Energieffektivisering og samfunnsøkonomi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energieffektivisering og samfunnsøkonomi"

Transkript

1 Offentlig ISBN nr Energieffektivisering og samfunnsøkonomi På oppdrag fra Energi Norge THEMA Rapport

2 OM PROSJEKTET OM RAPPORTEN Prosjektnummer: ENO Rapportnavn: Energieffektivisering og samfunnsøkonomi Prosjektnavn: Energieffektivisering og samfunnsøkonomi Rapportnummer: Oppdragsgiver: Energi Norge ISBN-nummer Prosjektleder: Berit Tennbakk Tilgjengelighet: Offentlig Prosjektdeltakere: Kristine Fiksen Kaja Fredriksen Ferdigstilt: 12. September 2014 Brief summary in English This report analyses energy efficiency targets and measures in Norway from an overall welfare economic point of view. The analysis concludes that the mix of measures is not likely to be optimal: Taxes and levies are not fully consistent across sectors, the short term energy efficiency target of Enova is weakly related to long-term goals, and a lack of clear guidance on CO 2 pricing in cost benefit analyses implies that the value of CO 2 emissions vary. Energy efficiency measures may have substantial impacts on the costs of the power system and for security of supply. However, clear guidance on how to analyse and evaluate of such effects does not exist. Moreover, the calculation of the value of energy efficiency (energy savings) is usually based on a long term average energy price, obscuring both relevant price variations and long term price developments. The differing value of energy savings across hours, seasons and years is highly relevant for the evaluation and prioritization between different energy efficiency measures across sectors and with different short and long term effects. Om Øvre Vollgate Oslo, Norway Foretaksnummer: NO tilbyr spesialist-kompetanse innenfor markedsanalyse, markedsdesign og strategirådgivning for energi- og kraftbransjen. Ansvarsfraskrivelse: AS (THEMA) tar ikke ansvar for eventuelle utelatelser eller feilinformasjon i denne rapporten. Analysene, funnene og anbefalingene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon og kommersielle rapporter. Visse utsagn kan være uttalelser om fremtidige forventninger som er basert på THEMAs gjeldende markedssyn, -modellering og antagelser, og involverer kjente og ukjente risikofaktorer og usikkerhet som kan føre til at faktisk utfall kan avvike vesentlig fra det som er uttrykt eller underforstått i våre uttalelser. THEMA fraskriver seg ethvert ansvar overfor tredjepart. Page ii

3 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER INNLEDNING OG BAKGRUNN Bakgrunn Problemstilling BEGREPER OG PRINSIPPER BARRIERER, MARKEDSSVIKT OG VIRKEMIDLER Ulike typer markedssvikt Byggsektoren Transportsektoren Industrien Petroleumssektoren Energiproduksjon og distribusjon Generelle virkemidler for energieffektivisering Oppsummering barrierer og markedssvikt MÅL FOR ENERGI- OG KLIMAPOLITIKKEN Om prinsippene for konsistente mål- og virkemiddelanalyser Mål for energieffektivisering Energieffektivisering og CO 2-utslipp Energieffektivisering og forsyningssikkerhet for strøm Energieffektivisering og andre delmål Hvordan sektorvise virkemidler påvirker målene NYTTE- OG KOSTNADSVIRKNINGER AV ENERGIEFFEKTIVISERING Verdsetting av lokale utslipp og naturinngrep Verdsetting av klimaeffekter Verdsetting av forsyningssikkerhet og virkninger på kraftsystemet Verdsetting av bidrag til fornybarmålet VURDERING AV DAGENS VIRKEMIDDELBRUK Optimal virkemiddelbruk Generelle virkemidler Sektorvise virkemidler og CO 2-utslipp Sektorvise virkemidler og lokale utslipp og naturinngrep Sektorvise virkemidler og elforbruk om vinteren Sektorvise virkemidler og fleksibilitet i energiforbruket Sektorvise virkemidler og oppfyllelse av fornybarmålet ANBEFALINGER REFERANSER... 61

4 Page 2

5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Det er flere forhold som tyder på at virkemiddelbruken når det gjelder energieffektivisering i Norge ikke er optimal: Avgiftspolitikken er ikke fullt ut konsistent, Enovas kortsiktige resultatmål er svakt forankret i de overordnede langsiktige målsettingene, og uavklarte retningslinjer for CO2-prising i virkemiddelanalyser fører trolig til at det brukes ulike kalkulasjonspriser i ulike sammenhenger. Energieffektiviseringstiltak kan ha store konsekvenser for kostnadene i kraftsystemet og for forsyningssikkerheten. Det foreligger imidlertid ikke gode retningslinjer for hvordan disse virkningene skal analyseres og verdsettes. I tillegg verdsettes energieffektivisering jevnt over til en langsiktig gjennomsnittspris, noe som både dekker over relevante prisvariasjoner og langsiktig prisutvikling som har betydning for verdsetting av og prioritering mellom ulike energieffektiviseringstiltak, både på tvers av sektorer og når det gjelder tiltak med ulik levetid og ulike langtidsvirkninger. Effektiv energibruk er et viktig samfunnsmål. Energieffektivitet har betydning for miljøvirkningene av energibruk, -produksjon og transport, og for de samlede kostnadene i energisystemet. Det finnes en rekke virkemidler som skal bidra til energieffektivisering, og tilstramninger i virkemiddelbruken er stadig på den politiske agendaen. En nærmere avklaring av energieffektivisering sin rolle i energipolitikken er ventet i forbindelse med energimeldingen som er under utarbeidelse i Olje- og energidepartementet. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er effektiv energibruk ikke sammenfallende med energisparing. Bruk av energi er en forutsetning for produksjon av varer og tjenester, for viktige samfunnsstrukturer og for velferdsnivået i samfunnet. Det bør derfor ikke være et mål å bruke minst mulig energi, men å bruke energi til formål som gir høyere samfunnsnytte enn de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene. Ressursbruken gir verdiskaping når verdien av det vi lager (varer og tjenester) er større enn verdien av ressursene som benyttes, dvs. når ressursbruken er samfunnsøkonomisk lønnsom. Ingen energieffektiviseringstiltak er uten kostnader, og tiltak for energieffektivisering bør ha krav til nyttekostnadsanalyser på lik linje med andre reguleringer. Energieffektivisering i samfunnsøkonomisk forstand Debatten om energieffektivisering og estimater av energieffektiviseringspotensialer og mål bærer preg av at ulike faggrupper benytter begrepet forskjellig. I denne rapporten gjør vi rede for hvordan man bør vurdere Oversikt over begreper energieffektiviseringstiltak når man anlegger et overordnet samfunnsøkonomisk perspektiv og tar hensyn til alle nytte- og kostnadsvirkninger av energieffektiviseringstiltak. Mens teknisk energieffektivisering dreier seg om muligheten til å produsere samme produkt med lavere energiinnsats, dreier samfunnsøkonomisk energieffektivisering seg om lønnsomheten av tiltak. Figuren under illustrerer sammenhengen mellom ulike energieffektiviseringsbegreper. Det samfunnsøkonomiske grunnlaget for å iverksette virkemidler for å stimulere til energieffektivisering er at det foreligger markedssvikt. Markedssvikt er barrierer som hindrer at markedsaktørene, når de handler på grunnlag av privatøkonomiske interesser, gjennomfører samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak. Page 3

6 Hovedtyper av markedssvikt er naturlig monopol 1 og kollektive goder 2 ; som gir for lite forbruk av et gode; eksterne virkninger, som skadevirkninger knyttet til utslipp av CO 2 eller inngrep i naturen og som gir for stort forbruk av et gode; ufullstendig eller skjev informasjon, som hindrer optimale valg; og begrenset rasjonalitet, som hindrer tilsynelatende privatøkonomisk lønnsomme tiltak. Potensial- og barrierestudier av energieffektiviseringspotensialer fokuserer ofte på tekniske potensialer, har ofte en uklar kobling mellom «barrierer» og markedssvikt, og gjør i beste fall svært grove anslag på økonomiske potensialer. For eksempel oppgis ofte «lav energipris» som en barriere. Lav energipris er imidlertid ikke markedssvikt hvis prisen reflekterer den korrekte samfunnsøkonomiske verdien av energien. Energiprisen kan være for lav dersom eksterne virkninger ikke er regulert gjennom f.eks. avgifter eller konsesjonspoltikken, men det er ofte ikke drøftet. Beregninger av tekniske potensialer er ofte grunnlaget for politiske mål for energibruken. Det er uheldig dersom målene kvantifiseres uten at de samfunnsøkonomiske virkningene er analysert. Absolutte effektiviseringsmål må dessuten ta hensyn til effekter på faktisk energibruk og ikke på en teoretisk energisparing. Lønnsomme energieffektiviseringstiltak gir pris- og inntektseffekter som medfører at netto energiforbruk reduseres mindre enn den beregnede tekniske energibesparelsen (rebound). Energipolitiske mål En samfunnsøkonomisk virkemiddelanalyse skal verdsette alle direkte og indirekte (eksterne) virkninger av et aktuelle virkemidlet. For å kunne verdsette effektene er det viktig å formulere klare mål. Det innebærer at man identifiserer problemet som virkemidlet skal løse (markedssvikten) og at det er mulig å analysere hvordan virkemidlet bidrar til måloppnåelsen. Det overordnede samfunnsøkonomiske målet er effektiv ressursutnyttelse. I henhold til Olje- og energidepartementet er målet for energipolitikken å «sikre en effektiv, robust og miljøvennlig kraftog energiforsyning i Norge». Presiseringen tydeliggjør at konsekvenser for robusthet og miljø har en samfunnsøkonomisk verdi, i tillegg til «ren» energieffektivisering. Dermed kan vi skille mellom direkte nytte- og kostnadsvirkninger av energieffektivisering, som er tiltakskostnader og energieffektiviseringsgevinstene, og indirekte effekter knyttet til Reduserte utslipp av klimagasser: Norge har mål om å bli klimanøytralt innen Til 2020 er det også satt mål for innenlandske utslippskutt. Samtidig omfattes industrien og petroleumssektoren av EUs system for handel med utslippskvoter (EU ETS), der det er satt tak på utslippene, i første omgang til Energieffektivisering og -konvertering kan redusere utslippene i Norge gjennom reduksjon av i bruken av fossil energi. Redusert elforbruk kan indirekte redusere utslippene i andre land. Forsyningssikkerheten i kraftsystemet: Forsyningssikkerheten i kraftsystemet er knyttet til energibruk og effektbelastning om vinteren, til kapasiteten i kraftnettet og til fleksibiliteten i systemet. Mange av de aktuelle energieffektiviseringstiltakene bidrar til redusert varmebehov og dermed redusert energibehov om vinteren, men virkningene på effektbelastningen og fleksibiliteten i systemet varierer mellom tiltak. Naturvern og lokale utslipp: De skadevirkningene som energiproduksjon, -transport og -forbruk kan gi på naturen, brukes ofte som begrunnelser for energieffektivisering. Skadevirkningene bør imidlertid veies mot nyttevirkningene av energibruken. 1 Omfattende stordriftsfordeler gjør det vanskelig for nye aktører kommer på markedet, og reduserer konkurransepresset. 2 Bruken av et kollektivt gode kan ikke begrenses, brukerne vil dermed ha liten betalingsvilje og foretrekke å være «gratispassasjerer». Page 4

7 Fornybarmålet: Norge har et bindende mål om å ha en fornybarandel på 67,5 prosent i 2020, og energieffektivisering kan bidra til at målet oppnås. Med flere mål, som i noen tilfeller kan være motstridende og i andre tilfeller sammenfallende, er en samfunnsøkonomisk analyse et nyttig verktøy for å veie de ulike effektene mot hverandre. Virkemiddelbruken De fleste virkemidler for energieffektivisering er rettet inn mot ulike typer av markedssvikt. Det finnes både generelle og sektorspesifikke virkemidler. Det er innført avgifter, kvotemarked for klimagassutslipp, og energi- og merkekrav som i større eller mindre grad virker på tvers av sektorer. I tillegg er det innført sektorvise virkemidler, særlig for bygg, transport og industri. For bygg er det innført energikrav (bruk og forsyning), energimerking og forbud mot bruk av oljekjeler. I tillegg kan både bygg og industri få støtte til tiltak som gir redusert energibruk og redusert bruk av elektrisitet. Virkemidler som reduserer utslipp av klimagasser og samtidig reduserer energibruken er innført innen transport (EUs tekniske kjøretøykrav, økte bevilgninger til kollektivtransport, sykkel og gange, samt bilavgifter), industri (i hovedsak EU ETS) og i petroleumssektoren (redusert bruk av fakling og krav om utredning av elektrifisering). Det er ikke innført spesifikke tiltak for å øke energieffektiviteten i kraftproduksjon, men noen av de generelle rammebetingelsene for bransjen gir incentiver til økt effektivitet. Verdsetting av indirekte nytte- og kostnadsvirkninger Alle nytte- og kostnadsvirkninger skal tas med i en samfunnsøkonomisk analyse. Noen indirekte virkninger reflekteres i markedsprisene, mens andre gjør det bare delvis eller ikke i det hele tatt. Lokale utslipp og naturinngrep: De fleste eksterne virkningene er regulert gjennom avgifter på utslipp, konsesjonsregelverket for nett og energiproduksjon, krav til apparater og utstyr, maksimalgrenser for utslipp, osv. Korrigerende avgifter reflekterer eksterne virkninger og innebærer at markedsprisene inkluderer de marginale skadekostnadene. Ifølge Energiutredningen (NOU 2012:9) er miljø- og naturkonsekvenser bare delvis prissatt gjennom konsesjonsregelverket. Det tilsier at slike konsekvenser bør gis en tilleggsverdi, men det er ikke gitt retningslinjer for hvordan dette skal gjøres i praksis. Elavgiften regnes som en fiskal avgift og skal ikke regnes med, selv om avgiftsøkninger har vært begrunnet med naturhensyn. Klimaeffekter: I utgangspunktet har alle utslipp av klimagasser samme skadevirkning, og bør derfor stilles overfor samme utslippspris. Hagen-utvalget (NOU 2009:16) anbefaler at man på kort sikt bruker prisen i EU ETS og på lang sikt en CO 2-prisbane som gradvis nærmer seg togradersbanen. Togradersbanen har en CO 2-pris som stiger kraftig mot For tiltak som reduserer utslippene i Norge i 2020, som Norge har et bindende mål for, skal den norske tiltakskostnaden legges til grunn. Finansdepartementet har imidlertid foreløpig ikke fulgt opp Hagen-utvalgets anbefaling med konkrete retningslinjer. CO 2-pris og kraftpriser: Verdien av energieffektivisering i Norge som reduserer utslippene i andre land gjennom redusert kraftforbruk, reflekteres i utgangspunktet i kraftprisen. Dersom virkningsanalyser skal være konsistente, bør den kraftprisbanen som legges til grunn reflektere den valgte CO 2-prisbanen. Samtidig må kraftprisbanen også ta hensyn til utviklingen i kraftbalansen og økende innslag av produksjon med lave eller ingen CO 2-utslipp. CO 2- og kraftprisbaner som er konsistente med togradersmålet bidrar til å «bygge bro» mellom det langsiktige målet og mellom virkemidler og tiltak med ulik levetid. Innovasjon og langsiktige endringer: Langsiktige effekter, som læreeffekter, skalaeffekter og nettverkseffekter, av utvikling av nye løsninger og teknologi (FoU, infrastruktur) må også vurderes og inkluderes i analysen. Virkninger på kraftsystemet: Markedsprisen på kraft varierer gjennom året, mellom år og over døgnet, noe som viser at en kilowattime har ulik verdi på ulike tidspunkter. I verdsetting av energieffektiviseringsgevinster brukes ofte en langsiktig gjennomsnittlig kraftpris, som ikke reflekterer disse variasjonene. Siden ulike tiltak reduserer energibehovet på ulike tidspunkt og har ulik levetid, bør disse variasjonene tas hensyn til i analysene. Redusert bruk av elektrisitet Page 5

8 til oppvarming kan gi lavere effektuttak om vinteren, men effektforbruket reduseres typisk mindre enn energiforbruket. Virkningene kommer f.eks. an på hvilke oppvarmingsløsninger som velges. Gevinstene knyttet til redusert effektbelastning er bare delvis reflektert i markedspriser og nettariffer. Forsyningssikkerhet i kraftsystemet: De positive eksterne virkningene av høy forsyningssikkerhet er heller ikke reflektert i prisene, og her finnes det ikke konkrete veiledninger om hvordan nytte- og kostnadsvirkninger av energieffektivisering skal verdsettes på kort og lang sikt. Fleksibilitet i energiforbruket (både effekt og energi) reduserer også kostnadene i systemet, men er heller ikke fullt ut reflektert i prisene. Retningslinjer for verdsetting av forsyningssikkerhet og fleksibilitet er nyttige for utforming av rammebetingelser for f.eks. elbiler som potensielt kan bidra med fleksibilitet i systemet, men som også kan øke effektbelastningen. Fornybarmålet: Dersom energieffektivisering kan bidra til at målet nås til en lavere kostnad enn ellers, har det en samfunnsøkonomisk verdi. Dersom målet uansett nås, som følge av utbygging av fornybar kraftproduksjon stimulert av elsertifikatmarkedet, gir ikke energieffektivisering noen tilleggsverdi på dette punktet. Når det gjelder forsyningssikkerheten og kostnadene i kraftsystemet, samt oppfyllelse av fornybarmålet, er det utviklingen i den faktiske energibruken, og ikke beregnede størrelser som teller. Et overordnet mål om å utløse samfunnsøkonomisk effektiv energibruk, forutsetter reguleringer som fjerner markedssvikt. Ved å fjerne markedssvikt bidrar gode reguleringer til at markedsaktørene gjør riktige avveininger mellom ulike hensyn. Vurdering av virkemiddelapparatet Energibruken påvirkes av en lang rekke beslutninger, og effektiviseringstiltak kan settes inn i ulike ledd i verdikjeden fra samfunnsplanlegging og infrastruktur, via bygninger og energibrukende utstyr, til påvirkning av daglig adferd i næringslivet og husholdningene. Videre kan bruken av primærenergi påvirkes ved å effektivisere produksjon og transport av energi, og gjennom konvertering mellom ulike energibærere. Derfor er det desto viktigere at det foreligger felles retningslinjer for energieffektivisering som går på tvers av sektorer og ulike ledd i verdikjeden, og at energieffektivisering tilfredsstiller de samme krav til samfunnsøkonomisk lønnsomhet som andre samfunnstiltak. Det er også nødvendig å se virkemiddelapparatet i sammenheng. Mangelfull regulering på noen områder og dobbelreguleringer på andre, kan føre til at et tilsynelatende egnet virkemiddel likevel ikke gir gode samfunnsøkonomiske løsninger. Vår analyse av konsistensen i virkemiddelapparatet basert på de identifiserte målene og prinsippene for samfunnsøkonomiske analyser, viser følgende når det gjelder generelle virkemidler: Avgiftspolitikken er neppe fullt ut optimal. Elavgiften kan gi uheldige tilpasninger dersom energiforbruket utilsiktet endres på grunn av avgiften. Avgiftene på CO 2-utslipp og oljeprodukter er ikke harmonisert. CO 2-prisingen er mangelfull i et togradersperspektiv, men risikoen for karbonlekkasje tilsier at slik må det være innenfor dagens internasjonale rammeverk. Det er uklart om tekniske krav i regelverket bygger på en konsistent samfunnsøkonomisk vurdering. Dette gjelder f.eks. krav gjennom Økodesignforskriften og krav i tekniske byggforskrifter (TEK). Informasjon (f.eks gjennom energimerker) bidrar trolig til at forbrukerne får bedre informasjon om energikvaliteter knyttet til bygninger og utstyr. For bygg er det uklart om målet er å redusere netto energibehov eller levert energi, siden målene er ulike for energikravene i TEK og i energimerkeordningen. Enovas støtteordninger har en uklar målstruktur. De langsiktige målene er knyttet til energiomlegging, markedsintroduksjon og miljø- og klimamål. Det kortsiktige resultatmålet ser ut til å være basert på anslag for tekniske energieffektiviseringspotensialer, og Page 6

9 støtteordningene er knyttet til privatøkonomiske snarere enn samfunnsøkonomiske kriterier. Videre er resultatmålet formulert som et kwh-mål der hver kwh ser ut til å telle likt. Det innebærer at det ikke tas hensyn til at ulike tiltak har ulike konsekvenser for energi- og kraftsystemet, ei heller utviklingen i kraftbalansen eller stigende CO 2-priser over tid. Uklarheten om målene for den langsiktige utviklingen av energisystemet kan også føre til at Enovas informasjonsvirksomhet blir mindre målrettet enn den ellers kunne vært. Tilsvarende kan slik uklarhet også være uheldig for prioriteringer mellom ulike investerings- og innovasjonsvirkemidler. Samfunnsplanlegging ivaretas av det offentlige og baseres på samfunnsøkonomiske analyser og prinsipper i veilederen fra Finansdepartementet med underliggende etater. Dagens veiledninger mangler retningslinjer for kalkulasjonsprisen på CO 2, men her foreligger det anbefalinger fra Hagen-utvalget. Det foreligger ikke tilsvarende anbefalinger og veiledninger for å ivareta hensyn til forsyningssikkerheten i kraftsystemet. Sektorspesifikke virkemidler påvirker også den overordnede måloppnåelsen. Sektorspesifikke virkemidler for å redusere bruken av fossil energi, kan redusere CO 2- utslippene, men må sees i sammenheng med kvotesystemet ETS på kort og lang sikt. Både i transportsektoren og petroleumssektoren er virkemiddelbruken tildels preget av det kortsiktige målet om utslippskutt i Norge, selv om tiltakene også har en langsiktig effekt. Energieffektivisering reduserer ofte også lokale utslipp, men ikke alltid. Konvertering fra elektrisitet til bioenergi kan øke lokale utslipp. Optimale avveininger fordrer at begge energikildene er samfunnsøkonomisk riktig verdsatt. I byggsektoren er det et mål å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming, mens det både i transportsektoren og i petroleumssektoren stimuleres til elektrifisering. Uten retningslinjer for hvordan konsekvenser for forsyningssikkerhet og fleksibilitet skal verdsettes, blir virkemiddelbruken neppe konsistent på tvers av sektorer. Konklusjoner og anbefalinger Dagens virkemiddelbruk sikrer så vidt vi kan se ikke høy samfunnsøkonomisk nytte på tvers av sektorer og energibærere. Virkemiddelbruken kan bli bedre og mer konsistent ved at myndighetene: Klargjør og definerer de langsiktige målene for energi- og klimapolitikken Avklarer hvordan systemeffekter i kraftsystemet, herunder virkninger på forbruk av vinterenergi, maksimaleffekt og fleksibilitet skal verdsettes, og hvordan nettkostnader skal inkluderes i analysene Klargjør og definerer hvilken CO 2-prisbane som skal legges til grunn for verdsetting av CO 2- utslipp i Norge på kort og lang sikt Klargjør og definerer hvordan en kraftprisbane som er konsistent med CO 2-prisbanen og utviklingen i kraftsystemet kan og bør utarbeides Avklarer hvordan og i hvilken grad kostnader knyttet til inngrep i naturen ikke er reflektert i prisene gjennom konsesjonssystemet, og hvordan manglende kostnader skal inkluderes Inntil slike avklaringene foreligger, er det grunn til å være avventende med å innføre nye omfattende virkemidler for energieffektivisering. Page 7

10 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1.1 Bakgrunn Regjeringen vil legge fram en Energimelding i 2015, og effektiv energibruk er ventet å bli en viktig del av en slik melding. Ifølge Sundvolden-erklæringen (2013) som inneholder den politiske plattformen for regjeringssamarbeidet mellom Høyre og Fremskrittspartiet skal det fastsettes et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering. Energi Norge har i den sammenheng engasjert THEMA for å utarbeide en overordnet og prinsipiell ramme for å diskutere norske mål og virkemidler for samfunnsøkonomisk lønnsom energieffektivisering på tvers av sektorer. En viktig bakgrunn for både den varslede energimeldingen og for denne rapporten er den sentrale rollen energieffektivisering antas å spille for å oppfylle klimamål. Samtidig er effektiv energibruk viktig for økonomisk vekst gjennom energiprisene, for energisikkerheten og for de samlede kostnadene i energisystemet. En fullstendig samfunnsøkonomisk analyse må også ta hensyn til andre målsetninger knyttet til effektiv energibruk. Effektiv energibruk og energieffektivisering behandles sjelden med et helhetlig perspektiv. Samfunnsøkonomisk lønnsomme løsninger forutsetter imidlertid at rammene for energibruken er konsistente på tvers av sektorer og energibærere. Endelig er det en utfordring å behandle kostnader og nyttevirkninger på lang sikt på en konsistent måte. Togradersmålet er et langsiktig mål som krever en omfattende omstilling av energisystemet og energibruken over tid. Det er bred enighet om at energibruken i 2050 må være vesentlig mer effektiv enn i dag. Hvordan, og i hvilken tempo omstillingen skal skje, er imidlertid ikke klart. Mulighetene for rask omstilling, og kostnadene knyttet til dette, kan være svært ulike mellom sektorer. 1.2 Problemstilling Formålet med prosjektet er å gi et grunnlag for å vurdere mål og virkemidler for energieffektivisering i Norge på tvers av sektorer og virkemidler. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted er det lønnsomt å gjennomføre energieffektiviseringstiltak dersom kostnadene av et tiltak er lavere enn de samlede nyttevirkningene, inkludert energieffektiviseringsgevinsten. Har man bestemte mål for energieffektiviseringen, bør de billigste tiltakene gjennomføres først. I tråd med anbudsforespørselen søker prosjektet svar på følgende spørsmål: 1. Hvordan defineres energieffektivisering i ulike sammenhenger? 2. Hva er mål og virkemidler for norske myndigheters politikk for energieffektivisering i dag? 3. Hvilke typer av barrierer (markedssvikt) for energieffektivisering finnes i ulike sektorer? 4. Hva er de samfunnsøkonomiske nytteelementene og kostnadselementene knyttet til energieffektivisering? For ulike energibærere For ulike typer næringer (industri, petroleum, transport og bygg) Avhengig av ulike målformuleringer 5. Sikrer dagens virkemiddelbruk høy samfunnsøkonomisk nytte på tvers av sektorer og energibærere, og hvordan kan virkemiddelbruken forbedres? Den sektorovergripende tilnærmingen og rammen for prosjektet tilsier at vekten vil bli lagt på overordnede og prinsipielle avklaringer, og ikke konkrete og detaljerte mål og politikkanbefalinger. I tråd med oppdragsbeskrivelsen munner analysen ut i en anbefaling om ytterligere analyser som bør gjennomføres i arbeidet med Energimeldingen. Page 8

11 2 BEGREPER OG PRINSIPPER Begreper som energiøkonomisering, energisparing og energieffektiviseringer brukes ofte om hverandre, men kan bety svært ulike ting. I dette kapitlet søker vi å definere innholdet i de ulike begrepene, og å klargjøre prinsippene for å vurdere energieffektivisering i samfunnsøkonomisk forstand. Samfunnsøkonomisk vs. teknisk energieffektivisering Energieffektivisering brukes både som et samfunnsøkonomisk begrep og som et teknisk begrep, men betyr ikke det samme i de to sammenhengene. I dette prosjektet fokuserer vi altså på energieffektivisering i samfunnsøkonomisk forstand. Utgangspunktet er at bruk av energi gir verdier til samfunnet og innbyggerne i form av velferd og produksjon av varer og tjenester. Samfunnsøkonomer bruker «nytte» som et samlebegrep for velferd og verdiskaping. Ved å redusere energibruken går man som regel glipp av nytte for samfunnet. 3 Det er derfor ikke uten videre sant at «den billigste energien er den som ikke blir brukt». Vi trenger energi for at samfunnet skal fungere. Men samtidig koster det noe å produsere og transportere energi. De samfunnsøkonomiske kostnadene er direkte produksjons- og transportkostnader, men også inngrep som kan gi skader på naturen eller redusere estetiske naturopplevelser. Redusert energibruk er samfunnsøkonomisk positivt dersom nyttetapet er mindre enn de samfunnsøkonomiske kostnadene. I teknisk forstand kan energibruken effektiviseres dersom det er mulig å bruke mindre energi for å frembringe samme nytte eller produksjon av energitjenester. F.eks. vil det ofte være mulig å produsere et produkt med mindre innsats av energi ved å ta i bruk ny teknologi, eller redusere energibruken til oppvarming i et bygg ved å øke isolasjonen. Hvorvidt teknisk effektivisering samtidig er samfunnsøkonomisk effektivisering, kommer an på de samlede kostnadsvirkningene. Ingen effektiviseringstiltak er uten kostnader. Utskifting av teknologi eller økt isolasjon er f.eks. ofte dyrere enn alternativet, og denne kostnaden må veies mot den reduserte energikostnaden. For at effektiviseringen skal være samfunnsøkonomisk fornuftig, må besparelsen være høyere enn kostnadsøkningen. Dette bør gjelde for energieffektivisering på lik linje med virkemiddelbruk på andre områder. Samfunnsøkonomisk energieffektivisering dreier seg derfor ikke om å bruk minst mulig energi, men snarere om å ikke bruke for mye energi. 4 Vi bruker for mye energi dersom kostnadene er høyere enn nytten, og dersom vi kan oppnå samme nytte til lavere kostnader. Effektivisering, sparing eller økonomisering? I utredninger og i politisk debatt benyttes som regel begrepet energieffektivisering om redusert energibruk i en eller annen form, mange ganger uten helt å definere hva som menes. Når begrepet brukes upresist eller ulikt, kan det gi unødvendige konflikter i det offentlige ordskiftet og stå i veien for en konstruktiv politikk og virkemiddelbruk. Haugland og Ljones (1996) foreslår følgende definisjoner: Energisparing: Redusert energiforbruk ved å redusere bruken av energitjenester som varme, lys, elektriske apparater eller energibruk. Energisparing gir normalt et velferdstap eller produktivitetstap ved at man f.eks. reduserer innetemperaturen. Energieffektivisering: Energiforbruket reduseres uten tap av velferd eller produktivitet, f.eks. ved at innetemperaturen kan opprettholdes på samme nivå, men med et lavere energiforbruk. 3 Det finnes antagelig også eksempler på «ren» sløsing, der reduksjon i energibruken ikke ville merkes av noen. Men det er også lett å se bort fra at det har en kostnadsside å oppdage og aktivt redusere energibruken også i disse tilfellene. Etter vårt syn er energieffektiviseringsdebatten best tjent med å fokusere på å senke terskelen for å oppdage og gjennomføre lønnsomme tiltak. Ved å redusere slike kostnader, blir flere tiltak lønnsomme. 4 Det er dette samfunnsøkonomer omtaler som optimal energibruk. Page 9

12 Energiøkonomisering (ENØK): Energisparing og energieffektivisering som også er lønnsom. Sammenlignet med definisjonene av samfunnsøkonomisk og teknisk energieffektivisering over, ser vi at energisparing, slik Haugland og Ljones definerer det, strengt tatt ikke innebærer teknisk effektivisering, mens energieffektivisering er ekvivalent med teknisk effektivisering. Energiøkonomisering sammenfaller med det samfunnsøkonomiske effektiviseringsbegrepet slik vi har definert det i forrige avsnitt. Figuren under illustrerer sammenhengen mellom de ulike begrepene. Rebound-effekt er nærmere forklart under. Figur 1 Prinsippskisse av ulike energieffektiviseringsbegreper I praksis brukes begrepene om hverandre, og med litt ulikt innhold i ulike sammenhenger. Det er vanskelig å unngå. Vi tror derfor ikke det har noen hensikt å redefinere begrepene, selv om energiøkonomisering i prinsippet ville være mer presist enn å bruke energieffektivisering som samfunnsøkonomisk begrep. I denne rapporten bruker vi begrepet energieffektivisering om energisparing og teknisk energieffektivisering som er samfunnsøkonomisk lønnsom. Når vi snakker om teknisk energieffektivisering, er det presisert i teksten. Energieffektivisering vs. faktisk energibruk rebound-effekten Det er ikke uten videre enkelt å sette kvantifiserte mål på basis av estimater av samfunnsøkonomiske effektiviseringspotensial. En grunn til det, er at samfunnsøkonomiske energieffektivisering ikke nødvendigvis gir tilsvarende lavere energibruk samlet sett. Økt isolasjon i et bygg innebærer f.eks. at det trengs mindre energi til å varme opp bygget til samme temperatur som før. Hvis innetemperaturen ikke endres, er nytten den samme som før. Mer isolasjon har en kostnad, men gir også et lavere energiutlegg. Hvis tiltaket er lønnsomt, får brukeren økt disponibel inntekt, og noe av gevinsten kan brukes på å øke innetemperaturen. 5 Gjennom tiltaket er arealoppvarming også blitt 5 Dette kalles inntektseffekt i samfunnsøkonomisk litteratur. Når disponibel inntekt øker, vil konsumentene kjøpe mer av alle goder. I bygg kan energibruken øke gjennom økt innetemperatur, ved oppvarming av en større del av boarealet, eller økt bruk av elektrisk utstyr. Hvor sterk effekten er, kommer an på hvordan konsumentene er tilpasset fra før. Energieffektivisering av en bolig der innetemperaturen fra før er lav og ett eller flere rom ikke varmes opp, vil inntektseffekten antagelig være større (THEMA og Vista Analyse, 2013). Page 10

13 en relativt billigere gode, noe som også kan føre til at beboerne velger å kjøpe mer av det. 6 Summen av de to effektene kalles for rebound-effekten. Rebound innebærer at differansen mellom energiforbruk før og etter et tiltak blir mindre enn effektiviseringsgevinsten, men bygget er ikke blitt mindre energieffektivt av den grunn. Verdien av energieffektiviseringen er heller ikke mindre pga. rebound: Den «økte» energibruken representerer en nytteverdi for brukerne av bygget. På tilsvarende måte kan energiforbruket i kraftintensiv industri øke i absolutte termer selv om energibruken pr. produsert enhet blir lavere, dersom de reduserte kostnadene gir bedre konkurranseevne. I transportsektoren har man sett at gevinstene ved mer effektive forbrenningsmotorer oppveies av at bilene blir større og at folk kjører mer (se f.eks. Greene, 1992). Rebound-effekter kan også gi økt energibruk i andre sektorer. Reduserte oppvarmingskostnader kan f.eks. føre til at man bruker de frigjorte midlene på å reise mer og eller lengre. På samme måte som rebound innenfor sektoren som effektiviseres, representerer ikke dette nødvendigvis et effektivitetstap i samfunnsøkonomisk forstand. Har man f.eks. bindende mål for nasjonale utslipp eller fornybarandel, kan slike effekter imidlertid påvirke måloppnåelsen. Om et energieffektiviseringstiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt, kommer derfor først og fremst an på effekten «før rebound». Samtidig innebærer rebound-effekter at man ikke uten videre kan sette kvantitative mål for absolutt energibruk eller reduksjon i energibruken, eller utslipp for den saks skyld, basert på den tekniske (eller beregnede) energieffektiviseringsgevinsten av et gitt tiltak. Et beregnet energieffektiviseringspotensial på X TWh betyr ikke at man ved å gjennomføre Y identifiserte tiltak får et energiforbruk som er X TWh lavere enn ellers. De fleste aktuelle virkemidler for energieffektivisering er rettet inn mot gjennomføring av tiltak som har en beregnet (teknisk) effektiviseringsgevinst. Det gjelder f.eks. i byggsektoren, der både tekniske byggforskrifter og hvite sertifikater 7 og den foreslått ordningen med enøk-fradrag for den saks skyld er innrette mot å utløse bestemte tiltak: økt isolasjon, bedre vinduer, lavere vifteeffekt, osv. Disse tiltakene har en beregnet energieffektiviseringseffekt som forutsetter uendret bruk og komfortnivå i bygget. Det innebærer at selv om hvite sertifikater er et kvantitativt virkemiddel, har det ikke den samme styringseffektiviteten som elsertifikater eller et kvotemarked for CO 2, dersom man har et mål om å styre faktisk energiforbruk. Man kan altså ikke planlegge energi- eller transportsystemet uten å ta høyde for rebound. Potensialer for energieffektivisering Estimater av energieffektiviseringspotensialer henger også sammen med hvilken definisjon av energieffektivitet man bruker. Enovas potensialstudier (Enova, 2009 og 2012) skiller mellom et teknisk, et økonomisk og et realistisk energieffektiviseringspotensial. De ulike potensialberegningene kan relateres til ulike definisjoner av energieffektivisering og energiøkonomisering. Det tekniske potensialet er et estimat på hvor mye energibruken kan reduseres dersom beste tilgjengelig teknologi tas i bruk på alle områder (teknisk energieffektivisering). Økonomisk potensial for energireduksjoner tilsvarer den delen av det tekniske potensialet som er lønnsomt å gjennomføre. Det meste av potensialet for energieffektivisering blir gjennomført ved reinvesteringer i bygg eller utstyr. Det realistiske potensialet for energieffektivisering er den andelen av det tekniske potensialet som kan knyttes til reinvesteringer i en periode. Enova har ikke beregnet hvor stor del av det realistiske potensialet som er lønnsomt (NOU 2012:9). Det realistiske potensialet for energieffektivisering tar hensyn til tidsaspektet. Selv om det er lønnsomt å gjennomføre et bestemt tiltak, er det ikke nødvendigvis mest lønnsomt å gjennomføre det med en gang. F.eks. kan det isolert sett være lønnsomt å isolere taket i et bygg eller gjennomføre 6 Dette kalles substitusjonseffekt i samfunnsøkonomisk litteratur. Dersom prisen på én vare går ned, vil konsumentene forbruke relativt mer av denne varen. Hvor sterk effekten er, kommer an på hvilken type vare det er snakk om. Effekten er sterkere for varer (og tjenester) som har nære substitutter og der det er lett å bytte (f.eks. svinekjøtt vs. storfekjøtt). 7 Danmark har f.eks. en ordning med hvite sertifikater som innebærer at aktører får utstedt sertifikater tilsvarende den beregnede energibesparelsen ved ulike tiltak. Page 11

14 effektiviseringstiltak i en produksjonsprosess i dag. Dersom bygget skal rehabiliteres, eller dersom produksjonsteknologien skal byttes ut om få år eller bedriftens fremtid er usikker, kan det likevel være lønnsomt å vente med å gjennomføre tiltaket. Det er konsistent med en samfunnsøkonomisk tilnærming å ta hensyn til slike faktorer. Energieffektivisering må ses i sammenheng med den samlede energibruken i samfunnet. Energieffektivisering gjennom verdikjeden Vi legger også merke til at energisparing slik det er definert av Haugland og Ljones (1996) i prinsippet bare dreier seg om å bruke mindre av de tjenestene som krever energi (oppvarming, belysning). I samfunnsøkonomisk forstand krever imidlertid optimal energibruk at også produksjon og transport av energi, samt energibrukende utstyr er effektivt. Det innebærer at det er energieffektivisering å redusere tapene i energitransport, eller å kjøpe et bruke et dyrere elektrisk apparat som har lavere energibruk, dersom kostnadsøkningen er mindre enn verdien av den sparte energien. Energieffektivisering kan også oppnås ved konvertering fra en energibærer til en annen. I St.Meld. nr. 38 ( ) er f.eks. energiøkonomisering definert som: «tiltak som kan bidra til at landets energiressurser utnyttes på en mer samfunnsøkonomisk og effektiv måte: Reduserer energitapet innenfor energiproduksjon, energiforedling og energibruk og som ikke koster mer enn framskaffing av ny energi Medfører reduksjon i kostnad ved overgang fra en energibærer til en annen (substitusjon) Gir uendret eller lavere kostnad ved overgang fra en høyverdig til en mer lavverdig energikilde. Et eksempel er overgang fra elektrisk oppvarming til fjernvarme basert på søppelforbrenning» Overordnet er samfunnsøkonomisk effektiv energibruk altså ikke bare snakk om å bruke (og produsere) energien rett, men også å bruke rett energi, for å si det med Energiutredningen (NOU 2012:9). For at energibruken samlet sett skal være samfunnsøkonomisk effektiv krever det at lønnsomme effektiviseringstiltak gjennom hele verdikjeden gjennomføres. Effektiviseringstiltak i produksjon og transport av energi dreier seg ofte om tiltak for å redusere energitap. Videre kan energibruken effektiviseres ved at man går over fra en dyr til en billig energikilde. Hvor billig en energikilde er, kommer både an på produksjonskostnadene og alternativverdien (jf. begrepene høyverdig vs. lavverdig i definisjonen over). 8 Vannkraft er f.eks. ikke nødvendigvis en billig energikilde selv om produksjonskostnadene er lave. Det kommer av at vannkraften er begrenset og har en relativt høy alternativverdi. Spillvarme og avfall er relativt billige energikilder fordi de ikke kan brukes til andre typer verdiskaping enn (lokal) varmeproduksjon og/eller gir høyere kostnader dersom de ikke utnyttes i energiproduksjon (avfallshåndtering). Hvilken energi skal vi effektivisere bruken av? Målene for energieffektivisering kan formuleres i forhold til ulike nivåer i verdikjeden. Hvordan målet defineres, har betydning for hvilke tiltak som bidrar til at målet oppnås. Det skilles f.eks. mellom primærenergi, brutto energiforbruk, levert energi og netto energibehov. Under forklarer vi begrepene nærmere, se også figur 2. 8 Høyverdig energi er energi som kan brukes til en rekke formål (inklusive arbeid), mens lavverdig energi vanligvis bare kan brukes til oppvarming. I fravær av velfungerende markeder som verdsetter ulike typer energi, kan det være et nyttig skille. Tanken er da at høyverdig energi, som elektrisitet, som kan brukes til mange ulike ting, men som ikke har noen alternativer når det gjelder belysning og elektriske apparater, skal reserveres til disse bruksområdene, og at lavverdig energi, som f.eks. spillvarme, skal brukes i de anvendelsene der den har noen verdi. Implisitt er høyverdig energi også et knappere gode enn lavverdig energi. I et marked vil det i så fall innebære at høyverdig energi får en høyere pris enn lavverdig energi. Page 12

15 Primærenergiforbruk Målet i Energieffektiviseringsdirektivet (som foreløpig ikke er implementert i Norge) er å redusere primærenergiforbruket med 20 prosent til 2020, i forhold til en referansebane. Primærenergi viser energiinnholdet i energikilden slik den hentes ut av naturen. Bruken av primærenergi inkluderer dermed tap som oppstår i omformingen til elektrisitet og varme, til oljeprodukter og biodrivstoff, og i transportleddet, samt bruk av energi i omforming og energitransport. Hvor store tapene er, varierer bl.a. mellom ulike primærenergikilder og bærere, og avhenger av lokalisering og transportbehov. Tall fra Nordic Energy Technology Perspectives (IEA, 2013) viser f.eks. at i 2011 gikk 25 prosent av innsatsen av primærenergi i det nordiske energisystemet tapt på veien gjennom produksjons- og transportleddet til sluttforbruket. Et mål om å effektivisere primærenergibruken sidestiller tiltak for å effektivisere produksjon og transport med tiltak som reduserer sluttforbruket. Da teller det med om man f.eks. faser ut gamle kullkraftverk med lav virkningsgrad og erstatter dem med nye, mer effektive verk. Medlemslandene kan imidlertid velge å definere nasjonale mål i forhold til sluttforbruk, men må da beregne hva målsetningene betyr for primærenergiforbruket i landet. Omregningen av sluttbruk av elektrisitet til primærenergi byr på særlige komplikasjoner. I direktivet foreslår EU at elektrisitet skal ha en primærenergifaktor på 2,5, dvs. at forbruket skal multipliseres med 2,5 for å ta hensyn til tap i omforming og distribusjon fra primærenergi til sluttforbruk. Den høye primærenergifaktoren kommer av at kraftproduksjonen i Europa i stor grad skjer i termiske kraftverk med store tap (lave virkningsgrader). Direktivet åpner imidlertid for at primærenergifaktoren kan være en annen for enkelte land eller regioner, så lenge dette er godt begrunnet. Dersom man tar hensyn til at tapene ved kraftproduksjon i Norge er lavere enn i andre deler av Europa, har vi en primærenergifaktor som er betydelig lavere enn 2,5. Brutto energiforbruk Beregning av et lands fornybarandel i henhold til Fornybardirektivet er basert på brutto energiforbruk (se avsnitt 4.5). I brutto energiforbruk skal energibruk i produksjon av varme og elektrisitet og tap distribusjon av energi inkluderes (NOU 2012:9.). Forskjellen mellom primærenergiforbruk og brutto energiforbruk er dermed at konverteringstap fra brensel til f.eks. elektrisitet inkluderes i primærenergibegrepet, men ikke i brutto energiforbruk. Netto energibehov og levert energi Sluttforbruk av energi er heller ikke entydig definert. Den pågående diskusjonen om systemgrenser i bygg illustrerer dette. I forbindelse med revisjonen av energikravene i teknisk byggforskrift (TEK) i 2015, diskuteres det f.eks. hvorvidt det skal stilles krav til bygningers netto energibehov eller til behovet for levert energi: Netto energibehov viser bygningens energibehov uavhengig av hvor energien blir produsert. Levert energi oppgir hvor mye energi bygget må få levert utenfra (elektrisitet fra nettet, fjernvarme, olje, osv.) Forskjellen mellom netto energibruk og levert energi er dermed hvorvidt energien som blir produsert i bygget (distribuert produksjon), f.eks. fra solceller eller varmepumper, regnes med i energiforbruket. Mål satt til levert energi inkluderer ikke effektiviteten i den lokale energiforsyningen. Man kan si at valget står mellom bygg med lavt energibehov som henter energien fra det felles energisystemet, og bygg med høyere energibehov, men som utnytter distribuerte energikilder i større grad. Dette er et dilemma fordi det ikke er åpenbart at et distribuert energisystem har lavere kostnader enn et sentralisert energisystem. Figur 2 viser en prinsippskisse av energisystemet og hvilke faktorer som påvirker effektiviteten avhengig av hvor produksjonen finner sted. Primærenergien hentes ut av naturen og omformes til energibærere som kan leveres til sluttforbrukerne. Det meste omformes i det sentrale energisystemet. Ved konvertering til f.eks. elektrisitet og varme, går noe av energiinnholdet i primærenergien tapt, og prosessen krever også en del innsats av energi. Primærenergiforbruket Page 13

16 fratrukket konverteringstap og eget energiforbruk utgjør brutto sluttforbruk. Elektrisitet og varme transporteres fra produksjonsstedet til sluttbrukerne, og noe energi går også tapt i transporten. Levert energi er den energimengden som sluttbrukerne betaler for å få levert fra nettet. I tillegg kan distribuerte (lokale) anlegg hente primærenergi fra naturen uten å gå innom det sentrale energisystemet (f.eks. solpaneler). Også de distribuerte løsningene konverterer primærenergi til varme og/eller strøm, og kan ikke utnytte energiinnholdet i primærenergien fullt ut. Levert energi og distribuert (konvertert) energi dekker netto energibehovet. Netto energibehov skiller ikke mellom energi som blir levert fra det sentrale systemet og det som kommer fra distribuert produksjon. Figur 2 Prinsippskisse av sammenhengen mellom ulike energibegrep Energi, effekt og fleksibilitet I tillegg til å definere energibegrepet, er forskjellen mellom energi og effekt viktig, særlig i kraftsammenheng. Effekt måler hvor mye energi som brukes til enhver tid, mens energi er effektuttaket ganget med tiden forbruket skjer. 9 Når man snakker om energieffektivisering, tenker man vanligvis på hvor mye energi som forbrukes i løpet av en periode, oftest ett år. Samtidig har ofte det maksimale effektbehovet (og hvor mye det varierer) en stor betydning for kostnaden ved energiforbruk. Både energi- og effektbelastningen kan variere med vær- og økonomiske forhold, noe man må ta hensyn til i planleggingen av kraftsystemet. Hvis forbruket er fleksibelt kan man imidlertid bekymre seg mindre for effektknapphet og knapphet på vannkraft i kalde vintre. Hvilke faktorer som bidrar med fleksibilitet i ulike situasjoner, varierer imidlertid: På helt kort sikt kan flytting av forbruk i noen få timer bidra til å håndtere effektknapphet (f.eks. redusert produksjon på dagtid, kortvarig utkobling av varmtvann). 9 En panelovn som trekker 1000 W bruker 1 kwh hvis den står på i én time (k=1000, h=hour). En analogi til dette er fart og avstand. Effekten tilsvarer fart, mens energi tilsvarer avstanden man har lagt bak seg med en gitt fart. Page 14

17 På litt lengre sikt kan tilgang til og mulighet til å benytte andre oppvarmingskilder bidra til å håndtere knapphet på vann i kalde vintre (f.eks. vedfyring i tillegg til elektrisk oppvarming, kombinerte el/oljekjeler). På lang sikt kan man etablere infrastruktur for gir rom for å bytte energikilder over tid (f.eks. oppvarming basert på vannbåren varme) Når vi diskuterer fleksibilitet i forbruket og verdien av å øke fleksibiliteten, er det ofte uklart hvilken type fleksibilitet man ønsker og hva verdien av ulike typer fleksibilitet er. Vi kommer tilbake til dette i avsnitt 5.3. Drivere for utvikling i energibruken politikk, tiltak og virkemidler Energibruken i samfunnet avhenger av samfunnsutviklingen og en rekke ulike beslutninger. Bosetningsmønster og næringsstruktur har f.eks. betydning for transportbehovet og hvilke transportløsninger som er mulige og lønnsomme. Tilsvarende har bosetningsstrukturen, både når det gjelder lokalisering og fordeling mellom ulike boliger, betydning for energisystemet. Fjernvarme er f.eks. mindre utbredt i Norge enn i Sverige fordi bosetningen er mer spredt og færre bor i leiligheter hos oss. Dette er strukturer det tar lang tid å endre. Men samfunnsplanlegging og beslutninger som tas av myndighetene i dag, vil ha betydning for energibruken og energieffektiviseringspotensialene på lang sikt. Tilsvarende setter investeringer i bygninger og utstyr grenser for hvor mye energi som kan spares gjennom adferdsendringer. Hvilke typer av barrierer, markeds- eller styringssvikt som er gjeldende, og som man kan rette inn tiltak for å rette på, vil variere betydelig avhengig av hvilket nivå energieffektiviseringstiltakene befinner seg på. Energibruken i et samfunn kan reduseres på flere nivå, eller i flere ledd i en «verdikjede»: Energieffektivt system: Redusere behovet for energi ved å danne energieffektive strukturer samfunnet innrettet slik at energibehovet blir lavt: jobb, bolig og annen infrastruktur på et sted noe som reduserer transportbehovet, kortreist kraft (f.eks. ved å plassere kraftintensiv industri nære kraftproduksjon, eller næring med varmebehov nære industribedrifter med spillvarme) Energieffektiv energimiks: Bytte til mest effektive energikilde/ transportmetode, f.eks. ved å konvertere fra f.eks. personbiler til kollektivtransport, olje til elektrisitet i bygninger og transport, elektrisk oppvarming til spillvarme/ avfall Energieffektive investeringer: Benytte energieffektivt utstyr og komponenter; mer effektive bygg, biler, hvitevarer, teknologi, osv. Energieffektiv adferd: Bruke utstyr på en energieffektiv måte, f.eks. lukke dører, kjøre effektivt og å utnytte muligheter i et energioppfølgingssystem Ulike energieffektiviseringstiltak har dermed ulik levetid, og det har betydning for lønnsomheten. For å oppnå energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse og industrielle enheter med lang levetid, er det f.eks. mest aktuelt å sette inn tiltak i forbindelse med reinvesteringer. Det betyr at noen lønnsomme tiltak utsettes fordi det er mer lønnsom å gjennomføre dem senere, og at noen tiltak som ikke er lønnsomme på kort sikt, likevel bør gjennomføres fordi de er lønnsomme over levetiden. Strukturelle endringer som tar hensyn til langsiktig virkning på energibruken krever omfattende koordinering, og langsiktige mål og styring. Man må derfor også vurdere i hvilken grad ulike valg av energibærere og energisystem legger til rette for de langsiktige samfunnsmålene, også i de tilfellene man ikke kan se en kortsiktig effekt. Et eksempel er å legge til rette for energibærere (som elektrisitet, fjernvarme og hydrogen) som legger til rette for energiproduksjon uten CO 2-utslipp i framtiden enten ved at produksjonen er fornybar eller at utslipp kan håndteres i produksjonsleddet. Den betydelige usikkerheten om hvilke teknologier som vil være tilgjengelige og lønnsomme i fremtiden, innebærer at slike løsninger har en positiv opsjonsverdi. Utfordringen er å unngå uheldige teknologiske innelåsingseffekter og legge til rette for langsiktig effektivitet. Page 15

18 Tabell 1 Ulike beslutningsnivåer som påvirker energieffektivisering Eksempler Tidsperspektiv Beslutningsmyndighet Effektive samfunnsstrukturer (lokalisering) By- og samfunnsplanlegging Lokalisering av industri Infrastruktur Lang sikt ( år) Samfunnsplanlegging Beslutninger tas av myndighetene Effektive energiløsninger og - kilder Byggeforskrifter Lokal/ regional/ sentral energiforsyning Transportløsninger Lang/ mellomlang sikt (10-30 år) Privat/ offentlige aktører ved investering/ reinvestering Effektive enkeltkomponenter Bygningskomponenter (vinduer etc) Utstyr Transportmidler Kort / mellomnlang sikt (1-20 år) Beslutninger tas av individer/ bedrifter ved investering/ reinvestering Effektiv bruk Energiledelse og drift Eco-kjøring og transportplanlegging Løpende / Kort sikt (0-10 år) Beslutninger om drift/ bruk tas av individer og bedriftsledere i det daglige Konvertering til mer energi- og klimaeffektive energikilder kan fordre utvikling av ny teknologi og tilrettelegging for bruk av tilpassede oppvarmingsløsninger i bygg. Et annet eksempel er overgang fra fossile biler til elbiler som samtidig krever utbygging av infrastruktur for lading. Investeringer i energibrukende utstyr kan også låse inn energibruken for en lengre periode. Siden det er mange ulike typer beslutninger som påvirker energibruken, kan det også være grunnlag for å ha et omfattende virkemiddelapparat som fokuserer både på energieffektivisering som kan oppnås gjennom adferdsendringer, og når det gjelder investeringer i bygg, utstyr og infrastruktur. Tabellen under gir en oversikt over noen av de beslutningene som påvirker energibruken, hvilke levetider det er snakk om, og hvilke aktører som tar de ulike beslutningene. Page 16

19 3 BARRIERER, MARKEDSSVIKT OG VIRKEMIDLER I dette kapitlet drøfter vi grunnlaget for å iverksette virkemidler for å øke energieffektiviteten. Videre gir vi en oversikt over dagens norske virkemidler for energieffektivisering og drøfter hvorvidt virkemidlene er knyttet til identifisert markedssvikt. Et hovedresultat i økonomisk velferdsteori er at en markedsøkonomi, under bestemte forutsetninger, vil medføre effektiv ressursbruk. Myndighetene legger til rette for velfungerende markeder. Aktørene i alle bransjer vil i utgangspunktet ha som mål å tilpasse seg på en måte som gir et økonomisk optimalt resultat. Særlig i bransjer med høy konkurranse og der energikostnaden utgjør en betydelig andel av kostnaden, vil aktørene ha en sterk egeninteresse av å finne en optimal balanse mellom energikostnaden og investeringer (eller andre tiltak) for å effektivisere energibruken. Men også i en markedsøkonomi kan ulike forhold forhindre samfunnsøkonomisk lønnsomme tilpasninger, og som kan gi grunnlag for offentlige reguleringer. Slike barrierer kalles markedssvikt i økonomisk litteratur. Tilstedeværelse av en form for markedssvikt er en forutsetning for at et virkemiddel er samfunnsøkonomisk effektivt. Markedssvikt kan dermed ses på som en sil mellom det tekniske potensialet for energieffektivisering og potensialet som det vil være lønnsomt for samfunnet å realisere. Denne delen av rapporten redegjør for barrierer for energieffektivisering i ulike sektorer basert på eksisterende litteratur, og drøfter i hvilken grad identifiserte barrierer representerer markedssvikt. Det er vanskelig å finne en entydig og omforent definisjon av hva en barriere er. Her brukes samme tilnærming som i Enovas potensialstudie for energieffektivisering i bygg som definerer begrepet på følgende måte: «Et forhold ved eller rundt en beslutningstaker som hindrer gjennomføringen av ønsket type adferd». 3.1 Ulike typer markedssvikt Markedssvikt defineres som en situasjon der fri konkurranse ikke bidrar til det samfunnsmessig mest effektive utfallet. Da må offentlig sektor gripe inn med tiltak dersom den optimale situasjonen skal nås. Det er ulike grunner til markedssvikt: Naturlige monopol oppstår som følge av sterke stordriftsfordeler i produksjonen av en vare eller tjeneste. Dette gjør det lite sannsynlig at flere tilbydere vil kunne komme inn på markedet. Tilsvarende vil det for såkalte kollektive goder, som karakteriseres ved at man ikke kan avgrense forbruket, være vanskelig å skape nødvendig betalingsvilje fra etterspørselssiden. På fagspråket heter dette at alle forbrukerne ønsker å være gratis-passasjer (free rider). Eksterne virkninger, også kalt eksternaliteter, innebærer at private aktører ikke tar inn over seg samtlige nytte og kostnadsvirkninger av sine handlinger. Det oppstår dermed et gap mellom den samfunnsøkonomiske og privatøkonomiske verdien av produksjonen. Negative eksterne virkninger gir for høy produksjon, mens positive eksterne virkninger gir for lave produksjon. Utslipp av klimagasser er et eksempel på en negativ ekstern virkning, mens kunnskapsspredning er et eksempel på en positiv ekstern virkning. I noen tilfeller øker nytten jo flere som bruker samme type teknologi. Dette kalles nettverkseksternaliteter. Ufullstendig eller asymmetrisk informasjon innebærer at produsenter og forbrukere ikke tar optimale valg. Selger kan f.eks. ha mer informasjon om varen enn kjøper, særlig i tilfeller der informasjonsinnhenting er spesielt kostbart eller tidkrevende for kjøperen. Dersom kjøperen er klar over dette, kan hun vegre seg fra å delta i transaksjonen. Prinsipal-agent problemet refererer til situasjoner der skjevheten oppstår som følge av at en aktør (agenten) opptrer på vegne av en annen (prinsipalen). Agenten, altså den som utfører, har gjerne et informasjonsovertak og kan også ha andre mål enn prinsipalen. Begrenset rasjonalitet bryter også med vilkårene for fri konkurranse. Flere studier antyder av aktører i enkelte tilfeller ikke tar rasjonelle avgjørelser slik at selv privatøkonomisk lønnsomme handlinger ikke blir gjennomført, jf. nærmere omtale i blant annet THEMA og Vista analyse (2013). I et samfunnsmessig perspektiv kan også private aktører ha urimelig høy diskonteringsrente og avkastningskrav for avgjørelser med lang tidshorisont. Page 17

20 På generelt grunnlag kan det være vanskelig å sette seg til doms over de beslutningene forbrukerne tar. I noen tilfeller kan tilsynelatende irrasjonalitet skyldes at alle kostnader ikke er inkludert (f.eks. alternativverdi av tidsbruk, kredittbegrensninger, osv.), eller at alle nyttevirkninger ikke er tatt med (f.eks. nytten kan noen gjennomføre tilsynelatende ulønnsomme investeringer fordi de har glede av å være ekstra miljøvennlige, eller av å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi). 3.2 Byggsektoren Energibruk Energibruken i bygg står for nesten 40 prosent av landets totale stasjonære energibruk (NVE, 2011). Elektrisitet er den dominerende energikilden i bygninger. Bruken av oljekjeler er betydelig redusert siden 1980 og de senere årene har bruken av fjernvarme, bioenergi og gass økt, men fra et beskjedent nivå. Energibruken i bygg påvirkes av flere forhold: De energimessige kvalitetene i bygget isolasjon, komponenter og konstruksjon inkludert energiforsyning. Hvor effektiv energibruken i bygget er hvordan bruk og drift påvirker energibruken. Hvor energieffektivt utstyret som brukes i bygget er utstyr som lys, PCer, vifter, hvitevarer osv. Bruk av bygget, f.eks. gjennom å lukke dører og slukke lys, men også hvordan systemer for lys, oppvarming, kjøling og ventilasjon blir styrt og driftet Når det gjelder de energimessige kvalitetene i selve bygget, vil energieffektiviseringstiltak i hovedsak være aktuelle ved nybygging, rehabilitering og ved bytte av vinduer eller andre komponenter som har betydning for byggets energibruk. Endringer i bruk og drift samt valg av utstyr kan gjøres løpende eller ved utskiftning av enkeltkomponenter. Flere rapporter (Lavenergiutvalget, 2009; KRD, 2010) finner et betydelig teknisk potensial for energieffektivisering, men vurderer ikke i hvilken grad det vil være økonomisk lønnsomt for Norge å realisere dette. Enova gjennomførte i 2012 en omfattende potensialstudie for energieffektivisering i bygg. Også her var utgangspunktet for studien er det tekniske potensialet for energisparing dersom hele bygningsmassen ble oppgradert til dagens forskriftsnivå, noe som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt på kort sikt. Likevel understrekes betydningen av å fremme energieffektivitet i sektoren både grunnet relativt pga. få oppgraderinger gjennom et byggs levetid, og dermed muligheter til energieffektiviseringstiltak. Relevante mål Ved Energi- og miljøkomiteens behandling av Klimameldingen (Meld.St. 21 ( )) ble Regjeringen bedt om å komme med et mål for energieffektivisering i bygg innen utgangen av Regjeringen erklærte i sin stortingsproposisjon et mål om 15 TWh energieffektivisering i bygg innen 2020, og at målet skal oppnås med virkemiddel som allerede er iverksatt (Prop. 33 S ( )). Barrierer for energieffektivisering identifisert i andre studier Enovas potensial- og barrierestudie for bygg (Enova, 2012) identifiserer følgende faktorer som barrierer for energieffektivisering: 10 Mangel på lønnsomhet. Det reelle potensialet for energieffektivisering er først og fremst avhengig av om eierne av bygningene og boligene anser tiltakene for å være økonomisk lønnsomme. 10 Enovas liste over at barrierer skiller ikke klart mellom det tekniske potensialet for energieffektivisering og energieffektivisering det faktisk lønner seg for samfunnet å realisere gitt kostnaden. Videre virker mange av formuleringene lite gjennomtenkte, blant annet må flere av barrierene ses i sammenheng. Page 18

21 Høyere kostnader ved isolerte tiltak enn dersom tiltak gjennomføres som del av et større rehabilitering. Generelt lav, og delvis fraværende, oppmerksomhet omkring energibruk og energirelaterte tiltak blant aktørene i byggesektoren. Og som en mulig konsekvens av punktet over; ufullstendig kunnskap om nye tekniske løsninger som tillater lønnsom energieffektivisering. Avhengighet av noen risikovillige aktører som tar i bruk ny teknologi. Lav energipris. Dårlige vaner og energisløsing blant brukerne av byggene. Oppmerksomhet rundt og offentlige tiltak for energieffektivisering må treffe tidspunktet når boligeiere er åpen for å rehabilitere eller oppgradere sin eiendom. Virkemidlene må også treffe de mest innovative aktørene i markedet for å ha effekt. Ulike incentiver for energieffektivisering mellom eier og leier. Sistnevnte har i utgangspunktet størst nytte av lave investeringskostnader, mens investeringskostnad påløper eierne. Utgjør barrierene en markedssvikt? Flere av barrierene kan potensielt være markedssvikter, og de er til dels overlappende. Lav energipris kan f.eks. forklare manglende lønnsomhet, manglende oppmerksomhet og ufullstendig kunnskap knyttet til energieffektivisering samt eventuell «energisløsing». Spørsmålet er imidlertid om energiprisen er for lav pga. markedssvikt. Det vil være tilfelle dersom miljøskadelige effekter ikke regulert, dvs. at det finnes en negativ eksternalitet som ikke er reflektert i markedsprisen. Energiprisen kan også være for lav som følge av offentlige inngripen gjennom skatte- og avgiftssystemet. I Norge stimuleres fornybar kraft gjennom elsertifikatmarkedet. Som følge av dette er det sannsynlig at den faktiske energikostnaden forbrukerne betaler i en periode på år vil være lavere enn den marginale produksjonskostnaden (langsiktig marginalkostnad), selv om forbrukerne også må betale for sertifikater for en andel av sitt forbruk. Som nevnt i kapittel 2, kan elsertifikater være nødvendige for å oppnå Norges forpliktelse under fornybardirektivet. Gitt at elsertifikatmarkedet er den mest kostnadseffektive måten å oppnå forpliktelsen på, reflekterer markedsprisene implisitt denne tilleggsverdien (THEMA og Vista, 2011). 11 Videre kan ufullstendig kunnskap omkring tekniske løsninger for energieffektivisering også skyldes positive eksterne virkninger av kunnskapsoppbygging. Dette er imidlertid mest relevant når det gjelder forskning og utvikling for å utvikle ny kunnskap (FoU), og ikke for å ta i bruk eksisterende kunnskap. Sistnevnte innebærer som regel få kostnader, tiltaket bør dermed utløses så lenge nytteverdien er over null. Ulike incentiver mellom eiere og leietakere i byggesektoren kan medføre et prinsipal-agent problem. Eieren av bygget som ikke betaler for driftsutgiftene vil være mest interessert i lave investeringskostnader. Det kan føre til at energieffektive løsninger som må gjennomføres ved oppføring av bygget, ikke gjennomføres, med mindre fullstendig informasjon om energiutgiftene ved drift av bygg er tilgjengelig for prinsipalen/leietakeren. Dette problemet er ansett for å være en viktig barriere for spredning av nye og mer energieffektive teknologier også i Norge (IEA, 2007). Tilbud av såkalte grønne leieavtaler eller energisparekontrakter mellom eier og leier kan redusere denne barrieren. 12 Omfattende standardisering og energimerking av bygg kan motvirke konsekvensene av en slik svikt i markedsmekanismen. 11 THEMA og Vista (2011) formulerer dette slik: «Siden det ikke, gitt disse rammebetingelsene, er et alternativ å ikke bygge ut fornybar kraftproduksjon, reflekterer kraftprisen den reelle markedsverdien av kraft i en uunngåelig overskuddssituasjon. Og da er både konvertering (fra elektrisitet) til fjernvarme og energisparing mindre samfunnsøkonomisk lønnsomt enn det ellers ville vært.» 12 Hovedprinsippet i grønne leieavtaler er at den som har størst nytte av miljøtiltaket, tar på seg den største delen av regningen. Se og Page 19

22 Etablerte virkemidler Iverksatte virkemidler for energieffektivisering i bygninger er: Et viktig virkemiddel for å fremme effektiv energibruk i bygninger er energikravene i teknisk byggforskrift 13 (TEK). Byggforskriften fra 2010 (TEK10) setter krav til nye bygninger og bygningers om gjennomgår hovedombygging både når det gjelder beregnet energibehov og tillatte energikilder. Systemgrensen er satt til netto energibehov. Det vil si at systemgrensen forutsetter at energikravene skal oppfylles ved å øke byggets «energikvalitet» (se figuren under). TEK10 setter også krav om at energiforsyningen til et bygg skal dekkes med minst prosent av netto varmebehov fra fornybar energi annet enn el (nivået innenfor dette intervallet er avhengig av størrelsen på bygget). Energikravene i TEK skal skjerpes til passivhusnivå 14 i 2015 og «nesten nullenerginivå» i 2020 i henhold til EUs bygningsdirektiv. De norske energikravene i TEK for 2015 og 2020 er foreløpig ikke nærmere konkretisert, men nivåene skal fastsettes på basis av en samfunnsøkonomisk analyse. EUs Bygningsdirektiv har som formål å forbedre bygningers tekniske energieffektivitet. Blant annet inneholder det føringer for nasjonale energikrav til nye og rehabiliterte bygg, samt krav til energisertifisering av bygninger. Direktivet krever at medlemsland skal sikre at alle nybygg innen 2020 skal være «nesten nullenergibygninger» (nneb), men definerer ikke nneb nærmere. I henhold til Bygningsdirektivet er det også innført en energimerkeordning som skal gi grunnleggende informasjon om bygningens energitilstand til eiere, kjøpere og leietakere av bygninger. I motsetning til energikravene i TEK er energimerket basert på levert energi til bygget, noe som favoriserer lokale energiløsninger (som varmepumpe og solceller) framfor kjøp av elektrisitet, bioenergi og fjernvarme. Energimerke gis på bakgrunn av beregnet energibruk med dagens tilstand og energiforsyning i bygget faktisk energibruk reflekteres ikke i energimerket. I Klimameldingen (Meld.St. 21 ( )) ble det definert en målsetning om utfasing av oljekjeler som grunnlast i alle bygg innen Ifølge Sundvolden-erklæringen (2013) vil Regjeringen sikre utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen 2018 og forby bruk av fossil olje til oppvarming av alle bygg fra Ifølge erklæringen skal også Enovas støtteordning til konvertering og utfasing av oljefyr styrkes. Enova kan gi støtte til energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygninger. I tillegg kan det gis støtte til bygging av nye bygninger med lavere energiforbruk enn det som er kravet i gjeldende TEK. Enovas programmer har hovedvekt på store bygg, men kan også definere programmer rettet mot energieffektivisering i husholdninger. Husbanken kan gi lån med gunstige betingelser (grunnlån) til bygging og rehabilitering av boliger som har lavere energiforbruk enn kravet i gjeldende TEK. Det er innført særnorske krav til partikkelutslipp fra vedovner som omsettes i Norge som er strengere enn ellers i Europa. Som en konsekvens av dette utslippskrav vil ovnene også være mer energieffektive enn gamle ovner. Regjeringen har varslet i revidert statsbudsjett for 2014 (Prop. 93 S ( )) at de vil utrede fradrag for ENØK-investeringer i hjemmet for å stimulere til energieffektivisering i norske husholdninger. 13 Forskrift om tekniske krav til byggverk, FOR (Lovdata). 14 Det finnes ikke entydige definisjoner på passivhus og nesten nullenergibygg som inkluderer nivået på energibruk. Disse begrepene skal defineres av det enkelte lands myndigheter, basert på en samfunnsøkonomisk analyse. Passivhus reflekterer at energikravene skal kunne oppnås med passive tiltak i et bygg, mens det for nneb forutsettes at bygget har egen energiproduksjon. Page 20

23 Figur 3: Ulike systemgrenser for energibruk i bygg Kilde: Statsbygg Transportsektoren Energibruk Sammenliknet med andre sektorer er transportsektoren globalt den største sluttbrukeren av energi, IEA (2010). I Norge står transportsektoren for 31 prosent av energibruken, og energikilden i er i all hovedsak fossilt drivstoff (NVE, 2011). Elektrisitet benyttes til skinnegående trafikk og i økende grad til elbiler. Til tross for en sterk økning i antall elbiler, er økningen i bruken av elektrisitet i transport neglisjerbar på grunn av den høye energieffektiviteten i elbiler. Energieffektiviteten i transport kan økes på tre måter: ved å redusere behovet for transport ved overgang til mer energieffektive transportmidler gjennom at transportmidlene blir mer energieffektive ved mer effektiv bruk av kjøretøyene, f.eks. såkalt øko-kjøring I hvilken grad konvertering fra et drivstoff til et annet gir økt energieffektivitet, avhenger av hva man konverterer fra og til. Konvertering fra fossile brensler til elektrisitet (i Norge) vil gi økt energieffektivitet, mens overgang til hydrogen ikke nødvendigvis gjør det. Klimakur (2012) konkluderte med at det finnes en rekke konkrete tiltak hvorav en del kan bidra både til samfunnsøkonomisk lønnsom energieffektivisering og utslippsreduksjon i norsk transport. Relevante mål De overordnede målene for transportsektoren er definert som i Nasjonal transportplan (Meld.St. 26 ( )): Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Den viktigste driveren for energieffektivisering i transportsektoren er å redusere klimagassutslipp. Men også arealeffektivitet og reduksjon av lokale utslipp vil være viktige drivere for å velge løsninger Page 21

24 som også er mer energieffektive. I Klimameldingen (Meld.St. 21 ( )) er følgende overordnede målsetning formulert for å redusere klimagassutslippene fra norsk transportsektor: For å redusere utslippene fra transportsektoren, foreslår regjeringen at det fases inn ny og miljøvennlig kjøretøyteknologi og legges til rette for at det skal være lettere å velge kollektivtransport, gange og sykkel. Mer gods skal over på sjø og bane, og det skal tas i bruk mer miljø- og klimavennlig kjøretøyteknologi og drivstoff. Det vises til at kommunene har en sentral oppgave i å redusere transportbehovet gjennom en samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging, å legge til rette for kollektivtransport og å benytte andre virkemidler som påvirker valg av transportform. Konkrete målsetninger er at veksten i persontransporten i storbyområder skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange og at gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler i 2020 begrenses til 85 g CO2/km, noe som er 10 g CO2/km lavere utslipp en EUs fastsatte målsetning. I Nasjonal transportplan, Meld.St. 26 ( ), er det definert et mål om at sykkelens andel av transport skal økes fra dagens 4 prosent til 8 prosent innen EUs overordnede mål er ikke bindende for Norge gjennom EØS-avtalen, men EUs virkemidler, særlig de tekniske kjøretøykravene med krav til utslipp per km er helt sentrale. Transnova er opprettet for å bidra til å redusere CO 2-utslippene fra transportsektoren. Ifølge mandatet fra Samferdselsdepartementet skal Transnova bidra til: å erstatte fossile drivstoff med drivstoff og energibærere som gir lavere eller ingen CO 2- utslipp, overgang til mer klimaeffektive transportformer, å redusere transportomfanget, energieffektivisering, ved å bruke mindre drivstoff pr. kilometer/nautisk mil. De tre siste målsetningene vil bidra til økt energieffektivitet i transportsektoren. Overgang fra fossile drivstoff til drivstoff som gir lavere utslipper av klimagasser kan gi mer eller mindre effektiv energibruk avhengig av hvilket drivstoff man konverterer til. Barrierer for energieffektivisering identifisert i andre studier Følgende barrierer kan imidlertid vanskeliggjøre energieffektivisering innenfor transportsektoren: En god del av potensialet for samfunnsøkonomisk energieffektivisering er allerede tatt ut i sektoren gjennom blant annet å ha innført fiskale avgifter og CO 2-avgifter på drivstoff, jf. Klimakur (2012). Nivået på energiprisen vil imidlertid også kunne være en barriere i denne sektoren. Det har vist seg at aktørenes adferd mht. transport er svært vanskelig å endre, jf. Klimakur (2012). Dette antyder alternativkostnadene er høye for den enkelte, og antageligvis høyere enn hva samfunnsøkonomiske analyser er i stand til å fange opp. 15 THEMA og Vista analyse (2011) finner også at endringer i transportmønstre synes å kreve utpreget sterk virkemiddelbruk om det er snakk om økt bruk av sykkel, økt bruk av kollektivtransport eller samordnet varetransport. For varetransport kan det være grunn til å anta at det finnes et prinsipal-agent problem, noe som også understrekes i Statens vegvesen m.fl. (2010). Bedriftseieren bærer drivstoffkostnaden og dermed har ikke sjåføren incentiver til å optimalisere farten og strekningen etter energiforbruket. Imidlertid vil han/hun ha incentiver til å ta hensyn til den totale fartstiden. Graden av ineffektivitet bestemmes av forskjellen mellom farten som 15 Et eksempel er økokjøring som i Klimakur (2012) nevnes som et tiltak for å øke energieffektiviteten i transportsektoren. For bilistene innebærer økokjøring ulemper og tidskostnader som gjør at tiltaket kan framstå som svært brysomt. Den begrensede etterspørselen har sannsynligvis medført at tilbydere ser på økokjøring som en lite lønnsom forretningsaktivitet. Page 22

25 optimerer energibruken og farten som optimerer tidsbruken og denne forskjellen er ikke lett å tallfeste. Utgjør barrierene en markedssvikt? Transportsektoren en sammensatt sektor der det er mange ulike hensyn å ta. Transportmønsteret avhenger blant annet av demografi, bosettingsstruktur, næringsstruktur og geografi. (Samtidig kan bosettings- og næringsstruktur påvirkes av transportinfrastrukturen.) Aktørene i sektoren spenner fra privatbilister til varetransport som kan ha svært sprikende forutsetninger for, og motivasjon til, å bruke mer energieffektivt brensel og/eller et mer energieffektivt transportmiddel. Hverken sektorens kompleksitet eller begrenset vilje til å endre adferd kan i utgangspunktet sies å være en markedssvikt. Vi finner heller ikke grunnlag for å hevde store problem knyttet til informasjon og informasjonsutveksling i sektoren. Til tross for den utstrakte offentlige virkemiddelbruken er det likevel mulig at dagens pris på drivstoff ikke reflekterer den fulle samfunnsøkonomiske kostnaden. Mangelfull prising av eksterne effekter vil i så fall være en markedssvikt til hinder for energieffektivisering i transportsektoren. På grunn av flaskehalsene som oppstår på veinettet 16 (spesielt i byene under rushtiden) vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt at bilistene med lavest alternativkostnad i større grad benytter seg av kollektive framkomstmiddel. Økonomer er stort sett enige om at rushtidsavgifter er den mest effektive måten å oppnå dette på, og flere land har blant innført rushtidsavgift i og rundt de store byene for bedre å koordinere veitrafikken og unngå flaskehalser på veinettet. Nettopp på grunn av motviljen mot å endre adferd har slike tiltak imidlertid vist seg politisk vanskelig å gjennomføre i Norge. Innførte virkemidler De nasjonale transportplanene definerer hvilken infrastruktur som skal bygges og hvordan midler skal fordeles på ulike typer infrastruktur for transport som veier, jernbane og havner. Overgang fra veitransport til kollektivt, sykkel og gange er relevant for energieffektiviteten i transport. I Nasjonal transportplan for perioden er de statlige bevilgningene til samferdsel økt med nesten 70 prosent sammenlignet med perioden , dette gjelder for både vei og jernbane. Det er avsatt egne midler til helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordninger for å stimulere til mer miljøvennlig (og dermed energieffektiv) transport i de ni byområdene som inngår i Framtidens byer. På det sentrale Østlandsområdet er InterCity jernbanen et viktig fokus. Innen 2024 skal det være sammenhengende dobbeltspor til Tønsberg, Fredrikstad og Hamar, og innen 2026 skal dette være utvidet til Sarpsborg. I tillegg skal kapasiteten for godstransport utvides på Dovrebanen og Østfoldbanen, og det er satt av 3 milliarder til en styrking av nærskipstransporten i planperioden. Transnovas kan gi tilskudd, bidra med standardisering og koordinering samt gjennomføre analyser og bidra med informasjon. I tildelingsbrevet for 2014 fra Samferdselsdepartementet er Transnova bevilget 90 millioner kroner. Særskilte fokusområder for 2014 er ladestruktur for elbiler og nærskipsfarten (landstrøm, flytte containertransport fra vei til sjø og teknologiutvikling). En rekke avgifter har som direkte effekt å øke energieffektiviseringen i transportsektoren fordi avgiftens størrelse øker med energibruket og klimautslippene. Dette gjelder engangsavgiften som øker etter bilen og motorens størrelse, veibruksavgiften som er mindre for dieseldrevne biler som gjennomgående er mer energieffektive, samt avgiften på elektrisk kraft (el-avgiften) som gjør strømforbruk dyrere. I tillegg vil en rekke avgifter som en bi-effekt skape incentiver til energieffektivisering fordi de på generell basis gjør energiforbruk dyrere. Dette gjelder blant annet merverdiavgiften, årsavgifter på motoriserte transportmiddel, samt klima- og miljøavgifter. Norge har etablert sterke 16 Veinettet er et kollektivt gode der flaskehalser kan oppstå i rushtiden. Når en vei er bygget ut kan den i prinsippet brukes av alle og til enhver tid. Derfor må slik infrastruktur må finansieres av det offentlige. Når antall bilister på veien overstiger et gitt antall oppstår det køer og dermed reduseres nytten hver enkelt får av veien. Samfunnsøkonomisk kan det dermed være lønnsomt at bilistene med relativt lavest alternativkostnad benytter et annet transportmiddel. Imidlertid vil samtlige bilister ønske at alle andre velger å la bilen stå hjemme. Dette omtales gjerne som ønsket om å være «gratispassasjer». Page 23

26 virkemidler for å øke bruken av elbiler. Virkemidlene inkluderer blant annet fritak for engangsavgift og moms ved kjøp og redusert veiavgift. I tillegg har elbilistene fått fordeler ved at de kan bruke kollektivfelt og parkere gratis på egne plasser mange steder. Incentivene for kjøp og bruk av elbiler vil bestå fram til 2017 eller inntil en har nådd elbiler i Norge. Gjennom EØS-avtalen er det innført omfattende tekniske krav til kjøretøyer, hovedsakelig med sikte på å redusere lokale utslipp. 3.4 Industrien Energibruk Kraftintensiv industri står for ca. 25 prosent av energibruken i Norge (NVE, 2011). Energibruken fordeler seg med en andel på 60 prosent elektrisitet og resten dekkes av fossile brensler som kull, gass og olje (NVE, 2013b). Også for norsk industri peker en rekke rapporter på et betydelig teknisk potensial for energieffektivisering. IFE og Kjelforeningen-Norsk Energi (2002) finner 130 tiltak i prosessindustrien som vil bidra til energieffektivisering, hvorav 55 prosent vil være bedriftsøkonomisk lønnsomme. Hvor mange av disse som eventuelt er blitt gjennomført over de siste ti årene er ikke kjent. Enova (2007) finner at det tekniske potensialet for energibesparelser i næringsmiddelindustrien om lag 30 prosent av næringens totale energibruk. Klimakur (2012) finner at energieffektivisering utgjør 12 prosent av potensialet for utslippsreduksjoner i industrien. Samtlige av disse studiene tar utgangspunkt i det tekniske potensialet for energieffektivisering. Relevante målsetninger Vi kan ikke se at norske myndigheter har utarbeidet spesifikke målsetninger for energibruk i industrien utover de generelle målene som er relevante på tvers av sektorer. Barrierer for energieffektivisering identifisert i andre studier Barrierene mot energieffektivisering i sektoren som løftes fram er i stor grad de samme som for energieffektivisering i bygg: Lave energipriser. Lavenergiutvalget (2009) peker på lave energipriser i Norge som reduserer incentivene for energieffektivisering. Manglende fokus på energieffektivitet blant ledelsen i industribedrifter. Tiltak knyttet til energiledelse 17 anses i Klimakur (2012) som særlig virkningsfulle for å bedre energibruken. Dette er i tråd med konklusjonene i Lavenergiutvalget (2009). Manglende kompetanse om energieffektivisering. McKinsey (2009) finner at 19 prosent av potensialet for energieffektivisering i norsk landbasert industri stoppes av manglende bevissthet og kompetanse. NEPAS (2007) ser spesielt på potensialet for energieffektivisering innenfor næringsmiddelindustrien og konkluderer blant annet med mangel på kvalifisert personell samt mangel på kompetanse om muligheter for bedre energibruk. Høye kapitalkostnader og stor usikkerhet omkring konjunkturutviklingen. Ifølge McKinsey (2009) begrenses ytterligere 3 prosent av potensialet for energieffektivisering av tilgangen på kapital som oppstår i situasjoner der tiltaket ikke ansees som viktig eller lønnsomt nok til å bli prioritert i et begrenset kapitalbudsjett. Økt risiko for driftsforstyrrelser som følge av energieffektivisering kan gi store uheldige konsekvenser (NEPAS, 2007). 17 Kan defineres som «en systematisk og strukturert metode for å kunne utnytte energien bedre [...] og kan bidra til å spare betydelige kostnader til innkjøp av olje, gass og andre energivarer. Bedre utnyttelse av produksjonskapasitet vil kunne defineres som et resultat av energiledelse». Page 24

27 Utgjør barrierene en markedssvikt? Manglende privatøkonomisk lønnsomhet ligger trolig til grunn for de fleste av barrierene, i tillegg til risikoen knyttet til å bryte opp i allerede etablerte produksjonsmåter, og den lange tidshorisonten for investeringer i energieffektiviseringstiltak. Om energiprisene er for lave, kommer som nevnt an på om eksterne virkninger er internalisert. Kortsiktig horisont kan være en rasjonell tilpasning til stor usikkerhet om rammebetingelsene, man kan også skyldes begrenset rasjonalitet og mangelfull informasjon. Manglende energiledelse også være et resultat av bedriftsinterne skiller mellom ansvar for investerings- og driftskostnader som kan skape interne principal-agent-utfordringer, særlig hvis informasjonen er mangelfull. Nødvendig prioritering av (knappe) ledelsesressurser kan også føre til at energieffektivisering ikke alltid står øverst på agendaen internt i bedriftene. Innførte virkemidler De viktigste virkemidlene for energieffektivisering i industrien er støtte fra Enova og industriens kvoteforpliktelser i EU ETS. I tillegg vil avgifter på energibruk fremme energieffektivisering, men avgiftene er generelt lavere for industrien enn i andre sektorer. For å unngå at industrien får redusert konkurranseevne i internasjonale markeder (utenfor EU), kan særskilt konkurranseutsatt industri blir kompensert for den andelen av kraftprisen som skyldes karbonprising i EU ETS. En viktig driver for energieffektivisering i industrien, særlig i kraftintensiv industri, er kostnadsbesparelsen som øker konkurranseevnen i internasjonale markeder. De offentlig innførte virkemidlene som er rettet spesifikt mot energieffektivisering i industrien er: Støtte til ulike former for energitiltak i industrien fra Enova. Det kan være som følge av innføring av energiledelse eller diverse andre energitiltak som energieffektivisering, konvertering fra fossil til fornybar energi eller utnyttelse av spillvarme som ellers ville gått tapt. For treforedlingsindustrien er det det etablert et program for energieffektivisering, den såkalte PFE-ordningen. Foretakene som deltar i programmet må blant annet innføre en energiplan og kartlegge samt gjennomføre energieffektivisering. Til gjengjeld får foretakene fritak for elavgiften (NOU, 2012). ESAs godkjenning av ordningen utløper 1. juli 2014, men Regjeringen har i revidert statsbudsjett (Prop. 93 S ( )) varslet at de vil søke en forlengelse av PFE-ordningen. Inntil en utvidelse er godkjent av ESA, må treforedlingsbedriftene betale elavgift (lav sats). Elavgiften vil bli tilbakebetalt dersom en forlengelse av PFE-ordningen blir godkjent av ESA (Meld. St. 2 ( )). 3.5 Petroleumssektoren Energibruk Landbasert petroleumsindustri har et energiforbruk på 13 TWh (NVE, 2011), noe som tilsvarer ca. 6 prosent av norsk (landbasert) energibruk. I tillegg kommer energibruken i petroleumsnæringen offshore. Energieffektivisering i petroleumssektoren kan skje både ved hjelp av mer effektiv bruk av dagens energikilder, herunder ved å redusere bruken av fakling, og konverteringen mellom energikilder blant annet gjennom elektrifisering av sokkelen. Den tradisjonelle måten å produsere elektrisitet til oljeutvinning er via gassturbiner. Det er vel kjent at den marginale virkningsgraden på gassturbiner er i gjennomsnitt mellom prosent 18, noe som er relativt lavt. Det finnes dermed et betydelig potensial for teknisk energieffektivisering og elektrifisering er allerede gjennomført ved utvalgte plattformer i Nordsjøen (Valhall, Gjøa, Troll A). 18 Dersom gassturbinene også leverer varme til plattformen, blir virkningsgraden høyere. Page 25

28 Relevante mål og virkemidler En viktig klimamålsetning for petroleumsvirksomhet er å øke bruken av kraft fra land til offshore petroleumsvirksomhet. Regjeringen har et mål om at den sørlige delen av Utsirahøyden forsynes med kraft fra land (Klimameldingen, Meld.St. 21 ( )). For å oppnå dette, er det et krav at selskapene utreder kraft fra land som energiløsning ved nye felt og ombygging av eksisterende felt. Operatørene skal informere Oljedirektoratet om de alternativene som utredes i forkant av konseptvalgutredninger, slik at man ikke fordyrer eller på annen måte reduserer sannsynligheten for en løsning med kraft fra land. Ifølge Klimameldingen skal myndighetene også følge opp operatører for nye feltutbygginger slik at de på et tidlig tidspunkt søker om tilknytning til nettet i tilfeller der kraft fra land er aktuelt samt at Statnett tilrettelegger for tilknytning dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Petroleumssektoren har vært underlagt EU ETS siden 2008 og har i tillegg en særskilt CO 2 avgift. Brenning av gass i fakkel og kaldventilering utover det som er nødvendig for å sikre normal drift, er ikke tillatt uten godkjenning fra myndighetene. Dette bidrar til å redusere energibruken og klimagassutslipp i petroleumssektoren. Barrierer for energieffektivisering identifisert i andre studier De lærde strides rundt spørsmålet om elektrifisering er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Til tross for at bruk av elektrisitet på oljeplattformene medfører en betydelig gevinst i form av energieffektivisering medfører det også ulemper først og fremst kostnadsmessig. Rammevilkår og andre premisser kan imidlertid endres over tid som kan påvirke kostnadsbildet. Utgjør barrierene en markedssvikt? Om elektrifisering er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak, vil variere fra felt til felt. Spørsmålet er om det finnes markedssvikt som hindrer elektrifisering under forutsetning om at det er lønnsomt: Dersom oljeselskapene ikke er i stand til å koordinere seg slik at en hovedkabel fra land kan forsyne flere plattformer med kraft vil tiltakskostnaden ved elektrifisering øke betraktelig. For beslutninger med et langt tidsperspektiv slik som elektrifisering vil valg av diskonteringsrente og avkastningskrav spille en stor rolle. Høyere privatøkonomisk avkastningskrav og/eller diskonteringsrente enn samfunnets kan være en barriere for elektrifisering og dermed energieffektivisering. Det er stor usikkerhet knyttet til framtidige olje-, gass- og karbonpriser både fordi en ikke vet hvordan markedsutviklingen kommer til å bli, og fordi det er vanskelig å forutse fortløpende endringer i klima- og miljøpolitikken. Siden alle trenger egen tilslutning, enten fra land eller fra plattform som har en hovedkabel med kraftforsyning fra land, kan ingen være gratispassasjer. Imidlertid vil hver aktør ønske å betale minst mulig av de felles kostnadene knyttet til å elektrifisere flere plattformer, noe som gjør at det kan være vanskelig å komme fram til enigheten om kostnadsfordelingen. Utfordringen øker med antallet aktører. Imidlertid vil kostnaden for den enkelte bli mindre jo flere som deler på felleskostnadene slutter seg til, noe som bærer preg av en nettverkseksternalitet. Avvik mellom samfunnsmessige og privatøkonomiske vurderinger kan oppstå som følge av at privat aktører stilles ovenfor høyere rente eller høyere risiko enn samfunnet for øvrig. Dersom dette ikke er tilfelle, er avviket ikke rasjonelt og dermed en markedssvikt. Den store usikkerheten omkring den framtidige utviklingen i karbonpriser er et eksempel på en slik risiko. Dette er imidlertid ingen markedssvikt, men illustrerer heller styringssvikt. 3.6 Energiproduksjon og distribusjon Energitap i energiproduksjon Basert på tall fra SSB (2014) var tapet og eget forbruk av kraft i kraftproduksjon i 2012 på ca. 8 prosent av samlet produsert kraft. I tillegg kommer tap i distribusjon. Page 26

29 En helhetlig energieffektiviseringspolitikk må favne energieffektiviteten i hele verdikjeden, ikke bare i energibruken. For kraftproduksjon er energi først og fremst et ferdigprodukt, selv om det i noen tilfeller også brukes som innsatsvare. Energieffektivisering i kraftproduksjon innebærer derfor at man får mer energiproduksjon ut av en gitt mengde input i produksjonen. Det gjelder også for vannkraften. Jo mer effektiv et vannkraftverk utnytter energien i vannet, jo mer energi får man for samme naturinngrep. Energieffektivisering kan også skje i kraftdistribusjonen gjennom mindre tap i overføringsnettet. I tillegg er det viktig at distribusjonsnettet, som i kraft av å være et naturlig monopol ikke er konkurranseutsatt, reguleres på en måte som sikrer at kraftleverandører og kraftforbrukere blir stilt ovenfor riktige prissignal. Relevante mål Myndighetenes overordnede målsetning for energiproduksjon er å sikre en effektiv, robust og miljøvennlig kraft- og energiforsyning i Norge. Ut over dette ser vi ikke at det er definert tydelige målsetninger for energieffektivisering i produksjon og distribusjon av energi innenlands. Barrierer mot energieffektivisering identifisert i andre studier Det finnes ikke eksisterende litteratur som omtaler barrierer for energieffektivisering innen kraftproduksjon og distribusjon. Utgjør barrierene en markedssvikt? Vi kan ikke se åpenbare kilder til markedssvikt for energieffektivisering i kraftproduksjon og distribusjon. Det er imidlertid sterke stordriftsfordelene knyttet til kraftdistribusjonen som gjør at strømnettet i praksis er et naturlig monopol. Om dette betyr at det finnes et potensial for energieffektivisering som er samfunnsøkonomisk lønnsomt å realisere avhenger om dagens regulering gir de riktige incentivene til aktørene for å oppnå et mest mulig effektiv energisystem i Norge. Det kan også være forhold knyttet til skattesystemet og nettariffene som gir uheldige tilpasninger. I så fall er det ikke utslag av markedssvikt, men av reguleringssvikt. Reguleringssvikt kan både komme av svakheter i reguleringsregimet, men det kan også være urealistisk kostbart eller umulig å utforme perfekte incentivreguleringer. Relevante virkemidler Noen relevante komponenter i dagens krav og virkemidler som kan påvirke effektiviteten i dagens produksjon og distribusjon av kraft: Økt kraftproduksjon som oppnås ved oppgraderinger av eksisterende kraftverk (reduksjon av tap i eksisterende produksjon) vil få elsertifikater på lik linje med nye anlegg. Økodesignforskriften inkluderer fra 1. juli krav til energieffektivitet i transformatorer i kraftnettet (nve.no) Noen komponenter i dagens krav og virkemidler tilknyttet fjernvarme kan påvirke effektiviteten i dagens fjernvarme. Støtte fra Enova til etablering av fjernvarme basert på fornybare energikilder eller spillvarme og utvidelse av fjernvarmenettet tilknyttet eksisterende varmeproduksjon. Fjernvarme kan utnytte energiressurser som ellers ville gått til spille, f.eks. spillvarme, avfall og returflis. 3.7 Generelle virkemidler for energieffektivisering I tillegg til de sektorspesifikke virkemidlene som vi har gjort rede for over, finnes det flere generelle virkemidler for energieffektivisering. Vi gir en oversikt over disse under. Noen av virkemidlene er knyttet til eksterne virkninger, som CO 2-avgift og NOx-avgift, mens f.eks. elavgiften er en fiskal avgift, dvs. den er ilagt for å skaffe inntekter til det offentlige. Kvotemarkedet for CO 2 (EU ETS) er også direkte knyttet til de eksterne skadevirkningene av opphopning av CO 2 i atmosfæren. Krav til energiforbruk og merking av utstyr er først og fremst innrettet mot skjult og skjev Page 27

30 informasjon og incentivskjevheter, mens formålet med Enovas virksomhet er å legge til rette for en effektiv omlegging av energisystemet på lang sikt. I kapittel 6 drøfter vi nærmere om de enkelte virkemidlene er effektive og om virkemiddelapparatet er konsistent på tvers av sektorer. Avgifter Det er innført avgifter på de fleste energibærere. Elavgiften og avgifter (grunnavgift og CO 2-avgift) på mineralolje gjelder for alle sektorer og har dermed en sektorovergripende effekt på energibruk. Samtidig er det noen sektorer og geografiske områder som har et lavere nivå på avgiftene, noe som reduserer den sektorovergripende effekten. For eksempel er elavgiften 12,39 øre/ kwh for de fleste forbrukere, mens industrien har en redusert sats på 0,45 øre/kwh og forbrukere i Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms er fritatt for elavgift. Også avgiftene på mineralolje varierer mellom sektorer og brukere (Statsbudsjettet, 2014). EU ETS EUs kvotehandelssystem for klimagasser (EU ETS) vil påvirke energibruken. Kvotesystemet er opprettet for å begrense utslippene av klimagasser i EU, og Norge er inkludert i ordningen. Antallet kvoter i EU ETS reduseres år for år, og antallet utstedte kvoter vil være 21 prosent lavere i 2020 enn i Kvotehandelssystemet omfatter kraft- og varmeproduksjon og det meste av industri. Fra 2013 har også luftfart i EØS-området vært inkludert i ordningen, men ikke transport for øvrig (NOU 2012:9). NO X-avgiften og NOx-avtalen NO x-avtalen (Miljøavtale om reduksjon av NO x-utslipp i perioden ) som er inngått mellom Miljøverndepartementet og en rekke næringslivsorganisasjoner gir de bedriftene som tilslutter seg avtalen fritak for NO x-avgiften mot at de betaler inn tilsvarende avgift til et NO x fond. NO x-fondet skal gi tilskudd til kostnadseffektive og langvarige NO x reduserende tiltak i de tilsluttede selskapene. Disse tiltakene er gitt med et annet formål enn energieffektivisering, men tiltakene vil ofte gi konvertering til mer effektive energikilder og reduserte CO 2-utslipp. Krav til energibruk og merking av utstyr Virkemidlene for å oppnå energieffektivisering på EU-nivå er mange og gjelder både krav til bygninger og produkter, samt krav til hvordan samlet energieffektivisering skal skje: Økodesignforskriften stiller energikrav til en rekke produkter. Produktene kan ikke omsettes i EU og EØS land uten at de oppfyller kravene i forskriften. Energimerkedirektivet fastsetter rammer for merking av produkter som enten forbruker energi (f.eks. hvitevarer) eller har betydning for energibruk (f.eks. vinduer). Både Økodesignforskriften og Energimerkedirektivet er EØS-relevant og innført i Norge. Enovas støtteordninger Energifondets formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Fondet forvaltes av Enova basert på en avtale med OED og årlige tildelingsbrev. I avtaleperioden skal fondsmidlene bidra til energi- og klimaresultater (realiserte eller kontraktsfestet) som tilsvarer minimum 6,25 TWh samlet resultat fra redusert energibruk (ikke transport) og ny, fornybar energiproduksjon (utenom elsertifikatsystemet). I avtaleperioden 1. januar 2012 til 31. desember 2015 skal Enova fremme: Utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet. Mer effektiv og fleksibel bruk av energi. Økt bruk av andre energibærere enn elektrisitet, naturgass og olje til varme. Page 28

31 Økt bruk av nye energiressurser, herunder gjennom energigjenvinning og bioenergi. I tillegg skal Enova bidra til mer velfungerende markeder og økt kunnskap i samfunnet om mer energieffektive, miljø- og klimavennlige løsninger. Enova har programmer som støtter energitiltak i industri, yrkesbygg og husholdninger. Enovas resultatrapport for 2013 viser at 807 GWh av energiresultatet (som er en sum av ny fornybar energi og redusert energibruk sammenlignet med hva som ville ha vært tilfelle uten tiltak som er støttet av Enova) på 1400 GWh kom fra energieffektiviseringstiltak. Overvekten av resultatene kom fra næringsbygg og industri. 3.8 Oppsummering barrierer og markedssvikt I tekniske analyser av energieffektviseringspotensialer trekkes nivået på energiprisene ofte frem som en gjennomgående barriere for energieffektivisering. Lave energipriser er imidlertid ikke en markedssvikt i seg selv, selv om markedssvikt kan føre til at energiprisene er for lave. Energiprisnivået er samfunnsøkonomisk riktig dersom miljø- og overføringskostnader er priset inn gjennom eksisterende virkemidler. ECON (2007) formulerer dette slik: «Hvis myndighetene kunne regulere alle miljøulemper perfekt og samtidig la forurenseren betale for den (marginale) skaden han påfører samfunnet, kunne man kanskje si at reguleringsproblemet var løst. Da ville brukerne være stilt overfor energipriser som har innbakt i seg både de økonomiske kostnadene ved å produsere energien, og kostnadene ved de miljøulempene som bruk og produksjon av energi fører med seg». Dette betyr imidlertid ikke at det «bare» er å ilegge passende avgifter, og så overlate markedene til seg selv. Andre barrierer for energieffektivisering som finnes i større eller mindre grad i de fleste sektorer er mangelfull informasjon og kunnskap om energibruk. Informasjonen kan være mangelfull fordi den er skjult, eller kostbar å finne og tilegne seg. Manglede prioritering gitt begrenset investeringskapital og tilgjengelig tid, kan skyldes at det finnes mer lønnsomme investeringer andre steder, eller at andre kostnader som risiko for stans i produksjonen ikke er tatt med i beregningen. Høyere energipriser som følge av mer effektiv internalisering av eksterne virkninger vil trolig øke lønnsomheten og fokuset på energieffektivisering. Begrunnelsen for å ilegge avgifter må imidlertid være å stille markedsaktørene overfor de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene, ikke å øke dem for å utløse bestemte energieffektiviseringstiltak. Selv med riktig prising kan asymmetrisk informasjon og interesser mellom prinsipalen (oppdragsgiver) og agenten (den som utfører) forhindre det som ville vært samfunnsøkonomisk lønnsom energieffektivisering. Videre kan forskning og utvikling på energieffektivisering på lang sikt forhindres av positive eksternaliteter for samfunnet som ikke ivaretas av private aktører. Gjennomgangen viser at det finnes markedssvikt som kan hindre lønnsom energieffektivisering, men som vi også har vært inne på, finnes det allerede en rekke virkemidler som søker å korrigere slik markedssvikt. Page 29

32 4 MÅL FOR ENERGI- OG KLIMAPOLITIKKEN I kapitlene over har vi beskrevet mulige barrierer som kan medføre ineffektiv energibruk i ulike sektorer, hvorvidt de representerer markedssvikt, og de virkemidlene som settes inn for å søke å håndtere dette. Videre har vi slått fast at samfunnsøkonomisk energieffektivisering fordrer at tiltakene som settes i verk, er lønnsomme. For å vurdere om virkemiddelbruken er optimal, må man gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse som omfatter alle samfunnsøkonomiske konsekvenser av reguleringene, herunder hvordan tiltakene påvirker andre samfunnsmål. I dette kapitlet drøfter vi de samfunnsøkonomiske prinsippene for verdsetting av viktige nytte- og kostnadseffekter av energieffektiviseringstiltak nærmere, og gir en oversikt over hvordan ulike virkemidler påvirker de ulike mål i energipolitikken. I neste kapittel drøfter vi med utgangspunkt i disse prinsippene i hvilken grad dagens virkemiddelbruk er konsistent. 4.1 Om prinsippene for konsistente mål- og virkemiddelanalyser Hovedpunkter i en samfunnsøkonomisk virkemiddelanalyse Ifølge veilederen for samfunnsøkonomiske analyser (SSØ, 2010) 19 er hovedtrinnene i en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse følgende: 1. Beskrive problem og mål 2. Spesifisere tiltak (eller virkemiddel) 3. Beskrive og verdsette virkninger 4. Beregne samfunnsøkonomisk lønnsomhet 5. Synliggjøre usikkerhet 6. Gi en samlet vurdering og anbefale Analysen skal gi grunnlag for å velge tiltak. I tillegg bør det utarbeides en plan for å måle resultater, realisere gevinster, og evaluere tiltaket/virkemidlet. Alle trinnene i analysen er nødvendige for å gjøre en helhetsvurdering av tiltaket, men trinn 1 og trinn 3 er kanskje de mest kritiske og omfattende. Verdsetting av virkningene gjøres på den måten at man beskriver aktuelle utviklingstrekk over levetiden til tiltaket. Basisalternativet 20 skal være en realistisk beskrivelse av utviklingen dersom tiltaket ikke gjennomføres. På tilsvarende måte beskriver reguleringsalternativet utviklingen med det aktuelle virkemidlet. Tiltaket vil påvirke energibruken direkte, men kan også ha indirekte virkninger f.eks. på energisystemet og energiprisene, på teknologiutvikling og kompetanse, m.m. Det kan også hende at energisparegevinsten endres over tid. Ofte vil mange av parametrene (f.eks. CO 2-prisen og teknologiutviklingen) være den samme i basis- og reguleringsalternativet. Det er likevel viktig å tenke gjennom hvordan rammebetingelsene vil utvikle seg og om tiltaket har andre virkninger ut over den direkte energieffektiviseringseffekten. De aktuelle virkningene som skal verdsettes, er forskjellen i nytte og kostnader mellom basisalternativet og reguleringsalternativet. Derfor må både basisalternativet og reguleringsalternativet beskrives over hele den perioden virkemidlet antas å ha effekt. Energieffektivisering i bygg har f.eks. konsekvenser for energibruken i de aktuelle byggene i kanskje år. Det sier seg selv at det er urealistisk å legge til grunn at det ikke skjer endringer i markeds- og rammebetingelsene for bygningers energibruk i løpet av en så lang periode. Endringer i energipriser 19 SSØ har siden 2010 skiftet navn til Direktoratet for Økonomistyring, DFØ. DFØ har nylig ( ) utgitt en revidert utgave av veilederen. Så vidt vi kan se, er prinsippene som den nye veilederen bygger på, de samme som i 2010-utgaven. 20 I den nye veilederen kalles Basisalternativet for Nullalternativet. Page 30

33 og klimapolitikk, inkludert andre energieffektiviseringstiltak, vil påvirke verdien av tiltaket over levetiden. Videre vil det være avgjørende for verdsetting av virkningene, at målet med reguleringen er klart definert, og problemet som virkemidlet skal løse er godt forstått. Utgangspunktet for analysen vil jo være det aktuelle virkemidlets konsekvenser for det aktuelle målet. En god beskrivelse av basisalternativet og reguleringsalternativet, samt de aktuelle virkningene, krever derfor en god målformulering og forståelse. Beskrivelse og verdsetting av virkninger Beskrivelsen og verdsettingen av virkninger kan gjøres i to trinn: 1. Direkte nytte- og kostnadsvirkninger. 2. Indirekte nytte- og kostnadsvirkninger De direkte virkningene ved energieffektivisering er kostnader knyttet til investeringer og drift av energibrukende installasjoner, og energieffektiviseringsgevinsten (se kapittel 2). Energieffektiviseringsgevinsten verdsettes ved å beregne reduksjonen i energibehovet, og multiplisere den med den samfunnsøkonomiske verdien av energien. Dersom det finnes velfungerende markeder for de ulike elementene, inkludert energiprisene, kan markedsprisene legges til grunn. De indirekte virkningene ved energieffektivisering er eksterne virkninger og konsekvenser for oppnåelsen av andre samfunnsmål. Endringer i energiforbruket kan f.eks. ha betydning for utbyggingen av energiinfrastruktur og annen infrastruktur, utslipp av klimagasser og inngrep i naturen. Noen av disse konsekvensene fanges ikke nødvendigvis opp i energiprisene. For å sikre effektive løsninger på tvers av sektorene, er det derfor viktig å vurdere om alle relevante kostnader og nyttevirkninger er reflektert i markedene og virkemiddelbruken. Rammeverket som er skissert i tabellen under kan brukes for å gjøre en systematisk vurdering av den samfunnsøkonomiske virkningen av ulike reguleringer og tiltak: Tabell 2: Direkte og indirekte virkninger av energieffektivisering De indirekte virkningene kan representere verdier eller kostnader for samfunnet. Hvordan disse virkningene skal verdsettes, kommer bl.a. an på hvilke andre virkemidler som gjelder. Page 31

34 Dersom kostnadene ved naturinngrep allerede er reflektert i energiprisene f.eks. pga. en adekvat konsesjonspolitikk, skal ikke reduserte naturinngrep tas med som en tilleggsgevinst ved redusert bruk av elektrisitet Energieffektivisering i bygg kan innebære bedre isolerte (tettere) bygninger som i prinsippet gi dårligere inneklima. Tilleggskostnaden ved dårligere inneklima kan enten være økte helsekostnader eller kostnader knyttet til andre tiltak som må settes i verk for å oppfylle kravene til inneklima. 4.2 Mål for energieffektivisering For å gjennomføre en stringent samfunnsøkonomisk analyse av offentlige virkemidler, er det nødvendig å starte med en klar målformulering (SSØ, 2010). Målet skal være en konkretisering av det problemet som et gitt virkemiddel skal bøte på. For å kunne utvikle gode målformuleringer, og deretter virkemidler for å oppnå målene, er det avgjørende at problemet er tydelig identifisert og tilstrekkelig forstått. Dette kan lyde selvfølgelig, men det kan i mange tilfeller være krevende å forstå sammenhenger i energisystemet tilstrekkelig til at mål og virkemidler kan settes opp på en slik måte at de faktisk løser problemer som finnes. Det kan utarbeides delmål, som er konkretiseringer av hovedmålene. Kravet for delmål er at disse skal være hensiktsmessige bidrag til realisering av tiltakets hovedmål. Resultatmål kan også opprettes, gjerne for ulike tidsperioder, for å dokumentere i hvilken grad hovedmålet er nådd eller om man er på riktig vei for å oppnå hovedmålet. Samfunnsmål og overordnede mål for energipolitikken Effektiv ressursbruk er et overordnet mål for samfunnet. Generelt antas det at ressursbruken er effektiv for goder som omsettes i velfungerende markeder med fravær av markedssvikt, eller dersom relevant markedssvikt er korrigert gjennom reguleringer. Energieffektivisering kan imidlertid ha betydning for flere ulike energipolitiske mål. Prop. 33 S ( ) beskriver hovedmål og strategier for norsk energipolitikk basert på Energiutredningen (NOU 2012:9). Det overordnede målet er å «..sikre en effektiv, robust og miljøvennlig kraft- og energiforsyning i Norge». Hovedelementene i (den daværende) Regjeringens politikk for å oppfylle målsetningen er: Effektiv og bærekraftig utnyttelse av naturressursene gjennom gode konsesjonsprosesser. Satsing på fornybar energi, energiomlegging og energieffektivisering. Videreutvikling av overføringsnettet for strøm. Satsing på forskning og utvikling. Dette kan illustreres ved hjelp av den energipolitiske trekanten, jf. NOU 2012:9. Figur 4 Den energipolitiske trekanten: Viktige avveininger i energipolitikken Energipolitikk 1 Forsyningssikkerhet: Sikker energiforsyning er en forutsetning for liv og helse, næringsvirksomhet og innbyggernes velferd. Energisystemet er en del av den kritiske infrastrukturen i et moderne samfunn. Samfunnet stiller høye krav til forsyningssikkerheten i energisystemet. Page 32

35 Et miljøvennlig energisystem innebærer at forbruk og produksjon av energi ses i sammenheng med og tar hensyn til mål knyttet til natur, miljø og klima. Både produksjon og forbruk har negative følger for miljøet, men hva slags og hvor stor miljøeffekten er, avhenger av type energikilde og energibærer. Fornybar energi er for eksempel klimavennlig, men innebærer inngrep i naturen. Et miljøvennlig energisystem er dermed ikke et entydig begrep. Verdiskaping krever at energiressursene gjennom hele verdikjeden utnyttes der de gir størst verdi for samfunnet. Det er viktig for en økonomis konkurranseevne og dermed for å sysselsetting og velferd. 21 Energisystemet defineres i denne sammenheng bredt, og inkluderer produksjon, distribusjon og bruk av energi (til produksjon av varer og tjenester). Delmål De overordnede målene er til dels brutt ned i ulike delmål der energieffektiviseringstiltak kan spille en rolle, enten ved at det bidrar direkte til mål eller at det er en konsekvens av virkemidler for å oppnå mål. 1. Redusere klimagassutslipp a. Energieffektivisering av bruken av fossile energikilder b. Konvertering fra fossil energi til fornybar energi c. Oppfylle Norges forpliktelse knyttet til EUs fornybardirektiv 2. Økt forsyningssikkerhet a. Redusere bruken av elektrisitet i vinterhalvåret b. Redusert bruk av elektrisitet i topplast c. Opprettholde fleksibiliteten i energiforbruket 3. Miljø og natur a. Redusert utslipp til luft ved mer effektiv forbrenning av olje, gass og bioenergi, eller konvertering fra disse energikildene til elektrisitet b. Begrense inngrep i naturen fra f.eks. kraftproduksjon og kraftledninger Vi ser at energieffektivisering kan bidra til å nå en rekke av disse målene. Delmålene står ikke i motstrid til hovedmålet, men kan i prinsippet stå i motstrid til hverandre. Da må det gjøres avveininger mellom dem. Samfunnsøkonomiske analyser er et verktøy for å gjøre disse avveiningene mest mulig effektivt. De politiske målene reflekterer forhold som representerer verdier for samfunnet. Ulike reguleringer og tiltak for økt energieffektivitet bør derfor også vurderes ut fra hvilke konsekvenser de har for å oppfylle de øvrige målene i energipolitikken. Kvantifisering av mål og delmål for energieffektivisering Samfunnsøkonomisk effektiv energibruk innebærer at (alle) lønnsomme energieffektiviseringstiltak gjennomføres. Virkemidler som sørger for at lønnsomme tiltak gjennomføres, innebærer da energieffektivisering. I praksis kan det være hensiktsmessig å kvantifisere delmål for ulike sektorer og ulike tidsperioder. Kvantifiserte mål og delmål kan defineres på flere måter. Målene kan f.eks. settes i absolutte termer, enten i form av reduksjoner i energiforbruk relativt til en referansebane (som f.eks. EUs 2020-mål), 21 Det betyr ikke at f.eks. «arbeidsplasser» skal tillegges en ekstraverdi i et samfunnsøkonomisk regnestykke. Men dersom samfunnsøkonomisk effektiv energibruk øker konkurranseevnen, vil det bidra til å skape flere lønnsomme arbeidsplasser. Page 33

36 i form av en bestemt besparelse (jf. Enovas mål) eller i form av et maksimalt nivå på energibruken, som f.eks. Lavenergiutvalgets forslag til energieffektiviseringsmål for bygg (Lavenergiutvalget, 2009). Slike presiseringer og kvantifiseringer av delmål står ikke nødvendigvis i motstrid til et overordnet mål om samfunnsøkonomisk effektiv energibruk. Det fordrer imidlertid at de kvantifiserte målene settes med utgangspunkt i en samfunnsøkonomisk analyse av potensialet for samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak. Målene kan være overordnede, sektorspesifikke, spesifikke for ulike energibærere og knyttet til ulike grensesnitt i verdikjeden. For at målsetningene skal være samfunnsøkonomisk fornuftige på tvers, fordrer det at målene formuleres ut fra en samfunnsøkonomisk analyse som benytter felles tilnærminger og parametere, f.eks. når det gjelder diskonteringsfaktor og CO 2-priser. En felles metodikk og tilnærming skal i prinsippet sikres ved at offentlige investeringer og virkemiddelbruk bygger på en samfunnsøkonomisk analyse som beskrevet i veiledningen fra Senter for Statlig Økonomistyring (SSØ, 2010). Hagen-utvalget (NOU 2012:16) gir anbefalinger til justeringer av bl.a. diskonteringsfaktor og behandling av CO 2-utslipp på lang sikt. I praksis kvantifiseres delmål for energieffektivisering ofte ut fra estimater for effektiviseringspotensialer, men potensialene beregnes ikke nødvendigvis med utgangspunkt i en samfunnsøkonomisk analyse eller på basis av en overordnet konsistent tilnærming (se kapittel 2). 4.3 Energieffektivisering og CO2-utslipp Klimameldingen (Meld. St. 21 ( )) definerte de overordnede målsetningene for norske klimagassutslipp. Hovedpunktene er at Norge skal bli klimanøytralt innen 2050 og at 2/3 av utslippskuttene (tilsvarende millioner tonn CO 2-ekvivalenter) skal tas nasjonalt. Innen 2020 skal Norge påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Dersom det kommer i stand en internasjonal klimaavtale, kan Norge påta seg større utslippskutt. EUs klimamål er delvis gjort gjeldende for Norge gjennom EØS-avtalen. Særlig viktig er det rettslig bindende målet for kvotepliktig sektor hvor det er satt et samlet utslippstak for større punktutslipp (kraftsektoren og industrien, såkalt kvotepliktig sektor). Det utstedes kvoter tilsvarende det samlede utslippstaket hvert år. Kvotepliktige installasjoner må levere kvoter for sine utslipp, og kvotene kan omsettes i markedet (ETS). Antallet kvoter reduseres for hvert år og vil i 2020 være 21 prosent lavere enn utslippene i 2005-nivået. For 2030 er det foreslått å senke nivået 43 prosent i forhold til EU har også mål om utslippskutt utenfor kvotepliktig sektor (særlig bygg og transport), men disse er ikke bindende for Norge. Oppnåelsen av klimamålene kan i hovedsak skje på fire konkrete måter: Omlegging fra fossil energi til fornybar energi, omlegging til atomkraft, bruk av karbonfangst- og lagring (CCS) og/eller energieffektivisering. Hvilken betydning energieffektivisering har for utslipp av klimagasser avhenger av om effektiviseringen skjer innenfor eller utenfor ETS-sektorene og om det ellers er satt utslippstak eller ikke (jf. rebound-effekter, kapittel 2). Redusert bruk av elektrisitet i Norge vil ikke redusere norske utslipp av klimagasser. Det kommer av at kraftproduksjonen i Norge i liten grad er basert på fossile energikilder. Produksjon av vannkraft og vindkraft begrenses av tilgangen på vann og vind. Redusert elektrisitetsforbruk i Norge kan imidlertid gi økt krafteksport, noe som gir redusert produksjon i eksportmarkedene. Både i resten av Norden og i Nord-Europa er det i første omgang kullkraftproduksjonen som reduseres, noe som isolert sett gir grunnlag for reduserte utslipp av CO 2 der. Kvotemarkedet i EU setter altså et tak på CO 2-utslippene til 2020, noe som fører til lavere CO 2-priser og at kvoter kan brukes til andre utslipp på kort eller lang sikt. I dag er det et stort overskudd av kvoter i det europeiske kvotesystemet. På kort sikt kan økt overskudd føre til at flere kvoter spares, slik at utslippene går ned på kort sikt. Størrelsen på overskuddet kan også påvirke fastsettelsen av kvotetaket i senere perioder, og i så fall også bidra til lavere utslipp på lang sikt. Det kommer imidlertid an på hvordan politikken påvirkes av markedsforholdene. (Se også THEMA, 2011 og 2014.) Page 34

37 På lengre sikt forventes det at det i større grad vil være gasskraft og etter hvert fornybar kraft som vil fortrenges av en eventuell økt eksport av kraft fra Norge til andre deler av Europa. Skal EU oppnå sine langsiktige klimamål, må kullkraften fases ut (eller karbonfangst og lagring innføres bredt) og andelene av fornybar kraftproduksjon øke. I 2050 forventes det at Europeisk kraftproduksjon vil være tilnærmet utslippsfri (COM(2011) 885/2). Internasjonalt forhandles det med sikte på å komme frem til en ny klimaavtale innen utgangen av I mellomtiden har mange land og regioner, som EU og Norge, implementert klimapolitiske tiltak, og kommet med nasjonale «pledges» om langsiktige utslippskutt. Det later til å være bred tilslutning til målet om å begrense global oppvarming til 2 grader i 2050, men ikke til samlede utslippskutt og fordelingen av disse. 4.4 Energieffektivisering og forsyningssikkerhet for strøm Energieffektivisering i bygg, anlegg og industri skal ifølge Prop. 33 S ( ) bidra til å begrense den totale energibruken gjennom året, og særlig bidra til å redusere bruken av elektrisitet i vinterhalvåret. Omlegging fra elektrisk oppvarming til andre fornybare energikilder skal bidra til å opprettholde fleksibiliteten i kraftsystemet ved utfasing av oljekjeler og på samme måte som energieffektivisering, redusere bruken av elektrisitet i vinterhalvåret og avhengigheten av vannkraft. Økt forsyningssikkerhet er dermed en begrunnelse for både energieffektivisering og omlegging av energibruken. Det er viktig å merke seg at forsyningssikkerhet har en litt annen betydning i EU som i stor grad er avhengig av import av gass og annen fossil energi for å dekke energibehovet. Et viktig motiv i EUvirkemidlene er derfor å redusere avhengigheten av energiimport, f.eks. av gass fra Russland og Midtøsten. I Norge bidrar import av elektrisitet fra nabolandene til økt forsyningssikkerhet, særlig i tørre og kalde år. Men siden dagens import skjer i integrerte markeder med lav politisk risiko og vi de neste 15 årene trolig vil ha et betydelig kraftoverskudd, gjør at problemstillingen rundt selvforsyning ikke er like presserende for Norge. Energieffektivisering og konvertering kan påvirke forsyningssikkerheten for strøm på flere måter gitt at visse forutsetninger er oppfylt: Økt energisikkerhet. Vannmagasinene i vannkraftsystemet fylles normalt opp i løpet av sommerhalvåret og tappes ned i vinterhalvåret, se Figur 5. I tørre, kalde vintre kan man risikere at fyllingsgraden i magasinene blir kritisk lav slik at man få problemer med å produsere elektrisitet til å møte etterspørselen tidlig på våren før vårflommen starter. Redusert bruk av elektrisitet på vinterstid i kalde vintre reduserer risikoen for at magasinene går tomme. Redusert bruk av elektrisitet (eller økt produksjon) på sommerstid har trolig liten betydning for å øke energisikkerheten. Redusere topplast. Bruken av elektrisitet varierer betydelig over året i alminnelig forsyning, se Figur 6. Kraftsystemet må ha tilstrekkelig kapasitet (effekt) til å levere etterspurt energi i topplasttimen den aller kaldeste dagen i året, også dersom det skulle oppstå en feil i systemet når lasten er høy. Energieffektivisering som reduserer elbruken i topplast, kan bidra til økt forsyningssikkerhet. Redusert energibruk utenom topplastperiodene bidrar imidlertid ikke. Redusert forbruk i lavlastperioder kan også øke faren for overbelastning på ledninger i noen nettområder. Øke fleksibiliteten. Fleksibilitet i strømforbruket får man når forbrukerne har mulighet til å justere forbruksnivået av strøm som følge av behov i kraftsystemet (f.eks. gitt i prissignaler i strømprisen eller nettariffen). Normalt krever en slik forbruksfleksibilitet at man har alternative energikilder som kan benyttes. Det har vært vanlig å kombinere olje- og elkjeler til oppvarming i store bygninger og industri slik at den billigste energikilden kan benyttes. Varmepumper og biokjeler har en helt annen kostnadsstruktur enn elkjeler og vil derfor ikke kunne gi tilsvarende fleksibilitet som kombinasjonen av olje og elkjeler. Dersom elkjeler benyttes til spisslast for biokjeler eller varmepumper, og ikke oljekjeler som har vært vanlig tidligere, kan dette redusere fleksibiliteten i kraftsystemet og øke topplasten. Page 35

38 Energieffektivisering kan i noen tilfeller gi økt topplast og redusert fleksibilitet i kraftsystemet. For eksempel vil redusert nattetemperatur i bygninger redusere energiforbruket, men øke topplasten i kraftsystemet på morgenen. Tilsvarende vil lagring av energi, f.eks. til tappevann, innebære et varmetap, men kan sikre at energien brukes utenom topplasttimene. Figur 5: Fyllingsgrad i norske magasiner i Figur 6: Månedlig elektrisitetsforbruk i alminnelig forsyning i TWh. Kilde: NVE (2014) Kilde: NVE (2013a) 4.5 Energieffektivisering og andre delmål Bevare naturmangfold I 2009 ble Naturmangfoldsloven etablert, og flere ulike lover ble justert for å oppfylle formålet med den nye loven på tvers av sektorer. Formålet i Naturmangfoldsloven er definert i lovens første paragraf: «.. naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Naturvernloven omhandler i første rekke klassisk naturvern. Det vil si at konkrete områder eller arter pekes ut ved særskilt vedtak og beskyttes mot fremtidig inngrep (Ot.prp. nr. 52 ( )). Prinsippene i naturmangfoldsloven skal følges i all offentlig virksomhet og kommer til uttrykk gjennom f.eks. konsesjonsprosesser og arealplanlegging. Redusere lokale utslipp Energibruk fra transport, vedfyring og lokale forbrenningsanlegg (oljekjeler, biokjeler) gir utslipp som påvirker luftkvaliteten. Energieffektivisering kan bidra til å redusere utslippene i den grad det er sammenheng mellom energibruk og utslipp. I tillegg vil effektiv forbrenning kunne redusere utslippene. Det kan innebære at forbrenning fra f.eks. biobrensel ikke bør benyttes på tidspunkt (f.eks. sommerstid) når utnyttelsen er på et lavt nivå (f.eks. under prosent av makseffekten). Lokal luftkvalitet er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 7. Det er her satt grenseverdier for maksimalt tillatte konsentrasjoner og maksimalt tillatt antall overskridelse av verdiene for mange komponenter, blant annet svevestøv (PM) og nitrogendioksid (NO2). Grenseverdiene er juridisk bindende og kommunen er gitt myndighet til å sørge for at det iverksettes tiltak som sikrer overholdelse av kravene. Miljødirektoratet foreslår i en rapport fra 2014 at kravene til luftkvalitet skjerpes for å oppnå mindre helseplager og andre konsekvenser av utslipp til luft. For svevestøv er veislitasje største kilde til utslipp, mens vedfyring og eksos er de viktigste kildene fra energibruk (Miljødirektoratet, 2014). En overgang fra veitransport til kollektivtrafikk, sykkel og gange vil dermed redusere utslippene av svevestøv, og samtidig redusere energibruken, uten at det er en direkte sammenheng mellom energibruk og utslipp av svevestøv. Ved mer energieffektive kjøretøy og Page 36

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007

Energiloven og energieffektivisering. Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Energiloven og energieffektivisering Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Delutredningens mandat Begrepet energieffektivitet Drøfting av begrepet Ulike måleparametre skal beskrives Sammenligning

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED

INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED Fjernvarmedagene 29. oktober 2013 INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED Kristine Fiksen, partner, THEMA Consulting Group PROBLEMSTILLING GITT AV OED Hvor stor betydning

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bygninger og naturvern: Hva må til? Bygninger og naturvern: Hva må til? Lars Haltbrekken/Torhildur Fjola Kristjansdottir Leder/Energirådgiver Norges Naturvernforbund lh@naturvern.no, tfk@naturvern.no 20. november 2007 Energifrigjøring i

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energiloven og Energieffektivisering

Energiloven og Energieffektivisering Energiloven og Energieffektivisering EBLs kommentarer til ECON 2007 071 Einar Westre, direktør EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energiloven og Energieffektivisering ECON-rapport 2007-071

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008

ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo. Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo. Oslo, 11. mars 2008 ZERO Maridalsveien 10 0178 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 11. mars 2008 Svar på høring: Direktiv for å fremme bruk av fornybar energi Viser til brev fra OED der det

Detaljer

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler

Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler 1 Mer eller mindre marked? Markedet som virkemiddel - Får vi tilstrekkelig enøk og ønsket energiomlegging? En analyse av mål og virkemidler av Fagdirektør Torstein Bye, SSB Hva er egentlig det relevante

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger

Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger Deres referanse Vår referanse Dato 13.10.2009 NVE Boks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høring om forskrift om energieffektivitet i bygninger EBL ser det som svært positivt at man nå legger opp til et system for

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål? Vinterkonferansen 5. - 6. mars 2009 Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør Enova Enova SF - formål Enovas hovedformål er å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Vindkraft i Verdal. Et forsøk på å sette dette inn i en nasjonal og internasjonal politikk omkring klima, fornybar energi og verdiskaping

Vindkraft i Verdal. Et forsøk på å sette dette inn i en nasjonal og internasjonal politikk omkring klima, fornybar energi og verdiskaping Vindkraft i Verdal. Et forsøk på å sette dette inn i en nasjonal og internasjonal politikk omkring klima, fornybar energi og verdiskaping Norge står i en særstilling Rikelig tilgang på fornybar energi

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Miljøstiftelsen Bellona

Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen?

Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Kan nye byggforskrifter avlyse kraftkrisen? Potensial for energieffektivisering og energiomlegging for norske bygninger Bjorn.J.Wachenfeldt@sintef.no Igor.Sartori@ntnu.no Bakgrunn Bygningssektoren står

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Hovedpunkter Hva forteller prisen oss og hvordan reagerer vi på pris Prisendringer - sjokk vs. jevn endring

Detaljer