøkkeltall: Nøkkeltall 2005 per skole og gjennomsnitt SAUS HBoUS Bang Begnad. Reinli Sum/Snitt Antall elever (snitt 04/05 og 05/06) Netto driftsutgifter pr elev 64,6 65,1 40,5 68,1 68,1 68,5 Antall årsverk - Oppstart skoleåret ,31 10,50 12,95 5,61 6,67 50,04 Elever per årsverk 6,92 8,57 11,51 8,91 8,32 8,86 Antall kvm Kvm pr elev 21,0 17,5 10,5 21,4 18,0 16,4 Drift/vedlikehold pr kvm ,674 Anslått lengste skysstid i dag Ca. 45 min. Ca. 30 min. Maks. 30 min. Ca. 30 min. Maks. 30 min. Vi ser av tabellen at driftsutgiftene per elev ved Bagn skole er vesentlig lavere enn den er ved de andre barneskolene. En stor andel av differansen i utgiftene ligger i at antallet elever per lærerårsverk er høyere ved Bagn skole. Dersom barnetrinnet ved alle kommunens skoler hadde hatt samme lærertetthet som Bagn skole og ungdomstrinnet samme lærertetthet som Sør-Aurdal ungdomsskole (SAUS) ville det kunne gitt en teoretisk innsparing på i størrelsesorden 2,1 mill. kr. Vi må imidlertid være oppmerksomme på at tallene også inkluderer ressurser til spesialundervisning, noe som kan variere mye fra skole til skole.

12 Side 12 av 18 Videre ser vi at antallet kvadratmeter per elev ved Bagn skole er vesentlig lavere enn ved de andre barneskolene. Dersom barnetrinnet hadde hatt samme antall kvadratmeter per elev som Bagn skole og ungdomstrinnet samme antall kvadratmeter per elev som SAUS ville det kunne gitt en teoretisk innsparing på i størrelsesorden 0,6 mill. kr. i drift- og vedlikehold. Gitt at drifts- og vedlikeholdsutgiftene per kvadratmeter er på samme nivå som i dag Skolebyggene Kommuneadministrasjonen har gitt revisjonen en kort foreløpig status på kommunens skolebygg. Denne kan oppsummeres slik: Bagn skole: Er bygd i 1959 med tilbygg fra Bygget mangler heis og har intern brannvarsling. Vedlikeholdet har et generelt etterslep fra de siste fem årene. Skolen har bra uteområde og har plass til syv klasser. Bygget er i liten grad tilpasset nye undervisningsformer, men fungerer i følge rektor rimelig godt med unntak av at man mangler grupperom og et egnet datarom. Reinli skole: Har byggetrinn fra 1951, 1977 og Bygget mangler heis og har intern brannvarsling. Vedlikeholdet har et generelt etterslep fra de siste fem årene. Skolen har plass til fem klasser, men er i dag firedelt. Bygget er i liten grad tilpasset nye undervisningsformer. Uteområdet fungerer greit, men trafikkforholdene er ikke optimale. Begnadalen skole: Er bygget i 1955 med påbygg fra Bygget mangler heis, men har automatisk brannvarsling til 110-sentralen. Vedlikeholdet har et generelt etterslep fra de siste fem årene, hvor mangler ved skifertaket spesielt blir påpekt. Skolen har bra uteområde. Skolen har plass til fire klasser, men er tredelt. Bygget er i liten grad tilpasset nye undervisningsformer, og konstruksjonene er i liten grad egnet for ombygging. Dårlig avløpsløsning medfører kostnader tilknyttet gjentagende tette sluk. Hedalen barne- og ungdomsskole: Er bygd i 1965 og ble delvis opprustet i Bygget mangler heis og har intern brannvarsling. Vedlikeholdet har et generelt etterslep fra de siste fem årene. Skolen har bra uteområde. Skolen har i dag fire klasser på barnetrinnet og to på ungdomstrinnet. Hver klasse, dvs. seks, har eget klasserom. Størrelsen på klasserommene varierer. Bygget er i liten grad tilpasset nye undervisningsformer. Bygningsmassen har flatt tak som kan gi lekkasjeproblemer. Sør-Aurdal ungdomsskole: Er bygd i 1991/1997 og ca. 2/3 av bygningsmassen ble renovert i Bygget er nå tilpasset nye undervisningsformer og egnet for å motta handikappede elever. A og B blokka har automatisk brannvarsling til 110-sentralen. Skolen har plass til seks klasser. Bygget har fleksible konstruksjoner som gjør det egnet til ombygging. C-blokka har etterslep på vedlikehold. Bygningsmassen har flatt tak som kan gi lekkasjeproblemer Rammebetingelsene Elevprognoser Statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsutviklingen i Sør-Aurdal er hovedsakelig bygget på en fremskrivning av dagens innbyggertall. I elevprognosene som presenteres nedenfor er det lagt til grunn at dagens innbyggere blir boende i Sør-Aurdal, og at barna som bor i de ulike kretsene blir skolebarn i framtida. Elevprognosene med dagens skolestruktur er vist i tabellen nedenfor: Alder år 17 år 16 år 15 år 14 år 13 år 12 år 11 år 10 år 9 år 8 år 7 år 6 år 5 år 4 år 3 år 2 år 1 år 0 år Fødselsår Klassetrinn 05/ kl. 9. kl. 8. kl. 7. kl. 6. kl. 5. kl. 4. kl. 3. kl. 2. kl. 1. kl. Bagn Reinli Begnadalen Hedalen Hedalen u.skole SAUS Totalt antall

13 Antall barn per årskull per skole Antall barn per årskull totalt Side 13 av 18 Grafisk kan utviklingen i elevmassen i de ulike skolekretsene illustreres slik: 40 Utvikling i antall barn per årskull - Dagens barneskoler år 17 år 16 år 15 år 14 år 13 år 12 år 11 år 10 år 9 år 8 år 7 år 6 år 5 år 4 år 3 år 2 år 1 år 0 år Bagn Reinli Begnadalen Hedalen Totalt antall Lineær (Totalt antall) 0 Totalt for kommunen viser trenden et fall i antall barn per årskull fra til ned mot 35. Vi ser en fallende tendens i årskullene i alle skolekretsene. I Hedalen er det enkelte større årskull som er født rundt årtusenskiftet, men trenden i antall barn per årstrinn er fallende også for denne skolekretsen. Vi ser at årskullene spesielt i Reinli og Begnadalen ligger an til å bli små. Tilsvarende vil kommunen sannsynligvis oppleve en nedgang i antall barn i barnehagealder. Man kan imidlertid oppleve en økning i etterspørselen etter barnehageplasser ettersom kommunen, iht. KOSTRA-tallene, har en relativt lav andel av barn i barnehagen Nye undervisningsformer setter nye krav til skolebygget Stortingsmelding 30 - Kultur og læring - påvirker innholdet, arbeidsmåtene og organiseringen av skole-hverdagen både for elever og lærere. Intensjonen er at undervisningen skal være mer fleksibel, og veksle mellom store og små grupper og individuelt arbeid. Dette setter andre krav til elever, lærere og skolebyggene. Standard antall kvadratmeter per elev blir nå beregnet til å være elleve mot tidligere åtte. Det må antas at denne standarden forutsetter en viss størrelse på skolen. Arbeidstilsynet har endret normen for størrelsen på kontorarbeidsplasser for lærere fordi en ny arbeidstids-avtale binder mer av lærerens tid til skolen. Arealnormen er økt fra fire til seks kvadratmeter per lærer. Andre endringer som kan sette nye krav til skolebyggene vil kunne være for eksempel heldagsskolen, servering av varm mat på skolen og det at musikk- og kulturskolen kommer inn i den vanlige skolen Klassebegrepet Tidligere var det regler for hvor mange elver det kunne være i hver klasse. I klasser med fire årskull kunne det være maksimalt 12 elever, med tre årskull 18 elever, med to årskull 24 elever og med ett årskull 28 elever. Klassebegrepet er i den nye opplæringsloven erstattet med gruppebegrepet. Loven setter ingen spesifikke grenser for hvor mange elever det kan være per gruppe, men det er tydelige føringer på at kommunene ikke skal utnytte dette for å spare penger. Det kan derfor være hensiktsmessig å benytte klassebegrepet, og de tidligere begrensingene som lå der mht. antall elever per klasse, når en skal vurdere ressursbehovet.

14 Side 14 av Kvalitet i skolen Kvalitet er et komplisert begrep som er vanskelig, men viktig å beskrive. Når en vurderer kvalitet i skolen kan den vurderes langs følgende dimensjoner: Strukturkvalitet, dvs. økonomien, skolebyggene, utearealet, inventaret og læremidlene. Nye undervisningsformer krever skolebygg som legger til rette for mer fleksibel undervisning. Prosesskvalitet, dvs. relasjonene og samhandlingen mellom elever og lærere (læringsmiljø). Læreren er den viktigste ressursen for å skape et godt læringsmiljø. Samhandling og erfaringsutveksling mellom lærere er viktig for å utvikle læringsmiljøet. Resultatkvalitet, dvs. skolefaglige prestasjoner og elevens sosiale læring og utvikling. Det faglige blir målt gjennom karakterer og nasjonale prøver. Elevinspektørene forteller noe om sosial kompetanse. Kommunen kan legge til rette for gode resultater gjennom egnede skolebygg og ressursrammer. Videre kan kommunen legge til rette ved å skape et godt arbeidsmiljø for lærere, som utvikler eksisterende lærere og tiltrekker seg nye dyktige medarbeidere. Erfaring fra andre kommuner tilsier at yngre lærere ønsker å arbeide i større miljøer, og søker seg til større skoler. Det er ingen entydige forskningsresultater som tilsier at små skoler gir bedre eller dårligere kvalitet enn større skoler. Selv om lærertettheten er større ved små skoler gir det ikke nødvendigvis bedre læringsresultater. På større skoler er det vanskeligere å få oversikt og det kan ta lengre tid å bli trygg. Små skoler kan gi for få impulser, og overgangen til større skoler senere kan by på utfordringer. Større skoler har større fleksibilitet i bruk av fagpersonalet, mens kvaliteten i små skoler er avhengig av få personer. Små skoler er således mer sårbare både når det gjelder læringsmiljø og elevmiljø. I spredtbygde strøk må vi også ta hensyn til hvilken skysstid de ulike alternativene mht. skolestruktur kan gi, og hvilken innvirkning denne har på totalkvaliteten skoletilbudet vurderes å ha Revisjonens vurdering Endringer i rammebetingelsene Med bakgrunn i ovenstående bør Sør-Aurdal ta følgende forhold med i betraktningen ved vurdering av kommunens skolestruktur: Synkende elevtall, spesielt blir skolene i Reinli og Begnadalen relativt små om få år. Dette gir sårbare miljøer både for elever og lærere. Tegn i tiden tyder på at yngre lærere søker seg til større fagmiljøer, og gjerne til skoler som har moderne bygg. Lærerne har stor betydning for læringsmiljøet og kvaliteten på undervisningen. Kommunens skolebygg, med unntak av ungdomsskolen i Bagn, er i liten grad tilpasset nye undervisningsformer, nye standarder for arbeidsplasser for lærere og til funksjonshemmede elever. Kommunens skolebygg er år gamle, og er i liten grad egnet for ombygging. Personal, drifts- og vedlikeholdsutgifter, skoleskyss samt renter/avdrag er de utgiftspostene som vil kunne variere mest med skolestørrelse/antall skoler. Få bygg og fulle klasser vil generelt gi lavere personal- og drifts-/vedlikeholdsutgifter per elev, men samtidig en økning i skyssutgiftene. Skolestruktur skal ikke bare være et spørsmål om økonomi. Kommunen må vurdere om dagens skolestruktur gir, og legger til rette for at man i fremtiden skal kunne gi, den kvaliteten på skolen som kommunen ønsker og som de sentrale retningslinjer tilsier. Både elevmiljø, lærermiljø og skolebyggenes egnethet for nye undervisningsformer må vurderes i denne sammenheng. Selv om økonomiske forhold ikke skal veie tyngst er det likevel viktig at kommunen er langsiktig i disponeringen av de midler den bruker på skolesektoren. Målet må være å minimalisere samlet investeringsbeløp og fremtidige driftsutgifter samtidig som en får en kvalitativt god skole. Prioriteringene av knappe ressurser bør baseres på en

15 Side 15 av 18 plan for hvordan skolestrukturen skal se ut på sikt, jf Kommuneplanen. Dette for å unngå at man investerer i (og vedlikeholder) bygg som på sikt ikke kommer til å bli brukt. I og med at skoler og barnehager i kommunen ofte befinner seg i samme bygg kan skolestrukturen vanskelig vurderes uten at man samtidig gjør betraktninger rundt i hvilke bygninger barnehagene skal drives på sikt. Videre blir skolebyggets betydning for grendemiljøet, samt anvendelse av skolebygg som eventuelt går ut av drift, momenter å vurdere. Dette kan imidlertid vanskelig sies å ha relevans når kvaliteten på undervisningen skal vurderes Alternative løsninger for skolestrukturen Man kan tenke seg mange ulike alternativer for skolestrukturen i Sør-Aurdal kommune. Alt fra dagens skolestruktur til å samle alle elever på en barneskole og på en ungdomsskole. Sør-Aurdal kommune er imidlertid langstrakt, og tidligere utredninger har slått fast at det ikke er akseptabelt å kjøre - i alle fall barneskoleelever - fra Hedalen til Bagn daglig. En busstur som kan komme opp i en time og 15 minutter. Med den informasjon vi sitter inne med i dag, og gitt at vi ser bort fra en-skolealternativet på barnetrinnet, har Sør-Aurdal kommune slik vi ser det følgende alternativer: 1. Dagens struktur. Synkende årskull vil gi få elever per skole, fådelte skoler, små fagmiljøer og mange gamle bygg å vedlikeholde og eventuelt oppgradere. Kort busstid og tette miljøer vil være fordelen. 2. Flytte elevene fra Reinli til Bagn. Det må vurderes om og eventuelt fra når det kan være plass til elevene fra Reinli i Bagn. Bussturen fra Reinli til Bagn bør være overkommelig, selv om den for enkelte elever kan komme opp i 45 minutter. Det kan være aktuelt å vurdere om barnehagedriften i Bagn kan flyttes til Reinli, ettersom bygget barnehagebygget i Bagn ikke blir betraktet som optimalt. 3. Slå sammen Bagn, Reinli og Begnadalen skole i Bagn. Mens Hedalen fortsetter som i dag. Dette vil gi årskull på over 30 elever med de elever man i dag har i skolen, med dagens 0-5 åringer gir det årskull opp mot 30 elever i Bagn. Dette tilsier at man med en slik løsning vill måtte ha to klasser per årstrinn, også på sikt. Bussturen fra Begnadalen til Bagn bør være overkommelig, selv om den for enkelte elever kan komme opp i 45 minutter. 4. Slå sammen Bagn og Reinli skole i Bagn - og Hedalen og Begnadalen i Hedalen. Dette vil gi årskull på elever på hver barneskole. Med en slik løsning er det sannsynligvis mest hensiktsmessig at også ungdomsskoleelever fra Begnadalen går ungdomsskolen i Hedalen. Velger man å opprettholde ungdomstrinnet i Hedalen vil det kreve en utbygging og/eller en ombygging dersom barnehagen blir flyttet. Bussturen fra Begnadalen til Hedalen bør være overkommelig, selv om den for enkelte elever kan komme opp i 45 minutter. Ved SAUS vil man måtte opprettholde to klasser per årskull, selv om disse blir små, fram til dagens 8-åringer begynner i ungdomsskolen. 5. Som foregående, men alle ungdomsskoleelevene går i Bagn. På ungdomsskolen i Bagn har man plass til to klasser for hvert årskull og skulle således ha plass til alle kommunens ungdomsskoleelever i dag. Det bør vurderes om større fagligmiljøer for både elever og lærere kan være verdt en så vidt lang busstur. Det må vurderes om det er plass til alle barneskoleelevene fra Begnadalen i Hedalen dersom ungdomsskoleeleven flyttes, eller om det må til en mindre utbygging/omdisponering der. Arealbehovet ved det enkelte alternativ må vurderes nærmere. Det kan imidlertid se ut som om to barneskoler og en ungdomsskole vil gi den laveste investeringsutgiften og middels store skolemiljø både sør og nord i kommunen for barnetrinnet. Vi har ikke trekt inn momenter mht. ombygging av skoler til nye undervisningsformer. Generelt kan man imidlertid si at det sannsynligvis vil være slik at jo færre bygg man investerer i jo lavere vil investeringsutgiften, og dermed fremtidige drifts-, rente- og avdragsutgifter bli. Videre kan det være et alternativ å vurdere andre endringer av kretsgrensene enn det å slå sammen skoler, eksempelvis at enkelte elever fra Begnadalen går i Hedalen mens andre går i Bagn.

16 Side 16 av 18 Elevmassen har stor betydning for areal- og ressursbruken i skolen. Det blir mange tall, men vi velger likevel å vise en oversikt over utviklingen i antall elever per årskull ved de alternativene som er skissert ovenfor. Alder år 17 år 16 år 15 år 14 år 13 år 12 år 11 år 10 år 9 år 8 år 7 år 6 år 5 år 4 år 3 år 2 år 1 år 0 år Fødselsår Klassetrinn 05/ kl. 9. kl. 8. kl. 7. kl. 6. kl. 5. kl. 4. kl. 3. kl. 2. kl. 1. kl. 1. Dagens struktur Bagn Reinli Begnadalen Hedalen Bagn + Reinli slås sammen Bagn + Reinli Begnadalen Hedalen Bagn + Reinli + Begnadalen slås sammen Bagn+Reinli+Begnad Hedalen Bagn + Reinli i Bang og Begnadalen + Hedalen i Hedalen Bagn+Reinli Hedalen+Begnadalen Bagn + Reinli i Bang, Begnadalen + Hedalen i Hedalen og en felles ungdomsskole Bagn+Reinli Hedalen+Begnadalen En ungdomsskole Det er viktig å huske på den gamle regelen om at det maksimum skal være 28 elever per klasse når man har ett årskull i klassen. Generelt vil flere klasser utløse større ressursbehov Konklusjon Med bakgrunn i synkende elevtall og nye krav til skolebyggets innhold mener vi at det kan være hensiktsmessig å starte en prosess for å vurdere den fremtidige skolestrukturen i Sør-Aurdal kommune. Ikke fordi det nødvendigvis kan sannsynliggjøres kortsiktige økonomiske gevinster, men fordi endringer vil kunne gi langsiktige kvalitetsgevinster og økonomiske innsparinger: Færre skoler vil kunne gi kvalitetsgevinster i form av større fagmiljøer, mer lik lærertetthet ved kommunens skoler, større elevmiljø, mulighet for å utnytte spesialutstyr og -ressurser bedre og skape attraktive arbeidsplasser for lærerne. Fastsetter man en fremtidig skolestruktur og kanaliserer vedlikeholds- og investeringsressursene til de byggene man ønsker å benytte i fremtiden kan man oppnå innsparinger. Færre skoler og større klasser vil kunne gi lavere drifts- og vedlikeholdsutgifter og innsparinger i form av lavere lærertetthet. Videre vil det bli færre skolebygg å oppgradere iht. stadige endringer i rammebetingelsene. Utgangspunktet for en eventuell prosess for å vurdere kommunens skolestruktur bør være et mål om å skape en best mulig skole innenfor de økonomiske rammer kommunen må forholde seg til!

17 Side 17 av Anbefaling til videre prosess En vurdering av skolestrukturen vil være ressurskrevende og må derfor være basert på reell politisk vilje til å gjennomføre endringer, gitt at arbeidet viser at en endring medfører kvalitetsheving og/eller økonomiske gevinster på sikt. Vi ser derfor ikke grunn til at kommuneadministrasjonen skal bruke ytterligere utredningsressurser uten at det foreligger en reell politisk vilje til å foreta endringer. Vi anbefaler derfor at det settes ned en politisk gruppe for å vurdere strukturendringer innenfor skolesektoren i Sør-Aurdal kommune: Den politiske gruppen bør ha et politisk flertall bak seg i kommunestyret. En tett dialog med innbyggerne er viktig i en slik prosess, og det kan være nyttig å skjele til tilsvarende prosess i Øystre Slidre. Arbeidet må baseres på økonomiske beregninger og informasjon fra administrasjonen om hvilke krav sektoren vil møte i fremtiden, herunder nåværende og fremtidig elevmasse, endringer i læreplaner, og andre forventede endringer som for eksempel heldagsskolen og krav til bedre arbeidsplasser for lærerne. Ved siden av undervisningskvaliteten er det sentralt å vurdere økonomiske forhold (herunder prioritering av drifts- og investeringsmidler) og skolens betydning i lokalmiljøet (herunder hvordan eksisterende bygg skal brukes dersom skolevirksomheten flyttes). I og med at skoler og barnehager i kommunen ofte befinner seg i samme bygg kan vanskelig skolestrukturen vurderes uten at man samtidig gjør betraktninger rundt i hvilke bygninger barnehagene skal drives på sikt. De fremtidige løsningene som fremkommer som følge av dette arbeidet må nedfelles i en langsiktig plan for utvikling av tjenesten som administrasjonen kan arbeide etter, jf Kommuneplanen. Dersom man ikke velger å slå sammen skoler kan det være hensiktsmessig å vurdere felles ledelse ved kommunens skoler og barnehager i den enkelte krets, for å redusere det administrative ressursforbruket. Videre blir det sentralt å stimulere til faglig utveksling på tvers av skoler for å forebygge at de små skolene stagnerer faglig og gir et lavt faglig utbytte til elevene. * * * * * * * Fagernes 21. juni Revisor Dagny Thon Hovrud

18 Side 18 av 18 Oversikt over sentrale dokumenter I tillegg til samtaler med sentrale personer i kommunen bygger revisjonens faktafremstilling og vurderinger på følgende dokumenter: Saksdokumenter vedrørende skolestruktur i Sør-Aurdal: Skolestruktur i Sør-Aurdal (Oppfølging av LTB/handlingsprogram k-sak 90/90). Endra skolestruktur i Sør-Aurdal, - k-sak Sør-Aurdal kommunes årsbudsjett for 2000, - k-sak Endra skolestruktur eller rehabilitering av Sør-Aurdal ungdomsskole? K-sak Plan for kvalitetsutvikling ved skolene i Sør-Aurdal, skoleåret Diverse informasjon fra kommunen. Saksdokumenter vedrørende miljøarbeidertjenesten i Sør-Aurdal: Omlegging av miljøarbeidertjenesten, innsparingsmuligheter, k-sak Diverse informasjon fra kommunen. Eksterne dokumenter: Stortingsmelding nr. 30: Kultur for læring, utdannings- og forskningsdepartementet Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av Lov om sosiale tjenester mv av