Møteinnkalling for Komite for miljø. plan og teknikk. Saksliste

Transkript

1 SPYDEBERG KOMMUNE Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 17:00 Møteinnkalling for Komite for miljø. plan og teknikk Forfall meldes til administrasjonen tlf eller Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 54/2014 Godkjenning av møteprotokoll 55/ gangs behandling av planprogram detaljregulering gang- og sykkelveg langs fv. 202, Granodden Hallerudstranda 56/2014 Del av gnr 33 bnr 10,15,16 - Grinda. Forespørsel, oppstart av planarbeid for etablering av boligbebyggelse 57/2014 Gnr. 25, bnr. 8 - Mailund 1 - Søknad om dispensasjon for opprettelse av ny matrikkelenhet. 58/2014 Gnr. 67 bnr. 1 - Ruud Østre - Søknad om dispensasjon til fradelingen av hyttetomter 59/2014 Gnr. 70, bnr. 5 - Vøyen gård - Søknad om dispensasjon for gjenoppføring av hytte etter brann. 60/2014 Gnr. 9, bnr. 1 - Løvestad vestre - Søknad om dispensasjon fra krav om reguleringsplan. 61/2014 Hovedplan vann og avløp - revidering 62/2014 Høring - Opphevelse av konsesjonloven og bestemmelser i odelsloven om boplikt 63/2014 Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. 64/2014 Høring: Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma , med tilhørende tiltaksprogram etter vannforskriften. 65/2014 Lokal forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m. i Spydeberg kommune 66/2014 Orienteringer

2 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Godkjenning av møteprotokoll Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kirsten Langehaug FE /3039 Saksnr Utvalg Type Dato 54/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Protokoll godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Møteprotokoll Komite for miljø. plan og teknikk

3 SPYDEBERG KOMMUNE Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 21:00 Møteprotokoll for Komite for miljø. plan og teknikk Følgende hadde ordet under Spydeberghalvtimen: Ivar Vågen, Jesper Noulund, Maria Fongen, Børre Johansen og Tor Morten Mandt Til stede Medlemmer: Andreas Kulvik, Anne Sofie Hoff, Nina Haaland, Sølve Egeland, Tron Kallum, Truls Lindmo, Yngve Brænd Varamedlemmer: Forfall Administrasjonen Heidi Vildskog og Jon Gunnar Weng Saksliste Saksnr Tittel 47/2014 Godkjenning av møteprotokoll 48/2014 Skjærsaker massedeponi gnr. 40 bnr. 1 fastsetting av planprogram 49/2014 Gnr 26, bnr 359 Pionerveien 17 B og C Klage på vedtak om oppføring av eneboliger. 50/2014 Delegering av fullmakt til rådmannen for å kunne fatte vedta i søknader om dispensasjon fra krav om områderegulering på Myrer skog/løvestad 51/2014 Gnr 29, bnr 101 Heliveien 2 Søknad om dispensasjon for bruksendring av driftsbygning til næringsformål. 52/2014 Klagebehandling Detaljreguleringsplan Vestlia gnr. 5 bnr. 1 m. fl 53/2014 Økonomi og strategi plan (revidering) med budsjett for 2015

4 47/2014: Godkjenning av møteprotokoll Behandling: Enstemmig som foreslått av rådmannen Vedtak: Enstemmig som foreslått av rådmannen 48/2014: Skjærsaker massedeponi gnr. 40 bnr. 1 fastsetting av planprogram Behandling: Politisk saksordfører: Truls Lindmo Alternativt forslag til vedtak fra Sp og A: Saken oversendes som innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel. Avstemming: Rådmannens forslag: 3 stemmer (Nina Haaland, Yngve Brænd, Andreas Kulvik) Alternativt forslag fra Sp og A: 4 stemmer (Anne S Hoff, Sølve Egeland, Trond Kallum, Truls Lindmo) Innstilling til kommunestyret: Saken oversendes som innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel. 49/2014: Gnr 26, bnr 359 Pionerveien 17 B og C Klage på vedtak om oppføring av eneboliger Behandling: Saken utsettes. Vedtak: Enstemmig: Saken utsettes for KMPT sin befaring.

5 50/2014: Delegering av fullmakt til rådmannen for å kunne fatte vedta i søknader om dispensasjon fra krav om områderegulering på Myrer skog/løvestad Behandling: Politisk saksordfører: Andreas Kulvik Votering: Enstemmig som foreslått av rådmannen Innnstilling til kommunestyret: 1. Rådmannen gis fullmakt til å avgjøre søknader om dispensasjon fra kommunedelplan for sentrums planbestemmelse 4.1 Hensynssoner bestemmelser og formål, H810_10 Gjennomføringssone Krav om felles planlegging. Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak i søknader om dispensasjon etter plan og bygningsloven kapittel 19 i hensynssonen H810_ Vedtaket gjelder til områderegulering for H810_10 er vedtatt. 3. KMPT har fortsatt delegert myndighet til å fatte dispensasjonsvedtak ved politisk behandling av saker som omfattes av punkt Vedtaket hjemles i kommuneloven 23 nr /2014: Gnr 29, bnr 101 Heliveien 2 Søknad om dispensasjon for bruksendring av driftsbygning til næringsformål. Behandling: Votering: Enstemmig som foreslått av rådmannen Vedtak: 1. Etter en samlet vurdering har kommunen vurdert søknaden om dispensasjon fra kommunedelplan for sentrum og finner at hensynene bak bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Søknaden om dispensasjon for bruksendring av driftsbygning til næringsbygg på eiendommen gnr. 29, bnr. 101 i Spydeberg kommune godkjennes, jf. plan og bygningsloven 19 2.

6 52/2014: Klagebehandling Detaljreguleringsplan Vestlia gnr. 5 bnr. 1 m. fl Behandling: Politisk saksordfører: Anne Sofie Hoff Votering: Enstemmig som foreslått av rådmannen Innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret i Spydeberg kommune har vurdert klagen på vedtaket om reguleringsplan for Vestlia, del av gnr. 5 bnr. 1 m. fl med hensyn til gyldig vedtak og gyldig veirett. Kommunestyret finner ikke at vedtatt plan kan kjennes ugyldig samt at veirett over gnr. 5 bnr. 3 er et privatrettslig forhold. 2. Kommunestyret avslår klagen, og opprettholder vedtaket. 53/2014: ØKONOMI OG STRATEGI PLAN (REVIDERING) MED BUDSJETT FOR 2015 Behandling: KMPT vil komme med felles faglig uttalelse til formannskapet.

7 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg 2.gangs behandling av planprogram detaljregulering gang og sykkelveg langs fv. 202, Granodden Hallerudstranda Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jon Gunnar Weng FA L13, HIST 14/313 14/615 Saksnr Utvalg Type Dato 55/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS Kommunestyre PS Saken gjelder: Politisk saksordfører Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Komiteen for miljø, plan og teknikk vedtok i møte å utsette 2. gangs behandling av revidert planprogram for detaljregulering av gang og sykkelveg langs fv. 202, Granodden Hallerudstranda. Komiteen ønsket ytterligere opplysninger rundt framdrift og kostnader knyttet til alternativene landsiden og sjøsiden hhv. syd og nord for fylkesvei 202. En orientering ble gitt i komiteens møte , og komiteen fikk utdelt et notat som tilsvarer vedlegg 2 i saken samt opplysninger om totalkostnader for de to alternativene. Statens vegvesen har på oppdrag av Spydeberg kommune gjort en begrenset anslagsprosess der alle utgifter fremkommer for fire etapper for strekningen Hovin skole Hallerudstranda. Alternativet nord for fylkesvei 202 langs fv. 202 er anslått å koste opp mot det dobbelte av alternativet syd for fylkesvei 202, og det skaper ytterligere masseunderskudd på strekningen Hovin skole Hallerudstranda. Som det fremkommer av vedlegg 2 i saken har alternativ sjøsiden vesentlige flere og større negative konsekvenser enn alternativ landsiden. Alternativ landsiden, dvs. syd for fv. 202, er et egnet alternativ, og alternativ sjøsiden er et dårlig egnet/uegnet alternativ. Alternativet nord for fylkesvei 202 innebærer i tillegg et større utredningsbehov og et atskillig høyere beløp til utredninger enn alternativet syd for fylkesvei 202.

8 SPYDEBERG KOMMUNE Statens vegvesen har i mail av gjort det klart at de ser det som naturlig å begrense bruken av sideveismidler noe. De mener det ikke virker rimelig at sideveismidler skal dekke en for omfattende planlegging ut over hva som synes aktuelt å bygge. De mener det mest aktuelle alternativet for ny gang og sykkelveg langs Lyseren synes å være landsiden. Vurdering I det reviderte planprogrammet legges det opp til at alternativet syd for fv. 202, dvs. landsiden, skal legges til grunn i det videre planarbeidet. Rådmannen anser at de nye opplysningene vesentlig styrker nevnte konklusjon om landsiden. Rådmannen anser med dette at komiteen har fått forelagt seg de etterspurte opplysningene om framdrift og økonomi for de to alternativene. Det vises for øvrig til saksframlegg i møte , jf. saksnr. 46/2014 Konklusjon Det reviderte planprogrammet og vedlegg 2 og 3 i saken legges til grunn i det videre planarbeidet. Det reviderte planprogrammet fremmes på ny for 2.gangs behandling etter plan og bygningsloven Etter behandling i Komiteen for miljø, plan og teknikk sendes saken for endelig vedtak i kommunestyret. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Kommunestyret i Spydeberg egengodkjenner Planprogram Detaljregulering Gang og sykkelveg langs fylkesvei 202, Granodden Hallerudstranda, etter reglene i plan og bygningsloven Vedlegg 2 i saken skal også legges til grunn i det videre planarbeidet. Vedlegg: Vedlegg 1 Planprogram 2 g beh_sept2014 (L)(9884) Vedlegg 2 Konsekvenser utredningsbehov framdrift og kostnader til utredninger_ Vedlegg 3 Oppsummering av høringsuttalelser_gs_gh (L)(9885) Vedlegg 4 saksfremlegg i møte _ saksnr. 46_2014

9 SPYDEBERG KOMMUNE PLANPROGRAM Detaljregulering Gang- og sykkelveg langs fylkesvei 202 Granodden Hallerudstranda Versjon Vedtatt av kommunestyret, xx.xx.2014.

10 Innholdsliste 1. BAKGRUNN PLANFORMÅL OG OMRÅDE FORMÅL OG PLANAVGRENSNING OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER FOR ARBEIDET OM FORHOLDET TIL KONSEKVENSUTREDNING OVERORDNEDE FØRINGER OG PLANER Nasjonale og regionale mål, normaler og retningslinjer Gjeldende planer AKTUELLE TEMAER OG UTREDNINGSBEHOV PRISSATTE OG IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER UTREDNINGSTEMAER OG VURDERING AV KONSEKVENSER Løsmasser, estetikk og landskap Naturmangfold og naturmiljø Kulturminner og - miljø Friluftsliv Trafikk og trafikksikkerhet Landbruk og jordvern Bebyggelse Drikkevannskilde og forurensning til vassdrag Risiko- og sårbarhet Samlet vurdering av utredningsbehov og metoder VALG AV LØSNINGER FOR GANG- OG SYKKELVEG GRUNNLAG FOR STANDARDVALG TRASÉVALG FOR GANG- SYKKELVEG VALG AV LØSNING FOR KRYSSING AV FYLKESVEI PLANPROSESS OG FRAMDRIFT Vedlegg 1 Billedarkiv Forsidefoto: Landskapsbilde, tatt fra vannkanten ved Granodden mot fylkesvei og planlagt trasé. Fylkesveien ligger horisontalt i bildet og i hovedsak godt synlig fra innsjøen. En bil med kjørelys på fylkesveien er avbildet i høyre halvdel av bildet.. 2

11 1. Bakgrunn Spydeberg kommune har fått tilsagn om sideveismidler som kompensasjon for bygging av ny E18 i kommunen. Som prioritet for bruken av disse midlene har gang- og sykkelveg Spydeberg Lyseren prioritet 2. Det er utarbeidet forslag til detaljregulering for gang- og sykkelveg Hovin skole Granodden, der Granodden er en badeplass sør i Lyseren. Det betyr gang- og sykkelveg mellom Spydeberg tettsted og Lyseren. Trasé for gang- og sykkelveg Hovin skole Lyseren ble varslet etter plan- og bygningsloven helt til Hallerudstranda i både 2007 og Traseen mellom Granodden og Hallerudstranda er på grunn av fjell og vassdrag den mest kostbare etappen per meter mellom Spydeberg tettsted - Hallerudstranda. Det er et lokalt ønske om bygging av traséen helt fram til Hallerudstranda, og Komiteen for miljø, plan og teknikk, Spydeberg, vedtok ved 1.gangs behandling av planforslaget for Hovin skole Granodden å videreføre planarbeidet for strekningen Granodden Hallerudstranda. Oversiktskartet viser planområdets beliggenhet ved Lyseren. Planområdet er i Lystadvika fra badeplassen Granodden i øst til Hallerudstranda i vest. Kotene angir 5 meter. 3

12 2. Planformål og område 2.1 Formål og planavgrensning Hovedformålet med planarbeidet er å legge til rette for gang- og sykkelveg mellom de to badeplassene Granodden og Hallerudstranda ved Lyseren. Gang- og sykkelvegen skal legges langs fylkesvei 202 til eksisterende avkjørsel til Hallerudstranda. Det tas forbehold om andre traséføringer enn langs eksisterende adkomstveg til Hallerudstranda. I planområdet er tatt med hele den eksisterende parkeringsplassen for badeplassen Hallerudstranda samt de deler av gjeldende reguleringsplan for Hallerudstranda som skal omreguleres inntil parkeringsplassen og adkomstvegen. Det tas i dette planarbeidet ikke sikte på å erstatte hele gjeldende reguleringsplan for Hallerudstranda da nye tiltak der vil kunne komme som en følge av det pågående arbeidet med ny kommuneplan. Det kombinerte hytte- og boligfeltet sørvest for Granodden er tatt med i planområdet siden dette feltet blir fysisk berørt uansett hvilken side for traséen som velges. Ved trasé syd for fylkesveien må det i planarbeidet avklares blant annet ny adkomst for flere eiendommer. Den planlagte strekningen med gang- og sykkelveg Granodden - adkomstvegen til Hallerudstranda er ca. 1,1 km. Det er beregnet 13 meter på hver side av fylkesveien og fylkesveiens bredde 7 m inkludert 0,5 m veiskulder på hver side. Planområdets lengde er ca. 1,3 km. Planområdet er ca. 60 dekar inkludert parkeringsplass for Hallerudstranda. Den planlagte traseen skal knyttes til den planlagte gang- og sykkelvegen strekningen Hovin skole - Granodden. Det er lite tilgjengelige landarealer langs deler av strekningen Granodden Hallerudstranda. På landsiden er det fjell i dagen, beite/dyrka mark og bebyggelse. På sjøsiden er det ikke mulig å anlegge en gang- og sykkelveg uten utfyllinger og/eller sprenging av fjellmasser. Den svarte stiplede linjen viser planområdets yttergrense. Planområdet er avgrenset slik at det omfatter begge sider av fylkesvei 202, men gjennom prosessen fram til 1.gangs behandling av et planforslag skal utredningene og 4

13 konsekvensvurderingen avgjøre 1) om gang- og sykkelvegen skal skifte side langs fylkesveien eller bare legges på en side og 2) hvor fylkesveien skal krysses for gående og syklende. Det tas i det videre arbeidet utgangspunkt i en løsning som innebærer trasé på sydsiden av fylkesvei Overordnede rammer og premisser for arbeidet 3.1 Om forholdet til konsekvensutredning Gang- og sykkelveg på strekningen langs fv. 202 Granodden Hallerudstranda er delvis i tråd med samfunnsdelen i gjeldende kommuneplan for Spydeberg, både satsing på grønn kommune, folkehelse, naturopplevelser og utbygging av gang- og sykkelvegnettet til friområdene. Gang- og sykkelveg på strekningen langs fylkesvei 202 er ikke innarbeidet i gjeldende kommuneplan arealdelen. Tiltaket er ikke nevnt i vedlegg II over tiltak som alltid skal konsekvensutredes i 2 i Forskrift om konsekvensutredninger. Gang og sykkelveg på strekningen hører derfor inn under forskriftens 3; planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4. I 4 nevnte forskrift gis kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det er flere av disse kriteriene som tiltaket i dette området kan komme i konflikt med: Bokstav b) naturtyper eller truede arter eller deres leveområder Bokstav c) større naturområder eller viktige vassdragsområder som ikke er avsatt til utbyggingsformål i overordnet plan Bokstav i) befolkningens helse Som en del av disse kriteriene faller 100 meters byggeforbudssone i hht. plan- og bygningsloven under flere av dem, f.eks. natur- og vassdragsområde. Det vurderes derimot ikke å være av så vesentlig karakter at det faller inn under bokstav a) i forskriften om særlig verdifulle landskap. 3.2 Overordnede føringer og planer Nasjonale og regionale mål, normaler og retningslinjer En rekke lover, forskrifter og annet regelverk gir rammer for planarbeidet. De viktigste er: Plan- og bygningsloven o Plan og bygningsloven 1-8 pålegger spesielle hensyn i 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag. Kulturminneloven Naturmangfoldloven Forurensningsloven Vannressursloven Forskrift om vannforsyning og drikkevann Håndbøker fra Statens vegvesen: 5

14 o Håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder en normal med ulike krav til avstand mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg. Dersom det er kortere avstand enn kravet, må det settes opp godkjente rekkverk med minsteavstand mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg. o Håndbok N001 Veg- og gateutforming en normal med krav til utforming av kjøreveg og gang- og sykkelveg. o Håndbok V122 Sykkelhåndboka : utforming av sykkelanlegg en veileder som beskriver ulike stedstilpassede løsninger. Den er kun veiledende, og normalene gjelder foran sykkelhåndboka. For høyspentanlegg: NR 2008 VER 2.4 / 2011, HS distribusjonsnett luft Avstandskrav Gjeldende planer Overordnede planer gir rammer for eller forankring av planarbeidet. De viktigste er: Fylkesplan Østfold mot 2050 Fylkesplanen har mål om handling for folkehelse, verdiskaping og miljø. Kommuneplan Spydeberg Samfunnsdelen Spydeberg kommune har som målsetting: o å sikre innbyggerne god og miljøvennlig tilgang til kommunens friområder og friluftsområder. o å satse på ytterligere utbygging av gang- og sykkelvegnettet. o å legge til rette for fysisk aktivitet og naturopplevelser Kommuneplan Spydeberg Arealdelen o Det er 100 meters byggeforbudssone langs Lyseren inntil det foreligger reguleringsplan for ønskede tiltak. Kommunedelplan for vannforsyning og vannmiljø Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Kommunedelplan for trafikksikkerhet Den planlagte reguleringsplanen for gang- og sykkelveg Granodden Hallerudstranda skal erstatte deler av gjeldende reguleringsplan for Hallerudstranda/Hallerud. En eventuell gangog sykkelvegen på sjøsiden på eiendom gnr. 65 bnr. 20, vil erstatte deler av en reguleringsplan der Granodden inngår. 4. Aktuelle temaer og utredningsbehov Det vil samtidig med sluttbehandling av revidert planforslag i kommunen eller etter godkjenning av reguleringsplanen bli gjennomført en anslagsprosess med mer nøyaktig beregning av anleggskostnader for opparbeidelse av gang- og sykkelvegen. Det vil ved den politiske behandlingen bli lagt fram kostnadsoverslag over anleggskostnadene. Håndbok V712 fra Statens vegvesen har en metodikk og tilnærmingsmåte som vil bli brukt for konsekvensutredningen i saken. Denne metodikken vil sikre en systematikk som gjør konsekvensvurderingen mer lesbar, tydelig og målbar. Vurderingen av konsekvenser skal skje ved sammenligning med 0-alternativet som er dagens situasjon og den utviklingen som er sannsynlig ut fra denne. Hvilke temaer og forhold som 6

15 skal konsekvensutredet er kort beskrevet i kapittel 3.1. Under er alle utredningstemaene og eksisterende forhold beskrevet for å kunne vurdere konsekvenser av tiltaket, avbøtende tiltak i planområdet og influensområdet. 4.1 Prissatte og ikke-prissatte konsekvenser I kapittel 4.2 er alle utredningstemaene beskrevet siden planprogrammet skal beskrive alle forhold som skal utredes. Det er ikke satt skille mellom temaer som skal konsekvensutredes og ikke, da samme metodikk vil bli mye brukt. Hvilke temaer som er pliktig å konsekvensutrede, vil også bero på hvilket sidevalg man tar for traséen siden det er flere og større konflikter med en trasé på sjøsiden. Håndbok V712, Statens vegvesen, skiller mellom prissatte og ikke prissatte konsekvenser. Konsekvenser kan være både ikke-prissatte og prissatte da det avhenger av konfliktgrad, og tiltakshaver har derfor valgt i planprogrammet å ikke skille vesentlig mellom dem. De antatt ikke pris-satte konsekvensene i tiltaket er: Estetikk og landskap Naturmangfold Kulturminner Friluftsliv Trafikksikkerhet Prissatte konsekvenser er forhold som følge av tiltaket, som kan beregnes i tall: Sprengning av fjell, utfylling av masse Flytting av høyspent og lavspent, flytting av andre ledninger/kabler Opparbeiding av selve gang- og sykkelvegen Håndtering av overflatevann Innløsning av privat eiendom evt. ekspropriasjon Flytting av adkomstveg(er) og evt. bygninger 4.2 Utredningstemaer og vurdering av konsekvenser Tiltaket gang- og sykkelveg faller ikke under tiltak som alltid skal konsekvensutredes, jf. Forskrift om konsekvensutredninger 2. Tiltakets konfliktgrad og konsekvenser skal derimot vurderes ut fra de stedlige forholdene, jf. Forskrift om konsekvensutredninger 3-5. De stedlige forholdene i planområdet beskrives derfor kort i kapittel På bakgrunn av dette gis en samlet vurdering og opplisting av utredningsbehov og - metoder i kapittel Løsmasser, estetikk og landskap Den påtenkte traséen ligger i strandsonen innenfor 100 meters byggeforbudssone. Avstanden til Lyseren fra eksisterende fylkesveis veiskulder er inntil ca. 4 meter. Den maksimale avstanden fra Lyseren er ved start og stopp av traséen. Ved det vestligste punktet er det verken synlig fra vassdraget eller innenfor 100 meter. For øvrig er traséen og fylkesveien svært synlig langs vassdraget. 7

16 Planområdet veksler fra ca. 161 m.o.h. vannflate Lyseren opp til ca. 170 m.o.h. på land. De høyeste terrengtoppene syd for planområdet er rundt m.o.h. Badeplassen Granodden øst og nord for /i planområdet; en sandstrand og svaberg. Landskapet rundt er kjennetegnet ved svært lave høyder, dyrka mark og skog. Løsmassene er både marine avsetninger, tynne hav-/strandavsetninger, tynn morene, bart fjell / stedvis tynt dekke. Løsmassenes infiltrasjonsevne er fra dårlig/ingen der det er bart fjell/stedvis tynt dekke til god/høy der det er marine strandavsetninger. For øvrig er det middels eller lavt. Grunnvannspotensiale er kun registrert der det finnes marine strandavsetninger. Ved Hallerud og vest for Dalenabben er det tynnere lag hav-/ strandavsetning. Vest i planområdet m.m. er det marin strandavsetning (mørkeblått). Midt i planområdet er det mye bart fjell og stedvis tynt dekke. Øst i planområdet ved Granodden er det tynnere lag med morene. 8

17 Det er dyrking av korn mellom gården Lystad og fylkesvei 202. Det er videre beite og dyrking av gras/engvekster mellom gården Dalen og fylkesvei 202. Landskapet rundt Lyseren, herunder planområdet, er preget av slak helling opp fra Lyseren. Landskapsrommet som planområdet er en del av, er derfor avskåret ved skogbevokste eller oppdyrkede lave høyder rundt Lyseren. Oversiktskart med 5 meters koter, vegnett, skog (lysegrønt), dyrka mark/gress/beite (lysegult) og felt med hytte-/husbebyggelse (rosa). Bygninger er markert som grå rektangulære objekter Naturmangfold og naturmiljø Innsjøen Lyseren dekker 7,5 km 2, og nedslagsfeltet er 28 km 2. Vannvolumet er 65 millioner m³, og største dybde er 50 meter. Vannflaten ligger på 162 m.o.h. Det er ni øyer i innsjøen, og kjente vannlevende virveldyr er karpefisker, abbor, gjedde, ørret og kreps. Av områder som er viktige fokus for utredning innen naturmangfold er både Lyseren med dets strandsone og akvatiske liv og miljø, og naturtyper og leveområder for arter på land. Spesielt i det akvatiske miljøet er edelkreps. Edelkreps kan bruke akvatiske deler av strandsonen i planområdet. I både Glomma og Haldenvassdraget har signalkreps spredd seg. Lyseren kan bli en refugie for edelkreps i Norge om ikke signalkrepsen sprer seg til Lyseren. Fra basen til Miljødirektoratet, vises beiteområde for siland vest i planområdet. Lyseren er leveområde for makrellterne (sårbar), fiskemåke (nær truet), stær (nær truet), hettemåke (nær truet) og toppdykker (nær truet). Det er kjent at Lyseren blir brukt som leveområde for andre ender og vannfugler, og takrørskog og annen takrørskog i vannkanten i Lyseren blir brukt som næringsområde for fuglene. 9

18 Utenfor planområdet langs Lyseren er det registrert MIS-lokaliteter der høgstaudeskog og lågurttype inngår. Eldre lauvsuksesjon og svartorsumpskog er registrert langs Lyseren. Utsnitt fra naturbase.no over naturmangfold viser flere registrerte områder og arter Kulturminner og - miljø Arkeologiske registreringer er foretatt til vanns og på land av Norsk Maritimt Museum og Fylkeskonservatoren i Østfold. Det har avdekket et mindre gravminne vest i planområdet på land, 12,5 meter fra fylkesvei 202. Det er utover dette ikke registrert nyere eller eldre kulturminner eller miljøer i planområdet Friluftsliv Det er to statlig sikrede områder for friluftsliv som delvis inngår i planområdet: Granodden, 7,9 dekar, gnr. 65 bnr 20. Verdi: Svært viktig. Lokale brukergrupper, mye brukt i badesesong. Grunneier: Spydeberg kommune. Hallerud bad, 29 dekar, gnr. 63 bnr. 6, 9 og 10 samt gnr. 64 bnr. 5. Sistnevnte eiendom, 64/5 eies av Spydeberg kommune, og de tre øvrige eies av Staten. Verdi: Svært viktig. Regionale brukergrupper, mye brukt i badesesong. 10

19 De to friluftsområdene i Lystadvika, Hallerud bad i vest og Granodden i øst, i blå skravur. Kilde: naturbase.no. I avgrensningen for Granodden framgår av databasen til Miljødirektoratet mer areal enn det som er regulert til frilufts- eller friområde. Arealet vest for kommunens eiendom, gbnr. 65/20, er i hovedsak ikke regulert til frilufts-/friområde Trafikk og trafikksikkerhet Årlig døgntrafikk (ÅDT) er et gjennomsnitt for trafikk gjennom døgnet. På fylkesvei 202 er i planområdet er ÅDT i år 2008 målt til 1250, og den er beregnet til 1947 i år Tungtrafikkandelen er beregnet til ca. 10% av årlig døgntrafikk. Fartsgrense på strekningen er 80 km/t. Det er ikke registrert drepte, meget alvorlig skadet eller alvorlig skadede i trafikken på strekningen. Det er kun registrert tre ulykker på fv. 202 i planområdet; to ulykker i september med hhv. 2 og 1 lettere skadd ved utforkjøringer, og en ulykke i juli uten skadede der en fotgjenger var involvert. Det er ikke registrert andre ulykker eller skader i Statens vegvesen sin database over trafikkdata i planområdet. Fylkesvegen er stedvis smal og uoversiktlig slik at det for myke trafikanter kan kjennes utrygt å ferdes der. Strekningen er i dag brukt av myke trafikanter for sykling og gåing, både de som bor i området, fra gjester på badeplassene ved Lyseren, rekreasjonssykling og treningssykling. Det er ingen busslommer eller busstopp på strekningen Landbruk og jordvern To grunneiere syd for fylkesvei 202 kan bli berørt på fulldyrka jord om traséen legges syd for fylkesveien. Det er gnr. 64 bnr. 1 og gnr. 65 bnr. 2. Det antas å kunne bli berørt med hhv. ca. 33 og 55 meter langs fylkesveien. Det antas at konsekvensene for landbruksdrift er relativt lave. 11

20 4.2.7 Bebyggelse Det er hytter og faste boliger langs traséen spesielt midt i og øst i planområdet på landsiden, og det er en hytte og flere private brygger/strandarealer på sjøsiden. Spydeberg kommune eier et mindre areal på sjøsiden, dvs. friområdet Granodden og store deler av arealet i vest friluftsområdet Hallerud bad med parkeringsplass og skog mot Lyseren. Den vestlige delen av planområdet er relativt lite bebygd med unntak av teknisk infrastruktur Drikkevannskilde og forurensning til vassdrag Vannvolumet i Lyseren er 65 millioner m³. Største dybde er 50 meter. Vannflaten er m.o.h. Nedslagsfeltet er 28 km², der planområdet inngår i den sydligste delen av Lyseren. Lyseren er hoveddrikkevannskilde for Hobøl og Spydeberg kommuner. Oversikt fra år 2002 over brukerne av Lyseren som drikkevannskilde, er gitt i tabell 1. Antall innbyggere som får drikkevann fra Lyseren er i dag totalt ca Økningen skyldes økning i folketallet i de to kommunene. Det er beregnet at Lyseren vil gi drikkevann til enda flere innbyggere i årene fremover som følge av befolkningsvekst og utvidelse av dekningsområde. Tabell 1. Oversikt over vannverk og vannforsyning fra Lyseren, Kilde: Kommunedelplan Vannforsyning og vannmiljø Vannverk Spydeberg vannverk (kommunalt eid) Lyseren-Hov Vannforsyning BA (privat) Private brønner + Hobøl Vannverk BA Tilknyttet innbyggere pluss institusjoner i Spydeberg innbyggere pluss 5 institusjoner i Hobøl - Næringsvirksomhet, ca 500 arbeidsplasser - Hytter, ca, 65 - Solbergfossanlegget, Askim innbyggere - 3 husdyrbruk hytter innbyggere Både Spydeberg vannverk og Lyseren Hov Vannforsyning BA har inntak i Lyseren ved Rudsbukta, noen hundre meter fra land øst for Haukenestangen. Nedslagsfeltet til Lyseren berøres av planforslaget. Videre viser Nasjonal grunnvannsdatabase fra Norges geologiske undersøkelser at det ikke er grunnvannspotensiale i løsmassene på strekningen. Konsekvensene av forurensning til drikkevannskilden vil kunne få konsekvenser for brukernes helse og/eller kostnader knyttet til rensing Risiko- og sårbarhet I planområdet inngår høyspent som krysser fylkesveg 202 vest i planområdet. Det er videre lavspent langs fylkesveien, hovedsaklig på sydlig side. Det er høyspent, lavspent, fibernett, VA-ledninger og andre ledninger og kabler i grunnen. Det er ikke registrert skred- eller erosjonsfare i området, men utfyllinger i innsjøen forutsetter tilstrekkelig stabilitet. Geoteknisk analyse må utføres ved sidevalg sjøsiden. 12

21 Risiko- og sårbarhet inngår i flere av de ovenfornevnte temaene, f.eks. forurensning til Lyseren. Forurensning til Lyseren som følge av ny gang- og sykkelveg, må vurderes. Håndtering av overflatevann må utredes Samlet vurdering av utredningsbehov og metoder Konsekvensene av tiltaket vil være forskjellig ut fra valg av trasé for gang- og sykkelvegen. Det er i størst grad kryssende konflikter ved en trasé på sjøsiden. Forholdene tiltaket kommer i konflikt med, vil avgjøre hvor omfattende emnene skal utredes, jf. Forskrift om konsekvensutredninger kapittel 2. Det skal tas utgangspunkt i en løsning som i hovedsak er på sydsiden av fylkesvei 202, og planarbeidet og konsekvensvurdering skal også gi svar på om en gang- og sykkelveg i sin helhet skal ligge på sydsiden eller det skal være en kombinasjon. Hvorvidt temaene skal konsekvensutredes og hvordan vil derfor bero på hvilket sidevalg som velges, og om det blir en kombinasjon av sidene. Det vil også bero på hvilken kombinasjon som eventuelt velges, dvs. krysningspunkt og strekning på sjøsiden. Det er i oppsummeringen i tabell 2 under, ikke skilt mellom temaene som skal konsekvensutredes og konsekvensvurderes fordi det i hovedsak vil bli fulgt samme metodikk for alle temaene, jf. håndbok 712, Statens vegvesen. Tabell 2. Oppsummering av konsekvensutredning og vurdering. Tema Fokus for utredning Dagens grunnlagsmateriale Landskap, 1) Landskapsbildet og Foto. Befaringer. løsmasser og 2) masseforflytning. Grunnlagskart. estetikk Metode og utredningsbehov 1) Landskapsanalyser ved illustrasjoner og/eller foto. Beskrivelse av kontraster, linjer m.fl. 2) Masseberegning. Naturmangfold og naturmiljø Friluftsliv og statlig sikrede friluftslivområder Rødlistearter og deres leveområder. Naturtyper. Virkning på økosystem i Lyseren. Granodden og Hallerud bad. Konsekvenser for beboere langs traséen. Lokalkunnskap og feltregistreringer. Naturmangfoldrapport fra WKN Naturkart for strekningen Hovin skole Granodden. Foto. Kart. Vurdering etter Naturmangfoldloven Eventuelt supplere eksisterende registreringer med supplerende registrering med konsekvensvurdering ut fra planlagt tiltak. Bruke kommunens naturtypekartlegging fra Vurdere arealinngrep ifht. brukere av friluftsområdene og beboere, bl.a. evt. redusert tilgang til Lyseren. Arealinngrep i friluftslivsområdene. Bebyggelse Hytter. Hus. Brygger. Andre bygninger. Grunnlagskart. Befaring. Arealinngrep i m 2. Konsekvenser for funksjonalitet og verdi for beboere og eiere. Drikkevannskilde Drikkevannskvalitet. Målinger av drikkevann i Teknisk analyse, basert på 13

22 og forurensning Kulturminner og miljøer Landbruk og jordvern Trafikk og trafikksikkerhet Risiko- og sårbarhet Rensemuligheter ifht. eventuell forurensing. Automatisk fredede kulturminner. Reduksjon av dyrka mark. Landbruk. Valg av løsning for gang- og sykkelveg. Høyspent, lavspent, VA-ledninger og andre kabler /ledninger. Håndtering av overflatevann. Andre forhold nevnt under andre temaer, som forurensning osv. Stabilitet i jordmasser. ordinær drift for vannverkene. Askeladden, Riksantikvarens database. Grunnlagskart. Håndbok N001, N101, og V122 fra Statens vegvesen. Trafikkdata fra Statens vegvesen, Kart og databaser. Befaring. erfaringsgrunnlag fra annen vegplanlegging. Vurdere/måle vannkvalitet før tiltaket om tiltaket legges helt eller delvis på sjøsiden. Vurdere evt. rensemuligheter. Arkeologiske registreringer og utgravinger etter behov. Arealinngrep. Andre konsekvenser som reduserte driftsavkjørsler m.m. Vurdering av frisikt og oversikt for alle trafikanter ved krysningspunkt, og sett i forhold til eksisterende forhold og nye avkjørsler o.a., jf. håndbøker fra Statens vegvesen Konflikter i felt mellom planlagt trasé og eksisterende forhold. Beskrive løsning og vurdere kvalitet av foreslått håndtering av overflatevann. Evt. geoteknisk analyse av stabilitet. Risiko- og sårbarhetsanalyse. Kostnaden for bygging av gang- og sykkelvegen er estimert til ca. 7,5 millioner kroner inkl. mva. Flytting av høyspentledning og nettstasjon samt sprenging av fjell vil øke kostnadene. Ved sluttbehandling av planen vil det bli utført en mer nøyaktig kostnadsberegning. 5. Valg av løsninger for gang- og sykkelveg 5.1 Grunnlag for standardvalg De viktigste dokumentene for vurdering av løsning for gang- og sykkelveg er Håndbok N001 Veg- og gateutforming og Håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder. Begge er normaler fra Statens vegvesen. Videre gir Sykkelhåndboka, en veileder fra Statens vegvesen, råd og tips. Trafikkskillet er avstand mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg. Ved fartsgrense 70 km/t eller 80 km/t bør iflg. Håndbok N101 trafikkskillet være minst 3 meter. Dersom trafikkskillet skal være smalere, skal godkjent rekkverk eller annet godkjent fysisk trafikkskille settes opp. En løsning som innebærer gang- og sykkelveg med bruk av rekkverk, kan være en dårlig løsning sett ut fra trafikksikkerhet. Det er en løsning som derfor kun kan brukes på kortere delstrekninger. 14

23 Bredden av gang- og sykkelvegen kan være 2,5-3,5 meter avhengig av mengde trafikk. Ved trafikkmengde på gang- og sykkelvegen på <15 gående og <15 syklende per time kan gangog sykkelvegen være 2,5 meter bred. Skulderkantene kan være 0,25-0,5 meter. Tverrprofilen i plansaken vil tilstrebes bredde 2,5 meter gang- og sykkelveg og 0,25 meter skulderkant på begge sider, evt. den ene siden ved bruk av rekkverk. I planarbeidet vil hovedløsning være type 1 i figuren under. Løsningen innebærer skulderkanter på hver side av veg og 3 meter grøft som trafikkskille mellom gang- og sykkelveg og fylkesveg. Type 1 beskriver løsning ved grøft som trafikkskille. Avstanden for trafikkskillet, a, skal være minst 3 meter. Type 2 beskriver løsning ved opphøyd rabatt med kantstein som trafikkskille. Denne løsningen er kun tillatt ved fartsgrenser lavere enn 70 km/t. Type 3 beskriver en løsning med fysisk skille som trafikkskille. Det fysiske skillet kan være autovern eller betong. Avstand fra veiskulder til veiskulder kan være 0,9 meter. Type 4 beskriver en løsning med delvis opphøyd rabatt med kantstein mot kjøreveg, som trafikkskille. Denne løsningen er kun tillatt ved fartsgrenser lavere enn 70 km/t. 15

24 Løsning 3 er med godkjent rekkverk som trafikkskille, og er mindre arealkrevende enn løsning 1. Løsning 3 er antagelig eneste mulige løsning langs deler av bebyggelsen øst i planområdet om traséen skal være syd for fylkesvegen. Dette begrunnes med lite arealer tilgjengelig. Det samme kan vurderes av kostnadshensyn i vestlige deler av planområdet der fjell må sprenges. Dersom gang- og sykkelvegen skal bygges nord for fylkesveien, vil det innebære utfylling i innsjøen Lyseren på mesteparten av strekningen. Løsning 2 og 4 over, er uaktuelle da fartsgrensen på fylkesveien er 80 km/t. Det kan vurderes i vest der fylkesveien fører inn i skogen, å lage turveg/-sti gjennom skogen til friluftsområdet Hallerudstranda. 5.2 Trasévalg for gang- sykkelveg I planprosessen skal det før valg av trasé til politisk 1.gangs behandling av et planforslag, utredes i tilstrekkelig grad og velges trasé på bakgrunn av vurdering av konsekvenser og berørte parters innspill. Varsel om oppstart av planarbeidet innbrakte relativt mange synspunkter på at landsiden er det beste alternativet, og det fremstår som den mest skånsomme løsningen sett ut fra kjente forhold og konsekvenser. Det skal derfor tas utgangspunkt i en løsning på landsiden. Områder på sjøsiden kan bli inkludert i den endelige planen gjennom delstrekning på sjøsiden eller at områder nord for fylkesveien av andre grunner kan være ønskelig å ta med. 5.3 Valg av løsning for kryssing av fylkesvei 202 De mørke pilene viser alternative krysningspunkter for ny gang- og sykkelveg på strekningen Granodden Hallerudstranda. 16

25 En løsning der gang- og sykkelvegen i hovedsak er på landsiden, vil innebære kryssing av fylkesveg 202 for gående og syklende til Hallerudstranda. Det er naturlig for en strekning på ca. 1,1 km å velge ett krysningspunkt av hensyn til trafikkavvikling og trafikksikkerhet for alle trafikanter. I planarbeidet skal det tas utgangspunkt i fem alternativer til krysningspunkt; ved endene av planområdet, ved Dalenabben, i skogen vest i planområdet eller den tidligere kiosken, se kartfigur over. 6. Planprosess og framdrift Spydeberg kommune ønsker en ganske rask planprosess for gang- og sykkelvegen på strekningen Granodden Hallerudstranda. Natur, Utvikling & Design v/ Lisbet Baklid er leid inn for å utarbeide plan. Følgende framdriftsplan skisseres: Milepæl Tid 1.gangs behandling av forslag til planprogram April 2014 Offentlig ettersyn forslag til planprogram April - juni 2014 Vedtak av planprogram Oktober 2014 Arkeologiske registreringer og rapportering Sommer høst gangs behandling av forslag til reguleringsplan Februar 2015 Offentlig ettersyn reguleringsplan Februar/ mars/april gangs behandling av reguleringsplan Juni eller august 2015 Endelig vedtak i kommunestyret August/september 2015 Kunngjøring av vedtak September 2015 Klagefrist over Oktober

26 VEDLEGG 1 BILLEDARKIV På nordsiden av fylkesveien i øst ligger friluftsområdet Granodden. En trasé her vil gå på bekostning av friområdets areal. Den røde, lille bygningen er et offentlig toalett. Adkomstveg som må flyttes, om traseen legges på sydsiden av fylkesveien. 18

27 Like vest for Granodden er det flere private brygger og et skur nord for fylkesveien. I midten av bildet er det en smal kantsone mot innsjøen. Den eneste hyttebebyggelsen nord for fylkesveien sees i høyre billedkant. Beite syd for fylkesveien i bildet. Høyspentmast og lavspentmast på sydsiden av fylkesveien. Strømførende ledninger over fylkesveien 19

28 Den private hytta nord for fylkesveien er en del av landskap og bebyggelse ved Lyseren. Kantsone mellom fylkesvei 202 og Lyseren. Gården Hallerud i bakgrunnen vest for Lyseren. 20

29 Smal kantsone med svartor, gran og bjørk mellom Lyseren og fylkesveien. 21

30 Smal kantsone nord for fylkesveien og fjell langs fylkesveiens sydside. Den tidligere kiosken nord for fv. 202 ligger på eiendom gnr. 64 bnr. 1 og er i privat eie. Vest for kiosken danner tett skog en vegg i landskapet mellom fylkesveien og Lyseren. Inne i skogen er det høyspentledning i luft i nord-sør-retning som krysser fylkesveien. 22

31 VEDLEGG 2 Konsekvenser, utredningsbehov, framdrift og utredningskostnader for gang- og sykkelveg, Lyseren Notat vedr. behandling av planprogram gang- og sykkelveg langs fv. 202, Granodden Hallerudstranda. Notatet inneholder to kapitler, A og B, og underkapitler av disse. Av Lisbet Baklid, Natur, Utvikling & Design, dato: DEL A. Om konsekvenser og utredningsbehov Komiteen for miljø, plan og teknikk har i møte vedtatt å få tilført ytterligere opplysninger i sin behandling av planprogrammet. Del A er grunnlag for en vurdering av framdrift og økonomi knyttet til utredninger i del B. Del A er derfor utdypende i vurdering av konsekvenser og utredningsnivå og behov. Det inneholder også en grundigere vurdering av kombinasjoner av side av fylkesveien m.m. enn det som foreligger i det reviderte planprogrammet. A1. Vurdering av konsekvenser En oppsummering av konsekvensene av ulike trasèvalg er gitt i tabell 1 ut fra vår kunnskap i dagens situasjon. Det er for hvert emne gitt en beskrivelse og en enkel vurdering av konsekvensvalør. Alternativene i tabellen er alternativ 1 syd for fv. 202 på land og alternativ 2 på nordsiden av fv. 202 mot og i innsjøen Lyseren. Tabell 1. Oppsummering av konsekvenser ved alternativ 1 og 2* 0 viser nøytral/ingen konsekvens, - viser noe negativ konsekvens, -- viser vesentlig negativ konsekvens, --- viser svært vesentlig negativ konsekvens, + viser noe positiv konsekvens, ++ viser betydelig positiv konsekvens og +++ viser svært vesentlig positiv konsekvens. Tema Alternativ 1: Landsiden/Sydsiden Landskap og estetikk Gs legges innenfor traseen for dagens fylkesveitrasè. Traseen krever sprenging av fjell som igjen gir et noe endret landskapsbilde, men landskapets utforming vil også skjerme noe av dette gjennom naturlig vegetasjon og terrengformasjoner i et allerede noe bebygd landskap gjennom fylkesvei og bygninger. Negativ fjernvirkning av tiltaket blir derfor ganske lav. Alternativ 2: Sjøsiden/Nordsiden - Et større landskapsrom blir påvirket og endret, og fjernvirkningen vil være negativ og betydelig. Avstand mellom fv. og vannlinje Lyseren er i øst ca. min. 6,5 meter i luftlinje og terreng høydeforskjell 4,5 m. Lenger vest er det ned i 3,3 m i luftlinje og 2 meter i høydeforskjell.utfylling av masser ut i Lyseren vil gi et betydelig endret landskapsbilde i et kulturlandskap med skog, Konsekvensverdi Konsekvensverdi --(-) 1

32 Naturmangfold og grønnstruktur Løsmasser/ fjell - massebalanse Friluftsliv og friluftsområder Bebyggelse Drikkevannskilde og forurensning Store deler av traseen består av fjell og bebygd areal. Ca. 100 m med svartorsumpskog blir berørt. Frigjøring av løsmasser og fjell gjør at vesentlige mengder masser blir tilgjengelig for bygging av gs i traseen og på strekningen Hovin skole Granodden. Berører ikke arealene for friluftsområdene Granodden og Hallerud. Berører ikke de private strandarealene langs Lyseren. Private arealer for hytte og bolig blir berørt. Mulig 1-2 garasjer må flyttes. Ingen hytter eller boliger må flyttes. Berører ikke drikkevannskilden Lyseren ved forsvarlig overflatevannshåndtering. Et visst utredningsbehov. jordbruk og spredt bebyggelse rundt Lyseren. Naturlig eksisterende kantog strandvegetasjon vil forsvinne. - Kantvegetasjonen langs fv. og strandsonen forsvinner. Berører leveområder for rødlistede arter. Noe usikker konsekvens for rødlistearter. Utredningsbehov. ++(+) Krever betydelig med masser ut i Lyseren. Usikre dybdeforhold i Lyseren. Betydelig masseunderskudd for strekningen Hovin skole Hallerudstranda. Grunnundersøkelser nødvendig. Gir betydelig merkostnad enn ved alt Traseen går inn i begge de statlig sikrede friluftsområdene. Spesielt vil det ha negativ virkning på friluftsområdet Granodden, bl.a. mindre areal tilgjengelig i et allerede lite friluftsområde gir endret karakter og funksjonalitet. At traseen går nær vann betyr ikke at vannlinjen blir mer tilgjengelig for syklende og gående. - Private båthus og brygger som har høy verdi for de ca. 7 eiendommene det gjelder, forsvinner. Noen av dem kan erstattes ved utfylling, men de vil ikke bli usjenerte og vil i større grad kunne bli benyttet av uvedkommende tilhørende allmennheten. 0 Det er vanninntak for Hobøl vannverk noen hundre meter unna traseen. Inntak ved traseen for vanning av jordbruksarealer. Lyseren er også drikkevann gjennom Lyseren- Hov Vannforsyning og Spydeberg vannverk. --(-) (-) --- 2

33 Kulturminner Jordvern- og jordbruksinteresser Høyspent og lavspent, vann- og avløpsledninger, fibernett Sammenheng med planlagt gang- og sykkelveg o.a.ferdselsårer Kryssing av fylkesvei 202 vs. trafikksikkerhet og avvikling Et automatisk fredet kulturminne utenfor traseen kan bli berørt ved sprenging. Kanten på et beite ca m i traseen blir berørt. Betydelig med lavspent og høyspent i traseen. En netttavle for fiber må flyttes. God sammenheng siden gs da fortsetter på samme side som planlagt trase Hovin skole Granodden. En kryssing av fylkesvei 202 ved eller like før avkjørsel til Hallerudstranda gir siktforhold i hht. gjeldende Veianlegget kan påvirke drikkevannskilden Lyseren og miljøet i vann. En slik forurensning vil kunne være irreversibel og være svært alvorlig for Lyseren som drikkevannskilde og de som bruker vann fra Lyseren ca innbyggere. Spydeberg har p.t.ingen reservedrikkevannskilde. Utredningsbehov for konsekvenser i anleggsfasen og permanent anlegg ifht. drikkevannsforskriften, vannressursloven m.m. Tiltaket har vesentlig konfliktgrad med gjeldende regelverk. - Kommer ikke i konflikt med kulturminner. - Et mindre areal med beite/felt med julegran kan bli berørt. -- Betydelig med høyspent og lavspent i traseen. ++ Krever kun kryssing til Granodden. + En kryssing av fylkesvei 202 ved Granodden gir siktforhold i hht. gjeldende krav. krav. * I vurderingen over legges til grunn at en gang- og sykkelveg skal legges på samme terrengnivå som fylkesvei 202. Dersom det skal legges under dagens terrengnivå for fylkesveien, må trafikkskillet mellom fylkesveien og gang- og sykkelveg som hovedregel være mer enn 3,0 m. En oppsummering i tabell 2 av konsekvensenes valør i tabell 1 viser tydelig færre negative konsekvenser for alternativ 1 på landsiden/sydsiden. Tabell 2. Valør av konsekvensene av de to alternativene ++ og ++(+) og (-) -- og --(-) --- Alternativ Alternativ og 1 0 og

34 En viktig konklusjon av alternativ 2 (sjøsiden) er: - Større konfliktgrad med andre berørte interesser. Vesentlige virkninger må konsekvensutredes, og alternativet innebærer et større utredningsbehov og høyere utredningskostnader i planfasen enn for alternativ 1. - det gir et vesentlig masseunderskudd for bygging av hele strekningen fra Hovin skole Hallerudstranda hvilket gir økte kostnader i anleggsfasen. - anleggsarbeid med utfylling og sprenging i Lyseren gir økte anleggskostnader. - opparbeiding av gang- og sykkelveg antas av Statens vegvesen å kunne koste det dobbelte for alternativ 2 sammenlignet med alternativ 1. Alternativ 2 kan totalt koste ca. 34 mill. kr. - det er ikke sikkert at alternativet blir akseptert av berørte myndigheter. Alternativ 1 gir et masseoverskudd som kan brukes på strekningen langs Lyseren og på strekningen Hovin skole Hallerudstranda. Alternativ 1 er totalt sett et egnet alternativ og har vesentlig lavere konfliktgrad med andre interesser enn alternativ 2. Alternativ 2 fremstår som relativt uegnet. A2. Behov for utredninger og framdrift I tabell 3 er det gitt en oppsummering av utredningsbehovet for de to alternativene, og den viser at det er flest temaer som må konsekvensutredes i alternativ 2. Tabell 3. Oppsummering av antatt utredningsnivå Utredningsnivå : KU-pliktig, jf. forskrift om konsekvensutredninger Utredningsnivå : Plan- og bygningsloven generelt, bl.a. risiko- og sårbarhetsanalyse Alternativ 1 (landsiden/sydsiden) Massebalanse/fjell/løsmasser Landskap og estetikk Naturmangfold og naturmiljø Friluftsliv og friluftsområder Bebyggelse Drikkevannskilde og forurensning Kulturminner og miljøer Landbruk og jordvern Trafikkavvikling og sikkerhet Samfunnsikkerhet, inkl. høyspent, lavspent, overflatevannshåndtering, grunnundersøkelser/geoteknisk analyse etc. Alternativ 2 (sjøsiden/nordsiden) Landskap og estetikk Naturmangfold og naturmiljø Drikkevannskilde og forurensning Granodden friluftsområde Grunnundersøkelser /geoteknisk analyse Massebalanse/fjell/løsmasser Friluftsliv og friluftsområde Bebyggelse Kulturminner og miljøer Landbruk og jordvern Trafikkavvikling og sikkerhet Samfunnsikkerhet, inkl. høyspent, lavspent, overflatevannshåndtering etc. 4

35 Framdrift av planarbeidet er ikke vesentlig ulikt, se del B. Ut fra en forutsetning av at begge alternativene kan føre fram til en godkjent plan, vil en utredningsfase fram til ferdig planforslag for alternativ 2 være 6-9 måneder lengre enn for alternativ 1. Framdrift etter det offentlige ettersynet er usikkert, men alternativ 2 kan medføre ekstra arbeid ifht. innsigelser fra berørte statlige og regionale myndigheter. A3. Noen kombinasjoner av land- og sjøside og flytting av fylkesveien Kombinasjoner av alternativ 1 og 2 vil gi ulike resultat siden det er ulike forhold /variable/elementer langs strekningen. Under er strekningen delt opp i to halvdeler der den østre delen igjen er delt opp i to. For alle delstrekningene på sjøsiden gjelder at det må gjøres undersøkelser av dybde- og bunnforhold for vurdering av stabilitet og behov for masser, skråningsutslag og geotekniske tiltak. På landsiden må det sannsynligvis gjøres grunnundersøkelser. Geoteknisk analyse og grunnundersøkelser i vann koster generelt vesentlig mer enn på land. A. Vestre halvdel Det er mye fjell på vestre halvdelen av strekningen på landsiden som ved sprenging gir mye masser som kan brukes på den øvrige traseen fra Hovin skole Hallerudstranda. Dette er en årsak til at det vil være økonomisk gunstig for utbygger å velge en trasè for gs på landsiden. Det motsatte vil skape enda større masseunderskudd. I tillegg er det leveområder for ulike vannfugler og arter i akvatisk miljø som blir berørt ved en løsning på sjøsiden, og landskapsinngrepet er negativt. I den vestre delen av denne halvdelen er det mindre fjellmasser, men det er et sannsynlig overskudd av masser. Samlet taler dette sterkt for en løsning på landsiden i vestre halvdelen av planområdet. B. Østre halvdel I den østre halvdelen av planområdet er det i øst bebyggelse på begge sider av fylkesveien. Det er negative konsekvenser uansett hvilken side som velges for ny gang- og sykkelveg. Flertallet av de som bor og eier på begge sider av fylkesveien i den østre delen av planområdet, ønsker en løsning som går på landsiden. Friluftsområdet Granodden blir vesentlig redusert i areal og kvalitet om en løsning på sjøsiden velges. Private strandparseller mister mye av sin funksjon og kvalitet om en løsning på sjøsiden blir valgt. Kantvegetasjon og strandsonevegetasjon forsvinner ved en løsning på sjøsiden. Naturmangfold blir berørt negativt ved løsning på sjøsiden. På landsiden vil en flytting av garasje kunne bli nødvendig, og ellers blir det inngrep i hager og kantvegetasjon i overgang mellom hage og vei. Det vil bli skjæring med rekkverk mot private hager. En løsning på sjøsiden krever betydelig utfylling med masser. Landskapsmessig gir en løsning på landsiden færrest og få negative konsekvenser. Samlet sett taler forhold og konsekvenser for en løsning på landsiden i den østre-østre delen av planområdet. I den østre halvdelen av planområdet er det i vest beite, mulig julegranfelt, strandsone, noe fjell samt både høyspent og lavspent. På et nes ut i Lyseren er det en privat hyttetomt, og eierne ønsker ikke en trasè nord for fylkesveien mellom deres hyttetomt og fylkesveien. Det er samlet mindre forskjell mellom de to alternativene på denne delen av traseene, men det bør ikke legges opp til mer enn en kryssing på den ca. 1,15 km lange strekningen av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Fylkesveien er svingete i et landskap med fjell og løsmasser som gir dårlig sikt og mindre forutsigbarhet med dagens fartsgrense 80 km/t. 5

36 C. Utretting av fylkesveien Utretting og flytting av fylkesveien er vurdert. På visse deler av strekningen er dette ikke ferdig vurdert, og dette vil være en del av arbeidet fram til ferdig planforslag. Å flytte fylkesveien f.eks. lenger sørover på hele strekningen vil gi betydelige merkostnader. DEL B. Framdriftsplan og utredninger vs. økonomi for planprosess gang- og sykkelveg Granodden - Hallerudstranda Dette dokumentet bygger på del A. I tabellen nedenfor er gitt antatt framdriftsplan for alt. 1 og 2. Milepæl Alternativ 1 landsiden Alternativ 2 sjøsiden 1.gangs behandling av forslag til planprogram April 2014 April 2014 Offentlig ettersyn forslag til planprogram April - juni 2014 April - juni 2014 Arkeologiske registreringer og rapportering Sommer høst 2014 Sommer høst 2014 Vedtak av planprogram Desember 2014 Desember 2014 Geoteknisk analyse og dybdemålinger, inkl. forprosjektering Naturmangfoldrapport o.a. 1.gangs behandling av forslag til reguleringsplan - Mai 2015 Januar Sept./Okt./Nov Des.2015/ Jan./Febr./Mars 2016 Geoteknisk analyse Januar - juli Offentlig ettersyn reguleringsplan Mai -august 2015 Februar/mars/april/mai gangs behandling av reguleringsplan Okt./Nov Oktober Endelig vedtak i kommunestyret Okt./Nov Okt./nov Kunngjøring av vedtak Nov./Des Nov./Des Klagefrist over Januar 2016 Januar Framdriftsplanen avhenger noe av når rapport fra geoteknisk rapport og data for dybdemålinger kan foreligge. 2 Her og videre er det tatt utgangspunkt i et løp der rapport geoteknisk analyse og data for dybdemålinger foreligger november Dette er det det mest sannsynlige forløpet. 6

37 Inntegning av eiendomsgrenser vil uansett alternativ være nødvendig for syv eiendommer ved Granodden for grunnervervskart som skal brukes som grunnlag for grunnerverv og beregning av kompensasjon. Reguleringsplanen skal fastsette nye eiendomsgrenser og gi grunnlag for tinglysing. Det må brukes rene masser ved utfylling i og mot Lyseren siden Lyseren er en drikkevannskilde. Det må påregnes fylling ved helling 1:2 på opptil ca. 10 meter som er synlig over vannflaten ut i Lyseren. I tillegg må det påregnes påfylling av masser under vannoverflaten utover nevnte 10 meter. For å kunne utvikle en vei- og terrengmodell samt reguleringsplan for alternativ 2 legges det til grunn at det før det kan utarbeides et planforslag, foreligger kartfestede dybder i Lyseren i planområdet og et stykke utenfor samt rapport fra geoteknisk analyse. Framdriftsplanen for alternativ 2 strekker seg derfor litt over 1 år lenger ut i tid enn for alternativ 1. Framdriftsplanene for de to alternativene er forskjellige. Det skyldes mange kjente forhold i alternativ 1 mens det for alternativ 2 er mye kunnskap om dybde og stabilitet som må innhentes. En geoteknisk analyse, inkl. forprosjektering, for alternativ 2 vil kunne koste opp til ca kr., dvs. vesentlig dyrere enn ca. kr kr i alternativ 1. Øvrige utredninger i alt. 2 vil kunne koste ca kr. En geoteknisk analyse i alternativ 2 vil også naturlig omfatte kartfesting av dybdeforhold til 1 meters koter. Kostnader for opparbeiding av gang- og sykkelveg vil være vesentlig ulikt. Alternativ 2 vurderes av Statens vegvesen til å koste opp mot det dobbelte av alternativ 1. Årsaken er at alternativ 1 bidrar med et masseoverskudd, og massene kan også brukes på strekningen Hovin skole Granodden. I alternativ 2 må det tilføres mye eksterne rene masser, og alternativet bidrar med et masseunderskudd for ny gang- og sykkelveg på strekningen Hovin skole - Hallerudstranda. NB! Det har fremkommet nye opplysninger fra Statens vegvesen etter at dette notatet ble ferdigstilt. Mellom kommunen og Statens vegvesen bør bruk av sideveismidler i Spydeberg kommune avklares nærmere om alternativ 2 sjøsiden velges. Sluttbehandling av planprogrammet kan derfor være naturlig å avvente til nevnte avklaring foreligger. Det antas at framdriftsplanen over dermed kan bli forsinket opptil ca. en måned. 7

38 VEDLEGG 2 OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER OG INNSPILL Utarbeidet: av Lisbet Baklid Det kom uttalelser fra 12 avsendere til varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram. To av dem kom etter høringsperioden og innspillsfasen. Oppsummeringen av høringsuttalelsene er gitt under med planfremmers kommentar i kolonnen til høyre. En del av kommentarene knytter seg til planprogrammet, og andre kommentarer knytter seg til utarbeidelse av et planforslag. Der synspunktene knytter seg til et planforslag, vil planfremmer komme tilbake til hvordan disse er hensyntatt når planforslaget er ferdig. En kommentar som Synspunktet tas med videre i planarbeidet, betyr at planfremmer kommer tilbake med kommentar når planforslaget er ferdig og alle vurderinger er gjort. Avsender, dato Kommentar Vår kommentar 1. Fylkesmannen i Østfold, datert A. Som grunneier av friluftsområdene: 1. Varig omdisponering av statlig sikrede friluftsområder skal i prinsippet ikke skje, men i unntakstilfeller kan det likevel skje, jf. DN-håndbok De er to av dem i planområdet; Granodden og Hallerudstranda. FM i Østfold gir signaler om at tillatelse til omdisponering i dette tilfellet kan påregnes om det skulle være i tråd med formålet for friluftsområdet/-ene. 2. En evt. turvei gjennom skogen til friluftsområdet Hallerudstranda bes lagt mest mulig sammen med kraftlinja som går mot nord, slik at inngrepene samles mest mulig. Om dette ikke er mulig, ber de om en beskrivelse av størrelse på nødvendige inngrep og hva slags type vegetasjon som må fjernes for å få det til. B. Innspill som fagmyndighet: 1. Nærheten til Lyseren må vurderes nøye. De viser til pbl 1-8 der det er beskrevet at det skal tas spesielt hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser innenfor 100 meter fra vassdrag. 2. Det er mye beskrivelse i kap. 4.2 i planprogrammet. De savner samsvar 1. og 2: Synspunktene tas med i det videre planarbeidet. 1. og 2.: Det er tatt med en del beskrivelse i planprogrammet for at relevante forhold skal være med i det arbeidet som gjøres i forbindelse med planprogrammet. Det belyser i en tidlig fase forhold som er relevante for ulike interesseparter i fbm. 1

39 mellom beskrivelse av utredningsbehovet i kap og kap da det er noe utydelig beskrevet i kap Det er viktig med klare føringer i planprogrammet for å se i ettertid om planprogrammet er fulgt i det videre planarbeidet. 3. De har følgende innspill til foreslåtte utredningstema: - Kap.4.2.1: Illustrasjon av hvordan strandlinjen vil se ut om gang- og sykkelvegen blir lagt mot sjøen. Det bør også vises evt. avbøtende tiltak. - Kap.4.2.4: Det er viktig at det blir en trafikksikker krysning til begge friluftsområdene fra gang- og sykkelvegen om den legges på sørsiden. De ber om at det utredes. 4. Generelle innspill: - Planen må utarbeides med klar henvisning til overordnede kommunale og regionale planer samt nasjonal styringssignaler. Alle planer skal ved off. ettersyn ha en planbeskrivelse. - De viser også til pbl 3-1. Andre temaer: * Barn og unge, medvirkning og levekår. Det bør belyses hvordan barn og unges interesser er ivaretatt. * Estetisk utforming, både landskapshensyn og god byggeskikk. * Universell utforming. vurderingen av trasé/side i fht. fylkesveien, type gangog sykkelveg og krysningspunkter, jf. kap.5 i planprogrammet. Denne beskrivelsen peker på ulike momenter som er eller kan bli viktige å utrede/konsekvensutrede. Mengden utredning og krav til metode for utredning vil variere noe i fht. sjø- eller landside, og det anses derfor ikke naturlig å beskrive utredningsmetode og behov mer spesifikt enn det som er gjort i kap Første strekpunkt: Illustrasjon er listet opp i tabell 2 i planprogrammet. Andre strekpunkt: Tas til etterretning. 4. Første strekpunkt: Tas til etterretning. De øvrige strekpunktene: Temaene vil bli tatt med i det videre planarbeidet. De viktigste temaene i fht. konsekvensutredning er tatt med i tabell 2 i planprogrammet. * Naturmangfold: De viser til naturmangfoldloven som ramme for planleggingen, både kap. III i loven, samt De minner om at vurderingen som gjøres skal fremgå, jf. 7. Eksisterende kunnskap om området må framskaffes, og det må vurderes om det er behov for ytterligere undersøkelser. 2

40 2. Norges vassdrags- og energidirektorat, datert * Samfunnssikkerhet: Områder må vurderes i forhold til sikkerhet som flomfare, grunnforhold, fare for ulykker og annen fare. Det er viktig med forebygging av evt. skader. Risiko- og sårbarhetsanalyser med beskrivelse av avbøtende tiltak kan være egnet. * Kartfremstilling: De viser til generelle regler og veileder fra MD og nettsider fra departementet. 1. Flomfare: Planen berører arealer ut mot Lyseren, og det må gjøres en vurdering av flomfare og sikkerhet om dette er relevant ifht utbygging, jf. byggeteknisk forskrift/tek Inngrep i eller langsmed vassdrag: NVE anmoder om at direkte inngrep i vassdrag unngås. Dersom dette ikke er mulig, må tiltakene beskrives i planen med hensyn til teknisk utforming, mulige konsekvenser og avbøtende tiltak i vassdraget mhp. biologisk mangfold, friluftsliv, flom, erosjon m.v. Eventuelle nye bruer og kulverter må dimensjoneres tilstrekkelig, dvs. de må kunne tåle en 200-års flom + sikkerhetsmargin. De mener det er viktig at eksisterende kantvegetasjon tas vare på, jf. vannressursloven Områder med marine avsetninger kvikkleire: Deler av planområdet ser ut til å ligge i et område med marine avsetninger, jf. NGU løsmassekart. Før det kan planlegges byggetiltak eller terrenginngrep i slike områder, må det dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere. Om det avdekkes kvikkleire i et område, må geoteknisk ekspertise vurdere hele kvikkleiresonen, jf. NVEs veileder nr. 7/2014. Kartlagte faresoner skal avmerkes som hensynssone på plankartet, jf. pbl 12-6, og tilknyttes bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for bygging og tiltak, jf. 1. Stabilitet, risiko og sårbarhet er nevnt i tabell 2 i planprogrammet. 2. Synspunktene tas med i det videre planarbeidet. Planprogrammet legger opp til at hovedløsning vil være på landsiden, syd for fv Geoteknisk analyse er nevnt i tabell 2 i planprogrammet. De øvrige synspunktene tas med i det videre planarbeidet. 3

41 pbl Nødvendige sikringstiltak må reguleres inn, og kan gi grunnlag for å vurdere hensynssonen nærmere. 3. Hans Faye, datert Lyseren samarbeidsutvalg, v/arild Hansen, datert Faye er grunneier av eiendom gnr. 65 bnr. 24 og 25, øst i planområdet. 2. Faye ser det som svært positivt at kommunen planlegger gang- og sykkelveg på strekningen. 3. Av hensyn til de som skal ferdes langs traseen, bør anlegget ligge langs strandsonen. Faye er imidlertid bekymret for redusert bruksverdi for strandeiendommene. Dersom det må gjøres inngrep der, ber han om at funksjonene badeplass og eksisterende brygge må opprettholdes. Eiendommene må i tillegg sikres adkomst fra gang- og sykkelvegen i form av trapper. 4. Han mener det er lav standard på fylkesveien forbi tomtene i området, og han mener det er behov for vegutbedring. Breddeutvidelse langs innerkurven og gang- og sykkelveg på strandsiden, bør det være mulig å finne en løsning som ikke raserer strandsonen. Med forstøtningsmur kan garasjen på gnr. 65 bnr. 7 bli stående, og avkjørselen til samme eiendom kan justeres. 5. Han ønsker asfaltbredde på gang- og sykkelvegen 2,5 m og rekkverk mot fylkesveien for å begrense inngrep. Eventuell breddeutvidelse som berører strandeiendommene må avsluttes med mur. 1. Lyseren samarbeidsutvalg (LSU) berømmer at saken har kommet på kartet. Tilgang til å benytte sykkel er blant det offentliges satsingsområder, og de viser til Trygg Trafikk og Statens vegvesen. 1.og 2. Tas til orientering Dersom en løsning på sjøsiden skulle bli valgt, vil strandparsellene forsvinne eller må opparbeides ut i Lyseren. Det tas i det reviderte planprogrammet utgangspunkt i en løsning på landsiden. Det vil for øvrig bli lagt opp til løsninger som ivaretar samtlige hensyn best. Planarbeidet legger ikke opp til å ruste opp fv Veivedlikehold kan utføres uavhengig av reguleringsplan. Synspunktene tas med videre i planarbeidet. 1. Tas til orientering. 4

42 2. En opprustning av fv. 202 vil sikre tilgang til Lyseren. 3. De viser til sitt brev av der de ber om vurdering av kryssing til høyre side når det nærmer seg Lyseren. Før Granodden mener de høydeforskjellen kan brukes til en planfri kryssing under fylkesveien. De mener der videre at det er to viktige forhold for at gang- og sykkelvegen skal være på strandsiden: A. Trafikksikkerhet mest naturlig å sykle langs Lyseren, og B. Miljø mener det er riktig å ha fv. 202 lengst mulig bort fra Lyseren på grunn av veisalt som havner ut i Lyseren som er en drikkevannskilde. 4. LSU mener strekningen Granodden- Hallerudstranda er den mest farlige strekningen sommer som vinter. De mener veistandarden ikke holder som fylkesvei, og de mener sykkeltrafikken vil øke. De mener derfor at denne strekningen må prioriteres først, deretter videre til Spydeberg. 5. LSU mener oppdaterte antall som har drikkevann fra Lyseren, er høyere enn det oppgitte i høringsdokumentene. De mener riktige tall er 7000 innbyggere og over 800 hytter. 2. Veivedlikehold er ikke en del av planarbeidet. Hensikten er å bygge gangog sykkelveg. 3. Synspunktene tas med i det videre planarbeidet. 4. Rekkefølge for utbygging må tas i egen økonomisak siden investeringene det krever, er ganske store. 5. Uoffisielle tall fra nyere dato er supplert kilden fra 2002 i det reviderte planprogrammet. 5. Arnulf og Irene H. Skavås, datert De støtter planlegging av gang- og sykkelveg til Hallerudstranda. De mener det er den farligste, smaleste og mest svingete delen av fylkesveien på strekningen Spydeberg Hallerudstranda. De har opplevd nestenulykker. 2. De mener Granodden blir brukt mye på kveld/ettermiddag mens Hallerudstranda brukes mye på dagtid. 3. De har hytte på sørsiden av fylkesveien på strekningen, med tilhørende strandparsell nord for fylkesveien. Strandparsellen er årsaken til at de kjøpte 1.og 2.: Tas til orientering. 3.og4.: Planprogrammet tar utgangspunkt i trasé syd for fv Det legges opp til å velge de løsningene som 5

43 hytta for mange år siden, og parsellen brukes mye til forskjellig type rekreasjon i sommerhalvåret. 4. Deler av arealet er eid av private som er oppgitt som eid av kommunen i forslag til planprogram kap Det gjelder de skraverte områdene. 5. Parsellene er små, og deres er ca. 100 m 2. De mener at deres opplevde og den reelle verdien vil synke betraktelig hvis en del av parsellen blir brukt til vei eller fyll- /støttemasse for vei. De mener videre at en gang- og sykkelveg vil øke sannsynligheten for at parsellene benyttes av forbipasserende i større grad enn nå. Nærheten til Granodden gjør at de allerede har blitt frastjålet kano, telt og flytebrygge. 6. Mellom Granodden og Hallerudstranda er det til dels bratt ned til Lyseren, og det vil være behov for mye oppfylling av masser. Vi mener dette vil ødelegge verdifullt strandområde om gang- og sykkelvegen legges på strandsiden. Deler av dagens parkering på Granodden vil også da bli ofret. 7. De ønsker gang- og sykkelveg på landsiden på strekningen og en trygg overeller undergang ved Granodden. Blir det en løsning på strandsiden regner de med at det ordnes god adkomst til strandparsellene, skjerming mot innsyn og kompensasjon i form av nytt areal for arealet som tas til vei. ivaretar alle hensyn totalt sett på en best mulig måte. Deler av de skraverte områdene er ikke i kommunens eiendom. Det er det kun eiendom gnr. 65 bnr. 20, hvilket fremkommer i forslag til planprogram. I kartet over friluftsområdet Granodden fra Miljødirektoratets database er imidlertid også noe av det private skravert. 5. og 6.: Det legges i det reviderte planprogrammet opp til en løsning som skåner strandparsellene, dvs. gangog sykkelveg på sydsiden av fv Synspunktene tas med i det videre planarbeidet. Se også vår komm. til punkt 6 over. 6. Kari og Arne Holtet, datert De eier eiendom gnr. 65 bnr. 2 som er en landbruks- og næringseiendom, og de har eier- og bruksrettigheter på begge sider av fylkesveien. Det samme gjelder helt ut til midtstrømslinjen utenfor strekningen mellom Granodden og Lystad (bnr. 20), som en del av næringsgrunnlaget. Skylddeling i 1839, tinglyst skjøte fra 1. Tas til orientering. 6

44 Landbruksarealet sør for fv. 202 er delvis beite og delvis eng/gras. På sjøsiden er det et juletrefelt som ikke er tilplantet. På sjøsiden mot Lystad er det et mindre areal som de anser for å være den viktigste delen av strandsonen da den benyttes for båt og til fritids- og næringsaktiviteter. 3. I forslag til planprogram s. 10 er det feil areal for Granodden, det riktige tallet er 4,5 dekar, ikke 7,9. Skravert område er feil, og det samme gjelder s. 12 om at Spydeberg kommune eier store deler av landarealet på sjøsiden av fv De ønsker en gang- og sykkelveg på landsiden av fylkesveien. Det vil bety kun en kryssing fra Hovin skole til Hallerudstranda. I sitt brev av til kommunen, skisserte de en løsning med gangtunnel som kryssing for gående og syklende til Granodden, samt at all bilparkering kunne skje utenfor friluftsområdet Granodden. De mener dette vil være trafikksikkert, gjøre inngrep i strandsonen unødvendig og være estetisk fordelaktig. Evt. negative konsekvenser for drikkevann, fritids- og næringsaktiviteter ved utfylling kan da unngås. 5. De mener at en trasé på sjøsiden vil være ødeleggende for de privateide strandparsellene. Det vil gjøre adkomst vanskelig til disse. Løsning på sjøsiden vil også invitere til bruk av parsellene for alle som ferdes på gang- og sykkelvegen. 2. Tas til orientering. Det tas i det reviderte planprogrammet utgangspunkt i gang- og sykkelveg syd for fv Arealet er hentet ut fra databasen til Miljødirektoratet. Det skraverte området skal være rett, men Spydeberg kommune har ikke regulert det private arealet til friområde/friluftsområde. Eiendom som inngår i friluftsområdet, inngår i beskrivelse av området i kap I forslag til planprogram står det at kommunen eier ca. 1/3 av strandområdet på strekningen. Dette er strøket i det reviderte planprogrammet. Kommunen eier vesentlige deler av endene i planområdet. 4. Synspunktene tas med i det videre planarbeidet. 5. Det reviderte planprogrammet tar utgangspunkt i gang- og sykkelveg syd for fv Solveig og Erik Jakobsen, datert De eier boligeiendommen gnr. 65 bnr. 7 syd for fv. 202 og strandeiendommen gnr. 65 bnr. 25 nord for fv De har innvendinger mot en trase på landsiden av fv. 202 med fartsgrense 80 km/t da det vil berøre deres boligeiendom. De frykter at deres dobbelgarasje, 1. Tas til orientering. 2. Konsekvensene er veid opp mot hverandre i fht. Sidevalg. Det reviderte planprogrammet tar utgangspunkt i landsiden. 7

45 8. Østfold fylkeskommune, sentraladministrasjonen, datert parkering, enkelgarasje og innkjøring må rives og/eller flyttes. En slik trase vil ta store deler av eiendommen. 3. De tror ikke forurensning av Lyseren blir ulik om traseen legges nord eller syd for fv Landsiden har noen partier med fjell slik at tiltaket vil gjøre innhugg i naturen. 4. De ønsker nedsatt fartsgrense på strekningen fra 80 til 60 km/t. 5. I forslag til planprogram s.18 står det at en trase i friluftsområdet Granodden vil gå på bekostning av friluftsområdets areal. De mener at det bare er kratt der som ikke benyttes av noen. Det offentlige toalettet bør kunne flyttes. 6. Andre muligheter er å legge gang- og sykkelvegen på den eksisterende veien fra Haukenes-Sandås-Lystad, og det er planlagt parkering krysset Haukenes- Sandås. Fordelen med bruk av den løsningen er at det da unngås store inngrep i de fire eiendommene gnr. 65, bnr. 6, 7, 8 og Planarbeidet må forholde seg til gjeldende fylkesplan. Østfold fylkeskommune er i utgangspunktet positiv til at kommunen forbedrer fremkommelighet på sykkel. Dette er et positivt tiltak av hensyn til: Barn og unges oppvekstvilkår, klima og miljø samt folkehelse. 2. Formålet er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel. Østfold fylkeskommune stiller seg bak vurderingen om av konsekvensutredning av de temaene som er nevnt i forslag til planprogram. De mener at konsekvensutredningen også bør peke på potensiale for lokal massehåndtering, deponeringsbehov og evt. gjenbrukspotensiale av masser. Det bør tas Løsning med rekkverk fremfor grøft, skal vurderes for å ta hensyn til adkomst og garasjer. 3. Tas til orientering. 4. Nedsatt fartsgrense er ikke en del av planarbeidet. 5. Tas til orientering. Grønnstruktur mot fylkesveien i friluftsområdet Granodden er av verdi som buffer og naturopplevelse. 6. Det er utarbeidet et sykkelnotat som viser alternativer til gang- og sykkelveg til Hallerudstranda. Det er en politisk beslutning at kommunen ønsker gang- og sykkelveg til Hallerudstranda langs fv. 202, og det er også dette sideveismidlene (delfinansiering) er knyttet opp til. 1. Tas til orientering. Fylkesplanen er en del av rammevilkårene listet opp i planprogrammet. 2. Tas til orientering. Synspunktene på massehåndtering tas med i det videre planarbeidet. 8

46 stilling til hvorvidt massene skal sorteres og hvor rene massene må være for at gjenbruk skal være aktuelt. 3. Andre viktige temaer i det videre planarbeidet: -jordvern: minst mulig forbruk av dyrka mark - trafikkforhold: Trafikksikkerhet må vektlegges, herunder adkomst, parkering og vei. Traseen bør legges på den ene siden av fylkesveien. 3. Planprogrammet tar utgangspunkt i en trasé på sydsiden av fv Synspunktene tas med i det videre planarbeidet. 9. Statens vegvesen, datert kollektivtrafikk: Det bør avklares med busselskap eller Østfold kollektivtrafikk for hvordan området kan betjenes med kollektivtrafikk. Busslommer? - leke- og uteoppholdsarealer, jf. RPR for barn og unges interesser i planleggingen samt pbl hensyn til natur- og landskapsverdier: fjern og nærvirkning. - friluftsinteressene må ivaretas og kartlegges i planen. - grønnstruktur, både ny og eksisterende - universell utforming - særlige hensyn til i kystsonen og 100- meters byggeforbudssone - grunnforhold og flomfare - regler for planframstilling må følges. 1. Rekkverk er ikke en trafikksikker løsning på strekningen. Rekkverk er et faremoment i seg selv. Det bør bare settes opp om det er farligere å kjøre ut av veien enn inn i rekkverket. Rekkverk utgjør en skaderisiko både for bilister, syklister og ikke minst for MC-trafikanter. 2. De kan kun akseptere rekkverk på kortere strekninger. De vil vurdere 1. og 2.: Omtale av rekkverk er endret i planprogrammet. Det tas utgangspunkt i rekkverk kun på kortere deler av strekningen langs Lyseren. 9

47 innsigelse om et planforslag på offentlig ettersyn på strekningen, innebærer rekkverk som hovedløsning for trafikkskille mot fylkesveien. 10. Katharina Kirkerød, Kari Kirkerød og Eva Kirkerød, datert Ulike e- poster med spørsmål og synspunkter fanges i hovedsak opp av brev av De viser til tidligere uttalelser der de aksepterer 2,5 meter asfaltbredde på gangog sykkelvegen. Bredden begrunnes med at trafikkmengden på gang- og sykkelvegen trolig vil være svært lav, mindre enn 15 gående og 15 syklende per dimensjonerende time. 4. De har ingen føringer på trasévalg, men de ønsker minst mulig kryssinger av fylkesvegen. 5. Oppfordrer til å ta kontakt med SVV for diskusjon for å komme fram til en god faglig løsning. 1. Avsenderne representerer grunneier for eiendom gnr. 64 bnr. 1. Eiendommen er på begge sider av fylkesveien. 2. Hele strandlinjen har kreps som høstes når bestanden tillater det, og eventuell utfylling av masser mot Lyseren vil ha negative konsekvenser for krepsebestanden i Lyseren. De har vedlagt kart som viser grense mot eiendom gnr. 64 bnr. 5 og eiendom 65 bnr Grunneier av eiendommen har i flere generasjoner benyttet strandlinjen for ekstrainntekt i tillegg til gårdsdriften. Eiendom gnr. 64 bnr. 5 har tidligere vært en del eiendom gnr. 64 bnr. 1 og vært benyttet til dansegolv. Fram til området ble regulert for å inngå i Hallerud bad som statlig sikret friluftsområde var området benyttet til bord og stoler knyttet til kiosk/gatekjøkken. Gjenværende område rundt kiosk ble da vesentlig redusert, og ytterligere reduksjon av dette arealet vil ha negative konsekvenser for planlagt drift på 3. Det er innarbeidet i planprogrammet kapittel Tas til etterretning. 5. Befaring med Statens vegvesen ble foretatt Berørte grunneiere hadde anledning til å stille spørsmål og komme med synspunkter. 1. Tas til orientering. 2. Det tas utgangspunkt i en trasé syd for fv Beskrivelse av edelkreps er utvidet i kapittel i planprogrammet siden edelkreps kan bli berørt av tiltaket. 3. og 4.: Synspunktene vil bli tatt med videre i planarbeidet. 10

48 området. 4. Vis a vis kiosk/pumpehus er det parkering på andre siden av fylkesveien. Grunneier har planer for bruk av strandområdet rundt kiosk/pumpehus. 5. Eventuell utfylling av steinmasser i området fra innersvingen utenfor 828 og framt il parkering II i kartvedlegget, vil ha negative konsekvenser for krepsebestanden. Grunneier har behov for tilgang til hele strandlinjen fra land, og gang- og sykkelveg langs land kan ikke bruke hele bredden. 6. De mener at det ikke er trafikksikkert å legge opp til kryssing av fylkesvei 202 ved Lyserenvn Området merket parkering II i det vedlagte kartet, brukes til friluftsaktiviteter/rekreasjon med lett adkomst fra parkering. 5., 6., 7. og 8: Det vil bli negative konsekvenser ved trasé på begge sider av fv Når trasé skal ta utgangspunkt i løsning syd for fv. 202, er det fordi det vil innebære sannsynlig vesentlig færre negative konsekvenser. Synspunktene tas med i det videre planarbeidet. 8. De anbefaler at strandlinjen spares i det videre arbeidet med gang- og sykkelveg. 9. Ved å legge gang- og sykkelveg i sin helhet på søndre siden av fylkesveien, mener de at sikten bedres for trafikksituasjon og utbygging av området kan kompenseres grunneier uten store bruksmessige konsekvenser. 9., 10. og 11.: Synspunktene tas med videre i planarbeidet. 10. Grunneier er positiv til dialog om å avstå areal til gang- og sykkelsti som ikke berører strandlinjen på eiendom gnr. 64 bnr. 1. De er åpen for kompensasjon om grunn må avgis, ved evt. makeskifte med eiendom gnr. 64 bnr. 5 for å gi større plass rundt kioskområdet. De mener kommunens kostnader for bygging av gang- og sykkelvegen slik kan reduseres. 11. Spydeberg kommune har forpliktelser til å sette opp gjerde mellom eiendom gnr. 64 bnr. 1 og eiendom gnr. 64 bnr. 1 for å skille fra friluftsområdet fysisk. Eventuelt 11

49 11. Norsk Maritimt Museum, datert Hafslund Nett Øst AS, datert makeskifte bør samordnes med oppsetting av gjerdet. 1. NMM krevde arkeologisk befaring med hjemmel i Kulturminneloven. 2. Befaringen ble foretatt Ingen funn ble gjort. NMM anser at undersøkelsesplikten i henhold til Kulturminneloven 9 er oppfylt. NMM har derfor ingen bemerkninger til planen. 1. Hafslund Nett Øst AS har områdekonsesjon på lavspent og høyspentføringer i planområdet. Ved utbygging må utbygger selv dekke utgiftene med eventuell flytting av deres nett som kommer i konflikt med utbyggingen. Geomatikk vil kunne påvise kablene i felt. 2. Kart over området med eksisterende nett er vist i vedlegg til brevet. 4. Adkomst til nettet må ikke forringes, og kabeloverdekning eller høyde til kraftledning over terreng og andre tiltak som fører til forskriftsbrudd, må ikke iverksettes. 5. Det generelle byggeforbudsbeltet er oppgitt for lavspent og høyspent i luft. De minner også om reglene som gjelder for bruk av anleggsmaskiner. 1. og 2. Tas til etterretning : Tas til etterretning. Punktene tas med i det videre planarbeidet. 12

50 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Planprogram, detaljregulering, gang- og sykkelveg langs fv 202, Granodden- Hallerudstranda 2. gangs behandling etter høring og offentlig ettersyn Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bente Sand FA - L13, HIST - 14/313 14/615 Saksnr Utvalg Type Dato 46/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Planavgrensning er markert med stiplet linje. Komité for miljø, plan og teknikk vedtok i møte at strekningen Granodden Hallerudstranda skal reguleres med hensikt bygging av gang- og sykkelveg. Tiltaket er ikke i samsvar med gjeldende kommuneplan arealdel for Spydeberg. Det kan medføre inngrep som medfører vesentlige virkninger for natur og samfunn, og det ble derfor utarbeidet et forslag til planprogram. Forslag til planprogram ble behandlet i møte i Komité for miljø, plan og teknikk og vedtatt lagt ut på høring og offentlig ettersyn. Varsel om oppstart av planarbeidet ble foretatt samtidig i hht. plan- og bygningsloven 12-8 og Innspill- og høringsperioden var fra Det

51 SPYDEBERG KOMMUNE kom 12 høringsuttalelser og innspill til planprogrammet og varsel om oppstart. Politisk saksordfører Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger De fleste uttalelsene er fra grunneiere i planområdet med synspunkter på trasé og hensyn som må/bør tas. De øvrige uttalelsene er fra statlige og regionale myndigheter, Lyseren Samarbeidsutvalg og Hafslund Nett Øst. En oppsummering av uttalelsene og planfremmers uttalelse til dem, framgår av vedlegg 2. Kopi av uttalelseneligger i vedlegg 3a-l. De fleste uttalelsene som berører forslaget til planprogram, er tatt til etterretning helt eller delvis den reviderte utgaven. Videre er det en rekke interesser og synspunkter i uttalelsene som vil vurdert videre i planarbeidet. Planfremmer og kommunen gjennomførte en befaring med grunneiere og beboere langs fylkesvei 202 den for å lytte til ulike synspunkter og diskutere ulike løsninger. Det ble i forkant av denne gjennomført en befaring med Statens vegvesen, og Statens vegvesen var med på første del av befaringen med grunneiere og beboere. Befaringene var nyttige for det videre planarbeidet. Flere av grunneierne vil bli berørt uansett hvilket sidevalg som tas på deler av strekningen. Oppmåling av eiendommer øst i planområdet vil kunne bli nødvendig for at arealomfang av berørte eiendommer skal bli tilstrekkelig belyst i planprosessen samt for gjennomføring av grunnerverv. Vurderinger Arbeidet fram til et ferdig planforslag skal avgjøre trasévalg for gang- og sykkelvegen. I planprogrammet tas det utgangspunkt i en trasé på sydsiden av fylkesvei 202. Det utelukkes likevel ikke at det kan velges et krysningspunkt slik at det blir en kombinasjon av land- og sjøside. I denne vurderingen bør også i en viss grad legges til grunn Notat om sykling Spydeberg Hallerudstranda, datert , for å samlet sett sikre en god kryssing for syklister og gående, se vedlegg 4. Det er flest konflikter eller interessemotsetninger knyttet til et trasévalg på sjøsiden av fylkesvei 202. Begrensede landarealer og høydeforskjell nord for fv. 202 vil gi relativt store utfyllinger ut i sjøen og sannsynlig større kostnader enn ved alternativet landsiden. Lyseren er dessuten drikkevannskilde for over 7000 mennesker, og gang- og sykkelveg på sjøsiden i sin helhet vil gi relativt store

52 SPYDEBERG KOMMUNE landskapsvirkninger, kunne påvirke drikkevannskilden, påvirke naturmangfold som kreps og fugler, og skape konflikter rundt friluftsliv. Flere av de berørte grunneierne langs Lyseren ønsker et alternativ på landsiden fremfor på sjøsiden. Rådmannen anser derfor samlet sett at det er riktig å ta utgangspunkt i landsiden. Med beskrivelse av ugreiing av ulike aktuelle forhold og temaer, hovedløsninger for gang- og sykkelveg samt framdriftsplan, anses det reviderte planprogrammet å være en god plattform for det videre planarbeidet. Konklusjon Rådmannen anser at det reviderte planprogrammert, datert , kan fremmes for egengodkjenning i kommunestyret i hht. plan- og bygningsloven Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Kommunestyret i Spydeberg egengodkjenner planprogram for detaljregulering for gang- og sykkelvei langs fylkesvei 202, Granodden Hallerudstranda, jf. plan- og bygningsloven Komite for miljø. plan og teknikk - 46/2014 KMPT - behandling: Fellesforslag: Saken utsettes. Administrasjonen legger fram en fremdriftsplan for å utrede og utvide planprogrammet med en alternativ trase på sjøsiden fra Granodden til Hallerud medet økonomisk kostnadsoverslag. Votering: Enstemmig som fellesforslaget. KMPT - vedtak: Saken utsettes. Administrasjonen legger fram en fremdriftsplan for å utrede og utvide planprogrammet med en alternativ trase på sjøsiden fra Granodden til Hallerud medet økonomisk

53 SPYDEBERG KOMMUNE kostnadsoverslag. Vedlegg: 1 Planprogram 2 g beh_sept Oppsummering av høringsuttalelser_gs_gh 3a Fylkesmannen i Østfold_datert b NVE_datert c Hans Faye_datert d LSU_datert e Skavås_ f Holtet_datert g Jakobsen_datert h Østfold fylkeskommune_datert i Statens vegvesen_datert j Kirkerød_datert k Norsk maritimt museum_datert l Hafslund_datert Notat, sykling i Spydeberg_datert

54 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Del av gnr 33 bnr 10,15,16 Grinda. Forespørsel, oppstart av planarbeid for etablering av boligbebyggelse Ny behandling Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bente Sand FA L13, GBNR 33/10,15,16 14/620 Saksnr Utvalg Type Dato 56/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Saken fremmes til ny behandling etter uttalelser fra Østfold fylkeskommun, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Østfold. Politisk saksordfører Denne saken skal sluttbehandles av Komité for miljø, plan og teknikk. Forespørsel om oppstart av planarbeid behandles etter plan og bygningsloven Saksopplysninger Planforespørsel er tidligere behandlet i Komité for miljø, plan og teknikk, som i saks nr 35/2014 fattet følgende vedtak: 1. Komité for miljø, plan og teknikk, KMPT, her vurdert planspørsmålet om oppstart av reguleringsplan for etablering av boligbebyggelse på del av gnr 33 bnr 10, 15, 16, jf. plan og bygningsloven KMPT stiller seg positiv til å kunne få etablert flere eneboligtomter tilstøtende til et allerede etablert boligfelt. KMPT ber at reguleringsinitiativet blir i tråd med gjeldende reguleringsplan for Vollene, med tanke på boligstruktur og utforming. 2. Saken returneres til administrasjonen for å kunne innhente aktuelle uttalelser fra regionale og statlige myndigheter, og legges så frem til KMPT for ny behandling. I samsvar med vedtakets punkt 2 ble planforespørsel oversendt regionale og statlige myndigheter til uttalelse. Administrasjonen vurderte at Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold og Statens vegvesen var mest relevante i denne sammenhengen. Alle tre har avgitt uttalelse. Østfold fylkeskommune ( ) Østfold fylkeskommune (ØFK) anbefaler at planarbeidet utsettes i påvente av ny kommuneplan. En omdisponering av arealet utløser et behov for vurdering på overordnet plannivå. Det aktuelle området ligger i et område som i arealdelen er avsatt til LNF område og etablering av boliger er i strid med formålet. Fylkeskonservatoren meddeler at det ikke er kjent fredete kulturminner innenfor området. Imidlertid

55 SPYDEBERG KOMMUNE kan det skjule seg arkeologiske kulturminner innenfor området som ennå ikke er registrert, og det kan derfor bli aktuelt med en arkeologisk registrering. Dette vil bli tatt stilling til etter å ha gjennomført en befaring i området, noe som vil skje ved formelt varsel om oppstart. Statens vegvesen (datert ) I sin uttalelse legger Statens vegvesen (SVV) vekt på at området Grinda ligger ca 3 km fra Spydeberg sentrum og har dårlig kollektivdekning, slik at beboere i området vil bli avhengig av bil. SVV mener at boligetablering er i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging. SVV peker på at området er svært støyutsatt, og viser til erfaringer fra Vollene og Grååsen boligområder. Selv med støytiltak vil det ikke være sikkert at bokvaliteten i området blir god. SVV viser også til byggegrense på 100 meter for ny E18, og at alle bygg og anlegg i tilknytning til et eventuelt boområde må legges utenfor denne byggegrensen. SVV vil fraråde boligbygging i området. Fylkesmannen i Østfold (datert ) Fylkesmannen i Østfold (FMOS) viser til at det ikke er vanlig å sende planforespørsel på høring før formelt oppstartsvarsel, men har likevel valgt å svare. Generelt mener FMOS at denne typen planinitiativ bør vurderes ved rullering av kommuneplanens arealdel, der utbyggingsretning og planinnhold kan vurderes opp mot andre mulige områder og kommunens målsetting om en tettere utbygging i sentrum og sentrumsnære områder. FMOS peker også på at boligområder i strid med overordnet plan skal vurderes i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, jf. forskriften 3 og 4, samt at det er en fordel at planens navn avklares tidlig. Om selve området sier FMOS: «Området ligger et stykke fra sentrum, og det bør inngå i vurderingen om det er i samsvar med en ønsket utvikling å fortsette en satsing på slike områder, jf. også nasjonale og regionale føringer. Vi gjør oppmerksom på ny statlig planretningslinje for samordnet bolig, areal og transportplanlegging. Området ligger dessuten svært nær ny E18 og vil derfor være støyutsatt. E18 ble lagt i ny trasé gjennom Spydeberg, mye av hensyn til støyutfordringene gjennom tettstedet. Man bør unngå å planlegge seg inn i nye støyproblemer.» Vurdering ØFK og FMOS peker begge på at denne type planinitiativ bør vurderes ved rullering av kommuneplanen, slik at utbyggingsretning og planinnhold kan ses i sammenheng med andre mulige områder. SVV går lenger i sin konklusjon og fraråder boligbygging i området. Både FMOS og SVV peker på støyproblematikk og på avstanden til Spydeberg sentrum, som kan synes å være i strid med regionale og nasjonale føringer. Kommunedelplan for sentrum bygger på disse føringene. Foreslått planområdet ligger utenfor langsiktig grense for framtidig tettstedsbebyggelse, slik den er vist i gjeldende Fylkesplan for Østfold Østfold mot FMOS og SVV viser til nye statlige retningslinjer (SPR) for samordnet bolig, areal og transportplanlegging, fastsatt I SPR pkt. 3 Mål heter det bl.a.: «Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima og miljøvennlige transportformer.» Foreliggende planforespørsel innebærer en detaljregulering som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering, og skal derfor vurderes etter Forskrift om

56 SPYDEBERG KOMMUNE konsekvensutredninger (KU) før formelt varsel om oppstart. En vurdering etter forskriften 3 viser at detaljregulering av Grinda for etablering av boligbebyggelse utløser krav om behandling etter forskriften, jf. 3 d) og g): d) : Planer og tiltak skal behandles etter forskriften dersom de «kommer i konflikt med gjeldende rikspolitiske bestemmelser eller rikspolitiske retningslinjer gitt i medhold plan og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 eller statlige planretningslinjer, statlige planbestemmelser eller regionale planbestemmelser gitt i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71» og g) : Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de «gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling.» Dette innebærer at detaljreguleringen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. pbl 12 9, og dermed utløses krav om planprogram, der særlig støy og forurensning og disses konsekvenser for bokvalitet skal konsekvensutredes. Konklusjon Samlet sett peker uttalelsene på at planforespørsel bør vurderes som del av arbeidet med ny kommuneplan, slik at initiativet kan ses i sammenheng med andre alternative utbyggingsmuligheter i kommunen. Dette er sammenfallende med Rådmannens innstilling i saks nr 35/2014. Administrasjonen anser da at dette spørsmålet ble prøvd i KMPTs behandling i møtet og har ved ny behandling lagt til grunn en positiv holdning til oppstart av planarbeidet nå. Administrasjonen har gjort en vurdering etter forskrift om konsekvensutredninger, og kommet til at krav om planprogram utløses, jf. pbl Det er særlig viktig å få belyst konsekvenser knyttet til støy og forurensning. Administrasjonen gjør også spesielt oppmerksom på SVVs uttalelser knyttet til byggegrense mot E18. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Komité for miljø, plan og teknikk, KMPT, her vurdert planspørsmålet om oppstart av reguleringsplan for etablering av boligbebyggelse på del av gnr 33 bnr 10, 15, 16, jf. planog bygningsloven 12 8, samt uttalelser fra Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold og Statens vegvesen. KMPT stiller seg positiv til å kunne få etablert flere eneboligtomter tilstøtende til et allerede etablert boligfelt, og tilrår at planarbeidet starter opp. 2. Det skal utarbeides planprogram for planen, jf. pbl KMPT ber at reguleringsinitiativet blir i tråd med gjeldende reguleringsplan for Vollene, med tanke på boligstruktur og utforming.

57 SPYDEBERG KOMMUNE Vedlegg: Vedlegg 1 Sak _Del av gnr 33 bnr 10,15,16 Grinda. Forespørsel, oppstart av planarbeid for etablering av boligbebyggelse Vedlegg 2 Forespørsel, oppstart av planarbeid for etablering av boligbebyggelse del av Grinda gnr 33, bnr 10, 15 og 16 Spyd Vedlegg 3 Oppstart av planarbeid, del av gnr. 33 bnr. 10, 15, 16 Grinda uttalelse Vedlegg 4 FMOS_uttalelse_forespørsel_plan_Grinda_Spydeberg Vedlegg 5 SPR bolig areal transport

58 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Del av gnr 33 bnr 10,15,16 - Grinda. Forespørsel, oppstart av planarbeid for etablering av boligbebyggelse Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bente Sand FA - L13, GBNR - 33/10,15,16 14/620 Saksnr Utvalg Type Dato 35/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Det er innkommet forespørsel til kommunen om å få vurdert oppstart av privat reguleringsplanarbeid for del av eiendommen gnr. 33 bnr. 10,15,16 Grinda. Arealet forespørselen gjelder, ligger i tilknytning til og like vest for Vollene boligfelt. Det tiltenkte formålet er boligbebyggelse, fortrinnsvis tomannsboliger eller eneboliger. Slikt formål er i strid med arealdelen i overordnet plan kommunedelplan for sentrum , der arealene er vist som LNF-område. Denne saken skal sluttbehandles av Komité for miljø, plan og teknikk, KMPT. Forespørsel behandles etter plan- og bygningsloven Saksopplysninger

59 SPYDEBERG KOMMUNE Aktuelt areal er i kommunedelplan for sentrum, arealdelen, vist som LNFR-område. Planinitiativet er fremmet av RAK arkitektur AS på vegne av grunneier Per Kristian Låche. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for etablering av boligbebyggelse, fortrinnsvis tomannsboliger og/eller eneboliger. Begrunnelse for planinitiativet Landbrukseiendommen gnr. 33 bnr. 10,15,16 er i dag delt i to av E18. Drift og bruk av den nordlige delen av eiendommen er etter bygging av ny europavei blitt vanskelig på grunn av dårlig tilgjengelighet. Våningshus og tun ligger sør for E18, det samme gjør adkomst til gården. På grunn av denne delingen ønsker nå grunneier og driver annet bruk av arealet nord for veien. En stor del av eiendommens nordre del er omfattet av reguleringsplan for E18 Glomma-Hobøl, med en byggegrense på 100 meter fra senter vei, dette blant annet på grunn av støy fra europaveien. Den uregulerte delen av nordre del av gnr. 33 bnr. 10,15,16 som er det arealet planforespørselen gjelder utgjør ca 20,5 daa. Arealet er i dag skogkledt og sørvendt med relativt bratt helling ned mot E18 og Molle bro. I forespørselen pekes det blant annet på gode solforhold, nærhet til store friområder samt muligheten for konsentrert småhusbebyggelse som kan være et tilbud til familier

60 SPYDEBERG KOMMUNE under etablering. Se vedlegg for ytterligere begrunnelser. Planstatus Arealet er i gjeldende overordnet plan, kommunedelplan for sentrum arealdelen, vist som LNF-område. Arealet ligger i direkte tilknytning til følgende reguleringsplaner: E18 Glomma- Hobøl (vedtatt ) i sør og Vollene (vedtatt ) i øst samt vedtatt reguleringsplan for Vollene vestre i nord. Foreløpig planskisse Skissen viser adkomst til området via regulert turvei vest for Vollene boligområde, men forespørselen peker også på at adkomst kan skje via Kvartsveien. Det er i forespørselen vist skisse med 17 boligeiendommer i planområdet, noe som tilsier boenheter. Parkering og garasjer er plassert i ytterkant, og gangveier/turstier er lagt inn for å ivareta bevegelser i og gjennom boområdet. Området i nordvest foreslås ikke utbygget, men bevart som naturområde. Skisse, utbyggings-mønster og tomte-inndeling. Adkomst er vist fra der nåværende regulert turvei vest for Vollene boligfelt går. Alternativt kan adkomst skje via Kvartsveie.

61 SPYDEBERG KOMMUNE Skisse, plankart med formål. Vurdering I sin vurdering av planforespørsel har administrasjonen særlig vektlagt det forhold at kommunen er i gang med arbeidet med ny kommuneplan. Gjennom varsel om oppstart og høring av planprogram har kommunen bedt om innspill til ny kommuneplan, blant annet til endret arealbruk. Administrasjonen mener forespørselen er godt presentert, og den er et godt og interessant innspill til hvordan framtidig boligutbygging i Spydeberg kan være. Samtidig er det viktig at Spydebergsamfunnet får en mulighet til å gjøre en samlet og helhetlig vurdering av alle innspill til endret arealbruk i kommuneplanarbeidet. Dersom det igangsettes planarbeid uten slik helhetlig vurdering gjennom kommuneplanen, risikerer man å låse seg til løsninger som i sin tur medfører at andre løsninger må utelukkes eller velges bort. Arealene i planinitiativet ligger også utenfor den langsiktige grensen for framtidig tettbebyggelse, slik den er vist i fylkesplan Østfold, arealstrategi mot Administrasjonen anbefaler derfor at oppstart av planarbeid avventes, og at forespørselen går som innspill til kommuneplanarbeidet.

62 SPYDEBERG KOMMUNE Dersom politisk behandling konkluderer med at man ønsker å tilrå oppstart av planarbeid, må spørsmålet om krav til planprogram avklares, da planinitiativet er i strid med overordnet plan. Det må også avholdes oppstartsmøte, der blant annet planavgrensning og krav til infrastruktur fastsettes. Et eventuelt planarbeid vil medføre ny regulering for deler av planområdet som omfattes av gjeldende reguleringsplaner i området, særlig knyttet til adkomst og veiframføring. Det er også utfordringer knyttet til offentlige ledningsnett, da det er liten eller ingen ledig kapasitet på pumpestasjon på avløpsnett i området. Konklusjon Da initiativet er i strid med kommunedelplan for sentrum, arealdelen, anbefaler kommunen at oppstart at planarbeidet utsettes i påvente av ny kommuneplan. Planinitiativet oversendes som innspill til arbeidet med ny kommuneplan. Gitt denne konklusjonen, er det ikke innhentet uttalelser fra regionale og statlige myndigheter i tilknytning til behandling av planspørsmålet. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Komité for miljø, plan og teknikk, KMPT, har vurdert planspørsmålet om oppstart av reguleringsplan for etablering av boligbebyggelse på del av gnr 33 bnr 10, 15, 16, jf. plan- og bygningsloven Da initiativet er i strid med kommunedelplan for sentrum , arealdelen, anbefaler KMPT at oppstart av planarbeidet utsettes i påvente av ny kommuneplan. 2. Planinitiativet oversendes som innspill til arbeidet med ny kommuneplan. Komite for miljø. plan og teknikk - 35/2014 KMPT - behandling: Alternativt forsalg fra KrF, Høyre, FrP og Venstre 1. Komité for miljø, plan og teknikk, KMPT, her vurdert planspørsmålet om oppstart av

63 SPYDEBERG KOMMUNE reguleringsplan for etablering av boligbebyggelse på del av gnr 33 bnr 10, 15, 16, jf. plan- og bygningsloven KMPT stiller seg positiv til å kunne få etablert flere eneboligtomter tilstøtende til et allerede etablert boligfelt. KMPT ber at reguleringsinitiativet blir i tråd med gjeldende reguleringsplan for Vollene, med tanke påboligstruktur og utforming. 2. Saken returneres til administrasjonen for å kunne innhente aktuelle uttalelser fra regionale og statlige myndigheter, og legges såfrem til KMPT for ny behandling. Votering: Rådmannens forslag fikk 3 stemmer og alternativt forslag fikk 4 stemmer og ble vedtatt. KMPT - vedtak: 1. Komité for miljø, plan og teknikk, KMPT, her vurdert planspørsmålet om oppstart av reguleringsplan for etablering av boligbebyggelse på del av gnr 33 bnr 10, 15, 16, jf. plan- og bygningsloven KMPT stiller seg positiv til å kunne få etablert flere eneboligtomter tilstøtende til et allerede etablert boligfelt. KMPT ber at reguleringsinitiativet blir i tråd med gjeldende reguleringsplan for Vollene, med tanke påboligstruktur og utforming. 2. Saken returneres til administrasjonen for å kunne innhente aktuelle uttalelser fra regionale og statlige myndigheter, og legges såfrem til KMPT for ny behandling. Vedlegg: 1.Forespøresel om oppstart av planarbeid med beskrivelse, mottatt Skisse, situasjonskart, mottatt Skisse,plankart, mottatt

64 Fra: Christine Stene Sendt: 21. oktober :51 Til: Spydeberg Servicetorget; Bente Sand Emne: Forespørsel, oppstart av planarbeid for etablering av boligbebyggelse del av Grinda gnr 33, bnr 10, 15 og 16 Spydeberg kommune Hei Østfold fylkeskommune har forstått det slik at brev av dato Forespørsel, oppstart av planarbeid for etablering av boligbebyggelse del av Grinda gnr 33, bnr 10, 15 og 16 - ikke er et varsel om oppstart. Fylkeskonservatoren meddeler at det ikke er kjent fredete kulturminner innenfor området. Imidlertid kan det skjule seg arkeologiske kulturminner innenfor området som ennå ikke er registrert, og det kan derfor bli aktuelt med en arkeologisk registrering. Dette vil vi ta stilling til etter å ha gjennomført en befaring i området, noe som vil skje ved varsel om oppstart. Østfold fylkeskommune er av den oppfatning av at en omdisponering av arealet, utløser et behov for vurdering på overordnet plannivå. Det aktuelle området ligger i et område som i arealdelen er avsatt til LNF-område og etablering av boliger er i strid med formålet. Østfold fylkeskommune støtter administrasjonens vurdering av saken og anbefaler at planarbeidet utsettes i påvente av ny kommuneplan. Med vennlig hilsen Christine Stene Arealplanlegger, plan- og miljøseksjonen Samfunnsplanavdelingen, Østfold fylkeskommune E-post: chrste19@ostfoldfk.no

65 Spydeberg kommune Stasjonsgata 35 state " 9" "lspydeberg KOMMUNE 13 NOV2011» Ark.sak ID D k.. Ark' 1820SPYDEBERG l ' V /3/ /520 Saksbeh. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår ato: Region øst lngunn Skei / / l Uttalelse til forespørsel om oppstart av planarbeid - Reguleringsplan for Grinda - del av gnr. 33 bnr.10, 15 og 16 i Spydeberg kommune Vi mottok e-post med forespørsel om en uttalelse til oppstart av planarbeid. Planarbeidet gjelder etablering av boligområde i et område, som i Spydeberg kommunes kommunedelplan for sentrum arealdelen er vist som LNF-område, og er derfor i strid med overordnet plan. Området har dårlig kollektivdekning og det er ca. 3 km fra Spydeberg sentrum. Folk som bosetter seg der vil bli avhengige av bil. Vi mener boligetablering i området er i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. l brevet fra rak arkitektur er det skrevet om en støygrense på 100 m fra nye E18. Dette stemmer ikke, dette er den regulerte byggegrensen til E18. Nye parkeringsområder, interne veger etc. skal legges utenfor vegens byggegrense. Slike konstruksjoner regnes som bygg/opplag jfr. veglovens 30. l planen er det skissert både intern veg og garasjeanlegg innenfor denne byggegrensen. Området er svært støyutsatt. Eksisterendebebyggelse i området har fått støyskjerming i form av en støyvoll inntil nye El 8. Likevel har det kommet klager til Statens vegvesen om mye støy, og det er satt spørsmål ved om støytiltakene fungerer som de skal. Det er gjennomført kontrollmålinger både i Vollene og Grååsenboligområder, og målingene viser at støyen er innenfor tillatte grenseverdier. Dette illustrerer at støy oppleves forskjellig. I landlige omgivelser vil vi være mer følsomme for støy enn i et bymiljø. Selv om et boligområde får alle støytiltak som kreves, er det fremdeles ikke sikkert at bokvaliteten blir god. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statensvegvesen Telefaks: Værftsgate 7 Statensvegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 1511 MOSS Landsdekkenderqnskap Postboks Lillehammer Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks:

66

67 Spydeberg kommune Stasjonsgt SPYDEBERG Miljøvernavdelingen Deres ref.: 14/620 7 /BSA Vår ref.: 2014/ CHJ Vår dato: Uttalelse til forespørsel om oppstart av planarbeid for del av gnr 33, bnr 10, 15, 16 Grinda i Spydeberg kommune Vi viser til deres e-post hvor forespørsel om oppstart av planarbeid sendes til uttalelse. Det er innkommet forespørsel til kommunen om å få vurdert oppstart av privat reguleringsplanarbeid for del av eiendommen gnr.33 bnr. 10,15,16 - Grinda. Arealet forespørselen gjelder, ligger i tilknytning til og like vest for Vollene boligfelt. Det tiltenkte formålet er boligbebyggelse, fortrinnsvis tomannsboliger eller eneboliger. Slikt formål er i strid med arealdelen i overordnet plan kommunedelplan for sentrum , der arealene er avsatt som LNF-område. Vurdering/uttalelse Det er ikke vanlig å sende slike forespørsler om oppstart av planarbeid på høring. Vi forventer å få varsel om oppstart av arbeid med detaljregulering på vanlig måte, dersom det arbeides videre med detaljreguleringen nå. Vi gjør oppmerksom på at detaljregulering av boligområder i strid med overordnet plan skal vurderes i henhold til forskrift om konsekvensutredninger, jf. forskriften 3 og 4. En slik vurdering må ligge ved eventuelt varsel om oppstart av planarbeid. Vi vil også anmode om at navnet på reguleringsplanen avklares tidlig, slik at samme tittel på planen brukes både ved varsel om oppstart og eventuelt senere høring av konkret planforslag. Området ligger et stykke fra sentrum, og det bør inngå i vurderingen om det er i samsvar med en ønsket utvikling å fortsette en satsing på slike områder, jf. også nasjonale og regionale føringer. Vi gjør oppmerksom på ny statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Området ligger dessuten svært nær ny E18 og vil derfor være støyutsatt. E18 ble lagt i ny trasé gjennom Spydeberg, mye av hensyn til støyutfordringene gjennom tettstedet. Man bør unngå å planlegge seg inn i nye støyproblemer. Statens hus Postboks Moss Telefon: Telefaks: Besøksadresse: Vogtsgate 17 e-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no

68 2 Vi mener generelt at denne typen planinitiativ bør vurderes ved rullering av kommuneplanens arealdel, der utbyggingsretning og planinnhold kan vurderes opp mot andre mulige områder og kommunens målsetting om en tettere utbygging i sentrum og sentrumsnære områder. Med hilsen Dette dokumentet er elektronisk godkjent av Geir Gartmann e.f. seniorrådgiver Carl Henrik Jensen seniorrådgiver Saksbehandler: Carl Henrik Jensen Kopi til: Statens vegvesen Region Øst Østfold fylkeskommune e-post e-post

69 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fastsatt ved kgl. res. av , jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, Hensikt Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. 2. Virkeområde Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet. Praktisering av retningslinjene må tilpasses regionale og lokale forhold. Retningslinjene skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og ved enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter planog bygningsloven eller annen lovgivning. Statlige organer, fylkeskommuner og kommuner bør bruke retningslinjene i sin øvrige virksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir. 3. Mål Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. 4. Retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen 4.1 Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem bør fastsettes i regionale planer i tråd med disse retningslinjene. Planene bør avklare utbyggingsmønster, lokalisering av regionale handels- og servicefunksjoner og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Planene bør trekke langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. 4.3 I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til 1

70 rette for arealutnyttelse utover det som er typisk. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt, i tråd med statlige normer og retningslinjer. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det er nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, kan det planlegges for et mer differensiert bosettingsmønster. 4.4 Infrastruktur og framkommelighet for kollektivtrafikken skal prioriteres i planleggingen. I transportkorridorer hvor det er grunnlag for det, skal areal og kapasitet til bane og annen kollektivtrafikk vektlegges. Knutepunkter for kollektivtrafikken bør ha gode overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Det bør legges til rette for innfartsparkering langs hovedlinjene for kollektivtrafikken. Tilrettelegging for innfartsparkering må sees i sammenheng med behovet for fortetting og effektiv arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy kvalitet. 4.5 Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming. 4.6 Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. Virksomheter for godstransport bør lokaliseres med god tilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett. 4.7 I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. 4.8 Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet. 5. Retningslinjer for beslutningsunderlaget 5.1 Planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem skal omfatte alternativvurderinger som beskriver konsekvenser for miljø og samfunn, herunder samfunnsøkonomiske virkninger. Regionale planer bør vurdere sentrumsnære utbyggingsområder som reduserer arealkonflikter og muliggjør bærekraftige transportløsninger. 2

71 5.2 Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange utredes. 5.3 Ved forslag om omdisponering av verdifull dyrket eller dyrkbar jord, eller viktige arealer for naturmangfold, grønnstruktur eller friluftsinteresser, bør potensialet for fortetting og transformasjon være kartlagt. 5.4 Regionale analyser av befolkningsvekst og befolkningssammensetning og lokale og regionale analyser av boligmarkedet bør inngå i grunnlaget for planleggingen. 6. Retningslinjer for samarbeid og ansvar for gjennomføring 6.1 Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide om planleggingen for å sikre samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. Regionalt planforum bør brukes aktivt. 6.2 Fylkeskommunene skal legge retningslinjene til grunn ved utarbeidelse av regionale areal- og transportplaner, ved sin medvirkning i den kommunale planleggingen og som kollektivtransportmyndighet og vegeier. 6.3 Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter må samordne sine arbeider med konseptvalgutredninger, helhetlige bymiljøavtaler, bypakker og regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven. 6.4 Kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og for behandling av private planforslag. Kommunene bør i overordnede planer fastsette minimumskrav til utnytting i fortettingsområder. 6.5 Kommunale, fylkeskommunale og statlige etater og foretak skal legge retningslinjene til grunn for lokalisering av egne virksomheter. 6.6 Fylkesmannen og andre statlige sektormyndigheter skal legge retningslinjene til grunn for sin medvirkning i planprosessene. Innspill skal fremmes tidlig i planleggingen og samordnes så langt det er mulig. 6.7 Planer i strid med retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelse eller innvending. Statlige og regionale myndigheter skal vektlegge lokaldemokratiet når det vurderes om det skal fremmes innsigelse eller innvending. Innsigelse eller innvending skal avgrenses til konflikter med nasjonale eller vesentlige regionale interesser. 6.8 For å fremme raskere og mer effektive planprosesser for viktige samferdselstiltak bør statlige planvirkemidler vurderes. For særskilt prioriterte samferdselsprosjekter skal statlig plan vurderes. 7. Ikrafttreden Retningslinjene trer i kraft straks. Retningslinjene erstatter rundskriv T-5/93 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. 3

72 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Gnr. 25, bnr. 8 Mailund 1 Søknad om dispensasjon for opprettelse av ny matrikkelenhet. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Elin Fossen GBNR 25/8 14/2568 Saksnr Utvalg Type Dato 57/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Det søkes om opprettelse av ny matrikkelenhet for bygging av ny bolig med garasje med adkomst fra Glendeveien, men dersom dette ikke er mulig søkes det om adkomst fra Mailund 1. Politisk saksordfører Denne saken skal sluttbehandles av Komite for miljø, plan og teknikk. Saksopplysninger Omsøkte eiendom er en boligeiendom på m² som søkes delt i to. Det oppgis at en ny eiendom vil bli på ca. 600 m², og den er planlagt bebygd med et bolighus med garasje integrert i boligen. Utnyttelse for den nye tomten er oppgitt til BYA = 17 %. Eiendommen er i dag bebygd med et bolighus og to garasjer. Ved opprettelse av ny matrikkelenhet må den ene rives/flyttet til annet sted på eiendommen. Søker oppgir at restarealet på Mailund 1 vil bli på ca. 600 m² med en utnyttingsgrad på BYA = 24%, etter opprettelse av ny matrikkelenhet. Planstatus: Eiendommen omfattes ikke av reguleringsplan, men ligger i et område som i kommunedelplan for Spydeberg sentrum viser byggeområde for boligbebyggelse. Vurdering Saken har vært drøftet med teknisk utedrift, som fraråder at det gis adkomst til Glendeveien. Dette grunngis med at Glendeveien er en samlevei og det er ikke ønskelig med nye utkjøringer til samleveier. Adkomst må eventuelt gis til Mailund. Adkomst må løses over Mailund 1 som søker også har antydet. Han må da rive/flytte eksisterende garasje, og det må avsettes veiareal med en bredde på 5 meter. Dette er i samsvar med

73 SPYDEBERG KOMMUNE naboeiendommen som fikk godkjent deling/fradeling av ny boligtomt i Kravet om adkomst og bredde på denne, ble opprettholdt av bygningsrådet i sak 19/88, den Vann og avløp er mulig å tilkoble offentlig ledningsnett. Dersom eksisterende bolig har ledningsnett over omsøkte arealer, må det fremlegges tinglyst rett som sikrer at disse fortsatt kan ligge og vedlikeholdes også i fremtiden. Renovasjon må løses ved at det plasseres renovasjonsstativer ved/sammen med Mailund 1, i samråd med IØR. Konklusjon Omsøkte matrikkelenhet vil få en utfordrende form, hva angår utforming av eiendommen og valg av bolig. Dette er eiers ønske, og kommunen vil således ikke motsette seg at det opprettes ny matrikkelenhet. Byggegrenser/avstandskrav er mulige å oppfylle i henhold til situasjonskart, mottatt Tiltakshaver er gjort oppmerksom på at adkomst til Glendeveien er uaktuell. Adkomst fra en eventuell ny matrikkelenhet må gjøres via Mailund, og tiltakshaver har derfor endret den opprinnelige søknad. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Spydeberg kommune har vurdert søknaden om opprettelse av ny matrikkelenhet med adkomst til Glendeveien for eiendommen gnr. 25, bnr. 8. Søknaden godkjennes, jf. plan og bygningsloven 20 1, bokstav m på følgende vilkår: a. Det skal opparbeides adkomst til Mailund i en bredde på 5 fem meter. b. Eksisterende ledningsnett på eiendommen som kommer i konflikt med ny matrikkelenhet, må tinglyses med rett til å ha liggende og rett til vedlikeholde av eksisterende ledningsnett. c. Plassering av renovasjonsstativer skal løses i samarbeid med IØR sammen med/ute ved Mailund 1. Vedlegg: Tilleggsinformasjon Gnr 25, bnr 8 Mailund 1 Søknad om deling av grunneiendom. Søknad om fradeling av tomt Omsøkt eiendom

74

75

76 Fra: Elin Fossen Sendt: 7. oktober :08 Til: Guttorm Langstøyl; Erik Flobakk; Lindy Hansen Kopi: Emne: Gnr 25, bnr 8 Mailund 1 Søknad om deling av grunneiendom. Vedlegg: img X pdf Vedlagt oversendes kopi av søknad og situasjonskart på overnevnte eiendom. Det søkes om deling av grunneiendommen, men for å kunne godkjenne dette kreves at følgende punkter kan oppfylles: Kan det gis tillatelse til endret adkomst for den nye eiendommen fra Mailund til Glendeveien. At det er mulig å koble en eventuell ny eiendom til kommunalt vann /avløpsnett. En eventuell ny eiendom må ha fornuftige eiendomsgrenser. Ber om tilbakemelding på overnevnte punkter. Med vennlig hilsen Elin Fossen Kopi av mailen er sendt tiltakshaver til orientering. Søknaden vil bli vurdert når overnevnte punkter er besvart/oppfylt. DS

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Gnr. 67 bnr. 1 Ruud Østre Søknad om dispensasjon til fradelingen av hyttetomter Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Susanne Haugli Stone GBNR 67/1 14/2107 Saksnr Utvalg Type Dato 58/2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS Saken gjelder: Dokumenter i saken: 1. Søknad om dispensasjon, datert Oversendelsesbrev med søknad til uttalelse, datert Uttalelse fra FM, datert Foreløpig svar fra FK, datert Utfyllende informasjon om dispensasjon etter forespørsel fra Fylkeskommunen, datert Planseksjonens ved FKs uttalelse og Fylkeskonservatorens foreløpige uttalelse, datert Kommuneplanens arealdelkart med eiendommen avmerket. 8. Naboklage fra Kim Søren Larsen, gnr. 67, bnr. 22, datert Alle de ovenfor nevnte dokumenter er vedlagt. Dersom det ønskes kopier av ytterligere saksdokumenter, kan medlemmene i komiteen selv be om kopier. Saksopplysninger Grunneier på eiendommen gnr. 67, bnr.1 søker om dispensasjon fra kommuneplanens krav om utarbeidelse av reguleringsplan, i forbindelse med fradeling av hyttetomter i område i hovedsak avsatt til fritidsboliger i kommuneplanen. Det er kun de fire hyttetomtene innenfor gul firkant på illustrasjonen som søknaden omfatter. Søker ønsket i utgangspunktet å fradele totalt 6 hyttetomter, avsatt som område 2 og 3 på søkers søknad. Område 2 ligger i LNF område og en eventuell endring av dette er ikke behandlet, men må tas i en fremtidig planprosess. Tilsvarende gjelder for område 4, samt søkers ønske om å fradele en boligtomt i område 1 (LNF område). Søker har for øvrig tidligere fått avslag på fradeling av boligtomt i LNF område, og det vil være mer hensiktsmessig å fremme dette ønsket i forbindelse med planarbeid. Det er derfor kun de fire fritidstomtene innenfor gul firkant i illustrasjonen som denne saken omhandler.

90 SPYDEBERG KOMMUNE Illustrasjon 1: Viser hyttefeltets beliggenhet i kommuneplanens arealdel. Illustrasjon 2: Viser de fire hyttetomtene som ønskes fradelt innenfor gul firkant. Spørsmålet er hvorvidt det er mulig å dispensere fra kravet om utarbeidelse av reguleringsplan for fradeling av fire hyttetomter i område regulert til fritidsboliger. Området er ikke regulert slik at Kommuneplan vedtatt av kommunestyret er bestemmende for eiendommen. I kommuneplanens 1, punkt fremgår: «For hele kommunen er fradeling av nye fritidseiendommer og oppføring av ny, eller utvidelse av bestående fritidsbebyggelse ikke tillatt før det foreligger reguleringsplan». Det er denne bestemmelsen det søkes dispensasjon fra. Søker fikk i 2011 behandlet søknad om dispensasjon for fradeling av hyttetomter og fradeling av kårbolig i område avsatt til LNF i kommuneplanen (sak 10/1743). Ettersom nåværende søknad kun omfatter hyttetomter i område avsatt til fritidsbebyggelse, stiller denne saken seg vesentlig annerledes enn forrige sak, da det er helt andre hensyn som gjør seg gjeldende i LNF områder kontra områder for fritidsbebyggelse. Som det kommer frem under «vurdering» nedenfor, har søker begrunnet nåværende søknad slik loven stiller krav om ved dispensasjonssøknader. Det er innkommet naboklage fra Kim Søren Larsen i Kulaveien 66, gnr. 67, bnr. 22. Brevet er datert og det går frem at Larsen ønsker å opprettholde klage sendt i tilknytning til tidligere sak 10/1744. Det stilles spørsmål rundt tilknytning til strøm og internett, hvor det påpekes begrenset kapasitet. Klager ønsker heller ikke ytterligere veibelastning. I tillegg stilles det spørsmål om hvor på eiendommen hyttene er tenkt plassert. Administrasjonen er av den oppfatning at det må påregnes oppføring av flere hytter i områder avsatt til fritidsbebyggelse. Administrasjonen kan vanskelig se at oppføringen av to nye hytter vil medføre en økt belastning på nevnte områder i en slik grad, at omsøkte tiltak bør stoppes av den grunn. Saken ble den oversendt Østfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold og Statens vegvesen for uttalelse. Statens vegvesen har per ikke besvart henvendelsen. Fylkesmannen i Østfold har i brev datert gitt uttrykk for at de ikke kan se at omsøkte fradelinger vil berøre noen regionale eller nasjonale miljøinteresser de er satt til å ivareta. De ber imidlertid kommunen vurdere om slike dispensasjonssaker gir andre grunneiere og brukere av

91 SPYDEBERG KOMMUNE området tilstrekkelig mulighet til å fremlegge sine synspunkter før endelig vedtak fattes. Østfold Fylkeskommune ved planseksjonen har i brev datert uttalt at de mener sakens omfang utløser behov for en reguleringsplan. De begrunner dette med at tiltaket har vesentlig påvirkning på omgivelsene og nærhet til kulturminner, og planseksjonen fraråder derfor en dispensasjon. Fylkeskonservatoren har i samme brev gitt en foreløpig uttalelse der de utelukker fradeling av tomt 4 og 5 til hyttebygging på bakgrunn av registert gravminne ID Fylkeskonservatoren åpner imidlertid for fradeling av tomt 3 og 6, forutsatt at det foretas arkeologiske undersøkelser før fradelingen. Illustrasjon 3: Viser gravminne ID og dets plassering i forhold til tomtene som ønskes fradelt. Vurdering Av pbl 19 2 fremgår at: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt». Generelt sett er formålet med en reguleringsplan å klarlegge forholdene på et konkret område og det vil foreligge en reguleringsplikt når virkningene av tiltak for omgivelsene er omfattende eller usikre. Dette kan være aktuelt for tiltak som plasseres i sårbare områder med f.eks. særlig verdifullt kultur eller naturlandskap, områder som er preget av bevaringsverdig bebyggelse eller på annen måte har særlig vernekarakter. Område 3 ligger i et område avsatt til fritidsboliger i kommuneplanen slik at vurderinger av områdets egnethet til dette har vært oppe til behandling i tidligere planprosesser. Området er dessuten godt integrert i område med eksisterende fritidsbebyggelse. Kommunen ser dermed ingen problemer med områdets formål som sådan. Imidlertid er det registrert et gravminne ID og det er helt sentralt at hensynet til dette ivaretas, noe som kunne peke i retning av utarbeidelsen av en reguleringsplan. Kommunen kan imidlertid ikke se hensikten med utarbeidelse av en reguleringsplan for fradeling av to hyttetomter i dette tilfellet. Saken er nå tatt under behandling og Fylkeskonservatoren har kommet med sin uttalelse. Fylkeskonservatoren fraråder fradeling av hyttetomt nr. 4 og 5, og kommunen vil følge denne frarådingen. Fylkeskonservatoren stiller seg imidlertid åpen til fradeling av hyttetomt nr 3 og 6, så lenge det foretas arkeologiske undersøkelser før fradelingene, og disse undersøkelsene ikke

92 SPYDEBERG KOMMUNE avdekker nye forhold av verneverdig karakter. Så lenge det i dispensasjonsvedtaket stilles krav til arkeologiske undersøkelser før fradeling, vil virkningene av fradelingen nettopp være avklart i dispensasjonssaken. Dersom de arkeologiske undersøkelsene medfører at Fylkeskonservatoren er negativ til fradeling, vil ikke fradeling bli gjennomført. Etter kommunens vurdering, vil det være uforholdsmessig tid og ressurskrevende for grunneier å bli pålagt å utarbeide en reguleringsplan for to hyttetomter, når hensynet til kulturminne kan ivaretas via pågående dispensasjonssak. Det vil dessuten være ressursbesparende å få saken, som allerede har vært til behandling i flere organer, avklart nå. Kommunen kan ikke se at hensynet til kulturminne vil ivaretas i større grad via utarbeidelsen av en reguleringsplan i dette konkrete tilfellet. Den generelle begrunnelsen for regulering blir derfor ikke vesentlig tilsidesatt her. Dermed er det første vilkåret for dispensasjon oppfylt etter kommunens vurdering. Videre følger det av pbl at: «I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering». Ansvarlig søker har trukket frem tid og ressursbesparelse som fordeler i søknaden. Det pekes i den forbindelse på at utarbeidelsen av en reguleringsplan for området ikke vil belyse nye sider av saken, jfr. belysningen av områdets egnethet under utarbeidelsen av kommuneplanen. Det har dessuten i ettertid blitt foretatt arkeologiske undersøkelser i deler av området i forbindelse med etablering av avløpsanlegget ved Lyseren. Det vil også bli stilt krav i dispensasjonsvedtaket om at Fylkeskonservatoren foretar ytterligere undersøkelser før fradelingen, og at resultatet av slike undersøkelser tilsier at fradelingen kan gjennomføres. Enkel tilkobling til infrastruktur vil også være en fordel. Det er flere hytter i området og de ønskede hyttetomtene ligger inntil etablert infrastruktur. Nye vann/avløpsledninger legges per dags dato langs nordre tomtegrense på område 3. Det vil dermed være enkelt å koble seg på vann/avløp og det vil stilles krav om dette i byggesøknadene. Det blir dermed tatt hensyn til at området ligger i nedslagsfeltet til Lyseren. Eksisterende privat vei går langs østre tomtegrense på område 3 slik at det trolig ikke vil være nødvendig med større inngrep i forbindelse med veiadkomst. Dette er imidlertid forhold ansvarlig søker må avklare med grunneier og kommunen har ikke tatt stilling til dette. Når det gjelder øvrige grunneieres og berørte parters muligheter til å uttale seg, så er kommunen av den oppfatning at dette hensyn ivaretas i tilstrekkelig grad via nabovarslingen. Som tidligere nevnt er allerede området avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen, slik at eventuelle innvendinger mot dette kunne vært fremmet i tidligere planprosesser. Kommunen kan vanskelig se hvordan fradeling av hyttetomter i område for fritidsbebyggelse skulle være uforutsett og overraskende for omkringliggende grunneiere og berørte parter. Hyttetomtene som ønskes fradelt ligger utenfor 100 meter sonen, slik at offentlige hensyn i forbindelse med dette ikke berøres. Kommunen ser det dessuten som positivt at ubebygde områder i etablerte hyttefelt blir opparbeidet, da dette vil gi området et ryddigere inntrykk. Kommunen mener ut fra dette at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Spørsmålet er dermed om kommunen vil gi dispensasjon, jfr. «kan» i pbl Kommunen syns det er positivt at innbyggerne tar initiativ til å videreutvikle/ferdigstille områder avsatt til fritidsbebyggelse, og kommunen ønsker ikke å være til hinder for dette. Konklusjon Kommunen er etter en samlet vurdering positiv til å gi dispensasjon fra kravet om reguleringsplan for deler av det omsøkte området. Det søkes om fradeling av fire hyttetomter, men kommunen ønsker kun å innvilge dispensasjon for to av disse tomtene (avmerket som 3 og 6 på kartet over) på følgende

93 SPYDEBERG KOMMUNE vilkår: 1. Tiltakshaver må kontakte Fylkeskonservatoren og få gjennomført de arkeologiske undersøkelser som kreves. 2. Resultatet av de arkeologiske undersøkelsene må medføre at Fylkeskonservatoren godkjenner fradeling av hyttetomt 3 og 6 til fritidsbebyggelse. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Komité for miljø, plan og teknikk har vurdert søknaden om dispensasjon fra kravet om utarbeidelse av reguleringsplan for totalt fire hyttetomter med hjemmel i 1, punkt i Kommuneplan , vedtatt Komiteen finner at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt for hyttetomt 3 og 6 på eiendommen gnr. 67, bnr. 1. I tillegg anses fordelene ved å gi dispensasjon for disse hyttetomtene å være klart større enn ulempene dispensasjonen vil ha for området. Det gis dispensasjon for hyttetomt 3 og 6. Komiteen innvilger ikke dispensasjon for tomt 4 og Søknaden godkjennes kun for fradeling av tomt 3 og 6, jfr. plan og bygningsloven 19 2 på følgende spesielle vilkår: a. Tiltakshaver må få utført de undersøkelser Fylkeskonservatoren stiller krav til. Resultatet av disse undersøkelsene må føre til at Fylkekonservatoren godkjenner fradeling av tomt 3 og 6 til fritidsbebyggelelse. Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, datert Oversendelsesbrev med søknad til uttalelse, datert Uttalelse fra Fylkesmannen, datert Søknad om dispensasjon er mangelfull fylkeskonservatoren ber om ytterliger opplysninger 5. Utfyllende informasjon om dispensasjonssøknad etter forespørsel fra Fylkeskommunen, datert Gnr.67 bnr.1 søknad om dispensasjon fylkeskonservatorens uttalelse 7. Kommuneplanens arealdelkart med eiendommen avmerket 8. Naboklage, datert

94 Spydeberg kommune _bd Ruud Østre gnr. 67 bnr 1 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens krav om utarbeidelse av reguleringsplan i forbindelse med fradeling av hyttetomter i område i hovedsak avsatt til fritidsboliger i kommuneplanen. Eier av gnr. 67 bnr. 1, Thorer Egeland, ønsker å fradele hyttetomter i området merket med 3 på kartutsnittet til høyre nedenfor. Området ligger i område avsatt til fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan. Utsnitt av kart med kommunelanenns arealdisponering inntegnet. Område 2 er LNF- område i gjeldende kommuneplan. Det er fremmet innspill til pågående kommuneplanarbeide om at dette området ønskes innlemmes i området avsatt til fritidsbebyggelse i den nye kommuneplanen. Det søkes om dispensasjon fra krav om utarbeidelse av reguleringsplan for hyttefeltet område 3 og evt med tillegg av område 2.