Tjenestestruktur i Sør-Aurdal kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tjenestestruktur i Sør-Aurdal kommune"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Utført av Tjenestestruktur i Sør-Aurdal kommune Formål: - Vurdere muligheter for strukturendringer innenfor skolesektoren og miljøarbeidertjenesten Område: Tjenestestruktur Kommune: Sør-Aurdal Utført i perioden: Mars-Juni 2006 Versjon: Revisor: Dagny Thon Hovrud

2 Side 2 av 18 Innhold 1. Sammendrag Innledning Bakgrunn og formål Avgrensning Revisjonskriterier og arbeidsprosess Rådmannens uttalelse Miljøarbeidertjenesten Dagens tjeneste Strukturen Brukerne Nøkkeltall Boligene Arbeidstilbudet Revisjonens vurdering Rammebetingelser og brukerbehov Ressursutnyttelse Konklusjon Anbefaling til videre prosess Skolestrukturen Dagens skole Strukturen Regnskapstall Skolebyggene Rammebetingelsene Elevprognoser Nye undervisningsformer setter nye krav til skolebygget Klassebegrepet Kvalitet i skolen Revisjonens vurdering Endringer i rammebetingelsene Alternative løsninger for skolestrukturen Konklusjon Anbefaling til videre prosess Oversikt over sentrale dokumenter

3 Side 3 av Sammendrag Del 2: Bakgrunn og konklusjon Med bakgrunn i Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon vedtatt i Sør-Aurdal kommunestyre har vurdert mulige strukturendringer i kommunens tjenesteproduksjon. Hensikten med rapporten er å peke på alternativer som kan gi bedre ressursutnyttelse over tid. Rapporten fokuserer på miljøarbeidertjenesten og skolestrukturen. Revisjonens konklusjon er at både miljøarbeidertjenesten og skolesektoren står overfor endringer i rammebetingelser og brukerbehov som gjør det naturlig å vurdere den fremtidige tjenestestrukturen. Utgangspunktet for eventuelle strukturendringer må være at begrensede ressurser skal disponeres slik at de gir høyest mulig nytte for innbyggerne både på kort og lang sikt. Del 4: Miljøarbeidertjenesten Med den befolkning kommunen har i dag ligger det an til en endring i behovet for miljøarbeidertjenesten de nærmeste årene. Seks yngre personer kan få behov for et botilbud, mens brukerne spesielt i Hedalen vil kunne få endrede behov pga aldring. Generelt er det slik at kommunen kan redusere ressursforbruket til direkte tjenesteproduksjon og drift/ vedlikehold ved å samle tjenestetilbudet geografisk. I og med at Sør-Aurdal står overfor en endring i brukernes behov er det naturlig å vurdere den fremtidige strukturen for tjenesten. Dette for at ressursforbruk som ikke er til direkte nytte for brukerne skal bli så lav som mulig. Revisjonen anbefaler at kommunen legger opp til en prosess hvor det først tas en politisk prinsippavgjørelse på hvor bo- og arbeidstilbudet skal ligge i fremtiden. Deretter anbefales det at administrasjonen vurderer en hensiktsmessig størrelse på boalternativene og brukernes fremtidige behov, for deretter å planlegge videre utbygging av tilbudet. Hovedprinsippene i dette arbeidet kan nedfelles i en langsiktig plan som vedtas politisk. Pga. denne tjenestens spesielle kjennetegn blir det viktig å planlegge en eventuell endring godt, iverksette den over tid og ikke minst gjennomføre endringer i tett samarbeid med fagpersonene. Dette medfører at vesentlige innsparingene først vil komme på sikt. Sentralisering av arbeidstilbudet kan imidlertid gi en kortsiktig gevinst. Del 5: Skolestrukturen Skolene i Sør-Aurdal kommune er svært ulike mht. antall elever, antall kvadratmeter per elev og lærerårsverk per elev, hvilket også gir seg utslag i ulike driftsutgifter per elev for de ulike skolene. Gjennomsnittlig antall elever per årstrinn per skole er for barnetrinnet 11 i inneværende skoleår, og elevtallet er synkende. Samtidig ser vi en endring i læreplanene og arbeidsavtalene for lærerne som bla. stiller nye krav til skolebyggene. Ettersom kommunen står overfor endringer både i kravet til skolebyggene og i antallet elever bør det være naturlig å vurdere hvilken skolestruktur kommunen ønsker på sikt. Ikke fordi det nødvendigvis kan sannsynliggjøres en kortsiktig økonomisk gevinst ved en eventuell strukturendring, men fordi endringer vil kunne gi langsiktige kvalitetsgevinster og økonomiske innsparinger: Færre skoler vil kunne gi kvalitetsgevinster i form av større fagmiljøer, mer lik lærertetthet ved kommunens skoler, større elevmiljø, mulighet for å utnytte spesialutstyr og -ressurser bedre og skape attraktive arbeidsplasser for lærerne. Lengre reisetid vil være en ulempe ved større skoler. Dersom vedlikeholds- og oppgraderingsressursene kanaliseres til de byggene man ønsker å benytte i fremtiden kan man oppnå innsparinger. Færre skoler og større klasser vil på sikt kunne gi lavere drifts- og vedlikeholdsutgifter og innsparinger i form av lavere lærertetthet. En detaljert vurdering av skolestrukturen vil være ressurskrevende og bør derfor være basert på reell politisk vilje til å gjennomføre endringer. Vi anbefaler derfor at det settes ned en politisk gruppe, med politisk flertall bak seg i kommunestyret for å vurdere strukturendringer innenfor skolesektoren i Sør-Aurdal. Arbeidet bør baseres på informasjon fra administrasjonen om hvilke krav sektoren vil møte i fremtiden.

4 Side 4 av Innledning 2.1. Bakgrunn og formål Sør-Aurdal kommune har over tid bygget ut skoler, barnehager, omsorgsboliger og boligfelt med tilhørende infrastruktur (vann og avløp) flere steder i kommunen (Bagn, Hedalen, Begnadalen og Reinli). Videre har vi sett at etterspørselen etter tomter, omsorgsboliger og skole-/ barnehageplasser i enkelte grender har vært lav. Samtidig ser vi at kommunen har hatt problemer med å skape balanse i driften og å finne nok ressurser til å vedlikeholde kommunale bygg. En desentral struktur med parallelle kommunale bygg i flere grender vil sannsynligvis medføre høyere driftsutgifter enn en mer sentralisert modell, uten at det nødvendigvis gir tilsvarende økning i kvaliteten på tjenesten. Kommunestyret i Sør-Aurdal vedtok i Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon 15. desember 2005 at det i 2006 skulle gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt for å vurdere mulige strukturendringer i kommunens tjenesteproduksjon. Kontrollutvalget har i etterkant bekreftet bestillingen. Med denne bakgrunn har vurdert mulige strukturendringer i kommunens tjenesteproduksjon. Prosjektet er ingen fullstendig utredning av alle effekter av mulige strukturendringer. Hensikten er å peke på mulige alternativer som kan gi innsparinger over tid. Videre utredninger og prosesser må baseres på politisk engasjement og vilje til å gjennomføre endringer Avgrensning Kommunen har i dag tilstrekkelig kapasitet innenfor sykehjem og omsorgsboliger, og bygningsmassen er relativt ny/nyoppusset. Det kan dermed være vanskelig å ta ut økonomiske effekter på kort sikt ved å sentralisere disse tjenestene. Kostnader til infrastruktur og boligfelt i grendene er også tatt, og utfordringen blir å utnytte dette best mulig. Vi vil imidlertid understreke betydningen av at kommunen ved fremtidige investeringer på disse områdene vurderer kostnadene ved desentraliserte løsninger opp mot den nytte desentraliserte løsninger gir. På noe kortere sikt kan det være mulig å ta ut effekter ved å vurdere strukturendringer innenfor skolesektoren og miljøarbeidertjenesten. Derfor er det disse områdene som er vurdert i denne rapporten. Det er viktig at man vurderer den fremtidige strukturen innenfor disse områdene før man iverksetter eventuell utbygging og modernisering av sektorens bygningsmasse Revisjonskriterier og arbeidsprosess Revisjonen har vurdert strukturendringer med utgangspunkt i hva som må anses å være rimelig og formålstjenelig ut fra økonomiske og kvalitetsmessige forhold. Kommunerevisjonen har basert sin gjennomgang på følgende arbeidsprosess: Gjennomgang av utredninger og dokumenter som allerede er utarbeidet, samt befolkningsprognoser. Samtaler med rådmannen og hans medarbeidere, samt detaljinformasjon fra ulike kilder i kommunen. Vurdering av innsamlet informasjon. Anbefalingene er diskutert med rådmannen, som har kommet med sine kommentarer til rapporten i del 3.

5 Side 5 av Rådmannens uttalelse Av rådmannens kommentar til rapporten fremgår følgende: Miljøarbeidertjenesten Tjenesten vil få seks nye brukere som trenger kommunalt boligtilbud og tjenester. Arbeidstilbudet i Hedalen, Kroken, blir mindre brukt på grunn av at brukerne har relativt høy alder og har derfor mindre nytte av tilbudet. For å redusere ressursinnsatsen i tjenesten kan det være en god løsning at en boligenhet rommer 5-6 leiligheter, i stedet for vår løsning med 4 enheter i boligen. Målsettingen må være å gi så rimelige tjenester som mulig, samtidig som tilbudet til brukerne skal være tilfredsstillende. Dersom det er reell politisk vilje til endringer, anbefales det å vedta en langsiktig plan for utvikling av tjenesten. Den lokalisering som gir best effekt er å samle tjenesten på et sted. Ellers pekes det på andre alternativer, jf rapportens pkt 4.3. Skole Storingsmelding 30 (kultur og læring) påvirker innholdet, arbeidsmåtene og organiseringen av skolehverdagen både for elever og lærere, og stiller større krav til skolebygg. Elevprognoser for kommunen totalt viser en trend med fall i antall barn per årskull fra til 35. Slik tendens er det i alle skolekretsene. Spesielt i Reinli og Begnadalen ligger det an til små årskull, men det gjelder også Hedalen. Det skisseres flere alternativere løsninger for strukturendringer. Målsettingen for en eventuell prosess, er å skape en best mulig skole innenfor de ressurser en rår over. En vurdering av skolestrukturen vil være ressurskrevende, og må derfor være basert på reell politisk vilje til gjennomføring av endringer. Kommentar Rapporten skulle gi et godt grunnlag for å kunne ta prinsipiell stilling til om en ønsker å gjennomføre strukturendringer på de to tjenesteområdene. Da en ser klare endringer i rammebetingelsene, samtidig med at det er behov for økonomiske innsparinger, er det rett tidspunkt å sette strukturendringer på dagsorden. Prosess for videre utredning og gjennomføring vil kreve tid, og resultat av endringer vil derfor virke på sikt. Revisjonens utredning er også nyttig dokumentasjon i forbindelse med kommuneplanarbeidet, langsiktig del. I tillegg til visjon og målsettinger skal planen inneholde retningslinjer for kommunens utvikling de kommende år, og tjenesteproduksjonen er sentral i denne sammenheng. For overordnede myndigheter gis det føringer på utvikling av tjenestene, og det gjennomføres statlig tilsyn for å fremskaffe dokumentasjon på om minimumskrav etter lov- og forskrifter følges. En strukturell gjennomgang må bygge på at tjenestene skal være av god kvalitet, og begrepet kvalitet kan vurderes og måles ut fra flere dimensjoner, herunder resultatkvalitet, jf rapportens pkt I prosessen med videre utrening av strukturendringer må det bli tett dialog med brukere, pårørende/ foresatte og de som arbeider i tjenestene. Forbedring og utvikling av tjenestene bør bygge på systematiske brukerundersøkelser. På den måten kan en gjøre prioriteringer som samsvarer med brukernes ønske, samtidig som en vil kunne sammenligne seg med andre kommuner om en benytter samme måleindikatorer. Økonomien er ellers en faktor i vurderingen av strukturendringer. Som kjent, har kommunen svært begrenset handlefrihet. For å oppnå balanse i driften er det gjennomført flere spareprosesser. Det har blant annet ført til nedlegging av flere administrative stillinger, og i 2005 ble også tjenesteproduksjonen berører av stillingsreduksjoner. Omfanget av tjenester er beholdt da de aller fleste er lovpålagt. Høge finanskostnader tilsier at kommunen må prioritere nedbetaling av lån. Det betyr igjen at investeringer som betinger låneopptak må holdes på et minimum noen år. Konklusjon I samsvar med revisjonens anbefaling er jeg enig i at en bør vurdere strukturendringer innenfor miljøarbeidertjeneste og skole. Dersom kommunestyret er enig i rapportens konklusjoner/anbefalinger, må første skritt være å avklare om det er politisk vilje til å gjøre endringer og samtidig fastlegge retning for videre prosess.

6 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 1 Side 6 av Miljøarbeidertjenesten Høsten 2003 ble det skrevet en fyldig utredning vedrørende mulige innsparinger i miljøarbeidertjenesten i Sør- Aurdal kommune. Rapporten fokuserer på mulige kortsiktige innsparingsmuligheter. Informasjon som fremgår i revisjonens rapport bygger på kommunens rapport fra 2003, samt tilleggsinformasjon innhentet av revisjonen Dagens tjeneste Strukturen Sør-Aurdal har i dag fire boliger (med ulikt antall leiligheter) for brukere av miljøarbeidertjenesten, to i Hedalen og to i Bagn. Brukerne av tjenesten har arbeidstilbud ved Kroken i Hedalen og Tingvolltoppen i Bagn. Skjematisk kan strukturen for tjenesten illustreres slik: Daglig leder 100% BOLIGER Hellerud: - 4 beboere - 7,05 årsverk Furuly: - 3 beboere - 6,14 årsverk Faglig leder 100% Lund: - 4 beboere - 6,16 årsverk Lykkja: - 5 beboere - 7,65 årsverk Omsorgsboliger: - 2 beboere Egen bolig: - 3 beboere Hjemmeboende: - 7 yngre personer ARBEIDSTILBUD Kroken: - Arbeidsleder 60% - Aktivitør 20% Tingvolltoppen: - Arbeidsleder 100% - Aktivitør 100% HEDALEN BAGN Brukerne Brukerne av i miljøarbeidertjenesten fordeler seg på boliger og i aldersgrupper som vist i tabellen under: Alder /Fødelsår 0-9 år år år år år år år år år Totalt Bosted Bagn, boliger - Lund Bagn, boliger - Lykkja Hedalen, boliger - Hellerud Hedalen, boliger - Furuly Omsorgsbolig - Spangerud 2 2 Har egen bolig Hjemme -Plan Leira -Deretter? Hjemme -Har behov 1 1 Totalt Befolkningsprognose Øystre Slidre Av tabellen fremgår det at kommunen har ni brukere i tilrettelagte boliger i Bagn og syv i Hedalen, mens fem brukere har egen bolig/leier omsorgsleiligheter. I tillegg har kommunen syv unge psykisk utviklingshemmede som i dag bor hjemme eller i tilrettelagt hybel i tilknytning til den videregående skolen på Leira. Vi ser at det er flere unge som med stor sannsynlighet vil få behov for et botilbud de nærmeste årene. Hvor stor avgangen blir er vanskelig å si, men det kan bemerkes at brukere av denne tjenesten generelt aldres raskere enn gjennomsnittet i befolkningen. Som vi ser av tabellen har brukerne i Hedalen forholdsvis høy alder. Det blir også opplyst fra kommunen at brukerne som følge av høy alder blir slitne av å benytte arbeidstilbudet og at behovet for slikt tilbud i Hedalen dermed er avtagende. #REF! #REF!

7 Side 7 av 18 Alderssammensetningen på brukere, fordelt mellom Hedalen og Bagn, kan også illustreres slik: Brukere av miljøarbeidertjenesten - Alderssammensetning - Hedalen vs. Bagn Brukere i Hedalen Brukere eksklusive Hedalen år år år år år år år år år Nøkkeltall Nøkkeltall for miljøarbeidertjenesten vises i tabellen nedenfor: Arbeidstilbud * Miljøarbeidertjenesten ** (tall i hele tusen) Bagn Hedalen Bagn Hedalen Administrasjon Totalt Utgifter: Personalutgifter Øvrige utgifter Kjøp av tjenester Sum utgifter Nøkkeltall: Antall beboere*** Antall brukere*** Antall årsverk 2,00 0,80 13,81 13,19 2,00 31,80 Kroner pr beboer Kroner pr bruker * Drift av arbeidstilbud kr i 2005 for Tingvolltoppen og Kroken kommer i tillegg. ** Drift av og inntekter fra boligene kommer i tillegg. Dette er regnskapsført med kommunens øvrige botilbud, og vi har i denne delen av prosessen ikke funnet det nødvendig å skille dem ut. ***Kun beboere/brukere som i dag har et botilbud fra kommunen er inkludert i tabellen. De syv yngre brukerne forutsettes å ikke legge beslag på vesentlig ressurser. Utgiftsnivået til miljøarbeidertjenesten utgjør i underkant av 10 prosent av det totale utgiftsbudsjettet i kommunen. Til sammenligning utgjør miljøarbeidertjenestens budsjett ca. halvparten av det totale skolebudsjettet. Tjenesten utgjør følgelig en vesentlig utgiftspost for kommunen Boligene Kommunen opplyser at boligene som miljøarbeidertjenesten benytter ble bygget i sammenheng med reformen for psykisk utviklingshemmede, og er dermed ca. 20 år gamle og i relativt god stand. Iht. offentlige standarder er hver leilighet på ca. 45 kvadratmeter. I tillegg kommer fellesareal for de ansatte. Boligene Hellerud og Furuly i Hedalen bør være mulig å selge, eventuelt leie ut, dersom man skulle velge å flytte beboerne. Furuly har en fjerde leilighet som i dag disponeres av personalet. Denne leiligheten kan sannsynligvis benyttes til beboere og likevel gi de ansatte greie arbeidsvilkår. Boligen Lykkja i Bagn ble bygd ut med en leilighet i 2004, men det er neppe mulig å bygge på flere enheter. Ved Lund bør det være mulig å bygge på flere leiligheter og/eller bygge nye boliger i nærheten.

8 Side 8 av Arbeidstilbudet Arbeidstilbudet Kroken i Hedalen er et relativt nytt hus med fin beliggenhet og godt utstyr. Ustyret kan eventuelt flyttes for å bli benyttet ved Tingvolltoppen dersom det skulle være aktuelt. Huset bør ha alternativ anvendelse til f.eks. barnehage, det kan selges eller leies ut. Arbeidstilbudet Tingvolltoppen i Bagn brukes nå fem dager i uken. Kommunen opplyser imidlertid at bygget har noe kummerlige garderobe- og toalettforhold, begrenset plass til nye brukere og det sies å være et behov for å forbedre produksjonsmulighetene. I utredningen fra 2003 fremgår det at det foreligger utbyggings- og utbedringsplaner estimert til 3,5 mill. kr. Årlig kapitalutgift er estimert til Arbeidstilbudet ved Tingvolltoppen benyttes til tider også som en mellomstasjon til ordinært arbeid for personer med psykiske problemer og for flyktninger. Kommunen har en prosess mot fylket for å få etablert fem såkalte VTA-plasser (Varig Tilrettelagt Arbeid). Hver VTA-plass utløser ca kr. i friske penger årlig. Kommunen kjøper i dag to slike plasser i Nord-Aurdal. Hvorvidt Sør-Aurdal får slike plasser avhenger blant annet av at Nord-Aurdal reduserer sitt antall Revisjonens vurdering Rammebetingelser og brukerbehov Med bakgrunn i ovenstående informasjon må kommunen forholde seg til følgende sannsynlige endringer i rammebetingelsene for miljøarbeidertjenesten: Kommunen vil måtte skaffe botilbud for opp til seks nye brukere de nærmeste årene. Antallet avhenger av hvilke tilbud de unge brukerne ønsker, og endringer i behov hos de eldre brukerne. Brukerne i Hedalen har relativt høy alder, og man må kunne forvente en generell endring i deres behov over tid. Eksempelvis kan brukerne med tiden kanskje få et bedre tilbud ved et sykehjem. Brukerne i Hedalen har relativt høy alder, og har avtagende nytte av arbeidstilbudet. Samtidig er det en rekke forhold som må tas hensyn til når strukturendringer vurderes for denne tjenesten: Ressursinnsatsen i tjenesten bestemmes ut fra den enkelte brukers individuelle behov. Det blir følgelig vanskelig å vurdere utgiftsnivået for de enkelte boligene opp mot hverandre. For brukere som trenger døgnkontinuerlig oppfølging blir det i hovedsak ressurser på natt, og delvis kveld, hvor det kan tas ut eventuelle stordriftsfordeler. Med bakgrunn i intensjonene i lovverket er det ikke ønskelig å skape institusjonslignende forhold for beboerne. Samtidig blir det sagt at beboerne helt klart har nytte av sosialt samvær med hverandre. Leder for tjenesten mener i utgangspunktet at 5-6 personer per enhet er en god løsning både for å redusere ressursinnsatsen og for å skape god kvalitet for brukerne. De fleste brukerne er avhengig av rutiner, av å finne ting på kjente steder osv. Jo eldre beboerne blir jo verre kan det bli å flytte dem til nye boliger. Ved en eventuell flytting må en påregne en økt ressursinnsats i en lengre periode til brukerne får etablert seg på et nytt sted. Brukerne er i dag godt etablert i sine boliger, hvor man gjennom systematisk arbeid har redusert avvikende atferd og også ressursinnsatsen. Det må også antas at brukerne har stor nytte av at personell som arbeider i tjenesten er stabile over tid. Det blir derfor spesielt viktig at de ansatte oppfatter at de har gode arbeidsforhold, herunder ønskede turnusplaner, gode fagmiljøer, mulighet til å tilkalle assistanse mv.

9 Side 9 av Ressursutnyttelse Som det fremgår innledningsvis, har vi ikke foretatt en dypere analyser av mulig innsparingspotensiale for tjenesteområdet. Ettersom det så sent som i 2004 ble gjort tiltak for å redusere tjenestens utgiftsnivå har vi forutsatt at relevante tiltak er iverksatt. Eksempelvis forutsetter vi at dagens turnusplaner er kvalitetssikret slik at ressursinnsats som ikke gir direkte verdi for brukerne er redusert til et minimum og at muligheter for samarbeid med andre institusjoner er vurdert og iverksatt der det er hensiktmessig. Vesentlige reduksjoner i utgiftsnivået kan, etter vårt skjønn, i første rekke komme gjennom flere leiligheter i hver bolig og ved å redusere antall arbeidstilbud. Selv om det ikke er ønskelig å opprette institusjonslignende botilbud kan en tenke seg at flere boliger blir plassert innenfor en begrenset område. En sentralisering av arbeidstilbudet vil kunne gi innsparinger i løpet av relativt kort tid. Utredningen fra 2003 har estimert årlig gevinst til å være i størrelsesorden , i tillegg kommer innsparinger ved at det blir ett bygg mindre å drifte og vedlikeholde. Endringen kan gjennomføres ved at de eldre brukerne tilbringer mer tid hjemme og om ønskelig får tilrettelagt aktivitet der. Det er naturlig at arbeidstilbudet legges til Bagn ettersom Tingvolltoppen har størst kapasitet. Det bør være mulig å gjennomføre denne endringen uten ombygging ved Tingvolltoppen på kort sikt, ettersom det synes å være et avtagende behov for et slikt tilbud for beboerne i Hedalen. Gevinsten ved å legge opp til boliger med flere leiligheter vil kunne realiseres gjennom reduserte utgifter til drift av bygninger og ved å redusere behovet for fagarbeidere på kvelds-/nattevakt. I utredningen fra 2003 anslås det en årlig reduksjon i årlige utgifter til fagarbeidere på i størrelsesorden ved å slå sammen to boliger. Det kan her påpekes at en reduksjon i behovet for ressurser til kveld/natt sannsynligvis vil oppleves som positivt for de ansatte samtidig som det kan lette turnusplanleggingen og redusere behovet for små stillingsandeler. Det synes naturlig også å legge botilbudet til Bagn, dersom man ønsker å samle tilbudet, fordi det gir nærhet til flere sosiale og kommunale tilbud, butikker og bussforbindelse til flere aktiviteter på f.eks. Fagernes. Imidlertid kan Hedalen by på andre kvaliteter som kan vurderes som vel så viktig, slik som nærhet til naturen og bedre muligheter for å integreres. Når man vurderer plassering av og formen for et mer samlet botilbud er det også viktig at man legger til rette for alternativt bruk i og med at antallet brukere vil endres over tid. Dersom man ønsker å sentralisere tjenesten i Bagn må det legges opp til en prosess hvor boligene i Hedalen fases ut over tid. Eksempelvis kan de yngste og mest tilpasningsdyktige beboerne i Hedalen få nye leiligheter i Bagn, mens de eldre beboerne fortsetter å bo i Hedalen inntil de f.eks. får behov for en sykehjemsplass Konklusjon Kommunen har stram økonomi og må søke å gi tjenester så rimelig som mulig, samtidig som tilbudet til brukerne blir tilfredsstillende. Generelt vil det være god ressursutnyttelse å samle produksjon av en tjeneste på et mindre område, for å redusere ressursbruk som ikke er til direkte nytte for brukeren. Sør-Aurdal kommune står overfor endringer i brukernes behov. Uavhengig av en eventuell strukturendring vil kommunen sannsynligvis måtte legge til rette for opp til seks nye leiligheter de nærmeste årene, mens de eldre brukernes behov er i endring. For å gi brukerne et stabilt og langsiktig botilbud og samtidig utnytte ressursene best mulig vil kommunen ha nytte av å legge en langsiktig plan for hvordan tjenesten skal utvikles på sikt, jf Kommuneplanen. Dette gjelder forhold som geografisk plassering og antallet brukere/leiligheter per bolig. Med en slik plan vil administrasjonen og de ansatte få klare rammer for i hvilken retning de skal arbeide, og man kan prioritere ressursene iht. planen.

10 Side 10 av Anbefaling til videre prosess Revisjonen vil understreke betydningen av at man, av hensynet til brukerne og de ansatte, ikke iverksetter nye utredninger av tjenesten uten at man har en reell politisk vilje til å iverksette endringer. Gitt at det er politisk vilje til å gjennomføre endringer er det vår anbefaling at Sør-Aurdal kommune iverksetter følgende prosess: I II III IV V VI Fastsette den langsiktige geografiske plasseringen av tjenesten politisk Vi mener, som påpekt ovenfor, at kommunen vil kunne utnytte ressursene bedre ved å samle tjenestetilbudet innenfor miljøarbeidertjenesten. Andre hensyn kan imidlertid tale for andre alternativer. Slik vi ser det har kommunen følgende hovedalternativer: A. På sikt sentralisere bo- og arbeidstilbudet i et gitt antall enheter i f.eks. Bagn, jf. punkt III. Det må legges opp til en prosess som er tilpasset brukernes behov, hvor boligene i Hedalen fases ut over tid. B. Sentralisere arbeidstilbudet i Bagn, mens boligene i Hedalen opprettholdes. C. Opprettholde dagens struktur på bo- og arbeidstilbudet. Det bør i så fall tas en prinsippavgjørelse mht. hvor eventuelt nye boliger skal plasseres. Vi anbefaler at det nedsettes en politisk gruppe, med politisk flertall bak seg i kommunestyret, som avgir innstilling til kommunestyret vedrørende geografisk plassering av bo- og arbeidstilbud for tjenesten. Flytte arbeidstilbudet til Tingvolltoppen Hvorvidt dette blir en midlertidig løsning, eller en permanent løsning, avhenger av prinsippavgjørelsen som skisseres i punkt I. Blir det en permanent løsning kan bygningen i Hedalen få alternativ anvendelse dersom kommunen har behov for det, den kan leies ut eller selges. Etter hvert som kommunen får redusert sin gjeld og/eller kommunen får VTA-plasser med tilhørende midler kan det vurderes en videre utbygging og tilrettelegging av Tingvolltoppen iht. foreliggende planer. Ved en utbygging ved Tingvolltoppen kan det være hensiktmessig å vurdere om Psykiatrisk dagsenter og aktivitetstilbudet for eldre også skal legges dit, for å redusere antallet steder med kommunal aktivitet. Fastsette en norm for antall beboere per bolig Normen bør fastsettes slik at man balanserer hensynet til beboernes sosiale miljø med hensynet til å etablere bemanningsplaner som minimerer ressursinnsats som ikke gir direkte nytte for brukerne. Dette arbeidet bør gjøres uavhengig av prinsippavgjørelsen under punkt I, for å ha et grunnlag for å planlegge eventuell videre utbygging av botilbudet. Vurdere den enkelte brukers situasjon og fremtidige behov Dette bør for det første gjøres, dersom det ikke allerede foreligger, for å få oversikt over behovet for boliger i fremtiden. Dersom man på sikt vedtar å sentralisere tjenesten er en slik kartlegging også viktig for å ha et bilde av muligheten til, og konsekvensene av, å eventuelt flytte den enkelte beboer. Planlegg videre utbygging/plassering av boliger Med bakgrunn i ovenstående punkter må en videre utbygging/ombygging av boliger planlegges. Man må ta stilling til om eksisterende bygningsmasse skal utvikles videre, om kommunen har annen bygningsmasse som kan benyttes, om det skal bygges helt nye boliger osv. I utredningen fra 2003 fremgår det at investeringen i en leilighet er i størrelsesorden 1 mill. kr. Antallet brukere vil sannsynligvis endres over tid, og det blir derfor viktig at det legges til rette for alternativ bruk. Vedta en langsiktig plan for utvikling av tjenesten, som administrasjonen kan arbeide etter Planen må være en del av kommunens ordinære planverk og være basert på arbeidet som er skissert i punktene II til V ovenfor. Avslutningsvis vil vi understreke at en kommune generelt vil oppnå innsparinger ved å samle tjenestetilbudet geografisk. Pga. denne tjenestens spesielle kjennetegn blir det viktig å planlegge en eventuell endring godt, iverksette den over tid og ikke minst gjennomføre endringer i tett samarbeid med fagpersonene. Dette medfører nødvendigvis at vesentlige innsparingene først vil komme på sikt.

11 Side 11 av Skolestrukturen Sør-Aurdal kommune har de siste femten årene nedlagt vesentlige ressurser i å utrede og vurdere kommunens skolestruktur. Sist gang i tilknyting til beslutningen om å rehabilitere ungdomsskolen. Av hensyn til bla. reisevei og skolens betydning i grenda har man valgt å beholde dagens struktur. Revisjonens vurderinger i det følgende er basert på informasjon i tidligere utredninger samt informasjon mottatt fra kommunen Dagens skole Strukturen Sør-Aurdal kommune har i dag barneskoler i Bagn, Reinli og Begnadalen, en barne- og ungdomsskole i Hedalen og en ungdomsskole i Bagn. Kommunen har barnehager i Bagn, Reinli, Begnadalen og Hedalen. Barnehagene i Begnadalen, Reinli og Hedalen drives i samme bygg eller i tilknyttede bygg med skolen. I tillegg drives en privat barnehage i den kommunalt eide skolen på Leirskogen. En skole som ikke er nedlagt, men som for tiden ikke er i drift fordi elevtallet har vært for lavt. Kommunen betaler blant annet strøm for den private barnehagen på Leirskogen, i tillegg til forsikring og påkrevd vedlikehold Regnskapstall I tabellen under vises regnskapstallene for den enkelte skole i Sør-Aurdal kommune. Utgifter 2005 per skole og totalt SAUS HBoUS Bang Begnad. Reinli SUM Tilskudd/refusjoner Internsalg Lønn og sosiale utgifter Øvrige driftsutgifter Skoleskyss SFO (Nettoutgift) Drift og vedlikehold av bygg SUM NETTO DRIFTSUTGIFTER Drifts- og vedlikeholdsutgiftene er ikke splittet på den enkelte skole og vises kun i summen for alle skolene. Vi ser imidlertid at drifts- og vedlikeholdsutgiftene per skole er i størrelsesorden 1 mill. kr. Med bakgrunn i elevmassen og antall kvadratmeter har vi beregnet enkelte nøkkeltall: Nøkkeltall 2005 per skole og gjennomsnitt SAUS HBoUS Bang Begnad. Reinli Sum/Snitt Antall elever (snitt 04/05 og 05/06) Netto driftsutgifter pr elev 64,6 65,1 40,5 68,1 68,1 68,5 Antall årsverk - Oppstart skoleåret ,31 10,50 12,95 5,61 6,67 50,04 Elever per årsverk 6,92 8,57 11,51 8,91 8,32 8,86 Antall kvm Kvm pr elev 21,0 17,5 10,5 21,4 18,0 16,4 Drift/vedlikehold pr kvm ,674 Anslått lengste skysstid i dag Ca. 45 min. Ca. 30 min. Maks. 30 min. Ca. 30 min. Maks. 30 min. Vi ser av tabellen at driftsutgiftene per elev ved Bagn skole er vesentlig lavere enn den er ved de andre barneskolene. En stor andel av differansen i utgiftene ligger i at antallet elever per lærerårsverk er høyere ved Bagn skole. Dersom barnetrinnet ved alle kommunens skoler hadde hatt samme lærertetthet som Bagn skole og ungdomstrinnet samme lærertetthet som Sør-Aurdal ungdomsskole (SAUS) ville det kunne gitt en teoretisk innsparing på i størrelsesorden 2,1 mill. kr. Vi må imidlertid være oppmerksomme på at tallene også inkluderer ressurser til spesialundervisning, noe som kan variere mye fra skole til skole.

12 Side 12 av 18 Videre ser vi at antallet kvadratmeter per elev ved Bagn skole er vesentlig lavere enn ved de andre barneskolene. Dersom barnetrinnet hadde hatt samme antall kvadratmeter per elev som Bagn skole og ungdomstrinnet samme antall kvadratmeter per elev som SAUS ville det kunne gitt en teoretisk innsparing på i størrelsesorden 0,6 mill. kr. i drift- og vedlikehold. Gitt at drifts- og vedlikeholdsutgiftene per kvadratmeter er på samme nivå som i dag Skolebyggene Kommuneadministrasjonen har gitt revisjonen en kort foreløpig status på kommunens skolebygg. Denne kan oppsummeres slik: Bagn skole: Er bygd i 1959 med tilbygg fra Bygget mangler heis og har intern brannvarsling. Vedlikeholdet har et generelt etterslep fra de siste fem årene. Skolen har bra uteområde og har plass til syv klasser. Bygget er i liten grad tilpasset nye undervisningsformer, men fungerer i følge rektor rimelig godt med unntak av at man mangler grupperom og et egnet datarom. Reinli skole: Har byggetrinn fra 1951, 1977 og Bygget mangler heis og har intern brannvarsling. Vedlikeholdet har et generelt etterslep fra de siste fem årene. Skolen har plass til fem klasser, men er i dag firedelt. Bygget er i liten grad tilpasset nye undervisningsformer. Uteområdet fungerer greit, men trafikkforholdene er ikke optimale. Begnadalen skole: Er bygget i 1955 med påbygg fra Bygget mangler heis, men har automatisk brannvarsling til 110-sentralen. Vedlikeholdet har et generelt etterslep fra de siste fem årene, hvor mangler ved skifertaket spesielt blir påpekt. Skolen har bra uteområde. Skolen har plass til fire klasser, men er tredelt. Bygget er i liten grad tilpasset nye undervisningsformer, og konstruksjonene er i liten grad egnet for ombygging. Dårlig avløpsløsning medfører kostnader tilknyttet gjentagende tette sluk. Hedalen barne- og ungdomsskole: Er bygd i 1965 og ble delvis opprustet i Bygget mangler heis og har intern brannvarsling. Vedlikeholdet har et generelt etterslep fra de siste fem årene. Skolen har bra uteområde. Skolen har i dag fire klasser på barnetrinnet og to på ungdomstrinnet. Hver klasse, dvs. seks, har eget klasserom. Størrelsen på klasserommene varierer. Bygget er i liten grad tilpasset nye undervisningsformer. Bygningsmassen har flatt tak som kan gi lekkasjeproblemer. Sør-Aurdal ungdomsskole: Er bygd i 1991/1997 og ca. 2/3 av bygningsmassen ble renovert i Bygget er nå tilpasset nye undervisningsformer og egnet for å motta handikappede elever. A og B blokka har automatisk brannvarsling til 110-sentralen. Skolen har plass til seks klasser. Bygget har fleksible konstruksjoner som gjør det egnet til ombygging. C-blokka har etterslep på vedlikehold. Bygningsmassen har flatt tak som kan gi lekkasjeproblemer Rammebetingelsene Elevprognoser Statistisk sentralbyrås prognoser for befolkningsutviklingen i Sør-Aurdal er hovedsakelig bygget på en fremskrivning av dagens innbyggertall. I elevprognosene som presenteres nedenfor er det lagt til grunn at dagens innbyggere blir boende i Sør-Aurdal, og at barna som bor i de ulike kretsene blir skolebarn i framtida. Elevprognosene med dagens skolestruktur er vist i tabellen nedenfor: Alder år 17 år 16 år 15 år 14 år 13 år 12 år 11 år 10 år 9 år 8 år 7 år 6 år 5 år 4 år 3 år 2 år 1 år 0 år Fødselsår Klassetrinn 05/ kl. 9. kl. 8. kl. 7. kl. 6. kl. 5. kl. 4. kl. 3. kl. 2. kl. 1. kl. Bagn Reinli Begnadalen Hedalen Hedalen u.skole SAUS Totalt antall

13 Antall barn per årskull per skole Antall barn per årskull totalt Side 13 av 18 Grafisk kan utviklingen i elevmassen i de ulike skolekretsene illustreres slik: 40 Utvikling i antall barn per årskull - Dagens barneskoler år 17 år 16 år 15 år 14 år 13 år 12 år 11 år 10 år 9 år 8 år 7 år 6 år 5 år 4 år 3 år 2 år 1 år 0 år Bagn Reinli Begnadalen Hedalen Totalt antall Lineær (Totalt antall) 0 Totalt for kommunen viser trenden et fall i antall barn per årskull fra til ned mot 35. Vi ser en fallende tendens i årskullene i alle skolekretsene. I Hedalen er det enkelte større årskull som er født rundt årtusenskiftet, men trenden i antall barn per årstrinn er fallende også for denne skolekretsen. Vi ser at årskullene spesielt i Reinli og Begnadalen ligger an til å bli små. Tilsvarende vil kommunen sannsynligvis oppleve en nedgang i antall barn i barnehagealder. Man kan imidlertid oppleve en økning i etterspørselen etter barnehageplasser ettersom kommunen, iht. KOSTRA-tallene, har en relativt lav andel av barn i barnehagen Nye undervisningsformer setter nye krav til skolebygget Stortingsmelding 30 - Kultur og læring - påvirker innholdet, arbeidsmåtene og organiseringen av skole-hverdagen både for elever og lærere. Intensjonen er at undervisningen skal være mer fleksibel, og veksle mellom store og små grupper og individuelt arbeid. Dette setter andre krav til elever, lærere og skolebyggene. Standard antall kvadratmeter per elev blir nå beregnet til å være elleve mot tidligere åtte. Det må antas at denne standarden forutsetter en viss størrelse på skolen. Arbeidstilsynet har endret normen for størrelsen på kontorarbeidsplasser for lærere fordi en ny arbeidstids-avtale binder mer av lærerens tid til skolen. Arealnormen er økt fra fire til seks kvadratmeter per lærer. Andre endringer som kan sette nye krav til skolebyggene vil kunne være for eksempel heldagsskolen, servering av varm mat på skolen og det at musikk- og kulturskolen kommer inn i den vanlige skolen Klassebegrepet Tidligere var det regler for hvor mange elver det kunne være i hver klasse. I klasser med fire årskull kunne det være maksimalt 12 elever, med tre årskull 18 elever, med to årskull 24 elever og med ett årskull 28 elever. Klassebegrepet er i den nye opplæringsloven erstattet med gruppebegrepet. Loven setter ingen spesifikke grenser for hvor mange elever det kan være per gruppe, men det er tydelige føringer på at kommunene ikke skal utnytte dette for å spare penger. Det kan derfor være hensiktsmessig å benytte klassebegrepet, og de tidligere begrensingene som lå der mht. antall elever per klasse, når en skal vurdere ressursbehovet.

14 Side 14 av Kvalitet i skolen Kvalitet er et komplisert begrep som er vanskelig, men viktig å beskrive. Når en vurderer kvalitet i skolen kan den vurderes langs følgende dimensjoner: Strukturkvalitet, dvs. økonomien, skolebyggene, utearealet, inventaret og læremidlene. Nye undervisningsformer krever skolebygg som legger til rette for mer fleksibel undervisning. Prosesskvalitet, dvs. relasjonene og samhandlingen mellom elever og lærere (læringsmiljø). Læreren er den viktigste ressursen for å skape et godt læringsmiljø. Samhandling og erfaringsutveksling mellom lærere er viktig for å utvikle læringsmiljøet. Resultatkvalitet, dvs. skolefaglige prestasjoner og elevens sosiale læring og utvikling. Det faglige blir målt gjennom karakterer og nasjonale prøver. Elevinspektørene forteller noe om sosial kompetanse. Kommunen kan legge til rette for gode resultater gjennom egnede skolebygg og ressursrammer. Videre kan kommunen legge til rette ved å skape et godt arbeidsmiljø for lærere, som utvikler eksisterende lærere og tiltrekker seg nye dyktige medarbeidere. Erfaring fra andre kommuner tilsier at yngre lærere ønsker å arbeide i større miljøer, og søker seg til større skoler. Det er ingen entydige forskningsresultater som tilsier at små skoler gir bedre eller dårligere kvalitet enn større skoler. Selv om lærertettheten er større ved små skoler gir det ikke nødvendigvis bedre læringsresultater. På større skoler er det vanskeligere å få oversikt og det kan ta lengre tid å bli trygg. Små skoler kan gi for få impulser, og overgangen til større skoler senere kan by på utfordringer. Større skoler har større fleksibilitet i bruk av fagpersonalet, mens kvaliteten i små skoler er avhengig av få personer. Små skoler er således mer sårbare både når det gjelder læringsmiljø og elevmiljø. I spredtbygde strøk må vi også ta hensyn til hvilken skysstid de ulike alternativene mht. skolestruktur kan gi, og hvilken innvirkning denne har på totalkvaliteten skoletilbudet vurderes å ha Revisjonens vurdering Endringer i rammebetingelsene Med bakgrunn i ovenstående bør Sør-Aurdal ta følgende forhold med i betraktningen ved vurdering av kommunens skolestruktur: Synkende elevtall, spesielt blir skolene i Reinli og Begnadalen relativt små om få år. Dette gir sårbare miljøer både for elever og lærere. Tegn i tiden tyder på at yngre lærere søker seg til større fagmiljøer, og gjerne til skoler som har moderne bygg. Lærerne har stor betydning for læringsmiljøet og kvaliteten på undervisningen. Kommunens skolebygg, med unntak av ungdomsskolen i Bagn, er i liten grad tilpasset nye undervisningsformer, nye standarder for arbeidsplasser for lærere og til funksjonshemmede elever. Kommunens skolebygg er år gamle, og er i liten grad egnet for ombygging. Personal, drifts- og vedlikeholdsutgifter, skoleskyss samt renter/avdrag er de utgiftspostene som vil kunne variere mest med skolestørrelse/antall skoler. Få bygg og fulle klasser vil generelt gi lavere personal- og drifts-/vedlikeholdsutgifter per elev, men samtidig en økning i skyssutgiftene. Skolestruktur skal ikke bare være et spørsmål om økonomi. Kommunen må vurdere om dagens skolestruktur gir, og legger til rette for at man i fremtiden skal kunne gi, den kvaliteten på skolen som kommunen ønsker og som de sentrale retningslinjer tilsier. Både elevmiljø, lærermiljø og skolebyggenes egnethet for nye undervisningsformer må vurderes i denne sammenheng. Selv om økonomiske forhold ikke skal veie tyngst er det likevel viktig at kommunen er langsiktig i disponeringen av de midler den bruker på skolesektoren. Målet må være å minimalisere samlet investeringsbeløp og fremtidige driftsutgifter samtidig som en får en kvalitativt god skole. Prioriteringene av knappe ressurser bør baseres på en

15 Side 15 av 18 plan for hvordan skolestrukturen skal se ut på sikt, jf Kommuneplanen. Dette for å unngå at man investerer i (og vedlikeholder) bygg som på sikt ikke kommer til å bli brukt. I og med at skoler og barnehager i kommunen ofte befinner seg i samme bygg kan skolestrukturen vanskelig vurderes uten at man samtidig gjør betraktninger rundt i hvilke bygninger barnehagene skal drives på sikt. Videre blir skolebyggets betydning for grendemiljøet, samt anvendelse av skolebygg som eventuelt går ut av drift, momenter å vurdere. Dette kan imidlertid vanskelig sies å ha relevans når kvaliteten på undervisningen skal vurderes Alternative løsninger for skolestrukturen Man kan tenke seg mange ulike alternativer for skolestrukturen i Sør-Aurdal kommune. Alt fra dagens skolestruktur til å samle alle elever på en barneskole og på en ungdomsskole. Sør-Aurdal kommune er imidlertid langstrakt, og tidligere utredninger har slått fast at det ikke er akseptabelt å kjøre - i alle fall barneskoleelever - fra Hedalen til Bagn daglig. En busstur som kan komme opp i en time og 15 minutter. Med den informasjon vi sitter inne med i dag, og gitt at vi ser bort fra en-skolealternativet på barnetrinnet, har Sør-Aurdal kommune slik vi ser det følgende alternativer: 1. Dagens struktur. Synkende årskull vil gi få elever per skole, fådelte skoler, små fagmiljøer og mange gamle bygg å vedlikeholde og eventuelt oppgradere. Kort busstid og tette miljøer vil være fordelen. 2. Flytte elevene fra Reinli til Bagn. Det må vurderes om og eventuelt fra når det kan være plass til elevene fra Reinli i Bagn. Bussturen fra Reinli til Bagn bør være overkommelig, selv om den for enkelte elever kan komme opp i 45 minutter. Det kan være aktuelt å vurdere om barnehagedriften i Bagn kan flyttes til Reinli, ettersom bygget barnehagebygget i Bagn ikke blir betraktet som optimalt. 3. Slå sammen Bagn, Reinli og Begnadalen skole i Bagn. Mens Hedalen fortsetter som i dag. Dette vil gi årskull på over 30 elever med de elever man i dag har i skolen, med dagens 0-5 åringer gir det årskull opp mot 30 elever i Bagn. Dette tilsier at man med en slik løsning vill måtte ha to klasser per årstrinn, også på sikt. Bussturen fra Begnadalen til Bagn bør være overkommelig, selv om den for enkelte elever kan komme opp i 45 minutter. 4. Slå sammen Bagn og Reinli skole i Bagn - og Hedalen og Begnadalen i Hedalen. Dette vil gi årskull på elever på hver barneskole. Med en slik løsning er det sannsynligvis mest hensiktsmessig at også ungdomsskoleelever fra Begnadalen går ungdomsskolen i Hedalen. Velger man å opprettholde ungdomstrinnet i Hedalen vil det kreve en utbygging og/eller en ombygging dersom barnehagen blir flyttet. Bussturen fra Begnadalen til Hedalen bør være overkommelig, selv om den for enkelte elever kan komme opp i 45 minutter. Ved SAUS vil man måtte opprettholde to klasser per årskull, selv om disse blir små, fram til dagens 8-åringer begynner i ungdomsskolen. 5. Som foregående, men alle ungdomsskoleelevene går i Bagn. På ungdomsskolen i Bagn har man plass til to klasser for hvert årskull og skulle således ha plass til alle kommunens ungdomsskoleelever i dag. Det bør vurderes om større fagligmiljøer for både elever og lærere kan være verdt en så vidt lang busstur. Det må vurderes om det er plass til alle barneskoleelevene fra Begnadalen i Hedalen dersom ungdomsskoleeleven flyttes, eller om det må til en mindre utbygging/omdisponering der. Arealbehovet ved det enkelte alternativ må vurderes nærmere. Det kan imidlertid se ut som om to barneskoler og en ungdomsskole vil gi den laveste investeringsutgiften og middels store skolemiljø både sør og nord i kommunen for barnetrinnet. Vi har ikke trekt inn momenter mht. ombygging av skoler til nye undervisningsformer. Generelt kan man imidlertid si at det sannsynligvis vil være slik at jo færre bygg man investerer i jo lavere vil investeringsutgiften, og dermed fremtidige drifts-, rente- og avdragsutgifter bli. Videre kan det være et alternativ å vurdere andre endringer av kretsgrensene enn det å slå sammen skoler, eksempelvis at enkelte elever fra Begnadalen går i Hedalen mens andre går i Bagn.

16 Side 16 av 18 Elevmassen har stor betydning for areal- og ressursbruken i skolen. Det blir mange tall, men vi velger likevel å vise en oversikt over utviklingen i antall elever per årskull ved de alternativene som er skissert ovenfor. Alder år 17 år 16 år 15 år 14 år 13 år 12 år 11 år 10 år 9 år 8 år 7 år 6 år 5 år 4 år 3 år 2 år 1 år 0 år Fødselsår Klassetrinn 05/ kl. 9. kl. 8. kl. 7. kl. 6. kl. 5. kl. 4. kl. 3. kl. 2. kl. 1. kl. 1. Dagens struktur Bagn Reinli Begnadalen Hedalen Bagn + Reinli slås sammen Bagn + Reinli Begnadalen Hedalen Bagn + Reinli + Begnadalen slås sammen Bagn+Reinli+Begnad Hedalen Bagn + Reinli i Bang og Begnadalen + Hedalen i Hedalen Bagn+Reinli Hedalen+Begnadalen Bagn + Reinli i Bang, Begnadalen + Hedalen i Hedalen og en felles ungdomsskole Bagn+Reinli Hedalen+Begnadalen En ungdomsskole Det er viktig å huske på den gamle regelen om at det maksimum skal være 28 elever per klasse når man har ett årskull i klassen. Generelt vil flere klasser utløse større ressursbehov Konklusjon Med bakgrunn i synkende elevtall og nye krav til skolebyggets innhold mener vi at det kan være hensiktsmessig å starte en prosess for å vurdere den fremtidige skolestrukturen i Sør-Aurdal kommune. Ikke fordi det nødvendigvis kan sannsynliggjøres kortsiktige økonomiske gevinster, men fordi endringer vil kunne gi langsiktige kvalitetsgevinster og økonomiske innsparinger: Færre skoler vil kunne gi kvalitetsgevinster i form av større fagmiljøer, mer lik lærertetthet ved kommunens skoler, større elevmiljø, mulighet for å utnytte spesialutstyr og -ressurser bedre og skape attraktive arbeidsplasser for lærerne. Fastsetter man en fremtidig skolestruktur og kanaliserer vedlikeholds- og investeringsressursene til de byggene man ønsker å benytte i fremtiden kan man oppnå innsparinger. Færre skoler og større klasser vil kunne gi lavere drifts- og vedlikeholdsutgifter og innsparinger i form av lavere lærertetthet. Videre vil det bli færre skolebygg å oppgradere iht. stadige endringer i rammebetingelsene. Utgangspunktet for en eventuell prosess for å vurdere kommunens skolestruktur bør være et mål om å skape en best mulig skole innenfor de økonomiske rammer kommunen må forholde seg til!

17 Side 17 av Anbefaling til videre prosess En vurdering av skolestrukturen vil være ressurskrevende og må derfor være basert på reell politisk vilje til å gjennomføre endringer, gitt at arbeidet viser at en endring medfører kvalitetsheving og/eller økonomiske gevinster på sikt. Vi ser derfor ikke grunn til at kommuneadministrasjonen skal bruke ytterligere utredningsressurser uten at det foreligger en reell politisk vilje til å foreta endringer. Vi anbefaler derfor at det settes ned en politisk gruppe for å vurdere strukturendringer innenfor skolesektoren i Sør-Aurdal kommune: Den politiske gruppen bør ha et politisk flertall bak seg i kommunestyret. En tett dialog med innbyggerne er viktig i en slik prosess, og det kan være nyttig å skjele til tilsvarende prosess i Øystre Slidre. Arbeidet må baseres på økonomiske beregninger og informasjon fra administrasjonen om hvilke krav sektoren vil møte i fremtiden, herunder nåværende og fremtidig elevmasse, endringer i læreplaner, og andre forventede endringer som for eksempel heldagsskolen og krav til bedre arbeidsplasser for lærerne. Ved siden av undervisningskvaliteten er det sentralt å vurdere økonomiske forhold (herunder prioritering av drifts- og investeringsmidler) og skolens betydning i lokalmiljøet (herunder hvordan eksisterende bygg skal brukes dersom skolevirksomheten flyttes). I og med at skoler og barnehager i kommunen ofte befinner seg i samme bygg kan vanskelig skolestrukturen vurderes uten at man samtidig gjør betraktninger rundt i hvilke bygninger barnehagene skal drives på sikt. De fremtidige løsningene som fremkommer som følge av dette arbeidet må nedfelles i en langsiktig plan for utvikling av tjenesten som administrasjonen kan arbeide etter, jf Kommuneplanen. Dersom man ikke velger å slå sammen skoler kan det være hensiktsmessig å vurdere felles ledelse ved kommunens skoler og barnehager i den enkelte krets, for å redusere det administrative ressursforbruket. Videre blir det sentralt å stimulere til faglig utveksling på tvers av skoler for å forebygge at de små skolene stagnerer faglig og gir et lavt faglig utbytte til elevene. * * * * * * * Fagernes 21. juni Revisor Dagny Thon Hovrud

18 Side 18 av 18 Oversikt over sentrale dokumenter I tillegg til samtaler med sentrale personer i kommunen bygger revisjonens faktafremstilling og vurderinger på følgende dokumenter: Saksdokumenter vedrørende skolestruktur i Sør-Aurdal: Skolestruktur i Sør-Aurdal (Oppfølging av LTB/handlingsprogram k-sak 90/90). Endra skolestruktur i Sør-Aurdal, - k-sak Sør-Aurdal kommunes årsbudsjett for 2000, - k-sak Endra skolestruktur eller rehabilitering av Sør-Aurdal ungdomsskole? K-sak Plan for kvalitetsutvikling ved skolene i Sør-Aurdal, skoleåret Diverse informasjon fra kommunen. Saksdokumenter vedrørende miljøarbeidertjenesten i Sør-Aurdal: Omlegging av miljøarbeidertjenesten, innsparingsmuligheter, k-sak Diverse informasjon fra kommunen. Eksterne dokumenter: Stortingsmelding nr. 30: Kultur for læring, utdannings- og forskningsdepartementet Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av Lov om sosiale tjenester mv av

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER August 2014 Sammenstilling av ulike modeller Alle kostnader i mill. kr. Inkl mva eks mva eks mva eks mva Leie i Økt Evt fradrag Evt. Red. Vedlikeh. ALT Vestsiden u

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE SAKSFRAMLEGG... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no

Undervisning og barnehage. Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Undervisning og barnehage Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Stolt av barnehagetilbudet! Kostnad og tilskudd til private Utbygging av plasser

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Ny skolestruktur i Frogn?

Ny skolestruktur i Frogn? Ny skolestruktur i Frogn? Mandatet For fortsatt å kunne ha skoler med høy kvalitet i en virkelighet med mindre økonomiske rammer, vil en bred utredning av alternativer til dagens skole- og barnehagestruktur

Detaljer

Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961

Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961 Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961 Hamar Montessoriskole Granvegen 6 2322 RIDABU Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no

Detaljer

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 1 Oppdrag Kvikne utvikling har bedt om bistand til å: Gå gjennom mulige endringer

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2013-2016

Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel HOVEDMÅLSETTING I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner o.l. skal Sør- Aurdal kommune videreutvikle et allsidig kultur- og

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre Brønnøy kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2014/1089-29 Saksbehandler: Knut Johansen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre Revidert lokal

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt.

Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt. Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt. Alt. 2.2 Hovet og Klevstrand skoler legges ned. Det faktum at Stridsklev barne- og ungdomsskoler er lokalisert så nær

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger:

Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad. Midlertidige løsninger: Høringsuttalelse fra Lisleherad skole. Alternativ C - b midlertidig løsning for Tinnesmoen og Lisleherad Midlertidige løsninger: Vi ser en midlertidig løsning som svært uheldig og som et mye dårligere

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap

Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1303-2 Arkiv: 613 Saksbeh: Øyvind Johannesen og Sigfrid Baasland Dato: 07.12.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Livsløpskomite 08.12.2015 Kommunestyre Utredning

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742 ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Averøy kommune Rådmann

Averøy kommune Rådmann Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones 26.01.2016 Høring - etablering av midlertidig skoleordning

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Sigmund Knutsen, Rådmannens fagstab, 20.03.2012. Rådmannsforum Trondheimsregionen Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Foto: Carl-Erik

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015

Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764. Formannskapet 09.03.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Steingildra Arkiv: 611 A10 Arkivsaksnr.: 15/764 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 09.03.2015 TOMTEVALG - NY BARNEHAGE Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet viser

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage.

Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage. Høringsdokument nedleggelse av Ajanas barnehage - Ajanas mánáidgárdi, flytting til Lakselv Barnehage. Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettarbeid for økonomiplanperioden 2015 2018 er det fra Høyre

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport.

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport. Kommunalt FAU v/stine L. Bjerklund, Skjelfossveien 57, 1827 Hobøl Mob 90572523 e- post: stine@bjerklund.com Hobøl kommune Hobøl, 10.april 2014 Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang

Detaljer

Barnehagestruktur Selbu kommune

Barnehagestruktur Selbu kommune Barnehagestruktur Selbu kommune Framtidig barnehagestruktur som ivaretar framtidige behov Etter siste behandling i kommunestyret den 16.06.2014, hvor det ble vedtatt å bygge 6 avdelinger ved den nye barnehagen

Detaljer

Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn

Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn 1 SEL KOMMUNE Vurdering av alternativer ved utredning av framtidig lokalisering for Otta skole 5.-7. trinn Uteareal - Brukbart, men kan kreve noe oppgradering i åra framover. Leikeplass m/apparat. Et gode

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2011 FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE ÅRSRAPPORT FOR SAKSHAUG SKOLE INDERØY KOMMUNE Årsrapport Resultatenheter Om resultatenheten Navn på resultatenhet: Sakshaug skole Enhetsleder: Stig Ove Skjelstad Kort om tjenester og oppgaver: Sakshaug

Detaljer

Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K2-A1 : Arkivsaknr.: 06/5280

Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K2-A1 : Arkivsaknr.: 06/5280 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 15.04.2010 009/10 OVA Formannskap 20.04.2010 030/10 OVA Kommunestyret 29.04.2010 038/10 OVA Saksansv.: Unni

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkiv: B12 &32 Arkivsak: 13/1186-18 Tittel: SP - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR - UTREDNING Formannskapets

Detaljer

Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer

Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer Pleie og omsorg Spørsmål knyttet til foreløpig prosjekt «helse- og omsorgssenter» og litt mer Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Plan for

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 26/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

Bærekraftig utvikling 2014-2017

Bærekraftig utvikling 2014-2017 Bærekraftig utvikling 2014-2017 Innledning rådmannen Engasjement, vilje og innsats fra enhetene Felles dugnadsprosjekt Kvalitet, samspill og nytenkning Innledning rådmannen Plan for dagen Stab Helse og

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at 5. 10. klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m. 01.08.2013.

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at 5. 10. klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m. 01.08.2013. GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: ENDRING AV SKOLESTRUKTUR- VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 1: BARNEHAGE Mulige konsekvenser for barnehagene av en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og

Detaljer

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere!

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram. Kjære velgere! Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram 2011 2015 Kjære velgere! For Sør-Aurdal arbeiderparti er det viktig at alle innbyggerne i Sør-Aurdal har en trygg og god hverdag og vi baserer vårt politiske arbeid

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE -

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BAMBLE KOMMUNE - 2012-2015 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Omfang av forvaltningsrevisjon i Bamble kommunen... 2 3 Forvaltningsrevisjon i Bamble kommune i perioden

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-2013

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-2013 Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-213 Innledning I vurderingene av skolestrukturen er det hensiktsmessig å se på elevtallsutviklingen i Arendal kommune fra 1992 og frem til i dag. Elevtall

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Norske kommuner tar brukerne på alvor Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010 Bedrekommune.no nettportal for brukerundersøkelser fra 2004 305 kommuner har lisens 17 undersøkelser på ulike

Detaljer

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått

Nørvasund skole 2012. To skoler sammenslått Nørvasund skole 2012 To skoler sammenslått Spesialskole + vanlig skole = forsterka skole Fra vanlig klasseromsundervisning teamorganisert skole. Et team pr. årstrinn som har svært stor frihet innenfor

Detaljer

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Konsekvenser ved å ta ned sykehjemsplasser som et alternativ

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Budsjett og økoplan 2012-2015

Budsjett og økoplan 2012-2015 Budsjett og økoplan 2012-2015 Den politiske prosessen Strategimøte i formannskapet Hensikt: Sikre at formannskapet med utgangspunkt i partiprogram, kommuneplanen, driftserfaringer og kunnskaper om endrede

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer