Oslo kommune Rusmiddeletaten KONKURRANSEGRUNNLAG konkurranse med forhandling. Anskaffelse av tjenester til rusmiddelmisbrukere

Transkript

1 Oslo kommune Rusmiddeletaten KONKURRANSEGRUNNLAG 2010 konkurranse med forhandling Anskaffelse av tjenester til rusmiddelmisbrukere

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPDRAGET Tjenesten Kvaliteten på tjenestene Kontraktens omfang og varighet Anskaffelsesprosedyre Tilbudskonferanse Fremdriftsplan for anskaffelsesprosessen Kunngjøring Oppdragsgivers kontaktperson 7 2 KONKURRANSEREGLER Tilbud på deler av oppdraget Alternative tilbud Underleverandører Oppdragsgivers rett til å foreta rettelser, suppleringer, endringer Spørsmål fra tjenesteyter Kostnader ved å delta i konkurransen Offentlighet Taushetsplikt 9 3 TILBUDET Tilbudsfrist Tilbudsåpning Vedståelsesfrist Krav til utforming av tilbudet 10 Side 1 av 83

3 4 KVALIFIKASJONSKRAV KRAVSPESIFIKASJON, TILDELINGSKRITERIER OG EVALUERINGSMATRISER Tjenestekategori rehabiliteringstjenester Oppdragsgivers intensjon med rehabiliteringstjenestene Minstekrav til rehabiliteringstjenestene Krav til fysiske lokaliteter og beliggenhet rehabiliteringstjenester Tildelingskriteriet kvalitet rehabiliteringstjenestene - spørsmål Virksomhetsidé Arbeidsmetoder Resultater Ledelsesfunksjoner Organisasjonskultur Personalkompetanse/ opplæring Eksternt nettverk og samhandlingskompetanse Lokalitetenes utforming og beliggenhet Tildelingskriteriet kvalitet evalueringsmatrise for rehabiliteringstjenester Tjenestekategori korttidstilbud Oppdragsgivers intensjoner med rusfrie korttidstjenester Minstekrav til rusfrie heldøgns korttidstjenester Økonomiske forutsetninger rusfrie korttidstjenester Krav til dagtilbudets innhold Oppdragsgivers intensjoner med korttidstjenester uten krav om rusfritt miljø Minstekrav til korttidstjenester uten krav om rusfritt miljø Tildelingskriteriet kvalitet spørsmål relatert til begge korttidstilbudene Virksomhetsidé Arbeidsmetoder Resultater Ledelsesfunksjoner Organisasjonskultur Personalkompetanse/ opplæring Eksternt nettverk og samhandlingskompetanse Lokalitetenes utforming og beliggenhet Tildelingskriteriet kvalitet evalueringsmatrise for korttidstjenestene Tjenestekategori omsorgsbaserte tjenester Oppdragsgivers intensjoner med omsorgsbaserte tjenester Minstekrav til omsorgstjenestene Tildelingskriteriet kvalitet omsorgstjenester spørsmål Virksomhetsidé Arbeidsmetoder Resultater Ledelsesfunksjoner Organisasjonskultur Personalkompetanse/ opplæring Eksternt nettverk og samhandlingskompetanse Lokalitetenes utforming og beliggenhet Tildelingskriteriet kvalitet evalueringsmatrise for omsorgstjenestene 62 Side 2 av 83

4 5.4 Tjenestekategori rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd Oppdragsgivers intensjoner med tjenester for rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd Minstekrav til tjenester for særlige behov og uforutsigbar atferd Tildelingskriteriet kvalitet- tjenester for særlige behov og uforutsigbar atferd - spørsmål Virksomhetsidé Arbeidsmetoder Resultater Ledelsesfunksjoner Organisasjonskultur Personalkompetanse/opplæring Eksternt nettverk og samhandlingskompetanse Lokalitetenes utforming og beliggenhet Tildelingskriteriet kvalitet evalueringsmatrise tjenester for særlige behov og uforutsigbar atferd 77 Side 3 av 83

5 1 OPPDRAGET 1.1 Tjenesten Oslo kommune ved Rusmiddeletaten inviterer til konkurranse med forhandling i forbindelse med anskaffelse av tjenester til rusmiddelmisbrukere over 18 år. Rusmiddeletaten har et byomfattende ansvar for drift og utvikling av tjenester til rusmiddelmisbrukere i Oslo, og er også etter rusreformen en betydelig aktør innen rusomsorgen i Norge. Tjenestetilbudet er bygget opp med en stor spennvidde fra forebyggende og oppsøkende virksomhet, til institusjonsbaserte rehabiliteringstjenester som ligger tett opp mot spesialisthelsetjenesten. Totalt forvalter Rusmiddeletaten ca. 715 heldøgnsplasser, i tillegg til de ikke- sengebaserte tjenestene. Rundt 30 % av tjenestene produseres av private aktører med finansiering fra Oslo kommune. Sosialtjenesten i bydelene er innsøkende instans. Valg av tiltak skjer i samarbeid mellom den enkelte bruker og sosialtjenesten i den bydelen som brukeren tilhører. Rusmiddeletaten anskaffer tjenester til rusmiddelmisbrukere i konkurranse og hadde sin siste store konkurranse i Det ble da inngått avtale med 10 tjenesteytere om ca. 200 plasser, til en kontraktsverdi av ca. 500 millioner kroner over fem år. Samhandlingsreformen (St. meld nr. 47 ( ) er nylig vedtatt. Denne gir føringer for at brukerne, i større grad enn i dag, skal motta sine tjenester i kommunen. Kommunen vil ha behov for tjenester/institusjoner både i forkant og etterkant av opphold i spesialisthelsetjenesten. I samhandlingsreformen er det også varslet at det vil komme en ny helse og omsorgslov. Samhandlingsreformens tiltak og ny lov vil tre i kraft i løpet av kontraktsperioden, trolig fra Rusmiddeletaten har forsøkt å fange opp samhandlingsreformens grunnleggende intensjoner i konkurransegrunnlaget. I denne konkurransen har Rusmiddeletaten delt inn tjenestene som skal anskaffes i følgende fire kategorier: Rehabiliteringstjenester Korttidstjenester rusfritt, og ikke krav om rusfrihet Omsorgstjenester Rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd Det kan gis tilbud på alle tjenestekategoriene, eller på enkelte av dem. Oppdragsgiver ønsker at tjenesteyter skal kunne tilby differensierte tjenester. Tjenester i bolig skal være en integrert del av institusjonstjenesten. Dersom tjenestene ytes i bolig, skal disse hjemles i sosialtjenestelovens 4-3 jf. 4-2 (1) d, jf. 6-1 og Oslo kommunes inn- og utskrivingsregler skal benyttes. Det skal ikke lenger benyttes bolig hjemlet i husleieloven. Adgangen til å tidsbegrense, eller si opp kontrakt, er blitt vesentlig innskrenket etter endringer i husleieloven, jf. lov om husleieavtaler nr. 17. Det er derfor mest hensiktsmessig at tjenester i boliger etter husleieloven er Side 4 av 83

6 bydelens ansvar. Det er imidlertid viktig, i deler av et rehabiliterende forløp, at bruker kan bo i egne boliger og få trening til en selvstendig tilværelse. Ytes tjenesten i bolig, skal bruker til enhver tid ha tilgang til opphold i institusjonen når dette er nødvendig for å hindre tilbakefall til rusepisoder og/eller for å opprettholde sitt funksjonsnivå. Tjenestene skal tilbys både menn og kvinner. Korttidstilbud skal være lokalisert i Oslo. Det øvrige tilbudene skal være lokalisert på Østlandet, det vil si fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og deler av fylkene (avgrenset av Langfjella og Dovre) Buskerud, Oppland, Hedmark og Telemark. 1.2 Kvaliteten på tjenestene Kvaliteten på tjenestene som tilbys brukerne, er en viktig faktor i evalueringen av tilbudene, sammen med pris. Rusmiddeletaten har i flere år arbeidet med å utvikle kriterier for kvalitet på tjenester til rusmiddelmisbrukere. Kvalitetskriteriene som legges til grunn i denne konkurransen, ble beskrevet i en rapport som fulgte som et vedlegg til bystyresak 229/01, og ble vedtatt av Oslo bystyre Denne rapporten Rapport om kvalitet og kvalitetsmålinger i behandling av rusmiddelmisbrukere er en del av konkurransegrunnlaget og kan lastes ned på konkurranse Som det fremgår av konkurransegrunnlaget, skal tjenesteyterne gjennomføre kvalitetsog resultatmålinger etter nærmere angitte retningslinjer i kontraktsperioden, jf. kontrakten i vedlegg 5. Kontrakten innholder nærmere definerte minstekrav til resultater i målingene. Resultatene skal også benyttes til å utvikle tjenesten i kontraktsperioden, i dialog mellom oppdragsgiver og tjenesteyter. 1.3 Kontraktens omfang og varighet Kontraktsperioden er Total kontraktsverdi er ca. 500 millioner kroner. Det vil bli anskaffet mellom plasser, fordelt på: Rehabilitering: plasser fordelt på 1-4 tjenesteytere, avhengig av pris og kvalitet. Korttidstjenester: plasser fordelt på 1-4 tjenesteytere, avhengig av pris og kvalitet. Omsorgstjenester: plasser fordelt på 1-4 tjenesteytere, avhengig av pris og kvalitet. Rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd: 4-8 plasser fordelt på 1-2 tjenesteytere, avhengig av pris og kvalitet. 1.4 Anskaffelsesprosedyre Rusmiddeletaten anskaffer tjenester hos private tjenesteytere basert på konkurranse og øvrige krav i lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 og forskrift om Side 5 av 83

7 offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr Del 1 og 2 i forskriften regulerer prosessen vedrørende selve anskaffelsen. Valgt prosedyre er konkurranse med forhandling i en ett-trinns konkurranse. Det innebærer at alle interesserte tjenesteytere kan gi tilbud på tjenesten, og at konkurransegrunnlagets kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier skal besvares samtidig. Konkurransen kan forløpe i flere faser for å redusere antall tilbud det skal forhandles om. En eventuell reduksjon vil skje på bakgrunn av tildelingskriteriene, og en første reduksjon kan skje i forkant av forhandlingene. Det er adgang til å forhandle om endringer eller suppleringer av alle sider av tilbudet, herunder tidspunktet for oppstart av tjenesteleveransen og/eller visse deltjenester innenfor de forskjellige tjenestekategoriene. 1.5 Tilbudskonferanse Det vil bli avholdt tilbudskonferanse 17. juni 2010 kl på Scandic Edderkoppen, St. Olavs plass 1 i Oslo. Spørsmål til konkurransegrunnlaget skal sendes skriftlig på forhånd til kontaktpersonen i Rusmiddeletaten. Siste frist for innsendelse av spørsmål er 11. juni 2010 kl Fremdriftsplan for anskaffelsesprosessen 2010 Fremdriftsplanen er foreløpig. Uke 21 Kunngjøring Uke 24, 17. juni 2010 kl Tilbudskonferanse Uke 33, 16. august 2010 kl Tilbudsfrist Uke 33, 16. august 2010 kl Tilbudsåpning Uke Vurdering av kvalifikasjonskrav Uke Evaluering av tilbud Uke Gjennomføring av forhandlinger Uke 2, 2011 Meddelelse om valg av tjenesteyter/-er og angivelse av klagefrist Uke 4, 2011 Kontraktssignering Kontrakten trer i kraft Side 6 av 83

8 1.7 Kunngjøring Anskaffelsen er kunngjort i DOFFIN Anskaffelsen er kunngjort samme dato i Oslo kommunes anskaffelsesportal, se og på konkurranse Anskaffelsen er i tillegg kunngjort i dagspressen. 1.8 Oppdragsgivers kontaktperson Oppdragsgivers representant: Direktør Lilleba Fauske eller den direktøren til enhver tid oppnevner. Adresse: Oslo kommune Rusmiddeletaten Postboks 7104 St. Olavs plass 0130 Oslo Kontaktperson ved spørsmål til konkurransegrunnlaget: Kjerstin Ringdal Adresse: Oslo kommune Rusmiddeletaten Postboks 7104 St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon: / Mobil: E-post: kjerstin.ringdal@rme.oslo.kommune.no Oslo, Lilleba Fauske direktør Krister Persson avdelingsdirektør Side 7 av 83

9 2 KONKURRANSEREGLER Denne konkurransen reguleres av lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 og forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 402 del I og del II. Prosedyrereglene fremgår hovedsaklig av del II. Forskriften inneholder flere ufravikelige krav, og det forutsettes at tjenesteyterne setter seg grundig inn i disse bestemmelsene. Følgende konkurranseregler presiserer og utfyller forskriften i forhold til denne konkurransen: 2.1 Tilbud på deler av oppdraget Det kan gis tilbud på alle de fire tjenestekategoriene, eller på enkelte av dem. Det må fremgå av tilbudsbrevet hvilke kategorier tilbudet omfatter. Det fremgår av kravspesifikasjonen hvor mange plasser tilbudet må omfatte, dette vil variere noe mellom de ulike tjenestekategoriene. 2.2 Alternative tilbud Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. 2.3 Underleverandører Dersom tjenesteyter skal benytte underleverandører til de delene av oppdraget som gjelder direkte brukerrettede tjenester, som for eksempel kartlegging, behandling og terapi, skal dette angis i tilbudet. 2.4 Oppdragsgivers rett til å foreta rettelser, suppleringer, endringer Oppdragsgiver har rett til å foreta rettelser, suppleringer og endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er vesentlige. Enhver supplering, endring eller rettelse vil umiddelbart bli formidlet på Rusmiddeletatens nettsider, konkurranse Dersom rettelser, suppleringer eller endringer kommer så sent at det er vanskelig for tjenesteyterne å ta hensyn til det i tilbudet, vil oppdragsgiver fastsette en forholdsmessig forlengelse av tilbudsfristen. 2.5 Spørsmål fra tjenesteyter Spørsmål vedrørende konkurransegrunnlaget sendes til kjerstin.ringdal@rme.oslo.kommune.no og merkes spørsmål konkurranse Side 8 av 83

10 Spørsmål fra tjenesteytere med oppdragsgivers svar vil løpende bli gjort tilgjengelig i anonymisert form på Rusmiddeletatens nettsider, konkurranse Tjenesteyterne vil ikke motta noen form for varsel i forbindelse med publiseringen og oppfordres til jevnlig å sjekke etatens hjemmeside. 2.6 Kostnader ved å delta i konkurransen Enhver kostnad som tjenesteyter pådrar seg i forbindelse med konkurransen og eventuell kontraktsinngåelse, dekkes av tjenesteyter. 2.7 Offentlighet Oppdragsgiver gjør oppmerksom på at allmennheten har innsyn i tilbud og protokoll etter at valg av tjenesteyter er gjort etter lov 19. mai 2006 nr.16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova), se 23 andre ledd, jf. forskrift av 7. april 2006 nr. 402 om offentlige anskaffelser (FOA) 3-5. Oppdragsgiver er pålagt å følge prinsippet om meirinnsyn, jf. offentleglova Taushetsplikt Oppdragsgiver og dennes ansatte plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter eller drifts- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. forskrift om offentlige anskaffelser 3-6. Side 9 av 83

11 3 TILBUDET 3.1 Tilbudsfrist Frist for innlevering av tilbud er 16. august 2010 kl. 12:00. Tilbud som ikke er kommet oppdragsgiver i hende innen tilbudsfristen vil bli avvist. Tjenesteyter har risikoen for forsinkelser i postgangen og lignende. Tilbudet skal sendes/ leveres i lukket konvolutt merket: Tilbud - Tjenester til rusmiddelmisbrukere 2010 må ikke åpnes før tilbudsåpning Tilbudet leveres til: eller sendes til: Oslo kommune Rusmiddeletaten Pilestredet Oslo Oslo kommune Rusmiddeletaten Postboks 7104 St. Olavs plass 0130 Oslo 3.2 Tilbudsåpning Tilbudene åpnes 16. august 2010 kl. 13:00. Tilbudsåpningen er ikke offentlig. Tjenesteyteren vil ikke få tilsendt utskrift av anskaffelsesprotokollen. Avviste og forkastede tilbud vil ikke bli returnert. 3.3 Vedståelsesfrist Tilbudet skal være bindende til og med 1. mars Krav til utforming av tilbudet Det skal leveres 4 eksemplar av tilbudet. Tilbudet skal utformes på norsk. Side 10 av 83

12 Tilbudet skal sidenummereres fortløpende og presenteres i permer med følgende skilleark: o Skilleark 1: Tilbudsbrev og oversikt over tjenesteyteren. Tilbudsbrev, jf. vedlegg 2, skal innleveres i utfylt stand. Det skal være datert, underskrevet av en person med fullmakt til å binde tjenesteyteren og stemplet med firmaets navn. Oversikt over tjenesteyteren skal fylles ut, se vedlegg 1. o Skilleark 2: Beskrivelser og dokumentasjon som viser oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Det skal benyttes samme struktur som i konkurransegrunnlaget. o Skilleark 3: Besvarelse og dokumentasjon i forhold til kravspesifikasjonen og tildelingskriteriene i konkurransegrunnlaget. Besvarelsen skal bygges opp med samme struktur som i konkurransegrunnlaget, dvs. med de samme overskriftene og kapittelinndelinger. o Skilleark 4: Prisskjema, jf. vedlegg 3, skal innleveres i utfylt stand. Det skal være datert, underskrevet av en person med fullmakt til å binde tjenesteyteren og stemplet med firmaets navn. Pris skal oppgis i norske kroner ekskl. mva. o Skilleark 5: Det er ikke tillatt å ta vesentlige forbehold mot konkurransegrunnlagets kravspesifikasjon og kontrakt. Andre eventuelle forbehold skal være presise og entydige, og de skal angis samlet i eget dokument bak skilleark 5. Side 11 av 83

13 4 KVALIFIKASJONSKRAV Følgende kvalifikasjonskrav gjelder i denne konkurransen: 1. Det kreves at tjenesteyteren har et lovlig etablert foretak. Dokumentasjon: Dersom firmaet er registrert i Foretaksregisteret: Firmaattest (ikke eldre enn seks måneder regnet fra tilbudsfristen). Dersom firmaet kun er registrert i Enhetsregisteret: Registerutskrift fra Enhetsregisteret (ikke eldre enn seks måneder regnet fra tilbudsfristen) For utenlandske selskaper: Godtgjørelse på at selskapet er registrert i bransjeregister eller foretaksregister som foreskrevet i lovgivningen i den stat hvor tjenesteyteren er etablert 2. Det kreves at tjenesteyteren har ordnede forhold mht. skatteinnbetaling og merverdiavgiftsinnbetaling. Dokumentasjon: Skatteattester Det skal vedlegges to skatteattester: Attest fra kemner/skatteoppkrever (skatt, forskuddstrekk, påleggstrekk, arbeidsgiveravgift). Attest fra Skatteetaten i vedkommende fylke (merverdiavgift) Begge attestene har betegnelsen RF-1244 og er fastsatt av Skattedirektoratet. For utenlandske tjenesteytere skal det fremlegges attester som dokumenterer at tjenesteyteren har oppfylt sine forpliktelser vedrørende betaling av skatter og avgifter. Attestene skal ikke være eldre enn seks måneder, regnet fra tilbudsfristens utløp. Dersom tjenesteyteren ikke er merverdiavgiftspliktig, skal det legges ved skriftlig bekreftelse fra skattemyndighetene. Dersom tjenesteyteren har restanser, skal det redegjøres for disse. 3. Det kreves at tjenesteyteren har et fungerende HMS-system. Dokumentasjon: HMS - egenerklæring I samsvar med forskrift om offentlige anskaffelser skal det vedlegges HMSegenerklæring om at tjenesteyteren oppfyller, eller ved en eventuell tildeling av kontrakt vil oppfylle, lovbestemte krav i Norge innen helse, miljø og sikkerhet. Side 12 av 83

14 Egenerklæringen skal være undertegnet av daglig leder og en representant for de ansatte. Se vedlegg 4. Erklæringen skal ikke være eldre enn seks måneder, regnet fra tilbudsfristens utløp. For underleverandører kreves framlagt firmaattest, skatteattester og HMS-attest på lik linje med tjenesteyteren. 4. Det kreves god soliditet. Dokumentasjon: Foretakets årsregnskap med noter, revisorberetning og styrets årsberetning for For tjenesteytere uten tilfredsstillende soliditet, kreves dokumentasjon som godtgjør at tjenesteyteren er i stand til å oppfylle sine kontraktsforpliktelser, f.eks. morselskapsgaranti, bankgaranti. Kredittvurdering/ rating som ikke er eldre enn ett år, og som baserer seg på siste kjente regnskapstall. En rating skal være utført av offentlig godkjent kredittvurderings- institusjon. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å innhente egen kredittvurdering. 5. Krav til tjenesteyterens faglige kvalifikasjoner. Utdannelse og erfaring Tjenesteyter må minimum ha en ansatt i 100% stilling med helse- og/eller sosialfaglig utdannelse på minimum bachelornivå. Tjenesteyteren må minimum ha en ansatt i 100 % stilling, med minimum ett års erfaring fra arbeid med rusmiddelmisbrukere. Dokumentasjon: Kopi av vitnemål Gyldig autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (jf. helsepersonelloven) Oversikt over erfaring og utdannelse (for eksempel CV) som tjenesteyteren har Oversikt over tilsvarende oppdrag tjenesteyteren har utført de siste tre årene med angivelse av oppdragets verdi, tidspunkt, type. Referanser: Navn og telefonnummer på oppdragsgivere/ arbeidsgivere, relatert til kulepunktet ovenfor. Side 13 av 83

15 For tjenestekategorien Rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd gjelder i tillegg følgende krav: Tjenesteyter må ha tilgang til kompetanse innen psykologi/ psykiatri og minst tre års klinisk erfaring fra fagfeltet tilsvarende minimum 40% stilling. Kompetansen må være tilgjengelig ved behov. Av formell kompetanse kreves embetseksamen i psykologi eller utdannelse som psykiater. Dokumentasjon: For psykolog: Gyldig autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell For psykiater: Gyldig autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som lege, og gyldig spesialistgodkjenning utstedt av Den norske legeforening At kompetansen er tilgjengelig ved behov kan for eksempel dokumenteres ved arbeidsavtale, avtale om konsulentkjøp på timebasis mv. Side 14 av 83

16 5. KRAVSPESIFIKASJON, TILDELINGSKRITERIER OG EVALUERINGSMATRISER Rusmiddeletaten har delt inn tjenestene som skal anskaffes i følgende tjenestekategorier: Rehabilitering: plasser fordelt på 1-4 tjenesteytere, avhengig av pris og kvalitet. Korttidstilbud: plasser fordelt på 1-4 tjenesteytere, avhengig av pris og kvalitet. Omsorgsplasser: plasser fordelt på 1-4 tjenesteytere, avhengig av pris og kvalitet. Rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd: 4-8 plasser fordelt på 1-2 tjenesteyter, avhengig av pris og kvalitet. Det kan gis tilbud på alle tjenestekategoriene eller på enkelte av dem. Det må klart og entydig fremgå av tilbudsbrevet hvilke kategorier tilbudet omfatter. Dersom oppdragsgiver ikke mottar tilbud, eller kun mottar tilbud som blir forkastet i en eller flere tjenestekategorier, kan ubenyttete økonomiske ressurser overføres til de andre tjenestekategoriene. Oppdragsgiver vil i så fall foreta en fordeling basert på faglige behov. Den endelige fordelingen av antall plasser mellom de fire tjenestekategoriene, kan også påvirkes av utviklingen i den kommunale egenregien og/eller bystyrevedtak i Oslo kommune. Tjenesteyteren gis stor frihet med hensyn til utforming av tjenestene, organisering av driften og ivaretakelse av kravene til kvalitet. Innenfor rammene som er gitt i konkurransegrunnlaget, står tjenesteyteren fritt til å velge de metoder/ løsninger tjenesteyter finner formålstjenlig. Herfra vil konkurransegrunnlaget være inndelt slik at hver enkelt tjenestekategori er et eget kapittel. Hvert kapittel vil bestå av: Oppdragsgivers intensjoner med tjenesten. Minstekrav til tjenesten. Tildelingskriterier. Først er det en beskrivelse av tildelingskriteriet, deretter spørsmål som tjenesteyteren skal besvare i sitt tilbud, og til sist kommer evalueringsmatrisen for den aktuelle tjenestekategorien. Vekten mellom pris og kvalitet er tilnærmet 50/50. Tjenesteyters døgnpris deles på den oppnådde totale poengsummen, og det fremkommer da et forholdstall. Det Side 15 av 83

17 laveste forholdstallet er uttrykk for det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, dvs. kvalitet i forhold til pris. Dette er nærmere illustrert i evalueringsmatrisene. Etter kategoriene følger vedleggene til konkurransegrunnlaget, som er felles for alle kategoriene. Side 16 av 83

18 Tjenestekategori rehabiliteringstjenester Side 17 av 83

19 5.1 Tjenestekategori rehabiliteringstjenester Rusmiddeletaten skal anskaffe rehabiliterende tjenester til misbrukere av alkohol, legemidler og/ eller illegale rusmidler. Tjenesten skal gis til brukere over 18 år og hjemles i lov om sosiale tjenester av nr. 81 jf. 4-3 jf. 4-2 (1) d, jf Tjenesten skal tilbys både menn og kvinner og det må tilbys minst 10 heldøgnsplasser. Tiltaket skal være lokalisert på Østlandet, det vil si fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og deler av fylkene (avgrenset av Langfjella og Dovre) Buskerud, Oppland, Hedmark og Telemark Oppdragsgivers intensjon med rehabiliteringstjenestene Hovedmålsettingen med rehabiliteringstjenestene er at brukerne skal kunne leve et liv uten rusmiddelmisbruk og bli best mulig integrert i samfunnet. Med best mulig integrert i samfunnet mener vi at brukerne oppnår en eller helst flere av følgende delmålsettinger: integrering i arbeidsliv og/ eller utdanning et fast og trygt bosted en meningsfull fritid et godt sosialt nettverk oversikt, og helst kontroll, over sin økonomiske situasjon et avklart forhold til sine egne barn og/eller andre nære pårørende Desto flere elementer som er omfattet av tilbudet, jo større er mulighetene for å oppnå kontrakt. Dette fremkommer også av hvordan kvalitetspoengene blir fordelt i evalueringsmatrisen. Evalueringsmatrisen kan oppfattes som et policydokument, når det gjelder i hvilken retning oppdragsgiver ønsker at tjenestene skal utvikle seg i fremtiden. Generelt ønsker oppdragsgiver at våre tjenesteytere har en bevisst og klar koordinerende daglig rolle i forhold til de tiltakene som brukerne får del i under rehabiliteringsoppholdet, uavhengig av om tiltakene gis i regi av en selv eller av andre. Tanken er at tjenesteyteren skal fungere som sosialtjenestens forlengede arm. Rusmiddeletaten har behov for rehabiliteringstiltak med sterkt fokus på rusmiddelmisbruket/avhengigheten og skjerming fra alle former for rusmidler. Oppdragsgiver ønsker at tiltakene kan tilby ulike boformer, innhold og intensitet i tjenestene, avhengig av brukernes individuelle behov, ønsker og forutsetninger. Side 18 av 83

20 Det er et ønske at flere brukere kan tilbys praktisk botrening i leiligheter som disponeres av tjenesteyter og som drives som en helhetlig del av rehabiliteringstilbudet. Rusmiddeletaten ønsker flere motivasjonsfaktorer i rehabiliteringsoppleggene og en større grad av forutsigbarhet for brukerne. Med forutsigbart mener vi til dels hva brukerne kan forvente av støtte og bistand under rehabiliteringsopplegget, men også hvilke krav som tjenesteyter stiller til vedkommende. Med motivasjonsfaktorer tenker vi for eksempel på ulike fordeler og/eller markeringer/oppmerksomhet som brukerne vil få del av, når de oppnår mål og delmål i den individuelle tiltaksplanen. Som det fremgår av tildelingskriteriene og evalueringsmatrisen, stimulerer vi til at tjenesteyteren skal inngå forpliktende samarbeidsavtaler med ulike instanser, for å sikre at bruker får et forutsigbart og koordinert tilbud. Oppdragsgiver vil at flere tjenesteytere kan tilby praktisk trening i ulike strategier for å forebygge tilbakefall i rusmiddelmisbruk. Det er også et ønske at flere tjenesteytere fokuserer mer på å hjelpe brukerne til å få et avklart forhold til nær familie/pårørende. Oppdragsgiver ønsker også et sterkere fokus på brukernes behov for å få oversikt over egen økonomi, bistand til økonomiforvaltning og/eller gjeldsrådgivning. Rusmiddeletatens behovsundersøkelser i forkant av konkurransen, viser at dette er ønsket av mange brukere, og av sosialtjenesten. Bistand til økonomiforvaltning er ikke en forutsetning, men et prioritert område for poengutdeling i evalueringsmatrisen. Oppdragsgiver ønsker at rehabiliteringstilbudene har sterkere elementer av brukermedvirkning og brukerstyring, enn det som tradisjonelt har vært vanlig innen fagfeltet. Brukermedvirkning har en egenverdi, og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukere har rett til å medvirke, slik at brukerne gis reelle muligheter til å påvirke sin egen rehabiliteringsprosess. Brukerstyring gir større innflytelse enn brukermedvirkning. Rusmiddeletaten ønsker at brukerne, utover brukermedvirkning, gis formelle og reelle muligheter til å påvirke innholdet og organiseringen av tjenestene i fremtiden. Brukerstyring innbærer for eksempel at brukerrepresentanter og/eller brukerorganisasjoner inviteres til å delta i institusjonenes beslutningsprosesser, på lik linje med andre som har det formelle ansvaret for drift og organisering av tjenestetilbudene. En ordning med brukerstyring er ikke en forutsetning for å få kontrakt, men oppdragsgiver stimulerer til dette i form av relativt mange kvalitetspoeng i konkurransen Minstekrav til rehabiliteringstjenestene Tjenesteyter skal gjennom endringsarbeid med brukerne utføre strukturerte og planmessige innsatser på tilpasset nivå, med realistiske mål og delmål for å avslutte rusmiddelmisbruk/ rusatferd. Tjenesteyter skal gi nødvendig assistanse til brukernes Side 19 av 83

21 egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet for øvrig. Tjenesten skal utformes slik at det kan tas hensyn til den enkeltes individuelle behov, forutsetninger, ønsker og interesser. Tjenesteyter skal kartlegge brukernes ferdigheter og funksjonsnivå. Kartleggingen skal munne ut i en individuell tiltaks-/ rehabiliteringsplan for oppholdet. Ved behov, eller om brukeren selv ønsker dette, skal det lages en individuell plan (IP), jf. lov om sosiale tjenester 4-3a, i samarbeid med bruker. Det skal opprettes ansvarsgruppe i samarbeid med andre aktuelle tjenester for de som har behov for dette eller som ønsker dette. Tjenesten skal ytes i et rusfritt miljø. Tjenesteyter skal kunne ivareta ukompliserte avrusningsbehov som kan oppstå i forbindelse med inntak, permisjoner mv. Hvis en bruker ikke lenger kan være i tiltaket pga. av gjentatte og/eller vedvarende rusepisoder, vold eller alvorlige trusler om vold, skal tjenesteyter bistå bruker til å finne adekvat alternativ til oppholdet, i samarbeid med sosialtjenesten og oppdragsgiver. Tjenesteyter skal gi brukerne bistand til rusmestring/ regulering, og skjerme dem fra rusmidler. Oppdragsgiver ser på dette som en forutsetning for oppnåelsen av andre habiliterings-/rehabiliteringsmål. Det skal gis råd og veiledning og/eller praktisk trening i ulike strategier for å forebygge tilbakefall i rusmiddelmisbruk. Tjenesteyter skal gi brukerne ferdighetstrening i hverdagslige gjøremål som matlaging, vask av klær, hygiene, innkjøp i butikker, normalisering av døgnrytmen etc. Tjenesteyter skal gi brukerne ferdighetstrening i å kunne ha sosial omgang med andre mennesker, uten bruk av rusmidler, samt motivere dem til å bruke ulike former for fritidstilbud. Det forutsettes et forpliktende samarbeid med sosialtjenesten som innsøkende instans. Tjenesteyter skal forholde seg til de kontakter/ samarbeidsparter sosialtjenesten mener er viktige deltakere i prosessen. Tjenesten må omfatte brukere med legemiddelassistert rehabilitering. Tjenesteyter må kunne ivareta praktisk håndtering, oppbevaring og utdeling av legemidler (metadon/ Subutex eller lignende). Tjenesteyter skal følge de retningslinjer som til enhver tid gjelder for legemiddelassistert rehabilitering Krav til fysiske lokaliteter og beliggenhet rehabiliteringstjenester Tjenesten kan ytes i døgninstitusjon eller i bolig. I de perioder tjenesten ytes i bolig, skal bruker til enhver tid ha tilgang til opphold på institusjonen når dette er nødvendig for å hindre tilbakefall til rusepisoder, for å opprettholde sitt funksjonsnivå. Tjenester som ytes i bolig skal hjemles i sosialtjenestelovens 4-3 jf. 4-2 (1) d, jf. 6-1 og Oslo kommunes inn- og utskrivingsregler skal benyttes. Det skal ikke lenger Side 20 av 83

22 benyttes bolig hjemlet i husleieloven som er bydelens ansvar. Adgangen til å tidsbegrense, eller si opp kontrakt er blitt vesentlig innskrenket etter endringer i husleieloven (jf. lov om husleieavtaler nr. 17). Boliger som er bygget på tilskudd for vanskeligstilte jf. husleieloven 11-1 kan ifølge husbanken benyttes til formålet. Dersom tjenesteyter også tilbyr tjenester i egen bolig, kreves det at tjenesteyter disponerer disse boligene. Dette gir fordeler i konkurransen i form av kvalitetspoeng, jf. evalueringsmatrisen. De lokaliteter som tilbys brukerne, må være av tilfredsstillende standard og alle brukerne må kunne tilbys enkeltrom. Det må være tilfredsstillende hygieniske forhold med tilgang til bad og toaletter. I de tilfeller Rusmiddeletaten disponerer leiligheter, vil de bli fordelt med maksimalt tre leiligheter per tjenesteyter. En eventuell fordeling vil skje i prioritert rekkefølge i henhold til plassering i konkurransen Tildelingskriteriet kvalitet rehabiliteringstjenestene - spørsmål Det skal for noen av tjenestene under tildelingskriteriet Eksternt nettverk og samhandlingskompetanse, angis fra hvilket tidspunkt den aktuelle tjenesten kan tilbys, dersom den ikke kan tilbys fra Dette gjelder de tjenestene som er markert med *. Oppstartsdato for disse tjenestene kan senest være Tjenestene som ikke er markert med *, forutsettes å ha oppstart fra For de deltjenestene i denne tjenestekategorien som er merket med *, og som starter opp senere enn , vil det bli foretatt et trekk i kvalitetspoengene, slik det fremkommer i evalueringsmatrisen for rehabiliteringstjenestene Virksomhetsidé En virksomhetsidé skal være klar og angi en retning for virksomheten. Den bør ikke inneholde detaljerte målsettinger. En virksomhetsidé skal være avgrenset og representere et helhetssyn på virksomheten. Den bør være kortfattet og ha et enkelt budskap som lett forstås både av brukerne, egne ansatte og utenforstående. Vanligvis vil virksomhetsideen inneholde opplysninger om: Hva virksomheten tilbyr Hvilke behov som skal tilfredsstilles Hvem tjenesteyter er til for (hvem som er brukerne/kundene) Hva som er virksomhetens styrke ( hva skiller evt. fra andre tilsvarende virksomheter) Rusmiddeletatens erfaring er at det er en stor utfordring for mange å utforme en virksomhetsidé som kvalifiserer til maks. poeng i evalueringsmatrisen. Virksomhetsideen er en viktig kvalitetsindikator som er knyttet opp mot matchingen mellom brukerens behov og innholdet i tjenestene, og som dermed indirekte vil kunne påvirke resultatet av oppholdet. Side 21 av 83

23 a) Redegjør kort for hovedtrekkene i tiltakets ideologi/verdigrunnlag og grunnsyn på rus og rusmiddelmisbruk. b) Beskriv deres virksomhetsidé. c) Det er viktig at virksomhetsideen er kjent og forstått av ansatte og brukere. Beskriv hvilke prosesser som er gjennomført for å oppnå dette Arbeidsmetoder Med arbeidsmetoder menes innholdet (aktivitetene) i tiltaket, og den systematiske, organiserte fremgangsmåten som benyttes i arbeidet med brukerne. Arbeidsmetodene skal være strukturerte planmessige innsatser, som intervenerer overfor målgruppen og den enkelte bruker på et riktig nivå, for å redusere/regulere/ avslutte rusmiddelmisbruk og uhensiktsmessig atferd. De skal gi nødvendig assistanse til brukernes egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet for øvrig. Innsatsene skal ha mål og delmål som er realistiske og individuelt tilpasset. Det kan ikke benyttes metoder eller aktiviteter som krenker den enkeltes integritet. a) Kan tjenesteyter forplikte seg til å bistå brukerne med familie- og pårørendearbeid med mål om reetablering, etablering eller styrking av relasjoner? Hvis ja, beskriv hvordan. b) Kan tjenesteyter forplikte seg til å bistå de brukere som ønsker dette, med råd og veiledning i forhold til egen økonomi? Hvis ja, beskriv hvordan. c) Kan tjenesteyter forplikte seg til at brukere som ønsker det, kan ha kontakt med institusjonen etter utskriving? I tilfelle ja, beskriv hvordan. d) Kan tjenesteyter forplikte seg til å utvikle en form for belønningssystem når brukerne har nådd konkrete milepæler i rehabiliteringsprosessen? Hvis ja, gi en beskrivelse av hvordan dette skal utformes. e) Kan tjenesteyter forplikte seg til å gi brukerne en reell deltakelse i beslutningsprosesser, som for eksempel vedrører innhold og organisering av tjenestene (brukerstyring)? Hvis ja, beskriv hvordan dette skal skje. f) Kan tjenesteyter forplikte seg til å måle sluttresultatet av oppholdet, slik at sluttresultatet er relatert til innholdet i den individuelle tiltaksplanen? I tilfelle ja, beskriv hvordan. Som vedlegg til dette punktet skal tjenesteyteren legge ved de skriv og skjemaer som benyttes dvs. ulike rutinebeskrivelser, dags/ukeplaner, husregler, skjemaer for kartlegging, mal for individuelle planer mv. Side 22 av 83

24 Resultater Med resultater mener vi først og fremst sluttresultatet av oppholdet. I tillegg vektlegges brukernes opplevelse av relasjonen til personalet. Brukerne kan være godt fornøyde med relasjonene til personalet uten at dette i seg selv er en garanti for oppnåelse av målsettinger i behandlingen/ oppholdet ved institusjonen. Samtidig viser studier at sjansene for tilfredsstillende sluttresultater øker hvis brukerne opplever møtet med personalet på en positiv måte. Mye tyder på at personalets måte å møte brukerne på er det brukerne selv opplever som den viktigste kvalitetsindikatoren under oppholdet. Det er flere undersøkelser/studier som viser sammenheng mellom resultatene til virksomheten og de ansattes trivsel. Et godt arbeidsmiljø har betydning både for organisasjonenes produktivitet og effektivitet (grad av måloppnåelse), og vil også kunne påvirke stabiliteten i personalgruppen. Med sluttresultatet, eller utfallet av rehabiliteringen/ oppholdet, mener vi i hvilken grad mål og delmål som er nedfelt i den individuelle tiltaksplanen er nådd. Sluttresultatet skal måles når brukernes skrives ut fra institusjonen. a) Har tjenesteyteren systematiske brukerundersøkelser? I tilfelle ja, beskriv hvordan resultatene blir kommunisert til brukerne, og hva som blir gjort i praksis mellom målingene for å forbedre resultatene. Legg ved et eksemplar av en brukerundersøkelse. b) I tilfelle ja under a), hvor stor andel av brukerne var fornøyde med den hjelpen de har fått for sine rusproblemer? c) Har tjenesteyteren noe system/ rutiner for å måle progresjon under oppholdet? I tilfelle ja, beskriv hvordan dette er utformet. d) Har tjenesteyteren noe system/rutiner for å måle sluttresultatet av oppholdet som inkluderer brukernes egne opplevelser av oppholdet? I tilfelle ja, beskriv hvordan dette er utformet. e) Hvis ja under spørsmål d), hvor stor andel av brukerne har gjennomført oppholdet det siste året, i tråd med målsettingene i de individuelle tiltaksplanene? Ledelsesfunksjoner Denne indikatoren dreier seg om hvordan ledelsen tilpasser seg målgruppens behov, ønsker og forutsetninger. Ledelsen bør gjennom sitt engasjement og gode eksempel bidra til å øke medarbeidernes brukerorientering, og arbeide for kontinuerlig å tilpasse seg nye krav fra omgivelsene. En godt fungerende ledelse må være tydelig i formidlingen av organisasjonens virksomhetsidé, strategier, målsettinger, verdier og normer. Ledelsesfunksjonen er den viktigste individuelle faktoren i all Side 23 av 83

25 organisasjonsutvikling. Denne faktoren styrer og påvirker en mengde andre forhold i organisasjonen, og har indirekte betydning for kvalitet, produktivitet og effektivitet. Det er få organisasjoner som klarer å utvikle seg i en positiv retning uten en godt fungerende ledelse. a) Beskriv målsettingen for driften som står i forhold til virksomheten det blir gitt tilbud om. b) Mottar tjenesteyteren planlagte og systematiske tilbakemeldinger på sin virksomhet fra eksterne hold. I tilfelle ja, fra hvem/ hvilke? Hvordan gjennomføres tilbakemeldingene? Gi minst to eksempler på hvordan disse tilbakemeldingene er håndtert for å utvikle virksomheten ytterligere. c) Legg ved et organisasjonskart over virksomheten. d) Gi en begrunnelse for hvorfor virksomheten er organisert som den er. e) Beskriv kortfattet en større endringsprosess de siste årene som er gjennomført for å tilpasse tiltaket til brukernes behov, utover hva som eventuelt er nevnt under b). f) Legg ved arbeidsbeskrivelser til de ansatte som er omfattet av tilbudet Organisasjonskultur Med organisasjonskultur mener vi hvilke verdier, normer og grunnleggende antakelser/ oppfatninger som preger både det individuelle og det kollektive nivået i en organisasjon. Faktorer som vil påvirke en organisasjonskultur, er eksempelvis de ansattes kunnskaper, verdisyn, mål, personlighet, erfaringer og utdannelse. Også omgivelsesbestemte faktorer som bransjekultur, nasjonal og lokal kultur, lover og reguleringer samt teknologi vil påvirke organisasjonskulturen. Organisasjonskulturen kommer til synlig uttrykk på mange måter; gjennom fysiske forhold som bygninger og innredning, kleskode, kontorutstyr, møbler og detaljer som brevpapir mm. Den vises også gjennom måten man omgås hverandre, samarbeider, løser oppgaver og håndterer spenninger og konflikter. Den kan for eksempel merkes i atmosfæren i kantinen, måten sosiale begivenheter markeres på, og måten man hilser og omtaler kollegaer og brukerne på. Det er Rusmiddeletatens erfaringer at organisasjonskulturen ikke bare har stor betydning for brukernes trivsel, men også for resultatet av oppholdet. Andelen sykefravær og mobilitet på stillinger, kan være en indikator på de ansattes trivsel, men sammenhengen er ikke alltid signifikant. a) Har tjenesteyteren et system for arbeidsplassundersøkelser? I tilfelle ja, dokumentér hvordan de ansatte generelt trives. b) Dokumentér hvordan de ansatte opplever at konflikter blir håndtert. Side 24 av 83

26 c) Prøver tjenesteyteren bevisst å påvirke sin organisasjonskultur? I tilfelle ja, beskriv hvordan og i hvilken retning. d) Har tjenesteyteren et system for brukerundersøkelser som inkluderer brukernes opplevelse av organisasjonskulturen? I tilfelle ja, dokumentér hvordan brukerne opplever organisasjonskulturen, gjerne operasjonalisert gjennom kriterier som de ansattes engasjement og empati overfor brukerne, og/eller hvordan de blir respektert av de ansatte. e) Angi sykefraværet per år i prosent fra de tre siste årene. Er det gjort noe spesielt for å redusere sykefraværet i denne perioden? f) Angi personalutskiftingen eller turnover hos tjenesteyter det siste året Personalkompetanse/ opplæring Personalet er det viktigste redskapet for å påvirke brukerne, og personalets kompetanse er av stor betydning for i hvilken grad organisasjonen oppnår sine mål. Det er viktig at tjenesteyteren sørger for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring samt videre- og etterutdanning, dersom det er behov for det. Det må være en sammenheng mellom personalets kompetanse, organisasjonens virksomhetsidé, arbeidet som skal utføres og de metoder som skal brukes. Det hjelper lite at en har adekvate arbeidsmetoder og/eller en flott virksomhetsidé, men ikke ansatte som kan praktisere dette. a) Redegjør for bemanningen vedrørende antall, andel stillingsbrøker, type stillinger og ansattes formalkompetanse og yrkeserfaring. b) Redegjør for normalbemanning i ukedager, helg og helligdager. c) Hvilke opplæringsplaner har virksomheten? d) Hvor stor andel av brutto lønnsbudsjett går til kompetansehevende tiltak som opplæring, videre- og etterutdanning? Eksternt nettverk og samhandlingskompetanse Rusmiddeletatens erfaring er at kvalitetsmessig gode organisasjoner innen rusomsorgen er de åpne organisasjonene som er opptatt av å samarbeide med andre aktører. Noen eksempler på andre aktører kan være pårørende, andre institusjoner, brukerorganisasjoner, førstelinjetjenesten, spesialisthelsetjenesten, fylkesmannen, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og NAV. Det ligger en betydelig utfordring for institusjonene i å fortløpende fange opp og forholde seg til den utviklingen som foregår i samfunnet for øvrig på en adekvat måte. Vi vet at mange brukere har så sammensatte problemer at det kreves innsats fra flere forskjellige faggrupper, ofte på tvers av etatslinjer og forvaltningsområder. Side 25 av 83

27 Tjenesteytere som har en godt utviklet samhandlingskompetanse, eller er villig til å forplikte seg til å videreutvikle dette, vil derfor ha et konkurransefortrinn i denne konkurransen. Dette fremkommer av evalueringsmatrisen for rehabiliteringstjenestenene, som viser fordelingen av kvalitetspoeng. De spørsmålene som er markert med en *, er tiltak der oppdragsgiver kan akseptere oppstart senest For hver måned med oppstart etter , trekkes imidlertid 0,5 kvalitetspoeng per måned, slik det fremkommer av eksempelet nedenfor i pkt a) Er det utarbeidet informasjonsmateriell om virksomheten? Hvis ja, legg ved et eksemplar. Hvordan blir det distribuert og gjort kjent for brukerne? b) Er det etablert et systematisk samarbeid med bruker- og/ eller pårørendeforeninger? I tilfelle ja, beskriv dette kortfattet. *c) Kan tjenesteyter forplikte seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres) med relevante instanser for å sikre at de brukere som ønsker det og som oppfyller kravene, kan få tilbud om sysselsettings- /aktivitets-/yrkesopplæring, med sikte på deltakelse i yrkeslivet? Hvis ja, beskriv hvordan og fra hvilken tidspunkt dette vil skje. *d) Kan tjenesteyter forplikte seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres) med relevant utdanningsinstitusjon for å sikre at de brukere som ønsker det og som oppfyller kravene, kan få tilbud om kompetansegivende opplæring? Hvis ja, beskriv hvordan og fra hvilket tidspunkt dette vil skje. *e) Kan tjenesteyter forplikte seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres) med ideelle/frivillige organisasjoner med sikte på å sikre de brukerne som ønsker dette, en meningsfull fritid? Hvis ja, beskriv hvordan og fra hvilket tidspunkt dette vil skje. *f) Kan tjenesteyter forplikte seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres) med relevant aktør med sikte på å sikre de brukerne som ønsker dette, bistand til gjeldsrådgivning/sanering? Hvis ja, beskriv hvordan og fra hvilket tidspunkt dette vil skje. *g) Kan tjenesteyter forplikte seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres) med relevant aktør med sikte på å sikre de brukerne som ønsker dette, bistand til å skaffe seg permanent bolig? Hvis ja, beskriv hvordan og fra hvilket tidspunkt dette vil skje Lokalitetenes utforming og beliggenhet a) Beskriv lokalitetenes utforming og standard, evt. kan fotografier, tegninger mv. vedlegges. b) Gjør rede for relevante forhold vedrørende leie/ eie av lokaler f.eks. varighet og oppsigelse på avtalene mv. c) Beskriv geografisk beliggenhet. Side 26 av 83

28 d) Beskriv kommunikasjonsmuligheter og stedets tilgjengelighet i forhold til offentlig kommunikasjon. e) I hvilken grad er lokalitetene tilrettelagt for en eller flere typer funksjonshemninger? f) Har brukerne tilgang til gratis internett? g) Kan tjenesteyter tilby ett eller flere dobbeltrom? h) Kan tjenesteyter tilby å skjerme brukere som virker forstyrrende på medbeboerne, i kortere perioder. Hvis ja, beskriv hvordan denne skjermingen vil skje. i) Disponerer tjenesteyter egne boliger som kan tilbys brukerne, som en del av rehabiliteringsforløpet? Hvis ja, hvor mange boliger/leiligheter disponerer tjenesteyter? Hvor mange plasser tilsvarer dette? Hvor er disse boligene lokalisert? Side 27 av 83

29 5.1.5 Tildelingskriteriet kvalitet evalueringsmatrise for rehabiliteringstjenester Evalueringsmatrisen vil bli benyttet ved evalueringen av mottatte tilbud, under forhandlinger og ved tildeling av kontrakt/ valg av tilbud. Den endelige matrisen som blir fastsatt etter forhandlingene, vil også være en del av kontrakten mellom partene. Rusmiddeletaten vil føre tilsyn med at grunnlaget for tildeling av kvalitetspoeng blir fulgt opp i kontraktsperioden. Dette vil skje gjennom dialog mellom partene, brukerundersøkelser, resultatmålinger, anmeldte og uanmeldte tilsynsbesøk, statistikk, nøkkeltall fra driften etc. Evalueringsmatrisen kan også leses som et policydokument fra oppdragsgiver, som antyder hvilken retning oppdragsgiver ønsker at tjenestene skal utvikle seg i fremtiden. De tiltakene Rusmiddeletaten mener er viktigst, er de som skårer de høyeste poengene. For deltjenestene under tildelingskriteriet Eksternt nettverk og samhandling som er merket med *, hvor tjenesteyter tilbyr oppstart senere enn , vil det bli foretatt et trekk i kvalitetspoengene, slik det fremkommer i eksempelet nedenfor. Evalueringsmatrisen skal ikke sendes inn til oppdragsgiver. Den er vedlagt for å synliggjøre hvordan oppdragsgiver vil evaluere tilbudene i konkurransen. Vi mener dette vil skape forutsigbarhet for våre tjenesteytere. Ved å studere evalueringsmatrisen vil alle kunne se hva tilbudet blir målt på, og hva som er kravene for å oppnå poeng. Det er mulig å oppnå 100 poeng totalt. Vekten mellom kvalitet og pris er tilnærmet 50/50. Tjenesteyters døgnpris deles på den oppnådde poengsummen, og det fremkommer da et forholdstall. Det laveste forholdstallet er uttrykk for det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, dvs. kvalitet vurdert i forhold til pris. Dette kan enkelt illustreres på følgende måte: Antall brutto kvalitetspoeng 83 Fratrekk antall måneder på grunn av senere oppstart av deltjenester 3 (Underkriterium nr. 5 utsatt i 6 måneder. 6 måneder x 0,5 peng) Sum netto kvalitetspoeng 80 Pris 1000 kr per døgn Pris (1000 kr) delt på kvalitetspoeng (80 poeng) gir vekttallet 12,5. Side 28 av 83

30 VIRKSOMHETSIDÉ Det tildeles 1 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. For å oppnå poeng på kriteriene 3-5, kreves poeng på kriterium 1 og 2. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter kan redegjøre for tiltakets ideologi/ verdigrunnlag og grunnsyn på rus og rusmiddelmisbruk på en adekvat måte. 2 1 Tjenesteyter har formulert en virksomhetsidé som er relevant i forhold til den målgruppen tjenesteyter har gitt tilbud på. 3 1 Tjenesteyter har formulert virksomhetsideen på en slik måte at det fremkommer hva virksomheten tilbyr sine brukere. 4 1 Tjenesteyter har formulert virksomhetsideen på en slik måte at det fremkommer hva som er virksomhetens styrke. 5 1 Tjenesteyter har formulert virksomhetsideen på en slik måte at det er klart hvilke behov som skal tilfredsstilles. 6 1 Tjenesteyter beskriver hva som er gjort for at virksomhetsideen skal bli oppfattet av ansatte og brukere på en adekvat måte. Poeng totalt: av maks. 6 Side 29 av 83

31 ARBEIDSMETODER Det tildeles 1 til 3 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 3 Tjenesteyter forplikter seg til å bistå brukerne med familie- og pårørendearbeid med mål om reetablering eller styrking av relasjoner. Tjenesteyter beskriver hvordan de vil gjøre dette. 2 2 Tjenesteyter forplikter seg til å bistå brukere som ønsker dette, råd og veiledning i forhold til egen økonomi. Tjenesteyter beskriver hvordan de vil gjøre dette. 3 1 Tjenesteyter forplikter seg til å ha et oppfølgingsopplegg for de brukere som ønsker dette også etter utskrivning, i form av hjemmebesøk, besøk på institusjonen i helger, høytider, kommunikasjon på nettet, telefon etc. Tjenesteyter beskriver hvordan de vil gjøre dette. 4 3 Tjenesteyter forplikter seg til å bruke en form for belønningssystem når brukerne har nådd konkrete milepæler i rehabiliteringsprosessen. Tjenesteyter beskriver hvordan de vil gjøre dette. 5 3 Tjenesteyter forplikter seg til å ha et system for brukerstyring som gir reell deltakelse i beslutningsprosesser som vedrører drift, innhold i tjenestene, organisering av tilbudet etc. Tjenesteyter beskriver hvordan de vil gjøre dette. 6 3 Tjenesteyter dokumenterer gode forutsetninger for å måle sluttresultatet av oppholdet relatert til innholdet i den individuelle tiltaksplanen. Tjenesteyter beskriver hvordan de vil gjøre dette. Poeng totalt: av maks. 15 Side 30 av 83

32 RESULTATER Det tildeles 1 til 3 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Det forutsettes at svarene fra tjenesteyter gjelder rusmisbrukere. Nr Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 3 Tjenesteyter gjennomfører systematisk brukerundersøkelser, og har et system for kommunikasjon med brukerne om resultatene og hvilke tiltak som skal iverksettes mellom målingene. 2 2 Tjenesteyter dokumenterer at minst 70 % av respondentene i brukerundersøkelsene er fornøyd med hjelpen de har fått for sitt rusproblem. 3 2 Tjenesteyter har et system/ rutiner for å måle progresjon under oppholdet på en adekvat måte, og som inkluderer brukernes egne opplevelse av progresjonen. 4 3 Tjenesteyter har et system/ rutiner for å måle sluttresultatet av oppholdet, der resultatet er relatert til forutsetningene i den individuelle planen. 5 3 Tjenesteyter kan dokumentere at minst 60 % av brukerne har gjennomført det planlagte oppholdet i tråd med forutsetningene i den individuelle tiltaksplanen, det siste året 6 3 Tjenesteyter kan dokumentere at minst 80 % av brukerne har gjennomført det planlagte oppholdet i tråd med forutsetningene i den individuelle tiltaksplanen, det siste året Poeng totalt: av maks. 16 Side 31 av 83

33 LEDELSESFUNKSJONER Det tildeles 1 til 3 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter beskriver en målsetting med driften som står i forhold til den aktuelle målgruppen i tilbudet. 2 3 Tjenesteyter mottar planlagt og ekstern systematisk tilbakemelding på sin virksomhet, og beskriver med minst to eksempler hvordan dette brukes til å videreutvikle virksomheten. 3 1 Tjenesteyter begrunner hvorfor tilbudet er organisert som det er på en adekvat måte. 4 3 Tjenesteyter beskriver på en adekvat måte større endringsprosesser som er gjennomført de siste årene for å tilpasse tilbudet til brukernes behov. 5 2 Tjenesteyter dokumenterer en tydelig fordeling av arbeidsoppgaver i form av arbeidsbeskrivelser for de ansatte som omfattes av tilbudet. Poeng totalt: av maks. 10 ORGANISASJONSKULTUR Det tildeles 1 eller 2 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter har et system for arbeidsplassundersøkelser og dokumenterer at minst 70% av de ansatte generelt trives og er fornøyd med sin arbeidssituasjon. 2 2 Tjenesteyter har et system for arbeidsplassundersøkelser og kan dokumentere at minst 70% av de ansatte er fornøyd med hvordan konflikter blir håndtert. 3 2 Tjenesteyter beskriver på en adekvat måte hvordan ledelsen med konkrete tiltak, påvirker sin organisasjonskultur for å skape en funksjonell kultur (for eksempel åpenhet, ærlighet, trygghet, kreativitet). 4 2 Tjenesteyter dokumenterer at minst 70% av brukerne er fornøyde med de ansattes empati og engasjement, gjennom systematiske tilbakemeldinger fra brukerne i form av brukerundersøkelser eller liknende. Poeng totalt: av maks. 7 Side 32 av 83

34 PERSONALKOMPETANSE/ OPPLÆRING Det tildeles 1 til 3 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter kan dokumentere (i forhold til stillingsbrøk) at minst 50 % av de ansatte har mer enn tre år relevant yrkeserfaring. 2 3 Tjenesteyter kan dokumentere (i forhold til stillingsbrøk) at minst 30 % av de ansatte har høyskole-/ universitetsutdanning av minst tre års varighet innen relevante fagområder. 3 1 Tjenesteyter kan dokumentere opplæringsplaner. 4 2 Tjenesteyter bruker minst 2 % av sitt brutto lønnsbudsjett til kompetanseøkende tiltak som opplæring, hospiteringsordninger, videre- og etterutdanning innen adekvate fagområder etc. 5 3 Tjenesteyter kan dokumentere (i forhold til stillingsbrøk) at minst 60 % av de ansatte har relevant høyere utdanning av minst tre års varighet, og minst tre år relevant yrkeserfaring (andel av årsverk). Poeng totalt: av maks. 10 Side 33 av 83

35 EKSTERNT NETTVERK OG SAMHANDLINGSKOMPETANSE Det tildeles 1 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. For de tjenestene som er merket med *, og hvor tjenesteyter tilbyr oppstart senere enn , vil det bli foretatt et trekk i kvalitetspoengene med 0,5 poeng for hver måned. Det forutsettes at øvrige deltjenester starter opp Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter har utarbeidet informasjonsmateriell om virksomheten som distribueres til samarbeidspartnere, og som er lett tilgjengelig for brukerne. 2 1 Tjenesteyter har etablert et systematisk samarbeid med bruker- og/ eller pårørendeforeninger og beskriver kortfattet samarbeidet. 3* 4 Tjenesteyter forplikter seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres) med relevante instanser, for å sikre de brukerne som ønsker dette, sysselsetting/ aktivitet/ yrkesopplæring eller andre tiltak med sikte på deltakelse i yrkeslivet. 4* 4 Tjenesteyter forplikter seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres) med relevant utdanningsinstitusjon med mål om kompetansegivende opplæring til brukere som ønsker dette. 5* 3 Tjenesteyter forplikter seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres) med frivillige/ ideelle organisasjoner med mål om en meningsfull fritid til brukere som ønsker dette. 6* 4 Tjenesteyter forplikter seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres) med namsmann, bank eller annen relevant aktør, som kan bistå brukere som ønsker dette, med økonomisk rådgivning som gjeldsrådgivning/ sanering etc. utover hva som er nevnt under hva som er nevnt under arbeidsmetoder. 7* 3 Tjenesteyter forplikter seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres) med NAV, bank eller annen relevant aktør, for å bistå brukere som ønsker dette, med anskaffelse av en permanent bolig. Poeng totalt: av maks. 20 Sum trekk* på grunn av senere oppstart. Antall mnd X 0,5 = Netto antall poeng totalt av maksimalt 20 * for hver måned som denne deltjenesten starter opp etter , blir tjenesteyter trukket med 0,5 kvalitetspoeng i evalueringsmatrisen. Side 34 av 83

36 LOKALITETENES UTFORMING, PLANLØSNINGER OG BELIGGENHET Det tildeles 1 til 10 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter tilbyr lokaler som er tilpasset funksjonshemmede. 2 1 Tjenesteyter tilbyr brukerne tilgang til gratis internett. 3 1 Tjenesteyter tilbyr minst to rom som er tilpasset par. 4 3 Tjenesteyter kan tilby muligheter for å skjerme brukere, i perioder, som forstyrrer andre pga. rusepisoder eller annet. 5 10* Tjenesteyter kan tilby opp til fem leiligheter ** * Det gis maksimalt 10 poeng ** Det gis 2 poeng per leilighet Poeng totalt: av maks. 16 Sum totalt poeng av 100 mulige Pris: Pris: /Kvalitetspoeng =Vekttall Side 35 av 83

37 Tjenestekategori korttidstilbud Side 36 av 83

38 5.2 Tjenestekategori korttidstilbud Rusmiddeletaten skal anskaffe tjenester til misbrukere av alkohol, legemidler og/eller illegale rusmidler som i en kortere periode trenger opphold i institusjon. Tjenesten skal gis til brukere over 18 år og hjemles i lov om sosiale tjenester av nr. 81 jf. 4-3 jf. 4-2 (1) d, jf Rusmiddeletaten ønsker å anskaffe to ulike korttidstilbud. Ett av tiltakene skal yte tjenester i et rusfritt miljø. Dette tilbudet blir beskrevet under del A. Det vil ikke bli stilt krav til et rusfritt miljø på det andre korttidstilbudet under del B. A: KORTTIDSTILBUD I RUSFRITT MILJØ Som en hovedregel skal korttidstilbud være begrenset opp til tre måneder, men det vil være mulig å gjøre unntak for dette i enkelte tilfeller, i samråd mellom tjenesteyter og oppdragsgiver. Tjenesten skal tilbys både menn og kvinner. Det skal være lokalisert i Oslo og det må tilbys minst 10 heldøgnsplasser Oppdragsgivers intensjoner med rusfrie korttidstjenester Rusmiddeletatens har tre hovedintensjoner med dette tilbudet. 1. De brukerne som ønsker dette, skal få mulighet til en kortidsinnleggelse i et skjermet og rusfritt miljø i ventetiden til et lengre behandlings- eller rehabiliteringsopphold ved andre institusjoner. Rusmiddeletaten håper dette kan bidra til at brukerne opprettholder sin motivasjon for et rusfritt liv i påvente av plass ved et langtidstilbud, enten dette er i spesialisthelsetjenesten eller ved noen av de kommunale rehabiliteringstilbudene. 2. Den andre intensjonen er at det for mange brukere kan være nødvendig med en mellomstasjon etter et behandlings- eller rehabiliteringsopphold, i påvente av et tilbud i bydelene. 3. Den tredje intensjonen er at hvis tjenesteyter har ledig kapasitet, skal dette tilbudet også dekke et behov hos brukere som i hovedsak mestrer å bo i egen bolig, men som i kortere perioder trenger stabilisering, rammer og støtte for å kunne fortsette å holde seg rusfri. Denne delen av mandatet har altså et forebyggende perspektiv. Det er viktig at dette tilbudet blir oppfattet i en større sammenheng, både før og etter et langtidsopphold, og at tjenesteyter ser denne sammenhengen og utformer innholdet i tjenesten etter dette. Vår behovsundersøkelse i forkant av denne anskaffelsen avdekker et behov for mer fokus på å forberede brukerne til et behandlings-/rehabiliteringsopplegg. Den Side 37 av 83

39 viktigste forberedelsen er at brukerne skjermes fra rus i en periode før inntak. Videre kan det skje ved å bistå brukerne med å forbedre fungeringsevnen i dagliglivet, eksempelvis gjennom en mer hensiktsmessig døgnrytme, ivaretakelse av sin personlige hygiene, god ernæring etc. I denne perioden vil det også være gunstig å knytte kontakter med aktører som vil være sentrale i et behandlings-/ rehabiliteringsperspektiv, som eksempelvis NAV, poliklinikker, fastlege, frivillige organisasjoner mv. Oppdragsgivers intensjon er at brukere skal få en sjanse til å påbegynne denne prosessen gjennom dette korttidstilbudet. Hvis dette lykkes, vil brukerne være bedre forberedt når de starter sin behandlings-/ rehabiliteringsprosess. Vi kan si det så enkelt som at oppdragsgiver ønsker at det skal skje så mye nyttig som mulig i ventetiden Minstekrav til rusfrie heldøgns korttidstjenester Tjenesten skal primært ha fokus på å opprettholde brukers motivasjon for rusfrihet, og først og fremst skjerme brukerne fra rusmidler. Sekundært skal tjenesteyter bidra til å avklare og helst igangsette individuelle rehabiliterende målsettinger, i samarbeid med brukerne og med sosialtjenesten. Dette kan være tiltak for å forberede brukerne til senere langtidsopphold, hvor det er viktig å trene på aktiviteter i dagliglivet. Tjenesteyter skal i dette arbeidet ta utgangspunkt i brukernes behov, egen motivasjon og ønsker. Tjenesten skal ivareta (i prioritert rekkefølge): a) Brukere som venter på institusjonsplass i tverrfaglige spesialiserte tjenester (TSB) eller i Rusmiddeletatens institusjoner. Oppholdet skal bidra til at bruker påbegynner målsettinger og eventuelt endringsarbeid, og bistå brukerne med å opprettholde motivasjon for langtidsopphold. b) Brukere som har vært på avgiftning eller annet opphold i tverrfaglige spesialiserte tjenester. Oppholdet skal bidra til å stabilisere og avklare/ igangsette videre forløp i samarbeid med bruker og sosialtjenesten. c) Hvis det er ledig kapasitet, brukere som i hovedsak mestrer å bo i egen bolig, men som i korte perioder trenger rammer og støtte for å kunne fortsette å være rusfri, for derved å forebygge tilbakefall i rusmiddelmisbruk. Tjenestene skal i hovedsak ytes som døgnopphold, men kan også ytes som dagtjenester i perioder hvor bruker eventuelt ikke trenger døgnopphold. Retningslinjer for konvertering av heldøgnsplasser til dagplasser fremgår av kapittel Dagtjenestene kan ha ulikt omfang og omfatte heldagstilbud eller halvdagstilbud. Tjenestenes omfang skal være fleksibelt og i tråd med brukernes behov og forutsetninger. Fordelingen mellom heldøgnsplass og dagplasser kan variere over tid. Tjenesteyter kan ikke konvertere mer enn 25 % av heldøgnsplassene uten Side 38 av 83

40 forhåndsgodkjenning fra oppdragsgiver. En konvertering av plasser utover 25%, kan være en indikator på at tilbudet ikke treffer riktig målgruppe. Tjenesteyter skal avklare konkrete delmål som bruker og tjenesteyter sammen skal begynne å arbeide med; eksempelvis ernæring/ hygiene/ helse/ kosthold, og opprettelse av kontakt med fastlege og andre viktige instanser. Det skal gis ferdighetstrening med mål om å forbedre brukerens generelle funksjonsnivå. Tjenesteyter skal oppfordre brukerne til å delta i oppgaver/ aktiviteter som fremmer egenmestring. Tjenesteyter skal kunne ivareta ukompliserte avrusningsbehov som kan oppstå. Hvis en bruker ikke lenger kan være i tiltaket pga. av gjentatte og/eller vedvarende rusepisoder, skal tjenesteyter bistå bruker med å finne alternativ til oppholdet. Det forutsettes et forpliktende samarbeid med sosialtjenesten som innsøkende instans. Tjenesteyter skal forholde seg til de kontakter/samarbeidsparter sosialtjenesten og brukeren mener er viktige deltakere i prosessen. Tjenesten må omfatte brukere med legemiddelassistert rehabilitering. Tjenesteyter må kunne ivareta praktisk håndtering, oppbevaring og utdeling av legemidler (metadon/ Subutex eller liknende). Tjenesteyter skal følge de retningslinjer som til enhver tid gjelder for legemiddelassistert rehabilitering. Tjenesteyter skal gi brukerne bistand til å etablere og eventuelt vedlikeholde kontakt med DPS/ TSB, LAR, NAV eller andre aktuelle instanser. For brukere som venter på institusjonsplass i tverrfaglige spesialiserte tjenester eller i Oslo kommunes institusjoner gjelder dessuten følgende: Tjenesteyter skal bistå med tiltak for å vedlikeholde og øke brukers innsikt, motivasjon og engasjement for å leve et liv uten rusmiddelmisbruk. Brukeren skal få bistand til å avklare egne målsettinger og påbegynne et arbeid med å nå sine mål, i samarbeid med sosialtjenesten og langtidsinstitusjonen de har søkt til. Tjenesteyter skal bidra til å etablere en samarbeidsrelasjon mellom bruker og mottakerinstitusjonen. Tjenesteyter skal påbegynne arbeidet med rusmestring og ferdighetstrening, samt påbegynne kontakt med behandler i polikliniske tjenester DPS/ TSB, der dette er aktuelt Økonomiske forutsetninger rusfrie korttidstjenester Alle heldøgnstjenester skal ha bydelsbetaling. Det er ingen bydelsbetaling for dagplasser. De økonomiske forutsetningene for fakturering er nærmere beskrevet i kapittel 11 i kontrakten. Side 39 av 83

41 5.2.4 Krav til dagtilbudets innhold Dagtilbudet skal være inndelt i heldagsplasser eller halvdagsplasser. Dagplassene skal inneholde aktiviteter av opplærende karakter og være individuelt tilpasset. Eksempler på innhold kan være fysisk trening, bistand til å få oversikt over egne økonomiske forhold, styrke IT-kompetanse, ferdighetstrening, motivasjonsarbeid og trening i ulike strategier for å forebygge tilbakefall i rusmiddelmisbruk, trening innen ulike sosiale arenaer mv. Tjenesteytere som ønsker å tilby dagtilbud, skal ved forhandlingene legge frem en beskrivelse av hva dagtilbudet omfatter. Heldagstidbud (0,5 av heldøgn) Skal bestå av minst seks timers klientrettet aktivitet fem dager per uke. Det skal serveres et måltid. Halvdagstilbud (0,25 av heldøgn) Skal bestå av minst tre timers klientrettet aktivitet fem dager per uke. Brukerne skal få tilbud om et (enkelt) måltid. Det kan avtales andre former av dagtilbud i avtaleperioden hvis begge parter finner dette hensiktsmessig. Forutsetninger for inntak Det forutsettes vedtak om inntak fra sosialtjenesten i bydelene på alle plassene. Dette innebærer at ingen brukere skal tas inn direkte på dagplass. De brukere som åpenbart kun trenger et dagtilbud, er utenfor målgruppen. I noen tilfeller kan brukerne imidlertid ha en så positiv utvikling, at heldøgnstilbud ikke lenger er nødvendig. I disse tilfellene kan tjenesteyter konvertere opp til 25% av heldøgnsplassene til dagplasser. Nedenfor følger eksempler som belyser ulike varianter og hvordan dette kan håndteres: Oppholdet startes med heldøgnsplass (her kreves vedtak). Brukeren blir etter hvert så stabil at det er forsvarlig/ hensiktsmessig å gå over på dagplass (slik overgang krever ikke vedtak for å gjennomføres). Den aktuelle bruker får et akutt behov for heldøgnsplass, og overgang til dette krever ikke vedtak dersom dette ligger innenfor de tidsmessige og økonomiske rammene for det opprinnelige vedtaket. I rapporteringen over belegg til oppdragsgiver, opplyses det om at brukeren i den aktuelle tidsperioden kun har hatt et dagtilbud og oppdragsgiver søker ikke om bydelsbetaling hos bydelen for den aktuelle perioden. I andre tilfeller vil det ikke være behov for å gå tilbake til heldøgnstilbud, men brukeren beholder dagtilbudet inntil vedkommende får plass ved langtidstilbud. Oppstarten på heldøgnstilbudet skal som regel ikke være mindre enn tre uker slik at det foreligger et reelt grunnlag for å vurdere hvorvidt det er forsvarlig/hensiktsmessig å gå over i et dagtilbud. Side 40 av 83

42 B: KORTTIDSTILBUD uten krav til et rusfritt miljø Som en hovedregel skal korttidstilbud være begrenset opp til tre måneder, men det vil være mulig å gjøre unntak for dette i enkelte tilfeller i samråd mellom tjenesteyter og oppdragsgiver Oppdragsgivers intensjoner med korttidstjenester uten krav om rusfritt miljø Rusmiddeletaten ønsker å anskaffe et korttidstilbud til brukere som på grunn av rusmiddelmisbruk trenger et stabiliserende opphold for å kunne få ivaretatt helse, hygiene og døgnrytme. Tjenesten skal ha fokus på rusregulering/ mestring, brukers helse samt et særlig fokus på at bruker får et mer varig tilbud etter oppholdet. Det er ikke en forutsetning at alle elementer i intensjonene er tilstede i tilbudet, men det vil være en fordel at så mange som mulig er integrert i tilbudet, med tanke på mulighetene for å oppnå en kontrakt. Det er en intensjon at ingen brukere forlater tiltaket uten å ha fått et annet tilbud gjennom sosialtjenesten. Rusmiddeletaten er bekymret for at mange brukere flytter mellom etatens korttidstiltak, og tjenesteyter skal gi bistand for å hindre for mye ut -og innflyttinger. Rusmiddeletaten ønsker med tilbudet et økt fokus på dette. Det skal arbeides målbevisst med bruker for å motivere til andre tiltak. Dette krever et tett samarbeid med sosialtjenesten og øvrige tiltak i bydel for å finne mer varige tiltak. Det er også behov for å ivareta en målgruppe som allerede har bolig i bydel, men som i en periode trenger innleggelse for å gjenvinne helse, regulering av rusinntak og døgnrytme. Oppholdets lengde kan variere fra noen dager eller uker, til i utgangspunktet tre måneder. Oppholdet vil kunne forlenges utover tre måneder, i påvente av tiltak hvor det allerede er inngått avtaler om plass, enten i spesialisthelsetjenesten, Rusmiddeletaten eller i bydel. Rusmiddeletaten har en intensjon om å stille økonomiske midler til disposisjon, begrenset opp til maksimalt kroner i kontraktsperioden, for å prøve ut ulike modeller som kan fremme målsettingen med tilbudet, i form av forskningsog/eller utviklingsprosjekter (FoU). Dersom prosjektet kan realiseres, vil Rusmiddeletaten komme tilbake til dette i løpet av kontraktsperioden. Prosjektmidlene vil i så tilfelle bli fordelt etter rangering i konkurransen. Det vi si at den tjenesteyter som har det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, får tilbud om å gjennomføre prosjektet Minstekrav til korttidstjenester uten krav om rusfritt miljø Tjenesteyter skal først og fremst bistå sosialtjenesten og brukerne med overføring til adekvate tiltak innen Oslo kommune eller eventuelt spesialisthelsetjenesten. Side 41 av 83

43 Tjenesten skal ytes i et miljø som i størst mulig grad regulerer rus og rusatferd. Tjenesteyter skal ha fokus på brukers funksjon, helse og døgnrytme. Brukers behov for medisinsk tilsyn og eventuell medisinering må kunne ivaretas. Tjenesteyter skal samarbeide med andre instanser som fastlege og spesialisthelsetjeneste, når dette er hensiktsmessig. Det forutsettes et forpliktende samarbeid med sosialtjenesten som innsøkende instans. Tjenesteyter skal forholde seg til de kontakter/ samarbeidsparter sosialtjenesten mener er viktige deltakere i prosessen. Tjenesteyter skal samarbeide tett med spesialisthelsetjeneste og beboers bydel i Oslo. Tjenesteyter skal medvirke til at de brukere som har behov for koordinerte tjenester har individuelle planer (IP) jf. lov om sosiale tjenester 4-3a, og at planen brukes aktivt i organiseringen av nødvendige tjenester og behandlingstiltak rundt den enkelte bruker. Det skal opprettes ansvarsgruppe i samarbeid med andre aktuelle tjenester for de som har behov for dette. Tjenesten må omfatte brukere med legemiddelassistert rehabilitering. Tjenesteyter må kunne ivareta praktisk håndtering, oppbevaring og utdeling av legemidler (metadon/ Subutex eller lignende). Tjenesteyter skal følge de retningslinjer som til enhver tid gjelder for legemiddelassistert rehabilitering Tildelingskriteriet kvalitet spørsmål relatert til begge korttidstilbudene Nedenfor gjennomgås samtlige indikatorer under kriteriet kvalitet. Først beskrives indikatoren, deretter følger konkrete spørsmål som tjenesteyteren skal besvare i sitt tilbud. De fleste spørsmål kan besvares relativt kort Virksomhetsidé En virksomhetsidé bør være klar og angi en retning for virksomheten, den bør ikke inneholde detaljerte målsettinger. En virksomhetsidé bør være avgrenset og representere et helhetssyn på virksomheten. Den bør være kortfattet og ha et enkelt budskap som lett forstås både av brukerne, egne ansatte og utenforstående. En virksomhetsidé beskriver hva virksomheten skal drive med og hvilke behov den skal tilfredsstille. En virksomhetsidé skal også si hva som eventuelt skiller tjenesteprodusenten fra andre tilsvarende virksomheter. Vanligvis vil virksomhetsidéen inneholde opplysninger om: Hva virksomheten tilbyr Hvilke behov som skal tilfredsstilles Hvem tjenesteyteren er til for (hvem som er brukerne/kundene) Hva som er virksomhetens styrke Side 42 av 83

44 a) Redegjør kort for tilbudets ideologi/verdigrunnlag og grunnsyn på rus og rusmiddelmisbruk. b) Beskriv deres virksomhetsidé. c) Det er viktig at virksomhetsideen er kjent og forstått av ansatte og brukere. Beskriv hvilke prosesser som er gjennomført for å oppnå dette Arbeidsmetoder Med arbeidsmetoder menes innholdet (aktivitetene) i tiltaket og den systematiske, organiserte fremgangsmåten som benyttes i arbeidet med brukerne Arbeidsmetoder skal være strukturerte planmessige innsatser, som intervenerer overfor målgruppen og den enkelte bruker på et riktig nivå, for å redusere/regulere/ avslutte rusmiddelmisbruk og uhensiktsmessig atferd. Det skal gis nødvendig assistanse til brukernes egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet for øvrig. Innsatsene skal ha mål og delmål som er realistiske og individuelt tilpasset. Det kan ikke benyttes metoder eller aktiviteter som krenker den enkeltes integritet. a) Beskriv de arbeidsmetodene som brukes i virksomheten (for eksempel miljøterapi, endringsfokusert rådgivning etc). b) Beskriv aktiviteter/ innhold i de tjenestene som tilbys. c) Innholder tilbudet noen form av fritidsaktiviteter? d) Innholder tilbudet botrening til de som trenger det? Beskriv i tilfelle kortfattet innholdet i botreningen. e) Beskriv de systemer/ rutiner dere har for å forebygge avbrudd/ drop-out. f) Beskriv hvordan rusepisoder håndteres. Som vedlegg til dette punktet skal tjenesteyteren legge ved de skriv og skjemaer som benyttes dvs. ulike rutinebeskrivelser, dags/ukeplaner, husregler, skjemaer for kartlegging, behandlingsplaner mv Resultater Med resultater mener vi først og fremst sluttresultatet av oppholdet for brukeren. I tillegg vektlegges relasjonen mellom bruker og ansatt. Brukerne kan være svært godt fornøyde med relasjonene til personalet uten at dette i seg selv er en garanti for at man oppnår de målsettinger man har med behandlingen/ oppholdet ved institusjonen. Samtidig viser studier som er gjort innen rusbehandling at sjansene for Side 43 av 83

45 tilfredsstillende sluttresultater øker hvis brukerne opplever møtet med personalet på en positiv måte. Mye tyder på at personalets måte å møte brukerne på, er det brukerne selv opplever som den viktigste kvalitetsindikatoren i behandlingen/ under oppholdet. Det er mange undersøkelser som viser en sammenheng mellom resultatene, de ansattes trivsel og hvor fornøyd de er med sin arbeidssituasjon. Et godt arbeidsmiljø har således betydning både for organisasjonenes produktivitet og effektivitet (grad av måloppnåelse), samt for stabilitet og fagutvikling i personalgruppen, noe som igjen ofte påvirker resultatene i en positiv retning. Med sluttresultatet eller utfallet av behandlingen/ oppholdet, mener vi i hvilken grad målsettingen med oppholdet er oppnådd, i forhold til de mål og delmål som er nedfelt i den individuelle tiltaksplanen som det enkelte tiltaket utarbeider sammen med brukeren og sosialtjenesten. Sluttresultatet skal måles når brukernes skrives ut fra institusjonen. a) Har tjenesteyteren systematiske brukerundersøkelser? I tilfelle ja, beskriv hvordan resultatene blir kommunisert til brukerne og hva som blir gjort i praksis mellom målingene for å forbedre resultatene. Legg ved et eksemplar av en brukerundersøkelse. b) I tilfelle ja, under a), hvor stor andel av brukerne var fornøyde med den hjelpen de hadde fått for sine rusproblemer? c) Har tjenesteyteren noe system/rutiner for å måle progresjon under oppholdet? I tilfelle ja, beskriv hvordan dette er utformet. d) Har tjenesteyteren noe system/rutiner for å måle sluttresultatet av oppholdet? I tilfelle ja, beskriv hvordan dette er utformet. e) Hvis ja under spørsmål d), hvor stor andel av brukerne har gjennomført oppholdet det siste året, i tråd med målsettingene i de individuelle tiltaksplanene? Ledelsesfunksjoner Denne indikatoren dreier seg om ledelsens engasjement og evne til å tilpasse seg brukernes behov, ønsker og forutsetninger. Ledelsen bør, gjennom sitt personlige engasjement og gode eksempel, bidra til å øke medarbeidernes brukerorientering, og arbeide for kontinuerlig å tilpasse seg nye krav fra omgivelsene. En godt fungerende ledelse må være tydelig ved klargjøringen og formidlingen av organisasjonens virksomhetsidé, strategier, målsettinger, verdier og normer. Ledelsesfunksjonen er den viktigste individuelle faktoren i all organisasjonsutvikling. Denne faktoren styrer og påvirker en mengde andre faktorer i en organisasjon, og har stor indirekte betydning for både kvalitet, produktivitet og effektivitet i alle typer av organisasjoner. Det er få organisasjoner som klarer å utvikle seg i en positiv retning uten en godt fungerende ledelse. Ledelsens evne til å skape betingelser for en god Side 44 av 83

46 utvikling i takt med omgivelsenes krav, er en nøkkel til fremgang for enhver organisasjon. Slike betingelser kan for eksempel være evnen til å skape visjoner, oppmuntre til samarbeid, legge forholdene til rette for sine medarbeidere, skape klima for kreativitet og støtte opp under endringsarbeid osv. a) Beskriv målsettingen for driften som står i forhold til dette tilbudet. b) Mottar tjenesteyteren planlagte og systematiske tilbakemeldinger på sin virksomhet? I tilfelle ja, fra hvem/ hvilke? Hvordan gjennomføres tilbakemeldingene? Gi minst to eksempler på hvordan disse tilbakemeldingene er håndtert for å utvikle virksomheten ytterligere. c) Legg ved arbeidsbeskrivelser for de ansatte som omfattes av dette tilbudet. d) Beskriv kortfattet en større endringsprosesser de siste årene som er gjennomført for å tilpasse tiltaket til brukernes behov, utover hva som eventuelt er nevnt under b). e) Legg ved et organisasjonskart over virksomheten Organisasjonskultur Med organisasjonskultur mener vi hvilke verdier, normer og grunnleggende antakelser/ oppfatninger som preger både det individuelle og kollektive nivået i en organisasjon. Noen av de faktorene som vil påvirke en organisasjonskultur, er de ansattes kunnskaper, verdisyn, mål, personlighet, erfaringer og utdannelse. Også omgivelsesbestemte faktorer som bransjekultur, nasjonal og lokal kultur, lover og reguleringer samt teknologi vil påvirke organisasjonskulturen. Organisasjonskulturen kommer til synlig uttrykk på mange ulike måter; gjennom fysiske forhold som bygninger og innredning, kleskode, brevpapir og så videre. Den vises også gjennom måten man omgås hverandre, samarbeider, løser oppgaver og håndterer spenninger og konflikter. Den kan for eksempel merkes i atmosfæren i kantinen, måten sosiale begivenheter markeres på og omgangstonen mellom ansatte og brukere. a) Har tjenesteyteren systematisk arbeidsplassundersøkelser? I tilfelle ja, dokumentér hvordan de ansatte trives generelt. b) Dokumentér hvordan de ansatte opplever at konflikter blir håndtert. c) Prøver tjenesteyteren bevisst å påvirke sin organisasjonskultur? I tilfelle ja, beskriv hvordan og i hvilken retning. d) Har tjenesteyteren et system for brukerundersøkelser som inkluderer brukernes opplevelse av organisasjonskulturen? I tilfelle ja, dokumentér hvordan Side 45 av 83

47 brukerne opplever organisasjonskulturen, gjerne operasjonalisert gjennom kriterier som de ansattes engasjement og empati overfor brukerne, og/eller hvordan de blir respektert av de ansatte. e) Angi sykefraværet i prosent de tre siste årene. Er det gjort noe spesielt for å redusere sykefraværet i denne perioden? f) Angi personalutskiftingen eller turnover hos tjenesteyter det siste året Personalkompetanse/ opplæring Personalet er det viktigste redskapet for å påvirke brukerne, og personalets kompetanse er av stor betydning for i hvilken grad organisasjonen oppnår sine målsettinger for driften. Det er viktig at tjenesteyteren sørger for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring samt videre- og etterutdanning. Det må være en sammenheng mellom personalets kompetanse, organisasjonens virksomhetsidé, arbeidet som skal utføres og de metoder som skal brukes. a) Redegjør for bemanningen vedrørende antall, andel stillingsbrøker, type stillinger og de ansattes teoretiske kompetanse og yrkeserfaring. b) Det skal også redegjøres for bemanning i ukedager, helg og helligdager, med fordeling av yrkesgruppe og personalets funksjoner. c) Hvilke opplæringsplaner har virksomheten? d) Hvor stor andel av brutto lønnsbudsjett går til kompetansehevende tiltak som opplæring, videre- og etterutdanning innen adekvate fagområder? Eksternt nettverk og samhandlingskompetanse Kvalitetsmessig gode organisasjoner innen rusomsorgen er de åpne organisasjonene som forholder seg til samfunnet for øvrig på en adekvat måte. Noen eksempler på tjenesteyterens samarbeidsinstanser kan være pårørende, andre institusjoner, brukerorganisasjoner, oppdragsgivere, førstelinjetjenesten, spesialisthelsetjenesten, fylkesmannen, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og NAV. Det ligger en betydelig utfordring for institusjonen i å fange opp og forholde seg til det som foregår i omgivelsene. Vi vet at mange brukere har så sammensatte problemer at de krever innsats fra flere forskjellige faggrupper, ofte på tvers av etatslinjer og forvaltningsområder. a) Er det utarbeidet informasjonsmateriell om virksomheten? Hvis ja, til hvem blir dette distribuert? b) Er det etablert et systematisk samarbeid med bruker og/ eller pårørendeforeninger? Side 46 av 83

48 c) Er det etablert en systematisk samhandling med eksterne aktører, (utover sosialtjenesten) med sikte på å fremme brukerens målsetting med oppholdet? Hvis ja, beskriv hvilke og på hvilken måte Lokalitetenes utforming og beliggenhet a) Beskriv lokalitetenes utforming og standard, evt. kan fotografier, tegninger mv. vedlegges. b) Gjør rede for relevante forhold vedrørende leie/ eie av lokaler f.eks. varighet og oppsigelse på avtalene mv. c) Beskriv geografisk beliggenhet. d) Beskriv kommunikasjonsmuligheter og stedets tilgjengelighet i forhold til offentlig kommunikasjon. e) Har tjenesteyteren mulighet for fysisk å skjerme enkeltbrukere, som i perioder har en truende og/ eller voldelig atferd? I tilfelle ja, hvordan gjennomføres skjermingen? f) I hvilken grad er lokalitetene tilrettelagt for en eller flere typer funksjonshemninger? g) Kan tjenesteyteren gi tilbud om ett eller flere dobbeltrom? Side 47 av 83

49 5.2.8 Tildelingskriteriet kvalitet evalueringsmatrise for korttidstjenestene Evalueringsmatrisen vil bli benyttet ved evalueringen av mottatte tilbud, under forhandlinger og ved tildeling av kontrakt/ valg av tilbud. Den endelige matrisen som blir fastsatt etter forhandlingene, vil også være en del av kontrakten mellom partene. Rusmiddeletaten vil føre tilsyn med at grunnlaget for tildeling av kvalitetspoeng blir fulgt opp i kontraktsperioden. Dette vil skje gjennom dialog mellom partene, brukerundersøkelser, resultatmålinger, anmeldte og uanmeldte tilsynsbesøk, statistikk, nøkkeltall fra driften etc. Evalueringsmatrisen kan også leses som et policydokument fra oppdragsgiver, som antyder hvilken retning oppdragsgiver ønsker at tjenestene skal utvikle seg i fremtiden. De tiltakene Rusmiddeletaten mener er viktigst, er de som skårer de høyeste poengene. I denne tjenestekategorien forutsettes at alle deltjenester starter opp Evalueringsmatrisen skal ikke sendes inn til oppdragsgiver. Den er vedlagt for å synliggjøre hvordan oppdragsgiver vil evaluere tilbudene i konkurransen. Vi mener dette vil skape forutsigbarhet for våre tjenesteytere. Ved å studere evalueringsmatrisen vil alle kunne se hva tilbudet blir målt på, og hva som er kravene for å oppnå poeng. Det er mulig å oppnå 100 poeng totalt. Vekten mellom kvalitet og pris er tilnærmet 50/50. Tjenesteyters døgnpris deles på den oppnådde poengsummen, og det fremkommer da et forholdstall. Det laveste forholdstallet er uttrykk for det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, dvs. kvalitet vurdert i forhold til pris. Dette kan enkelt illustreres på følgende måte: Antall kvalitetspoeng 80 Pris 1000 kr per døgn Pris (1000 kr) delt på kvalitetspoeng (80 poeng) gir vekttallet 12,5. Side 48 av 83

50 VIRKSOMHETSIDÉ Det tildeles 1 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. For å oppnå poeng på kriteriene 3-5, kreves poeng på kriterium 1 og 2. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter kan redegjøre for tiltakets ideologi/ verdigrunnlag og grunnsyn på rus og rusmisbruk på en adekvat måte. 2 1 Tjenesteyter har formulert en virksomhetsidé som er relevant i forhold til den målgruppen tjenesteyter har gitt tilbud på. 3 1 Tjenesteyter er formulert virksomhetsideen på en slik måte at det fremkommer hva virksomheten tilbyr sine brukere. 4 1 Tjenesteyter har formulert virksomhetsideen på en slik måte at det fremkommer hva som er virksomhetens styrke. 5 1 Tjenesteyter har formulert virksomhetsideen på en slik måte at det er klart hvilke behov som skal tilfredsstilles. 6 1 Tjenesteyter beskriver hva som er gjort for at virksomhetsideen skal bli oppfattet av ansatte og brukere på en adekvat måte. Poeng totalt: av maks. 6 ARBEIDSMETODER Det tildeles 1 til 3 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter beskriver metode/-r som brukes i virksomheten (f.eks miljøterapi, endringsfokusert rådgivning etc.) på en adekvat måte. 2 2 Tjenesteyter gir tilbud om meningsfylte aktiviteter. 3 3 Tjenesteyter gir tilbud om botrening til de som trenger det. 4 3 Tjenesteyter beskriver hvilket system/ rutiner virksomheten har for å forebygge avbrudd/ drop-out. 5 3 Tjenesteyter beskriver hvordan rusepisoder håndteres på en tilfredsstillende måte, og episodene fører ikke nødvendigvis til utskrivning. Poeng totalt: av maks. 12 Side 49 av 83

51 RESULTATER Det tildeles 2 til 5 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Det forutsettes at svarene fra tjenesteytere gjelder rusmiddelmisbrukere. Nr Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 3 Tjenesteyter gjennomfører systematiske brukerundersøkelser og har et system for kommunikasjon med brukerne om resultatene og hvilke tiltak som skal iverksettes mellom målingene. 2 3 Tjenesteyter dokumenterer at minst 70 % av respondentene i brukerundersøkelsene er fornøyd med hjelpen de får for sitt rusproblem. 3 2 Tjenesteyter har et system/ rutiner for å måle progresjon under oppholdet på en adekvat måte og som inkluderer brukernes egne opplevelser av progresjonen. 4 3 Tjenesteyter har et system/ rutiner for å måle sluttresultatet av oppholdet der resultatet er relatert til forutsetningene i den individuelle tiltaksplanen. 5 5 Tjenesteyter dokumenterer at minst 60 % av brukerne har gjennomført det planlagte oppholdet i tråd med forutsetningene i den individuelle tiltaksplanen det siste året. 6 5 Tjenesteyter dokumenterer at minst 80 % av brukerne har gjennomført det planlagte oppholdet i tråd med forutsetningene i den individuelle tiltaksplanen det siste året. Poeng totalt: av maks. 21 Side 50 av 83

52 LEDELSESFUNKSJONER Det tildeles 1 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter beskriver en målsetting med driften som står i forhold til den aktuelle målgruppen i tilbudet. 2 4 Tjenesteyter mottar planlagt og ekstern systematisk tilbakemelding på sin virksomhet, og beskriver med minst to eksempler hvordan dette brukes til å videreutvikle virksomheten. 3 3 Tjenesteyter dokumenterer en tydelig fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver i form av arbeidsbeskrivelser for de ansatte som omfattes av tilbudet. 4 4 Tjenesteyter beskriver på en adekvat måte større endringsprosesser som er gjennomført de siste årene for å tilpasse tilbudet til brukernes behov. (utover hva som eventuelt er beskrevet under 2). Poeng totalt: av maks. 12 ORGANISASJONSKULTUR Det tildeles 2 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 2 Tjenesteyter har et system for systematiske arbeidsplassundersøkelser og dokumenterer at minst 70% av de ansatte trives og er fornøyde med sin arbeidssituasjon. 2 3 Tjenesteyter har et system for arbeidsplassundersøkelser og kan dokumentere at minst 70% av de ansatte er fornøyd med hvordan konflikter blir håndtert. 3 3 Tjenesteyter beskriver på en adekvat måte hvordan ledelsen konkret påvirker sin organisasjonskultur for å skape en funksjonell kultur (f.eks åpenhet, ærlighet, trygghet og kreativitet). 4 4 Tjenesteyter dokumenterer at brukerne generelt er fornøyde med relasjonen til de ansatte. 5 4 Tjenesteyter dokumenterer at minst 70% av brukerne er fornøyde med de ansattes empati og engasjement gjennom systematiske tilbakemeldinger fra brukerne i form av brukerundersøkelser eller liknende. Poeng totalt: av maks. 16 Side 51 av 83

53 PERSONALKOMPETANSE/ OPPLÆRING Det tildeles 1 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 2 Tjenesteyter kan dokumentere (i forhold til stillingsbrøk) at minst 50 % av de ansatte har mer enn tre år relevant yrkeserfaring. 2 4 Tjenesteyter kan dokumentere (i forhold til stillingsbrøk) at minst 40 % av de ansatte har høyskole-/ universitetsutdanning av minst tre års varighet innen relevante fagområder. 3 1 Tjenesteyter har opplæringsplaner. 4 2 Tjenesteyter bruker minst 2 % av sitt brutto lønnsbudsjett til kompetanseøkende tiltak som opplæring, hospiteringsordninger, videre -og etterutdanning innen adekvate fagområder etc. 5 4 Tjenesteyter kan dokumentere (i forhold til stillingsbrøk) at minst 60 % av de ansatte har relevant høyere utdanning av minst tre års varighet, og minst tre år relevant yrkeserfaring (andel av årsverk). Poeng totalt: av maks. 13 EKSTERNT NETTVERK OG SAMHANDLINGSKOMPETANSE Det tildeles 1 til 5 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter har utarbeidet informasjonsmateriell om virksomheten som distribueres til samarbeidspartnere. 2 3 Tjenesteyter har etablert en systematisk samhandling med pårørende og/ eller brukerforeninger. 3 5 Tjenesteyter har etablert systematisk samhandling med andre private og/ eller offentlige aktører/ institusjoner, som vil kunne fremme målsettingene med tilbudet. Poeng totalt: av maks. 9 Side 52 av 83

54 LOKALITETENES UTFORMNING, PLANLØSNINGER OG BELIGGENHET Det tildeles 1 eller 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 4 Tjenesteyter tilbyr lokaler med mulighet for å skjerme enkelte brukere i perioder. 2 1 Tjenesteyter tilbyr brukerne tilgang til gratis internett 3 4 Tjenesteyter tilbyr lokaler som er tilpasset funksjonshemmede. 4 2 Tjenesteyter tilbyr minst to rom som er tilpasset par. Poeng totalt: av maks. 11 Sum totalt poeng av 100 mulige Pris: Pris: /Kvalitetspoeng =Vekttall Side 53 av 83

55 Tjenestekategori omsorgsbaserte tjenester Side 54 av 83

56 5.3 Tjenestekategori omsorgsbaserte tjenester Rusmiddeletaten skal anskaffe omsorgsbaserte tjenester til rusmiddelmisbrukere. Tjenesten skal gis til brukere over 18 år og hjemles i lov om sosiale tjenester av nr. 81 jf. 4-3 jf 4-2 (1) d, jf Tjenesten skal tilbys både menn og kvinner. Tiltaket skal være lokalisert på Østlandet, det vil si fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og deler av fylkene (avgrenset av Langfjella og Dovre) Buskerud, Oppland, Hedmark og Telemark. Tjenesteyter må minimum tilby 10 heldøgnsplasser. Det skal gis tilbud til både menn og kvinner Oppdragsgivers intensjoner med omsorgsbaserte tjenester Rusmiddeletaten trenger tilbud til rusmiddelmisbrukere som over tid har behov for et omsorgsbasert tilbud på grunn av rusmiddelmisbruk, kombinert med somatiske og/ eller psykiske lidelser. Brukernes funksjonsnivå kan spenne fra et nivå hvor det er realistisk at de etter oppholdet kan bo i egen bolig, til brukere som over år trenger omfattende bistand for å mestre tilværelsen. Erfaring med brukergruppen viser at det er viktig å sikre at bruker i minst mulig grad benytter rusmidler. Rusmiddeletaten ønsker et økt fokus på arbeid med rusmestring ved sine omsorgstilbud. Rusmiddeletaten ønsker derfor at tiltaket etterstreber et så rusfritt miljø som mulig, og tjenesteyter skal ha metoder, strategier og tjenester som minimaliserer rusinntak. Dette for å øke funksjonsnivået samt forebygge tilbakefall til et lavere funksjonsnivå. Den enkelte skal kunne oppnå et så optimalt funksjonsnivå som mulig. Det betyr at det skal gis ferdighetstrening på riktig nivå med konkrete og realistiske målsettinger. Eksempler kan være trening knyttet til personlig hygiene, orden, økt evne til å ivareta daglige funksjoner i en bolig, sinnemestring, sosial trening, eller mestring av aktiviteter. Det ser ut til at en regulert døgnrytme har positiv innvirkning på målgruppen og øker funksjonsnivået. Dette skal derfor vektlegges. Brukerne vil ha behov for at deres helse blir ivaretatt. Tjenesteyter må kunne ivareta enklere helsetjenester som praktisk bistand til medisinering, sårstell, hygiene og kosthold. Brukere som får en forverret helsetilstand slik at de trenger tjenester på sykehjemsnivå, skal få bistand til å søke om dette i samarbeid med sosialtjenesten. Det forutsetter at tjenesteyter samarbeider aktivt om overføring til sykehjem når dette er aktuelt. Oppdragsgiver ønsker at tjenesteyter skal stimulere til brukermedvirkning og gi brukerne mulighet til å påvirke innhold og organisering av tilbudet. Side 55 av 83

57 5.3.2 Minstekrav til omsorgstjenestene Det skal ytes heldøgnstjenester til målgruppen hvor det legges vekt på deres individuelle behov knyttet til rusmiddelmisbruk og omsorg. Tjenesteyter skal gjennom endringsarbeid med brukerne utføre strukturerte og planmessige innsatser på riktig nivå, i forhold til brukerens behov, med realistiske mål og delmål for å redusere, regulere og eventuelt avslutte rusmiddelmisbruk/ rusatferd. Disse målsettingene skal evalueres jevnlig i en dialog mellom tiltaket og brukerne. Tjenesteyter skal gi nødvendig assistanse til brukernes egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet for øvrig. Alle brukerne skal ha primærkontakt. Tjenesteyter skal tilby individuelt tilpassede aktiviteter til de brukere som ønsker dette. Tjenesteyter skal bidra til å skjerme bruker mest mulig fra bruk av rusmidler. Tiltaket skal ha fokus på å hindre rusepisoder. Tjenesteyter skal kunne ivareta ukompliserte avrusningsbehov som kan oppstå. Tjenesteyter skal kartlegge brukers funksjonsnivå og utarbeide tilpassede målsettinger for forløpet. Det forutsettes et forpliktende samarbeid med sosialtjenesten som innsøkende instans. Tjenesteyter skal forholde seg til de kontakter/ samarbeidsparter som sosialtjenesten og brukeren mener er viktige deltakere i prosessen. Tjenesteyter skal medvirke til at de brukere som har behov for koordinerte tjenester har individuelle planer jf. lov om sosiale tjenester 4-3a, og at planen brukes aktivt i organiseringen av nødvendige tjenester og behandlingstiltak rundt den enkelte bruker. Det skal opprettes ansvarsgruppe i samarbeid med andre aktuelle tjenester for de som har behov for dette. Brukers behov for medisinsk tilsyn og eventuell medisinering må kunne ivaretas. Tjenesteyteren skal samarbeide med andre instanser som fastlege og spesialisthelsetjeneste når dette er hensiktsmessig. Tjenester fra hjemmesykepleien i bydelen skal som hovedregel ikke brukes i dette tilbudet. Hvis dette unntaksvis er nødvendig for en kortere tidsperiode, skal tjenesteyter først innhente skriftlig samtykke fra hjemmehørende bydel. Tjenesten må omfatte brukere med legemiddelassistert rehabilitering. Tjenesteyter må kunne ivareta praktisk håndtering, oppbevaring og utdeling av legemidler (metadon/ Subutex eller lignende). Tjenesteyter skal følge de retningslinjer som til enhver tid gjelder for legemiddelassistert rehabilitering. Side 56 av 83

58 5.3.3 Tildelingskriteriet kvalitet omsorgstjenester spørsmål Nedenfor gjennomgås samtlige indikatorer under kriteriet kvalitet. Først beskrives indikatoren, deretter følger konkrete spørsmål som tjenesteyteren skal besvare i sitt tilbud. De fleste spørsmål kan besvares relativt kort Virksomhetsidé En virksomhetsidé bør være klar og angi en retning for virksomheten, den bør ikke inneholde detaljerte målsettinger. En virksomhetsidé bør være avgrenset og representere et helhetssyn på virksomheten. Den bør være kortfattet og ha et enkelt budskap som lett forstås både av brukerne, egne ansatte og utenforstående. Vanligvis vil virksomhetsideen inneholde opplysninger om: Hva virksomheten tilbyr Hvilke behov som skal tilfredsstilles Hvem tjenesteyteren er til for (hvem som er brukerne/kundene) Hva som er virksomhetens styrke ( evt. hva skiller virksomheten fra andre tilsvarende tiltak?) a) Redegjør kort for hovedtrekkene i tilbudets ideologi/verdigrunnlag og grunnsyn på rus og rusmiddelmisbruk. b) Beskriv deres virksomhetsidé. c) Det er viktig at virksomhetsideen er kjent og forstått av ansatte og brukere. Beskriv hvilke prosesser som er gjennomført for å oppnå dette Arbeidsmetoder Med arbeidsmetoder menes innholdet (aktivitetene) i tiltaket og den systematiske, organiserte fremgangsmåten som benyttes i arbeidet med brukerne. Det kan ikke benyttes metoder eller aktiviteter som krenker den enkeltes integritet. a) Beskriv metode/ -r som brukes i virksomheten (for eksempel miljøterapi, endringsfokusert rådgivning etc. b) Beskriv hvilke fritidsaktiviteter som brukerne vil få tilbud om. c) Innholder tilbudet botrening til de som trenger det? Beskriv i tilfelle kortfattet innholdet i botreningen. d) Beskriv hvilke tiltak virksomheten gjennomfører for å forebygge avbrudd (drop- out) og for å utholde/ fastholde forløp. e) Beskriv hvordan rusepisoder håndteres. Side 57 av 83

59 f) Beskriv hvilke metoder/strategier/tiltak som brukes for å minimalisere rusinntak. Som vedlegg til dette punktet skal tjenesteyteren legge ved de skriv og skjemaer som benyttes dvs. ulike rutinebeskrivelser, dags/ukeplaner, husregler, skjemaer for kartlegging, behandlingsplaner mv Resultater Med resultater mener vi først og fremst sluttresultatet av oppholdet for brukeren. I tillegg vektlegges relasjonen mellom personalet og brukerne. Brukerne kan være svært godt fornøyde med relasjonene til personalet uten at dette i seg selv er en garanti for at man oppnår de målsettinger man har med behandlingen/ oppholdet ved institusjonen. Samtidig viser studier som er gjort innen rusbehandling, at sjansene for tilfredsstillende sluttresultater øker hvis brukerne opplever møtet med personalet på en positiv måte. Mye tyder på at personalets måte å møte brukerne på, er det brukerne selv opplever som den viktigste kvalitetsindikatoren i behandlingen/ under oppholdet. Det er mange undersøkelser som viser en sammenheng mellom resultatene, de ansattes trivsel og hvor fornøyd de er med sin arbeidssituasjon. Et godt arbeidsmiljø har således betydning både for organisasjonenes produktivitet og effektivitet (grad av måloppnåelse), samt for stabilitet og fagutvikling i personalgruppen, noe som igjen ofte påvirker resultatene i en positiv retning. Med sluttresultatet eller utfallet av behandlingen/ oppholdet mener vi i hvilken grad målsettingen med oppholdet er oppnådd, i forhold til de mål og delmål som er nedfelt i den individuelle tiltaksplanen som det enkelte tiltaket utarbeider sammen med brukeren og sosialtjenesten. Sluttresultatet skal måles når brukernes skrives ut fra institusjonen. a) Har tjenesteyteren systematiske brukerundersøkelser? I tilfelle ja, beskriv hvordan resultatene blir kommunisert med brukerne og hva som blir gjort i praksis mellom målingene for å forbedre resultatene. Legg ved et eksemplar av en brukerundersøkelse. b) I tilfelle ja, under a), hvor stor andel av brukerne var fornøyde med den hjelpen de hadde fått for sine rusproblemer? c) Har tjenesteyteren noe system/rutiner for å måle progresjon under oppholdet? I tilfelle ja, beskriv hvordan dette er utformet. d) Har tjenesteyteren noe system/rutiner for å måle sluttresultatet av oppholdet? I tilfelle ja, beskriv hvordan dette er utformet. e) Hvis ja under spørsmål d), hvor stor andel av brukerne har gjennomført oppholdet det siste året, i tråd med målsettingene i de individuelle tiltaksplanene? Side 58 av 83

60 Ledelsesfunksjoner Denne indikatoren dreier seg om ledelsens engasjement og evne til å tilpasse seg brukernes behov, ønsker og forutsetninger. Ledelsen bør gjennom sitt personlige engasjement og gode eksempel bidra til å øke medarbeidernes brukerorientering og arbeide for kontinuerlig å tilpasse seg nye krav fra omgivelsene. En godt fungerende ledelse må være tydelig ved klargjøringen og formidlingen av organisasjonens virksomhetsidé, strategier, målsettinger, verdier og normer. Ledelsesfunksjonen er den viktigste individuelle faktoren i all organisasjonsutvikling. Denne faktoren styrer og påvirker en mengde andre faktorer i en organisasjon, og har stor indirekte betydning for både kvalitet, produktivitet og effektivitet i alle typer av organisasjoner. Det er få organisasjoner som klarer å utvikle seg i en positiv retning uten en godt fungerende ledelse. a) Beskriv målsettingen for driften som står i forhold til dette tilbudet. b) Mottar tjenesteyteren planlagte og eksternt systematiske tilbakemeldinger på sin virksomhet? I tilfelle ja, fra hvem/ hvilke? Hvordan gjennomføres tilbakemeldingene? Gi minst to eksempler på hvordan disse tilbakemeldingene er håndtert for å utvikle virksomheten ytterligere. c) Legg ved et organisasjonskart over virksomheten. d) Beskriv kortfattet små eller større endringsprosesser de siste årene som er gjennomført for å tilpasse tilbudet til brukernes behov, utover hva som eventuelt er nevnt under b. e) Legg ved arbeidsbeskrivelser til de ansatte som er omfattet av tilbudet Organisasjonskultur Med organisasjonskultur mener vi hvilke verdier, normer og grunnleggende antakelser/ oppfatninger som preger både det individuelle og kollektive nivået i en organisasjon. Noen av de faktorene som vil påvirke en organisasjonskultur er de ansattes kunnskaper, verdisyn, mål, personlighet, erfaringer og utdannelse. Også omgivelsesbestemte faktorer som bransjekultur, nasjonal og lokal kultur, lover og reguleringer samt teknologi vil påvirke organisasjonskulturen. Organisasjonskulturen kommer til synlig uttrykk på mange ulike måter, gjennom fysiske forhold som bygninger og innredning, kleskode, brevpapir og så videre. Den vises også gjennom måten man omgås hverandre, samarbeider, løser oppgaver og håndterer spenninger og konflikter. Den kan for eksempel merkes i atmosfæren i kantinen, måten sosiale begivenheter markeres på og omgangstonen mellom ansatte og brukere. Side 59 av 83

61 a) Har tjenesteyteren et opplegg for systematiske arbeidsplassundersøkelser? I tilfelle ja, dokumenter hvordan de ansatte trives generelt. b) Dokumentér hvordan de ansatte opplever at konflikter blir håndtert. c) Prøver tjenesteyteren bevisst å påvirke sin organisasjonskultur? I tilfelle ja, beskriv hvordan og i hvilken retning. d) Har tjenesteyteren et system for brukerundersøkelser som inkluderer brukernes opplevelse av organisasjonskulturen? I tilfelle ja, dokumentér hvordan brukerne opplever de ansattes engasjement og empati overfor brukerne. e) Angi sykefraværet i prosent de tre siste årene. Er det gjort noe spesielt for å redusere sykefraværet i denne perioden? f) Angi personalutskiftingen eller turnover hos tjenesteyteren det siste året Personalkompetanse/ opplæring Personalet er det viktigste redskapet for å påvirke brukerne, og personalets kompetanse er av stor betydning for i hvilken grad organisasjonen oppnår sine målsettinger for driften. Det er viktig at tjenesteyteren sørger for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring samt videre- og etterutdanning. Det må være en sammenheng mellom personalets kompetanse, organisasjonens virksomhetsidé, arbeidet som skal utføres og de metoder som skal brukes. a) Redegjør for bemanningen vedrørende antall, andel stillingsbrøk, type stillinger og de ansattes teoretiske kompetanse og yrkeserfaring b) Det skal også redegjøres for normalbemanning i ukedager, helg og helligdager. c) Hvilke opplæringsplaner har virksomheten? Hvis det finnes, send ett eksemplar. d) Hvor stor andel av brutto lønnsbudsjett (angi i prosent) går til kompetansehevende tiltak som opplæring, videre og etterutdanning innen adekvate fagområder? Eksternt nettverk og samhandlingskompetanse Kvalitetsmessig gode organisasjoner innen rusomsorgen er åpne organisasjoner som forholder seg til samfunnet for øvrig på en adekvat måte. Noen eksempler på tjenesteyterens samarbeidsinstanser kan være pårørende, andre institusjoner, brukerorganisasjoner, oppdragsgivere, førstelinjetjenesten, spesialisthelsetjenesten, fylkesmannen, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og NAV. Det ligger en betydelig utfordring for institusjonen i å fange opp og forholde seg til det som foregår i omgivelsene. Vi vet at mange brukere har så sammensatte problemer at de Side 60 av 83

62 krever innsats fra flere forskjellige faggrupper, ofte på tvers av etatslinjer og forvaltningsområder. a) Er det utarbeidet informasjonsmateriell om virksomheten? Hvis ja, til hvem blir dette distribuert? b) Er det etablert et systematisk samarbeid med bruker og/ eller pårørendeforeninger? c) Er det etablert en systematisk samhandling med eksterne aktører (utover sosialtjenesten) som for eksempel psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, voksenopplæringen, lokale lag og foreninger etc.? Hvis ja, beskriv hvilke og på hvilken måte Lokalitetenes utforming og beliggenhet a) Beskriv lokalitetene utforming og standard, evt. kan fotografier, tegninger mv. vedlegges. b) Gjør rede for relevante forhold vedrørende leie/ eie av lokaler f.eks. varighet og oppsigelse på avtalene mv. c) Beskriv geografisk beliggenhet. d) Beskriv kommunikasjonsmuligheter og stedets tilgjengelighet i forhold til offentlig kommunikasjon. e) Har tjenesteyteren mulighet for fysisk å skjerme enkeltbrukere som i perioder har en truende og/ eller voldelig atferd? I tilfelle ja, hvordan gjennomføres skjermingen? f) I hvilken grad er lokalitetene tilrettelagt for å kunne ta imot funksjonshemmede? g) Kan tjenesteyter tilby ett eller flere dobbeltrom for par? h) I hvilken grad er lokalitetene tilrettelagt for å fremme sosialt samvær? Side 61 av 83

63 5.3.4 Tildelingskriteriet kvalitet evalueringsmatrise for omsorgstjenestene Evalueringsmatrisen vil bli benyttet ved evalueringen av mottatte tilbud, under forhandlinger og ved tildeling av kontrakt/ valg av tilbud. Den endelige matrisen som blir fastsatt etter forhandlingene, vil også være en del av kontrakten mellom partene. Rusmiddeletaten vil føre tilsyn med at grunnlaget for tildeling av kvalitetspoeng blir fulgt opp i kontraktsperioden. Dette vil skje gjennom dialog mellom partene, brukerundersøkelser, resultatmålinger, anmeldte og uanmeldte tilsynsbesøk, statistikk, nøkkeltall fra driften etc. Evalueringsmatrisen kan også leses som et policydokument fra oppdragsgiver, som antyder hvilken retning oppdragsgiver ønsker at tjenestene skal utvikle seg i fremtiden. De tiltakene Rusmiddeletaten mener er viktigst, er de som skårer de høyeste poengene. I denne tjenestekategorien forutsettes at alle deltjenester starter opp Evalueringsmatrisen skal ikke sendes inn til oppdragsgiver. Den er vedlagt for å synliggjøre hvordan oppdragsgiver vil evaluere tilbudene i konkurransen. Vi mener dette vil skape forutsigbarhet for våre tjenesteytere. Ved å studere evalueringsmatrisen vil alle kunne se hva tilbudet blir målt på, og hva som er kravene for å oppnå poeng. Det er mulig å oppnå 100 poeng totalt. Vekten mellom kvalitet og pris er tilnærmet 50/50. Tjenesteyters døgnpris deles på den oppnådde poengsummen, og det fremkommer da et forholdstall. Det laveste forholdstallet er uttrykk for det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, dvs. kvalitet vurdert i forhold til pris. Dette kan enkelt illustreres på følgende måte: Antall kvalitetspoeng 80 Pris 1000 kr per døgn Pris (1000 kr) delt på kvalitetspoeng (80 poeng) gir vekttallet 12,5. Side 62 av 83

64 VIRKSOMHETSIDÉ Det tildeles 1 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. For å oppnå poeng på kriteriene 3-5, kreves poeng på kriterium 1 og 2. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter kan redegjøre for tiltakets ideologi/ verdigrunnlag og grunnsyn på rus og rusmisbruk på en adekvat måte. 2 1 Tjenesteyter har formulert en virksomhetsidé som er relevant i forhold til den målgruppen tjenesteyter har gitt tilbud på. 3 1 Tjenesteyter er formulert virksomhetsideen på en slik måte at det fremkommer hva virksomheten tilbyr sine brukere. 4 1 Tjenesteyter har formulert virksomhetsideen på en slik måte at det fremkommer hva som er virksomhetens styrke. 5 1 Tjenesteyter har formulert virksomhetsideen på en slik måte at det er klart hvilke behov som skal tilfredsstilles. 6 1 Tjenesteyter beskriver hva som er gjort for at virksomhetsideen skal bli oppfattet av ansatte og brukere på en adekvat måte. Poeng totalt: av maks. 6 ARBEIDSMETODER Det tildeles 1 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter beskriver metode/-r som brukes i virksomheten (for eksempel miljøterapi, edringsfokusert rådgivning etc.) på en adekvat måte. 2 3 Tjenesteyter gir tilbud om meningsfulle fritidsaktiviteter. 3 3 Tjenesteyter gir tilbud om botrening til de som trenger det. 4 2 Tjenesteyter beskriver hvilket system/ rutiner virksomheten har for å forebygge avbrudd/ dropout. 5 3 Tjenesteyter beskriver hvordan rusepisoder håndteres på en adekvat måte, og episodene fører ikke nødvendigvis til utskrivning. 6 4 Tjenesteyter beskriver adekvate metoder/strategier/tiltak som vil brukes for å minimalisere rusinntak. Poeng totalt: av maks. 16 Side 63 av 83

65 RESULTATER Det tildeles 2 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 3 Tjenesteyter gjennomfører systematiske brukerundersøkelser og har en dialog med brukerne om resultatene og hvilke tiltak som skal iverksettes mellom målingene. 2 2 Tjenesteyter dokumenterer at minst 70 % av respondentene i brukerundersøkelsene er fornøyd med hjelpen de får for sitt rusproblem. 3 3 Tjenesteyter har et system/ rutiner for å måle progresjon under oppholdet på en adekvat måte og som inkluderer brukernes egne opplevelser av progresjonen. 4 3 Tjenesteyter har et system/ rutiner for å måle sluttresultatet av oppholdet der resultatet er relatert til forutsetningene i den individuelle tiltaksplanen. 5 4 Tjenesteyter dokumenterer at minst 60 % av brukerne har gjennomført det planlagte oppholdet i tråd med forutsetningene i den individuelle planen det siste året. 6 4 Tjenesteyter dokumenterer at minst 80 % av brukerne har gjennomført det planlagte oppholdet i tråd med forutsetningene i den individuelle planen det siste året. Poeng totalt: av maks. 19 Side 64 av 83

66 LEDELSESFUNKSJONER Det tildeles 1 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter beskriver en målsetting med driften som står i forhold til den aktuelle målgruppen i tilbudet. 2 4 Tjenesteyter mottar planlagt og ekstern systematisk tilbakemelding på sin virksomhet, og beskriver med minst to eksempler hvordan dette brukes til å videreutvikle virksomheten. 3 4 Tjenesteyter beskriver på en adekvat måte større endringsprosesser som er gjennomført de siste årene for å tilpasse tilbudet til brukernes behov. 4 2 Tjenesteyter dokumenterer en tydelig fordeling av ansvar og arbeidsoppgaver i form av arbeidsbeskrivelser for de ansatte som omfattes av tilbudet. Poeng totalt: av maks. 11 ORGANISASJONSKULTUR Det tildeles 2 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 2 Tjenesteyter har et system for arbeidsplassundersøkelser, og dokumenterer at minst 70% av de ansatte generelt trives og er fornøyd med sin arbeidssituasjon. 2 2 Tjenesteyter har et system for arbeidsplassundersøkelser og kan dokumentere at minst 70% av de ansatte er fornøyd med hvordan konflikter blir håndtert. 3 3 Tjenesteyter beskriver på en adekvat måte hvordan ledelsen konkret påvirker sin organisasjonskultur for å skape en funksjonell kultur (for eksempel åpenhet, ærlighet, trygghet, kreativitet). 4 4 Tjenesteyter dokumenterer at minst 70% av brukerne er fornøyde med de ansattes empati og engasjement gjennom systematiske tilbakemeldinger fra brukerne i form av brukerundersøkelser eller liknende. Poeng totalt: av maks. 11 Side 65 av 83

67 PERSONALKOMPETANSE/ OPPLÆRING Det tildeles 1 til 5 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 3 Tjenesteyter kan dokumentere (i forhold til stillingsbrøk) at minst 50 % av de ansatte har mer enn tre år relevant yrkeserfaring. 2 3 Tjenesteyter kan dokumentere (i forhold til stillingsbrøk) at minst 20 % av de ansatte har høyskole-/ universitetsutdanning av minst tre års varighet innen relevante fagområder. 3 1 Tjenesteyter har opplæringsplaner. 4 2 Tjenesteyter bruker minst 2 % av sitt brutto lønnsbudsjett til kompetanseøkende tiltak som opplæring, videre- og etterutdanning innen adekvate fagområder. 5 5 Tjenesteyter kan dokumentere (i forhold til stillingsbrøk) at minst 50 % av de ansatte har relevant høyere utdanning av minst tre års varighet, og minst tre år relevant yrkeserfaring (andel av årsverk). Poeng totalt: av maks. 14 EKSTERNT NETTVERK OG SAMHANDLINGSKOMPETANSE Det tildeles 1 til 5 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter har utarbeidet informasjonsmateriell om virksomheten som distribueres til samarbeidspartnere. 2 3 Tjenesteyter har etablert en aktiv samhandling med pårørende og/ eller brukerforeninger. 3 5 Tjenesteyter har etablert systematisk samhandling med andre private og/ eller offentlige aktører som fremmer brukernes målsettinger med oppholdet f. eks gjennom lokale lag og foreninger, voksenopplæring, eller andre. Poeng totalt: av maks. 9 Side 66 av 83

68 LOKALITETENES UTFORMNING, PLANLØSNINGER OG BELIGGENHET Det tildeles 3 eller 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 3 Tjenesteyter tilbyr lokaler med mulighet for å skjerme enkelte brukere i perioder. 2 4 Tjenesteyter tilbyr lokaler som er tilpasset funksjonshemmede. 3 4 Tjenesteyter tilbyr minst to rom som er tilpasset par. 4 3 Tjenesteyter tilbyr lokaler som legger til rette for sosial samvær mellom brukerne og/eller mellom brukerne og ansatte Poeng totalt: av maks. 14 Sum totalt poeng av 100 mulige Pris: Pris /kvalitetspoeng= Vektall Side 67 av 83

69 Tjenestekategori rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd Side 68 av 83

70 5.4 Tjenestekategori rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd Rusmiddeletaten skal anskaffe tjenester til rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd. Tjenesten skal gis til brukere i alderen år og hjemles i lov om sosiale tjenester av nr. 81 jf. 4-3 jf. 4-2 (1) d, jf Tjenesten skal tilbys både menn og kvinner. Tiltaket skal være lokalisert på Østlandet, det vil si fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og deler av fylkene (avgrenset av Langfjella og Dovre) Buskerud, Oppland, Hedmark og Telemark. Tjenesteyter må minimum tilby fire heldøgnsplasser Oppdragsgivers intensjoner med tjenester for rusmiddelmisbrukere med særlige behov og uforutsigbar atferd Rusmiddeletaten trenger et tilbud til rusmiddelmisbrukere som har samtidige somatiske og/ eller psykiske lidelser. De har en atferd som kan være utagerende og til dels voldelig og oppleves som uforutsigbare på grunn av store psykiske vansker og rusmiddelmisbruk. Dette gjør Oslo kommunes ordinære tiltak lite egnet. Brukeren kan ha forsøkt mange ulike tiltak uten at det har ført til endringer. Mange er erfaringsmessig undermedisinert for sine psykiske lidelser. Erfaring med brukergruppen viser at det er svært viktig å etterstrebe så lite rusinntak som mulig. Brukerne trenger derfor et opphold som gir tilstrekkelig stabilitet, oppfølging, tilsyn, struktur og skjerming fra rus. Å hindre rusinntak kan være en forutsetning for bl.a å kunne medisinere hensiktsmessig. Tiltaket må derfor være i et rusfritt miljø, ha metoder, strategier og tjenester som minimaliserer eventuelle rusepisoder for å hindre et tilbakefall til et lavere funksjonsnivå. De viktigste intensjonene med tilbudet er skjerming og adekvat medisinering, noe som erfaringsmessig medfører større mulighet for at brukeren kan overføres til andre tiltak, enten innen spesialisthelsetjenesten eller Oslo kommunes ordinære tiltak. Det er altså en intensjon at brukerne ikke er i tiltaket lenger enn nødvendig. Rusmiddeletaten ønsker derfor tjenesteytere som kan bistå sosialtjenesten, er utholdende, systematiske og målbevisste. Et felles mål er å finne adekvate hjelpetiltak for brukerne etter oppholdet. Rusmiddeletatens erfaring tilsier at tjenesteyter allerede ved oppstart av oppholdet må ha fokus på dette i samhandling med sosialtjenesten. Rusmiddeletatens ønske er at oppholdet skal avsluttes når bruker er i stand til å nyttiggjøre seg andre tiltak, eller når det optimale funksjonsnivået for bruker er nådd og andre, og i noen tilfeller varige, tiltak må etableres. Side 69 av 83

71 5.4.2 Minstekrav til tjenester for særlige behov og uforutsigbar atferd Det skal ytes individuelle heldøgnstjenester hvor det legges vekt på deres særlige behov for struktur, forutsigbarhet, omsorg og skjerming. Tjenesteyter skal til enhver tid kunne tilby små enheter om det er behov for det. Tjenesteyter skal tilby individuelt tilpassede aktiviteter. Det skal gis ferdighetstrening på riktig nivå med konkrete målsettinger som skal evalueres jevnlig under oppholdet, i dialog mellom bruker og tiltaket. Eksempler på mål kan være trening knyttet til personlig hygiene, orden på rommet, økt evne til å ivareta daglige funksjoner i bolig, sinnemestring, sosial trening, eller mestring av tilpassete aktiviteter. Det ser ut til at en funksjonell døgnrytme sammen med regulering av atferd har positiv innvirkning, og øker funksjonsnivået for disse brukerne. Dette skal derfor vektlegges under oppholdet. Tjenesten skal ha sterkt fokus på å skjerme bruker mot alle former for rusmiddelmisbruk. Tiltaket skal ha et betydelig fokus på å hindre rusepisoder og tilbakefall. Tjenesteyter skal kunne ivareta ukompliserte avrusningsbehov. Hvis det er behov for mer komplisert avgiftning, skal tjenesteyter bidra til at dette blir gjennomført i spesialisthelsetjenesten. Det skal legges stor vekt på å kartlegge brukers funksjonsnivå, samt utarbeide tilpassete målsettinger for forløp med parallelle intervensjoner/ innsatser, både i forhold til brukerens fysiske og psykiske lidelser, samt misbruk av rusmidler. Dette for å styrke sosial tilknytning og øke funksjonsnivået til brukerne. Det er således en forutsetning at tiltaket evner å utholde/ fastholde forløp, og hindrer at bruker blir skrevet ut uten videre plan for fremtiden. Det forutsettes et nært og forpliktende samarbeid med sosialtjenesten som innsøkende instans og tiltak innen psykisk helsevern. Tjenesteyter skal forholde seg til de kontakter/samarbeidsparter som sosialtjenesten og eventuelt brukeren mener er viktige deltakere i prosessen. Tjenesteyter skal medvirke til at alle brukere har individuelle planer, jf. lov om sosiale tjenester 4-3a, og at planen brukes aktivt i organiseringen av nødvendige tjenester og behandlingstiltak rundt den enkelte bruker. Tjenesteyter skal medvirke til at det blir søkt om pasientrettigheter for bruker hvis dette ikke er gjort før. Det skal etableres ansvarsgrupper rundt brukerne. Brukers behov for medisinsk tilsyn må kunne ivaretas med hensyn til undersøkelser og eventuell medisinering. Tjenesteyteren skal samarbeide med andre instanser som fastlege og spesialisthelsetjeneste når dette er hensiktsmessig, samt med politiet mv. når dette er nødvendig Tjenesteyteren skal bidra til at brukerne blir medisinert på en adekvat måte, enten gjennom egne legetjenester eller i samarbeid med fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten. Side 70 av 83

72 Tjenesten må omfatte brukere med legemiddelassistert rehabilitering. Tjenesteyter må kunne ivareta praktisk håndtering, oppbevaring og utdeling av legemidler (metadon/ Subutex eller lignende). Tjenesteyter skal følge de retningslinjer som til enhver tid gjelder for legemiddelassistert rehabilitering. Bruker skal ikke være lengre i tiltaket enn nødvendig. Oppholdet skal avsluttes når bruker er i stand til å nyttiggjøre seg andre tiltak, eller når det optimale funksjonsnivået for bruker er nådd. Opphold utover ett år skal være godkjent av oppdragsgiver på forhånd Tildelingskriteriet kvalitet- tjenester for særlige behov og uforutsigbar atferd - spørsmål Nedenfor gjennomgås samtlige indikatorer under kriteriet kvalitet. Først beskrives indikatoren, deretter følger konkrete spørsmål som tjenesteyteren skal besvare i sitt tilbud. De fleste spørsmål kan besvares relativt kort Virksomhetsidé En virksomhetsidé bør være klar og angi en retning for virksomheten, den bør ikke inneholde detaljerte målsettinger. En virksomhetsidé bør være avgrenset og representere et helhetssyn på virksomheten. Den bør være kortfattet og ha et enkelt budskap som lett forstås både av brukerne, egne ansatte og utenforstående. Vanligvis vil virksomhetsideen inneholde opplysninger om: Hva virksomheten tilbyr Hvilke behov som skal tilfredsstilles Hvem tjenesteyteren er til for (hvem som er brukerne/kundene) Hva som er virksomhetens styrke (evt. hva skiller den fra tilsvarende virksomheter?) a) Redegjør kort for hovedtrekkene i tilbudets ideologi/verdigrunnlag og grunnsyn på rus og rusmiddelmisbruk. b) Beskriv deres virksomhetsidé c) Det er viktig at virksomhetsideen er kjent og forstått av ansatte og brukere. Beskriv hvilke prosesser som er gjennomført for å oppnå dette Arbeidsmetoder Med arbeidsmetoder menes innholdet (aktivitetene) i tiltaket og den systematiske, organiserte fremgangsmåten som benyttes i arbeidet med brukerne. Side 71 av 83

73 Arbeidsmetoder skal være strukturerte planmessige innsatser som intervenerer overfor målgruppen og den enkelte bruker på et riktig nivå for å redusere/regulere/ avslutte rusmiddelmisbruk og uhensiktsmessig atferd. Det skal gis nødvendig assistanse til brukernes egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet for øvrig. Innsatsene skal ha mål og delmål som er realistiske og individuelt tilpasset. Arbeidsmetoder skal ha sammenheng med virkesomhetsidé og personalets kompetanse, og skal være forankret i relevant teori. Det kan ikke benyttes metoder eller aktiviteter som krenker den enkeltes integritet. a) Beskriv i detalj metode/ -r som brukes i virksomheten. b) Beskriv metoden/ metodenes teoretiske forankring. c) Beskriv aktiviteter/ innhold i de tjenestene som tilbys. d) Beskriv hvilke tester/ verktøy som benyttes i kartlegging og utredning. e) Beskriv hvordan det arbeides med utagering. f) Innholder tilbudet botrening til de som trenger det? Beskriv i tilfelle kortfattet innholdet (i botreningen). g) Beskriv hvilke tiltak virksomheten gjennomfører for å forebygge avbrudd (drop-out). h) Beskriv hvordan rusepisoder forebygges og håndteres hvis de likevel skulle oppstå. i) Beskriv hvordan tjenesteyteren arbeider parallelt med brukerens psykiske lidelser og reduksjon/ bortfall av rusbruk under oppholdet. j) Beskriv sammenhengen mellom virksomhetsidé, arbeidsmetoder, og personalets kompetanse sett i forhold til målgruppens behov. Som vedlegg til dette punktet skal tjenesteyteren legge ved de skriv og skjemaer som benyttes dvs. ulike rutinebeskrivelser, dags/ukeplaner, husregler, skjemaer for kartlegging, behandlingsplaner mv. Side 72 av 83

74 Resultater Med resultater mener vi først og fremst sluttresultatet av oppholdet for brukeren. I tillegg vektlegges brukernes relasjon til personalet. Brukerne kan være godt fornøyde med relasjonene til personalet uten at dette i seg selv er en garanti for at man oppnår de målsettinger man har med behandlingen/ oppholdet. Samtidig viser studier at tilfredsstillende sluttresultater øker hvis brukerne opplever møtet med personalet på en positiv måte. Mye tyder på at personalets måte å møte brukerne på er det brukerne selv opplever som den viktigste kvalitetsindikatoren i behandlingen/ under oppholdet. Det er flere undersøkelser som viser en sammenheng mellom resultatene, de ansattes trivsel og hvor fornøyd de er med sin arbeidssituasjon. Et godt arbeidsmiljø har således betydning både for organisasjonenes produktivitet og effektivitet (grad av måloppnåelse), samt for stabilitet og fagutvikling i personalgruppen, noe som igjen ofte påvirker resultatene i en positiv retning. Med sluttresultatet eller utfallet av behandlingen/ oppholdet mener vi i hvilken grad målsettingen med oppholdet er oppnådd, i forhold til de mål og delmål som er nedfelt i den individuelle tiltaksplane. Sluttresultatet skal måles når brukernes skrives ut fra institusjonen. a) Har tjenesteyteren systematiske brukerundersøkelser? I tilfelle ja, hvilke/n? Legg ved et eksemplar av en slik undersøkelse. b) I tilfelle ja, under a), hvor stor andel av brukerne var fornøyde med den hjelpen de hadde fått for sine rusproblemer? c) Har tjenesteyteren noe system/rutiner for å måle progresjon under oppholdet? I tilfelle ja, beskriv hvordan dette er utformet. d) Har tjenesteyteren noe system/rutiner for å måle sluttresultatet av oppholdet? I tilfelle ja, beskriv hvordan dette er utformet. e) Hvis ja under spørsmål d), hvor stor andel av brukerne har gjennomført oppholdet de to siste årene i tråd med målsettingene i de individuelle tiltaksplanene? Ledelsesfunksjoner Denne indikatoren dreier seg hvordan ledelsens tilpasser seg brukernes behov, ønsker og forutsetninger. Ledelsen bør gjennom sitt personlige engasjement og gode eksempel bidra til å øke medarbeidernes brukerorientering og arbeide for kontinuerlig å tilpasse seg nye krav fra omgivelsene. En godt fungerende ledelse må være tydelig ved formidlingen av organisasjonens virksomhetsidé, strategier, målsettinger, verdier og normer. Ledelsesfunksjonen er den viktigste individuelle faktoren i all organisasjonsutvikling. Denne faktoren styrer og påvirker en mengde andre faktorer i en organisasjon og har stor indirekte betydning for både kvalitet, produktivitet og effektivitet. Det er få organisasjoner som klarer å utvikle seg i en positiv retning uten en godt fungerende ledelse. Ledelsens evne til å skape betingelser for en god utvikling i takt med omgivelsenes krav, er en nøkkel til fremgang for enhver organisasjon. Slike Side 73 av 83

75 betingelser kan for eksempel være evnen til å skape visjoner, oppmuntre til samarbeid, legge forholdene til rette for sine medarbeidere, skape klima for kreativitet og støtte opp under endringsarbeid osv. a) Beskriv målsettingen for driften som står i forhold til dette tilbudet. b) Mottar tjenesteyteren planlagte og ekstern systematisk tilbakemelding på sin virksomhet? I tilfelle ja, fra hvem/ hvilke? Hvordan gjennomføres tilbakemeldingene? Gi minst to eksempler på hvordan disse tilbakemeldingene er håndtert for å utvikle virksomheten ytterligere. c) Legg ved et organisasjonskart for virksomheten. d) Gi en begrunnelse til at virksomheten er organisert som den er. e) Beskriv kortfattet en større endringsprosess de siste årene som er gjennomført for å tilpasse tilbudet til brukernes behov, utover hva som eventuelt er nevnt under b). f) Legg ved arbeidsbeskrivelser til ansatte som er omfattet av dette tilbudet Organisasjonskultur Med organisasjonskultur mener vi hvilke verdier, normer og grunnleggende antakelser/ oppfatninger som preger både det individuelle og kollektive nivået i en organisasjon. Noen av de faktorene som vil påvirke en organisasjonskultur er de ansattes kunnskaper, verdisyn, mål, personlighet, erfaringer og utdannelse. Også omgivelsesbestemte faktorer som bransjekultur, nasjonal og lokal kultur, lover og reguleringer samt teknologi vil påvirke organisasjonskulturen. Organisasjonskulturen kommer til synlig uttrykk på mange ulike måter, gjennom fysiske forhold som bygninger og innredning, kleskode, brevpapir og så videre. Den vises også gjennom måten man omgås hverandre, samarbeider, løser oppgaver og håndterer spenninger og konflikter. Den kan for eksempel merkes i atmosfæren i kantinen, måten sosiale begivenheter markeres på og omgangstonen mellom ansatte og brukere. a) Har tjenesteyteren systematiske arbeidsplassundersøkelser? I tilfelle ja, dokumenter hvordan de ansatte trives generelt. b) Dokumentér hvordan de ansatte opplever at konflikter blir håndtert. c) Prøver tjenesteyteren bevisst å påvirke sin organisasjonskultur? I tilfelle ja, beskriv hvordan og i hvilken retning. d) Har tjenesteyteren et system for brukerundersøkelser? Dokumenter i tilfelle hvordan brukerne generelt opplever relasjonen til de ansatte. Side 74 av 83

76 e) Angi sykefraværet i prosent de tre siste årene. Er det gjort noe spesielt for å redusere sykefraværet i denne perioden? f) Angi personalutskiftingen eller turnover hos tjenesteyteren det siste året Personalkompetanse/opplæring Personalet er det viktigste redskapet for å påvirke brukerne, og personalets kompetanse er av stor betydning for i hvilken grad organisasjonen oppnår sine målsettinger for driften. Det er viktig at tjenesteyteren sørger for at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring samt videre- og etterutdanning. Det må være en sammenheng mellom personalets kompetanse, organisasjonens virksomhetsidé, arbeidet som skal utføres og de metoder som skal brukes. a) Redegjør for bemanningen vedrørende antall, andel stillingsbrøk, type stillinger og ansattes teoretiske kompetanse og yrkeserfaring. Redegjøres for en normal bemanning i ukedager, helg og helligdager. b) Hvilke opplæringsplaner har virksomheten? c) Hvor stor andel av brutto lønnsbudsjett går til kompetansehevende tiltak som opplæring, videre -og etterutdanning innen adekvate fagområder? f) Har tilbyder etablert eller kan forplikte seg til å etablere en ordning med ekstern faglig rådgivning/ veiledning overfor de ansatte? g) Kan tjenesteyter forplikte seg til andre typer av tiltak med sikte på å forebygge slitasje/utbrenthet i personalgruppen? Eksternt nettverk og samhandlingskompetanse Kvalitetsmessig gode organisasjoner innen rusomsorgen er åpne organisasjoner som forholder seg til samfunnet for øvrig på en adekvat måte. Noen eksempler på tjenesteyterens samarbeidsinstanser kan være pårørende, andre institusjoner, brukerorganisasjoner, oppdragsgivere, førstelinjetjenesten, spesialisthelsetjenesten, fylkesmannen, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og NAV. Det ligger en betydelig utfordring for institusjonen i å fange opp og forholde seg til det som foregår i omgivelsene. Vi vet at mange brukere har så sammensatte problemer at de krever innsats fra flere forskjellige faggrupper, ofte på tvers av etatslinjer og forvaltningsområder. a) Er det utarbeidet informasjonsmateriell om virksomheten? Hvis ja, til hvem blir dette distribuert? b) Er det etablert et systematisk samarbeid med bruker og/ eller pårørendeforeninger? c) Kan tjenesteyter forplikte seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres for oppdragsgiver) med en eller flere aktører, som vil Side 75 av 83

77 kunne fremme målsettingen med tilbudet? Utover hva som eventuelt er nevnt andre steder i tilbudet Lokalitetenes utforming og beliggenhet a) Beskriv lokalitetene utforming og standard, evt. kan fotografier, tegninger vedlegges. b) Gjør rede for relevante forhold vedrørende leie/ eie av lokaler f.eks. varighet og oppsigelse på avtalene mv. c) Beskriv geografisk beliggenhet. d) Beskriv kommunikasjonsmuligheter og stedets tilgjengelighet i forhold til offentlig kommunikasjon. e) Har tjenesteyteren mulighet for fysisk å skjerme enkeltbrukere som i perioder har en truende og/ eller voldelig atferd? I tilfelle ja, hvordan gjennomføres skjermingen? f) I hvilken grad er lokalitetene tilrettelagt for en eller flere typer funksjonshemninger? Side 76 av 83

78 5.4.4 Tildelingskriteriet kvalitet evalueringsmatrise tjenester for særlige behov og uforutsigbar atferd Evalueringsmatrisen vil bli benyttet ved evalueringen av mottatte tilbud, under forhandlinger og ved tildeling av kontrakt/ valg av tilbud. Den endelige matrisen som blir fastsatt etter forhandlingene, vil også være en del av kontrakten mellom partene. Rusmiddeletaten vil føre tilsyn med at grunnlaget for tildeling av kvalitetspoeng blir fulgt opp i kontraktsperioden. Dette vil skje gjennom dialog mellom partene, brukerundersøkelser, resultatmålinger, anmeldte og uanmeldte tilsynsbesøk, statistikk, nøkkeltall fra driften etc. Evalueringsmatrisen kan også leses som et policydokument fra oppdragsgiver, som antyder hvilken retning oppdragsgiver ønsker at tjenestene skal utvikle seg i fremtiden. De tiltakene Rusmiddeletaten mener er viktigst, er de som skårer de høyeste poengene. I denne tjenestekategorien forutsettes det at alle deltjenester starter opp Evalueringsmatrisen skal ikke sendes inn til oppdragsgiver. Den er vedlagt for å synliggjøre hvordan oppdragsgiver vil evaluere tilbudene i konkurransen. Vi mener dette vil skape forutsigbarhet for våre tjenesteytere. Ved å studere evalueringsmatrisen vil alle kunne se hva tilbudet blir målt på, og hva som er kravene for å oppnå poeng. Det er mulig å oppnå 100 poeng totalt. Vekten mellom kvalitet og pris er tilnærmet 50/50. Tjenesteyters døgnpris deles på den oppnådde poengsummen, og det fremkommer da et forholdstall. Det laveste forholdstallet er uttrykk for det økonomisk mest fordelaktige tilbudet, dvs. kvalitet vurdert i forhold til pris. Dette kan enkelt illustreres på følgende måte: Antall kvalitetspoeng 80 Pris 1000 kr per døgn Pris (1000 kr) delt på kvalitetspoeng (80 poeng) gir vekttallet 12,5. Side 77 av 83

79 VIRKSOMHETSIDÉ Det tildeles 1 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. For å oppnå poeng på kriteriene 3-5, kreves poeng på kriterium 1 og 2. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter kan redegjøre for tiltakets ideologi/ verdigrunnlag, og grunnsyn på rus og rusmisbruk på en adekvat måte. 2 1 Tjenesteyter har formulert en virksomhetsidé som er relevant i forhold til den målgruppen tjenesteyter har gitt tilbud på. 3 1 Tjenesteyter er formulert virksomhetsideen på en slik måte at det fremkommer hva virksomheten tilbyr sine brukere. 4 1 Tjenesteyter har formulert virksomhetsideen på en slik måte at det fremkommer hva som er virksomhetens styrke. 5 1 Tjenesteyter har formulert virksomhetsideen på en slik måte at det er klart hvilke behov som skal tilfredsstilles. 6 1 Tjenesteyter beskriver hva som er gjort for at virksomhetsideen skal bli oppfattet av ansatte og brukere på en adekvat måte. Poeng totalt: av maks. 6 Side 78 av 83

80 ARBEIDSMETODER Det tildeles 1 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter beskriver innholdet i de metoder som benyttes (f.eks. miljøterapi, arbeidstrening, endringsfokusert rådgivning mv.). 2 1 Tjenesteyter beskriver metoden/ metodenes teoretiske forankring på en adekvat måte. 3 1 Tjenesteyter gir en konkret beskrivelse av aktiviteter/ innholdet i tilbudet (f.eks. sysselsetting/ aktiviteter, ukeplan, innholdet i individuelle tiltaksplaner mv.). 4 3 Tjenesteyter benytter kartleggings- og utredning verktøy/ tester som er velkjente i psykiatri og rusfeltet i Norge. 5 2 Tjenesteyter beskriver hvordan de vil arbeide med utagerende brukere på en tilfredsstillende måte. 6 1 Tjenesteyter gir tilbud om botrening. 7 3 Tjenesteyter beskriver hvilke tiltak virksomheten gjennomfører for å forebygge avbrudd/ drop-out. 8 2 Tjenesteyter beskriver at rusepisoder håndteres på en tilfredsstillende måte, og de fører ikke nødvendigvis til utskriving. 9 4 Tjenesteyter beskriver hvordan det arbeides parallelt med brukerens psykiske lidelser og reduksjon/ bortfall av rusbruk under oppholdet Tjenesteyter beskriver sammenhengen mellom virksomhetsidé, arbeid og metoder, samt personalets kompetanse sett i forhold til målgruppens behov. Poeng totalt: av maks. 21 Side 79 av 83

81 RESULTATER Det tildeles 1 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Det forutsettes at svarene fra tjenesteyter gjelder rusmisbrukere. Nr Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter gjennomfører systematiske brukerundersøkelser. 2 2 Tjenesteyter dokumenterer at minst 50 % av respondentene i brukerundersøkelsene er fornøyd med hjelpen de får for sitt rusproblem. 3 3 Tjenesteyter har et system/ rutiner for å måle progresjon under oppholdet som inkluderer brukerens egne opplevelse av dette. 4 2 Tjenesteyter har et system/ rutiner for å måle sluttresultatet av oppholdet, der resultatet er relatert til forutsetningene i den individuelle tiltaksplanen. 5 3 Tjenesteyter kan dokumentere at minst 40 % av brukerne har avsluttet oppholdet i tråd med forutsetningene i den individuelle tiltaksplanen. 6 4 Tjenesteyter dokumentere at minst 60 % av brukerne har avsluttet oppholdet i tråd med forutsetningene i den individuelle tiltaksplanen de to siste årene Poeng totalt: av maks. 15 Side 80 av 83

82 LEDELSESFUNKSJONER Det tildeles 1 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter beskriver en målsetning med driften som står i forhold til den aktuelle målgruppen i tilbudet. 2 4 Tjenesteyter mottar planlagt og ekstern systematisk tilbakemelding på sin virksomhet, og beskriver med minst to eksempler hvordan dette brukes til å videreutvikle virksomheten. 3 1 Tjenesteyter begrunner hvorfor tilbudet er organisert som det er, på en adekvat måte. 4 3 Tjenesteyter beskriver på en adekvat måte større endringsprosesser som er gjennomført de siste årene for å tilpasse tilbudet til brukernes behov (utover hva som er nevnt under nr. 2) 5 2 Tjenesteyter dokumenterer en tydelig fordeling av arbeidsoppgaver i form av arbeidsbeskrivelser for de ansatte som omfattes av tilbudet. Poeng totalt: av maks 11 ORGANISASJONSKULTUR Det tildeles 2 eller 3 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 2 Tjenesteyter har et system/ rutiner for arbeidsplassundersøkelser. 2 2 Tjenesteyter har et system for arbeidsplassundersøkelser, og dokumenterer at minst 70 % av de ansatte trives og er fornøyd med sin arbeidssituasjon. 3 2 Tjenesteyter har et system for arbeidsplassundersøkelser, og kan dokumentere at minst 70 % av de ansatte er fornøyd med hvordan konflikter blir håndtert. 4 2 Tjenesteyter beskriver på en adekvat måte og med konkrete eksempler hvordan ledelsen påvirker sin organisasjonskultur for å skape en funksjonell kultur (f.eks. åpenhet, ærlighet, trygghet og kreativitet). 5 3 Tjenesteyter dokumenterer at minst 60 % av brukerne er fornøyde med relasjonen til de ansatte. Poeng totalt: av maks. 11 Side 81 av 83

83 PERSONALKOMPETANSE/ OPPLÆRING, Det tildeles 2 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 3 Tjenesteyter dokumenterer (i forhold til stillingsbrøk) at minst 50 % av de ansatte har mer enn tre år relevant yrkeserfaring. 2 3 Tjenesteyter dokumenterer (i forhold til stillingsbrøk) at minst 40 % av de ansatte har høyskole-/ universitetsutdanning av minst tre års varighet innen relevante fagområder. 3 4 Tjenesteyter har tilgang til psykiater/ psykolog utover kvalifikasjonskravet (0,4 stilling), jf. kapittel Tjenesteyter har opplæringsplaner. 5 2 Tjenesteyter bruker minst 2 % av sitt brutto lønnsbudsjett til kompetansegivende tiltak som opplæring, videre -og etterutdanning innen adekvate fagområder. 6 3 Tjenesteyter har etablert, eller kan forplikte seg til å motta ekstern faglig veiledning for de ansatte. 7 3 Tjenesteyter forplikter seg til andre typer tiltak med tanke på å forebygge slitasje/ utbrenthet i personalgruppen. 8 3 Tjenesteyter kan dokumentere (i forhold til stillingsbrøk) at minst 60 % av de ansatte har relevant høyere utdanning av minst tre års varighet, og minst tre år relevant yrkeserfaring (andel av årsverk). Poeng totalt: av maks. 23 Side 82 av 83

84 EKSTERNT NETTVERK OG SAMHANDLINGSKOMPETANSE Det tildeles 1 til 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 1 Tjenesteyter har utarbeidet informasjonsmateriell om virksomheten som distribueres til samarbeidspartnere. 2 2 Tjenesteyter har etablert en systematisert samhandling med pårørende og/ eller brukerforeninger. 3 4 Tjenesteyter kan forplikte seg til å inngå samarbeidsavtale (eller på annen måte som kan dokumenteres for oppdragsgiver) med en eller flere eksterne aktører, som vil kunne fremme målsettingen med tilbudet, utover hva som eventuelt er nevnt andre steder i tilbudet Poeng totalt: av maks. 7 LOKALITETENES UTFORMING, PLANLØSNINGER OG BELIGGENHET Det tildeles 2 eller 4 poeng for hvert kriterium som er oppfylt i tilbudet fra tjenesteyter. Nr. Poeng Kriterier Ja Nei Henvisning 1 4 Tjenesteyter tilbyr lokaler med mulighet for å skjerme enkelte brukere i perioder pga. truende og/ eller voldelig atferd. 2 2 Tjenesteyter tilbyr lokaler som er tilpasset funksjonshemmede. Poeng totalt: av maks. 6 Sum totalt poeng av 100 mulige Pris: Pris /kvalitetspoeng = Vekttall Side 83 av 83

85 Vedleggsoversikt Opplysninger om tjenesteyteren Vedlegg 1 Tilbudsbrev Vedlegg 2 Prisskjema Vedlegg 3 HMS-egenerklæring Vedlegg 4 Kontraktsbestemmelser Vedlegg 5 Rusmiddeletaten gjør oppmerksom på at Rapport om kvalitet og kvalitetsmålinger i behandling av rusmiddelmisbrukere er en del av konkurransegrunnlaget (vedlegg 3 til kontrakten). Rapporten kan lastes ned på konkurranse 2010.

86 VEDLEGG 1 OPPLYSNINGER OM TJENESTEYTEREN for anskaffelse av tjenester til rusmiddelmisbrukere

87 TJENESTEYTERENS: Navn: Adresse:.. Postnummer/ Poststed:. Telefon: Telefaks:.. E- post:. Foretaksnummer: Virksomhetsleder: Kontaktperson: Kontaktpersons tlfnr:.... Kontaktpersons e-post:. Oversikt opplysninger om tjenesteyteren Side 2 av 2

88 VEDLEGG 2 TILBUDSBREV for anskaffelse av tjenester til rusmiddelmisbrukere

89 Tilbudsbrev Oslo kommune Rusmiddeletaten Tilbud på tjenester til rusmiddelmisbrukere Undertegnede bekrefter herved at jeg på vegne av. har gjennomgått konkurransegrunnlaget for tjenester til rusmiddelmisbrukere Videre bekreftes at vedlagte tilbud er i henhold til kravene og dekker oppdraget som er beskrevet i konkurransegrunnlaget. Vårt pristilbud er oppsummert i prisskjemaet. Tilbudet omfatter følgende tjenestekategorier: Videre bekreftes herved at tilbudet gjelder til og med Med vennlig hilsen Signatur og dato Tilbudsbrev for tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 2 av 2

90 VEDLEGG 3 PRISSKJEMA for anskaffelse av tjenester til rusmiddelmisbrukere

91 Innhold Prisskjema... 3 Veiledning for utfylling av prisskjema... 5 Heldøgns tilbud - spesifisering av tilbud Direkte brukerrelaterte lønnsutgifter Lønnsutgifter støttetjenester Driftsutgifter knyttet til beboere Øvrige driftsutgifter Eiendomsforvaltning Administrasjon Økonomisk resultat / fortjeneste...6 Prisskjema for tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 2 av 6

92 Prisskjema Tjenesteyter skal levere ett prisskjema for hver tjenestekategori han velger å levere tilbud på. Prisjustering og hva prisen omfatter fremgår av kontraktsbestemmelsene. Rusmiddeletaten vil presisere to forhold: MVA- kompensasjon Tjenesteyteren vil i kontraktsperioden få refundert påløpte mva- utgifter fra lokalt skattekontor. Tjenesteyteren skal redusere sin døgnpris i tilbudet for forventet årlig mva- kompensasjon. Dette medfører at tjenesteyteren selv kan beholde kompensasjonen. Dette er en endring av praksis i forhold til de fleste av RMEs eksisterende kontrakter, der mottatt mva- kompensasjon skal betales til oppdragsgiver ved årets slutt. Egenandeler For døgnopphold i institusjon uten vederlagstrekk fastsettes egenandelen (husleie) av byrådet etter delegert fullmakt fra bystyret i Oslo kommune. Tjenesteyteren skal kreve inn denne egenandelen direkte fra brukeren. Dette er imidlertid et forhold som det ikke skal tas hensyn til ved fastsettelse av pris i tilbudet, det får kun betydning for hvordan de ulike delene av døgnprisen skal innbetales til tjenesteyteren. For 2010 er egenandelen kr pr måned for hybler og pr måned for leiligheter. Disse beløpene vil endres i løpet av kontraktsperioden, etter vedtak i Oslo bystyre. Det foregår et prøveprosjekt og en utredning rundt å erstatte dagens vederlagsordning med egenandeler. Dersom det blir besluttet å avvikle dagens ordning med vederlagstrekk, vil egenandeler bli innført ved de plass- og institusjonstyper som nå har ordning med vederlagstrekk. Dette innbærer at berørte institusjoner vil måtte kreve inn egenandel etter samme prinsipper som de øvrige. Prisskjema for tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 3 av 6

93 Tjenesteyter: Tjenestekategori: Heldøgnstjenester: Oppgi antall heldøgnsplasser 1 Lønnsutgifter brukerrelatert bemanning 2 Lønnsutgifter støttetjenester 3 Driftsutgifter knyttet til beboeraktiviteter 4 Øvrige driftsutgifter 5 Eiendomsforvaltning 6 Administrasjon 7 Økonomisk resultat Totalpris pr heldøgn Pris pr døgn % vis fordeling Totalpris pr år tjenesteyterens tilbud : heldøgnstilbud (døgnpris*antall plasser *365) 0 Tjenesteyter: Eksempel Tjenestekategori: Eksempel Heldøgnstjenester: Oppgi antall heldøgnsplasser 8 Pris pr døgn % vis fordeling 1 Lønnsutgifter brukerrelatert bemanning % 2 Lønnsutgifter støttetjenester 50 4 % 3 Driftsutgifter knyttet til beboeraktiviteter 40 3 % 4 Øvrige driftsutgifter 90 8 % 5 Eiendomsforvaltning % 6 Administrasjon 50 4 % 7 Økonomisk resultat 20 2 % Totalpris pr heldøgn pris Totalpris pr år tjenesteyterens tilbud : heldøgnstilbud (døgnpris*antall plasser *365) Prisskjema for tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 4 av 6

94 Veiledning for utfylling av prisskjema I prisskjemaet skal det kun angis pris for heldøgnstilbud. For heldøgnstilbud skal tjenesteyteren oppgi totalprisen pr døgn pr. plass. Heldøgnstilbud - spesifisering av tilbud Tilbudet skal så nøyaktig som mulig vise hvordan prisen på heldøgnstjenester har framkommet. En slik spesifisering skal, så langt det lar seg gjøre, deles inn i følgende åtte økonomiområder: 1 Lønnsutgifter brukerrelatert bemanning 2 Lønnsutgifter støttetjenester 3 Driftsutgifter knyttet til beboeraktiviteter 4 Øvrige driftsutgifter 5 Eiendomsforvaltning 6 Administrasjon 7 Økonomisk resultat Totalpris kr Tjenesteyteren skal på denne måten vise sammenhengen mellom totalprisen og de priskomponentene tilbudet består av. Prismatrisen skal virke som en veileder når tjenesteyteren definerer alle vesentlige elementer av økonomien. Gjennom en slik inndeling skal matrisen omfatte hele kostnadsbildet av driften. Begrepet klientene brukes her om tjenestemottakerne, for eksempel kalt beboere, brukere, pasienter eller elever altså de direkte tjenestemottakerne av tilbudet. Hvis det ikke er mulig å angi en nøyaktig kostnadsfordeling, skal tjenesteyter stipulere kostnadsfordelingen så realistisk som mulig. 1. Direkte brukerrelaterte lønnsutgifter Alle lønnsutgifter knyttet til bemanning som i vesentlig grad er knyttet til samhandling med brukerne. Denne posten skal samsvare med utgiftene som ligger til grunn for den statlige toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere. Det presiseres at sykelønnsrefusjoner og motsvarende vikarutgifter ikke skal tas med. Pris pr klientplass pr døgn for direkte brukerrelatert lønnsutgifter angis i prisskjemaet pkt Lønnsutgifter støttetjenester Alle lønnsutgifter knyttet til støttetjenester ved virksomheten. Som eksempler nevnes administrativt ansatte, renholdere eller kjøkkenmedarbeidere, dersom maten ikke tilberedes sammen med beboerne. Pris pr klientplass pr døgn for lønnsutgifter støttetjenester angis i prisskjemaet pkt. 2. Prisskjema for tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 5 av 6

95 3. Driftsutgifter knyttet til beboere Driftsutgifter knyttet til sosialpedagogiske aktiviteter, herunder miljøarbeid, arbeidstrening. undervisning og fritidsaktiviteter. Videre skal direkte beboerrelaterte utgifter føres her, f.eks. mat, medisiner og utgifter til lege. Pris pr klientplass pr døgn for driftsutgifter knyttet til beboerne angis i priskjemaet pkt Øvrige driftsutgifter Øvrige driftsutgifter, avgrenset mot eiendomsforvaltning og administrasjon. Pris pr klientplass pr døgn for øvrige driftsutgifter angis i prisskjemaet pkt Eiendomsforvaltning Alle utgifter/ inntekter knyttet til leie- og/eller eierforhold til eiendommen. Det inkluderer husleie/intern husleie, energiutgifter, forsikring, innvendig vedlikehold osv. Alternativt der tjenesteyter ikke er i et internt eller eksternt leieforhold brukes eierkostnader så som renter/avskrivninger, eiendomsforvaltning, skatter og avgifter på eiendommen osv. Husleiekontrakt med oppgitt husleie pr kvadratmeter pr år skal medfølge. Pris pr klientplass pr døgn for eiendomsforvaltning angis i prisskjemaet pkt Administrasjon Alle driftsutgifter knyttet til administrasjon av virksomheten som for eksempel ledelse, personalforvaltning samt økonomi- og planleggingsfunksjoner. Det kan også være aktiviteter knyttet til HMS - helse, miljø og sikkerhet. Som administrasjonsutgifter regnes også utgifter knyttet til dokumentasjon, kartlegging, datainnsamling, ventelister, utredning, journalføring og statistikk knyttet til klientarbeidet. Lønnsutgifter til institusjonens leder tas med her. Lønnsutgifter til andre administrativt ansatte tas med under støttepersonell. Under administrasjon tas også med alle kostnader som angår faglig utvikling det kan være opplæringstiltak og fagutvikling via interne og eksterne ressurser. Pris pr klientplass pr døgn for administrasjon angis i prisskjemaet pkt Økonomisk resultat / fortjeneste Her angis forventet økonomisk resultat for virksomheten som omfattes av tjenesteyterens tilbud. Punktet skal også inkludere konsernbidrag/ adm.bidrag til stiftelse, morselskap, indre selskaper eller tilsvarende der det ikke gis motytelser med tilsvarende kostnad. Pris pr klientplass pr døgn for økonomisk resultat angis i prisskjemaet pkt. 7. Prisskjema for tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 6 av 6

96 VEDLEGG 4 HMS-EGENERKLÆRING for anskaffelse av tjenester til rusmiddelmisbrukere

97 Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) Denne bekreftelsen gjelder: Virksomhetens navn Organisasjonsnr/ Fødselsnr Adresse Land * Postnummer Poststed Jeg bekrefter med dette at denne virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstiller kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften). 1 Jeg bekrefter at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Jeg aksepterer at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. Dato Daglig leder Jeg bekrefter med dette at det er iverksatt systematiske tiltak for å oppfylle ovennevnte krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Dato Representant for de ansatte [ ] Ingen ansatte * For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende: Jeg bekrefter med dette at det ved utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Jeg aksepterer at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. 1 Fastsatt ved kgl.res. 6. desember 1996 nr i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v.

98 VEDLEGG 5 KONTRAKTSBESTEMMELSER for anskaffelse av tjenester til rusmiddelmisbrukere Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 1 av 22

99 RAMMEAVTALE Kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Mellom OSLO KOMMUNE VED RUSMIDDELETATEN Org.nr (som Oppdragsgiver) og XXXXXXXXXXXXX Org.nr (som Tjenesteyter) Rammeavtalen skal ha forsiden signert og samtlige øvrige sider parafert av begge parter for å være gyldig. Kontraktsdokumentene er utarbeidet i to eksemplarer, hvorav ett beror hos hver av partene. Oslo, xx.xx For Oppdragsgiver For Tjenesteyter Lilleba Fauske xxxxxx Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 2 av 22

100 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORMÅL KONTRAKTSPERIODE RAMMEAVTALEN DOKUMENTER SOM INNGÅR I RAMMEAVTALEN KONTRAKTSSUM PARTSREPRESENTANTER OG FULLMAKTSFORHOLD PARTENES SAMARBEID OG GJENSIDIGE PLIKTER SAMARBEIDSPLIKT SAKSBEHANDLINGSREGLER TAUSHETSPLIKT OG INNSYN I DOKUMENTER TJENESTEYTERS PLIKTER OPPDRAGETS OMFANG OG UTFØRELSE SAMARBEID MED ANDRE INFORMASJONSPLIKT TJENESTEYTERS UAVHENGIGHET OFFENTLIGRETTSLIGE KRAV OFFENTLIGE MYNDIGHETERS PÅLEGG OVERDRAGELSE AV FORPLIKTELSER UNDERLEVERANDØRER OG ANDRE MEDHJELPERE ANSATTE/ PERSONALE LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR DISKRIMINERINGSFORBUD INNTAK OG UTSKRIVING RAMMEAVTALE, INDIVIDUELL PLAN OG INDIVIDUELL TILTAKS-/ BEHANDLINGSPLAN KRAV VED INNLEGGELSE KARTLEGGING OG UTREDNING GJELDER KUN TJENESTEKATEGORIEN RUSMIDDELMISBRUKERE MED UFORUTSIGBAR ATFERD OG SÆRLIGE BEHOV ENDRING AV RUTINER INFORMASJONSPLIKT OVERFOR BRUKERE FAST KONTAKTPERSON RAPPORTERINGSPLIKT TJENESTEYTERS FAGLIGE KVALIFIKASJONER KVALITETS- OG RESULTATMÅLINGER KRAV TIL MINSTESTANDARD FOR KVALITET OG OPPNÅDDE RESULTATER SYSTEM FOR HMS LOKALER, INVENTAR, MØBLER, ANNET UTSTYR M.M BEREDSKAPSPLANER ANSVAR OG FORSIKRINGER DATABEHANDLERAVTALE REGNSKAPSPLIKT OG BOKETTERSYN OPPDRAGSGIVERS PLIKTER Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 3 av 22

101 8 OPPDRAGSGIVERS RETTIGHETER MYNDIGHETSUTØVELSE TILSYN OG KONTROLL AV TJENESTENE INNSYNSRETT PRIS PÅ TJENESTENE PRISREGULERING FAKTURERING GRUNNLAG FOR RETT TIL FAKTURERING UTGANGSPUNKTER BRUKERS EGENANDEL MVA- KOMPENSASJON FAKTURERING VED AVBRUDD AV OPPHOLDET STRAFFEGJENNOMFØRINGSLOVEN OPPDRAGSGIVERS TILBAKEHOLDSRETT SLUTTFAKTURA BETALINGSMISLIGHOLD FRISTER TJENESTEYTERS MISLIGHOLD MANGEL Når foreligger mangel Reklamasjon Retting Prisavslag / mulkt Erstatning Direkte krav mot underleverandør FORSINKET LEVERING AV RAPPORTER Når foreligger forsinkelse Prisavslag / mulkt Varsling HEVING KONTRAKTENS OPPHØR LOVVALG, TVISTER OG VERNETING Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 4 av 22

102 1 Formål Kontraktens formål er å regulere forholdet mellom Oppdragsgiver og Tjenesteyter i forbindelse med kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere (heretter "brukere"). 2 Kontraktsperiode Kontrakten gjelder for perioden Rammeavtalen 3.1 Dokumenter som inngår i rammeavtalen Følgende dokumenter inngår i rammeavtalen: a) Kontraktsbestemmelser (dette dokumentet) med vedlegg, samt eventuelle endringsavtaler b) Tjenesteyters reviderte tilbud av xx.xx.2010, protokoller fra forhandlingsmøte xx.xx.2010, endelig evalueringsmatrise og tilbud av xx.xx.2010 c) Oppdragsgivers konkurransegrunnlag Ved motstrid gjelder dokumentene i ovennevnte rekkefølge. Når det gjelder a) går kontraktsbestemmelser samt eventuelle endringsavtaler foran vedleggene. Vedlegg 3 går foran kontraktsbestemmelsene. Når det gjelder pkt. b) gjelder dokumentene i tidsmessig rekkefølge med det senest daterte først. Vedlegg til rammeavtalen: V1 Avtale mellom bruker, institusjon og sosialtjeneste om behandling, rehabilitering, omsorg eller oppfølgning, herunder Avtale om kjøp av plass V2 V3 Instruks for inn- og utskrivning vedtatt av bystyret i Oslo kommune og Rutiner for inn- og utskrivning i kommunale og private institusjoner vedtatt av Rusmiddeletaten Endringsavtale økning av kontraktssummen 3.2 Kontraktssum Kontraktssummen utgjør for hvert år inntil kr... i kontraktsperioden. Avtalt pris er kr pr døgn. Avtalt tjenestevolum tilsvarer heldøgnsplasser. Kontraktssummen kan, relatert til volum, økes/reduseres med inntil 5 % av opprinnelig kontraktssum. En eventuell økning gjelder for resten av kalenderåret med mindre noe annet fremgår av endringsavtalen. En økning av kontraktssummen skal avtales skriftlig og forutsetter enighet mellom partene. Endringsavtalen (vedlegg 3) skal benyttes. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 5 av 22

103 En reduksjon av kontraktssummen kan besluttes av Oppdragsgiver. Tjenesteyter skal i tilfelle ha skriftlig varsel minst 3 måneder forut for iverksetting av reduksjonen. En eventuell reduksjon vil gjelde for resten av kontraktsperioden eller den perioden som Oppdragsgiver bestemmer. 4 Partsrepresentanter og fullmaktsforhold Hver av partene skal innen oppstart av oppdraget oppnevne en representant som skal være ansvarlig for all kommunikasjon mellom partene vedrørende oppdraget/ kontrakten. Partenes representant i denne kontrakten er: For Oppdragsgiver: Navn: Kjerstin Ringdal Postadresse: Postboks 7104 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 27, Oslo Telefon: / Telefaks: e-post: kjerstin.ringdal@rme.oslo.kommune.no For Tjenesteyter: Navn: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: Utskiftning av representant skal varsles skriftlig. Tjenesteyter kan ikke forplikte Oppdragsgiver overfor tredjemann uten særskilt fullmakt. Oppstår det uforutsette forhold som gjør det nødvendig å iverksette tiltak før Oppdragsgiver kan vurdere situasjonen, har Tjenesteyter rett og plikt til å handle på Oppdragsgivers vegne. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 6 av 22

104 For å hindre eventuelt tap eller skade, skal Tjenesteyter foreta de tiltak som fremstår som forsvarlige for å ivareta Oppdragsgivers og brukernes interesser. Slike tiltak skal ikke strekke seg lenger enn det som er nødvendig inntil Oppdragsgiver selv kan fatte beslutning. Varsel, krav og andre meldinger som skal gis etter kontrakten, skal sendes skriftlig til partenes representanter til avtalte adresser. 5 Partenes samarbeid og gjensidige plikter 5.1 Samarbeidsplikt Partene skal samarbeide og vise lojalitet under gjennomføringen av oppdraget. De skal i tide underrette hverandre om forhold som de forstår kan få betydning for oppdraget, og i nødvendig utstrekning sende hverandre kopier av referater, korrespondanse og annet materiell av betydning for den annens ytelse etter kontrakten. På forespørsel fra Oppdragsgiver skal Tjenesteyter umiddelbart oversende kopier av korrespondanse, referater og annet materiell som Oppdragsgiver finner relevant for oppfølging av kontrakten. Hver av partene kan kreve samarbeidsmøter og forhandlinger om forståelsen av innholdet i kontrakten. Slike møter/ forhandlinger skal avholdes så raskt som mulig, og begge parter har møteplikt. Hver av partene dekker selv sine egne kostnader forbundet med slik møtedeltakelse/ forhandling. 5.2 Saksbehandlingsregler Tjenesteyter plikter å overholde lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 nr 81 (sosialtjenesteloven), lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967 og lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) av 19. mai 2006 nr.16 i saker vedrørende brukerne. I saker vedrørende brukere skal Tjenesteyter føre journal over inngående og utgående dokumenter som ivaretar reglene i arkivloven med tilhørende forskrifter. 5.3 Taushetsplikt og innsyn i dokumenter All informasjon som partene får innsikt i, skal behandles i henhold til reglene i sosialtjenesteloven, forvaltningsloven og offentleglova. Dette gjelder også etter at oppdraget er sluttført. For helsepersonell gjelder lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64. Opplysninger som angår brukere, skal oppbevares slik at uvedkommende ikke får tilgang til dem. Alle eksterne henvendelser om innsyn skal henvises til Oppdragsgiver, som tar stilling til om innsyn skal gis. Oppdragsgiver, tilsynsmyndigheter og/ eller den Oppdragsgiver bemyndiger, skal gis tilgang til ønsket informasjon. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 7 av 22

105 Tjenesteyter er ansvarlig for at alle med brukerkontakt underskriver erklæring om taushetsplikt før slik kontakt finner sted. 6 Tjenesteyters plikter 6.1 Oppdragets omfang og utførelse Oppdraget omfatter de tjenestene som er angitt i rammeavtalen. Tjenesteyter skal dra omsorg for Oppdragsgivers og brukernes interesser. Oppdraget skal utføres i samsvar med kontrakten, samvittighetsfullt og med god faglig standard og i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og regler. 6.2 Samarbeid med andre Tjenesteyter plikter å samarbeide med henvisende instans samt andre private og offentlige instanser for å sikre brukerne et best mulig tjenestetilbud. Tjenesteyter plikter å samarbeide med representanter fra organer som fører tilsyn og kontroll med tjenesten og i den forbindelse opptre lojalt. Tjenesteyter har plikt til å legge forholdene til rette for slikt tilsyn, herunder gi tilsynsorganet alle nødvendige opplysninger. 6.3 Informasjonsplikt Tjenesteyter plikter i informasjonsmateriell og i markedsføring å informere om hvor stor andel av tjenestene som er finansiert av Oslo kommune. I de tilfeller der det er naturlig, plikter Tjenesteyter i forhold til samarbeidsparter og media å informere om hvor stor andel av tjenestene som er finansiert av Oslo kommune. 6.4 Tjenesteyters uavhengighet Tjenesteyter skal være uavhengig og ikke i interessekonflikt ved gjennomføringen av oppdraget. Han skal uten ugrunnet opphold varsle Oppdragsgiver hvis en slik situasjon oppstår. Dersom Tjenesteyter ikke gjenoppretter sin uavhengighet uten ugrunnet opphold, kan Oppdragsgiver heve kontrakten. Personell som Tjenesteyter benytter, skal ikke på noe vis være i interessekonflikt i forbindelse med utførelse av oppdraget. Tjenesteyter er forpliktet til å underrette Oppdragsgiver om forhold som kan medføre interessekonflikter. Personell som kan tenkes å komme i en slik konfliktsituasjon skal ikke benyttes til oppdraget. 6.5 Offentligrettslige krav Tjenesteyter skal utføre oppdraget i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og offentlige vedtak, herunder enkeltvedtak. Det nevnes særskilt: Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 8 av 22

106 Lov om sosiale tjenester av 13.desember 1991 nr. 81 (LOST). Forvaltningsloven av 10. februar Krav til håndtering av legemidler i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64. Tjenesten som Oppdragsgiver kjøper av Tjenesteyter er i dag hjemlet i lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 nr. 81, og kravene til tjenesten og Tjenesteyters kompetanse er tilpasset dette. Dersom ny lovregulering medfører endring i disse kravene, skal partene forhandle fram nye vilkår og ny døgnpris basert på ny lovgivning. En videreføring av kontrakten forutsetter enighet mellom partene om nye vilkår. Tjenesteyter skal, i samråd med Oppdragsgiver, holde kontakt med og innhente nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter. 6.6 Offentlige myndigheters pålegg Tjenesteyter skal varsle Oppdragsgiver om pålegg fra offentlig myndighet i anledning oppdraget som er rettet direkte mot ham. Pålegg fra Fylkesmannen eller andre offentlige myndigheter ved Tjenesteyters eventuelle brudd på lover eller forskrifter, skal uten ugrunnet opphold utbedres av Tjenesteyter uten kostnad for Oppdragsgiver. 6.7 Overdragelse av forpliktelser Tjenesteyter kan ikke overdra sine kontraktsforpliktelser uten skriftlig forhåndssamtykke fra Oppdragsgiver. 6.8 Underleverandører og andre medhjelpere Bruk av underleverandører for de deler av oppdraget som gjelder direkte brukerrettede tjenester, som for eksempel kartlegging, behandling og terapi, skal kun skje i det omfang og med de personer som er angitt i Tjenesteyters tilbud. Eventuelle endringer krever skriftlig forhåndssamtykke fra Oppdragsgiver. Tjenesteyter svarer for sine ansatte, underleverandører og andre medhjelpere som benyttes for å gjennomføre oppdraget. Tjenesteyters underleverandøravtaler skal inneholde bestemmelser om ansvarsforhold og rettigheter for Oppdragsgiver og brukerne tilsvarende bestemmelsene i denne kontrakten. Tjenesteyter forplikter seg til å påse at egne underleverandører overholder alle bestemmelser i kontrakten. Oppdragsgiver skal holdes skadesløs for ethvert krav eller søksmål som måtte oppstå i forbindelse med Tjenesteyters ansatte, underleverandører eller andre medhjelperes gjennomføring av oppdraget. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 9 av 22

107 6.9 Ansatte/ personale Tjenesteyter har arbeidsgiveransvar for egne ansatte. Tjenesteyter er ansvarlig for at egne ansatte og andre medhjelpere er kjent med denne kontraktens forpliktelser mht. brukerarbeidet og brukernes rettigheter Lønns- og arbeidsvilkår Tjenesteyter skal sørge for at tilsatte i egen organisasjon og tilsatte hos eventuell(e) underleverandør(er) som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, ikke har dårligere arbeidsavtaler, pensjonsavtaler eller lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av tariffavtaler, regulativ eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at denne bestemmelsen blir etterlevd. Alle avtaler Tjenesteyter inngår som innebærer utføring av arbeid under denne kontrakten, skal inneholde tilsvarende krav som denne klausul. Dersom Tjenesteyter ikke etterlever klausulen, har Oppdragsgiver rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. Summen som blir holdt tilbake skal tilsvare ca. 2- to- ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Oppdragsgiver har rett til innsyn i dokumenter og rett til å foreta andre undersøkelser som gjør det mulig for Oppdragsgiver å gjennomføre nødvendig kontroll med at kravene til lønns- og arbeidsforhold overholdes. Tjenesteyter plikter på oppfordring å legge frem dokumentasjon på de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Dokumentasjonsplikten omfatter også underentreprenører/ underleverandører. Tjenesteyterh plikter å ha tilsvarende kontraktsbestemmelse i sine kontrakter med underleverandører og skal gjennomføre nødvendig kontroll hos sine underleverandører for å påse at plikten overholdes. Brudd på forpliktelsene etter denne bestemmelsen er å anse som vesentlig mislighold Diskrimineringsforbud Brukere og ansatte skal behandles med respekt for sin personlige integritet. Direkte og indirekte diskriminering pga. politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder er forbudt. Virksomheten skal jobbe aktivt mot alle former for diskriminering. For ansettelse i stillinger knyttet til religiøse trossamfunn vises det til unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven 13-3 tredje ledd. Virksomheten skal drives slik at brukerne og ansatte ikke påtvinges politiske meninger eller særskilte livssyn. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 10 av 22

108 Brukerne skal kunne ivareta sine behov for religionsutøvelse, jf. 5-2 i forskrift av 4. desember 1992 nr. 915 til lov om sosiale tjenester av 13. desember 1991 nr Inntak og utskriving Tjenesteyter skal til enhver tid forholde seg til de prosedyrer og regler for inntak og utskriving som er fastsatt i gjeldende lover og av Oslo kommune Rammeavtale, individuell plan og individuell tiltaks-/ behandlingsplan Tjenesteyter er ansvarlig for at standardavtale utarbeidet av Oppdragsgiver, kalt "Avtale mellom klient, institusjon og sosialtjeneste om behandling, rehabilitering, omsorg eller oppfølging" inngås for hver bruker, se vedlegg 1 (V1). Avtalen skal undertegnes av bruker, Tjenesteyter og henvisende instans. Tjenesteyter skal medvirke til inngåelse av individuell plan i henhold til lov om sosiale tjenester mv. 4-3a. Tjenesteyter har ansvar for at det, innen de 6- seks - første ukene, utarbeides en individuell tiltaks-/ behandlingsplan for perioden brukeren er innskrevet i institusjonen. Tiltaks- / behandlingsplanen skal blant annet inneholde et avsnitt om videre oppfølging av brukeren etter at behandlingsoppholdet er avsluttet. Tiltaks- / behandlingsplanen skal utarbeides i samarbeid mellom bruker, Tjenesteyter og henvisende instans. Planen skal utformes som et eget dokument og inngå i brukerens journal. Tjenesteyter skal utpeke en ansatt som skal ha ansvar for rapportering til Oppdragsgiver Krav ved innleggelse Tjenesteyter skal avholde møte med sosialtjenesten i bydelen som brukeren tilhører innen de 6 seks - første ukene etter brukerens ankomstdato. På dette møtet skal videre planer for brukeren fastlegges Kartlegging og utredning gjelder kun tjenestekategorien rusmiddelmisbrukere med uforutsigbar atferd og særlige behov Tjenesteyter skal samarbeide med sosialtjenesten, fastlegen og andre relevante instanser om utredning og kartlegging av brukeren i forhold til eventuell diagnostisering av tilleggslidelser og pasientrettigheter. Tjenesteyter skal benytte kartleggings/utredning verktøy/tester som er velkjente i psykiatrien og rusfeltet i Norge. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 11 av 22

109 6.16 Endring av rutiner Endringer i Tjenesteyters rutiner, som for eksempel utskrivningsregler, inntaksrutiner mv. skal godkjennes av Oppdragsgiver innen de trer i kraft Informasjonsplikt overfor brukere Tjenesteyter plikter å opplyse alle brukere om tilsynsordningen samt informere om gjeldende lover og forskrifter om rettigheter under oppholdet, herunder klagerett Fast kontaktperson Brukeren skal ha en fast kontaktperson / behandler/primærkontakt. Tjenesteyter skal opplyse bruker om retten til å ha en fast kontaktperson / behandler/primærkontakt. Kontaktperson/ behandler skal ha en kontinuerlig dialog med bruker og pårørende etter behov, dersom brukeren samtykker til dette. Bruker skal treffe sin kontaktperson så snart som mulig etter innflytting, normalt innen 3 tre - virkedager Rapporteringsplikt Statusrapport om brukeren sendes pr. post til sosialtjenesten i bydelen brukeren tilhører minimum hver 6. måned. Kopi av rapporten sendes Oppdragsgiver. Bydelsbetalingsliste skal sendes til Oppdragsgiver den 25. i hver måned. Bydelsbetalingslisten skal inneholde grunnlagsdata for internavregning med bydelene, dvs minimum brukernes navn, fødselsnummer, tilhørighet til bydel og sosialkontor, antall oppholdsdøgn for aktuell periode, samt inn og eventuelt ut-dato. Bydelsbetalingslisten sendes pr. post til Oppdragsgiver. Følgende rapporter/ dokumenter skal sendes fortløpende til Oppdragsgiver: Ledige plasser Vedtak om innskriving og utskriving Ledige plasser rapporteres umiddelbart og fortløpende pr. e-post til følgende adresse: ledige.plasser@rme.oslo.kommune.no Vedtak om innskriving og utskriving sendes pr. post til Oppdragsgiver ved SØI. Tjenesteyter skal for egen kostnad utarbeide og levere de rapporter/ statistikker som nevnt ovenfor. Tjenesteyter skal også levere andre rapporter/statistikk som Oppdragsgiver har behov for og som har sammenheng med kontraktens art, dersom Oppdragsgiver ber om dette og det ikke medfører vesentlig ulempe for Tjenesteyter. Rapporter/ statistikker skal følge de maler Oppdragsgiver til enhver tid pålegger. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 12 av 22

110 Tjenesteyter skal oversende Oppdragsgiver komplett regnskap og styrets årsberetning i 3 tre - eksemplarer for Tjenesteyter og eventuelt mor- og datterselskap innen 1. mai hvert år. Revisjonsberetning skal vedlegges regnskapet. For underleverandører og andre medhjelpere skal dokumentasjon på forespørsel kunne framlegges mht. årsregnskap med revisorberetning og årsberetning, organisasjonskart, fylkesmannsrapporter og internkontroll Tjenesteyters faglige kvalifikasjoner Tjenesteyter skal til enhver tid ha en personalstyrke som er tilpasset oppdraget og som innehar de formelle og faglige kvalifikasjoner som framgår av rammeavtalen Kvalitets- og resultatmålinger Tjenesteyter skal i kontraktsperioden gjennomføre årlige kvalitetsmålinger som omfatter brukerundersøkelser og resultatmålinger. Partene kan avtale kvalitetsmålinger utover dette. Brukerundersøkelser og resultatmålinger skal gjennomføres og rapporteres etter nærmere retningslinjer fra Oppdragsgiver. Tjenesteyter kan utvikle og bruke sine egne brukerundersøkelser og resultatmålinger under forutsetning av at de måler de samme parametrene for kvalitet og resultater som Oppdragiver bruker eller vil bruke. Det vil si at de måler den kvalitet og de resultater som Tjenesteyter har forpliktet seg til i denne avtalen og som har kvalifisert til poeng i konkurransen. Det er også et krav at resultatene kan etterprøves av Oppdragsgiver. Oppdragsgiver skal godkjenne slike brukerundersøkelser og resultatmålinger på forhånd. Oppdragsgiver kan bistå med opplæring av ansatte hos Tjenesteyter i hvordan Oppdragsgivers brukerundersøkelser og resultatmålinger skal gjennomføres og hvordan rapportene fra undersøkelsene skal skrives. Denne opplæringen vil være kostnadsfri for Tjenesteyter, med unntak av eventuelle reise- og overnattingskostnader. Tjenesteyter skal, i samarbeid med brukerne, iverksette prosesser for kvalitetsutvikling på bakgrunn av resultatene av brukerundersøkelser og resultatmålinger. Resultatene av brukerundersøkelser og resultatmålinger, hvilke prosesser/tiltak som er iverksatt på bakgrunn av resultatene og hvilke mål Tjenesteyter ønsker å oppnå fremover, skal rapporteres til Oppdragsgiver en gang per år. Oppdraggiver vil stille nødvendig dataverktøy til disposisjon kostnadsfritt for Tjenesteyter. Dersom Tjenesteyter ønsker å bruke sine egne verktøy, skal disse være adekvate i forhold til de krav og retningslinjer som Oppdragsgiver fastsetter for disse målingene. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 13 av 22

111 6.22 Krav til minstestandard for kvalitet og oppnådde resultater Minstekrav til resultatene i brukerundersøkelsene er at minst 70% av brukerne skal være fornøyde med tjenestene eller den andel som Oslo bystyre vedtar i kontraktsperioden. Andelen svært misfornøyde brukere skal ikke overstige 10% eller den andel som Oslo bystyre bestemmer i kontraktsperioden. I gjennomsnitt skal minst 60 % av brukerne gjennomføre avtalt opphold, relatert til de individuelle målsettinger som er nedfelt i behandlings-/ tiltaksplanen eller den andel som Oslo bystyre vedtar i kontraktsperioden. Det vil i løpet av 2011 bli fastsatt krav til resultatene i resultatmålingene System for HMS Tjenesteyter skal oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og tilfredsstille kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i forskrift i virksomheten (internkontrollforskriften) fastsatt ved kgl. res. av 6. desember 1996 nr i medhold av lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv Lokaler, inventar, møbler, annet utstyr m.m. Lokaler, inventar, møbler og annet utstyr skal være hensiktsmessige og med tilfredsstillende standard. Tjenesteyter skal sørge for at brukernes rom og alle fellesarealer blir rengjort på en tilfredsstillende måte. I de tilfeller dette er hensiktsmessig, skal brukerne selv delta i dette arbeidet Beredskapsplaner Tjenesteyter plikter å utarbeide lokale beredskapsplaner i henhold til lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr. 56. Det vises til Oppdragsgivers beredskapsplan gjeldende fra 7. mars Tjenesteyters beredskapsplan skal følge hva som framkommer i denne. Det skal gjennomføres brannøvelser minst 2 - to - ganger per år som inkluderer alt personell, inklusive nattvakter Ansvar og forsikringer Oppdragsgiver er ikke ansvarlig for skade forvoldt av brukerne på fast eiendom, løsøre eller personer. Tjenesteyter skal ha ansvarsforsikring i forhold til tingskade hos bruker og tredjemann og ansvarsforsikring i forhold til personskade hos bruker og tredjemann. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 14 av 22

112 Tjenesteyter skal være fullgodt forsikret i forhold til eget innbo.tjenesteyter skal ha fullverdiforsikring av egne bygg- og anlegg, eller sørge for fullverdiforsikring i leide bygg- og anlegg. På anmodning fra Oppdragsgiveren skal Tjenesteyter fremlegge forsikringsbevis for Oppdragsgiverens kontroll. Oppdragsgiverens kontroll fratar ikke Tjenesteyter risikoen for at forsikringen er dekkende Databehandleravtale Oppdragsgiver eier data som Tjenesteyter registrerer om brukerne, uavhengig av om dataene behandles elektronisk eller manuelt. Tjenesteyter må sikre at elektronisk behandling av personopplysninger tilfredsstiller kravene i lov om behandling av personopplysninger av 14. april 2000 nr og 15, forskrift om behandling av personopplysninger av 15. desember 2000 nr kapittel 2 og lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger av 18. mai 2001 nr Oppdragsgiver kan føre kontroll med at Tjenesteyter behandler brukerdata i henhold til ovennevnte lover. Oppdragsgiver kan pålegge Tjenesteyter å utbedre feil og mangler hvis brudd på gjeldende bestemmelser blir påvist. Tjenesteyter har ansvaret for eventuell dataapplikasjon til bruk for brukerregnskap med registrering av brukerregnskapsopplysninger. Behandling av slike opplysninger er underlagt samme krav til sikkerhet som behandling av brukerdata for øvrig. Dersom Oppdragsgiver pålegger Tjenesteyter å knytte seg til Oppdragsgivers felles database for behandling av brukerdata, skal Tjenesteyter registrere alle påkrevde brukerdata i denne felles databasen Regnskapsplikt og bokettersyn Tjenesteyter skal føre regnskap på forsvarlig måte og i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Regnskapet skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Oppdragsgiver har innsynsrett i Tjenesteyters budsjett og regnskap for virksomheten som omfattes av denne kontrakten. Oppdragsgiver har intet ansvar for regnskapsmessig underskudd. Oppdragsgiver, eller revisor valgt av Oppdragsgiver, har adgang til å undersøke forvaltningsmessige og økonomiske forhold hos Tjenesteyter direkte. Tjenesteyter skal bistå ved revisjonen, herunder framlegge all informasjon som er nødvendig i forbindelse med undersøkelsen. Om ønskelig kan Tjenesteyter ha egen revisor til stede ved undersøkelsen. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 15 av 22

113 7 Oppdragsgivers plikter Oppdragsgiver skal opplyse Tjenesteyter om forhold han bør forstå er av betydning for gjennomføringen av oppdraget og fatte de beslutninger som er nødvendige for oppdragets gjennomføring. Oppdragsgiver er forpliktet til å gi skriftlige tilbakemeldinger på resultatrapporter og rapporter fra brukerundersøkelser fra tjenesteyter. Oppdragsgiver forplikter seg til å utpeke primær og sekundær kontaktperson, slik at Oppdragsgiver er lett tilgjenglig for Tjenesteyter ved behov mandag til fredag kl. 08:00 til 15:35. Oppdragsgiver er forpliktet til å gjennomføre minst 1 ett - oppfølgingsmøte med Tjenesteyter per år og ellers når Tjenesteyter har behov for det. 8 Oppdragsgivers rettigheter 8.1 Myndighetsutøvelse Oppdragsgiver har beslutningsmyndighet for så vidt gjelder tildeling av behandling-/ rehabilitering- og omsorgstjenester, samt myndighet til å utøve klagebehandling. 8.2 Tilsyn og kontroll av tjenestene For å sikre ivaretakelsen av brukernes behov og at oppdraget utføres i henhold til kontrakten, lover, forskrifter, enkeltvedtak og andre krav, forbeholder Oppdragsgiver seg rett til å foreta tilsyn og kontroll av tjenestene. Eventuell kontroll fritar ikke Tjenesteyter for ansvar og plikter etter kontrakten. 8.3 Innsynsrett Oppdragsgiver har innsynsrett i Tjenesteyters systemer for internkontroll og kvalitetssikring, all underliggende dokumentasjon vedrørende oppdraget, samt Tjenesteyters forvaltning av eventuelle betrodde midler tilhørende bruker. 9 Pris på tjenestene Prisen inkluderer alle kostnader knyttet til den avtalte tjenesten, med unntak av: Brukers lommepenger etter gjeldende trygdesatser Kurativ og konserverende tannbehandling Tilstrekkelig personlig garderobe til aktuell årstid. I personlig garderobe inngår ikke arbeids- og aktivitetstøy/ -utstyr som er nødvendig for å gjennomføre oppholdet. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 16 av 22

114 10 Prisregulering Det er fast pris for tjenestene fram til Fra og med kan prisen reguleres. For regulering av prisen benyttes SSB sin konsumprisindeks (siste tilgjengelige indeks målt pr. desember) med 30 % vekt, og forventet lønnsvekst i årlig vedtatt budsjett i Oslo kommune med 70 % vekt. Det gjennomføres deretter en årlig lønns- og prisregulering med virkning fra 1. mai hvert år. Endringen i konsumprisindeksen beregnes fra året før reguleringsåret til i reguleringsåret. 11 Fakturering 80 % av kontraktssum utbetales forskuddsvis i 12 like månedlige rater den 20. i hver måned. Fakturering for faktisk produserte tjenester skal foretas etterskuddsvis hver måned, senest den 10. hver måned. Det skal gjøres fradrag for eventuelt mottatt forskudd. Fakturagrunnlaget skal framkomme som antall døgn multiplisert med døgnpris. Ved dødsfall kan det faktureres for inntil fem døgn etter at dødsfallet inntraff. Gebyrer og lignende aksepteres ikke. Oppdragsgiver skal betale innen 30 dager etter mottatt faktura. Betaling av faktura innebærer ingen godkjennelse av fakturagrunnlaget. 12 Grunnlag for rett til fakturering 12.1 Utgangspunkter All fakturering skal være basert på faktisk produserte tjenester. Brukerens opphold på institusjonen løper fra den dato som framgår av Avtale om kjøp av plass (vedlegg 1). Dersom bruker ikke møter til opphold som framgår av denne avtalen, kan Tjenesteyter ikke fakturere for tjenester Brukers egenandel Oslo kommunes politiske organer fastsetter årlig egenandeler (husleie) som skal benyttes i deler av Oppdragsgivers tiltaksapparat. Det er i så tilfelle Tjenesteyters ansvar å kreve inn denne egenandelen direkte fra brukeren. Egenandelen skal trekkes fra døgnprisen innen faktura sendes til Oppdragsgiver. Det er ikke adgang for Tjenesteyter til å justere egenandelen i kontraktsperioden. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 17 av 22

115 12.3 Mva- kompensasjon Tjenesteyter har ansvar for innkreving av sin egen eventuell mva-kompensasjon. Mvakompensasjonen beholdes av Tjenesteyter Fakturering ved avbrudd av oppholdet Dersom brukeren forlater institusjonen uten avtale eller tillatelse, kan Tjenesteyter fakturere tjenester i inntil 5 fem - dager eller frem til plassen blir belagt av annen bruker, hvis dette skjer før 5 - fem - dager. Dersom brukeren blir skrevet ut fra institusjonen mot sin vilje, skal Tjenesteyter fakturere tjenester til og med utskrivningsdatoen, eventuelt frem til og med datoen brukeren forlater institusjonen dersom dette inntreffer før utskrivningsdato. Dersom brukeren forlater institusjonen pga umiddelbar utskrivning som følge av utøvelse av vold eller alvorlige trusler om vold, eller distribusjon av rusmidler på institusjonen, kan Tjenesteyter fakturere tjenester inntil 5 - fem dager etter utskrivningsdato, eller frem til plassen blir belagt av annen bruker, hvis dette skjer før fem dager Straffegjennomføringsloven 12 Dersom brukeren begynner sitt opphold ved Tjenesteyters institusjon med hjemmel i lov om gjennomføring av straff av 18. mai 2001 nr , kan Tjenesteyter ikke fakturere tjenester etter at bruker er tilbakeført til fengsel Oppdragsgivers tilbakeholdsrett Dersom Oppdragsgiver har økonomiske krav som følge av Tjenesteyters kontraktsmislighold, kan Oppdragsgiver holde tilbake så mye av betalingen at han har tilstrekkelig sikkerhet til dekning av et spesifisert og begrunnet krav Sluttfaktura Tjenesteyter skal sende sluttfaktura innen rimelig tid, og senest innen 3 tre - måneder, etter at denne kontrakten er opphørt. Sluttfakturaen skal omfatte alle Tjenesteyters krav. Krav som ikke er medtatt i sluttfakturaen, kan ikke fremsettes senere. Tjenesteyter kan likevel ta spesifisert forbehold om senere endring av sluttsummen dersom grunnlaget for beregningen av kravet ikke har foreligget i tide Betalingsmislighold Ved forsinket betaling kan Tjenesteyter kreve forsinkelsesrente i henhold til lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr Purregebyr eller andre kostnader i forbindelse med forsinket betaling forutsettes dekket i gjeldende morarente. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 18 av 22

116 13 Frister Tjenesteyter skal utføre oppdraget, herunder levere tjenester, i samsvar med de frister som er fastsatt i kontrakten. Tjenesteyter skal varsle Oppdragsgiver uten ugrunnet opphold dersom han forstår eller burde forstå at fristene ikke kan holdes. 14 Tjenesteyters mislighold 14.1 Mangel Når foreligger mangel Det foreligger mangel dersom Tjenesteyters ytelse avviker fra det som er avtalt. Dersom Tjenesteyter foretar endringer slik at tilbudet til brukerne forringes, skal dette regnes som en mangel. Manglende gjennomføring av kvalitetsmålinger og manglende gjennomføring av tiltak for å oppnå mål om brukertilfredshet skal regnes som en mangel Reklamasjon Oppdragsgiver må innen rimelig tid påberope seg mangel som han blir kjent med. Gjør han ikke det, taper han retten til å påberope seg mangelen. Reklamasjon kan ikke fremsettes senere enn 12 måneder etter kontraktens opphør. Tjenesteyter kan ikke påberope seg for sen reklamasjon dersom mangelen skyldes forsett eller grov uaktsomhet Retting Oppdragsgiver kan kreve at Tjenesteyter retter mangelen for egen regning og risiko, dersom dette kan skje uten å forvolde Tjenesteyter urimelig kostnad og ulempe. Tjenesteyter kan kreve å få foreta slik retting når Oppdragsgiver ikke har særlig grunn til å motsette seg dette. Rettingen skal foretas innen en rimelig frist satt av Oppdragsgiver Prisavslag / mulkt Dersom det foreligger mangel og denne ikke blir rettet, kan Oppdragsgiver kreve prisavslag / mulkt. For følgende forhold fastsettes prisavslag / mulkt slik: manglende gjennomføring av avtalte brukerundersøkelser eller resultatmålinger, mulkt kr manglende gjennomføring av tiltak for å oppnå mål om brukertilfredshet som Tjenesteyter har forpliktet seg til i resultatrapport til Oppdragsgiver, mulkt kr manglende innrapportering av ledige plasser på ledige.plasser@rme.oslo.kommune.no, mulkt kr Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 19 av 22

117 For andre mangler skal prisavslaget / mulkten tilsvare det som det vil koste Oppdragsgiver å få forholdet rettet. Oppdragsgiver vil ikke foreta prisavslag før det er gitt en skriftlig advarsel til tjenesteyter Erstatning Oppdragsgiver kan kreve erstattet påregnelig tap som følge av mangel som skyldes forsett eller uaktsomhet fra Tjenesteyters side. Kan mangelen henføres til Oppdragsgivers forhold, eller har han ved uaktsomhet medvirket til det økonomiske tapet, reduseres Tjenesteyters ansvar tilsvarende Direkte krav mot underleverandør Oppdragsgiver kan rette sine krav som følge av mangel direkte mot Tjenesteyters underleverandører i samme grad som mangelen kan gjøres gjeldende av Tjenesteyter. Oppdragsgiver kan bare gjøre slikt krav gjeldende såfremt det må anses godtgjort at kravet ikke kan gjennomføres mot Tjenesteyter eller i høy grad er vanskeliggjort på grunn av konkurs eller annen klar insolvens. Oppdragsgivers krav mot Tjenesteyter faller bort i den grad oppgjør fra underleverandøren gir dekning for kravet. Tjenesteyter skal innta bestemmelser i sine kontrakter med underleverandører om Oppdragsgivers rett etter denne bestemmelsen Forsinket levering av rapporter Når foreligger forsinkelse Det foreligger forsinkelse dersom rapporter ikke er levert i henhold til frister som gjelder etter kontrakten. Leverte rapporter som ikke tilfredsstiller krav som framgår av kontrakten anses som ikke levert Prisavslag / mulkt For følgende forsinkelsessituasjoner kan Oppdragsgiver ilegge følgende prisavslag/ mulkt: forsinket levering av bruker- og arbeidsplass undersøkelser samt resultatmålingsrapporter, mulkt kr forsinket levering av bydelsbetalingslister, mulkt kr forsinket levering av årsregnskap og årsmelding, mulkt kr forsinket innrapportering av ledige plasser på ledige.plasser@rme.oslo.kommune.no, mulkt kr Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 20 av 22

118 For forsinkelse av andre rapporter skal prisavslaget / mulkten tilsvare det som det vil koste Oppdragsgiver å få forholdet rettet. Kan forsinkelsen henføres til Oppdragsgivers forhold, eller har han ved uaktsomhet medvirket til det økonomiske tapet, reduseres Tjenesteyters ansvar tilsvarende. Oppdragsgiver vil ikke foreta prisavslag før det er gitt en skriftlig advarsel til tjenesteyter Varsling Vil Oppdragsgiver kreve prisavslag/ mulkt, skal han varsle Tjenesteyter innen rimelig tid etter at han ble klar over grunnlaget for å gjøre kravet gjeldende. 15 Heving Hver av partene har rett til å heve kontrakten dersom den annen vesentlig misligholder sine kontraktsforpliktelser eller det er klart at slikt mislighold vil inntre. Før heving kan skje må den part som vil påberope seg mislighold, skriftlig overfor den annen part redegjøre for hva som anses misligholdt, og hvilke forhold som kreves rettet. Før heving kan skje skal parten videre gis en rimelig frist til å rette forholdet. Følgende situasjoner skal alltid hver for seg anses som vesentlig mislighold fra Tjenesteyters side: gjentatte brudd på lov, forskrifter, instrukser og enkeltvedtak gjentatte vesentlige brudd på rapporteringsplikt vesentlige brudd på samarbeid med Oppdragsgiver manglende gjennomføring av kvalitetsmålinger, etter at Oppdragsgiver har varslet og ilagt Tjenesteyter mulkt manglende gjennomføring av tiltak for å oppnå mål om brukertilfredshet, etter at Oppdragsgiver har varslet og ilagt Tjenesteyter mulkt gjennomsnittsresultat under minstestandard ved 2 to påfølgende kvalitets- og resultatmålinger manglende innrapportering av ledige plasser til e-postadressen ledige.plasser@rme.oslo.kommune.no etter at Oppdragsgiver har varslet og ilagt Tjenesteyter mulkt brudd på lønns- og arbeidsvilkår Likeledes kan Oppdragsgiver skriftlig heve kontrakten dersom Tjenesteyter går konkurs eller hvis han blir eller erkjenner å være insolvent, med mindre det uten ugrunnet opphold godtgjøres at oppdraget vil bli fullført i samsvar med kontrakten. Ved heving har Tjenesteyter krav på betaling for de kontraktsmessige ytelsene som er utført frem til hevingstidspunktet. Den part som hever kontrakten, kan kreve erstatning i henhold til gjeldende rett for tap han påføres som følge av misligholdet. Betalt dagmulkt skal komme til fradrag i erstatningen. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 21 av 22

119 16 Kontraktens opphør Ved heving eller ordinær avslutning av kontraktsforholdet skal Tjenesteyter overlevere all relevant dokumentasjon vedrørende brukerne til Oppdragsgiver, herunder journaler og annen brukerinformasjon. Partene skal samarbeide om avviklingen og tilstrebe størst mulig grad av forutsigbarhet både for brukerne og hverandre. Tjenesteyter skal medvirke til smidig overgang til ny tjenesteyter. 17 Lovvalg, tvister og verneting Kontrakten er i sin helhet underlagt og skal tolkes i henhold til norsk rett. Dersom det oppstår tvist om fortolkning eller rettsvirkninger av kontrakten, skal dette søkes løst ved forhandlinger. Fører ikke forhandlinger frem, skal tvisten avgjøres av de ordinære domstoler. I tilfelle søksmål er Oslo verneting. Kontraktsbestemmelser for kjøp av tjenester til rusmiddelmisbrukere Side 22 av 22

120 VEDLEGG 1 (V1) til kontrakten AVTALE OM REHABILITERING, OMSORG OG/ELLER OPPFØLGNING med samtykkeerklæring og avtale om kjøp av plass Side 1 av 6

121 Avtale mellom institusjon, bruker og sosialtjeneste om rehabilitering, omsorg og/ eller oppfølging inngått mellom bruker institusjon/ tiltak sosialtjenesten Vedlegg som inngår som del av avtalen: - Samtykkeerklæring - Avtale om kjøp av plass - Andre avtaler som regulerer brukerforholdet ( f.eks. Husordensregler, beboeravtaler m.v.) Oslo kommune RUSMIDDELETATEN Postadr.: postboks 7104 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: Fax: Side 2 av 6

122 1. Formål og virkeområde Avtalen regulerer forholdet mellom Oslo kommune Rusmiddeletaten ved.(institusjon), sosialtjenesten og brukeren, og beskriver gjensidige forpliktelser om: * faglige forhold * økonomiske forhold * kvalitet i tjenesten * midlertidige avbrudd (drop-out), Målet er å gi den enkelte bruker mulighet for å følge opp våre tiltak. Avtalen skal fastsette tidspunkt for innleggelse, avklare bydelsbetaling, samt styrke avtalegrunnlaget når brukeren avbryter institusjonsoppholdet. Kontrakten er tilpasset aktuelt lovverk; Forvaltningsloven, Lov om sosiale tjenester, samt forskrifter, merknader og rundskriv til disse og i tillegg de retningslinjer Fylkesmannens tilsynsmyndighet forordner. 2. Brukerens ansvar Brukeren skal: delta aktivt i rehabiliterings-, omsorgs- og / eller oppfølgingsopplegget slik at mål og planer kan utvikles, samtykke i de regler som virksomheten har, herunder krav om medisinske prøver, avgi skriftlig samtykke til at nødvendige opplysninger utveksles mellom samarbeidspartnere, informere sosialtjenesten om inntekt, formue og eventuelt oppsparte midler, slik at særskilt avtale kan gjøres om økonomistyring, aktivt søke attføring under oppfølging fra sosialtjenesten 3. Sosialtjenestens ansvar Sosialtjenesten skal: gi den nødvendige garanti gjennom vedtak når innleggelse skjer, følge opp brukeren i tiltaket, koordinere samarbeid og tiltak med institusjonen/ tiltaket, planlegge utslusing og tilrettelegge et liv utenfor institusjonen, kontakte samarbeidspartnere innen rusfeltet når brukeren avbryter sitt institusjonsopphold (drop-out), fastlegge samarbeidsmøter og ansvarsgrupper med institusjon og bruker når dette er nødvendig, fastsette hyppighet, og krav til innhold i evaluering og rapportering om brukerens opphold, Side 3 av 6

123 Ta initiativ til at det utarbeides individuell plan, jfr. LOST 4-3a, og medvirke til utarbeidelse av individuell tiltaksplan for institusjonsoppholdet / tiltaket, garantere gjennom individuell vurdering for de utgifter som faller utenfor institusjonens rammer, bistå bruker og institusjon i saker vedrørende ytelser etter Lov om folketrygd, koordinere vederlag om opphold i institusjon etter forskrift om dette 4. Institusjonens ansvar Institusjonen skal: beskrive for sosialtjenesten tiltakets mål og innhold, økonomi - og tidsramme samt konkretisere kostnader på de aktiviteter som institusjonen ikke dekker i sin døgnpris, basere målene for oppholdet på individuell kartlegging - (brukerens sosiale, medisinske, psykologiske og pedagogiske behov), utarbeide individuelle skriftlige tiltaksplaner, samt evaluere og planlegge disse i samarbeid med sosialtjenesten, ta initiativ til forpliktende samarbeidsmøter eller ansvarsgrupper, innkalle aktuelle samarbeidspartnere etter behov i løpet av oppholdet, melde i god tid til sosialtjenesten ved eventuell utskrivning, utarbeide i samråd med sosialtjenesten aktuelle oppfølgingstiltak med kostnadsberegning, utferdige underveis og sluttrapport for den enkelte bruker. Sluttrapport skal foreligge senest tre uker etter at brukeren har avsluttet oppholdet Særskilte vilkår Det er i tillegg til avtalen enighet om følgende særskilte vilkår: Det skal være samsvar mellom institusjon, sosialtjeneste og bruker i avtaler om oppfølgingstiltak/poliklinisk behandling, ved avbrudd i rehabiliterings-, omsorgs- og / eller oppfølgingsopplegget, skal bruker og institusjon melde ifra til sosialtjenesten første påfølgende virkedag, slik at det videre forløp kan avklares i et oppsummeringsmøte, partene skal være informert om regler for klageadgang Dato: bruker institusjon representant for sosialtjenesten (stempel sosialtjenesten) Side 4 av 6

124 SAMTYKKEERKLÆRING Dato/ sted:... Jeg..., erklærer med dette at jeg samtykker til at det opprettes en samarbeidsgruppe/ansvarsgruppe for å bedre mitt rehabilitering-, omsorg- eller oppfølgingsforløp i institusjonen/ tiltaket. Jeg samtykker i at gruppen består av: Navn: Institusjon: Jeg gir min tillatelse til at gruppen snakker sammen og utveksler nødvendig informasjon.... sign. Side 5 av 6

125 Avtale om kjøp av plass (avtale om kjøp av plass er en del av avtale om rehabilitering, omsorg og/eller oppfølgning og er unntatt offentlighet, Offlov 13 (1)) Mellom Oslo kommune Rusmiddeletaten ved Institusjon: og Bydel: 1. Avtale gjelder for Navn: Personnr: Fra dato (forventet inntaksdato): Til dato: 2. Pris Bydelsbetaling pr. døgn: 3. Avtalens varighet og oppsigelsestid Avtalen er tidsubegrenset med mindre annet framgår av dette dokument. Eventuell tidsbegrensning skal være i samsvar med vedtak fattet av sosialtjenesten. Avtalen kan på et hvert tidspunkt sies opp av bydelen. Oppsigelsestiden er 14 dager fra den dato avtalen sies opp. Ved planlagte utskrivninger gjelder ingen oppsigelsestid. Dersom brukeren forlater institusjon regnes dette som oppsigelse. Avtalen skal revurderes minst hver 3. måned. for institusjon for bydel Avtale om kjøp av plass

126 VEDLEGG 2 (V2) til kontrakten INSTRUKS OG RUTINER for inn- og utskrivning i private og kommunale institusjoner

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136 Oslo kommune Rusmiddeletaten Administrasjonen Kommunale og private institusjoner, tilknyttet RME Dato: Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: Arve Brostigen, RUTINER FOR INN -OG UTSKRIVNING I KOMMUNALE OG PRIVATE INSTITUSJONER. Det vises til vårt brev, datert der det ble gitt en orientering om Søknads og informasjonsenhetens ( S.Ø.I) oppgaver og ansvar,samt redegjort for rutiner i forbindelse med søknad om inntak og vedtak. Rutiner, gjeldende for rehab. / omsorgsinstitusjoner og behandlingsinstitusjoner fra : ( rutinene ble innført for rehab./ omsorgsinstitusjoner f.o.m og skal fra også omfatte behandlingsinstitusjoner private og kommunale.) Søknader registreres, gjennomgåes/ kvalitetssikres av SØI før de oversendes til aktuell(e) institusjon (er). Søknader ikke kan sendes direkte til institusjon. Kopi av samtlige institusjoners vedtak sendes fortløpende til Rusmiddeletaten v/ SØI. Unntak 1 : Ved avslag skal institusjonen umiddelbart sende kopi av søknaden og vedtaket i original til Rusmiddeletaten v/ SØI for vurdering, evt. overprøving, samt med henblikk på evt. tilbud om inntak i annen institusjon. Unntak 2 : Vedtak om utskrivning av klient mot klientens vilje skal umiddelbart sendes som original med kopi av søknad til Rusmiddeletaten v/ SØI. for gjennomgang og evt. overprøving. NB : Vedtak om utskrivning av klient mot klientens vilje kan ikke effektueres før dette er stadfestet av direktøren / bemyndiget. Vedtak om utskrivning med umiddelbar virkning, for eksempel ved voldsutøvelse kan effektueres av institusjonen. Dersom vedtaket blir vurdert å være i tråd med lov og regelverk og ikke blir overprøvet av direktør / bemyndiget, sender Rusmiddeletaten v/ SØI vedtaket direkte til klienten med kopi til sosialtjenesten. Rusmiddeletaten Postadresse: Telefon: Bankgiro: Administrasjonen Grensen 5/7 Telefaks: Org.nr.: OSLO