Evangeliet og kulturene, lokalt og globalt*

Transkript

1 NORSK TIDSSRRIFT FOK ~IISJON Evangeliet og kulturene, lokalt og globalt* SIGRUN M0GEDAL Misjon og makt - frigjering og fremmedgjering For tusen ir siden var Norge en misjonsmark. Stafetten med det gode budskap ble brakt ti1 oss av fremmede. Kirken i Norge liar siden fitt vxre med i bzre budskapet over landegrenser ti1 andre. Hva er da mer naturlig enn i sette vir feiring og vire refleksjoner om evangeliets mmte med virt folk inn i et misjonsperspektiv og spmrre hvordan vi soln kristne i Norge i dag bringer budskapet videre, bide i ~nmte med vir egen samtidskultur og gjennoln lnisjon ti1 andre land og folkeslag. Misjon handler om oppdraget soln er gitt alle kristne: i bxre vitnesbyrdet videre i ord og tjeneste, i mmte med dem som ikke har hart eller komlnet ti1 kristen tro. Det er ikke et spesialoppdrag for noen fi utvalgte, men for hele kirken og alle troende. Misjon er ikke bare en mite i organisere seg pi for i bringe budskapet ti1 fremlnede land, Inen gjelder selve Guds kirkes vesen. Gud er selv misjonens Herre. Guds misjon i verden starter fmr kirken ble ti1 og foregir fortsatt, bide gjennoln og utenfor kirken. I et bredere misjonsperspektiv knytter virt eget jubileuln seg inn i en rekke andre markeringer i den verdensvide kirke nettopp i dette tiiret. I 1992 var det 500 ir siden Columbus brakte kristen sivilisasjon ti1 Latin-Amerika. Og i 1998 legges det i kirkene i Asia opp ti1 ettertanke og markering av at det er 500 ir siden Vasco da Gama landet i * Foredrag holdt ved seminar om,,evangelium og kulturb' pi Moster i forbindelse med 1000-irsjubileet for den norske kirke.

2 154 NORSK TIDSSKRIR FOR MISJON India. Evangeliet, innpakket i koloniherrenes kultur, ble ti1 velsignelse og oppreisning, men ogsi ti1 fornedrelse og overgrep. Ogsi vir nyere tids protestantiske misjonsvekkelse har rundet viktige milepxler gjennoln dette tiiret. Det er 200 ir siden William Carey startet sin misjon i India, 150 ir siden NMS ble stiftet og 125 ir siden Santalmisjonen si dagens lys. Vi kunne nevne fler. Poenget er at evangeliet har vzrt og er pi vandring, ti1 stadig nye land og folkeslag, og i stadige mmter med kulturer og subkulturer, helt siden disiplene fikk sitt oppdrag, - fra Samaria og like ti1 jordens endern. Disiplene startet uten noen annen makt enn kraften i mmtet med den oppstandne Jesus Kristus. Misjonshistorien viser fortsatt hvordan kraften i evangeliet kommuniserer over kulturgrenser slik at mennesker kommer ti1 tro og omvendelse. Om igjen og om igjen har evangeliet vist sin kraft ti1 i bekrefte menneskers verdi og identitet, lmfte dem opp ti1 ny selvrespekt og nye relasjoner, og ti1 A skape og omforme samfunn og kulturer. Men evangeliets gang over landegrensene har ogsi gjennom store deler av vir historic vzrt knyttet ti1 maktinteresser og maktallianser. Det var ofte erobreren eller kolonimakten som brakte med seg budskapet. I kolonialiseringens spor finner vi fremmedgjmring, undertrykking, mkonomisk utbytting og systematisk mdeleggelse av stedegne kulturer. Selv om kristningen av Norge ikke si lett kan sammenlignes med senere tiders kolonihistorie, sto ogsi maktinteresser, sverd og overgrep sentralt her. Og evangeliets seier var ikke minst knyttet ti1 kongens makt, og alliert med den nye troen demonstrerte kongen styrke og overlegenhet over gammel kultur og tro. Sannhetsbeviset synes fmrst og fremst i ha vzrt nettopp makt og styrke, ikke nyskapt liv og fornyede relasjoner. Selv om det har gitt seg ulike uttrykk gjennom historien, har den etablerte kirke ofte befunnet seg pi de sterkes side. Helt fram ti1 i dag har allianser mellom kirken og samfunnets dominerende kulturer og maktstrukturer i virt samfunn ogsi bidratt ti1 marginalisering av individer, grupper og subkulturer, og delved vanskeliggjort kommunikasjon av evangeliet som et frigjmrende budskap for alle. I lang tid gjaldt det kirkens forhold ti1 en voksende arbeiderklasse. Fra vire nordomrider er det mange ekselnpler pi hvordan kirken har formidlet og forsterket negative holdninger ti1 samenes identitet og kultur pi en mite som skapte avmakt og fornedrelse i stedet for i representere en nyskapende kraft innenfor kulturen. Og i dag strever kirken med i kommunisere med en rekke gruppe mennesker soln stir utenfor det etablerte og vellykkede, de som er i opprmr eller pi leting, de som er uten rotfeste eller bxrer en identitet og gluppetil-

3 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/1995 hmrighet som ikke er akseptert. Kirken er fortsatt i allianse med det sterke, det veltilpassede og det aliment akseptable. I misjonslandene er bildet mer mangfoldig. Det er blant fattige og makteslmse pi landsbygda misjonen oftest har hatt sitt virke. Selv om misjonsarbeidet ofte skjedde i allianse med kolonimakten, foregikk det gjerne fjernt fra omrider for eliter og mkonomiske interesser. Noen av de unge kirkene har etter hvert skapt seg sin egen maktposisjon i samfunnet. Andre eksisterer som minoritetskirker som knapt har stemme der makt og innflytelse utfolder seg. Ikke sjelden har nettopp kristne og kirker i denne situasjonen bidratt rned kritiske korrektiv og utfordringer ti1 kirker og trossamfunn som har valgt i alliere seg rned makt. Kristningen av Norge, sett i sammenheng med global misjon gjennom de siste 1000 ir gir mer grunn ti1 ydmyk ettertanke enn triumf, og reiser spmrsmil ved hva slags allianser kristne og kirker og misjon i dag opprettholder med samfunnets dominerende kulturer. Vir evne ti1 4 la evangeliet settes fri fra dominerende maktkulturer i vir egen kirke og virt eget samfunn synes fortsatt fortvilende svak. Vi er forvaltere av misjonsoppgaven som ble overgitt de fmrste disiplene, nedarvet gjennom generasjoner. Kristningshistorien, kolonihistorien og misjonshistorien er bide tankevekkende og smertefull og utfordrer ti1 bekjennelse og ydmykhet fmr lovsangen kan tone fullt og helt. Spmrsmilet vi stir overfor er derfor: Hvordan kan evangeliet formidles pi en mite som gjmr vitnesbyrdet ekte i forhold ti1 troen vi har fitt overgitt og i forhold ti1 kulturen vi lever i? Hvordan kan evangeliet slippe ti1 som den bibelske, overleverte fortelling, pi en mite som setter det fri ti1 i ni inn i menneskers liv og formidle mmtet med Skaperen og Frelseren? Et mete som styrker individets verdi og identitet som skapt i Guds bilde og som bekrefter, konfronterer og transformerer kulturer og subkulturer slik at Guds rikes verdier kan leves ut gjennom egen kultur, fullt og helt. Og hvis evangeliet fmrst og fremst formidles gjennom sitt mmte med ulike mennesker og kulturer, hvordan kan vi gjenkjenne det ene evangelium gjennom et mangfold av kulturelle briller og utrykk? Globalisering og fragmentering Vi lever i en samtid som pi forunderlig mite rives mellom globalisering og uniformering pi den ene siden, og fragmentering og opplmsning pi den andre. Side ved side og pi samme tid. I alle land og pi alle nivier i samfunnet. Vi har beveget ass gjennom opplysningstid og modernitet ti1 virt postmoderne, komplekse samfunn. I dag stir vi uten apenbare sammenhenger, uten den store mesterfortellingen

4 156 XORSK TIDSSKRIW FOR hllsjok som gir felles forklaring, uten nmkler ti1 i fa bitene ti1 i henge sammen. Den enkelte stir alene og mi finne miter i integrere sin egen virkelighet pi, slik at ikke livet rives i stykker. Omveltningene omkring oss skjer forvirrende raskt. Tidligere definisjoner og skiller som avgrenset folk og grupper, passer ikke lenger. Marked, media og teknologi har omskapt verden ti1 en landsby der vi pi mange miter er blitt likere. Samtidig mker avstanden mellom de som has og de som ikke har, de som fir det ti1 og de som ikke fir det til, innen ethvert samfunn. Sosial opplmsning er et globalt fenomen, der lengsel etter mening og identitet mmtes av nye former for spiritualitet si vel som nyviknende fundamentalisme. Konflikter og skillelinjer finnes ni like mye innenfor sosiale grupper og kulturer som mellom dem. Det skjer en mkende pluralisering bide pi lokalplan og i storsamfunn. Pi samme tid mobiliseres og politiseres gruppe-identitet knyttet ti1 etnisitet, nasjonalisme og religion, og skaper nye maktbaser som ofte er ekskluderende og destruktive. Det er vire kulturer, med alle sine dimensjoner, som er det rammeverket av verdier og symboler og relasjoner som livene vire orienterer seg i og henter sine tolkninger fra, og som gir grunnlaget for samhold og fellesskap. Overlevert kultur skaper kontinuitet mellom generasjonene. Samtidig er den i stadig omforming, ni si raskt at kontinuiteten er tluet. Kulturer har ikke noe liv uavhengig av menneskene sorn lever i kulturen og deres relasjon ti1 hverandre. De eksisterer der livet leves, og er derfor nmdvendigvis lokale, nmdvendigvis dike og ngdvendigvis kollektive - noe mennesker has sammen. De handler om bade symboles og strukturer sorn styrer relasjoner mellom menn og kvinner, unge og gamle, makt og innflytelse. Kulturer kan heller ikke lenger sees isolert fra hverandre. Ikke minst gjennom de strukturer sorn er knyttet ti1 makt og handlingsalternativer, er kulturer i samspill med hverandre pi godt og pi vondt, lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt. Globaliseringen blir i en slik sammenheng bide ti1 velsignelse og forbannelse. Den ipner tilgang ti1 kunnskap om alternative verdier og valg. Samtidig truer den de tradisjonelle lokale mmnstre som har gitt lokalsamfunn og fellesskap mening og forutsigbarhet. Mens vi nok kan vzre bekymret for hvordan evangeliet gjennom historien has vzrt forkynt pi en mite som underminerer kulturelle verdier, er det mdeleggende potensialet i globaliseringsprosessen slik vi opplever den i dag, en mye stmrre trussel. Som et svar pi dette aktiveres kulturell og religims fundamentalisme sorn et forsvar og en motkraft. Modernisering og utvikling av og tilgang ti1 ny teknologi blir i dette en trussel mot livskvalitet og kreativitet og mot menneskers opple-

