Forprosjekt for utvikling av metode og verktøy for ompakking og visualisering av helsebygg

Transkript

1 Forprosjekt Forprosjekt for utvikling av metode og verktøy for ompakking og visualisering av helsebygg 27. desember 2012.

2 Prosjekttittel: Forprosjekt for utvikling av metode og verktøy for ompakking og visualisering av helsebygg Behovsområde: Helsetjenester, utbygging Prosjekteier i HS: Nils Arne Bjordal, Helse-Midt Norge RHF Prosjektleder for InnoMed: Marte Lauvsnes, SINTEF Teknologi og samfunn Prosjektansvarlig i InnoMed: Espen H. Aspnes, SINTEF Teknologi og samfunn Utarbeidet av: Marte Lauvsnes og Asmund Myrbostad, SINTEF Velg dato: 27. desember

3 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR PROSJEKTET MÅLSETTING MED PROSJEKTET ORGANISERINGEN AV PROSJEKTET Workshop Testcase DEFINISJONER OG AVGRENSING INTERESSENTER RESULTATET FRA PROSJEKTET Forankring av prosjektet BEHOVS- OG TEKNOLOGIKARTLEGGING Behovskartlegging i forprosjektet Erfaring fra planlegging av ut- og ombyggingsprosjekter Testcase Helse Nord Trøndelag Testcase Psykisk helsevern, St. Olavs Hospital HVA KAN EN OMPAKKINGSMODELL VÆRE? Forholdet mellom virksomhet og bygg Beslutningstakerne og beslutningsprosessen Funksjonelle krav til modellen Teknologiske krav og muligheter Krav til teknologi og hva er tilgjengelig Utnytte åpne standarder Ha et enkelt brukergrensesnitt Skrittvis utvikling Være en komponent i en større økologi Være fleksibelt og generisk

4 9.5.6 Være internasjonalt orientert Kartlegging av tilgjengelige metoder og verktøy Aktivitetsanalyser og fremskrivingsmodeller Klassifikasjonssystem for sykehusbygg Bygningsanalyser Visualiseringsverktøy NOSYKO drofus Onuma Trelligence Affinity Andre tidligfase løsninger SCENARIOER FOR METODE- OG VERKTØYUTVIKLING Scenario I: Blanke ark" Scenario II: Videreutvikle Scenario III: Kombinere gode komponenter Risiko og muligheter OMPAKKINGSMODELLEN KONSEKVENSER FOR PROSESS OG ARBEIDSMÅTER MARKEDSPOTENSIAL Krevende kunde HOVEDPROSJEKT OPPSUMMERING OG KONKLUSJON

5 1 Sammendrag Raske endringer i helsetjenestene fører til et behov for å tilpasse og bygge om bygningene slik at man opprettholder effektive og sikre tjenester med et kvalitativt godt nivå. Utbygging og ombygging av eksisterende bygningsmasse er et av alternativene som vurderes i tidligfaseplanlegging av helsebygg. I tillegg til fremskriving av fremtidig kapasitets- og arealbehov og vurdering av byggenes konstruksjoner og tekniske tilstand er det et behov for å analysere forholdet mellom bygg og virksomhet, dvs. krav til brukbarhet. Dette settes inn i en forventet fremtidig utvikling for å gi bedre grunnlag for gode beslutninger. I forprosjektet er det utført en behovsanalyse og teknologianalyse. Det er gjennomført intervjuer, spørreundersøkelser og workshop i tillegg til vurdering av to reelle prosjekter. Det er utviklet gode metoder for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov, programmering, klassifisering av sykehusbygg og analyser av bygningsmassen og bruk av BIM verktøy i prosjektering. Behovet for utvikling av metode og verktøy er spesielt for analyse av byggenes egnethet og visualisering av lokalisering av funksjoner og konsekvenser ved flytting av funksjonene. Det er aktuelle forretningspartnere og kunder som har meldt sin interesse i et hovedprosjekt. 2 Bakgrunn for prosjektet Endringer i helsetjenestene stiller store krav til tilpassing av bygg og utstyr. Det er ikke tilgjengelig spesialiserte, elektroniske verktøy som gir beslutningsstøtte for store investeringer knyttet til gjennomføring av flyttinger, ombygginger eller nybygging. For å oppnå gode og effektive brukermedvirknings- og beslutningsprosesser er det behov for utvikling av strategiske, praktiske og pedagogiske metoder og verktøy for ompakking av funksjoner i helsebygg (det vil si endring og flytting av funksjoner, endring av kapasiteter, omdisponering av bygg og arealer) og for visualisering av løsningsalternativ. Problemstillingene er aktuelle både i en drifts- og planleggingssammenheng. Behovet gjelder all eiendomsportefølje i helsesektoren (spesialist- og primærhelsetjeneste) og er overførbart til andre sektorer og privat virksomhet. Det vil være behov for et slikt verktøy internasjonalt. Et ompakkingsverktøy og -metode vil måtte fungere sammen med mange andre systemer og verktøy, for eksempel fremskrivingsmodeller, aktivitetsanalyser, klassifikasjonssystem, romdatabaser, FDV databaser, metoder for tidligfaseplanlegging og ulike verktøy for simulering og visualisering. Dette vil bli kartlagt i forprosjektet som grunnlag for å stille krav til grensesnittene i et utviklingsprosjekt. Det er ingen kjente verktøy i dag i bruk i helsesektoren for ompakking. Det vil være nødvendig i forprosjektet å gjøre ytterligere kartlegginger innenfor planleggingsmiljø nasjonalt og internasjonalt hvor tilsvarende verktøy kan være i bruk. Forprosjektet ble presentert for styringsgruppen i InnoMed 17/6-2009, og skriftlig tilsagn av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge forelå ved utgangen av I sitt møte presiserte InnoMed at forprosjektet må undersøke nærmere hva som skjer i markedet på dette området gjennom for eksempel kontakt med Statsbygg og Forsvarsbygg for å vurdere samarbeidsmuligheter og synergieffekter og primærhelsetjenesten må kobles på forprosjektet. 5

6 3 Målsetting med prosjektet Målet for forprosjektet er å: Avklare markedspotensialet Avklare interessenter og samarbeidspartnere Avklare teknologikrav og muligheter, avgrense prosjektet mot andre og tilsvarende løsninger Utarbeide kravspesifikasjon for løsningen som skal utvikles i et hovedprosjekt Beskrive innhold, organisering, gjennomføring og kostnader for et utviklingsprosjekt (hovedprosjektet) Målet for et hovedprosjekt vil være å: Utvikle en strategisk, praktisk og pedagogisk metode og et verktøy for ompakking og visualisering av helsebygg Målet med ompakkingsverktøyet og -metoden er å effektivisere samhandling mellom planleggere, brukere og beslutningstakere. Verktøyet skal være generisk slik at det også kan benyttes innenfor andre bransjer 4 Organiseringen av prosjektet Forprosjektet for utvikling av metode og verktøy for ompakking og visualisering av helsebygg startet med det første prosjektmøtet i april Oppstarten var litt senere enn planlagt på grunn av sen tilbakemelding fra Innovasjon Norge om deres del av finansieringen. Helse Midt-Norge ved Nils Arne Bjordal er prosjekteier. Prosjektet har etablert en prosjektgruppe som har følgende medlemmer: Rolf Strømsheim, Helse Sunnmøre HF Åge Lien, St Olavs Hospital HF Rolf Jerving, Nosyko Espen Aspnes, SINTEF/InnoMed Birger Stamsø, Helse Sør-Øst RHF Øystein Dolva, OUS HF (ikke møtt i møtene) Anne Kathrine Larssen, Multiconsult Asmund Myrbostad, SINTEF Marte Lauvsnes (prosjektleder) Prosjektgruppen har hatt 5 møter. Styringsgruppen i Kompetansenettverk for sykehusplanlegging (KNS) har vært referansegruppe i prosjektet. Det er koordinert med KNS sine styringsgruppemøter slik at man har hatt ompakkingsprosjektet som orienteringssak i de planlagte møtene i KNS. 6

7 Prosjekt gruppemøte Referanse gruppe Prosjekt gruppemøte Prosjekt gruppemøte Referanse gruppe Behovskartlegging Teknologikartlegging Workshop Kravspesifikasjon Beskrivelse hovedprosjekt Figur 1: Modell som viser gjennomføringen av forprosjektet 4.1 Workshop Som en del av gjennomføringen av forprosjektet ble det arrangert en workshop 6. september 2010 i Trondheim. Målsettingen med workshopen var, med utgangspunkt i prosjektbeskrivelse og de kartlegginger som så langt er gjennomført: Øke kunnskap og spesifisere behov knyttet til problemstillingen Øke kunnskap og spesifisere muligheter og avgrensinger innenfor metode/verktøy (teknologi) Avdekke områder som burde vært hensyntatt innen behovs- og teknologikartlegging før et hovedprosjekt spesifiseres Avdekke potensielle interessenter/aktører i et hovedprosjekt Gi direkte innspill til målsetting, organisering og gjennomføring av et hovedprosjekt Deltakerliste for workshopen er gjengitt i vedlegg Testcase I løpet av prosjektperioden ble det besluttet å gjennomføre to testcase for å få et godt grunnlag for behovsbeskrivelsen. Testcasene var: 1. "Ompakking" av Helse Nord-Trøndelag 2. "Ompakking" av psykisk helsevern, Østmarka, St. Olavs Hospital Begge testcasene er beskrevet i kapittel 7. 7

8 5 Definisjoner og avgrensing Ompakkingsverktøy og metode er knyttet til de arbeidsprosesser som gjennomføres i forbindelse med ombygging og omdisponering av eksisterende bygningsmasse. Som regel er dette utløst av endrede krav til kapasitet, driftseffektivitet og funksjonelle krav til bygget. Verktøyet skal primært pakke om den fysiske plasseringen av rom og areal for funksjonene i bygget, gitt ulike forutsetninger som blant annet fremkommer gjennom aktivitetsanalyser og fremskrivingsmodeller, byggets eksisterende fysiske strukturer mv. Man skal gjennom en visualisering av lokalisering av funksjoner og rom kunne etablere et godt grunnlag for å diskutere konsekvenser av endringene. Ompakkingsprosjektet omfatter "helsebygg", dvs. alle institusjonstyper innenfor helse- og omsorgssektoren. Det kan være alt fra sykehus til lokalmedisinske senter og sykehjem. Modellen skal også vise til generalitet der den kan benyttes i andre virksomheter. 6 Interessenter Interessentanalysen omfattet teknologileverandører og brukere. Blant teknologileverandører har vi gått bredt ut for å få en oversikt over aktuelle aktører som anvender teknologi, evt. er kommersielle aktører. I tillegg omfatter det brukere og aktører som har grensesnitt til en ompakkingsmodell eller som har produkter/verktøy som en ompakkingsmodell vil være direkte avhengig av. Noen av disse aktørene er: Krevende kunde; regionale helseforetak/helseforetak, kommuner, Statsbygg, Forsvarsbygg Leverandør av system for evaluering av bygg og teknikk; Multiconsult (Multimap) Leverandør av romdatabase; Nosyko (drofus) FDV-system leverandører som Lydia, Plania Utviklingsmiljøer; SINTEF Helse, SINTEF Byggforsk, NTNU BIM- og softwareutviklere; Catenda, DDS, Norconsult Flere av disse aktørene er ansett som relevante aktører i et hovedprosjekt. Blant brukere har vi kontaktet helseforetak og regionale helseforetak samt andre store statlige eiendomsforvaltere som Statsbygg og Forsvarsbygg. Det har også vært kontakt med enkeltkommuner. 8

9 7 Resultatet fra prosjektet Forprosjektet har gjennomført både behovs- og teknologikartlegging, bearbeidet informasjonen og vært i kontakt med potensielle bedrifter for videreføring av løsning. Det er sett på innhold i en "ompakkingsmodell", forholdet mellom BIM og en slik modell og vurdert markedspotensialet. 7.1 Forankring av prosjektet Prosjektet er forankret hos relevante kunder ved at de har vært involvert som prosjekteier, deltatt i workshops og behovskartlegginger og avslutningsvis stilt seg positive til å bidra i et hovedprosjekt. Det er gjennomført et heldagsmøte for å avklare krevende kundes rolle. Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge har ytret ønske om å delta aktivt i et hovedprosjekt. I tillegg til de regionale helseforetakene har også Forsvarsbygg vært interessert i å delta i et hovedprosjekt. Fra kommunene har det vært utfordrende å få en god kommunikasjon. Dette kan ha sammenheng med et mer sammensatt aktørbilde enn for helseforetakene og mindre kompleks bygningsmasse. 8 Behovs- og teknologikartlegging Utgangsspørsmålet: Er det behov for utvikling av metode og verktøy for ompakking? 8.1 Behovskartlegging i forprosjektet Det er gjennomført behovskartlegging ved følgende sykehus: Sykehuset i Vestfold Oslo universitetssykehus Helse Bergen, Haukeland sykehus Helse Sunnmøre, Ålesund sykehus Det ble utarbeidet en intervjuguide (vedlegg 1) for kartleggingen, og det skilles i behovskartleggingen mellom innhenting av erfaringskunnskap og kartlegging av planlagte utviklingsprosjekt og planlagte metoder og verktøy. Det ble gjort avtaler med representanter for Ålesund kommune, men møtene ble flere ganger avlyst pga. at de ikke hadde tid til å møte. Det er ikke gjennomført behovskartlegginger i andre kommuner. Behovskartleggingen har så langt vist at det er behov for utvikling av planleggingsmetoder og verktøy der også mindre ut- og ombyggingsprosjekter settes inn i en strategisk utviklingsplan. Metodene er relativt like når man kommer til store utbyggingsprosjekter der de fleste følger planprosess og veiledere utviklet av Kompetansenettverk for sykehusplanlegging (KNS). 8.2 Erfaring fra planlegging av ut- og ombyggingsprosjekter SINTEF har gjennom erfaring ved sykehusplanlegging, både nye prosjekter og ombyggingsprosjekter sett behovet for utvikling av metoder og verktøy som kan understøtte beslutningsprosessene. Ombygging av sykehus er svært kompliserte prosesser som medfører stor usikkerhet med flytting av funksjoner og endring av organisasjon, samtidig som det gir muligheter for endringsprosesser og nye måter å løse virksomhetens utfordringer på. En visualisering av løsninger og bruk av analyseverktøy for å avklare konsekvensene av endringene, vil hjelpe i planprosessene og kommunikasjon med brukere og beslutningstakere. 9

10 I en ombyggingsprosess er det mange spørsmål som dukker opp der forholdet mellom bygg og virksomhet er av stor betydning. Bildene vist under er noen eksempel på hvilke vurderinger man gjør for å avklare byggets egnethet. Måten bildene er fremstilt på gir ulik informasjon om dagens bygningsmasse. Et klassisk ompakkingsprosjekt starter ofte med følgende problemstillinger: Vi har for lite plass!! Endring i aktivitet og fremskriving til en ny tidshorisont gir endringer i kapasitetsbehov og arealbehov i de fleste sykehus går det i retning av færre senger, flere dagplasser og behandlingsrom. Behov for kontorplasser og møterom stiger. Endringer fragmenterer sykehuset sengerom blir kontorer, konsultasjonsrom og dagplasser. Krav om driftsøkonomiske innsparinger setter fokus på omstrukturering av funksjoner for å redusere bemanning. Omorganisering og Lean prosjekter for effektive pasientforløp og arbeidsprosesser avdekker uhensiktsmessig fysisk organisering Nødvendig informasjon for vurdering av egnethet på overordnet nivå, noen eksempler Hvor mange senger er det per driftsenhet. Hvor mange pasienter per rom? Hvordan er pasientflyt for øhj pasienter? Hvor er poliklinikker lokalisert? Hvor mange ekspedisjoner er det SINTEF Teknologi og samfunn 12 Figur 2: Illustrasjon i 3D av et komplett sykehus 10

11 Hvor mange senger er det per driftsenhet. Hvor mange pasienter per rom? Hvordan er pasientflyt for øhj pasienter? Hvor er poliklinikker lokalisert? Hvor mange ekspedisjoner er det SINTEF Teknologi og samfunn 13 Figur 3: Situasjonsplan for Ullevål sykehus Nødvendig informasjon for vurdering av egnethet på delfunksjonsnivå Hvor langt er det til andre enheter der pasienter må transporteres? Hvor mange pasienter på hvert rom Hvor mange senger innenfor en driftsenhet Hvor er det bemanning på kveld/helg/natt. Hvor mange? Er poliklinikkene samlet eller spredt? Man får her både informasjon om byggets egnethet og om organiseringen SINTEF Teknologi og samfunn 14 Figur 4: Tegning av et sykehusbygg med markering av funksjonsområder iht. klassifikasjonssystemet 11

12 8.2.1 Testcase Helse Nord Trøndelag Helse Nord-Trøndelag HF kom i juni 2010 med en forespørsel til SINTEF om å utarbeide en utviklingsplan for kapasitet og arealer i de to sykehusenhetene i helseforetaket. Utviklingsplanen er avgrenset til de somatiske tjenestene i Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger. Målet med prosjektet var: Beskrive dagens fordeling av funksjoner, kapasitet og arealer. Fremskrive dagens aktivitet til 2020 og Vise alternative scenarioer for framtidig tilpasning mellom aktivitet, kapasitets- og arealbehov i forhold til dagens bygningsmasse Vise hvilke tiltak som er nødvendig for å få driftseffektive løsninger med effektiv arealutnyttelse og minimum behov for ombygging (ompakking). SINTEF Teknologi og samfunn 4 Figur 5: Oversiktsplaner Sykehusene i Nord-Trøndelag Erfaringene fra prosjektet sett i fra ompakkingsprosjektets side er at manuell kartlegging av byggene og gjennomgang av virksomheten viste behov for samling av funksjoner, omdisponering av arealer og bygg og gjennomføring av bygningsmessige endringer over tid. Kartleggingen viste avhengighetene mellom bygg og virksomhet, mellom ulike virksomhetsområder og i forhold til rekkefølge og tid for gjennomføring av tiltak. Her var både drifts- og investeringskostnader viktige premisser. Det komplekse bilde som viste seg var vanskelig å beskrive og presentere i tekst som grunnlag for plan- og beslutningsprosessen. Det er også begrensinger i å fremstille alternative løsninger som skjer over tid på en realistisk og informativ måte ved hjelp av tegninger og manuell fargelegging av funksjonsområder og skjema. Alternativet er detaljert prosjektering av alternative 12

13 løsninger. Det er et klart behov for en mellomløsning som gir et bedre og mer dynamisk beslutningsgrunnlag Testcase Psykisk helsevern, St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital ble innlemmet i prosjektet gjennom sitt arbeid med en utviklingsplan for sykehuspsykiatrien for voksne på Østmarka. Det ble gjennomført kartlegginger av bygg og virksomhet, en workshop for sammenstilling av fremtidige behov opp imot tilgjengelig bygningsmessig ressurs. De største utfordringene for drift på området er en fragmentert virksomhet som dels har dårlige bygningsmessige forhold med lite egnede bygg, og dels er oppdelt i flere bygninger der det er behov for bemanning på døgn flere steder. Dette gir både dårlig kvalitet for brukerne og unødige driftskostnader. I testcaset ble det sett på mulighetene for å samle en fremtidig akuttvirksomhet, men også på potensialet for ombygginger i eksisterende bygningsmasse. Ompakking, St Olavs Hospital, psykisk helsevern IDEFASE Utviklingstrekk, oppgavefordeling Mellom DPS, sykehus og phtj 3 Alternativer: 0 alt: Oppussing eksisterende bygg 1 alt: Psyk senter 2 alt: Nybygg Østmarka SINTEF Teknologi og samfunn Figur 6: St. Olavs Hospital, psykisk helsevern, Østmarka Erfaringene fra testcaset sett fra ompakkingsprosjektets side var at det er behov for å visualisere sammenhengene mellom byggene og dagens virksomhet for å kunne analysere drift, bemanningsbehov og kartlegge funksjonell egnethet. I tillegg er det behov for, med utgangspunkt i bygningsmessig og tekniske analyser samt krav til funksjonell egnethet, å ha gode verktøy og metoder for å fremstille konsekvensene av ulike løsningsalternativ. Dette bør kunne settes inn i et tidsløp slik at man kan vurdere en endring ettersom utviklingen går over år. 13

14 9 Hva kan en ompakkingsmodell være? 9.1 Forholdet mellom virksomhet og bygg Utgangspunktet for forprosjektet har vært å utvikle en integrert modell som med utgangspunkt i fremtidige virksomhetsmessige og bygningsmessige endringer, skulle vise alternative løsninger ("ompakkinger") på et format som støtter planprosessen og gir enkel og klar informasjon til beslutningstakere. Verktøyet skulle være dynamisk og ta opp i seg alternative scenarioer for endring og vise alternative løsninger. Grensesnittet mot sluttbrukeren skulle være enkelt og pedagogisk og vise bl.a. 3D illustrasjoner av ompakkingsløsningene. Denne modellforståelsen var også utgangspunktet for de teknologiske avklaringene. Prinsippene for løsningsmodellen er vist i figur 7. Ompakkingsmodell Informasjonskilder Endringer, drivere, nye forutsetninger, krav, forventninger, best practice Bemannings data, organisering Aktivitetsdata Kapasitetsregister Arealoversikt, funksjoner, tegninger Kartlagt byggstandard Egnethet Dagens Virksomhet og bygg: Bemanning Aktivitet Kapasitet Areal Funksjonalitet Løsning Bygg Scen ario Scen ario Scen ario Fremtidig Virksomhet og bygg: Bemanning Aktivitet Kapasitet Areal Funksjonalitet Løsning Bygg Presentasjon for beslutning Konsekvenser; kostnader, kvalitet, kompetanse, miljø, oppgavefordeling, mm Aktør? Figur 7: Ompakkingsmodellens innhold Ompakkingsmodellen skulle inneholde metoder og verktøy for Beskrivelse av dagens situasjon (virksomhet og bygg) Aktivitetsanalyser og fremskriving Analyser av kapasiteter, areal og bygg Logistikk; person- og vareflyt Driftsmodeller, bemanning Visualisering For mange av disse analyseområdene finnes det i dag avanserte og godt utviklede metoder og verktøy. Her vil det være behov for å se på hvordan disse kan knyttes sammen med eller integreres i en ompakkingsmodell. Det gjelder for eksempel aktivitetsanalyser og fremskriving, analyser av 14

15 kapasiteter, areal og bygg og driftsmodeller/bemanning. I disse tilfellene vil man kunne hente data fra for eksempel klassifikasjonssystem for sykehusbygg, delfunksjonsprogram/romdatabaser eller FDV system. Metoder og verktøy for presentasjon og visualisering er det området der man i følge behovskartleggingen, har kommet kortest. Det samme gjelder interaktive verktøy for å visualisere av flytting av funksjoner og analyser av konsekvenser for areal, bygg, drift, logistikk, avstander mm. Ompakking av helsebygg handler i stor grad om å finne alternative løsninger og avklare hvilket som er best basert på vurdering av konsekvenser av ulike løsninger blir en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget. Virksomhetens funksjonelle krav styrer hvilken informasjon om bygget det er behov for. Slike krav kan være på detaljert og overordnet nivå: Effektiv pasientflyt og person/vareflyt Pasientsikkerhet, avstander/fremkommelighet ved ø-hjelp, orientering Optimal bruk av ressurser; bemanning, utstyr, rom, ventilasjon, lys/lyd, skjerming Kvalitet, miljø for personalet og pasienter Sammenhengene mellom bygg og virksomhet kan beskrives ved at rom og arealbruk klassifiseres og kartlegges etter funksjoner. Det kan også vises på tegninger av bygg, funksjoner og rom. Det finnes også verktøy for kartlegging av teknisk og bygningsmessig standard. Dagens metoder og verktøy kan ikke knytte sammen informasjon om virksomhet og bygg, og gir ikke god nok informasjon om byggenes egnethet i forhold til virksomhetens krav. Dette kan gjelde avstander/nærhet mellom bygg, funksjoner og rom, lokalisering av bemanning, visuell kontakt osv. 9.2 Beslutningstakerne og beslutningsprosessen Beslutningstakere i en ompakkingsprosess er ledere og styremedlemmer. Det er også grupper med ansatte, planleggingsgrupper som skal gi råd om alternative løsninger. Kompetansen som trengs for å "se" konsekvensen av endringer i lokalisering av funksjoner omfatter kunnskap om dagens virksomhet, forutsetninger for fremtidig drift og de endringer dette medfører, og en ferdighet i å lese tegninger/bilder og knytte disse til konsekvensanalyser I en beslutningsprosess vil man arbeide med ulike scenarioer. For å tilpasse funksjonenes krav (kapasitet, nærhet, utforming) til byggets egnethet og endringspotensiale, utvikles scenarioer fra to sider: 1. Ulike modeller for kapasitets- og arealbehov Ulike aktivitetsnivå: Opptaksområder, funksjonsfordeling, omstilling oa Ulike utnyttelsesgrader: Beleggsprosent, åpningstider, gjennomstrømning Ulike arealfaktorer: Netto funksjonsareal per rom, støtterom, B/N-faktor Ulike organisatoriske løsninger: Felles sengeområder, felles poliklinikker, ensengsrom 2. Ulike grader av behov for tilpassing av bygget: Ombygging Påbygg, nybygg Utbedring av teknisk infrastruktur 15

16 Løsningen illustreres på tegninger og det gjøres beregning av konsekvenser ut i fra gitte kriterier knyttet til kapasitet, organisering, investeringsbehov, bemanning, driftskostnader, fremdrift, drift under ombygging osv. Denne bredden i analyser gir behov for forenklede og gode hjelpemidler for å fremstille kompliserte sammenhenger. 9.3 Funksjonelle krav til modellen I forprosjektet er det gjennomført flere aktiviteter som har bidratt til å avklare og avgrense krav og løsningsmuligheter. Dette har omfattet: Workshop Møter med teknologileverandører Møter med krevende kunder Denne prosessen har gitt grunnlag for kartlegging av behovet og spesifisering av krav til innholdet og funksjonaliteten i produktet. Matrisen under viser dagens prosess for ompakking av bygg, samt en kolonne der man beskriver hvordan prosessen endres ved bruk av ny ompakkingsmetode og verktøy. Dette er videre illustrert ved et overordnet flytskjema som viser arbeidsprosessen der hver aktivitet har den samme farge som i matrisen. I matrisen er det benyttet caset fra Helse Nord- Trøndelag der problemstillingen er etablering av en bygningsmessig utviklingsplan. Dette er konkretisert ved endring ved Sykehuset Levanger ved sammenslåing av dagkirurgisk enhet og øvrig operasjonsområde. Aktivitet Aktivitet dagens nr. gjennomføringsprosess 1 Definering av problemstilling/utfordring Utgangspunktet er utsagn fra oppdragsgiver (ofte initiert fra klinisk miljø): Enheten, sykehuset, funksjonen fungerer dårlig. Dette kan være f.eks. for dårlig kapasitet, for lite areal, for høy kostnad, for dårlig kvalitet. Dette fremkommer gjennom samtale/intervju der vi får beskjed om hva problemet er og hva som ikke fungerer. Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell Definering av problemstilling/utfordring Utgangspunktet er utsagn fra oppdragsgiver (ofte initiert fra klinisk miljø): Enheten, sykehuset, funksjonen fungerer dårlig. Dette kan være f.eks. for dårlig kapasitet, for lite areal, for høy kostnad, for dårlig kvalitet. Det gjennomføres en verifisering/ kvalitetssikring av problemstillingen ved å visualisere problemstillingen i et helhetlig perspektiv og i et perspektiv knyttet til den spesifikke problemstillingen. Dette gjøres ved å vise 3Dbilder for hele bygningsmassen der hvert delfunksjonsområde er fargelagt. På grunn av at det er svært mange delfunksjonsområder, skal man kunne vise separate delfunksjonsområder lagvis i det samme bildet. I det samme bildet kan man også legge inn tilstandsvurdering. Man skal kunne visualiseres dagens funksjonsområder overordnet i et bilde som viser hele anlegget, i hvert bygg og på etasjeplan. I tillegg skal man kunne illustrere pasientflyt for f. eks en pasient som kommer til dagkirurgi, fra vedkommende kommer inn hoveddøra til han/hun er ut av hoveddøra igjen. Man skal også i bildet kunne illustrere bemanning på dag/kveld/natt. F.eks. antall 16

17 Aktivitet nr. Aktivitet dagens gjennomføringsprosess Hvem er involvert: Eiendomsavdeling (har fått krav fra klinisk miljø) Møter med HF-ledelsen og ledelsen for FDV. Det etableres et prosjekt med prosjektgruppe, styringsgruppe og arbeidsgrupper Møter med fagfolk som er opptatt av sine problemer og som kan føle seg truet Aktivitet 0-4 gjennomføres ved prosesser som går over flere møter der alternativene blir beskrevet, kartlagt, analysert, presentert Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell operasjonssykepleiere på vakt, anestesileger osv., eller operasjonsteam. Dette gir en mulighet for dialog om hvordan bygg og virksomhet fungerer i dag og hva problemet består i både ut i fra en enkelt avdeling sitt syn og i et helhetlig perspektiv. Man kan da drøfte dette ut i fra: Kvalitet for pasienter og pårørende Pasientlogistikk Bemanning/drift Fremtidig fleksibilitet/elastisitet Nærhetsbehov Kvalitet i bygg Hvem er involvert: Ledelse, klinisk personell, eiendomsavdeling Gjennomføres ved en prosess som foregår i workshop/møte sammen med interessenter 2 Kartlegging av fysisk lokalisering og areal. Det brukes tegningsmateriell, klassifikasjonssystem (for de som har gjennomført dette) presentert i tabeller, verifisering av kapasiteter samt befaring i byggene. Eiendomsavdelingen beskriver eventuelle bygningsmessige problemer, bruker tilstandsvurderinger og det gis et overblikk over ulike bygningsmessige prosjekter som er planlagt. Kartlegging av fysisk lokalisering og areal. Mye av dette er her gjort i trinn 1 Hvem er involvert: Eiendomsavdeling Avdelingsledelsen og andre i fra klinisk drift, kvalitetssikring av kapasitetstall 3 Kartlegging og beskrivelse av organisering og bemanning. Oppgavefordeling mellom sykehus, mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, privat og offentlig. Bemanning spesielt i vakttid/beredskap, spesialisering og kompetanse (anestesiteam, operasjon, postoperativ/intensiv). Annen bemanning som knyttes til bygningsmessig struktur som f.eks. ekspedisjoner. Drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) tas også i noen tilfeller inn som en del av grunnlaget. Alle data presenteres i tabeller og tekst Kartlegging og beskrivelse av organisering og bemanning. Oppgavefordeling mellom sykehus, mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, privat og offentlig. Bemanning spesielt i vakttid/beredskap, spesialisering og kompetanse (anestesiteam, operasjon, postoperativ/intensiv). Annen bemanning som knyttes til bygningsmessig struktur som f.eks. ekspedisjoner. Drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) tas også i noen tilfeller inn som en del av grunnlaget. Data presenteres i tabeller og tekst, men visualiseres også ved at man f.eks. kan vise hvilke enheter som har beredskap, hvor mange det er som er på nattvakt/helgevakt på de ulike enhetene, hvor mange som bemanner 17

18 Aktivitet nr. Aktivitet dagens gjennomføringsprosess Hvem er involvert: Økonomiavdeling (finner data) Avdelingsledelse og klinisk personell (finner og kvalitetssikrer data) Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell ekspedisjoner. Dette settes opp imot hvor mange pasienter det er i hver enhet, hvor mange som passerer hver ekspedisjon. Hvem er involvert: Økonomiavdeling (finner data) Avdelingsledelse og klinisk personell (finner og kvalitetssikrer data og presentasjon) 4 Kartlegging av dagens og fremskriving fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Dagens aktivitet og kapasitetsbehov analyseres. Det fremskrives aktivitet fra dagens behov til fremtidig (f.eks > 2020/2030). Omstillingsfaktorer og elementer som påvirker fremtidig behov/fremskriving tas inn. Utnyttelsesgrader legges til og fremtidig kapasitetsbehov beregnes. Arealfaktorer for fremtidig behov legges til for å beskrive arealbehov. (Arealtilpassing til eksisterende bygg kommer under scenarioer?) Hvem er involvert: Styringsgruppe Arbeidsgrupper klinisk miljø, FDV, fagforeninger 5 Beskrivelse og drøfting av alternative virksomhetsmodeller Beskrives tekstlig, med referanser til andre/ best practice Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø 6 Egnethetsvurdering, dvs. i hvilken grad er dagens bygg egnet til å møte krav fra fremtidig virksomhet? Dette analyseres ved å se på noen faktorer: Kvalitet for pasienter og pårørende Kartlegging av dagens og fremskriving fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Dagens aktivitet og kapasitetsbehov analyseres. Det fremskrives aktivitet fra dagens til fremtidig (f.eks > 2020). Omstillingsfaktorer og elementer som påvirker fremtidig behov/fremskriving tas inn. Det er scenariomodeller for alternative aktivitetsog kapasitetsbehov som har et presentasjonsgrensesnitt som er enkelt. Dette knyttes direkte inn i modellen for å kunne forberede for å visualisere fremtidig behov og fremtidige alternative løsningsmodeller. Dagens aktivitet kan vises, endret forbruksmønster, endring fra 30 til 70 % dagkirurgi, oppgavefordeling mellom sykehusene osv. Utnyttelsesgrader legges til og fremtidig kapasitetsbehov beregnes. Arealfaktorer for fremtidig behov legges til for å beskrive arealbehov. (Arealtilpassing til eksisterende bygg kommer under scenarioer?) Hvem er involvert: Styringsgruppe Arbeidsgrupper klinisk miljø, FDV, fagforeninger Beskrivelse og drøfting av alternative virksomhetsmodeller. Beskrives tekstlig, med referanser til andre/ best practice. Har også overordnet nivå boble, eller prinsippdiagram. Brukes til diskusjon av en prinsipiell oppbygging og struktur av virksomheten. Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø Styringsgruppe Egnethetsvurdering, dvs. i hvilken grad er dagens bygg egnet til å møte krav fra fremtidig virksomhet? 18

19 Aktivitet nr. Aktivitet dagens gjennomføringsprosess Orientering, kontroll av omgivelsene, nærhet til servicefunksjoner. Vente- og mottaksområder dimensjonert for funksjonen og lokalisert hensiktsmessig. Pasientlogistikk Avstander, orientering (for f.eks. dagkirurgiske pasienter). Effektiv flyt i dagkirurgi for max utnyttelse av operasjonsstuekapasitet. Skjerming av pasienter ved transport, pasientsikkerhet, tidsbruk for personell. Bemanning/drift Bemanning av sykepleiepersonell på kveld, natt, helg. Bemanning av anestesiressurser, operasjonsteam. Ekspedisjoner. Fremtidig fleksibilitet/elastisitet Gir plasseringen av funksjonen mulighet for å øke aktivitet. Endring fra døgn- til dagkirurgi er det lagt til rette for det? Vurdering av hvordan dette påvirker andre funksjoner. Kan man bygge på, bygge om uten av det berører/koster for mye? Nærhetsbehov Ved å se på tegninger/befaring vurdere om de funksjonsområder som har størst nærhetsbehov er hensiktsmessig lokalisert i forhold til hverandre. Her er det også vurdering på romnivå mht lokalisering av kritiske rom. Kvalitet i bygg Vurdering av byggets egnethet til funksjonen, evt. for ombygging til den aktuelle funksjonen. Takhøyder, mulighet for innpassing av ventilasjon, tekniske rom/kanaler, brannsikkerhet Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø, avdelingsledelse Eiendomsavdeling Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell Man ser på de samme parametere som i dagens måte å gjennomføre egnethetsvurdering, men har støtteverktøy gjennom visualisering som for f.eks. dagkirurgi kan tegne opp pasientflyt ved ulike lokasjoner av funksjonsområdene. Man kan flytte funksjoner og se om det er tilstrekkelig takhøyde, frie flater som passer til funksjonen. Man kan vise avstander og nærhet ved plan og 3D modeller som viser hvordan visuell kontakt vil være og hvordan man kan bemanne enhetene. Man kan vise muligheter til utbygging av funksjonene eller til endring av funksjonene til andre formål. Nærhetsbehov er forhåndsdefinert gjennom noen kriterier, og dette knyttes til en visualiseringsmodell, som gir signal om det blir for stor avstand. Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø, avdelingsledelse Eiendomsavdeling 7 Analyse av alternative løsninger De alternative løsningene blir beskrevet i tekst, noe tall i tabeller ved f.eks. alternative utnyttelsesgrader f.eks. åpningstider på operasjon). Analyse av alternative løsninger: Løsningene visualiseres i 3D, og konsekvensen av løsningsalternativene vises i visualiseringsmodellen eller ved regnestykker (økonomi) 19

20 Aktivitet nr. Aktivitet dagens gjennomføringsprosess Alternative løsningsforslag blir satt opp med ulike lokaliseringsalternativ. Konsekvensene vurderes mht hvordan dette innvirker på kvalitet og økonomi. F.eks. bemanningskonsekvenser for operasjonsteam, kvalitet for pasientene ved endring i pasientforløpet. Alternativene vises ved tekst og tabeller og ved å fargelegge tegninger på forskjellige måter. Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø Arbeidsgrupper andre fagmiljø Eiendomsavdeling Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell F.eks. vise visuelt bemanning før endring og ved ulike alternativ, samt vise konsekvens i beregninger. Før og etter bilder for plassering av funksjoner med konsekvens for pasientflyt, fleksibilitet, bemanning, osv. Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø Arbeidsgrupper andre fagmiljø Eiendomsavdeling Beslutningspunkter: Presentasjon av løsninger, behandling og beslutning Resultatet av analysene vises i tegninger, bilder, diagrammer, tabeller og tekst. Inngår i rapporter som blir underlag for beslutning på flere nivåer. Hvem er involvert Styringsgrupper Ledelse Beslutningspunkter: Presentasjon av løsninger, behandling og beslutning Resultatet av analysene vises??? Inngår i interaktive presentasjoner og rapporter. Inngår som en del av underlaget for behandling og beslutning på flere nivåer. Hvem er involvert Styringsgrupper Ledelse 9.4 Teknologiske krav og muligheter Som grunnlag for kartlegging av de teknologiske kravene og mulighetene ble det utarbeidet en oversikt som krav til slike verktøy og hvilke som finnes. Matrisen under viser aktivitetene i den fremtidige gjennomføringsprosessen med bruk av en ompakkingsmodell, og der det er beskrevet forslag til metoder og verktøy knyttet til hver aktivitet i ompakkingsprosessen. Aktivitet Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess nr. med ompakkingsmodell 1 Definering av problemstilling/utfordring Utgangspunktet er utsagn fra oppdragsgiver (ofte initiert fra klinisk miljø): Enheten, sykehuset, funksjonen fungerer dårlig. Dette kan være f.eks. for dårlig kapasitet, for lite areal, for høy kostnad, for dårlig kvalitet. Det gjennomføres en verifisering/kvalitetssikring av problemstillingen ved å visualisere Metoder og verktøy Fremskrivingsmodell og klassifikasjonssystemet knyttet til delfunksjonsområder Legge til flere parameter på delfunksjonsnivå? Visuell modell som viser i 3D et helt anlegg alle bygg med alle funksjoner. Kan velge mellom ulike lag som viser en delfunksjon eller flere (kliniske funksjoner og støttefunksjoner for seg) 20

21 Aktivitet nr. Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell problemstillingen i et helhetlig perspektiv og i et perspektiv knyttet til den spesifikke problemstillingen. Dette gjøres ved å vise 3D-bilder for hele bygningsmassen der hvert delfunksjonsområde er fargelagt. På grunn av at det er svært mange delfunksjonsområder skal man kunne vise separate delfunksjonsområder lagvis i det samme bildet. I det samme bildet kan man også legge inn tilstandsvurdering. Man skal kunne visualiseres dagens funksjonsområder overordnet i et bilde som viser hele anlegget, i hvert bygg og på etasjeplan. I tillegg skal man kunne illustrere pasientflyt for f. eks en pasient som kommer til dagkirurgi, fra vedkommende kommer inn hoveddøra til han/hun er ut av hoveddøra igjen. Man skal også i bildet kunne illustrere bemanning på dag/kveld/natt. F.eks. antall operasjonssykepleiere på vakt, anestesileger osv., eller operasjonsteam. Dette gir en mulighet for dialog om hvordan bygg og virksomhet fungerer i dag og hva problemet består i både ut i fra en enkelt avdeling sitt syn og i et helhetlig perspektiv. Man kan da drøfte dette ut i fra: Kvalitet for pasienter og pårørende Pasientlogistikk Bemanning/drift Fremtidig fleksibilitet/elastisitet Nærhetsbehov Kvalitet i bygg Metoder og verktøy Vise en strek for det typiske forløpet for en pasientgruppe (f.eks. dagkirurgiske, men også for diagnosegrupper) I en del av et visualiseringsbilde skal man også kunne vise kapasitet og areal for funksjonsområdene. Man kan da vise hvilke arealfaktorer man har og hvilke utnyttelsesgrader det er. Kan ha en lenke til sammenligning med andre (nasjonal database) 2 Kartlegging og beskrivelse av organisering og bemanning. Oppgavefordeling mellom sykehus, mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, privat og offentlig. Bemanning spesielt i vakttid/beredskap, spesialisering og kompetanse (anestesiteam, operasjon, postoperativ/intensiv). Annen bemanning som knyttes til bygningsmessig struktur som f.eks. ekspedisjoner. Data om bemanning og organisering er forberedt og kan knyttes direkte til klassifikasjonssystem og til aktivitetsdata. Kan hentes opp og visualiseres, der man f.eks. viser hvor det er bemanning i en dagkirurgisk enhet Drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) tas også i noen tilfeller inn som en del av grunnlaget. Data presenteres i tabeller og tekst, men visualiseres også ved at man f.eks. kan vise hvilke enheter som har beredskap, hvor mange det er som er på nattvakt/helgevakt 21

22 Aktivitet nr. Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell på de ulike enhetene, hvor mange som bemanner ekspedisjoner. Dette settes opp imot hvor mange pasienter det er i hver enhet, hvor mange som passerer hver ekspedisjon. Metoder og verktøy 3 Kartlegging av dagens og fremskriving fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Dagens aktivitet og kapasitetsbehov analyseres. Det fremskrives aktivitet fra dagens til fremtidig (f.eks > 2020). Omstillingsfaktorer og elementer som påvirker fremtidig behov/fremskriving tas inn. Det er scenariomodeller for alternative aktivitets- og kapasitetsbehov som har et presentasjonsgrensesnitt som er enkelt. Dette knyttes direkte inn i modellen for å kunne forberede for å visualisere fremtidig behov og fremtidige alternative løsningsmodeller. Dagens aktivitet kan vises, endret forbruksmønster, endring fra 30 til 70 % dagkirurgi, oppgavefordeling mellom sykehusene osv. Fremskrivingsmodellene skal forberedes slik at det er mulig å knytte kapasitetsbehov/areal og bygg direkte Simulering av alternative utnyttelsesgrader; som også tar med bemanningskostnaden. F. eks. åpningstid 10 timer for dagkirurgi, hvordan virker det inn på bemanning? Scenarioer der man på kart/tegning viser hva effekten er av å samle dagkirurgi ett sted i et HF. Viser pasientstrømmer og gir underlag for analyser av konsekvenser av endringer. Utnyttelsesgrader legges til og fremtidig kapasitetsbehov beregnes. Arealfaktorer for fremtidig behov legges til for å beskrive arealbehov. (Arealtilpassing til eksisterende bygg kommer under scenarioer?) 4 Beskrivelse og drøfting av alternative virksomhetsmodeller. Beskrives tekstlig, med referanser til andre/ best practice. Har også overordnet nivå boble, eller prinsippdiagram. Brukes til diskusjon av en prinsipiell oppbygging og struktur av virksomheten. 5 Egnethetsvurdering, dvs. i hvilken grad er dagens bygg egnet til å møte krav fra fremtidig virksomhet? Kvalitet for pasienter og pårørende Orientering, kontroll av omgivelsene, nærhet til servicefunksjoner. Vente- og mottaksområder dimensjonert for funksjonen og lokalisert hensiktsmessig. Pasientlogistikk Avstander, orientering (for f.eks. dagkirurgiske pasienter). Effektiv flyt i dagkirurgi for max utnyttelse Onuma-bobler? Man ser på de samme parametere som i dagens måte å gjennomføre egnethetsvurdering, men har støtteverktøy gjennom visualisering som for f.eks. dagkirurgi kan tegne opp pasientflyt ved ulike lokasjoner av funksjonsområdene. Man kan flytte funksjoner og se om det er tilstrekkelig takhøyde, frie flater som passer til funksjonen. Her har man 3D visualisering av bygget. Man kan få opp illustrasjon av hvilke områder som er egnet i forhold til delfunksjonsområder. Kan vise med farger (flere lag) der man kan se på ulike kriterier. 22

23 Aktivitet Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess nr. med ompakkingsmodell av operasjonsstuekapasitet. Skjerming av pasienter ved transport, pasientsikkerhet, tidsbruk for personell. Bemanning/drift Bemanning av sykepleiepersonell på kveld, natt, helg. Bemanning av anestesiressurser, operasjonsteam. Ekspedisjoner. Fremtidig fleksibilitet/elastisitet Gir plasseringen av funksjonen mulighet for å øke aktivitet. Endring fra døgn- til dagkirurgi er det lagt til rette for det? Vurdering av hvordan dette påvirker andre funksjoner. Kan man bygge på, bygge om uten av det berører/koster for mye? Nærhetsbehov Ved å se på tegninger/befaring vurdere om de funksjonsområder som har størst nærhetsbehov er hensiktsmessig lokalisert i forhold til hverandre. Her er det også vurdering på romnivå mht lokalisering av kritiske rom. Kvalitet i bygg Vurdering av byggets egnethet til funksjonen, evt. for ombygging til den aktuelle funksjonen. Takhøyder, mulighet for innpassing av ventilasjon, tekniske rom/kanaler, brannsikkerhet 6 Analyse av alternative løsninger Løsningene visualiseres i 3D, og konsekvensen av løsningsalternativene vises i visualiseringsmodellen eller ved regnestykker (økonomi) F.eks. vise visuelt bemanning før endring og ved ulike alternativ, samt vise konsekvens i beregninger. Før og etter bilder for plassering av funksjoner med konsekvens for pasientflyt, fleksibilitet, bemanning, osv. Metoder og verktøy Man kan vise avstander og nærhet ved plan og 3D modeller som viser hvordan visuell kontakt vil være og hvordan man kan bemanne enhetene. Man kan vise muligheter til utbygging av funksjonene eller til endring av funksjonene til andre formål. Nærhetsbehov er forhåndsdefinert gjennom noen kriterier, og dette knyttes til en visualiseringsmodell, som gir signal om det blir for stor avstand. Ved drag & drop av funksjonsområder kunne få frem konsekvensen av endringene. Interaktive løsninger. For å kunne analysere, presentere, delta i arbeidsgrupper og beslutte er kompetanse om forholdet mellom bygg og virksomhet spesielt viktig i planlegging av sykehus. God kjennskap til den kliniske virksomheten er viktig, men også mulighet til å se den fremtidige virksomheten og hvilke behov virksomheten stille til byggene når forutsetningene er endret. Det er også behov for å ha kunnskap om de muligheter og begrensninger man har i bygg og infrastruktur. 23

24 9.5 Krav til teknologi og hva er tilgjengelig I samarbeid med teknologileverandører ble det kartlagt krav til teknologi og hvilke muligheter som er tilgjengelig Utnytte åpne standarder Produktet må støtte bruk av åpne standarder både i utviklingsarbeidet og på informasjonsutveksling med andre programmer. buldingsmart og andre åpne standarder bringer ned utviklingskostnader og skaper nye muligheter. I tidligfaseplanlegging handler det om enkel geometri slik at IFC vil være velegnet for overføring av bygningsdefinisjonsinformasjon. Figur 8: Eksempel på 3D illustrasjon av bygg ved bruk av BIM Bruk av open source komponenter og rammeverk vil kunne bidra til å effektivisere utviklingsarbeidet Ha et enkelt brukergrensesnitt Skal løsningen lykkes er det viktig at den er enkel, robust og skaper åpenbare effekter. Gjennom et slikt startpunkt sikrer en seg at en får en brukergruppe som gjennom aktiv bruk kan gi tilbakemeldinger og skape justert og nyutviklet funksjonalitet. Det er potensielt mange brukere, også innen bygningsforvaltning. Verktøyet må ha lav brukerterskel og være intuitivt. 24

25 9.5.3 Skrittvis utvikling Utviklingsprosessen bør være iterativ og den første løsningen bør være begrenset, enkelt, robust og løse en klart definert deloppgave ved ompakking. Ved å ha et nettverk av tidlig brukere vil en så kunne høste erfaringer og få innspill på funksjonalitets tillegg og endringer som er bruks- /erfaringsdrevet Være en komponent i en større økologi Verktøyet må i utstrakt grad bygge på informasjonsutveksling med andre systemer. Det er behov for datautveksling med for eksempel energiberegningsprogrammer, kravdatabaser, CAD/BIM verktøy, FDV-systemer etc Være fleksibelt og generisk Systemet skal på den ene siden kunne tilpasses en norsk virkelighet med spesielle byggherrekrav til de beregningsmodellene som skal ligge i bunnen av den grafiske motoren i produktet, men samtidig være fleksibelt nok til enkelt å kunne tilpasses helt andre forutsetninger som andre oppdragsgivere ønsker å legge til grunn for sin bruk av programvaren. Med andre ord vi må utvikle en løsning som løser norske problemer, men som kan ha et internasjonalt og globalt potensiale. Gjennom utbredelsen av åpen BIM har programvareløsninger for byggenæringen et økende globalt potensiale Være internasjonalt orientert Hvis dette skal kunne bli et utviklingsprosjekt som for eksempel Innovasjon Norge skal støtte, må perspektivet for løsningen være bredere enn kun å utvikle in-house-løsninger for helseforetakene og/eller andre offentlige byggherrer i Norge. Det må være et siktemål at produktet treffer et internasjonalt marked, og at produktet enten alene eller sammen med andre programvarer har potensial til å konkurrere og bli en kommersiell suksess uavhengig av de aktørene man samarbeider med i utviklingsprosjektet. 9.6 Kartlegging av tilgjengelige metoder og verktøy Finnes det gode metoder og verktøy i dag? Hvilke metoder og verktøy benyttes i dag? I dag finnes det godt utviklede metoder for fremskriving av aktivitet og kapasitet og for kartlegging av bygningsmessig og teknisk tilstand av sykehusbygg. Det er også under innføring klassifikasjonssystem for sykehusbygg. Når det gjelder egnethet og visualisering av plassering av funksjoner og sammenhenger mellom disse, er det svært primitive metoder i bruk, alt i fra frihånds fargelegging til klipp- og lim. Det er utprøvd i noen tilfeller en kobling av informasjon fra rom og tegninger i FDV databaser der man har fått en visualisering av bygg og funksjoner. Ingen av dagens verktøy er dynamiske, dvs. der det gis mulighet til å flytte funksjoner fra en lokasjon til en annen. 25

26 Figur 9: Fremstilling av situasjonsbildet for utvalgte funksjonsområder satt inn i en helhet for et sykehus Aktivitetsanalyser og fremskrivingsmodeller I forbindelse med planlegging av sykehus uavhengig av om det bygges nytt, bygges om eller brukes i strategisk virksomhetsplanlegging, tas det i bruk fremskrivingsmodeller for å estimere fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Kompetansenettverk for sykehus utvikler nå en nasjonal fremskrivingsmodell slik at modell og metode for fremskriving av aktivitet skal være basert på et omforent prinsipp Klassifikasjonssystem for sykehusbygg Klassifikasjonssystem for sykehusbygg er utviklet av Kompetansenettverk for sykehusplanlegging og de regionale helseforetakene. Målsettingen med Klassifikasjonssystem for sykehusbygg er å oppnå bedre kapasitetsutnyttelse, mer effektiv arealbruk og bedre planlegging av funksjoner og arealer i sykehus. Klassifikasjonssystemet kan, når det kobles til FDV systemenes tegninger av bygg, vise hvor i bygget de ulike delfunksjoner og rom er plassert. Det kan gjelde enten funksjonsområder eller rom med spesielle krav, evt. kapasitetsbærende rom slik som sengerom, operasjonsrom osv Bygningsanalyser Den mest brukte metoden for bygningsanalyser i sykehus er Multimap (utviklet av Multiconsult). Det er en modell for kartlegging av større bygningsmassers egenskaper. Modellen er modulbasert, dvs. moduler for tekniske, funksjonelle, miljømessige og tilpasningsdyktige egenskaper. Kartlagte egenskaper måles mot egenskapskrav fra bygningenes kjernevirksomhet slik at vurderinger av tiltak kan gjennomføres. Målet er å få oversikter som et av flere baktepper for strategiske beslutninger. 26

27 9.6.4 Visualiseringsverktøy Vi kjenner ikke noe verktøy som på en god måte dekker det behovet som beskrives i foregående kapitler. Dette underbygges også av konklusjonene i følgende rapport fra InPRO: Denne rapporten gir et bilde av hvordan de største europeiske prosjekterings- og byggefirmaene vurderer behovet for et tidlig designverktøy som imøtekommer deres behov. Rapporten beskriver også hvordan ulike arbeidsprosesser understøttes av ulik programvare. Flere leverandører av programvare som dekker deler av de arbeidsprosessene som beskrives i ompakkingsprosjektet. buildingsmart Aquariumet for HOK i 2008/2009 fokuserte på håndtering av tidligfase informasjon i prosjekteringsarbeidet. drofus og OPS brukes i det norske markedet i dag mens så vidt vi kjenner til bruker ingen norske firmaer Affinity NOSYKO drofus drofus er det programmet som brukes mest i nordiske sykehusprosjekt for håndtering av funksjonskrav. Programvaren har også erfaringsdata knyttet til funksjonsplanlegging fra de fleste norske sykehusprosjekter de siste 15 årene. drofus har ingen grafisk funksjonalitet, - kun en innebygget viewer fra Octaga som visualiserer bygningsmodeller og objekter. drofus har heller ikke funksjonalitet for beregning av arealmessige konsekvenser gitt ulike grunndata/aktivitetsdata. Høsten 2010 kom drofus med en 2D grafisk funksjonsplanlegger for utarbeidelse av prinsippskisser, trafikkmønstre, nærhetskrav osv. i byggeprosjekter. drofus har støtte for import og eksport av informasjon på IFC format. Figur 10: DRofus med tilknyttet visualisering av rom og funksjonsområder 27

28 9.6.6 Onuma Onuma er et webbasert tidligfase verktøy for scenario utvikling og tidligfaseplanlegging og prosjektering. Det er et radikalt konsept som har vært utviklet over en periode på nesten år. De har vært et lite spesialverktøy for entusiaster, men er i ferd med å få økende utbredelse. Verktøyet er basert på noen grunnprinsipper som gjør verktøyet intuitivt og robust for brukerne. Løsningen er basert på cloud computing, slik at ingen programvare ligger lokalt på pc en. Det er også integrasjon mellom bygning i BIM og utomhus anlegg i GIS. Onuma kan eksportere data til IFC, men kan foreløpig ikke importere IFC-filer. Figur 11: Onuma med illustrasjon av rom, nærhetsdiagram og funksjonsområder Trelligence Affinity Dette er et tidlig fase planleggingsprogram som har ganske stor utbredelse i USA. De har noe begrenset støtte for import/eksport til IFC, men har i hovedsak satset på en direkte kobling til Revit Architecture. 28

29 Figur 12: Trelligence affinity Hovedfunksjonene er; Utvikling av romprogram Skjematisk design Detaljering av skjematisk design o Interaktivt grafisk o Prosjekt tre Prosjekt analyse og validerings funksjonalitet Scenario analyser Rapport generering I en artikkel i aecbytes 2010 beskrives hovedfunksjonaliteten til programmet Affinity ( beskrevet i noe mer detalj Andre tidligfase løsninger Ved om- og utbygginger finnes det forenklede metoder med illustrasjoner av funksjonsområder i eksisterende bygg. Den forenklede fremstillingen av dagens bygningsmasse med funksjonsområder vist i rokader, flyttetil, flytte-fra er vist i figuren under. Løsningen visualiserer arealstørrelser og hvor funksjonene blir 29