Levanger kommune Sakspapir

Transkript

1 Levanger kommune Sakspapir PO PLANEN - UTKAST TIL HØRINGSDOKUMENT Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øystein Sende oystein.sende@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/220 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Styringsgruppe PO-planen (Driftskomiteen) Saksprotokoll i Styringsgruppa for PO-planen Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Enstemmig VEDTAK: 1). Driftskomiteen som styringsgruppe for arbeidet med ny pleie- og omsorgsplan i Levanger kommune, vedtar å legge det foreliggende utkast til plan ut på høring. 2). Frist for høringsuttalelser settes til 5. mars Rådmannen er mottaker av høringsuttalelsene. 3). Rådmannen bes om legge fram endelig utkast til ny pleie- og omsorgsplan for ordinær politisk behandling i møte for Driftskomiteen den 2. april Planen vil etter at den er vedtatt utgjøre et kapitel i kommunedelplan for felles helse. Prosjektansvarlig sitt forslag til vedtak: 1). Driftskomiteen som styringsgruppe for arbeidet med ny pleie- og omsorgsplan i Levanger kommune, vedtar å legge det foreliggende utkast til plan ut på høring. 2). Frist for høringsuttalelser settes til 5. mars Rådmannen er mottaker av høringsuttalelsene. 3). Rådmannen bes om legge fram endelig utkast til ny pleie- og omsorgsplan for ordinær politisk behandling i møte for Driftskomiteen den 2. april Planen vil etter at den er vedtatt utgjøre et kapitel i kommunedelplan for felles helse. Vedlegg:

2 Utkast til PO planen m/vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det vises til siste orientering om sentrale områder i arbeidet med PO planen for Driftskomiteen i møte , under sak nr. PS 38/07. Driftskomiteen vedtok i møte den under sak nr. PS 05/07 utarbeidelse av en ny pleie og omsorgsplan i Levanger kommune. Driftskomiteen vedtok i samme sak å være styringsgruppe for arbeidet med pleie- og omsorgsplanen. I møte for Driftskomiteen den , sak PS nr. 13/07, så ble mandatet for pleie- og omsorgsplanen vedtatt. Prosjektgruppen ved prosjektleder Elin Aune for utarbeidelse av pleie- og omsorgsplanen har overlevert utkast til høringsdokument av ny pleie- og omsorgsplan i Levanger kommune til prosjektansvarlig Øystein Sende. Det er avholdt møte mellom prosjektleder og prosjektansvarlig, hvor utkast til høringsdokument er gjennomgått og diskutert. Før planen kan legges ut på høring, må Driftskomiteen som styringsgruppe for planen gi utkastet en aksept som høringsdokument. Etter at høringsfristen er avsluttet, så vil rådmannen på ordinær måte legge fram sak til politisk behandling for å få ny pleie- og omsorgsplan for Levanger kommune vedtatt. Driftskomiteen vil i den forbindelse få planen til ordinær politisk behandling, hvor kommunestyret vil endelig vedta planen. Prosjektansvarlig har etter å ha mottatt utkast til høringsdokument, hatt fokus på å sikre at prosjektgruppen har utredet og besvart alle punkter i mandatet. Videre etterprøve begrunnelser og vurderinger i forhold til prosjektgruppens forslag til prioriteringer av tiltak i forhold til behov for kapasitetsøkning knyttet til demografiutviklingen i kommunen, i forhold til vurderinger av forslag til tiltak for kvalitetsforbedringer, og ikke minst utredning, vurderinger og forslag til tiltak for å sikre tilgang til nødvendig kompetanse på kort og lang sikt. Vurdering: Utkast til høringsdokument for ny pleie- og omsorgsplan i Levanger kommune er et meget omfattende dokument. Det er gjennomført et tidskrevende og komplisert arbeid. Mandatet for arbeidet var særdeles omfattende, utfordrende, og krevende. Prosjektgruppen har hatt en meget god faglig involvering med bruk av ressurspersoner gjennom de nedsatte arbeidsgruppene som har kommet med faglige innspill til prosjektgruppen. Det er også fra rådmannens stab gitt omfattende bidrag på analyse og statistikk i arbeidet med utkastet til pleie- og omsorgsplanen. Prosjektansvarlig har synspunkter om konkrete endringer eller forbredringer på noen områder i planen, som etter prosjektansvarlig sin mening bør tydeliggjøres.

3 Dette gjelder spesielt forholdet til områdene kapasitet og kompetanse. Levanger kommune- Styringsgruppe PO-plan Saksframlegg Prosjektansvarlig har registrert at avviket mellom påregnelig økt behov og manglende tilgjengelige plasser med heldøgns tjenester er tydelig økende fram til ca. 2010, hvor det planlegges økning av tilbudet gjennom nybygging. Det bør som følge av dette vurderes å fremskynde forslag til oppgardering av omsorgsbolig type 2 til type 3 ved LBAS. Dette vil bety en del bygningstekniske endringer og økt bemanning gjennom døgnet. En oversiktsberegning foretatt av PO distrikt Sentrum - Ytterøy viser at å framskynde en oppgradering vil bety behov for ressurser tilsvarende ca. 4,5 årsverk for at leiligheter skal kunne defineres som type 3. Dette er antallet leieligheter i en etasje i ny bygget. Dette vil gi 2 på dagvakt og 1 på aften vakt hele uka. Nattvaktene vil bli dekt av allerede eksisterende bemanning. Alternativet kan være å gå ned til 1 på dag og 1 på aften, men da vil man ikke kunne øke tilbudet av omsorgsbolig type 3 så mye som nye leiligheter. En mindre oppgradering enn omsorgsboliger til type 3 vil utløse ca 3 årsverk. En oppgradering til omsorgsbolig type 3 vil gi et visst behov for omflytninger av beboere til andre leieligheter på LBAS. Når det gjelder utredningen av behovet for kompetanse og personell i tjenesten på kort og lang sikt, så mener prosjektansvarlig at det er nødvendig å legge fram et enda mer omfattende statistisk materiale som viser tydeligere hva som vil være utfordringsbildet i forhold til omfanget med å erstatte dagens kompetanse og personell som går ut av tjenesten gjennom påregnelig pensjonering. Disse må nødvendigvis erstattes i tillegg til den økningen i bemanning som er nødvendig for å kunne gi nødvendige tjenester som følge av den dokumenterte demografiske utviklingen. Når det gjelder konkrete stedsvalg og spørsmålet disponeringen av areal for nybygging, så registrer prosjektansvarlig at prosjektgruppen peker på flere aktuelle muligheter, men at det er en faglig tilråding om å bygge ut på Staup under forutsetning av kommunalt erverv. Prosjektansvarlig mener at disse mulighetene for plassering bør utstå til nærmere innsnevering før høringsfristen er ute, og saken fremmes for ordinær politisk behandling. Prosjektansvarlig vil sørge for at ovenstående punkter er nærmere behandlet og konkretisert i rådmannens saksbehandling i sak om ordinære politisk behandling av planen. Det er også viktig å vurdere de høringsuttalelsene som vil bli mottatt opp i mot dette. En forventer at det vil komme gode innspill under høringen som vil gjøre det hensiktsmessig å vurdere også andre områder i planen nærmere. Prosjektansvarlig er derimot alvorlig bekymret over det utfordringsbildet som er dokumentert av prosjektgruppen i forhold til det framtidige behovet for tilgjengelige pleie- og omsorgstjenester i kommunen. Dette bildet sammenholdt med manglende tilgjengelige kommunal økonomi og manglende tilgjengelige personellmessig ressurser med riktig kompetanse gir grunn til å slå fast at situasjonen påkaller et stort alvor. 3 av 3

4 4 av 98

5 Levanger Kommune Pleie og omsorgsplan Levanger Kommune Bistand, pleie og omsorg der du er! 1 av 94

6 1 Sammendrag og samla anbefalinger Innledning Innledning: Mandat for forprosjektet (vedtatt i DK ) Dagens organiserte pleie- og omsorgstjenester Organisering Integrerte tjenester er i stor grad gjennomført Samhandling internt/mellom enheter/med private aktører Dagens tjenestetilbud Dagens ressursforbruk i pleie og omsorg Finansieringsordninger Dagens kompetansesammensetning Framskriving av demografi Demografisk befolkningsutvikling Det flerkulturelle Levanger Brukerundersøkelser Statlige føringer Stortingsmelding Lover og forskrifter Andre statlige styringsdokumenter Helseforetakets føringer Framtidig omsorgsbehov Omsorg for demente Demens sykdommen Framskriving Den framtidige demensomsorgen: Onkologi/Palliativ behandling (Kreft og smerte behandling) Innledning Utvikling av nye tilfeller Standard for palliasjon (Norsk Forening for Palliativ Medisin) Hvordan er situasjonen i Levanger kommune i 2007? Hvordan nå målene? Kompetanse Bemanningsfaktor framover Legeressurs Opplæring/kompetanseoppbygging Psykiatri Hovedfokus og kriterier Historikk og status Kompetanse - ressurser/bemanning Utfordringer-anbefalinger-tiltak Arbeid og aktivisering for mennesker med bistandsbehov Definisjon av målgruppen: Status Demografisk utvikling Utviklingstrender Tjenestebehov, ressursbehov og kompetansesammensetting Organisering av framtidige behov Samarbeid Lønn og egenandeler: Annet av 94

7 7.5 Rehabilitering/Habilitering Sammenligningstall Opprettelse av tiltak i rehabilitering. Døgnbasert rehabilitering Habilitering, barn og unge under 18 år Avlastningstilbudet i Levanger Kommune Formidling av tekniske hjelpemidler Legetjenestene Institusjoner Omsorgsboliger Ressurskrevende tjenester/brukere Hjemmetjenester Praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse (BPA) sosialtjenesteloven 4-2 a Hjemmehjelp Miljøarbeidertjeneste Hjemmesykepleie Kommunehelsetjenesteloven 2-1 og Brukerstyrt personlig assistanse Trygghetsalarm Matombringing Sosialtjenesteloven 4-a Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Dag/aktivitetstilbud Avlastningstiltak Sosialtjenesteloven 4-2 b Støttekontakt Sosialtjenesteloven 4-2 c Plass i institusjon utenom kommunen (Sosialtjenesteloven 4-2 d) Omsorgslønn Sosialtjenesteloven 4-2 e Individuell plan Kultur - Frivillige organisasjoner/organisert frivillighet Frivillighet, den 3-dje sektor Kompetansebehov og rekruttering Kompetansebehov Rekruttere og beholde Organisering av de framtidige tilbudene Lokalisering Saksbehandling: Andre planer for sektoren Aktuelle kommunale lenker/planer Planer i Verdal kommune av 94

8 Sammendrag og samla anbefalinger Det er 3 hovedutfordringer i sektoren pleie og omsorg i planperioden fram til Kapasitet. Øke kapasitet i tråd med demografiske endringer i befolkningen. Økning i antall eldre krever 15% kapasitetsøkning til 2013 og 30% til Tjenester til gruppa under 67 år forventes fortsatt øke. Stortingsmelding 25 gir videre utfordringer om aktivitet og helhetlig tilbud. Kvalitet. Gi de riktige tilbudene med riktig kvalitet. Krav til kvalitet endrer seg etter endringer i samfunnet. Det er strukturelle endringer, som endringer i samarbeid med helseforetak, og endringer i behov hos den enkelte som følge av samfunnsutviklinga. Kompetanse. Skaffe arbeidskraft med riktig kompetanse til en økende sektor i et stadig trangere arbeidsmarked. Kapasitet: Anbefalinger for perioden Innen utgangen av juni-08 opprette prosjektgruppe som får i oppdrag å planlegge 48/50 nye plasser innen 2020 ved: Delt utbygging med 20 nye plasser pluss dagsenter innen 2011 og ytterligere 28/30 nye plasser innen De 20 første plasser bygges i to avdelinger på 8 plasser samt en avdeling på 4 plasser i Distrikt Nesset/Frol. Beregnet driftskostnad (inkl dagsenter) er 18 mill kr. Sørge for tilstrekkelig tomtereserve for framtidig utbygging. Prosjektgruppa peker på Staup, område rundt Staupshaugen, Åsvegen 26, Marknadsvegen og tomt ved Hegle skole. Innen utgangen av oktober-2008 utarbeide opptrappingsplan for økt bemanning i pleie og omsorg for perioden , se tabell 20 Gjelder både nye plasser og økt bemanning i alle deler av hjemmetjenesten på bakgrunn av demografisk utvikling Opptrappingsplanen behandles i forbindelse med økonomiplan Innen utgangen av 2008 utrede muligheten for aktivitetstilbud for flere brukergrupper i forbindelse med at Staupshaugen verksted flytter deler av virksomheten til Staup Innen utgangen av 2011 bør godtgjøring på Omsorgslønn være knyttet til minstelønn for assistenter Anbefalinger for perioden Innen utgangen av 2015 skal omsorgsboliger gruppe 2 bemannes gradvis opp til gruppe 3-standard Gjelder Levanger Bo og aktivitetssenter og Holmegården Innen utgangen av 2019 bygge 28/30 nye plasser Innen utgangen av mai-2012 utarbeide opptrappingsplan for videre økt bemanning i pleie og omsorg for perioden Gjelder både nye plasser og økte bemanning i hjemmetjenesten på bakgrunn av demografisk utvikling Opptrappingsplanen behandles i forbindelse med økonomiplan av 94

9 Kvalitet: Anbefalinger for perioden Innen utgangen av 2008 utarbeide kulturkalender i alle enhetene. Oppnevne kultur/aktivitetsansvarlig i alle enhetene som har ansvar for å holde kontakt med frivillige, lag og foreninger, organisasjoner, pårørendeforeninger og enkeltpersoner, og sørge for at ansatte tar del i aktivitetene Sørge for daglige kultur og aktivitetstiltak i alle institusjonene. Utarbeide aktivitetsplaner for transport, aktiviteter og bespisning Innen utgangen av 2008 avklares ansvarsforhold mellom fastlege og tilsynslege ved: Tilsynslege tilknyttes fastlege/legesenter i distriktet nær institusjon Utarbeide opptrappingsplan for utbedring av fysiske arbeidsforhold for tilsynslege Innen utgangen av 2008 utarbeide forpliktende avtaler om samarbeid mellom Pleie og Omsorg og Helse/Rehab med tanke på: Kartlegging, vedtak/samlevedtak, deltagelse/ledelse av ansvarsgruppe, tjenester og veiledning Helse/Rehab v/psykiatribasen må innenfor dagens rammer gi tjenester til personer under 18 år Innen utgangen av 2008 innføre som hovedregel en ordning der det foretas en faglig vurdering gjennom utredningsopphold i institusjon før det tas stilling til om tjenester av stort og faglig krevende omfang kan etableres i egen heim. Innen utgangen av 2009 utvikle tilrettelagte aktivitetstilbud til personer med demens ved alle aktivitetstilbud/dagtilbud Innen utgangen av 2009 evaluere organiseringen av pleie og omsorg Innen januar-09 opprette faglig Koordinatorstilling for intern koordinering og kontakt med 2.linjetjenesten Legge til rette for felles inntaksutvalg For koordinering av KE (koordinerende enhet) Innen utgangen av 2009 utarbeide delplaner til pleie og omsorgsplan på fagområdene demens, onkologi/palliasjon, rehabilitering/habilitering Delplaner rulleres sammen med pleie og omsorgsplan Innen utgangen av 2010 opprette 6-8 døgnrehabiliteringsplasser (innenfor eksisterende plasser) på Skogn helsetun Målgruppen er pasienter som faller utenom dagens tilbud i 2.linjetjenesten Innen utgangen av 2010 oppgradere og utvide dagens Palliative avdeling på Breidablikk-tunet til en avdeling på 5-7 plasser Innen utgangen av 2010 tildeles ansvarlig for trygghetsalarmene også praktisk ansvar for bilparken og telefoner i enheten Innen 2010 skal avlastningstjenestene vurderes i eget prosjekt der omfang og ulike tilbud evalueres. Innen utgangen av 2012 bør godtgjøring til støttekontakter knyttes til minstelønn for assistenter. Anbefalinger for kontinuerlig oppfølging Opprettholde og videreutvikle dagens aktivitetstilbud/dagtilbud Opprettholde dagens kjøkkenstruktur 5 av 94

10 o Ha fokus på rekruttering av frivillige kjørere til matombringing, og iverksette nødvendige tiltak i forhold til praktisk bistand der det er nødvendig for å innta måltidene. Tildeling av Støttekontakt er fortsatt en tjeneste under Pleie og omsorg Fortsette som arbeidsgiver for ordningen med Brukerstyrt personlig assistanse o Sørge for at arbeidsleder fortsatt er sentral i utvelgelse av assistenter Staupshaugen Verksted opprettholdes som egen enhet. Arbeides for en systemendring slik at tilsynslege kan være fastlege for beboere i omsorgsbolig 3 Ressurskrevende tjenester o Før tjenester av omfang større enn kr ,- etableres i egen heim skal Formannskapet orienteres om vedtaket. o Det avsettes og øremerkes budsjettmidler til ressurskrevende tjenester som må iverksettes på kort varsel. Ubrukte midler overføres fond, POOL Alle enhetene fortsetter med egne ansvarlige for trygghetsalarmene, og etter hvert som antall trygghetsalarmer øker frigjøres de for pleieoppdrag. Distrikt Sentrum- Ytterøy skal fortsatt ha koordineringsansvar for oppfølging/veiledning av støttekontakter. Kompetanse: For å møte kravet om å skaffe mer arbeidskraft i et trangere arbeidsmarked, må Levanger Kommune framstå som en attraktiv arbeidsgiver ved: o Livsfaseorientert personalpolitikk, jfr. personalpolitisk plan. o Føre en lønnspolitikk som konkurrerer med andre kommuner, helseforetaket og arbeidsmarkedet generelt. o Levanger Kommune vedtar nå seniorpolitiske tiltak. De skal revideres o For pleie og omsorg er disse momentene spesielt viktig: å tilby ekstra ferie, kortere arbeidsdag/uke, slippe nattevakt, kortere arbeidshelg, eller for den del ingen arbeidshelg o Innen utgangen av 2010 skal ingen ansatte i turnus uønska arbeide mer enn hver tredje helg. o For å gjennomføre dette kan det opprettes faste helgestillinger for studenter og fagarbeidere o Avvikle all uønska deltid innen utgangen av 2015 o Målet må videre være at ingen ansatte i turnus uønska arbeider mer enn hver fjerde helg innen utgangen av 2020 o Systematisk satsing på faglige/tverrfaglige nettverksgrupper o Følge opp vedtatt opplæringsplan med internopplæring og kompetanseheving. o Fortsette å føre en aktiv satsing på lærlinger i tråd med normen i KS o Utarbeide retningslinjer for velkomst, presentasjon og oppfølging av nye medarbeidere Spesialavdelingene ved institusjonene (demens, onkologi / palliasjon og rehabilitering) krever spesialkompetanse. o De får status som kompetansesenter i kommunen, og kompetansen deles aktivt med hjemmetjenesten / institusjonene i kommunen Syn og hørselskontakt opprettholdes som nå med ansvarlige ressurspersoner i hvert distrikt. Det må legges til rette for de ansvarlige fagpersonene slik at de kan utføre oppgavene på en forsvarlig måte. Tjenester til personer uten tjenester i Pleie og Omsorg ytes fra Helse / Rehab (2008) 6 av 94

11 Innledning 2.1 Innledning: I februar-07 oppnevnte Driftskomiteen utvalget som skal legge fram pleie og omsorgsplan for Levanger kommune for perioden St.meld Mestring Muligheter og Mening (..\St.meld.25.pdf) utfordrer kommunene til å planlegge framtidas pleie- og omsorgstjenester på en langt mer helhetlig måte enn tidligere. Stortingsmeldinga peker på svært mange områder som må planlegges for å møte de store demografiske endringene som kommer for fullt rundt 2020 Den aktive omsorgen skal ha langt større fokus. Ut fra en antatt demografisk utvilkling må kapasiteten på de aller fleste tjenestene økes. Samtidig må kvaliteten på tjenestene, samhandling om medisinsk oppfølging og kompetanse både bli bedre og samordnes bedre. Partnerskap med familie og lokalsamfunn får stort fokus. De demografiske utviklingstrekkene vil gi store endringer i aldersgruppenes sammensetting her i Levanger, tilsvarende resten av landet. Familiestrukturene endres, og geografisk nærhet til hjelpetrengende familiemedlemmer er ikke lenger noen selvfølge. Ungdomskullene er stabile eller de får en nedgang fram mot , mens gruppene rundt 60 øker til dels betydelig. Gruppen 80+ vil også få en stor økning, men den ser ikke ut til å komme før Gruppen 90+ viser svært stor økning allerede om 3-4 år. Stortingsmelding 25 peker på at den største økningen av tjenestemottakere de siste tiår er personer undre 67 år (kap.2.3 fremtidige behov) Fremtidens tjenestemottakere vil sannsynligvis i større grad enn dagens være vant til å kunne bestemme over egen tilværelse. Det er all grunn til å tro at endringene innen spesialisthelsetjenesten fortsetter, at liggetiden på sykehuset fortsetter å gå ned, at stadig flere vil bli behandlet poliklinisk, og ikke minst at mange flere pasienter etter hvert også vil få sin behandling i egen heim eller ved en av institusjonene i kommunen. Vi må også forberede oss på og ta et langt større ansvar for egne pasienter som har behov for rehabilitering og habilitering. Allerede i dag mottar mange svært omfattende og sammensatte tjenester i egen heim, og mye tyder på at dette vil øke. Mange flere får diagnosen demens og vil ha behov for tilrettelagte tjenester, og behovet som mange har for bistand til å takle en vanskelig hverdag øker også betraktelig. Stortingsmelding 25 benytter begrepet aktiv omsorg. Bakgrunnen for dette er at en rekke undersøkelser har konkludert med at det er innenfor de sosiale og kulturelle områder tjenesten i dag kommer til kort. (kap aktiv omsorg). Regjeringen legger stor vekt på sosialtjenesteloven sitt hovedformål som skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Utfordringer: Den utviklingen som er beskrevet i innledningen vil føre til store og nye utfordringer. Det vil bli behov for mange flere ansatte, noe som igjen vil gi oss store utfordringer i arbeide med å rekruttere, og det gir oss også store faglige utfordringer ved at det stilles større krav til kompetanse. 7 av 94

12 Ser vi 20 år tilbake har også tjenestene gjennomgått mange store reformer, som i ettertid har ført til betydelige omstruktureringer. Her kan blant annet nevnes at Levanger kommune har valgt å avvikling av aldersheimene og heller etablert omsorgsboliger. Noen av disse er utformet som bofellesskap eller bokollektiv. Dette sammen med et generelt ønske om å kunne bo i opprinnelig bolig så lenge som mulig har ført til økning i omfang av hjemmetjenester. I denne tidsperioden kan vi også se at bruken av sykehjemsplassene har endret seg. Sykehjemmene mottar oftere enn før personer som tidligere ville vært på sykehus, og mange av plassene brukes til utredningsopphold med tanke på at bruker skal tilbake til egen heim eller annet varig botilbud etter oppholdet. Den begrensede ressurstilgangen har kontinuerlig stilt store krav til både ansatte og ledelse. De tildelte økonomiske rammer skal holdes, samtidig som det også skal være faglig forsvarlige tjenester. En ekstra stor utfordring blir det for pleie og omsorg å gi forsvarlige tjenester med dagens grunnbemanning. I økonomiplan som ble vedtatt på møte i august-07, er det lagt inn nye ressurser til Pleie- og omsorg med en opptrapping i perioden fra 4,8mill 7,5mill. For Helse-rehab er det satt av 1-1,5mill. I tillegg til dette er det lagt inn midler til Tiltak mot uønska deltid 1-4mill. Dette er viktige faktorer i det videre arbeidet med pleie- og omsorgsplan. Svært positivt er det at så mange eldre har god helse, at de er aktive i lag og foreningsvirksomhet, at de tar vare på egen helse, og ikke minst at de er så betydelige bidragsytere i det blomstrende kulturlivet i kommunen. Det blir viktig å legge til rette for denne gruppen, spesielt med tanke på forebygging av helsesvikt. Vi må også ta inn over oss at våre nye landsmenn (det flerkulturelle Levanger) etter hvert vil utgjøre en større del av brukerne i pleie og omsorg. Det krever ny kunnskap og bevisste holdninger i alle personalgrupper, noe sentral og lokal ledelse må ta på største alvor. Det samme forventes også av politisk ledelse. Institusjonskapasitet, bemanning, kompetanse og rekruttering er svært viktige hovedpunkter i planen. Den siste tiden er det tydelig kommet fram at det er en underdekning på institusjonsplasser i kommunen. Telledato viser et overbelegg på 9 plasser. Belegg i 2006 på de fire institusjonene var mellom 97 og 106%. Kompetansen må økes på alle nivå samtidig som det må lages planer for hvordan rekrutteringen skal skje de kommende årene. Det forventes at det fortsatt legges til rette for organisatoriske endringer som gir bedre utnyttelse av ressursene. Til slutt er det viktig er det også understrekes at pleie- og omsorgsplan omhandler alle aldersgrupper som har behov for tjenester. Arbeidsform: Prosjektansvarlig har vært Øystein Sende Prosjektgruppen har bestått av: Elin Aune (prosjektleder), brukerrepresentanter Steinar Mikalsen og Annbjørg Wanderaas, fra arbeidsgiver Bodil Skotnes, Kristin Haugdahl Nøst, Rolf Inge Elvbakken, Irene Aaknes og Øystein Lunnan, fra tillitsvalgte Berit Kristine Lyngen og Vebjørg Mosling. 8 av 94

13 Prosjektgruppen har stort sett møttes en dag pr. uke. På møtene har det vært innspill fra ulike samarbeidspartnere, representanter fra Verdal kommune, Helse Nord-Trøndelag, RO-senteret og Kulturenheten i Levanger kommune. Hele prosjektgruppen deltok på fagmøte med ledelsen i pleie og omsorg i Trondheim kommune. Enkelte av prosjektgruppen deltok også på ROseminar i Oslo. Prosjektgruppen oppnevnte senere 6 arbeidsgrupper/enheter som har lagt fram innspill for de 6 fagområdene: Demens Onkologi/palliativ behandling Arbeid og aktivisering Legetjenestene Psykiatri Habilitering/rehabilitering Undervegs i prosessen har også Kultur bidratt med viktig innspill Utdrag med faggruppenes prioriteringer er lagt inn under punkt 7. Alle fagplanene er vedlegg i sin helhet. 2.2 Mandat for forprosjektet (vedtatt i DK ) 1. Prosjektgruppen for utarbeidelse av den nye pleie- og omsorgsplan må utarbeide en kartlegging og en status over de organiserte pleie- og omsorgstilbudene inkl. rehabilitering som gis for befolkningen i regi av både det offentlige, private og det frivillige i Levanger kommune. Både kapasitet, fysisk beliggenhet, kompetanse sammensetning og dagens bruk av ressurser og finansieringsordninger må kartlegges og gis status 2. Prosjektgruppen må foreta en kartlegging og en framskriving av den demografiske befolkningsutviklingen i kommunen, samt brukersammensetningen i dag og en forventet brukersammensetning for hvert 5. år fram mot år Utviklingstrekk etter 2020 kan også gis en status viss dette er av betydning for kommunens valg framover 3. Prosjektgruppen må på bakgrunn av oversikt over status og befolkningsfremskriving ha fokus på en fremskriving i antatt omsorgsbehov inkl. rehabilitering og antatt ressursbehov. Det må videre foretas en fremskriving av antatt rekrutteringsutfordringer i perioden ut fra antatt nødvendig kompetansesammensetning. 4. Prosjektgruppen bør benytte seg av brukerundersøkelser fra brukere av institusjonslignende tilbud, omsorgsboliger og hjemmetjenester forøvrig. 5. Det er nødvendig at prosjektgruppen i sitt arbeid har fokus på å initiere planleggingen av fremtidens pleie- og omsorgstilbud ut fra de vedtatte statlige føringer som følger av Stortingsmeldinger, handlingsplaner, lover og forskrifter og andre statlige styringsdokumenter. Helseforetakets føringer og behandlingsstrategi må også hensyntas ved planleggingen. 9 av 94

14 6. Generelle utviklingstrender må gjennomgås og vurderes. Det samme gjelder resultatet av forskning og FOU-prosjekter i forhold til å anbefale de riktige strategier å følge for det framtidige tjenestetilbudet. Prosjektet bør i den forbindelse benytte seg av faglige kompetente miljøer som RO i forhold til å gi innspill og synspunkter til prosjektgruppen vedrørende strategier og modellvalg. 7. Prosjektgruppen må også vurdere og gi anbefalinger på organisering av de framtidige tilbudene inkl. lokalisering, forvaltning og drift av disse, samt ledelsesmessige utfordringer. Tjenesten må være en tjeneste for alle i hele kommunen og kunne gi en tjenestekvalitet som er lik. 8. Prosjektgruppen må også vurdere og hensynta andre planer for sektoren i sitt arbeid, og vektlegge føringer som følger av kommunens søknad om å være kvalitetskommune. Det bør være et mål ved utarbeidelse av pleie- og omsorgsplan å styrke det kommunale samarbeidet med Verdal kommune slik at begge kommunene gjennom utstrakt samarbeid kan utnytte sine ressurser på en best mulig måte i framtida. 9. Planen forventes å være nøktern, ressurseffektiv, realistisk og handlingsrettet. Dagens organiserte pleie- og omsorgstjenester Organisering Pleie og omsorgstjenesten i Levanger kommune er organisert i de fire resultatenheter. Staupshaugen verksted og Distrikt Sør, Distrikt Sentrum-Ytterøy og Distrikt Nesset-Frol. (se..\organisering_lev.kommune.jpg ) Visjonen for distriktene er: bistand, pleie og omsorg der du er! Dette betyr en målsetting om å kunne gi tilpassede tjenester som skal legge til rette trygghet, trivsel og gode opplevelser for alle innbyggerne i kommunen. Tjenestene etableres på grunnlag av at det fattes et enkeltvedtak. Enkeltvedtaket blir fattet på grunnlag av søknad som fremmes på eget søknadsskjema, muntlig eller fremmes skriftlig uten å benytte ordinært søknadsskjema. Søknaden mottas og saksbehandler blir oppnevnt. I forbindelse med at saken utredes vil saksbehandler benytte det nasjonale kartleggingsverktøyet IPLOS. Søknader om opphold i sykehjem blir behandlet på inntaksmøte ved det enkelte sykehjem og vedtatt av tilsynslege og enhetsleder. Søknader om sykehjemstjenester koordineres. Hovedmålet er å tildele tjenesten i det område søker har tilhørighet. Søknad om øvrige tjenester utredes av avdelingsleder eller den som avdelingsleder bestemmer. Vedtaket fattes av enhetsleder. Pleie- og omsorgstjenesten yter tjenester med hjemmel i Lov om sosiale tjenester, Lov om helsetjenester i kommunene og Lov om pasientrettigheter. 10 av 94

15 Formålet i lovene er å bidra til å fremme sosial trygghet, bidra til den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og ha et meningsfylt liv i fellesskap med andre. Videre gis innbyggerne rett til nødvendig helsehjelp. Det legges til rette for at tjenestemottaker eventuelt også sammen med pårørende, kan være med å påvirke utforming og gjennomføring av tjenestetilbudet. Alle enhetene/distriktene gir de samme tjenestene, men enkelte tjenester er distriktsovergripende og administreres fra en av enhetene. Detter gjelder: Omsorgslønn, avlastning i avlastningsbolig for barn og ungdom, støttekontakt og nattpatrulje. Andre tjenester kan være felles for to enheter/distrikt som for eksempel dagtilbud og kjøkken som er en del av Distrikt Sentrum-Ytterøy, men som også betjener Distrikt Nesset-Frol. Alle distriktene har institusjonsplasser, omsorgsboliger, bofellesskap og bokollektiv med heldøgns pleie og omsorg. Etter som antall institusjonsplasser (til sammen 97 plasser) og omsorgsboliger (til sammen 233 leiligheter) er ulikt fordelt i distriktene må det være tett samarbeid om tildelingen. Hovedregel for tildeling av institusjonsplass er at det først tildeles korttidsplass. Dette er faglig nødvendig for å utrede videre tjenestetilbud. Det er ingen øremerkede plasser i institusjon for rehabilitering. Det er et mål at brukerne skal få tjenester som gjør det mulig og bo i egen heim lengst mulig. Levanger Kommune kjøper i dag tjenester i svært begrenset omfang fra private aktører. Integrerte tjenester er i stor grad gjennomført. Med det menes at ansatte som har tildelt en hovedarbeidsplass i hjemmetjenesten/bofellesskap eller på institusjon, må påregne og yte tjenester innenfor flere arbeidslag/grupper både på institusjon og i hjemmetjenesten. Dette for å utnytte ressursene og kompetansen best mulig. Samhandling internt/mellom enheter/med private aktører Pleie og omsorg gir tjenester til alle innbyggerer i kommunen uavhengig av alder. Mange brukere har også omfattende tjenester fra andre enheter enn pleie og omsorg (spesielt helse-rehab). Det kreves bedre rutiner på samarbeid for å gi disse brukerne best mulig oppfølging. Det er et omfattende samarbeid med mange frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner i dagens organisering. Samarbeide dreier seg i stor grad om kulturelle tiltak, men det er også samarbeid om praktiske oppgaver. Enkelte samarbeidspartnere har bidratt i mange år, mens andre har startet ganske nylig. Gode eksempler på samarbeid er privatpersoner/pensjonister som bringer mat, små vennegrupper som har faste sangkvelder på institusjonene, enkeltpersoner som kommer innom og spiller, synger, leser, prater eller går turer med brukere. Samarbeidsutvalgene er også gode eksempler på det nære forholdet mellom lag, foreninger, nærmiljø og det offentlige hjelpeapparatet. Når Stortingsmelding 25 nå understreker retten til en meningsfylt hverdag må dette samarbeide både videreføres og videreutvikles. 11 av 94

16 Dagens tjenestetilbud Vedlegg Tabell 1 (se vedlegg) viser en samlet oversikt over dagens tjenester i pleie- og omsorg i Levanger. Tabellen viser lokalisering av tilbudene, hvem de forskjellige aktører og brukergrupper er, og den gir også en oversikt over de ulike finansieringsordningene. I tillegg sier den noe om den bemanning og kompetanse som preger dagens pleie- og omsorgstjeneste. Det er også oversikt over hvilken lov som styrer den aktuelle tjenesten. Tjenestene er satt inn i alfabetisk rekkefølge. Tabell 2 Bruker- og tjenesteoversikt pr Tjeneste Bruker Distrikt sør Timer pr.uke pr. tjeneste DS Brukere Nesset/ Frol Timer pr.uke pr. tjeneste Nesset/Frol Bruker Sentrum/ Ytterøy Timer pr.uke pr. tjeneste Sentrum/ Ytterøy Samlet antall brukere/t. pr.uke Langtidsopphold Korttidsopphold utredning Korttidsopphold avlastning Korttidsopphold annet Samlet inst.opphold Hjemmehjelp /370 Hjemmesykepleie /1631 Miljøarbeider /1308 Brukerstyrt pers.ass (BPA) /534 Omsorgslønn /214 Dagtilbud /655 Trygghetsalarm Matombringing Avlastning avlastningsbolig Besøksfamilie Sysselsetting/aktivisering Støttekontakt Psykiatrisk sykepleie ,5 Tabell 2 gir en samlet oversikt over antall brukere, tjenesten og tjenesteomfanget pr Opplysningene er hentet ut fra IPLOS-registrering som legges inn når vedtak fattes. Enkelte tjenester registreres med antall timer pr. uke. Tabellen viser at det er til dels store forskjeller på timeforbruk og antall brukere på enkelte av tjenestene. Hovedårsaken til dette er de store forskjellene på antall institusjonsplasser og omsorgsboliger gruppe 3 i distriktene. 12 av 94

17 Dagens ressursforbruk i pleie og omsorg Tabell 3 Kostra-tall for Levanger 1721 Verdal 1702 Steinkjer 1714 Stjørdal 1663 Malvik 1638 Orkdal AKUO Gj.snitt landet utenom Oslo 1719 Levanger Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 33,5 33,5 34,6 31,4 27,9 33, ,5 Fordeling av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester - Kjernetjenester overfor hjemmeboende brukere (funksjon 254) Fordeling av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester - Institusjoner (funksjonene ) Fordeling av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester - Aktivisering, støttetjenester (funksjon 234) Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel mottakere av hjemmetjenester under 67 år 44,6 42,5 23,2 33,1 45,6 55,2 32,3 41,9 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 12,3 17,9 13,4 8,9 20,4 23,1 18,6 12,3 Tabell 4: Diverse regnskapstall pleie og omsorg for årene og pr Regnskap 2005 Regnskap 2006 Regnskap pr Samlet Distrikt nord og distrikt sør Regnskap Budsjett % Regnskap Budsjett % Regnskap Budsjett % Distrikt Nord Distrikt Sør Samlet alle 3 distrikt Distrikt Nesset - Frol Distrikt Sentrum - Ytterøy Distrikt sør Psykiatrimidler (samlet) Distrikt Nord Distrikt Sør Distrikt Nesset - Frol Helse - Rehab Staupshaugen verksted BPA (brukerstyrt personlig ass) Omsorgslønn Dagtilbud LBAS Dagtilbud Distrikt Sør Diverse tilskuddsordninger BPA (brukerstyrt personlig ass) stimuleringstilskudd Refusjon ressurskrevende tjenester Har til nå har fått ca.39,6% refusjon av netto driftsutgifter Fra 2008 er prognosen 85%. Vil utgjøre ca.kr, Kompensasjonstillegg til omsorgsboliger og sykehjem av 94

18 Diverse inntekter/egenandeler Hjemmehjelp trygghetsalarmer Vederlagsbet. Langtids korttids Egenandel aktivisering m/lbas Avgiftfrie salgsinntekter (matsalg) Husleie Breidablikktunet Dagens regelverk vedrørende bruk av egenandeler er under vurdering. Det er kommet signaler som kan føre til årlig inntektstap (størrelsesorden 1,2-1,4mill.). Dette gjelder først og fremst trygghetsalarm, matombringing og aktivitetstilbud Finansieringsordninger Egenandeler: Rundskriv I 46/97 regulerer kommunen sin adgang til å kreve egenandel for hjemmetjenester. Myndighetene har for 2007 fastsatt en sats på kr.150,- pr.mnd for husstander med nettoinntekt inntil 2G (kr ,- pr 2007). Husstander som har høyere nettoinntekt vil måtte betale en høyere egenandel, disse egenandelene fastsettes av kommunestyret. Tjenester som det er hjemmel for å kreve egenandel for er de tjenester som er beskrevet under sosialtjenesteloven 4-2a praktisk bistand. En har i Levanger kommune beregnet egenandel i forhold til tjenester som ofte blir betegnet som hjemmehjelpstjenester. Eksempel på dette er vask av tøy, alminnelig rengjøring samt tilberedning av måltider. Videre vil en fra 2007 innlemme tjenestene trygghetsalarm samt benytte tjenesten matombringing som praktisk bistand. Det er også nærliggende å vurdere aktivitetstilbud på dag til en stor gruppe tjenestemottakere som praktisk bistand og dermed være en del av beregningsgrunnlaget for egenandeler. Tabell 5 gir en oversikt over inntektsprognose på enkelte tjenester Tjeneste Finansiering Sum pr Prognose 2007 Langtidsopphold: Opphold, kost, fri lege, medisiner, ,- fri transport Minstepensjonist: (under 2G) (uten tilleggsinnt) Mest betalende 2007 Vederlag Vederlag Kr.7.555,- /mnd Kr ,-/mnd Samlet aktivisering/dagtilbud Egenandel ,- Samlet avgiftsfrie salgsinntekter Salg av mat ,- Samlet egenand. hjemmetjenester Egenandel ,- 14 av 94

19 Dagens kompetansesammensetning Kompetansesammensetting pleie og omsorg pr Tabell 6-1 Distrikt sør Distrikt Nesset-Frol Distrikt Sentrum-Ytterøy Kompetanse <40 % 40-75% >75% Ant Årsv. <40 % 40-75% >75% An t Årsv. <40 % 40-75% >75 % Ant Årsv Sykepleiere , , ,82 Hjelpepleiere , , ,24 Omsorgsarb , , ,38 Renholdere 1 1 0,50 Aktivitører 2(*1 2 0, ,67 ) Ass/Arb.terap 1 1 0,20 Ergoterapeut Fysioterapeut Miljøterapeut , ,9 Miljøarbeider , , ,08 Kokk , ,63 Kjøkkenass , ,27 Kjøkkensjef Ass.i pleie , , ,74 Hjemmehjelp , , ,53 Avd.ledere Enhetsleder Lærlinger Vaskeriass Merkantil , , ,12 Saksbehandl 3 3 1, ,4 BPA ,55 15? 8? 23 7,2 Tilsynslege 2 2 0, ,22 1 0,16 Sum , ,14 Tabell 6-1 gir en oversikt over ansatte og fordelingen av kompetanse i pleie- og omsorg. Den gir en oversikt over antall personer i de ulike fagområdene og ikke minst en oversikt over antall ansatte i ulike deltidsstillinger. Den gir også en oversikt over årsverk i hvert distrikt. Det er viktig og merke seg at oversikten ikke viser fordelingen av personell og kompetanse på distriktsovergripende tjenester. Distrikt sør: Nattpatruljen som dekker hele kommunen bortsett fra Ytterøy med ca.3,2 årsverk sykepleier (6 personer) og 1,7 årsverk hjelpepleier (3 personer) samt budsjettansvar for Omsorgslønn Distrikt Sentrum/Ytterøy: Avlastningsboligen som dekker hele kommunen med miljøterapeuter og miljøarbeidere til sammen 11,42 årsverk (22 personer) samt budsjettansvar for Støttekontakt Distrikt Sentrum/Ytterøy: som dekker Sentrum/Ytterøy og Nesset Frol med Kjøkkensjef, kokk og kjøkkenassistenter med 9,9 årsverk (18 personer) og dagtilbud/aktivisering med aktivitør, hjelpepleier og assistent til sammen 2,47 årsverk (5 personer) Tabell 6-2 Spesialkompetanse pr Spesialkompetanse sykepleie Distrikt sør Distrikt Nesset - Frol Distrikt Sentrum - Ytterøy 1 Diabetes 1 Demens 1 Onkologi (kreftsykepleie) 2 Veiledningspedagogikk 1 Rehabilitering 1 Geriatri/psykiatri 1 Helsesøster 1 Onkologi 2 Palliasjon 1 Helserett 1 Psykiatri 1 Veiledningspedagogikk 1 Geriatri Veiledningped. 3 vekttall Enhetsleder: 1.Praktisk pedagogisk utviklingsarbeid 20 vekttall 1.Ledelse og personalarbeid 20 vekttall 15 av 94

20 Jordmor Enhetsleder: Ledelse i helse og sosialsektoren 20 vekttall Arbeids- og org psykologi 10 vekttall Avd.ledere: Psykiatri Økonomi og adm. Helse og sosialrett,1 arbeidslivsrett 2.Praktisk pedagogisk Sykepleiere under utdanning 3 Eldreomsorg 2. Kommunal adm. og ledelse 1 Onkologi Spesialkompetanse Hjelpepleiere 1 Kultur og helse (5vekttall) 5 Eldreomsorg 2 Psykisk helse 3 Syn/hørsel 1 Psykiatri/geriatri 4 Habilitering/rehabilitering 3 Psykiatri 1 Geriatri 1 Geriatri 2 Psykiatri 1Vernepleiehjelpepleie 3 Syn og hørselskontakter Hjelpepleiere under utdanning 1 Onkologi 1 Psykisk helse Spesialkompetanse Miljøterapeut 1 Veiledningspedagogikk 1 Rus og avhengighets problematikk 20 vekttall 1 rehabilitering 1.Personal ledelse. Offentlig arbeidsrett 20 vektall Som det går fram av tabell 6-2 er spesialkompetansen ulikt fordelt i enhetene. Det skyldes flere forhold, men hovedårsaken er nok at det ikke har vært en god nok samlet kompetanseplan for pleie- og omsorg. Enkelte distrikt har i mange år vedtatt og rullert kompetanseplan i møter med organisasjonene, mens andre distrikt har hatt mindre fokus på dette. Skal vi kunne møte forventninger og krav i årene som kommer må kompetanseutvikling få langt større plass i pleie- og omsorg. Rekruttering er nært knyttet til kompetanse. Også her må pleie- og omsorg legge planer og gjøre bevisste valg for hvordan vi skal gjøre pleie- og omsorg i Levanger så attraktiv at mange nok søker seg hit. Det pågår et arbeid med å redusere uønsket deltid. Ingen tvil om at det ligger et rekrutterings potensiale i å øke stillingsprosentene, men prosjektgruppen ser ikke at det alene løser utfordringene. Tabell 6-3 viser kompetanseoversikt Staupshaugen verksted KOMPETANSE 40-75% OVER 75% STAUPSHAUGEN VERKSTED SYKEPLEIER HJELPEPLEIER 1 4 OMSORGSARBEIDER RENHOLDER AKTIVITØR 1 ERGOTERAPEUT FYSIOTERAPEUT MILJØTERAPEUT/VERNEPL 1 MILJØTERAPEUT/ANNEN UTD. 3 MILØARBEIDER 2 ENHETSLEDER 1 SJÅFØR 2 PEDAGOG 1 16 av 94

21 Framskriving av demografi Demografisk befolkningsutvikling Etter siste prognose fra SSB kan vi sette opp denne tabellen: Tabell år år år år år år år år år år og eldre total NB! Antall 90 + var lavere enn antatt i 2005, dette gjør økningen relativt større. Hvis en setter 2005 til 100 for hver aldersgruppe, får en denne utviklinga: Tabell år 100 % 98 % 99 % 102 % 105 % år 100 % 99 % 94 % 93 % 93 % år 100 % 110 % 118 % 119 % 114 % år 100 % 90 % 89 % 95 % 101 % år 100 % 105 % 103 % 93 % 92 % år 100 % 103 % 105 % 112 % 111 % år 100 % 126 % 142 % 147 % 151 % år 100 % 100 % 120 % 152 % 172 % år 100 % 100 % 99 % 103 % 129 % 90 år og eldre 100 % 134 % 152 % 160 % 163 % total 100 % 103 % 106 % 109 % 112 % 17 av 94

22 For aldersgruppene over 60 år kan dette vises grafisk slik: Relativ utvikling aldersgrupper 180 % 170 % 160 % 150 % 140 % 130 % 120 % år år år 90 år og eldre 110 % 100 % 90 % 80 % Prognosen viser en stor økning i gruppene og 90 + fram til 2015, og også for år fram til Den virkelige eldrebølgen kommer etter 2020 og dermed har vi litt over 10 år for å forberede oss på, både med infrastruktur, personal (utdanning, rekruttering og oppretting av et interessant arbeids- og fagmiljø) m.m. Det flerkulturelle Levanger Det er grunn til å forvente at det blir flere personer med innvandrerbakgrunn i Levanger, og at de, som alle andre får behov for tjenester fra pleie og omsorg. I Pleie og omsorgsplan gjøre vi oss noen tanker om dette. Hvordan møter vi disse personene? Hvordan viser vi respekt for deres religion, kulturelle tradisjoner, annerledesheten, for at de ikke skjønner norske koder og tradisjoner? Hvordan kommuniserer vi med dem slik at det ikke oppstår uheldige misforståelser på grunn av manglende norskkunnskap? Når skaffer vi tolk slik at vi med sikkerhet vet at de forstår sine rettigheter og plikter. Hvordan skal helsearbeidere vite at de er tydelige på hva tilbudet er, hva som kan forventes av pleie og omsorg? Hva må de, som alle andre regne med å ta ansvar for selv? Kulturforskjell er så mye, det handler om alt fra mat og høytidsdager til møblering på sykehjemmet og ritualer ved slutten av livet. Det blir spesielt viktig å samarbeide godt med pårørende og venner og ikke minst gi dem mulighet og ansvar for å bidra. Svært viktig blir det å rekruttere medarbeidere med forskjellig etnisk bakgrunn (det har vi store muligheter til i Levanger) 18 av 94

23 Brukerundersøkelser Levanger Kommune er med i et effektiviseringsnettverk i KS sammen med Steinkjer, Verdal, Stjørdal, Namsos og Orkdal kommuner. Som et ledd i dette arbeidet er det kjørt brukerundersøkelser i 2004 og 2006 for pleie og omsorg. Resultata kan i kortform settes opp slik: Hjemmetjeneste Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet 4,0 3,5 3,7 3,7 3,7 3,8 3,6 3,6 3,6 3,8 3,7 3,0 2,5 2,0 3,4 3,6 3,4 3,7 3,2 3,3 3,4 3,4 3,6 1,5 1,0 Gjennomsnitt Resultat for Brukermedvirkning Respektfull brukeren behandling Pålitelighet Tilgjengelighet Informasjon Samordning Generelt Levanger Snitt nettverk Høyest nettverk Pårørende institusjon Profil. Gjennomsnittlig brukertilfredshet pårørende 4,0 3,5 3,7 3,7 3,6 3,8 3,9 3,8 3,8 3,5 3,8 3,0 2,5 2,0 3,4 3,3 3,4 3,3 3,7 3,5 3,3 3,1 3,3 1,5 1,0 Gjennomsnitt Resultat for brukerne Trivsel Brukermedvirkning Respektfull behandling Pålitelighet Tilgjengelighet Informasjon Generelt Levanger Snitt nettverk Høyest nettverk De blåe søylene er Levanger, den røde streken snittet i nettverket, og den gule prikke den høyeste kommunen i nettverket. En ser lett at Levanger ligger litt under snitt for de fleste parametrene. Spesielt informasjon, pålitelighet i hjemmetjenesten og resultat for brukerne som inneholder bl a aktivitetstilbudet er merkbart under snitt. Samtidig er skalaen 1-4 og snittet er for alle parametrer over 3. Konklusjonen må være at det er stort sett gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser i Levanger, men at andre kommuner ligger over oss på noen vesentlige målepunkter. Svarene må kunne tolkes som positive på de fleste spørsmålene, men spørsmål som går på brukermedvirkning skårer dessverre alt for lavt. Svarene er med og forsterker behovene for brukermedvirkning og aktivisering som spesielt fremheves i st.m av 94

24 På nesten alle svarene er bruker litt mer fornøyd enn pårørende, men forskjellene er ikke så store at det virker usannsynlig. Prosjektgruppen er svært opptatt av at slike brukerundersøkelser gjennomføres med jevne mellomrom, men det er samtidig viktig å ta innover seg at enkelte brukere har store problemer med å svare selv, og blir derfor avhengig av hjelp fra andre for å svare. Enkelte kan heller ikke svare om de får hjelp. Det er uansett viktig at den som hjelper til er helt nøytral, slik at svaret ikke påvirkes av andre. Det er viktig at spørsmålene som stilles får fram det som er viktig for bruker og pårørende. Prosjektgruppen er kjent med at KS har utarbeidet standard for spørsmålene, men oppfordrer administrasjonen til å holde god kontakt med KS for å påvirke og endre/fornye undersøkelsene. Undersøkelsene må utformes slik at de kan sammenlignes fra år til år, og ikke minst er det viktig at resultatene bearbeides og blir en del av det kontinuerlige arbeidet med å forbedre tjenestene, på brukernes premisser. Brukerundersøkelser er viktig for å skaffe god informasjon om utviklinga. Samtidig er det viktig å se den som en av mange informasjonskanaler om kvalitet. Statlige føringer Stortingsmelding 25 I denne meldingen er det hovedbrukerne av de kommunale helse- og omsorgstjenestene og framtidas omsorgsutfordringer som står i fokus. Meldingen gir en oversikt over de framtidige hovedutfordringene og fastlegger både kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Framtidas utfordringer på omsorgsområdet framstår som en av kommunesektorens aller viktigste planleggingsoppgaver, og berører de fleste sider av morgendagens lokalsamfunn. Regjeringen vil derfor understreke betydningen av at denne planleggingen skjer som en del av det helhetlige kommuneplanarbeidet. Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. De kan ikke overlates til helse- og sosialtjenesten alene, men må løses med grunnlag i et offentlig ansvar som involverer de fleste samfunnssektorer, og ved å støtte og utvikle det frivillige engasjement fra familie og lokalsamfunn, organisasjoner og virksomheter. Noen stikkord for omsorgsutfordringene fremover er; Nye brukergrupper, aldring, knapphet på omsorgsytere, medisinsk oppfølging og aktiv omsorg. Lover og forskrifter..\forskrift individuell plan.doc..\forskrift om pasientjournal.doc..\forskrift om vederlag for opphold på institusjon.doc..\forskrift rehabilitering.doc..\helsepersonelloven.doc..\internkontrollforskriften.doc..\kommunehelsetjenesteloven.doc..\kvalitetsforskriften for PO.doc 20 av 94

25 ..\pasientrettighetsloven.doc..\samling av lover og forskrifter.doc Arbeidsmiljøloven Lov om sosiale tjenester De viktigste lovparagrafer for tjenesten kan samles slik: Lov om sosiale tjenester: Praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til den som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. ( hjemmehjelp, miljøarbeider, assistent, trygghetsalarm, matombringing ) Formålet er først og fremst å yte alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, herunder f.eks. innkjøp av varer, snømåking vedhugging m.v. Videre omfatter bestemmelsen hjelp til egenomsorg og personlig stell. Med opplæring menes opplæring i dagliglivets gjøremål og skiller seg fra opplæring som hører under skolemyndighetene. Praktisk hjelp og opplæring vil ofte kunne kombineres. Avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Bestemmelsen gjelder både frivillige omsorgsytere og forelder med omsorgsplikt. Avlastning skal gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk. Avlastning skal kunne pårørende nødvendig og regelmessig ferie og fritid. Avlastning erstatter ikke, men ytes i tillegg til tjenester til den omsorgstrengende. Avlastningstiltak vil kunne være organisert som avlastningsopphold i institusjon, besøksfamilie samt avlastning i eget hjem eller en kombinasjon av disse ordningene. Støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Støttekontaktens viktigste rolle er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Oppgavene vil kunne innebære sosialt samvær og å følge vedkommende til ulike fritidsaktiviteter. Tyngdepunktet i rollen som støttekontakt skal ligge på kontakt og støtte på tjenestemottakers premisser og etter dennes ønske. Plass i institusjon til dem som har behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. Bestemmelsen gjelder sosialtjenesten sitt ansvar i forhold til å søke plass i fylkeskommunale institusjoner innen rusomsorgen for dem som trenger denne form for hjelp. Lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid (Omsorgslønn). 4-2 a 4-2 b 4-2 c 4-2 d 4-2 e Bestemmelsen gjelder alle som har særlig tyngende omsorgsarbeid også foreldre med mindreårige barn som foreldrene har omsorgsplikt overfor. Omsorgslønn er en ordning som skal legge tilrette for privat omsorgsarbeid fra pårørende og andre når dette blir regnet som det beste for tjenestemottaker. Omsorgslønn er en tjeneste en ikke vil kunne ha rettskrav på slik som andre sosiale tjenester er det noe større rom for kommunalt skjønn når det angår omsorgslønn enn andre tjenester. Lov om helsetjeneste i kommunene: Hjemmesykepleie Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommune der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. Sykehjem Sykehjem er en boform som skal ivareta ulike formål og oppgaver. ( Forskrift 14.november 1988 ). Disse oppgavene er medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, avlastning, permanent opphold, spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, skjermet enhet for senil demente, dagopphold, nattopphold, terminalpleie. 2-1 og og Kommunen vil også måtte kunne opprette selvstendig boenhet for barn/ungdom hvis det er behov for dette. Lov om pasientrettigheter: Individuell plan 2-5 En person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp og som har behov for langvarige samt koordinerte helsetjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Individuell plan er en oversikt over tjenester som er innvilget samt oversikt over personer som er ansvarlige for disse. Kommunale serviceytelser: Aktivitetstilbud Tilrettelagt bolig ( eget skjema ) Andre statlige styringsdokumenter Statsbudsjettet 2008 innfører på nytt tilskudd til bygging av institusjon og omsorgsboliger. Se pkt 2.2 Helseformål 21 av 94

26 Glemsk, men ikke gjemt, rapport fra sosial og helsedirektoratet Den gode dagen, demensplan 2015 Helseforetakets føringer Hvordan møter vi utfordringene Innledning: Undervegs i planprosessen har prosjektgruppa hatt flere møter med viktige samarbeidspartnere for å stå best mulig rustet til å konkludere når framtidens pleie- og omsorgstjenester skal utformes. Enkelte fra prosjektgruppa deltok i Oslo på den årlige RO-konferansen, som denne gangen hadde som tema Return to sender. Senere har hele gruppen besøkt Trondheim kommune, der vi fikk en god innføring i Trondheim kommunes arbeid med sin pleie-og omsorgsplan. Trondheim kommune var for øvrig også godt representert med svært spennende innlegg på konferansen i Oslo. Senere har vi også hatt møte med Helseforetaket (HFT) ved Helse Nord-Trøndelag. Konferansen i Oslo hadde fokus på de uverdige forholdene rundt fram- og - tilbake pasienten. Det er alt for ofte gamle, syke pasienter med flere diagnoser som blir kasteballer i systemet. Mange kreftpasienter kommer dessverre også i denne situasjonen. Pasienten er ferdigbehandlet sier sykehuset. Pasienten er så faglig krevende at vi ikke kan ta ansvaret sier kommunen. Kan det ha noe med dagens finansieringsordning spør noen. Legene, og spesielt legevakt-legen må spesialiseres for å unngå unødvendige innleggelser sier andre. Utfordringer: Helse Nord-Trøndelag består av Sykehuset Namsos, sykehuset Levanger, Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Kolvereid og (DPS) Stjørdal. Som vertskommune for sykehuset Levanger er det ekstra viktig med tett samarbeid både faglig, administrativt og organisatorisk. Uten tvil står også HFT overfor store utfordringer. Det påhviler dem et stort ansvar å forvalte de enormt store ressursene på en måte som gjør at flere pasienter får best mulig hjelp for de samme pengene. Uavhengig av ressurstildeling vil sykehusene uansett blir mer og mer spesialisert, og det er all grunn til å tro at store grupper som i dag behandles i sykehusene på sikt vil få mye av sin behandling i kommunehelsetjenesten. Dette antar vi kan dreie seg om mange av kronikerne, for eks pasienter med Kols og muskel/leddplager. Enkelte kreftpasienter og andre som i perioder trenger intravenøs behandling vil sannsynligvis også overføres til kommunehelsetjenesten. Samtidig vil utviklingen med generelt kortere liggetid i sykehuset bare fortsette. Gjensidig samarbeid kommune- helseforetak blir på bakgrunn av dette enda mer nødvendig. 22 av 94

27 Det er også viktig og tenke gjennom utfordringene som HFT står overfor når de på den ene siden må forholde seg til fritt sykehusvalg (der pasientene sjekker ventelister og kvalitet) og på den andre siden leve med vedtak om at aktiviteten skal ned. Det kan by på store utfordring for lokalsykehusene å forholde seg til så forskjellige utfordringer. Viktige samhandlingsutfordringer for begge parter blir Å lage gode pasientforløp Ha god kjennskap til hverandres muligheter og bakgrunn Ha kunnskap om avtaler for samhandling Lage gode oppfølgingsrutiner på spesielle pasientgrupper som f.eks de sykeste eldre (demente), kroniske syke og pasienter i en rehabiliteringsfase Bygge kompetanse på opplæring, mestring og forebygging. (Her bør kommunen på banen å bygge opp likemannsarbeide) Rekrutteringsutfordringene Ressursbegrensningene Organiseringsutfordringene (som absolutt ikke må gå ut over pasientene) Koordinatorene må få bedre rammebetingelser Forebygging har alt for dårlig fokus Samhandling krever møteplasser Prosjektgruppa anbefaler: Pleie og omsorg må opprette Koordinatorstilling som får ansvar for å koordinere utskriving av ferdigbehandlede pasienter som trenger videre oppfølging i pleie og omsorg. Koordinator blir kommunens forlengede arm i sykehuset, oppretter faste sykehus-dager og får ansvar for å holde god kontakt med HFT, gjerne planlegge 2-3 fellesmøter i året. Koordinator KE (Koordinerende enhet). Koordinator vil med dette frigjøre mange oppgaver som med dagens system faller på avdelingslederne. Koordinator er kontaktperson i alle avdelingene, så som rehabilitering/habilitering og alvorlig syke 23 av 94

28 Framtidig omsorgsbehov Prosjektgruppen har vurdert alle områder planen omfatter. Arbeidsgruppene for områdene demens, onkologi/palliasjon, psykiatri, rehabilitering/habilitering, arbeid og aktivisering og legetjenesten har levert omfangsrike rapporter. Det er i denne planen tatt inn et sammendrag av rapportene. Rapportene er vedlagt i sin helhet. Omsorg for demente Rapport fra arbeidsgruppen Arbeidsgruppen har bestått av: Anne Sofie Lullau, Asgjerd Valstad og Aud Moe Innledning Arbeidsgruppa har kalt sin rapport forslag til demensplan. Prosjektgruppa mener rapporten er et godt grunnlag for videre arbeid med demensplan i Levanger Kommune. Hovedmålet er å styrke demensomsorgen i kommunen, og rapporten vektlegger tiltak som kan gis før sykdomsutviklingen har kommet så langt at det er aktuelt med et heldøgns tilbud. Videre skal rapporten sette fokus på å lette pårørendes omsorgsbyrde. Demens sykdommen Forekomsten av demens er usikker, men det kan antas at mennesker i Norge har demens, og at mennesker årlig rammes av demens (St.meld.nr ). Demens er en hyppig forekommende hjerneorganisk sykdom. Den har et forløp som kan deles i tre faser med henholdsvis mild, moderat og alvorlig demens. Den gir i første fase tegn på mental svikt i form av sviktende hukommelse, gjenkjenning, gjenkalling og tidsorientering. I tillegg forekommer språkproblemer, manglende orientering i tid og rom og vanskeligheter med å utføre praktiske gjøremål (Engedal 2001). Mental svikt ses først i form av redusert hukommelse, spesielt for hendelser i nær fortid. Samtidig har den berørte vanskeligheter med å relatere hendelser i et tidsperspektiv fordi tidsorienteringsevnen svikter. Hos noen ser man språkproblemer i form av leting etter ord. Man kan se manglende orientering i rom og vanskeligheter med å utføre praktiske gjøremål. En vil anta at gode hjelpetilbud utenfor institusjon vil gjøre det mulig å bo lengre hjemme og flytting til institusjon utsettes. Pasient/ pårørende må føle at hverdagen er trygg og bære preg av kontinuitet og tillit til tjenesteutøvere. I første fase som også blir kalt kompenseringsfasen, klarer de fleste å bruke sine psykologiske mestrings- og forsvarsmekanismer. Personlighetstrekk er vanligvis ikke endret, men kan være mer markert enn tidligere. Personer som alltid har vært engstelige og hatt depressive trekk, kan reagere med angst, tilbaketrekning og depresjon, eller motsatt kan de bli aggressive, sinte og irritable I andre fase har de demente problemer med å bruke sine lærte mestringsevner, og de mister grepet på tilværelsen. På grunn av glemsomhet, forvirring og vrangforestillinger trenger de hjelp til å fungere i dagliglivet. I tredje fase, pleiefasen, tilføyes flere symptomer. Da er den demente preget av motorisk svikt, balanse - og gangproblemer og inkontinens. 24 av 94

29 Framskriving Framskrivingen av forventet antall eldre i Levanger kommune. Tabell 9 Tallene er basert på alderssammensetning tatt fra Levanger kommune - hjemmeside / SSB;: Framskrivingen av forventet antall demente i Levanger kommune. Utrekningen er basert på tall fra ovenstående tabell og prosentvis fordeling i befolkningen ut fra tall fra Kompetansesenteret for aldersdemens ,7 personer (0,9%) 21 personer (0,9%) ,9 personer (2,1%) 36,3 personer (2,1%) ,8 personer(30%) 199,8personer(30 %) ,6 personer (40,7%) 60,6 personer(40,7%) Totalt ant demente 283 personer 318 personer Dagens tilbud til hjemmeboende demente: Støttekontakt: I dag er det mulig å søke kommunen om støtte til hjemmeboende demente, antall timer som gis varierer. Dagtilbud: I dag har ikke kommunen dagtilbud spesielt tilrettelagt for demente. Levanger BO- og aktivitetssenter(lbas) og institusjonene Åsen, Skogn og Ytterøy tar imot hjemmeboende demente på dagopphold. Aktivitetene er ikke spesielt tilrettelagte for denne gruppen. Hjemmebasert omsorg: Demente blir tildelt hjelpetilbud på lik linje med andre som trenger hjelp fra den hjemmebaserte omsorgen. Korttidsopphold/ avlastingsopphold: Alle kommunens institusjoner har korttidsplasser/ avlastingsplasser som tildeles etter søknad. Bortsett fra Nylåna på Skogn er ingen av disse plassene spesielt tilrettelagt for demente. Antall plasser og oppholdets varighet varierer. Omsorgsboliger og bokollektiv: Ved LBAS bor 10 demente i egne leiligheter med fellesrom for måltider og aktiviteter. Kollektivet har døgnbemanning. Breidablikktunet gir tilbud til 24 demente og er døgnbemannet. Dagens tilbud til demente i institusjon Skjermet enhet ved Skogn Helsetun gir tilbud til 15 demente fordelt på 2 avdelinger. Den ene avdelingen (Kårstua) gir tilbud til 5 demente og psykisk syke. I den andre avdelingen (Nylåna) bor 10 dementsyke i ulike faser av sykdomsutviklingen. For å få opphold på Nylåna må beboerne enten ha diagnosen dements eller være under utredning. De andre demente i institusjoner bor i ordinære sykehjemsavdelinger. Den framtidige demensomsorgen: Det utarbeides rullerende demensplanen som må inneholde tiltak som retter seg mot demente med: mild, moderat og alvorlig grad av demens Planen må styrke muligheten til å ivareta den demente og hans/hennes hennes familie Tjenestetilbudet må ha som mål å ivareta den dementes verdighet (Verdimeldingen, St.meld.nr ): 25 av 94

30 Tjenestene skal utøves faglig forsvarlig og gi omsorgsfull hjelp (Helsep.loven 4). Kommunen må utarbeide et kompetansehevingsprogram for ansatte som sikrer demente og deres pårørende et tilbud baserte på disse nye kunnskapene. Kvalitetskrav må fastsettes på politisk nivå. Et kvalitetskrav må være at ny kunnskap på området tas i bruk i den daglige omsorgen. Det må opprettes flere stillinger. Kommunen må opprette Demensteam som består av fagpersoner innen pleie og omsorg. Demensteamet skal gi tilbud om hjelp til demensrammede og deres pårørende slik at hjelp gis i rett tid, og med oppfølging fra en tiltakskjede. - Opprettelse av demensteam gir bedre mulighet for tidlig diagnostisering og hjelp. - Teamet må være utadrettet og terskelen lav for å ta kontakt gjennom en kontakttelefon - En av kommunens institusjoner bør være ressurssenter innen demens og demensteamets base. - Demensteamet må ha faste møter med pleiepersonalet i distriktene og med andre fagutøvere innen omsorgskjeden. De som har særlig tyngende omsorgsansvar kan kreve at det utarbeides individuell plan (Sosialtjenesteloven 4-4). Støttekontakt skal bidra til stimulering av den demente og avlasting til pårørende. Demensteamet må gi tilbud om opplæring og veiledning for støttekontaktene. Hjemmetjenestene må ivareta behovet for forutsigbarhet og kontinuitet Alle hjemmeboende demente må få et tilrettelagt Dagtilbud i sitt nærmiljø. Lokalisering kan være knyttet til skjermet enhet i sykehjem, bokollektiv eller andre tilrettelagte tilbud. - Tilbudet må gis i små grupper ut fra funksjonsnivå og fase av sykdomsutviklingen. - Dagtilbudet må ledes av fast personell med kunnskap om brukernes behov. Det må legges til rette for hensiktsmessig transport til og fra hjemmet. - Et av dagtilbudene kan være knyttet til Grønn terapi med fysisk aktivitet, miljøbehandling gjennom musikk, hagevirksomhet og annen aktivitet som er viktige faktorer i aktiv omsorg. Levanger kommune har et utmerket område på Staup som kan utvikles til arena for ulike differensierte dagtilbud. Avlastning: Etter som sykdommen utvikler seg blir det behov for avlasting som kan gi trygghet for den demente og avlasting for pårørende. Rett til avlasting har den som har et hjelpebehov av praktisk eller personlig art (Kvalitetsforskriften 4.3). Avlasting er et vesentlig tilbud til pårørende for å fungere som gode omsorgsytere til demente som bor i eget hjem. Avlastingstilbudet må være meningsfullt for den demente. Avlastingsopphold er gratis, må være lett tilgjengelig, uten byråkrati og ventetid. Rullerende avlastingsplass gir pårørende mer forutsigbarhet. Ved behov må det gis tilbud om nattplass. Institusjonsplasser Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemente anbefaler at man lager skjermede enheter tilpasset alvorlighetsgraden av demens. Det er stor enighet i fagmiljøet om at små, oversiktelige boenheter med stabilt personale med kompetanse er den beste og mest hensiktsmessige boformen når det oppstår behov for institusjonsplass. Demens er en 26 av 94

31 kronisk progredierende sykdom med ulike utviklingsfaser som krever et behandlingspleie- og omsorgstilbud tilpasset den aktuelle fasen. - Befolkningsstatistikken i kommunen tilsier behov for opprettelse av flere boenheter for demente. Undersøkelser fra Nasjonalt kompetansesenter på landsbasis at over 80% av institusjonsbeboerne har en demenssykdom. Beregninger fra Levanger viser samme tendens. - Velger kommunen å legge basen for demensomsorgen til Breidablikktunet tilrår vi at institusjonen bygningsmessig blir tilpasset en slik funksjon, og at skjermede enheter med differensierte behandlingstilbud blir vektlagt - Ved de øvrige kommunale institusjonene må en også starte planarbeide for å tilrettelegge for tidsriktig bo -tilbud for demente. - Kommunens demensteam skal være de som vurderer og gir råd om differensierte bo - og behandlingstilbud før tildeling av institusjonsplass. - Søkere til institusjonsplass for aldersdemente må være utredet og fått en demensdiagnose i henhold til ICD 10-kriterienen. - Enhetene må ikke være større enn 6-8 plasser - Pasienter som når siste fase i demensutviklingen og blir pleietrengende må få tilbud om plass i ordinær sykehjemsavdeling. - Pasienter med demens som har atferdsmessige problemer har behov for spesielt tilrettelagt tilbud i små forsterkede enheter (St.meld ) - Også eldre med psykiske lidelser må få tilrettelagt tilbud ut fra sine behov. Dette gjelder få personer, og av økonomiske og faglige grunner kan det være gunstig å gi slike tilbud i samarbeid med andre kommuner. Kommunen må utarbeide informasjonsbrosjyre om de ulike tjenestetilbudene og om hvordan befolkningen henvender seg for søknad om tjenester. Styrket rettssikkerhet: Undersøkelse viser at minst 45 % av pasienter på skjermede enheter og 36 % av pasienter på vanlige somatiske avdelinger blir utsatt for tvang minst en gang pr uke (Engedal m.fl 2002). - Helsepersonell som har ansvar for daglig pleie og tilsyn av demente må ha retningslinjer og prosedyrer slik at de i minst mulig grad begrenser beboernes livsutfoldelse og rettigheter. Beskyttelsestiltak/ tvangstiltak aldri må erstatte personell. - Teknologisk utvikling kan gi demente frihet til blant annet å bevege seg fritt omkring. Denne nyvinningen må ikke føre til at teknologi erstatter menneskelig kontakt. - Flerkulturell kunnskap og forståelse blant ansatte i utøvelse av pleie- og omsorg er nødvendig for å unngå overskridelse av kulturelle grenser som er en viktig del av menneskets integritet. Pårørende til demente trenger informasjon og opplæring for å mestre utfordringer de møter i hverdagen. Det bør utarbeides et undervisningsopplegg for pårørende der de får tilbud om å delta i pårørendeskole/ samtalegrupper. Dette gjerne i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, eventuelt i samarbeid med nabokommuner. Omsorgslønn Det bør gis informasjon om mulighet til omsorgslønn for pårørende som har særskilt tyngende omsorgsansvar for sine demente. Dette kan være et tilbud i en periode av sykdomsforløpet. Frivillige organisasjoner Kommunen må legge forholdene til rette og etablere et godt samarbeid med alle de som utfører frivillige omsorgs-/ aktivitetstilbud. Personalet må kjenne til og informere brukerne og pårørende om de ulike 27 av 94

32 tilbudene som finnes. Medlemmer i de frivillige organisasjonene må gis tilbud om opplæring om demenssykdom for å møte de demente ut fra deres behov. Den bebudete statlige Handlingsplan for demente som skal gjelde i perioden , vil legge føringer for demensomsorgen i kommunene gjennom statlige styringsmidler som lover og forskrifter, samt økonomi. Det er viktig at kommunen er i forkant når det gjelder planlegging av demensomsorgen og at kostnadsfaktoren er beregnet inn i de årlige budsjettene. Ut fra befolkningsfremskrivingen i Levanger kommune ser en klart behov for å øke hjelpetiltakene for demente. Arbeidsgruppens anbefalinger: Det opprettes demensteam Det lages Demensplan som rullerer Deltidsstillinger økes Kompetanseoppbygging blant personalet i kommunen Dagtilbud tilrettelagt for demente Flere institusjonsplasser Prosjektgruppen vurderer: Arbeidsgruppen har på grunnlag av sin rapport kommet med anbefalinger som har stort spenn i forhold til tiltak som i dag er etablert, men som kan og bør gjøres mer kjent, til tiltak som krever omfattende planlegging og som kan vise seg å være svært ressurskrevende. Arbeidsgruppen har laget en delplan som vil bli sentral i forhold til de utfordringer kommunen står overfor i årene fremover, og prosjektgruppen støtter mange av de konklusjonene arbeidsgruppen fremmer. Stortingsmelding 25 samt Demensplan 2015 den gode dagen er sammen med arbeidsgruppens rapport viktige dokumenter som legges til grunn når prosjektgruppen kommer med sine anbefalinger. I lang tid har myndighetene arbeidet med et lovverk som kan gi hjemmel for å iverksette inngripende tiltak i forhold til personer med Demens. Det er grunn til å tro at slikt lovverk vil komme i den nærmeste tid og signaler er gitt om at det kommer i 2008 full virkning fra Det antas at inngripende tiltak i forhold til Demente vil hjemles i Pasientrettighetsloven. Ansatte som yter tjenester til mennesker med Demens skal årlig ha gjennomgang av aktuelt lovverk. Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Avdeling Nylåna på Skogn helsetun får status som utredningsavdeling med særskilt kompetanse. - Kompetansen deles aktivt med hjemmetjenesten/institusjoner. Dagens øvrige tilbud til demente i omsorgbolig og institusjon opprettholdes. Det bygges inntil 52(48) nye plasser for demente/mennesker med mental svikt. Det anbefales en delt utbygging med første byggetrinn som består av dagsenter og 20 plasser (8x2 + 4) i Distrikt Nesset-Frol. De nye plassene forbeholdes både langtidsopphold og korttidsopphold. 28 av 94

33 Personer med Demens skal tilbys et tilrettelagt aktivitetstilbud ved dagens dagsenter på institusjonene eller ved en av de andre omsorgsbasene. Det lages demensplan innen utgangen av Rullering sammen med pleie og omsorgplan 29 av 94

34 Onkologi/Palliativ behandling (Kreft og smerte behandling) Rapport fra gruppearbeid med arbeidsområde kreftomsorg og palliativ behandling.doc Arbeidsgruppen har bestått av Laila Eian Nebb, Liv Reitan Gilberg Innledning Det er en definert målsetting at kommunehelsetjenesten bedre skal kunne ta hånd om pasienter med langtkommen, kronisk og/eller uhelbredelig sykdom. Alle nivåer i helsetjenesten skal ha et behandlingstilbud for disse pasientene. Denne pasientgruppen kan være ressurskrevende og kan ha et utstrakt behov for tverrfaglig og helhetlig tilnærmingsmåte. Utvikling av nye tilfeller Levanger kommune har årlig ca. 60 nye tilfeller av kreft og det er registrert en økning med 4-5 antall nye tilfeller hvert år. Det er ca. 560 personer som lever med en kreftsykdom. Mange av disse vil i livets sluttfase ha behov for lindrende behandling. (Kreftregisteret/ Helse Midt). I perioden er det forventet en økning på ca. 30% i antall nye krefttilfeller (NOU 1997:20). Noe av økningen skyldes økt reell forekomst av enkelte kreftformer, men mye av økningen har relasjon til antall eldre. Da kreft særlig rammer eldre, vil antallet krefttilfeller øke med antall eldre i samfunnet. I perioden forventes 50% økning i aldersgruppen år. I perioden forventes 20% økning i antall eldre over 90 år (SSB). Sentrale føringer. NOU 1997:20 (Norsk kreftplan) Lindrende kreftbehandling, spesielt omsorg ved livets slutt, skal i størst mulig utstrekning skje i pasientens nærmiljø med fastlegen/kommunehelsetjenesten som koordinator. NOU 1999:2 (Livshjelp) Ved at uhelbredelig syke og døende pasienter får tilbud i sykehjem, vil andelen behandlingstrengende pasienter øke. Dette bør medføre at personalet får nødvendig etterutdanning og at det tilføres økte økonomiske ressurser til sykehjemmet, både for å kompensere for dyrere medisiner, teknisk utstyr og økt personell. En bør tilstrebe og få spesialutdannet sykepleier og økt legtilsynsordning. Standard for palliasjon (Norsk Forening for Palliativ Medisin) Foreningen har utviklet standarder for palliativ behandling for sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie. Dette ble ferdigstilt i 2004 og gir klare direktiver i forhold til opprettelse av palliative enheter, som er en klar anbefaling gjennom de ulike sentrale føringene. For sykehjem med palliativ enhet: Organisatorisk bør enheten ligge under sykehjemmet. Enheten kan være en organisatorisk enhet under en annen avdeling/post i sykehjemmet, men bør være fysisk atskilt/markert. Enheten skal ha eget pleiepersonell, med økt bemanning i forhold til 30 av 94

35 vanlige sykehjemsavdelinger, og i tillegg god bemanning av sykepleiere. Det bør tilstrebes en pleiefaktor 1:2 på dagtid. Legebemanning må være økt i forhold til vanlige sykehjemsavdelinger. Lege bør ha 2-3 timer tjeneste på enheten pr. pasient/uke. Enheten skal ha organisert samarbeid med palliativt senter i foretaket. Det skal legges til rette for felles faglig oppdatering, hospitering og felles møtesteder. Legen fra palliativt senter/palliativt team i foretaket skal ha konsulentfunksjon. Videreog etterutdanning bør prioriteres og tilrettelegges. De ansatte bør ha tilbud om veiledning. For sykehjem uten palliativ enhet: Her skal det legges til rette for og gies god symptomlindring, og god terminal pleie og omsorg. Det bør utarbeides og kvalitetssikres prosedyrer for smerte- og symptomlindring og terminal pleie. Det bør være enerom for terminal pleie og fasiliteter for pårørende. Minst en sykepleier fra sykehjemmet bør være med i nettverket av ressurspersoner i foretaket. Sykehjemslegen bør ha god kompetanse i palliasjon. Hvordan er situasjonen i Levanger kommune i 2007? Siden 1997/98 har det vært to kreftsykepleiere med øremerka tid for kreftarbeid. En er ansatt i Distrikt Nesset-Frol med frikjøp i 20 % stilling og en i Distrikt Sør med frikjøp i 40 % stilling. Kreftsykepleierne har utøvende omsorg og er mest knyttet til hjemmetjenesten. Kreftsykepleierne har et koordineringsansvar for aktuelle oppgaver rundt pasientene. De er veiledere for pasient og dens pårørende, og medarbeidere. Undervisning er også en naturlig funksjon en kreftsykepleier har, men er i dag blitt en stor utfordring grunnet økt press av oppgaver innen pleie og omsorg. De fire sykehjemmene i kommunen spiller en viktig rolle i arbeidet med alvorlig syke og døende, ikke bare kreftpasienter. Det blir lagt til rette for at den syke får være hjemme så lenge det er forsvarlig for alle aktuelle parter. I vanskelige situasjoner er det et nært samarbeid mellom hjemmesykepleien og sykehjemmet for å imøtekomme behovene. Vi ser i dag et økende behov for akuttplasser og avlastningsplasser for å kunne løse vanskelige oppgaver og vil fortsatt være en stor utfordring framover med det forventede økte antall eldre med pleiebehov. Kreftsykepleier samarbeider med spesialisthelsetjenesten og er et bindeledd mellom kommunehelsetjenesten og sykehus. Kreftpoliklinikken på sykehuset har en spesiell funksjon i dette samarbeidet og fungerer som god rådgiver for personell ute i kommunen. Det jobbes også med å ferdigstille et palliativt team ved Sykehuset Levanger, tverrfaglig sammensatt, som skal kvalitetssikre og bedre den palliative omsorgen i Nord Trøndelag, i sykehus, på sykehjem og i hjemmebasert omsorg. Prosjekt BBT: I 2005 startet et prosjekt ved BBT med målsetting å bedre tilbudet til pasienter med behov for lindrende behandling, ikke bare kreftpasienter, men også andre pasienter med livstruende sykdom, som eks. kols, ms, alzheimer. Hensikten har vært å starte en kommunal palliativ enhet ved BBT sykehjem. En liten enhet med to senger og div. nødvendig utstyr er på plass og allerede tatt i bruk for formålet. Erfaringer viser i dag at plassering ikke er optimal. Enheten bør være mer skjermet for omliggende uro, bl.a. fordi urolige demente pasienter også bor på 31 av 94

36 avdelingen. Det bør jobbes videre med å finne bedre alternative løsninger for palliativ enhet. BBT har 26 sykehjemsplasser fordelt på to etasjer, hovedsakelig enerom. Disse plassene er i hovedsak tenkt som korttidsplasser med bestemte målsettinger for den enkelte. De to plassene som er avsatt i 3. etasje er tenkt til alvorlig syke pasienter. Prosjektmidler som Distrikt Nord fikk tildelt i 2005 til lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, har gått til opplæring av ansatte gjennom eksterne kurs, systematisk internundervisning, hospitering, investering i medisinsk behandlingsutstyr, investering i trivselsutstyr til pasientrom og dagligstue og innkjøp av faglitteratur. Hvordan nå målene? De oppgaver som kommunene er pålagt gjennom sentrale føringer når det gjelder palliative tilbud er omfattende og krever store ressurser. For å komme videre er det derfor helt nødvendig med en felles forståelse både faglig og administrativt for å enes om hva som er kommunens ansvar og oppgave. Arbeidsgruppa mener det nå er viktig å satse videre på å utvikle en palliativ enhet. Samtidig er det viktig å se de øvrige sykehjemmenes funksjon i denne sammenheng. En palliativ enhet vil ikke det kunne løse alle utfordringene. Den vil gi oss begrensete plasser, og et sted hvor det kan gies nødvendig omsorg til de som trenger det mest. Sykehjemmet vil fortsatt være den nærmeste tilknytningen når pleie- og omsorgsbehovet blir for stort ute i distriktene. Det vil alltid være brukere på sykehjem som trenger palliativ omsorg, da det til enhver tid er de med størst omsorgbehov som får tildelt plass. Kompetanse Ved opprettelse av palliativ enhet/palliative plasser er det behov for sykepleiere med spesialkompetanse innen lindrende behandling, kreftsykepleie, intensiv behandling. Det er også behov for større sykepleietetthet enn det som er vanlig på sykehjem. Bemanningsfaktor framover I en palliativ enhet trengs en tettere bemanning. Ut fra de konkrete planene om palliativ enhet ved BBT trengs en ekstra person på dag, kveld og natt. I pleie og omsorg generelt er bruken av deltidsstillinger stor. Dette mener vi er ugunstig for å sikre kvalitet, kontinuitet og stabilitet i arbeidet rundt brukerne. Det er derfor ønskelig at flere får tildelt større stillinger. Det er gjort undersøkelser blant ansatte som tilsier at det er svært få som ønsker full stilling, men gjerne kan tenke seg 50-80% stilling. Med de ressurser vi har i dag vil dette gå utover belastningen det fra før er å jobbe på helg. Det er derfor naturlig å tenke seg at det må opprettes flere stillinger, bl.a. for å sikre god kvalitet i pleien. Legeressurs Tilsynslege ved sykehjemmene har i dag arbeidstid på ca 8 t/uke, avhengig av antall plasser. I tillegg kan de nås pr. tlf de andre ukedagene når de er på jobb. Det er et stående tilbud fra spesialisthelsetjenesten ved Seksjon for lindrende behandling ved St. Olavs hospital om å serve de palliative enhetene ved sykehjemmene med hjelp og råd, først 32 av 94

37 og fremst telefonisk. ( Når lokalsykehusene får opprettet palliative enheter og palliative team (tverrfaglig sammensatt), er det tenkt at disse skal serve de palliative enhetene i kommunene). Både tilsynsleger og fastleger, spiller en sentral rolle i dette arbeidet og må ha en forutsigbar tilgjengelighet. Opplæring/kompetanseoppbygging Det er en stor utfordring å få tid til nødvendig internundervisning, veiledning og refleksjon. Det må være handlingsrom/arenaer som gjør dette mulig. Minimal bemanning og stramme rammer gjør dette vanskelig å få til i dag. Når det gjelder palliativ enhet, så har spesialisthelsetjenesten et ansvar i forhold til å bygge opp og vedlikeholde fagkompetanse. I dag skjer dette gjennom forespørsel i forhold til aktuelle pasientsituasjoner, men kanskje trenger dette og formaliseres ytterligere. Hospiteringsordninger og jobbrotering kan også være et godt tiltak for å styrke kompetanse. Arbeidsgiver bør gi ansatte bedre tilbud til eksterne kurs. Ved å kartlegge behov for opplæring og sette det i system, vil det gi en oversikt over hvilken kompetanse som til enhver tid befinner seg på arbeidsplassen og hva som trengs å utvikle videre. Ansatte i den kommunale omsorgstjenesten står daglig overfor vanskelige etiske dilemma som krever etisk bevissthet og god dømmekraft. Å vise respekt, åpenhet, tillit og omsorg krever etisk klokskap og et bevisst forhold til egne motiver og verdier. For å styrke den etiske kompetansen, mener vi det er viktig å sette fokus på faglig veiledning. Samarbeid mellom omsorgsnivåene og mellom helepersonell på samme nivå. Det er en forutsetning at det er tett samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Kreftpoliklinikken ved sykehuset har i dag en viktig funksjon som samarbeidsorgan mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten. I denne sammenheng er det viktig at det etableres arenaer dere behandlende team fra sykehjem og sykehus kan snakke sammen. Samarbeide mellom distriktene Det vil være viktig fremover at vi har et interkommunalt nettverk som kan føre til et bedre samarbeid distriktene imellom. Dette kan gjøres gjennom å etablere samarbeidsavtaler, bidra til felles kompetanseheving, utvikle informasjonsmateriell, utarbeide opplæringsplaner, definere kompetansekrav, utvikle felles standarder/ prosedyrer/ rutiner. Arbeidsgruppens anbefalinger: Det opprettes palliativ enhet på 3-5 plasser (BBT) Øke kompetansen hospitere faglig veiledning Øke bemanningen Opprette forpliktende samarbeid med spesialisthelsetjenesten Prosjektgruppen vurderer: Arbeidsgruppen har med denne rapporten kommet med gode faglige innspill i et område som krever både tung faglig kompetanse og store økonomiske ressurser. Prosjektgruppen vil peke på at en i denne tjenesten ofte møter ønske fra både tjenestemottaker og pårørende om å kunne motta hjelpen i hjemmet. Dette må 33 av 94

38 kommunen legge til rette for så langt som mulig. For å lykkes med dette er det nødvendig med tett samarbeid og utveksling av kompetanse mellom de ansatte i hjemmetjeneste og på institusjon, slik det blant annet praktiseres der det er gjennomført integrerte tjeneste. Prosjektgruppen stiller seg bak rapporten og støtter i all hovedsak anbefalingene fra arbeidsgruppen Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Palliativ avdeling på Breidablikktunet oppgraderes og utvides slik at det blir en avdeling på 5-7 plasser med særskilt kompetanse. - Kompetansen deles aktivt med hjemmetjenesten / institusjonene i kommunen Det lages en plan for onkologi/palliasjon som delplan til pleie og omsorgsplan. Det utarbeides en opptrappingsplan for gjennomføring Oppstart skjer innen utgangen av 2010 Hovedkontakt med spesialisthelsetjenesten skjer via koordinator Psykiatri INNSPILL PSYKISK HELSE OG RUS PO-plan.doc Arbeidsgruppen har bestått av Peter Daniel Aune, Karsten Rye Hovedmålsetting: Hovedmålsettingen med psykisk helsearbeid og arbeid med rus i kommunene, er å bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Det skal være en målrettet, faglig fundert og samordnet innsats og fortrinnsvis gi et tilbud i brukerens nærmiljø i tråd med LEON- prinsipp (Laveste Effektive Omsorgs Nivå). Nasjonale mål: Tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand. Mulighet for å delta i et sosialt fellesskap og unngå isolasjon. Nødvendige og tilpassede helse og sosialtjenester. Lokale mål og prioriteringer: Helsefremming/forebygging, utredning og behandling, - rehabilitering, oppfølging og psykososial støtte og veiledning individuelt og i grupper. Vektlegging av sammenheng og samhandling mellom tilbud til den enkelte. Prioriterte omsorgs og støttetiltak: Følge opp behandlingstiltak terapeutisk samarbeid og samhandling med aktuelle behandlingsnettverk. Etablere en stabil bosituasjon, samt å bo under verdige forhold Etablere og vedlikeholde en stabil økonomisk situasjon Etablere og/eller reetablere et tilfredsstillende sosialt nettverk Etablere en form for tilfredsstillende arbeid eller aktivitet noe å gå til. Hovedfokus og kriterier Alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk som varer over tid, påvirker i mange tilfeller egenomsorgsevnen. Mange trenger omfattende støttetiltak for å oppleve en 34 av 94

39 rimelig grad av trygghet og forutsigbarhet i hverdagen., og for å forebygge utvikling av nye kriser. Ansvaret og koordineringen av dette arbeidet kan ikke fordeles på for mange kommunale enheter. Dette vil svekke grunnleggende faktorer og kriterier som må være grunnmuren i tjenestetilbudet og i koordineringen av behandlingsnettverket sentral organisering med egen enhet slik at de grunnleggende kravene for det psykiske helsearbeidet og rusarbeidet kan ivaretas. sikre et tjenestetilbud som oppleves som helhetlig og koordinert, - godt tverrfaglig og koordinert samarbeid/samhandling med aktuelt behandlingsnettverk. sikre og beholde et godt fagmiljø kvalitativt godt tilbud til brukerne sørge for et stimulerende fagmiljø med klar faglig identitet sørge for at det psykiske/psykososiale helsearbeidet og arbeidet med rus, skjer med basis i et felles verdigrunnlag samt bidrar til en tydeliggjøring av ansvar og roller. sikre kontinuitet for brukerne gjennom stabile relasjoner og færrest mulig å forholde seg til Tabell 10 Henvisninger til sosial og psykiatritjenesten 2006 Henviser Antall brukere Andel i % Fastlege 45 33,6 Psykiatrisk klinikk 40 29,9 Bruker selv 11 8,2 Andre(helsesøster, barnevern) 7 5,2 Pleie- og Omsorg 6 4,5 Enhet Helse reab 25 18,6 SUM Historikk og status Som ledd i den Statlige opptrappingsplan for psykisk helse har kommunen allerede lagt ned betydelige ressurser i planlegging av tiltak og tjenester for både barn, voksne og eldre med psykiske lidelser og psykososiale vansker. Levanger kommune har f.o.m fulgt opp med årlige handlingsplaner innen psykisk helse, siste gang vedtatt i Kommunestyret 24. januar 2007(sak 05/07). Oppfølging av planene i Levanger er ivaretatt av en gruppe bestående av et utvalg ledere for det fleste av de aktuelle enheter som har ansvar for tiltakene i kommunen også i årene hvor vi var inne i et samarbeid mellom Verdal og Levanger i Samkommunen (ISK). Det er et godt samarbeid mellom enhetene for å ivareta helhet i tjenestetilbudet. En viser til dette planarbeidet i forhold til gjennomført satsning og tiltak knyttet til psykisk helse i perioden Annen relevant dokumentasjon/beskrivelse av psykiatritjenesten er veilederen Psykisk Helsearbeid for voksne i kommunen(des. 2005). Sosial- og helsedirektoratet fikk i oppdrag å utarbeide mål og indikatorer som også forteller om innholdet i tjenestene. Det har vært en omfattende prosess som har involvert brukerorganisasjoner, profesjonsorganisasjoner, kommuner, KS, fylkesmannsembeter og helseforetakene. Prosessen frambrakte følgende åtte hovedutfordringer: Forebygging Mestring Tilgjengelighet Samhandling 35 av 94

40 Brukermedvirkning Faglig innhold i tjenestene Kunnskap og tillit God ressursutnyttelse Helse- og omsorgsdepartementet har varslet at oppfølging av arbeidet med psykisk helse skal baseres på de åtte områdene, og veilederen er utarbeidet på dette grunnlaget. Organisering og planarbeid i Levanger kommune er fundert i disse føringene. Videre er det i samarbeid med Verdal kommune, utarbeidet en egen Ruspolitisk Handlingsplan med en "prinsipp og handlingsdel", som beskriver behov og tiltak innenfor Rusomsorgen. Eksempler på aktuelle tiltak som ivaretas i samarbeid med pleieog omsorgstjenesten er; miljøarbeid i miljøbaser tildeling av omsorgsboliger miljøarbeid lavterskel helse/urinprøvetaking annen nødvendig individuell oppfølging/omsorg råd og veiledning Deler av enheten er i den siste tid planlagt overført inn i et tettere samarbeid med NAV. Løsning av utfordringer knyttet til dette vil også ha innflytelse på hvordan tjenestene fremover vil bli. OVERSIKT OVER PÅGÅENDE TILTAK I HELSE OG REHABILITERING LEVANGER per Kontakten Sosialt og kulturelt treffsted, lav terskel, allmøter Se egen oversikt* Alle hverdager, fredager Tjuddur-tur Smørblomstveien Boliger med miljøbase og aktiviteter 7 leiligheter Homla Friluftsgruppe for de som liker fart og Annenhver onsdag (partall) spenning Starrin Friluftsgruppe for personer med fys. Siste torsdag hver mnd funksjonshemming Tjuddur n Friluftsgruppe Hver fredag No 46 Rinnleiret Integreringstiltak for rusmisbrukere dagtilbud ISK-prosjekt No 26 Rinnleiret Introduksjonsprogram til arbeidslivet for ungdom fra 20 år Akkar`n Prosjekt i samarbeid med sosialtjeneste/nav arbeid Verdal Inn på Tunet (Grønn omsorg) Sysselsetting/arbeidstreningstilbud Alle hverdager Alle hverdager 2 plasser via kommunen Elverum/Hjelde Meningsfull hverdag v/solhaug Sysselsettings/arbeidstreningstilbud 4 plasser Via kommunen Valum Gård Hestesenter/arbeids-trening 3 plasser (1 plass = 3 d) KID-kurs Kurs i mestring av depresjon Gruppebehandling (psykoser Forvernsamtale gjennomføres av HHA. Bør ha en kontakperson enten i enheten eller jevn kontakt med lege Tilbud i samarbeid med Psyk.kl. Målgr. Personer med psykose- lidelser Oppstart av kurs er avhengig av min 10 deltakere 6-8 deltakere 36 av 94

41 OVERSIKT OVER EKSTERNE TILTAK LevaFro Avdelinger: *Guttas Bilpleie *Lotus *Tre *Frosta (Tre) Innherred Produkter AS VTA-plasser (sysselsetting/arbeidstrening for personer på uføretrygd) APS-plasser (5 stk) Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Introduksjons- og avklaringskurs Fasesystem (fase 1,2 og 3) *Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) *Kursavdelingen + NKI Fjernundv. *Arbeid med Bistand *Servicetjenester Alle hverdager 6 plasser Alle dager, må søkes inn via NAV arbeid NAV arbeid Ulike AMO-kurs Oversikt over ny kurs vil bli sendt ut. Levanger videregående skole VOX-kurset For personer med Lese/skrive vansker og matte-vansker Hver mandag fra kl Kompetanse - ressurser/bemanning Summen av den/de individuelle oppfølging(ene) sammen med fellestiltakene, ivaretas av en samlet bemanning knyttet til Helse- Rehabilitering som omfatter alle tjenesteområdene; Sosial- og Psykiatritjenesten, Mottak, Ergo-Fysioterapi og Samfunnsmedisin. Psykisk Helsearbeider er stillingsbenevnelsen som nå benyttes. Det er en svært krevende øvelse å forsøke å beskrive de totale ressurser knyttet til arbeidet som man relaterer til Pleie- og Omsorgsplanen, da det er store variabler over tid hvor mye man er inne eller ikke. Man har derfor her valgt å trekke ut i hovedsak ressurser knyttet til arbeidet som psykisk helsearbeid omfatter og i liten grad det de øvrige tjenesten supplerer med. Også for dette området vil man ha store variabler over tid, slik at både antall brukere og omfang(tidsbruk) vil ha periodiske store svingninger. Tallene beskriver derfor kun situasjonen slik den er pr medio 2007(mai august). PROS. STILLING Brukere i PO Omfang tid / % Brukere Helse/Reh Brukere totalt 100,00 Psyk. helsearbeider 6 5 t pr uke/13% ,00 Psyk. helsearbeider 5 4 t pr uke/11% ,00 Psyk. helsearbeider 6 4,5 t pr uke/12 % ,00 Psyk. helsearbeider 9 6,5 t pr uke/17% ,00 Sosialkurator 6 3t pr mnd ,00 Psyk. helsearbeider Vikar Sosialkurator 3 3t pr mnd ,00 Arbeidsleder Kontakten Dagtilbud ,00 Miljøarbeider Kontakten Dagtilbud ,00 Fagkoordinator 3 3t pr mnd/2% ,00 Psyk. helsearbeider ,00 Sosialkurator ,00 Sosialkonsulent 5 4 t pr uke/21% ,00 Miljøarbeider årsv av 94

42 Utfordringer-anbefalinger-tiltak Selv om mye er gjort for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk i Levanger kommune siden starten på opptrappingsplan for psykisk helse i 1998, gjenstår likevel en satsning på følgende hovedområder: 1. Fryse fokuset på organisering til fordel for fokus på faglig samhandling mellom aktuelle i behandlingsnettverket. Det vil si å etablere et bedre og mer koordinert samarbeid og samhandlingsgrunnlag også på ledernivå, samt større forutsigbarhet innen behandlingsnettverket(sømløst pasientforløp). Pkt a d vil nødvendigvis måtte løses/organiseres gjennom et eget Kvalitetsprosjekt. a. Ansvarsavklaring på ledernivå og formaliserte møter/arena for fortløpende avklaringer i. Behandling og bistand til bruker ii. Planlegging og evaluering av tjenester iii. Utvikling og kompetanse b. Videreutvikle Koordinerende enhet i egen kommune. c. Videreutvikle teamarbeid som metode for samhandling. d. Styrke arbeidet og kompetansen vedr Ansvarsgrupper, samt klargjøre ansvar/roller knyttet til dette. e. Kvalitetssikre saksbehandling inkl. enkeltvedtak f. Økt Kompetanseoverføring og samhandling mellom Psykiatrisk Klinikk/Poliklinikk, Sykehuset Levanger. 2. Kompetanseheving samt valg/prioritering av kompetanse innen psykisk helsearbeid knyttet til bemanningsøkning innen Pleie- og Omsorg. Dette som en forlenget arm /samarbeidspart av og med etablerte tjenester innen psykisk helsearbeid i Helse - Rehab. a. Gi økt mulighet for å utnytte kompetanse som allerede er tilstede(eks ansatte med etter/videreutdanning innen psykisk helse og/eller aldersdemens). b. Ansette flere Psykiatrisk sykepleiere/hjelpepleiere men med tilsettingsforhold i PO c. Ansette Miljøterapeuter men med tilsettingsforhold i PO d. Ansette personer med musikkterapeutisk bakgrunn jfr samarbeid innen Helse/Kultur(Myskja) 3. Styrking av det forebyggende arbeidet og samordning av tjenester overfor mennesker med mental svikt og her særskilt mennesker med Demens både hjemme og i institusjon. a. Etablere kompetansesenter ved en av institusjonene for Demensomsorg, gjerne fulgt opp med et avklart evt. differensiert tjenestetilbud til mennesker med mild, moderat og alvorlig grad av demens. Atferdsproblematikk må stå sentralt, samt råd/veiledning av pårørende. b. Opprettelse av Helsestasjon for eldre som informasjonsarena for forebygging av geriatriske/psykososiale lidelser overfor voksne/eldre. c. Jfr etablering av Overgrepsmottak ved Sykehuset Levanger - bidra med informasjon/opplysning om tilbudet(jfr tiltak mot Vold overfor eldre). 4. Forebyggende arbeid og samordning av tjenester retta mot unge voksne her: spesielt funksjonshemmede med omfattende behov for tjenester 38 av 94

43 a. Jfr pkt 1 styrke samhandling og derigjennom bedre opplevelsen fra bruker/pårørende av å ha én dør som man forholder seg til. 5. Styrking av bofellesskap/omsorgsboliger med personalbase til brukere med alvorlige psykiske lidelser som gir langvarige og omfattende omsorgsbehov 6. Kompetanse og bemanning som ivaretar tilstedeværelse og stabile tjenester 7. Styrking og koordinering av tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser med tilleggsproblem fra rusmisbruk % personer med alvorlige psykiske lidelser kombinert med alvorlig rusmisbruk (nasjonale måltall). a. Følge opp beskrevne tiltak vedtatt i ruspolitisk handlingsplan. 8. Styrking/Utbygging av aktivitets- og kultur- og fritidstilbud(arenatenkning). Med tilbud om kultur og fritidsaktiviteter for barn/unge og voksne med psykiske plager, kan en vende fokus vekk fra den enkeltes problem og heller bygge opp og stimulere individuelle ressurser gjennom oppgaver og aktiviteter som deles med andre jevnaldrende(se opptrappingsplan). a. Evaluere og vurdere fremtidig bruk og kompetanse ved Kontakten, samt fleksibilitet(eks. arbeidstid/åpningstid) i tilbudet. b. Økt samhandling knyttet til fremtidige planer for Staupshaugen c. Evaluere og bygge videre på aktiviteter som pågår(jfr s. 8-9), for å ivareta en bred og variert dekning av tilbud. d. Utarbeide egen guide med oversikt over de ulike tilbud. e. Vitalisere samarbeidet med Senter for frivillige, slik at aktivitet/satsning blir synliggjort og evt. samordnet der det er nødvendig. f. Samfunnsbank jfr Trondheim; - Seniorer registrerer seg for å kunne yte frivillige tjenester. 9. Styrke støttekontakttjenesten. Det har vært problematisk å få støttekontakttjenesten som i dag ligger organisert i pleie- og omsorg, til å fungere godt nok både overfor voksne og barn, for eksempel i forhold til rekruttering av egnede personer og i forhold til stabilitet i støttekontaktgruppen. Denne ordningen må det sees nærmere på og gis et løft. 10. Avklare Kriseberedskap i forhold til hendelser som ikke defineres som katastrofer, men som for den enkelte medfører krisereaksjoner som krever umiddelbar oppfølging/støtte. a. Avklare kontakter/ansvarspersoner som skal motta/følge opp henvendelser. b. Beskrive tilbud som kan gies i en utarbeidet folder. Arbeidsgruppens anbefalinger: Fryse dagens organisering Øke kompetanse mot PO- tjenesten Øke bemanningen med - Flere psykiatriske sykepl./hj.pl - flere miljøterapeuter - Musikkterapeuter Etablere kompetansesenter for Demens Etablere helsestasjon for eldre Etablere overgrepsmottak Etablere flere personellbaser i bofellesskap/omsorgsboliger til brukere med alvorlige psykiske lidelser Evaluere KONTAKTEN Samhandle vedr. planer Staup 39 av 94

44 Utarbeide guide over ulike tilbud Vitalisere Senter for frivillighet Prosjektgruppen vurderer: Arbeidsgruppens rapport bærer preg av de omfattende og vidtspennende tjenester psykisk helsearbeid yter i dag. Arbeidsgruppen peker på viktige arenaer som er etablert i kommunen i dag og som drives gjennom et nært samarbeid med pleie og omsorg. Arbeidsgruppen understreker hvor viktig det et at en base med spesialkompetanse som psykiatribasen, må ha et særlig ansvar for å serve pleie og omsorg raskt og effektivt når det er nødvendig. Ut fra dette peker også prosjektgruppen på utfordringene som er allmenne i tjenesten, slik som rekruttering av nye ansatte, samt behovet for økt kompetanse. 40 av 94

45 Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Pleie og Omsorg bygger opp kompetanse på psykisk helsearbeid i tråd med Kompetanseplan slik at det er en betydelig kompetanse på fagfeltet innen Pleie og Omsorg og Helse/Rehab lager forpliktende avtale om samarbeid på ulike nivå som: kartlegging, vedtak/samlevedtak, deltagelse evt. ledelse av ansvarsgruppe, tjenester og veiledning Helse/Rehab, psykiatribasen må innenfor dagens ressurser gi tjenester til personer under 18 år. Etter som kompetansen på fagfeltet økes i Pleie og Omsorg, må ressursene i psykiatribasen i Helse og Rehab vurderes. Bofellesskap og omsorgsbaser styrkes med økt bemanning av øremerkede psykiatrimidler Tildeling av støttekontakt er fortsatt en tjeneste under pleie og omsorg. Søknad om støttekontakt skal gå til pleie og omsorg Nylåna på Skogn helsetun får status som utredningsavdeling med særskilt kompetanse for demente. Arbeid og aktivisering for mennesker med bistandsbehov Arb og akt PLAN til 2022.doc Arbeidsgruppen har bestått av Tone Aasbø, Gro Drage Evjen og Kjell Hugo Dybwik. Det har vært gjennomført to møter med NFU lokalt Definisjon av målgruppen: I denne delen av PO planen vil en beskrive tilbudet til de som er diagnostisert utviklingshemmet. Grensetilfeller opp mot andre diagnoser og funksjonshemninger kan forekomme. Tilbudet gjelder for personer som har avsluttet videregående skole. Det er ikke definert noen klar øvre aldersgrense. Status Levanger Kommune har siden midten av 1980 tallet organisert arbeid- og aktivisering for utviklingshemmede på enhet Staupshaugen Verksted. Tilbud gis til alle utviklingshemmede uansett funksjonsnivå. Lokalisering: Nordsiveien 20 og underavdeling for Vedgruppe på Havneområdet. Tilbudet består blant annet av vedavdeling, formingsavdeling, snekkeravdeling, sansegrupper og friluftsgrupper. Kapasitet: Det er ikke definert noe tak på antall brukere ved enheten. Dette vil i tilfelle være komplisert da funksjonsnivå og tjenestebehov kan være en viktigere indikator enn antall brukere. Kompetanse: Staupshaugen Verksted har en sammensatt kompetanse av ulike yrkesgrupper, som hjelpepleier, vernepleier, sykepleier, førskolelærer, aktivitør, pedagog og assistent. Det er også personer tilsatt med praktisk rettet yrkesutdanning og erfaring. Enheten har utvidet kompetanse på bruk av musikk for utviklingshemmede Verkstedet er organisert som egen enhet i Levanger kommune og dermed fullfinansiert gjennom kommunens budsjett. 41 av 94

46 Voksenopplæring for målgruppen er organisert gjennom Staupshaugen Verksted og tilbud gis både individuelt og i gruppetimer. Transport av eldre og uføre samt intern postkjøring i kommunen organiseres via enheten. Leva-Fro AS Leva-Fro AS er en vekstbedrift som ble etablert i Bedriften eies av Levanger Kommune og Frosta Kommune, henholdsvis 80 og 20 %. I Levanger har Leva-Fro AS 23 varig tilrettelagt arbeidsplasser. 5 plasser for arbeidstrening som er fordelt mellom Levanger og Frosta. Målgruppen for Leva-Fro AS er personer som av ulike årsaker har en uførepensjon (VTA) og personer som ønsker arbeidstrening ved bedriften. (APS) Bedriften har i dag 4 avdelinger i Levanger. Trearbeid, bilpleie, kantine og søm. Leva-Fro AS er også behjelpelig med ekstern utplassering om det er et mål. Demografisk utvikling Antall brukere i Levanger har vært relativt stabilt i mange år. Tabell viser forventet antall brukere som har behov for arbeid- og aktivisering. Tall er basert på personer med kjente diagnoser. Avvik vil kunne forekomme på grunn av blant annet ulykker og til og fraflytting Tabell 11 Vedtak Inntak ved 19 år Ut v/ Ut v/ Ant brukere ved pensjonsalder 60 år Ant brukere ved pensjonsalder 65 år er prognose bygd på ikke eksisterende tallmateriale Utviklingstrender En må anta at flere av de samme utviklingstrender gjør seg gjeldende for denne målgruppen som i samfunnet forøvrig Høyere leveralder Flere med store hjelpebehov vokser opp Bevisste pårørende og brukere IKT og tekniske hjelpemidler kommer for fullt, blant annet smarthus Kultur blir en viktig del av aktivitetstilbudet Krav til effektivitet i arbeidslivet gjør det lite attraktivt for personer med lav produksjonskapasitet å integreres i ordinære bedrifter/det offentlige Tjenestebehov, ressursbehov og kompetansesammensetting Tjenestebehov Tallmaterialet under pkt.2 gir usikre indikasjoner på funksjonsnivå og dermed tjenesteog ressursbehov. En trend er allikevel at flere med store funksjonshemninger blir eldre og har behov for aktivisering. De siste 10 år har det vært en dreining mot flere brukere 42 av 94

47 med multihandicap, noe som sannsynligvis vil bli ytterligere forsterket fremover. Denne dreiningen fører til at enda flere tjenestebehov skal dekkes, ikke bare arbeid- og aktivisering. Det er ingen klar sammenheng mellom denne dreiningen og ressursbehov. Her er det helt individuelle behov som avgjør. Allikevel må en forvente at nedsatt funksjonsnivå fører til større behov for ressurser for blant annet å dekke grunnleggende basisbehov Aktivisering: For multihandicappede forventes det mindre arbeidsrelatert tilrettelegging og større fokus på trivsel og opplevelser. Kommunikasjon er her et sentralt begrep og kan utvikles gjennom språk, tegnspråk, samhandling og tekniske hjelpemidler. Trivsel og opplevelser videreutvikles gjennom tilbudene Sanserom og Sansehage, musikk og drama, frie kunstneriske uttrykk og friluftsliv. Sanserom viser seg å ha effekt på uro og angst og kan være et supplement eller substitutt for medisinering. Unge utviklingshemmede kan bruke tilbudet for utredning. Forøvrig bør Sanserommene gjøres tilgjengelig døgnet rundt. Musikk og drama skal utvikles for deltakelse. Det betyr lav terskel for utfoldelse, både for brukere og ansatte. Gjennom frie formingsaktiviteter kan brukere videreutvikle sine spontane og kreative uttrykk. Maling, keramikk, leire, tegning og håndarbeid er slike aktiviteter De beste og billigste sanseopplevelser oppleves i friluft. Det finnes få barrierer for at alle kan delta i friluftsgrupper. Økt tilgjengelighet i nærområdet til Staupshaugen vil prioriteres. En bør forsøke å nyttiggjøre seg de kulturtilbud som tilbys på dagtid. Det kan være konserter og utstillinger. Tilbud til oppvekst gjennom den kulturelle skolesekken er eksempel på type kulturarrangement. Eldre utviklingshemmede bør ha eget tilbud om lettere aktivisering. Hvorvidt dette skal skje i egne boliger eller på dag/aktivitetstilbudene på Helsetunene har gruppen ikke tatt stilling til. Arbeid En vil utvikle og videreføre arbeidsoppgaver som har et sosialt aspekt, som har fornuftig balanse mellom utfordringer og gjennomførbarhet, og som har et sluttprodukt som gir mening. Levanger har lite industri som gir mulighet for salg av tjenester. Krav til produktivitet er også en utfordring overfor det private næringsliv. En vil fortsette med vedproduksjon og tilrettlegge for nye arbeidsoppgaver som Grønne Produksjon. Med utgangspunkt i arbeid på Staup kan Grønne fingre utvikle seg til å utføre tjenester for private og offentlige Det kan utføres vedlikeholdsoppgaver på Staup. Forutsetning for dette er at Levanger Kommune overtar områder. Oppgavene kan sees i sammenheng med eksisterende snekkerverksted. Disse gruppene bør ha base sammen med Vedgruppa og vil gi muligheter for å alternere mellom fysisk lett og tungt arbeide. En forventer økt samarbeid med LevaFro og Innherred Produkter for å gjennomføre oppgavene. 43 av 94

48 Oppvekst utfordres til samarbeid ved behov for praktisk undervisning for drop out elever. Dagens tilbud på Staupshaugen Verksted videreutvikles og knyttes tett opp mot tilbudene nevnt over. Ressursbehov Behovet for ressurser er avhengig av hvor mange i målgruppen som velger å benytte seg av kommunens tilbud. Tallmaterialet under pkt.2 er usikkert, men det er få reelle andre alternativ. Tallmaterialet viser behov for økte ressurser. Forslag til økning - 2 miljøterapeut stillinger med base Staupshaugen verksted. Den første fra og med Inntil 1 miljøarbeider/miljøterapeut med base Staup fra og med stilling som pedagog på voksenopplæring: Organiseringen av Voksenopplæring må være på plass først. Kompetansebehov Kompetansen innenfor Sansestimulering og musikk og drama styrkes. Mye av dette skal foregå ved intern kursing og kompetansesamarbeid med Verdal. Tre områder bør i tillegg spisses: -1-2 miljøterapeuter med utredningskompetanse innenfor Sansestimulering. Utredning ved bruk av Sanserom blir spesielt aktuelt overfor brukere med store kommunikasjonsutfordringer og kan brukes i arbeidet med bl.a. trafikkskadde. 1-2 miljøterapeuter/miljøarbeidere/eventuelt Voksenopplæring med IKT (databruk) kompetanse. En forventet økning i levealder krever en generell kompetanseøkning i Utviklingshemning og Aldring i hele pleie og omsorgssektoren. Organisering av framtidige behov Base for arbeid og aktivisering skal fortsatt være Staupshaugen Verksted. Det er investert betydelig i nye og oppgraderte lokaler. En oppgradering av den eldste bygningsmassen må foretas både av miljø- og energibesparende behov. Arbeid og aktivisering med base Staupshaugen Verksted skal være: Sanserom og Sansehage Musikk og drama Friluftsliv Voksenopplæring Formingsaktiviteter (keramikk m.m.) Snekkerverksted Friluftsgrupper Arbeid og aktivisering med base Staup: Vedproduksjon Produksjon av ulike grovere snekkerprodukter Grønn Produksjon Vedlikeholdsgruppe En fortsatt sentralisering av tilbudet kan føre til ønske om opprettelse av enkeltarbeidsplasser lokalisert til brukernes nærområde. Dette kan være ressurskrevende og må vurderes særskilt. 44 av 94

49 Samarbeid a) Arbeid med base på Staup vil føre til et tettere samarbeid med LevaFro og Innherred produkter og andre interessenter på Staup b) Flere brukere med multifunksjonshemninger krever samarbeid og kompetanseoverføring fra Helse- Rehab (fysioterapi/ergoterapi) og Helse Midt Norge (hab. team for voksne) c) Nye brukergrupper innenfor psykiatri/rus krever samarbeid og kompetanseoverføring fra psykiatrisk ressursbase d God dialog med interesseforeninger (NFU) e) Kompetanseheving skjer i samarbeid med Verdal kommune Samkommunen: Foruten et tett kompetansesamarbeid må Levanger og Verdal også utnytte sine sterkeste sider: a) Levanger med utredning (Sanserom) b) Verdal med kontakter innenfor industri. Alle oppdrag fra industrien er gull verdt. Lønn og egenandeler: Arbeid og aktivisering gjelder for personer med utførestønad. Det betyr at de fleste skal kunne leve av inntekten fra denne stønaden og dekke nødvendige av dagliglivets utgifter. Det anbefales at brukere betaler egenandeler for Transport til dagtilbud. Transport som del av dagtilbudet skal ikke dekkes med egenandeler (f.eks friluftsturer m.m.) Vedtak om arbeid og aktivisering utløser ikke egenandel. Egenandel for transport innføres fra og med Annet Arbeid og aktivisering for funksjonshemmede i Levanger har tradisjonelt vært rettet mot utviklingshemmede. En ønsker gjerne samarbeid opp mot andre, men det trenger ikke være heldig å samle alle (rus, psykiatri m.m) med spesielle behov i gettoer. Alle samarbeidsprosjekt må være godt gjennomtenkt og skal være med å gi alle brukere i Levanger et løft. Arbeidsgruppas anbefalinger Sanserom gjøres tilgjengelig hele døgnet Mer kultur via Kulturelle skolesekken Utvikle Grønne fingre gjennom Staup Øke bemanningen ved: -2 miljøarbeidere med base på Staupshaugen. 1 fra miljøterapeut med base på Staup fra pedagog på voksenopplæring Øke kompetansen ved: miljøterapeuter får utredningskompetanse på Sansestimulering miljøterapeuter får ped. for voksenopplæring med IKT Prosjektgruppen vurderer: Arbeidsgruppen har lagt fram en rapport som tydelig definerer en bestemt målgruppe. I forhold til denne klart avgrensede gruppen gir rapporten en god oversikt og det argumenteres godt for framtidige behov. Prosjektgruppen vurderer imidlertid at 45 av 94

50 myndighetene stadig klarere påpeker at aktivitetstilbud på dag vil være kommunens ansvar overfor en langt bredere gruppe enn den som arbeidsgruppen har definert. Bakgrunn for dette ligger i Stortingsmelding 25 samt Demensplan 2015 Den gode dagen. Arbeidsgruppen peker på samarbeide med LevaFro og Innherred produkter, samt at Staupshaugen Verksted etablerer seg ved Staup høsten Dette er elementer som prosjektgruppen ønsker skal utredes med tanke på et utvidet aktivitetstilbud for alle personer som har krav på dette. Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Prosjektgruppen anbefaler at Staupshaugen verksted opprettholdes som egen enhet og videreutvikles i tråd med både arbeidsgruppens og prosjektgruppens anbefalinger Arbeidsgruppens forslag til bemanningsøkning legges inn i prioriteringsplan for pleie og omsorg Når deler av aktivitetene på Staupshaugen verksted flytter til Staup anbefaler prosjektgruppen at enheten utreder muligheten for aktivitetstilbud til flere brukergrupper som for eksempel. - Trafikkskadde - Demente (i tidlig stadium) - Mennesker med mental svikt Området rundt Staupshaugen Verksted kan være et alternativt tomteområde for bygging av nye plasser og nytt aktivitetstilbud for demente Rehabilitering/Habilitering Helse-rehab plan 2.doc Arbeidsgruppen har bestått av Ingjerd Fosshaug Sammenligningstall Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av kommunale fysioterapeuter pr innbyggere. Funksjon 232, 233, 241 og 253. Årsverk til rehabilitering pr innbyggere (khelse + plo) KG08 Gj.snitt KA kommunegruppe Gj.snitt Verdal StjørdalSteinkjer AskimKongsvinger Kristiansund Levanger 08 Nord- Trøndelag 46 av 94

51 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering KG08 Gj.snitt KA kommunegruppe Gj.snitt Verdal 08 Nord- Trøndelag Stjørdal Steinkjer AskimKongsvinger Kristiansund Levanger Tabell 12 Henvisninger ergo og fysioterapitjenesten 2006 HENVIST AV ANTALL PROSENT(ca) Helsefortaket inkl hab.tjen barn og opptreningsinstitusjoner Fastlege 25 11,5 Pleie og omsorg Direkte fra brukere Bruker selv Pårørende (26) (26) (12) (12) Barn/Familie og skole/ barnehage Helsesøster PPT Skole/barnehage (27) (14) (4) 45 (12) (6,5) (2) 20,5 Helse/rehab 7 3 NAV inkl hjelpemiddelsentralen 4 1,5 Andre 3 1,5 TOTALT Totalt 218 nye henvisninger, i tillegg har vi våre faste brukere(personer med kroniske lidelser) som vi har løpende kontakt med Utdrag fra Rehabiliteringsforskriftens formål: Å sikre at personer med behov for habilitering og rehabilitering tilbys tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltagelse. Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes: ut fra et brukerperspektiv 2. samordnes, tverrfaglig og planmessig 3. i eller nærmest mulig brukerens vante miljø i en for brukeren meningsfylt sammenheng Definisjon: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet. Målgrupper: Tjenestetilbudene skal omfatte alle personer som har behov for habilitering og rehabilitering på grunn av medfødt eller ervervet funksjonshemming eller kronisk sykdom. 47 av 94

52 Brukermedvirkning. Kommunen og det regionale helseforetaket skal sørge for at den enkelte bruker kan medvirke i gjennomføring av eget habiliterings- og rehabiliteringstilbud jf. pasientrettighetsloven 1-3b og 3-1. Koordinerende enhet Det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommune. Tjenestene som tilbys skal være synlige og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere. Rundskriv Nr.1 5/2007 fra Helse- og omsorgsdepartementet Aktiv omsorg. Regjeringen legger vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgsbehov. En rekke undersøkelser tyder imidlertid på at det er på det sosiale og kulturelle området dagens omsorgsutfordringer kommer til kort, og at tilbud om dagaktiviteter mange steder framstår som det manglende mellomledd i omsorgskjeden. Tidligere rehabiliteringsplanarbeid i Levanger Kommune Plan for medisinsk rehabilitering i Levanger Kommune ble vedtatt i Den er ikke rullert. (Strategier i re/habilitering ble innbakt i strategiplanen Fem i en.) Opprettelse av tiltak i rehabilitering. Døgnbasert rehabilitering Sosial- og helsedepartementets rapport om sykehjemmenes rolle og funksjoner i fremtidens pleie- og omsorgstjenester om rehabilitering i sykehjem: De som er for svake/har for stort funksjonstap til å klare seg hjemme og som har omfattende behov for pleie og tilsyn mens rehabilitering pågår, kan ha behov for et rehabiliteringstilbud kombinert med opphold i sykeheim. Rehabilitering i sykeheim bør organiseres i en egen avdeling som et sted for aktiv oppfølging og opptrening, med god tverrfaglig bemanning. a) Behov for rehabilitering Mange sykdommer opptrer hyppigere med økende alder. Osteoporose er en tilstad som forverrer seg med økende alder, kvinner er mer utsatt enn menn. I følge Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd er det årlig 9000 hoftebrudd i Norge. Et lårhalsbrudd kan være det som gjør det umulig for eldre mennesker å bo i egen bolig. I Malmø er det beregnet en risiko på 46% for en kvinne på 50 år for å få minst et brudd. For en mann på 50 år er risikoen 22%. Risikoen for å få hjerneslag er også økende med alder. Rundt rammes av hjerneslag årlig i Norge. 2/3 er over 70 år. Mellom og lever med ettervirkninger.(rehabiliteringsmeldinga). Dette er pasienter med behov for rehabilitering både i helseforetak og kommune. Viser ellers til statistikk innledningsvis som nettopp viser økende forekomst av ulike typer lidelser med økende alder. b) Erfaringer med tidligere tilbud Et døgnbasert rehabiliteringstilbud ble opprettet på Breidablikktunet tidlig på 90-tallet. Tilbudet omfattet 6 senger, hadde en kjerne av fast tverrfaglig bemanning og var fysisk avskjermet i en av sykeheimsavdelingene. Få år senere ble det etablert et tilbud på Skogn Helsetun med 3 senger. 48 av 94

53 Hyppige innsparingstiltak og fjerning av stillingsressurser, førte til at tilbudene ble nedlagt. Kompetansebærere på pleiesiden ble spredt og blir ikke lenger brukt målrettet i et tverrfaglig samarbeid. I dag er det bare Levanger av de større kommunene i Nord- Trøndelag, som ikke har et fast kommunalt døgnbasert rehabiliteringstilbud. Anbefalinger: Det opprettes et døgnbasert rehabiliteringstilbud i Levanger på 6-8 plasser. - Målgruppe: Personer over 18 år med et rehabiliterings-/opptreningsbehov kombinert med et pleiebehov i forbindelse med akutt sykdom, eller p.g.a. funksjonsnedsettelse over tid. Enhet for Helse og Rehabilitering er delaktig i inntaksprosessen. - Målsetting: Overordnet mål for den enkelte vil ofte være å kunne bo heime med eller uten hjelpetiltak. Ved behov må samarbeid med heimetjenesten opprettes under oppholdet. Der det er aktuelt i forhold til brukers interesser, samarbeides det med frivillige organisasjoner. - Lokaler: I forhold til målgruppen er det nødvendig at en vesentlig del av opptreningen skjer gjennom tilpasset oppfølging i daglige aktiviteter på posten med bistand av pleiepersonell. Lokaler for trening og aktivitet legges i tilknytning til posten. Avskjerming/tilrettelegging av lokaler må vurderes, planlegges og gjennomføres. - Fleksibel bruk av ressurser Ressursene må brukes fleksibelt i forhold til at det totale ressursbehovet i enheten vil variere i forhold til enkeltpersonenes ulike behov. Det etableres Tverrfaglig rehabiliteringsteam med definert ansvar knyttet til det døgnbaserte tilbudet. - Nødvendig kompetanse: sykepleier, hjelpepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og miljøarbeider/aktivitør. Logoped hentes inn ved behov. Det må etableres felles kompetanseplattform - Tenkning og tiltak i forhold til kultur/helse må være en del av denne. I tilknytning til døgnrehabilitering opprettes et avlastningstilbud på 3 4 plasser for yngre personer med omfattende funksjonshemming - Ansatte i Levanger Kommune har over lang tid fanget opp behov for et avlastningstilbud tilrettelagt for yngre personer (under 65 år) med omfattende funksjonshemming. Det dreier seg om å gi pårørende mulighet for avlastning, samtidig som den enkelte bruker får et opphold med fokus på aktivitet og samvær med andre. I samarbeid med frivillige organisasjoner etableres det møteplasser for som ledd i den Forebyggende og helsefremmende rehabiliteringsprosess - Det omfattende nettverket av frivillige organisasjoner i kommunen utgjør vesentlige møteplasser for aktivitet og sosial deltagelse. PO-tjenesten har en lang tradisjon for samarbeid med frivillige organisasjoner, spesielt i forhold til institusjonene. I den enkelte rehabiliteringsprosess kan det være aktuelt å forsøke å legge til rette for videreføring av et engasjement i en frivillig organisasjon, alternativt i et samarbeid bidra til at nye forbindelser skapes som gir meningsfull aktivitet for den enkelte. - Fysisk aktivitet er en godt dokumentert helsefremmende og forebyggende faktor. På Levanger Bo- og aktivitetssenter har det i flere år eksistert et tilbud på dagtid om tilrettelagt fysisk aktivitet for eldre. Slike tilbud kan også være nyttig å delta i for enkelte eldre etter et rehabiliteringsopphold i sykeheim. 49 av 94

54 - Trondheim Kommune har opprettet et Informasjonssenter for seniorer. Bakgrunnen var et ønske om å styrke forebyggings- og rehabiliteringsstrategien i kommunen gjennom å støtte seniorer til å bedre/vedlikeholde sitt funksjonsnivå og leve et selvstendig liv så lenge som mulig. Målgruppen er definert fra 60 år og oppover. Eksisterende lokale lavterskel trimtilbud for eldre i kommunen kartlegges. På bakgrunn av kartlegginga, søkes det i et samarbeid med lokale frivillige organisasjoner og Senter for frivillighet å etablere nye tilbud der slike mangler. Det søkes å utvikle et forebyggende og helsefremmende tiltak i Levanger kommune med Informasjonssenter for seniorer i Trondheim som modell. Brukerundersøkelse må gjennomføres, og det må samarbeides med Eldres Råd og eldres organisasjoner. Det opprettes Rehabiliteringsteam som får ansvar for tiltak i rehabilitering, forebygging og helsefremmende arbeid Rehabiliteringsteamet som etableres opp mot det døgnbaserte rehabiliteringstilbudet tilbudet, har følgende ansvar i rehabilitering, forebygging og helsefremmende arbeid i kommunen - brukerrettet arbeid på døgnrehabiliteringstilbudet - generelt veilednings-/undervisningsansvar med tanke på å spre kunnskap og forståelse blant ansatte i PO om hvordan den enkelte tjenesteyter kan bidra slik at bruker ivaretar sine ferdigheter/funksjoner i det daglige - et veiledningsansvar opp mot enkeltbrukere, enten bruker bor heime eller på institusjon. - på bakgrunn av en kartlegging av eksisterende lokale trim-/aktivitetstilbud for eldre på dagtid, bidra til igangsetting av lokale tilbud der dette mangler. Igangsettingen må skje i samarbeid med Senter for frivillighet og aktuelle lokale frivillige organisasjoner. - utvikling av et informasjonstilbud for seniorer etter modell fra Trondheim, tilpasset forholdene i Levanger og i dialog med Eldres Råd og eldres organisasjoner Habilitering, barn og unge under 18 år. Tall i Rehabiliteringsmeldinga viser at det hvert år fødes det barn med diagnoser som innebærer en eller annen funksjonshemming. I tillegg kommer nyfødte uten diagnose og barn som utvikler funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom noen år etter fødselen, bl.a. senskader etter for tidlig fødsel. Tall fra Hab.tjenesten for barn, HNT, Sykehuset Levanger over såkalte aktive saker pr. mai 07 i de største kommunene viser: Steinkjer Levanger Stjørdal - 81 Verdal - 62 Inderøy - 30 Namsos 29 Vi ser av tallene foran at Levanger har det høyeste antall aktive saker pr. mai 07. Hab.tjenesten for barn ber om at tallene behandles med klokskap. Tjenesten har erfaring med at kommuner med tilgang på god fagkompetanse bidrar til flere henvisninger. Nærhet til sykehuset og Habiliteringstjenesten kan også ha betydning. Avlastningstilbudet i Levanger Kommune Avlastningsenheten i Okkenhaugveien gir et distriktsovergripende tilbud hjemlet i Lov om sosiale tjenester 4.2. b 50 av 94

55 Det tilstrebes imidlertid å ha fleksible ordninger. I dag eksisterer 3 ulike muligheter for avlastning i Levanger Kommune: 1. avlastningsboligen, 2. besøkshjem og 3. mulighet for avlastning i eget hjem Anbefalinger: Det gjennomføres en evalueringsprosess i forhold til avlastningsordningene for foreldre til barn med funksjonshemming. - ved foreldresamlinger, samtaler med enkelte foreldre og evalueringsskjema for å samle bred informasjon. Et tverrfaglig team tar ansvar for gjennomføringen. Det tilbys samtalegruppe for ungdom med omfattende kommunikasjonsproblemer i alderen 17 21år. Disse ungdommene har diagnoser som Autisme, Asberger syndrom, Downs syndrom eller Utviklingshemming. En tverrfaglig gruppe bestående av 2-3 personer med relevant men ulik faglig bakgrunn får i ansvar å utvikle, gjennomføre og evaluere et tilbud om gruppesamtale i overgangsfasen fra barn til voksen for målgruppen. Foreldre trekkes inn i utviklingen av kurset. - Habiliteringstjenesten for barn har bistått flere kommuner med gjennomføring av et gruppetilbud som har følgende mål Habilitering av personer i alderen over 18 år skjer på de arenaer den enkelte oppholder seg i det daglige: i egen bolig, arbeid/aktivitets- tilbud og i fritid. - Det vil settes fokus på bokvalitet som satsningsområde Det foreslås å gjennomføre et prosjekt som handler om å sette fokus på bokvalitet sammen med brukere og ansatte i de ulike kommunale bofellesskapene. - Tilnærmingen må være prosessorientert i forhold til ansatte og brukere. 2-3 fagpersoner med hensiktsmessig, men ulik kompetanse får ansvar for utvikling, gjennomføring og evaluering av prosjektet. Før oppstart vurderes det om det er hensiktsmessig å knytte arbeidet til kommunens prosjekt om medarbeiderskap. Dersom det er behov for det, tar prosjektgruppen kontakt med Habiliteringstjenesten for voksne med tanke på bistand. Formidling av tekniske hjelpemidler Tekniske hjelpemidler er ofte av vesentlig betydning i hverdagen til personer med nedsatt funksjonsevne i alle aldre, og er derfor et viktig tiltak i re/habilitering, men også generelt i eldreomsorgen. Det dreier seg om: vurdering av behov bistand til å utforme søknad transporttjeneste utprøving og opplæring i bruk oppfølging over tid lagerhold montering og reparasjoner Ansvar/samarbeidsavtaler: 51 av 94

56 NAV-hjelpemiddelsentralen har ansvar for hjelpemidler til personer med et varig behov og har samarbeidsavtaler med alle kommunene i nedslagsfeltet. Kommunene har ansvar for å organisere korttidsutlån av tekniske hjelpemidler til personer med en funksjonsnedsettelse av en varighet på 2-3 år. - Kommunal vaktmestertjeneste har i tillegg et ansvar for enklere montering og reparasjoner opp mot brukere på sykeheimene og boliger tilknyttet helsetuna i kommunen. Levanger Kommune har en samarbeidsavtale med Innherred Produkter når det gjelder: - å være kommunens mottakssted for hjelpemidler som kjøres ut ukentlig fra Hjelpemiddelsentralen - administrering av kommunens korttidslager - transporttjeneste, enklere monterings- og reparasjonsarbeid innenfor begge låneordningene I forbindelse med fornying av kommunens avtale med Hjelpemiddelsentralen våren -07, har kommunens håndtering av ulike ansvarsområder/ oppgaver innen hjelpemiddelformidling blitt evaluert og gjennomgått. Kommunene er pålagt å ha kontaktpersoner når det gjelder: kommunens totale aktivitet/oppgaver innen hjelpemiddelområdet hjelpemidler for syn- og hørselshemmede datahjelpemidler opp mot barn i skolen og voksne i heimesituasjonen Koordinering av kommunens totale aktivitet/oppgaver innen hjelpemiddelområdet Ergo- og fysioterapitjenesten har en sentral rolle m.h.t. hjelpemiddelformidling. En av de ansatte innehar systemkoordineringsfunksjonen opp mot HMS, IP og det totale nettverket av aktører innen hjelpemiddelområdet i kommunen. Denne innkalles til årlige møter på HMS sammen med alle kommunale kontaktpersoner i fylket. Kontaktfunksjoner innen sansetapsområdene: For 5-10 år siden ble det satt av 50% stillingsressurs til kontakter på sansetapsområdene. Det ble i den forbindelse bestemt å legge de aktuelle arbeidsoppgavene til et desentralisert nettverk av kontaktpersoner i POtjenesten. Noen av disse har fungert godt, mens andre har opplevd at oppgavene i hjelpemiddelformidling har vært vanskelig å prioritere i tillegg til ordinære pleieoppgaver. Tilbakemeldingen fra HMS er at Levanger Kommunes ordning med flere kontaktpersoner på sansetapsområdet totalt sett ikke fungerer etter intensjonen. HMS erfarer at det fungerer best i kommuner der det er lagt til rette for at kontaktpersonene kan prioritere oppgavene og samhandle med kommunens øvrige Rehabiliteringstjeneste. Opplæring kontaktpersoner i PO-tjenesten Hjelpemiddelsentralen gjennomfører opplæring i forhold til alle kommunale aktører i hjelpemiddelfeltet i samarbeid med systemkoordinator. Ergo- og fysioterapeuter driver informasjon og veiledning opp mot ulike samarbeidspartnere fra sak til sak. Erfaring fra praksis viser at det er behov for et nettverk av kontaktpersoner i POtjenesten med mer kunnskap om de vanligste hjelpemidlene opp mot eldre. Ressurser Koordinatorfunksjonen har aldri blitt tilført økonomiske ressurser. Funksjonen er helt nødvendig i et felt som avhenger av samarbeid og koordinering i et omfattende nettverk 52 av 94

57 av aktører, men i det daglige konkurrerer koordineringsfunksjonen med økende brukerrettede saker. Anbefalinger: Tilføre 50% stillingsressurs til systemkoordinatorfunksjonen innen hjelpemiddelformidling i kommunen. Det etableres et fast årlig samhandlingsmøte for alle kommunale aktører i hjelpemiddelfeltet. Den tverrfaglige møteplassen forankres på ledernivå. Det oppnevnes et nettverk av kontaktpersoner med et klart definert ansvar innen hjelpemiddelformidlingsfeltet i PO- tjenesten, og det utarbeides rutiner for kontaktpunkter og samarbeid. Kontaktpersonene forankres i ledelsen. Arbeidsgruppen anbefaler: Det opprettes døgnbasert rehabilitering med 6-8 plasser. I tillegg 3-4 plasser for yngre mennesker med omfattende funksjonshemminger (se ressurskrevende tjenester) Dagens avlastningsordning for barn evalueres Det etableres tverrfaglig rehabiliterings team Det etableres felles kompetanseplattform Det etableres møteplasser med og for frivillige organisasjoner Det etableres Informasjonssenter for seniorer (se Trondheim kommune) Det etableres samtalegrupper for ungdom. Tverrfaglige grupper får ansvar for å utvikle ordningen Det etableres et prosjekt som går på bokvalitet Det opprettes koordinatorstilling 50 % for hjelpemiddel Prosjektgruppen vurderer: Rapporten som foreligger peker på sentrale områder innenfor feltet som kommunen må finne gode løsninger på i årene framover. Rapporten bærer preg av at det på noen områder ikke er god nok kjennskap til enkelte av kommunens tjenester, etablering og evaluering av disse. Her vil vi peke spesielt på rapportens avsnitt om avlastningstilbudet i kommunen, hvor rapporten omhandler avlastningstilbud til barn og unge, samt anbefalinger i forhold til utvikling av tjenestetilbud til samme gruppen. Prosjektgruppen mener anbefalingene peker på viktige utfordringer i tjenesten, men støtter ikke tiltakene som arbeidsgruppen anbefaler. Prosjektgruppen understreker den individuelle behandlingen hver enkelt søker skal ha, og at det er den enkelte enhet som innvilger tjenesten. Tverrfaglig team og deres kompetanse kan være viktige i en saksutredning og vurdering, men kan ikke erstatte den saksutredningen som ligger til grunn for vedtaket. 53 av 94

58 Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Pleie og Omsorg og Helse/Rehab lager forpliktende avtale om samarbeid på ulike nivå som: kartlegging, vedtak/samlevedtak, deltagelse evt. ledelse av ansvarsgruppe, tjenester og vurdering. Det opprettes 6-8 døgnrehabiliteringsplasser på Skogn helsetun innen utgangen av Målgruppen er pasienter som faller utenom dagens tilbud i 2. linjetjenesten. Innen juni-2010 utarbeides en opptrappingsplan for gjennomføring. Nødvendig kompetanse innen fysio/ergoterapi for tilbudet bygges opp på Skogn helsetun. Kompetansen deles aktivt med hjemmetjenesten / institusjonene i kommunen. Det opprettes en koordinatorstilling i pleie og omsorg som bl.a. følger opp pasienter som trenger rehabilitering etter utskriving fra sykehuset. Syn og hørselskontakt opprettholdes som nå med ansvarlige ressurspersoner i hvert distrikt. Det må legges til rette for de ansvarlige fagpersonene slik at de kan utføre oppgavene på en forsvarlig måte. Tjenester til personer uten tjenester i Pleie og Omsorg ytes fra Helse / Rehab. Det lages plan for rehabilitering/habilitering som delplan til denne planen. Legetjenestene LEGETJENESTE II.doc Arbeidsgruppen har bestått av Karin De Ridder Sammendrag For at brukere ved sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorg tilknyttet sykehjem i Levanger kommune får forsvarlig legetjeneste av god kvalitet - bør oppgave som sykehjemslege tilknyttes en fastlege fra samme (del)distrikt - må sykehjemslege ha ansvar for brukere ved sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorg tilknyttet sykehjemmet - må kommune bruke legeforenings anbefaling for minimum normtall innen 2010: 1 uketime per 4 langtidsplasser 1 uketime per 1 korttidsplass av 3-4 ukers varighet 2 uketimer per 1 plass for mer aktiv utrednings-, behandlings- eller rehabiliteringsopphold 2 uketimer per1 plass spesielt beregnet på terminalomsorg Herav er 40 % ubundet tid. Kommune må vedta normer for legetjeneste ved sykehjem innen I tillegg bør turnuslege få mulighet til å gjennomføre en offentlig oppgave ved et sykehjem, under forutsetning at turnuslege er i lag med en erfaren lege. Levanger kommune må tilrettelegge et godt arbeidsforhold til sykehjemslege: eget kontor med undersøkelsesbenk, datamaskin og printer medisinskfaglig utstyr i forhold til sykehjemmets funksjon Helsetjeneste bør vurdere dataprogrambruk (pasientjournaler) i sykehjem innen utgangen av 2008 og sykehjemsleger må være representert i dette arbeidet. Kommunen bør prioritere utbygging av elektronisk kommunikasjon i helsetjeneste slik at man får et godt fungerende system mot av 94

59 Ansvarsfordeling mellom fastlege og sykehjemslege må defineres innen utgangen av Levanger kommune bør stimulere kvalitetsutvikling både innen faggrupper og tverrfaglig, og bør prioritere samarbeidsavtaler mellom forskjellige aktører, både innenfor kommunal helsetjeneste og helseforetak. Kommune bør avsette midler for å kunne godtgjøre legenes deltagelse i arbeidet til kvalitetsutvikling. Realisering av 1 kvalitetsprosjekt årlig bør være en minimum målsetting. Kommunen må stimulere og igangsette forebyggende og helsefremmende tiltak for at eldre opprettholder eller forbedrer sitt funksjonsnivå. Fastlege og sykehjemslege kan bidra med individrettete tiltak, engasjement i tverrfaglige team eller som leverandør av datagrunnlag. Tiltakene kan være primær, sekundær og tertiær forebyggende. Sykehjem og legetjeneste Organisasjon I tabell nedenfor er det gjengitt dagens organisering i sentrum, Ytterøy, Åsen og Skogn: antall sykehjemsplasser (kort og langtid) og omsorgsboliger tilknyttet sykehjemmet med heldøgns omsorgstjeneste, antall timer for sykehjemsleger. Det beregnes antall timer etter anbefalte minimum normtall fra legeforeningen (herav 40 % til ubundet tid): 1 uketime per 4 langtidsplasser 1 uketime per 1 korttidsplass av 3-4 ukers varighet 2 uketimer per 1 plass for mer aktiv utrednings-, behandlings- eller rehabiliteringsopphold 2 uketimer per1 plass spesielt beregnet på terminalomsorg Normtall brukes på dagens sykehjemsplasser (Modell I). I modell II brukes både sykehjemsplasser og omsorgsboliger direkte tilknyttet sykehjem med (mulighet) til heldøgns omsorgstjeneste (HDO) i beregningen. Tabell 13 Sykehjemsplasser (1) Dagens Institusjon Langtid Korttid (2) HDO legetimer Modell I Modell II BBT Ytterøy ,5 (3) 3 6 Skogn Åsen ,5 8,5 TOTAL (4) 61 22,5 37,5 52,5 Oppdeling i lang- og korttidsplasser er arbitrær fordi ingen sykehjem kan klar definere et fast tall på korttidsplasser p.t. Korttidsplasser i Modell I og II er for tiden alle definert som korttidsopphold av 3-4 ukers varighet fordi ingen sykehjem har konkret definert plasser for palliativ omsorg eller aktiv utredning/behandling (men det gjøres likevel). Sykehjemslege er til stede i 3,5 timer og tiden brukes både til sykehjemspasienter (1,5 timer) og eldre i omsorgboliger og hjemmeboende på Ytterøy tilknyttet sykehjemslegens fastlegeliste (2 timer) p.t. 16 korttidsplasser tilsvarer 10 % av alle sykehjems- og HDO-plasser. Det betyr at dagens antall legetimer minimalt må økes med 68 % etter modell I og med 133 % for modell II. 55 av 94

60 Hovedspørsmål er om at sykehjemslege skal ivareta brukere i omsorgsboliger med HDO tilknyttet sykehjemmet også. Brukere i omsorgsboliger med HDO er ofte like mye funksjonsnedsatt som brukere i sykehjem. Det er en gruppe som er karakterisert av både alvorlig funksjonshemming og dårlig helse med høy forekomst av aktiv sykdom. For mange brukere vil være forflytting i seg selv være en betydelig påkjenning (fysisk og/eller mentalt). Bruk av ambulanse for å komme seg til legekontor er urimelig bruk av disse ressursene, men er en viktig signal til at sykebesøk til disse brukerne er nedprioritert blant fastleger. Det er samtidig vanskelig å sammenlikne Ytterøy/Skogn/Åsen versus sentrum fordi sentrumssituasjon er mer by preget (flere forskjellige fastleger) mens første er mer bygda preget (fastlege er ofte også sykehjemslege). Fortvilelse i sentrum kom meget godt til utrykk med følgende sitat: Det er det samme om det er fastlege eller tilsynslege som har ansvaret. Jeg ønsker bare en som kommer når det er nødvendig Et annet problem i sentrumet som dukket opp var at, mens hjemmesykepleie hadde regelmessige møter på legekontorene (medikamentbestilling, rådgiving vedr. pasienter osv) og sykehjem var dekket med en egen lege, var beboere i HDO- omsorgsboliger verken diskutert på legekontormøter (ansatte er ikke hjemmesykepleie) eller under sykehjemsrunde... Ansattes arbeid ved HDO- omsorgsboliger i sentrumet er preget av mye fragmentarisk arbeid, mye tidsbruk til telefonrunder, drosje og ambulanseturer,... langt ifra effektivt ressursbruk (= økonomisk tap? tap av brukerens funksjonsnivå/komplikasjoner pga for sent oppfølging? osv). I dette lyset anbefaler jeg følgende ordning: - oppgave som sykehjemslege tilknyttes en fastlege fra samme (del)distrikt - Sykehjemslege har ansvar for brukere ved sykehjem og HDO- omsorgsboliger tilknyttet sykehjemmet (=modell II) For å beregne behov for legetimer etter minimum normtall i fremtiden kan dette anslås med å beregne behovet for sykehjemsplasser til antall personer som er 80 år eller mer. Det noteres her at sykehjemsplasser her defineres med sykehjemsplasser og HDOomsorgsboliger i tilknytting til sykehjem (=Modell II)! Det er vanlig å anslå at 25 % av dem vil behøve plass på sykehjem. Det skisseres fra ulike instanser at antall korttidsplasser bør utgjøre ca 15 % av total antall sykehjemsplasser til Tabell 14 År Personer over 80 Antall sykehjemsplasser Antall legetimer (85 % langtid og 15 % korttid) (1) , ,5 dagens antall plasser: 156 eller det er 17 % mindre sykehjems- og HDO plasser enn behovet tilsier. NB: At antall sykehjemsplasser er langt under antatt behovet blir bekreftet i spørrerunde og forklarer også hvorfor det er nærmest umulig for P/O for å definere antall korttidsplasser (og for å beholde disse som korttidsplasser). I tidsperspektivet fram til 2020 er det først og fremst en hovedoppgave å oppjustere legestillinger til et akseptabelt dagens nivå: 56 av 94

61 Etter modell II må det utvides med 30 timer etter dagens antall sykehjems og tilknyttete HDO plasser. Selve antall plasser er undervurdert og bør økes med 17 %. Det skulle bety en økning med 47,5 timer mot Mellom blir økning bare 5 timer, men ressursbehov øker dramatisk deretter. Basert på kommunens organisering i 4 tydelige soner (sentrum, Ytterøy, Skogn og Åsen) og spørrerunde har ikke vist stor interesse for 1 sykehjemslege til alle sykehjem. Det anbefales ikke som en løsning fram til 2020 med dagens antall plasser. Muligheten bør revurderes etter 2020 pga sterk økning av antall eldre slik at 1 fast fullstilling kan være en aktuell løsning i f. eks. sentrum. Det bør evt. vurderes tidligere dersom det er ønskelig med utviding av antall plasser eller utvikling av mer spesialiserte plasser som rehabilitering, palliativ omsorg og intermediære plasser før Anbefalinger legeressurs For at brukere ved sykehjem og HDO- omsorgsboliger tilknyttet sykehjem i Levanger kommune får forsvarlig legetjeneste av god kvalitet Bør oppgave som sykehjemslege tilknyttes en fastlege fra samme (del) distrikt Må sykehjemslege ha ansvar for brukere ved sykehjem og HDO-omsorgsboliger tilknyttet sykehjemmet (= modell II) Må kommunen bruke legeforeningens anbefalinger av minimum normaltall innen uketime per 4 langtidsplasser 1 uketime per 1 korttidsplass av 3-4 ukers varighet 2 uketimer per 1 plass for mer aktiv utrednings-, behandlings- eller rehabiliteringsopphold 2 uketimer per1 plass spesielt beregnet på terminalomsorg Herav er 40 % ubundet tid. Kommune må vedta normer for legetjeneste ved sykehjem innen I tillegg bør turnuslege få mulighet til å gjennomføre en offentlig oppgave ved et sykehjem, under forutsetning at turnuslege er i lag med en erfaren lege. Anbefalinger arbeidsforhold: Levanger kommune må tilrettelegge et godt arbeidsforhold til sykehjemslege - eget kontor med undersøkelsesbenk, datamaskin og skriver - medisinskfaglig utstyr i forhold til sykehjemmets funksjon Helsetjeneste bør vurdere dataprogrambruk (pasientjournal) i sykehjem innen utgangen av 2008 og sykehjemsleger må være representert i dette arbeidet. Kommunen bør prioritere utbygging av elektronisk kommunikasjon i helsetjeneste slik at man får et godt fungerende system mot Anbefalinger kvalitet: Ansvarsfordeling mellom fastlege og sykehjemslege må defineres innen utgangen av 2008 Levanger kommune bør stimulere kvalitetsutvikling både innen faggrupper og tverrfaglig og bør prioritere samarbeidsavtaler mellom forskjellige aktører, både innenfor kommunal helsetjeneste og helseforetak. 57 av 94

62 Kommune bør avsette midler for å kunne godtgjøre legenes deltagelse i arbeidet til kvalitetsutvikling Realisering av 1 kvalitetsprosjekt årlig bør være en minimums målsetting. Anbefalinger kompetanse: Kommunen må stimulere kompetanseutbygging, innfor faggrupper og tverrfaglig Kommunen må gi lederne og ansatte rammebetingelser for å kunne utøve ledelse og for å ta i bruk og utvikle de faglige ressursene. Anbefalinger forebygging og helsefremmende arbeid Kommunen må stimulere og igangsette forebyggende og helsefremmende tiltak for at eldre opprettholder eller forbedrer sitt funksjonsnivå. Fastlege og sykehjemslege kan bidra med individrettete tiltak, engasjement i tverrfaglige team eller som leverandør av datagrunnlag. Tiltakene kan være primær, sekundær og tertiær forebyggende. Arbeidsgruppen anbefaler: Sykehjemslegen tilknyttes fastlege i distriktet Sykehjemslegen får ansvar for omsorgsbolig gruppe 3 Øke ressurs til sykehjemslegen (betydelig), se tabell 12 Bedre de fysiske arbeidsforholdene med bedre rom og utstyr Avklare ansvarsforholdet fastlege sykehjemslege innen utgangen av 2008 Stimulere kvalitetsutvikling, minst ett kvalitetsprosjekt årlig Stimulere til kompetansebygging Stimulere og igangsette forebyggende og helsefremmende tiltak for eldre Prosjektgruppens vurdering: Som bakgrunn for rapporten har kommunelegen gjennomført spørreundersøkelse blant legene og holdt møter med lederne på alle institusjonene. Prosjektgruppen støtter synspunktene om bedre kommunikasjon/samhandling omkring legetjenester spesielt til beboerne i omsorgsbolig gr.3. Det understrekes at alle beboere i omsorgsbolig (uansett type bolig) er å betrakte som hjemmeboende, og de har følgelig krav på egen fastlege på lik linje med alle andre innbyggere i kommunen. Prosjektgruppen ser at det i enkelte tilfeller kan oppstå behov for, eller være enklere for beboer(e) med tilsynslege i stede for fastlege, og anbefaler derfor at det legges til rette for en slik endring der det er spesielt ønskelig. Prosjektgruppen presiserer at vi ikke anbefaler en generell endring slik arbeidsgruppen anbefaler i prikkpunkt 2. Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Tilsynslegen tilknyttes fastlege/legesenter i distriktet nær institusjonen. Det må arbeides for en systemendring slik at tilsynslege kan være fastlege for beboerne i omsorgsbolig 3 Ansvarsforhold mellom fastlege og tilsynslege avklares innen utgangen av 2008 Det utarbeides en opptrappingsplan for utbedring av de fysiske arbeidsforholdene for tilsynslege innen utgangen av av 94

63 Institusjoner Innledning: Levanger kommune har 104 institusjonsplasser, derav 7 i Avlastningsboligen for barn og unge i Okkenhaugsvegen og 52 omsorgsboliger gruppe 3 som er fordelt slik: Distrikt sør: Åsen helsetun 20 plasser + Skogn helsetun 42 plasser Distrikt Nesset-Frol: BBT 26 plasser + 40 leiligheter omsorgsbolig grp.3 på BBT Distrikt Sentrum-Ytterøy: Ytterøy helsetun 9 plasser + 2 leiligheter omsorgsbolig grp.3, LBAS 10 leiligheter omsorgsbolig grp.3 Tabell 15 under viser alderssammensetningen på beboere i institusjon pr Distrikt sør Distrikt Nesset-Frol Distrikt Sentrum-Ytterøy Type opphold Langtidsopphold K-opph. utredning 1 1 K-opph. avlastning K-opph. annet Samlet Som det går fram av tabell 15 var det et betydelig overbelegg på institusjonene pr Til sammen 106 personer tilsier et overbelegg på 9 33 av brukerne er under 80 år (bare 3 av disse er under 60 år), 52 personer er mellom år og 21 personer er over 90 år. Med andre ord en betydelig overvekt av personer 80+ (ca.70 %) Formål: Formål er medisinsk attføring med sikte på tilbakeføring til hjemmet, avlastning, permanent opphold, spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede, skjermet enhet for senil demente, dagopphold, nattopphold, terminalpleie. Bemanning: Grunnbemanningen på våre institusjoner er forskjellig. Fordeles bemanningen gruppevis, uten og ta med spesialenhetene, ser en store forskjeller (fra 4 ansatte pr.13 brukere til 4 ansatte pr.18 brukere og videre til 4 ansatte pr. 20 brukere). Dette oppleves som forskjellsbehandling blant ansatte, og enhetslederne er på bakgrunn av dette bedt om å redegjøre for saken. Det er også store forskjeller i bemanning på natt. Ytterøy helsetun har 2 nattvakter på 9 beboere m hjemmetjeneste (nattpatrulje ikke tilgjengelig), Åsen har 2 nattvakter på 20 beboere, Skogn helsetun har 2 nattvakter på 42 beboere (derav 15 spesialplasser for demente), Breidablikktunet har 3 nattvakter på 26 institusjonsplasser og 40 omsorgsboliger, mens LBAS har 2 nattvakter på 10 omsorgsboliger gruppe 3, i tillegg til at de betjener hele LBAS. Det er flere årsaker til forskjellene på natt, spesielt er det store bygningsmessige forskjeller. Prosjektgruppen er også kjent med at nattevaktenes oppgaver på natt utenfor institusjonene varierer mye. Kompetansen er ganske jevnt fordelt mellom institusjonene. Turnuser og arbeidstid er også ganske likt. Det samme er fordelingen av deltidsstillinger. Tildeling av institusjonsplass: Tildeling av institusjon skjer ved søknad. Ingen tildeles langtidsplass uten at det først har vært korttidsopphold. Korttidsopphold kan variere fra få dager til 3-6 mnd. De mest langvarige korttidsoppholdene skyldes som regel at bruker venter på tilrettelagt leilighet, 59 av 94

64 eller at heimen må tilrettelegges. Flere på korttidsopphold tildeles etter hvert langtidsopphold, mens relativt mange rullerer på korttidsopphold over flere år uten at det før det blir nødvendig med langtidsopphold. Bygningsmessige forhold: Alle institusjonene i kommunen godt vedlikeholdt, selv om vi må kunne si at de som ble bygd på 80-tallet etter hvert trenger til dels store oppdateringer. Spesielt er det behov for oppdeling i mindre grupper for å gi de demente et bedre tilbud. Dagens utforming med lange korridorer er svært uheldig for denne gruppen. Alle institusjonene har godt med tekniske hjelpemidler tilrettelagt for beboerne etter hvert som blir mer hjelpetrengende. Det er ingen grunn til å tro at noen av dagens beboere på langtidsopphold kan bo i egen heim, men omsorgsbolig gruppe 3 med full bemanning kan være et alternativ. Framtidig behov: Det er flere årsaker til at det er behov for å øke antall plasser (sum institusjon og omsorgsbolig gruppe 3) Overbelegg i dag Endra grensesnitt mot helseforetaket i nær framtid. Grupper av demente/mental svikt krever mer skjerming og endra tilbud. Per i dag regner en med nasjonalt at 66 % av brukere på institusjon har demens. Sist men ikke minst demografi. Hvis en samkjører dagens frekvens av brukere i institusjon i aldersgruppene over 67 år med folketallprognosen for aldersklasser, får en denne tabellen (tabell 16) Det er mulig å oppbemanne en god del av dagens omsorgsboliger klasse 2 til 3. Det gjelder deler av LBAS, 8 leiligheter i 2.etg. på Åsen helsetun, 23 leiligheter på Holmegården og noe ( 3-5 leiligheter ) på Ytterøy helsetun. Dette bør vurderes løpende, men det vil ikke tilføre plasser til demente og tungt pleietrengende i seg sjøl. Avlastnings/korttid/langtidsplasser i tilknytning til dagsenter tilrås å skje i enheter på 8 plasser. Det er i tillegg behov for en mindre enhet på 4 langtidsplasser for brukere med helt spesielle behov, denne bør være med i første byggetrinn. (8+8+4 =20) For neste byggetrinn evalueres dette før en beslutter om det skal være 7 eller 8 i hver enhet. Politiske føringer: Føringen om at all videre utbygging av heldøgns plasser i Levanger skal skje i tilknytning til eksisterende institusjoner er sterk. Prosjektgruppa mener at om denne er så sterk at det ikke er handlingsrom til å utrede og foreslå andre løsninger, må en først vedta at det skal være nye plasser. Så må en gå inn med mer bygningsfaglig kompetanse for å foreslå mulige løsninger. Prosjektgruppa mener videre at en da får dårligere faglige løsninger uten å få billigere drift. For de grupper som er prioritert ved bygging, gir ikke dette gode nok omgivelser og dermed godt nok tilbud, og det er en kvalitetsheving å kombinere et dagtilbud på Staup med avlastning. Planlagte plasser er så store enheter i seg sjøl at bemanningsmessig er det lite å hente ved utvidelse av dagens institusjoner. Lokaliseringsalternativer: 60 av 94

65 Prosjektgruppa har vurdert fire tomtealternativ, Skolevegen (ved Frol oppvekstsenter), Åsvegen 26 (Kommunehuset på Skogn) Staup og område rundt Staupshaugen Verksted (Staupshaugen). Gruppen har spesielt vektlagt to momenter i sin vurdering: nærhet til eksisterende institusjoner omgivelser som er tjenlige for demente.. Et tredje viktig moment er at vi i det lengste vil frarå og rive tjenlige boliger som i dag er i bruk ved institusjonene. Påbygging på Breidablikktunet og Skogn Helsetun vil kreve riving av eksisterende hus. I tillegg vil det i disse alternativa være krevende å finne gode løsninger for målgruppen Gruppa mener Staup er det beste alternativet for dagsenter/avlastningsplasser. Prosjektgruppa er kjent med at andre aktører ønsker seg til Staup, som Innherred Seniorbedrift, Sjefsgården etc. Dette vil styrke plassering av dagsentret på Staup. De usikre momentene med Staup er tida og arealtilgangen. Disse momenta kan ikke avklares før langt ut i Staupshaugen er et godt alternativ. Arealet er nevnt i boligsosial plan som aktuelt areal for omsorgsboliger, og vil kreve regulering. Nærheten til Staupshaugen verksted er positiv. Kostnader. Prosjektgruppa har anslått kostnader med 1. byggetrinn med dagsenter og 20 plasser. Viktig å understreke at bemanningsfaktor er den samme om vi velger institusjon eller omsorgsbolig gr 3. L Ø N N S B E R E G N IN G D A G S E N T E R O G 2 0 N Y E P L A S S E R : K o stn a d k r ,- 1 a v d e lin g sle d e r B o fellessk a p 1 / g ru p p e 1 2 d ag v a k te r + 2 k v e ld sv a k te r 8 b eb o ere K o stn a d k r ,- B o fellessk a p 3 / g ru p p e 3 2 d ag v a k te r + 2 k v e ld sv a k te r B o fe lless k a p 2 / g ru p p e 2 2 d agv ak ter + 2 k v eld sv a k ter 8 b eb o ere K o stn a d k r ,- D a g sen ter A n sla g p å 3 å r sv er k in k l s jå fø r 4 b eb o ere K o stn a d k r ,- 1 s yk ep le ier h v e r n att 1 h je lp e p leier h v e r n att K o stn a d k r K o stn a d k r ,- K o stn a d e r 2 0 p la sse r : K r D a g se n te r : K o stn a d k r ,- S u m : * * = h e r lig g er a lle lø n n s u tg ifter m e d fa st lø n n, s y k ev ik a r, feriev ik a r, tille g g slø n n o g s o siale u tg ifter. A n d re u tg ifte r s o m p erm isjo n sv ik arer, k o m p etan s eh ev in g, ek s tra h jelp (o p p læ rin g n yan s atte etc ) er ik k e m e d re g n et. E r fa r in g sv is u tg jø r lø n n c a 8 0 % a v a lle k o stn a d e r. D e t e r ik k e ta tt m e d k o stn a d v e d ø k t m e r k a n til b e h o v, v a k tm e ste r, r e n h o ld. U t fr a d e tte v il to ta lk o stn a d m e d d a g sen te r, e k s h u sle ie m e d 2 0 p la sse r b li c a k r 61 av 94

66 Tabell 16 Behov for institusjonsplasser Levanger med dagens nivå etter utvikling i aldersgruppene over 67 år. Utgangspuunktet i 2006 er satt til 97 plasser Tabell 17 Eksempel på innfasing av heldøgns plasser inst.plasser instplasser 20 omsbolig fra 2 til 3 16 inst. Plasser Demografisk behov Kapasitet 62 av 94

67 Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Det bygges 52(48) nye plasser innen 2020 ved en gradvis opptrapping - 20 nye plasser pluss dagsenter innen (28) nye plasser innen 2020 De nye plassene etableres i forhold til personer med demens og mental svikt. Det anbefales en delt utbygging med første byggetrinn, dagsenter og 8x2+4 (20) plasser i Distrikt Nesset-Frol. Neste byggetrinn er plasser. Alternativ lokalisering er Åsvegen 26, og videre utbygging i Nesset-Frol. Bygging i denne perioden bør skje i få(2) trinn. Det er plass til videre utbygging utover dette ved å rive eksisterende hus nær ved institusjonene Breidablikktunet, Skogn Helsetun og Åsen. De nye plassene forbeholdes både langtidsopphold og korttidsopphold 4 av de nye plassene bygges som egen enhet for brukere med helt spesielle behov. Saken legges fram for politisk behandling i forbindelse med økonomiplan Det utarbeides en egen opptrappingsplan for økt bemanning i pleie og omsorg som legges fram for politisk behandling i forbindelse med økonomiplan Omsorgsboliger Innledning: Først på tallet kom en ny boligreform som ble starten på en langvarig byggeperiode av omsorgsboliger over hele landet. Omsorgsbolig ble et nytt begrep. Levanger kommune var svært tidlig ute med å bygge de første omsorgsboligene, og i samarbeid med Levanger Boligbyggelag ble Holsandlia Borettslag v/skogn helsetun og Ytterøytunet v/ytterøy helsetun etablert allerede i For hver leilighet som ble godkjent fikk kommunen utbetalt et statlig tilskudd (tilsvarende dagens kompensasjonstilskudd), den gang på beskjedne ,-, mot dagens ca Intensjonen med tilskuddet var den gangen, som nå, å stimulere til å bygge tilrettelagte boliger for mennesker som på grunn av mangel på tilrettelegging i egen bolig ikke kunne bo heime lenger. Kravet for og få utbetalt tilskuddet den gangen som nå, var at det måtte foreligge en avtale mellom kommune og utbygger om disponering av leilighetene i et bestemt antall år, og det måtte dokumenteres at det var heldøgns pleie og omsorg i boligene. Fram mot 2003 var ambulerende nattpatrulje og stell og pleie fra hjemmesykepleien godt nok tilbud for å kunne kalle tjenestene heldøgns pleie og omsorg. For de første boligene var bindingstiden 8 år, for de nyeste boligene er bindingstiden 20 år. Et statlig utvalg (Gjærevoll-utvalget) hadde tidligere lagt fram ei melding der boliggjøring av eldreomsorgen også ble et begrep. Målet var å sakte, men sikkert bygge ned den gamle, tradisjonelle aldersheimen og erstatte den med omsorgsboligen. De første omsorgsboligene var enkle, små tilrettelagte leiligheter uten fellesareal. Etter hvert har kravene til omsorgsboligen endret seg betraktelig. De siste omsorgsboligene som er bygd har både fellesarealer, personalbaser, felles bad og 63 av 94

68 skyllerom. Dagens krav for og få utbetalt kompensasjonstilskuddet, er at boligen skal kunne erstatte institusjon viss det er ønskelig. I en periode på snart 15 år har Levanger bygd ca.125 omsorgsboliger. Gruppering av omsorgsboligene: Vi valgt å gruppere omsorgsboligen i tre forskjellige grupper ut fra standarden og bemanningen i boligen: Gruppe 1 er omsorgsboligene fra uten fellesareal og personalrom. Boligene er frittstående, gjerne i rekker, i en etasje og stort sett plassert rundt eller i nærheten av institusjonene på Åsen, Skogn, Nesset og Ytterøy Gruppe 2 er omsorgsboliger med fellesareal (kanskje med personalrom) med felles inngang, og gjerne i flere etasjer. Det kan være noe fast bemanning i boligen, men ikke døgnbemanning. Eksempler på disse boligene er deler av Levanger Bo og Aktivitetssenter (LBAS), Holmegården på Skogn og Smihaugen på Ekne. Gruppe 3 er omsorgboliger med heldøgns bemanning, tilrettelagt slik at beboerne kan bo i omsorgsboligen også med omfattende pleiebehov. Boligen på nye Breidablikktunet og 3 etg. på LBAS er omsorgsbolig gruppe 3. De kommunale omsorgsboligene har bare husleie, mens de øvrige har en blanding av innskudd og husleie. Tildeling av omsorgsbolig: Tildeling av omsorgsbolig skjer på samme måte som tildeling av institusjonsplass eller andre tjenester i pleie og omsorg. Det må foreligge en søknad, og vedtak fattes i inntaksutvalget. Dette gjelder for alle omsorgsboligene, både de kommunale, de private og de som eies av boligsamvirket. Inntaksutvalget har et stort ansvar overfor beboerne med tanke på og skape trygghet, miljø og samhold i alle omsorgsboligene. Men spesielt sårbart blir dette ved tildeling i omsorgbolig gruppe 1+2 der det er lite eller ingen fast bemanning. Alt for stor spredning av alder og behov kan skape utrygghet og uro. Framtidige behov: De siste 4-5 årene viser at pågangen for å flytte inn i omsorgsbolig 1, men delvis også 2 avtar. Det kan ha sammenheng med at bostandarden til folk flest øker, og at hus og leiligheter tilpasses livsløpstandard, I tillegg har det nok også sammenheng med den omfattende leilighetsbyggingen i kommunen, spesielt i Levanger sentrum, men også på Skogn og Åsen. Store leilighetskompleks fylles opp av middelaldrende, stort sett friske og spreke pensjonister som selger eneboligen og flytter inn i moderen, tilrettelagte leiligheter med heis, garasje i kjelleren og kort veg til butikk og kultur. Det er liten grunn til å tro at disse menneskene tenker å flytte en gang til selv om de får behov for hjelp til daglige gjøremål i huset eller til personlig stell og pleie. Mange av dem velger også å kjøpe seg tjenester i heimen til for eksempel renhold. Det kan med andre ord virke som det private marked mer og mer tar over byggingen av omsorgsbolig gruppe av 94

69 Det anbefales ikke at det bygges nye omsorgsboliger i gruppe 1. Prosjektgruppens anbefaler følgende tiltak: Omsorgsboliger gruppe 2 bemannes gradvis opp til gruppe 3-standard. Det utarbeides opptrappingsplan med sikte på gjennomføring innen utgangen av All framtidig bygging av omsorgsbolig blir fra nå av omsorgsbolig gruppe 3 med heldøgns bemanning. Inntaksutvalgene pålegges et særlig ansvar for å tenke miljø og fellesskap ved tildeling av omsorgsbolig gruppe 1. Ressurskrevende tjenester/brukere Innledning: Med ressurskrevende tjenester/brukere menes at den enkelte bruker har så omfattende tjenester i egen heim at det utløser ekstra tilskudd fra Staten. I mange år har tilskuddet vært langt under det som kunne og burde forventes. Det er som alltid når det skal søkes om refusjon, detaljerte krav til dokumentasjon av de faktiske utgiftene. Regelverket er slik at kommunen søker refusjon for dokumenterte utgifter ut over et bestemt beløp (ca ,-, og ca ,- for utviklingshemmede) Dokumentert merutgift ut over dette beløpet har for Levanger kommune i mange år vært på ca 58 %. Sammenlignbare kommuner kan ha fått 70-80% refusjon. En annen utfordring har vært at tilskuddene utbetales året etter at tjenestene iverksettes. I de nye bestemmelsene sikrer Staten nå 85 % refusjon, og beløpet skal nå utbetales samme år som tjenestene iverksettes. Dagens omfang: Pr. i dag er det brukere som kommer i denne kategorien. Sommeren 2007 ble det iverksatt hjemmetjenester til flere nye brukere i et omfang som tilsvarer 3-4 årsverk pr. bruker (1-1,6 mill). I Levanger har det vært bred enighet om at bruker og pårørendes ønske om å få tjenestene i egen heim skal etterkommes så langt som mulig. Det stilles store krav til grundig planlegging i nært og godt samarbeid med den enkelte bruker, de pårørende og ansatte for å lykkes når slike tjenester skal etableres. De faglige utfordringene er ofte krevende, og som regel må tjenestene etableres uten at det er avsatt budsjettmidler. (Til nå har det vært slik at enhetene enten må redusere andre tjenester eller styre mot budsjettunderskudd for å gjennomføre slike vedtak). Ved slike etableringer skal det ansettes mange nye medarbeidere som får arbeidsplassen tett sammen med bruker og isolert fra øvrige kollegaer. Med det omfang vi nå har, og ikke minst kan forvente kommer, er det nødvendig å diskutere om vi har faglig og ressursmessig kapasitet til å fortsette på samme måte. Det understrekes at bruker har sine klare rettigheter til å velge hvor de vil ha tjenestene, men kommunen har ansvar for at tjenestene holder faglige og forsvarlige mål. 65 av 94

70 Vi kan i den forbindelse vise til Trondheim kommune som har vedtatt at ingen brukere som synes å ha så store behov, får etablere tjenestene i egen heim før de har hatt et opphold på institusjon for å utrede de faglige utfordringene. Dette gjelder både for pasienter som skal utskrives fra sykehuset og hjemmeboende som får slike behov. Uforutsigbarhet i tjenesteomfang og faglig ressursbehov er hovedårsaken til deres praksis. Framtidige behov: Det er vanskelig å spå omfang for denne gruppen, men det er all grunn til å tro at behovet vil øke i årene som kommer. Stortingsmelding 25 har spesielt fokus på gruppen yngre brukere og anbefaler et langt sterkere fokus på å innrette tjenestene i forhold til helhetlige tjenestekjeder som kan bidra til større inkludering og deltagelse i samfunnet. Det må etableres ordninger, som sikrer at pleie og omsorg har både kompetanse og økonomi til å gjennomføre tjenester i det omfang som brukerne har krav på. før det opprettes svært ressurskrevende tjenester, God dialog med bruker og pårørende er viktig, og det kan i enkelte tilfeller være både riktig og nødvendig å legge frem forslag om tjenester i bofellesskap/bokollektiv i stede for å bygge opp tjenestene i foreldreheimen. Det forutsetter selvfølgelig at det er tilgang på slike leiligheter. Trondheim kommune har også øvrig innført en ordning der pleie og omsorg orienterer Formannskapet når det må opprettes tjenester til en enkelt bruker som overskrider kr ,-. Det sikrer god samhandling og forståelse mellom politikk og administrasjon i slike faglig krevende økonomisk utfordrende saker. Prosjektgruppa anbefaler følgende tiltak: Som hovedregel innføres en ordning der det foretas en faglig vurdering gjennom utredningsopphold i institusjon før det tas stilling til om tjenester av stort og faglig krevende omfang kan etableres i egen heim. Før tjenester av omfang større enn kr ,- etableres i egen heim skal Formannskapet orienteres om vedtaket. Det avsettes og øremerkes budsjettmidler til ressurskrevende tjenester som må iverksettes på kort varsel. Ubrukte midler overføres fond, POOL. Det utredes og reserveres tomteområder til bygging av bofellesskap/kollektiv for personer med svært omfattende tjenestebehov. Ledig tomt i Marknadsveien skal brukes til dette formålet. Hjemmetjenester Innledning: Hjemmetjenester er betegnelse på tjenester ytt i heimen eller tjenester som innebærer personlig tjenesteyting i forbindelse med aktiviteter eller gjøremål utenfor hjemmet. Tjenestene er i hovedsak hjemlet i Lov om Sosiale tjenester og Kommunehelsetjenesteloven. Lov om sosiale tjenester har som formål å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte og å bidra til økt likeverd og likestilling og forbygge sosiale problem. Videre skal loven bidra til at den 66 av 94

71 enkelte skal kunne leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. For å fylle lovens krav for tildeling må personen fylle kravet i forhold til 4-3, Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv. I forhold til tjenester som er innvilget med hjemmel i Sosialtjenesteloven er det anledning til å kreve egenandel. I forhold til kommunehelsetjenesteloven er kriteriet den som oppholder seg i kommunen har rett til nødvendig helsehjelp. Nødvendig helsehjelp organisert som hjemmetjeneste er gratis. Tjenestene er knyttet til person og ikke i forhold til om vedkommende for eksempel bor i omsorgsbolig. Kommunen har i 2007 etablert omfattende tjenester i hjemmet til personer som har tett bistand gjennom hele døgnet, men også tjenester som innebærer ukentlig kontakt. En tilpasset hjemmetjeneste til den enkelte innbygger gir en god benyttelse av tilgjengelige ressurser og når hjelpen settes inn på riktig tidspunkt vil slik hjelp ofte forebygge og utsette mer omfattende tjenester. Praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse (BPA) sosialtjenesteloven 4-2 a til den som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker. (hjemmehjelp, miljøarbeider, assistent, trygghetsalarm, matombringing ) Innledning: Formålet er først og fremst å yte alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen, herunder f.eks. innkjøp av varer, snømåking vedhugging m.v. Videre omfatter bestemmelsen hjelp til egenomsorg og personlig stell. Med opplæring menes opplæring i dagliglivets gjøremål og skiller seg fra opplæring som hører under skolemyndighetene. Praktisk hjelp og opplæring vil ofte kunne kombineres. Praktisk bistand er en tjeneste som i stor grad handler om hjelp i hjemmet. Tjenesten etableres ved at det fattes et enkeltvedtak som beskriver tjenestene. I Levanger kommune benyttes betegnelsene miljøarbeidertjeneste og hjemmehjelp for å beskrive praktisk bistand. Videre er organisasjonsformen Brukerstyrt personlig assistanse hjemlet under samme paragraf. Etter signal fra Fylkesmannen i 2007 er også tjenestene matombringing og trygghetsalarm tjenester som ved behandling bygger på vurderinger i forhold til betegnelsen praktisk bistand. I Stortingsmelding 25 samt i Demensplan 2015 er det Sosialtjenesteloven som hjemler den økte aktiviteten kommunene oppfordres til å gjennomføre med hensyn til dagtilbud for personer som har ønske om og behov for dette. Hjemmehjelp Hjemmehjelp er en betegnelse på hjelp som har fokus på bistand i forhold til dagliglivets gjøremål. Eksempel på slike gjøremål er tilrettelegging av måltider, alminnelig rengjøring av boligen, vask av tøy og handling. Tjenesten tildeles ofte sammen med annen bistand, men er ofte også en viktig inngangsbillett for andre tjenester. Det er krever at sosialtjenesten og helsetjenesten har et tett samarbeid og en god dialog med 67 av 94

72 tjenestemottaker. En godt tilrettelagt tjeneste vil kunne utsette eller forebygge andre omfattende tjenester. Tabell år år år år 90+ Sum Distrikt sør Distrikt Nesset/Frol Distrikt Sentrum/Ytterøy Sum Tabellen over viser at en stor overvekt av brukerne som får hjemmehjelp er over 80 år. Av 261 som er tildelt hjemmehjelp er hele 159 personer over 80 år. Dette er tall som man må ta på største alvor og må føre til at ressursen prioriteres i årene framover. Hjemmehjelp blir mer og mer en del av en større sammenheng, og ideelt sett vil nok en mer raus tildelingspolitikk på hjemmehjelp være med å utsette behov for andre tjenester. Behovet for praktisk bistand/hjemmehjelp vil i pakt med den demografiske utviklingen med andre ord øke i årene framover. Miljøarbeidertjeneste Dette er en tjeneste som har fokus på bistand i dagliglivets gjøremål samt opplæring i disse gjøremål der dette er relevant. Slik opplæring kan være gjennom tilrettelegging å gjøre kjente oppgaver mer tydelig slik at personer med kognitiv svikt selv kan utføre hele eller deler av oppgaver som en tidligere har kunnet utføre. Videre benyttes miljøarbeidertjeneste til personer som alene ikke er i stand til å kunne oppsøke og benytte arenaer hvor en har et ønske om å delta. Tjenesten er organisert som turnusarbeide og kan noen ganger være sammenlignbar med tjenesten støttekontakt. Hjemmesykepleie Kommunehelsetjenesteloven 2-1 og Levanger kommune har organisert hjemmesykepleie i arbeidslag/grupper ved de fire sykehjemmene samt ved Levanger bo og aktivitetssenter (LBAS). Arbeidslagene/gruppene yter tjeneste med hjemmel i Kommunehelsetjenesteloven, men også i stor grad Sosialtjenesteloven. Klassiske helsetjenester er bistand i forhold til stell av sår og bistand i forbindelse med medikamenthåndtering. Tjenesten ytes i henhold til vedtak fattet på grunnlag av søknad. Tjenesten har hatt et sterkt økende omfang og kompleksiteten i tjenestetilbudet har økt, noe som har satt, og i framtiden vil sette store krav til omfang, organisering og til faglig dyktighet. Endringer i helseforetakenes drift har gjort at kommunen nå må yte tjenester til brukergrupper som tidligere fikk tjenesten fra spesialhelsetjenesten. Helseforetakene skriver ut pasienter som trenger sammensatte tjenester med stort omfang, dette utfordrer kommunen på å ha nok kompetanse til å følge opp. Det blir svært viktig med samarbeid. I forbindelse med kronikerne vil det være 1.linjetjenesten som må følge opp tjenestemottager. 2.linjetjenesten har veiledningsplikt, som også utfordrer samarbeidsrutinene. Det er utfordrende med dagens samfunn hvor det er krav om tilrettelagte tjenester døgnet rundt, og hvor helsehjelp er en del av dette. Flere ønsker å bo heime lenger og det krever mer av hjemmesykepleien. 68 av 94

73 Økning i antall eldre fører til at behovet for hjemmesykepleie for eldre vil øke i takt med institusjonsbehovet. Jfr tabell 16. Hjemmesykepleie organisert som helsehjelp er gratis. Felles anbefaling og vurdering for hjemmehjelp, praktisk bistand, miljøarbeid og hjemmesykepleie. Prosjektgruppen vurderer: Tjenesten ytes som en del av hjemmetjenesten der en må se hjemmesykepleie og praktisk bistand under ett. Forholdet mellom omsorgsbolig gr 3, som er hjemmetjeneste og institusjon vil påvirke ressursbehovet hjemmetjeneste. Prosjektgruppen er klar over økt behov for tjeneste fører til sprangvis økt behov for bemanning. Tjenestemottagere ønsker færrest mulig som yter tjenesten til seg. Det fordrer store stillingsprosenter og god organisering. Miljøarbeidertjeneste er benevnelsen på hovedtjenesten i omsorgsbaser/bofellesskap for personer med bistandsbehov. Tjenesten tildeles også til personer som bor utenfor omsorgsbaser/bofellesskap. Miljøarbeider gir et stort spekter av tjenester, de møter tjenestemottaker i mange ulike situasjoner, og det kan til tider være spesielt utfordrende. Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Prosjektgruppen tilrår at hjemmetjenesten øker bemanninga med 3-4 årsverk årlig i perioden i snitt. Dette bare med bakgrunn i demografisk utvikling. Sammensatte tjenester i hjemmetjenesten vil kreve ytterligere økning, uten at prosjektgruppen kan tallfeste dette. Oppgradering av omsorgsboliger fra gruppe 2 til 3 betyr økt bemanning. Dette gjelder LBAS og Holmegården. Det må være en løpende vurdering om når økning i bemanning fører til deling av arbeidslag/grupper. Prosjektgruppen tilrår store stillingsprosenter i hjemmetjenesten for å gi en bedre tjeneste. Miljøarbeidertjenesten er en god tjeneste som må videreføres og videreutvikles. Viktig at miljøarbeider også gir tjenester til personer som bor utenfor omsorgsbasen/bofellesskapet. Brukerstyrt personlig assistanse. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en organisasjonsform av praktisk bistand. Tjenesten er under evaluering og myndighetene har signalisert en sterkere lovfesting av organisasjonsformen. BPA tildeles personer som er tildelt omfattende tjenester og som har et ønske om å organisere tjenestene selv. Det kan være den enkelte tjenestemottaker som skal organisere tjenestene (arbeidsleder) eller det kan være at tjenestemottaker har 69 av 94

74 en nærperson som har rollen som arbeidsleder. Tjenesten kan også tildeles i familier som har funksjonshemmede barn og personer med kognitiv svikt. Prosjektgruppen vurderer: Pr mottar 20 personer BPA. Prosjektgruppen mener dette, for noen, er en god ordning. Det er ingen nedre grense (timer pr. uke) for omfang av tjenester som kan organiseres som BPA. Staten gir stimuleringstilskudd ved etablering av tjenesten med kr.100,000,- første året og kr. 50,000,- de tre påfølgende år. Dette tilskuddet skal i all hovedsak gå til rekruttering og opplæring. Stortingsmelding 25 peker på at ordningen med BPA bidrar til større selvbestemmelse og bedre livskvalitet. Ordningen er fleksibel for arbeidsleder/tjenestemottaker og krever stor fleksibilitet fra assistent og arbeidsgiver. Et viktig moment i denne tjenesten er at bruker er arbeidsleder, mens kommunen er arbeidsgiver. (Alle assistentene er ansatt i Levanger kommune.) Rekruttering, veiledning og oppfølging av assistentene er kommunens ansvar. Arbeidsleder bestemmer arbeidsoppgavene innenfor vedtak. En stor utfordring framover blir å rekruttere og beholde assistenter Det kreves egenandel for den delen av tjenesten som er praktisk bistand i heimen. Det er økende etterspørsel etter denne organisasjonsformen Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: At tjenesten tildeles personer med omfattende tjenestebehov. Arbeidsleder må være sentral i utvelgelse av assistent Levanger kommune skal fortsatt ha arbeidsgiveransvar Trygghetsalarm. Trygghetsalarm tildeles etter søknad. Det er i dag egenandel på kr. 400,- pr. kvartal.. Noen brukere har kjøpt privat trygghetsalarm, men også de betaler samme egenandel. Pleie og omsorg har mottatt svært mange trygghetsalarmer fra lag og foreninger, gaver som pleie og omsorg setter stor pris på. Pr er det 314 personer som har trygghetsalarm. Det viktigste kriteriet for og få innvilget søknad om trygghetsalarm er brukers behov for trygghet. Trygghetsalarmen er ikke ment å være ringeklokke jamfør institusjon, men behov for akutt hjelp er allikevel hovedårsaken til de fleste utrykkingene. Alle de tre distriktene har egne ansatte som i deler av stillingen har alt praktisk og teknisk ansvar for trygghetsalarmene. De monterer, demonterer og har all service av alarmene. I perioder (spesielt etter tordenvær) kan det bli svært mange oppdrag hvor alarmene må restartes. Service og batteriskift er også tidkrevende. Det er mange ganger problematisk og følge turnusplan når det blir mange tekniske alarmoppdrag. Det er for øvrig godt samarbeid om tekniske oppdrag mellom distriktene under ferieavvikling og ved andre fravær. Turnusansatte på arbeidslagene/gruppene mottar alarmene og rykker ut. Det er tovegs kommunikasjon slik at hjemmesykepleien kan kommunisere med bruker. 70 av 94

75 Trygghetsalarm er en enkel, effektiv og trygg tjeneste som må videreføres og videreutvikles. Å ha trygghetsalarm virker også forebyggende. Prosjektgruppen ser at behovet for flere ansatte for å dekke de praktiske oppgavene vil komme etter hvert. Behov for flere trygghetsalarmer vil øke i takt med demografisk utvikling, men det er ikke mulig og se for seg flere utplasserte alarmer uten at det får konsekvenser for bemanningen. Dette kan løses ved at 1 eller to ansatte har dette som hovedoppgave i hele kommunen, eller det fortsetter som nå, men den ansvarlige i hvert distrikt får færre (ingen) oppgaver i pleien. Det er også et alternativ at den/de personene som har praktisk/teknisk ansvar for trygghetsalarmene også for eksempel får ansvar for bilparken, telefon og data (se pkt ) i distriktet. (Bil og telefon): Prosjektgruppen vurderer dagens ordning med bil og bilhold er svært ressurskrevende for den enkelte hjemmesykepleier som er bilfadder når pleieoppdrag skal kombineres med renhold og service av bilene. Det er mange forskjellige personer som kjører bilene, og dessverre er det ulike holdninger og kunnskap om nødvendigheten av å holde bilen i orden. Det er grunn til å tro at en bilansvarlig i hvert distrikt vil ha større mulighet for å følge opp bilene. Når det gjelder tekniske og praktiske utfordringer med telefon faller dette i dag ofte på avdelingslederne. Det er krevende ekstraarbeid som alltid må prioriteres fordi utstyret må fungere. Også disse oppgavene burde kunne legges til for eksempel trygghetsalarmog bilansvarlig. Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Det øremerkes midler til innkjøp av nye trygghetsalarmer og utskifting av gamle modeller Alle enhetene fortsetter med egne ansvarlige for trygghetsalarmene, og etter hvert som antall trygghetsalarmer øker frigjøres de for pleieoppdrag. Det lages en opptrappingsplan for omgjøring av stillingene Ansvarlig for trygghetsalarmene tildeles også praktisk ansvar for bilparken og telefoner i enheten Matombringing. Matombringing er en viktig, forebyggende og effektiv tjeneste som har funnet sin form. Fram til nå er dette reknet som en ikke-lovpålagt tjeneste. Presiseringer i rundskriv I- 6/2006 fra Sosial og helsedirektoratet gjør at man nå må vurdere denne tjenesten som en del av Lov om sosiale tjenester. Dette ut ifra at matombringing i mange tilfeller ytes som en erstatning for lovpålagte tjenester i brukerens hjem. I slike tilfeller skal tjenesten vurderes etter par 4.3 / 4.2.a praktisk bistand i lov om sosiale tjenester samt at det i 71 av 94

76 beregningen av egenandel skal tas hensyn til skjermingsregelen for de med inntekt under 2G. Matombringing kan fortsatt ytes som en tjeneste utover behovet for tjeneste etter par 4.3 da etter en egenandel vedtatt av kommunen da med selvkostutgifter som et øvre tak. En iverksetting av denne presiseringen fører til reduserte inntekter på egenandel til kommunen. Tjenesten innebærer at en kan bestille måltider som en får brakt til heimen. Det alminneligste er varmmat, men det er også anledning til å bestille tørrmat. Personer som selv ikke er i stand til å tilrettelegge måltider vil få denne tjenesten med hjemmel i Sosialtjenesteloven, da betaler tjenestemottaker kostpris. Den som bestiller tjenesten og mottar den uten hjemmel i Sosialtjenesteloven betaler også for produksjon og transport. Som det går fram av tabell 1Dagens tjenestetilbud.bringes det ut ca porsjoner med mat i året fra de 4 produksjonskjøkkenene i kommunen. I tillegg kommer maten til institusjonene og Levsnger bo og aktivitetssenter. Det aller meste er varm middag. De fire produksjonskjøkkenene er LBAS Skogn helsetun Ytterøy helsetun og Åsen helsetun. Bortsett fra LBAS er det frivillige, enkeltpersoner og eller representanter fra lag og foreninger som kjører ut maten. Hver enkelt har en godtgjøring på kr.100,- per dag (kr.200,- søn- og helligdag) i tillegg til kjøregodtgjøring etter statens satser. På LBAS er det Innherred Produkter som har kjøringen. De har en godtgjøring på ca. kr.30,- pr porsjon. Fra alle kjøkkenene bringer også hjemmesykepleien ut en del av maten. Flere ganger har tjenesten vært evaluert, både internt og eksternt. Antall produksjonskjøkken og varm kontra frosset middag har vært tema. Det er stor enighet blant tjenestemottakere, kjøkkensjefer og ledelse i pleie- og omsorg at varm mat er det beste. Antall produksjonskjøkken er også vurdert å opprettholdes. Det er også viktig å merke seg at omfanget har økt betydelig de siste årene, og det ser ikke ut til at pris er avgjørende for å benytte seg av tilbudet. Det kan i perioder være problematisk å rekruttere nye kjørere, og arbeide med dette må prioriteres høyt i årene som kommer. Her kan avtaler med lag og foreninger (gjennom frivillighetssentralen) bli nødvendig. Det er også grunn til å tro at godgjøringens størrelse bør vurderes. I dag koster tjenesten som følger: H. Egenandeler for salg av varm middagsmat Stor porsjon Liten porsjon m/ dessert Liten porsjon u/ dessert Middagsmat levert i heimen Abonnement matservering alle måltider kr. 60,- pr. porsjon kr. 55,- pr. porsjon kr. 50,- pr. porsjon kr. 65,- pr. porsjon Kr ,- pr. mnd Prosjektgruppa anbefaler følgende tiltak: 72 av 94

77 Dagens ordning med matombringing fortsetter og videreutvikles i takt med demografisk utvikling Det er viktig å vurdere behovet for, og iverksette tiltak i forhold til praktisk hjelp og tilrettelegging som gjør det mulig for tjenestemottaker å innta måltidene. Det må være kontinuerlig fokus på rekruttering av frivillige kjørere til matombringingen Sosialtjenesteloven 4-a Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Formålet med reglene i dette kapittel er å hindre at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade og forebygge og begrense bruk av makt og tvang. Levanger kommune har i 2007 ikke fattet vedtak etter denne paragrafen i lovverket. Sannsynligheten er stor for at dette er på grunn av at kommunen ikke har hatt stort nok fokus på denne tjenesten. Bakgrunn for denne antakelsen er faktisk kjennskap til etablerte tiltak og statistisk materiale. Det er i 2007 etablert dialog med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i forhold til å bedre saksgangen og utførelse av disse tjenester, og arbeidet vil kreve tett oppfølging i årene fremover. Fylkesmannen i Nord Trøndelag har i dialogen anbefalt at den enkelte ansvarlige terapeut skal ha kompetanse i forhold til etablering av tjenester til den enkelte tjenestemottaker, og da spesielt med tanke på å vurdere om tjenesten kan innebære bruk av tvang og makt. Videre anbefaler Fylkesmannen at det etableres særlig saksbehandlerkompetanse i forhold til fatte vedtak etter Sosialtjenesteloven 4-a. Prosjektgruppen anbefaler: En saksbehandler får særlig kompetanse i forhold til å behandle vedtak etter Sosialtjenesteloven 4a Tjenesteytere som yter tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemning skal årlig ha gjennomgang av aktuelt lovverk, miljøterapeuter i det enkelte arbeidslag har et særlig ansvar for dette. Dag/aktivitetstilbud Tabell 18 (Oversikt pr ) Distrikt Transport Hvor er Distrikt sør Distriktet har egen buss dagtilbudet Åsen helsetun 2dager pr. uke Skogn helsetun 3 dager pr. uke Antall Kompetanse Brukere 28 1 Sjåfør/miljøarbei der i 100% st 2 Aktivitører med fagkompetanse i 25% st Antall ansatte Årsv. Merknad 3 1,5 Sjåføren er også miljøarbeider i dagtilbudet på både Skogn og Åsen Enkeltpersoner kan komme også på dager som ikke har tilbud, men de må skaffe egen skyss. Ikke spesielt tilrettelagte 73 av 94

78 Distrikt Nesset-Frol Distrikt Sentrum-Ytterøy Leier transport av Staupshaugen verksted LBAS: Leier transport av Staupshaugen verksted LBAS 5 dager pr. uke LBAS 5 dager pr. uke ,47 aktiviteter på disse dagene LBAS: Daglig brukere Ytterøy: Pleiepersonalet i turnus henter brukerne. Brukerne ordner selv skyss tilbake Ytterøy helsetun 3 dager pr. uke 5 Ytterøy: Drives av frivillige og pleiepersonalet Noe variabel t 40% Ytterøy: Ved særlige behov innvilges dagopphold ved institusjon de andre dagene Aktivitetstilbud. Innledning Foruten Staupshaugen verksted gir Levanger kommune i dag organiserte aktivtetstilbud ved de fire sykehjemmene. I tillegg gis det tilbud ved Levanger bo og aktivitetssenter( LBAS ). Videre gis det aktivitetstilbud på timebasis til personer som på grunn av funksjonshemming eller sykdom har behov for dette. Slike tilbud samarbeider også med tilbud i regi av Enhet for Helse rehabilitering eller er enkeltstående tjenester. Prosjektgruppen foreslår at Staupshaugen verksted gis i oppgave å utrede og foreslå et kommunalt aktivitetstilbud for en bredere gruppe enn de de i dag gir tilbud til. Dette blir særlig aktuelt da kommunen ser ut til å kunne etablere seg ved Staup. Målgruppen som Staupshaugen verksted må kunne gi tilbud til kan være personer med Demens, trafikkskadde og personer som på grunn av rusavhengighet eller psykiske plager har behov for en mer meningsfull hverdag. Aktivitetstilbudet er gratis, men deltakerne betaler for transport og bespisning. Dagens tilbud Dagens aktivitetstilbud er en ren kommunal tjeneste der over 80 eldre hjemmeboende deltar. Tjenesten tildeles etter søknad, og det kreves egenandel på kr.110,- pr. dag. Egenandel dekker transport fram og tilbake, middag, kaffe og aktiviteter. Per i dag er ikke tjenesten lovpålagt, men også her ventes det lovendring, da Stortingsmelding 25 går langt i å antyde at aktivisering gjennom dagtilbud blir en lovpålagt tjeneste. En slik endring vil få økonomiske konsekvenser. Dagtilbudene holder til på Levanger Bo og Aktivitetssenter (LBAS), Åsen helsetun, Skogn helsetun og Ytterøy helsetun. På LBAS er det tilbud 5 dager i uka, de øvrige har 2-3 dager pr. uke. Distrikt sør har egen buss med sjåfør som også fungerer som miljøarbeider/aktivitør, mens Distrikt Nesset/Frol og Sentrum kjøper transport fra Staupshaugen verksted. På Ytterøy er det hjemmesykepleien som har ansvaret for transport. Alle dagsentrene har aktivitører. Dagtilbudet har over lang tid gått på sparebluss. Aktivitørstillingene er redusert til et minimum, noe som selvfølgelig fører til at det faglige innholdet i dagtilbudet også reduseres. Det er mange demente hjemmeboende som deltar, men det er ikke spesielle opplegg for disse personene. Det er heller ingen skjerming for demente eller personer med mental svikt.. 74 av 94

79 Prosjektgruppen anbefaler at dagtilbudene fortsetter desentralisert slik det er i dag, men det må settes inn betydelige ressurser for å heve den faglige kvaliteten. Demensforeningen i Levanger bemerker i sitt innspill til planen at alle etterspør tidlighjelp. Dagtilbud kan i svært mange tilfeller være slik tidlighjelp hvis det blir tilrettelagt på en bedre måte enn i dag. I tillegg anbefaler prosjektgruppen at det etableres nytt dagsenter som har kapasitet til å ta imot de nye brukerne. Det nye dagsentret bør bygges i tilknytning til nye avlastning/korttidsplasser for brukere med demens/mental svikt.(jamf.pkt 3.1.7) Også dagens dagsenter må fysisk tilpasses brukere med demens/mental svikt Det er ønskelig å utvikle og utvide videre dagtilbud sammen med frivillige aktører. Planene på Staup er spesielt interessante i denne sammenhengen. Prosjektgruppa anbefaler følgende tiltak: Dagens desentraliserte dag/aktivitetstilbud opprettholdes Det utarbeides aktivitetsplaner for alle enhetene der transport, aktiviteter og bespisning blir tre hovedtema for aktiviseringen Det utarbeides opptrappingsplaner for å øke bemanningen og styrke kompetansen i dag/aktivitetstilbudene innen utgangen av 2008 Det bygges nytt dag/aktivitetssenter for mennesker med demens og mental svikt. Staupområdet vurderes som et svært godt område for nybygg. Det nye dag/aktivitetssentret kombineres med nye plasser for avlastning/korttidsopphold for mennesker med demens og mental svikt. Det nye dagsentret taes i bruk innen utgangen av 2011 Avlastningstiltak Sosialtjenesteloven 4-2 b Dagens tilbud Avlastningstiltak er en tjeneste beregnet for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Bestemmelsen gjelder både frivillige omsorgsytere og foreldre med omsorgsplikt. Avlastning skal gjøre det mulig å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosiale nettverk. Avlastning skal kunne gi pårørende nødvendig og regelmessig ferie og fritid. Avlastning erstatter ikke, men ytes i tillegg til tjenester til den omsorgstrengende. Avlastningstiltak vil kunne være organisert som avlastningsopphold i institusjon, besøksfamilie samt avlastning i eget hjem eller en kombinasjon av disse ordningene. Avlastningstiltak organiseres som opphold i institusjon, besøksfamilie samt avlastning i eget hjem eller en kombinasjon av disse ordningene. Institusjonsopphold ytes ved kommunes 4 sykehjem og ved Avlastningsboligen for barn og unge i Okkenhaugveien.(7 plasser) Sykehjemmene gir avlastning i forhold til eldre omsorgsmottakere mens Avlastningsboligen for barn og ungdom gir avlastning i forhold til yngre omsorgsmottakere. 75 av 94

80 Besøksfamilie benyttes i stor grad til små barn eller barn med individuelle krav til tilrettelegging. Avlastning i eget hjem betyr at omsorgsmottaker oppholder seg i hjemmet og tjenesteytingen settes inn her slik at privat omsorgsyter frigjøres til å kunne gjøre andre ting. Omfanget for denne tjenesten kan være timebasert eller gå over døgn, denne formen for avlastning benyttes i alle aldersgrupper. Avlastningstjenester er gratis. Prosjektgruppen vurderer: Gruppa antar at det vil være et økende behov for avlastning, både for barn og unge og pårørende. Avlastning er en viktig forebyggende tjeneste. Det er ikke mulig å utvide Avlastningsboligen for barn og unge slik at om tilbudet skal utvides, må det bygges på ny tomt. Kompetansen i arbeidslaget må styrkes og dette bør innarbeides i kompetanseplanen. Levanger Kommune har tidligere hatt en barnebolig. Den ble avviklet på slutten av 90- tallet. Prosjektgruppen vurderer det slik at det vil bli behov for dette igjen i løpet av kort tid. Jfr Kommunehelsetjenesteloven 2-1 og En stor utfordring er å gi gode, individuelle avlastningstjenester til voksne og eldre. 76 av 94

81 Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Innen 2010 skal avlastningstilbudet for barn og unge vurderes i eget prosjekt der omfang og ulike tilbud evalueres. For å sikre god, koordinert saksbehandling som fører til gode samlevedtak, må tjenestene i kommunen koordineres. Distrikt Sentrum-Ytterøy får ansvar for å starte et koordineringsarbeid, oppstart senest utgangen Ved behov må det på nytt opprettes en barnebolig, lokalisert nær en base. Støttekontakt Sosialtjenesteloven 4-2 c Dagens tilbud: Støttekontakt er en tjeneste beregnet for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Støttekontakt innvilges til personer i alle aldre, men det er en overvekt av yngre tjenestemottakere. Myndighetene har ved et landsomfattende tilsyn i 2007 identifisert at dette går igjen i flere kommuner og det rettes nå fokus på å gjøre tjenesten mer tilgjengelig for flere. Kommunen har hatt rekrutteringsproblemer i forhold til å finne tjenesteytere og i den forbindelse vil konkurransedyktig godtgjøring være viktig. I 2007 er timesatsen kr 79.90, det er foreslått kr 100 i budsjett Videre vil det være viktig at den enkelte tjenesteyter får nødvendig veiledning for å kunne løse oppgaven som støttekontakt. Støttekontakttjenesten sin karakter gjør at tjenesteyter har lite kollegialt fellesskap. Levanger kommune er i ferd med å gjennomgå støttekontakttjenesten på bakgrunn av tidligere tilsyn i Støttekontaktens viktigste rolle er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Oppgavene vil kunne innebære sosialt samvær og å følge vedkommende til ulike fritidsaktiviteter. Tyngdepunktet i rollen som støttekontakt skal ligge på kontakt og støtte på tjenestemottakers premisser og etter dennes ønske. Støttekontakttjeneste er gratis. Prosjektgruppen vurderer: Prosjektgruppen er kjent med at det er vanskelig å skaffe nok støttekontakter. Størrelse på godtgjøringa er en viktig faktor i rekrutteringen. Skolering og oppfølging/veiledning av støttekontakter er andre viktige moment. Etter tilsyn 2007 påpeker Fylkesmannen at der kommunen ikke er i stand til å iverksette vedtatt tjeneste, plikter kommunen å etablere alternative tjeneste. Fylkesmannen påpekte også informasjonsplikten for alle ansatte. Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Godtgjøring til støttekontakter bør innen 2012 knyttes til minstelønn for assistenter. 77 av 94

82 Distrikt Sentrum- Ytterøy skal fortsatt ha koordineringsansvar for oppfølging/veiledning av støttekontakter. Plass i institusjon utenom kommunen (Sosialtjenesteloven 4-2 d) Bestemmelsen gjelder sosialtjenesten sitt ansvar i forhold til å søke plass i fylkeskommunale institusjoner innen rusomsorgen for dem som trenger denne form for hjelp. Denne bestemmelsen omhandler i dag bare rusinstitusjoner. Kommunen kjøper i dag tjenester ved ulike institusjoner i eget og andre fylker. Disse tjenestene er i dag administrert gjennom Enhet for Helse og rehabilitering, i enkelte tilfeller i samarbeid med et av pleie- og omsorgsdistriktene. Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Dagens praksis videreføres, og samarbeid mellom pleie og omsorg og Helse rehab er viktig for å kunne møte disse utfordringene. Omsorgslønn Sosialtjenesteloven 4-2 e Lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid Dagens tjeneste: Bestemmelsen gjelder alle som har særlig tyngende omsorgsarbeid også foreldre med mindreårige barn som foreldrene har omsorgsplikt overfor. Omsorgslønn er en ordning som skal legge tilrette for privat omsorgsarbeid fra pårørende og andre når dette blir regnet som det beste for tjenestemottaker. Omsorgslønn er en tjeneste en ikke vil kunne ha rettskrav på slik som andre sosiale tjenester er det noe større rom for kommunalt skjønn når det angår omsorgslønn enn andre tjenester. Omsorgslønn er den siste av de tjenester som kommunen skal ha som er definert i Sosialtjenesteloven 4-2 e. Det er imidlertid slik at det er 4-2 som sier hvilke tjenester som søker kan ha rett til og det er tjenester som er beskrevet i 4-3 a til d. Dette forstås slik at søker ikke i utgangspunktet har rett til omsorgslønn. Imidlertid vil det kunne være slik at etter en individuell vurdering av omsorgsmottakers sitt hjelpebehov og en samlet vurdering av de tiltak som kan etableres kan kommunen komme til at det skal innvilges omsorgslønn. Omsorgslønn er en godtgjøring av privat omsorgsarbeid og det tildeles i timer pr uke. Myndigheten har anbefalt en godtgjøring pr time som tilsvarer begynnerlønn for assistenter. I 2007 ligger slik lønn på ca. kr 109,- pr time. Levanger kommune benytter en lavere sats og denne ligger i 2007 på kr. 60,- pr time. Denne satsen er det fremmet forslag på å indeksregulere slik at den følger med i alminnelig prisutviking slik at for 2008 vil satsen være kr 67,- pr time. Fylkesmannen har godkjent dagens satser. Ved at Levanger kommune benytter en såpass lav sats gjør dette at flere omsorgsytere kan nyte godt av tjenesten. En betydelig økning av timesatsen krever en betydelig økning av rammene til omsorgslønn eventuelt at kommunen går inn og tilbyr andre tjenester. 78 av 94

83 Andre tjenester vil kunne ivareta den private tjenesteytingen til et visst monn, men aldri kunne ivareta den stabilitet og trygghetsskapende relasjonen privat tjenesteyting gir. I mange tilfeller forebygger omsorgslønn langt mer omfattende tiltak som ville vært nødvendig hvis privat tjenesteyting ikke var tilgjengelig. Målgruppen for omsorgslønn er hele befolkningen, men det er i hovedsak foreldre med krevende omsorgsoppgaver i forhold til barn, ektefeller som bistår ektefelle som er alvorlig syk eller har kognitiv svikt eller er dement eller at det er barn som yter betydelig omsorgsarbeid i forhold til foreldre eller andre nærpersoner. Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Godtgjøring til omsorgslønn bør innen 2012 knyttes til minstelønn for assistenter. Prosjektgruppen tilrår at omfanget av omsorgslønn økes i årene framover. Dette tilsier at budsjettpost til dette vil øke betydelig. Distrikt sør skal fortsatt ha budsjett- og koordineringsansvar for omsorgslønn Individuell plan Lov om pasientrettigheter 2-5: En person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp og som har behov for langvarige samt koordinerte helsetjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Individuell plan er en oversikt over tjenester som er innvilget samt oversikt over personer som er ansvarlige for disse. Individuell plan utløser ikke egne tjenester, men det er en rett innbyggeren har når de angitte forutsettinger er til stede. I forbindelse med forarbeidene til ny Sosialtjenestelov og Kommunehelsetjenestelov er begrepet samlevedtak lansert. Levanger kommune har dette som perspektiv i forbindelse med at en i 2007 har en revisjon i forhold til saksbehandling og bruk av maler i forbindelse med utforming av enkeltvedtak. Samlevedtak vil i stor grad være dekkende i forhold til behov den enkelte tjenestemottaker har i forhold til å gi nødvendig oversikt. Individuell plan vil være særlig aktuelle for unge tjenestemottakere som må planlegge fremtiden med tanke på etablering i egen bolig og må ha bistand fra flere enheter og instanser som 2.linjetjeneste og NAV. Videre vil personer med nyervervet funksjonstap være en aktuell målgruppe for utarbeidelse av individuell plan. Prosjektgruppen foreslår av koordinator får et særlig ansvar i forhold til etablering av individuell plan. Alle ansatte har informasjonsplikt om individuell plan. Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltak: Koordinator får et særlig ansvar i forhold til etablering av individuell plan. 79 av 94

84 Kultur - Frivillige organisasjoner/organisert frivillighet Innspill fra Odd Håpnes Det skapende er en grunnleggende, menneskelig aktivitet som bidrar til utvikling mestring og meining for den enkelte. Det er store ulikheter i kulturdeltakelse i befolkningen, spesielt liten deltakelse er registrert for mennesker med psykiske lidelser og mennesker på institusjonene. Omsorgsarbeidet i kommunene vil de neste årene stå overfor betydelige omstillingsutfordringer. Dette skyldes flere forhold: Økende andel av befolkningen med psykiske lidelser (fra Opptrappingsplanen for psykisk helse) Også antall ungdom med sammensatte lidelser er økende. 2: Demografi, befolkningsutvikling: Fra 2010 til 2020 vil antall eldre over 66 år i Norge øke med ca 35%. Ca 15-20% av de over 70 år vil utvikle demens. 3: Lav søkning av helsepersonell til eldreomsorgen - spesielt den ressurskrevende demensomsorgen. 4: Behov for nye virkemidler for en utvidet og mer helhetlig omsorg med vekt på aktivitet, mestring og kultur. Behov for mer varierte og meiningsfylte arbeidsoppgaver for ansatte. Omfattende forskning viser tydelige sammenhenger mellom kulturdeltakelse, mestring og helse. Kulturaktivitet kan bidra til å bekjempe inaktivitet, dempe uro og aggresjon samt redusere depresjon hos eldre og dermed redusere pleiebehovet. Kulturaktivitet bidrar til fellesskap og sosial trening, skaper trivsel og livskvalitet. Kulturaktivitet, ikke minst musikk, har positiv betydning for den psykiske helsen (NIBR, 2000:11, Helse og kultur), kan endre følelser, øke mestring og styrke kreativitet. (flere forskningsreferanser kan oppgis) Forskning viser at systematisk stimulering av eldre med musikk og andre kulturuttrykk kan forsinke Levanger kommune har de siste 10 årene vært en foregangskommune i det nasjonale kultur- og helsearbeidet der kultur benyttes systematisk i det forebyggende, helsefremmende og rehabiliterende arbeidet for ulike målgrupper, både ungdom og 80 av 94