5 XORSKnDSSKRlFT FOR hllsjon velse av identitet, dersom den bidrar ti1 uniformitet og verdilmshet eller ti1 ekskluderende fundamentalisme. Kirken, bide som del av kulturen og son1 motkultur, og formidlingen av evangeliet innenfor og gjennom kulturen, stir i nmdvendig samspill med det stadig skiftende kulturbildet, bide som en medskapende og som en korrigerende aktmr. Dersom kirken mener i kunne isolere seg fra, eller ville mnske i unngi helhjertede mmter med samtidskulturen, ville den sti i fare for i opprettholde tradisjon uten liv og kraft. Evangeliet som bzerer av menhg Pi hvilken mite kan evangeliets kraft ti1 i integrere det som er falt fra hverandre frigjmres og gi mennesker mot og hip og tilhmrighet innefor en slik fragmentel-t virkelighet? Hvordan kan kristen etikk og kristen tro fi representere en kraft som blir meningsbxrende for mennesker, som gir frihet ti1 utfoldelse under ansvar innenfor mangfoldet og som kan omskape grupper og kulturer ti1 fellesskap der bide mangfold og enhet i tro og hip kan leve sammen? Dette er ikke noe prosjekt som kan gjennomfmres ved utfoldelse av makt eller overbevisningskraft. Svaret kan ikke ligge i en forsterket og fornyet korsfarermobilisering for en kristen enhetskultur. Det er ikke sannsynlig at vi kommer dit ved en forsterket viderefmring av tradisjonell misjon fra det globale ti1 det lokale. Og heller ikke gjennom kirker som selv ikke viger i gi inn i hva det betyr i vzre bide en ekte samtidig del av kulturen, bxrer av en tradisjon som er nedarvet gjennom generasjoner og tro mot evangeliets ipenbaring av Guds lov og Guds frelse. Det er ikke slik at vi nmdvendigvis mi se kompleksitet, fragmentering og pluralisme som trusler, som mi mmtes med en ny universelt gjeldende og meningsbzrende virkelighetsbeskrivelse som kan bringe bitene tilbake ti1 trygg orden. Kanskje ligger det et potensiale for stmrre dybde i vir virkelighetsforstielse, dersom vi aksepterer mangfoldet som en livsbejaende velsignelse, si lenge det ikke medfmrer at all mening faller fra hverandre og ingenting lenger kan gjmre krav pi sannhet. Som Lamin Sanneh formulerer det i Translating the Message:,,For oss alle kan mangfoldet vzre en snublesten, men for Gud er det hjmrnestenen i hans universelle plan.. Evangeliet lover jo nettopp bide 3 frigjmre menneskers identitet og i bringe oss inn i nye relasjoner, ti1 Gud og ti1 hverandre. I denne sammenhengen av verdier og tnening blir mangfoldet selv en del av skapesverket og bringer oss et lite skritt nasrmere ti1 i ane Guds storhet.

6 158 N O ~ K TIDSSKRIFT FOR MLS~ON 311rnj Hvordan kan da evangeliet kommuniseres pi en slik mite at det nettopp gir individet nakler ti1 i leve med forskjelligheter og manglold, ti1 i la mangfoldet selv utdype evangeliet son~ sannhet, ti1 i leve ut et liv i etterfmlgelse der egen livshistorie og identitet har fitt ny bekreftelse og nye dimensjoner i mmte med Frelseren, Jesus fra Nasaret? Det er dette den lokale menighet handler om, det er dette misjonen skulle handle om, og det er dette den globale kirke skulle dreie seg om. Det er ti1 dette fellesskap vi kalles ti1 i innby alle som snker mening, alle som er presset mellom interesseg~upper, som kjenner seg undert~ykt og marginalisert, glemt eller utstmtt og de som har mistet tro pi at deres eget liv har verdi. Det er innen denne komplekse, selvmotsigende kulturkonteksten evangeliet mi forkynnes og gripes som relevant. Lokal kontekstuell kommunikasjon og konfrontasjon Evangeliets mate med kulturene kan aldri vzre naytralt. Vi has mange eksempler pi hvordan kristen rnisjon har gitt stemme og identitet ti1 kulturer gjennorn utvikling av sprik og bekreftelse av menneskers verdi, samtidig som vi har eksempler pi kulturverdier og menneskelig verdighet sotn er knust og trikket pi. Evangeliet har ikke fitt slippe ti1 pi egne premisser, i sin fulle, befriende kraft, der Bibelens fortelling om Jesus, om frelse og nytt liv, har fatt mmte og kommunisere ~ned livshistorien ti1 den soxn hmrer. Evangeliet vil alltid matte formidles gjennom kulturelle filtre. Ingen kan forsti eller sette navn pi budskapet uten utrykk og symboler som er del av egen kultur. Ogsi kirkens institusjoner og kirkens tradisjon representerer kulturelle uttykk som fungerer bide sorn filtre og forsterkere for evangeliets mmte med menneskene. Vi kan ikke lenger opprettholde forenklede modeller av denne kommunikasjonsprosessen. Vi trenger stmrre oppmerksomhet ornkring hvordan vire egne kulturelle briller og bagasje kan forstyrre og forkludre evangeliets budskap. Det er ikke vanskelig i forklare hvorfor evangelisering over kulturgrenser og sprikskiller er en szrlig utfordring i si mite. Men problemet gjelder ikke bare misjon i fremmede kulturer. Det er like n0dvendig i erkjenne vire filtl-e og kommunikasjons-barrierer i forhold ti1 grupper og subkulturer innenfor og knyttet ti1 lokale menigheter i virt eget land. Ofte er vi mer opptatt av i forsti kulturen ti1 dem vi ansker i ni enn av i undersmke om den sorn forkynner og formidler har en kulturell bagasje soln follirenger selve budskapet. Kulturens ~nmte med evangeliet i vir egen historie har bidratt ti1 i gi virt folk identitet. Slik sett betyr folkekirkens mate rned mennes-

7 NORSK TIDSSKRI~ FOR MISJON ker som selv har svak og lite bevisst kirketilhmrighet, gjennom hmytider og viktige milepzler i livet, en bekreftelse av tilhmrighet og rmtter - fmrst og fremst ti1 kulturen, men ogsi oftest et undrende og ipent skritt i mmte med evangeliets budskap. I vir sekulariserte og oppdelte, sprikende virkelighet, er det behov for en bevissthet om hvordan vi kan unngi at slike kontaktpunkter ikke fmrst og fremst blir mmter med kirkens dominerende kultur, men blir mmter med et evangelium som fir sti der - i sin enkle, avkledde form, pi en mite som gir det mulighet ti1 i kommunisere ogsi med dem som ikke lenger finner tak i sine kristne rmtter, og dem som opplever at de er fraskrevet verdi og mening. Hvert lokalsamfunn og hvert individ mi slik fi mulighet ti1 i forsti hvordan evangeliet er godt nytt - for dem. Hvordan hmrer folk i vir kultur og i vire subkulturer evangeliet slik det forkynnes i dag? Kan de hare det, eller kveles det av sin mange1 pi klarhet, av selvmotsigende budskap, uforstielig sprak eller irrelevans? Svarer forkynnelsen fortsatt pi de spmrsmil som ble stilt i forrige hundreir, opptatt av i beskytte kirkens kultur fra forurensning fra dagens kulturer og subkulturer? Kristen forkynnelse i vir egen sammenheng har fortsatt karakter av enveiskommunikasjon. Det gjelder ogsi liturgi, spiritualitet og musikk. Deter ikke nmdvendigvis mer hellig at miten vi uttrykker vir tilbedelse reflekterer tidligere kulturer enn vir egen samtid. Viktigere er det i smke narhet ti1 det hellige, midt i vir egen samtid. Her er det den globale kirke - ikke minst minoritetskirker og kirker som har mittet kjempe for frigjmring og rettferdighet fra undertrykkelse, har noe i lzre oss. De har utviklet og fortsetter i utvikle arbeidsmiter og teologi som lar evangeliet fi svare pi de brennende spmrsmil som nettopp formuleres i deres egen virkelighet. Hver kultur kan forstis som en gave fra Gud, samtidig som hver kultur ogsi uttrykker opprmret mot Gud, bruddet med Skaperen. Evangeliet mi derfor ogsi ta sitt profetiske oppdrag pi alvor, konfrontere og forme kulturen, og forlmse den ti1 verdier som speiler Guds rikes verdier. De elementene i vire kulturer som evangeliet mi konfrontere har ingen bestemt geografisk grense, lokalisert ti1 folkeslag og grupper som enda ikke har hmrt og tatt imot kristen tro. De er heller ikke begrenset ti1 den religiose lille bit av vire personlige liv, eller ti1 seksualmoral og individuell etikk. Den forbrukskulturen og elitekulturen som fortsatt er del av vir dominante kultur i dag, bide innenfor og utenfor kirken, er like mye i opposisjon ti1 evangeliet som noen av de sikalt ikke-kristne kulturene noen gang har vart. Godt nytt for fattige innebzrer ogsi et klart budskap ti1 kulturer og systemer som opprettholder og tolererer at fattigdomsgapet i

8 160 NORSK TlDSSKRlFT FOR hllsjon 1/1994 verden blir stmrre og stmrre. Dette innebzrer kall ti1 bekjennelse og omvendelse, bide for evangeliets forkynnere og dets harere. Et enhetlig vitnesbyrd innenfor mangfoldet Vi har diskutert mangfoldet i kristne kulturelle uttrykk og i vir evangelieforstielse som en potensiell velsignelse. Vi kan erkjenne den som Den Hellige ~ nds verk og ipne oss for rikdommen i mangfoldet, som gir oss stmrre dybde og bredde i forstielsen av vir kristne tro og bringer oss nzrmere Guds fulle ipenbaring gjennom sitt Ord. Evangeliets sannhet ligger nettopp i den mangfoldige totalitet, der puslespillets biter si langt som mulig er satt sammen. En slik sammensatt enhet kan sti fram som mer tydelig enn en pitvunget og uforlmst uniformitet. Samtidig gjmr en slik forstielse av enhet i mangfold det nmdvendig i reise spmrsmilet om alle mulige tolkninger av evangeliet er autentiske, og hvis ikke, hvor grensene gir. Nir det finnes mange ulike miter i la kultur og evangelium mmtes pi, og dette resulterer i ulike kulturelle utrykk for hva evangeliet er og hvordan det kan forstis - hva er da sant vitnesbyrd og hva mi forkastes som en folvrengning? Hva er forskjellen pi at evangeliet tilpasser seg og gir etter for press fra kulturen og at evangeliet kommuniseres inn i kulturen? Spmrsmilene er like pitrengende i vir egen aktuelle kirkehverdag som i misjonsarbeid under fremmede himmelstrmk. Og vi mi forvente at de vil konfrontere oss med stadig mkende styrke, ut fra den virkeligheten vi i dag lever i, der det er si mye som flyter og si fi absolutter i holde fatt i. Vi trenger noe i styre etter for i kunne bekrefte mangfoldet i den enhet vi har i Kristus. Bibelens ord og vise kirkers og trossamfunns teologiske arv og tradisjon gir oss fundamentet for i forsti kjernen i vir felles tro. Sentrum og referansepunktet for det sanne evangeliets budskap er Guds frelse gjennom Jesus Kristus og lmftet om oppreisning og nytt liv, et liv som settes fri ti1 i utfolde sitt fulle potensiale, slik Skaperen ville det. En evangelieforstielse soln stenger for eller forkludrer dette budskapet bxrer ikke enhetens merke. Et mangfold som stenger for felles opplevelse av Guds kjxrlighets nyskapende kraft, som benekter tilhmrighet og lengselen mot enhet, mi det stilles spmrsmil ved. Forkynnelse som ikke avslmrer og konfronterer maktstrukturer soln direkte eller indirekte bidrar ti1 i opprettholde ulikhet og undert~ykkelse mellom mennesker, og som bygger pi at noens kultur og livsmulighet er mer verdifull enn andres og bryter ned og knuser menneskers identitet, kan vanskelig vxre sanne uttrykk for den sanne evangeliet.

9 NORSK TIDSSKKCFT FOR AIISJON Vi har ikke klare nok kriterier, og ikke engang klare nok begreper ti1 i samhandle om disse spmrsmilene pi tvers av kulturer og subkulturer. Det er derfor nmdvendig at vi begir oss ut pi aktiv og rnilbevisst leting etter nmdvendige redskaper, bide ti1 i bekrefte enheten i kjernen og ti1 i finne fram ti1 noen mulige gjerdestolper, slik at vi sammen, pi tvers av trossamfunn, kirker og kulturer, kan sti ansvarlige for i formidle og leve ut sentrale og ekte kristne verdier og bringe fram et sant budskap gjennom hele mangfoldet av kulturer. Bide i evangelisering her hjemme og i misjonsarbeidet mi vi finne fram ti1 bedre miter for i skape et enhetlig vitnesbyrd - gjennom mange stemlner og pi mange miter, men forpliktet pi et overgripende felles oppdrag som ogsi skaper ansvarlighet ti1 hverandre - og en bekreftelse av hverandre. 0kende konkurranse mellom dike kirker, trossamfunn og grupper i evangeliseringsarbeid, og et uforpliktende forhold ti1 i hjelpe nye som kommer ti1 tro inn i et forpliktende og nxrende fellesskap, mi avlmses av vilje ti1 samhandling og gjensidig respekt og tillit. Det er ipenbart pi det lokale plan og i menneskers nzrmiljm at det virkelige mmtet mellom evangeliet og kulturene kan finne sted. Misjon i fremmede land kan bidra ti1 i starte dette mmtet, men ma rotfestes i det lokale og den lokale menighets egen tolkning og utlevelse av ekte tro i egen kultur. Men lokalmenigheten mi ogsi se utover seg selv og sine grenser. Ingen kan kjenne eller eie hele evangeliets fylde uavhengig av fellesskap med andre. Derfor er det lokale og det globale uatskillelige, bide i mmtet lnellom evangeliet og kulturene, og i kirkens verdensvide misjonsoppdrag. Bibelens visjon er nyskapningen av det fullkomne hele. Folkene skal samles fra hver nasjon og stamme. "Alt det dyrebare og verdifulle folkene har - skal de fmre inn i byen, men noe urent skal ikke komme inn", leser vi i Apenbaringsboken. Et flerkulturelt mangfold forent og fmyd sammen. Evangeliets kraft ti1 bide i virke gjennoln kultur, og ti1 i konfrontere kultur. Misjon og kirke er sammen kalt ti1 i uttrykke et mer enhetlig vitnesbyrd, sprunget ut av troens ekte mmte rned evangeliet om Jesus, forstitt gjennoln dike kulturer innenfor et gjensidig, bekreftende mangfold av kristne. Det er gjennom et slikt vitnesbyrd, biret av mange stemmer og uttrykt pi mange miter at den lokale og den globale kirke kan uttlykke sitt egentlige vesen. Bare slik kan budskapet bringes videre pi en mite som frigjmr stadig nye mennesker, innenfor sin egen kultur. Sigrun M~gedal, f. 1943, cand. med. 1968, ~nisjonslege i

10 162 NORSKnDSSKRIFT FOR MISJON 3/1995 Nepal (United Mission to Nepal) som utsending for Den Norske Tibetmisjon, konsulent i Kirkens Nmdhjelp, direktmr Diakonhjemmets Internasjonale Senter fra Leder i Mellomkirkelig Rid for Den norske kirke fra Co-moderator, Unit I1 Kommisjonen i Kirkenes Verdensrid (Misjon, helse og utdanning) fra Gospel and cultures, locally and globally The paper, delivered at a seminar on =Gospel and Culture. in connection with the celebration of the 1000th anniversary of the church in Norway, describes the relationship between mission and power as a potential for both liberation and estrangement. The process of globalization, likewise, may be a blessing or a curse. The main focus of the paper is the question how the Gospel can meet individuals and groups in a way which answers the desperate search for meaning in our time. In this context it is necessary with a critical reflection upon the impact missions and global relations have upon the various cultures. The churches have to continue their increasing recognition of the diversity of cultural expressions, and to realize that the Gospel does not lead to uniformity but to a diversity of expressions.