Fiskeridirektøren. Lrsberetning vedkommende Morges Fiskerier Mr. 2. Anderssen-Strand. Beretning avgitt av utvalgsformannen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskeridirektøren. Lrsberetning vedkommende Morges Fiskerier 1936 - Mr. 2. Anderssen-Strand. Beretning avgitt av utvalgsformannen."

Transkript

1 Lrsberetning vedkommende Morges Fiskerier Mr. 2 Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Strand Utgitt av Fiskeridirektøren 1936 A/S John Giiegs Boktryldieri - Bergen

2

3 I. Offentlige forainstaltsling ctr. (Ved opsynschef, overrettssal<fsrer O t t a r L u 11 d e). Opsynet. Opsynet blev satt i kraft den 30. januar for sa,mtlige vnr. Personalet blev forovrig innkalt efter hvert son~ det var behov for det. Opsynsbetjenten i Raitsundet bestyrte også i år Kansitadfjorden opsynsclistrilkt {med unlderbet jenter i Kjeøy og Rinøy. Opsynsstasjonen i Erettesnes, Hopen, Ure og Moritsund blev bestyrt av underbetjenter. Opsynsbetjenten i Reine blestyrte Sund opsynsdistrikt inntil 20 mars. Arbeidsimeng~den i deite distriikt blev på dlet tidspunkt betraktelig forøket som følge av sterk tilflytning. Underbetjenten i Sund blev derfor konstituert som opsynsbatjent fra 20. matrs og ut sesongen. Personalet blev forøvrig flyttet efter fiskets gang. Stasjonen i Rinøy blev avklarert den 21. mars. De øvrige stasjoner blev avklarert i tiden april. Opsynet måtte iår holdes i kratt noget lengere enn vanlig på gsunn av ellcstraondinzrt arbeide med ikontrollen vedr. statsstøtten til forskefiskeriene. Den gjeni~emsnittlige tjenesietid for opsynsbetjenter, untderbeijenter og assistenter var 11. h. v. 87, 84 og 79 dager. Der tjenstgjorde også iår 25 assistenter. Opsynet blev hevet den 30. april. Sjøopsynet blev innbeordret,i tiden G. til 17. februar, da samtlige skgiter var i virk~o~mhet. Sjøopsynet blev iår forsterket med ytterligere en iskøite, sliik at inan hadde!ialt 7 opsynsskøiter, nemlig m/,k»signal«, >,Delco«,»Heligelendingen«,»Bui+erfly«,»Harrie,t«,»Høvding«, og >.Fremtid II«. Samtlige var utstyrt {med lyskaster og racliomottager. Fartøierie utforte også iår befordringsitjenecten. Dm gjennemsnittlige tjenestetid utgjorde ca. G7 drrgn. Angående personalet henvises forøvrig til nedenstående tabell I.

4 Tabell I. Ogsynspersonalet m, v. vå;en, Brettesnes Svolvær og Os in

5 IZontrolle11 med bl0ggi11gslovens overholdelse blev iår oprettholdt i samme utstrekning sain forrige 2r og,med de saimme kontrollører. Kontrollørene blev innkalt i tiden 5. til 10. februar og avklarert i tiden 8. til 16. april. En av kontrollørene hadde tjenesitefrihet en del av sesongen til utførelse av andre offentlige opdrag. Kontrollørene blev dirigert efter fiskets gang. I ide vær hvor der ihke var spesiell lrontroll tilsltede besørget opsyilet liontrollen. Om kontrollei~s virliso~rnhet es der tilstillet Fiskesidiraktoren en utførlig beretning og hvorav hitsettes et utdrag. Oin selve bløggingeii lian anføres at fangstene var gjennemgående små og at fiskeiile derfor hadde god anledning til å bløgge. Helt ublaggede fangster var nokså sjelden å påtreffe, ]men bloggiligen var ofte mangelfull. Blodårene var ikke tilstrekkelig overskåret, ofte bare på den ene side, slik at fisken ikke var helt t~mt for blod. Dette skyldes oftest bare slurv fordi fiskerne ililie utforer bl~ggingeil med tilstrekkelig omhu. Når fisken først skal bløgges er det som regel forbundet )med like meget arbeide enten blaggingen utføres på en effektiv eller mindre effektiv måte. Til bloggii-igeri bør der anve~ides kniv. Tilvirkiiingen har også gjort aclsliillig fremskritt. Alle må esiijenne at der er en be\tydelig fors~lijell fra tiden for bloggingslovens gjennemførelse. Der er nu sliililielige vaskekar, riister og annet utstyr til en forsvarlig proctuksjori på alle etabllisstimlenter og kjopefartoier. Men der er ennu mange ting å rette på. Det er f. eks. ineget vanslielig å få iilvirlierne til å vaske fiskeri på forskrifismessig måte. Omhyggelig vask med kost eller vott synes clet å vnre vanske1,ig å få gjennecmført. laan innslkrenlier sig itil å sliylle fisken, men dette forer til at fisken ikke blir helt ren for blod, leverslinter og andre bestanddeler som burde fjernes under vasliingen. Kost eller vott rmå brukes. Et annet sporsinål som jeg vil nevne i derine forbindelse er vannforsyningen i fis~lieva'rene. Det er få steder hvor fisken kan vaskes i ferslivann. Rikelig vannforsyning i fisliev~rene med adgang til trykkvann på alle etablissementer er en veseiltlig betingelse for skilikelig vask av fiicken, renhold og bedre ste111 uncler tilvirkningen i idet hele tatt. Der var iår litt tilløp til prisfosslijell på blogget og ublogget fisk. 1:blagget fisk blev stillet i salmme klasse som overstått fisli og betrilt med en mindre liilopris. En medvir1iende årsali hertil var ordilingen med statcstrrtte til mintstepriser p5 rålfislien. Minstepriseile var basert på bløgget fisk eg fislierne var fortrolig med at ubløgget og overstått fisk ikke liunde opnå samime pris. Man kunde også spore en noget

6 mer forståelse hos tilvirlterne av at det vdr nødvendig å utlders~ke og kontrollere hvorvidt fisken vas bllogget eller ikke. P5 grunn av det elendige fiske var der stor rift blandt tilvirkerne om fisken, og {mange turde derfor ikke kritisere fislierne hverken for bløgging eller sløining. Til tross for disse framskritt,inå det ansees uomgjengelig nødvendig å oprettholde den offeriilige kontroll. Det blev iår gåit nogeistrangere frem både overfor fiskere og tilvinkere. Der innkom ialt 2'7 anr~leldelser på fiskere og tiivirliere for overtredelse av forskriftene. Forelegg blev utferdiget i 13 saker. Av dise blev 8 vedtatt, 2 blev behandlet av retien, hvor begge siktede blev d0int og 3 utstår til nreste år. De rrvrige blev henlagt på grtinn av bevisets stilling eller avgjort med en advarsel. Til lopsyn og rettspleie i iermirien medgiliili lir (mot i de to foregående termiiler kr og lir Telegriaiin og itelefonutgifier utgjorde kr mot de to forrgående år ikr og kr Til sjøopsynet medg,ilik kr mot de to foregaende år kr og kr n:liostningetle i det hele fordeler sig således: 1. Lønninger... lir Kontlorutg-ifter... >> 1 341,44 3. Teleigrain og telefon Reiseutgifter... D Materiell Forslkjellig...?) Tjenestefrim?rlier Tills. lir

7 'Tabell 2. Politåvirat-omhztznII I nedens,tående tabell finnes opført antallet av de vedtatte og Idømte bøter, samt de til protokolls førte private saker for hvert av de siste 5 år. Forseelseiies art - av Iaofots~lieride... "rekriirrg eller setning på helligdager, Lofotl. 22 Forstyrrelse av den alm. ro og orderi, Lofotl. 23 lign. redsltap, Lofotl Overtredelse av havrieforsl<riftene, Lofotl Oyertredelse av handeislovgivningen, - lukningsvedt. m. v.... Ulovlig salg av vin etc., lov av V Heimebrenni~ig, lov av Lov av Z4/o jfr Straffelovens og Vedtatte bøter ved private forlik Saker avgjort efter Lofotl IS -8 I Andre private saker fert til protokollr i 36

8 Der er iår ialt behandlet 630 straffesa~ker. Derav er forelegg utferdiget i 558 saker, hvorav av opsynscheferi 23, opsynsbetjenten I Kanstadfjorden 1, Raftsundet 14, Skrova '7, Svolvabir O, Kabelvåg og Hopen 32, Idenningsvær 113, Staimsund 30, Balstad 73, Reine og Sund 141, Sørvågen 120, Vacrøy 1 og Røst 3. Av disse blev 428 vedtatt, 71 behandlet av retten, 5 ~frafailit og 54 utstår til1 behandling nzste år. 264 forkynte, men ikke vedtatte forelegg blev i. h. t. strpcl. F: 377,4 innbragt for retten uten Ailtalebeslutning, heri også iberegnet uhsatte saker fra ifjar. Av disse blev 88 avgjort ved domfellelse, 13 ved frifinnelse, 144 forelegg blev vedtatt før sa!ce~ls fremme li retten, 2 blev henilagt og 17 utstår til behandling næste år. Av de innkomile an~meldelser blev 32 henlagt. Der blev videre behandlet, optatt efterforskning o. I. i 72 salier fra andre distrikter. Den samlede sum av forelagte og idomte bøter utgjorde kr , heri også inkludert diverse forelegg og dommer som angår forseelse begått i Soim det fremgår av oiiersikten er antallet,av boter og bøtenes salmlede sum gått betraikttrlig ned i forhold til iforegående år. Den største del av bøtene faller dog fremdeles på garnfolkel, men det vil allerede av foranstående fremgå at forholdet iår har vært betydelig bedre enn i de foregående år. Årsaken hertil er for det første at driftsforholdene iår var adsk,illig bedre enn i de foregående år. Fisliet foregikk iår for ei1 vesentlig del fra Henningsvær og vestover til Sørvågen,og hvor der er større brav og rummeligere forhold enn på de strekninger i Øst-Lofoten hvor iiovedtyngden av fisket foregikk i de nabirmeste foregående år. Dette smedførte at der aldri opstod ei1 sådan trengsel på garnhavet at garnbrukerne følte sig så stei~kt fristet til å sette inn på linehavet. En medvinkende årsak var utvilso~mt også den respekt solm garnfolkat fikli for opsynsskøitene som følge av oprydningen i De fleste av de verste overtredere som man hadde i 1935 Itlarte iår å holde sig på rett hav, og ltui~de reise hjem fra Lofoten uten et eneste forelegg. Som alilerede nevnt blev sjøopsynet {iår ytterligere forsterket med en skøite, og mai1 kunde 'derfor overkom~me å stasjonere opsyilssliøiter i alle distrikter hvor der var noget større belegg. Det viser sig mer og mer for hvert år at detite er absolutt pålirevet. Tilsyilsimennene gjør lite for håndhevelse av orde11 på fiskefeltet. De rttmmelige forhold på havet medlførte også at uvesenet med for sen setning fra gartifolltets side gikk steriliit tilbake. Det er (kun nogen få bøter som er forelagt for denne forseelse iålr. I denne forbin~delse vil jeg henlede fiskernes opmerlisomhet på

9 den forandring som er foretatt i Lofotloven ved lov nr. J av 19. juni Det er overlatt til utvalgene ved vedtelit å forby ophold på fiskefeltet efter visse klokkeslett. Under henvisning til hvad der er anført i Lofotberetningeil for 1935 er det å håpe alt man ved denne bestemmelse kan få gjort ende på uvesenet nied for sen setning, og i forbindelse hermed den rapsing av garriblåser og fløit solm der tidligere har vært klaget over. Fra flere opsj~~sdistrikter blev der klaget over at fiskerne i større og større utstrekning undlater å foreta innineldelse efter L~ofotlovens S 7 når de flyftcr fra det ene fiskevrer til det annet. Det var som følge herav forbundet ined meget arbeide 2 få recle på hvor de enkelte fiskefarkoster sorn opsynet slrtilde ha tali i, befant sig. Det innsiijerpes derfor at innmeldelse må foretas efter Lofotlovens!j 7. Fisket var for de aller fleste vær inislyltltet-. Spesielt var forholdene vansltelig for robåifiskerne i Øst-Lofoten. Staten yclet derfor hjelp til de vanskellgstillede til hjemreise. Ialt fikli 2961 mann fribillett til hjemreise med ruteskibene mann filtlt et mindre bidrag til reiseprovia~nt til hjemturen og 468 motorfarkoster fikk hjelp til brenselsog slmoroljer til hjemturen. Tross disse vanskeligheter tok fiskerne situasjonen med stor ro og sindiigl-iet. Der foreliom ikke nogen forbrydelser av alvorligere art. Der var også mindre lrlageimål enn i de foregåei~de år over Iiensynsløs behandling av andres redsliaper. Stort sett må ordene11 p2 fisliehavelt betegnes som tilfredsstillende. På land var orden og edruelighet meget god. Om ordenen på sjø og land for de enkelte opsynsdistrikter anfrrrer opsyt~sbetjen~tene: I Kanstadfjorden og Raftstitidet opsynsclistriltter betegties ordeilen som meget god både på sjø og land. Belegget var ogsa adskillig mindre enn,foregående år. I Skrova var ordenen både på sja og laild utlinerket. I Svolvær hadde man også iår stort beilegg. Ordenen på land var meget god. Der var svzrt lite fyll og ingen gateuorden av betydning. Det var foravrig en betydelig forbedring og til stor lettelse for opsynet at der i fisketiden var stasjonert to s~atspolitil~oi-istabler i Svolvzr. Ordenen på havet var meget tilfredsstillende. En medvirliende årsak hertil var at belegget var (mindre eiiii i de foregående år, men det var merkbart. at de forholdsvis høie boter som blev anvendt foregående år for overtredelser på havet hadde skapt større respekt. % Vågene opsynsdistrililt var ordenen bra både på land og sju. I Hopen var idet god orden på havet, bedre enn på flere år. let var åpenbart at garnbåtene var mere forsiktige og gjorde sitt beste for å holde sig på reit hav. Ondenen på Iancl var særdeles god.

10 For Heiii~ingcvær var der i vinter adskillig stigning i botenes antall I forhold trl foregående år. Ca. 63 pct. av de utferdilgede forelegg gjaldt gariifisliere for havdeliilgslforseelser. På (land var ordenen bra. Opsynsbetjenten klager over at spesielt garnfiskerne ikke hadde foretatt flytningsmelding efter Lofotlovens C: 7 og at dette var uheldig for efterretningsvesenel. f Stamsund opsynsldistrikt var der meget god orden både på ia:ld og sjø. For Balstad var man en tid plaget med at garnfolltet trengte inn på særhavet. Men forøvrig var ordenen på sjøen gjeinnemgående god. Det viste sig påitrengende nødvendig å ha opsytiss~koite stasjonert i distriktet. På land var orclen og edruelighet meget god. I Sund opsynsdistrikt foregi~l<k der en Lid på vinteren et ganske godt fiske både for Nusfjord og Cun~d. Der var en del garnbrukere, spesielt fra de oimltringliggende distrikter som li denne tid saite sine redskaper der hvor de mente ider var fisk å få og uten å ta hensyn til havdelingeii. Disse som var spesielt kjent i distriktet sliulde ha alle betingelser for å kunne holde sig på rettt hav. Dessverre trakk de også med sig en clel fremmede tilflyttede inn på ulovlig hav. For en del av sesongen [må derfor ordenen på havet betegnes som mindre tilfredsstillenide. Men efter at der var stasjoneri to opsynssliaiter i disirilitet og de I'oi-elagte bøter begynte å violie, bedret ioriioldene sig efter hvert, og var forovriig tilfredsstilleiicle. Ordenen på land var lineget god. For Reine var ordeneii på havet gjennemgaende god. Man var logså er en del plaget med at garnfiskenne trengte inn på linehavet, men opsyns~slioitcne fikli forholclsvis hui-fig bragt onden i belegget. På iand var orden og edruelighet god. For Sørvågen var man også plaget ined at garnfislterne trengte inn på linehavet. Blandl. linefiskere var der også en tid adskillig tendens til å treklte bruket far signaltid. Ordenen på havet var derfor ikke så god som det lltulilde være ønslielig. På iand var orden og edruelighet meget god, spesielt i betraiktning av det forholdsvis store belegg som man haclde i dilstriktet. I Værøy var oreleneri!meget god både på land og sj~. Det saimme innberettes også for Røs8t. Dommerens virksomhet. Som dommer tjenstgjorde overrettssakfører Einar Grimsø i hele opsynstiden, og dette viste sig å være både praktisk og nødvendig på grtrnn av det store salkantall.

11 På grunn av den store arbeiclsmengde var dommeren den siste m%ned av opsynstiden bistått av sorenskriveren i Lofoten. Der behandledes 101 straffesalier. Dette antall er usedvanlig boit. Imidlertid sliriver ei1 IinengcIe av disse salier sig fra det foreg%eride år. Antallet av nye saker soin opstod under fisket i 1936 var ilclie siorre enn normalt. De behandilede straffesaker angikk: 74 sallier Lofotlovens 5 16 a eller 16 11, (havdeling), 19 saker S, 16 c (tideil for utror, redsliapers setning og Irelining), 2 salier Ej 16 f (trekriingssignal på havet), 1 sali lov av 16. juni 1933 ang. behandling og tilvirkning av fisk, og l salk overtredelse av havnei-egleinentet (for stor fart på havnen). Der forelion1 ingen forliorsrettssaker. De private saker forelconi,i et antall av 13, hvorav 8 gjaldt erstatning for sliade ved sxninens;tøt av fartoier, 1 arrestbes~lutr-iit?g, I arrestforretning, 1 erstatning for redsiltapstali, 1 inntale av varegjeld stiftet unider fis~liet, og 1 Iijøp av et Iranparti. Fra telegrafinspelitoren i Lodirigen er mottatt fmlgende opstilling over telefon og telegramlioriespoildansei~ med sådan innberetning: Personalet ved Lofotstasjonene blev forsterket nied inntil 36 funkcjonzrer fordelt på 44 faste og 1 feltstasjon. Av de fastte stasjoner lzoldtes l1 åpne som telegraf hele året, 3 som telegraf i fisltetiden o~g tellefon resteil av året, og 30 utelttliliende som telefon. Nevnte feltstasjon dreves likeledes tttelukkende som lelefon. Der blev iår eltspedert telegrammer og telefonsamtaler henholdsvis 1977 og 1741 mindre enn ifjor.

12 Hovstind... Stamstind... Steirie i Lof....

13 Tabell a. Ekspederte telefonsamtaler under Lofotfisket 1936.

14 Tabell 4. Opgavt. over telegrafkor~espondansen under Lofoeisket i de siste 10 år. Måned, 10, , , ,2 1 25,s telegrammer / S, ,4 23, Geistlig betjening under Lofotfisket T sesongen 1936 blev 24 sogneprester og 1 hjelpeprest anvendt i fiskeværbetjeniiig i Hålogaland samt en fast stasjonert stiftskapellan (Reine). Den ene sogneprest var fast anbragt i Henningsvær. Dessuten var der aiitatt 6 legmenn til fast virke i Lofotvar. Da søkningen til møter og gudstjenester enkelte steder iår blev usedvanlig stor, sendte biskopen to ganger en prest på 3 ukers elistrabesøk i de var hvor det var mest behov for det. Kommunikasjonene. K~~mmunikasjonene var for de fleste værs ved~liomrnende tilfredsstilletide. Opsynet i Kabelvåg, Hopeil og Heriningsvær gjentar også iår det gamle krav o,m bedring av postforbindelsen nied Hopen. Det henvises Inerom til Lofotberetningen for det foregående år. Det er vanskelig å )forstå hvalci årsalien lian vzre til at Hopen ikke får anlløp av østgående lokalskib fra Vest-Lofoten tirsdag formiddag. Havneforholdene. Der foreligger iår ingen melding fra Havnedirektoratet om hvad der aktes gjort eller er f0retat.t i anlediaing ide havnelirav, fortøiningsanordninger im. v. som er omhandlet i Lofoiberetningen f. å. Mjeøy gjentar også iår kravet om en utbedring av småbåthavtieri og henviser $il hvad herom er anført tiidligere. Risvær gjentar kravet fra 1933 olm opimudring av Hjemsundet. Uader det forholdsvis store belegg som Risvzr hadde,i iden siste del av mars og begytmelsen av april hendte det ofte at farkoster blev stående fast på fjære sjø og fikli skade av stiein, utsatte an,kere og atidre ujevnheter på bunnen. l ,s 8,8, ,s 25,9 1 23,l I 35' ,6 i 16,l l 21,7 22,

15 For Skrova gjentas ilisavet olm molo over Sjåholmsundet, og henviser herom til hvad der er anført tidligere. Henningsvær gjentar kravet om en fort0iningsanorclniag i Heimsundet, og henviser heroin til l-ivsd der er anført i beretningen for 1935, Den nye c!ampslribskai tar bort plass for lijøpefartøier og dermed er spørsmålet om en forbedring av de ytre havneområder blitt aktuelt L hai graid. Heiiningsværs gunstige beliggenhet mellem 0st- og Vest-Loloten gjrrr det rimelig at fiskerne gjerne søker stasjon der. De kan derfra drifte øst eller vest efter solin fisket arter sig. Det er derfor uheil~clig at havneo!mrådet blir innskrenjket. Der er tidiigere i beretilingeil 40s 1933 henledet opmerksoinheten på Lyilgøyflahet hvor alan med rimelige omkostniilger liati in~rvinne et betydelig havneområde. Likeså vil inan ved et bølgebrytersystem i Langsundel- og i de forskjellige Apninger ~melllem skjærene i»skrapleia«kunne innvinne et godt og rummelig havneområde. Noget må gjøres til en bedring av Eorholdene, da havneplassen au er helt utilstrekkelig. Stamsund gjentar kravene fra de tidligere år angående en utbedring av havneforlioldene i Finviiken, og henviser forsåvidt til en forestilling fra filskere, til~iirliere og andre næringsdrivende, oversendt fil Havnevesenet i vinter. Fra Ure er fremsatt krav olm å få bortsprengt nogen store steiner s innseilingslederi. Både i vinter og i tidligere år har det hendt ofte at fiskefa~lcos'cer har grunnstøtt på disse steiner og fått større eller mindre skade. Mortsund gjentar det gainle krav om en stake på»stabbskallen«. Dette bør nu irnoteko~mmes. Fra Balstad foreligger ingen nye krav, og da arbeidet ined utbeidring er påbegynt regner man med at også de nødvendige fortøiilingsringer og støtter blir opsatt. Reine gjentar det gamle krav om opmudring av sundet ~mellm Sakrisøy og Olefiillsøy. For Sørvågen opsyi~sdistrikt henvises fil \beretningen for de nzrmesi foregående år. Der må nu treffes en avgjørelse og planene realiseres. Da fiskerne i dette dlistrikt i stor utstreknin~g draiver fiske for yttersidm, vil det vzre av stor betydining å lia en havn på yttersiden som de kunde søke op til, og derved slippe å passere Moskenesstrø~nmen i al1 silags vær. Man henleder oprnerksomheten på Refsvik. Fra Røst anføres at støtten på sikjæret øst for Gleskjæret som blev opsatt,i 1935 allerede samme høst blev nedrevet av sjøen. Den må gjenop føres. Forøvrig gjentas kravene fra tidligere år.

16 Il. Fiskerne, deres feirkoster ag redskaper m. v. Ankomst, avreise og flytning under fisket-. I de sliste år har man regnet med at de slette økonomiske resultater av Lofotfisket vilde medfore en nokså jevn nedgang i sokningen til Lofoten, således at belegget på en måte kom til å virke ~elvreguleren~de. Det ser dog forelobig ikke ut bil at de senere års dårlige resultater har virket tilstrekkelig regtrlerende nedover hvad deltagelsen angår, ennskjønt belegget siiste vinter gikk ned mecl vel 3700 mann. Ser man på søkilingen til Lofoten de siste 10 år finner man at der gjennemsnittlig har deltatt d denne tid godt og vel mann. For årene 1935 og 1936 var deltagelsen henholdsvis og mann. Som det herav vil sees, liolder belegget sig konstant hoit oppe og langt utover hvad der med rimelighet kan skaffes driftsbastis for på fiskefeltet. Det ser såldes iltke ut til ai man i og med de dårlige resultater av Lofotfislaet opnår å få belegget tilstrekkelig redusert. Og på en måte er det jo også forståelig at den stadig store sokning til dette $iske holder sig, når der ved offentlige foranstaltninger som bidrag til fiskeredskaper og båter oprnuntres til å delta i fisket. Lofotfisket er som før uttalt for lengst sprengt, og man burde se sig om efter andre arbeiclsfelter for dcle mange som ikke kan skajfes plass på Lofothavet. De øvrige årsaker til at sokningen er så sior har man li de foregående LoSot-beretninger meld tydelighet freml~ol~dt, hvorfor man ved denne anledning iltke skal komme nzrmere inn på det. Ilvad det imidlerlid szrlig gjelder er å finne ut en måte, som mest mulig herisiiktsmessig og uten alt for store inngrep i den frie næring kan regulere belegget nedover til et omfang som kan skaffes eksistensbetingelser på feltet. Denne opgave som både er stor og Itomplisert vil formentlig bli forelagt deri komite, som skal frembomtne med forslag til en felles lov for saltvannsfiskerieile. M. h. t. beleggets variasjon artet forholdene sig ivinter nokså likt fjorårets. Også iår var fiskerflåten nokså sent tite, da mange hol1dt sig avventende. De usikre forholcl både hvad priser og omsetning angikk spillet også inn her. Dertil foregikk 5c1er 13å ytters~icleil av Senja endel fiske, hvor mange var optatt, og noget lignencle foreliom for en del også

17 i Finmark. Dette bidrog også sitt til at søkningen til Lofoten var forholdsvis liten først på vinteren, og dertil var utsiktene for Lofotfisket ikke særliig lyse. Ved første aptelling den 31te januar var #der kun innmeldt til deltagelse 190 båter, og praktisk talt alle var hjemmehørende i Lofoten. Heller ikke den første uke av februar forekom noget nevneverdig tilsig av fremmede farkoster. Båtantallet øket dog til vel 1100, men også på den tid var det»(innbyggerne«som dominerte. Den påfølgende uke merket man rask tilstrømning av fremmede fiskere, således at belegget ved midten av feibruar var oket til 2100 båter med en besetning på vel 9000 mann, et belegg som ved utgangen av måneden blev notert med 5100 båter med en mannsstyrke på Tilstrumningen fortsatte imidlertid jevnt og daglig helt til 22. mars, da belegget var det høieste med 7293 fiskefarkoster med en besetning på mann. Allerede nokså bidlig i januar begynte man å regne med at man også (denne vinter fikk Ostlofotfiske, da enkelte ting tydet på det. Derfor strømmet fiskerne i stor utstrekning til værene i Østlofokn, hvor de tok stasjon ved frernkosten til Lofoten. Saerlig blev Svolvær optatt son vzrstasjon for et meget stort belegg, noget som har vært en almindelig foreteelse de senere år, da været ligger bekvemt til i Østlofoten og har en god og trygg havn. De øvrige vær i 0stlofoter.i fikk også forholdsvis store belegg, saerlig da Skrova og Henningsvær. Også værene i Vestloioten blev optatt som stasjon for det faste og vanlige belegg omtrent i den utstrekning som der kunde skaffes hussum på land. Som følge av en forholdsviis liiten variasjon i fisket i Østliofoten forekom 'der ivinter ikke nogen nevneverdig flytning mellem distriktene østpå. De fleste fiskere holdt sig ved sine oprinnelige vaerstasjoner, hvorfra de sokte feltene i naboldistriktene i den utstrekning som det var formålstjenlig. Det er jo som bekjent vesentlig kun de større farkoster som er uavhengig av husrum på lanld, der deltar i flytningen den første del av vinteren. Derimot forekom der i vinter adskillig flytning sist i februar fra flere vær i Vestlofoten til Østlofoten, hvilket saerlig gjaldt garnfiskerne, som på den hi,d lite utrettet vestpå og som håpet på at fisket i Øst- lofoten vilde ta sig op. Da fisket imidlertid i hele Østlofoten stillet sig ujevnt og lite tilfredsstillende helt fremover til 20. mars på samme tid som driftsresultatene for enkelte vær i Vestlofoten bedret sig, begynte belegget for Østlofioten å sige vestover omkring 20. mars, og Balstad, Sund og Reine samt Sørvågen blev så optatt som driftsbasis. På samme tid som forskyvningen av belegget vestover begynte var der en rekke fiskere i Østlofoten som avsluttet fisket og reiste hjem, dels vc~l oe;er:.;

18 hjelp* Man- måbte slutte fordi de ikke klarte økonomisk å fortsette og blev derfor også satt ut av stand til å delta i flytningen vestover for å ta chancen på efteriiisket der. Resten av belegget som således blev liggende igjen i vereile i Østlofoten avsluttet for det meste den første uke av april, da fisket var helt ulønnsomt på den tid. I flere av Vestlofotvnrene - srlig Balstad, Reine og Sørvågen øket belegget meget sterkt til sine tilder den siste del av sesongen. En rekke av dypsagnfiskerne som tidligere hadde drevet fra storskøiter i Østlofoten deltok i vestflytningen utover 20. mars og optok nattbinedriften i Vestlofoten i april, s~rlig for Sørvågen. Imidlertid gav driften vestpå for tilflytterne ikke cle resultater man hadde håpet, idet fisket var sterkt varierende og kun få fikk noget nevneverdig overskudd. Det faste nattlinebelegg i værene der gjorde det forholdsvis bedre. De mindre tilfredsstillende resultater av fisket vestpå medførte at enkelte fremmede avsluttet til påske og reiste hjem. En flerhet fortsatte dog efter påske, men lite blev utrettet den siste ibicl. Det faste belegg i niidtre Lofoten og Vestlofoten - snrlig blandt nattlinefiskerne - fortsatte fisket til henimot 22. april. Efter den tid fant almiindelig avslutning sted. Beleggets variasjon og fiskernes hjemstavn og bruksmåte. Følgende tabell viser båtantallet og dets procentvise størrelse ved begynnelsen og midten av hver måned, samt ved fiskets nnr forestående avslutning i de siste 5 år. Tabell 5. Antall båter tilstede Procent av høieste antall Januar, midten Februar, begynnelse

19 Fortegnelse over det i Lofoten 22. mars 1936 tilstedeværende antall fiskere, fordelt efter hjemsted og brak&, Tabell 6. Kinn... Osen... Roan... Stoksund... Aa... Jøssund... Nes... Stjørna... Sør-Frøya... Nord-Freya... Flatanger... N;erøy...

20 p Fljemstedskommune Garn Line Dypsagn Samlet bl antall $ I Bater w C w s = - 9.e Bindal... Vik... Brannay... Brsnnaysund... Vega..... Velfjord... Vevelstad.... Brannay sorenskriveri Tjøtta... Vefsn... Drevja... Mosj~en... Alstaliaug... Stamnes... Leirfjord.... Heray... Nordvik... Alstahaug sorenskriveri Dannes... Nesna... Hemnes... Korgen... Sør-Rana... Nord-Rana... MO... Luray... Træna... Rødny... Melay... Rana sorenskriveri Gildeskål... Beiarn... Bodin... Bod0... Skjærstad... Fauske... Saltdal.... Ssrfold... Nordfold... Kjærringey... p Salten sorenskriveri fib l l / l I l ' U l / l I I / /

21 p p P- p p p p Hjemstedskommune Leiranger... Steigen... Hamarray... Tysfjord... Ankenes... Evenes... Ballangen..... Narvik.... Ledingen... Tjeldsund..... Steigen sorenskriveri... Garn = Li a 45 l Vagan.l 423 l)lw Svolvær Oimsey Valberg Borge )38 Buksnes Hol Flakstad , 69 Moskenes Vær~y Rest... I8 13 p Lofoten sorenskriveri Hadsel.....l 286 Be... Oksnes... Langenes... Sortland... Bjernskind... Dverberg Andenes Dypsagn Båter Samlet antall i / l) 2 garnbåter utrustet med liner. 2, 1 garnbåt utrustet med line. 3, 2 garnbåter 'utrustet med liner, ialt 5. *) 2 garnbåler utrustet med liner. Nordland fylke, ialt 7 garnbåter utrustet med liner. Line m I aslc~ c12 c E=Izc l I h $ -5 '3 u s = l l / i - - Vesterålen sorenskriveri Nordland fylke l / 67 - I Kvæfjord Trondenes..... Sandtorg... Skånland... Harstad... Bjark~y i 4 8, Torsken Trondenes sorenskriveri / l l /

22 l Hjemstedsl<ommune ' l Lyngen Ssrfjord Storfjord l l 39 - Karlsay Helgay..., Skjærvay / / 39 7 Nord-Reisa ' -I Kvznangen Kåfjord _ _ i 82 2 _ Lyngen sorenshriveri Troms fylke l Talvik Loppa i 1 Sar~ysund... Kjelvik... Lebesby... Gamvik... 9 Varda herred.....

23 Hjemstedskommune Sammendrag: l) 7 garnbater utriistet med liner. 2, 1 garnbåt utrustet med line. Ialt 8.

24 Tabell 7. Opgave over farkoster av de forskjellige typer der deltok i Lofotfisket ved optellingen 22. mars I Fra hvilket fylke

25

26 Båtmannskapenes strrrrelse. Båtmannskapenes styrke har vært: Tabell 8. Båter Pr. gariibat... - I l l! ( 5,37 5,iO 5, ,. linebåt... 3, $44 3,44 dypsngnbst i 2,59 1 2,63 i 2, Tabell 9. Fiskerantall fordelt efter bruksart. Bruksmåte Garnbrukere. Nattlinebrulzr. Dypsagnbrukr. Synkenoten. Fangst av skrei med synkenot er fremdeles forbudt under Lofotfisliet og i samtlige opsynsdistrikter, kfr. vedtekt inntatt i avsnitt VIII. Som det vil fremgå av Lofotberetningen for 1935 under dette avsnitt blev der vinteren 1935 i nogen opsynsd~istrikter åpnet adgang til bruken av synltenot efter 15. mars i et nnrmere begrenset tidsrum. Un~der Lofotfisket 1936 besluttet de vedkommende utvalg å utsette omhandlede ved4ekts ikrafttreden inntil videre. Årsaken hertil var den at fiskeriadminlistrasjonen satte igang undersøkelser med forskjellige nøter efter synkenotens prinsipp for å skaffe sig erfaring på området. Fiskerikonsulent Sund olpholdt sig i Lofoten en stor del av Lofotsesongen Iår, og han drev da omfattende fors~k med mindre nøter, og det er visstnok forutsetniingen at dette arbeide skal fortsette kommende vinter. Fiskerikonsulenten har avgitt en omfattende beretning om sine forsøk med skreisnurpenot under Lofotfisket, og man anser det tilstrekkelig å henvise hertil.

27 Fiskeforssk i Lofoten Forssk med skreisnurpenot. Ved fiskerikonsulent Oscar Sund. I slutten av mars 1935 blev der holdt et stort fiskermøte i Kabelvåg, hvor der av undertegnede blev redegjort for de iakttagelser av skreieris optreden, som var blitt gjort samme vinter ved hjelp av det selvregistrerende ekkolodd som nettop var blitt installert i fiskeriundersøkelsesfartøiet»johan Hjort«. Forsamlingen var meget interessert i de nye iakttaglelser som syntes å bringe forklaringen på flere spørsmål i forbindelse med fiskens optreden og de forskjellige redslcapers evne til å fange. Det syntes fremforalt klart at redskaper som fanget efter synkenotens eller glipens prinsipp, måtte være velskikket når fisken optrer på den s~rlige måte som undersøkelsen ved hjelp av ekkolodd viser, - en nogenlunde stillestående horisontal flo, hvis stilling i vannet vesentlig synes betinget av i hvilken dybde overgangen mellem de to hovedvannlag ligger. Denne horisontale flo av gytende skrei opnådde i 1935 tilslutt en meget betydelig utstrekning på H~rla, og man skulde da tro at der måtte bli et glimrende utbytte for snørefiskerne. Det blev det imidlertid ikke, og det kunde (efter hvad mange erfarne snørefiskere uttalte) ikke godt skyldes annet enn at fisken var for fet og derfor hadde meget liten lyst på agnet. At det i de fleste tilfeller heller ikke blev noget større utbytte på garnfiskerne tross deres meget lange garnlenker, er i grunnen nokså lett å forstå. Da fisken stod høit oppe i sj~en parallelt med vannskorpen, derimot ikke parallelt med bunnen, måtte garnene settes med»overvannsfløit«. Men da blir de i alle tilfeller hengende i mer eller mindre dype bukter, og da fiskelaget for det meste var bare ca. 10 m tykt, vilde i beste fall bare enkelte stykker av lenken komme til å stå i fiskelaget. Men dette»beste fall«kunde selvfølgelig aldri inntre på gr-unn av det meget store antall garnbåter, hvorav hver enkelt hadde en uhyre lengde av garn (optil 120 garn eller nzsten 4 kilometer i en lengde). Når nu

28 Fig. 1. To kurser over skrei. Øve r st: Profil fra Skråvsveet til Kabelvåg med noget skråttliggende skreiflo nær vestbakken av ca meters lengde og to mindre ansamlinger over dyprenden. Meget tett sammeiipakning av fisken. Nederst: Profil over det dypeste av Høla i linjen Moholmen-Skråven fyr. Middels tett flo av gytende fisk av ca meters lengde i kurslinjen. Fotografert efter de originale ekkogrammer i 2.7 ganges forminskelse. l overkanten av hvert ekkogram sees et merke for hvert minutt. Denne minuttskala kan brukes til målestokk idet avst. ml. to streker tilsv. omtrent 200 m i avstaiid (ved full fart) og en dybde av 10 m. flere hundre garnlenker settes ut over et lite område uten nogensomhelst orden, vil der neppe bli en eneste som kommer til å stå på den tilsiktede måte - de siste lenker vil trykke alle tidligere satte sammen, så de ikke kan fiske undtagen på kortere stykker. Når der tross alt kunde opnåes nogen fangst, er det bare et bevis på hvor tett fisken har stått. En meget interessant omstendighet som også må bidra til å vanskeliggjøre garnfiske med fløit, ligger deri at fiskefloens beliggenhet

29 Fig. 2. Fiskefloens beliggenhet i forhold til dybde og temperatur på Hala ved 5 forskjellige tidspunkter. Man ser hvordan den løfter sig og særlig hvordan den kommer op i koldere vann inntil 5. april da den var meget innskrumpet. Dagen efter var der ingen flo å opdage på Høla.

30 Fig. 3. Fiskefloen i Se forkl. til fig. 2.

31 4 -% 5 m g w.-.a E s.o- 0: a.d -, C, ba 2 m 'd 'A E z z w 9 + E-' E W E cb m w O.d a M k -2aJ 2 "g: + '-'j; E 3 5.z a.?j 2 2 m 22 -a; G z +j k* 5 2 $Q a *.- w * m m w,- Q, m a :.M w '.a a C M3 a O.g & e- '- 3.M 4..ix; "d h 2 C,E w e$ c( o c Q c4 E cb bia *.e

32 eller dybde under overflaten ganske visst er bestemt av temperaturen, men ikke av den s a m m e temperatur gjennem hele sesongen. Dette blev tydelig observert ved hjelp av ekkolodd både i 1935 og Det viste sig begge ganger, tydeligst i førstnevnte år, at fislien til å begynne med fantes mellem 6 og 7 grader, men at den efterhvert fantes i lioldere og koldere vann. På grunn av den fremskridende tid blev også fiskens rogn løsere, slik at der ialfall tilsynelatende kom til å bestå, en sammenheng mellem fiskens gytegrad (rognens fasthet) og den temperatur fisken står i. At denne sammenheng ikke er tilfeldig, men et uttrykk for en biologisk lovmessighet, synes å fremgå av iakttagelsene i Da hadde man (bortsett fra den meget ringere fiskemengde) en lignende utvikling i fiskens temperaturavhengighet inntil slutten av mars, men 30. april observertes der plutselig nye forekomster av skrei på Høla, nokså mange smådotter spredt over dypet, og nu merkelig nok i over G graders varme. Denne fisk viste sig å være fast på rognen, hvorav en hsi procentdel litinde saltes. Skreiens optreden i visse lemperatirrer synes dermed å henge sammen med rognens (og melliensi modning og uttøinning og ikke bare med tidens fremskriden. Da nu lavere temperatur (om vinteren) svarer til mindre avstand fra overflaten, skulde fislien komme høiere og høiere op i vannet efterhvert som tiden skrider frem. Dette er vel som regel tilfelle, men ikke bestandig. Det vil være avhengig av vindforholdene. En sterk vind eller rettere sagt, liuling og storm vil forskyve det liolde overflatelag hit eller dit, så det blir tynnere på en kant av Vestfjorden og tykkere på en annen; derved løftes eller senkes fiskefloen uten at fisken får nogen annen temperatur å føle. Er kulingen fra syd eller sydvest, vil overflatelaget ikke drives bent inn fjorden, da jordens omdreining vil bevirke at overflatevannet skjener ut t i l h ø i r e fra vindretningen, altså inn mot fastlandssiden, hvor da fiskefloen (om der er nogen) blir trykket dypere ned, mens den fiskeflo som måtte finnes ved Lofoten vil løftes op. Er vinden østlig eller nordlig, vil effekten bli den motsatte, de fiskeførende vannlag vil på Lofotsiden bli trykket ned på slørre dyp. I 1936 var den slags vindforhold fremherskende. Dette må ha vært den vesentlige årsak til at skreien stod så meget dypere enn i Også innen den enkelte sesong kan vindforholdene på denne måte frembringe avvikelser fra regelen om at skreien løftes i vannet ut gjennem mars måned, men stort sett vil fisken være å finne nogen favner ( ) høiere op i april enn i begynnelsen av mars. Nogen mer detaljert fremstilling er det f. t. ikke materiale til. Disse forhold har man hittil bare kunnet ha mer eller mindre uklare formodninger om, tross de store anstrengelser som har vrert gjort på

33

34 å finne en sammenheng mellem temperatur og fiskedybde. Nu v e t vi at en slik absolutt sammenheng ikke finnes, og alt tyder på at det er et samspill mellem vannmassenes bevegelse og fiskens gyteprosess som bestemmer fiskedybden. Fisken ankommer til gytefeltet i en varm vannmasse som her har motsatt bevegelse av det koldere vann som fører den bort. I 1935 tiltok fiskefloen daglig i utstrekning ved stadig tilsig (av fisk som begynte eller holdt på å gyte) fra 12. til 27. mars, da floen igjen begynte å avta, idet den fra en sammenhengende masse opløstes I mindre og mindre dotter, inntil 5. april da der bare var nogen spredte smådotter igjen. Den 27. mars var der en sammenhengende flo på meters tykkelse i ca. 35 favners dyp fra Moholmen til Skråvbakken med en lang tunge i nordøstlig retning, slik at floens utstrekning øst-vest var ca meter, i nord-sydlig retning gjennemsnittlig omkring 4000 m, altså en flate av tusen mål. Denne utvikling vil fremgå av fig. 5 som viser kurser og fiskeobservasjon ved begynnelsen, høidepunktet og avslutningen av skreifloens optreden på Høla i Prøvning av ekkoloddet. En forestilling om h v o r tett fisken står i de»floer«som registreres av ekkoloddet vilde man antagelig få av en rekke heldige synkenotkast. Sådanne har man imidlertid ennu ikke gjort i forbindelse med ekkolodd, men nian får en ide om saken ved å sammenligne de ytterst svake registreringer som erholdes ved å senke ned en bunt av 20 5" glasskavler 25 meter under mottageren, med de merker efter fisk som sees på fig. 1. Disse 20 store glasskavler gav bare et ganske svakt merke som neppe vilde komme frem på en klisje. Når man nu vet at det er fiskens sundmage som reflekterer lyden, kan man ane at det må svært meget fisk til for å få slike merker som man ofte får av skrei- (og sild) stimer. Et g a n s k e svakt merke på diagrammet erholdes også av 8 glasskavler som blev festet til en 3 meter lang stang og senket ned til optil 50 meter. Forsøk med de 20 glasskavler viste også at ekkoloddet ikke registrerer noget som er lenger borte fra fartøiet enn '7 grader fra loddlinjen, svarende til ca. 7 meters avstand når dybden er 50 meter.

35 Trål eller snurrevad? Disse to typer av bunnslepenot forlanger jo at fisken skal stå nær bunnen, men de skreiforekomster det her er tale om, står for det meste høit op i løse sjøen; bare der hvor fiskefloen støter an mot bakken, kan der være betingelser for bunnsleperedskap på en smalere eller bredere stripe parallelt med dybdekurvene. Imidlertid er anvendelse av disse bevegelige redskaper, selv om de under gunstige omstendigheter kunde tenkes å fiske bra, ganske utenkelige i Lofoten, hvor hver kvadratmeter av fiskegrunn er optatt av stående redskaper, enten garn eller liner fra om aftenen til ut på formiddagen. De øvrige timer av dagen vil feltet være optatt av dagliner eller jukse, ofte tette flåter såfremt der er nogen forekomst av betydning. Disse eds skaper kan således neppe komme i betraktning. Synkeno t? Da kunde der synes å vnre større mulighet for å anvende et redskap som ifølge Lofotloven også er tillatt medmindre det forbys ved vedtekt for hvert enkelt fiskevær (opsynsdistrikt). Den har nu imidlertid i mange (12) år vært forbudt i alle vær og før den tid i de fleste, og det er ikke så vanskelig å forstå utvalgenes holdning på dette punkt. For det første, og det er det vesentlige, er synkenoten i de vanlige dimensjoner (ca meters side) og med den vanlige bruksmåte, et meget plasskrevende redskap. Det store nett spennes ut mellem 4 båter, en i hvert hjørne og den bringes til å synke helt tilbunns ved hjelp av en forholdsvis liten sten ved hvert øre (var stenen stor, vilde den bli tilsvarende tyngre å hale op igjen). Ved denne fiskemåte medgår der meget over en time til et bast. Og i all deilne tid er et stort omrade mer eller mindre forpantet av noten og dens lange armer, som må holdes strakt hele tiden. Lykkes det ikke (f. eks. fordi der må slakkes på en arm eller denne slites av et overseilende fartøi eller endog avskjæres) vil fangsten mer eller mindre forspilles. Når så en synkenot av den vanlige temmelig flate form endelig nærmer sig vannflaten vil, erfaringsmessig, en stor del av fangsten flyte op og spre sig til sidene, før noten er helt oppe. Da der alltid brukte å bli en svær sammenstimling av båter når der blev gjort synkenotkast, opstod der også en vill kamp om å kleppe inn mest mulig av den fangst som noten jaget op foran sig. Der skal i det hele ikke meget fantasi til å forestille sig de uhyggelige scener som vilde opstå i de tettpakkede jukseflåter om der skulde arbeides med synkenot inne i en slik svaerm, det vilde sikkert gå meget verre for sig enn hvad der berettes fra eldre tid.

36 Skjønt det jo er hensikten med ethvert fiskeredskap å få mest mulig fisk, kan det innvendes mot synkenoten, brukt som skreifiskeredskap, at den leilighetsvis tar f o r in e g e t d. v. s. mer erin notinannskapet kan klare å ta skikkelig vare på (bl. a. slakte) i sine egne båter uten å være for meget iveien for andre fiskere. Der skal være opnådd fangster på seks tusen stykker fisk i en synkenot av ca. 40 X 40 met~r (lovens maksimum) svarer clog til bare fire pr. kvadratmeter, men det er ganske utvilsomt at fisketettheten sommetider er meget større, således p2 H~la i slutten av inars 1935, men selvfølgelig blev der gjort inangkasl med liten eller ingen fangst ogsa. I fremtiden er det imidlertid sannsynlig at fangstevnen vil bli holdt jevnt oppe, fordi man nu kail lokalisere fislien ved hjelp av elikolodd ineget effektivt. At dette hjelpemidd4 kommer mer og mer i bruk under skreifiske, kan inan være for. visset om da det iallfall vil bli anskaffet av inange fiskere av hensyn til sildefisket og da selvf~lgelig også brukt undcr slireifislie enten fiskeredskapet blir synkenot, jukse, garn eller liner. Den måte som synkenoten brulies på (flat nedsenkning), må imicllertid ansees som meget uhensiktsmessig når man erindrer at skreien ofte står temmelig stille i en tett horisontal flo (det er iallfall denne forekomstform som er en forutsetning for synkenotfiske). Den flatt utbredte synlienot som vil synke ned med bussen som en litrppel eller som stoffet i en paraply, vil sannsynligvis inatte ta ined sig en stor mengde fisk tilbunns og denne fisk vil neppe bli med i fangsten. Det noten skal fange, må bli fisk som siger til fra sidene og utfyller den åpning i fiskefloen som noten må antas å ha frembragt under sin passasje gjennem floen idet den sank ned. På den annen side frembyr synkenotens prinsipp en relike iøinefallende fordeler: 1) Synkenoten krever ingen utgifter til agn, og agriutgiften kan som bekjent løpe op i store suminer og sluke en vesentlig del av fiskets utbytte - agnutgiften er av langt større betydning enn inotorens forbruk. 2) Synkenoten er et meget billig redskap når man betenker at den gir beskjeftigelse til mann eller mer, det er spørsmål om ikke endog juksebruk faller dyrere. 3) Da synlienoten brukes bare mens fiskerne holder i den, er redskapstap utelukket, og den anledning til ran og tyveri som har nattslående bruk til gjenstand, er her overhodet ikke tilstede. 4) Synkenoten bringer op bare levende fisk, som burde kunne gi det aller beste råstoff til enhver anvendelse, såfremt den blir slaktet under innkleppingen, men denne fordel kan jo riktignok lett gå i vasken om den enkelte fangst blir altfor stor.

37 Fig. 6. Modell av,,skreisynksnurpm utspent. Under hensyn til disse iøinefallende og uomtvistelige fordeler opstår det spørsmil om ikke de like tydelige ulemper skulde kunne opheves ved en passende: Onmdannelse av synkenoten. Hvad denne omdannelse skulde gå ut på fremgår av arten av de ulemper som måtte opheves: 1) Redskapet må virke hurtig, så ikke plassen optas unsdig. 2) De enkelte fangster bør vzere av begrenset størrelse og stort utbytte heller opnåes ved et større antall kast. 3) Redskapet må ikke innta nevneverdig plass under nedfiringen gjennem fiskelaget, og 4) den fangst redskapet tar må også beholdes, så der ikke blir anledning til strid om undsluppen fangst. Ut fra disse synspunkter blev der i samarbeide med hr. Olav Sverre Nilssen av firmaet 0. Nilssen & Søn laget tre forskjellige redskaper av meget forskjellig størrelse: 18, 10 og 21b2 favn i firkant. Blandt disse

38 Fig. 7. Samme modell sammensnurpet. nett som blev laget til disse»»fiskeforsøk med redskaper efter synkendens prinsipp«blev således anskaffet et med 10 favners telner eller omtrent halvparten så lange som loven tillater. Men denne inindre not har en helt annen form enn en almindelig synkenot, da den er gjort næsten like dyp i midten som lengden av siden (telnen). Hensiliten med denne store dybde er at telnene ved vanlig tykkelse av fiskefloen slca1 komme helt igjennein denne før notens bunn når op til de nederste fisk i floen, så at noten skal ha tatt den fangst som er å få før fislien merlirr stort til hvad som er foregått, se billedet av modellen fig. 6. Nu hales såpass at man er sikker på at fiskeiloens nivå er vel passert av telnene. Iivis det var en almindelig synkenot, hadde man måttet fortsette halingen helt til noten nådde vannskorpen, men det vilde tatt meget lang tid og efter de erfaringer man har fra synkenotfiske efter skrei i tidligere tider, vilde der også inntre fare for at en del av fisken sliulde undvike over telnene under den langsomme innhaling. For å hindre dette forsynes noten med innretninger til å si~urpes sammen såsnart den er løftet op gjennem fiskefloen så den kan hales

39 Fig. 8. Notens silurperinger tamper. op som en lukket pose med fangsten vel berget, se billedet av modell, fig. 7. Derved opnåes også tre andre fordeler: 2) Innhalingen går meget fortere, da man kan legge snurpelinen på linespillet og hale alt hvad dette kan orke, 3) cle tre andre båter kan innskrenke sig til å hale irin slakken og s%ledes følge efter, så alle fire båter er samlet når noten er oppe. Men hvis der er for stort antall av andre båter på feltet så dette vanskelig kan skje, er der ikke engang noget iveien for at de tre båtene simpelthen kan la sine armer gå og ro hen til spillbåten som best de kan gjennem båtsvermen; hvis der ikke var snurpeinnretning, måtte alle 4 båter holde sine armer strakt med stort besmr både med roing og haling helt til noten er oppe, således blir 4) havet optatt meget kortere tid, og der kan fiskes av mange flere båtlag innenfor samme område uten at de behøver å vzre iveien for hverandre med sine lange notarmer, For å gjenta fordelene ved snurpeinnretningen:

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen

Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 1 Regionale konsekvenser etter ti år med strukturpolitikk i kystfiskeflåten. Av Torbjørn Trondsen 19.10.2015 Innledning Strukturpolitikken som ble innført i kystfisket etter 2005 åpnet for kjøp og salg

Detaljer

Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten

Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten Fiskeridirektoratets Småskrifter Nr. 3-1952. ' Bestemmelser for forsøkfiske med snurpenot og synkenot i Lofoten Særtrykk av.fiskets Gang* Utgitt av FISKERIDIREKTØREN AIS BERGEN JOHN GRIEGS B O K T R Y

Detaljer

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014

Statistikk fra rapporterte hendelser i 2014 Statistikk fra rapporterte hendelser i Innhold Generelt side Oversikt over hele -sentralens dekningsområde side 6 Alle Håndtert av -sentralen side 6 Antall utrykninger for hele -distriktet side 7 Fordeling

Detaljer

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE

NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Fiskeridirehtovatets Småskrifter Nr. 10- IY5i NORSK LOVGIVING OM UTØVELSE AV FISKE Utgitt av Fiskeridirekt0ren Bergen 7951 A.S JOHN GRIEGS BOKTRYKKERI NORSK LOVGIVNING OM UT~VELSE AV FISKE. En gjennomgåelse

Detaljer

Anderssen-Strand. Fiskeridirektøren

Anderssen-Strand. Fiskeridirektøren Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier "$M - Nr. 2 Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Strand Utgitt av Fiskeridirektøren 1934 AIS John Griegs Boktrykkeri - B ergen I. Offentlige foranstaltninger.

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. otfisket 1960. Beretning, avgitt av utvalgsformannen. Utgitt av FISKERIDIREKTØREN

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. otfisket 1960. Beretning, avgitt av utvalgsformannen. Utgitt av FISKERIDIREKTØREN Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1960 Nr. 5 otfisket 1960 Beretning, avgitt av utvalgsformannen Gerh. Sandvær Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1960 INNHOLD TEKST

Detaljer

PISKERiBIREKP(aREN BERGEN 1945

PISKERiBIREKP(aREN BERGEN 1945 PISKERiBIREKP(aREN BERGEN 195 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1965 NR. 5 LOFOTFISKET 1965 1. Beretning, avgitt av utvalgsformannen Helge Hanssen FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1965 INNHOLD Utvalgsformannens

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2012

Melding om fisket uke 2/2012 Melding om fisket uke 2/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 13. januar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten

Frafall - tall og tolkning. Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - tall og tolkning Kilder: - Folkehelseinstituttet, kommunehelsa - SSB, KOSTRA - Skoleporten Frafall - finnes det systematiske forskjeller mellom kommunene? Beskrivelse (Kommunehelsa) Frafallet

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Nordland. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2015

Melding om fisket uke 6/2015 Melding om fisket uke 6/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

FAGLIG FORUM NORDLAND

FAGLIG FORUM NORDLAND FAGLIG FORUM NORDLAND LYNGENGÅRDEN HOTELL MOSJØEN 23. og 24. april 2013 Gunnar Langmo Region Nord-Norge 1 Agenda Brannutredningsgrupper DLE Tilsyn 2012 og 2013 Resultatrapport DLE 2012 Spørsmål fra DLE

Detaljer

ENDRI NG AV FORSKRIFT OM FORBUD MOT FISKE ETTER SILD I 1991 I VISSE OMRADER I TROMS, NORDLAND, SØR-TRØNDELAG OG I MØRE OG ROMSDAL.

ENDRI NG AV FORSKRIFT OM FORBUD MOT FISKE ETTER SILD I 1991 I VISSE OMRADER I TROMS, NORDLAND, SØR-TRØNDELAG OG I MØRE OG ROMSDAL. MELPING FRA FISKERIDIREKTØREN J-30-91 (J-21-91 UTGAR) FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 TH.(05l 23 80 00 Ber gen, 08.02. 1991 ES/TAa ENDRI NG AV FORSKRIFT OM FORBUD MOT FISKE ETTER

Detaljer

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-95 (J-16-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00-Telefax: 55 23 80 90-Telex 42151 Bergen, 27.6.1995 TK/BJ FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST

Detaljer

' O Fr].: 2000. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier LOFOTFISKET 1996 1996 NR. 5

' O Fr].: 2000. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier LOFOTFISKET 1996 1996 NR. 5 LOFOTFISKET 1996 ' O Fr].: 2000 1996 NR. 5 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier LOFOTFISKET 1996 FISKERIDIREKT0REN ISSN 0365-8252 Fiskets gang m.v Kort oversikt for hver driftsuke. LofotJisket 1996

Detaljer

Fiskeridirektøren. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier i935 - Nr. 2. 1935 A/S John Griegs Boktrykkeri - B ergen

Fiskeridirektøren. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier i935 - Nr. 2. 1935 A/S John Griegs Boktrykkeri - B ergen Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier i935 - Nr. 2 Beretning avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Sirand Utgitt av Fiskeridirektøren 1935 A/S John Griegs Boktrykkeri - B ergen I. Oflentlige foranstaltninger.

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva

Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva Avtale mellom Norge og Sverige om forvaltningen av laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva Norges og Sveriges regjeringer, som understreker behovet for å sikre de naturlige bestander av

Detaljer

Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling

Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling Komite for næring Sak 034/12 Kommunal næringsfond - fordeling Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget fordeler kr 16 005 540,- til kommunale næringsfond i 2012, fordelt med kr 11 100 000,-

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 12-13/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 27.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskeridirektøren JOH. SELSETH. 1944 - Nr. 2. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. Beretning avgitt av utvalgsformann

Fiskeridirektøren JOH. SELSETH. 1944 - Nr. 2. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. Beretning avgitt av utvalgsformann Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1944 Nr. 2 Beretning avgitt av utvalgsformann JOH. SELSETH Utgitt av Fiskeridirektøren 1945 I kommisjon hos Cammermeyers Bokhandel Oslo I. Fiskets gang m. v.............................................

Detaljer

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015 Melding om fisket uke 10/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

LOFOTFISKET 1967 " "-+$,%-&.B&%$ G-*+ Beretning, avgiit ry uhralgsfarmannen Helga Hanssen. .I;* 5,%A' x4

LOFOTFISKET 1967  -+$,%-&.B&%$ G-*+ Beretning, avgiit ry uhralgsfarmannen Helga Hanssen. .I;* 5,%A' x4 LOFOTFISKET 967.I;* 5,%A' x4 " "+$,%&.B&%$ G*+ r* Beretning, avgiit ry uhralgsfarmannen Helga Hanssen ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 967 NR. 5 LOFOTF SKET 967 BereBning, avgi++ av utvalgsformannen

Detaljer

Implementering av utbyggingsprogram Nordland

Implementering av utbyggingsprogram Nordland Implementering av utbyggingsprogram Nordland SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:

Detaljer

ramberg i flakstad samanheng - lofoten

ramberg i flakstad samanheng - lofoten ramberg i flakstad samanheng - lofoten Tromsø Ramberg Bodø Reisa går til Ramberg i Flakstad kommune i Lofoten, Nordland. Trondheim Neste side viser korleis ein reiser til Lofoten med fly, bil, båt og sykkel.

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-295-2008 (J-14-2006 UTGÅR) Bergen, 19.12, 2008 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2014

Melding om fisket uke 42/2014 Melding om fisket uke 42/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 17.10.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskeridirektøren. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier t951 --- Nr. 1. Beretning, avgitt av utvalgsformannen, Gerh. Sandvær. Oslo.

Fiskeridirektøren. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier t951 --- Nr. 1. Beretning, avgitt av utvalgsformannen, Gerh. Sandvær. Oslo. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier t951 Nr. 1 Beretning, avgitt av utvalgsformannen, Gerh. Sandvær. Utgitt av Fiskeridirektøren 1952 I kommisjon hos Cammermeyers Boghandel Oslo. INNHOLD: TEIiST.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 32/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 10.08.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Hvem skal overta gårdene?

Hvem skal overta gårdene? Hvem skal overta gårdene? Dette er de viktigste lysarkene fra en presentasjon holdt i Mosjøen 22. oktober 2015 epost: och@hallesby.no Ole Christen Hallesby tlf 33 32 11 11 Lettere å opprettholde arbeidsplasser

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

LOFOTFISKET 1983 BERETNING AV UTVALGSFORMANN EINAR LARSEN

LOFOTFISKET 1983 BERETNING AV UTVALGSFORMANN EINAR LARSEN LFTFISKET BERETNING AV UTVALGSFRMANN EINAR LARSEN FISKERIDIREKTDREN BERGEN FISKETS GANG MV Kort oversikt for hver driftsuke av Utvalgsformannen I driftsuke januar til februar Lofotoppsynet ble satt januar

Detaljer

LOFOTFISKET 1972. H ELG E HANSSP i4. f ISKERIDIREKTBREN BERGEN 1972 BERETNING AV UTVALGSFORMANN

LOFOTFISKET 1972. H ELG E HANSSP i4. f ISKERIDIREKTBREN BERGEN 1972 BERETNING AV UTVALGSFORMANN LOFOTFISKET 972 BERETNING AV UTVALGSFORMANN H ELG E HANSSP i4 f ISKERIDIREKTBREN BERGEN 972 LOFOTFISKET 972 BERETNING AV UTVALGSFORMANN H ELG E HANSSE N FISKERIDIREKTØREN BERGEN 972 INNHOLD TEKST Side

Detaljer

Melding om fisket uke 7-8/2011

Melding om fisket uke 7-8/2011 Melding om fisket uke 7-8/ Generelt Rapporten skrevet fredag 25. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

Spesielle bestemmelser

Spesielle bestemmelser Fylke Fylke/Kommune Vassdrag Fisketider L:laks Ø:sjøørret R:sjørøye Nordland Alstahaug Hertenelva L:15.06 17.08 Nordland Andøy Buksnesvassdraget L:01.06 31.08 Ø:01.06 31.08 Nordland Andøy Forfjordelva

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN.

MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Fiskeridirektøren Bergen, den 18.3.1966. MELDINGER FRA FISKERIDIREKTØREN. Midlertidiga torskrifter for fartøyer som driver fiske med kraftblokk og ringnot (dekksnurpenot) fastsatt av SjØfartsdirektoratet

Detaljer

OVERSIKT OVER PANTEBØKER I STATSARKIVET I TRONDHEIM

OVERSIKT OVER PANTEBØKER I STATSARKIVET I TRONDHEIM OVERSIKT OVER PANTEBØKER I STATSARKIVET I TRONDHEIM Denne tabellen tar i første kolonne utgangspunkt i dagens kommuner. Neste kolonne viser kommuner og gårdsnummer før kommunesammenslåingen på 1960- tallet.

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

2. driftsuke - 6. - Il. februar 1984

2. driftsuke - 6. - Il. februar 1984 FISKETS GANG I driftsuke 0 januar til februar Ved slutten av driftsuke var det tii ppsynet, innmeldt båter med en besetning på fiskere Fiskeridirektøren satte Lofotoppsynet 0 januar Det ble i første driftsuken

Detaljer

ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1990 NR. 6 LOFOTFISKET FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1990 ISSN 0365-8252

ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1990 NR. 6 LOFOTFISKET FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1990 ISSN 0365-8252 ÅRSBERETNING VEDKMMENDE NRGES FISKERIER 0 NR LFTFISKET FISKERIDIREKTØREN BERGEN 0 ISSN 0 FISKETS GANG l og drifsuke til februar 0 Lofotosynet ble satt av Fiskeridirektøren februar kl 000 Landosynets betjenter,

Detaljer

bestemmelser om omsetning m, v, av agn

bestemmelser om omsetning m, v, av agn Fiskeridirektoratets småskrifter Nr. l. 1948. bestemmelser om omsetning m, v, av agn Særtrykk av»fiskets Ganga Utgitt av FISKERIBIREKTØREN BERGEN AIS J O H N G R I E G S B O K T R Y K K E R I 1 9 4 8 Bestemmelser

Detaljer

Ger h. Sondva-r. dr. Jens Egg vin. 1. Beretning, avgitt av utvalgsformannen. 2. Varsel om Lofotfisket 1961 av

Ger h. Sondva-r. dr. Jens Egg vin. 1. Beretning, avgitt av utvalgsformannen. 2. Varsel om Lofotfisket 1961 av Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 96 Nr. 5. Beretning, avgitt av utvalgsformannen Ger h. Sondvar. Varsel om Lofotfisket 96 av dr. Jens Egg vin Utgitt av FISKERIDIREKTØREN A.s John Griegs Boktrykkeri,

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 7/2016 Rapporten skrevet mandag 22.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1934 - Nr. 2

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1934 - Nr. 2 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1934 - Nr. 2 Beretning avgilt av ~itvalgsformannen Anderssen-Strand Utgift av Fiskeridirektøren 0934 AIS John Griegs Bolctrylilceri - B ergen I. Offentlige foranstaltninger.

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

Melding om fisket uke 18/2013

Melding om fisket uke 18/2013 Melding om fisket uke 18/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 03.05.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Vågan. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Vågan Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2012

Melding om fisket uke 42/2012 Melding om fisket uke 42/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 19. oktober 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009

Vår dato 08.10.2008 Deres dato. Første fordeling av ordinært skjønnstilskudd 2009 é Fylkesmannen i ~ Nordland Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Ingfrid Albrethson, 75 53 16 16 ial~fmno.no Vår dato 08.10.2008 Deres dato Vår referanse 2008/4242 Deres referanse Vår arkivkode 331.2

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 4945 - Nr. 2. Beretning fra utvalgsformannen Redigert av oppsy nssjef Bjørnstad.

Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 4945 - Nr. 2. Beretning fra utvalgsformannen Redigert av oppsy nssjef Bjørnstad. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 4945 Nr. 2 Beretning fra utvalgsformannen Redigert av oppsy nssjef Bjørnstad Utgitt av Fiskeridirektøren I kommisjon hos John Griegs Forlag Bergen I. Fisliets

Detaljer

Melding om fisket uke 14/2013

Melding om fisket uke 14/2013 Melding om fisket uke 14/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 05.04.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul.

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fylker og avgrensninger Østfold Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten) Fisketid

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934

SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 SNORRES KONGESAGAER FØRSTE BIND GYLDENDAL NORSK FORLAG OSLO 1934 Tore Hund, Gunnstein og Karle drar til Bjarmeland i 1026. 133. Den vinteren var kong Olav i Sarpsborg og hadde mange mann hos sig. Da sendte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, (advokat Preben Kløvfjell til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 6. mars 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00471-A, (sak nr. 2013/1964), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat Reidar Bruusgaard) mot A (advokat

Detaljer

Årsberetning ved kommende Norges Fiskerier. 1963 -Nr. 5. ofotfisket 1963. Magnus Andersen. Utgitt av FISKERI DI REKTORATET

Årsberetning ved kommende Norges Fiskerier. 1963 -Nr. 5. ofotfisket 1963. Magnus Andersen. Utgitt av FISKERI DI REKTORATET Årsberetning ved kommende Norges Fiskerier 963 Nr. 5 ofotfisket 963. Beretning, avgitt av utvalgsformannen Magnus Andersen Utgitt av FISKERI DI REKTORATET A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 963 INNHOLD

Detaljer

FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen

FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen FOTEFflR MOT NORD En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen nnhold Nord-Trøndelag Fra Namdalseid langs Riksvei 17 via Namsos til Leka NAMDALSEID 16 Aasnæs Glasværk 18 FLATANGER 22 Utvorda festning...

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

FISKERIDIREKTØREN Bergen, 16.04.1982. LG/ KD

FISKERIDIREKTØREN Bergen, 16.04.1982. LG/ KD FISKERIDIREKTØREN Bergen, 16.04.1982. LG/ KD MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """"""""""""""""""""""""""""""" J. 28/82. (Jfr. J. 51/80 og J. 52/78) ENDRING AV FORSKRIFTER OM FISKE I SVALBARDS TERRITORIAL

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

, ÅRSBERETNING OM NORSKE FISKERIER 1976 NR. 5 LOFOTFISKET 1976 BERETNING AV UTVALGSFORMANN HELGE HANSSEN FISKERIDIREKTØREN \ BERGEN 1877

, ÅRSBERETNING OM NORSKE FISKERIER 1976 NR. 5 LOFOTFISKET 1976 BERETNING AV UTVALGSFORMANN HELGE HANSSEN FISKERIDIREKTØREN \ BERGEN 1877 , ÅRSBERETNING OM NORSKE FISKERIER 1976 NR 5 LOFOTFISKET 1976 BERETNING AV UTVALGSFORMANN HELGE HANSSEN \ BERGEN 177 FISKERIDIREKTØREN ARSBERETNING OM NORSKE FISKERIER 1976 NR 5 LOFOTFISKET 1976 BERETNING

Detaljer

Petroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten.

Petroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten. ERSTATNINGSNEMNDENE VIRKEOMRÅDE OG ERFARINGER. Tingrettsdommer Svein Åge Skålnes Petroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten.

Detaljer

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Lødingen Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer

Økonomi og karrierevalg. Vårt lokalsamfunn. Innovasjonscamp. SikkSakk Europa Jobbskygging. Elevbedrift SUM SMART

Økonomi og karrierevalg. Vårt lokalsamfunn. Innovasjonscamp. SikkSakk Europa Jobbskygging. Elevbedrift SUM SMART Alstahaug Austbø oppvekstsenter 2 2 Alstahaug Bjarnetjønna skole 0 Alstahaug Sandnes barneskole 62 62 Alstahaug Sandnessjøen ungdomsskole 70 45 117 232 Alstahaug Søvik oppvekstsenter 8 8 Alstahaug Tjøtta

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2011

Melding om fisket uke 6/2011 Melding om fisket uke 6/ Generelt Rapporten skrevet fredag 11. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp

Kick-off VUVF - Ungdata. 26. august 2015 Sita Grepp Kick-off VUVF - Ungdata 26. august 2015 Sita Grepp Ungdata kunnskap om ungdom lokalt Hva? Hvorfor? Hvem? Spørreskjemaundersøkelser Ungdomstrinnet og videregående Kommune/ fylkeskommune er oppdragsgiver

Detaljer

FORSKRIFTER FOR FISKET I LOFOTEN OPPSYNSOMRÅDE. Fastsatt i medhold av lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 35. www.fiskeridir.

FORSKRIFTER FOR FISKET I LOFOTEN OPPSYNSOMRÅDE. Fastsatt i medhold av lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 35. www.fiskeridir. FORSKRIFTER FOR FISKET I LOFOTEN OPPSYNSOMRÅDE 2003 Fastsatt i medhold av lov av 3. juni 1983 nr. 40 om Oppsynssjef er Odd Steffensen, Fiskeridirektorates regionskontor i Svolvær. Tlf. 76 06 79 50 / 76

Detaljer

Kapittel 2 Vannregion Nordland

Kapittel 2 Vannregion Nordland Kapittel 2 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg i all hovedsak fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til fylkesgrensen mot Troms i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider Samhandlingskonferanse Sandessjøen 25.04.2013

Detaljer

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Bergen 19. januar 2015 Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Ved daglig leder Egil Sunde Lørdag 9. januar kom uværet «Nina» på besøk i kystkultursenteret.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009. Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Journalpost.: 09/8109 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 057/09 Fylkesrådet 05.05.2009 Fordeling av midler til entreprenørskapssatsing i grunnskolen 2009 Sammendrag Fylkesrådet

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 2016 (25.-31. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 4/2016 Rapporten skrevet mandag 01.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde:

Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Avtaler i UNN HF sitt opptaksområde: Anbudsområde Deltilbud Transportklasse Konklusjon Leverandør Arnøy Fastpris pr tur Transportklasse A Avlyses Avlyses Balsfjord Transportklasse A Tildeles 1. prioritet

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer