Drammensfjord - Screening for "nye" miljøgifter Sluttrapport

Transkript

1 Drammensfjord - Screening for "nye" miljøgifter 211 Sluttrapport R 26. september 212

2

3 Prosjekt Prosjekt: Drammensfjord - Screening for "nye" miljøgifter 211 Dokumentnr.: R Dokumenttittel: Sluttrapport Dato: 26. september 212 Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Buskerud Oppdragsgivers kontaktperson: Marianne Seland, Agnes Bjellvåg Bjørnstad Kontraktreferanse: Oppdragsbekreftelse, datert 27. juli 211 For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Hans Peter Arp Hans Peter Arp, Thomas Møskeland (DNV), Christian Volan (DNV) Espen Eek, Arne Pettersen Sammendrag Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Det Norske Veritas (DNV) har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud undersøkt innholdet av følgende nye miljøgifter i prøver av vann, sediment og biota (taskekrabbe og torskelever) i Drammensfjorden: Polybromerte difenyletere (PBDE, inkl. PBDE-29) Bisfenol A Tetrabrombisfenol A (TBBPA) Heksabromosyklodekan (HBCDD) Irgarol Diuron Utvalgte poly- og perfluorerte forbindelser (PFC)

4 Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: R Side: 4 Kort- og mellomkjedede klorerte parafiner (SCCP og MCCP) nonyl- og oktylfenoler og deres etoksylater (alkylfenoler) Fosfororganiske flammehemmere (PFR) Stoffene som ble funnet i prøvene fra Drammensfjorden, kan deles inn i tre grupper: Gruppe 1) Gruppe 2) Gruppe 3) Stoffer som ble funnet i relativ høy konsentrasjon i sediment, men ikke funnet i biotaprøvene (BDE 29, klorerte PFRer, bisfenol-a, irgarol og nonylfenol), nedbrydnings produkter. Stoffer som ble funnet i en relativ lav konsentrasjon i sediment og vann, men i en relativ høy konsentrasjon i torskelever. Prøvene er relativt typisk norske verdier (PentaBDE, HBCDD, SCCP, PFCer (PFOS og PFOSA)). Stoffer som ble funnet i veldig lave eller ikke påvisbare konsentrasjoner (TBBPA, MCCP og oktylfenol). For stoffene PentaBDE, SCCP, MCCP og nonylfenol, er det målt lavere konsentrasjoner i sedimentet i undersøkelsene i 28 og i 211 enn i 23. Områdene der de høyeste konsentrasjonene av stoffene ble funnet undersøkt, er Tangen og Solumstrand. Disse områdene er også mest forurenset med PCB, TBT og kobber. Oppfølging ved overvåking av nye stoffer er anbefalt for Gruppe 1 (spesielt i sediment) og i Gruppe 2 (spesielt i biota).

5 Innhold Dokumentnr.: R Side: 5 1 Innledning 6 2 Arbeidsbeskrivelse Stoffer Miljørisikovurdering av de nye stoffer Tidligere arbeid Miljøprøver 1 3 Analyser 12 4 Resultater Polybromerte difenyletere Heksabromosyklodekan (HBCDD) Tetrabrombisfenol A (TBBPA) Fosfororganiske flammehemmere (PFR) Bisfenol A Irgarol Diuron Kortkjedede klorerte parafiner (SCCP) Mellomkjedede klorerte parafiner (MCCP) Poly- og perfluorerte forbindelser (PFC) Oktylfenoler og etoksylat Nonylfenoler og etoksylat 39 5 Konklusjoner og anbefalinger Oversikt over sediment tilstandsklasser for nye stoffer Tidstrender Geografisk trender Videre overvåking av nye miljøgifter i Drammensfjorden 44 6 Referanser 46 Vedlegg: Vedlegg A Analyserapporter fra NILU og IVL Kontroll og referanseside

6 Dokumentnr.: R Side: 6 1 Innledning Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Det Norske Veritas (DNV) har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud (FMBU) undersøkt innholdet av nye miljøgifter i prøver av vann, sediment og biota i Drammensfjorden. Målingene ble gjennomført som en ny aktivitet i det pågående overvåkingsprogrammet i Drammensfjorden. Forslag til hvilke miljøgifter, stasjonsplassering og antall stasjoner ble diskutert med FMBU på et møte, avholdt 21. juni Arbeidsbeskrivelse 2.1 Stoffer Overvåkingsprogrammet inkluderte følgende nye miljøgifter: Polybromerte difenyletere (PBDE, inkl. PBDE-29) Bisfenol A Tetrabrombisfenol A (TBBPA) Heksabromosyklodekan (HBCDD) Irgarol Diuron Utvalgte poly- og perfluorerte forbindelser (PFC) Kort- og mellomkjedede klorerte parafiner (SCCP og MCCP) Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksylater (alkylfenoler) Fosfororganiske flammehemmere (PFR) En komplett liste over analyserte stoffer med navnforkortelse, finnes i Tabell 1.

7 Dokumentnr.: R Side: 7 Tabell 1: Nye miljøgifter analysert i sediment-, vann- og biotaprøver Kategori Navn Forkortelse Flammehemmere (bromerte) 2,4,4'-TriBDE BDE-28 2,2',4,4'-TetBDE BDE-47 2,3',4,4'-TetBDE BDE-66 2,2',4,5' + 2,3',4',6-TetBDE BDE-49 + BDE-71 3,3',4,4'-TetBDE BDE 77 2,2',3,4,4'-PenBDE BDE 85 2,2',4,4',5-PenBDE BDE 99 2,2',4,4',6-PenBDE BDE 1 2,3',4,4',6-PenBDE BDE 119 2,2',3,4,4',5'-HexBDE BDE 138 2,2',4,4',5,5'-HexBDE BDE 153 2,2',4,4',5,6'-HexBDE BDE 154 2,2',3,4,4',5',6-HepBDE BDE 183 2,2',3,3',4,4',5,6'-OctBDE BDE 196 2,2',3,3',4,4',5,5',6-NonBDE BDE 26 Decabromodifenyl eter BDE 29 2,4,6-tribromoanisol TBA Tetrabromobisfenol-A TBBPA α-/β-/γ - Heksabromosyklodekan α-/β-/γ - HBCDD Sum Heksabromosyklodekan HBCDD Flammehemmere (Fosfororganiske) triethyl phosphate TEP tripropyl phosphate TPrP tributyl phosphate TBP tris(2-chloroethyl) phosphate TCEP tris(chloropropyl) phosphate TCPP (tre isomerer) tris(1,3-dichloro-2-propyl) phosphate TDCPP tris(2-butoxyethyl) phosphate TBEP triphenyl phosphate TPP tri(2-ethylhexyl) phosphate TEHP cresyl diphenyl phosphate CDP (isomerer) Plast komponent Bisfenol-A BPA Bunnstoff agenten Irgarol Irgarol Diuron Diuron Tenside (perfluorerte) 6:2 fluorotelomer sulfonate 6:2 FTS perfluorooctanesulfonamide PFOSA perfluorobutylsulfonic acid PFBS perfluorhexylsulfonic acid PFHxS perfluorooctylsulfonic acid PFOS perfluorodecylsulfonic acid PFDcS perfluorbutanoic acid PFBA perfluorohexanoic acid PFHxA perfluoroheptanoic acid PFHpA perfluorooctanoic acid PFOA perfluorononanoic acid PFNA perfluordecanoic acid PFDcA perfluoroundecanoic acid PFUnA Tenside (alkyl fenoler) Octylfenol / monoetoxylate OP / OPEO1 Nonylfenol/ monoetoxylate NP / NPEO1 Smøremiddel, kjølevæske Kortkjedede klorerte parafiner SCCP og flammehemmere Mellomkjedede klorerte parafiner MCCP

8 Dokumentnr.: R Side: Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere (eller BFR = brominated flame retardants) er en fellesbetegnelse på en stor gruppe organiske stoffer som innholder brom og som brukes eller har blitt brukt tidligere som flammehemmere. Disse er typisk brukt i plastmaterialer, kabler og elektronisk utstyr. Noen plastmaterialer kan inneholde 1 15 % BFR. Polybromerte diphenyl eter (PBDE) er fellesbetegnelse for 29 forskjellige stoffer. De tre mest typiske industrielle produktene er PentaBDE, OctaBDE og DecaBDE som inneholder henholdsvis 4-5, 8 og 1 bromatomer. PentaBDE er mest miljøskadelig (fordi dette stoffet er toksisk ved lave konsentrasjoner og akkumulerer raskest i biota). Flere land har et forbudt mot PentaBDE og OctaBDE og i Norge er bruken av DecaBDE begrenset. PentaBDE er regulert av FNs Stockholm Convention on Persistent Organic Pollutants ( som Norge er forpliktet på, og som betyr at Norge skal jobbe med å stoppe bruken og produksjonen av PentaBDE i landet. HBCDD er mye brukt i polystyrene (som kan inneholde.8 4% HBCD). Det er 16 forskjellige HBCDD diastereomerer, men de tre viktigste er α-, β- og γ-hbcd. α-, β- og γ-isomerene som finnes i de viktigste industrielle blandingene: γ er den viktigste (75-89 %), fulgt av α (1-13 %) og β (1-12 %). TBBPA er typisk brukt i elektronisk utstyr, men finnes også i forskjellige plastmaterialer (særlig i epoxy) Fosfororganiske flammehemmere Fosfororganiske flammehemmere (PFR = phosphoorganic flame retardants) er en stor stoffgruppe av organiske stoffer som inneholder fosfor og er brukt i diverse industriprodukter. Det finnes to slags PFR forbindelser med klor og uten klor. PFR med klor er mest brukt som flammehemmere i tekstiler, poleringsmiddel og lakk. PFR uten klor er mye brukt som mykningsmiddel, smøremiddel og også som flammehemmere. Flere PFR er brukt som erstatning for PentaBDE (EU 28) Bisfenol A Bisfenol A (2,2 -(4,4 -dihydroksydifenyl)-propan) brukes i relativt store kvanta (opptil 1 million tonn/år). Det er mest brukt som monomer til plast (epoxy og polykarbonat) og også som en antioksidant og plastmykner i polyvinylklorid Diuron og Irgarol Diuron og Irgarol (Cybutryne) er brukt som antibegroingsmiddel i bunnstoff brukt på båter. Disse har vært brukt som erstatning for TBT, som er forbudt. I Norge ble diuron forbudt i 28, og er nå faset ut som bunnstoff ( Nyheter/Nyheter-211/Avdekket-salg-av-ulovlige kjemikalier-/). Diuron er inkludert i vanndirektivets liste over miljøkvalitetsstandarder for EUs prioriterte stoffer og prioriterte farlige stoffer i ferskvann og kystvann (Vannforskriften, vedlegg VIII). Irgarol er faset ut i flere land (f. eks. Danmark) og de finnes herved i mindre bruk som bunnstoff i Norge. Det foregår nå en diskusjon hvorvidt irgarol også burde inkluderes i vannforskriften.

9 Dokumentnr.: R Side: Perfluorerte alkylerte substanser, PFC Poly- og perfluoralkylstoffer (PFC = poly- og perfluorinated organic compounds), er betegnelsen på en stor gruppe organiske forbindelser som innholder fullstendig eller nesten fullstendig fluorerte alkylkjeder. Disse stoffene er brukt som tensider, impregneringsmidler til tekstiler og lær, som brannslukkingsmidler og til å lage perflourertplast (for eksempel Teflon). Disse stoffene er veldig stabile i miljøet, spesielt PFOS og PFOA. Det er også kjent at disse stoffene kan bindes sammen med proteiner i organismer. PFOS er forbudt i flere land og er inkludert i Stockholm Convention on Persistent Organic Chemicals Alkyl fenoler og deres etoxylater Etoxylater av alkylfenoler (spesielt octylfenol og nonylfenol) er brukt som tensider i diverse produkter. Det har vært brukt i stor mengde over flere tiår, men i de siste årene har disse stoffene blitt faset ut med dyrere stoffer som er mindre miljøskadelig (for eksempel alkohol etoxylater) Klorerte parafiner Klorerte parafiner er en stor stoffgruppe av klorerte n-alkaner som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C1-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17. Kloreringsgraden varierer fra 3-7%. Mer enn 7 millioner tonn har blitt produsert siden 193. Disse stoffene har hatt mange av de samme anvendelsene som PCB, blant annet som flammehemmere i kjøleoljer, flammehemmere og til å gjøre plast og maling mykere. Limet i isolerglassruter som er produsert senere enn 1975 inneholder klorparafiner som gjør det til farlig avfall. Klorparafiner er kjemisk stabile, brytes langsomt ned og bioakkumuleres. SCCP har vært mest i fokus som følge av deres toksiske egenskaper og forekommer på EUs liste over prioriterte miljøgifter. SCCP er på listen Substances of Very High Concern, for reguleringer i EU. ( 2.2 Miljørisikovurdering av de nye stoffer Alle de nye stoffene kan akkumuleres i biota, og har potensielle negative helseeffekter for diverse organismer, mest via endokrine forstyrrelser. De apolare stoffene (BFR, SCCP, MCCP, noen PFR) bioakkumulerer i lipider, mens tensider og andre mer polare stoffer (PFC, alkylfenoler, bisphel-a, diuron, irgarol samt noen PFR) bindes bedre sammen med proteinrike deler av organismene. For flere av disse nye stoffene har KLIF definert grenseverdier for tilstandsklasser for konsentrasjoner i sediment og vann (KLIF, TA 2229). PBDE og SCCP er de mest hydrofobe av disse forbindelsene og vil sannsynligvis finnes i sedimenter nær kilden og mindre grad langt fra kysten. PFC, HBCD, Bisfenol-A, TBBPA, Diuron, Irgarol, PFR og alkylphenoler er mer vannløselige og kan transporteres lenger ut i fjordene.

10 Dokumentnr.: R Side: Tidligere arbeid Tidligere rapporter med informasjon om noen av stoffene i Drammensfjord finnes i Tabell 2. Tabell 2: Oversikt over tidligere rapporter med måling av nye stoffer i Drammensfjord 2.4 Miljøprøver Prøver av sediment, vann og biota (torskelever og kjøtt fra taskekrabber) ble samlet inn og analysert for innhold av de nye stoffene. En oversikt av prøvetakingsposisjoner i denne undersøkelsen er gitt i tabell 3 og illustrert i figur 1. Tabell 3: Oversikt fra prøver og prøvetakingssted År Rapport Stoff Fase 23 KLIF TA 26 PBDE, HBCD,TBBPA, Bisfenol-A, SCCP Sediment, 23 Zegers et al. ES&T 23 PBDE Sediment 24 KLIF TA 251 PBDE, Bisfenol-A Sediment, Elve, 25 KLIF TA 212 PBDE, HBCD, TBBPA, Bisfenol-A, PFC, Elve SCCP 27 KLIF TA 2367 PFC, PFR Sediment 28 NGI PBDE, HBCD, TBBPA, PFOS, Bisfenol- Sediment, Elve A, Irgarol, Diuron, SCCP 29 KLIF TA 2625 PBDE-29 Sediment, Posisjon Vanndyp (m) Sediment* Vannprøve Torskelever Taskekrabben WGS 84 Lat Long (-2 Stasjonsnavn (m) cm) (m) LIE ,1 Ja Nei Nei Nei LIE Ja 12 Nei Nei ELV Ja 4 Nei Nei STØ ,8 Ja Nei Nei Nei TAN Ja Nei Nei Nei SOL Ja Nei Nei Nei SOL ,9 Ja 11 Nei Nei Kusteinbukta variabelt Nei Nei 16 9 Engersand-Berget variabelt Nei Nei 21 7

11 Dokumentnr.: R Side: 11 Figur 1: Oversiktskart som viser prøvetakingsstasjoner for biota, sediment og vann Bakgrunnen for plasseringen av disse stasjonene, var blant annet at det på Lierstranda (ved stasjonene Lie 6 og Lie 8) ligger diverse industri på land (f. eks metallgjenvinning og bilklargjøring). En prøvetakingsstasjon i Drammenselva (Elv 2) ble valgt fordi det kan være flere mulige kilder langs elven, og fordi Drammenselva er den største kilden til vann og partikler sammen med Lierelva, i fjorden. Stasjonen i Strømsøløpet (STØ 19) ligger nære flere industribedrifter, måling gjort i 28 viste at sedimentene i dette området inneholdt flere forskjellige og nye miljøgifter (NGI ). I Tangen-området (TAN 22) finnes en høy konsentrasjonen av TBT og andre miljøgifter (PCB og Cu) sannsynligvis relatert til virksomheten på skipsverftet i området (NGI ). På Solumstrand (Sol 29 og SOL 3) ligger renseanlegget Solumstrand RA, som er en mulig kilde til nye stoffer, i tillegg til diverse industri i dette området Sedimentprøver Siden disse nye miljøgiftene er stoffer som er introdusert til miljøet relativt nylig, er det ventet at de høyeste konsentrasjonene finnes i de nyeste sedimentene. Sedimentprøvene ble tatt med kjerneprøvetaker, og kun de øverste 2 cm ble analysert. Sedimentprøvetaking ble gjort mellom 27. og 29. september, 211.

12 Dokumentnr.: R Side: Vannprøver Vannprøver ble tatt 2 m over sjøbunn på tre stasjoner (Lie 8, Elv 2, Sol 3) 21. september, Torsk (lever) og taskekrabbe ble samlet for screeningen av nye miljøgifter i biota. Torsk og taskekrabbe er interessante arter i forhold til sportsfiske og konsum. Det ble fisket på 2 lokaliteter, henholdsvis Engersand-Berget og Kusteinbukta. Arbeidet ble utført av en lokal fisker (Runar Larsen) etter avtale med DNV i perioden oktober individer av torsk og krabbe fra hver lokalitet ble analysert som en blandprøve. Alle analysene er gjennomført av NILU Tilstandsklasse KLIF har etablert tilstandsklasse for flere av de nye miljøgiftene (KLIF, TA-2229): PentaBDE (total av alle tetra og pentabromodifenyl eterer), HBCD (total av α-, β-, γ- HBCD), SCCP, MCCP, octylfenol, nonylfenol, bisfenol-a, TBBPA, PFOS, Diuron og Irgarol. Substanser ikke inkludert er alle BDEer uten pentabde, TBA, fosfororganiske flammehemmere, etoxylater of octylfenoler og nonylfenoler, og alle poly- og perfluorerte stoffer bortsett fra PFOS. KLIF sin klassifisering gjøres i et femdelt system for tilstand hvor klasse I representerer bakgrunnsverdi/svært god tilstand, mens klasse V representerer svært dårlig/sterkt forurenset tilstand. For flere av de nye stoffene, er den naturlige bakgrunnskonsentrasjonen. For enkelhets skyld er tilstandsklassene her kun presentert med fargekodene: Tabell 4: Fargekode til KLIFs tilstandsklasse system Tilstandsklasse I II III IV V Beskrivelse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 3 Analyser Analyse av sediment, vann og biota ble gjort på Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) og IVL Svenska Miljöinstitutet. Stoffene som ble analysert på NILU var Polybromerte difenyletere (PBDE), Heksabromsyklododekan (HBCDD), Klorparafiner, Perfluorerte organiske forbindelser (PFC), og fosforbaserte flammehemmere. Stoffene som ble analysert på IVL er diuron og irgarol, oktyl- og nonylfenol, samt monoetoksilatene, BPA og TBBPA.

13 Dokumentnr.: R Side: 13 Tabell 5: Oversikt over deteksjonsgrenser Parameter LoD ng/l i LoD ng/g sediment LoD ng/g vann biota Polybromerte difenyletere (PBDE),1,1,1 Heksabromsyklododekan (HBCDD),2-1,2-,4,4-1 Klorparafiner 1-2,1-4,5-1 Perfluorerte organiske forbindelser (PFC),1-1,1-1,2-2 Diuron og Irgarol,2,1-,2,1-1 Oktyl- og nonylfenol samt monoetoksilatene PFR 3-4,2-4,2-6 BPA og TBBPA Oppsummering av analysemetoder fra NILU og IVL finnes i Vedlegg A.

14 Dokumentnr.: R Side: 14 4 Resultater Resultatene er presentert i figurer som vist i figurforklaringene nedenfor (Figur 2). Figur 2: Figurforklaringer til figurene som presenterer analyse resultatene av sediment-, vann- og biotaprøver

15 Polybromerte difenyletere Dokumentnr.: R Side: Polybromerte difenyletere Sediment PentaBDE (sum av tetra og pentabromertedifenyleterer) som er den eneste av BDE-stoffene som det finnes grenseverdier for tilstandsklasser for, ble funnet i sediment med en konsentrasjon på mellom,2 1,1 µg/kg t.v. Som vist i tabell 6, tilsvarer disse konsentrasjonene tilstandsklasse II (mellom og 62 µg/kg t.v.). Av de andre BDE-stoffene var det Dekabromerte difenyleter (BDE 29) som ble funnet i de høyeste konsentrasjonene, vanligvis > 9 % av PBDE 7 (sum av de 7 mest typisk brukte Polybromerte difenyletere - 28, 47, 99, 1, 153, 154, 29), høyeste konsentrasjon var 63,4 µg/kg på Sol 29. Sammenlignet med tidligere målinger av BDE 29 i Norge (tabell 7 og TA245), er det bare i Ålesund (med maks BDE mg/kg) det er funnet mer BDE-29 enn i Drammensfjorden. I de andre fjordene er det funnet BDE-29 konsentrasjoner i sediment mellom 35 ng/g. Den høyeste BDE-29 konsentrasjonen funnet i overflatesediment i Drammensfjord på 145 ng/g er fra en tidligere internasjonal undersøkelse (Zegers, 23). Disse konsentrasjonene er mye lavere enn grenseverdien (PNEC) for PBDE-29 på 127 ng/g (EU 22). Tabell 7 viser bare mindre forandringer i BDE konsentrasjoner med tid. Men BDE-29 konsentrasjoner kan variere mye med prøvetakingssted. Fordi målte BDE-29 konsentrasjoner er relativt høye i Drammensfjorden i forhold til andre steder i Norge, anbefales videre oppfølging, (spesielt i området nær Solumstrand). C sed (µg/kg) C vann (ng/l) LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 PentaBDE PentaBDE TAN 22 SOL 29 LIE 8 ELV 2 SOL 3 SOL 3 Sediment Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Vann Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V PentaBDE Vann I vann er BDE-konsentrasjonen lav, og de fleste tilfeller lavere enn kvantifikasjonsgrensen (1 ng/l for BDE-29 og,1 for PentaBDE). Penta BDE er påvist i prøvene fra Drammenselva og fra Lierstranda, men med konsentrasjoner lavere enn,3 ng/l, som er mye lavere enn grensen for tilstandsklasse III (53 ng/l). C biota (ng/g v.v.) Kusteinbukta Engersand-Berget Torskelever Taskekrabbe

16 Dokumentnr.: R Side: 16 PBDE 7 konsentrasjonen i torskelever (5 % fett) var mellom ng/g v.v., som var om lag som målt i 29 (gjennomsnittet for torsk i Drammen var da 6 ng/g v.v. (tabell 1 og TA-2625)), men høyere enn en torsk fanget i 23, og mindre enn i torsk fanget i 24 (tabell 1). For hele Norge var konsentrasjonen av PBDE 7 i torskelever mellom 3,4 og 226,4 ng/g v.v. (KLIF TA-245), med de fleste konsentrasjonene under 3 ng/g v.v. Det kan derfor konkluderes med at Torskelever i Drammensfjorden har relativ høy konsentrasjon av BDEer i forhold til andre steder i Norge. For taskekrabber er BDE-konsentrasjonen er lav, lavere enn.1 ng/g v.v. i alle prøvene. Dette er lavere enn det som finnes i tidligere undersøkelser (KLIF TA 26, se tabell 1). Det høyere innholdet av BDE i torskelver enn i krabber skyldes høyere fettinnhold i torskelever (circa 5 %) enn taskekrabbe (.2%), og BDEer akkumuleres i fett. Tabell 6: Polybromerte difenyletere (BDE) kons. i Drammensfjord sediment 211 Sediment LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Stoff BDE # ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. TBA.1.1 <.1 <.1 <.1.2 <.1 2,4,4'-TriBDE 28 <.1 <.1 <.1 <.1 <.1.1 <.1 2,2',4,4'-TetBDE ,3',4,4'-TetBDE 66 <.1.2 <.1 <.1 <.1.1 <.1 2,2',4,5' + 2,3',4',6-TetBDE < ,3',4,4'-TetBDE 77 <.1 <.1 <.1 <.1 <.1 <.1 <.1 2,2',3,4,4'-PenBDE 85 <.1.2 <.1 <.1 <.1 <.1 <.1 2,2',4,4',5-PenBDE ,2',4,4',6-PenBDE < ,3',4,4',6-PenBDE 119 <.1 <.1 <.1 <.1 <.1 <.1 <.1 2,2',3,4,4',5'-HexBDE 138 <.1 <.1 <.3 <.3 <.3 <.2 <.1 2,2',4,4',5,5'-HexBDE < ,2',4,4',5,6'-HexBDE ,2',3,4,4',5',6-HepBDE < ,2',3,3',4,4',5,6'-OctBDE 196 <.2.1 <.14 <.19 <.32.9 <.2 2,2',3,3',4,4',5,5',6-NonBDE <.28 <.5 < DecaBDE < PBDE PentaBDE Tabell 7: Tidligere målinger av BDE konsentrasjoner i Drammensfjord sediment Sediment ng/g t.v. Kilde År Område Zegers ES&T dyp område (1 m) TA26/TA Lierstrande & Tangen TA Drammenselve TA Solumstrand Denne Rapporten 211 diverse sted ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. Stoff verdi maks snitt maks snitt maks snitt maks snitt maks TBA.1.2 2,4,4'-TriBDE 28 < <LOQ <.1.1 2,2',4,4'-TetBDE ,3',4,4'-TetBDE ,2',4,5' + 2,3',4',6-TetBDE <.5 < ,3',4,4'-TetBDE 77 < <.1 <.1 2,2',3,4,4'-PenBDE 85 <.5 <.1.2 2,2',4,4',5-PenBDE ,2',4,4',6-PenBDE ,3',4,4',6-PenBDE 119 < <.1 <.1 2,2',3,4,4',5'-HexBDE 138 <.5 <.1 <.1 2,2',4,4',5,5'-HexBDE ,2',4,4',5,6'-HexBDE ,2',3,4,4',5',6-HepBDE 183 < ,2',3,3',4,4',5,6'-OctBDE ,2',3,3',4,4',5,5',6-NonBDE DecaBDE PBDE PentaBDE

17 Dokumentnr.: R Side: 17 Tabell 8: Polybromerte difenyletere (BDE) konsentrasjoner i Drammensfjord vann 211 Vann LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Vann Vann Stoff BDE # ng/l ng/l ng/l TBA ,4,4'-TriBDE 28 <.1 <.1 <.1 2,2',4,4'-TetBDE ,3',4,4'-TetBDE 66 <.1 <.1 <.1 2,2',4,5' + 2,3',4',6-TetBDE <.1 <.1 <.1 3,3',4,4'-TetBDE 77 <.1 <.1 <.1 2,2',3,4,4'-PenBDE 85 <.1 <.1 <.1 2,2',4,4',5-PenBDE <.1 2,2',4,4',6-PenBDE 1 <.1 <.1 <.1 2,3',4,4',6-PenBDE 119 <.1 <.1 <.1 2,2',3,4,4',5'-HexBDE 138 <.6 <.4 <.7 2,2',4,4',5,5'-HexBDE 153 <.4 <.3 <.4 2,2',4,4',5,6'-HexBDE 154 <.2 <.2 <.2 2,2',3,4,4',5',6-HepBDE 183 <.2 <.3 <.3 2,2',3,3',4,4',5,6'-OctBDE 196 <.3 <.26 <.22 2,2',3,3',4,4',5,5',6-NonBDE 26 <.55 <.45 <.41 DecaBDE 29 <1.2 <1.6 <1.6 PBDE PentaBDE

18 Dokumentnr.: R Side: 18 Tabell 9: Polybromerte difenyletere (BDE) konsentrasjoner i Drammensfjord biota 211 Torskelever Taskekrabbe Kusteinbukta Engersand-Berget Kusteinbukta Engersand-Berget 49. % fett 48.5 % fett.15% fett.14% fett Stoff BDE # ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. TBA <.1.1 2,4,4'-TriBDE <.1 <.1 2,2',4,4'-TetBDE <.1.4 2,3',4,4'-TetBDE <.1 <.1 2,2',4,5' + 2,3',4',6-TetBDE <.1 <.1 3,3',4,4'-TetBDE 77.2 <.4 <.1 <.1 2,2',3,4,4'-PenBDE 85 <.2 <.4 <.1 <.1 2,2',4,4',5-PenBDE <.1 <.1 2,2',4,4',6-PenBDE <.1 <.1 2,3',4,4',6-PenBDE <.1 <.1 2,2',3,4,4',5'-HexBDE 138 <.5 <.3 <.1 <.1 2,2',4,4',5,5'-HexBDE <.2 <.1 <.1 2,2',4,4',5,6'-HexBDE <.1 <.1 2,2',3,4,4',5',6-HepBDE 183 <.1 <.2 <.1 <.1 2,2',3,3',4,4',5,6'-OctBDE 196 <.2 <.4 <.1 <.1 2,2',3,3',4,4',5,5',6-NonBDE 26 <.22 <.3 <.1 <.1 DecaBDE 29 <.41 < PBDE PentaBDE Tabell 1: Tidligere målinger av BDE konsentrasjoner Drammensfjord torskelever og taskekrabber Torske lever Taskekrabbe ng/g v.v. Kilde TA26 TA251 TA2625 Denne Rapp. TA2625 Denne Rapp. År n=1 n=1 n=4 n=2 n=4 n=2 ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. Stoff BDE # snitt snitt snitt snitt TBA 2,4,4'-TriBDE < LOQ.9 < LOQ < LOQ 2,2',4,4'-TetBDE < LOQ 2,3',4,4'-TetBDE 66.3 < LOQ 2,2',4,5' + 2,3',4',6-TetBDE < LOQ 3,3',4,4'-TetBDE 77.2 < LOQ 2,2',3,4,4'-PenBDE 85 < LOQ < LOQ < LOQ < LOQ 2,2',4,4',5-PenBDE < LOQ.63 < LOQ < LOQ 2,2',4,4',6-PenBDE < LOQ < LOQ 2,3',4,4',6-PenBDE < LOQ 2,2',3,4,4',5'-HexBDE 138 < LOQ < LOQ 2,2',4,4',5,5'-HexBDE < LOQ.6 < LOQ < LOQ 2,2',4,4',5,6'-HexBDE < LOQ 1.84 < LOQ < LOQ 2,2',3,4,4',5',6-HepBDE 183 < LOQ < LOQ 2,2',3,3',4,4',5,6'-OctBDE 196 < LOQ < LOQ 2,2',3,3',4,4',5,5',6-NonBDE 26 < LOQ < LOQ DecaBDE < LOQ.19.5 PBDE PentaBDE

19 HBCDD Dokumentnr.: R Side: Heksabromosyklodekan (HBCDD) Sediment Konsentrasjon av sum HBCDDer er mellom.17 og 1.6 ng/g t.v, som er mellom klasse I (<.3 ng/g t.v.) og II (.3 86 ng/g t.v). γ-hbcd er den av forbindelsene som finnes i høyest konsentrasjon. Dette er som forventet fordi stoffet er mye brukt i industrien (>7 %) (Mariussen 21). C sed (µg/kg) HBCDD Konsentrasjonene i 211 er om lag på samme nivå som målt i 23 (gjennomsnitt på 1.3 ng/g t.v., se Tabell 12)..2. LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Vann Vannkonsentrasjonene av sum HBCDDer er fra lavere enn fra kvantifikasjonsgrensen og opp til 2.9 ng/l, som tilsvarer tilstandsklasse II (< 31 ng/l). Alle tre HBCDDer finnes i Drammenselven. C vann (ng/l) HBCDD.5. LIE 8 ELV 2 SOL 3 I torskelever var HBCDD-konsentrasjonene 6.7 og 13.2 ng/g v.v. i prøvene fra de to stasjonene. I 23 ble det funnet 4.1 ng/g HBCDD i en torskleverprøve fra Drammensfjorden. α-hbcd er den hyppigst forekommende formen av disse stoffene. I taskekrabbe, HBCDD ble det ikke funnet over kvantifikasjonsgrense (.15 ng.g. v.v.). C biota (ng/g v.v.) Vann Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V HBCDD Kusteinbukta Engersand-Berget Torskelever Taskekrabbe

20 Dokumentnr.: R Side: 2 Tabell 11: HBCDD konsentrasjoner i Drammensfjord sediment 211 Sediment LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Stoff ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. α-hbcd < < < β-hbcd <.2 <.3 <.86 <.34 <.14 <.35 <.34 γ-hbcd HBCD Tabell 12: Tidligere målinger av HBCDD konsentrasjoner i Drammensfjord sediment Sediment ng/g t.v. Kilde År Område TA26 TA212 NGI Denne Rapporten Lierstrande & Tangen Drammenselve Strømsøløpet diverse sted ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. Stoff snitt maks snitt maks snitt maks snitt maks α-hbcd β-hbcd <.8 <.2 <.34. γ-hbcd HBCD <15 <15 <1 < Tabell 13:HBCDD konsentrasjoner i Drammensfjord vann 211 Vann LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Vann Vann Stoff ng/l ng/l ng/l α-hbcd < <.47 β-hbcd <.6.71 <.34 γ-hbcd < HBCD < <.97 Tabell 14: HBCDD konsentrasjoner i Drammensfjord biota 211 Torskelever Taskekrabbe Kusteinbukta Engersand-Berget Kusteinbukta Engersand-Berget Stoff ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. α-hbcd <.8 <.8 β-hbcd <.77 <1.5 <.4 <.4 γ-hbcd <.44 <.59 <.3 <.3 HBCD <.15 <.15 Tabell 15: Tidligere målinger av HBCDD konsentrasjoner Drammensfjord torskelever Torske lever ng/g v.v. Kilde TA26 Denne Rapporten År n=1 n=2 ng/g v.v. ng/g v.v. Stoff snitt snitt α-hbcd β-hbcd <.4 <1.5 γ-hbcd <.12 <.59 HBCD

21 TBBPA Dokumentnr.: R Side: Tetrabrombisfenol A (TBBPA) Sediment TBBPA er målt fra <1 ng/g t.v. 2.8 ng/g t.v. (LIE 8) i sediment, som korresponderer til tilstandsklasse I (ikke detektert) og tilstandsklasse II ( 63 ng/g t.v.). Disse konsentrasjonene er lavere enn målinger fra 23 (snitt 1.4 ng/g t.v. med max 39 ng/g t.v.) (tabell 17). Målinger fra 24 og 28 var lavere enn kvantifikasjonsgrensene (1 1 ng/g t.v.). C sed (µg/kg) TBBPA LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Vann TBBPA var ikke detektert i vann (<2. ng / L) (Tabell 18). Tilstandsklasse II for TBBA er 52 ng/l TBBPA C vann (ng/l) LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V TBBPA var ikke detektert i torskelever eller taskekrabbe (<2. ng / L). TBBPA ble heller ikke funnet i tidligere undersøkelser av torskelever (KLIF TA 26), men lave konsentrasjoner ble funnet i ål i 23 (.5 ng/g v.v.) C biota (ng/g v.v.) TBBPA 1 Kusteinbukta Engersand-Berget Torskelever Taskekrabbe

22 Dokumentnr.: R Side: 22 Tabell 16: TBBPA konsentrasjoner i Drammensfjord sediment 211 Sediment LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Stoff ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. TBBPA < < <1. <1. Tabell 17: Tidligere målinger av TBBPA konsentrasjoner i Drammensfjord sediment Sediment ng/g t.v. Kilde År Område TA26 TA212 NGI Denne Rapporten Lierstrande & Tangen Drammenselve Strømsøløpet diverse sted ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. Stoff snitt maks snitt maks snitt maks snitt maks TBBPA <1 <1 <1 < Tabell 18: TBBPA konsentrasjoner i Drammensfjord vann 211 Vann LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Vann Vann Stoff ng/l ng/l ng/l TBBPA <2. <2. <2. Tabell 19: TBBPA konsentrasjoner i Drammensfjord biota 211 Torskelever Taskekrabbe Kusteinbukta Engersand-Berget Kusteinbukta Engersand-Berget 49. % fett 48.5 % fett.15% fett.14% fett Stoff ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. TBBPA <2. <2. <2. <2. Tabell 2: Tidligere målinger av TBBPA konsentrasjoner Drammensfjord torskelever Torske lever ng/g v.v. Kilde TA26 Denne Rapporten År n=1 n=2 ng/g v.v. ng/g v.v. Stoff snitt snitt TBBPA <3.82 <2.

23 Fosforganiske flammehemmere Dokumentnr.: R Side: Fosfororganiske flammehemmere (PFR) (Se Tabell 1 for forklaring på forkortelser av enkelte PFRer) 3 25 PFR kvantifisert Sediment Summen av alle kvantifisert PFRs i sediment er fra 3.8 ng/g t.v. (Elv 2) til 25 ng/g t.v. (SOL 29). Den PFR-forbindelsen som finnes i den høyeste konsentrasjonen er TCPP (fra 5 9 % av total kvantifisert PFR). TCPP er også den PFR som det er produsert mest av (ca. 8 % av alle PFR i Europa) (KLIF TA 2786). Andre klorerte PFR som utgjør relativ høye andeler av PFRene, er TCEP (-25 %), de uklorerte PFR-forbindelsene, TPP ( 1 %) og CDP ( 26 %). I en undersøkelse av PFR i sediment utenfor norske rensanlegg i 21 (KLIF TA 2786) ble det funnet ut at TBEP er de mest hyppigste og forekommende PFR i sedimentet. Det samme ble ikke funnet i sedimentene i Drammensfjorden, hvor TBEP var < 2.9 ng/g. Denne screeningen viste også at gjennomsnittlig PFR målt var < 5 ng/g t.v. i Troms, ca. 5 ng/g t.v. i Trondheim og Mjøsa, og 23 ng/g t.v. i Oslo. Konsentrasjon av PFR i Drammensfjord, spesielt TCPP, er relativ høy sammenlignet med resultater for sedimenter i andre og mindre befolkede deler av Norge, men sammenlignbart med konsentrasjonen i sedimentet i nær større befolkningssentra. Alle konsentrasjoner er, imidlertid, lavere enn PNEC, som er 1.7 mg/kg t.v. for TCPP,.2 mg/kg t.v. for TCEP og.8 mg/kg v.v. for TDCPP (KLIF TA 2786) (EU 28). Resultater for TCPP og TCEP i denne undersøkelsen var ikke vesentlig forskjellige fra det som ble funnet i sedimentmålingene gjort i 27 i Drammensfjorden (Tabell 22). Vann Det ble påvist følgende PFR i vannprøvene: TPP <35 92 ng/l, TCEP <4 52 ng/l og <.3 21 ng/l. En duplikatmåling i en vannprøve fra Lierstranda ga stort standardavvik, som indikerer at konsentrasjon er veldig påvirket av partikkelkonsentrasjonen i vannet. Målt konsentrasjon er lavere en kronisk NOEC verdier, fra 1 42 mg/l for TCPP og.5 2 mg/l for TCDPP (EU 28). I biota-prøvene ligger alle PFR under kvantifikasjons grense (Tabell 24). C sed (µg/kg) C vann (ng/l) C biota (ng/g v.v.) LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 PFR kvantifisert TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V LIE 8 t1 LIE 8 t2 ELV 2 SOL 3 Vann Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Kusteinbukta PFR kvantifisert Torskelever Engersand-Berget Taskekrabbe

24 Dokumentnr.: R Side: 24 Tabell 21: PFR konsentrasjoner i Drammensfjord sediment 211 Sediment LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Stoff ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. TEP <.2 <.2 <.2 <.2 <.2 <.2 <.2 TPrP <.6 <.6 <.6 <.6 <.6 <.6 <.6 TBP <.5 <.5 <.5 <.5 <.5 <.5 <.5 TCEP < <7.7 < < TCPP (tre isomerer) < TDCPP < TBEP <2.9 <2.9 <2.9 <2.9 <2.9 <2.9 <2.9 TPP TEHP <.8 <.8 <.8 <.8 <.8 <.8 <.8 CDP (isomers) ?PFR kv antif isert Tabell 22: Tidligere målinger av PFR konsentrasjoner i Drammensfjord sediment Sediment ng/g t.v. Kilde År Område TA2367 Denne Rapporten Lierstrande ng/g t.v. ng/g t.v. Stoff snitt std.av snitt std.av TEP <.2 <.2 TPrP <.6 <.6 TBP <.5 <.5 TCEP TCPP (tre isomerer) TDCPP TBEP <2.9 <2.9 TPP <5 < TEHP <.8 <.8 CDP (isomers) TIBP EHDPP V6 <2 <2 PFRkvantifisert Tabell 23: PFR konsentrasjoner i Drammensfjord vann 211 Vann LIE 8 t1 LIE 8 t2 ELV 2 SOL 3 Vann Vann Vann Vann Stoff ng/l ng/l ng/l ng/l TEP <2.1 <2.1 TPrP <2.1 <2.1 <2.1 <2.1 TBP <5.5 <5.5 <5.5 <5.5 TCEP < <4. <4. TCPP (tre isomerer) <35. <35. TDCPP <.3 <.3 TBEP <7. <7. <7. <7. TPP <.3 <.3 <.3 <.3 TEHP <5.8 <5.8 <5.8 <5.8 CDP (isomers) <.4 <.4 <.4 <.4 PFR kv antif isert Tabell 24: PFR konsentrasjoner i Drammensfjord biota 211 Torskelever Taskekrabbe Kusteinbukta Engersand-Berget Kusteinbukta Engersand-Berget 49. % fett 48.5 % fett.15% fett.14% fett Stoff ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. TEP <4.3 <4.4 <4.1 <4.5 TPrP <15.1 <15.1 <15.1 <15.1 TBP <17.6 <17.6 <17.6 <17.6 TCEP <.43 <.43 <.43 <.43 TCPP (tre isomere <.2 <.2 <.2 <.2 TDCPP <.46 <.46 <.46 <.46 TBEP <6.5 <6.5 <6.5 <6.5 TPP <.54 <.54 <.54 <.54 TEHP <53.4 <53.4 <53.4 <53.4 CDP (isomers) <1.9 <1.9 <1.9 <1.9

25 Bisfenol A Dokumentnr.: R Side: Bisfenol A Sediment Bisfenol-A i sediment er funnet fra < 2 ng/g t.v. i Drammenselven (ELV 2), opp til 86 ng/g t.v. i Tangenbanken (klasse IV). Målinger fra Lierstranda, Strømsøløpet og en fra Solumstrand (SOL 29) tilsvarer tilstandsklasse III (11 79 ng/g t.v.). Analyser av sedimentprøver fra Strømsøløpet prøvetatt i 28 (snitt 13 ng/g t.v.) er om lag som nivåene funnet i denne undersøkelsen (12 ng/g t.v.). Tidligere målinger gjort i Drammenselva fra 24 (snitt 7.8 ng/g t.v.), Lierstranda og Tangen (snitt 296 ng/.g. t.v.) ligger høyere enn målingene rapportert her (tabell 25). Vann Bisfenol A ble ikke detektert i vann fra Lierstranda, men finnes i vann fra Solumstrand (37 ng/l, tilstandsklasse II). C sed (µg/kg) C vann (ng/l) LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 Bisfenol A Bisfenol A TAN 22 SOL 29 LIE 8 ELV 2 SOL 3 SOL 3 Sediment Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Bisfenol A ble ikke funnet i torskelever og taskekrabbe (tabell 28). En undersøkelse fra 23 fant en konsentrasjon på 6.7 ng/g t.v. i torskelever (KLIF TA 26). C biota (ng/g v.v.) Vann Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Bisfenol A Kusteinbukta Engersand-Berget Torskelever Taskekrabbe

26 Dokumentnr.: R Side: 26 Tabell 25: Bisfenol A konsentrasjoner i Drammensfjord sediment 211 Sediment LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Stoff ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. BPA < Tabell 26: Bisfenol A konsentrasjoner i Drammensfjord sediment Sediment ng/g t.v. Kilde År Område TA26 TA212 NGI Denne Rapporten Lierstrande & Tangen Drammenselve Strømsøløpet diverse sted ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. Stoff snitt maks snitt maks snitt maks snitt maks BPA Tabell 27: Bisfenol A konsentrasjoner i Drammensfjord vann 211 Vann LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Vann Vann Stoff ng/l ng/l ng/l BPA <5. < Tabell 28: Bisfenol A konsentrasjoner i Drammensfjord biota 211 Torskelever Taskekrabbe Kusteinbukta Engersand-Berget Kusteinbukta Engersand-Berget 49. % fett 48.5 % fett.15% fett.14% fett Stoff ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. BPA <1. <1. <1. <1. Tabell 29: Tidligere målinger av Bisfenol A konsentrasjoner Drammensfjord torskelever Torske lever ng/g v.v. Kilde TA26 Denne Rapporten År n=1 n=2 ng/g v.v. ng/g v.v. Stoff snitt snitt Bisphenol-A 6.7 <1

27 Irgarol Dokumentnr.: R Side: Irgarol Sediment Irgarol-konsentrasjonen i sediment følger konsentrasjonen av Bisfenol A, med laveste konsentrasjon i sediment fra Drammenselva (<.1 ng/g t.v.), Tangenbukta (2.43 ng/g t.v. klasse IV), og klasse III målt i de andre områdene. Det er ikke gjort målinger av irgarol i Drammensfjorden tidligere. C sed (µg/kg) Irgarol. LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Vann Som for Bispheonl-A, var irgarol kun kvantifiserbart i vann fra Solumstrand (.35 ng/l), tilsvarende tilstandsklasse II (< 8 ng/l) Irgarol C vann (ng/l) LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Irgarol var ikke målbart i torskelever (< 1 ng/g t.v.) eller taskekrabbe (<.1 ng/g t.v.). 6 5 Irgarol C biota (ng/g v.v.) Kusteinbukta Engersand-Berget Torskelever Taskekrabbe

28 Dokumentnr.: R Side: 28 Tabell 3: Irgarol konsentrasjoner i Drammensfjord sediment 211 Sediment LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Stoff ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. Irgarol < Tabell 31: Irgarol konsentrasjoner i Drammensfjord vann 211 Vann LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Vann Vann Stoff ng/l ng/l ng/l Irgarol <.2 <.2.35 Tabell 32: Irgarol konsentrasjoner i Drammensfjord biota 211 Torskelever Taskekrabbe Kusteinbukta Engersand-Berget Kusteinbukta Engersand-Berget 49. % fett 48.5 % fett.15% fett.14% fett Stoff ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. Irgarol <1. <1. <.1 <.1

29 Diuron Dokumentnr.: R Side: Diuron Sediment Diuron var ikke målbart i sediment fra Drammenselva (<.1 ng/g t.v), konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse II (<.71 ng/g t.v.) i sediment fra Solumstrand, og i tilstandsklasse III i alle andre områder (mellom.71 og 6.4 ng/g t.v.). Dette er de første kjente undersøkelser av diuron i Drammensfjorden. C sed (µg/kg) Diuron LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Vann Diuron var ikke målbart i vann fra Lierstranda (<.2 ng/l), men var funnet i Drammenselva (.35 ng/l) og Solumstrand (.77 ng/l), tilsvarende tilstandsklasse II og aksept kriterier til årlig gjennomsnitt av kystvann i Vannforskriften (<2 ng/l). C vann (ng/l) Diuron.5. LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Irgarol var ikke målbart i torskelever (< 1 ng/g t.v.) eller taskekrabbe (<.1 ng/g t.v.). 6 5 Diuron C biota (ng/g v.v.) Kusteinbukta Engersand-Berget Torskelever Taskekrabbe

30 Dokumentnr.: R Side: 3 Tabell 33: Diuron konsentrasjoner i Drammensfjord sediment 211 Sediment LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Stoff ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. Diuron < Tabell 34: Diuron konsentrasjoner i Drammensfjord vann 211 Vann LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Vann Vann Stoff ng/l ng/l ng/l Diuron < Tabell 35: Diuron konsentrasjoner i Drammensfjord biota 211 Torskelever Taskekrabbe Kusteinbukta Engersand-Berget Kusteinbukta Engersand-Berget 49. % fett 48.5 % fett.15% fett.14% fett Stoff ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. Diuron <1. <1. <.1 <.1

31 SCCP Dokumentnr.: R Side: Kortkjedede klorerte parafiner (SCCP) Sediment SCCP var ikke målbart i sediment fra Drammenselva (<3. ng/g t.v.) og Solumstrand (SOL 3: <3.6 ng/g t.v.). Det ble funnet SCCP konsentrasjoner i de andre områdene fra 22 til 364 ng/g t.v., som tilsvarer klasse II (<1 ng/g t.v.). Gjennomsnittlig sedimentkonsentrasjon i Strømsøløpet i 28 var 323 ng/g. t.v. (NGI ), som også tilsvarer tilstandsklasse II men er faktor 16 og større enn gjennomsnittet i denne undersøkelsen (22 ng/g t.v.). I 23 hadde sedimentprøver fra Lierstranda og Tangen høyere konsentrasjon enn målt i denne undersøkelsen, med et gjennomsnitt på 521 ng/g t.v. og maksimumskonsentrasjon på 13 ng/g. t.v. Vann SCCP er svært hydrofobisk og bindes sterkt til partikler. Som ventet ble det derfor ikke påvist SCCP i vannprøvene (<17 ng/l). C sed (µg/kg) C vann (ng/l) LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 SCCP SCCP TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V. LIE 8 ELV 2 SOL 3 Det ble funnet SCCP i torskelever (17 24 ng/g v.v.) og i taskekrabbe ( ng/g v.v.), noe som viser at SCCPer kan akkumulers i biota i Drammensfjorden. Dette er på samme nivå som det som ble målt i torskelever i 23 (3 ng/g v.v.) C biota (ng/g v.v.) Vann Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V SCCP Kusteinbukta Engersand-Berget Torskelever Taskekrabbe

32 Dokumentnr.: R Side: 32 Tabell 36: SCCP konsentrasjoner i Drammensfjord sediment 211 Sediment LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Stoff ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. SCCP < <3.6 Tabell 37: Tidligere målinger av SCCP konsentrasjoner i Drammensfjord sediment Sediment ng/g t.v. Kilde År Område TA26 NGI Denne Rapporten Lierstrande & Tangen Strømsøløpet diverse sted ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. Stoff snitt maks snitt maks snitt maks SCCP Tabell 38: SCCP konsentrasjoner i Drammensfjord vann 211 Vann LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Vann Vann Stoff ng/l ng/l ng/l SCCP <8.3 <17. <5. Tabell 39: SCCP konsentrasjoner i Drammensfjord biota 211 Torskelever Taskekrabbe Kusteinbukta Engersand-Berget Kusteinbukta Engersand-Berget 49. % fett 48.5 % fett.15% fett.14% fett Stoff ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. SCCP Tabell 4: Tidligere målinger av SCCP konsentrasjoner Drammensfjord torskelever ng/g v.v. Kilde Torske lever TA26 e Rapporten År n=1 n=2 ng/g v.v. ng/g v.v. Stoff snitt snitt SCCP

33 MCCP Dokumentnr.: R Side: Mellomkjedede klorerte parafiner (MCCP) Sediment Det var ikke et målbart innhold av MCCPer i sediment fra Drammenselva (<.1 ng/g t.v.). Konsentrasjonen i alle de andre områdene var mellom 9.8 og 269 ng/g t.v., tilsverende klasse II (<46 ng/g t.v.)). Gjennomsnittlig sedimentkonsentrasjon i Strømsøløpet i 28 var 244 ng/g. t.v. (NGI ), som også tilsvarer tilstandsklasse II men er en faktor 37 høyere enn gjennomsnittet for konsentrasjonene målt i denne undersøkelsen (65 ng/g t.v.). Også i sedimentprøvene fra Lierstranda og Tangenbanken fra 23 ble det funnet en høyere konsentrasjon en målt i denne undersøkelsen, med et gjennomsnitt på 253 ng/g t.v.. C sed (µg/kg) LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 MCCP MCCP TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Vann MCCP er svært hydrofobisk, og bindes sterkt til partikler. Som ventet ble det ikke påvist MCCP i vannprøvene (<.7 ng/l). C vann (ng/l) LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V MCCP var ikke målbart i biotaprøver i denne undersøkelsen (<1.2 ng/g v.v.) og heller ikke i en tidligere undersøkelse av torskelever (<.6 ng/g v.v.) (KLIF TA 26). Det ble derimot funnet 18 ng/g v.v. MCCP i en prøve av skrubbelever fra 23 (KLIF TA 26). C biota (ng/g v.v.) MCCP 1 Kusteinbukta Engersand-Berget Torskelever Taskekrabbe

34 Dokumentnr.: R Side: 34 Tabell 41: MCCP konsentrasjoner i Drammensfjord sediment 211 Sediment LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Stoff ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. MCCP < Tabell 42: Tidligere målinger av MCCP konsentrasjoner i Drammensfjord sediment Sediment ng/g t.v. Kilde År Område TA26 NGI Denne Rapporten Lierstrande & Tangen Strømsøløpet diverse sted ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. ng/g t.v. Stoff snitt maks snitt maks snitt maks MCCP Tabell 43: MCCP konsentrasjoner i Drammensfjord vann 211 Vann LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Vann Vann Stoff ng/l ng/l ng/l MCCP <.6 <.7 <.7 Tabell 44: MCCP konsentrasjoner i Drammensfjord biota 211 Torskelever Taskekrabbe Kusteinbukta Engersand-Berget Kusteinbukta Engersand-Berget 49. % fett 48.5 % fett.15% fett.14% fett Stoff ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. MCCP <1. <1.2 <.5 1. Tabell 45: Tidligere målinger av MCCP konsentrasjoner Drammensfjord torskelever ng/g v.v. Kilde Torske lever TA26 e Rapporten År n=1 n=2 ng/g v.v. ng/g v.v. Stoff snitt snitt MCCP <.6 <1.2

35 Poly- og perfluorerte forbindelser Dokumentnr.: R Side: Poly- og perfluorerte forbindelser (PFC) (Se Tabell 1 for forklaring av forkortelser for enkelte PFCer) Sediment De av PFCene som ble påvist i sediment var PFOSA (< ng/g t.v.), PFOS (< ng/ g t.v., tilstandsklasse II), PFDcS (.25 ng/g t.v. i en prøve), og PFOA ( ng/g t.v.). Resultatene stemmer godt over ens med en studie av sediment på Lierstranda i 27 (KLIF TA 2367), hvor det ble funnet 3. ng/g t.v. PFOS, og i 28 hvor det ble funnet mindre enn 1 ng/g t.v. PFOS i sediment fra Strømsløpet Vann I vann ble følgende av PFCene påvist: PFBS (<.6.27 ng/l), PFHxS (.9 - <.36 ng/l), PFOS ( ng/l), PFHpA (.37 - <.75 ng/l), PFOA ( ng/l), PFNA (.39 - <.81 ng/l) og PFDcA (.9 - <.3 ng/l). Konsentrasjon av PFOS tilsvarer tilstandsklasse II (<31 ng/l). Tilstandsklasser finnes ikke for de andre PFCer. C sed (µg/kg) C vann (ng/l) LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 PFOS PFOS TAN 22 SOL 29 SOL 3 Sediment Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V I motsetning til mange andre organiske stoffer, som bindes i fettvev i organismer, bindes PFCs i proteinvev i organismer. Av PFCene som ble påvist i torskelever er PFOSA (35 51 ng/g v.v.), PFHxS (.8 ng/g v.v.), PFOS ( ng/g v.v.), PFDcS ( ng/g v.v.), PFOA ( ng/g v.v.), PFNA ( ng/g v.v), PFDcA ( ng/g v.v.), PFUnA ( ng/g v.v.). Konsentrasjonen av PFOS og PFOSA var mye større enn de andre PFCene i torskelever. I taskekrabbe ble det påvist 6:2-FTS (.71 - <.92 ng/g v.v.), PFOSA ( ng/g v.v.), PFOS ( ng/g v.v.) og PFOA ( ng/g v.v.) C biota (ng/g v.v.). LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V PFOS For PFC ble de funnet høyere konsentrasjon i torskelever fra Drammensfjorden enn i prøvene fra andresteder i Norge (total-pfc fra 8 ng/g v.v.) (KLIF TA 245). Kusteinbukta Torskelever Engersand-Berget Taskekrabbe

36 Dokumentnr.: R Side: 36 Tabell 46: PFC konsentrasjoner i Drammensfjord sediment 211 og tidligere målinger Sediment LIE 6 LIE 8 ELV 2 STØ 19 TAN 22 SOL 29 SOL 3 TA2367 NGI Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Sediment Lierstrande Strømsøløpet Stoff ng/g d.v. ng/g d.v. ng/g d.v. ng/g d.v. ng/g d.v. ng/g d.v. ng/g d.v. ng/g t.v. ng/g t.v. snitt snitt 6:2 FTS <.45 <.58 <.37 <.37 <.52 <.48 <.48 <1.53 PFOSA < <.19 PFBS <.3 <.4 <.3 <.3 <.3 <.4 <.4 <.35 PFHxS <.3 <.3 <.3 <.2 <.3 <.3 <.3 <.14 PFOS < <1 PFDcS <.1 <.8 <.6.6 < <.14 <.15 PFBA <.41 <.52 <.3 <.32 <.45 <.57 <.39 <1.22 PFHxA <.21 <.23 <.16 <.15 <.18 <.21 <.16 <1.69 PFHpA <.33 <.92 <.25 <.26 <.3 <.39 <.26 <1.41 PFOA <11.4 PFNA <.32 <4.75 <.14 <.15 <.21 <.23 <.19 <2.7 PFDcA <.11 <.32 <.1 <.9 <.12 <.16 <.11 <3.1 PFUnA < <.15 <.66 <.15 <6.11 <1.8 <5.9 Tabell 47: PFC konsentrasjoner i Drammensfjord vann 211 Vann LIE 8 ELV 2 SOL 3 Vann Vann Vann Stoff ng/l ng/l ng/l 6:2 FTS <1.31 <.78 <.76 PFOSA <.54 <.31 <.38 PFBS.27 <.6.19 PFHxS <.1 <.36.9 PFOS PFDcS <.22 <.49 <.21 PFBA <.94 <.69 <.69 PFHxA <.53 <.37 <.35 PFHpA <.73 < PFOA PFNA < <.35 PFDcA <.3.9 <.2 PFUnA <.39 <.29 <.24 Tabell 48: PFC konsentrasjoner i Drammensfjord biota 211 Torskelever Taskekrabbe Kusteinbukta Engersand-Berget Kusteinbukta Engersand-Berget 49. % fett 48.5 % fett.15% fett.14% fett Stoff ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. ng/g v.v. 6:2 FTS <.47 <.58 < PFOSA PFBS <.5 <.5 <.8 <.7 PFHxS <.7.8 <.8 <.8 PFOS PFDcS <.19 <.16 PFBA <.67 <1.26 <1.15 <1.12 PFHxA <.49 <.94 <.43 <.39 PFHpA <.5 <.87 <.63 <.83 PFOA PFNA <.37 <.35 PFDcA <.22 <.26 PFUnA <.28 <.27

37 Oktylfenoler Dokumentnr.: R Side: Oktylfenoler og etoksylat Sediment Oktylfenoler og oktylfenolmonetoksylat ble ikke funnet over kvantifikasjonsgrensen (<2 ng/g t.v.) i sedimentprøvene fra Drammensfjorden. Disse stoffene var heller ikke påvist i en tidligere undersøkelse av sedimenter i Strømsøløpet (NGI ). Vann Oktylfenoler og monoetoksylat ble heller ikke påvist i vann (<2 ng/l). Oktylfenoler og deres monetoksylat ble ikke påvist i biota (<2 ng/g v.v.).