Industriell radiografi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Industriell radiografi"

Transkript

1 Veileder 1 Industriell radiografi Revidert utgave fra 2012 om industriell radiografi Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling Revidert mars 2012

2 Veileder nr. 1 Industriell radiografi Revidert utgave fra 2012, om industriell radiografi Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling Forskrift 29. oktober nr om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) trådte i kraft 1/1-2011, og er hjemlet i lov 12. mai 2000 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven). Formålet med forskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge stråleskader på menneskers helse og bidra til vern av miljøet. Forskriften er utformet generelt og dekker de fleste typer strålekilder og bruksområder. Alle bestemmelsene i forskriften er derfor ikke relevant for alle virksomheter som kommer inn under forskriftens virkeområde. Veiledningen utdyper aktuelle paragrafer fra forskriften med informasjon og forslag til løsninger der forskriften stiller generelle krav. Det er viktig at forskriftstekst og veiledning leses i sammenheng. Utvalget i veilederen dekker forskriftsparagrafer som normalt er viktige i forbindelse med utøvelse av industriell radiografi. Alle virksomheter plikter imidlertid å kjenne regelverket som er relevant for sin virksomhet, og må vurdere sin strålebruk i forhold til alle aktuelle lov- og forskriftsparagrafer.

3 Veileder om industriell radiografi. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Veileder: nr. 1 Østerås: Statens strålevern, Industriell radiografi, røntgen- og gammaradiografi, krav til bruk, lagring, vedlikehold, kompetanse etc. Veilederen viser hvordan en del generelle krav i Forskrift om bruk av strålekilder, utslipp og avfallsbehandling kan oppfylles innen industriell radiografi. Dette gjelder bl.a. krav til kompetanse, teknisk krav til utstyr og skjerming, dosegrenser og persondosimetri m.m. Guidance for industrial radiography. Guideline for Regulations for radiation protection and use of radiation. Guideline nr. Østerås: Norwegian Radiation Protection Authority, Language: Norwegian. Industrial radiography, X-ray and gamma radiography, requirements for use, storage, maintenance, training etc. Guidance is given on how general requirements in Regulations for radiation protection and use of radiation may be fulfilled. This includes requirements for training, technical requirements for equipment and shielding, dose limits and personal dosimetry etc. Godkjent: Direktør, Statens strålevern 34 sider. Utgitt Statens strålevern, Postboks 55, 1332 Østerås. Telefon , telefax e-post: ISSN Publikasjonen finnes kun i elektronisk format. 3

4 Innholdsliste 1 Innledende bestemmelser Innledning Formål og saklig virkeområde Definisjoner Generelle bestemmelser Berettiget strålebruk og grenseverdier Godkjenning Godkjenningsbrevet fra Statens strålevern Søknad om godkjenning for industriell radiografi Søknad om godkjenning for vedlikehold av radiografiutstyr Avhending av brukte radiografikilder Kompetanse, instrukser og prosedyrer Norm for strålevernkompetanse til arbeidsleder Norm for strålevernkompetanse til operatører Instrukser og prosedyrer Krav til strålevernkoordinator Risikovurdering, fysisk sikring, beredskapsplikt og varslingsplikt ved uhell Vedlikehold og fysisk sikring Beredskap Uhellsbehandling Krav til oversikt og varslingsplikt ved uhell Tekniske krav til utstyr, skjerming m.m Krav til apparatur Utstyr for gammaradiografi Krav til røntgenapparatur Krav til merking av radioaktive kilder Valg av strålekilde og krav til kildekapsling og lekkasjetest Krav til lagring Skjerming og sikkerhetsutstyr Åpen installasjon Lukket installasjon Yrkeseksponering Klassifisering og merking av arbeidsplassen Dosegrenser og persondosimetri Vedlegg Eksempler på typiske radiografuhell SJEKKLISTE FOR UHELLSRAPPORTERING

5 1 Innledende bestemmelser 1.1 Innledning Denne veilederen henvender seg til operatører og firma som skal drive industriell radiografi, samt firma som skal utføre vedlikehold av radiografiutstyr og kildeskift i radiografibeholdere. Med industriell radiografi menes bruk av radioaktive kilder, røntgenapparater eller akseleratorer til ikke-destruktiv materialkontroll (NDT). Begrepet omfatter ikke bruk av strålegivende utstyr for analyse av innhold, struktur eller atomsammensetning av prøver etc., og heller ikke materialkontroll i lukket apparatur. Dette betyr at veiledningen ikke er tilrettelagt for arbeid med røntgenapparater til bagasjekontroll, røntgenspektroskopi, røntgenapparatur for identifisering av fremmedlegemer m.m. Jfr. også definisjonen på begrepet industriell radiografi under pkt Veilederen viser hvordan en del generelle krav i forskrift om strålevern og bruk av stråling kan oppfylles innen industriell radiografi. Løsninger som avviker fra veilederen vil kunne benyttes, så lenge det kan dokumenteres at forskriftens bestemmelser oppfylles. Veilederen er strukturert i henhold til forskriften, på den måten at de enkelte relevante paragrafer fra forskriftsteksten først presenteres på grå bakgrunn. Den tilhørende veiledningsteksten følger deretter med vanlig skrift. 5

6 1.2 Formål og saklig virkeområde 1 Formål Formålet med forskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet. 2 Saklig virkeområde Forskriften kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og utvinning av strålekilder. Følgende strålekilder er unntatt fra krav som angitt i 8 første ledd bokstavene j og r, 11, 12, 16, 17og 26 a) bruk av røykvarslere inneholdende mindre enn 40 kbq Am-241 b) bruk av andre tillatte forbrukerartikler inneholdende radioaktivt stoff c) sveiseelektroder inneholdende thorium d) utarmet uran brukt som balansevekter eller skjermingsmateriale Er det spesielt angitt i forskriften, er også andre radioaktive strålekilder unntatt fra kravene angitt i 8 første ledd bokstav r, 12, 16, 17 og 26 dersom aktivitetsinnholdet ikke overstiger unntaksgrensene i tabellen i vedlegget. Unntaksgrensene i tabellen refererer seg til maksimal spesifikk aktivitet/aktivitet i en kilde, eventuelt den totale aktivitetsmengde som til enhver tid behandles av enkeltpersoner. Unntak fra nevnte krav fordrer enten at total aktivitet (Bq) eller spesifikk aktivitet (Bq/g) er lavere eller lik unntaksgrensen. Forskriften omfatter bruk av røntgenapparater, akseleratorer og radioaktive kilder innen industriell radiografi. Unntaksgrensen for Ir-192 er angitt til 10 kbq. Det er viktig å merke seg at unntaksgrensene bare gjelder for kravene angitt i 8 første ledd bokstav r, 12, 16, 17 og 26, og ikke for hele forskriften som sådan. 6

7 1.3 Definisjoner 4 Definisjoner I forskriften forstås med a) aktivitet: Styrken til en radioaktiv kilde angitt i antall kjerneomvandlinger (desintegrasjoner) per tidsenhet. Angis i enheten becquerel (Bq);. f) radioaktiv strålekilde: Strålekilde inneholdende radioaktivt stoff, dvs. stoff som sender ut alfa-, beta- eller gammastråling; g) kapslet radioaktiv strålekilde: Radioaktivt stoff som er innkapslet for å forhindre spredning av det radioaktive stoffet til omgivelsene;. m) stråledose/dose: Avsatt energi per masseenhet i et eksponert individ eller materiale fra ioniserende stråling;. r) unntaksgrenser: Grenser, uttrykt i aktivitet og/eller spesifikk aktivitet, for når et radioaktivt stoff kan unntas fra hele eller deler av strålevernforskriften; s) yrkeseksponering: Eksponering som arbeidstakere utsettes for i forbindelse med sitt yrke, der strålekilden eller eksponeringssituasjonen er en påregnelig del av yrkesutøvelsen og knyttet til denne;. u) arbeidsgiver: Jf. arbeidsgiverbegrepet som definert i lov 17. juni 2005 nr. 62 i 1-8 (2) om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv; v) harmonisert standard: Tekniske spesifikasjoner som er vedtatt av europeiske standardiseringsorganisasjoner i overensstemmelse med et mandat fra Europa-kommisjonen og EFTA-landene. Disse standardene offentliggjøres i EF-tidende. Norske standarder som er «harmoniserte standarder», offentliggjøres av Norges Standardiseringsforbund eller Norsk Elektroteknisk Komité når det gjelder elektrotekniske normer. For øvrige definisjoner, se lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) 3. Begrepet stråledose kan, avhengig av sammenhengen, referere seg til ulike dosimetriske størrelser som organdose, effektivdose, miljødoseekvivalenten m.m. i enheter av Gy eller Sv, eller dekadiske prefikser av disse som milli eller mikro. Doserate kan ha enheten Sv/t eller Gy/t, eller dekadiske prefikser av disse som msv/t eller μsv/t. I den foreliggende veiledning for industriell radiografi brukes i tillegg en del ord og begreper med følgende betydning: Industriell radiografi Lukket installasjon Åpen installasjon Bruk av røntgen- eller gammastråling til ikke-destruktiv materialprøving. Begrepet omfatter ikke bruk av strålekilder for teknisk analyse, eller for å avdekke fremmedlegemer eller kartlegge materialsammensetning. Et permanent avlukke der strålekilden og objektet som skal radiograferes er lokalisert, og eksponeringen er styrt fra utsiden. Tekniske krav til lukket installasjon er angitt under punkt Åpent område eller midlertidig avlukke der kravene for lukket installasjon ikke er oppfylt. 7

8 2 Generelle bestemmelser 2.1 Berettiget strålebruk og grenseverdier 5 Berettigelse og optimalisering All strålebruk skal være berettiget. For at strålingen skal være berettiget, skal fordelene ved å tillate stråling være større enn ulempene strålingen medfører. Videre skal strålingen være optimalisert, det vil si at stråleeksponeringen skal holdes så lav som praktisk mulig, sosiale og økonomiske forhold tatt i betraktning (ALARA-prinsippet - As Low As Reasonably Achievable). Med berettiget strålebruk mener vi at strålebruken skal være nødvendig og medføre så små stråledoser til omgivelsene som mulig. Fordelen med strålebruken skal veie opp for ulempene og alternative teknikker uten bruk av strålekilder skal vurderes, eventuelt bruk av røntgen framfor radioaktive kilder. 6 Grenseverdier og tiltaksgrense Spesifikke grenseverdier skal gjelde for individer som blir eksponert for stråling. Grenseverdier for yrkeseksponering fremgår av 30 og 34. Grenseverdi for eksponering av allmennheten og arbeidstakere som ikke er yrkeseksponerte, er 1mSv/år for ioniserende stråling. En virksomhet skal planlegge strålingen og sine skjermingstiltak, slik at det ikke skjer eksponering til allmennheten fra virksomheten som kan innebære at individ blir eksponert for mer enn 0,25 msv/år Grenseverdien for eksponering av allmennheten på 1mSv per år gjelder for all planlagt bruk/aktivitet, men ved ulykker og hendelser kan det ikke utelukkes at dosene bli høyere. For redningsarbeid gjelder 7. Kravet om at hver enkelt virksomhet skal begrense eksponering av allmennheten til 0,25 msv per år er basert på at sannsynligheten for at enkeltindivider blir eksponert fra flere enn 4 ulike virksomheter er svært liten. Eksponering av pasient er ikke inkludert. 7 Dosegrenser for redningsarbeid Redningsarbeid i nødssituasjoner skal så langt som mulig drives godt innenfor de øvre dosegrenser som nevnt i 30 første ledd bokstavene a til c. Dersom arbeidet kan medføre doser som overstiger 50 msv, skal arbeidet bare utføres av frivillige som er informert nøye om den aktuelle risikoen og de faremomenter dette innebærer. Kvinner i fertil alder kan bare delta dersom de ikke er gravide. Overskridelse av denne grensen kan bare aksepteres for å redde liv, unngå alvorlig helseskade eller forhindre en dramatisk oppskalering av ulykken. Stråledoser over 500 msv skal så langt som mulig unngås. Bestemmelsene i 29 og 32 gjelder tilsvarende. Ved gammaradiografi kan det bli nødvendig med mindre redningsaksjoner i forbindelse med at kilder setter seg fast i framføringskabel, løsner fra wiren etc., se også veiledningen til 18 om beredskapsplikt. Slike uhell skal i størst mulig grad avklares innenfor de normale dosegrensene. Korrekt arbeidsprosedyre tilsier at man alltid skal kontrollere kildens posisjon ved hjelp av håndmonitor, og gjør man dette vil man fort oppdage om noe er unormalt. Som regel kan man da ta seg god tid til å planlegge en redningsoperasjon, og all erfaring tilsier at slike operasjoner kan avklares uten at stråledosen overstiger 3 5 msv. 8

9 2.2 Godkjenning 8 Godkjenning Virksomheter som skal utøve følgende aktiviteter som innebærer ioniserende stråling, skal ha godkjenning av Statens strålevern: a) Utøvelse av industriell radiografi og vedlikehold av industrielt radiografiutstyr;. h) Ikke-medisinsk bruk av akseleratorer, bortsett fra elektronmikroskop;. m) Bruk av kapslede radioaktive strålekilder med aktivitet større enn 2 x 10 6 unntaksgrensene i forskriftens vedlegg, jf. 2;. p) Import og eksport av sterke radioaktive strålekilder som krever godkjenning etter bokstav m;. r) Omsetning av strålekilder. Krav om godkjenning gjelder ikke strålekilder og bruksområder nevnt i 2 fjerde og femte ledd. Godkjenningen av virksomhetene kan også omfatte godkjenning av de lokaler som skal brukes, men dette er ikke dagens praksis i forhold til eksponeringsrom/ bestrålingsrom som benyttes til industriell radiografi. For å få godkjenning for å utføre industriell radiografi eller vedlikehold av industrielt radiografiutstyr må søker dokumentere at krav vedrørende utstyr, kompetanse, internkontroll m.m. er oppfylt. Disse krav refererer seg til ulike paragrafer i forskriften Godkjenningsbrevet fra Statens strålevern Godkjenningen fra Statens strålevern er et enkeltvedtak. Et enkeltvedtak har samme juridiske status som forskrift, men retter seg mot bare ett rettssubjekt (en person, virksomhet el lign). Godkjenningsbrevet kan iht. 9 inneholde konkrete krav til den navngitte mottager. 9 Vilkår i godkjenningen I godkjenningen kan Statens strålevern sette nærmere vilkår for å sikre forsvarlig strålebruk og forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse. Dette omfatter blant annet nærmere vilkår for strålebruk, melding, rapportering, kompetanse, fysisk sikring, bruk av måleapparatur, vedlikeholdsrutiner, kvalitetskontroll av apparatur og utstyr for medisinsk strålebruk, returordninger, økonomiske garantier, import og eksport, beredskap og utforming av lokaler Eksempler på vilkår som settes i godkjenningsbrevet kan være: Minstekrav til bemanning, som normalt vil være to sertifiserte operatører ved radiografi i åpen installasjon, se også 15. Krav om at årlig vedlikehold av gammaradiografibeholdere skal foretas av autoriserte firma. Krav til ny søknad og/eller melding ved endringer som anskaffelse av nye strålekilder, endringer i den lukkede installasjonen etc. Rutinemessig utskifting av gamle radiografikilder kan gjøres uten at dette meldes, mens anskaffelse av ny radiografibeholder må meldes til Strålevernet. 9

10 Det kan søkes om midlertidig eller permanent dispensasjon fra krav om 2 sertifiserte operatører. En slik søknad må inneholde en begrunnelse for dispensasjonen som f.eks. standardiserte bestrålingsforhold, kun bruk av røntgenapparater m.m. I henhold til internasjonale regler og normer vil godkjenningen vanligvis utstedes for en periode på 3 år Søknad om godkjenning for industriell radiografi. 10 Søknad om godkjenning For godkjenning etter 8 må det søkes skriftlig og gis de opplysninger som er nødvendige for at Statens strålevern skal kunne vurdere om godkjenning bør gis og hvilke vilkår som skal settes. For godkjenning må virksomheten bl.a. dokumentere at den har en organisasjon som kan ivareta strålevern og strålesikkerhet, at den besitter tilstrekkelig kompetanse innen strålevern, samt at den har nødvendig måleutstyr og øvrig sikkerhetsutstyr. Standardisert søknadsskjema kan lastes ned fra Strålevernets hjemmeside (www.stralevernet.no). Ved utvidelser eller vesentlige endringer i virksomhetens strålebruk må ny søknad om godkjenning sendes inn for vurdering. Søknad om godkjenning skal sendes til Statens strålevern. Søknaden om godkjenning for å utføre industriell radiografi bør av hensyn til en effektiv saksbehandling innholde: Navn og adresse til virksomheten, dvs. ansvarlig firma. Navn og kompetanse til strålevernkoordinator, jf. 16. Navn til de ansatte radiografiarbeiderne. Dokumentasjon på de ansattes strålevernskompetanse, dvs. kopi av strålevernsertifikater. Liste over strålegivende utstyr. Liste over måleutstyr. Beskrivelse av internkontrollsystemet, med liste over de instrukser og prosedyrer som angår strålevern, se også veiledningen til 15. Beskrivelse av eventuell lukket installasjon, med angivelse av skjermingstykkelser, målte dosenivåer, tekniske sikkerhetstiltak (se også punkt 3.4.2). Søknad om godkjenning er todelt, hvorav Del 1 er felles for alle typer virksomhet som fordrer godkjenning iht. 8. Del 2 er spesifikk for de ulike brukergruppene Søknad om godkjenning for vedlikehold av radiografiutstyr Godkjenning for vedlikehold av industrielt radiografutstyr gis for vedlikehold av en spesifisert type utstyr. For å få slik godkjenning må firmaet bl.a. dokumentere at de har kompetanse til å vedlikeholde den aktuelle type utstyr. Søknaden bør inneholde: Navn og adresse til virksomheten. Navn og kompetanse til strålevernkoordinator. Dokumentasjon på de ansattes strålevernskompetanse, dvs. kopi av eventuelle strålevernsertifikater. Spesifikasjon av hvilke typer og fabrikat av strålegivende utstyr som omfattes av søknaden. Dokumentasjon på firmaets kompetanse på vedlikehold av det aktuelle utstyr. Dette vil normalt være kompetansebevis utstedt av produsent eller lignende. Beskrivelse av internkontrollsystemet, med kopier av alle aktuelle prosedyrer for vedlikehold, inklusiv prosedyre for stryktest. Liste over måleutstyr. Beskrivelse av system for behandling og lagring av brukte radiografikilder. 10

11 Returordning for brukte kilder. Søknad om godkjenning for forhandlere kan så langt det passer følge samme mal Avhending av brukte radiografikilder 13 Avhending av strålekilder Virksomheter som anskaffer kapslede radioaktive strålekilder plikter å forsikre seg om at det eksisterer returordninger i opprinnelseslandet og å benytte disse. Videre plikter virksomheten å opplyse Statens strålevern om returordningen i forbindelse med godkjenning eller melding etter 8 og 12. Virksomhet som avhender strålekilder underlagt godkjenning eller melding etter 8 og 12 til nye brukere, returordning eller avfallsmottak, skal gi melding til Statens strålevern om dette. Dette kravet anses som oppfylt bl.a. når kilder avhendes til godkjent forhandler av strålekilder. 2.3 Kompetanse, instrukser og prosedyrer 15 Internkontroll - kompetanse, instrukser og prosedyrer Virksomhetens plikt til internkontroll fremgår av forskrift 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Virksomheter skal sikre at ansatte og andre tilknyttede personer som installerer eller arbeider med strålekilder, eller som kan bli eksponert for stråling, skal ha tilstrekkelig kompetanse innen strålevern, herunder sikker håndtering av strålekilder og måle- og verneutstyr. Virksomheten skal utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern og forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som overskrider grenseverdier etter forskriften her, gjeldende standarder eller internasjonale retningslinjer jf. 35. Normalt vil Strålevernet kreve at radiografi i åpen installasjon (jf. pkt ) skal utføres med minimum to personer, der én må kunne dokumentere kompetanse som sertifisert arbeidsleder og én må kunne dokumentere kompetanse som sertifisert operatør. Begrepene sertifisert arbeidsleder og sertifisert operatør innebærer kompetanse på ulike nivåer og er nærmere beskrevet under hhv. pkt og I lukket installasjon (jf. pkt ) er det tilstrekkelig med én sertifisert arbeidsleder. Vanligvis vil det være et krav at kompetansebevisene må være i form av akkrediterte strålevernssertifikater. 11

12 2.3.1 Norm for strålevernkompetanse til arbeidsleder Kompetansenormen for arbeidsledere er som følger: Norm for strålevernkompetanse hos sertifisert arbeidsleder For å bli strålevernssertifisert arbeidsleder innen industriell radiografi må følgende krav til kvalifikasjoner oppfylles. Kjenne de viktigste egenskaper for røntgen- og gammastråling. Kjenne til stråleutbytte for de ulike typer strålegivende utstyr, og kunne foreta doseberegninger for disse. Kjenne risikomomenter og helseeffekter for røntgen- og gammastråling. Ha kjennskap til og kunne bruke strålevernterminologien på en korrekt måte. Kjenne regelverk for transport av radioaktive kilder på nivå tilsvarende spesialiseringskurs i klasse 7. Kunne gjøre praktisk bruk av de grunnleggende prinsipper for strålevern og kunne foreta beregninger med faktorene tid, avstand og skjerming. Kunne bruke måleinstrumenter for stråling. Kunne ta i bruk praktiske metoder for å redusere stråledoser. Være i stand til korrekt arbeidsutførelse med hensyn på måling av strålenivåer, oppsetting av avsperring, daglig kontroll og bruk av strålegivende utstyr m.m. Kjennskap til utstyr og vedlikehold/service/kalibrering av dette. Være i stand til å oppdage en unormal situasjon eller hendelse, og foreta de umiddelbare og korrektive tiltak som er nødvendig for å normalisere situasjonen. Kunne foreta rekonstruksjoner og doseberegninger fra en uhellsituasjon. Kunne utarbeide korrekte rapporter og loggføringer Veiledende timeantall for strålevernskurs som leder til denne kompetansen er 35 timer. Akkrediterte sertifikater utstedt på basis av Normativt dokument for strålevernsertifisering innen industriell radiografi, sertifikater utstedt av Statens strålevern og akkrediterte PCN- Radiation Protection Supervisor sertifikater er eksempler på sertifikater som anses å være i tråd med denne normen. 12

13 2.3.2 Norm for strålevernkompetanse til operatører Kompetansenormen for operatører er som følger: Norm for strålevernkompetanse hos sertifisert operatør For å bli strålevernssertifisert operatør innen industriell radiografi må følgende krav til kvalifikasjoner oppfylles. Kjenne de viktigste egenskaper for røntgen- og gammastråling. Kjenne risikomomenter og helseeffekter for røntgen- og gammastråling. Ha kjennskap til og kunne bruke strålevernterminologien på en korrekt måte. Kunne bruke måleinstrumenter for stråling. Kunne ta i bruk praktiske metoder for å redusere stråledoser. Være i stand til korrekt arbeidsutførelse med hensyn på måling av strålenivåer, oppsetting av avsperring, daglig kontroll og bruk av strålegivende utstyr m.m. Kjennskap til utstyr og vedlikehold/service/kalibrering av dette. Være i stand til å oppdage en unormal situasjon eller hendelse, og foreta de umiddelbare og korrektive tiltak som er nødvendig for å normalisere situasjonen. Veiledende timeantall for strålevernskurs som leder til denne kompetansen er 14 timer. Akkrediterte PCN- Basic Radiation Safety sertifikater er eksempler på sertifikater som dokumenterer kompetanse i tråd med denne normen. Også andre sertifikater utstedt av akkreditert sertifiseringsorgan kan være i tråd med normen ovenfor og dermed være kompetansebevis for sertifisert operatør Instrukser og prosedyrer For å tilfredsstille kravet til skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer innen industriell radiografi, bør en som et minimum utarbeide følgende: Instruks for strålevernkoordinator, dvs. en beskrivelse av strålevernkoordinatorens funksjon, ansvarsområde, gjøremål etc. Instruks for arbeidsleder og operatør. Arbeidsprosedyre for bruk av radiografiutstyret, og spesielt prosedyrer for avsperring, merking og varsling m.m. ved radiografi i åpen installasjon. I tillegg bør det foreligge en prosedyre for bruk av måleinstrument, som presiserer at operatørene skal bruke håndmonitor for å forsikre seg om at røntgenapparat et avslått eller at kilden er tilbake i skjermet posisjon m.m. Se også 19 vedrørende prosedyre for uhellsbehandling og varsling. 13

14 2.4 Krav til strålevernkoordinator 16 Krav til strålevernkoordinator Virksomheter som er underlagt godkjenningsplikt etter 8 eller meldeplikt etter 12, skal utpeke en eller flere personer som skal kunne a) utføre eller få utført målinger og vurderinger for å bestemme stråledoser b) veilede arbeidstakerne om sikker håndtering av strålekildene, samt bruk av verne- og måleutstyr. Det samme gjelder virksomheter som anvender eller installerer sterke ikke-ioniserende kilder. Strålevernkoordinator skal arbeide for at virksomheten oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlovgivningen. Antall strålevernkoordinatorer og organiseringen av disse vil måtte avhenge av virksomhetens struktur og strålebrukens kompleksitet. Ved særlig omfattende bruk eller annen håndtering av ioniserende strålekilder må strålevernkoordinatoren kunne utføre eller få utført fysiske, tekniske og radiokjemiske målinger og vurderinger for å bestemme stråledoser, og må også kunne vurdere helserisiko og konsekvenser ved forskjellige ulykker og unormale hendelser som kan oppstå. Paragrafen beskriver funksjon og faglige krav til strålevernkoordinator. Utpeking av strålevernkoordinator rokker ikke ved ledelsens overordnede ansvar for alle forhold innen bedriften, men skal sikre at virksomhetens strålevern fungerer tilfredsstillende. Strålevernkoordinator skal også være en kontaktperson for tilsynsmyndigheten. Antall strålevernkoordinatorer og organiseringen av disse vil måtte avhenge av virksomhetens struktur og strålebrukens kompleksitet. I større virksomheter kan det være formålstjenlig med én sentral og flere lokale strålevernkoordinatorer. Innen industriell radiografi bør strålevernkoordinatoren som et minimum være en strålevernsertifisert arbeidsleder og med noen års praksis som industriell radiograf. Strålevernkoordinatoren bør være godt kjent med norsk regelverk og ha som rolle å påse at dette blir formidlet og fulgt opp i radiografilagene. Strålevernkoordinatoren vil normalt være virksomhetens kontaktperson mot Statens strålevern, også i forbindelse med uhellsbehandling, organisering av persondosimetriordningen, etc. Strålevernkoordinatoren trenger ikke nødvendigvis være en del av radiografilaget, men den organisatoriske avstanden bør ikke være for stor. For virksomheter som driver med vedlikehold av industrielt radiografiutstyr bør strålevernkoordinatoren som et minimum ha strålevernssertifikat som arbeidsleder. 14

15 2.5 Risikovurdering, fysisk sikring, beredskapsplikt og varslingsplikt ved uhell Vedlikehold og fysisk sikring 17 Risikovurdering og forebyggende tiltak. Virksomheter som planlegger å bruke eller håndtere strålekilder, skal kartlegge og vurdere de risikomomenter som er forbundet med strålingen. Nye aktiviteter som omfatter strålekilder, skal ikke settes i gang før risiko er vurdert og nødvendige forebyggende tiltak er iverksatt. Risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig. Viser vurderingene at det finnes risiko for arbeidstakere eller andre personer, eller at strålekilder kan komme på avveier, skal virksomheten iverksette tiltak for å forebygge slik risiko, herunder a) utforme egnede arbeidsrutiner b) benytte hensiktsmessig verneutstyr og materialer c) sikre strålekildene mot tyveri, sabotasje, skade, herunder brann- og vannskade d) gi de ansatte nødvendig informasjon og opplæring Kravene i denne bestemmelsen gjelder ikke strålekilder og bruksområder som nevnt i 2 fjerde og femte ledd. Kontroll- og vedlikeholdsrutiner for å sikre at utstyret til enhver tid er i forsvarlig stand er viktige forbyggende tiltak. Som vilkår i godkjenningen vil det bli stilt krav om at årlig vedlikehold av gammaradiografibeholder skal foretas av godkjent firma. Det er viktig at alle komponenter av gammaradiografiutstyret vedlikeholdes regelmessig, og spesielt sveiv og fjernkontrollkabel. Disse komponentene bør også vedlikeholdes av kompetent personale, og det anbefales at også disse sendes inn til godkjent firma for vedlikehold. Det må sørges for at måleinstrumenter som benyttes for å måle stråling til enhver tid fungerer som det skal. Måleinstrumenter bør kalibreres etter anvisning fra produsent, men ikke sjeldnere enn hvert tredje år. Ut over dette vil kontroll og vedlikehold av utstyr måtte tilpasses utstyrets bruk. a) Virksomheter som utøver industriell radiografi skal utforme arbeidsrutiner i tråd med 15. b) For å oppfylle forskriftskravet om verneutstyr bør følgende utstyr forefinnes ved gammaradiografi: Langskaftet tang (minst 1 m) for håndtering av kilder. Blyblokker eller poser med blyhagl for skjerming av kilder. Avsperringsutstyr som tau og varselskilt. Ved særlig omfattende strålebruk bør også nødbeholder eller kuttebeholder forefinnes, samt ekstra måleinstrument med teleskopdetektor for å lokalisere strålekilden. c) Sikring av radioaktive kilder mot tyveri og sabotasje må tilpasses de forholdene utstyret brukes under. Generelt bør radiografikilder sikres med minst to sikringstiltak, hvorav minst et bør være av teknisk art. Dette kan eksempelvis være at kildene er innelåst på et lagerrom inne på et industriområde med adgangskontroll. I tilfeller hvor radiografi gjennomføres på steder hvor uvedkommende lett kan få adgang bør utstyret ha tilsyn eller låses ned om operatøren forlater utstyret, eksempelvis i spisepauser. I et lukket industriområde eller et annet område med adgangskontroll vil det oftest være tilstrekkelig å fjerne nøkkelen. Dersom en radiografibeholder lagres i en bil over natten, skal bilen være låst og bilen bør hensettes på et trygt sted eller være under tilsyn. Se også kapittel 8.4 og 8.5 (S21) i forskrift 1.april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods ADR/RID, fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Transport omfatter i denne sammenheng alle operasjoner og forhold knyttet til og involvert i forflytning av radioaktivt materiale, inklusive mellomlagring underveis 15

16 d) Kravene til informasjon og opplæring dekkes gjennom krav til strålevernsertifisering av radiografiarbeiderne, dvs. operatør og arbeidsleder Beredskap 18 Beredskap For å redusere mulige konsekvenser av ulykker og unormale hendelser, skal virksomheten, på grunnlag av risikovurderingen, utarbeide en beredskapsplan og gjennomføre tiltak som opprettholder evnen til å håndtere ulykker og unormale hendelser. For å oppfylle forskriftskravet om beredskapsplikt må virksomheter som driver med industriell radiografi utarbeide en beredskapsplan. Planen bør bl.a. inneholde følgende elementer: Ansvarsforhold i beredskapssituasjoner Interne og eksterne varslingsrutiner, inkl. kommunikasjonskanal. Beskrivelse av beredskapsutstyr og hvor dette finnes. Beskrivelse av planlegging for håndtering av uhellet Beskrivelse av tiltak som skal iverksettes for å begrense stråledosen i en uhellssituasjon. Disse kan med fordel grupperes etter ulike typer standarduhell, se Vedlegg. Angivelse av passende lokaliteter for anbringelse av eventuell uskjermet strålekilde I tilfeller der radiografiarbeidet foregår utenfor eget bedriftsområde, som f.eks. offentlig sted, i andre bedrifter m.v., må beredskapsplanen for stråleuhell sees i sammenheng med eventuelle andre generelle beredskapsplaner som gjelder på stedet. Forslag til innhold i prosedyrer er angitt i vedlegget. Det samme er Sjekkliste for uhellsrapportering utgitt av Norsk Forening for Ikke-destruktiv prøving. Øvelser bør holdes årlig for å sikre at personell som bruker gammaradiografiutstyr er kjent med innholdet i beredskapsprosedyrer og er fortrolig med bruken av beredskapsutstyret slik at de dosemessige konsekvenser av uhellet kan reduseres til et minimum Uhellsbehandling For å begrense konsekvensen av eventuelle uhell som innebærer at den radioaktive kilden er ute av kontroll bør følgende tiltak umiddelbart iverksettes: Varsle alle personer i nærheten om å holde seg borte fra strålefarlig område. Avsperre eller sikre områder med vakthold. Strålenivået ved avsperringen bør være 60 µsv/t (mikrosv per time) eller lavere. Varsle strålevernkoordinator eller overordnet om uhellet. Dersom det byr på problemer å holde uvedkommende personer unna strålefarlig område, skal kilden flyttes til det sted som er bestemt i beredskapsplanen. Den videre håndteringen av uhellet vil avhenge av problemets kompleksitet og alvorlighet. Et hovedprinsipp er at all håndtering av uskjermede radioaktive kilder skal planlegges grundig, slik at alle operasjoner går så raskt og sikkert som mulig. Forsøk ved hjelp av målinger eller beregninger på forhånd å kartlegge stråledosen for ulike arbeidsoperasjoner. Følgende prinsipper bør legges til grunn for å begrense stråledosene: Ved håndtering av uskjermede kilder er det viktig å holde størst mulig avstand til kilden, bruke kortest mulig tid ved arbeid nær kilden samt bruke skjerming i størst mulig grad. 16

17 All håndtering av uskjermede radioaktive kilder må skje ved hjelp av tenger. Når en eksponeringsslange inneholder en radioaktiv kilde, bør en ikke ta direkte i slangen. All flytting av uskjermede radioaktive kilder må skje med størst mulig avstand mellom kilden og kroppen. Bær ikke kilden inntil kroppen! En huskeregel er at avstanden mellom kilden og kroppen ikke må bli mindre enn 1 m. Radiografiutstyret kan flyttes kortere avstander ved å trekke i radiografibeholderen. Dersom det er mulig, bør kilden først sveives ut i kollimator. Tidligere erfaringer tilsier at godt planlagte redningsoperasjoner ikke medfører individuelle stråledoser over 3-5 msv. Dersom det ut i fra omstendighetene eller beregninger er grunn til å tro at stråledosen kan bli høyere, bør Statens strålevern kontaktes. Se også kapittel Krav til oversikt og varslingsplikt ved uhell 19 Varslingsplikt ved ulykker og unormale hendelser Virksomheten skal straks varsle ulykker og unormale hendelser til Statens strålevern. Skriftlig rapport skal sendes fra ansvarlig virksomhet til Statens strålevern så snart som mulig og senest innen 3 dager. Med ulykker og unormale hendelser menes a) hendelser som forårsaker eller kunne ha forårsaket utilsiktet eksponering av arbeidstakere, pasient eller andre personer vesentlig utover normalnivåene b) tap eller tyveri av strålekilder. d) hendelser som medfører bestråling til allmennheten slik at individ kan bli eksponert for mer enn 0,25 msv/år e) vesentlig teknisk svikt av strålevernmessig betydning ved strålekilden. h) funn av eierløse strålekilder Etter reglene i denne paragrafen skal de aller fleste unormale hendelser med industrielle radiografikilder meldes til Statens strålevern. Typiske eksempler på hendelser som skal varsles er: Kilde sitter fast i eksponeringsslangen, slik at redningsoperasjon må foretas. Kildeholderen har løsnet fra vaieren, og ligger løs i slangen. Tyveri/tap av radiografibeholder. Kilden har falt ut av eksponeringsslangen. Brudd på avsperringsreglene, dvs. at folk har oppholdt seg i strålenivåer som overstiger 7,5 µsv/t (mikrosv per time). Utilsiktet eksponering av arbeidstaker. Dette kan f.eks. skje ved at man har gått fram for å skifte film mens røntgenapparatet stråler, eller at man feilaktig tror at kilden er tilbake i skjermet posisjon i beholderen Slike uhell meldes umiddelbart til Strålevernets 24-timers vakttelefon tlf Uhellsrapporten bør inneholde følgende: Tid og sted for uhellet, dvs. navn og adresse til bedriften der uhellet skjedde m.m.. Navn og adresse til det aktuelle radiografifirmaet. Referanse til godkjenningen for å drive industriell radiografi bør også angis, inkludert angivelse av det aktuelle godkjenningsnummer. Navn og personnummer til de berørte arbeidstakere. Beskrivelse av det aktuelle radiografiutstyret som var involvert, inkludert kildestyrke, eksponeringsparametre (kv, ma, tid). Beskrivelse av hendelsesforløpet og eventuell redningsoperasjon, gjerne med en skisse. 17

18 Beregning/anslag over stråledosene til de involverte personer. Forebyggende tiltak, dvs. tiltak som kan forhindre eller redusere risikoen for liknende uhell. Det henvises også til Sjekkliste for uhellsrapportering, utgitt av Norsk Forening for Ikke-destruktiv prøving, se også Vedlegg. 20 Krav om oversikt og kontroll over strålekilder Virksomheten plikter å ha oversikt og kontroll over ioniserende strålekilder. Det samme gjelder sterke ikke-ioniserende kilder. Denne plikten innebærer bl.a. at opplysninger om plassering, kildetype og midlertidige forflytninger skal registreres. For radioaktive strålekilder skal også spesifikasjon av radioaktive stoffer og aktivitet registreres, samt serienummer eller annen informasjon som entydig kan identifisere kilden. For åpne radioaktive strålekilder er det tilstrekkelig at virksomheten har ajourførte lister over radionuklider og aktivitet. For andre strålekilder skal serienummer, produsent/modell eller annen informasjon som entydig kan identifisere kilden, registreres. Krav om oversikt innebærer at virksomheten må ha en oppdatert oversikt over hvor røntgenapparatene og gammakildene til enhver tid befinner seg. For fastmontert utstyr vil det som regel være tilstrekkelig at det foreligger en liste over det strålegivende utstyret, med informasjon om hvor i bedriften det står plassert. For utstyr som stadig bringes inn og ut bør det lages et mer dynamisk system som også viser datoer for innlevering og uttak, samt informasjon om hvor utstyret befinner seg. Minst en gang i uken bør det føres kontroll med at kildene er på plass. For radiografibeholdere med gammakilder må så vel beholder som den enkelte kilde/kildeholder kunne identifiseres, f.eks. ved hjelp av løpenummer eller lignende. Forskrift 12. mai 2000 om besittelse, omsetning og transport av nukleært material og flerbruksvarer omfatter også skjermingsbeholdere av utarmet uran. I henhold til denne forskriften er skjermingsbeholderne underlagt melde- og regnskapsplikt. 18

19 3 Tekniske krav til utstyr, skjerming m.m. 3.1 Krav til apparatur 21 Krav til strålekilder Eier, forhandler og produsent plikter å forsikre seg om at strålekilder er i en slik tilstand at risiko for ulykker og unormale hendelser og uønsket stråleeksponering av brukerne og andre personer er så lav som praktisk mulig. Strålekilder skal være i henhold til harmoniserte standarder fra Norsk Elektroteknisk Komité og Norsk Standardiseringsforbund. Teknisk dokumentasjon på strålekildens ytelse, bruksanvisning, vedlikeholdsbeskrivelser, samt beskrivelser av strålevern og sikkerhet, skal finnes på norsk eller engelsk, og følge relevante harmoniserte standarder. Ioniserende strålekilder skal være merket med standard symbol om ioniserende stråling. Symbolets utforming fremgår av til enhver tid gjeldende NS 1029: Symbol for ioniserende stråling. For radioaktive strålekilder skal opplysninger om kildetype, serienummer eller annen informasjon som entydig kan identifisere strålekilden, samt aktivitet på en gitt dato fremgå av merkingen. For hvert enkelt apparat skal det foreligge teknisk måleprotokoll med resultater fra ferdigstilling, mottakskontroll og periodiske kontroller av utstyret, samt vedlikeholds- og servicerapporter. 19

20 3.1.1 Utstyr for gammaradiografi Kravet innebærer at radiografibeholderne med tilhørende utstyr som kildeholder, eksponeringsslange, fjernkontrollkabel etc. tilfredsstiller kravene angitt i ISO 3999: Apparatus for industrial gamma radiography Specification for performance, design and tests. Utstyr produsert i henhold til tilsvarende ANSI standard vil også oppfylle kravet. Spesielt påpekes kravene til lekkasjestråling som er angitt i punkt 5.3 i nevnte ISO-standard, der maksimal lekkasjestråling fra portable radiografibeholdere er angitt til maks 500 µsv/t (mikrosv per time) i 5 cm avstand fra overflaten på beholderen og 20 µsv/t i 1 m avstand fra beholderen. 20

21 3.1.2 Krav til røntgenapparatur Røntgenapparater som tilfredsstiller følgende krav kan anses være konstruert slik at risiko for uhell og stråleeksponering av brukerne og andre personer er så lave som praktisk mulig. Tydelig merking på rørkappen med følgende opplysninger: Maksimal rørspenning (kv) Maksimal rørstrøm (ma) Plassering av fokus Åpningsvinkel for primærstråle Filtrering Spesiell advarsel dersom røntgenrøret har Be-vindu uten fastmontert tilleggsfiltrering Vinduet har en annen farge enn resten av rørkappen ved rundstrålerør. Røntgenrør er innkapslet i en rørkappe slik at strålenivået fra lekkasjestrålingen i én meters avstand fra fokus ikke overstiger følgende verdier for de forskjellige anvendte spenninger: Opp til 150 kv 1000 Sv/t (mikrosv per time). 150 kv til 200 kv 2500 Sv/t (mikrosv per time). Over 200 kv 5000 Sv/t (mikrosv per time). Røntgenapparatet har følgende totalfiltrering: Opp til 50 kv: ingen krav kv: 2,0 mm Al eller tilsvarende kv: 3,0 mm Al eller tilsvarende kv: 4,0 mm Al eller tilsvarende Over 300 kv: 0,5 mm Cu eller tilsvarende 21

22 Røntgenapparatet har et deksel (blylokk) som kan stenge strålevinduet under testing og oppvarming av apparatet, og dekselet absorberer strålingen i slik grad at grensene for lekkasjestråling ikke overskrides. Med røntgenapparatet har blendere for begrensning av primærstrålefeltet til det nødvendige minimum. Kontrollpanelet er utstyrt med nøkkelaktivert eksponeringskontroll, slik at man ikke kan eksponere uten bruk av nøkkel. Kontrollpanelet har minst to uavhengige signalanordninger som viser at røntgenstråling blir generert, hvorav en av disse er en lampe. Kontrollpanelet er utstyrt med kontakt for ekstern varsellampe Krav til merking av radioaktive kilder Når den gamle radiografikilden erstattes med ny må merkingen på radiografibeholderen endres, i henhold til kravene i denne paragrafen. Som regel vil dette bli gjort av det firma som foretar kildeskifte, men eier er uansett forpliktet til å påse at beholderen er korrekt merket. 3.2 Valg av strålekilde og krav til kildekapsling og lekkasjetest 22 Valg av strålekilde - substitusjonsplikt Ved bruk av ioniserende stråling skal virksomheten vurdere alternativer, herunder om det er mulig å benytte metoder som ikke innebærer bruk av ioniserende stråling. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Dersom radioaktive strålekilder må brukes, skal disse ha så lav risiko som praktisk mulig. For ikke-medisinsk bruk av stråling skal det brukes røntgenapparat fremfor radioaktive strålekilder når det er praktisk mulig. Eksisterende bruksområder og metoder skal vurderes på nytt når det fremkommer nye opplysninger om deres berettigelse. For å oppfylle kravene i denne paragrafen, betyr det at virksomheter som ønsker å utøve industriell radiografi, må kunne redegjøre for at dette er det beste eller det eneste alternativ alle forhold tatt i betraktning. 22

23 23 Tekniske krav til kapslede radioaktive strålekilder og andre ioniserende strålekilder Kapslingen skal være tilstrekkelig solid til å forhindre lekkasje av det radioaktive stoffet og skal overholde kravene anbefalt i ISO 2919 (Sealed radioactive sources classification). Lekkasjetest skal utføres der hvor kildekapslingen regelmessig utsettes for mekanisk eller kjemisk slitasje og ved konkret mistanke om skade på kildekapslingen. Industrielle kontrollkilder i faste installasjoner inneholdende radioaktive strålekilder skal tilfredsstille kravene angitt i ISO 7205 for klasse xx2323xxxx med hensyn til strålelekkasje. Utstyret skal videre være konstruert på en slik måte at det ikke skal være mulig å åpne eller demontere uten bruk av spesialverktøy, eller være forseglet på en slik måte at den radioaktive kilden ikke kan fjernes uten at seglet brytes. Fast plassert utstyr i lukkede systemer for ikke-medisinsk avbildning og tekniske analyser, herunder røntgen i prosess, laboratorieutstyr inneholdende kapslede strålekilder eller røntgenrør, bagasjerøntgen, kroppsavbildningsutstyr mv. skal a) være skjermet slik at doseraten på overflaten ikke overstiger 5 μsv/t b) ha lys- eller lydsignaler som viser når stråling genereres om det er et røntgenapparat c) ikke kunne generere stråling uten bruk av nøkkel eller kode om det er et røntgenapparat. Krav til maksimal kildeaktivitet kan bli angitt i godkjenningsbrevet i henhold til 8, men generelt kan sies at følgende kildestyrker anses å være forenlig med forskriftens generelle krav om å anvende så lav aktivitet som praktisk mulig: Co-60: 400GBq Ir GBq Se GBq. ISO2919 angir følgende krav til kildekapsling for industriell radiografi: Kapslet kilde som beveges ut av skjermet posisjon under eksponering: Kapslet kilde som forblir i skjermet posisjon under eksponering: C43515 C43313 Lekkasjetest i form av stryktest utføres vanligvis i forbindelse med rutinemessige service på radiografiutstyret. Krav til regelmessig service og vedlikehold hos godkjent servicefirma vil være angitt i godkjenningsbrevet, og prosedyre for stryktest i gjennomføringskanalen (S-kanalen) vil være en av forutsetningene for å få godkjenning for vedlikehold av gammaradiografiutstyr. Se også veiledningen til 8. 23

24 3.3 Krav til lagring 24 Oppbevaring av radioaktive strålekilder inntil de kasseres Virksomheten er ansvarlig for at radioaktive strålekilder oppbevares forsvarlig. Dette innebærer blant annet at a) oppbevaring av åpne radioaktive strålekilder skal begrenses til et minimum b) det på oppbevaringsplassen skal det foreligge en oversikt over strålekilder, herunder aktivitetsnivå c) oppbevaringsplassen skal være sikret mot adgang fra uvedkommende d) oppbevaringsplassen skal være merket med fareskilt om ioniserende stråling i henhold til forskrift 6. oktober 1994 nr. 972 om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen e) strålenivået utenfor oppbevaringsplassen ikke skal overstige 7,5 μsv/t. f) radioaktive strålekilder ikke skal oppbevares sammen med eksplosiver, sterkt brennbare stoffer eller i korrosivt miljø. b) Kravene til kildeoversikt på lager bør sees i sammenheng med 20 - Krav til å ha oversikt over strålekildene. Oversikten i lagerrommet kan f.eks. være en utskrift av den generelle kildeoversikten, hvor kildene på lager er spesielt avmerket eller lignende. c) Med sikring mot adgang fra uvedkommende menes blant annet at kildelageret skal være låst og at nøkkelen til lagerrommet eller skapet ikke skal være allment tilgjengelig, dvs. den bør f. eks. ikke henge på veggen ved døra o.l. Kravet bør ses i sammenheng med 17 c). e) Lagerrommet defineres som et kontrollert område i henhold til 29 om klassifisering og merking av arbeidsplassen. Kildene kan godt være lagret i et skap i et område som allerede er klassifisert som Kontrollert område, som f.eks. inne i en lukket installasjon. I så fall vil kravet om maksimalt 7,5 µsv/t (mikrosv per time) gjelde for den lukkede installasjonen, men ikke nødvendigvis for selve skapet med kildene. Merk også at et lagerrom også må tilfredsstille det generelle kravet under 6 om at bestråling av allmennheten, dvs. 3.person, ikke skal overstige 0,25 msv per år. 3.4 Skjerming og sikkerhetsutstyr 25 Skjerming og sikkerhetsutstyr Stråleskjerming og annet sikkerhetsutstyr som personlig verneutstyr og tekniske sikkerhetssystemer skal forefinnes der hvor det er nødvendig. Disse skal være konstruert slik at risiko for stråledoser til yrkeseksponerte, øvrige arbeidstakere og allmennheten, jf. 6, 29 og 30, og risikoen for ulykker og unormale hendelser er så lav som praktisk mulig. Virksomheten skal regelmessig forsikre seg om at sikkerhetsutstyr og -funksjoner fungerer etter hensikten. Industriell radiografi bør i størst mulig grad foregå i lukkede installasjoner, dvs. egne rom med stråleskjermede vegger og annet sikkerhetsutstyr. Kravet innebærer også at det normalt skal benyttes håndmonitor ved radiografiarbeid, samt at arbeidsleder og operatør skal bære en akustisk eller vibrerende strålingsvarsler («pipeteller»). Se for øvrig veiledning til 17 b) for beskrivelse av påkrevet verneutstyr. 24

25 3.4.1 Åpen installasjon Ved radiografi i åpen installasjon bør strålekilde og radiografiobjekt plasseres slik at eksisterende barrierer reduserer stråledosene mest mulig. Det generelle kravet er at allmennheten ikke skal bli eksponert for mer enn 0,25 msv/år (millisv per år.). Dette anses overholdt dersom området rundt eksponeringsstedet avsperres, slik at doseraten utenfor avsperringen ikke overstiger 7,5 µsv/t. Operatørene må spesielt være oppmerksom på primærstrålen, og se til at denne fanges opp av eksponeringsobjektet eller annen barriere. Dosenivåer ved avsperringen bør kontrolleres med måleinstrument, og igjen bør man være spesielt oppmerksom med hensyn på primærstrålen. Kun radiografioperatører har anledning til å oppholde seg innenfor avsperret område under eksponering, og strålenivået på operatørplass bør ikke overstige 20 µsv/t (mikrosv per time). Ved bruk av røntgenapparat eller akselerator bør man bruke ekstern varsellampe som er koplet til kontrollpanelet. Denne bør være plassert nær røntgenrøret for å varsle at eksponering pågår Lukket installasjon Som angitt i godkjenningen vil arbeide i lukket installasjon kun kreve en sertifisert arbeidsleder. Forskriftskravet om at stråleskjerming og annet sikkerhetsutstyr skal forefinnes der hvor dette er nødvendig, kan anses oppfylt dersom den lukkede installasjonen tilfredsstiller følgende krav: Egenskaper ved lukket installasjon: Strålenivået på utsiden skal ikke overstige 7,5 µsv/t (mikrosv per time) på tilgjengelig steder. I tillegg gjelder det generelle kravet om allmennheten ikke skal utsettes for stråling slik at Rød enkeltindivider lampe som lyser blir eksponert for mer enn 0,25 msv/år (millisv per år). Dersom området utenfor lukket installasjon ikke er overvåket område, må i tillegg kravet om maksimalt 1 msv per år til arbeidstakerne også respekteres, se 29 om klassifisering og merking av arbeidsplassen. Dører inn til radiografirommet som ikke er under oppsikt eller kontroll fra operatør, må kunne låses på en slik måte at de ikke kan åpnes fra utsiden. Radiografirommet skal ha minst ett sikkerhetssystem for å forhindre at folk uforvarende kan komme inn i rommet under eksponering. Dette kan for eksempel være en dørbryter eller fotocelle som bryter strømmen dersom man bruker røntgenapparat, eller en bevegelsessensor som gir alarm dersom det befinner seg folk inne i rommet under eksponering med gammaradiografiutstyr.. Folk som (ved en feiltagelse) befinner seg inne i en lukket installasjon når eksponering starter, må ha mulighet for enten å stoppe eksponeringen eller komme seg ut av rommet gjennom dører som lar seg åpne fra innsiden, sluser eller lign. Ved inngangen til radiografirommet skal det finnes en rød varsellampe som lyser når eksponering pågår eller når rommet er i bruk. Virksomheten må selv vurdere om kravene til lukket installasjon er oppfylt. Strålevernet vil foreta en vurdering av installasjonen i forbindelse med tilsyn. 25

26 4 Yrkeseksponering 4.1 Klassifisering og merking av arbeidsplassen 29 Generelle krav til klassifisering og merking av arbeidsplassen Virksomheten skal klassifisere arbeidsplassen som kontrollert område, dersom arbeidstakere kan utsettes for stråledoser større enn 6 msv per år, eller dersom dosen til hendene kan overstige 150 msv per år. Virksomheten skal klassifisere arbeidsplassen som overvåket område, dersom arbeidstakere kan utsettes for stråledoser som overstiger 1 msv per år, eller dersom dosen til hendene kan overstige 50 msv per år. Virksomheten skal sørge for at yrkeseksponerte arbeidstakere utenfor kontrollert og overvåket område ikke kan utsettes for stråledoser større enn 1 msv per år. Kontrollert område skal være fysisk avgrenset, eventuelt på annen måte tydelig avmerket der hvor fysisk avgrensning ikke er mulig. Kontrollert og overvåket område skal merkes med skilt som angir at dette er et kontrollert eller overvåket område. For øvrig gjelder krav til merking med fareskilt om ioniserende stråling gitt i forskrift 6. oktober 1994 nr. 972 om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen. Kravene til merking av arbeidsplassen gjelder ikke ved forhøyet kosmisk stråling til flypersonell. 26

27 En lukket installasjon skal alltid være klassifisert som kontrollert område, og må merkes deretter. Fareskilt om ioniserende stråling ser slik ut: Ioniserende stråling Merkingen bør også inneholde kontaktinformasjon til strålevernkoordinator eller annen person som inngår i virksomhetens varslingsrutiner. Også ved arbeid utenfor lukket installasjon må det etableres et kontrollert område rundt eksponeringsstedet. Uvedkommen adgang til dette område skal forhindres ved hjelp av en barriere, se også kommentaren til 25 om skjerming og sikkerhetsutstyr. Strålenivået skal ikke overstige 7,5 µsv/t (mikrosv per time) utenfor barrieren under eksponering. Der det ikke er permanente barrierer, skal det settes opp midlertidige barrierer i form av avsperringstape eller tau merket med strålingsinformasjon. Strålevakt istedenfor fysisk barriere kan brukes der hvor radiografiarbeidet foregår på åpne områder med god oversikt, eventuelt der en avsperring vil redusere øvrig sikkerhet (stenge nødutganger m.m.). Krav om merking, strålenivåer etc. under transport av radioaktive kilder er angitt i forskrift 1.april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods ADR/RID, fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Regelverket omfatter alle operasjoner og forhold knyttet til og involvert i forflytning av radioaktivt materiale, inklusive mellomlagring underveis. 27

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse: _, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Veileder 9. Industrielle kontrollkilder. Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling

Veileder 9. Industrielle kontrollkilder. Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling Veileder 9 Industrielle kontrollkilder Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling Revidert mars 2012 Veileder 9 Industrielle kontrollkilder Veiledning til forskrift om strålevern og bruk

Detaljer

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater,

Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, 11 STRÅLEVERN 109 110 11.1 Strålekilder Det er to hovedkategorier strålekilder: Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper Sterke ikke-ioniserende strålekilder;

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE Utgitt 1981 BESTEMMELSER OM STRÅLEVERNSTILTAK VED UHELL MED GAMMARADIOGRAFI gitt av STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE med hjemmel i Lov av 18. juni 1938 om bruk av

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER Del 2 må fylles ut i tillegg til søknadsskjemaets Del 1. Etterspurt informasjon/dokumentasjon vedlegges søknaden. Vennligst

Detaljer

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging

Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging NO9800035 Vilkår for stråle^n E ved brønnlogging Autorisasjonskrav, anbefalinger og operasjonsprosedyre Strålevern HEFTE I3b ISSN (1804-4929 November 1997 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern.

Detaljer

Normativt dokument - strålevernsertifisering av personell innen industriell radiografi

Normativt dokument - strålevernsertifisering av personell innen industriell radiografi Normativt dokument - strålevernsertifisering av personell innen industriell radiografi Strålevern Hefte 28 Referanse: Normativt dokument Strålevernssertifisering av personell innen industriell radiografi.

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1

SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 SØKNAD OM GODKJENNING - DEL 1 Generell informasjon om virksomheten: Navn på virksomhet: Foretaksnr.: Besøksadresse:, Postnr.:, Sted: Postadresse:, Postnr.:, Sted: Telefon:, Fax:, e-post: Internettadresse:

Detaljer

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Novembermøtet 2014 Ingrid Espe Heikkilä Gardermoen, 18.11.14 www.nrpa.no 19: Varslingsplikt ved ulykker og

Detaljer

Industrielle. Strålevern HEFTE H ISSN 0804-4929 November 1996. ~ t* statms. Vilkår for installasjon og drift Vilkår for kilder og kildebeholdere

Industrielle. Strålevern HEFTE H ISSN 0804-4929 November 1996. ~ t* statms. Vilkår for installasjon og drift Vilkår for kilder og kildebeholdere NO9700114 Industrielle NEI-NO--8 53 kontrollkilder i faste installasjoner Vilkår for installasjon og drift Vilkår for kilder og kildebeholdere Strålevern HEFTE H ISSN 0804-4929 November 1996 ~ t* statms

Detaljer

Bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium

Bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium Veileder 2 Bruk av åpne radioaktive kilder i laboratorium Ikke-medisinsk bruk av åpne radioaktive kilder til forskning, undervisning og analyse. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling.

Detaljer

Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)

Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) DATO: FOR-2010-10-29-1380 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 12 s 2103 IKRAFTTREDELSE: 2011-01-01,

Detaljer

Følgende strålekilder er unntatt fra krav som angitt i 8 første ledd bokstavene j og r, 11, 12, 16, 17 og 26

Følgende strålekilder er unntatt fra krav som angitt i 8 første ledd bokstavene j og r, 11, 12, 16, 17 og 26 Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 29. oktober 2010 med hjemmel i lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling 6, 7, 8, 9, 10, 12,

Detaljer

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011

AVVIKSHåNDTERING. Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 AVVIKSHåNDTERING Marie Solberg Novembermøte 02.11.2011 Innhold HVA HVORFOR HVORDAN HVA...er et avvikssystem? BEHOV FOR KONTROLL MED KVALITET, SIKKERHET OG ØKONOMI Internkontroll Def. Internkontroll ihht

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Veileder 6. Stråleterapi. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling

Veileder 6. Stråleterapi. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling Veileder 6 Stråleterapi Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling Revidert januar 2015 Veileder 6 Veileder om stråleterapi Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling Revidert

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Veileder 12. Veiledning om godkjenning av laserpekere. Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling

Veileder 12. Veiledning om godkjenning av laserpekere. Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling Veileder 12 Veiledning om godkjenning av laserpekere Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling Veileder nr. 12 Om godkjenning av laserpekere Forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern

Detaljer

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS I medhold av forskrift av 1. juni 2004, nr 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) 11-16, jfr. lov om

Detaljer

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder

- ioniserende stråling fra eksterne strålekilder NEI-NO--730 NO9600047 Persondosimetri for yrkeseksponerte - ioniserende stråling fra eksterne strålekilder Strålevern HEFTE 8 ISSN 0804+929 November 1995 Statens strålevern Referanse: Persondosimetri for.irbeid.stakere

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLARAR AV IONISERANDE STRÅLEKJELDER

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLARAR AV IONISERANDE STRÅLEKJELDER SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLARAR AV IONISERANDE STRÅLEKJELDER Del 2 må fyllast ut i tillegg til Del 1 i søknadsskjemaet. Etterspurd informasjon/dokumentasjon må leggjast ved søknaden.

Detaljer

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER.

STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER. ff -, STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE ØSTERNDALEN 25-1345 ØSTERÅS BESTEMMELSER OM STRÅLEVERN VED INDUSTRIELLE KONTROLLKILDER utferdiget av STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE med hjemmel i Lov av 18.juni

Detaljer

STRÅLEVERNKOORDINATORS OPPGAVER KRAV TIL FORHANDLERE AV CBCT

STRÅLEVERNKOORDINATORS OPPGAVER KRAV TIL FORHANDLERE AV CBCT STRÅLEVERNKOORDINATORS OPPGAVER & KRAV TIL FORHANDLERE AV CBCT Marie Solberg Radiologiseminar CBCT 2012 13.01.2012 STRÅLEVERNKOORDINATOR Arbeidsoppgaver oppsummert fra regelverk, veiledere, info og forvaltningspraksis:

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling Veileder 7 Veileder for sikker bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC) Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling Forskrift om strålevern og bruk av stråling trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Meldeskjema del 2 er vedlagt: Ja, Nei

Meldeskjema del 2 er vedlagt: Ja, Nei MELDING DEL 1: ANSKAFFELSE, BRUK, HÅNDTERING, SALG ELLER AVHENDING AV STRÅLEKILDE I henhold til Forskrift av 21. november 2003 om strålevern og bruk av stråling 6, 10 og 28, eller i forbindelse med krav

Detaljer

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek, Lover og forskrifter Kjemikalieforskriften, sikkerhetsdatablad og stoffkartotek. 2 Innhold INNHOLD... 2 HELSESKADER (JF.

Detaljer

Høringssvar fra Helse Bergen HF

Høringssvar fra Helse Bergen HF Høringssvar fra Helse Bergen HF på forslag til ny strålevernforskrift Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 03. november 2009 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Høringsvar er gitt

Detaljer

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall Farlig avfallskonferansen 2014 Solveig Dysvik, Seksjonsleder miljø og atomsikkerhet Haugesund, 18.09.2014 Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat

Detaljer

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?

Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke

Detaljer

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Mette Seyersted, Statens strålevern Radonkonferansen 2013, Oslo, 27.11.2013 Strålevernregelverket og radon Aktuelt regelverk er:

Detaljer

Veileder 13. Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten

Veileder 13. Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten Veileder 13 Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten Natvig, H. Veiledning om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten. Veileder

Detaljer

ASAS Sertifisering AS. Vedrørende endringer i arbeidsmiljøforskriftene NB! Forskrift om utførelse av arbeid, best. nr. 703

ASAS Sertifisering AS. Vedrørende endringer i arbeidsmiljøforskriftene NB! Forskrift om utførelse av arbeid, best. nr. 703 Vedrørende endringer i arbeidsmiljøforskriftene NB! Forskrift om utførelse av arbeid, best. nr. 703 Løft av personer En endring i forskrift om utførelse av arbeid 18-8 gir adgang til å foreta «unntaksvis

Detaljer

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014 Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Kurs i nasjonalt system, 4. mai 2015 Hvem er Statens strålevern Fagmyndighet på område

Detaljer

Byggherreforskriften 1. januar 2010

Byggherreforskriften 1. januar 2010 Byggherreforskriften 1. januar 2010 Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 3. august 2009 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 1-4 første,

Detaljer

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere

Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Radioaktivitet i industrien Råvarer, forurensning og vern av arbeidstakere Mette Nilsen, seniorrådgiver Kjemikaliedagene, 11.11.2015 www.nrpa.no spørsmål til tilhørerne I Hvem vet at de har radioaktive

Detaljer

Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly

Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly Staten strålevern Norwegian Radialion Prolection Authonly Helse Bergen HF Postboks 1 5021 Bergen Deres ref. Vår ref. Vår dato 11/01143/327 19.09.2012 Saksbeh. Marie Solberg Vedtak om pålegg Vi viser til

Detaljer

NOVEMBERMØTET 2014. Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014. Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF

NOVEMBERMØTET 2014. Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014. Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF NOVEMBERMØTET 2014 Informasjon fra Helse Vest 18. november 2014 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Strålebruk i Helse Bergen Mitt bidrag: Tematilsyn ved Hjerteavdelingen jan. 2014 NYTTEVERDI

Detaljer

Veileder 8. Veileder for bruk av optisk stråling til medisinsk og kosmetisk behandling. Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling

Veileder 8. Veileder for bruk av optisk stråling til medisinsk og kosmetisk behandling. Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling Veileder 8 Veileder for bruk av optisk stråling til medisinsk og kosmetisk behandling Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling Revidert 22. juni 2012 Forskrift om strålevern og bruk av

Detaljer

Veileder 8. Veileder for bruk av optisk stråling til medisinsk og kosmetisk behandling. Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling

Veileder 8. Veileder for bruk av optisk stråling til medisinsk og kosmetisk behandling. Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling Veileder 8 Veileder for bruk av optisk stråling til medisinsk og kosmetisk behandling Veiledning til forskrift om stålevern og bruk av stråling Revidert 22. juni 2012 Forskrift om strålevern og bruk av

Detaljer

Håndtering og transport av radioaktivt avfall

Håndtering og transport av radioaktivt avfall Håndtering og transport av radioaktivt avfall Marte Varpen Holmstrand Gardermoen, 5.11.2013 Radioaktivt avfall Forskrift om radioaktiv forurensning og avfall: «2. Definisjoner c) radioaktivt avfall: løsøregjenstander

Detaljer

STRÅLEVERNLOVEN eller INSTRUKS TIL STRÅLEBRUK

STRÅLEVERNLOVEN eller INSTRUKS TIL STRÅLEBRUK STRÅLEVERNLOVEN eller INSTRUKS TIL STRÅLEBRUK En presentasjon på Kurs i miljøvernlovgivning for spesialisthelsetjenesten Gardermoen, 22. April 2013 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Rådgiver

Detaljer

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen

Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Strålevernet, nå en integrert del i metodevurderingen Hva betyr dette for leverandørene? Eva G. Friberg Seksjonssjef, seksjon medisinsk strålebruk Dagsseminar i metodevurdering, 29. januar 2015 Hvem er

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Navn på virksomhet Foretaksnummer Besøksadresse Postadresse Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse Internettadresse Organisasjonskart

Navn på virksomhet Foretaksnummer Besøksadresse Postadresse Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse Internettadresse Organisasjonskart Dette dokumentet gir veiledning til søknad om tillatelse til utslipp av radioaktiv forurensning og håndtering av radioaktivt avfall i henhold til 11 og 29 i forurensningsloven, jf. 4 i forskrift 1.11.2010

Detaljer

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING

RÅD STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING NO9200017 MSN M03-2130 RÅD 1981 :1 NEI-NO--197 STRÅLEHYGIENE FOR PASIENT I RØNTGENDIAGNOSTIKK GONADESKJERMING PUBLIKASJONSSERIEN SIS RÅD Publikasjonsserien SIS RÅD fra Statens institutt for strålehygiene

Detaljer

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014

Nyhetsbrev MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL INFO. Februar 2014 Nyhetsbrev Februar 2014 INFO MOMENTLISTE FOR BRUK VED ETTERFORSKNING AV SPRENGNINGSULYKKER/-UHELL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et hjelpemiddel for

Detaljer

Tanker rundt diverse tema

Tanker rundt diverse tema Tanker rundt diverse tema Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 02. november 2010 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF DET ER TRYGG STRÅLEBRUK I HELSE BERGEN HF Kort introduksjon Krav

Detaljer

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013

EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 EX-anlegg, sier du? Hvor? NEKs Elsikkerhetskonferansen 2013 Frode Kyllingstad, sjefingeniør Enhet for elektriske anlegg Elsikkerhetsavdelingen DSB 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Om

Detaljer

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00

STAVANGER Aak AS Verksgata 54 4013 Stavanger Tlf.: +47 71 22 71 00 Arbeid i høyden Bakgrunn og regelverk for arbeid i høyden Bakgrunn, Fall er hyppigste årsak til uhell Fall til lavere nivå står for de fleste dødsulykker i arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27.

Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet 27. Høringsbrev - forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Arbeidstilsynet 27. november 2015 1 Innhold 1. Bakgrunn og målsetting... 3 2. Gjeldende rett...

Detaljer

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy.

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Ref. Forskrift av 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Veiledningen

Detaljer

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. HMS-datablad og stoffkartotek Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek, 2005 1 Lover og forskrifter HMS-datablad og stoffkartotek Innhold HELSESKADER (JF. MERKEFORSKRIFTENE)... 2 DOSE EKSPONERING... 2 VERNETILTAK... 2 ARBEIDSMILJØLOVEN

Detaljer

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage

Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage Tilsynsrapport Vår ref.: Saksbehandler.: Dato: 2011/00505/425.1/HNA Henning Natvig 24.september 2015 Tilsyn ved Wintershall Norge AS - Brage 1. Innledning Dato for tilsynet: 8. 9. 11. 9. 2015 Kontaktpersoner

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

KTF. 23. Januar 2013 Bjørn Lerstad Arbeidstilsynet Midt-Norge. Arbeidstilsynet

KTF. 23. Januar 2013 Bjørn Lerstad Arbeidstilsynet Midt-Norge. Arbeidstilsynet KTF 23. Januar 2013 Bjørn Lerstad Midt-Norge KTF møte 23. januar 2013 Satsingsområde 2013 Revisjoner mm Fagbrev kompetansebevis Arbeidsmiljøforskriftene Utkast til nye retningslinjer for dispensasjon for

Detaljer

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR 1-4. Definisjoner I denne forskriften menes med: 2) arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger,

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Energi Norges kurs: Sikkerhet for allmennheten rundt vassdragsanlegg Damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Silje

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling.

Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Veileder10 Veileder 10 Veileder om nukleærmedisin. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. Forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforkriften)

Detaljer

RFA206 - Tiltak for avfall som det ikke er tillatt å ta imot

RFA206 - Tiltak for avfall som det ikke er tillatt å ta imot RFA206 - Tiltak for avfall som det ikke er tillatt å ta imot Utarbeidet av: RfD Godkjent av: Even Midtun Dato: 01.12.2014 1. HENSIKT MED INSTRUKSEN 1.1 Formål Sikre at farlig avfall som i strid med bestemmelsene

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

IKT-reglement for NMBU

IKT-reglement for NMBU IKT-reglement for NMBU Vedtatt av Fellesstyret for NVH og UMB 23.05.2013 IKT-reglement for NMBU 1 Innhold 1 Virkeområde for NMBUs IKT-reglement... 3 1.1 Virkeområde... 3 1.2 Informasjon og krav til kunnskap

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

Strålevernaspekter ved syklotronbasert isotop-produksjon. Anne Toril Aalvik Teknisk leder/strålevernkoordinator Norsk medisinsk syklotronsenter AS

Strålevernaspekter ved syklotronbasert isotop-produksjon. Anne Toril Aalvik Teknisk leder/strålevernkoordinator Norsk medisinsk syklotronsenter AS Strålevernaspekter ved syklotronbasert isotop-produksjon Anne Toril Aalvik Teknisk leder/strålevernkoordinator Norsk medisinsk syklotronsenter AS Norsk medisinsk syklotronsenter AS Kort om bakgrunn til

Detaljer

Søknad om tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall

Søknad om tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall Søknad om tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall Innledning Pipetech International søker om ny tillatelse til å håndtere LRA (Lav Radioaktivt Avfall) offshore, en videreføring av Godkjenning GP10-01

Detaljer

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) Side 1 av 6 BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS) PKS 0: Orientering Kontrollrådet tilbyr i dag sertifisering av produksjonskontrollsystem (PK-system) innen områder hvor sertifiseringen er frivillig.

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

3. DEFINISJONER... 2

3. DEFINISJONER... 2 RETNINGSLINJE FOR ETABLERING, ORGANISERING, BRUK OG VEDLIKEHOLD AV STOFFKARTOTEK, VERNEOMRÅDE REMMEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL... 2 2. ANVENDBARHET... 2 3. DEFINISJONER... 2 4. REFERANSER... 3 4.1

Detaljer

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01

Kontrollert anlegg Navn: Henriksen Snekkeri Anleggsnr: 0906.0193.01 Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 972 148 601 Eies av (org.nr): 982 903 742 Besøksadresse: Industritoppen 32, 4848 Arendal Telefon: 370 99505 Bransjenr. (NACE-kode): 33.090 E-post:

Detaljer

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8 annet ledd,

Detaljer

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet

Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Arbeidstilsynet Forholdet mellom eksponeringsscenarier i REACH og arbeidsmiljøregelverket Gry EB Koller Konferanse om eksponeringsscenarier 17. oktober 2013 Disposisjon Arbeidsmiljøregelverket Arbeidsgiverens ansvar for

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0207.tona OJ L 72/2012, p. 28-31 COMMISSION REGULATION (EU) No 207/2012 of 9 March 2012 on electronic instructions for use of medical devices. (UOFFISIELL OVERSETTELSE) EUROPAKOMMISJONEN HAR KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Medisinsk utstyr. Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler

Medisinsk utstyr. Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler Medisinsk utstyr Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler Nasjonal fagmyndighet for medisinsk utstyr Forvaltnings- og rådgivningsoppgaver Tilsynsmyndighet

Detaljer

Miljøregelverk for radioaktive stoffer og radioaktivt avfall

Miljøregelverk for radioaktive stoffer og radioaktivt avfall MILJØVERNDEPARTEMENTET P.B. 8013 DEP 0030 OSLO Sendes som e-post til postmottak@md.dep.no Deres ref.: 200803891 Vår ref.: RHAF Bergen 14. august 2009 Høringsvar fra Helse Bergen HF Miljøregelverk for radioaktive

Detaljer

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410

Mo V* Forskrifter av 8. april 1983 nr. 741 for solarier/høyfjellssoler. Delegering av myndighet. Uis-mf 9410 r f 7. Unntak. Instituttet kan på disse vilh & Brudd på vilkår. rptfde vilkår som er gitt av Sosialdepart teller som institutttet har satt for henholdsvis tilvirkning rarsel og om- setning av radioisotoper

Detaljer

22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (2) Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dersom det samtidig sysselsettes mer enn 10 arbeidstakere,

Detaljer

RØKVARSLER GODKJENT FOR BRUK I BOLIGER

RØKVARSLER GODKJENT FOR BRUK I BOLIGER RØKVARSLER GODKJENT FOR BRUK I BOLIGER DSB 235-122 Utstedt av SINTEF NBL as på vegne av DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) i henhold til Lov av 14. juni 2002 nr.20, Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer