S.W.O.T analyse for Mediastud Høsten 2005

Transkript

1 - 1 - S.W.O.T analyse for Mediastud Høsten 2005 Undergruppe: Teknologi / Logistikk Øystein Handegard, handegar@underdusken.no Einar Tryggvason Raen, einar@raen.no Ressurspersoner fra Mediastudgjengene: Andreas Landmark(UD) andreala@pvv.ntnu.no Erlend Hamnaberg (UD) erlenha@underdusken.no Edgar Bjørntvedt (STV) edgar.bjorntvedt@stv.no Jørgen Jervidalo (SR) jervidal@stud.ntnu.no Innhold: Innledning...1 Mediastud vs. Mediene...2 Oppsummering gjengene:...2 Felles S.W.O.T.:...3 Under dusken S.W.O.T.:...5 Studentradion S.W.O.T:...6 STV S.W.O.T:...9 Innledning Vi så på teknologi og logistikk felles i mediastudorganisasjonen og separat i de tre mediene. Vi fikk med oss aktive fra alle mediastudgjengene til idemyldring rundt dette temaet. De momentene som kom opp dreier seg hovedsakelig om datateknologi og utstyr til medieproduksjon (Radion og STV) Det er mindre fokus på logistikk i betydningen av fysisk plassering og hvordan innvirkning dette har på det praktiske arbeidet. Vi regner med at dette blir berørt av gruppen som ser på organisasjon.

2 - 2 - Oppsummering Mediastud. Styrker: Mediastudgjengene har i dag lite samarbeid på det tekniske området. Vi ser lite felles styrker som kommer av samarbeid på det tekniske/logistikk. Eneste unntak her må sies å være felles Livesendinger. (tre stk under UKA-05) Svakheter: Endel av svakhetene som er kommet frem både felles og i de forskjellige gjengene skyldes sosiale forhold, dvs for lite fokus på samarbeid mellom teknikere og resten av gjengen og/eller for lite fokus på samarbeid mellom teknikere på tvers av gjengene. Den store utskiftningen og press på teknikerne gjør at man ikke prioriterer/ønsker å prioritere dokumentering av alt det arbeidet som blir gjort. Dette fører nok til store mengder merarbeid (ofte for personer som tar over rollene) Muligheter: Man ser mange muligheter knyttet til tettere samarbeid mellom gjengene, både samkjøring av en del tjenester og mer deling av personer/kunnskap. Dette vil nok kreve at gjengene føler enda tettere samhold/fellesskap enn i dag. Dette håper man vil kunne skje ved en tett samlokalisering i fengselstomtbygget. Trusler: Man ser ingen trusler på teknologi siden som følge av at man har en fellesnevner i Mediastud. Oppsummering gjengene: Dokumentasjon er som sex; Bra dokumentasjon er veldig bra, men dårlig dokumentasjon er bedre enn ingenting. Under Dusken: Har bra teknisk utstyr og kompetente folk. Sliter med rekruttering av teknikere da webdrifting og programmering av interne prosjekter ikke er det første folk tenker på når man vurderer å jobbe i en studentavis. De sliter også med rutiner for feilrapportering mellom brukere og driftere, samt dårlig websystem. Både websystem og system for feilrapportering er prosjekter som det er forholdsvis kurant å utvikle/viderutvikle. Feilrapporteringssystem kan/bør sees i sammenheng med liknende behov i radion/stv. Radion: Har bra utstyr, men for få redigeringsstasjoner. Kompetente folk. Sliter med dokumentasjon og feilrapportering mellom brukere og teknikere. Har stort potensiale i utvikling av streaming/on demand og andre webløsninger. Men dette vil sannsynligvis føre med seg store (altfor store) utgifter til TONOavgift. Stv: Holder på å kjøpe inn utstyr som gjør at de vil komme opp på ett bra nivå. Har en klar styrke i at de fleste kan betjene store deler av det tekniske utstyret stv eier. Har bra potensialet med streaming/on demand via web. Men dette vil kunne føre til store TONO-avgifter.

3 - 3 - Felles S.W.O.T.: Styrker/Svakheter/Muligheter/Trusler som enten gjelder for alle tre gjengene eller som har sammenheng med faktum at man har en fellesnevner og ett potensiale i Mediastud. Styrker(S): - Stort potensiale; Det er mange teknologiske muligheter i Mediastud som med tiden kan utprøves og eksperimenteres med. - Bra rekrutteringsgrunnlag for teknologistudenter; Det er et stort teknologisk miljø i Trondheim som kan rekrutteres fra. - God teknologisk kompetanse i gjengene; Mange av de aktive medlemmene i den tekniske delen av Mediastud har allerede opparbeidet seg en sterk teknisk spisskompetanse. - Bra teknisk utstyr (Snart TV'en også); Det er allerede mye bra og moderne teknisk utstyr i Mediastud, spesielt i UD. Dette er utstyr som også brukes av profesjonelle og dermed relevant som argument i rekrutteringsøyemed. - Mye teknisk kunnskap å dra nytte av i Trondheim/området; Det er flere profesjonelle medier i Trondheim som driver med det samme som Mediastud mediene (NRK P3, Adressa og TVTrøndelag f.eks). - Lite utgifter for tekniske basistjenester; Mediastud nyter godt av den tekniske infrastrukturen som ITK, NTNU og UNINETT bidrar med. Svakheter(W): - Sårbar Teknologipark; Alle mediene er 100% avhengig av en fungerende teknologisk park. F.eks UDs layoutmaskiner, Radioens Digas-system og STVs kameraer. - Lite langsiktige innkjøpsplaner; Mye av de teknologiske innkjøpene gjøres uten en bakenforliggende og langsiktig plan. - Mye trippelarbeid på basis-tjenestene i de tre gjengene; Putt's Law; Technology is dominated by two types of people: those who understand what they do not manage, and those who manage what they do not understand. Mye av basis-tjenester som mail, web og filserver burde vært samlet i en felles tjeneste for å unngå unødvendig trippelarbeid. - Ingen kontakt mellom gjengene; Det er lite kontakt og samarbeid teknikerne imellom i de tre gjengene.

4 Dårlig dokumentasjon; Det er tidvis elendig med teknisk dokumentering, hvilket medfører ineffektiv videreføring av kunnskap. Dette igjen fører til at mye av de tekniske løsningene er avhengig av enkeltpersoners kompetanse. Muligheter (O): - Mer samarbeid mellom teknikere; Det bør fokuseres mer på å øke det tekniske samarbeidet mellom gjengene slik at en synergieffekt kan utnyttes. - Øke bruken av opensource; Ved å øke bruken av opensource vil man både kunne spare store kostnader og kunne rekruttere personer som allerede har opparbeidet en sterk kompetanse på programvaren. - Felles informasjonsutvekslingsportal; Det kunne vært en gevinst i å opprette en felles webportal for å utveksle informasjon mellom de tre gjengene. Dette kan f.eks være en felles Instant Messenger-server eller et felles forum for journalister. - Bedre Samkjøring/Linking av websider; Websidene for de tre mediene har per dags dato svært lite samkjøring og linking seg imellom. Her kan det utbedres mye ved å utveksle mer informasjon. Her er store muligheter for utveksling av nyhetsstoff mediene seg imellom. - Kursing mellom de tekniske delene av gjengene; Det kan være en gevinst i at gjengene kurser hverandre. Eksempel emner kan være mailserveroppsett, drifting av OSX-maskiner, webstrukturering etc. - Felles maskinpark for journalister i fengselstomtbygget; Når samlokaliseringen er i gang kan det bli aktuelt å dele mer av maskinparken, f.eks. generelle arbeidsmaskiner mellom de tre gjengene. Trusler(T): - Arbeidsmarked i endring; Bedre kår i arbeidsmarkedet kan føre til at flere får seg relevant betalt deltidsjobb framfor å gi sin fritid til idealistiske arbeid. Dette er spesielt aktuelt for rekrutteringen av teknologistudenter. - Distribusjon; Både STV og Radion blir sett på av Adressa som en konkurrent mhp. sendetid. Ettersom Adressa-konsernet er en mektig aktør i Trondheim må dette sees på som en reell trussel. - Avhengig av ITK/Samfundet sin infrastruktur;

5 - 5 - Hvis ITK/Samfundet eller NTNU/Uninett bestemmer seg for å ende samarbeidet med Mediastud, kan dette føre til store ekstrautgifter for å kunne oppnå et lignende tilbud hos en kommersiell aktør. Under dusken S.W.O.T.: Jerry Seinfeld; It's amazing that the amount of news that happens in the world every day always just exactly fits the newspaper. Styrker(S): - God teknologisk park; Underdusken har pga. god økonomi, skaffet seg en meget moderne teknologisk park. Dette har ført til at f.eks layout kan produsere et mye bedre produkt. - Kompetente folk; Det er mange meget kompetente personer som er, og har vært i den teknologiske delen av UD. - God økonomi; Dusken har såpass god økonomi at tekniske havari lett kan erstattes og utstyr jevnlig kan oppdateres. - Bruker mye gratis OpenSource; Det er mye kompetanse på OpenSource programvare i UD som brukes i stort sett alle ledd av driftingen. Svakheter(W): - Svak på langsiktig planlegging mhp teknologi; Mye av de teknologiske avgjørelsene i UD taes uten langsiktig strategisk utredning. Dette fører ofte til merarbeid for de som overtar. - Mye er låst til Apple plattformen; Mye av maskin og programvareparken til dusken er låst til Appleplattformen. Dette skyldes stort sett layout sin tidligere bruk av Quark (hvilket de ikke lengre gjør). Dette gjør det vanskeligere å raskt kunne erstatte maskinvare, evt. skaffe billigere hardware. - Rekrutteringsproblem; UD har gjort en altfor liten innsats for å rekruttere folk til tekniske stillinger. Dette har nå medført en liten krise mhp. Bemanningen, da flere nøkkelpersoner forlater dusken de nærmeste semesterene. - Elendig websystem; UDs nettsider er kaotiske og svært vanskelige å utbedre. Kort sagt så er det prekært at et nytt system må komme på plass så fort som mulig. - Manglende feilrapporteringssystem; Det er lite struktur og organisering på feilrapporteringen fra bruker til tekniker. Dette fører til at medarbeidere ofte føler de ikke blir hørt når de

6 - 6 - rapporterer feil. Dette igjen fører til at avstanden mellom teknikere og resten av UD ofte føles stor. Muligheter(O): - Større webreklame inntekter; Det er ikke skikkelig redegjort for hvilke reklameinntekter nettsidene til UD kunne ha gitt. Antagelig mye mer enn de allerede gjør da de gjeldene avtalene ble gjort uten skikkelig redegjøring av markedet. - Samlokalisering kan effektivisere IT-løsningene; Standardtjenester som mail/webserver/hjemmeområdet etc. kan enkelt gjøres til en fellestjeneste for alle gjengene i Mediastud. Trusler(T): - Avhengig av dyrt utstyr som kan (og vil) bli ødelagt; Mye av UDs utstyr er meget moderne og dermed meget dyrt. Utstyret blir mye brukt og dermed også ødelagt. Layout maskinen f.eks må tilenhver tid fungere for at UD skal komme i trykken. - Avh. av Uninetts nett-linje; All uttrafikken fra UD (via ITK) går på Uninetts linjer. Dette medfører restriksjoner på det kommersielle innholdet i UDs nettsider, dvs reklame etc. Studentradion S.W.O.T: Styrker: - Bra teknisk kompetanse; Albert Einstein, when asked to describe radio, replied: "You see, wire telegraph is a kind of a very, very long cat. You pull his tail in New York and his head is meowing in Los Angeles. Do you understand this? And radio operates exactly the same way: you send signals here, they receive them there. The only difference is that there is no cat." Radions teknikere har jevnt over meget god teknisk kompetanse. Noen har mer vridning mot datateknologien og systemene, mens andre fokuserer på lydteknologi. - Digas; Sendingsavviklingssystem som brukes av de fleste store radiostasjoner i Norge (NRK Tyholt), god support fra Tyskland. - Gode innkjøpsavtaler; God pris på avansert radioavviklingssystem pga innkjøp i samarbeid med Studentradion i Bergen og Oslo. Svakheter(W): - Sendetidspunkt; Man har sendinger utenom den tid av døgnet da flest studenter hører på radio. Man har begrensede midler til å endre på dette.

7 Avhengig av Adressa; Disponerer sendetid fra konsesjonen til Radio Adressa. Store endringer kan skje ved kontraktfornyelse. - Digas; Veldokumentert men allikevel avansert system, det blir derfor ofte personavhengig dersom noe skjærer seg. (som oftest teknisk sjef + it funk som har oversikt) - Kommunikasjon med resten av gjengen / rolleavklaring; Det kan diskuteres hvorvidt man er så gode på dette at det kan settes som en styrke for radion, men man har såpass stort forbedringspotensiale på dette punktet at vi har valgt å sette det som en svakhet i dag. - Ingen rutiner for rapportering av tekniske feil; Ingen rutiner for rapportering/utbedring av tekniske feil. Mye går muntlig. Med forskjellige teknikere hver kveld blir dette lett vanskelig. - Avhengig av ITK / Samfundet; ITK / Samfundet leverer i dag meget gode tjenester, det kan allikevel sees som en svakhet at man er avhengig av en leverandør man ikke har mulighet til å stille krav til. Radion har f.eks høyere krav til oppetid på nett/systemene pga daglige sendinger. - En telefonlinje; Stor pågang(utgående), uheldig ved direktesendte telefonintervjuer. - Dårlig tilgang på Trådløst nett; Dårlig dekning på ITK sitt trådløse nett. - For få maskiner/ redigeringstasjoner; Skyldes økonomi/arbeidskapasitet/plass. Muligheter(O): - Streaming; Webstreaming har stort potensiale (utvikling i båndbredde fører til flere folk med raske linjer på bosted.) Lite tekniske utgifter. - On Demand (Podcast); Samme som over, i tillegg vil dette være godt tilpasset folk s stadig økende bruk av bærbare mp3spillere. - Økt fokus på web kan gi reklameinntekter; Større fokus på streaming vil føre til flere treff på hjemmesiden som gjør at det kan være aktuelt med webreklame. - Felles studentradiofrekvens i norge; Det vil i oktober 2005 bli lansert en 24timers studentradio på nett. (Samarbeid mellom studentradioene i Norge) Dette har som visjon på sikt å få til en landsomfattende 24 timers studentradio.

8 DAB; Digital radio gir nye muligheter, det er dog ikke undersøkt hvilke tekniske kostnader dette vil medføre. - Dokumentasjons WIKI; Webløsning for oppdaterte rutiner/informasjon, både for teknikere og journalister. Trusler(T): - Radiomediet taper popularitet.; - Ny teknologi; Teknologiens fremskritt fører til at man bør være tidlig ute med nye teknologier for å kapre lyttere. (eksempel podcast) - Dyrt utstyr, sårbar for teknisk havari; Radion har ikke økonomi til å umiddelbart erstatte de vitale delene av sendingsutstyret ved tap/skade. (miksebord) - On demand / podcast -> Tono problemer; Sannsynligvis Radions største trussel. Den naturlige satsningen fra ett teknisk/markeds synspunkt vil være å satse på streaming/on demand. Dette vil imidlertid kunne medføre store ekstra utgifter til Tono. (dyrere å kunne laste ned enn å kun streame) STV S.W.O.T: Styrker(S): - Bra teknisk utstyr (snart); Kjøper inn nytt utstyr høsten -05 Clive Barnes; Television is the first truly democratic culture - the first culture available to everybody and entirely governed by what the people want. The most terrifying thing is what people do want. - Alle kan det meste (bruk av teknisk utstyr); De fleste av medlemmene i i stv kan bruke det meste av det tekniske utstyret. (filming/redigering) - Har samarbeid med Studenttv i Danmark og Sverige (Roskilde -04/-05) Svakheter(W): - Ikke mulig å komme opp på ett profesjonelt nivå; Man har verken økonomi eller teknisk kompetanse til å komme opp på nivå med profesjonelle studioer/tv-kanaler. - Vanskelig å skaffe teknikere;

9 - 9 - Med fokus på TV-produksjon er det vanskelig å skaffe teknikere til drifting av systemer og websider. - Plassering gjør kommunikasjon med ITK,Radion tungvindt; Stv er i dag plassert på Gløshaugen. Muligheter(O): - Samarbeid med Radion på lyd; Ingen i Stv med spesialfelt på lyd. Vil derfor kunne være ønskelig med samarbeid med Radion på dette feltet. - Bedre samarbeid med ITK (Streaming) ved flytting; - Samarbeid med ITK for opptak av driftere/web; Man går ut ifra at ITK har god søkning til sine stillinger. Det kan kanskje være aktuelt å samarbeide med ITK for opptak av driftere/webutviklere. Folk som ikke får bli med i ITK kan meget mulig være interessert i drifte/utvikle system og websider for Stv (dette gjelder også for UD) - Streaming; Bedre samarbeid med Midgard medialab for videreutvikling av dette. - Streaming til mobil; Muligheter for samarbeid med Midgard medialab, mulig studentprosjekter i samarbeid med Stv? Trusler(T): - Sårbar teknologipark; Dyrt utstyr, ikke økonomi til rask erstatning - Avhengige av TV-Trøndelag; TV-Trøndelag flytter til Heimdal Mer tungvindt med kontakt, må i dag levere fysisk tape til hver sending. - Tono-avgifter på websvisning; Streaming vil kunne føre til store ekstrautgifter - Avhengig av Midgard medialab for streaming;