Bedrifter i Nettverk (BiN)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bedrifter i Nettverk (BiN)"

Transkript

1 Intern kommunikasjon i bedrifter En undersøkelse av intern kommunikasjon i Resultatområde Sjø Kongsberg Defence & Aerospace Bedrifter i Nettverk (BiN) Rapport fra Kjerneaktivitet Læring i Nettverk

2 INTERN KOMMUNIKASJON I BEDRIFTER EN UNDERSØKELSE AV INTERN KOMMUNIKASJON I RESULTATOMRÅDE SJØ KONGSBERG DEFENCE & AEROSPACE TRUDE RØSDAL HOVEDFAGSOPPGAVE I PEDAGOGIKK NORGES TEKNISK-VITENSKAPELIGE UNIVERSITET PEDAGOGISK INSTITUTT JULI 1999

3

4

5

6

7

8 Kapittel 1 Innledning 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for valg av oppgave Etter å ha tilbragt noen år i arbeidslivet, har jeg fått en stadig større forståelse av hvilken betydning kommunikasjon har. Jeg mener selv jeg har vært heldig, som har fått lov til å arbeide sammen med mennesker som har vært forskjellig med hensyn til alder og kjønn, utdannelse og nasjonalitet. På en slik arbeidsplass forstår man betydningen av god kommunikasjon, og man forstår viktigheten av at man tar hensyn til hvem man kommuniserer med. Dersom man ikke oppnår en gjensidig forståelse, vil utkommet ofte bli mistillit og usikkerhet. Jeg vil også få lov til å trekke frem mine erfaringer i RO Sjø, som et eksempel på viktigheten av god kommunikasjon, i form av gjensidig forståelse. Som samfunnsviter var det ikke alltid lett å forstå den tekniske terminologien man opererte med i RO Sjø. Det oppstod både morsomme situasjoner og frustrerende situasjoner, når jeg ikke forsto hva det ble snakket om rundt lunsjbordet. Det er vanskelig å skrive noe generelt om hvor viktig kommunikasjon er. Kommunikasjon er viktig i nærmest alle situasjoner og under de fleste former for omstendigheter. Unntaket er kanskje når vi sover, selv om enkelte prøver å kommunisere også da. Enkelte hevder til og med at vi ikke kan unngå å kommunisere. Selv når vi ikke ønsker å kommunisere, kan det bli forstått som en form for kommunikasjon. Men man opplever en stadig sterkere fokusering på kommunikasjon og dens funksjoner, spesielt på grunn av økende globalisering og utvikling av kommunikasjonsteknologi. Verden blir mindre, og man utveksler informasjon og kommuniserer på tvers av verdensdelene. Stadig oftere kommuniserer man med mennesker med andre referansepunkt enn de en selv opererer ut i fra. Spesielt i slike situasjoner er den gjensidige forståelsen viktig. Oppnår man ikke den kan det føre til uheldige opplevelser, både generelt og i arbeidssituasjoner. Organisasjonsteorier og lederstrategier man opererer med i dag, setter i stor grad kommunikasjon i sentrum (Goldhaber, 1993; Neher, 1997). Organisasjonen består av mennesker og organisasjonen eksistens er en konsekvens av disse menneskene, og deres relasjoner til hverandre. Gjennom kommunikasjon opprettholder man de Intern kommunikasjon i bedrifter 1

9 Kapittel 1 Innledning mellommenneskelige relasjoner på arbeidsplassen, og man formidler organisasjonskultur, mål og visjoner. Gjennom kommunikasjon integrerer man individet i organisasjonen, og videre integrerer organisasjonen i individet. Store mengder forskningsmateriale viser at effektiv kommunikasjonsflyt internt i organisasjonen, sannsynligvis også har effekt på produktivitet. Kommunikasjon i organisasjonen skal også forhindre usikkerhet (Erlien, 1997; Hargie & Tourish, 1998). I dag er særlig denne funksjonen ved kommunikasjon i organisasjonssammenheng aktuell. Vi lever i et samfunn i stadig forandring, og dette gjenspeiles i organisasjonene. Dersom de ønsker å være i takt med samfunnet, må dagens organisasjoner være i stand til å implementere de forandringer som kreves, raskt og smertefritt. Men for de ansatte vil ofte forandringer være ensbetydende med usikkerhet. Og gjennom usikkerhet skapes et informasjonsbehov. Spesielt under turbulente forhold, som f.eks. kamp om store prosjekter eller fusjon med andre selskaper, vil ansatte føle usikkerhet og opparbeide et stort informasjonsbehov. I slike situasjoner, men også mer generelt, er bedriften avhengig av at kommunikasjon flyter tilfredsstillende. Kommunikasjon må nå frem dit den er ment å nå, den må komme i tide og den må være nøyaktig og presis. I USA er det for de fleste organisasjoner vanlig å sette kommunikasjon på dagsorden, med jevne mellomrom. Kontinuerlig stiller de seg spørsmålet om kommunikasjon internt i deres organisasjon flyter tilfredsstillende? Eksisterer det flaskehalser eller andre hinder for god kommunikasjon? Disse organisasjonene har erkjent viktigheten av god kommunikasjon, når det gjelder organisasjonens eksistens. Også i andre engelskspråklige land (Nord-Irland), ser man etterhvert betydningen av en kontinuerlig vurdering av kommunikasjonsflyt. Slike studier har imidlertid ikke vært gjort i Norge. Problemstillingen i denne hovedfagsoppgaven er som følger: Hvordan fungerer den eksisterende, interne kommunikasjonsflyt i en stor bedrift i Norge? Både i USA og i Nord Irland har man som regel valgt å bruke The Communication Audit Approach, til å kartlegge generell, intern kommunikasjonsflyt. For å finne ut hvordan kommunikasjonsflyt i RO Sjø i fungerer, har man i denne undersøkelsen valgt å Intern kommunikasjon i bedrifter 2

10 Kapittel 1 Innledning bruke den samme tilnærmingen. The Communication Audit Approach er nærmere beskrevet i kapittel 3. I forbindelse med implementering av et nytt styringssystem i hele Kongsberg Defence & Aerospace, ønsket man fra RO Sjøs side også å se nærmere på hvordan kommunikasjonsflyt fra prosjektgruppa, som var ansvarlig for implementeringen, til de ansatte, som i første omgang skulle lære seg å bruke det nye systemet, fungerte. For å kartlegge kommunikasjonsflyt i denne sammenheng, har man valgt en tilnærming basert på de samme grunnprinsipper som The Communication Audit Approach. 1.2 Kongsberg Defence and Aerospace, resultatområde Sjø I 1993 ble Norsk Forsvarsteknologi (tidligere Kongsberg Våpenfabrikk) delprivatisert, med 49% private eiere. I 1996 ble selskapets navn endret til Kongsberg Gruppen ASA (KOG). Kongsberg Defence & Aerospace AS (KDA) er et av to større forretningsområder, som sammen med et mindre forretningsområde, danner Kongsberg Gruppen ASA. Kongsberg Defence & Aerospace, består av følgende produktområder/resultatområder: Sjømålmissiler, Romvirksomhet, Kommando og kontrollsystemer, Kommunikasjonssystemer og Taktiske trenere. Det fokuseres på utvikling, produksjon og vedlikehold av kommando-, kontroll-, og ildlednings-systemer for alle tre forsvarsgrenene (luft, sjø og land) og for eksport. Kongsberg Defence & Aerospace har tilsammen omentrent 750 ansatte. Av disse er ca. 160 ansatt i resultatområde Sjø (RO Sjø). Man produserer hovedsakelig datasystemer (software og hardware) til bruk i fartøyer som beveger seg på vann og under vann. RO Sjø fungerer som en egen organisasjon, men ledelsen forholder seg til ledelsen i Kongsberg Defence and Aerospace og til konsernledelsen (Kongsberg Gruppen). RO Sjø, består av tilsammen 10 avdelinger. De to største avdelingene er Software Engineering og Hardware Engineering. I Hardware Engineering har man ca. 60 ansatte, og man har omentrent det samme antall ansatte i Software Engineering. Imidlertid ansetter Software Engineering stadig flere. De aller fleste ansatte i RO Sjø, har ingeniørutdannelse (sivilingeniør eller ingeniør). Det er en overvekt av mannlige ansatte, men andre demografiske betingelser (som f.eks. alder) er godt fordelt. Intern kommunikasjon i bedrifter 3

11 Kapittel 1 Innledning I RO Sjø opererer man med tre ledernivå. Dette er leder for resultatområdet RO Sjef, det er avdelingsledere og det er gruppeledere. Gruppelederne er ansvarlig for hver sin gruppe i de to største avdelingene. Disse avdelingene er begge delt inn i tre grupper. I disse avdelingene sitter gruppelederen med personalansvar for de øvrige ansatte, mens avdelingsleder har personalansvar for gruppelederne. I de andre avdelingene vil det være avdelingsleder som har personalansvar. Disse ledernivåene representerer linjeorganisasjonen. I tillegg opererer man med en prosjektorganisasjon. De ansatte har for det meste sine arbeidsoppgaver i et prosjekt. Prosjektene er relativt selvstendige, og opererer med egen økonomi og egen ledelse, uavhengig av linjeledelsen. Enkelte av avdelingene er fysisk adskilt, ved at man sitter i forskjellige bygg. Andre avdelinger har tilholdssted i samme bygg, men de ansatte i hver avdeling sitter sammen. Enkelte ansatte i RO Sjø, har tilholdssted i Bergen og Stjørdal. Disse var ikke med i undersøkelsen av RO Sjø. 1.3 Oppgavens oppbygning og avgrensning Oppgaven består av en teoridel, en metodedel, en resultatdel og en diskusjonsdel. Teoridelen tar først for seg spørsmålet om kommunikasjon generelt. Kommunikasjon er overføring og forståelse av informasjon mellom en kilde og en mottaker. Men dersom man går inn i kommunikasjonsprosessen, så er kommunikasjon veldig mye mer. Ved å se nærmere på Hargies (1997) forståelse av kommunikasjon som en interpersonlig interaksjon, får man et klarere bilde av dette. Videre blir det også gitt en oversikt over Hargies tolkning av kommunikasjon som lært ferdighet. Kommunikasjonsprosessen består av flere komponenter, og disse komponentene og hvordan de kan påvirke kommunikasjonsprosessen blir beskrevet. Denne delen av teorikapittelet avsluttes med en kort beskrivelse av hvordan kommunikasjon kan fungere i praksis. Da man kun har ment å gi en beskrivelse av hva kommunikasjon er, vil det vil ikke bli redegjort for sosiologiske eller filosofiske tilnærminger til kommunikasjon. Videre i teoridelen blir det gjort rede for utvikling av organisasjonsteori fra Scientific management til teorier brukt i dag, slik som Total Management Quality. Gjennom denne delen av teorikapittelet bør en få et inntrykk av hvordan fokus på Intern kommunikasjon i bedrifter 4

12 Kapittel 1 Innledning individets rolle i organisasjonen, øker. Det vil bli sett nærmere på Scientific management, Hawthorne studiene, Human Relations og Human Resources og kvalitetsstyring. I tillegg blir det gjort rede for hvordan man ser på organisasjonen som et sosialt system, og det blir satt søkelys på dagens situasjon, og hva det for dagens bedrifter kan være aktuelt å ta hensyn til, på det menneskelige plan. Til slutt tar teoridelen for seg kommunikasjon i organisasjonen. Hva er kommunikasjon i organisasjonen? Hvilken betydning har den? Hvordan fungerer den og hva påvirker den? Dette vil være de spørsmål som blir tatt opp under dette avsnittet. Også i denne sammenheng har intensjonen vært å beskrive kommunikasjon i organisasjonen. Det har ikke vært noe ønske å forklare eventuelle teoretiske tilnærminger, slik som f.eks. en funksjonalistisk tilnærming. I metodekapitlet blir det kort gjort rede for the Communication Audit Approach. I tillegg blir det gjort rede for de forskningsmetoder som er blitt brukt i denne undersøkelsen. Resultatdelen av denne oppgaven er relativt stor og omfattende. Hoveddelen av kapitlet er viet resultatene fra spørreskjema. Alle hoveddelene av spørreskjema blir gjennomgått, i form av deskriptiv statistikk. I tillegg blir enkelte av gruppene sammenlignet ved hjelp av variansanalyse. Gruppene lederansvar ikke lederansvar blir sammenlignet på grunnlag av gjennomsnitt av hvor mye informasjon man mottar og gjennomsnitt av hvor mye informasjon man sender ut. Avdelingene i RO Sjø blir kun sammenlignet på grunnlag av hvor mye informasjon man føler man mottar. I tillegg blir gruppene alder og kjønn kort kommentert. Til slutt når det gjelder resultatene fra spørreskjema, blir resultatene fra de åpne spørsmålene oppsummert. Videre tar resultatdelen for seg resultatene fra intervjuene gjort i forbindelse med kommunikasjonsauditen. Først en oppsummering av de intervju som ble gjort av ansatte uten personalansvar, og så følger de intervju som ble gjort av ansatte i RO Sjø med personalansvar. Resultatdelen avsluttes med en oppsummering av resultatene fra observasjon og intervju, gjort i forbindelse med undersøkelsen av kommunikasjonsflyt under innføring av styringssystemet Baan IV. Intern kommunikasjon i bedrifter 5

13 Kapittel 1 Innledning I diskusjonsdelen vil resultater bli diskutert opp mot teori, og eventuelle spørsmål i metodedelen vil bli tatt opp her. Diskusjonsdelen avsluttes med konklusjon. Intern kommunikasjon i bedrifter 6

14 Kapittel 2 Teori 2. TEORI 2.1 Kommunikasjon Den verbale delen av kommunikasjon, språket, er det som i all hovedsak skiller mennesket fra dyrene. Men mennesker bruker også ikkeverbal kommunikasjon i sin streben etter å gjøre seg forstått, og det vil være nærmest umulig å skille verbal og ikkeverbal kommunikasjon. Det vil da heller ikke bli gjort noe forsøk på å skille disse, og i det følgende vil både verbal kommunikasjon og ikkeverbal kommunikasjon, kun benevnes som kommunikasjon. Videre avgrenser denne hovedoppgaven seg til å gjelde kommunikasjon på et mellommenneskelig plan. Dette utelukker andre former for kommunikasjon, gjennom f.eks. massemedia og politikk. Denne delen av teorikapitelet vil i hovedsak belyse Hargies syn på kommunikasjon som interpersonlig interaksjon, og kommunikasjon som lært ferdighet Hva er kommunikasjon? Som en introduksjon til spørsmålet om hva kommunikasjon er, bruker flere forfattere Shannons kommunikasjonsmodell fra 1948 (Mattelart & Mattelart, 1998; Clampitt, 1991, Goldhaber & Barnett, 1988). Denne modellen bygger på Shannons Mathematical Theory of Communication, som man i dag nesten kan se på som en forløper til datamaskinen. Shannon ønsket å finne den mest økonomiske måte å sende en beskjed fra en instans til en annen. Det som interesserte Shannon var det logiske ved kommunikasjonsprosessen, og han mente man hadde å gjøre med en lineær prosess, hvor både sender- og mottakerinstansene var nøytrale. Den eventuelle meningen med beskjeden, hvorfor den ble sendt og hvordan den ble oppfattet av mottaker, ble ikke tatt i betraktning. Kommunikasjon var noe som foregikk kun i en retning. Som modell for kommunikasjon på et mellommennesklig plan, holder ikke dette. I det følgende vil det bli gitt en forklaring på hvorfor. Garrison & Bly (1997) skisser opp en forståelig og samtidig enkel definisjon av kommunikasjon, og forklarer kommunikasjon som overføring og forståelse av informasjon mellom en kilde og en mottaker: kilden koder beskjeden, sender den, mottaker mottar og avkoder beskjeden. Videre vil mottaker av beskjeden gi Intern kommunikasjon i bedrifter 7

15 Kapittel 2 Teori tilbakemelding til sender, om at beskjeden er mottatt og forstått, forhåpentligvis slik intensjonen var. Man forstår kommunikasjon som en sirkulær prosess. Dickson (1991) understreker at alle aktører i kommunikasjonsprosessen er både sendere og mottakere. Hargie (1997) ser for seg kommunikasjon som en interpersonlig interaksjon i en kontekst skapt av personene og selve situasjonen. Av betydning for hvorvidt kommunikasjon mellom deltagerne i interaksjonen skal kunne betraktes som en suksess, eller ikke, er deltagernes mål, de interne prosesser som virker i individene, individenes responser og deres tilbakemeldinger. For å få en bedre oversikt over hvorfor disse komponenter er avgjørende, vil det bli gitt en kort redegjørelse for hver av dem. 1) Den interpersonlige prosessen vil alltid starte med at en av deltagerne har et mål. Et ønske om eller et behov for å oppnå noe. Motivasjon styres av behov (Maslows behovshieraki), og styrken på dette behovet vil påvirke individets atferd, hvor fremtredende denne atferden er og hvor lenge den vil vare. Atferd bedømmes ut i fra de mål en forsøker å nå, både i forhold til moral og etikk, og i forhold til om ens atferd kan vurderes som effektiv. Når deltagerne i en sosial interaksjon ikke har de samme mål, vil det lett oppstå konflikter, og brudd i kommunikasjon vil være resultatet. De mål vi opererer ut i fra, vil ha en viktig innvirkning på våre persepsjoner, vår atferd og på den neste komponenten i Hargies modell: de mellomliggende faktorer. 2) De mellomliggende faktorer er de interne prosesser i individet, som megler mellom tilbakemelding fra omgivelsene, de mål en har og den responsen en gir. Disse interne prosesser kaller man kognisjon og emosjon. Kognisjon spiller en viktig rolle for kommunikasjonsferdigheter. Kognisjon er transformering eller avkoding av den sensoriske informasjon en mottar, slik at en kan trekke slutninger, gjøre bedømmelser eller evalueringer om de mennesker en omgir seg med. Emosjoner er også viktige i kommunikasjonsprosessen. Gjennom følelser eller emosjoner påvirkes vår persepsjon av verden utenfor, og således hvordan vi responderer i forhold til den. 3) I en sosial interaksjon vil de responser en gir, være den synlige manifestasjon av ens kommunikasjonsferdigheter (stemmebruk, kroppsspråk, ansiktsutrykk osv.). 4) Tilbakemeldinger er responser fra de andre deltagerne i interaksjonen. Effektiv kommunikasjon kan en bare oppnå ved hjelp av tilbakemelding fra de en kommuniserer med. Ved hjelp av tilbakemeldinger kan en vurdere hvilken effekt en har på andre og vurdere hvordan en skal tilpasse videre Intern kommunikasjon i bedrifter 8

16 Kapittel 2 Teori atferd. 5) Gjennom persepsjon av fysiske objekter, hendelser og andre mennesker, får en informasjon om omgivelsene. Virkeligheten for hvert individ er sosialt konstruert gjennom hvordan innkommende informasjon blir oppfattet og tolket av individet. Det er lettere å tolke stimuli som er lik eller tilnærmet lik, stimuli en har opplevd før. Et sosialt intelligent menneske vil ha en perseptuell evne som gjør en i stand til å være sensitiv ovenfor relevant sosial tilbakemelding, tilbakemelding i form av verbal og ikkeverbal atferd, vist av en selv og av andre. Skal en forstå kommunikasjon, må en også forstå hvilken betydning konteksten har for kommunikasjon. Clampitts (1991) tilnærming til kommunikasjon, er forståelse av kommunikasjon gjennom kontekst, og denne kan bidra til større forståelse for kontekstens betydning for god kommunikasjon. Clampitt (op.cit) kommer med ti forslag til hvordan en kan forstå kommunikasjon gjennom konteksten. 1) Språk er i utgangspunktet tvetydig. De fleste ord vi bruker kan ha flere betydninger. 2) Ord kan altså ha flere betydninger. Samme setning kan ha flere meninger. Konteksten vil da hjelpe en i å bestemme hvilken tolkning som er den mest sannsynlige. 3) Konteksten sørger for enkelte oppleste og vedtatte tolkningsmuligheter. Konteksten hvor i kommunikasjon foregår, vil øke sannsynligheten for enkelte tolkninger og minske sannsynligheten for andre. Dersom man ikke deler konteksten, vil det bli vanskelig for deltagerne i kommunikasjonen å forstå hverandre. 4) I en kommunikasjonsprosess vil det ikke være en kontekst, men flere. Kontekst er noe enhver bærer med seg, og man bringer sin egen kontekst inn i kommunikasjonsprosessen. Gjennom gjentatte erfaringer med mennesker i visse roller, under like betingelser og sammenlignbare settinger, vil man kunne skape en tilnærmet lik kontekst hos deltagerne, og samtidig gjøre visse tolkninger mer sannsynlige enn andre. 5) Konteksten kan bli så mektig at den oppfører seg som et sort hull. De tolkninger som blir gjort kan ha liten eller ingen relasjon med situasjonens faktiske virkelighet eller de intensjonene sender av budskapet hadde. Historien om gutten som ropte ulv, ulv!, kjenner alle. Da gutten virkelig trengte hjelp, hadde han allerede skapt en kontekst, som tilsa at når han ropte ulv!, så skulle det sannsynligvis tolkes som en spøk. Ingen kom fordi konteksten slukte den egentlige meningen med ropet om hjelp. 6) Konstruksjon av kontekst er meget sensitiv i forhold til tid. Rekkefølgen på meldinger og hendelser vil ha innvirkning på hvordan man velger å se sammenhengen mellom dem og således hvordan en velger å Intern kommunikasjon i bedrifter 9

17 Kapittel 2 Teori tolke dem. Dersom en velger andre sammenhenger enn de andre kommunikatorene, vil det skape problemer for kommunikasjonen. 7) Meninger er et produkt av interaksjonen mellom innhold og kontekst. Innhold alene vil bare gi mening på en overfladisk og enkel måte. For å male et bilde trenger man et lerret å male det på. For å skape mening trenger man en kontekst å plassere meldingen i. 8) Mening kan konstrueres uten at det eksisterer noen faktisk beskjed eller melding. Man kan f.eks. legge mening i at man aldri får noen tilbakemelding fra den en har gjort et forsøk på å kommunisere med. Mangel på tilbakemelding kan oppfattes som likegyldighet eller arroganse. 9) Den innlysende mening vil også ha underordnede meninger. Disse underordnede meninger kan påvirke konteksten, og forandre tolkningene. Om man tiltaler hverandre med fornavn eller etternavn, eller hvorvidt man kaller de ansatte i et selskap for ansatte, medarbeidere, underordnede osv. vil virke på konteksten og bestemme hvordan en tolker meldinger. Ofte vil man ta like mye hensyn til underordnede meninger som de mer synlige meningene. 10) Selv om tolkninger er relative og avhengig av konteksten, så er ikke selve prosessen hvor en konstruerer mening, det. Det kan virke håpløst med en tilnærming til kommunikasjon hvor en sier at alt er relativt. Men det er ikke umulig å forutsi hvordan mottaker tolker meldinger. Ønsker man å gjøre seg forstått må man prøve å tilegne seg kunnskap om hvordan den enkelte tolker, selve prosessen bak tolkingen. På denne måten kan man etterhvert til en viss grad kunne forutsi hvordan mening og kontekst vil virke sammen hos individet, og således ha større forutsetning for å se hva utkommet av tolkningen vil bli. Også Hargie (1997) kommer inn på dette, når han karakteriserer det sosialt kompetente menneske som et som er i stand til å skjønne hvordan andre tenker, og så utføre sine handlinger i henhold til dette. Skal kommunikasjon være vellykket må man prøve å forstå og ta hensyn til andres mål (op.cit). Det er blitt hevdet at man kommuniserer gjennom alt man gjør. Man kan rett og slett ikke unngå å kommunisere (Stensaasen & Sletta, 1991). Dog skiller enkelte forfattere mellom intensjonell handling, og handling man ikke har kontroll over (Dickson, 1995). Kommunikasjon er en intensjonell handling. Man bruker ord, eller lar være å bruke ord, gestikulerer og bruker symboler for å nå et mål. Man har kontroll over de handlinger man utfører. Kroppsspråk man ikke har kontroll over, som f.eks. det å rødme, kan således ikke karakteriseres som kommunikasjon, men man kan kalle det informasjon. Man kan unngå å kommunisere, men man kan ikke unngå å Intern kommunikasjon i bedrifter 10

18 Kapittel 2 Teori informere (op.cit). I det videre vil Hargies syn på kommunikasjon som en lært, sosial ferdighet, bli sett nærmere på. Det vil da være innlysende at målrettethet og kontroll må være innordnet i kommunikasjonsbegrepet (Dickson, 1995) Kommunikasjon som lært ferdighet Man er generelt enige om at dersom en form for atferd skal bli betraktet som en ferdighet, så må det dreie seg om atferd som er lært. Definisjonene på ferdigheter som sådan, peker alle på hvordan lært atferd, ferdigheter, vises gjennom atferd som er målrettet, utøvd med hensikt, og ikke ubevisst eller som et resultat av tilfeldigheter (Hargie, 1997). Hva da med kommunikasjon (for ordens skyld kan det være greit å minne leseren på at sosialt samspill og kommunikasjon brukes som synonymer (Stensaasen & Sletta, 1991))? Hargie (1997) opererer med denne definisjonen på sosial ferdighet: The process whereby the individual implements a set of goal-directed, interrelated, situationally appropriate social behaviors which are learned and controlled (s. 12). Under forrige overskrift ble Hargies syn på det sosialt kompetente menneske kommentert. Det er vanskelig å skille begrepene sosial ferdighet og sosial kompetanse fra hverandre, og Hargie (1997) mener at begge begrepene indikerer at individet er utstyrt med flere sosiale ferdigheter, som kreves for å utvise dyktig, sosial atferd. Sletta (1990) sier om kompetanse at den er et resultat av individuell innsats. Den er ikke medfødt, den utvikles ikke av seg selv, og den oppstår ikke gjennom modning eller tilfeldig læring. Høy sosial kompetanse demonstreres når en person behersker en rekke sosiale ferdigheter som er funksjonelle i en bestemt situasjon (op.cit). Dersom en sammenligner dette med Hargies definisjon på sosial ferdighet, er det ikke vanskelig å se likhetene. Men som regel vurderer en sosial kompetanse som et mer overordnet begrep, hvor ferdighetsbegrepet vil være en underordnet del av kompetansebegrepet (Sletta, 1990). En person utvikler sin personlige kompetanse gjennom læring av sosiale ferdigheter (op.cit). Et sosialt kompetent menneske innehar de kommunikasjonsferdigheter som kreves for å nå de mål en har satt seg, på en hensiktsmessig måte (Hargie, 1997). Men siden Hargie i all hovedsak bruker begrepet sosial ferdighet, og ikke sosial kompetanse, vil det i det følgende bli gjort det samme her. Intern kommunikasjon i bedrifter 11

19 Kapittel 2 Teori Dersom man nå går tilbake til Hargies definisjon av sosial ferdighet, så tilsier den at sosial ferdighet kan beskrives gjennom seks kjennetegn. Disse vil nå bli nærmere belyst: 1) Den motoriske atferden representerer den synlige delen av prosessen, hvor individet streber etter mål, overveier implementeringsplaner og strategier, kontinuerlig monitorerer omgivelsene, tar i betraktning hvor andre befinner seg i landskapet, responderer, estimerer sannsynlighet for suksess, og tilpasser atferd i forhold til dette. 2) Atferd som indikerer sosial ferdighet er målrettet og bevisst. Slik atferd vil ofte være organisert etter større målrelaterte oppgaver, som igjen består av mindre delmål. Målet er man som regel bevisst før handlingen, men selve handlingen vil med praksis og økende ferdighet etterhvert utføres nærmest ubevisst. 3) Et viktig kriterium for sosial ferdighet, vil være evnen til å implementere og vise, et jevnt, integrert atferdsrepertoar. Sosialt flinke mennesker synkroniserer sine ferdigheter, dvs. at de utøves i hensiktsmessig rekkefølge. Mennesker som ikke evner å synkronisere sine ferdigheter på en slik hensiktsmessig måte vil ikke bli betraktet som sosialt flinke. 4) Atferd som indikerer sosial ferdighet må være hensiktsmessig i forhold til situasjonen. Det er viktig å være klar over at en form for atferd i en situasjon, ikke nødvendigvis vil være hensiktsmessig atferd i en annen. I helt ukjente situasjoner, kan det være vanskelig å velge hensiktsmessig atferd. 5) All sosial atferd er lært. Det kan man ganske sikkert slå fast gjennom studier gjort av barn oppvokst i isolasjon. Disse barna utvikler ikke normale atferdsmønster og de utvikler heller ikke språk. Sosial atferd lærer en gjennom observasjon av signifikante andre (foreldre, søsken, idoler osv.) og gjennom forsterkning av ønsket atferd (sosial læringsteori, Bandura). 6) Sosial ferdighet vil også være et spørsmål om til i hvilken grad individet har kognitiv kontroll over atferden. Det er ikke nok bare å kunne ferdigheten, en må også vite når denne ferdigheten skal tas i bruk. Dans er en lært, motorisk ferdighet. Clampitt (1991) hevder det kan være opplysende å bruke dans som metafor for kommunikasjon. Denne metaforen tillater en å se på kommunikasjon som en helhetlig, holistisk prosess, hvor alle instanser av kommunikasjon virker sammen. Noen har til og med argumentert for at dans var den første form for kommunikasjon. Både i dans og kommunikasjon må en ta hensyn til den en danser eller kommuniserer med. En må koordinere og respondere på en hensiktsmessig måte (op.cit). I dansen er dette ferdigheter en tilegner seg gjennom Intern kommunikasjon i bedrifter 12

20 Kapittel 2 Teori øvelse og læring. Dersom en kan bruke dans som metafor for kommunikasjon, vil det ikke være vanskelig å se kommunikasjon som en lært ferdighet Hva påvirker kommunikasjon? Det vil være flere faktorer som alene, eller sammen med andre vil påvirke kommunikasjonsprosessen i større eller mindre grad, positiv eller negativt. Det kan virke opplysende å se nærmere på denne prosessen. Kommunikasjonsprosessen består av følgende komponenter: Kommunikatorer, budskap, kanaler, støy, tilbakemelding og situasjon (Dickson, 1995). For å få et inntrykk av disse komponentenes betydning i kommunikasjonsprosessen og for kommunikasjonen, vil de bli gjennomgått en for en. 1) For at mellommenneskelig kommunikasjon i det hele tatt skal finne sted, må det være minst to personer involvert i utveksling av informasjon. I en situasjon hvor to personer er tilstede, og den ene er oppmerksom på den andre, er kommunikasjon i gang (Dickson, 1995). Faktorer som kan ha betydning for utfallet av kommunikasjon vil være personlighet og emosjoner (Garrison & Bly, 1997). En person med en aggressiv personlighet, vil som regel vise dette gjennom hvordan han eller hun kommuniserer med andre. Emosjoner kan få mennesker til å gjøre ting, man normalt ikke ville gjøre (op.cit). Andre faktorer som alder, kjønn og utseende vil også ha en innvirkning på hvordan en oppfatter de som er involvert i kommunikasjonsprosessen, og således ha innvirkning på kommunikasjonen (Hargie, 1997). 2) Budskapet kan oppfattes som signaler. Ikkeverbale og verbale signaler, fylt med mening (Dickson, 1995). Signaler bruker vi til å overføre tanker, opplysninger og erfaringer til hverandre (Stensaasen & Sletta, 1991). Signaler er vanskelige. De kan være mer eller mindre tilfeldige, og de kan brukes med forskjellig betydningsinnhold i ulike sammenhenger. Hvorvidt en er innforstått med hvordan en bruker signalene, eller ikke, vil ha konsekvenser for utfallet av kommunikasjon (op.cit). 3) Kanaler er de fysiske hjelpemidler som overfører budskapet mellom sender og mottaker. Eksempler vil være lysbølger, lydbølger, nervesystem. Her er det viktig å understreke at enkelte forfattere bruker begrepet kanaler om f.eks. telefon, faks, osv. (Clampitt, 1991; Erlien, 1997), men Dickson (1995) velger å kalle disse for medier. 4) Støy er ikke Intern kommunikasjon i bedrifter 13

21 Kapittel 2 Teori nødvendigvis lyd. Støy er alt som kan komme til å hindre en vellykket kommunikasjonsakt, ved å fordreie det sendte budskapet slik at meningen i det som ble mottatt er en annen enn den som ble sendt. Støy kan være noe som skyldes senderen, kodingen, kanalen eller mottakeren. Hargie, Dickson & Tourish (1999) mener man må forholde seg til tre former for støy: fysisk støy et luftborr utenfor vinduet, psykologisk støy den oppfatning du har av et individ vil påvirke din oppfatning av hva individet sier, semantisk støy språklige eller kulturmessige forskjeller. 5) Garrison & Bly (1997) påpekte viktigheten av tilbakemelding. Ved hjelp av tilbakemelding vil senderen kunne avgjøre hvorvidt budskapet er kommet frem, og hvilken virkning det har hatt. Tilbakemelding er helt essensielt for å kunne regulere og tilpasse videre kommunikasjon. Goldhaber (1993) peker på hvordan man i nittiårene, mer og mer har gjort seg avhengig av teknologi for å spre informasjon og til å kommunisere. Han mener at man for å få et maksimalt utbytte fra den/de man kommuniserer med, trenger tilbakemelding fra kropp, stemme og omgivelser. I informasjonsteknologiens verden vil det ofte være at man går glipp av viktig tilbakemelding i form av ansiktsuttrykk, kroppsholdning og andre former for ikkeverbal tilbakemelding. 6) All kommunikasjon foregår innenfor en bestemt situasjon eller sammenheng og blir påvirket av den på betydelig måte. Påvirkningen kan være fysisk i form av hvor en fysisk befinner seg hjemme, på jobben, det kan være en psykososiale påvirkning i form av forholdet mellom de som kommuniserer arbeidsgiver/arbeidstaker, lærer/elev, kommunikasjonen kan bli påvirket av klima kommunikasjonsklima, hvilke regeler gjelder her, og kommunikasjonsprosessen vil også påvirkes av tidsaspektet når er budskapet sendt i forhold til når det blir mottatt (Dickson, 1995). Effektiv kommunikasjon krever også kunnskap om den aktuelle kultur. Kultur kan være en fremmed kultur, eller en spesiell bedriftskultur. Kultur inkluderer alle språk, tradisjoner, vaner og sosiale holdninger som mennesker tilhørende en spesiell gruppe, har (Garrison & Bly, 1997). En må være klar over at det eksisterer et gjensidig avhengighetsforhold mellom alle komponentene i en kommunikasjonsprosess. Forandring i en komponent vil medføre forandringer i de andre, og således i hele kommunikasjonsprosessen (Dickson, 1995). Intern kommunikasjon i bedrifter 14

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14.

Motivasjon. Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo. Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. Motivasjon Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Fire myter om motivasjon Motiverte medarbeidere er nødvendigvis

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon Kapittel 2- Eksperimentell forskning Oversikt Typer atferdsforskning Forskningshypoteser Grunnleggende om eksperimentell forskning Signifikanstesting Begrensninger

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................. 11 Innledning Hva er kommunikasjon?.................... 13 Hva er en teori?........................... 14 Hvorfor kommunikasjon?................... 14 Hvordan fungerer

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet

Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet Forbedringsmuligheter i HMS-arbeidet HMS-faglig forum Vinterkonferansen 2008 Morten Hjerpbakk Risk Management Consultants AS En liten sikkerhetssjekk før vi starter Consultants AS 2 Jeg har tenkt å snakke

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

Kurt Lewin ORGANISASJONSUTVIKLING. Den sosio-tekniske skole. Framveksten

Kurt Lewin ORGANISASJONSUTVIKLING. Den sosio-tekniske skole. Framveksten ORGANISASJONSUTVIKLING Framveksten Kurt Lewin Opphavsmannen til begrepet aksjonsforskning, dvs tett sammenheng mellom praksis og teoriutvikling. Reiste til USA for å unngå å måtte arbeide i nazismens tjeneste.

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.

Psykologi 1. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80. Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet. Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 215 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Figurer kapittel 9 Kommunikasjonsprosessen Figur side 218 Sender Budskap Kanal Støy Mottaker Støy Kanal Tilbakemelding

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Modul 5- Roller, krav og ansvar

Modul 5- Roller, krav og ansvar Modul 5- Roller, krav og ansvar Her er det lederen som skal arbeide med seg selv og sitt eget arbeid som leder. Det blir fokusert på egenrefleksjon over ulike roller enhver kan ta som leder i en studentforening,

Detaljer

Ledelse i et humanistisk perspektiv

Ledelse i et humanistisk perspektiv Ledelse i et humanistisk perspektiv En leder som vil ha medarbeidere som presterer kan følge følgende oppskrift: styr etter verdiene, gi korrektiver og oppmuntring i forhold til disse, ikke til resultatmålene

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de

Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de Begrensende overbevisninger - Hvordan bli kjent med våre begrensende overbevisninger og hvordan kan vi endre de Vi har alle overbevisninger. Overbevisninger er våre egne sannheter. Det er tanker, synspunkter,

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Hva forstår vi med jobbtilfredshet?

Hva forstår vi med jobbtilfredshet? Hva forstår vi med jobbtilfredshet? Hva jobben gir oss En lønn til å leve av Meningsfull aktivitet Tidsstruktur, dagsorden Sosial identitet, selvbekreftelse Sosialt fellesskap Karrieremuligheter, fremtidsutsikter

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi. Vida Pluss AS Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6 Introduksjon Positiv psykologi

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED 1011 EKSAMENSOPPGAVE

SENSURVEILEDNING PED 1011 EKSAMENSOPPGAVE SENSURVEILEDNING PED 1011 EKSAMENSOPPGAVE Du er lærer for en klasse på ungdomstrinnet. Klassemiljøet er kaotisk i den forstand at elevene sjelden oppfatter viktige beskjeder som du gir. Det er ofte misforståelser

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker

Detaljer

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI)

Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI) Forskningsmetoder i menneske-maskin interaksjon (MMI) Kapittel 1- Introduksjon Forskningshistorie innenfor MMI Den første konferansen ble holdt i 1982 Annet arbeid i feltet fant sted før 1982 Konferanser

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Åttende gang MODUL-3: Kommunikasjonsprosessen og medarbeideransvar Hvor nyttig er personalplanlegging [PPL] og hvordan blir den påvirket av PPO?

Åttende gang MODUL-3: Kommunikasjonsprosessen og medarbeideransvar Hvor nyttig er personalplanlegging [PPL] og hvordan blir den påvirket av PPO? Åttende gang MODUL-3: Kommunikasjonsprosessen og medarbeideransvar Hvor nyttig er personalplanlegging [PPL] og hvordan blir den påvirket av PPO? G. Yukl: Ledelse er mer enn påvirkning av medarbeiderne

Detaljer

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE Kvantesprang og andre slags innovasjoner DET NYE - INOVARE Fornyelse nyhet forandring Nyttig lønnsom konstruktiv løse et problem ER MENT Å GI ØKT VERDISKAPNING Politikermotivert

Detaljer

Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap. Christian W. Beck (UiO)

Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap. Christian W. Beck (UiO) Ny virkelighet ny kunnskap: tertiærkunnskap Christian W. Beck (UiO) Kunnskapstyper -Primærkunnskap : Vår egen erfaring, kunnskap, som resultat vi hva vi selv har sett, følt, observert, forstått, og gjort

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: Mars 07,

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17

Identitetsguide. Nydalen vgs. 2016/17 Identitetsguide Nydalen vgs. 2016/17 Sammen for elevene! Nydalen vgs. er en sammensatt og spennende skole med et sterkt fokus på mangfold. Vi har fem ulike avdelinger der alle elevene våre har forskjellig

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED 1015 HØST 2015

SENSURVEILEDNING PED 1015 HØST 2015 SENSURVEILEDNING PED 1015 HØST 2015 Du er kontaktlærer for 9. klasse på Japp skole. Klassen preges av dårlig samhold, lite konstruktive diskusjoner og stor grad av konkurranse. Elevene er svært individorienterte

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte NOCM Dimensjoner og ledd Autonomi Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger Ledelsen har tillit til at folk kan ta arbeidsrelaterte beslutninger uten å innhente tillatelse først Ledelsen

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer