FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 107104 72"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA En innføring i bruk av branntekniske analyser og beregninger Muligheter og begrensninger FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A02101 Åpen Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), Statens bygningstekniske etat (BE) og Norsk brannvern forening (NBF) Sølve Monica Steffensen (AAD), Wiran Bjørkmann (BE) og Thor Adolfsen (NBF) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\PRO\107104\Rapport\rapport2002_12_30.doc Bodil Aamnes Mostue Kristen Opstad ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen SAMMENDRAG Hensikten med denne rapporten er å gi leserne en forståelse av utfordringer, muligheter og problemstillinger forbundet med å dokumentere brannsikkerheten i bygninger ved hjelp av analyser og/eller beregninger. Rapporten er ikke en kokebok som beskriver hvordan analyser skal utføres i minste detalj. Rapporten omtaler følgende temaer: branntekniske analyser og beregninger - muligheter og begrensninger hovedspørsmål i en brannteknisk analyse valg av branntekniske løsninger hva er viktig å tenke på effekt av ulike brannverntiltakene og eksempel på hjelpemiddel for å vurdere alternative branntekniske løsninger. Videre søker rapporten å være en veiledning i å peke på hvor andre hjelpemidler finnes. Rapporten er først og fremst beregnet for ingeniører og arkitekter som foretar brannteknisk prosjektering der det gjøres avvik fra veiledningen til teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK), og hvor det derfor er krav til at det gjennomføres en analyse og /eller beregninger av brannsikkerheten for å vise at kravene i TEK er tilfredsstilt. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Sikkerhet Safety EGENVALGTE Brannteknisk analyse Fire Safety Engineering

2 2 INNHOLD INNHOLD... 2 Tabelloversikt... 4 Figuroversikt... 5 FORORD Målgruppe Hensikt Håndbøker Hensikten med brannteknisk prosjektering Analyser og beregninger muligheter og begrensninger Brannteknikk en ung vitenskap Hva er kjent og hva er mer usikkert? Bruk av statistikk Sammenligne med preaksepterte løsninger eller fullstendig analyse? Hvor omfattende skal en analyse og/eller beregninger være? Kvantitative analyser Fordeler og ulemper med ulike analysemetoder Hovedspørsmål i en brannteknisk analyse Hvilke branner vil vi beskytte oss mot Valg av scenarier Hvilken informasjon skal brannscenarier inneholde? Hvor mange brannscenarier skal velges? Hyppighet av branner Hvilke brannlaster skal være dimensjonerende? Hvilke konsekvenser vil brannscenariene medføre? Tilfredsstillende sikkerhet mot brann, hva er det? Alltid en viss brannrisiko Akseptabel brannrisiko Ulike typer akseptkriterier Hvordan kan tilfredsstillende brannsikkerhet oppnås? Valg av branntekniske løsninger Hva er viktig å tenke på? Egenskaper ved tiltaket Tiltakenes effekt Tiltakenes omfang Hvilke faktorer påvirker påliteligheten av tiltakene? Konsekvenser dersom tiltakene ikke virker som forventet Ulike brannverntiltak Innledning Sprinkler Brannalarmanlegg Passive tiltak... 46

3 Røykventilasjon Organisatoriske tiltak Pålitelighet av brannverntiltak Pålitelighetsbegrepet Pålitelighetsdata Hjelpemiddel for å sammenligne alternative løsninger Referanser VEDLEGG 1 - Pålitelighet av brannverntiltak Pålitelighetsestimat De ulike studiene Pålitelighet av sprinkleranlegg Pålitelighet av røykdetektorer Pålitelighet av passive tiltak VEDLEGG 2 Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet Innledning Brannsikkerhetsstrategi Detaljprosjektering Utførelse Kontroll Dokumentasjon for bruksfasen... 71

4 4 Tabelloversikt Tabell 1 Henvisning til hvor i rapporten ulike temaer omhandles, samt henvisninger til andre kilder...10 Tabell 2 Status for konsekvensberegninger...13 Tabell 3 Noen vanlige beregningsprogram for beregning av brannforløp og evakuering...14 Tabell 4 Oversikt over kjente regnemodeller...15 Tabell 5 Fordeler og ulemper med probabilistiske og deterministiske analysemetoder...21 Tabell 6 Prinsipper for utvelgelse av rom hvor brannen starter...23 Tabell 7 Brannfrekvens i Norge i perioden Tabell 8 Sannsynlighet for brann i forskjellige typer bygninger...24 Tabell 9 Sannsynlighet for brannstart innenfor et gitt areal for ulike typer bygninger...25 Tabell 10 Sannsynligheten for brannstart i forskjellige typer bygninger med en gitt størrelse...25 Tabell 11 Anbefalte verdier for brannvekstparameteren α i ulike bygningstyper Tabell 12 Alternative brannvernstrategier, tiltak for å oppnå strategien og forhold som påvirker brannvernstrategien Tabell 13 Rangering av tiltak etter hvilken effekt tiltakene har Tabell 14 Tiltakenes omfang Tabell 15 Faktorer som påvirker påliteligheten av tiltak...40 Tabell 16 Konsekvensene dersom tiltak svikter må vurderes Tabell 17 Igjenkjenningstider, dvs tid fra alarm til personen påbegynner en handling 45 Tabell 18 Reaksjonstid (beslutning og reaksjon) avhengig av type varsling for kontorer og boliger (tall fra et kanadisk forskningsprosjekt...46 Tabell 19 Eksponeringsgrenser med utgangspunkt i røyktetthet og uttrykt ved lysdempingskoeffiseient...50 Tabell 20 Forhold som påvirker evakueringstiden...51 Tabell 21 Sannsynlighet for at brannverntiltak fungerer som planlagt...54 Tabell 22 Pålitelighetsestimat for sprinkleranlegg...54 Tabell 23 Pålitelighetsestimat for røykdetektorer...54 Tabell 24 Matrise for å sammenligne effekten av alternative branntekniske løsninger Tabell 25 Matrise for å bedømme andre egenskaper enn effekten...56 Tabell 26 Endringer av funksjoner som har betydning for brannsikkerheten dersom Tabell 27 et automatisk brannalarmanlegg erstattes av sprinkleranlegg...57 Vurdering av hvordan ulike egenskaper påvirkes og hvilken effekt dette har på sikkerheten når et automatisk brannalarmanlegg byttes ut med et sprinkleranlegg Tabell 28 Publiserte estimater på pålitelighet av brannverntiltak...63 Tabell 29 Rapporterte data på pålitelighet av sprinkleranlegg...65 Tabell 30 Pålitelighetsestimat for sprinkleranlegg...65 Tabell 31 Pålitelighetsestimat for røykdetektorer...66 Tabell 32 Kontrollnivåer...71

5 5 Figuroversikt Figur 1 Hvilken brannmotstand må veggen ha?...17 Figur 2 Beslutningsprosess Figur 3 Hovedtrinn i en brannteknisk analyse Figur 4 Brannforløp i et rom Figur 5 En brann er en hendelseskjede med flere delhendelser. Tiltak som bryter hendelseskjeden tidlig er mest effektivt Figur 6 Eksempel på risikomatrise...41 Figur 7 Vanlig ansvarsfordeling for bygnings- og installasjonsteknisk prosjektering...42 Figur 8 Nivåer for dokumentasjon av brannsikkerhet i byggeprosjekter...68

6 6 FORORD Utarbeidelsen av rapporten er finansiert av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), Statens bygningstekniske etat (BE) og Norsk brannvern forening (NBF). Prosjektet er utført ved Norges branntekniske laboratorium as, hvor Kristen Opstad har vært faglig ansvarlig og Bodil Aamnes Mostue har vært prosjektleder. Styringskomitéen for prosjektet har bestått av Wiran Bjørkmann (BE), Elisabeth Selstad (BE), Per Endresen (Oljedirektoratet), Berit Svensen (DBE), Trond Andersen (NBF) og Helge Stamnes (DBE). Sistnevnte har vært leder for styringskomitéen. Jeg vil med dette takke alle som har medvirket i gjennomføringen av prosjektet. En spesiell takk til senioringeniør Geir Jensen ved Interconsult ASA for mange konstruktive kommentarer underveis i arbeidet med rapporten. Trondheim Bodil Aamnes Mostue

7 7 1. Målgruppe Målgruppen for denne rapporten er først og fremst ingeniører og arkitekter som foretar brannteknisk prosjektering for bygninger i tiltaksklasse 3 1 og tilhører foretak med sentral PRO godkjenning. Tiltaksklasse 3 omfatter tiltak av: - middels vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller - stor vanskelighetsgrad. Rapporten har hovedfokus på bruk av analyser og beregninger som verktøy for å vise at brannsikkerheten er tilfredsstillende i en bygning. Dette er aktuelt når det gjøres vesentlige avvik fra veiledningen (REN) til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK). 2. Hensikt Hensikten med denne rapporten er å gi leserne en forståelse av utfordringer, muligheter og problemstillinger forbundet med å dokumentere brannsikkerheten i bygninger ved hjelp av analyser og/eller beregninger. Rapporten er ikke en kokebok som beskriver i detalj hvordan analyser skal utføres. Rapporten omtaler følgende temaer: branntekniske analyser og beregninger - muligheter og begrensninger hovedspørsmål i en brannteknisk analyse valg av branntekniske løsninger hva er viktig å tenke på effekt av ulike brannverntiltakene og eksempel på hjelpemiddel for å vurdere alternative branntekniske løsninger. Videre søker rapporten å være en veiledning i å peke på hvor hjelpemidler finnes. 3. Håndbøker Det har blitt utarbeidet flere håndbøker og veiledninger i de land som var først ute med funksjonsbaserte byggeforskrifter. Hensikten med disse er å hjelpe den som ønsker å utføre brannteknisk prosjektering ved hjelp av beregninger. Det er liten tradisjon i Norge og erfaringer med å tilpasse beregningsmetoder til prosjektering av 1 I henhold til Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett. Prosjektering eller prosjekteringskontroll i tiltaksklasse 3 omfatter tiltak av middels vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller stor vanskelighetsgrad, herunder tekniske installasjoner der prosjekteringen setter krav til spesialiserte kvalifikasjoner eller bruk av alternative analysemetoder for oppfyllelse av teknisk byggeforskrift. Ved utforming av analysemetoder og valg av løsninger eller for tiltak i brannklasse 3 og 4 og pålitelighetsklasse 3 og 4, jfr teknisk byggeforskrift.

8 8 brannverntiltak og det tar tid å initiere forskningsprosjekt og å tillempe forskningsresultater. Det finnes flere eksempler på håndbøker som strever med dette: Fire Safety Engineering in Buildings (BSI DD 240, 1997) Denne britiske standarden beskriver hvordan en går frem for å foreta brannteknisk prosjektering, og hvordan sikkerheten med hensyn til brann i bygninger kan vurderes. Den er nokså detaljert og inneholder formler for hvordan ulike forhold skal beregnes. Videre inneholder den en rekke tabeller med data som kan brukes i analysene og beregningene, som blant annet tålegrenser for giftige gasser og angivelse av akseptabel risiko. Fire Safety Engineering (Part 1-8) (ISO, 1998) ISO-rapportene er et mer overordnet dokument i forhold til BS DD 240. ISOrapportene er ikke detaljerte tekniske veiledninger, men kan brukes som basis for å lage detaljerte veiledninger. Den første delen gir en generell beskrivelse av hovedtrinnene i en brannteknisk analyse. De øvrige delene (2-8) gir veiledning i grunnleggende metoder for å bestemme ulike deler i en analyse som bestemmelse av brannscenarier og dimensjonerende branner, vurdering og kontroll av matematiske brannmodeller, initiering og utvikling av branner og brannutslipp, røykspredning, konstruksjonsrespons og brannspredning, deteksjon, aktivering og slokking, og personsikkerhet. SFPE Engineering Guide to Performance-Based Fire Protection Analysis and Design (SFPE, 2000) En veiledning i hvordan en utfører branntekniske analyser og beregninger. Vedlegg inneholder eksempler, retningslinjer for å bruke statistiske data, detaljerte råd mht risiko og sårbarhetsanalyser, og tips om modellvalg. SFPE Handbook of Fire Protection Engineering, 2nd edition, Dette er selve bibelen når det gjelder teorien bak branntekniske beregninger. Håndboken presenterer en samlet teoretisk og analytisk tilnærming til brannteknikk, pluss metoder for å analysere og løse branntekniske problem. Fire Engineering Guidelines (FEG, 1996) Dette er en håndbok i hvordan branntekniske analyser og beregninger kan utføres. Den er svært lik den britiske standarden (BSI DD 240, 1997). Fire Engineering Design Guide (Buchanan, 2001) Hensikten med handboken er å gi en introduksjon i branntekniske analyser og er spesielt rettet mot krav i byggeforskriftene i New Zealand og Australia. Disse byggeforskriftene er omtrent som i Norge. En kan enten velge preaksepterte løsninger eller vise at alternative løsninger tilfredsstiller kravene i forskriftene. Første utgave kom i 1992 og andre utgave i Structural Design for Fire Safety (Buchanan, 2001) Boken gir en omfattende oversikt over litteratur på brannmotstand i bygningskonstruksjoner. Boken gir veiledning i hvordan forskrifter på brann skal tolkes, forståelse av brannlaster og brannmotstand, hvordan tid/temperatur-kurver for fullt utviklet branner i rom estimeres, forståelse i hvordan konstruksjoner oppfører seg ved brann, hvordan konstruksjoner av stål, betong og tre skal

9 9 dimensjoneres for å motstå brann og hvordan brannmotstanden i eksisterende konstruksjoner skal vurderes. Boken inneholder eksempler på utførte beregninger. Håndbok i branntekniske analyser og beregninger (Opstad og Stensaas, 1998) Håndbok på norsk som ligger åpent på hjemmesidene til SINTEF (http://www.nbl.sintef.no/handbok/indexhb.htm). Den inneholder teori og metoder for å beregne de ulike deler av et brannforløp, slokking, røykventilasjon og eksponering i form av varme/stråling og giftighet. Den inneholder også en generell vurdering av ulike beregningsprogram. Risikoanalyse mht brann i bygninger (Hokstad et.al., 1998) Rapporten beskriver en fremgangsmåte for beregning av dødsbrannrisiko i bygninger. Den gir rettledning i hvordan valg av scenarier skal utføres, hvordan ulike sannsynligheter beregnes (for slokking, brann detekteres, redning, vellykket evakuering etc) og risikoberegninger. Metoden er ressurskrevende i bruk, men den viser på en systematisk måte hvilke forhold som har innvirkning på brannsikkerheten. NS 3901 Risikoanalyse av brann i byggverk med veiledning (1998) Standarden er kort og angir kun krav til risikoanalyse og hvordan resultatene skal presenteres. De eneste som angis med tall i standarden er tålegrenser for personer under rømning. Veiledningen har omtrent samme oppbygging som BS DD 240 og ISO og mye av innholdet er hentet derfra. Veiledningen er nokså overordnet og angir ingen detaljer i hvordan analyser og beregninger kan gjennomføres. Felles for de fleste håndbøker for branntekniske analyser er at store deler av innholdet kan anvendes uansett hvilket land bygget skal oppføres. Beskrivelsen av byggets totale brannbeskyttelse gjengis normalt etter følgende delsystem: 1. Antennelse og brannutvikling 2. Beskyttelse mot røykspredning 3. Beskyttelse mot brannspredning 4. Deteksjon og slokkeanlegg 5. Rømning 6. Slokkemannskapers innsats Selve byggesaksbehandlingen og hva som kreves av brannteknisk dokumentasjon er beskrevet i blant annet i Byggforskseriens planløsnings-dokument ( og ). Utdrag av dokumentene finnes i vedlegg 2. Tabell 1 gir en oversikt over hvor ulike temaer omtales i denne rapporten, samt en oppsummering av henvisninger til andre kilder. Henvisningene er relatert til hovedtrinnene i en brannteknisk analyse.

10 10 Tabell 1 Henvisning til hvor i rapporten ulike temaer omhandles, samt henvisninger til andre kilder. Hovedtrinn i analyser Hvor finnes hva? Henvisninger til steder i rapporten og til andre kilder Planlegging NS 3901 Håndbøker nevnt i kap. 3 Kap. 8 Hjelpemiddel for å sammenligne alternative branntekniske løsninger Tabell 24 Matrise for å sammenligne effekten av alternative branntekniske løsninger Kvalitativ analyse Tabell 25 Matrise for å bedømme om egenskaper påvirkes og om det har betydning for sikkerheten Kap. 7.1 Hva er viktig å tenke på ved valg av branntekniske løsninger? Kap. 7.2 Ulike brannverntiltak Tabell 20 Forhold som påvirker evakueringstiden Røykventilasjon - Temaveiledning for (HO-3/2000) Sprinkler - Temaveiledning (HO-1/99) Brannalarm - Temaveiledning (HO-2/98) Risikostyring,. Helse, miljø og sikkerhet (ROS, 1997) Tilstrekkelig informasjon? Kvantitativ analyse Akseptkriterier tilfredsstilt? Dokumentasjon av resultater Kap. 5.5 Hvor omfattende skal en analyse eller beregninger være? Kap. 5.3 Bruk av statistikk Tabell 3 Noen vanlige beregningsprogram for beregning av brannforløp og evakuering. Tabell 4 Oversikt over kjente regnemodeller. Tabell 2 Status for konsekvensberegninger. Kap. 5.6 Kvantitative analyser Kap. 5.7 Fordeler og ulemper med ulike analysemetoder Kap. 6.1 Hvilke branner kan oppstå og hvilke vil vi beskytte oss mot Valg av scenarier? Tabell 6 Prinsipper for utvelgelse av rom hvor brann starter Tabell 7 Brannfrekvens i Norge i perioden Tabell 8 Sannsynlighet for brann i forskjellige typer bygninger Tabell 9 Sannsynlighet for brannstart innenfor et gitt areal for ulike typer bygninger Tabell 10 Sannsynligheten for brannstart i forskjellige typer bygninger med en gitt størrelse Kap. 6.2 Hvilke konsekvenser vil brannscenariene medføre? Tabell 17 Igjenkjenningstider Tabell 18 Reaksjonstid Tabell 19 Eksponeringsgrenser for detektering av brann Håndbøker nevnt i kap. 3. Pålitelighet av brannverntiltak Kap. 7.3 og kap. 10 vedlegg 1 BSI DD 240, 1997 Bukowski et al., 1999 Kap. 6.3 Tilfredsstillende sikkerhet mot brann, hva er det? Kap. 6.4 Hvordan kan tilfredsstillende brannsikkerhet oppnås? Ulike typer akseptkriterier: BSI DD 240, 1997 NS 3901 Kap. 11 VEDLEGG 2 Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet Planløsning Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet ved nybygg generell innføring Planløsning Brannteknisk prosjektering Brannsikkerhetsstrategi.

11 11 4. Hensikten med brannteknisk prosjektering Hensikten med brannteknisk prosjektering er å finne: optimale branntekniske løsninger og å dokumentere at valgte løsninger gir tilfredsstillende brannsikkerhet, og å angi hvilke forutsetninger som ligger til grunn for at løsningene skal ha tiltenkt effekt. Dette kan ha betydning for drift, vedlikehold, bemanning etc i bygningens driftsfase. Ved all prosjektering og dimensjonering må en vite hvilke forhold en har å hanskes med, hvilke laster som kan oppstå og hvilke alternative tiltak en har for å tåle lastene. Skal en dimensjonere en spade må en vite hva spaden skal brukes til, hvem som skal bruke den, for så å bestemme form og materialvalg. Tilsvarende gjelder ved brannteknisk prosjektering. En må vite hvilken aktivitet bygget er beregnet for, hvilke brannlaster som kan oppstå og hva en ønsker å beskytte. Skal en f.eks. dimensjonere bygningen mot terrorhandlinger eller pyromaner? Ingeniørens oppgave i henhold til byggeforskriften, er først og fremst å ivareta sikkerheten til personer i bygningen og nabobygninger, og å trygge redningsmannskapene ved en eventuell brann. Dimensjonering for å unngå materielle tap ved en brann, er først og fremst en anliggende mellom byggherre og forsikringsselskap. Byggeforskriften stiller derimot krav til at ikke branner skal føre til store samfunnsmessige tap. Dette gjelder f.eks. verneverdige bygninger og bygninger som huser sentrale samfunnsoppgaver f.eks. en telefonsentral. Hvilket sikkerhetsnivå en ønsker å oppnå i en bygning kan variere. Det er viktig å være klar over at løsningsforslagene i REN anses å gi et minimum sikkerhetsnivå. For mange bedrifter vil lang nedetid føre til tap av markedsandeler. Selv om bedriften har forsikret bygningsmassen, viser det seg at bedriften nødvendigvis ikke vil være levedyktig etter oppbygging, fordi markedet har funnet andre leverandører. Et selskap med mange bedrifter som lett kan overta nødvendige leveranser selv om en bedrift blir totalskadet av brann, vil ha en annen beskyttelsesfilosofi enn et selskap bestående av en bedrift. Det vil også være forskjell på beskyttelsesfilosofien for en hjørnesteinsbedrift på et mindre sted i forhold til en bedrift i en større by, hvor ringvirkningene av en brann ikke er så store for resten av samfunnet osv. Samfunnet har liten toleranse for store ulykker. Toleransen for mange små ulykker er større enn for få, store ulykker, selv om antall omkomne gjennom et år blir det samme. Egnede brannverntiltak må velges ut fra hvilke laster som kan oppstå og hvilke tap en vil unngå ved en brann. Brannverntiltakene kan være av bygningsmessig art (aktive og passive tiltak) eller organisatoriske.

12 12 5. Analyser og beregninger muligheter og begrensninger 5.1 Brannteknikk en ung vitenskap Brannteknikk er en forholdsvis ny vitenskap. Det som gjør brannteknikk forskjellig fra mange andre fagfelt innefor byggeteknikk, er den unøyaktighet og mangel på teori som finnes for å beskrive de fysiske sammenhenger ved brann på en vitenskapelig måte. En har enda ikke greid å modellere hele brannhendelsen ut fra fysiske prosesser. Teorien innenfor brann består av et hundretalls delmodeller som beskriver deler av hva som skjer ved en brann. De fleste delmodellene er basert på empiri og har ingen fysisk forankring. Hvor godt de ulike delmodellene beskriver virkeligheten varierer. Det er lenge igjen før vi kan oppnå en nøyaktighet som i f.eks. statikk som har en nøyaktighet på sine modeller bedre enn 1%. Innføring av funksjonsbaserte byggeforskrifter vil tvinge frem mer kunnskap og forståelse om brann og hvilken innvirkning ulike brannverntiltak, personer og aktiviteter har på brannsikkerheten. En stor fordel med funksjonsbaserte forskrifter er at de ikke blir gammeldagse. De gir muligheter for at nye produkter og teknikker kan anvendes så snart de har dokumentert ytelse, uten å endre forskriftsteksten. 5.2 Hva er kjent og hva er mer usikkert? Det finnes beregningsprogram og formler som beregner deler av det som skjer ved en brann. Det finnes ingen programmer som inkluderer alt. Beregningsprogrammene som finnes forutsetter at brukeren har god kunnskap om brann, fordi: Valg av inngangsdata er svært avgjørende for hva beregningsresultatene blir, og en må ha brannteknisk kunnskap for å velge riktigst mulig inngangsdata. Et eksempel er beregningsprogram for røykspredning, hvor brukeren må bestemme veksthastigheten til brannen, når vinduer knuses og hvilken innvirkning dette har på brannen, lekkasje gjennom lukkede dører etc. Den som utfører analyser må vite hvilke inngangsdata som har betydning for problemet en ønsker å løse. Resultatene av beregninger må ofte tolkes eller vurderes for å si hva resultatene sier om sikkerheten i bygningen. En spesifisert høyde på røykgass-sjiktet brukes ofte som kriterium på om evakuering fortsatt er mulig. I rom med en viss avstand fra brannrommet vil temperaturen være lavere og en vil ikke få samme sjiktdannelse, noe som sjelden blir modellert. En omrøring av røykgassene skjer også i rom med sprinkleranlegg. Den som utfører analysene må ha tilstrekkelig kunnskap til å velge relevante kriterier for å vurdere sikkerheten. Det er en viss fare for at en fokuserer på det en kan regne på, og mister fokus på viktige forhold som ikke er så godt kjent. Det finnes f.eks. i dag god kunnskap om

13 13 hvordan forflytningstiden kan bestemmes ved evakuering. Det er imidlertid mindre kunnskap om hvordan reaksjonstiden bestemmes, og reaksjonstiden kan ofte være mange ganger lengre enn forflytningstiden. Hvor stor usikkerheten i resultatene er varierer med forståelse, metode og antakelser. Det er svært viktig at forutsetninger, usikkerheten og hvilke forhold som påvirker resultatene beskrives. Dette kan ha stor betydning for eier/bruker for å forstå sammenhengen mellom sikkerheten og aktiviteten i bygningen, og om det medfører eventuelle begrensninger i forhold til bruken av bygningen. Tabell 2 gir en generell oversikt over statusen til beregningsprogram for konsekvensberegninger internasjonalt. De tre kolonnene angir programmenes anvendelighet. Dersom beregningsprogrammet har scoret bra på enten teorigrunnlag, verktøy eller tilgjengelighet, betyr det at anvendeligheten er bra. Bra betyr at beregningsprogrammet er anvendbart for fagfolk innen området. Dårlig betyr at beregningsprogrammet ikke er anvendbart uten tilleggsanalyser. Dette gjelder nesten alle beregningsprogram for konsekvensberegninger. Beregninger må derfor være et supplement til andre vurderinger. Det er utviklet en rekke beregningsprogram, noe som Tabell 3 og Tabell 4 viser. I Tabell 3 gis en kort kommentar til noen vanlige beregningsprogram som benyttes for beregning av brannforløp og evakuering. Selv om Tabell 4 ikke er en komplett liste over alt som finnes, viser den at det eksisterer en rekke beregningsprogram på markedet. Tabell 2 Status for konsekvensberegninger (Opstad og Stensaas, 1998). Prosess Teorigrunnlag Verktøy 2 Tilgjengelighet 3 Antennelse bra dårlig dårlig Varmeproduksjon dårlig bra bra Røykproduksjon dårlig bra bra Røykspredning bra bra god Brannspredning dårlig bra dårlig Evakuering dårlig/bra bra god Brannmotstand bra bra dårlig Redning dårlig dårlig dårlig Slokkeinnsats dårlig bra bra Scenariobestemmelse dårlig dårlig dårlig 2 Hvor lett det er å bruke. 3 Hvor lett det er å få kjøpt.

14 14 Tabell 3 Noen vanlige beregningsprogram for beregning av brannforløp og evakuering (Basert på ). Program Kommentar Brannforløp Evakuering Detact T2 Beregner aktiveringstiden for sprinkler og røykdetektorer ved αt 2 DSLAYV Fast Fire Modeling Software Online FPE Tools v3.0 Freia Hazard I v1.2 og CFAST HSLAB SMAFS SOFIE Kamelon FireEx Simulex Evacnet 4 ERM (Evacuate and Rescue Modell) branner. Et beregningsprogram som modellerer brann i rom ved hjelp av en tosonemodell. En samling ingeniørverktøy for å løse branntekniske problem. En samling beregningsprogram utviklet hos NIST, som kan lastes ned gratis. Er en samling enkle empiriske formler. Et program som beregner konsekvenser av kjemikalieutslipp og branner i industribygninger. En programpakke for beregning av røykspredning, evakuering, deteksjon og giftighet. Beregner temperaturgradienten i vegger ved brannpåkjenning. En CFD-kode (Computational Fluid Dynamics) utviklet ved Brandteknik ved universitetet i Lund. SMAFS er programmert for å støtte beregninger med flere parallelle prosesser. CFD-kode som ble utviklet under ledelse av et flernasjonalt konsortium. Den er spesielt brukt i forskningsmiljøer sammen med studenter. Avansert CFD kode som inneholder avansert forbrenning og varmestråling for å beregne brannutvikling i kompleks geometri. Den inneholder også røykspredning og effekt av vannbaserte slokkesystemer. Et nytt Windows-program for å modellere evakuering. Programmet klarer å simulere evakuering i geometrisk kompliserte bygninger med mange personer. Simulex er brukervennlig og enkelt sammenlignet med EVACNET+. Den gamle klassikeren Evacnet+ har fått en oppfølger. Det er tidkrevende å etablere inngangsdataene, men simuleringen går raskt. ERM kan brukes til å modellere evakuering fra helseinstitusjon der pasienter trenger hjelp av personalet til å evakuere.

15 15 Tabell 4 Oversikt over kjente regnemodeller (fra et utkast pr år 2000 ved Combustion Science and Engineering Columbia, Maryland). Brannforløp: sonemodeller ARGOS (Denmark) ASET (US) ASET-B (US) BRANZFIRE (NewZealand) BRI-2 (Japan) CALTECH (?) CCFM.VENTS (US) CFAST (US) CFIRE-X (US) CISNV (?) COMPBRN-III (US) COMPF2 (US) CSTB (?) DACFIR-3 (US) DSLAYV (Sweden) FFM (US) FIERAsystem (Canada) FIGARO (?) FIGARO II (?) FIRAC (US) FiRECAM (Can.) FIREWIND (Australia) FIRIN (US) FIRM (US) FIRST (US) FISBA (France) FLAMME S (Fr.) FMD (US) FPETOOL (US) HarvardMark(US) HAZARDI (US) HEMFAST (US) HYSLAV (?) IMFE (Poland) LUND (UK) MAGIC (France) MRFC (?) NBS (US) NRCC1 (Canada) NRCC2 (Canada) OSU (US) OZone (Belgium) POGAR (Russia) RFIRES (US) R-VENT (Norw.) SFIRE-4 (Swed.) SMKFLW (?) SP (UK) WPI-2 (US) WPIFIRE (US) ZMFE (Poland) Brannforløp: feltmodeller BR3D (US) FDS (US) FIRE (?) FISCO-3L (Germ./Norway) FLOW3D (UK) JASMINE (UK) KAMELEON E- 3D (Norway) KAMELEON II (Norway) KOBRA-3D (Germany) PHOENICS (UK) RMFIRE (Canada) SMARTFIRE (UK) SOFIE (UK/SWEDEN) UNDSAFE (US/Japan) VESTA (France) Materialrespons Evakuering Deteksjon Brann og sprinkler CIRCON ALLSAFE DETACT-QS FIRDEMND (US) (Canada) (Norway) (US) FIREWIND COFIL (Canada) EESCAPE DETACT-T2 (Australia) COMPSL (Austria) (US) FISCO-3L (Canada) ELVAC (US) G-JET (Norway) (Germ./Norway) INSTAI (Canada) EVACNET+ (US) HDA (US) RADISM (UK) INSTCO (Canada) EVACS (Japan) JET (US) SPLASH (UK) NAT (France) EXIT89 (US) LAVENT (US) RCCON (Canada) EXITT (US) PALDET RECTST EXODUS (UK) (Finland) (Canada) FIERAsystem SPRINK (US) SAFIR (Belgium) (Canada) TDISX (US) SQCON (Canada) FIREWIND TASEF (Sweden) (Australia) TCSLBM HAZARDI (US) (Canada) TR8 (New Zealand) WALL2D (Canada) WSHAPS (Canada) Andre ALOFT-FT (US) ASCOS (US) ASMET (US) BREAK1 (US) CONTAM96 (US) FIERAsystem (Canada) FiRECAM (Canada) FIRES-T3 (US) FIREX-1.2 (Germ./Norway) FIVE (US) MFIRE (US) RISK-COST (Canada) SMACS (US) SPREAD (US) UFSG (US) WALLEX (Canada)

16 Bruk av statistikk I analyser har en bruk for statistiske data, f.eks. for å bestemme sannsynligheten for at branner oppstår, og for å bestemme påliteligheten og effekten av ulike brannverntiltak. Det er ofte mangel på statistikk. En må ta til takke med tallmateriale fra andre land, og det kan være behov for å justere statistikken ved hjelp av ekspertvurderinger for at den skal bli gyldig for det som analyseres. Her er noen sjekkpunkter på forhold som en bør være oppmerksom på når statistikk brukes: Statistikkens innhold Er innholdet i statistikken sammenlignbart med det som analyseres? Enkelte statistikker som viser suksesshyppigheten av sprinkleranlegg inneholder bare branner hvor det er forventet at sprinkler skal kontrollere eller slokke brannen, mens andre har med alle type branner (som brann på utvendig tak). Et annet eksempel kan være at byggeskikken etc som statistikken representerer ikke er sammenlignbar med den som analyseres (f.eks. ved bruk av statistikk fra andre land med annen materialbruk i boliger). Kort registreringsperiode Dersom registreringsperioden for statistikken er kort, vil tilfeldige variasjoner kunne ha stor innvirkning på resultatene. Én brann med mange omkomne vil f.eks. ha stor innvirkning på dødsbrannstatistikken dersom registreringsperioden er kort. Endringer Er det i registreringsperioden skjedd store endringer mht: informasjonen statistikken baserer seg på (koding, skjema for innsamling) byggeskikk (ny materialer, ny design) krav i forskrifter. Få målepunkt Store branner inntreffer heldigvis relativt sjeldent. Når det eksisterer få eller ingen målepunkter kan ikke statistikk nødvendigvis brukes til å bestemme brannrisikoen. I kontorer har det f.eks. ikke inntruffet dødsbranner i Norge. Det vil ikke dermed si at det ikke finnes brannrisiko og at alle brannverntiltak er unødvendig. 5.4 Sammenligne med preaksepterte løsninger eller fullstendig analyse? I prinsippet finnes det to hovedfremgangsmåter for å prosjektere de mest optimale branntekniske løsningene: 1. Brannlaster som dimensjoneringsgrunnlag Bygningen dimensjoneres ut fra brannlaster som kan oppstå og ut fra hva en vil beskytte.

17 17 2. Komparativ analyse Bruker REN som prosjekteringsunderlag. Der REN avvikes, sammenlignes alternativ løsning med en preakseptert løsning i REN. Av praktiske og økonomiske hensyn er det vanlig å bruke REN som utgangspunkt i de aller fleste analyser for byggebransjen i Norge. Den angir nedarvede løsninger som en av erfaring vet gir akseptable branntekniske løsninger (dokumentert gjennom norsk brannstatistikk), uten å vite eksakt hvilket sikkerhetsnivå hver enkelt løsning gir. Det er når REN avvikes de to alternative prinsippene for å prosjektere brukes. I det første alternativet er det behov for å analysere de brannscenarier som er typiske og ekstreme. Ved utføring av komparative analyser er det også behov for å analysere brannscenarier, men det kan i mange tilfeller være nok med et brannscenario. En komparativ analyse er ofte langt mindre arbeidskrevende. Vi anbefaler at en foreløpig i størst mulig grad, utfører komparative analyser. I neste kapittel (kap. 6) omhandles hovedspørsmålene som må besvares i en brannteknisk analyse, enten en velger å utføre en komparativ analyse eller en mer fullstendig analyse. Figur 1 Hvilken brannmotstand må veggen ha? 5.5 Hvor omfattende skal en analyse og/eller beregninger være? Ved avvik fra REN må det gjennomføres en analyse av brannsikkerheten for å vise at brannsikkerheten er tilfredsstillende (dvs kravene i TEK er tilfredsstilt). Hvor omfattende en slik analyse skal være er avhengig av flere forhold som: bygningens kompleksitet hvor store avvik som er gjort i forhold til REN sannsynlige bruksområder i hele byggets levetid (samme bruksområde, varierende bruk eller utleiebruk) hvor stor usikkerhet som foreligger for å fatte beslutninger. Figur 2 viser hovedtrinn i beslutningsprosessen for å finne mest optimale løsninger. Definering av problemet er viktig. En stor feil med beslutningstaking generelt er at tiltak ofte velges uten at problemet er klart definert.

18 18 Hva er problemet? Identifiser brannverntiltak Vurder tiltakene Velg tiltak Figur 2 Beslutningsprosess. Start alltid med en kvalitativ analyse. Beskriv verbalt hva som er problemet (forutsetninger og antakelser som legges til grunn, identifiser brannfarer, forhold som er av betydning for sikkerheten, hva en ønsker å beskytte, hva som bør analyseres etc), identifiser branntekniske tiltak (alternative brannvernstrategier) som løser problemet, vurder dem og velg dersom det finnes tilstrekkelig informasjon til å fatte beslutning. Dersom det ikke er tilstrekkelig informasjon til å vurdere om identifiserte løsninger vil gi tilstrekkelig brannsikkerhetsnivå, må kvantitative analyser gjennomføres for å kvantifisere effekten av valgte løsninger. Behovet for kvantitative analyser vil blant annet være avhengig av kunnskapsnivået til den som utfører analysen og krav til sikkerhetsmarginer. I flere tilfeller kan det være vanskelig å foreta fullstendige kvantitative analyser for å sammenligne alternative løsninger. Hvordan skal en f.eks. kunne beregne sikkerheten ved bruk av trepanel i rømningsvei opp mot effekten av sprinkleranlegg. Brann i skjulte rom er et annet scenario som er vanskelig å analysere, men som ofte leder til alvorlige konsekvenser ved brann. Dersom en skal utføre kvantitative analyser bør en kvalitativ analyse utføres først: for å sikre at problemet er forstått og at analysen studerer det som er vesentlig med brannvernplanen og for å forenkle problemet og mest mulig redusere behovet for å regne. En kvalitativ analyse må også avdekke hvor stor del av bygningen som det er nødvendig å analysere. Dersom en velger en alternativ løsning for en begrenset del av en bygning, er det nødvendig å vurdere om dette medfører endringer for øvrige deler av bygningen. Et eksempel kan være faren for brannspredning via ventilasjonsanlegg.

19 19 Kap. 8 inneholder et hjelpemiddel som kan brukes i en kvalitativ analyse for å identifisere områder en bør studere nærmere. Start Planlegging Kvalitativ analyse Tilstrekkelig informasjon for å fatte beslutning? Ja Nei Kvantitativ analyse Nei Akseptkriterier tilfredsstilt? Ja Dokumentasjon av resultater Slutt Figur 3 Hovedtrinn i en brannteknisk analyse. 5.6 Kvantitative analyser Hensikten med en kvantitativ analyse er å kvantifisere effekten av valgte løsninger. Det er vanlig å dele opp analysen i flere deler som: antennelse og utvikling av brann i initielt brannrom spredning av røyk og giftige gasser i og utenfor initielt brannrom brannspredning ut over initielt brannrom deteksjon og aktivering av brannvernsystem slokking av brann evakuering.

20 20 Normalt er det en sammenheng mellom alle delsystemene (prosessene) slik at spredning av røyk og giftighet er avhengig av brannutvikling, deteksjon blir avhengig av brannutvikling, geometri og ventilasjon osv. Ett delsystem kan brukes separat for å analysere et spesielt aspekt ved bygningen (f.eks. finne parameteravhengighet) eller de kan brukes sammen for å utføre en fullstendig analyse av bygningen. BS DD 240 og andre håndbøker (jfr. kap. 3) beskriver hvordan analysene på de forskjellige områdene kan utføres. De forskjellige aspektene i analysene kan kvantifiseres ved hjelp av enten: deterministisk metoder eller probabilistisk metoder. Deterministiske metoder og teknikker er basert på menneskelig adferd, fysiske, kjemiske, termodynamiske, hydrauliske og elektriske prosesser fra vitenskapelige teorier, forsøksdata eller inntrufne hendelser. Deterministiske metoder kvantifiserer brannvekst, brannspredning, røykspredning og hvilke konsekvenser dette har på bygningen og personer i bygningen. I en deterministisk analyse vurderes et sett med omstendigheter som vil gi ett enkelt resultat, som sammenlignes med gitte akseptkriterier. Det betyr at den branntekniske løsningen enten er tilfredsstillende eller ikke. Det finnes mange tilgjengelige deterministiske teknikker som er tilgjengelige. Mange er beskrevet i Håndbok i branntekniske analyser og beregninger (Opstad og Stensaas, 1998), ISO/TR og BS DD 240. Probabilistiske teknikker er basert på inntrufne branner, forsøk og ekspertvurderinger. Hensikten med en probabilistisk analyse er å estimere sannsynligheten for en spesiell uønsket hendelse. Dette kan oppnås ved bruk av statistiske data om hyppighet av branner og pålitelighet av brannverntiltak, kombinert med en deterministisk vurdering av konsekvensene av ulike brannscenarier. Ved en brann er det mange faktorer som kan innvirke på brannutviklingen og på evakueringen av personer, som tid på døgnet brannen oppstår, hvorvidt dører står åpne eller ikke, tilgjengelighet av håndslokkeutstyr, personenes mobilitet etc. Probabilistiske analyser er egnet til å få frem komplekse interaksjoner mellom ulike faktorer som har betydning ved en brann. Ønsket sikkerhetsnivå kan bestemmes ved å foreta komparative vurderinger ved å bruke tilgjengelig statistikk som referansepunkt. Pga mangel på statistisk tallmateriale er det vanskelig å estimere en absolutt verdi for brannrisikoen i en spesiell bygning. Risikobaserte analyser gir imidlertid det beste grunnlaget for å sammenligne brannvernstrategier (f.eks. sprinkler mot brannseksjonering). Risikobegrepet er sammensatt av to grunnbegreper; et mål på konsekvens og et mål for sannsynlighet. Ofte uttrykkes risikoen som sannsynligheten for et spesifisert tap (f.eks. antall døde og størrelsen på de materielle skadene). En kvalitativ analyse bør alltid gjennomføres før en probabilistisk analyse.

21 21 Probabilistiske basisteknikker er feiltre og hendelsestre. Disse er beskrevet i bl.a. ISO/PDTR og SFPE Handbook for Fire Protection Engineering. 5.7 Fordeler og ulemper med ulike analysemetoder Det er fordeler og ulemper med både probabilistiske og deterministiske analyser. I Tabell 5 beskrives noen av forskjellene på de to ulike analysemetodene. Tabell 5 Fordeler og ulemper med probabilistiske og deterministiske analysemetoder. Probabilistiske analyser Fordeler Gir et grunnlag for å vurdere mange typer brannscenarier. Bedre egnet til å gjenspeile alle aspekt ved reelle branner, som bl.a. komplekse interaksjonen mellom ulike faktorer (f.eks. åpne/lukkede dører). Bedre egnet for å kvantifisere unøyaktigheter. Ulemper Det er mangel på nødvendige beregningsunderlag og mange antakelser blir nødvendig. Ofte uegnet som prosjekteringsverktøy. Det er vanskelig å få frem effekt av tekniske detaljer og utnytting av kunnskapen som finnes om brann på samme måte som i deterministiske teknikker. Deterministiske analyser Beregningene følger scenariobeskrivelser og gir et bilde av fysikalske forhold under brannen. Kan ta hensyn til detaljer og unike byggetekniske løsninger. Bedre egnet som designverktøy. Arbeids- og kunnskapskrevende Kan bli ufullstendig og dermed gi misvisende resultat dersom en løsning er uvanlig sårbar i forhold til et scenario som ikke vurderes i analysen. 6. Hovedspørsmål i en brannteknisk analyse 6.1 Hvilke branner vil vi beskytte oss mot Valg av scenarier Hvilken informasjon skal brannscenarier inneholde? Et brannscenario defineres i NS 3901 som det sett av hendelser som inngår i starten og forløpet av en brann. Et brannscenario bør inneholde en beskrivelse av antennelsen (hva og hvor), brannvekst og varighet, samt sannsynlig vei for spredning av røyk og brann og effekt av slokkeutstyr. Mulige konsekvenser av hvert scenario bør også vurderes. I

22 22 beskrivelsen av brannscenariet inngår også hva slags aktivitet som foregår i bygningen, type personer, organisatoriske forhold og hvordan geometrien er i bygningen. Scenariene må defineres tidlig i prosjekteringen, jo tidligere jo bedre Hvor mange brannscenarier skal velges? For å kunne designe en bygning slik at brannsikkerheten er tilfredsstillende, må vi vite hvilke brannscenarier som kan oppstå og hva som skal beskyttes. Ideelt sett burde en analysere flere brannscenarier i alle rom i bygningen på ulike tidspunkt på døgnet. Antall mulige brannscenarier i en kompleks bygning kan bli veldig mange. Det er ikke ressurser til å analysere alle. I analyser må en derfor begrense antallet og velge et utvalg brannscenarier som på en systematisk måte utfordrer brannsikkerheten i bygningen. Så tidlig som mulig bør en bestemme hvilke brannscenarier som er viktige og hvilke en kan la være å analysere. Skal bygningen dimensjoneres for å tåle terrorangrep og pyromaner? Tabell 6 viser hvilke prinsipper som kan legges til grunn for å velge initielt brannrom. Retningslinjer for hvordan brannscenarier velges ut gis i flere håndbøker som bl.a. NKBs rapport (NKB, 1999). Når en bestemmer hvilke brannscenarier analysene skal baseres på kan det være nødvendig å foreta en følsomhetsanalyse, dersom en er usikker på datagrunnlaget en har basert utvelgelsen på. Følsomhetsanalysen har som formål å identifisere de parametre som har størst innflytelse på resultater og deretter bedømme om disse parametrene er valgt tilstrekkelig konservativt. Statistikker over branner kan gi grunnlag for bestemmelse av mulige brannscenarier. Statistikker kan benyttes til å bestemme forventet brannbelastning, den mest vanlige type brann for forskjellige anvendelseskategorier, samt den brann som gir største konsekvenser.

23 23 Tabell 6 Prinsipper for utvelgelse av rom hvor brannen starter (Hokstad et. al., 1998). Prinsipper for utvelgelse av scenarier Initielt bannrom Tid på døgnet Hvor og når er det mest sannsynlig at en brann oppstår? Hvor og når er det verste stedet en brann kan oppstå mhp rask utvikling og røykspredning? Hvor og når er det verste stedet en brann kan oppstå mhp rask og sikker evakuering; kan knyttes både til bygningsmessige forhold og til redusert evakueringsevne for personer (bruk av bygget) Hvor og når er det verste sted mhp antall eksponerte personer (storulykkespotensialet)? Rom/areal som bryter med preakseptert løsning av forskriften (eventuelt rom som benyttes av personer med redusert evakueringsevne) Hva er den mest representative brannen mhp tid og rom? Rom med høyest tetthet av energi - potensielle tennkilder Rom med mest tilgang på brennbart materiale Rom hvor brannen raskt blokkerer én rømningsvei Rom som representerer fare for et stort antall eksponerte totalt Rom som representer uvanlige løsninger Rom som er typisk og representativt for det aktuelle bygget Dag og natt Dag og natt Dag og natt Dag og natt Dag og natt Dag og natt Når en alternativ løsning sammenlignes med en preakseptert løsning, kan antall scenarier ofte reduseres. I slike tilfeller kan det være tilstrekkelig å vurdere et enkelt brannscenario dersom dette gir tilstrekkelig informasjon til å sammenligne sikkerhetsnivået på de to løsningene. I en deterministisk analyse eller når en sammenligner alternative løsninger (komparativ analyse), er det nødvendig å identifisere et antall worst-credible-case scenarier som skal analyseres Hyppighet av branner Sannsynligheten for at en brann oppstår i en spesiell type bygning bestemmes vanligvis ut fra statistiske data. En annen angrepsvinkel er presentert i en metode SINTEF (Hokstad et. al., 1998) har utviklet. Der bestemmes hyppigheten av branntilløp ut fra bl.a. hva som finnes av mobile og faste energikilder i rommene som analyseres. Videre bestemmes sannsynligheten for at et tilløp vil utvikle seg til å bli en brann ut fra type mennesker tilstede og hvilke muligheter de har til å utføre slokking. Det kan være vanskelig å finne relevante data som passer for bygningstypen som analyseres. Direktoratet for brann- og elsikkerhet, DBE, som utarbeider brannstatistikk i Norge, har de siste årene angitt hyppigheten av branner (dvs antall branner pr bygning pr år) av branner for siste 5-årsperiode i sin årlige publikasjon med brann- og uhellsstatistikk. Denne angir hyppighet av branner brannvesenet har hatt utrykning til. En oppsummering for årene er vist i Tabell 7. Det bør utarbeides tilsvarende statistikk for en lengre periode for å redusere effekten av tilfeldige variasjoner. I SINTEFs metode (Hokstad et.al., 1998) oppgis antall banner

24 24 og bygninger for en lengre periode ( ), men inndelingen i bygningstyper er noe forskjellig. Tabell 7 Bygningstype Brannfrekvens i Norge i perioden Brannfrekvensen oppgis i antall branner hvor brannvesenet har rykket ut pr år pr bygning. Brannfrekvens [brannutrykninger pr år pr bygning] Boliger (enebolig, rekkehus, blokk/leilighet) 5, 0 x 10-3 Industri 8,3 x 10-3 Hotell- og restaurantvirksomhet 8,25 x 10-3 Skoler 1,16 x 10-2 Kontorer (offentlig forvaltning, finansiell tjenesteyting og forsikring, 4,8 x 10-3 eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet) Helse- og sosialtjenester 7,05 x 10-3 Varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater 1,9 x 10-3 BS DD 240 oppgir estimater på sannsynlighet for brannstart. Dersom det ikke finnes tilgjengelige data om antall branner i sammenlignbare bygninger, kan en ta utgangspunkt i estimatene i BS DD 240 (her vist i Tabell 8, Tabell 9 og Tabell 10). Tabell 8 Sannsynlighet for brann i forskjellige typer bygninger (BS DD 240: Part 1 :1997 tabell B.1). Sannsynlighet for brannstart i forskjellige typer bygninger Aktivitet Sannsynlighet for brann [tilløp pr år pr bygning] Industri 4,4 x 10-2 Lager, butikker 1,3 x 10-2 Kontor 6,2 x 10 3 Underholdningslokaler (kino, teater etc) 1,2 x 10-1 Forsamlingslokaler, arenaer (fotballstadion etc.) 2,0 x 10-2 Sykehus 3,0 x 10-1 Skoler 4,0 x 10-2 Boliger 3,0 x 10-3 Tabellen over gir sannsynligheten for at en brann starter uavhengig av størrelsen på bygningen. Sannsynligheten for brann øker imidlertid med størrelsen på bygningen. Sannsynligheten kan betraktes som funksjon av golvarealet. Finnes det tilgjengelig data på antall branner pr golvareal bør det brukes fremfor de generelle sannsynlighetene i forrige tabell. Tallene i Tabell 9 er tallmateriale fra USA.

25 25 Tabell 9 Sannsynlighet for brannstart innenfor et gitt areal for ulike typer bygninger (BS DD 240: Part 1 :1997 tabell B.2). Sannsynlighet for brannstart innenfor et gitt areal for ulike typer bygninger Aktivitet Sannsynlighet for brannstart pr år pr m 2 golvareal Kontor 1,3 x 10-5 Lager, butikker 3,3 x 10-5 Publikumslokaler 9,7 x 10-5 Sannsynligheten for at en brann starter er imidlertid ikke lineært relatert til golvareal; jo større bygningen er jo lavere hyppighet for brannstart pr m 2 golvareal. Sannsynligheten for at en brann starter i en bygning kan uttrykkes på følgende måte (BS DD 240, 1997): P i =a A f b hvor P i er sannsynligheten for at en brann starter (tilløp pr år) A f er golvarealet i rommet/avgrensning (i m 2 ) a og b er en konstanter i forhold til aktiviteten. Tabell 10 Sannsynligheten for brannstart i forskjellige typer bygninger med en gitt størrelse (BS DD 240: Part 1 :1997 tabell B.3). Aktivitet Konstanter a b Sannsynlighet for brann i en bygning med golvareal 1000m 2 [tilløp pr år] All industrinæring 0,0017 0,53 0,066 Type industri: - Mat, drikke, tobakk - Kjemisk og lignende - Maskinteknisk - Elektroteknikk - Bilfabrikk - Metallvare - Tekstiler - Papir, trykking, forlagsvirksomhet - Annen produksjon 0,0011 0,0069 0,0001 0,0006 0,0001 0,0016 0,0075 0, ,0084 0,60 0,46 0,75 0,59 0,86 0,54 0,35 0,91 0,41 0,069 0,165 0,018 0,035 0,038 0,067 0,084 0,038 0,143 Den britiske standarden (BS DD 240, 1997) oppgir følgene sannsynligheter for tap: - gjennomsnittlig sannsynlighet for branner med store tap i en bebodd bygning i Storbritannia (0,0004 pr bygning pr år). Denne sannsynligheten dekker alle bygninger utenom boliger. - sannsynlighet for brann er 0,02 pr bygning pr år.

26 Hvilke brannlaster skal være dimensjonerende? For å vurdere effekten av branner, er det ofte nødvendig å definere en eller flere dimensjonerende branner som analysen baserer seg på. Hvordan en brann vil utvikle seg er avhengig av: type, mengde og fordeling av brennbart materiale (som inngår i løst inventar, utstyr og varer, og bygningskonstruksjoner og materialer) størrelse og utforming av rommet hvor brannen utvikler seg tilgang på oksygen tekniske tiltak som f.eks. sprinkleranlegg og brannventilasjon. En dimensjonerende brann kan karakteriseres ved effektutvikling (varmeavgivelseshastighet) som funksjon av tid og som produksjon av forbrenningsprodukter (røyk og gasser) som funksjon av tid. Brannforløpet betraktes ofte i 3 faser: vekstfase fullt utviklet brann avslutningsfase. Energi Overtenning Fullt utviklet brann Vekstfase Avkjølingsfase Ikke overtenning Tid Figur 4 Brannforløp i et rom. De dimensjonerende brannforløp består enten av alle faser eller kun vekstfasen eller fullt utviklet brann, avhengig av hva det skal brukes til og om det blir overtenning. Brannveksten før overtenning, kan bestemmes ut fra eksperimentelle data eller ut fra karakteristiske brannvekstkurver. Det er vanlig å dele inn flammebranner i 4 kategorier avhengig av hvor rask brannveksten er: langsom medium (typisk for kontorer) rask (butikker) ultra-rask (lager).

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder Antall

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi Risikoanalyse

Detaljer

BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER

BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER Tekst: Geir Wold-Hansen, Mur-Sentret og Bjørn Vik, BMB og BA8 Rådgivende Ingeniører AS Hvilket sikkerhetsnivå representerer tunge (murte og støpte) brannskillevegger

Detaljer

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk John Utstrand COWI AS JUT@cowi.no 1 Innhold Fire safety engineering: application of engineering methods based on scientific principles NS-EN

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 SINTEF RAPPORT TITTEL Sikkerhetsnivået

Detaljer

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 INTRODUKSJON Ferdigutdannet sivilingeniør ved NTNU høsten 2007 Fordypningsoppgave: Sammenlikning av tosonemodellen CFAST og CFD-modellen

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole

Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

Verifikasjon av personsikkerhet

Verifikasjon av personsikkerhet Onsdag 15. juni: Verifikasjon av personsikkerhet Hva er "god nok" dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? FBA: Brannsikkerhet i bygninger Dag 2 Byggeprosess analyse og verifikasjon Branncelleveggen

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 3 Bakgrunn... 5 Mål ... 5 Metode... 5 Leserveiledning... 6 Brannteknikk i byggesak...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 3 Bakgrunn... 5 Mål ... 5 Metode... 5 Leserveiledning... 6 Brannteknikk i byggesak... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Bakgrunn...5 2 Mål...5 3 Metode...5 4 Leserveiledning...6 5 Brannteknikk i byggesak...6 5.1 Myndighetenes krav...7 5.2 Aktørenes ansvar...7 5.3 Dokumentasjon

Detaljer

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. KORT HISTORIKK Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. Mai 2002 Søknad om reguleringsendring Mai 2003 Godkjent reguleringsplan

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Brannkatastrofen i Gøteborg 29. oktober 1998. Muligheter for en tilsvarende brann i Norge. Postadresse: 7034 Trondheim

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Byggereglene Basissikkerhet i byggverk Sikkerhetsnivå Tekniske krav til byggverket TEK

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Risikoanalyse Brann Noen aspekter

Risikoanalyse Brann Noen aspekter Risikoanalyse Brann Noen aspekter Jørn Vatn Professor, NTNU 1 Risikoanalyse vs TEK/VTEK Historisk har man tilnærmet seg brannsikkerhet ved å stille krav til tekniske løsninger Disse kravene er basert på

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15 Innhold I Brann og samfunn 1 1 Brann og samfunn 3 1.1 Introduksjon............................ 3 1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv.............. 3 1.2.1 Antall døde........................ 3 1.2.2

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene Forebyggende forum Gjøvik 2007 Lett monterbare automatiske slokkesystem Trond Dilling senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Sosialpolitisk utvikling Fra institusjon til boliggjøring

Detaljer

Analyse eksempler på praktisk bruk av analysemodeller NS 3901. Stefan Andersson - Norconsult AS

Analyse eksempler på praktisk bruk av analysemodeller NS 3901. Stefan Andersson - Norconsult AS Analyse eksempler på praktisk bruk av analysemodeller NS 3901 Stefan Andersson - Norconsult AS Tema Regler og retningslinjer for håndtering av fravik (kap 2 og 11). Bruk av NS 3901 Krav til risikovurdering

Detaljer

Kvalitativ analyse når og hvorfor?

Kvalitativ analyse når og hvorfor? Kvalitativ analyse når og hvorfor? Tommy Lundegaard Avd.leder brannsikkerhet siv.ing 1 Kvalitativ analyse Definisjon kvalitativ - som angår, har sammenheng med en kvalitet, til forskjell fra kvantitativ,

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Hvordan møter myndighetene u6ordringene? Funksjonsbaserte regler > Muliggjør

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006

røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt TekØk AS C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Trondheim bydrift juni 2006 Detaljprosjektering av røykventilasjon Siviling. Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2006-0050\forskrifter.ppt Side 1 Røykventilasjon Røykventilasjon er et tiltak for å øke tilgjengelig rømningstid i bygninger

Detaljer

Revidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk. VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012

Revidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk. VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012 Revidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012 Erfaringer Konflikter i byggesaker Lokale myndigheter OK Ikke OK? OK OK Ikke OK PRO KPR Tiltakshaver

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 3 Innledning... 5 Rømningsanalyse metode og prinsipper... 7 Rømningsanalyse av Malvik kirke...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner... 3 Innledning... 5 Rømningsanalyse metode og prinsipper... 7 Rømningsanalyse av Malvik kirke... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og konklusjoner...3 1 Innledning...5 1.1 Generelt...5 1.2 Målsetting...5 1.3 Metode...5 1.4 Forutsetninger og begrensninger...6 2 Rømningsanalyse metode og prinsipper...7

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

Håndbok for byggeiere

Håndbok for byggeiere Håndbok for byggeiere Frokostmøte Multiconsult Auditoriet 7. november 2014 Vi presenterer: Boken foreligger som gratis Pdf på BFO hjemmeside Første lille opplag på 1000 bøker er ute! Boken kan kjøpes i

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 2012 Audun Borg Agenda Brannscenario Komparative analyser Preaksepterte scenarioer Risikoanalyse Analysemetoder Typiske

Detaljer

Utgave 1.2 FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NBL A01118 Åpen Harald André Ryen (AAD) og Bjørn Vik (BMB)

Utgave 1.2 FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NBL A01118 Åpen Harald André Ryen (AAD) og Bjørn Vik (BMB) SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Hvem har gått av sporet?

Hvem har gått av sporet? Håndtering av brannsikkerhet i byggverk Har vi gått av sporet? FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU Trondheim Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann Hvem har gått av sporet? Sentrale myndigheter

Detaljer

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN

FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN FG-Sprinklerkonferansen 2015 TROND S. ANDERSEN TEMA Ny godkjenningsordning, sentral godkjenning Evaluering av brann i omsorgsbolig Utredninger: - innstøping av sprinklerør - reduksjon av ytelser (ny TEK)

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

Verifikasjon av personsikkerhet

Verifikasjon av personsikkerhet Onsdag 4. januar 2012: Verifikasjon av personsikkerhet Hva er "god nok" dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Bedre brannsikkerhet i bygninger (dag 2) Kursdagene 2012, NTNU, Gløshaugen Dr.ing Atle

Detaljer

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km BVN Veileder for brannsikker ventilering Trondheim 7991 km Geir Jensen COWI 1 BV Nett (BVN) Veileder for brannsikker ventilering Utarbeidet av brann og ventilasjonsmiljøene i et bredt nettverk. Finansielt

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer? 1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner

Detaljer

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Tre i fasader Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14 Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Vi har lange tradisjoner med bruk av tre i fasader 1 3 Nye byggeregler har

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no

Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo. Dr.ing Atle William HESKESTAD www.nbl.sintef.no Verifikasjon av personsikkerhet Hva er god nok dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Bruk av skjønn hvem bestemmer? Brannsikkerhet i bygninger TEKNA NITO - kurs 5.-6. mai 2010 Oslo Dr.ing Atle William

Detaljer

Hvem har gått av sporet?

Hvem har gått av sporet? Håndtering av brannsikkerhet i byggverk Har vi gått av sporet? FBA BRANNSIKRE BYGG II 2.-3. januar 2008 NTNU, Gløshaugen - Trondheim Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann Hvem har gått av sporet? Sentrale myndigheter

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården

Brannteknisk tilstandsvurdering og dokumentasjon for Kiilgården Skjervøy kommune v/terje Trætten Kiilgården Strandveien37 Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbehandler: Dato: Side: Terje Trætten David Tran David Tran 05.12.2014 1 av 11 Brannteknisk tilstandsvurdering og

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

M Å A L T S E S V A R T U T?

M Å A L T S E S V A R T U T? M Å A L T S E S V A R T U T? Dette kunne vært unngått! Brannen kunne vært unngått! Hva er årsakene til brann og hva blir konsekvensene? Risikovurdering Brann er en av de mest ødeleggende hendelsene en

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Hva må vi tenke på, og når? Hva er arkitektens ansvar? Elin Tørlen Lønvik Senioringeniør NEAS Brannconsult AS Mars 2009 Elin Tørlen Lønvik 1 Først litt brannteori Branntrekanten

Detaljer

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 FBA - Brannsikkerhet i bygninger (4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse FBA - Brannsikkerhet i bygninger (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse Wiran R Bjørkmann prosjektleder i Standard Norge Oslo 5.mai 2010 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 107220 75

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 107220 75 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS Lyskultur Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS SIKKERHETSFILOSOFI Hvorfor har vi nødbelysning og ledesystem? Når evakuerer vi? Hva er betydningen av tid?

Detaljer

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS

Bare problemer. En innledning om. Trykksetting trapperom. Geir Jensen COWI AS Bare problemer En innledning om Geir Jensen COWI AS 1 Slik er trykksetting ment å fungere Ved røykutvikling i en branncelle skal trappen forbli røykfri for alle som evakuerer. Systemet fungerer med trykksettingsvifte

Detaljer

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr. Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS anne.steen.hansen@spfr.no Bakgrunn Omlag 20 % av boligbranner skyldes feil bruk av elektrisk

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og anbefalinger... 3 Bakgrunn Mål 6 Metode 7 Problemstillinger... 7 Tilfredsstillende sikkerhet Hva er det?...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og anbefalinger... 3 Bakgrunn Mål 6 Metode 7 Problemstillinger... 7 Tilfredsstillende sikkerhet Hva er det?... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag og anbefalinger...3 1 Bakgrunn 6 2 Mål 6 3 Metode 7 4 Problemstillinger...7 4.1 Kort beskrivelse av dødsbrannrisiko og utviklingstrekk...7 4.2 Problemer/utfordringer...8

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget:

Beskrivelse av oppdraget: Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer