Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober Beredskapsplanverk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011. Beredskapsplanverk"

Transkript

1 Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011 Beredskapsplanverk

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Hovedinnhold i heftet Definisjoner Aktuelle krav Tekniske installasjoner Beskrivelse av tekniske sikringstiltak: Oppbygning av beredskapsplan Momenter som må vurderes Beredskapsplan del 1: Hendelse truer Beredskapsplan del 2: Hendelse har inntruffet. Operativ del Normalisering Omsorg Oppsummering Beredskapsplan ulike nivå Beredskapsplan Hendelse truer Beredskapsplan Operativ del Beredskapsplan Normalisering Beredskapsplan Omsorg Etablering av beredskapsplanen i virksomheten Dokumentasjon Vedlegg Tiltakskort (eksempler) Tiltakskort nr 1: Oppdager Tiltakskort nr 2: Mottaker Tiltakskort nr 3: Informasjonsansvarlig Tiltakskort nr 4: Innsatsleder Tiltakskort nr 5: Innsatspersonell Tiltakskort nr 6: Bevissthetsforstyrrelser Tiltakskort nr 7: Brann- og etseskader Tiltakskort nr 8: Oppvarming av acetylenflaske ved brann Tiltakskort nr 9: Nød-, brann- og ulykkesinstruks

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn NSO har utarbeidet publikasjoner til bruk i industrivernarbeidet. Publikasjonene kan deles inn i fire hovedområder som angitt i figuren. Dette fagheftet går inn under temaet iverksette og drifte industrivernet PLAN Vurdere og forbedre Kartlegge og vurdere risiko Iverksette og drifte 3

4 1.2 Hovedinnhold i fagheftet Alle virksomheter skal, med bakgrunn i en risikoanalyse, kartlegge hendelser som kan tenkes å oppstå. Virksomhetens beredskapsplan skal beskrive ulike handlingsmønstre i forhold til de kartlagte hendelsene. Beredskapsplanen skal være et verktøy i alarmfasen og under innsatsarbeidet. I akuttfasen skal planen være til praktisk nytte. Alle som blir berørt av en hendelse bør ha en stående ordre som beskriver hvordan de skal forholde seg. Alle ved virksomheten må ha kjennskap til den delen av beredskapsplanen som beskriver hvordan en uønsket hendelse skal varsles, både internt og eksternt. Virksomhetens beredskapsplanverk skal være et hjelpemiddel til å redusere konsekvensene for mennesker, ytre miljø, eller materielle verdier, personskader, akutt sykdom, utslipp, brann, eller annen aktuell hendelse. Dette kan også gjelde hendelser som ikke er akutte. Beredskapsplanen gjelder beredskapspersonell, ansatte, innleide, besøkende og andre som kan bli berørt. Hvem som gjør hva, når og hvordan er vesentlige momenter. Erfaring viser at utforming av et beredskapsplanverk også kan være påvirket av de tiltak man allerede har iverksatt for å forebygge hendelser. Forebyggende tiltak og grenseområder mellom disse og konsekvensbegrensende tiltak er derfor omtalt i dette fagheftet. Fagheftet er et verktøy. Det skal være til praktisk hjelp for virksomheten i arbeidet med å bygge opp en beredskapsplan, og gi innspill om hva planen bør inneholde. Nærhet til hendelsen er, i tillegg til lokalkunnskap, en fordel som kun virksomhetens egen beredskap nyter godt av. Tiltak for å begrense konsekvensene av hendelsen kan iverksettes raskt av virksomhetens egen beredskap. Innsats har som oftest best effekt tidlig i hendelsesforløpet. Lokalkunnskap og nærhet til hendelsen har imidlertid liten verdi dersom det på grunn av manglende rutiner og organisering går tid tapt i innledende fase av innsatsen. Når en beredskapsplan skal bygges opp, er dette momenter som må vurderes. Beredskapsplanen skal bidra til å motvirke tap av tid i den tidlige fasen av hendelsen. Beredskapsplanen bør inneholde konkrete momenter og råd slik at den kan være til nytte for de som skal være med på å begrense eller bekjempe hendelsen gjennom hele innsatsen. Beredskapsplanverket skal også omhandle det som skal/bør skje etter at en hendelse har inntruffet. Beredskapsplanverket skal også kunne fungere som dokumentasjon ved forskjellige former for tilsyn og kontroll, ikke minst ved internt tilsyn. For at det skal være lettere å få oversikt, anbefales en deling på tre nivåer: hendelse truer hendelse har inntruffet (operativ del) normalisering 4

5 1.3 Definisjoner Alarm: Et signal som informerer om hendelser eller tilstandsendringer for eksempel brann og som krever øyeblikkelig handling. AMK: Akutt medisinsk kommunikasjonssentral, der det ved behov kan rekvireres ambulanse og annen medisinsk bistand på telefon (113). Automatisk varsling: Varsel om uønsket hendelse uten at dette fordrer aktiv handling fra personer. Beredskap: Tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som hindrer at en inntrådt faresituasjon utvikler seg til en ulykkessituasjon, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av inntrådte ulykkessituasjoner. Brannbelastning: Samlet varmemengde som frigjøres ved fullstendig forbrenning av et materiale innenfor en bygning eller deler av en bygning. Brannbelastningen gjelder alt brennbart materiale; bærende konstruksjoner, kledninger, gulvbelegg, innredninger og annet. Brannalarmanlegg: Automatisk anlegg som dedekterer og varsler brann. Brannalarmsentral: Sentralenhet i brannalarmanlegget som tar imot informasjon fra branndetektorene om at brann er oppstått eller er under utvikling eller at det har oppstått feil på brannalarmanlegget. Både informasjon om brann og informasjon om feil blir registrert i brannalarmsentralen, som automatisk utløser lokal alarm og eventuelt aktiviserer fjernalarmutstyret. Informasjon om feil blir også varslet lokalt og blir eventuelt videresendt rette vedkommende. Brannklassifisert bygningsdel: Del av en bygning som er forutsatt å motstå en normert brann i en bestemt tid. Nabobedrift: Annen virksomhet i nærheten av egen virksomhet, som det er inngått samarbeidsavtale med. Industrivern: Beredskapsorganisasjon i industrivernpliktig virksomhet, organisert, dimensjonert, lært opp og utstyrt i forhold til virksomhetens potensiale for uønskede hendelser. Industrivernledelse: X antall personer, minimum industrivernleder og innsatsleder som har til oppgave å lede en virksomhets industrivern. Industrivernleder: Person som har til oppgave å organisere og drive virksomhetens industrivern på vegne av eier/bruker. Innsatsleder: Person i industrivernledelsen som har som oppgave å lede virksomhetens industrivern i innsats mot en uønsket hendelse på virksomhetens område. Innsatsplan: Beskrivelse av hvordan en innsats skal organiseres ved en på forhånd definert hendelse i en bygning eller på et område. Mottaker: Person som har til oppgave å møte politi, brannvesen etc. inne på virksomhetens område for å vise beste/tryggeste vei til skadestedet. Møteplass: Forhåndsavtalt bestemt sted der beredskapspersonell samles ved alarm. Nestleder: Stedfortreder for industrivernleder, som også kan inneha innsatslederrollen der dette er hensiktsmessig. NUS Beskrevet nød- og/eller ulykkessituasjon. (Resultat av en risikoanalyse) + 5

6 Oppdager: Person som oppdager en ulykke/faresituasjon og som varsler videre eller selv slår alarm. Redningsledelse: En del av bedriftens beredskapsorganisasjon. Gruppe (2-5 personer) sammensatt av ressurspersoner fra virksomheten som har til oppgave å bistå innsatsledelsen. Stående ordre: Beskrivelse av et handlingsmønster for en person eller gruppe av personer ved en uønsket hendelse. Telleplass: Fast plass der personell uten definerte oppgaver i virksomhetens beredskap skal samles for registrering/opptelling etter rømning/evakuering av en bygning eller et område innenfor virksomheten. Teknisk tjeneste: Pålagt funksjon i en industrivernpliktig virksomhets industrivernorganisasjon. Består av minst en person. Sprinkleranlegg: Stasjonært anlegg for slokking av brann med vann som slokkemiddel. 6

7 2 Aktuelle krav Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har med hjemmel i sivilforsvarsloven, forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter mv. og retningslinjer for industrivern etablert krav til beredskapsplan. For øvrig vises også til forskrift om systematisk arbeid med helse-, miljø og sikkerhet (Internkontrollforskriften), se 5 annet ledd pkt 6 om å: Kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer for å redusere risikoforholdene, samt forskrift om tiltak for å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (Storulykkeforskriften), se forskriftens krav til beredskapsplaner. 7

8 3 Tekniske installasjoner Oppbygningen av et beredskapsplanverk vil, spesielt i forhold til brann, være påvirket av den tekniske sikkerheten som er bygget inn i en bygning. Den som er ansvarlig for å utarbeide en beredskapsplan vil dermed også måtte sette seg inn i hvordan disse tiltakene fungerer og hvordan sikkerheten i en bygning eller på et område påvirkes av disse tiltakene. Det skilles mellom tiltak som er etablert for å begrense sannsynlighet (forebyggende tiltak) for at en hendelse skal oppstå, og tiltak for å begrense konsekvens, (beredskapstiltak) når hendelsen har oppstått. Eksempler på slike tiltak kan være: automatisk brannalarmanlegg, (varsling) sprinkleranlegg, (slokking) seksjonering, (begrensning) røykventilasjon, (begrensning) begrenset brannbelastning (begrensning). I de fleste tilfeller er det slik at disse tiltakene ikke begynner å virke før hendelsen er et faktum. De begrenser konsekvensene av en uønsket hendelse, i dette tilfelle brann. Det innebærer at tiltakene da må betraktes som beredskapstiltak. Disse tekniske installasjonene vil dermed ha en viss innvirkning på utformingen av beredskapsplanverket. Som eksempel vil et automatisk varslingsanlegg for brann påvirke hvordan en virksomhet har lagt opp sine prosedyrer for varsling. 3.1 Beskrivelse av tekniske sikringstiltak: Automatisk brannvarslingsanlegg: Varslingsrutinene i forhold til brann vil bli påvirket av dette. Et brannalarmanlegg vil bidra til at brannen lokaliseres raskt, selv i en stor og uoversiktlig bygning. Etablering av en hensiktsmessig, systematisk varsling vil være enklere der et slikt anlegg er etablert. Rømning vil bli iverksatt tidligere. Innsats vil kunne iverksettes raskere. Rømningsveier: Der det er etablert gode rømmingsveier vil dette kunne påvirke organisering av innsats. Brukere av bygningen vil kunne komme seg raskt i sikkerhet. Rømningsveier vil som regel være gode angrepsveier når en brann eller annen uønsket hendelse skal bekjempes eller begrenses. Sprinkleranlegg: Et slikt anlegg vil påvirke utformingen av en innsatsplan for en bygning eller område. Et korrekt dimensjonert sprinkleranlegg vil gjøre det å lettere kontrollere eller slokke brann i området. Brannen blir ofte slukket uten at en overhodet behøver å iverksette tradisjonell slokkeinnsats. Et problem i denne sammenheng kan være vannskader. Valg av strategi for innsatsen bør tilpasses dette. 8

9 Røykventilasjon: Her vil røyk og energirike gasser bli luftet ut. Faren for overtenning og brannspredning reduseres ved dette, samtidig som rømningsmuligheter og sikt inne i bygningen vil bedres. Seksjonering/branncelleinndeling: Vil påvirke valg i forhold til hvor en brann skal stoppes, da slike bygningsdeler utgjør skiller som bør utnyttes ved begrensning av brann. Brannbelastning: Om brannbelastningen er stor eller liten vil påvirke hvordan en innsats gjennomføres. Dersom en kjenner til hvilke klassifisering de bærende og skillende bygningsdelene har, og samtidig kjenner bygningen eller bygningsdelenes brannbelastning, vil dette kunne gi grunnlag for å vurdere hvordan og hvor fort en brann vil spre seg. 9

10 4 Oppbygning av beredskapsplan En beredskapsplan kan være av stor betydning for en vellykket innsats. Forutsetningen er at planen er tilpasset og utformet på en hensiktsmessig måte, slik at den gir brukerne nødvendig informasjon i innledende fase. En beredskapsplan er imidlertid lite verdt dersom ledelsen ikke fungerer og personellet ikke vet hvordan de skal forholde seg til planen. Når et beredskapsplanverk skal utarbeides er det viktig å merke seg følgende: Beredskapsplanen skal støtte brukeren! Et planverk er ikke mer enn det brukeren gjør det til! Hvis lederskapet svikter, har planen. begrenset verdi! Beredskapsplanen skal ha flere funksjoner: Den skal beskrive hvordan en nød- og ulykkessituasjon varsles internt og. eksternt. Planen skal bidra til å redusere konsekvensen av en uønsket hendelse mest mulig, ved å beskrive instrukser og stående ordrer for de personene som skal håndtere hendelsen. Beredskapsplanen må også beskrive de tiltak som skal iverksettes for å redusere konsekvensen av en hendelse som truer med å ramme virksomheten. Beredskapsplanen må beskrive tiltak for normalisering og omsorg. Beredskapsplanen bør i tillegg vise at virksomheten har forberedt seg på uønskede hendelser. For at disse kravene skal kunne tilfredsstilles, bør momenter som ikke skal inn i beredskapsplanen være vurdert som en del av arbeidet med å utarbeide planen. Denne vurderingen kan således inneholde momenter som ikke er direkte til nytte i håndteringen av en hendelse. Enkelte av de punktene som er nevnt i forbindelse med et beredskapsnivå kan være aktuelle for flere. Noen punkter er derfor tatt med på flere nivåer i beredskapsplanen. En kan velge fritt hvilken form planverket skal ha. Det kan være ulike måter å løse dette på, men uansett skal beredskapsplanen være oppdatert, ordnet og oversiktlig. En ringperm med tre kapitler som representerer de forskjellige nivåene kan være en av flere praktiske løsninger. Beredskapsplanen bør finnes lagret i elektronisk form. Dette vil forenkle regelmessig oppdatering. Beredskapsplanen kan deles i tre: 1. Hendelse truer 2. Operativ del (Varsling, tiltaksbeskrivelse) 3. Normalisering 10

11 4.1 Momenter som må vurderes Risikokartlegging Risikokartleggingen skal gi en oversikt over hendelser som kan inntreffe. Denne gir et helt nødvendig grunnlag for å beskrive tiltak for å begrense/bekjempe aktuelle hendelser. Resultatet av risikoanalysen skal vise disse hendelsene. Det er svært vanskelig å planlegge tiltak, dersom en ikke vet hva som kan inntreffe av hendelser. Virksomhetens risikokartlegging og resultatet av denne er derfor sentral i bedriftens beredskapsplanlegging. Risikoanalysen kan ha synliggjort stor brannrisiko som følge av stor brannbelastning. Et eksempel på et begrensende tiltak kan være et korrekt dimensjonert, automatisk slokkeanlegg. Et slikt tiltak vil kunne påvirke beredskapsorganisasjonens størrelse, opplæring og utstyr, siden et slikt anlegg i de fleste tilfeller vil slokke en brann uten innsats fra virksomhetens beredskap. I opplæringen av mannskapene kan det i slike tilfeller være hensiktsmessig å vektlegge restverdiredning, fordi slike anlegg ofte fører til vannskader når de blir utløst. Vannsugere og avfuktere kan være aktuelt utstyr av samme årsak. På samme måte vil en brannteknisk oppdeling av en bygning med brannklassifiserte vegger, dekker og branncelleinndeling kunne påvirke deler av beredskapsplanen. Innsatspersonellet må vite om disse skillene i bygningsmassen fordi dette er naturlig punkter å prøve å stoppe en brann. Slike tiltak og hvordan de kan innvirke, må derfor være med når beredskapsplanen utarbeides. Slike brannsikringstiltak er særlig viktige i en eventuell innsatsplan. Resultatet av bedriftens risikokartlegging gir grunnlag for å planlegge beredskapstiltak dersom en brann skulle oppstå. Utstyr Hva finnes av utstyr? Hvor oppbevares det? Utstyret må være tilpasset de hendelser som kan oppstå ved virksomheten. I tillegg må utstyret stå i forhold til den innsatsen bedriften forutsetter at mannskapene skal kunne gjøre. Farlige stoffer Farlige stoffer utgjør en vesentlig del av risikoen ved mange virksomheter. Oversikt over disse, mengder, konsentrasjon og hvor i virksomheten stoffene oppbevares kan være viktig informasjon når beredskapsplanen skal utarbeides. HMS-datablader som beskriver stoffenes egenskaper må være på plass. Rutiner og tiltak som er iverksatt for å forebygge uhell med slike stoffer gir ofte nyttig informasjon i arbeidet. Der det finnes farlige stoffer inngår informasjon om disse i deler av selve planen (Tiltakskort). Slik informasjon bør også være en del av en innsatsplan. Tekniske installasjoner Oversiktskart med infrastruktur, herunder vann, strøm, og avløp. Oversikt over hva som finnes av bygningstekniske sikringstiltak er nødvendig når beredskapsplanen skal utarbeides, og må også inngå i selve beredskapsplanen. Det er vesentlig at både innsatsledelsen, mannskapene og brukerne av en bygning kjenner hensikten med bygningstekniske sikringstiltak. Dette fordi det uten forståelse for tekniske sikringstiltak vil være vanskelig å nyttiggjøre seg tiltakene i en akuttsituasjon. Som et eksempel kan nevnes seksjonering eller branncelleinndeling. Hensikten med å seksjonere bygninger med vegger og dekker er å hindre at en eventuell brann skal få anledning til å spre seg over større områder. En åpen dør i en slik konstruksjonen vil føre til at konstruksjonen ikke vil stoppe en brann som forutsatt. Forståelse for viktigheten av å holde dører og andre åpninger i slike bygningsdeler mest mulig lukket under en hendelse er nødvendig da det vil ha stor betydning for hvordan en brann vil utvikle seg i bygningen. Beskrivelser av slike installasjoner bør også inngå i en innsatsplan. Beredskapsopplæring og øvelser I dette ligger en oversikt over beredskapsorganisasjonens samlede kompetanse. Kunnskap om beredskapsopplæringen er nødvendig når en innsats skal planlegges. Har innsatsledel- 11

12 sen og mannskapene tilstrekkelig kompetanse til å utføre den innsatsen som forutsettes? Hvem har deltatt, innhold, tidspunkt for gjennomføring av opplæringen kan således være interessant, da gjennomføring av øvelser forutsetter å gi deltakerne en videreføring av den kompetansen de har tilegnet seg gjennom opplæringen. Antall øvelser, når de har vært gjennomført, hvem som deltok, innhold, mål og resultatet av evaluering etter øvelser, bør derfor også være en del av grunnlaget for å utarbeide en beredskapsplan. Etter øvelser er det helt nødvendig å evaluere beredskapsplanverket i forhold til det scenariet som har blitt øvet. En evaluering av en gjennomført beredskapsøvelse som bygger på de hendelser som kan oppstå ved bedriften vil kunne fortelle mye om hvordan beredskapsplanen har fungert i forhold til hendelsen. En plan som ikke fungerer under en øvelse vil etter all sannsynlighet heller ikke fungere ved en virkelig hendelse. På denne måten vil evalueringen etter øvelser være et viktig verktøy i den forbedringsprosess som planverket bør være gjenstand for. 12

13 4.2 Beredskapsplan del 1: Hendelse truer Trusselbildet i en virksomhet er ikke statisk. Beredskapsplanen bør også ta for seg tiltak og handlingsmønstre som iverksettes når en hendelse truer. En kan tenke seg et eksempel der et vassdrag nær en virksomhet truer med å gå over sine bredder. Beskrivelse av forebyggende adferd/tiltak i forhold til en slik hendelse bør være en del av beredskapsnivået hendelse truer. Flytting av sensibelt utstyr og maskiner vil være et tiltak som bør beskrives i beredskapsplanen. Likeledes å bygge demninger/ diker slik at vannet ikke når virksomheten, og å tette sluk for å hindre at vann trenger inn den veien. Andre beredskapstiltak vil være å anskaffe pumper, sandsekker, vannsugere og avfuktere. Dersom virksomheten velger ikke å anskaffe slikt utstyr selv, hvordan kan det fremskaffes? Informasjon om dette bør være på plass i beredskapsplanen. Dersom akutt krise skulle inntreffe vil forberedelsene komme direkte til anvendelse og kunne bidra til en redusert skade i forhold til om tiltakene ikke var iverksatt straks. Et annet eksempel: et ombygningsarbeid fører til at eksisterende sikringstiltak mot brann er redusert eller satt helt ut av funksjon. Sløyfer i forbindelse med automatisk brannalarmanlegg kan være koblet ut. Sprinkleranlegg, seksjonering og branncelleinndeling kan være satt ut av funksjon helt eller delvis. Slike momenter vil føre til at brannsikkerheten er redusert. Dette bør kompenseres med økt beredskapstiltak. Dette kan for eksempel være utvidet vakthold eller utplassering av ekstra håndslokkeutstyr. En beskrivelse av tiltak som skal iverksettes ved en slik situasjon bør være beskrevet i beredskapsplanverket. Kriminelle handlinger er et tredje eksempel på en situasjon der et beredskapsplanverk kan komme til anvendelse før hendelsen er et faktum. Dersom en virksomhet har utviklet et nytt produkt med en tilhørende oppskrift vil sannsynligheten for å bli utsatt for industrispionasje øke. Her vil sannsynlighetsreduserende tiltak/adferd av type adgangskontroll, låsing, belysning, passordbeskyttelse, altså begrensning av tilgjengelighet være nærliggende. Tiltak virksomheten har iverksatt i denne forbindelse beskrives i hendelse truer. Et fjerde eksempel kan være datavirus. Slike virus får en gjerne et forvarsel om. Når et virus er på vei vil et sannsynlighetsreduserende tiltak være å skjerpe bedriftens rutiner når det gjelder bruk av e-post. Herunder å informere om hvordan viruset arter seg, oppdatere virusprogrammer, innføre restriksjoner mot å åpne vedlegg til e-post, etc. Tiltak virksomheten har iverksatt i denne forbindelse beskrives i hendelse truer. Hvilke hendelser som kan tenkes å true en virksomhet vil variere. Den enkelte må vurdere hva som er trusselbildet i egen virksomhet og beskrive tiltak i forhold til dette i nivå hendelse truer i beredskapsplanen. 13

14 4.3 Beredskapsplan del 2: Hendelse har inntruffet. Operativ del Det kan være hensiktsmessig å se den delen av planverket som skal benyttes på skadestedet delt. Selv etter at en hendelse har inntruffet vil enkelte av disse være mer operative enn andre. Slik kan en tenke seg at en kan dele beredskapsplanen som er beregnet til bruk etter at en hendelse har inntruffet i flere hoveddeler: Varslingsplan Dette er en beskrivelse av varslingsflyten i en virksomhet. Hvem varsler hvem og hvordan? Både internt og eksternt, altså mot politi, brannvesen, ambulanse eller nabobedrift. Det kan være gunstig å fremstille dette ved hjelp av symboler. Dette fordi det erfaringsmessig er slik at det er lettere å huske beskrivelser via symboler enn det som er sagt bare med ord. Bedriftens varslingsplaner er noe alt personell må være kjent med, ikke bare nøkkelpersonell eller industrivernmannskap. Alle som kan tenkes å oppdage en hendelse må kjenne til de rutiner som er etablert for varsling. Rutiner for dette må være beskrevet i den operative delen av beredskapsplanen. Det kan være hensiktsmessig å utvikle tiltakskort for varsling. Stående ordre Disse er meget sentrale i en beredskapsplan fordi de styrer handlinger i innledende fase av innsatsen. En stående ordre skal være klar, direkte og ikke gå for langt inn i fremtiden. I denne fasen er det viktig at det ikke går tid til spille. Enten hendelsen er personskade, akutt sykdom, brann eller utslipp vil den tiden som forsvinner i innledende fase av innsatsen vanskelig kunne tas inn igjen. Effekten av en innsats vil være størst i starten når hendelsen er under utvikling. Hovedproblemet er å beskrive et helt entydig handlingsmønster. Dersom man skal kunne gjøre det må hendelsen være definert: Hva slags hendelse? Hvor omfattende er hendelsen? Utviklingshastighet? Hvor har hendelsen oppstått? Hvordan vil hendelsen utvikle seg? Hva har inntruffet av skade? Tid på døgnet? (bemanning) Har man svar på disse spørsmålene er det mulig å beskrive hva de som har oppgaver i virksomhetens beredskap skal gjøre, og også i hvilken rekkefølge de forskjellige tiltakene skal gjøres. Siden det sjelden er slik at det foreligger en hendelse som er nøyaktig i tråd med det som er forutsatt, vil stående ordre sjelden være helt i overensstemmelse med den hendelsen som har inntruffet. Stående ordre bør derfor formuleres slik at de vil styre en innsats i riktig retning uten å bli for detaljerte. En stående ordre skal gi brukeren noe å holde fast ved i innledende fase av en innsats. En stående ordre vil normalt gjelde til det blir gitt en annen ordre. Det kan også være nødvendig å utarbeide andre prosedyrer og instrukser som beskrives i virksomhetens beredskapsplan. Dette kan være forhold som går på: produksjonstekniske hensyn beskyttelse av bedriftens omdømme I hvilken grad en ser seg nødt til å gripe fatt i dette vil selvfølgelig variere. Det anbefales at man som et minimum bør benytte resultatet av bedriftens risiko.analyse til å utarbeide en sjekkliste som kan benyttes for å sikre at slike tiltak ikke utelates i den uoversiktlige situasjon som kan oppstå under og etter en hendelse. Tiltakskort Tiltakskortene beskriver et handlingsmønster for innsats ved en bestemt hendelse. Kortene er ment til bruk på skadestedet. Her skal det være beskrevet oppgaver, problemstillinger som kan inntreffe og aktuelle råd i den forbindelse. Stående ordre bør inngå som en del av tiltakskortet. Det bør utarbeides tiltakskort for alle beskrevne hendelser ved den enkelte 14

15 virksomhet. Ved utformingen av hvert tiltakskort må det fokuseres på å beskrive handlinger ved en bestemt uønsket hendelse. Innsatsplaner og tiltakskort med stående ordre er hjelpemidler som skal brukes i praksis. De må lages i en kvalitet som tåler forholdene på et skadested. En laminatkvalitet vil gjøre at motstandsdyktigheten mot fuktighet og mekanisk slitasje er tifredsstillende. Tiltakskortene bør være lett tilgjengelige. Det kan derfor være hensiktsmessig at disse kortene oppbevares i en lomme i utrykningstøyet. For å fungere hensiktsmessig på et skadested bør ikke tiltakskortene være større enn A6. Lite skrift (få ord) er gunstig. Den skriften som brukes bør være i et stort format. Det er gunstig å benytte symboler der dette kan erstatte skrift. Dette vil kunne være lettere å oppfatte riktig i en akuttsituasjon enn det som er skrevet ned. Se for øvrig vedlegg, eksempel på tiltakskort. Hver enkelt virksomhet bør utarbeide tiltakskort etter eget behov. Dette inngår som en viktig del av beredskapsplanens operative nivå. PERSONSKADE SYMPTOM/ PROBLEM TILTAK STÅENDE ORDRE Figur 3. Tiltakskort for beskrevne nødsituasjoner. Innsatsplan BRANN UTSLIPP Dette er en plan som beskriver konkrete detaljer i innsatsarbeidet, gjeldende for en bestemt hendelse i en definert bygning eller område. Slike planer kan det være behov for dersom det i virksomheten er bygninger eller områder det knytter seg spesielt stor risiko til, eller som det av en annen årsak er ønske om å beskytte spesielt. Det er fullt mulig å utarbeide en slik plan dersom man tar utgangspunkt i en bestemt hendelse på et bestemt sted i en bygning/område. En innsatsplan i forhold til brann ville eksempelvis måtte inneholde oversikt over: antall personer i bygningen adkomst for eksterne angreps og rømningsveier vannforsyning, brannklassifiserte bygningsdeler med brannteknisk beskrivelse brannbelastning brannfarlig lagring (type og mengde) farlige stoffer (type, konsentrasjon og mengde. møteplass, samleplass og telleplass (er) plassering av eventuell brannalarmsentral og sprinklerventil utstyr oversikt over nøkkelpersonell restverdiredning normalisering Innsatsplanene baseres i stor grad på lokalkunnskap. Bedriftens ulike objekter; bygninger og anlegg, gjennomgås med tanke på hvordan en innsats kan gjennomføres. Dette kan sammenholdes med erfaringer etter øvelser, planspill og drøftelser, gjerne sammen med eksterne innsatsgrupper. Dersom dette gjennomføres systematisk bør det være mulig å komme frem til en egen innsatsplan for hvert bygg og anlegg i virksomheten. Det innebærer økt sikkerhet for mannskapene, bedre ledelse og mer effektiv innsats når man arbeider med støtte i en slik plan. Medieberedskap Mediene er i de fleste tilfeller på plass helt i innledende fase av en hendelse. Det er derfor av vesentlig betydning at man har gjort noen forberedelser for å håndtere media. Vurderinger av type: Hvem uttaler seg, hvor holdes ev. pressekonferanse, beskyttelse av virksomhetens logo, hvilke telefonnummer kan benyttes for å få uttalelser fra virksomheten, er alle momenter som bør være forberedt, avklart og beskrevet i beredskapsplanens operative del. Erfaringer viser at de virksomheter som har vært utsatt for hendelser av en slik størrelse at media har vært involvert, velger å forsterke/forbedre denne delen av beredskapsplanen i etterkant. 15

16 4.4 Normalisering Det er viktig for enhver bedrift at en nød- og ulykkessituasjon ikke setter bedriften ute av stand til å levere varer eller tjenester lenger enn strengt tatt nødvendig. En rask og hensiktsmessig normaliseringsprosess vil være et viktig bidrag til dette. Bedriftens beredskapsplan bør derfor også gi noen innspill til denne prosessen. Industrivernet kan bidra til bedriftens leveringsdyktighet og drift ved å sørge for at tiltak iverksettes, slik at rask normalisering kan gjennomføres. En nød- og ulykkessituasjon er ikke endelig begrenset eller bekjempet selv om hendelsen ikke lenger er noen direkte og akutt trussel. Det vil fortsatt være oppgaver som må håndteres. Enkelte av disse oppgavene må iverksettes som en forlengelse av selve den akutte innsatsen. Dette kan være etterslokking, ventilering av røyk, oppsuging av fritt vann, avfukting og opprydding på skadestedet, komplettering og kontroll av utstyr, rengjøring av utrykningstøy og lignende. 4.5 Omsorg Alt etter hvor alvorlig hendelsen var, er det naturlig at berørte personer får en eller annen form for informasjon og/eller oppfølging i etterkant. Behovet blant mannskapene for dette vil erfaringsmessig kunne variere. Industrivernmannskap og andre som opplever en ulykke der kjente personer er involvert og kanskje skadd, i et miljø som vanligvis oppfattes som trygt, vil etter en slik hendelse kunne ha behov for en viss debriefing. Hendelsens omfang vil avgjøre hvor mye informasjon og/eller oppfølging de ulike gruppene trenger for å redusere eventuelle senvirkninger av hendelsen. Det må etableres rutiner for dette, slik at enkelte som har vært involvert i en hendelse ikke må ta noe eget initiativ for å få en oppfølging. Disse rutinene bør være beskrevet i beredskapsplanen. Det kan være hensiktsmessig å dele de involverte inn i grupper etter hvilken grad av nærhet de har hatt til hendelsen: Skadde og andre som var direkte involvert i hendelsen Arbeidskamerater som jobber i nærheten av hendelsen Industrivernmannskaper Andre personalgrupper Etterlatte ved dødsfall Pårørende til andre involverte i hendelsen Tilskuere i nærheten av hendelsesstedet Informasjonsmøte til involverte ansatte Alle involverte til en hendelse bør gis informasjon om det en vet om ulykken. I tillegg gis det informasjon om de vanlige reaksjoner etter en hendelse. Det bør opplyses hvem som kan kontaktes ved behov for en samtale. Det gjennomføres ofte mange små informasjonsmøter, hvor de gruppene som har tilnærmet lik nærhet til hendelsen har disse møtene sammen. Det vil si at industrivernmannskapene har eget informasjonsmøte og redningsstaben eget. Det kan ofte være vanskelig for redningsstaben å gjennomføre et slikt møte 16

17 rett etter hendelsen da ledelsen ofte er opptatt med media. Representanter for ledelsen bør være tilstede ved informasjonsmøtene til noen av de andre gruppene. Uformell debriefing Etter avsluttet innsats bør det være standard prosedyre at industrivernmannskapene samles til en gjennomgang av innsatsen. Hensikt med denne debriefingen er at alle som var involvert går gjennom hendelsen i plenum for å fjerne ev. feiloppfatning om hendelsesforløp og beslutningstakning. I tillegg skal det informeres om de vanligste reaksjoner etter en hendelse. Det er også viktig at de som var involvert kan fortelle om sine tanker og opplevelser rundt hendelsen. Formell debriefing Bedriften bør vurdere behovet for en formell debriefing. Hvem som skal initiere den formelle debriefingen må hver enkelt bedrift ta stilling til. Punktene nedenfor bør vurderes i denne sammenheng: Besøksordning for de som eventuelt blir liggende på sykehuset Bedriften bør etter ca. tre måneder sørge for å foreta en samtale/sjekk av de som var nærmest hendelsen, for å sjekke ut om de involverte er plaget av: søvnproblemer drømmer med mareritt om ulykken tendens til isolasjon fra andre økt irritabilitet skvetten ved lyder og brå bevegelser følelse av nedtrykthet muskelstivhet skyldfølelse unngåelse av ulykkesstedet 17

18 5 Oppsummering Det er et krav til bedriftene at de skal gjennomføre risikoanalyser. Dette har ført til at de har oppfatninger om hva som kan inntreffe av beskrevne nød- og ulykkesituasjoner. Når en forbereder seg på å bekjempe uønskede hendelser, er det viktig å vite hvilke utfordringer man kan komme til å stå overfor. Ingen har likevel fantasi nok til å koble alle tenkelige tilfeldigheter sammen og dermed kunne forutse enhver situasjon som kan resultere i et uhell. Planverket må derfor være fleksibelt. De operative delene av beredskapsplanverket må være utarbeidet med tanke på å kunne styre innsatsen i riktig retning, og samtidig gi rom for den enkelte brukers vurderingsevne og tilpasning. Enhver som har lederfunksjon i innsats bør delta i utviklingen av beredskapsplanen for å kunne påvirke og holde seg oppdatert. Det bør defineres hvor på en tidsakse beredskapsplanverket begynner og slutter. I dette fagheftet er oppbygning av det totale beredskapsplanverket beskrevet. Hovedvekten er likevel lagt på den operative delen av planverket som begynner å virke etter at en hendelse er et faktum. Dette omfatter de konsekvensreduserende tiltak som iverksettes helt til situasjonen igjen er normal. 5.1 Beredskapsplan ulike nivå Beredskapsplanverket kan lett bli for omfattende. Lange forklarende utredninger passer dårlig på et skadested der tid kan være av avgjørende betydning. Det mest vanlige er at det sniker seg inn momenter av forebyggende karakter. Et eksempel kan være virksomhetens ordensregler. Disse er viktige i forebyggende sammenheng og er en del av virksomhetens dokumentasjon, men er ikke av interesse når hendelsen er et faktum. Når den operative delen av beredskapsplanen trer i kraft, har en hendelse inntruffet, på tross av det forebyggende arbeidet som er gjort. Beredskapsplanen er forutsatt å skulle fungere i forskjellige situasjoner. Planen må være tilpasset det antall personer som er til stede i virksomheten. Hvis antallet personer til stede i virksomheten varierer, vil dette kunne påvirke beredskapsplanen. Rutiner vedrørende evakuering av virksomheten vil fortone seg forskjellig, varslingsrutiner vil foregå på en annen måte fordi sentralbordet ikke er bemannet, virksomhetens beredskap er ikke bemannet som normalt osv. Hjelpen fra eksterne ressurser vil også kunne variere, avhengig av tid på døgnet. De eksterne ressurser kan i denne sammenhen- HENDELSE TRUER OPERATIV DEL NORMALISERING BEREDSKAPSPLAN 18

19 gen være både offentlig beredskap, private hjelpeorganisasjoner og nabobedrifter det er gjort avtaler med. Dette vil kunne gjelde størrelse (slagkraft). Den totale innsatstiden vil også kunne bli lenger på kveld/natt. Dette må virksomheten ta i betraktning når beredskapsplanen utarbeides. Den delen av innsatstiden det er mulig å påvirke er tiden fra eksterne ressurser ankommer virksomheten til de er i gang med innsatsen. Dersom virksomheten har etablert et gjennomtenkt og veltilpasset beredskapsplanverk der det er beskrevet rutiner for mottak, vil angrepstiden kunne reduseres betraktelig. Betingelsen er imidlertid at de eksterne er tatt med i vurderingen ved oppbygningen av planen. Herunder avklaring av de forskjellige rollene på skadestedet. De eksterne bør ideelt sett kjenne både virksomheten og beredskapsplanen. 5.2 Beredskapsplan Hendelse truer Denne delen skal beskrive hvilke tiltak virksomheten skal iverksette når hendelse truer. Hvor det kan skaffes ekstra utstyr og andre former for forsterkninger. Se oppbygning av beredskapsplan, side Beredskapsplan Operativ del Skal inneholde det som nøkkelpersonell eller andre som er involvert i en uønsket hendelse har behov for å vite når en hendelse har inntruffet. Uavhengig av om det er personskade, akutt sykdom, brann, eksplosjon eller utslipp. Det å dele opp på denne måten anbefales fordi det gjør at planverket blir mer oversiktlig. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg gjøre det? Hva har jeg som kan hjelpe meg med dette? Dette er det nødvendig å gi et tydelig svar på i den operative delen av beredskapsplanverket. Andre funksjoners oppgaver vil også kunne være av interesse, likeledes hvilke ressurser som er til rådighet. Dette gjelder både personellmessige ressurser samt utstyr og materiell. Det som er spesielt interessant er mengde og plassering av utstyret. Det vil også være av interesse hvor eventuelle forsterkninger kan rekvireres fra. Elementer som bør være med i den operative delen av beredskapsplanen: Oversiktskart der forhold av betydning for beredskapen fremkommer (Se vedlegg) Ressurslister (Mannskaper, samt utstyr og materiell) Varslingsplaner, som beskriver varslingslinjer (med prioritert varslingsliste; hvem varsler hvem og hvordan) og lister opp aktuelle kontakter Informasjonsplan (Medieberedskap) Innsatsplaner, som beskriver innsatsen mot en på forhånd definert hendelse på et bestemt sted Tiltakskort med beskrivelse av handlingsmønster mot definerte hendelser Stående ordrer for nøkkelpersoner og annet innsatspersonell (Se tiltakskort) Normalisering Fast installert utstyr bør beskrives i eventuelle innsatsplaner. Spesielle opplysninger som har betydning for innsatspersonellets sikkerhet eller hendelsesforløpet, må angis i beskrivelsen. Linjeledelsen, innsatsledelsen og nøk- 19

20 kelpersoner i industrivernet skal ha gjort seg kjent med beredskapsplanen. Det er nyttig å markedsføre hovedtrekkene eller deler av planen internt i bedriften. Det kan virke informerende, motiverende og dermed også holdningsskapende og på denne måten også ha en viss forebyggende effekt. I tillegg vil deler av planen kunne være nyttig for enkelte eksterne ressurser som politi og brannvesen. Følgende krav er grunnleggende til de deler av beredskapsplanen som er beregnet til bruk på et skadested: lett tilgjengelig lettfattelig og oversiktlig (kun helt nødvendig tekst oppdatert laget i en kvalitet som svarer til de forhold den skal brukes under Tiltakskort med stående ordre og innsatsplaner skal bestå av ord og symboler som skal gi mening for og resultere i fornuftig handling hos personer som befinner seg under sterkt press, ofte i dårlig belysning, i støyende miljø og med mange spørsmål å ta stilling til. Etter hvert som planene blir øvet og prøvet i hendelser får de ofte enklere form. Dette fordi man har erfart at det er begrenset hva man greier å absorbere av informasjon i blålysfasen. Derfor: Glem tettskrevne A4 ark! La ikke beredskapsplanen bli en tilfeldig samling av løse papirer! La ikke beredskapsplanen bli kamuflert i en anonym ringperm som forsvinner blant mange andre permer! Lag ikke beredskapsplaner hvor innholdet ikke er kjent og akseptert av brukeren! 5.4 Beredskapsplan Normalisering Når mannskaper og utstyr er fysisk klare til en ny innsats, bør behovet for den noe mer langsiktige normaliseringsprosessen vurderes. Et moment i denne prosessen er debriefing av de personene som har vært med i innsatsen. Behovet blant mannskapene for dette vil erfaringsmessig kunne variere. Man vet at debriefing er viktig for å unngå at de som har vært med i en innsats får problemer i etterkant av hendelsen. Industrivernmannskap og andre som opplever en ulykke der kjente personer er involvert og kanskje skadd, i et miljø som vanligvis oppfattes som trygt, vil etter en slik hendelse kunne ha behov for en viss debriefing. Rutiner for å etterspørre behov for slik oppfølging bør finnes i beredskapsplanen sammen med en oppskrift for gjennomføring. 5.5 Beredskapsplan Omsorg Alt etter hvor alvorlig hendelsen var, er det naturlig at berørte personer får en eller annen form for informasjon og/eller oppfølging i etterkant. Behovet blant mannskapene for dette vil erfaringsmessig kunne variere. Det må etableres rutiner for dette, slik at de enkelte som har vært involvert i en hendelse ikke må ta noe eget initiativ for å få en oppfølging. Disse rutinene bør være beskrevet i beredskapsplanen. Det må sørges for å etablere rutiner som bidrar til å holde planverket oppdatert til enhver tid. Beredskapsplanen skal stemme overens med virkeligheten. Det å utarbeide en beredskapsplan er en utfordring. Dersom en benytter innholdet i fagheftet som grunnlag, kan noen av vanskelighetene med å bygge opp et hensiktsmessig beredskapsplanverk være ryddet av veien. 20

21 5.6 Etablering av beredskapsplanen i virksomheten Når jobben med å utarbeide beredskapsplanverket er ferdig gjenstår en viktig oppgave. Det er å innarbeide planen i virksomheten. Det er vesentlig at det blir etablert et eierskap til planen blant brukerne. Brukerne er i praksis alle som befinner seg på virksomhetens område, selv om det selvfølgelig er personer/funksjoner som er viktigere enn andre. Virksomhetens beredskapsplan må ikke være et produkt som en sentral person har forfattet alene uten å involvere brukerne. Brukerne må være med når beredskapsplanen skal utarbeides. La personer fra flere nivåer i virksomheten være med. La alle ved virksomheten være en del av beredskapsplanen. Også de som ikke har noen sentrale roller i bedriftens beredskap. Disse har også behov for å vite hvordan de skal forholde seg i en krisesituasjon. De må kjenne virksomhetens varslingsrutiner. De må vite hvor de skal møte ved rømning og hvem som har ansvaret for å holde oversikt over de som har kommet ut. Bruk beredskapsplanen aktivt i informasjon og ved øvelser. La beredskapsplanen være gjenstand for et kontinuerlig forbedringsarbeide gjennom å bruke evalueringer fra øvelser og innsatser til å forbedre planverket. Det er bedre med en middelmådig plan som er innarbeidet, enn et strålende planverk som ingen har noe forhold til. Det anbefales at beredskapsplanen deles i tre hoveddeler. Disse tre delene utgjør da virksomhetens totale beredskapsplan og bygger på de hendelser som virksomhetens risikoanalyse har synliggjort. 5.7 Dokumentasjon Beredskapsplanen skal kunne brukes som dokumentasjon når virksomheten har behov for det. For eksempel ved eksterne og interne revisjonen, vernerunder samt opplæring og øvelser. Dette innebærer at beredskapsplanen også skal brukes som bevis på at virksomheten har gjort det den er pålagt gjennom lover og forskrifter. Gransking av beredskapsplanverket vil være en viktig del av de forberedelser enkelte tilsynsmyndigheter gjør før et tilsyn i en virksomhet. Virksomheten bør også selv innlemme bedriftens beredskapsplanverk i den overvåkning og kontroll den fører med sitt øvrige systematiske HMS-arbeid. Dette er en rutine som vil bidra til å sikre at det som er beskrevet i virksomhetens beredskapsplan er i overensstemmelse med virkeligheten. 21

22 6. Vedlegg Tiltakskort (eksempler) 6.1 Tiltakskort nr 1: Oppdager Funksjon: Oppdager Oppgave: Hvis det er mulig øyeblikkelig iverksette tiltak for å begrense skade som følge av hendelsen, samt iverksette videre varsling etter avtalt prosedyre. Aktuelle problemstillinger: Uoversiktlig situasjon, usikkert skadeomfang, manglende kommunikasjonsmuligheter. Råd: Utarbeid varslingsplaner for virksomheten med beskrivelse av varslingslinjer, der det er beskrevet hvem som varsler hvem og hvordan. Bedriftens varslingsplaner gjøres kjent for alle ansatte. Stående ordre: (Eksempel) Varsle, eventuelt redde, begrense og bekjempe. Varsle sentralbordet på tlf.nr, calling nr eller ved personlig fremmøte og gi en kort situasjonsbeskrivelse! 22

23 6.2 Tiltakskort nr 2: Mottaker Funksjon: Mottaker Oppgave: Møte eksterne ressurser (politi, brannvesen og ambulanse) for å orientere disse om sikreste og raskeste vei frem til skadestedet. Hvis det er hensiktsmessig skal mottaker selv være med frem til skadestedet. Aktuelle problemstillinger: Etablering av mottak om kvelden/natten med liten bemanning. Etablering av mottak når bedriften ikke har personell tilstede. Ressursene ankommer til forskjellige tider. Flere mottak fordi flere kommer inn. Råd: Prøv så fort som mulig å oppnå kontakt med nøkkelpersoner. Dette kan være vaktmester, maskinmester, industrivernleder og/eller andre. Skaff deg mest mulig informasjon om hendelsen før eksterne ressurser ankommer. Husk at din hovedoppgave er å bidra til at innsats blir etablert så raskt som mulig. Stående ordre: (Eksempel) 4 Ved alarm, møt ved sentralbord/alarmsentral 4 Innhent opplysninger om hvor skadested er 4 Innhent opplysninger om type skade 4 Gå straks til bedriftens gjesteparkering for mottak av politi, brannvesen, ambulanse 23

24 6.3 Tiltakskort nr 3: Informasjonsansvarlig Funksjon: Innformasjonsansvarlig Oppgave: Ansvarlig for all intern informasjon ved bedriften sammen med personalsjef. Ansvarlig for ekstern informasjon som samordnes med skadestedsleder. Aktuelle problemstillinger: Uoversiktlig situasjon, usikkert skadeomfang, tidsnød, ulike medier til forskjellige tider. Råd: Ta initiativet og behold det. Vær tilgjenglig. Ikke benekt det du vet er fakta. Informer også om negative ting. Ikke la deg lokke til å være med på spekulasjoner. Lag en pressemappe før det blir bruk for det. Utarbeid en oversikt over aktuelle målgrupper som bør informeres ved en uønsket hendelse av en viss størrelse. Stående ordre: (Eksempel) Møte i bedriftens redningsstab. Forbered oppretting av pressesenter. Opprettes etter nærmere ordre fra redningsleder. 24

25 6.4 Tiltakskort nr 4: Innsatsleder Funksjon: Innsatsleder Oppgave: Snarest mulig ta seg frem til skadestedet, bedømme situasjonen og iverksette rask, sikker og effektiv innsats med alle tilgjengelige ressurser. Aktuelle problemstillinger: Uoversiktlig, uforutsigbar og kaotisk situasjon. Beslutninger må tas på tynt grunnlag og under tidspress. Bekjente kan være involvert i hendelsen. Alene. Råd: Bruk OBBO (observere, bedømme, beslutte, ordre) aktivt gjennom hele innsatsen. Foreta fysisk rekognoseringsrunde. Dersom det ikke er mulig, få andre til å gjøre det. Bruk alle tilgjengelige kanaler for å skaffe til veie informasjon. Sørg for at innsatsen fokuseres på å redde, begrense og å bekjempe. Bruk en bygnings vanlige adkomstveier/ rømningsveier ved innvendig innsats, dersom det er praktisk mulig. Ivareta sikkerheten, sørg for at mannskapene alltid har retrettmuligheter. Benytt evt. innsatsplaner/aksjonsplaner for forskjellige deler av bedriften. Stående ordre: (Eksempel) Møt på skadestedet iført vest merket innsatsleder samt hjelm og samband Møt i/ved bedriftens alarmsentral, lokaliser skadested. 25

26 6.5 Tiltakskort nr 5: Innsatspersonell Funksjon: Innsatspersonell Oppgave: Utføre det praktiske arbeidet på skadestedet etter innøvede rutiner og/eller nærmere ordre fra innsatsleder. Aktuelle problemstillinger: Arbeidskolleger/bekjente kan være involvert i hendelsen. Sviktende lederskap. Lite øvet. Råd: Fokuser på de viktigste momentene først: redde begrense bekjempe. Følg din stående ordre! Stående ordre: (Eksempel) Møt i bedriftens industrivernstasjon, ta på personlig utstyr, klargjør fellesutstyr og avvent nærmere ordre. Møt ved bedriftens brannalarmsentral, avvent nærmere ordre. Møt direkte på skadestedet, iverksett tiltak for å begrense skade. (Dersom hendelsen har inntruffet på egen avdeling/ område) 26

27 6.6 Tiltakskort nr 6: Bevissthetsforstyrrelser Hendelse: Person med bevissthetsforstyrrelser. Bevisstløs person. Symptomer: Våken, men uklar. Nedsatt bevissthet lar seg ikke vekke reagerer på smerte. Bevisstløs, reagerer ikke på smerte. Tiltak: 1. Bedøm graden av bevissthet. Reagerer pasienten på smerte? 2. Sørg for frie luftveier. 3. Legg pasienten i stabilt sideleie. 4. Om mulig, konstater årsaken til bevisstløsheten. Stående ordre: Overvåk pasientens puls og pust kontinuerlig. Tikall hjelp, ring

28 6.7 Tiltakskort nr 7: Brann/etseskade Hendelse: Brann /etseskade. Inhalasjon av varme gasser. Symptomer: Rødfarget hud hud med væskefylte blærer forbrent/forkullet hud. Smerter. Hovene slimhinner i munn og svelg mulig blokkering av luftveiene. Svidde nesehår, sot i nese/munn, brannskader i ansiktet. Tiltak: 1. Avkjøling så raskt som mulig med temperert vann. 2. Fortsett behandlingen til pasienten er smertefri, minst minutter. 3. Ikke fjern fastbrente klær. 4. Dekk til med watergjel eller fuktige sterile kompresser. 5. Hvis mulig, gi oksygen. 6. La pasienten ligge med hevet overkropp. Stående ordre: Overvåk pasientens puls og pust kontinuerlig. Tikall hjelp, ring

29 6.8 Tiltakskort nr 8: Oppvarming av acetylenflaske ved brann Hendelse: Oppvarming av acetylenflaske ved brann. Symptomer: Flasken damper og tørker raskt ved påføring av vann. Flasken varmere enn håndvarm Tiltak: Passiv innsats: Alle flasker som har vært i nærheten av brannen vurderes Risikosone opprettes (24 timer 300m) Kjøl med ubemannet vannkanon Kontakt leverandør av gassflasker Ved sentralanlegg eller flaskepakker anbefales passiv innsats Aktiv innsats: Risikosone opprettes (24timer 300m) Kjøling til flasken slutter å dampe Fortsett kjøling i 30 minutter. Flasken skal forbli våt! Fortsett kjøling i 30 minutters intervaller. Kontroller at flasken holder seg fuktig på hele overflaten Kontroller om flasken lekker. Ved mistanke om lekkasje, gå frem med dekning Ved lekkasje, steng ventilen umiddelbart Lekkasje ved ventilen. Maksimalt opphold ved flasken er 1-2 min. Evakuer området og gå over til passiv innsats Ved tett flaske. Flytt flasken i løpet av 10 minutter. Oppbevar flasken nedsenket i vann i 24 timer med sikkerhetssone på 50 m 29

30 6.9 Tiltakskort nr 9: Nød-, brann- og ulykkesinstruks Alarmering/varsling: Når en uønsket hendelse oppdages skal oppdager varsle til sentralbord/portvakt som har ansvaret for videre alarmering internt og eventuelt eksternt. I tilfeller der portvakt/sentralbord ikke er bemannet alarmerer oppdager direkte på tlf. 110 brannvesen 112 politi 113 ambulanse. Rømning/redning: Når en uønsket hendelse er stor eller utvikler seg raskt, skal rømming iverksettes umiddelbart. Nærmeste utgang som ikke er blokkert av røyk eller brann benyttes ved rømming. Personer som ikke er i stand til å redde seg selv bringes i sikkerhet. Begrensing/bekjemping: Dersom en uønsket hendelse er av begrenset størrelse eller utvikler seg sakte skal det iverksettes tiltak for å begrense skaden. Ved begrensning av hendelsen skal bygningens utplasserte håndslokkeutstyr og/eller førstehjelpsutstyr benyttes. Der en brann er av en slik karakter at den ikke kan slokkes umiddelbart, lukkes alle dører mot startbrannrommet og holdes lukket til innsats kan iverksettes. Ved tilfeller av personskade eller akutt sykdom skal det etableres telefonisk kontakt med akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (tlf.113) og samarbeides med denne under behandlingen av pasienten. Rapportering: Evakuert personell skal samles/møte opp på forhåndsavtalte telleplasser. Den enkelte linjeleder, alternativt etasjevakt skal forestå opptelling av sine medarbeidere og rapportere om eventuelt savnede personer til virksomhetens innsatsleder eller annen koordinerende person. Der en hendelse har forårsaket flere enn 1 skadet person skal det opprettes samleplass. HUSK at det er ditt ansvar å gjøre deg kjent med: Rutiner for varsling og alarmering Telleplasser og samleplasser Plassering og bruk av førstehjelpsutstyr og håndslokkeutstyr Rømmingsveier Industrivernleder Brannvernleder 30

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Oppgavehefte til Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Rettet dato: Rettelærers vurdering: Sign rettelærer: Navn: edrift: dresse: Telefon: Telefaks: -post: 1 Kort informasjon før du starter på teoriprøven: Les

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer Beredskapsplan Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer 1. FORMÅL Beredskapsplanen er etablert for å håndtere og begrense skadevirkningene av ulykker, brann, forurensning av ytre miljø og andre farlige

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Storulykkeforskriften

Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner

Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner Instruks for feil eller utkoblinger på branntekniske installasjoner E03 27.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE E02 08.06.12 For implementering GMUBE GMTSC GMKBE A01 21.03.12 For høring GMUBE GMTSC

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt

Varsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Forskrift om sikring på jernbane Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Formål Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå tilsiktede uønskede

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Formålet med beredskapsplan? Formålet er å beskrive: Hvem, gjør hva,

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011. Innsatsledelse på skadested

Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011. Innsatsledelse på skadested Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011 Innsatsledelse på skadested Innhold 1. Innledning...5 1.1 Forord... 5 1.2 Bakgrunn... 6 1.3 Hovedinnhold i heftet...

Detaljer

Beredskap i Jernbaneverket

Beredskap i Jernbaneverket Retningslinje Godkjent av: Hiis-Hauge, Rannveig Side: 1 av 8 1. HENSIKT OG OMFANG 1.1. Hva vi mener med «beredskap» Jernbaneverket har ulike typer beredskap, beskrevet nedenfor: Beredskap Referanse Forskriften

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Oslo brann- og redningsetat har 8 brannstasjoner, av disse har 3 stasjoner Operatunnelen i sitt distrikt med et særskilt ansvar. St.1 Briskeby (vest), 1 slokkeenhet,

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

BRANNINSTRUKS. Gitt med hjemmel i brannlovens par. 23 og 25 med tilhørende forskrifter.

BRANNINSTRUKS. Gitt med hjemmel i brannlovens par. 23 og 25 med tilhørende forskrifter. BRANNINSTRUKS Virksomhetens navn: SKJETTENHALLEN Gitt med hjemmel i brannlovens par. 23 og 25 med tilhørende forskrifter. De ansatte og tilsynsvakter skal være kjent med: Hvordan brannvesenet varsles.

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Brannverninstruks August 2013

Brannverninstruks August 2013 Brannverninstruks BRANNVERN VED Denne brannverninstruksen inneholder foruten alle instrukser ved også et oversiktskart med avmerket oppsamlingsplass og kart over brannvernorganisasjonen ved. Ansvarlig

Detaljer

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF Revisjon: 1.1 Dato: 01.02.2014 Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 1.1 Ansvar... 3 2. Omfang... 3 3. Øyeblikkelige

Detaljer

Krise- og ulykkesplan 2014-2015

Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Krise- og ulykkesplan 2014-2015 Lions MD 104 beredskapstelefon: +47 95 11 31 24 Om varsling, organisering, omsorg og informasjon i krise og ulykkessituasjoner Forord Hva gjør vi i Lions når det skjer en

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:..

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. HMS Håndbok Norsk Tattoo Union Fakta om Virksomheten Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. Bedriften har eget arbeidsreglement og alle ansatte har skriftlige arbeidsavtaler. Daglig

Detaljer

Brannen på Ringve 3. august 2015

Brannen på Ringve 3. august 2015 Brannen på Ringve 3. august 2015 3. august 2015,kl 10.35 Ca. kl. 10.15: kl. 10.28: kl. 10.34: Brannen starter Røyk synlig fra veggen på videokamera Røykvarsler på loft utløses kl. 10.43: Politi og ambulanse

Detaljer

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer.

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. Revidert beredskapsplan 2015 Beredskapsplan Salten En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. www.saltenm ikro.no Rev idert 30-04-2015 Bjørnar Jakobsen

Detaljer

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanendekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett:

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner

Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksempel på beredskapsplan for barnehager og utdanningsinstitusjoner Eksemplet er ment å være til hjelp i arbeidet og viser hva en beredskapsplan bør inneholde. Alle barnehager og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

HANDLINGSPLAN ved ulykker

HANDLINGSPLAN ved ulykker 1 Motorflyseksjonen/Norges Luftsportsforbund HANDLINGSPLAN ved ulykker 2 INNHOLD INNHOLD 2 HENSIKT 3 ANVENDELSE 3 ØYEBLIKKELIGE LOKALE TILTAK/VARSLING 4 LOKAL KLUBB 5 Mal for klubbens detaljerte planer

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL STED:EKSEMPEL, TRONDHEIM Prosjektnr: Ansvarlig: Kontrollert av: XXXX Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 09.11.12 1.0 EKSEMPEL Innholdsfortegnelse

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Beredskapsplan Generelt

Beredskapsplan Generelt Beredskapsplan Generelt Denne beredskapsplanen gjelder for Norsk Gjenvinning Industri, avd.: Mongstad. Utarbeidet av: NCL Dato: 6/3-12 Endret dato: 17.10.2012 Ved en hver situasjon hvor media (presse og

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12 Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12

Detaljer

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015. Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015

Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015. Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015 Sikkerhets- og beredskapsplan Utgave 1 23.juni 2015 Generalforsamling Norsk Luthersk Misjonssamband Randaberg 7. - 12.juli 2015 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning...side 2 2. Varsling...side 3 3. Arrangementsansvarlig...side

Detaljer

Oppfølging av ulykker

Oppfølging av ulykker Oppfølging av ulykker Mål Sørge for at tilskadekomne, pårørende og andre berørte blir så effektivt og godt tatt hånd om som mulig dersom det skjer ulykker knyttet til Norges klatreforbunds virksomhet.

Detaljer

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken

TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD. Om sikkerhet og beredskap i industriparken TIL VÅRE NABOER FRA YARA GLOMFJORD Om sikkerhet og beredskap i industriparken INDUSTRIVERNET Industrivern er den enkelte bedrifts egenbeskyttelse mot uønskede hendelser, og skal verne liv og helse, miljø

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie Brannvern i helseinstitusjoner Lysarkserie 1 Det er deg det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Det er du som kan forebygge branner og slokke branner. Det er du som kan

Detaljer

Brannverninstruks Mars 2015

Brannverninstruks Mars 2015 Brannverninstruks Mars 2015 BRANNVERN VED Denne brannverninstruksen inneholder foruten alle instrukser ved også et oversiktskart med avmerket oppsamlingsplass og kart over brannvernorganisasjonen ved.

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET. Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo. Revidert: 15.05.15

BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET. Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo. Revidert: 15.05.15 BEREDSKAPSPLAN FOR NORDBERGHJEMMET Carl Kjelsensvei 23 C 0860 Oslo Revidert: 15.05.15 Nordberghjemmets beredskapsgruppe -1- Ansvarlig Ansvarsområde Tlf. Stedfortreder Tlf. Daglig leder Kikki Bratberget

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 128/15 26.11.2015 Dato: 09.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12248 Revisjon av beredskapsplanen for Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle

LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle LEKNESFOTBALLKLUBB klubbenforalle KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN Revisjonsdato: 03.05.2015 VIKTIGE TELEFONNUMMER: MEDISINSK NØDHJELP 113 POLITI 112 BRANNVESEN 110 BEREDSKAPSGRUPPENS FASTE MEDLEMMER: LEDER HOVEDSTYRET

Detaljer

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler.

Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Info brosjyre om brannsikring i USITs lokaler. Heldigvis har vi ikke opplevd brann i USITs lokaler. Likevel skal vi når brannalarmen går, alltid oppfatte den som reell og følge de prosedyrer som gjelder

Detaljer

Kriseberedskapsplan. Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Kriseberedskapsplan. Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Kriseberedskapsplan Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper...2 1.1 Krisescenarier...2 1.2 Prinsipper for krisehåndtering...2

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem

Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Brannvern ved Studentersamfundet i Trondhjem Sist oppdatert 23. oktober 2012 Godkjent av Finansstyret 13. desember 2012 Ved Studentersamfundet i Trondheim er Finansstyrets leder, øverste brannansvarlig.

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Et kort overblikk over prosessen Dagens tilstand slik vi kjenner den Beskrivelse av hvordan det skal være Avdekke forhold som ikke stemmer med beskrivelsen

Detaljer

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage

Beredskapsplan ved ulykker og død. Glomfjord barnehage Beredskapsplan ved ulykker og død Glomfjord barnehage INNHOLDSFORTEGNELSE: - Forord Del 1. Beredskapsplan ved ulykker 1.1. Strakstiltak 1.2. Varsling 1.3. Etterarbeid Del 2. Dødsfall i barnegruppa 2.1.

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening. Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610

Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening. Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610 Krisehåndteringsplan for Rolvsøy Idrettsforening Politi 112 Ambulanse 113 Brann 110 Rolvsøy IF 69335610 Innhold: 1. Definisjon av krise eller alvorlig ulykke. 2. Beredskapgruppen 2.1 Rolvsøy IFs faste

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE OMFATTER: ADMINISTRASJON/HOVEDBYGG KAIGATA 6 PRODUKSJONSANLEGG KAIGATA 6 SKOLEBYGNING/MEKANISK SKOLEGATA 3 KANTINE /ELEVHJEM

Detaljer

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016

Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff 2016 Kuldeanlegg med ammoniakk Fylleanlegg for gassflasker for LPG Dokumentet inneholder generell informasjon, sjekkliste og utdypende veiledning til den enkelte

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer