Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Sommarøy Kurs & Feriesenter Dato: Tid:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Sommarøy Kurs & Feriesenter Dato: Tid: Forfall meldes direktørens forkontor, tlf Vararepresentanter møter kun ved særskilt innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Johan Petter Barlindhaug LEDER Marianne Balto NESTL Anette Fosse MEDL Bodil Langbakk MEDL Hanne C. Iversen MEDL Jan Eivind Pettersen MEDL Jorhill Andreassen MEDL Mai-Britt Martinsen MEDL Olav Sigurd Alstad MEDL Rune Moe MEDL Stig Fossum MEDL Toralf Hasvold MEDL Forfall: Olav Sigurd Alstad Mai-Britt Martinsen

2 Saksnr ST 66/2007 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste ST 67/2007 Godkjenning av møteprotokoll 3. oktober 2007 ST 68/2007 ST 69/2007 Referatsaker Orienteringssaker ST 70/2007 Økonomi- og aktivitetsrapportering pr september 07 ST 71/2007 Investeringsplaner ST 72/2007 ST 73/2007 ST 74/2007 ST 75/2007 Prinsipper for gjennomføring av reduksjon i antall årsverk i UNN HF Oppretting av støtteenhet for etablering og drift av medisinske kvalitetsregistre Organisering av brukerutvalget ved UNN HF Implementering av etiske retningslinjer ST 76/2007 Forskningsstrategi for UNN i tidsrommet ST 77/2007 Møteplan for Universitetssykehuset Nord-Norge 2008 ST 78/2007 Eventuelt

3 ST 66/2007 Godkjenning av innkalling og saksliste

4 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 67/2007 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Godkjenning av møteprotokoll fra styremøte ved Universitetssykehuset Nord- Norge HF 3. oktober 2007 Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF godkjenner protokoll fra styremøte 3. oktober Saksutredning Tor Ingebrigtsen Adm. direktør Reidun Holm Sekretær

5 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 68/2007 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Referatsaker Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar referatsaken til etterretning. Saksutredning Økonomirapport nr 9 for september 2007 fra Helse Nord- Nord datert Tor Ingebrigtsen Adm. direktør Reidun Holm Sekretær

6 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 69/2007 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orienteringssaker Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF tar orienteringssakene til orientering. Saksutredning Sjef for drift og eiendom, Leif Tore Hanssen, har utarbeidet et notat vedr. arealdisponering og boligsalg. Dette notatet legges frem som en foreløpig orientering til styret. Tor Ingebrigtsen Adm. direktør Reidun Holm Sekretær

7 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 70/2007 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Økonomi- og aktivitetsrapportering pr september 07 Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF er fortsatt bekymret for den økonomiske situasjonen ved UNN. Styret forutsetter at administrasjonene arbeider aktivt for å identifisere områder der kostnadsreduksjon er fortsatt er mulig samt at iversatte tiltak følges opp og den planlagte omstilling og innsparing gjennomføres. Saksutredning Resultatregnskap Resultat etter styringsmål for september måned er et underskudd på 27 mnok. Dette gir et negativt budsjettavvik på 14,4 mnok. Hittil i år er resultat etter styringsmål et underskudd på 113 mnok, som gir 120 mnok i negativt budsjettavvik.

8 (Hele mill kr) Denne måned Hittil i år Året 2007 Hittil i år 06 Post Regn Bud Avvik Regn Bud Avvik Bud Prog Regn End Basisramme -243,6-243,6 0, , ,1 0, , , ,9 202,1 ISF - inntekter -62,3-63,4-1,1-548,9-529,2 19,7-710,2-729,9-537,8 11,1 Polikliniske inntekter -16,5-16,2 0,4-137,5-137,2 0,3-185,3-195,5-136,3 1,2 Andre inntekter -57,8-47,8 10,0-461,1-422,6 38,5-566,1-609,4-560,0-98,9 Sum inntekter -380,1-370,9 9, , ,1 58, , , ,1 115,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Varekostnad medikamenter og med. forb. varer 44,2 36,7-7,5 352,1 322,8-29,2 465,7 501,6 335,6-16,5 Varekostnader mat, drikke og oa 4,6 5,3 0,6 62,0 59,7-2,3 64,9 64,9 66,3 4,4 Lønnskostnader 264,3 253,1-11, , ,2-51, , , ,9-89,1 Kjøp av helsetjenester - gjestepasienter/øvrig 14,3 12,1-2,1 132,5 110,2-22,3 146,5 177,9 177,3 44,9 Kjøp av helsetjenester - innleie 5,9 5,1-0,8 54,3 45,2-9,1 59,1 70,8 63,7 9,3 Andre driftskostnader 79,6 76,8-2,8 715,8 652,0-63,8 884,4 959,2 711,6-4,2 Sum driftskostnader 412,8 389,1-23, , ,1-178, , , ,4-51,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Driftsresultat 32,7 18,2-14,5 164,0 44,0-120,0 67,6 228,1 228,2 64,2 Netto finansposter 0,4 0,6 0,1 4,8 4,8 0,0 6,4 6,4-2,1-6,9 Resultat 33,2 18,8-14,4 168,8 48,8-120,0 74,0 234,6 226,1 57,3 Styringsmål 6,2 6,2 0,0 55,5 55,5 0,0 74,0 74,0 0,1-55,4 Resultat etter styringsmål 27,0 12,6-14,4 113,3-6,7-120,0 0,0 160,6 226,0 112,7 Tabell 1: Resultatregnskap UNN, alle tall i hele mnok Figur 1 viser budsjett per måned etter styringsmål, samt regnskapsmessig resultat etter styringsmål for de første 9 måneder. Figur 2 viser akkumulert regnskapsmessig resultat per måned 2006 og 2007, samt budsjettert resultat per måned 2007 (før styringsmål). Vi ser av grafen at det ordinære resultatet er noe bedre enn for samme periode i fjor, og at denne trenden har holdt seg fra og med mai. Figur 2 viser at vi har et jevnt underskudd på ca mnok de fleste måneder bortsett fra januar og mai som har noe høyere underskudd. Hele Ordinært resultat Januar Februar Mars April Mai Juni Måned Juli August September Oktober November Desember Regnskap 07 akk. Akk. Budsjett Regnskap 06 akk Hele Budsjett etter styringsmål Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1: Budsjettert resultat og virkelig resultat Figur 2: Akkumulert resultat holdt opp mot budsjett og regnskap 06 (før styringsmål). Regnskap etter styringsmål Måned Grafen under viser budsjettavvik per virksomhetsområde. Felleskostnader inkludert administrasjonen har hittil i år et negativt budsjettavvik på over 80 mill kroner. Dette gjelder i hovedsak uløst tilpasningsutfordring, økte gjestepasient- og remicadekostnader.

9 Budsjettavvik per virksomhetsområde Drift og eiendom Medisinske serviceavd Kliniske avd psykiatri og rus Felleskostnader og adm Kliniske avd -somatikk Millioner Figur 3: Budsjettavvik per virksomhetsområde. De avdelingene med størst budsjettunderskudd hittil i år målt i kroner er Akuttmedisin (-11 mill) Geriatrisk avdeling (-5,4 mill) BUK (-5,3 mill) Anestesiavd (-3,2 mill) Inntektene er ca 58 mnok høyere enn budsjettert hittil i år. Budsjettavviket består av følgende forhold: ISF-inntektene er omtrent 20 mnok høyere enn budsjettert. Budsjettavviket har stabilisert seg fra våren, og vi forventer ikke at overskuddet vil bli større enn det er pt. ISFinntektene ble budsjettert ut fra forventet aktivitet på samme nivå som 2005, mens realiteten er en aktivitet noe lavere enn i fjor, men høyere enn Andre inntekter har et positivt avvik på 38,5 mnok, der eksterne tilskudd utgjør det meste av merinntektene. Disse har også motsvarende kostnader. De samlede driftskostnadene for UNN akkumulert pr august er på mnok, hvilket gir et negativt budsjettavvik på 178 mnok fordelt på hovedpostene: Varekostnader medikamenter og medisinske forbruksvarer Lønnskostnader Gjestepasienter/øvrig Andre driftskostnader 29 mnok 52 mnok 23 mnok 64 mnok Budsjettavviket på varekostnader fordeler seg som vist i tabell 2. Denne måned Hittil i år Hittil i år 06 Regn Bud Avvik Regn Bud Avvik Regn Endring Medikamenter Labrekvisita Røntgenrekvisita Implantater, progteser og lignende blod og plasma Kateter og stenter Andre medisinske forbruksvarer Matog drikkevarer Diverse Sum Tabell 2: Budsjettavvik undergrupper varekostnader.

10 De største negative budsjettavvikene finner vi på medikamenter, labrekvisita og andre medisinske forbruksvarer. Labrekvisita har et budsjettavvik på 8,3 mnok, men samtidig er labinntektene 6 mnok høyere enn budsjett. Medikamentforbruket er noe lavere i sommermånedene i år sammenlignet med fjoråret. Samtidig viser september en betydelig økning i forhold til i fjor. Det er grunn til å tro at det spesielt høye avviket i september skyldes tilfeldige variasjoner. Eksklusiv TNF-hemmere er det en økning i medikamentbruken på kun 2 mnok fra 2006 til Det er grunn til å tro at den beskjedne økningen har sammenheng med redusert aktivitet på 4 % inneliggende pasienter. Ellers ser vi en nedgang i forbruk av kateter og stenter på 13,1 mnok fra samme periode i fjor. Dette skyldes redusert aktivitet på hjertemedisin, gjennomførte anbud på innkjøp og generelt bruk av billigere stenter. Kjøp av helsetjenester Regnskap Budsjett Avvik Gjestepasienter somatikk Fødestuer/samarb.avt med komm som Psykiatri inkl samarbeid kommuner Rus Pasientbehandling utland Kjøp av private ambulansetjenester Kjøp av lab/røntgentjenester Diverse andre kjøp av helsetjenester Kjøp av helsetjenester eks innleie Tabell 3: Gjestepasientkostnader/øvrige fordelt Tabellen viser at det er overforbruk på alle grupper gjestepasientkjøp unntatt kjøp av lab/røntgentjenester som har et budsjettoverskudd på 3 mill kroner. Vi har hittil i år brukt 60,7 mill kroner på gjestepasientkostnader somatikk, dette er 10,9 mill kroner mer enn budsjett. Også på gjestepasientkostnader rus er det stort budsjettavvik, ca 9,5 mill kroner hittil. Innleie av helsepersonell Til og med september har vi brukt 66 mnok på innleie av helsepersonell. Herav gjelder 54 mnok gjelder innleie fra byrå, mens 12 mnok kroner gjelder innleide leger som lønnes over lønnsystemet. (Kostnader for sistnevnte framstilles som en del av lønnskostnadene). Til sammen har vi redusert innleie med nesten 10 mnok hittil i år i forhold til i fjor. Vi har likevel et negativt budsjettavvik hiå på 9,1 mnok. Millioner Innleie inkl innleie av leger over lønnsystem et Januar Februar Mars April Mai Juni Periode Juli August September Oktober November Desember Figur 4: Innleie av helsepersonell, tall for 2006 inkluderer Harstad og Narvik.

11 Personalkostnader Tabell 4 viser en oppstilling av de enkelte lønnsposter med akkumulerte tall sett i forhold til budsjett og fjoråret. Personalkostnadene, eksklusive innleie av helsepersonell fra byrå, er på mnok hittil i år. Dette er 52 millioner kroner høyere enn budsjett og en økning i forhold til i fjor på 89 mnok, 4,3 %. For september måned er det negative budsjettavviket på 11 mnok. De enkelte postene er spesifisert i tabell 4 Akkumulert pr august 2007 Denne måned Akkumulert Akkumulert 2006 Tall i hele mnok Regn Bud Avvik Regn Bud Avvik Regn Endr Fast lønn Innleie lønnsystem Vakt og tillegg Vikarer Overtid Ekstrahjelp Engasjementer Pensjonskostnader Refusjoner Øvrig lønn (sos.kost, div) SUM Tabell 4: Spesifikasjon av lønnsposter, tall i mnok. Harstad og Narvik er inkludert i tallene også for Forbruk av overtid har økt med 13,6 mill kroner i forhold til samme periode i fjor. Overtakelse av ambulansene har medført nesten 9,3 mill kroner i overtid hittil i år. Eksklusive ambulansene er økningen bare 4,3 mill kroner, 4,9 %. For variable lønnsposter til sammen (overtid, ekstrahjelp og vikarer) har vi brukt 195,5 mill kroner hittil i år. Dette er en økning på 4 mill kroner i forhold til i fjor, 2 %. Dersom vi korrigerer for overtidsforbruk vedrørende ambulansene har vi redusert variabel lønn med 5,3 mill kroner, 2,7 % i forhold til i fjor. Månedsverk Vi har økt med månedsverk i perioden januar til september i forhold til i fjor. Dette tilsvarer 289 månedsverk per måned: Vi har økt med gjennomsnittlig 238 månedsverk per måned pga overtakelsen av ambulansene. Diverse tillegg omregnes i år til månedsverk, dette utgjør gjennomsnittlig 97 månedsverk per måned. Vi har ca 56 månedsverk per måned som følge av økte eksternfinansierte stillinger. Netto endring i månedsverk per måned blir dermed en nedgang på 102. Grafen under viser totalt antall månedsverk per måned i 2006, og hittil I tillegg viser den korrigerte månedsverk, som tar hensyn til punktene over.

12 Antall Månedsverk 2006 Månedsverk Månedsverk 2007 Korrigert jan feb mar apr mai jun jul Måned aug sep okt nov des Figur 5: Månedsverk all lønn i perioden januar 06-september 07 Grafen under viser forbruk av variable månedsverk per måned fom januar 2006 tom september Vikarer 2006 Overtid 2006 Ekstrahj 2006 Vikarer 2007 Ekstrahj 2007 Overtid jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figur 6: Månedsverk for vikarer, overtid og ekstrahjelp i perioden januar 06-september 07 Omstillings og innsparingstiltak Den totale tiltakslista for UNN er på 238 mill kroner for 2007 jfr tabellen under. Til og med september er forventningene at 119 mill kroner blir gjennomført dette året, 7 mill kroner anses som usikkert, mens 112 mill kroner ikke lar seg realisere i år. De generelle tiltakene følger samme utvikling som rapportert forrige måned. Avdelingsvise innsparingstiltak og budsjettavvik er vedlagt. Innsparingskrav 100 % 50 % 0 % Generelle tiltak Avdelingsvise tiltak SUM Tabell 5: Innsparing Ihht avdelingenes egne vurderinger er det innspart 51,1 mill kroner pr utgangen av september, 3,9 mnok mer enn budsjettert effekt hittil. 65 mill kroner vil med sikkerhet bli gjennomført i løpet av året, mens 7 mill kroner er usikkert, og 7 mill kroner ikke lar seg gjennomføre i år.

13 Men selv om avdelingene hittil i år klarer sine innsparingstiltak er det store avdelingsvise budsjettunderskudd. Samlet budsjettunderskudd på avdelingene (eks felleskostnader) er på nesten 38 mill kroner til og med september. Grafen under viser de avdelingene med største absolutte budsjettavvik. Millioner Akuttmed avd Geriatrisk avd BUK Med tekn Anestesiavd Nedrologisk Budsjettavvik kroner Med biokjemi PAS Allmennpsyk Figur 7: Avd med størst negativt budsjettavvik, kroner. Sykefravær Figur 9 viser utviklingen i sykefravær måned for måned i 2007 fordelt på egenmeldt fravær og varierende fraværslengder. Tabellen viser utviklingen til og med august. Sykefravær ,0 % Prosent 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % >56 dager dager 4-16 dager 1-3 dager Egenmeldt Måned Figur 8: Utvikling sykefravær 2007 fordelt på lengde fravær. Vi ser av figuren at kortsiktig fravær har økt noe fra forrige måned, mens det langsiktige har gått noe ned. Totalt sykefravær for august er 8,5 %. En nedgang på 0,8 prosentpoeng fra forrige måned.

14 Aktivitet Aktivitet Endring Antall i % Innleggelser - heldøgn Somatikk Dagbehandlinger Somatikk Dagkirurgiske opphold Somatikk DRG poeng - korrigerte Somatikk Liggedager i perioden Somatikk Polikliniske konsultasjoner Somatikk Røntgenundersøkelser Somatikk Laboratorieanalyser Somatikk Undersøkelser - Coronar angiografi Somatikk Behandlinger - PCI Somatikk Hjerteoperasjoner Somatikk Utskrivelser fra døgnopphold VOP Liggedager i perioden VOP Polikliniske konsultasjoner VOP Utskrivelser fra døgnopphold BUP Liggedøgn BUP Polikliniske konsultasjoner BUP Utskrivelser fra døgnopphold Rusomsorg Liggedøgn Rusomsorg Polikliniske konsultasjoner Rusomsorg Nyhenviste pasienter på venteliste i øyeblikket Somatikk og psykiatri Innleggelser,dagopphold, polikliniske konsultasjoner inkl dagkirurgi Somatikk DRG poeng i 2006 er beregnet med 2007 logikk Rapporteringen av røntgenundersøkelser er samordnet gjennom TRIS i 2007, og ikke DIREKTE sammenlignbar med 2006 Tabell 8: Aktivitetsrapport Somatikk. Ved utløpet av september hadde UNN HF produsert DRG-poeng, til en verdi på ca. 515 mill kr. Dette er 2 prosent lavere enn samme periode forrige år. Den negative differansen er uendret de siste to månedene og tendensen fra forrige måned fortsetter: Harstad har en økning på 2 prosent, Tromsø og Narvik en nedgang på hhv. 3 og 8 prosent. Samlet sett har foretaket en nedgang i antall heldøgnsinnleggelser på 4 prosent, og denne reduksjonen er blitt forsterket siste måned. Det er kun Harstad som kan vise til har økt aktivitet med 202 flere innleggelser enn i fjor. I Tromsø og Narvik er innleggelsesaktiviteten gått ned med hhv. 837 og 418 innleggelser. Forbruket av liggedager totalt i alle de tre sykehusene har gått ned med 4 % i somatikk. Den største prosentvis nedgangen finner vi i Narvik med 12 prosent, deretter Harstad med 6 og Tromsø 3 prosent. Gjennomsnittlig liggetid for heldøgns sykehusopphold i somatikk gikk opp med et halvt døgn i snitt fra august til september. Snittpasienten er innlagt mellom ett og halvannet døgn lenger i Tromsø enn i Harstad og Narvik, og liggetiden er stort sett litt høyere i Narvik enn i Harstad. Det totale antallet dagopphold i foretaket er gått ned med 6 % i forhold til september i fjor. I Narvik og Tromsø er nedgangen på hhv. 29 og 7 %, mens i Harstad har dagaktiviteten gått opp med 15 %. Dagopphold i Tromsø omfatter flere diagnosegrupper, og dagpasienter tas imot på mange avdelinger. I Harstad blir pasienter til dialyse, rehabilitering og Remicade-behandling registrert som dagopphold, mens dagopphold i Narvik kun er dialyseopphold.

15 Den dagkirurgiske virksomheten omfatter pasienter til dagkirurgiske inngrep og pasienter til kjemoterapi. Antall dagkirurgiske opphold totalt for foretaket viser en økning nå på 8 %. Økningen er uforandret fra forrige måned. Tromsø har størst prosentvis økning, 11 %, deretter Harstad med 5 %. Narvik er på samme nivå som forrige år. I Narvik og Harstad er omfanget av dagkirurgiske inngrep redusert, mens antall pasienter som får kjemoterapi er gått opp. Voksenpsykiatri Antall utskrivelser og liggedager i voksenpsykiatrien er pr. september på samme nivå som forrige år, totalt er det foretatt utskrivelser. Samlet sett ser vi at gjennomsnittlig liggetid nå er lavere og hittil i år har snittpasienten vært innlagt 19,1 døgn i voksenpsykiatrien, mens den var 20, 5 døgn i samme periode i fjor. Det er reduksjon på halvannet døgn pr. avdelingsopphold. I voksenpsykiatrien er den polikliniske aktiviteten fortsatt godt over fjorårets nivå. Ved utløpet av september er den samlede økningen i UNN HF på 5016 konsultasjoner. Dette tilsvarer 18 % sammenlignet med september i fjor. I Harstad har aktiviteten gått opp med 16 %, i Narvik med 11 % og i Tromsø med 21 %. Rusomsorg Hittil i år er det foretatt 29 flere utskrivelser i år enn i fjor. Dette er en økning på 12 %. Forbruket av liggedøgn er gått ned med 15 prosent, og den gjennomsnittlige liggetiden i år er 72,5 døgn. Hittil i år er det skrevet ut til sammen 270 pasienter fra Nordlandsklinikken og Rusomsorgen i Troms. Det har vært til sammen 61 behandlingsavbrudd som er 23 % av utskrivelsene. Ventetider Endring i antall Endring prosent Omsorgsnivå Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Dagbehandling Inneliggende Polikliniske Totalt Tabell 10: Nyhenviste på venteliste fordelt på omsorgsnivå 2 Fra NPRs hjemmeside ser vi at ventetiden for nyheniste pasienter til UNN er i gjennomsnitt ca 76 dager ved utløpet av 1.tertial både for pasienter som er ferdigbehandlet (ordinært avsluttet) og for de som fotsatt venter. Andelen pasienter som fikk innvilget Rett til nødvendig helsehjelp er gått ned fra 40,1 % til 36,9 %. Andelen av pasienter uten Rett til nødvendig helsehjelp øker, og fra januar i år har antallet her økt med 11 %, fra 59,9 til 63,1 %. Oppsummering UNN har ved utgangen av september et underskudd på 120 mill kr utover styringsmålet. Prognosen for året er et underskudd på ca 160 mill kr. Det holdes fortsatt et høyt trykk på omstillings og innsparingstiltakene som er satt i verk, både på avdelingsnivå og på avdelingsovergripende tiltak.

16 Aktiviteten er redusert innen de fleste områder i somatikken, mens det har vært økt aktivitet i psykiatrien og innen rusområdet. Nyhenviste pasienter på venteliste er økt med 536 sammenlignet med september i Tor Ingebrigtsen Administrerende direktør Jorunn Lægland Økonomisjef Vedlegg: Avd innsparing og budsjettavvik per september 2007

17 Avdeling KLINISKE AVDELINGER Innsp.mål ÅRET % gjennomføres 50 % gjennomføres Status innsparing pr september Budsjetta vvik 0 % gjennomføres Oppnådd Budsjett Avvik Sept GASTROENTEROLOGISK AVDELING UROLOGI OG ENDOKRINOLOGISK AVD AVD FOR HJERTE, LUNGE, KARKIRURGI BARNE OG UNGDOMSKLINIKKEN ORTOPEDISK AVDELING ØRE-NESE-HALS AVDELING ØYE/NEVROKIRURGISK AVDELING KREFTAVDELINGEN KVINNEKLINIKKEN MEDISIN B HUDAVDELINGEN NEVROLOGISK AVDELING REVMATOLOGISK AVDELING HJERTEMEDISINSK AVDELING NYREMEDISINSK AVDELING OPERASJONSAVDELINGEN GERIATRISK AVDELING GASTROMEDISINSK AVDELING ANESTESIAVDELINGEN PLASTIKK OG HÅNDKIRURGISK AVDELING FYSIKALSK MEDISIN OG REHABILITERING AKUTTMEDISINSK AVDELING LONGYEARBYEN SYKEHUS PASIENTHOTELLET 805 ALLMENNPSYKIATRISK AVDELING SENTER FOR PSYKISK HELSE TROMSØ OG 2 OMEGN SPESIALPSYKIATRISK AVDELING SENTER FOR PSYKISK HELSE OFOTEN SENTER FOR PSYKISK HELSE SØR-TROMS SENTER FOR PSYKISK HELSE NORD-TROMS SENTER FOR PSYKISK HELSE MIDT-TROMS MEDISINSKE SERVICEAVDELINGER KLINISK FARMAKOLOGISK AVDELING AVDELING FOR IMMUNOLOGI OG TRANSFUSJONSMEDISIN MEDISINSK BOIKJEMI MIKROBIOLOGISK AVDELING PATALOGISK/ANATOMISK AVDELING MEDISIN TEKNISK AVDELING ARBEIDS-OG MILJØMEDISINSK AVDELING MEDISINSK GENETIKK RADIOLOGISK AVDELING KULTURAVDELINGEN FYSIOTERAPIAVDELINGEN ERGOTERAPIAVDELINGEN SOSIONOMAVDELINGEN PREST NASJONALT SENTER FOR TELEMEDISIN AVDELING FOR KLINISK ERNÆRING DRIFT OG EIENDOM UNN DRIFT UNN EIENDOMSFORVALTNING UNN FORSYNING ADMINISTRASJONEN ADM HOVEDKONTOR SENTER FOR ØKONOMI OG ANALYSE SENTER FOR PERSONALRESSURSER SUM

18 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 71/2007 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Investeringsplan Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF er svært bekymret for de lave investeringsrammene som UNN har til disposisjon i 2008 og årene fremover. Styret konstaterer at det er stort gap mellom de investeringene UNN har behov for og de rammene som foreligger. Styret er inneforstått med at UNN må reanskaffe utstyr som er helt nødvendig for den daglige driften. Styret ber administrasjonen sørge for at det blir gjort nødvendig vedlikehold og at det ikke skjer verdiforringelse av eiendomsmassen. Styret ser det som en utfordring å finne midler til avskrivningskostnadene som de økte investeringer medfører. Saksutredning Bakgrunn UNN har inneværende år og i årene fremover, svært små investeringsrammer. Vi har i denne saken laget en oversikt over hvilke investeringer som er planlagt innenfor rammen av investeringsmidlene vi har til disposisjon fra Helse Nord. I tillegg har vi laget en oversikt over hvilke investeringer vi ser som nødvendige å gjøre for å opprettholde aktiviteten innen alle områder og opprettholde standarden på bygningene i UNN. RHF-styret vedtok i sak investeringsrammer for perioden Investeringsplanen er en rullerende flerårig plan som oppdateres og justeres årlig. Oppdatert forslag til investeringsplan ble vedtatt av RHF-styret 22. august 2007 (sak ). Vedtaket i foretaksmøtet i Helse Nord 13. februar 2007 innebærer i praksis at investeringsrammen må deles i to:

19 Del 1 skal finansieres av likviditetsoverskuddet på drift i foretaksgruppen. RHF-styret vedtok i sak å fastsette investeringsrammens del 1 til kr 375 mill. for Av dette tildeles UNN HF kr 122 mill. RHF-styret vedtok følgende konkrete fordeling for UNN: Modernisering Narvik: kr 35,0 mill. Planlegging A-fløy UNN: kr 13,0 mill. Utstyr og ombygging: kr 74,0 mill. Sum: kr 122,0 mill. Kr 74 mill. utgjør 50% av en restpott i Helse Nord på kr 148 mill. Det fremgår av styresaken at denne restpotten stilles til HF-styrenes disposisjon for investeringer i og gjenanskaffelse av: - ambulansebiler og båter - mindre ombygginger - oppfølging av ulike pålegg (brann, el. osv.) - MTU (medisinskteknisk utstyr) - egenkapitalinnskudd i KLP - IKT utstyr - annet utstyr Av RHF-styrets vedtak fremgår det også at endelig investeringsramme for 2008 vil vurderes i november og avkortes tilsvarende eventuelt forventet avvik fra eiers styringsmål i Del 2 av investeringsrammen omfatter kun store bygningsmessige investeringer. Prosjekter som faller inn her vil kunne lånefinansieres. Siden planlegging av Narvik ikke er kommet langt nok, er ikke UNN tildelt midler fra investeringsrammens del 2 i Siden planlegging ikke inngår her, vil kostnader forbundet med det måtte håndteres innenfor egen likviditet. 1 Investeringsplan Universitetssykehuset Nord Norge planlegger i planperioden følgende byggeprosjekter som faller inn under del 2 av investeringsrammen og som kan lånefinansieres: Nye Narvik sykehus A-fløy Pasienthotell Investeringer i IKT, MTU, annet utstyr, psykisk helsevern, mindre ombygginger, oppfølging av fagplaner m.m. kan ikke lånefinansieres. Dette må finansieres innenfor basisrammen og inntekter innbakt i denne til dekning av avskrivningskostnader. Planlagte byggeprosjekter, pålagte utbedringer av Narvik Sykehus og andre planlagte investeringer fremgår av tabell 1. Investeringene i tabell 1 er i hovedsak i tråd med investeringsplanen for Helse Nord og vi har tatt høyde for at UNN i 2008 og årene fremover har 74 mill kr til investeringer til MTU, ombygninger. I tabellen er det tatt hensyn til at noen reanskaffelser i 2008 allerede er planlagt og er/har vært ute på anbud, men vil bli kjøpt i Kostnadene til dette er ca 27 mill kr. Tabell 1 Investeringsplan i hht til Helse Nord sin investeringsplan

20 Som tidligere nevnt, har RHF-styret fastsatt investeringsrammens del 1 til kr 74 mill. for UNN i Dette er altså rammen for anskaffelse av utstyr og ombygging neste år. Følgende tiltak er planlagt innenfor rammen i 2008: Ferdigstillelse reg. senter for spiseforstyrrelser: kr 60,0 mill. Planlegging av A-fløy: kr 3,0 mill. Rusklinikk Narvik: kr 14,8 mill. kr 77,8 mill. Disse tiltakene alene overstiger altså alene rammen med kr 3,8 mill. Det er dermed ikke midler til andre investeringer i utstyr/ ombygging i De midlene som i 2006 ble stilt til disposisjon for ferdigstillelse av Regionsenter for spiseforstyrrelser ble brukt på andre nødvendige investeringer. Dette skaper problemer i år og årene som kommer. Som tabellen viser, er det allerede godkjent å skifte operasjonslamper, røntgenutstyr, og annet utstyr for 27,5 mill kr. Dette betyr at vi allerede har disponert 30 mill kr utover investeringsrammen for 2008, noe som betyr tilsvarende mindre i For at det ikke skal bli full stopp i investeringer i ombygging og utstyr i 2008, forutsettes det her at Helse Nord tillater at en del av 2009-rammen stilles til disposisjon for investeringer i 2008, jfr. tabell Sum Investeringsrammens del 1 Utbedring Narvik Sykehus 35,0 35,0 Planlegging A-fløy 3,0 3,0 Planlegging pasienthotell 3,0 3,0 6,0 Reg. senter spiseforstyrr. 50,0 60,0 60,0 Ambulansebiler 3,5 51,5 3,5 58,5 0,0 Investeringsrammens del 2 0,0 Nye Narvik Sykehus 165,0 80,0 17,0 262,0 A-fløy 13,0 50,0 180,0 80,0 323,0 Rusklinikk Narvik 14,8 14,8 Pasienthotell 50,0 200,0 250,0 Sum: 125,8 215,0 266,5 151,5 50,0 200,0 0,0 0,0 0,0 3,5 1012,3 Strålemaskiner 30,0 39,0 9,0 78,0 CT (utskifting 2 stk) 5,0 10,0 10,0 MR (utskifting av 2 stk) 7,0 7,0 7,0 7,0 PET-skanner 3,0 45,0 48,0 Biobank 7,0 7,0 14,0 Operasjonsbord/ - lamper 2,0 20,0 18,0 40,0 Reanskaffelser i bestilling 20,0 20,0 Røntgenutstyr (lab. 6) 5,5 5,5 Annet utstyr og ombygging 20,0 32,0 54,0 20,0 67,0 28,0 67,0 65,0 74,0 427,0 Sum utstyr/ ombygging: 27,5 43,0 100,0 71,0 74,0 74,0 74,0 74,0 74,0 74,0 685,5 Sum investeringer: 50,0 153,3 258,0 366,5 222,5 124,0 274,0 74,0 74,0 74,0 77,5 1697,8 Tabell 1: Investeringsoversikt i hht investeringsrammer fra Helse Nord 2. Reelle behov for investeringer i årene fremover

21 I beregningene over har vi holdt oss strengt til de forutsetninger som Helse Nord har satt for helseforetakets drift framover. De reelle behovene for utskifting av utstyr er langt høyere og fremgår av tabell 2 nedenfor Sum Ombygging Tekniske anlegg - oppgradering/pålegg Utstyr/maskiner- teknisk drift Kjøretøyer/ambulanser Sum ombygging + standardheving Utskifting/verdibevaring Etterslep Utskifting/verdibevaring boliger Sum utskifting/verdibevaring Sum totalt drift og eiendom Medisinsk teknisk utstyr IKT utstyr Strålemaskiner 30,0 39,0 9,0 CT (utskifting 2 stk) 5,0 10,0 10,0 MR (utskifting av 2 stk) 7,0 7,0 7,0 7,0 Operasjonsbord/ - lamper 2,0 20,0 18,0 Reanskaffelser i bestilling 20,0 Røntgenutstyr (lab. 6) 5,5 6 Sum planlagte reanskaffelser 27,5 20,0 23,0 10,0 47,0 7,0 46,0 7,0 9,0 0,0 197 Sum stipulert min.behov Tabell 2 Minimumsbehov for investeringer Kommentarer til tallene i tabell 2: Drift og eiendom UNN HFs totale bygningsmasse utgjør ca m 2. Av dette utgjør boliger ca m 2. Ombygging: Tallene i tabellen er innmeldte minimumsbehov fra avdelinger som følge av omorganisering, tilpasninger i forbindelse med utstyrsanskaffelser m.v. Tekniske anlegg oppgradering Nye anlegg som ventilasjon, kjøling etc. i gammel bygningsmasse. Utstyr/ maskiner teknisk drift Avfallskomprimatorer, brøyteredskaper, autoklaver, makulatorer etc. Medisinsk teknisk utstyr

22 Gjenanskaffelsespris medisinsk teknisk utstyr Harstad/ Narvik: Gjenanskaffelsespris medisinsk teknisk utstyr Harstad/ Narvik: Sum: kr 185 mill. kr 610 mill. kr 795 mill. Gjennomsnittlig levetid basert på det utstyret vi disponerer i dag er 9,25 år ifølge en oversikt utarbeidet av Medisinsk teknisk avdeling. Dette er lagt til grunn i tabell 2. 3 Økonomiske konsekvenser av økt investeringstakt og økte avskrivninger Konsekvensene av å legge til grunn det investeringsnivået som vi mener vil være helt nødvendig i årene fremover fremgår av tabell 3. Vi har i tabellen ikke beregnet avskrivninger for nytt sykehus i Narvik, A-fløyen og pasienthotel. Disse prosjektene er kommet for kort til at vi kan beregne drifts og avskrivningskostnader pt Sum Min. behov for omb./utstyr: Tillatte inv. i omb./ utstyr: Differanse investeringsnivå: Resultateffekt: Økte avskrivninger: Tabell 3: Økte avskrivningskostnader som følge av nødvendige investeringer Våre beregninger viser altså at investeringsbehovet fremover vil være ca. kr mill. høyere pr. år enn det som tillates av Helse Nord. Dersom det investeringsprogrammet vi mener er tvingende nødvendig blir realisert, vil dette gi økte avskrivninger på mill. i perioden , med det høyeste beløpet i Oppsummering UNN har et investeringsbehov som overstiger de tildelte investeringsrammene med 201 til 180 mill kr de nærmeste 4 årene. Dersom vi hadde hatt anledning til å investere dette beløpet, ville avskrivningskostnadene øke fra 13 til 72 mill kr de fire første årene og øke til 135 mill kr i år Økte avskrivningskostnader må finansieres innenfor den ordinære rammen. Det vil være en stor utfordring når vi tar hensyn til de driftsmessige tilpasningene som vi også holder på med. Investeringsregimet i Helse Nord og HOD er i endring, og det er mulig at UNN kan få noe mer å investere for i årene fremover, men det er høyst usikkert. Vi har uansett en enorm utfordring både for å få økt investeringsrammen men også i å håndtere økte avskrivningskostnader innenfor de økonomiske rammene vi har i dag. Tor Ingebrigtsen Adm. direktør Jorunn Lægland Økonomisjef

23 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 72/2007 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Prinsipper for gjennomføring av reduksjon i antall årsverk i UNN HF Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF gir administrerende direktør fullmakt til å gjennomføre reduksjon av antall årsverk i UNN HF etter prinsippene og virkemidlene i denne saken. Saksutredning 1. Bakgrunn Årets resultatprognose for UNN HF tilsier et negativt resultat på om lag 160 mill kr. Det er i styresak 62/2007 Budsjettarbeid 2008 redegjort for nye utgifter på 97 mill kr slik at underskuddet i 2008 vil bli om lag 260 mill kr hvis ikke nødvendig omstilling gjennomføres. Det er i den samme saken redegjort for tiltak som reduserer utgiftene med 120 mill kr, mens vi på det nåværende tidspunkt mangler tiltak for om lag 140 mill kr. Det langsiktige utviklings- og omstillingsprosjektet skal bidra betydelig i arbeidet med å redusere utgiftene. Situasjonen er likevel så alvorlig at tiltak som gir lavere utgifter og redusert inngangshastighet i 2008 må utarbeides så snart som mulig. Styret ba i sak 52/2007 Økonomi- og aktivitetsrapportering per juli 2007 administrasjonen om å fortsette arbeidet med en planmessig reduksjon av antall årsverk, og pekte spesielt på at redusert antall senger forventes å medføre reduksjon i antall årsverk. Arbeidet med å redusere antall senger pågår, men nedbemanning i tilknytning til dette er ikke nok. Styret ga i sak 03/2004 Prosedyre for omstilling i UNN direktøren fullmakt til å gjennomføre vedtak om omstilling. Denne saken omtaler prinsipper for god behandling av ansatte, juridiske forhold, planlegging og gjennomføring, samt informasjonsstrategi i forbindelse med nedbemanning. Dette er senere fulgt opp blant annet gjennom oppretting av Ressursgruppe omstilling og nedbemanning (RON) i Personalressurssenteret. Prosedyren er tilpasset endringene i organisasjonen da UNN fusjonerte med Harstad og Narvik sykehus og den er tatt inn i ny personalhåndbok for UNN HF (UNN Personal gjort gjeldende fra ). Det er gjennom arbeidet nevnt ovenfor etablert gode rutiner for gjennomføring av nedbemanning internt i den enkelte avdeling. Styret har imidlertid hittil ikke vedtatt prinsipper for hvordan de forskjellige delene av virksomheten skal vurderes i forhold til hverandre når nedbemanning er nødvendig, og heller ikke tatt prinsipiell stilling til hvilke virkemidler

24 administrerende direktør kan bruke ved bemanningsreduksjoner. Målet med denne saken er derfor å etablere slike prinsipper, basert på en definisjon av kjernevirksomheten og de føringer Prioriteringsforskriften gir, og virkemidler for bemanningsreduksjon. 2. Definisjon av og prioriteringer i kjernevirksomheten UNNs kjernevirksomhet er pasientbehandling(inklusive nødvendig undersøkelse), forskning og undervisning. Pasientbehandlingen skal baseres på Prioriteringsforskriften. Med behandling menes i denne sammenheng tiltak som hindrer død eller prognosetap og tiltak som øker den helserelaterte livskvaliteten. Tiltak med dokumentert slik virkning er tiltak med behandlingseffekt. Pasientrettighetsloven forutsetter at pasienter med rett til nødvendig helsehjelp prioriteres for behandling og at andre forhold, som for eksempel bosted, ikke påvirker prioriteringene. Helseforetakene har et definert ansvar for undervisning i grunnutdanning og i videre- og etterutdanning for helsepersonell og i forbindelse med opplæring av pasienter og pårørende. Når det gjelder forskning, har helseforetakene et særlig ansvar for pasientnær klinisk forskning. Administrerende direktør vurderer virksomhet som ligger utenfor det som her er nevnt, å ligge utenfor kjernevirksomheten. Helseforetaket er likevel avhengig av mange drifts- og støttetjenester for å kunne utøve kjernevirksomheten. Støttetjenester som er en forutsetning for å kunne utøve kjernevirksomheten, er dermed like høyt prioritert som kjernevirksomheten i seg selv. Det er imidlertid sannsynlig at foretaket også driver støttetjenester som ikke er nødvendig for å ivareta kjernevirksomheten. 3. Prinsipper for prioriteringer ved reduksjon av årsverk Når det nå er nødvendig å redusere antall årsverk, må konsekvensene for kjernevirksomheten og de ansatte vurderes. I forhold til kjernevirksomheten foreslås det at mulige tiltak klassifiseres på følgende måte, i rangert rekkefølge for prioritering av gjennomføring: 1. Støttetjenester som er helt eller delvis erstattet av nye tilbud 2. Ikke-pasientrettede støttetjenester som ikke er nødvendige for utøving av kjernevirksomheten 3. Pasientrettede støttetjenester som ikke har behandlingseffekt 4. Overlappende pasientrettede tilbud 5. Pasientrettede tiltak med behandlingseffekt, men med tilbudsprofil som er geografisk betinget 6. Pasientrettede tiltak med behandlingseffekt Støttetjenester som helt eller delvis er erstattet av nye tilbud Alle støttetjenester bør gjennomgås for å identifisere tjenester som helt eller delvis er erstattet med nye tilbud. Som eksempel kan nevnes pasienttelefoni som allerede er vedtatt avviklet fordi utbredelsen av mobiltelefoner har gjort tjenesten overflødig. Hvis det kan identifiseres lignende utvikling på andre tjenesteområder, kan disse avvikles. Ikke-pasientrettede støttetjenester som ikke er nødvendige for kjernevirksomheten Alle støttetjenester bør gjennomgås for å identifisere eventuelle tjenester som ikke er rettet direkte inn mot kjernevirksomheten. Hvis det identifiseres slike funksjoner, kan disse avvikles. Pasientrettede støttetjenester som ikke har behandlingseffekt Noen pasientrettede støttetjenester er hovedsakelig rettet inn mot trivsel og økt livskvalitet under sykehusoppholdet, uten at det kan dokumenteres at tiltakene har behandlingseffekt i henhold til

25 definisjonen nevnt innledningsvis. Reduksjon av denne typen støttetjenester kan defineres som reduksjon i pasienttilbudet, men ikke som reduksjon i kjernevirksomheten. I den situasjonen foretaket nå befinner seg i, bør slike tiltak gjennomføres først for å i størst mulig grad unngå reduksjoner i kjernevirksomheten. Overlappende pasientrettede tilbud Det bør foretas en gjennomgang for å identifisere eventuelle overlappende behandlingstilbud, med ledig kapasitet i ett eller flere tilbud, internt i samme helseforetak. Dette kan for eksempel gjelde beredskapsordninger. Tjenester som kan reduseres eller avvikles uten at pasientene får et redusert tilbud, bør reduseres eller avvikles før andre tilbud. Pasientrettede tiltak med behandlingseffekt, men med tilbudsprofil som er geografisk basert Det er ikke klart definert hvordan arbeidsdelingen bør være mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og mellom universitets- og lokalsykehus. Det bør gjøres en gjennomgang av tilbudene for å undersøke om sykehusene yter tilbud til befolkningen i nærområdet rundt sykehusene som pasienter i andre kommuner ikke får. Slike tilbud må generelt antas å ikke falle inn under retten til nødvendig helsehjelp, siden denne per definisjon skal være lik uavhengig av bosted. Tilbud av denne typen bør generelt vurderes redusert eller avviklet før man vurderer reduksjon i resten av kjernevirksomheten. Pasientrettede tiltak med behandlingseffekt, forskning og undervisning Det er et mål å unngå nedbemanning som kan føre til reduksjon i eller avvikling av pasientrettede tiltak med behandlingseffekt. Det samme vil gjelde for den forskning og undervisning som er nødvendig for å ivareta universitetssykehusfunksjonene, samt nødvendig opplæring av pasienter og pårørende. Tiltak rettet mot slike funksjoner skal derfor i prinsippet kun iverksettes etter at tiltak i kategoriene nevnt ovenfor er gjennomført. Omstilling som opprettholder i hovedsak uendrede tilbud med redusert bemanning vil likevel kunne være aktuelle for gjennomføring samtidig med tidligere nevnte tiltak. Hvis de økonomiske rammene er slik at det er nødvendig å gjennomføre nedbemanning som fører til reduksjoner kjernevirksomheten, så må de forskjellige delene av virksomheten vurderes i forhold til hverandre etter Prioriteringsforskriften. Virksomheter som behandler en lav andel pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal vurderes for nedbemanning før virksomheter som behandler en høy andel pasienter med slik rett. Dagens praksis for tildeling av rett til nødvendig helsehjelp er ikke nødvendigvis god nok til at denne arbeidsformen kan tas i bruk. Systematisk bruk av Prioriteringsforskriften som hjelpemiddel i eventuell nedbemanning av kjernefunksjonene krever derfor videre utredningsarbeid og sannsynligvis etablering av nye og bedre rutiner i rettighetsvurderingen. Det pågår i denne sammenhengen et bredt nasjonalt arbeid i regi av Sosial- og helsedirektoratet. 4. Virkemidler i forbindelse med reduksjon av årsverk (nedbemanning) Prinsipper for prioritering I styresak 03/2004 Prosedyre for omstilling i UNN slås det fast at styret skal bestemme omfanget av nedbemanning når det er nødvendig, mens direktøren skal ta stilling til hvor det skal nedbemannes. Administrerende direktør foreslår at funksjoner og stillinger som vurderes redusert eller avviklet i forbindelse med nedbemanning, heretter kategoriseres etter prinsippene i denne saken. Dette antas å lette nedbemanningsarbeidet fordi det her er presentert prinsipper som gjør det mulig å foreta tydeligere prioriteringer mellom de forskjellige delene av virksomheten i foretaket.

26 Nedbemanning fra avdeling omplassering/endringsoppsigelse Når nedbemanning skal gjennomføres i en avdeling, kan dette skje ved naturlig avgang. Stillinger som blir ledige på denne måten kan holdes vakante eller trekkes inn permanent. Alternativt kan det foretas omplassering til ledig stilling ved en annen avdeling i foretaket, enten ved frivillighet (fortrinnsrett) eller ved endringsoppsigelse. Nedbemanning fra UNN frivillig avgang eller oppsigelse Nedbemanning ved frivilling avgang kan være mulig hvis dette kombineres med avtale om sluttvederlag. Hvis nedbemanningen ikke kan løses med naturlig avgang, frivillig avgang eller omplassering, kan det være nødvendig å gå til oppsigelser. Tor Ingebrigtsen Adm. direktør

27 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 73/2007 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Oppretting av støtteenhet for etablering og drift av medisinske kvalitetsregistre Innstilling til vedtak Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF støtter etablering av en støtteenhet for etablering og drift av medisinske kvalitetsregistre i samarbeid med Helse Nord RHF og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Det settes av inntil 1 million kroner til formålet i 2008, forutsatt at UiT og Helse Nord RHF støtter etableringen med likelydende beløp. Saksutredning Bakgrunn Styret vedtok i sak 55/2007 Langsiktig utvikling og omstilling av UNN HF at foretaket skal ha dokumentasjon av resultatkvalitet som sin merkevare. Det er derfor behov for medisinske kvalitetsregistre ved alle kliniske avdelinger på UNN. Målet er å skaffe til veie kunnskap om det som skjer med pasientene i sykehuset, og om hva slags resultater behandlingen gir. Registrene skal derfor brukes til registrering av klinisk virksomhet og forskning, med vekt på dokumentasjon av resultatkvalitet (helsegevinst). Avdelingene trenger hjelp til oppstart av registrene, men skal selv eie og drive dem, med hjelp til analyse av registerdata. Hva har vi? Senter for dokumentasjon og evaluering (SKDE) er etablert av Helse Nord RHF for å bidra til dokumentasjon og evaluering av den kliniske virksomheten i Helse Nord. SKDE har i dag ansvaret for Helse Nords nasjonale kvalitetsregistre (Ryggregisteret og Register for nevromuskulære sykdommer) samt for å etablere regionale kvalitetsregistre innen hjerte-kar sykdommer og psykiatri. Klinisk forskningssenter (KFS) gir hjelp til opprettelse av forskningsregistre. Verken SKDE eller KFS har i dag kapasitet til å dekke ytterligere etterspørsel om hjelp til opprettelse og vedlikehold av medisinske kvalitetsregistre i UNN. Hvordan kan vi møte utfordringen? Støtteenheten for medisinske kvalitetsregistre tenkes opprettet som en klinisk kjernefasilitet. Til å begynne med anbefales det at enheten organisatorisk legges til SKDE. Enheten kan i fremtiden tenkes plassert i KFS eller som en enhet i skjæringspunktet mellom KFS og SKDE alternativt bli en del av SKDE som en bredere nettverksorganisasjon. Ressurser både økonomisk og faglig må hentes fra 1. Helse Nord; SKDE med erfaring fra kvalitetsregistre

28 2. UNN; Klinisk forskningssenter (KFS) med erfaring fra medisinske registre 3. UiT, MedFak; ISM trekkes inn fordi de har utstrakt erfaring med registerdrift og ISM/IKM fordi registrene vil bety viktig infrastruktur for klinisk forskning Enheten må tilby 1. Oppstartshjelp i. Faglig, juridisk, teknisk, analyse, planlegging av drift 2. Oppfølgingshjelp 3. Registeradministrasjon Målet må være å tilby 1. Fagmiljøene: hjelp til overvåkning av produksjon; aktivitet og kvalitet 2. Forskningsmiljøene: tilgang på kvalitetssikrede forskningsdata 3. Ledelsen: på alle nivåer blir det mulig å høste styringsinformasjon 4. Pasientene: tilgang på data om resultatkvalitet, som grunnlag for valg av sykehus Ressursbehov 1. Registerfaglig- og medisinskfaglig kompetanse inntil 2 fulle stillinger, hvorav minst en stilling bør knyttes til en person som har både medisinsk- og registerfaglig bakgrunn. 2. IKT-støtte inntil 3 personer. For at IKT-støtten skal bli optimal bør disse være ansatt i HN-IKT med en dedikasjon til registerenheten. 3. IKT-verktøy. 4. Tilgang til juridisk bistand personvernombud forskning administrerer denne oppgaven. 5. Driftsmidler til å dekke nødvendig IKT-utstyr og lisenser til programvare for datafangst, uttrekk av data og presentasjon av data. Finansiering Det foreslås at Enhet for medisinske registre finansieres med like store bidrag fra Helse Nord RHF, UNN og UiT. Enheten planlegges etablert i en prosjektperiode på tre år, og er planlagt med minimum fem årsverk. Prosjektet etableres i regi av SKDE som ansetter prosjektleder med tanke på oppstart Tor Ingebrigtsen Administrerende direktør Anne Husebekk Leder, Enhet forskning og kvalitet, UNN