TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET TEKNISK UNDERSØKELSE I FORBINDELSE MED RAPPORT NR REVISJON NR. 02 DET NORSKE VERITAS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET TEKNISK UNDERSØKELSE I FORBINDELSE MED RAPPORT NR. 2006-3098 REVISJON NR. 02 DET NORSKE VERITAS"

Transkript

1 PETROLEUMSTILSYNET TEKNISK UNDERSØKELSE I FORBINDELSE MED GASSLEKKASJE FRA FAKKELRØRET PÅ VISUND RAPPORT NR REVISJON NR. 02 DET NORSKE VERITAS

2

3 Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJONER Hovedkonklusjonene Resultat fra inspeksjonen Analysearbeid 1 2 INNLEDNING Hendelsesforløp Antatt trykkoppbygging 3 3 INSPEKSJON OMBORD Innvendig i tanken Ikke-destruktiv prøving Hullet i fakkelrøret 6 4 MATERIALTEKNISK UNDERSØKELSE AV UTKAPPETE PRØVER I DNVS LABORATORIUM Visuell undersøkelse Spektrometrisk analyse Undersøkelse av bruddflaten i scanning elektronmikroskop (SEM) Metallografisk undersøkelse og hardhetsmåling Hardhetsmåling: Mekanisk prøving (strekkprøving) Konklusjon av de materialtekniske undersøkelsene 11 5 STRØMNINGSTEKNISK VURDERING Modell Nedblåsningsbetingelser Metode Resultat Oppsummering og konklusjon 19 6 STYRKEBEREGNINGER Beregningsverktøyet Modell med intakte sveiser på sideveggene Modell med sveiser som har feilet på grunn av utmatting Trykk på bunnflaten som kreves for å strekke/skjære løs en bit Forslag til videre arbeid Konklusjon av styrkeberegningene 29 Page i

4 7 ANALYSE AV PARTIKLER FRA BUNNEN AV TANKEN Partikkelfraksjon 1 og 2: Brune partikler, antakelig rust Partikkelfraksjon 3: Flakformete partikler Partikkelfraksjon 4: Metallstrips Partikkelfraksjon 5: Ikke-magnetisk metallbit Partikkelfraksjon 6: Magnetisk metallbit Partikkelfrakjon 7: Stein Partikkelfraksjon 8: Plastbit Konklusjon av partikkelanalysen 32 8 REFERANSER BILDER...33 Page ii

5 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJONER Etter et større gassutslipp på Visund plattformen i Nordsjøen har DNV blitt engasjert av Petroleumstilsynet for å klarlegge årsaken til hendelsen. Inspeksjon ombord er foretatt, materialprøver er innhentet og analysert i DNV's laboratorium. Styrkeberegninger av den delen som feilet er utført, og de strømningstekniske forhold omkring hendelsen er simulert. 1.1 Hovedkonklusjonene Hovedårsaken til hendelsen er utløpsarrangementet (i denne rapporten omtalt som skuffen ) som er innstallert under utløpsrøret fra VD HP Flare KO Drum, (omtalt som Fakkeldunken ). Bunnplaten i skuffen hadde areal ca 1.5 m x 1,5 m, og var ikke avstivet. Designet av skuffen har ikke vært godt nok til å motstå de krefter og vibrasjoner som har oppstått i forbindelse med faklingen da hendelsen oppsto. 1.2 Resultat fra inspeksjonen Følgende skader ble funnet: Hull i 90 o bend i fakkelrør. Hullet har oppstått ved at en del av bunnen i skuffen under utløpet fra fakkeldunken er ført med gasstrømmen i stor hastighet og har blitt slynget ut gjennom rørveggen i rørbendet. Dette objektet er ikke funnet. Sprekkdannelser og brudd, i sveisene mellom sideveggene i skuffen og tankskallet. Sprekkene har utviklet seg over tid i form av materialutmatting. Utmattingen skyldes høyst sannsynlig vibrasjoner generert av virvelavløsning fra gasstrømningen gjennom skuff /utløpsrør. Ved inspeksjon var det gjennomgående sprekker på ca 50% av lengden for begge sideveggene i skuffen. Sprekkene har i hele sin lengde karakter av utmattingsbrudd. Det er usikkert om sprekkene/bruddene allerede var oppstått før den aktuelle hendelsen inntraff. Hull i bunnplate i skuffen. Hullet i bunnplaten skyldes at en del av platen er presset ut gjennom utløpsåpningen på grunn av trykkoppbygning inne i fakkeldunken etter at utløpet ble blokkert av bunnplaten. 1.3 Analysearbeid Resultatene fra strømningsanalysen viser at det oppsto en trykkforskjell på ca. 0.3 bar mellom utsiden og innsiden av skuffen ved den aktuelle nedblåsningsraten da lekkasjen inntraff (16.5MSm 3 /dag). Denne trykkforskjellen resulterte i en kraft på ca. 7 tonn på bunnplata i skuffen (under antagelse av ingen deformasjon av skuffen ). Dette er funnet tilstrekkelig til å bøye bunnplata betydelig (20-30 cm). Dette gjelder både om man i beregningene antar at sveisene mellom veggene i skuffen og tankskallet har vært intakte eller ikke. Som en følge av den store deformasjonen av skuffen har innstrømningsarealet minsket, noe som igjen har forsterket den totale belastningen som virket på skuffen. En selvforsterkende situasjon har oppstått. Dette har ført til at bunnplaten har blitt presset enda mer opp og har til slutt sperret utløpsrøret fra fakkeldunken. Page 1

6 Mest sannsynlig er den direkte årsaken til blokkeringen den store nedblåsningsraten i den aktuelle situasjonen. Det er også sannsynlig at blokkeringen av utløpsrøret ville ha oppstått uavhengig av om sveisene mellom veggene i skuffen og tankskallet var intakte eller ikke. Tidligere lavere nedblåsningsrater har sannsynligvis også forårsaket vibrasjoner i bunnplaten, men har ikke introdusert krefter som var store nok til å bøye bunnplaten tilstekkelig til at utløpet ble blokkert. Etter blokkeringen ble trykket i tanken etter hvert så høyt at den delen av bunnplaten som dekket utløpsåpningen ble presset ut gjennom åpningen og revet løs. Den avrevne platebiten ble ført med gasstrømmen i stor hastighet ut gjennom fakkelrøret. Årsaken til at den sirkulære platebiten har blitt presset ut av bunnplaten og inn i fakkelrøret er regulær overbelastning. Resultatene fra kjemisk analyse og mekanisk prøving viser at platematerialet i skuffen og materialet i fakkelrøret er i god overensstemmelse med kravet iht. henholdsvis NORSOK M- 630, MDS R15, Rev.3 (UNS S31254). Metallografisk undersøkelse viser at platematerialet i skuffen og i fakkelrøret har en austenittisk mikrostruktur, som forventet. Det ble ikke avdekket uregelmessigheter som har vært av betydning for selve hendelsen. Sveisene kunne vært slipt bedre for å oppnå en gunstigere geometri, men høyst sannsynlig ville det ikke forhindret hendelsen. Fra Politimesteren i Rogaland er mottatt et beslag av partikler samlet fra bunnen av tanken. Partiklene er undersøkt i stereomikroskop. Ingen av partiklene er funnet å ha medvirket til den aktuelle hendelsen. Noen av partiklene kan stamme fra ødelagte sensorer eller varmeelement som har stått i gasstrømmen oppstrøms fakkeldunken. For å unngå lignende hendelser i fremtiden anbefaler DNV å forsterke konstruksjonen av skuffen i fakkeldunken. Konstruksjonen må gjøres så stiv at den ikke kommer i vibrasjoner og så sterk at den tåler de trykkforskjellene som oppstår under drift. Page 2

7 2 INNLEDNING 2.1 Hendelsesforløp Visund er en flytende bore- og produksjonsplattform i Nordsjøen. Den 18. januar 2006 satte de ny produksjonsrekord: Sm 3 gass pr. dag. I følge referanse /1/ skjedde følgende: Kort før midnatt, kl 23:59:10 stoppet 4.trinns kompressor. Strømmen av gass til eksport og til injeksjon ble umiddelbart stengt, og kl 23:59:15 ble produksjonen kjørt gjennom fakkeltanken til fakkelen hvor gassen ble brent i påvente av ny oppstart av kompressoren som hadde stoppet. Kl. 23:59:52 registrerte trykkføleren i fakkelrøret nedstrøms fakkeldunken at trykket sank. Utløpshullet i tanken holdt på å bli tilstoppet. I perioden fra kl. 00:00: 12 til 00:00:15 kom det inn alarmer om at sprengblekk på gassinjeksjonskjølerne var sprengt. Gass trengte inn i sjøvannssystemet i kjølerne. Kl. 00:00:26 gikk gassalarm P30 mellom 4. og 5. trinns scrubber som følge av lekkasje på sjøvannskjøleren. Signalet fra trykkmåleren på fakkelen ble borte kl. 00:00:34, enten fordi trykkføleren ble overbelastet, eller fordi kabelen ble brutt. I dette øyeblikk antas hullet i fakkelrøret å ha blitt dannet. Samtidig slo en rekke flammedetektorer og gassdetektorer ut. Overrislingsanlegget ble utløst flere steder fire sekunder senere, kl. 00:00:38. Syv sekunder senere, kl. 00:00:41 startet total prosessnedstengning. 14 sekunder senere, kl. 00:00:48, ble gass detektert i sikker sone NAS 1.0. Da ble hovedkraften utkoblet. Beredskapsorganisasjon ble etablert, øvrig personell mønstret til livbåtene, men båtene ble ikke utløst. 17 personer nådde å bli evakuert til en annen plattform før situasjonen var avklart. Ca kl kunne folkene returnere fra livbåtene. 2.2 Antatt trykkoppbygging Basert på hendelsesforløpet over kan følgende forløp antas av trykkoppbygging i tanken i perioden fra fakkelrøret blir blokkert til delen av bunnplaten i skuffen kommer ut av 90 o bendet i fakkelrøret: Ved en antatt konstant nedblåsningsrate på 16.5MSm3/dag vil trykket i tanken stige med ca. 1.3 bar pr sekund dersom utløpet er blokkert. Kl er trykk målt i fakkelrøret 3.15 bara. Kl viste signal at sprengblekk til gassinjeksjonskjøler og 4. og5. trinns kjøler er sprengt. Ved en trykkoppbygging på 1.3bar/s vil trykket i tanken da ha vært ca 33 bar antatt det ikke er noen lekkasje ut i fakkelrøret. Page 3

8 Kl sviktet trykkmålingen i fakkelrøret, enten som et resultat av overbelastning eller mekanisk ødeleggelse av trykkføleren eller kabelen til denne. Det tas som en indikasjon på at delen fra bunnen i skuffen på det tidspunktet har løsnet. I perioden mellom og vil noe av gassen lekke ut gjennom kjølerne. Konservativt anslått (neglisjering av gasstrøm til kjølerne) kan trykket maksimalt ha vært i størrelsesorden 50 bar da delen fra bunnen i skuffen ble slynget ut. Det kan ellers bemerkes at trykket i andre trinn separator er målt til 35bar kl For å kunne angi trykkoppbygging i tanken mer nøyaktig trenges nærmere informasjon om ved hvilke trykk de forskjellige sprengblekk sprenges, informasjon om rørdimensjon eventuelles blender osv. Dette er imidlertid ikke en del av scope for skadeundersøkelsen. Page 4

9 3 INSPEKSJON OMBORD 3.1 Innvendig i tanken DNV foretok en feltundersøkelse om bord på Visund 11. og 12. februar Observasjoner og foreløpige konklusjoner ble presentert i videokonferanse med Petroleumstilsynet den 13. februar. Tanken har tag nr. VD og kalles HP flare KO drum. Figur 9-1 viser et oversiktsbilde av tanken. Den aktuelle komponenten som havarerte er vist i Figur 9-2. Hensikten med denne innretningen er å forhindre dråper av hydrokarboner i å følge gasstrømmen ut av tanken og opp gjennom fakkelrøret. Komponenten som i rapportsammenheng også er benevnt som skuffen består av en bunnplate med påsveiste sidevegger på akter-, forut og babord side. Som vist på figuren er komponenten festet opp under tankskallet med en sveiseforbindelse mellom tre av sideveggene og tankskallet. Skuffen er åpen i den enden som vender mot styrbord. Hendelsen førte til at bunnplaten i skuffen ble presset opp mot fakkelrøret som stikker ca. 100 mm ned i tanken og tilslutt tettet igjen åpningen i fakkelrøret. Dette medførte et høyt trykk i tanken som resulterte i at en sirkulær bit av bunnplaten ble presset ut og inn i fakkelrøret. En stiplet sirkel på Figur 9-2 markerer hullet i bunnplaten. Det antas at platebiten fortsatte med stor fart videre i gjennom røret til den traff det 90 rørbendet. I dette området ble platebiten slynget ut gjennom rørveggen med stor kraft som forårsaket betydelige skader på en rekke komponenter på dekk (elektriske kabler, stålkonstruksjoner, stigetrinn, isolasjonsmateriale osv.). Inspeksjonen avdekket at bunnplaten i skuffen var sterkt deformert (buklet), spesielt i området mellom åpningen og utløpet (mot styrbord). En kraftig deformasjon av bunnplaten ble også observert i sektoren som vender mot babord i det en del av platekanten (inklusiv bruddkanten) var brettet opp langs fakkelrøret innvendig. Etter alt å dømme har det i denne sektoren oppstått et betydelig strekk i den delen av platekanten som var brettet inn i fakkelrøret inntil brudd pga. overbelastning inntraff. Platetykkelsen ut mot bruddkanten er også markant redusert i dette området. Det resterende bruddet gir inntrykk av å ha blitt tilnærmet revet av mot kanten av fakkelrøret. Representative bilder av disse observasjonene er vist i figurene 9-3 til 9-6. Bruddkanten i det sirkulære hullet i bunnplaten fra sektoren mot sidekanten forut er vist i Figur 9-7. Bruddmønsteret visuelt bedømt gir et bestemt inntrykk av duktil overbelastning som forventet i dette området. Det ble i tillegg observert lokale områder med rust i senter av platetykkelsen samt antydning til laminering. Sveiseforbindelsen som fester sideveggene i skuffen til tankskallet var sprukket opp både forut og akter, som vist i Figur 9-8 og Figur 9-9. Lengden på sprekkene var henholdsvis 785 mm og 793 mm, som er omtrent halve lengden av den totale lengden på hver av sideveggene (sveisene). Ved å studere bruddflatene ved hjelp av feltutstyr på stedet, ga bruddmønsteret et tydelig inntrykk av å være materialutmatting, se Figur Enkelte av de karakteristiske hvilelinjene i et utmattingsbrudd var tildels godt synlige med det blotte øyet og en lupe med forstørrelse X 6. Bruddkanten fulgte tildels overgangen sveis/ platematerial, men ble også observert som avtrapping i platematerialet. Disse områdene var å finne spesielt der hvor sliping av overflaten Page 5

10 var utført. Bruddmønsteret ga inntrykk av at bruddet har initiert i en rekke sprekkdannelser langs utsiden på skuffen. Det ble også observert en utmattingssone på innsiden av platen, noe som indikerer at sidekanten i skuffen har hatt en sideveis bøyning, dvs. tosidig bøyeutmatting. Det samme mønsteret ble også observert langs bruddkanten på sideveggen forut. En representativ prøve av bruddflaten fra sideveggen merket akter ble skåret ut nær åpningen av skuffen og på et senere tidspunkt studert bl.a. under et stereomikroskop i DNVs laboratorium. Figur 9-11 viser et representativt område av bruddflaten med relativt tydelige hvilelinjer. Makromønsteret i dette området viser at sprekkdannelser har initiert i flere områder uavhengig av hverandre og propagert som utmatting. Som tidligere nevnt vises det også tydelig at utmatting har startet fra begge sider av platen. Kapittel 4 i denne rapporten omhandler videre studier av den utskårne materialprøven. Den visuelle undersøkelsen av sveiseforbindelsen mellom sideveggene i skuffen og tankskallet avdekket enkelte geometriske uregelmessigheter (sveisefeil). Det ble observert kantsår i lokale områder, enkelte groper/ porer og noe uheldig geometri i forbindelse med start/ stoppområder. Et område med kantsår er vist i Figur Dette er uregelmessigheter som anbefales fjernet ved sliping da slike sveisefeil i kombinasjon med dynamiske belastninger kan være utgangspunkt for sprekkdannelser. 3.2 Ikke-destruktiv prøving For å lokalisere eventuelle sprekkdannelser i den tilsynelatende intakte resterende delen av sveisen på hver av sideveggene ble det utført ikke-destruktiv sprekkontroll ved hjelp av Dye- Penetrant (RP 20/ D30 A). Prøvingen avdekket ingen sprekker eller sprekklignende defekter i denne delen av sveisen. Sveiseforbindelsen i endeveggen i skuffen (mot babord side) ble testet på samme måte. Det ble her avdekket tydelige sprekkdannelser i tre forskjellige områder tilnærmet midt i sveisemetallet. Sprekkene var korte (ca. 2 4 mm) og relativt åpne og gir et inntrykk av å ha oppstått i forbindelse med fabrikasjon. Representativt område av påviste feil i sveisemetallet er vist i Figur Oppmerking for prøvetaking av aktuelle områder ble utført, men utkapping (saging) var ikke mulig å gjøre med det tilgjengelige utstyr da DNV var om bord på grunn av gnistfare. Etter anvisning fra DNV saget representanter for Statoil ut prøvestykker noen dager senere som ble sendt til DNVs laboratorium på Høvik. Videre undersøkelser av disse prøvene er omtalt i kapittel Hullet i fakkelrøret Objektet som ble slynget ut gjennom fakkelrøret etterlot seg en åpning med diameter ca. 50 cm. Figur 9-14 viser en oversikt over åpningen. (Bildet er tatt av Statoils representanter på Visund). De to flikene av rørveggen refereres til som høyre flik og venstre flik. På innsiden av begge flikene var tydelige merker etter et hardt objekt som hadde laget en mekanisk skade fra innsiden. Merket på høyre flik er synlig på Figur Figur 9-15 viser merket på venstre flik. Røret hadde en bulk i 90º bendet, like nedenfor hullet. Figur 9-16 viser bulken, tydelig presset ut fra innsiden. Page 6

11 4 MATERIALTEKNISK UNDERSØKELSE AV UTKAPPETE PRØVER I DNVS LABORATORIUM 4.1 Visuell undersøkelse Størstedelen av skuffen ble send til DNV sitt laboratorium på Høvik. De mottatte delene er vist i Figur Områdene hvor det ble observert bruddflate som er typisk for utmatting er indikert. En del av denne bruddplaten ble kappet løs som indikert på figuren, og undersøkt i detalj. En oversikt over prøven, inklusiv bruddflaten, som ble saget ut av sideveggen merket akter i skuffen er vist i Figur Prøven ble tatt ut av hjørnet i åpningen av skuffen og har derfor med en liten del av den opprinnelig slipte platekanten. Prøven viser at bruddkanten ligger i forskjellige nivåer og at en del av bruddkanten har en relativt takkete topografi (områdene A, B og C på Figur 9-18). Området D har en relativt jevn bruddkant. Etter alt å dømme går bruddplanet hovedsakelig langs varmepåvirket sone (HAZ) i sveiseforbindelsen. I tillegg viser prøven at overflaten har blitt slipt lokalt, høyst sannsynlig i forbindelse med utført sveising. Figur 9-19 gir en oversikt over oppdeling av prøven for henholdsvis metallografisk undersøkelse, hardhetsmåling og undersøkelse av bruddflatens mikromønster i et scanning elektronmikroskop (SEM). Den noe takkete bruddkanten, merket A, B og C i område 2 på Figur 9-19, er vist ved høyere forstørrelse i Figur 9-20 og Figur Figur 9-20 viser en rekke sprekkdannelser parallelt med sliperetningen samt separate bruddflater i forskjellige plan. Sprekkdannelsene gir et bestemt inntrykk av å ha blitt styrt av sliperetningen. Bruddflatene A, B og C, vist i Figur 9-21, har et makromønster karakteristisk for materialutmatting. Bruddmønsteret bekrefter at sprekkinitiering har oppstått i forskjellige plan på utsiden av sideveggen i skuffen. I dette området av bruddflaten viser bruddmønsteret at sprekkdannelser har også initiert på innsiden av skuffen. Sprekkene har propagert som utmatting pga. dynamisk belastning. I dette området har sprekker vokst inn til ca. senter av platetykkelsen i det brudd i platen har oppstått. Dette bruddmønsteret ble også påvist i det relativt plane området merket D, se Figur Hele sprekklengdene ble undersøkt i optisk stereomikroskop med forstørrelse 8 50 ganger. Ved hjelp av denne undersøkelsen er bruddmekanismen for hele sprekklengdene på begge sidene av skuffen bedømt til å være tosidig bøyeutmatting, noe som bekrefter at platen har vært utsatt for sideveis bevegelser. Det ble observert spor av anlegg mot røret rundt hele omkretsen hullet som er stanset ut. Dette tyder på at utløpet har vær tettet fullstendig igjen før en del av platen ble stanset ut. Page 7

12 4.2 Spektrometrisk analyse Prøver av stålmaterialet i skuffen samt en prøve av det 90 rørbendet i fakkelrøret ble saget ut for kjemisk analyse. Resultatene er gitt i tabell 1 under. Tabell 1: Spektrometrisk analyse av materialet i skuffen og i 90 rørbend. Elementer % Bunnplate i skuff Sidevegg i skuff, (akter) 90 Rørbend i fakkelrør UNS S31254 (6 Mo) C 0,012 0,011 0,009 maks. 0,020 Si 0,36 0,38 0,36 maks. 0,80 Mn 0,48 0,48 0,49 maks. 1,00 P 0,029 0,030 0,034 maks. 0,030 S 0,0002 0,0002 0,0002 maks. 0,010 Cr 19,9 19,8 19,2 19,5 20,5 Mo 6,25 6,30 6,21 6,00 6,50 Ni 17,7 17,8 17,4 17,50 18,50 Al 0,004 0,004 0,004 - Co 0,29 0,28 0,19 - Cu 0,63 0,57 0,71 0,50 1,00 N 0,23 0,22 0,22 0,180 0,220 Analyseresultatene møter stort sett kravene iht. UNS S Det ble registrert små avvik for elementene P og N. Dette har imidlertid ingen betydning for materialkvaliteten. 4.3 Undersøkelse av bruddflaten i scanning elektronmikroskop (SEM) Representative områder av bruddflaten ble saget ut av den ene sideveggen (akter) i skuffen. Prøvene ble avfettet og renset med aceton og undersøkt i et scanning elektronmikroskop (SEM) med henblikk på mikromønsteret i bruddflatene. Bruddmønsteret undersøkt ved henholdsvis X 4000 og X 7000 viser striasjoner, noe som bekrefter at bruddmekanismen er materialutmatting. Representative områder av bruddflaten er vist i figurene fra Figur 9-23 til Figur Det ble utført telling av striasjoner i et område ca. 2 mm målt fra bruddkanten på utvendig overflate. Resultatet viste ca. 15 striasjoner talt over en avstand på ca. 5 µm (lengde av skala vist på Figur 9-25). Dette gir en gjennomsnittlig striasjonsavstand på 0,3 µm, som må karakteriseres Page 8

13 som high cycle fatigue. Telling av striasjoner vil innebære en viss usikkerhet og kan ikke konverteres direkte til et antall last sykler. Slik er det også i dette tilfellet. 4.4 Metallografisk undersøkelse og hardhetsmåling For undersøkelse av platematerialets mikrostruktur ble prøver av bunnplaten og sideveggene i skuffen undersøkt. Prøvene ble saget ut i upåvirket materiale og i områder langs bruddkanten i sideveggen akter (område 1 og 3, Figur 9-19). Det ble også saget ut prøver ut mot bruddkanten i det sirkulære området hvor materialet antas å ha vært utsatt for strekkbelastning. I tillegg ble det også tatt ut prøver av materialet i fakkelrøret. Samtlige prøver ble preparert iht. gjeldene spesifikasjoner og undersøkt under optisk lysmikroskop ved forstørrelse X 50 til X Platematerialet i skuffen viser som forventet en relativt finkornet austenittisk mikrostruktur. Et område representativt for både bunnplaten og sideveggene er vist i Figur I senter av platetykkelsen ble det observert seigringer i form av karbidansamlinger og enkelte intermetallliske faser, se Figur 9-27 og Figur Dette er uønskede faser som dannes ved høyere temperaturer (ca C) og fører til noe endring lokalt av materialets opprinnelige kjemiske sammensetning. Større mengder av utfellinger gjennom platetverrsnittet vil også få innvirkning på mekaniske egenskaper. Det skal imidlertid understrekes at i denne sammenheng er de observerte fasene relatert til fabrikasjonen av platematerialet. Seigringene/ fasene har ikke hatt betydning for selve hendelsen ombord på plattformen. Observert laminering i bruddflaten og antydning til rust i lokale områder (Figur 9-7) forklares med utfellinger av nevnte faser. Nær bruddkanten, spesielt i områder hvor sliping var utført på overflaten, ble det lokalisert en rekke mikrosprekker i bunnen av sliperiper. Et representativt område er vist i Figur Dette viser at materialet arbeidsherder og danner lett sprekker i deformerte områder. Et metallografisk slip i overgangen av område 2 og 3 (Figur 9-19), viser en relativt rettlinjet sprekk som har initiert i en sliperipe og propagert som utmatting inn til senter av platetykkelsen, se Figur Valsestrukturen (båndstrukturen) i platen viser en sideveis forskyvning, noe som bekrefter at det har vært en relativt stor bevegelse i platen. Områdene I og II på figuren viser en mikrosprekk i en sliperipe samt at området i senter av platen har sideveis forskyvning av båndstrukturen. Sprekkspissen, som ligger i et område med seigringer, har i tillegg dannet forgreninger. Detalj av områdene er vist i Figur 9-31 og Figur Materialet i fakkelrøret viser en ordinær austenittisk mikrostruktur, se Figur Som figuren viser har platetverrsnittet varierende kornstørrelse. Dette har sammenheng med deformasjonsgrad/ varmebehandling og er relatert til fremstillingsprosessen av rørbendet. Det ble imidlertid ikke observert uregelmessigheter i mikrostrukturen som har ført til redusert styrke av røret. 4.5 Hardhetsmåling: Det ble utført hardhetsmålinger med et stasjonært Vickers hardhetsapparat og en belastning på 10 kp. Målingene ble utført i platetverrsnittet. Resultatene er gitt i tabell 2. Page 9

14 Tabell 2: Hardhetsmåling i platematerialet i skuffen, Vickers (HV10) Prøveområde Vickersenheter (HV10) Gjennomsnitt (HV 10) Bunnplate Bunnplate nær bruddkant Sidevegg akter Sidevegg forut Rørbend Hardhetsmålingene viser hardheter som forventet for dette materialet. Materialets økte hardhet i området hvor deler av bunnplaten er stanset ut skyldes plastisk deformasjon og arbeidsherding. Dette forklarer også den registrerte hardhetsforskjellen mellom bunnplaten og sideveggene i skuffen. Det er naturlig å tro at denne er fremstilt av samme platen og vil således ha lik hardhet. 4.6 Mekanisk prøving (strekkprøving) To prøveemner ble saget ut av bunnplaten i skuffen og maskinert for strekkprøving. Strekkprøvingen ble utført iht. NS-EN som har gitt følgende resultater, se tabell 3. Tabell 3: Strekkprøving av bunnplaten i skuffen Strekkfasthet Flytegrense, 0,2 % Forlengelse Prøve Dim. Areal mm 2 N/ mm 2 K/N N/ mm 2 KN L0 = 50 % * ) 1 15,72x 5,02 78, , ,90 74,2 48,4 ** ) 2 15,75x5,02 79, , ,45 74,7 49,4 Ref. NORSOK M-630 MDS R15, Rev * ) Prøven ble tatt ut i senter av bunnplaten med lengderetning parallelt til sideveggene. Prøveområdet var svakt deformert. - ** ) Prøven ble tatt ut i bunnplaten ca. 50 mm fra sveiseforbindelsen mellom bunnplate og sidevegg. Prøven var orientert parallelt med sveisen og området var tilsynelatende uten deformasjon. Resultatene fra strekkprøvingen er i overensstemmelse med kravene iht. NORSOK M-630, MDS R15, Rev. 3. Page 10

15 4.7 Konklusjon av de materialtekniske undersøkelsene Basert på materialtekniske undersøkelser kan det konkluderes med følgende: Sprekkdannelser/ brudd ble lokalisert i tilnærmet halve lengden av begge sideveggene på fakkeltankens utløpsarrangement ( skuffen ). Brudd har oppstått i tilknytning til de langsgående sveiseforbindelsene som fester skuffen opp under tankskallet. Bruddmekanismen i disse to områdene er bedømt til å være materialutmatting (tosidig bøyeutmatting). Dette indikerer at det har vært relativt store sideveis bevegelser i sideveggene i skuffen. Årsaken til at den sirkulære platebiten har blitt presset ut av bunnplaten og inn i fakkelrøret er regulær overbelastning. Resultatene fra kjemisk analyse og mekanisk prøving viser at platematerialet i skuffen og materialet i fakkelrøret er i god overensstemmelse med kravet iht. UNS S31254 henholdsvis NORSOK M-630, MDS R15, Rev.3. Metallografisk undersøkelse viser at platematerialet i skuffen og i fakkelrøret har en austenittisk mikrostruktur som forventet. Det ble ikke avdekket uregelmessigheter som har vært av betydning for selve hendelsen. Page 11

16 5 STRØMNINGSTEKNISK VURDERING 5.1 Modell En modell av?hp flare knock out drum? for Visund har blitt etablert i henhold til tegninger og etter samtale med DNV team som har vært på befaring etter hendelsen. Modellen er vist i Figur 5-1 og Figur 5-2. Figur 5-1 Simuleringsmodell av HP Flare KO drum. Figur 5-2 Utsnitt av simuleringsmodell av HP Flare KO drum. Veggene er her gjort gjennomsiktige slik at man ser skuffen gjennom tankveggene. Page 12

17 5.2 Nedblåsningsbetingelser Analyse er foretatt for en nedblåsningsrate på 16.5MSm 3 /dag gass med molvekt 20, samt en nedblåsningsrate på 12MSm 3 /dag gass med molvekt 20. Trykk i utløpet mot flare er satt til 3barg i begge tilfellene. 5.3 Metode CFD (Computational Fluid Dynamics) programmet CFX10 fra ANSYS er benyttet i beregningene. Dette programmet løser Navier Stokes likninger, kontinuitetslikningen, ligninger for bevarelse av masse og varme og to første ordens turbulenslikninger (k- modell). Modellen er inndelt i omlag noder, med høyest celletetthet ved innløpet til skuffen. Dette er illustrert i Figur 5-3 og Figur 5-4. Beregningene er kjørt som stasjonære simuleringer, dvs tidsutviklingen er ikke beregnet. Figur 5-3 Gridtetthet på skuffen Page 13

18 Figur 5-4 Utsnitt av skuffen som illustrerer gridtettheten på kanten av skuffen mot styrbord i forskjellig forstørrelse. 5.4 Resultat Resultatene fra analysen er angitt i Tabell 5-1. Tabell 5-1: Nedblåsnings rate 16.5 MSm 3 /dag 12 MSm 3 /dag Trykk på forskjellige lokasjoner av skuffen ved forskjellige nedblåsningsrater. Trykkene er gjennomsnittstrykket på platen. Lokasjon Trykk utside Trykk innside (barg) (barg) Bunnplate i skuff Sidevegg Forut Sidevegg Akter Trykkdifferanse (bar) Bakvegg Babord Bunnplate i skuff Sidevegg Forut Sidevegg Akter Bakvegg Babord Trykkfordelingen i tank og utløp er vist i Figur 5-5. Figur 5-6 viser isokurver for hastighet og Figur 5-7 viser hastighetsvektorer rundt utløpsskuffen. Page 14

19 Figur 5-5 Trykkfordeling i tank detaljert rundt utløpsskuff ved nedblåsningsrate 16.5MSm 3 /dag. Page 15

20 Figur 5-6 Hastighetsfordeling i KO drum og i utsnitt av KO drum ved nedblåsningsrate 16.5MSm 3 /dag. Page 16

21 Figur 5-7 Hastighetsvektorer detaljert rundt utløpsskuff ved nedblåsningsrate 16.5MSm 3 /dag. Page 17

22 Figur 5-8 Hastighetsvektorer usnitt av Figur detaljer rundt utløpsskuff ved nedblåsningsrate 16.5MSm 3 /dag. Page 18

23 Figur 5-9 Hastighetsvektorer detaljert sett ovenfra rundt utløpsskuff ved nedblåsningsrate 16.5MSm 3 /dag. 5.5 Oppsummering og konklusjon Ved nedblåsningsrate på 16.5 MSm3/dag ble det beregnet en trykkdifferanse i størrelsesorden 0.3bar. Dersom skuffen begynner å bøye seg inn for trykket som er funnet vil det være en selvforsterkende effekt siden innløpsarealet til skuffen vil bli redusert og dermed vil hastighet i skuffen øke. Page 19

24 Som det fremgår av Figur 5-7 ligger det en virvel i innløpet til skuffen og en virvel i innløpet til utløpsrøret. Disse virvlene vil kunne gi opphav til trykkfluktuasjoner/vibrasjoner som vil kunne resultere i utmatting og sprekkdannelse. Tidspunkt for åpning av ventiler ut/inn av tanken vil kunne ha betydning for trykkreftene. Dersom utløpsventil åpner senere enn innløpsventil vil trykket i tanken kunne være større ved oppstart enn tilsvarende 3barg ved utløpet ved stasjonære forhold. Dette vil resultere i en større nedblåsningsrate enn 16.5MSm3/dag tidlig i forløpet. Dersom nedblåsningen reduseres til 12 MSm3/dag mens trykket mot flare opprettholdes og komposisjonen antas lik, blir trykkdifferensen nær halvert. Dette er som forventet da trykkdifferensen ved varierende rate og konstant trykk og tetthet vil gå proporsjonalt med kvadratet av raten. Page 20

25 6 STYRKEBEREGNINGER 6.1 Beregningsverktøyet Modellen er laget i Abaqus Versjon basert på mottatte tegninger for skuffen som en elastisk plastisk material modell. Videre er modellen påsatt trykk fra den dynamiske analysen med orginalt innløpsareal. Figur 6-1 Modell av skuff påsatt trykk. Det oppstår et relativt trykk på skuffen fra utsiden på grunn av forskjell i trykk på innsiden og utsiden av skuffen. Trykket er satt på i henhold til resultatene fra den dynamiske analysen. Beregningene som er utført her er statiske analyser basert på trykkforskjellen med det orginale innløpsarealet. Det vil si at eventuelle selvforsterkende effekter ikke er tatt med. Tabell 6-1: Trykk på skuffen for nedblåsningsrate 16.5 MSm 3 /dag, fra Tabell 6-1 Lokasjon Trykk utside Trykk innside Trykkdifferanse (barg) (barg) (bar) Bunnplate i skuff Sidevegg Forut Page 21

26 Sidevegg Akter Bakvegg Babord Modell med intakte sveiser på sideveggene Figur 6-2 og Figur 6-3 over viser hva trykket medfører av spenninger og deformasjoner/bøyinger for skuffen med intakte sveiser på toppen av sideveggene. Trykket på undersiden av skuffen er 0,293 bar. Modellen fra Abaqus viser at store områder på bunnplaten og sideveggene vil ha spenninger over flytegrensen. Grafen i Figur 6-4 viser den vertikale forflyttingen av den åpne enden på bunnplaten (styrbord side) for stigende trykk. Med et trykk på 0,293 bar vil den åpne enden av bunnplaten ha forflyttet seg oppover med 265 mm. Figur 6-5 skisserer det nye innløpsarealet til skuffen med intakte sveiser når det er påsatt trykk fra den dynamiske analysen. Trykket medfører at innløpsarealet reduseres til ca 60% av det originale innløpsarealet. Man vil med andre ord få en selvforsterkende effekt av trykkøkning, fordi gasshastigheten i skuffen øker når innløpsarealet til blir redusert. Figur 6-2 Spenninger og utbøyninger på skuffen med intakte sveiser. Page 22

27 Figur 6-3 Skuffen med intakte sveiser sett fra styrbord side inn mot åpningen. Vertikal forflytting i den åpne enden av bunnplaten (styrbord) ,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 Trykk (bar) Figur 6-4 Vertikal forflytting i den åpne enden av bunnplaten med intakte sveiser. Page 23

28 Figur 6-5 Nytt innløpsareal etter påsatt trykk for skuff med intakte sveiser. Page 24

29 6.3 Modell med sveiser som har feilet på grunn av utmatting Figur 6-6 og Figur 6-7 over viser hva trykket medfører av spenninger og deformasjoner/bøyinger for skuffen med sveiser som har feilet på grunn av utmatting på toppen av sideveggene. Trykket på undersiden av skuffen er 0,293 bar. Modellen fra Abaqus viser at store områder på bunnplaten og sideveggene vil ha spenninger over flyt. Grafen i Figur 6-8 viser den vertikale forflyttingen av den åpne enden på bunnplaten (styrbord side) for stigende trykk. Med et trykk på 0,293 bar vil den åpne enden av bunnplaten ha forflyttet seg oppover med 322 mm. Figur 6-9 skisserer det nye innløpsarealet til skuffen med sveiser som har feilet når det er påsatt trykk fra den dynamiske analysen.. Trykket medfører at innløpsarealet reduseres til ca 52% av det originale innløpsarealet. Man vil med andre ord få en selvforsterkende effekt av trykkøkning, fordi gasshastigheten i skuffen øker når innløpsarealet til blir redusert. Bunnplaten i skuffen vil på grunn av den selvforsterkende effekten av trykkøkning bli presset helt opp til og mot utløpet N2. Når bunnplaten har lagt seg helt inntil og tettet utløpet vil det skje en rask trykkoppbygging i tanken. Page 25

30 Figur 6-6 Spenninger og deformasjoner på skuffen med sveiser som har feilet. Page 26

31 Figur 6-7 Skuffen med sveiser som har feilet sett fra styrbord side inn mot åpningen. Vertikal forflytting i den åpne enden av bunnplaten med sveiser som har feilet (styrbord) ,00 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 Trykk (bar) Figur 6-8 Vertikal forflytting i den åpne enden av bunnplaten med sveiser som har feilet. Page 27

32 Figur 6-9 Nytt innløpsareal etter påsatt trykk for skuff med sveiser som har feilet. Page 28

33 6.4 Trykk på bunnflaten som kreves for å strekke/skjære løs en bit Bruddflaten på bunnplaten i skuffen viser to forskjellige typer brudd. Ca halve bruddflaten, 180 grader (i babord del av bunnplaten mot den åpne enden av skuffen) viser brudd i strekk mens de resterende 180 gradene (i styrbord) indikerer at platen har røket i skjær som følge av at platen er presset mot utløpsrøret. Konservative og enkle beregninger indikerer at trykket i tanken må ha vært på ca 100 bar for å stanse ut profilet av bunnplaten mot utløpet. Beregningene er gjort for et ideelt brudd (ingen lokale spenningskonsentrasjoner eller sprekker) når bunnplaten har ligget mot utløpet som en blindflens. Tanken har et designtrykk på 14 bar og det er tvilsomt om den ville ha tålt et så høyt trykk uten synlige skader/deformasjoner. Platen kan ha blitt stanset ut ved et lavere trykk som følge av lokale sprekker/ defekter i bunnplaten i området som ligger mot utløpet, noe som er sannsynlig for materialer som blir utsatt for store spenninger og deformasjoner. Med slike sprekker vil det kreves et mindre trykk, enn beregnet over, for å strekke/skjære løs profilet. Restene av bunnplaten som er brakt inn til DNV viser store deformasjoner i styrbord ende av bunnplaten, det området som treffer utløpet først. En nøyaktig analyse av selve hendelsesforløpet og trykket vil være en vanskelig og mer omfattende jobb enn hva som har blitt utført her Forslag til videre arbeid Mer detaljert modellberegning av deformasjoner og utrivning av delen av bunnplaten av skuffen. Bruk av Abacus / Explicit beregningsverktøy, som er bedre til å håndtere ikkelineære effekter enn standardversjonen av Abacus, men er mye mer ressurskrevende. 6.5 Konklusjon av styrkeberegningene Strømningen av gass på ulykkesdagen skapte en trykkforskjell på 0,293 bar mellom over- og undersiden av bunnplaten. Dette er nok til at innløpsarealet på skuffen blir redusert til ca % av originalt innløpsareal. Reduksjon av innløpsarealet gir en selvforsterkende effekt på trykkforskjellen slik at bunnplaten vil legge seg inntil utløpet i tanken, noe som igjen medfører trykkoppbygging i tanken. Selve bruddforløpet er for komplekst for enkle beregninger til at det har vært mulig å komme frem til det maksimale trykket i tanken som førte til utstansing av profilet. Page 29

34 7 ANALYSE AV PARTIKLER FRA BUNNEN AV TANKEN Fra Politimesteren i Rogaland ble en prøve av partikler som var hentet fra bunnen av tanken mottatt, se referanse /2/. Posen med partikler er vist i Figur 9-34 slik den ble mottatt. Det luktet olje av posen da den ble åpnet. Partiklene var fuktige av oljerester. Et tilfeldig utvalg fra posen ble spredd utover et hvitt papir slik Figur 9-35 viser. Figur 9-36 viser et utsnitt av partiklene, fotografert i stereomikroskop. Et forsøk på å separere partiklene ved hjelp av magnet ble gjort, men alle partiklene ble tiltrukket av magneten, selv om senere undersøkelser viste at de fleste av dem egentlig var umagnetiske. Forklaringen viste seg å være at oljerestene på partiklene gjorde dem klebelige, så rustpartikler hang fast på dem alle sammen. Rust er magnetisk, og dermed ble alle tiltrukket av magneten. Isteden ble partiklene sortert manuelt, med pinsett, og fordelt i 8 hovedgrupper. Hver hovedgruppe ble lagt i en liten plastpose, og hver plastpose ble så magnetisk testet, uten å ta innholdet ut av posen. Tabellen nedenfor viser at bare 3 av partikkeltypene var magnetiske: Fraksjon Beskrivelse Magnetisk Ikkemagnetisk 1 Store, brune partikler (Antakelig rust) Figur X Figur Små, brune partikler ( ) X Figur Flakformete partikler X Figur Metallstrips (antakelig austenittisk rustfritt stål) 5 Metallbit med spor fra saging ( ) 6 Bit av carbonstål (Antakelig sveisesprut) X Figur 9-40 Figur 9-41 X Figur 9-42 X Figur Stein X Figur Plastbit (antakelig fra kabelisolasjon) X Figur 9-45 Etter diskusjon med Petroleumstilsynet i Videokonferanse , ble vi enige om at det ikke var nødvendig å bruke ressurser på å analysere de ulike fraksjonene i SEM. De følgende klassifikasjonene er derfor kun basert på visuelle observasjoner i tillegg til bruk av magnet. 7.1 Partikkelfraksjon 1 og 2: Brune partikler, antakelig rust. Disse partiklene stammer ikke fra selve HP Flare KO Drum, for den var laget av rustfritt stål (UNS S31254), i følge kapittel 4.2 i denne rapporten. Det var heller ingen tegn til rust å se inni Page 30

35 tanken eller i det som kunne inspiseres av rørene ut av tanken. Altså må rustpartiklene ha blitt fraktet med gasstrømmen fra andre steder oppstrøms av tanken, og har blitt liggende i bunnen av tanken. 7.2 Partikkelfraksjon 3: Flakformete partikler. Disse partiklene var ikke magnetiske, så de består ikke av rust. Fargen var brun, litt lysere enn rustpartiklene (fraksjon 1 og 2). Figur 9-39 viser utseendet og typisk størrelse av flakene. De var lette, så de kan ha blitt ført med olje- og gasstrømmen helt fra brønnen. Følgelig kan de bestå av et mineral, for eksempel glimmer, men en SEM analyse vil være nødvendig for å fastslå sammensetningen. 7.3 Partikkelfraksjon 4: Metallstrips. Metallsstripsene så med det samme ut som krøllete spon fra en sponfraskillende bearbeidingsprosess, som boring eller fresing, slik Figur 9-40 viser. Etter nærmere studie viste det seg at de alle var like. Ved å rette noen av dem ut og sette dem sammen i et sannsynlig mønster slik Figur 9-41 viser, kan man tenke seg at dette er biter fra et varmeelement eller fra en sensor av et eller annet slag som er blitt ødelagt og deretter ført med gasstrømmen. 7.4 Partikkelfraksjon 5: Ikke-magnetisk metallbit. Denne metallbiten har tydelige merker etter saging, slik Figur 9-42 viser. Siden metallbiten ikke er magnetisk, og heller ikke rusten, er den sannsynligvis av et austenittisk rustfritt stål. Den er ikke brukket løs fra noe, men fjernet med hensikt. 7.5 Partikkelfraksjon 6: Magnetisk metallbit. Formen på denne biten tyder på at det er en sveiseperle som har dryppet ned og størknet, se Figur Overflaten hadde svake rustangrep, så materialet antas å være carbonstål. Ingen komponenter i tanken var av carbonstål, så denne biten må stamme fra et annet sted. Den er antakelig for tung til å ha kommet med gasstrømmen, men kan ha sittet fast på støvlene / klærne til folk eller på noe av utstyret som har vært brukt i tanken. 7.6 Partikkelfrakjon 7: Stein. Denne steinen hadde diameter på ca 8 mm, som vist i Figur Den har neppe blitt fraktet med gasstrømmen inn i tanken. Mest sannsynlig har den sittet fast på klær eller støvler til noen som har vært i tanken. Page 31

36 7.7 Partikkelfraksjon 8: Plastbit Formen på denne biten kan tyde på at den stammer fra kabelisolasjon. Mest sannsynlig har den sittet fast på klær eller utstyr som har vært brukt i tanken. Biten er vist på Figur Konklusjon av partikkelanalysen Ingen av partiklene stammer fra tanken eller fra skuffen. Ingen av partiklene har bidradd til, eller er resultat av den aktuelle hendelsen. De mest interessante partiklene er metallstripsene (figur Figur 9-40 og Figur 9-41). De kan stamme fra sensorer eller annet utstyr oppstrøms tanken som har blitt ødelagt i forbindelse med den aktuelle hendelsen. 8 REFERANSER /1/ Petroleumstilsynet: Gasslekkasje fra fakkelrøret Visund den Presentasjon i Valhall. /2/ Følgeseddel fra Politimesteren i Rogaland. Sak nr (ikke datert). Følgeseddelen viser til beslagjournal nr. 2006/249, datert kl. 12:00. Page 32

37 9 BILDER Hull i fakkelrør Utløpsarrangement med dråpeutskiller / deflektorplate Figur 9-1 VD HP Flare KO drum. Figur 9-2 Utløpsarrangement ved utløpet av tanken. ( skuffen ). Stiplet sirkel markerer den manglende platebiten som ble presset ut gjennom fakkelrøret. Page 33

38 Styrbord Forut Akter Babord Figur 9-3 Bunnplaten i skuffen sett fra undersiden. I tilnærmet halve omkretsen av hullet i platen har noe av bruddkanten blitt brettet opp langs rørstussen fra fakkelrøret som går ca. 100 mm inn i tanken, se pilmerking. Innvendig i fakkelrør Bruddkant Strekk Figur 9-4 Detalj av Figur 9-3 viser platekanten som har blitt brettet opp innvendig i fakkelrøret. I denne sektoren har platen høyst sannsynlig blitt utsatt for strekkbelastning, se grønn pilmarkering. Bruddkanten er pilmerket. Page 34

39 Styrbord Forut Akter Figur 9-5 Deformasjon av bunnplaten i den åpne enden av skuffen. Sideveggen forut (grønn pil) var bøyd sideveis i området hvor brudd har oppstått. Pilen markerer gjenværende bruddkant og sveis i tankskallet. Endekant i fakkelrør Bruddkant i bunnplate Figur 9-6 Detalj av Figur 9-5 viser den sterkt deformerte bunnplaten sett mot styrbord side. I denne sektoren har bruddet i bunnplaten oppstått langs endekanten på fakkelrøret (platen gir inntrykk av å ha blitt revet av mot fakkelrøret). Page 35

40 Innside i fakkelrør Figur 9-7 Lokalt område av bruddkanten langs hullet i bunnplaten, forut. Makroskopisk viser bruddmønsteret overbelastning. I senter av platetykkelsen vises noe brunrust samt antydning til laminering. Figur 9-8 Sprekk langs sveiseforbindelsen (HAZ) mellom sideveggen i skuffen forut og tankskallet. Page 36

41 Figur 9-9 Sprekk langs sveiseforbindelsen (HAZ) mellom sideveggen i skuffen akter og tankskallet. Figur 9-10 Lokalt område av bruddflaten langs sveisen mellom sideveggen i skuffen forut og tankskallet. Stiplet linje markerer platetykkelsen. Page 37

42 Innside i skuff Utside av skuff Figur 9-11 Lokalt område av bruddflaten fra utkappet prøve fra sideveggen, akter. Makromønsteret har tydelig karakter av at sprekkdannelser på hver side av platen har utviklet seg som materialutmatting. Kantsår Figur 9-12 Kantsår ble observert langs sveisen mellom tankskallet og sideplaten forut i skuffen. Page 38

43 Figur 9-13 Langsgående defekter i sveiseavsettet i babord sveis mot tankskallet. Sprekkdannelser er synliggjort ved hjelp av Dye Penetrant. Mekanisk skade Figur 9-14 Åpningen i fakkelrøret der objektet ble slynget ut. Mekaniske skader på innsiden av høyre flik er lett synlig, se pilmarkering. Page 39

44 Mekanisk skade Figur 9-15 Mekanisk skade på innsiden av venstre flik av hullet i fakkelrøret. Figur 9-16 Bulk i fakkelrøret i 90 bendet sett fra utsiden, like nedenfor hullet, stiplet sirkel. Bulken er forårsaket av et objekt som traff rørveggen på innsiden. Page 40

45 Figur 9-17 Deler av skuffen motatt for undersøkesle i DNVs laboratorium. Page 41

46 Bruddflate Platekant Sagkutt ca. 120 mm Figur 9-18 Oversikt over utkappet prøve fra sidevegg i skuff sett fra utsiden (akter). Prøven inklusiv bruddflate ble saget ut fra platekanten og ca 120 mm bakover i retning sprekkspiss. D C B A SEM Metallografi SEM Metallografi Figur 9-19 Oversikt over oppdeling av prøven (1, 2, 3 og 4) for metallografisk undersøkelse og hardhetsmåling samt undersøkelse av bruddflaten i et scanning elektronmikroskop (SEM). Bruddflatene merket A, B og C i område 2 er vist ved høyere forstørrelse i Figur Bruddflaten merket D i område 4 er vist ved høyere forstørrelse i Figur Page 42

47 Nær sveis (HAZ) C B A Figur 9-20 Bruddkanten gir inntrykk av å ha blitt styrt av parallelle slipemerker i overflaten, se rød pilmerking. Hvite piler peker mot bruddflatene merket A, B og C vist i Figur C B A Figur 9-21 Oversikt over et lokalt område av bruddflaten viser 2-sidig bøyeutmatting. Bruddflatene merket A, B og C har initiert langs parallelle sliperiper. Page 43

48 D Figur 9-22 Oversikt over et lokalt område av bruddflaten merket D, område 4, viser 2- sidig bøyeutmatting Figur 9-23 SEM-foto viser et lokalt område av bruddflaten merket B med et stort antall striasjoner, se pilmerking. Forstørrelse X Page 44

49 Figur 9-24 SEM-foto viser et lokalt område av bruddflaten merket D med et stort antall striasjoner, se pilmerking. Forstørrelse X Figur 9-25 SEM-foto viser et lokalt område av bruddflaten merket D med et stort antall striasjoner, se pilmerking. Forstørrelse X Page 45

50 Figur 9-26 Metallografisk preparert prøve av bunnplaten i skuffen viser en austenittisk mikrostruktur som forventet. Forstørrelse X 100. Figur 9-27 Et område i senter av platetykkelsen viser seigringer med utfellinger av harde faser. Fasene er karbider og intermetalliske faser. Forstørrelse X 100. Page 46

51 Figur 9-28 Forstørret område av Figur 9-26, men rotert 90. Materialet viser en austenittisk mikrostruktur med seigringsbånd bestående av karbider og intermetalliske faser. Forstørrelse X 500. Figur 9-29 Metallografisk preparert tverrsnitt viser overflaten i et område på sideveggen i skuffen hvor sliping har blitt utført. I bunn av sliperipene ble det lokalisert mikrosprekker, se pilmarkering. Forstørrelse X 100. Page 47

52 Område II Område I Figur 9-30 Preparert snitt viser en relativt rettlinjet sprekk som har initiert i en sliperipe på utvendig overflate (stiplet sirkel, område I). Område II viser at platen er noe forskjøvet i pilens retning pga. stor sideveis bevegelse. Sprekkspissen, som ligger i et område med seigringer viser forgreninger. Forstørrelse X 40. Figur 9-31 Detalj av Figur 9-29 viser område I hvor en mikrosprekk har initiert i en sliperipe parallelt til hovedsprekken, se pilmarkering. Forstørrelse X 200. Page 48

53 Figur 9-32 Detalj av Figur 9-29, område II viser at båndstrukturen er noe forskjøvet. I tillegg har sprekkspissen dannet en rekke forgreninger. Forstørrelse X 200. Figur 9-33 Preparert område av materialet i fakkelrøret (rørbendet) viser en austenittisk mikrostruktur som forventet. Materialet viser varierende kornstørrelse i tverrsnittet. Forstørrelse X 100. Page 49

54 Figur 9-34 Prøven av partikler fra tanken slik den ble mottatt. Figur 9-35 Tilfeldig utvalg av partiklene spredd ut over hvitt papir. Page 50

55 Flakformet partikkel Metallstrips Små rustpartikler Stein Plastbit Figur 9-36 Partikler sett i stereomikroskop. Figur 9-37 Partikkelfraksjon 1: Store rustpartikler. Page 51

56 Figur 9-38 Partikkelfraksjon 2: Små rustpartikler. Figur 9-39 Partikkelfraksjon 3: Flakformete partikler. Page 52

57 Figur 9-40 Partikkelfraksjon 4: Ikke-magnetiske metallstrips. (Antakelig austenittisk rustfritt stål) Bruddanvisning Figur 9-41 Metallstrips satt sammen til et sannsynlig mønster (2 bilder satt sammen). Page 53

58 Figur 9-42 Partikkelfraksjon 5: Ikke-magnetisk metallbit. (Antakelig austenittisk rustfritt stål) Figur 9-43 Partikkelfraksjon 6: Magnetisk metallbit. (Antakelig sveiseperle) Page 54

59 Figur 9-44 Partikkelfraksnon 7: Stein. Figur 9-45 Partikkelfraksjon 8: Plastbit (fra kabelisolasjon?). - o0o - Page 55

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR. PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING

Detaljer

Feilsøking og skadeanalyse. Øivind Husø

Feilsøking og skadeanalyse. Øivind Husø Feilsøking og skadeanalyse Øivind Husø 1 Bruddmekanikk Når vi konstruer deler i duktile materialer som konstruksjonsstål og aluminium, er det flytegrensen, eventuelt R P0,2 som er grensen for hvilken spenning

Detaljer

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner

1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 1.9 Dynamiske (utmatting) beregningsmetoder for sveiste konstruksjoner 9.1 Generelt. De viktigste faktorene som påvirker utmattingsfastheten i konstruksjoner er: a) HØYT FORHOLD MELLOM DYNAMISKE- OG STATISKE

Detaljer

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER

UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER UTMATTINGSPÅKJENTE SVEISTE KONSTRUKSJONER konstruksjons Levetid, N = antall lastvekslinger Eksempel: Roterende aksel med svinghjul Akselen roterer med 250 o/min, 8 timer/dag, 300 dager i året. Hvis akselen

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 333077 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 333077 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 333077 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. B63B 2/08 (2006.01) B63B 3/20 (2006.01) B63B 3/62 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 20100967 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2010.07.02

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

Captain Dønvig s Life-saving Globe

Captain Dønvig s Life-saving Globe 2009 Captain Dønvig s Life-saving Globe Tilstands Rapport: DØNVIG S LIFE-SAVING GLOBE Skåtøy Vel prosjekt i samarbeid med Follo Museum Tor Verner Dønvik Skåtøy Vel 16.12.2009 1. Innledning Skåtøy Vel s

Detaljer

OPPDRAGSGIVER Fiskeridirektoratet, Bergen. OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Tor-Arne Helle

OPPDRAGSGIVER Fiskeridirektoratet, Bergen. OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Tor-Arne Helle Norconsult AS, Lakselv Kirkeveien 5, Pb 279, 9711 Lakselv Telefon: 78 46 08 88 Telefax: 78 46 08 89 E-post: firmapost@norconsult.no www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA RAPPORT TITTEL Vurdering

Detaljer

SAUDA SØNNÅ HØY - LØPEHJULSHAVARI

SAUDA SØNNÅ HØY - LØPEHJULSHAVARI SAUDA SØNNÅ HØY - LØPEHJULSHAVARI Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 10 mars 2009 Definere prosjekt Løpehjulshavari: Alvorlige bruddskader og sprekker Liten eller ingen erfaring med tilsvarende skader

Detaljer

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik

Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd. av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik Mekanisk belastning av konstruksjonsmaterialer Typer av brudd av Førstelektor Roar Andreassen Høgskolen i Narvik 1 KONSTRUKSJONSMATERIALENE Metaller Er oftest duktile = kan endre form uten å briste, dvs.

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt (ICSG-1+IIR) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyr- og Tavlevakt 2012 Side 1 av 7 Montasjeanvisning

Detaljer

TermoRens as. Prosjekt Gudrun. Erfarings rapport, reingjøring med Termorens produktet.

TermoRens as. Prosjekt Gudrun. Erfarings rapport, reingjøring med Termorens produktet. Prosjekt Gudrun Erfarings rapport, reingjøring med Termorens produktet. Kapitel 1: Flare Boom PFP overflate på Flare Boom: Her var det korrosjon partikler som var brent seg fast i PFP etter sveise arb

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning

EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning EFP Integrert Kablet Komfyrvakt (ICSG-1) Installasjons- og bruksanvisning Montasje- og bruksanvisning EFP Systemet Integrert Kablet Komfyrvakt ICSG-1 2012 Side 1 av 6 Montasjeanvisning EFP Integrert Komfyrvakt

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil

Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil Alvorlige hendelser 14.2.07 til d.d. Arnt-H Steinbakk F-Logistikk og beredskap T-2 Hydro-Shell-ExxonMobil Alvorlige hendelser siden forrige møte Transocean Winner 23.2.07 Forankring/DP (For Hydro) West

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20111598 (13) A1. (51) Int Cl.

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20111598 (13) A1. (51) Int Cl. (12) SØKNAD (19) NO (21) 11198 (13) A1 NORGE (1) Int Cl. F16K 3/02 (06.01) F16K 1/42 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 11198 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11.11.22 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Brukermanual for Prolyte H40D og H40V truss NORSK (Bokmål)

Brukermanual for Prolyte H40D og H40V truss NORSK (Bokmål) Brukermanual for Prolyte H40D og H40V truss NORSK (Bokmål) Revisjonsnummer: 1.1(10.03.09 HPJ/MT) 1 GENERELL BRUKERVEILEDNING FOR PROLYTE TRUSS 2 TEKNISKE DATA 5 1.1 Tekniske spesifikasjoner H40 serie 5

Detaljer

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur.

Ofte prater vi om grovkrystallinsk, finkrystallinsk og fibrig struktur. 3 METALLOGRAFI (Metallograpy) Metallografi er undersøkelse av metallenes struktur og de mekaniske og fysikalske egenskaper som har sammenheng med den. Med struktur mener vi så vel gitterstruktur som kornstruktur.

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Brukermanual for Prolyte X30 og H30 truss NORSK (Bokmål)

Brukermanual for Prolyte X30 og H30 truss NORSK (Bokmål) Brukermanual for Prolyte X30 og H30 truss NORSK (Bokmål) Revisjonsnummer: 1.1(10.03.09 HPJ/MT) 1 GENERELL BRUKERVEILEDNING FOR PROLYTE TRUSS 2 2 TEKNISKE DATA 5 2.1 Tekniske spesifikasjoner X30 serie 5

Detaljer

I 1913 ble vogn nr. 3009-3012 levert til Smålensbanen, samt vogn nr. 6012 og 6013 til Gjøvikbanen

I 1913 ble vogn nr. 3009-3012 levert til Smålensbanen, samt vogn nr. 6012 og 6013 til Gjøvikbanen F type 9 Konduktørvogn NSB F type 9, normalt spor. Kort historie. I 1912 fikk NSB levert to konduktør-og reisegodsvogner, nr.6010 og 6011 til Gjøvikbanen. Vognene ble levert med frie lenkaksler for å gå

Detaljer

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner 1. Godkjent person sikring Tåler noe snøbelastning 2. Manuell opprulling med sveiv eller tau hvor utrekkstanga føres med støttehjul 3. Hele presenningen trekkes manuelt ut med tau 4. Dekker ovale, runde

Detaljer

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster!

Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Bruksanvisning for Master Swing TM - personlig driving range for alle golfentusiaster! Merknad: Denne oversettelsen inneholder ikke illustrasjoner. Se på illustrasjonene i den engelske bruksanvisningen

Detaljer

GUIDE: DESTRUKTIV TEST AV ELEKTROMUFFESVEIS

GUIDE: DESTRUKTIV TEST AV ELEKTROMUFFESVEIS GUIDE: DESTRUKTIV TEST AV ELEKTROMUFFESVEIS HVA ER EN DESTRUKTIV TEST AV ELEKTROMUFFESVEIS? En destruktiv test av elektromuffesveis er en enkel, rask og ikke minst pålitelig metode for å kvalitetssikre

Detaljer

JAKTEN PÅ MER EFFEKTIVE AGGREGATER GIR NYE PROBLEMER

JAKTEN PÅ MER EFFEKTIVE AGGREGATER GIR NYE PROBLEMER Produksjonsteknisk konferanse Gardermoen 10. mars 2009 JAKTEN PÅ MER EFFEKTIVE AGGREGATER GIR NYE PROBLEMER Presentert av Halvard Bjørndal Norconsult AS Halvard.Bjorndal@norconsult.com 1 BAKGRUNN Sterkt

Detaljer

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving)

Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør (trykkprøving) Tetthetsprøving av trykkrør etter legging foretas for å sikre at rørsystemet ikke har eller får lekkasje på grunn av feil i skjøt, feil i materialet eller feil

Detaljer

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper TEKNISK DATABLAD - 1 - Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Hardplate Pluss er en plate for bruk til blant annet brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner. Platene består av kalsiumsilikat

Detaljer

Vognene fikk ved leveransen litra F type 9 som ble endret til F type 8 i 1936.

Vognene fikk ved leveransen litra F type 9 som ble endret til F type 8 i 1936. F type 8 Konduktørvogn NSB F type 8, normalt spor. Kort historie. I 1909 fikk NSB levert 4 stk. konduktør-og reisegodsvogner, nr. 9007, 14005-14007 til Bergensbanen. Vognene ble levert med frie lenkaksler

Detaljer

Montering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør

Montering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør Les hele veiledningen før du installerer dør S700. Kontroller at produktet ikke er defekt og at pakken er komplett. Dersom du oppdager feil eller mangler, vennligst ta kontakt med din forhandler. Følg

Detaljer

Moss Maritime presentation

Moss Maritime presentation Hvilke tilbakemeldinger trenger ingeniørkontorer om erfaring fra fabrikasjon, installasjon og drift for å bli kontinuerlig bedre? Prosjektering generelt: Lay-out, materialhåntering om bord. Viktig med

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging. Michael Grøstad-Torjusen. Bytting av bordganger

Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging. Michael Grøstad-Torjusen. Bytting av bordganger Dokumentasjon Fagprøve i Trebåtbygging Michael Grøstad-Torjusen Bytting av bordganger Jeg startet med å feste to klosser på det sprukne bordet som skulle byttes. Disse klossene har som hensikt å hindre

Detaljer

Materialteknikk offshore

Materialteknikk offshore Materialteknikk offshore Transportrør for olje og gass Side 1 Materialteknikk offshore Del 2: 2010 Transportrør for olje og gass 1. utgave av Åsmund Gunleiksrud Norsk Stålforbund www.stalforbund.com Utgiveren

Detaljer

Kvalitet lønner seg i lengden

Kvalitet lønner seg i lengden takrenner og nedløp Kvalitet lønner seg i lengden Takrenner, nedløp og annet tilbehør fra armat gir taket ekstra kvalitet og mange problemfrie år. All produksjon foregår med moderne maskiner i våre egne

Detaljer

Schöck Isokorb type K

Schöck Isokorb type K Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 36 Produktbeskrivelse 37 Planvisninger 38 41 apasitetstabeller 42 47 Beregningseksempel 48 49 Ytterligere armering

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Materialer og kjemi 1

Materialer og kjemi 1 Materialer og kjemi 1 Bruddseighet og sensitivitet for overflatefeil i kabeltråd Senior rådgiver Hans Lange SINTEF Materialer og kjemi Foredrag MainTech konferansen 2015-04-08 Materialer og kjemi 2 Oversikt

Detaljer

RÅD OG VINK. Bruksanvisning for gass topp for : T 30 SG2 T 30 SGW1 INSTRUKSJONER FOR BRUK, INSTALLASJON OG VEDLIKEHOLD

RÅD OG VINK. Bruksanvisning for gass topp for : T 30 SG2 T 30 SGW1 INSTRUKSJONER FOR BRUK, INSTALLASJON OG VEDLIKEHOLD RÅD OG VINK Bruksanvisning for gass topp for : T 30 SG2 T 30 SGW1 INSTRUKSJONER FOR BRUK, INSTALLASJON OG VEDLIKEHOLD BRUKSANVISNING T 30 SGW1 T 30 SG2 EFFEKT GASSBLUSS Type brenner T30 SG2 Mini 1stk.1000W

Detaljer

Lister: 3 stk på 110 cm og 1 stk på 102 cm. 4 stk på 42 cm og 2 stk på 52 cm. 5 stk bord på 53 cm til front.

Lister: 3 stk på 110 cm og 1 stk på 102 cm. 4 stk på 42 cm og 2 stk på 52 cm. 5 stk bord på 53 cm til front. Bygging av enkelt bur Materialer: En finérplate (vannfast) størrelse: 122 x 244 cm, tykkelse 12 mm. Denne sages opp etter de angitte mål, og da vil en ha tak, golv, bakvegg og to sidevegger. Så trenger

Detaljer

Overbygning/Bygging/Helsveist spor/vedlegg/arbeidsanvisning for sveisekontroll

Overbygning/Bygging/Helsveist spor/vedlegg/arbeidsanvisning for sveisekontroll Overbygning/Bygging/Helsveist spor/vedlegg/arbeidsanvisning for sveisekontroll Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Overbygning Bygging Helsveist spor Innhold 1 Hensikt og omfang 1.1 Kontrollutrustning

Detaljer

Servantbenk i puristisk stil

Servantbenk i puristisk stil Servantbenk i puristisk stil Renslig Servantbenk i puristisk stil Mange ønsker seg en minimalistisk stil på badet. En stil denne servanten er et godt eksempel på: Mindre er ofte det beste! 1 Innledning

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026. Begrenset Fortrolig

Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026. Begrenset Fortrolig Granskingsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Gransking av hendelse på DSV Skandi Arctic 015203026 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Sammendrag Under

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning Avdeling for ingeniørutdanning MA TERIALLÆREfJ'IL VIRKNINGSTEKNIKK Gruppe: Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 6 inkl. forsiden Tekniske regnetabeller. Kalkulator Fagnr: LO

Detaljer

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, Side 1 av 7 HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG0DQGDJNO 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU

Detaljer

Kurs. Kapittel 2. Bokmål

Kurs. Kapittel 2. Bokmål Kurs 8 Kapittel 2 Bokmål D.8.2.1 1 av 4 Introduksjon til dynamisk geometri med GeoGebra Med et dynamisk geometriprogram kan du tegne og konstruere figurer som du kan trekke og dra i. I noen slike programmer

Detaljer

Inspeksjonshåndbok. Håndbetjent kjettingtalje modell LX1B

Inspeksjonshåndbok. Håndbetjent kjettingtalje modell LX1B Inspeksjonshåndbok Håndbetjent kjettingtalje modell LX1B Innhold 1. Inspeksjonsklassifisering... 3 2. Daglig inspeksjon... 4 3. Regelmessige inspeksjoner... 4 3.2 Kroker... 4 3.3 Lastkjetting... 5 4. Periodisk

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2292847 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E02D 31/00 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 12.11.12 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning

Baby Treng reiseseng. Bruksanvisning Baby Treng reiseseng Bruksanvisning Les denne bruksanvisningen nøye før bruk. Advarsel: Dersom du ikke følger instruksjonene i bruksanvisningen, kan det føre til skader og mulig kvelning. Bruk aldri ekstra

Detaljer

CIM 721 MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723) SNITT TEGNING MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723)

CIM 721 MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723) SNITT TEGNING MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723) CIM 721 MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723) MENGDEMÅLINGS ANORDNING MED MÅLENIPLER (CIM 723) SNITT TEGNING Cimberio S.p.A. Last update : 02/02/2005 Rev. : 7 28017 SAN MAURIZIO D'OPAGLIO (Novara)

Detaljer

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur

2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) 2.1 Gitterstruktur 2 KRYSTALL STRUKTUR (Atomic structure) Metallene kan vi behandle som aggregater (sammenhopning) av atomer. Vi må kunne skjelne mellom gitterstruktur (atomstruktur) og krystallstruktur (kornstruktur). 2.1

Detaljer

SINTEF RAPPORT TITTEL FORFATTER(E) OPPDRAGSG IVER(E) NRK Brennpunkt. Ståle Hansen 107400 3 + 1

SINTEF RAPPORT TITTEL FORFATTER(E) OPPDRAGSG IVER(E) NRK Brennpunkt. Ståle Hansen 107400 3 + 1 SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF NBL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 5910 78 Telefaks: 73 59 1 O 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret:

Detaljer

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme

Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir

Detaljer

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20100969 (13) A1

NORGE. Patentstyret (12) SØKNAD (19) NO (21) 20100969 (13) A1 (12) SØKNAD (19) NO (21) 20100969 (13) A1 NORGE (51) Int Cl. F17C 1/02 (2006.01) F17C 3/00 (2006.01) B65D 25/02 (2006.01) B65D 5/14 (2006.01) B65D 5/18 (2006.01) B65D 25/00 (2006.01) Patentstyret (21)

Detaljer

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur Beskrivelse av Yme MOPUStor Produksjonsinnretning konstruert som flyttbar og oppjekkbar

Detaljer

Grunnleggende geometri

Grunnleggende geometri Grunnleggende geometri Elevene skal lære navn på og egenskaper ved kjente figurer som kvadrat, rektangel, parallellogram, generelle firkanter, likebeint og likesidet trekant og generelle trekanter. Det

Detaljer

Kapittel 2. 2 Case II: Plastkompositt

Kapittel 2. 2 Case II: Plastkompositt Kapittel Case II: Plastkompositt -1 Kapittel Case II: Plastkompositt.1 Bakgrunn Gaute er revisor og deltidsbonde i et av norges utkantstrøk. Det har vært flere ulykker i bygda med gjødsel på avveie. Gautes

Detaljer

BORD SAG 200mm 600W BRUKSANVISNING. Home Design AS erklærer herved at følgende produkter er i samsvar med gjeldende direktiver: Produkt: Bordsag, 600W

BORD SAG 200mm 600W BRUKSANVISNING. Home Design AS erklærer herved at følgende produkter er i samsvar med gjeldende direktiver: Produkt: Bordsag, 600W BORD SAG 200mm 600W Home Design AS erklærer herved at følgende produkter er i samsvar med gjeldende direktiver: BRUKSANVISNING Produkt: Bordsag, 600W Produktbetegnelse: Direktiver: Normer: Sted og dato:

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Teknisk spesifikasjon. Filterimpedanser

Teknisk spesifikasjon. Filterimpedanser Jernbaneverket Teknisk spesifikasjon Filterimpedanser F.nr. : Utgave/versjon : 1/0 Utarbeidet av : JDMTK/ALR Dato utarbeidet : 14.08.98 Kontrollert av :... Dato kontrollert :... Godkjent av :... Dato godkjent

Detaljer

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827

Instrument för målning av komprimeringen i grunnen. CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Instrument för målning av komprimeringen i grunnen CompactoBar ALFA-040-050N/0827 Innhold Innhold...1 1 Innledning...2 2 Slå på...2 3 Innstilling...2 3.1 Start CMV...2 3.2 Displayets lysstyrke...2 4 Start/stopp

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han

Detaljer

Brukerveiledning 1500 W støvoppsamler. FM 300 Varenummer 614792

Brukerveiledning 1500 W støvoppsamler. FM 300 Varenummer 614792 Brukerveiledning 1500 W støvoppsamler FM 300 Varenummer 614792 Kjære kunde Denne støvoppsamlingsmaskinen har høy oppsugingsevne på grunn av sin optimale ventilatorfunksjon. Maskinen har lang levetid. Denne

Detaljer

Nokia sykkelladersett. 3.0. utgave

Nokia sykkelladersett. 3.0. utgave Nokia sykkelladersett 2 3 6 1 4 5 8 7 9 10 11 3.0. utgave 12 13 15 14 16 17 18 20 19 21 22 2010 Nokia. Alle rettigheter forbeholdt. Innledning Med Nokia sykkelladersett kan du lade batteriet i en kompatibel

Detaljer

Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser

Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser BRANN- OG EKSPLOSJONSSKRING I PETROLEUMSVIRKSOHETEN Asmund Huser, DNV ENERGY 14. Mars 2007, Haugesund Hovedpunkter Brannen beskrives av maksimal dose mottatt

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

Mator AS & IFE har i samarbeid utviklet målemetoder for diagnostisering av separasjonsanlegg med bruk av radioaktive sporstoffer (tracer).

Mator AS & IFE har i samarbeid utviklet målemetoder for diagnostisering av separasjonsanlegg med bruk av radioaktive sporstoffer (tracer). Kvantifisering av væskemedrivning med bruk av radioaktiv tracer Stavanger 30. september 1. oktober 2009 Kristian Kjæstad, Mator AS Kvantifisering av væskemedrivning Mator AS & IFE har i samarbeid utviklet

Detaljer

NORSKE TAU- OG KABEL- BANERS ÅRSMØTE 2010

NORSKE TAU- OG KABEL- BANERS ÅRSMØTE 2010 NORSKE TAU- OG KABEL- BANERS ÅRSMØTE 2010 Gaustablikk Høyfjellshotell, Rjukan Jan Richard Moseng Rjukan 12.10.2010 Pendelbaner (totausbaner) - Norge Et småfly, med pilot og en passasjer, kolliderte med

Detaljer

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Frigg og MCP01 Frigg & MCP01 Fjernings prosjekt Fjerning av 6 topsides : TP1, TCP2,

Detaljer

Kapittel 4. Ijklnmn. Merking og fasthetsklasser. Matador. Bilverktøy for den kvalitetsbevisste

Kapittel 4. Ijklnmn. Merking og fasthetsklasser. Matador. Bilverktøy for den kvalitetsbevisste Abcdefgh Teknisk informasjon Hovednavn Kapittel Ijklnmn Merking og fasthetsklasser Matador Bilverktøy for den kvalitetsbevisste 57 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Merking og fasthetsklasser

Detaljer

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg. KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.

Detaljer

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra John Tetlie hundefører i Politiet i Tromsø) Det bemerkes at ikke var på ulykkestedet og denne

Detaljer

Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014

Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014 Test av grovstøvsugerposer. 07/11/2014 Poser som er testet: 1. SwanTech type U1 fleece. 5 lags fleece pose med papp og cellegummi holder. Posens samlede overflate 4800 kvadrat cm. 2. R+M 2839007005 universal

Detaljer

Fagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler

Fagnr:LO 580M. Fag: Mekanikk. Per Kr. Paulsen. Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, inkl. forside. Tillatte hjelpemidler Fag: Mekanikk Fagnr:LO 580M Faglig veileder: Per Kr. Paulsen Gruppe(r):IBA, IBB, lma, IMB,IMF Dato: 25/5 Eksamenstid, fra - til: 0900-1400 2001 Eksamensoppgaven består av Antall sider: 5 inkl. forside

Detaljer

Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin

Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin Espresso-, cappuccino- og kaffemaskin Oversikt over komponenter Se bilde side 2 i den originale bruksanvisningen for oversikt. A. Deksel for vannbeholder B. Vannbeholder C. Øvre beholder D. Knott E. Nedre

Detaljer

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE

Manger kirke RAPPORT. Radøy sokneråd. Vurdering av forsterkningsløsning 615689-RIB-RAP-001 OPPDRAGSGIVER EMNE RAPPORT Manger kirke OPPDRAGSGIVER Radøy sokneråd EMNE DATO / REVISJON: 18. desember 2014 / 0 DOKUMENTKODE: 615689-RIB-RAP-001 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag

Detaljer

Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV

Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 23. 11. 2000 VEDLEGG IV GLØDELAMPER BEREGNET PÅ BRUK I TYPEGODKJENTE LYKTER FOR MOPEDER OG MOTOR- SYKLER MED TO OG TRE HJUL Tillegg 1 Glødelamper

Detaljer

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system Anne Finborud, Mator AS Produsertvann - et problem? Produsertvann salinitet og koalesens Zetapotensial mv Påvirkning av produsertvann salinitet

Detaljer

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling

OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling OLF Livbåtprosjekt Status og teknologisk utvikling Teknas Beredskapsseminar 2008 Molde, 24. september 2008 Dennis L. Dickhausen, prosjektleder OLF LBP2 OLF Livbåtprosjekt Agenda Bakgrunn LBP1 LBP2 Teknologisk

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

Montering av: Lavt balansert røkrør i rustfri utførelse Innhold monteringsett :

Montering av: Lavt balansert røkrør i rustfri utførelse Innhold monteringsett : Montering av: Lavt balansert røkrør i rustfri utførelse Innhold monteringsett : 1 Stk. Balansert rørkrør med kjeleanslutning. 1 Stk. Utvendig avslutning 1 Stk. Utvendig veggplate 1 Stk. Utvendig sikkerhetsgitter

Detaljer

Monteringsanvisning WPC gulv

Monteringsanvisning WPC gulv 1 Slik gjør du det Viktig informasjon: På grunn av komponentene eller overflatebehandlingen, er små variasjoner i fargen eller overflaten på WPC komposittprodukter uunngåelige. Dette gir gulvbelegget en

Detaljer

PRØVESPESIFIKASJON FOR

PRØVESPESIFIKASJON FOR 1 av 7 PRØVESPESIFIKASJON FOR AUTOMATISKE BRANNALARMANLEGG FOR GÅRDSBRUK OG GARTNERIER Utgitt av: Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd. FG November 2003. FG prøvespesifikasjon lanbruk, gjelder fra:

Detaljer

Få mer ut av din båndsag

Få mer ut av din båndsag Få mer ut av din båndsag For å oppnå optimal sage økonomi er det viktig å benytte riktig sagblad Trenger du hjelp til valg av rett type sagblad eller ønsker å bestille nye blad? Ring oss på tlf.51 44 35

Detaljer

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/,

(.675$25',1 5 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, HØGSKOLEN I NARVIK 7HNQRORJLVN$YGHOLQJ 6WXGLHUHWQLQJ$OOPHQQ0DVNLQ (.675$25',1 5 (.6$0(1, 0$7(5,$// 5( )DJNRGH,/, 7LG 7LOODWWHKMHOSHPLGOHU '%.DONXODWRUPHGWRPWPLQQH,QJHQWU\NWHHOOHU VNUHYQHKMHOSHPLGOHU (NVDPHQEHVWnUDYRSSJDYHURJQXPPHUHUWHVLGHULQNOGHQQH

Detaljer

[B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Ni". 143551

[B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Ni. 143551 [B] (II) UTLEGNINGSSKRIFT Ni". 143551 NORGE [NO] [C] (45) PATETTT MEDDELT 4.MAES 1981 (51) Inf Cl. 1 G 21 C 13/02 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Palentsølcnad nr. 761334 (22) Inngiti 2 0. 0

Detaljer

Installasjon i panel. Innhold

Installasjon i panel. Innhold Installasjon i panel VEILEDNING IV500-N Utgave D Side av 7 Innhold. Generelt.... Materiell.... Alternativ montering av festebrakett.... Installasjon av preterminert kabel med fast kledning... 5. Installasjon

Detaljer

Skyvbare partier. Karmytterbredde/høyde = hullmål i konstruksjonen. Toleranse høyde:

Skyvbare partier. Karmytterbredde/høyde = hullmål i konstruksjonen. Toleranse høyde: Skyvbare partier. Kontroller alltid at du har fått med deg riktig antall artikler før du begynner monteringen. Se innholdslisten på neste side. OBS! Nesten alle skruer er Torx-skruer. Du trenger en T20

Detaljer

STREAMFLOW ROUTING. Estimere nedstrøms hydrogram, gitt oppstrøms. Skiller mellom. hydrologisk routing hydraulisk routing

STREAMFLOW ROUTING. Estimere nedstrøms hydrogram, gitt oppstrøms. Skiller mellom. hydrologisk routing hydraulisk routing STREAMFLOW ROUTING Estimere nedstrøms hydrogram, gitt oppstrøms Skiller mellom hydrologisk routing hydraulisk routing Hydraulisk routing er basert på løsning av de grunnleggende differensial ligninger

Detaljer

Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014

Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Prøvetakingskategori Kategori A: Uforstyrrede prøver skal ha materialstruktur og vanninnhold så lik som mulig det jordarten

Detaljer

Generell informasjon. Rammedeler. Bunnprofil under U1 og U2. Bunnprofil topp T1 og T2. Bærebjelke A og B (uten merking): Sidekant med skjøtestykke AB.

Generell informasjon. Rammedeler. Bunnprofil under U1 og U2. Bunnprofil topp T1 og T2. Bærebjelke A og B (uten merking): Sidekant med skjøtestykke AB. 1 Generell informasjon Frictionboard er enkelt å sette sammen. Det kan gjøres av en person, men da anbefaler vi å montere sammen rammen stående, i rett posisjon. Alle delene kan festes sammen med skralle,

Detaljer