Forprosjekt for utvikling av metode og verktøy for ompakking og visualisering av helsebygg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt for utvikling av metode og verktøy for ompakking og visualisering av helsebygg"

Transkript

1 Forprosjekt Forprosjekt for utvikling av metode og verktøy for ompakking og visualisering av helsebygg 27. desember 2012.

2 Prosjekttittel: Forprosjekt for utvikling av metode og verktøy for ompakking og visualisering av helsebygg Behovsområde: Helsetjenester, utbygging Prosjekteier i HS: Nils Arne Bjordal, Helse-Midt Norge RHF Prosjektleder for InnoMed: Marte Lauvsnes, SINTEF Teknologi og samfunn Prosjektansvarlig i InnoMed: Espen H. Aspnes, SINTEF Teknologi og samfunn Utarbeidet av: Marte Lauvsnes og Asmund Myrbostad, SINTEF Velg dato: 27. desember

3 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN FOR PROSJEKTET MÅLSETTING MED PROSJEKTET ORGANISERINGEN AV PROSJEKTET Workshop Testcase DEFINISJONER OG AVGRENSING INTERESSENTER RESULTATET FRA PROSJEKTET Forankring av prosjektet BEHOVS- OG TEKNOLOGIKARTLEGGING Behovskartlegging i forprosjektet Erfaring fra planlegging av ut- og ombyggingsprosjekter Testcase Helse Nord Trøndelag Testcase Psykisk helsevern, St. Olavs Hospital HVA KAN EN OMPAKKINGSMODELL VÆRE? Forholdet mellom virksomhet og bygg Beslutningstakerne og beslutningsprosessen Funksjonelle krav til modellen Teknologiske krav og muligheter Krav til teknologi og hva er tilgjengelig Utnytte åpne standarder Ha et enkelt brukergrensesnitt Skrittvis utvikling Være en komponent i en større økologi Være fleksibelt og generisk

4 9.5.6 Være internasjonalt orientert Kartlegging av tilgjengelige metoder og verktøy Aktivitetsanalyser og fremskrivingsmodeller Klassifikasjonssystem for sykehusbygg Bygningsanalyser Visualiseringsverktøy NOSYKO drofus Onuma Trelligence Affinity Andre tidligfase løsninger SCENARIOER FOR METODE- OG VERKTØYUTVIKLING Scenario I: Blanke ark" Scenario II: Videreutvikle Scenario III: Kombinere gode komponenter Risiko og muligheter OMPAKKINGSMODELLEN KONSEKVENSER FOR PROSESS OG ARBEIDSMÅTER MARKEDSPOTENSIAL Krevende kunde HOVEDPROSJEKT OPPSUMMERING OG KONKLUSJON

5 1 Sammendrag Raske endringer i helsetjenestene fører til et behov for å tilpasse og bygge om bygningene slik at man opprettholder effektive og sikre tjenester med et kvalitativt godt nivå. Utbygging og ombygging av eksisterende bygningsmasse er et av alternativene som vurderes i tidligfaseplanlegging av helsebygg. I tillegg til fremskriving av fremtidig kapasitets- og arealbehov og vurdering av byggenes konstruksjoner og tekniske tilstand er det et behov for å analysere forholdet mellom bygg og virksomhet, dvs. krav til brukbarhet. Dette settes inn i en forventet fremtidig utvikling for å gi bedre grunnlag for gode beslutninger. I forprosjektet er det utført en behovsanalyse og teknologianalyse. Det er gjennomført intervjuer, spørreundersøkelser og workshop i tillegg til vurdering av to reelle prosjekter. Det er utviklet gode metoder for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov, programmering, klassifisering av sykehusbygg og analyser av bygningsmassen og bruk av BIM verktøy i prosjektering. Behovet for utvikling av metode og verktøy er spesielt for analyse av byggenes egnethet og visualisering av lokalisering av funksjoner og konsekvenser ved flytting av funksjonene. Det er aktuelle forretningspartnere og kunder som har meldt sin interesse i et hovedprosjekt. 2 Bakgrunn for prosjektet Endringer i helsetjenestene stiller store krav til tilpassing av bygg og utstyr. Det er ikke tilgjengelig spesialiserte, elektroniske verktøy som gir beslutningsstøtte for store investeringer knyttet til gjennomføring av flyttinger, ombygginger eller nybygging. For å oppnå gode og effektive brukermedvirknings- og beslutningsprosesser er det behov for utvikling av strategiske, praktiske og pedagogiske metoder og verktøy for ompakking av funksjoner i helsebygg (det vil si endring og flytting av funksjoner, endring av kapasiteter, omdisponering av bygg og arealer) og for visualisering av løsningsalternativ. Problemstillingene er aktuelle både i en drifts- og planleggingssammenheng. Behovet gjelder all eiendomsportefølje i helsesektoren (spesialist- og primærhelsetjeneste) og er overførbart til andre sektorer og privat virksomhet. Det vil være behov for et slikt verktøy internasjonalt. Et ompakkingsverktøy og -metode vil måtte fungere sammen med mange andre systemer og verktøy, for eksempel fremskrivingsmodeller, aktivitetsanalyser, klassifikasjonssystem, romdatabaser, FDV databaser, metoder for tidligfaseplanlegging og ulike verktøy for simulering og visualisering. Dette vil bli kartlagt i forprosjektet som grunnlag for å stille krav til grensesnittene i et utviklingsprosjekt. Det er ingen kjente verktøy i dag i bruk i helsesektoren for ompakking. Det vil være nødvendig i forprosjektet å gjøre ytterligere kartlegginger innenfor planleggingsmiljø nasjonalt og internasjonalt hvor tilsvarende verktøy kan være i bruk. Forprosjektet ble presentert for styringsgruppen i InnoMed 17/6-2009, og skriftlig tilsagn av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge forelå ved utgangen av I sitt møte presiserte InnoMed at forprosjektet må undersøke nærmere hva som skjer i markedet på dette området gjennom for eksempel kontakt med Statsbygg og Forsvarsbygg for å vurdere samarbeidsmuligheter og synergieffekter og primærhelsetjenesten må kobles på forprosjektet. 5

6 3 Målsetting med prosjektet Målet for forprosjektet er å: Avklare markedspotensialet Avklare interessenter og samarbeidspartnere Avklare teknologikrav og muligheter, avgrense prosjektet mot andre og tilsvarende løsninger Utarbeide kravspesifikasjon for løsningen som skal utvikles i et hovedprosjekt Beskrive innhold, organisering, gjennomføring og kostnader for et utviklingsprosjekt (hovedprosjektet) Målet for et hovedprosjekt vil være å: Utvikle en strategisk, praktisk og pedagogisk metode og et verktøy for ompakking og visualisering av helsebygg Målet med ompakkingsverktøyet og -metoden er å effektivisere samhandling mellom planleggere, brukere og beslutningstakere. Verktøyet skal være generisk slik at det også kan benyttes innenfor andre bransjer 4 Organiseringen av prosjektet Forprosjektet for utvikling av metode og verktøy for ompakking og visualisering av helsebygg startet med det første prosjektmøtet i april Oppstarten var litt senere enn planlagt på grunn av sen tilbakemelding fra Innovasjon Norge om deres del av finansieringen. Helse Midt-Norge ved Nils Arne Bjordal er prosjekteier. Prosjektet har etablert en prosjektgruppe som har følgende medlemmer: Rolf Strømsheim, Helse Sunnmøre HF Åge Lien, St Olavs Hospital HF Rolf Jerving, Nosyko Espen Aspnes, SINTEF/InnoMed Birger Stamsø, Helse Sør-Øst RHF Øystein Dolva, OUS HF (ikke møtt i møtene) Anne Kathrine Larssen, Multiconsult Asmund Myrbostad, SINTEF Marte Lauvsnes (prosjektleder) Prosjektgruppen har hatt 5 møter. Styringsgruppen i Kompetansenettverk for sykehusplanlegging (KNS) har vært referansegruppe i prosjektet. Det er koordinert med KNS sine styringsgruppemøter slik at man har hatt ompakkingsprosjektet som orienteringssak i de planlagte møtene i KNS. 6

7 Prosjekt gruppemøte Referanse gruppe Prosjekt gruppemøte Prosjekt gruppemøte Referanse gruppe Behovskartlegging Teknologikartlegging Workshop Kravspesifikasjon Beskrivelse hovedprosjekt Figur 1: Modell som viser gjennomføringen av forprosjektet 4.1 Workshop Som en del av gjennomføringen av forprosjektet ble det arrangert en workshop 6. september 2010 i Trondheim. Målsettingen med workshopen var, med utgangspunkt i prosjektbeskrivelse og de kartlegginger som så langt er gjennomført: Øke kunnskap og spesifisere behov knyttet til problemstillingen Øke kunnskap og spesifisere muligheter og avgrensinger innenfor metode/verktøy (teknologi) Avdekke områder som burde vært hensyntatt innen behovs- og teknologikartlegging før et hovedprosjekt spesifiseres Avdekke potensielle interessenter/aktører i et hovedprosjekt Gi direkte innspill til målsetting, organisering og gjennomføring av et hovedprosjekt Deltakerliste for workshopen er gjengitt i vedlegg Testcase I løpet av prosjektperioden ble det besluttet å gjennomføre to testcase for å få et godt grunnlag for behovsbeskrivelsen. Testcasene var: 1. "Ompakking" av Helse Nord-Trøndelag 2. "Ompakking" av psykisk helsevern, Østmarka, St. Olavs Hospital Begge testcasene er beskrevet i kapittel 7. 7

8 5 Definisjoner og avgrensing Ompakkingsverktøy og metode er knyttet til de arbeidsprosesser som gjennomføres i forbindelse med ombygging og omdisponering av eksisterende bygningsmasse. Som regel er dette utløst av endrede krav til kapasitet, driftseffektivitet og funksjonelle krav til bygget. Verktøyet skal primært pakke om den fysiske plasseringen av rom og areal for funksjonene i bygget, gitt ulike forutsetninger som blant annet fremkommer gjennom aktivitetsanalyser og fremskrivingsmodeller, byggets eksisterende fysiske strukturer mv. Man skal gjennom en visualisering av lokalisering av funksjoner og rom kunne etablere et godt grunnlag for å diskutere konsekvenser av endringene. Ompakkingsprosjektet omfatter "helsebygg", dvs. alle institusjonstyper innenfor helse- og omsorgssektoren. Det kan være alt fra sykehus til lokalmedisinske senter og sykehjem. Modellen skal også vise til generalitet der den kan benyttes i andre virksomheter. 6 Interessenter Interessentanalysen omfattet teknologileverandører og brukere. Blant teknologileverandører har vi gått bredt ut for å få en oversikt over aktuelle aktører som anvender teknologi, evt. er kommersielle aktører. I tillegg omfatter det brukere og aktører som har grensesnitt til en ompakkingsmodell eller som har produkter/verktøy som en ompakkingsmodell vil være direkte avhengig av. Noen av disse aktørene er: Krevende kunde; regionale helseforetak/helseforetak, kommuner, Statsbygg, Forsvarsbygg Leverandør av system for evaluering av bygg og teknikk; Multiconsult (Multimap) Leverandør av romdatabase; Nosyko (drofus) FDV-system leverandører som Lydia, Plania Utviklingsmiljøer; SINTEF Helse, SINTEF Byggforsk, NTNU BIM- og softwareutviklere; Catenda, DDS, Norconsult Flere av disse aktørene er ansett som relevante aktører i et hovedprosjekt. Blant brukere har vi kontaktet helseforetak og regionale helseforetak samt andre store statlige eiendomsforvaltere som Statsbygg og Forsvarsbygg. Det har også vært kontakt med enkeltkommuner. 8

9 7 Resultatet fra prosjektet Forprosjektet har gjennomført både behovs- og teknologikartlegging, bearbeidet informasjonen og vært i kontakt med potensielle bedrifter for videreføring av løsning. Det er sett på innhold i en "ompakkingsmodell", forholdet mellom BIM og en slik modell og vurdert markedspotensialet. 7.1 Forankring av prosjektet Prosjektet er forankret hos relevante kunder ved at de har vært involvert som prosjekteier, deltatt i workshops og behovskartlegginger og avslutningsvis stilt seg positive til å bidra i et hovedprosjekt. Det er gjennomført et heldagsmøte for å avklare krevende kundes rolle. Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge har ytret ønske om å delta aktivt i et hovedprosjekt. I tillegg til de regionale helseforetakene har også Forsvarsbygg vært interessert i å delta i et hovedprosjekt. Fra kommunene har det vært utfordrende å få en god kommunikasjon. Dette kan ha sammenheng med et mer sammensatt aktørbilde enn for helseforetakene og mindre kompleks bygningsmasse. 8 Behovs- og teknologikartlegging Utgangsspørsmålet: Er det behov for utvikling av metode og verktøy for ompakking? 8.1 Behovskartlegging i forprosjektet Det er gjennomført behovskartlegging ved følgende sykehus: Sykehuset i Vestfold Oslo universitetssykehus Helse Bergen, Haukeland sykehus Helse Sunnmøre, Ålesund sykehus Det ble utarbeidet en intervjuguide (vedlegg 1) for kartleggingen, og det skilles i behovskartleggingen mellom innhenting av erfaringskunnskap og kartlegging av planlagte utviklingsprosjekt og planlagte metoder og verktøy. Det ble gjort avtaler med representanter for Ålesund kommune, men møtene ble flere ganger avlyst pga. at de ikke hadde tid til å møte. Det er ikke gjennomført behovskartlegginger i andre kommuner. Behovskartleggingen har så langt vist at det er behov for utvikling av planleggingsmetoder og verktøy der også mindre ut- og ombyggingsprosjekter settes inn i en strategisk utviklingsplan. Metodene er relativt like når man kommer til store utbyggingsprosjekter der de fleste følger planprosess og veiledere utviklet av Kompetansenettverk for sykehusplanlegging (KNS). 8.2 Erfaring fra planlegging av ut- og ombyggingsprosjekter SINTEF har gjennom erfaring ved sykehusplanlegging, både nye prosjekter og ombyggingsprosjekter sett behovet for utvikling av metoder og verktøy som kan understøtte beslutningsprosessene. Ombygging av sykehus er svært kompliserte prosesser som medfører stor usikkerhet med flytting av funksjoner og endring av organisasjon, samtidig som det gir muligheter for endringsprosesser og nye måter å løse virksomhetens utfordringer på. En visualisering av løsninger og bruk av analyseverktøy for å avklare konsekvensene av endringene, vil hjelpe i planprosessene og kommunikasjon med brukere og beslutningstakere. 9

10 I en ombyggingsprosess er det mange spørsmål som dukker opp der forholdet mellom bygg og virksomhet er av stor betydning. Bildene vist under er noen eksempel på hvilke vurderinger man gjør for å avklare byggets egnethet. Måten bildene er fremstilt på gir ulik informasjon om dagens bygningsmasse. Et klassisk ompakkingsprosjekt starter ofte med følgende problemstillinger: Vi har for lite plass!! Endring i aktivitet og fremskriving til en ny tidshorisont gir endringer i kapasitetsbehov og arealbehov i de fleste sykehus går det i retning av færre senger, flere dagplasser og behandlingsrom. Behov for kontorplasser og møterom stiger. Endringer fragmenterer sykehuset sengerom blir kontorer, konsultasjonsrom og dagplasser. Krav om driftsøkonomiske innsparinger setter fokus på omstrukturering av funksjoner for å redusere bemanning. Omorganisering og Lean prosjekter for effektive pasientforløp og arbeidsprosesser avdekker uhensiktsmessig fysisk organisering Nødvendig informasjon for vurdering av egnethet på overordnet nivå, noen eksempler Hvor mange senger er det per driftsenhet. Hvor mange pasienter per rom? Hvordan er pasientflyt for øhj pasienter? Hvor er poliklinikker lokalisert? Hvor mange ekspedisjoner er det SINTEF Teknologi og samfunn 12 Figur 2: Illustrasjon i 3D av et komplett sykehus 10

11 Hvor mange senger er det per driftsenhet. Hvor mange pasienter per rom? Hvordan er pasientflyt for øhj pasienter? Hvor er poliklinikker lokalisert? Hvor mange ekspedisjoner er det SINTEF Teknologi og samfunn 13 Figur 3: Situasjonsplan for Ullevål sykehus Nødvendig informasjon for vurdering av egnethet på delfunksjonsnivå Hvor langt er det til andre enheter der pasienter må transporteres? Hvor mange pasienter på hvert rom Hvor mange senger innenfor en driftsenhet Hvor er det bemanning på kveld/helg/natt. Hvor mange? Er poliklinikkene samlet eller spredt? Man får her både informasjon om byggets egnethet og om organiseringen SINTEF Teknologi og samfunn 14 Figur 4: Tegning av et sykehusbygg med markering av funksjonsområder iht. klassifikasjonssystemet 11

12 8.2.1 Testcase Helse Nord Trøndelag Helse Nord-Trøndelag HF kom i juni 2010 med en forespørsel til SINTEF om å utarbeide en utviklingsplan for kapasitet og arealer i de to sykehusenhetene i helseforetaket. Utviklingsplanen er avgrenset til de somatiske tjenestene i Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger. Målet med prosjektet var: Beskrive dagens fordeling av funksjoner, kapasitet og arealer. Fremskrive dagens aktivitet til 2020 og Vise alternative scenarioer for framtidig tilpasning mellom aktivitet, kapasitets- og arealbehov i forhold til dagens bygningsmasse Vise hvilke tiltak som er nødvendig for å få driftseffektive løsninger med effektiv arealutnyttelse og minimum behov for ombygging (ompakking). SINTEF Teknologi og samfunn 4 Figur 5: Oversiktsplaner Sykehusene i Nord-Trøndelag Erfaringene fra prosjektet sett i fra ompakkingsprosjektets side er at manuell kartlegging av byggene og gjennomgang av virksomheten viste behov for samling av funksjoner, omdisponering av arealer og bygg og gjennomføring av bygningsmessige endringer over tid. Kartleggingen viste avhengighetene mellom bygg og virksomhet, mellom ulike virksomhetsområder og i forhold til rekkefølge og tid for gjennomføring av tiltak. Her var både drifts- og investeringskostnader viktige premisser. Det komplekse bilde som viste seg var vanskelig å beskrive og presentere i tekst som grunnlag for plan- og beslutningsprosessen. Det er også begrensinger i å fremstille alternative løsninger som skjer over tid på en realistisk og informativ måte ved hjelp av tegninger og manuell fargelegging av funksjonsområder og skjema. Alternativet er detaljert prosjektering av alternative 12

13 løsninger. Det er et klart behov for en mellomløsning som gir et bedre og mer dynamisk beslutningsgrunnlag Testcase Psykisk helsevern, St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital ble innlemmet i prosjektet gjennom sitt arbeid med en utviklingsplan for sykehuspsykiatrien for voksne på Østmarka. Det ble gjennomført kartlegginger av bygg og virksomhet, en workshop for sammenstilling av fremtidige behov opp imot tilgjengelig bygningsmessig ressurs. De største utfordringene for drift på området er en fragmentert virksomhet som dels har dårlige bygningsmessige forhold med lite egnede bygg, og dels er oppdelt i flere bygninger der det er behov for bemanning på døgn flere steder. Dette gir både dårlig kvalitet for brukerne og unødige driftskostnader. I testcaset ble det sett på mulighetene for å samle en fremtidig akuttvirksomhet, men også på potensialet for ombygginger i eksisterende bygningsmasse. Ompakking, St Olavs Hospital, psykisk helsevern IDEFASE Utviklingstrekk, oppgavefordeling Mellom DPS, sykehus og phtj 3 Alternativer: 0 alt: Oppussing eksisterende bygg 1 alt: Psyk senter 2 alt: Nybygg Østmarka SINTEF Teknologi og samfunn Figur 6: St. Olavs Hospital, psykisk helsevern, Østmarka Erfaringene fra testcaset sett fra ompakkingsprosjektets side var at det er behov for å visualisere sammenhengene mellom byggene og dagens virksomhet for å kunne analysere drift, bemanningsbehov og kartlegge funksjonell egnethet. I tillegg er det behov for, med utgangspunkt i bygningsmessig og tekniske analyser samt krav til funksjonell egnethet, å ha gode verktøy og metoder for å fremstille konsekvensene av ulike løsningsalternativ. Dette bør kunne settes inn i et tidsløp slik at man kan vurdere en endring ettersom utviklingen går over år. 13

14 9 Hva kan en ompakkingsmodell være? 9.1 Forholdet mellom virksomhet og bygg Utgangspunktet for forprosjektet har vært å utvikle en integrert modell som med utgangspunkt i fremtidige virksomhetsmessige og bygningsmessige endringer, skulle vise alternative løsninger ("ompakkinger") på et format som støtter planprosessen og gir enkel og klar informasjon til beslutningstakere. Verktøyet skulle være dynamisk og ta opp i seg alternative scenarioer for endring og vise alternative løsninger. Grensesnittet mot sluttbrukeren skulle være enkelt og pedagogisk og vise bl.a. 3D illustrasjoner av ompakkingsløsningene. Denne modellforståelsen var også utgangspunktet for de teknologiske avklaringene. Prinsippene for løsningsmodellen er vist i figur 7. Ompakkingsmodell Informasjonskilder Endringer, drivere, nye forutsetninger, krav, forventninger, best practice Bemannings data, organisering Aktivitetsdata Kapasitetsregister Arealoversikt, funksjoner, tegninger Kartlagt byggstandard Egnethet Dagens Virksomhet og bygg: Bemanning Aktivitet Kapasitet Areal Funksjonalitet Løsning Bygg Scen ario Scen ario Scen ario Fremtidig Virksomhet og bygg: Bemanning Aktivitet Kapasitet Areal Funksjonalitet Løsning Bygg Presentasjon for beslutning Konsekvenser; kostnader, kvalitet, kompetanse, miljø, oppgavefordeling, mm Aktør? Figur 7: Ompakkingsmodellens innhold Ompakkingsmodellen skulle inneholde metoder og verktøy for Beskrivelse av dagens situasjon (virksomhet og bygg) Aktivitetsanalyser og fremskriving Analyser av kapasiteter, areal og bygg Logistikk; person- og vareflyt Driftsmodeller, bemanning Visualisering For mange av disse analyseområdene finnes det i dag avanserte og godt utviklede metoder og verktøy. Her vil det være behov for å se på hvordan disse kan knyttes sammen med eller integreres i en ompakkingsmodell. Det gjelder for eksempel aktivitetsanalyser og fremskriving, analyser av 14

15 kapasiteter, areal og bygg og driftsmodeller/bemanning. I disse tilfellene vil man kunne hente data fra for eksempel klassifikasjonssystem for sykehusbygg, delfunksjonsprogram/romdatabaser eller FDV system. Metoder og verktøy for presentasjon og visualisering er det området der man i følge behovskartleggingen, har kommet kortest. Det samme gjelder interaktive verktøy for å visualisere av flytting av funksjoner og analyser av konsekvenser for areal, bygg, drift, logistikk, avstander mm. Ompakking av helsebygg handler i stor grad om å finne alternative løsninger og avklare hvilket som er best basert på vurdering av konsekvenser av ulike løsninger blir en vesentlig del av beslutningsgrunnlaget. Virksomhetens funksjonelle krav styrer hvilken informasjon om bygget det er behov for. Slike krav kan være på detaljert og overordnet nivå: Effektiv pasientflyt og person/vareflyt Pasientsikkerhet, avstander/fremkommelighet ved ø-hjelp, orientering Optimal bruk av ressurser; bemanning, utstyr, rom, ventilasjon, lys/lyd, skjerming Kvalitet, miljø for personalet og pasienter Sammenhengene mellom bygg og virksomhet kan beskrives ved at rom og arealbruk klassifiseres og kartlegges etter funksjoner. Det kan også vises på tegninger av bygg, funksjoner og rom. Det finnes også verktøy for kartlegging av teknisk og bygningsmessig standard. Dagens metoder og verktøy kan ikke knytte sammen informasjon om virksomhet og bygg, og gir ikke god nok informasjon om byggenes egnethet i forhold til virksomhetens krav. Dette kan gjelde avstander/nærhet mellom bygg, funksjoner og rom, lokalisering av bemanning, visuell kontakt osv. 9.2 Beslutningstakerne og beslutningsprosessen Beslutningstakere i en ompakkingsprosess er ledere og styremedlemmer. Det er også grupper med ansatte, planleggingsgrupper som skal gi råd om alternative løsninger. Kompetansen som trengs for å "se" konsekvensen av endringer i lokalisering av funksjoner omfatter kunnskap om dagens virksomhet, forutsetninger for fremtidig drift og de endringer dette medfører, og en ferdighet i å lese tegninger/bilder og knytte disse til konsekvensanalyser I en beslutningsprosess vil man arbeide med ulike scenarioer. For å tilpasse funksjonenes krav (kapasitet, nærhet, utforming) til byggets egnethet og endringspotensiale, utvikles scenarioer fra to sider: 1. Ulike modeller for kapasitets- og arealbehov Ulike aktivitetsnivå: Opptaksområder, funksjonsfordeling, omstilling oa Ulike utnyttelsesgrader: Beleggsprosent, åpningstider, gjennomstrømning Ulike arealfaktorer: Netto funksjonsareal per rom, støtterom, B/N-faktor Ulike organisatoriske løsninger: Felles sengeområder, felles poliklinikker, ensengsrom 2. Ulike grader av behov for tilpassing av bygget: Ombygging Påbygg, nybygg Utbedring av teknisk infrastruktur 15

16 Løsningen illustreres på tegninger og det gjøres beregning av konsekvenser ut i fra gitte kriterier knyttet til kapasitet, organisering, investeringsbehov, bemanning, driftskostnader, fremdrift, drift under ombygging osv. Denne bredden i analyser gir behov for forenklede og gode hjelpemidler for å fremstille kompliserte sammenhenger. 9.3 Funksjonelle krav til modellen I forprosjektet er det gjennomført flere aktiviteter som har bidratt til å avklare og avgrense krav og løsningsmuligheter. Dette har omfattet: Workshop Møter med teknologileverandører Møter med krevende kunder Denne prosessen har gitt grunnlag for kartlegging av behovet og spesifisering av krav til innholdet og funksjonaliteten i produktet. Matrisen under viser dagens prosess for ompakking av bygg, samt en kolonne der man beskriver hvordan prosessen endres ved bruk av ny ompakkingsmetode og verktøy. Dette er videre illustrert ved et overordnet flytskjema som viser arbeidsprosessen der hver aktivitet har den samme farge som i matrisen. I matrisen er det benyttet caset fra Helse Nord- Trøndelag der problemstillingen er etablering av en bygningsmessig utviklingsplan. Dette er konkretisert ved endring ved Sykehuset Levanger ved sammenslåing av dagkirurgisk enhet og øvrig operasjonsområde. Aktivitet Aktivitet dagens nr. gjennomføringsprosess 1 Definering av problemstilling/utfordring Utgangspunktet er utsagn fra oppdragsgiver (ofte initiert fra klinisk miljø): Enheten, sykehuset, funksjonen fungerer dårlig. Dette kan være f.eks. for dårlig kapasitet, for lite areal, for høy kostnad, for dårlig kvalitet. Dette fremkommer gjennom samtale/intervju der vi får beskjed om hva problemet er og hva som ikke fungerer. Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell Definering av problemstilling/utfordring Utgangspunktet er utsagn fra oppdragsgiver (ofte initiert fra klinisk miljø): Enheten, sykehuset, funksjonen fungerer dårlig. Dette kan være f.eks. for dårlig kapasitet, for lite areal, for høy kostnad, for dårlig kvalitet. Det gjennomføres en verifisering/ kvalitetssikring av problemstillingen ved å visualisere problemstillingen i et helhetlig perspektiv og i et perspektiv knyttet til den spesifikke problemstillingen. Dette gjøres ved å vise 3Dbilder for hele bygningsmassen der hvert delfunksjonsområde er fargelagt. På grunn av at det er svært mange delfunksjonsområder, skal man kunne vise separate delfunksjonsområder lagvis i det samme bildet. I det samme bildet kan man også legge inn tilstandsvurdering. Man skal kunne visualiseres dagens funksjonsområder overordnet i et bilde som viser hele anlegget, i hvert bygg og på etasjeplan. I tillegg skal man kunne illustrere pasientflyt for f. eks en pasient som kommer til dagkirurgi, fra vedkommende kommer inn hoveddøra til han/hun er ut av hoveddøra igjen. Man skal også i bildet kunne illustrere bemanning på dag/kveld/natt. F.eks. antall 16

17 Aktivitet nr. Aktivitet dagens gjennomføringsprosess Hvem er involvert: Eiendomsavdeling (har fått krav fra klinisk miljø) Møter med HF-ledelsen og ledelsen for FDV. Det etableres et prosjekt med prosjektgruppe, styringsgruppe og arbeidsgrupper Møter med fagfolk som er opptatt av sine problemer og som kan føle seg truet Aktivitet 0-4 gjennomføres ved prosesser som går over flere møter der alternativene blir beskrevet, kartlagt, analysert, presentert Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell operasjonssykepleiere på vakt, anestesileger osv., eller operasjonsteam. Dette gir en mulighet for dialog om hvordan bygg og virksomhet fungerer i dag og hva problemet består i både ut i fra en enkelt avdeling sitt syn og i et helhetlig perspektiv. Man kan da drøfte dette ut i fra: Kvalitet for pasienter og pårørende Pasientlogistikk Bemanning/drift Fremtidig fleksibilitet/elastisitet Nærhetsbehov Kvalitet i bygg Hvem er involvert: Ledelse, klinisk personell, eiendomsavdeling Gjennomføres ved en prosess som foregår i workshop/møte sammen med interessenter 2 Kartlegging av fysisk lokalisering og areal. Det brukes tegningsmateriell, klassifikasjonssystem (for de som har gjennomført dette) presentert i tabeller, verifisering av kapasiteter samt befaring i byggene. Eiendomsavdelingen beskriver eventuelle bygningsmessige problemer, bruker tilstandsvurderinger og det gis et overblikk over ulike bygningsmessige prosjekter som er planlagt. Kartlegging av fysisk lokalisering og areal. Mye av dette er her gjort i trinn 1 Hvem er involvert: Eiendomsavdeling Avdelingsledelsen og andre i fra klinisk drift, kvalitetssikring av kapasitetstall 3 Kartlegging og beskrivelse av organisering og bemanning. Oppgavefordeling mellom sykehus, mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, privat og offentlig. Bemanning spesielt i vakttid/beredskap, spesialisering og kompetanse (anestesiteam, operasjon, postoperativ/intensiv). Annen bemanning som knyttes til bygningsmessig struktur som f.eks. ekspedisjoner. Drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) tas også i noen tilfeller inn som en del av grunnlaget. Alle data presenteres i tabeller og tekst Kartlegging og beskrivelse av organisering og bemanning. Oppgavefordeling mellom sykehus, mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, privat og offentlig. Bemanning spesielt i vakttid/beredskap, spesialisering og kompetanse (anestesiteam, operasjon, postoperativ/intensiv). Annen bemanning som knyttes til bygningsmessig struktur som f.eks. ekspedisjoner. Drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) tas også i noen tilfeller inn som en del av grunnlaget. Data presenteres i tabeller og tekst, men visualiseres også ved at man f.eks. kan vise hvilke enheter som har beredskap, hvor mange det er som er på nattvakt/helgevakt på de ulike enhetene, hvor mange som bemanner 17

18 Aktivitet nr. Aktivitet dagens gjennomføringsprosess Hvem er involvert: Økonomiavdeling (finner data) Avdelingsledelse og klinisk personell (finner og kvalitetssikrer data) Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell ekspedisjoner. Dette settes opp imot hvor mange pasienter det er i hver enhet, hvor mange som passerer hver ekspedisjon. Hvem er involvert: Økonomiavdeling (finner data) Avdelingsledelse og klinisk personell (finner og kvalitetssikrer data og presentasjon) 4 Kartlegging av dagens og fremskriving fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Dagens aktivitet og kapasitetsbehov analyseres. Det fremskrives aktivitet fra dagens behov til fremtidig (f.eks > 2020/2030). Omstillingsfaktorer og elementer som påvirker fremtidig behov/fremskriving tas inn. Utnyttelsesgrader legges til og fremtidig kapasitetsbehov beregnes. Arealfaktorer for fremtidig behov legges til for å beskrive arealbehov. (Arealtilpassing til eksisterende bygg kommer under scenarioer?) Hvem er involvert: Styringsgruppe Arbeidsgrupper klinisk miljø, FDV, fagforeninger 5 Beskrivelse og drøfting av alternative virksomhetsmodeller Beskrives tekstlig, med referanser til andre/ best practice Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø 6 Egnethetsvurdering, dvs. i hvilken grad er dagens bygg egnet til å møte krav fra fremtidig virksomhet? Dette analyseres ved å se på noen faktorer: Kvalitet for pasienter og pårørende Kartlegging av dagens og fremskriving fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Dagens aktivitet og kapasitetsbehov analyseres. Det fremskrives aktivitet fra dagens til fremtidig (f.eks > 2020). Omstillingsfaktorer og elementer som påvirker fremtidig behov/fremskriving tas inn. Det er scenariomodeller for alternative aktivitetsog kapasitetsbehov som har et presentasjonsgrensesnitt som er enkelt. Dette knyttes direkte inn i modellen for å kunne forberede for å visualisere fremtidig behov og fremtidige alternative løsningsmodeller. Dagens aktivitet kan vises, endret forbruksmønster, endring fra 30 til 70 % dagkirurgi, oppgavefordeling mellom sykehusene osv. Utnyttelsesgrader legges til og fremtidig kapasitetsbehov beregnes. Arealfaktorer for fremtidig behov legges til for å beskrive arealbehov. (Arealtilpassing til eksisterende bygg kommer under scenarioer?) Hvem er involvert: Styringsgruppe Arbeidsgrupper klinisk miljø, FDV, fagforeninger Beskrivelse og drøfting av alternative virksomhetsmodeller. Beskrives tekstlig, med referanser til andre/ best practice. Har også overordnet nivå boble, eller prinsippdiagram. Brukes til diskusjon av en prinsipiell oppbygging og struktur av virksomheten. Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø Styringsgruppe Egnethetsvurdering, dvs. i hvilken grad er dagens bygg egnet til å møte krav fra fremtidig virksomhet? 18

19 Aktivitet nr. Aktivitet dagens gjennomføringsprosess Orientering, kontroll av omgivelsene, nærhet til servicefunksjoner. Vente- og mottaksområder dimensjonert for funksjonen og lokalisert hensiktsmessig. Pasientlogistikk Avstander, orientering (for f.eks. dagkirurgiske pasienter). Effektiv flyt i dagkirurgi for max utnyttelse av operasjonsstuekapasitet. Skjerming av pasienter ved transport, pasientsikkerhet, tidsbruk for personell. Bemanning/drift Bemanning av sykepleiepersonell på kveld, natt, helg. Bemanning av anestesiressurser, operasjonsteam. Ekspedisjoner. Fremtidig fleksibilitet/elastisitet Gir plasseringen av funksjonen mulighet for å øke aktivitet. Endring fra døgn- til dagkirurgi er det lagt til rette for det? Vurdering av hvordan dette påvirker andre funksjoner. Kan man bygge på, bygge om uten av det berører/koster for mye? Nærhetsbehov Ved å se på tegninger/befaring vurdere om de funksjonsområder som har størst nærhetsbehov er hensiktsmessig lokalisert i forhold til hverandre. Her er det også vurdering på romnivå mht lokalisering av kritiske rom. Kvalitet i bygg Vurdering av byggets egnethet til funksjonen, evt. for ombygging til den aktuelle funksjonen. Takhøyder, mulighet for innpassing av ventilasjon, tekniske rom/kanaler, brannsikkerhet Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø, avdelingsledelse Eiendomsavdeling Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell Man ser på de samme parametere som i dagens måte å gjennomføre egnethetsvurdering, men har støtteverktøy gjennom visualisering som for f.eks. dagkirurgi kan tegne opp pasientflyt ved ulike lokasjoner av funksjonsområdene. Man kan flytte funksjoner og se om det er tilstrekkelig takhøyde, frie flater som passer til funksjonen. Man kan vise avstander og nærhet ved plan og 3D modeller som viser hvordan visuell kontakt vil være og hvordan man kan bemanne enhetene. Man kan vise muligheter til utbygging av funksjonene eller til endring av funksjonene til andre formål. Nærhetsbehov er forhåndsdefinert gjennom noen kriterier, og dette knyttes til en visualiseringsmodell, som gir signal om det blir for stor avstand. Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø, avdelingsledelse Eiendomsavdeling 7 Analyse av alternative løsninger De alternative løsningene blir beskrevet i tekst, noe tall i tabeller ved f.eks. alternative utnyttelsesgrader f.eks. åpningstider på operasjon). Analyse av alternative løsninger: Løsningene visualiseres i 3D, og konsekvensen av løsningsalternativene vises i visualiseringsmodellen eller ved regnestykker (økonomi) 19

20 Aktivitet nr. Aktivitet dagens gjennomføringsprosess Alternative løsningsforslag blir satt opp med ulike lokaliseringsalternativ. Konsekvensene vurderes mht hvordan dette innvirker på kvalitet og økonomi. F.eks. bemanningskonsekvenser for operasjonsteam, kvalitet for pasientene ved endring i pasientforløpet. Alternativene vises ved tekst og tabeller og ved å fargelegge tegninger på forskjellige måter. Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø Arbeidsgrupper andre fagmiljø Eiendomsavdeling Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell F.eks. vise visuelt bemanning før endring og ved ulike alternativ, samt vise konsekvens i beregninger. Før og etter bilder for plassering av funksjoner med konsekvens for pasientflyt, fleksibilitet, bemanning, osv. Hvem er involvert: Arbeidsgrupper klinisk miljø Arbeidsgrupper andre fagmiljø Eiendomsavdeling Beslutningspunkter: Presentasjon av løsninger, behandling og beslutning Resultatet av analysene vises i tegninger, bilder, diagrammer, tabeller og tekst. Inngår i rapporter som blir underlag for beslutning på flere nivåer. Hvem er involvert Styringsgrupper Ledelse Beslutningspunkter: Presentasjon av løsninger, behandling og beslutning Resultatet av analysene vises??? Inngår i interaktive presentasjoner og rapporter. Inngår som en del av underlaget for behandling og beslutning på flere nivåer. Hvem er involvert Styringsgrupper Ledelse 9.4 Teknologiske krav og muligheter Som grunnlag for kartlegging av de teknologiske kravene og mulighetene ble det utarbeidet en oversikt som krav til slike verktøy og hvilke som finnes. Matrisen under viser aktivitetene i den fremtidige gjennomføringsprosessen med bruk av en ompakkingsmodell, og der det er beskrevet forslag til metoder og verktøy knyttet til hver aktivitet i ompakkingsprosessen. Aktivitet Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess nr. med ompakkingsmodell 1 Definering av problemstilling/utfordring Utgangspunktet er utsagn fra oppdragsgiver (ofte initiert fra klinisk miljø): Enheten, sykehuset, funksjonen fungerer dårlig. Dette kan være f.eks. for dårlig kapasitet, for lite areal, for høy kostnad, for dårlig kvalitet. Det gjennomføres en verifisering/kvalitetssikring av problemstillingen ved å visualisere Metoder og verktøy Fremskrivingsmodell og klassifikasjonssystemet knyttet til delfunksjonsområder Legge til flere parameter på delfunksjonsnivå? Visuell modell som viser i 3D et helt anlegg alle bygg med alle funksjoner. Kan velge mellom ulike lag som viser en delfunksjon eller flere (kliniske funksjoner og støttefunksjoner for seg) 20

21 Aktivitet nr. Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell problemstillingen i et helhetlig perspektiv og i et perspektiv knyttet til den spesifikke problemstillingen. Dette gjøres ved å vise 3D-bilder for hele bygningsmassen der hvert delfunksjonsområde er fargelagt. På grunn av at det er svært mange delfunksjonsområder skal man kunne vise separate delfunksjonsområder lagvis i det samme bildet. I det samme bildet kan man også legge inn tilstandsvurdering. Man skal kunne visualiseres dagens funksjonsområder overordnet i et bilde som viser hele anlegget, i hvert bygg og på etasjeplan. I tillegg skal man kunne illustrere pasientflyt for f. eks en pasient som kommer til dagkirurgi, fra vedkommende kommer inn hoveddøra til han/hun er ut av hoveddøra igjen. Man skal også i bildet kunne illustrere bemanning på dag/kveld/natt. F.eks. antall operasjonssykepleiere på vakt, anestesileger osv., eller operasjonsteam. Dette gir en mulighet for dialog om hvordan bygg og virksomhet fungerer i dag og hva problemet består i både ut i fra en enkelt avdeling sitt syn og i et helhetlig perspektiv. Man kan da drøfte dette ut i fra: Kvalitet for pasienter og pårørende Pasientlogistikk Bemanning/drift Fremtidig fleksibilitet/elastisitet Nærhetsbehov Kvalitet i bygg Metoder og verktøy Vise en strek for det typiske forløpet for en pasientgruppe (f.eks. dagkirurgiske, men også for diagnosegrupper) I en del av et visualiseringsbilde skal man også kunne vise kapasitet og areal for funksjonsområdene. Man kan da vise hvilke arealfaktorer man har og hvilke utnyttelsesgrader det er. Kan ha en lenke til sammenligning med andre (nasjonal database) 2 Kartlegging og beskrivelse av organisering og bemanning. Oppgavefordeling mellom sykehus, mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, privat og offentlig. Bemanning spesielt i vakttid/beredskap, spesialisering og kompetanse (anestesiteam, operasjon, postoperativ/intensiv). Annen bemanning som knyttes til bygningsmessig struktur som f.eks. ekspedisjoner. Data om bemanning og organisering er forberedt og kan knyttes direkte til klassifikasjonssystem og til aktivitetsdata. Kan hentes opp og visualiseres, der man f.eks. viser hvor det er bemanning i en dagkirurgisk enhet Drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) tas også i noen tilfeller inn som en del av grunnlaget. Data presenteres i tabeller og tekst, men visualiseres også ved at man f.eks. kan vise hvilke enheter som har beredskap, hvor mange det er som er på nattvakt/helgevakt 21

22 Aktivitet nr. Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess med ompakkingsmodell på de ulike enhetene, hvor mange som bemanner ekspedisjoner. Dette settes opp imot hvor mange pasienter det er i hver enhet, hvor mange som passerer hver ekspedisjon. Metoder og verktøy 3 Kartlegging av dagens og fremskriving fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Dagens aktivitet og kapasitetsbehov analyseres. Det fremskrives aktivitet fra dagens til fremtidig (f.eks > 2020). Omstillingsfaktorer og elementer som påvirker fremtidig behov/fremskriving tas inn. Det er scenariomodeller for alternative aktivitets- og kapasitetsbehov som har et presentasjonsgrensesnitt som er enkelt. Dette knyttes direkte inn i modellen for å kunne forberede for å visualisere fremtidig behov og fremtidige alternative løsningsmodeller. Dagens aktivitet kan vises, endret forbruksmønster, endring fra 30 til 70 % dagkirurgi, oppgavefordeling mellom sykehusene osv. Fremskrivingsmodellene skal forberedes slik at det er mulig å knytte kapasitetsbehov/areal og bygg direkte Simulering av alternative utnyttelsesgrader; som også tar med bemanningskostnaden. F. eks. åpningstid 10 timer for dagkirurgi, hvordan virker det inn på bemanning? Scenarioer der man på kart/tegning viser hva effekten er av å samle dagkirurgi ett sted i et HF. Viser pasientstrømmer og gir underlag for analyser av konsekvenser av endringer. Utnyttelsesgrader legges til og fremtidig kapasitetsbehov beregnes. Arealfaktorer for fremtidig behov legges til for å beskrive arealbehov. (Arealtilpassing til eksisterende bygg kommer under scenarioer?) 4 Beskrivelse og drøfting av alternative virksomhetsmodeller. Beskrives tekstlig, med referanser til andre/ best practice. Har også overordnet nivå boble, eller prinsippdiagram. Brukes til diskusjon av en prinsipiell oppbygging og struktur av virksomheten. 5 Egnethetsvurdering, dvs. i hvilken grad er dagens bygg egnet til å møte krav fra fremtidig virksomhet? Kvalitet for pasienter og pårørende Orientering, kontroll av omgivelsene, nærhet til servicefunksjoner. Vente- og mottaksområder dimensjonert for funksjonen og lokalisert hensiktsmessig. Pasientlogistikk Avstander, orientering (for f.eks. dagkirurgiske pasienter). Effektiv flyt i dagkirurgi for max utnyttelse Onuma-bobler? Man ser på de samme parametere som i dagens måte å gjennomføre egnethetsvurdering, men har støtteverktøy gjennom visualisering som for f.eks. dagkirurgi kan tegne opp pasientflyt ved ulike lokasjoner av funksjonsområdene. Man kan flytte funksjoner og se om det er tilstrekkelig takhøyde, frie flater som passer til funksjonen. Her har man 3D visualisering av bygget. Man kan få opp illustrasjon av hvilke områder som er egnet i forhold til delfunksjonsområder. Kan vise med farger (flere lag) der man kan se på ulike kriterier. 22

23 Aktivitet Aktivitet fremtidig gjennomføringsprosess nr. med ompakkingsmodell av operasjonsstuekapasitet. Skjerming av pasienter ved transport, pasientsikkerhet, tidsbruk for personell. Bemanning/drift Bemanning av sykepleiepersonell på kveld, natt, helg. Bemanning av anestesiressurser, operasjonsteam. Ekspedisjoner. Fremtidig fleksibilitet/elastisitet Gir plasseringen av funksjonen mulighet for å øke aktivitet. Endring fra døgn- til dagkirurgi er det lagt til rette for det? Vurdering av hvordan dette påvirker andre funksjoner. Kan man bygge på, bygge om uten av det berører/koster for mye? Nærhetsbehov Ved å se på tegninger/befaring vurdere om de funksjonsområder som har størst nærhetsbehov er hensiktsmessig lokalisert i forhold til hverandre. Her er det også vurdering på romnivå mht lokalisering av kritiske rom. Kvalitet i bygg Vurdering av byggets egnethet til funksjonen, evt. for ombygging til den aktuelle funksjonen. Takhøyder, mulighet for innpassing av ventilasjon, tekniske rom/kanaler, brannsikkerhet 6 Analyse av alternative løsninger Løsningene visualiseres i 3D, og konsekvensen av løsningsalternativene vises i visualiseringsmodellen eller ved regnestykker (økonomi) F.eks. vise visuelt bemanning før endring og ved ulike alternativ, samt vise konsekvens i beregninger. Før og etter bilder for plassering av funksjoner med konsekvens for pasientflyt, fleksibilitet, bemanning, osv. Metoder og verktøy Man kan vise avstander og nærhet ved plan og 3D modeller som viser hvordan visuell kontakt vil være og hvordan man kan bemanne enhetene. Man kan vise muligheter til utbygging av funksjonene eller til endring av funksjonene til andre formål. Nærhetsbehov er forhåndsdefinert gjennom noen kriterier, og dette knyttes til en visualiseringsmodell, som gir signal om det blir for stor avstand. Ved drag & drop av funksjonsområder kunne få frem konsekvensen av endringene. Interaktive løsninger. For å kunne analysere, presentere, delta i arbeidsgrupper og beslutte er kompetanse om forholdet mellom bygg og virksomhet spesielt viktig i planlegging av sykehus. God kjennskap til den kliniske virksomheten er viktig, men også mulighet til å se den fremtidige virksomheten og hvilke behov virksomheten stille til byggene når forutsetningene er endret. Det er også behov for å ha kunnskap om de muligheter og begrensninger man har i bygg og infrastruktur. 23

24 9.5 Krav til teknologi og hva er tilgjengelig I samarbeid med teknologileverandører ble det kartlagt krav til teknologi og hvilke muligheter som er tilgjengelig Utnytte åpne standarder Produktet må støtte bruk av åpne standarder både i utviklingsarbeidet og på informasjonsutveksling med andre programmer. buldingsmart og andre åpne standarder bringer ned utviklingskostnader og skaper nye muligheter. I tidligfaseplanlegging handler det om enkel geometri slik at IFC vil være velegnet for overføring av bygningsdefinisjonsinformasjon. Figur 8: Eksempel på 3D illustrasjon av bygg ved bruk av BIM Bruk av open source komponenter og rammeverk vil kunne bidra til å effektivisere utviklingsarbeidet Ha et enkelt brukergrensesnitt Skal løsningen lykkes er det viktig at den er enkel, robust og skaper åpenbare effekter. Gjennom et slikt startpunkt sikrer en seg at en får en brukergruppe som gjennom aktiv bruk kan gi tilbakemeldinger og skape justert og nyutviklet funksjonalitet. Det er potensielt mange brukere, også innen bygningsforvaltning. Verktøyet må ha lav brukerterskel og være intuitivt. 24

25 9.5.3 Skrittvis utvikling Utviklingsprosessen bør være iterativ og den første løsningen bør være begrenset, enkelt, robust og løse en klart definert deloppgave ved ompakking. Ved å ha et nettverk av tidlig brukere vil en så kunne høste erfaringer og få innspill på funksjonalitets tillegg og endringer som er bruks- /erfaringsdrevet Være en komponent i en større økologi Verktøyet må i utstrakt grad bygge på informasjonsutveksling med andre systemer. Det er behov for datautveksling med for eksempel energiberegningsprogrammer, kravdatabaser, CAD/BIM verktøy, FDV-systemer etc Være fleksibelt og generisk Systemet skal på den ene siden kunne tilpasses en norsk virkelighet med spesielle byggherrekrav til de beregningsmodellene som skal ligge i bunnen av den grafiske motoren i produktet, men samtidig være fleksibelt nok til enkelt å kunne tilpasses helt andre forutsetninger som andre oppdragsgivere ønsker å legge til grunn for sin bruk av programvaren. Med andre ord vi må utvikle en løsning som løser norske problemer, men som kan ha et internasjonalt og globalt potensiale. Gjennom utbredelsen av åpen BIM har programvareløsninger for byggenæringen et økende globalt potensiale Være internasjonalt orientert Hvis dette skal kunne bli et utviklingsprosjekt som for eksempel Innovasjon Norge skal støtte, må perspektivet for løsningen være bredere enn kun å utvikle in-house-løsninger for helseforetakene og/eller andre offentlige byggherrer i Norge. Det må være et siktemål at produktet treffer et internasjonalt marked, og at produktet enten alene eller sammen med andre programvarer har potensial til å konkurrere og bli en kommersiell suksess uavhengig av de aktørene man samarbeider med i utviklingsprosjektet. 9.6 Kartlegging av tilgjengelige metoder og verktøy Finnes det gode metoder og verktøy i dag? Hvilke metoder og verktøy benyttes i dag? I dag finnes det godt utviklede metoder for fremskriving av aktivitet og kapasitet og for kartlegging av bygningsmessig og teknisk tilstand av sykehusbygg. Det er også under innføring klassifikasjonssystem for sykehusbygg. Når det gjelder egnethet og visualisering av plassering av funksjoner og sammenhenger mellom disse, er det svært primitive metoder i bruk, alt i fra frihånds fargelegging til klipp- og lim. Det er utprøvd i noen tilfeller en kobling av informasjon fra rom og tegninger i FDV databaser der man har fått en visualisering av bygg og funksjoner. Ingen av dagens verktøy er dynamiske, dvs. der det gis mulighet til å flytte funksjoner fra en lokasjon til en annen. 25

26 Figur 9: Fremstilling av situasjonsbildet for utvalgte funksjonsområder satt inn i en helhet for et sykehus Aktivitetsanalyser og fremskrivingsmodeller I forbindelse med planlegging av sykehus uavhengig av om det bygges nytt, bygges om eller brukes i strategisk virksomhetsplanlegging, tas det i bruk fremskrivingsmodeller for å estimere fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Kompetansenettverk for sykehus utvikler nå en nasjonal fremskrivingsmodell slik at modell og metode for fremskriving av aktivitet skal være basert på et omforent prinsipp Klassifikasjonssystem for sykehusbygg Klassifikasjonssystem for sykehusbygg er utviklet av Kompetansenettverk for sykehusplanlegging og de regionale helseforetakene. Målsettingen med Klassifikasjonssystem for sykehusbygg er å oppnå bedre kapasitetsutnyttelse, mer effektiv arealbruk og bedre planlegging av funksjoner og arealer i sykehus. Klassifikasjonssystemet kan, når det kobles til FDV systemenes tegninger av bygg, vise hvor i bygget de ulike delfunksjoner og rom er plassert. Det kan gjelde enten funksjonsområder eller rom med spesielle krav, evt. kapasitetsbærende rom slik som sengerom, operasjonsrom osv Bygningsanalyser Den mest brukte metoden for bygningsanalyser i sykehus er Multimap (utviklet av Multiconsult). Det er en modell for kartlegging av større bygningsmassers egenskaper. Modellen er modulbasert, dvs. moduler for tekniske, funksjonelle, miljømessige og tilpasningsdyktige egenskaper. Kartlagte egenskaper måles mot egenskapskrav fra bygningenes kjernevirksomhet slik at vurderinger av tiltak kan gjennomføres. Målet er å få oversikter som et av flere baktepper for strategiske beslutninger. 26

27 9.6.4 Visualiseringsverktøy Vi kjenner ikke noe verktøy som på en god måte dekker det behovet som beskrives i foregående kapitler. Dette underbygges også av konklusjonene i følgende rapport fra InPRO: Denne rapporten gir et bilde av hvordan de største europeiske prosjekterings- og byggefirmaene vurderer behovet for et tidlig designverktøy som imøtekommer deres behov. Rapporten beskriver også hvordan ulike arbeidsprosesser understøttes av ulik programvare. Flere leverandører av programvare som dekker deler av de arbeidsprosessene som beskrives i ompakkingsprosjektet. buildingsmart Aquariumet for HOK i 2008/2009 fokuserte på håndtering av tidligfase informasjon i prosjekteringsarbeidet. drofus og OPS brukes i det norske markedet i dag mens så vidt vi kjenner til bruker ingen norske firmaer Affinity NOSYKO drofus drofus er det programmet som brukes mest i nordiske sykehusprosjekt for håndtering av funksjonskrav. Programvaren har også erfaringsdata knyttet til funksjonsplanlegging fra de fleste norske sykehusprosjekter de siste 15 årene. drofus har ingen grafisk funksjonalitet, - kun en innebygget viewer fra Octaga som visualiserer bygningsmodeller og objekter. drofus har heller ikke funksjonalitet for beregning av arealmessige konsekvenser gitt ulike grunndata/aktivitetsdata. Høsten 2010 kom drofus med en 2D grafisk funksjonsplanlegger for utarbeidelse av prinsippskisser, trafikkmønstre, nærhetskrav osv. i byggeprosjekter. drofus har støtte for import og eksport av informasjon på IFC format. Figur 10: DRofus med tilknyttet visualisering av rom og funksjonsområder 27

28 9.6.6 Onuma Onuma er et webbasert tidligfase verktøy for scenario utvikling og tidligfaseplanlegging og prosjektering. Det er et radikalt konsept som har vært utviklet over en periode på nesten år. De har vært et lite spesialverktøy for entusiaster, men er i ferd med å få økende utbredelse. Verktøyet er basert på noen grunnprinsipper som gjør verktøyet intuitivt og robust for brukerne. Løsningen er basert på cloud computing, slik at ingen programvare ligger lokalt på pc en. Det er også integrasjon mellom bygning i BIM og utomhus anlegg i GIS. Onuma kan eksportere data til IFC, men kan foreløpig ikke importere IFC-filer. Figur 11: Onuma med illustrasjon av rom, nærhetsdiagram og funksjonsområder Trelligence Affinity Dette er et tidlig fase planleggingsprogram som har ganske stor utbredelse i USA. De har noe begrenset støtte for import/eksport til IFC, men har i hovedsak satset på en direkte kobling til Revit Architecture. 28

29 Figur 12: Trelligence affinity Hovedfunksjonene er; Utvikling av romprogram Skjematisk design Detaljering av skjematisk design o Interaktivt grafisk o Prosjekt tre Prosjekt analyse og validerings funksjonalitet Scenario analyser Rapport generering I en artikkel i aecbytes 2010 beskrives hovedfunksjonaliteten til programmet Affinity (http://www.aecbytes.com/buildingthefuture/2010/trelligenceaffinity.html) beskrevet i noe mer detalj Andre tidligfase løsninger Ved om- og utbygginger finnes det forenklede metoder med illustrasjoner av funksjonsområder i eksisterende bygg. Den forenklede fremstillingen av dagens bygningsmasse med funksjonsområder vist i rokader, flyttetil, flytte-fra er vist i figuren under. Løsningen visualiserer arealstørrelser og hvor funksjonene blir 29

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering

Verktøy for kravbeskrivelse og romprogrammering Helse Sør Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Verktøy for kravbeskrivelse og NBEF BIM

Detaljer

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid

Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvordan planlegging arealbehovet for en ukjent fremtid Hvilke pasienter har vi om 30 år? Hvordan tenke fleksibilitet når fremtiden er usikker? Når bør FM settes på agendaen? Prosjektleder Ellen Kongshaug

Detaljer

Bakgrunn for Utviklingsplan 2030:

Bakgrunn for Utviklingsplan 2030: Bakgrunn for Utviklingsplan 2030: Det forventes endring i befolkningsutvikling, pasientforløp, epidemilogi, medisinsk fag, teknologi, økonomi og samfunnsmessige forhold etc. Bygningsmassen til SSHF trenger

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket.

HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. HELSE MØRE OG ROMSDAL Teknisk oppgraderingsbehov, funksjonell egnethet og utviklingsmuligheter for bygningene i foretaket. Utarbeidet av Narud Stokke Wiig Arkitekter og Planleggere AS Juni 2012 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning

Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Nytt bygg for Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptutredning Presentasjon i styremøte 11.12.2014 Sak 094-2014 Per W. Torgersen, driftsdirektør Vegard Ø. Haaland, avdelingsleder PSA Per B. Qvarnstrøm,

Detaljer

Program utvidet ledersamling :

Program utvidet ledersamling : Program utvidet ledersamling 20.09.2012: 12:15 Lunsj; rundstykker, kaffi etc 12:15 12:30 Velkommen v/adm.dir Jan Roger Olsen 12:30 12:55 Utviklingsplan; hensikt, rammebetingelser og forventninger fra Helse

Detaljer

Erfaringsseminar Sykehusbygg

Erfaringsseminar Sykehusbygg Erfaringsseminar Sykehusbygg 3.september 2015 Oppsummering av noen punkter Stikkord fra innledningene I prosjektene er det behov for kunnskapsdeling, peer review, kollegastøtte, nettverk Erfaringer må

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Utviklingsplan SSHF 2030 Hva, hvorfor, hvordan

Utviklingsplan SSHF 2030 Hva, hvorfor, hvordan Regionplan Agder, politisk samordningsgruppe, 05.02.2013 Utviklingsplan SSHF 2030 Hva, hvorfor, hvordan Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen Bakgrunn for Utviklingsplan 2030: Det forventes betydelige

Detaljer

Forutsetning og rammer

Forutsetning og rammer Prosjekter Forutsetning og rammer Oppdragsdokument 2013 Helgelandssykehuset HF skal videreutvikle et godt lokalsykehustilbud og en desentralisert spesialisthelsetjeneste på Helgeland, i samarbeid med

Detaljer

ÅpenBIM i tidligfasen. Utvikling, oppbygging og bruk av åpen BIM. for beslutningsstøtte i tidligfasen. Kort om tidligfasen

ÅpenBIM i tidligfasen. Utvikling, oppbygging og bruk av åpen BIM. for beslutningsstøtte i tidligfasen. Kort om tidligfasen Utvikling, oppbygging og bruk av åpen BIM for beslutningsstøtte i tidligfasen. v /prosjektleder Ellen Kongshaug ÅpenBIM i tidligfasen Kort om tidligfasen Tidligfasen og åpenbim hvorfor? Tønsbergprosjektet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG

Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 30/15 Psykiatriutbygging - Mulighetsstudie for psykiatrisenter på Øya Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 19.11.2015 Saksansvarlig: Jan Morten

Detaljer

Kvalitetssikring Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring Utviklingsplan 2030, Sørlandet sykehus HF Presentasjon for Sørlandet sykehus HF Kristiansand, 5. februar 2015 Ole Martin Semb, Terramar Terramar, Oslo Economics og Hospitalitet har gjennomført

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER SOMATIKK NOTAT Til: Divisjonene, sentrale fagråd, FTV, HVO og Brukerutvalget. Fra: Prosjektdirektør Dato: 20. januar 2016 Referanse: Sak: INNSPILLSDOKUMENT VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET

Detaljer

Utviklingsplan Helgelandssykehuset

Utviklingsplan Helgelandssykehuset Utviklingsplan Helgelandssykehuset Styringsgruppemøte 27.10. 2014 Et overordnet sammendrag fra prosess, Utviklingsplan og evaluering 1 2 Mandat Helse Nord RHF ber Helgelandssykehuset HF konsekvens utrede

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Kvalitetssikring av framtidens OUS, idefase med konkretisering etter høring

Kvalitetssikring av framtidens OUS, idefase med konkretisering etter høring TVERRFAGLIG RÅDGIVNING MED HØY KOMPETANSE TIL BYGG-, ANLEGGS- OG EIENDOMSMARKEDENE Kvalitetssikring av framtidens OUS, idefase med konkretisering etter høring Presentasjon for styringsgruppen 18.1.2016

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg

Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Pasientforløp somatikk Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Glenn Haugeberg Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter SSHFs samlede aktivitet er fremskrevet,

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08

Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 10/03/08 SAK NR 026-2008 NR 3 ORIENTERINGSSAK: OMSTILLINGSPROGRAMMET. INNSATSOMRÅDE 3.1: TILSTANDSVURDERING AV BYGNINGSMASSEN I

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FA-H10, TI-&13 14/1052 15/595 Britt Blaunfeldt Petersen 21.01.2015 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF -

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Styresak 26/2015: Utviklingsplan 2025

Styresak 26/2015: Utviklingsplan 2025 Styresak 26/2015: Utviklingsplan 2025 Møtedato: 30.04.15 Møtested: Scandic Syv Søstre, Sandnessjøen VEDTAKSFORSLAG 1) a) Styret anbefaler at administrerende direktør tar med alternativ 2 og 3 i en videre

Detaljer

«IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025»

«IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025» Styresak 84/2016 Vedlegg 1 «IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025» MÅNEDSRAPPORT Kuttdato: 30.09.2016 Dato: 10.oktober 2016 Christian Brødreskift Prosjektleder 1. STATUS/ SAMMENDRAG 1.1. Statusbeskrivelse Idéfasens

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015

Ett helseforetak og flere sykehus Utfordringer for dimensjonering. Gardermoen 3. september 2015 Utfordringer for dimensjonering Gardermoen 3. september 2015 1 Drammen sykehus 163 076 innbyggere Bærum sykehus 178 665 innbyggere Ringerike sykehus 83 259 innbyggere Kongsberg sykehus 51 716 innbyggere

Detaljer

Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11. Møte i FUBE 16. februar 2011

Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11. Møte i FUBE 16. februar 2011 Statusrapport FUBE Delprosjekt 1-11 Møte i FUBE 16. februar Delmål 2010 - Nøkkelindikator 2010 / Delprosjekt 1: Strategi og delmål for eiendomsområdet i Helse Sør-Øst Etablere strategi og mål for forvaltningen

Detaljer

«IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025»

«IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025» «IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025» MÅNEDSRAPPORT Kuttdato: 30.08.2016 Dato: 26. september 2016 Christian Brødreskift Prosjektleder 1. STATUS/ SAMMENDRAG 1.1. Statusbeskrivelse Idéfasens sykehusfaglige

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag

Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Sykehusbygg - vår rolle og vårt bidrag Investeringer i bygg og utstyr hvordan kan vi lykkes med å ta ut gevinster? Steinar Frydenlund Styreleder Sykehusbygg HF Nasjonal direktørsamling Scandic Havet hotel

Detaljer

«Mottaks og utredningspost på SUS»

«Mottaks og utredningspost på SUS» «Mottaks og utredningspost på SUS» Forprosjekt direktiv og rapport Nasjonalt topplederprogram Erna Harboe, Avdelingsoverlege medisinsk avdeling, SUS. Høsten 2014, Stavanger Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR VIDEREFØRING AV PLANER FOR UTVIKLINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR VIDEREFØRING AV PLANER FOR UTVIKLINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. juni 2017 SAK NR 072-2017 VIDEREFØRING AV PLANER FOR UTVIKLINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Styret gir sin

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy

Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Utviklingsprosjekt: Utviklingsprogrammet gode pasientforløp nye Nordlandssykehuset Bodø, 1. etg. K - fløy Nasjonalt topplederprogram Gunn Hege Valøy Bodø, april 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Mål: 1. Et brukerrettet tjenestetilbud som fremmer dokumenterte og effektive behandlingslinjer som er nasjonalt førende og i tråd med nasjonale

Mål: 1. Et brukerrettet tjenestetilbud som fremmer dokumenterte og effektive behandlingslinjer som er nasjonalt førende og i tråd med nasjonale Mandat: Det utarbeides en ny generalplan for en fremtidig helhetlig disponering av bygningsmassen innenfor Psykisk Helsevern. Nybygg for psykiatrisenter og sikkerhetsavdelingen skal inngå i planen. Planen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 020-2013 UTVIKLINGSPLAN OG IDÈFASEMANDAT OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Forslag til vedtak: 1. Det er etter styrets oppfatning

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 26. juni 2014 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Idéfaserapport; Idèfase OUS Campus Oslo SAK 35/2014 IDÉFASERAPPORT

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Pasientforløp og arbeidsprosesser utfordringer i planlegging av fysiske omgivelser

Pasientforløp og arbeidsprosesser utfordringer i planlegging av fysiske omgivelser Pasientforløp og arbeidsprosesser utfordringer i planlegging av fysiske omgivelser Seniorrådgiver Marte Lauvsnes SINTEF /Sykehusplanlegging 4.Juni 2008 1 Jeg har valgt å si litt om. Utfordringene og forutsetningene

Detaljer

Tjenesteutvikling i Nord-Trøndelag

Tjenesteutvikling i Nord-Trøndelag Tjenesteutvikling i Nord-Trøndelag Prosjektplan, mandat og framdriftsplan Dialogmøte med Indre Namdal og HNT 17.03.2016 Olav Bremnes Evaluering av DMS-ene Bakgrunn Endret finansieringsmodell for DMS-ene

Detaljer

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet

Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Dialogkonferanse, 22. januar 2014 Fremtidig sykehustilbud på Sørlandet Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen m-helse Eksempel på teknologitrend: kontaktlinse med innebygd glukosemåling. Endringsdrivere

Detaljer

«IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025»

«IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025» «IDEFASE HELGELANDSSYKEHUSET 2025» MÅNEDSRAPPORT Kuttdato: 31.01.2017 Dato: 09.januar 2017 Christian Brødreskift Prosjektleder 1. STATUS/ SAMMENDRAG 1.1. Statusbeskrivelse Idéfasens sykehusfaglige utredninger

Detaljer

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEARBEIDET I SYKEHUSET INNLANDET TILPASNING TIL ENDREDE RAMMER FOR IDÉFASEN

VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEARBEIDET I SYKEHUSET INNLANDET TILPASNING TIL ENDREDE RAMMER FOR IDÉFASEN Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.11.15 SAK NR 082 2015 VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEARBEIDET I SYKEHUSET INNLANDET TILPASNING TIL ENDREDE RAMMER FOR IDÉFASEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret godkjenner forelagte

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 22/17 Utviklingsplaner - avklaring kirurgisk akuttberedskap Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2017/4 Dag Helge Hårstad Jan Eirik Thoresen Dato for styremøte 9.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 066-2014 SYKEHUSET INNLANDET HF SØKNAD OM OPPSTART IDÉFASE Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Sør-Øst RHF godkjenner

Detaljer

Sykehusbygg HF hva skal vi oppnå? Hva er et godt sykehus? Finnes det en løsning? Steinar Frydenlund, styreleder Sykehusbygg HF

Sykehusbygg HF hva skal vi oppnå? Hva er et godt sykehus? Finnes det en løsning? Steinar Frydenlund, styreleder Sykehusbygg HF Sykehusbygg HF hva skal vi oppnå? Hva er et godt sykehus? Finnes det en løsning? Steinar Frydenlund, styreleder Sykehusbygg HF Konferanse om sykehusutbygging NSH og Arkitektforum for helsebygg Bergen,

Detaljer

Nye og reviderte veiledere for utviklingsplan og tidligfase vil disse bidra til å forkorte og forbedre planleggingsprosessene?

Nye og reviderte veiledere for utviklingsplan og tidligfase vil disse bidra til å forkorte og forbedre planleggingsprosessene? Nye og reviderte veiledere for utviklingsplan og tidligfase vil disse bidra til å forkorte og forbedre planleggingsprosessene? # 1 tidligfasen tidlig i tidligfasen midt i tidligfasen seint i tidligfasen

Detaljer

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020

Pressekonferanse. Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Pressekonferanse Presentasjon av forslag til Strategi 2020 Adm.dir. Gunnar Bovim Helse Midt-Norge RHF Stjørdal 11. juni 2010 Dagens Næringsliv 7. juni 2010 Aftenposten 5. juni 2010 Romsdals Budstikke 7.

Detaljer

sykehusstruktur for Helgelandssykehuset HF

sykehusstruktur for Helgelandssykehuset HF Styresak 40/2013: Utredning av framtidig somatisk sykehusstruktur for Helgelandssykehuset HF Møtedato: 28.05.13 Møtested: Sandnessjøen, Rica hotell Syv Søstre Bakgrunn Mandat/bestilling fra Helse Nord

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Digitalisering og industrialisering: visjoner og beslutningsstøtte for økt verdi

Digitalisering og industrialisering: visjoner og beslutningsstøtte for økt verdi Digitalisering og industrialisering: visjoner og beslutningsstøtte for økt verdi v /prosjektleder Ellen Kongshaug Strategisk eiendomsledelse med fokus på offentlig sektor Trondheim 9/1-2015 Tønsbergprosjektet

Detaljer

Planlegging av nytt universitetssykehus på Ullandhaug. Omdømmekonferanse 20 oktober 2016 Kari Gro Johanson

Planlegging av nytt universitetssykehus på Ullandhaug. Omdømmekonferanse 20 oktober 2016 Kari Gro Johanson Planlegging av nytt universitetssykehus på Ullandhaug Omdømmekonferanse 20 oktober 2016 Kari Gro Johanson STATUS SYKEHUSKONSEPT / FORPROSJEKT 1. BYGGETRINN Arkivenes hus Sengebygg Behandlingsbygg utvidelse

Detaljer

HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN

HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN Kristiansund Molde Ålesund HELSE MØRE OG ROMSDAL UTVIKLINGSPLAN Volda Mulighetsstudier September 2012 INNHOLD: Dagens situasjon 2012... 03 Løsningsmodell 0... 09 Løsningsmodell 1A... 23 Løsningsmodell

Detaljer

«På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan

«På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan «På lag med deg for din helse» Kommunikasjonsstrategi for arbeidet med Strategisk utviklingsplan Godkjent av styringsgruppa 9. februar 2017 Innledning Helse Nord-Trøndelag gir ett sykehustilbud til innbyggerne

Detaljer

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE

VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE VEDLEGG 1 METODEBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse 1.1 Verktøyet multimap multimap er et verktøy som er utviklet av Multiconsult, for enkelt å samle og analysere relevant bygningsinformasjon på en ressurseffektiv

Detaljer

Organisering og drift av preoperativ poliklinikk, avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St. Olavs Hospital. Birger Henning Endreseth, kull 13

Organisering og drift av preoperativ poliklinikk, avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St. Olavs Hospital. Birger Henning Endreseth, kull 13 Organisering og drift av preoperativ poliklinikk, avdeling for gastroenterologisk kirurgi, St. Olavs Hospital. Birger Henning Endreseth, kull 13 Trondheim, høst 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser

Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013. forbedringsprosser Møtedato: 27. februar 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, 75 51 29 00 Bodø, 15.2.2013 Styresak 15-2013 Nasjonalt samarbeid om innkjøp og forbedringsprosser Innledning/bakgrunn Bakgrunnen

Detaljer

Erfaring fra arbeid med pasientlogistikk og standardisert pasientforløp i St Olavs Hospital

Erfaring fra arbeid med pasientlogistikk og standardisert pasientforløp i St Olavs Hospital Erfaring fra arbeid med pasientlogistikk og standardisert pasientforløp i St Olavs Hospital Konferanse om Helhetlige pasientforløp NSH 2011 Tema for foredraget Pasientlogistikk arbeid ved St Olavs Hospital

Detaljer

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK

Detaljer

Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner utfordrer planleggerne Strategisk eiendomsledelse med hovedvekt på offentlig sektor

Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner utfordrer planleggerne Strategisk eiendomsledelse med hovedvekt på offentlig sektor Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Sykehusbygg: Teknologi og medisinske innovasjoner

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF BIM i et byggherreperspektiv. Webinar NAL 25.01.2011 Birger Stamsø Prosjektsjef bygg og eiendom

Helse Sør-Øst RHF BIM i et byggherreperspektiv. Webinar NAL 25.01.2011 Birger Stamsø Prosjektsjef bygg og eiendom Helse Sør-Øst RHF BIM i et byggherreperspektiv Webinar NAL 25.01.2011 Birger Stamsø Prosjektsjef bygg og eiendom Overordnet perspektiv Bygg og eiendom er en av flere brikker i et helsesystem, som sammen

Detaljer

BIM på større sykehus

BIM på større sykehus Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. BIM på større sykehus Mulighet og behov

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Bakgrunn

avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Bakgrunn Hvordan høste gevinstene av BIM? avene til en FDVU-tilpasset BIM, strukturering av informasj Inge Aarseth Prosjektleder Plan og utbyggingsenheten Sykehuset i Vesfold HF Helse Sør Øst RHF Bakgrunn HSØs

Detaljer

Prehospital isolasjonshåndtering av hypoterme pasienter -Fagdag InnoMed. 30.03.2011 Tore Chr. Storholmen

Prehospital isolasjonshåndtering av hypoterme pasienter -Fagdag InnoMed. 30.03.2011 Tore Chr. Storholmen Prehospital isolasjonshåndtering av hypoterme pasienter -Fagdag InnoMed 30.03.2011 Tore Chr. Storholmen InnoMed forprosjekt - Prehospital isolasjonshåndtering av hypotermiske pasienter Behovet - Det utføres

Detaljer

Pasientforløp, SSHF 2011-2030

Pasientforløp, SSHF 2011-2030 Møte 1 Pasientforløp, SSHF 2011-2030 1 Arbeidsgruppens mandat Deltakerne i arbeidsgruppene skal med bakgrunn i sin kliniske og administrative erfaring bidra med verifisering av grunnlagsdata og med faglige

Detaljer

Utviklingsplan SSHF 2030

Utviklingsplan SSHF 2030 Østre Agder, 24. mai 2013 Listerrådet, 10. juni 2013 Knutepunkt Sørlandet, 14. juni 2013 Lindesnesrådet, 21. juni 2013 Setesdalregionen, 27. juni 2013 Utviklingsplan SSHF 2030 Driftsdirektør/prosjektleder

Detaljer

Én journal for hele helsetjenesten

Én journal for hele helsetjenesten Én journal for hele helsetjenesten Sist oppdatert 21.mars 2017 2 Om Helseplattformen o o o o «Helseplattformen» er programmet som skal anskaffe og innføre ny pasientjournal for hele Midt-Norge For første

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 016-2012 FULLMAKTSTRUKTUR FOR BYGGINVESTERINGER TILPASNING TIL ENDREDE STYRINGSKRAV Forslag til vedtak: Styret godkjenner

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 110/07 Langtidsbudsjett 2008-2013 Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 11/7 Langtidsbudsjett 28-213 Helse Midt-Norge Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF 29.11.7 11/7 Saksbeh: Reidun Martine Rømo Arkivkode:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: H11 Arkivsaksnr.: 13/1438 HØRING-UTVIKLINGSPLAN 2025 - HELGELANDSSYKEHUSET Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune vil berømme Helgelandssykehuset

Detaljer

Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF

Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF Styresak 59/2013: Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF Møtedato: 27.08.13 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen, auditoriet Bakgrunn Det vises til styresak 50/2013

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014. Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014. Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Nesset kommune Arkiv: H10 Arkivsaksnr: 2014/949-2 Saksbehandler: Liv Fleischer Husby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/14 02.10.2014 Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern

SAKSFREMLEGG. Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern SAKSFREMLEGG Sak 19/11 Bygningsmessig utviklingsplan innenfor psykisk helsevern Utvalg: Styret for St. Olavs Hospital HF Dato: 23.06.11 Saksbehandler: Åge Lien Arkivsak: 10/6002-53 Arkiv: 030.1 Innstilling

Detaljer

Utviklingsplan for St. Olavs Hospital HF

Utviklingsplan for St. Olavs Hospital HF Interessentanalyse og kommunikasjonsplan: Utviklingsplan for St. Olavs Hospital HF Utarbeidet: Prosjektledelse Dato: 07.04.2017 Anbefalt: Samhandlingsdirektør Tor Åm Dato:18.04.2017 16/9334 1. Innledning

Detaljer

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030

Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 Pasientforløp psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Utviklingsplan SSHF 2030 v/ gruppeleder Oddvar Sæther Arbeidsmetode Arbeidsgruppe bestående av fagpersonell ved SSHF og 2 kommunerepresentanter

Detaljer

Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak /3

Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak /3 Møtedato: 18. - 19. mai Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: /32-58/012 Karin Paulke, 906 88 713 Bodø, 11.5. Styresak 67-/3 Oppfølging av styrets vedtak, status for gjennomføring, jf. styresak 105-2009/3

Detaljer

Strategisk Planlegging og tidligfasen

Strategisk Planlegging og tidligfasen Strategisk Planlegging og tidligfasen Asmund Myrbostad SINTEF Helse Oslo, 19. mars 2010 1 Hva jeg skal snakke om Strategi og planlegging Tidligfaseplanlegging verktøy, metoder og eksempler Når strategier

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE OPPDRAGSBESKRIVELSE. Rådgivningstjenester - konseptutvikling for kommunens bygg og tjenester (skole og kontor)

BÆRUM KOMMUNE OPPDRAGSBESKRIVELSE. Rådgivningstjenester - konseptutvikling for kommunens bygg og tjenester (skole og kontor) BÆRUM KOMMUNE OPPDRAGSBESKRIVELSE Rådgivningstjenester - konseptutvikling for kommunens bygg og tjenester (skole og kontor) 13.05.2015 1. INNLEDNING DAGENS SITUASJON I BÆRUM KOMMUNE For å sikre bærekraftige

Detaljer

Styresak Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035

Styresak Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035 Styresak 033-2017 Status for arbeidet med Utviklingsplan 2035 Styremøte 24. mars 2017 Styrevedtak HSØ - 029-2017: AKUTTFUNKSJONER VED SØRLANDET SYKEHUS HF, FLEKKEFJORD 1. Styret i Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport Prosjektmandat Digitale løsninger i oppvekstsektoren 01.11.2016 0 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen vedtok våren 2015 regional digitaliseringsstrategi

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål.

Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Endringsoppgave: Bruk av DIPS Arena i Akuttmottak OUS, Ullevål. Nasjonalt topplederprogram Inger Larsen Oslo, 26.10.2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Akuttmottakets kjerneoppgave

Detaljer

Mandat. Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF

Mandat. Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF Mandat Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF 2017-2030 Versjon Utarbeidet av Godkjent av Dato 0.1 Nytt dokument GMV & JTH PMS og BS 26.10.16 0.5 Revidert dokument GMV & JTH 03.01.17 0.8 Revidert

Detaljer

Beskrivelse av "Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus" Versjon 2. desember 2014

Beskrivelse av Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus Versjon 2. desember 2014 Beskrivelse av "Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus" Versjon 2. desember 2014 1 av 45 Innholdsfortegnelse 1.Bakgrunn... 3 2.Begrepsavklaring... 4 3.Bruksområder og interessenter

Detaljer

Beskrivelse av "Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus" Versjon 2. desember 2014

Beskrivelse av Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus Versjon 2. desember 2014 Beskrivelse av "Modell for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov i sykehus" Versjon 2. desember 2014 1 av 41 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 4 2 Begrepsavklaring... 5 3 Bruksområder og interessenter

Detaljer

Tettere integrering av rusbehandling i øvrige spesialisthelsetjeneste. St Olav Hospital HF s brukerutvalg 2. April 2013

Tettere integrering av rusbehandling i øvrige spesialisthelsetjeneste. St Olav Hospital HF s brukerutvalg 2. April 2013 Tettere integrering av rusbehandling i øvrige spesialisthelsetjeneste St Olav Hospital HF s brukerutvalg 2. April 2013 Ideelle private aktører med driftsavtale Samarbeid mellom HNT og RMN Rammeavtale Helse

Detaljer

Styresak. Saknsnr Utvalg Møtedato

Styresak. Saknsnr Utvalg Møtedato Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 14.10.2015 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 15/193/012 Arild Johansen Styresak 83/15 Risikovurdering av overordnede styringsmål

Detaljer