Illustrasjonsfoto: Luth & CO AS. Veiledning i rotårsaksanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Illustrasjonsfoto: Luth & CO AS. Veiledning i rotårsaksanalyse"

Transkript

1 Illustrasjonsfoto: Luth & CO AS Veiledning i rotårsaksanalyse

2 Bakgrunn Bakgrunnen for denne veiledningen er en erkjennelse om at det ofte kan være vanskelig å identifisere de underliggende årsakene til et problem, og således identifisere riktige løsninger/tiltak som håndterer kjernen/ rotårsaken til problemet/ risikoen. Ved å identifisere rotårsakene og ikke kun symptomene vil man kunne identifiser tiltak som kan forbedre prosessen eller forhindre den uønskede effekten over tid, fremfor brannslukning og implementering av forhastede løsninger/tiltak. Formål Formålet med denne veiledningen er å gi en innføring i enkle teknikker som kan være til hjelp i arbeidet med å identifisere rotårsaker til problemer/risikoer. I det videre benyttes begrepet problem som en fellesbetegnelse for risiko, negativ effekt, avvik, uønsket hendelse, mv. ettersom ikke alle problemer har sitt utspring i en risikovurdering. Videre er løsning benyttet synonymt med tiltak. En rotårsaksanalyse bidrar til å finne løsninger på et problem ved å bruke en strukturert og visuell tilnærming, og ved å trekke konklusjoner basert på forståelse av årsaks- og virkningssammenhenger. En rotårsaksanalyse dreier fokuset mot problemløsning på en konstruktiv måte i stedet for å plassere skylden for problemet mot noe eller noen. Metoden involverer berørte medarbeidere i problemløsning. Dette skaper en større forståelse for problemet, en kultur for endring og således en aksept ved at de involverte får eierskap til løsningene som skal håndtere problemet. Metoden er en del av kontinuerlig forbedringsmetodikken fra lean og TQM (Total quality management). Rotårsaksanalyse skal altså primært; Identifisere rotårsakene til et problem Identifisere tilhørende løsningsforslag I tillegg skal en slik analyse bidra til å; Gi struktur og forståelse for forholdet mellom mulige kategorier av hovedårsaker å tjene som en visuell fremstilling av årsakene til problemet/risikoen Involvere de medarbeiderne som har best forutsetninger for å løse problemet Hjelpe medarbeidere å kommunisere med hverandre og resten av organisasjonen En rotårsaksanalyse benyttes ofte når problemet eller en risiko er kompleks, uklar, involverer flere personer eller enheter på tvers av organisatoriske enheter, eller omfatter utfordringer knyttet til kultur og organisasjon. Hvem bør gjennomføre en rotårsaksanalyse Rotårsaksanalyse egner seg best som en gruppe eller teamøvelse. Det er hensiktsmessig å samle de personene som har best kunnskap om problemet, og hvilke forhold som har innvirkning på problemet. Medarbeidere som kjenner til prosessuelle, faglige eller økonomiske elementer, og/eller interessenter som avgir input eller mottar output i den aktuelle prosessen, bør om mulig

3 delta. Disse personene kjenner også best til mangler ved eksisterende tiltak og utfordringer ved disse. Ved å involvere også andre aktuelle personer som jobber i tilknytning til prosessen og på tvers av organisatoriske enheter, vil en få frem flest mulig aspekter og ny kunnskap om hvorfor og hvordan problemet/risikoen oppstår. Prosesseier eller risikoeier bør avgjøre som hvem som bør delta. Omfang, viktighet knyttet til problemet og ressursmessige rammer vil til slutt avgjøre hvor mange og hvilke personer som bør involveres i analysen. Hvordan gjennomføre rotårsaksanalyse Det finnes flere metoder for å gjennomføre en rotårsaksanalyse. Metoden som beskrives i dette dokumentet er Ishikawadiagram også kalt fiskebeindiagram. Dette er et diagram som illustrerer forholdet mellom problem og årsak, og bidrar til å identifisere, sortere og vise alle de potensielle eller reelle årsakene til det aktuelle problemet. Målet er å identifisere flest mulige årsaker til problemet gjennom brainstorming, for deretter å velge ut de aller viktigste årsakene og identifisere løsninger som vil løse selve kjernen/rotårsaken til problemet. Endelig tiltak besluttes etter en kost nytte-vurdering. Målinger Mennesker Teknologi Problem Arbeidsmiljø Materiale Metode Figur 1 Eksempel på fiskebeinsdiagram Del 1: Analysere rotårsaker Analysen starter med at møteleder/fasilitator definerer problemet sammen med arbeidsgruppen, og plasserer det i hodet på fisken. Stikkord i prosessen med å beskrive problemet kan være: Hva gjelder det? Hvordan merker dere problemet? Hvem opplever problemet? Hvor ofte/lenge/mange? Hvilke konsekvenser tid, penger, kvalitet, motivasjon? 2

4 Når problemet er definert skal arbeidsgruppen definere noen hovedkategorier /større årsaker til problemet og plassere disse i endene av fiskebeinene. Bein merket med ulike hovedkategorinavn representerer de ledende faktorene til problemet. Dette skal bidra til å systematisere årsakene. Det kan være hensiktsmessig for møteleder å definere hovedkategorier på forhånd. Det kan bidra til at gruppen enklere får ideer og inspirasjon til å komme på underliggende årsaker knyttet til disse hovedkategoriene. En vanlig måte å dele inn hovedkategorier på er knyttet til faktorer som: Målinger, Mennesker, Teknologi, Miljø, Materiale og Metode. En annen inndeling som kan benyttes er hovedprosesstegegene i den aktuelle prosessen, delprosesser, eventuelt andre kategorier som vil være naturlige å benytte for arbeidsgruppen. Det er hensiktsmessig å ha 3-6 hovedkategorier. For å komme frem til de mindre/underliggende årsakene under hver hovedkategori må møteleder legge til rette for at deltagerne i arbeidsgruppen kommer opp med alle mulige årsaker til problemet. I brainstormingen bør alle forslag tas med, slik at man ikke legger en demper for engasjementet og kreativiteten. I en slik prosess kan 5-Hvorfor -teknikk benyttes. 5-Hvorfor er en metode som ofte benyttes sammen med fiskebeinsdiagram. Det er en enkel teknikk som brukes for å drille ned i årsakene til et problem. Dette gjøres ved å stille spørsmålet "Hvorfor?" gjentatte ganger for å komme forbi symptomene og ned til roten av problemet. Hvert svar til en "Hvorfor?" følges opp ved en ny "Hvorfor?" til det ikke finnes flere logiske svar. Prosessen tar vanligvis minst fem gjentakelser av Hvorfor, derav 5-Hvorfor. Det kan også være hensiktsmessig å bruke ulik bakgrunnsdata for å generere ideer. Ett eksempel kan være tilbakemeldinger fra brukere og ulike målinger, som for eksempel brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, antall fristbrudd, avvik i henhold til kvalitetsmål, mv. Alle de underliggende/mindre årsakene plasseres under hovedkategoriene/større årsakene. Ved å benytte fiskebeinsdiagrammet som metode gjennomføres en strukturert brainstorming for å finne ulike årsaker til problemet og dokumentasjon av denne prosessen. Større årsak Større årsak Større årsak Problem Større årsak Større årsak Større årsak 3

5 Figur 2 Eksempel på fiskebeinsdiagram med definert problem, større og mindre årsaker Når alle de mindre årsakene er identifisert og gruppert i hovedkategorier av større årsaker skal de viktigste årsakene til problemet velges ut. Prioriteringen av de viktigste årsakene skjer ved at gruppen diskuterer og konkluderer på hvilke årsaker som er de viktigste årsakene, dvs. rotårsakene, til at problemet oppstår. Større årsak Større årsak Større årsak Problem Større årsak Større årsak Større årsak Figur 3 Eksempel på fiskebeindsdiagram med prioriterte rotårsaker illustrert ved grønn sirkel Det er medarbeiderne som gjennomfører eller bidrar inn i prosessen hvor problemet inntreffer, som best vil gjenkjenne og identifisere hvilke årsaker som bør håndteres for å løse problemet, endre den uønskede effekten, håndtere risikoen, mv. Hvis gruppen ikke enes, eller man er usikker på om gruppen fokuserer på de viktigste årsakene, bør møteleder ta en aktiv rolle for å styre arbeidsgruppen mot de årsakene som skaper de største utfordringene. En teknikk for å borre i dette er å stille spørsmål som: Hvor ofte inntreffer hendelsen? Hvor mange blir påvirket? Hvordan påvirker det kunden/interessenter mv.? 1 Dersom gruppen ikke har tilstrekkelig informasjon kan det være hensiktsmessig å avslutte analysen for å innhente mer bakgrunnsinformasjon eller data. Del 2: Identifisere aktuelle tiltak Når arbeidsgruppen har valgt ut de viktigste rotårsakene, starter arbeidet med å identifisere hva som kan være gode løsninger/tiltak knyttet til det aktuelle problemet 2. I denne fasen er det igjen hensiktsmessig å benytte brainstorming som teknikk. Løsningene bør formuleres til tiltak med ansvarlig person og frist. De aktuelle tiltakene kan dokumenteres i en enkel tiltaksliste eller i noe mer omfattende tiltaksrapport. Tiltakslisten passer for team eller avdelinger som treffes jevnlig, 1 I Veileder i interkontroll kapittel er det oppgitt aktuell momenter som kan vurderes å vektlegges i en vesentlighetsvurdering, disse momentene kan også være nyttige å tenke igjennom når de viktigste årsakene skal prioriteres. 2

6 når tiltaket er enkelt og når horisonten på gjennomføringen er kortsiktig. Følgende kan dokumenteres i tiltakslisten: Kort beskrivelse av årsak til problem Aktuelle tiltak Prioritering Ansvarlig person Frist En mal for tiltaksliste kan eksempelvis se ut som følger: NR Årsak problem Tiltak Prioritering Ansvar Frist Figur 4 Eksempel mal tiltaksliste En noe mer omfattende tiltaksrapport er nyttig dersom rotårsaksanalysen er benyttet for å løse et problem der det er mange deltakere på tvers av organisatoriske enheter og implementeringen av tiltaket strekker seg over tid. Tiltaksrapporten fremstår som en oppsummering av rotårsaksanalysen og vil gi rask innsikt til medarbeidere som ikke har vært del av arbeidsgruppen og deltatt på selve problemløsningsseansen. Det anbefales å utarbeide en tiltaksrapport til hvert mulige tiltak hvis problemet er komplekst og tiltaket er stort. Alternativt kan en tiltaksrapport benyttes per hovedgruppe av årsaker (f. eks Mennesker, Teknologi og Metode). En tiltaksrapport vil gi nyttig bakgrunnsinformasjon for prioritering av tiltakene, jf. del 3 under. Det vil ikke være hensiktsmessig å utarbeide tiltaksrapporter for alle mulige identifiserte tiltak, men gjøre en grovsortering av de mest aktuelle tiltakene før det utarbeides tiltaksrapporter. I en tiltaksrapport kan det være hensiktsmessig å detaljere problembeskrivelsen med utdypende eksempler og legge inn årsaksanalysen med de underliggende/mindre årsakene til problemet. En mal for tiltaksrapport kan eksempelvis se ut som følger: 2

7 Tiltaksrapport Forbedringsområde: Prioritering: Utarbeidet av: 1. Detaljert problembeskrivelse 3. Forslag til løsning/tiltak Konsekvens: 4. Utforming og implementering Aktiviteter Ansvarlig Frist 2. Årsaksanalyse 5. Oppfølging - Hvem må involveres? Figur 5 Eksempel mal tiltaksrapport Del 3: Vurdere, prioritere og beslutte tiltak Når arbeidsgruppen har identifisert mulige tiltak som er aktuelle for å løse problemet og beskrevet innholdet i disse tiltakene, bør det gjennomføres en kost nytte-vurdering. Dette innebærer at arbeidsgruppen vurderer om tiltaket vil ha lav eller høy verdi eller effekt, og om tiltaket har lav eller høy realiserbarhet knyttet utforming og implementering. Vurderingen kan illustreres i en kost nytte-matrise som illustrert under: 3

8 Høy Verdi for virksomheten B D A C Lav Lav Realiserbarhet Høy Figur 6 Kost - nytte-vurdering Denne kost nytte-matrisen 3 er delt i fire for enklere å kategorisere tiltakene. Matrisen illustrerer følgende kategorier: A = Tiltaket har høy verdi, og høy realiserbarhet. Tiltaket bør trolig gjennomføres B = Tiltaket vil ha høy verdi, men kan være vanskelig å gjennomføre. Tiltaket bør vurderes nærmere. Eksempelvis etter å ha vurdert kostnader, kapasitet, tid, tekniske begrensninger, mv. C = Tiltaket er enkelt å gjennomføre, men har lav verdi. Hensikten med tiltaket bør vurderes nærmere før det gjennomføres D = Tiltaket har lav verdi og lav realiserbarhet. Tiltaket bør trolig ikke gjennomføres Problemløsningen avsluttes med at det tas en beslutning av person med myndighet og ansvar om hvilke(t) som velges for å løse problemet 4. 3 Verdi og nytte anses i denne sammenheng som synonymer. Kostnaden er ett av elementene i vurderingen av hvor realiserbart tiltaket er (dersom kostnaden er høy, reduseres realiserbarheten). Andre elementer kan være kompetanse, kapasitet, tid, tekniske begrensninger, mv. 4 Det kan være hensiktsmessig å tenke igjennom om det er sannsynligheten eller konsekvensen for at problemet/risikoen inntreffer som virksomheten ønsker å påvirke når løsning/tiltak besluttes. Det kan videre være aktuelt å vurdere løsning/tiltak i forhold til hvilke type tiltak og kontroller som allerede er etablert i virksomheten og hvordan sammensetningen og innretningen på disse er. I veileder i internkontroll kapittel og er det omtalt ulike typer/kategorier av tiltak i form av forebyggende eller avdekkende tiltak, manuelle eller automatiske tiltak, samt tiltak knyttet til ulike nivå i virksomheten. 4

9 Oppsummering 1. Definer problemet og plasser problemet i hodet av fisken. 2. Definer hovedkategorier/større årsaker og plasser dem i endene av fiskebeinene. En vanlig inndeling er faktorer som: Målinger Mennesker Teknologi Miljø Material Metode 3. Bruk brainstorming / eksisterende data til å generere underliggende/mindre årsaker under hovedkategoriene/større årsaker. Spør arbeidsgruppen: Hvorfor skjer dette? Gjenta dette spørsmålet for neste detaljnivå for å bore ned til de mest grunnleggende årsakene ( 5- Hvorfor ). 4. Bli enige om hvilke årsaker som er de viktigste bakenforliggende årsakene, rotårsakene, til problemet. 5. Bruk brainstorming til å identifisere løsningsforslag/tiltak med samme gruppe som gjennomførte rotårsaksanalysen 6. Formuler og dokumenter aktuelle løsninger/tiltaksbeskrivelser. Avhengig av behov dokumenteres aktuelle tiltak i en enkel tiltaksliste eller en mer omfattende tiltaksrapport hvor følgende bør dokumenteres: a. Problembeskrivelse b. Årsaksanalysen c. Løsnings-/tiltaksbeskrivelse d. Aktivitetsplan med en tentativ tidshorisont for utforming og implementering, ansvarlig og frist e. Oppfølging 7. Gjennomfør en kost nytte-vurdering knyttet til de identifiserte tiltakene a. Kost = realiserbarhet i form av vanskelighetsgrad for gjennomføring. Vurdering av kostnader, kompetanse, kapasitet, tid, tekniske begrensninger, mv., kan inngå i en slik vurdering b. Nytte = verdi for virksomheten. Vurdering av effekt eksempelvis i form av økt effektivitet, kvalitet, mv., kan inngå i en slik vurdering 8. Person med myndighet og ansvar prioriterer og beslutter tiltak Eksempel Del 1: Analysere rotårsaker Nedenfor følger et enkelt eksempel på en gjennomført rotårsaksanalyse på et problem som har oppstått innen søknadsbehandlingsprosessen. Problemet er at behandlingsfristen ikke blir overholdt. Møteleder har valgt å benytte kategoriene Målinger, Mennesker, Teknologi, Arbeidsmiljø, Materiale og Metode som hovedkategorier/ store årsaker. Brainstorming og dokumentasjon av mindre årsaker er illustrert i figur 7. Disse har fremkommet ved å spørre arbeidsgruppen: Hvorfor overholdes ikke behandlingsfristen på søknader? 5

10 Målinger Mennesker Teknologi Måles for sjeldent Ingen måloppfølging Manglende kompetanse Manglede opplæring Nedetid på system Feil i søknadscanner Manglende ressurser Noen få nøkkelpersoner Papir arkiv Mange avdelingsmøter Mye papir print Mye overtid Dårlig skjermkvalitet Ustabile PCer Manuell puncing Ulogisk grensesnitt God praksis ikke etablert Uklare prosedyrer Hvorfor holder vi ikke behandlingsfristen på søknader? Arbeidsmiljø Materiale Metode Figur 7 Eksempel på utfylt fiskebensdiagram - søknadsbehandlingsprosessen Arbeidsgruppen diskuterer og prioriterer de mest aktuelle mindre årsakene, de såkalte rotårsakene, illustrert ved de grønne ringene i figur 8. Viktigste hovedkategorier/store årsaker: Mennesker Teknologi Metode Målinger Mennesker Teknologi Måles for sjeldent Ingen måloppfølging Manglende kompetanse Manglede opplæring Nedetid på system Feil i søknadscanner Manglende ressurser Noen få nøkkelpersoner Papir arkiv Mange avdelingsmøter Mye papir print Mye overtid Dårlig skjermkvalitet Ustabile PCer Manuell puncing Ulogisk grensesnitt God praksis ikke etablert Uklare prosedyrer Hvorfor holder vi ikke behandlingsfristen på søknader? Arbeidsmiljø Materiale Metode 6

11 Figur 8 Eksempel på utvalgte rotårsaker Del 2: Identifisere aktuelle tiltak Brainstorming knyttet til løsninger/tiltak for hovedårsakene Mennesker, Teknologi og Metode førte til åtte mulige tiltak. Eksempel på enkel tiltaksliste er vist i figur 9: NR Årsak problem Tiltak Prioritering Ansvar Frist 1 Manglende kompetanse Gjennomføre oppfriskningskurs i saksbehandlingsprosessen Kari Nordmann 31/6 3 Utarbeide veiledning /sjekkliste for generelle spørsmål og svar Kari Nordmann 31/5 4 Manglende opplæring Innføre årlige obligatoriske kurs med definert antall timer per år per saksbehandler Ditlef F. Østby 15/3 5 Innføre arbeidsrotasjon; nye personer sitter sammen med seniorrådgivere for opplæring Gunnar Nordmann 15/3 6 Nedetid på saksbehandlingssystemet IT gjennomfører oppdateringer på systemet som fører til at det blir mer robust Hans Nede 31/6 7 Uklar prosedyre for søknadsbehandling Prosedyre for søknadsbehandling gjennomgås og evt. oppdateres/forbedres Kari Nordmann God praksis er ikke etablert for prosessen søknadsbehandling Gjennomføre uavhengig gjennomgang av dagens praksis i forhold til ledene praksis på området/ benschmarking Ditlef F. Østby 31/6 Figur 9 Eksempel på utfylt tiltaksliste Eksempel på tiltaksrapport for tiltak nummer 1 knyttet til Mennesker og årsak Manglende kompetanse og tiltak 7 Metode og årsak Uklar prosedyre for søknadsbehandling er vist i figur 10 og 11. 7

12 Tiltaksrapport: Forbedre overholdelse av behandlingsfrist Forbedringsområde: Mennesker Prioritering: Utarbeidet av: Ola Normann 1. Detaljert problembeskrivelse Det er mange som bruker lang tid og/eller er avhengige av å spørre andre for å løse vanskelige saker. Det har ikke vært gjennomført strukturert opplæring de siste årene. 3. Forslag til løsning/tiltak Oppfriskningskurs saksbehandlingsprosessen Konsekvens: Mange spørsmål virker forstyrrende på de som blir involvert og prosessen er ineffektivt for de som har manglende kompetanse. Virksomheten får stort etterslep i saksbehandlingen. 2. Årsaksanalyse Manglende kompetanse Manglende kompetansetilbud 4. Utforming og implementering Aktiviteter Avdekke kompetansebehov Utarbeide Oppfriskningskurs Gjennomføre oppfriskningskurs Ansvarlig Frist x D.F.Ø 15/3 x K.N 31/5 x K.N 31/6 Figur 10 Eksempel på utfylt tiltaksrapport knyttet til tiltak 1 5. Oppfølging - Hvem må involveres? Avdelingssjef; Ditlef F. Østby Søknadskoordinator; Kari Nordmann Linjeansatte 8

13 Tiltaksrapport: Forbedre overholdelse av behandlingsfrist Forbedringsområde: Metode Prioritering: Utarbeidet av: Ola Normann 1. Detaljert problembeskrivelse Mange ulike individuelle prosesser eksister for den samme saksbehandlingsprosedyren. Betydelige mangler og avvik i søknadsbehandlingen stjeler ressurser til feilretting og korrigering. Behandlingsfristen overholdes ikke. Prosedyre er ikke gjennomgått/oppdatert siden Forslag til løsning/tiltak Prosedyrer for søknadsbehandling gjennomgås og evt. oppdateres/forbedres. Konsekvens: Økt andel brukerklager, lavere brukertilfredshet. 4. Utforming og implementering 2. Årsaksanalyse Dagens prosedyre er uklar og ikke god nok støtte for saksbehandlerne Aktiviteter Oppdatere prosedyre saksbehandling Opplæring i ny prosedyre Opprette kontroller for å vurdere etterlevelse Ansvarlig x Kari N. 15/3 x Kari N. 31/5 x Kari N. 31/6 Frist Figur 11 Eksempel på utfylt tiltaksrapport knyttet til tiltak 7 5. Oppfølging - Hvem må involveres? Avdelingssjef; Ditlef F. Østby Søknadskoordinator; Kari Nordmann Linjeansatte De ulike løsningene knyttet til de viktigste årsakene blir så vurdert etter kost nytte. 9

14 Verdi for virksomheten Høy 7 B D A 6 C 4 Lav Lav Høy Realiserbarhet Figur 12 Eksempel på utfylt Kost - nytte-vurdering av ulike tiltak Ut fra denne vurderingen blir prioriteringen av tiltakene som følger: A-prioritering: 1. Gjennomføre oppfriskningskurs 4. Innføre arbeidsrotasjon 6. Prosedyrer for søknadsbehandling oppdateres B- prioritering 5. Oppdatering av IT systemet 7. Gjennomgang av dagens etablerte prosedyre for saksbehandling i forhold til ledende praksis C-prioritering: 3. Innføre årlige obligatoriske kurs/antall timer per saksbehandler D-prioritering: 2. Utarbeide veileder/sjekkliste generelle spørsmål og svar Tiltak 1, 4 og 6 besluttes gjennomført av person med myndighet. Det skal også utredes nærmere hva kostnadene knyttet til tiltak 7, oppgradering av IT systemet, vil påløpe seg til før en endelig beslutning fattes. 10

Hvordan skal DFØ bidra til at statlige virksomheter forbedrer sin internkontroll

Hvordan skal DFØ bidra til at statlige virksomheter forbedrer sin internkontroll Hvordan skal DFØ bidra til at statlige virksomheter forbedrer sin internkontroll NIRFs nettverk for statlig sektor seminar 22. august 2013 Ola Otterdal Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 1.

Detaljer

Lean IT + ITIL = sant?

Lean IT + ITIL = sant? Lean IT + ITIL = sant? Hva er Lean IT, og hvordan benytte dette i ITIL-miljøer Oslo 30. mai 2012 Monica Strand Seniorkonsulent Steria Steria Hva er Lean? Lean handler om å skape kundeverdi VA Verdiskapende

Detaljer

PERFORMANCE MANAGEMENT-SYSTEM

PERFORMANCE MANAGEMENT-SYSTEM PERFORMANCE MANAGEMENT-SYSTEM Strategisk planlegging Måltall og målstruktur Daglig drift forbedringsinitiativer Implementeringsplan Fokusområder og initiativer under implementering coaching Små dag-til-dagtilpasninger

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser Veiledning om: Oppfølging av avvik og uønskede hendelser 1 Bakgrunn 2 2 Hensikt 2 3 Omfang 2 4 Sentrale krav i regelverk 2 Krav i sikkerhetsstyringsforskriften og kravforskriften 3 Fastsette årsak 3 Evaluere

Detaljer

Sammenhengen mellom og

Sammenhengen mellom og Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /

Detaljer

LEAN ER en arbeidsmåte som tar

LEAN ER en arbeidsmåte som tar LEAN ABC Andre utgave INNHOLD HVA ER LEAN LEAN STIKKORD FASER I INNFØRINGSPROSJEKTENE LEAN I DAGLIG DRIFT Lean A B C er under kontinuerlig forbedring K:\Bølgen innføringsprosjekt\verktøykasse 2012\Fra

Detaljer

Kundecase: Forbedring av Request Fulfillment prosess

Kundecase: Forbedring av Request Fulfillment prosess Kundecase: Forbedring av Request Fulfillment prosess Lean + ITIL = Sant? Oslo 30. mai 2012 Roger Tøftum Seniorrådgiver Steria Consulting E-post: rogt@steria.no Steria Telefon: 911 88 573 Ulike ambisjoner

Detaljer

Rotårsaksanalyse. Akkrediteringsdagen 2015. Direktoratet for økonomistyring v/ seniorrådgiver Christine Vik

Rotårsaksanalyse. Akkrediteringsdagen 2015. Direktoratet for økonomistyring v/ seniorrådgiver Christine Vik Rotårsaksanalyse Akkrediteringsdagen 2015 Direktoratet for økonomistyring v/ seniorrådgiver Christine Vik Direktoratet for økonomistyring - etat under Finansdepartementet Statens ekspertorgan innenfor

Detaljer

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015.

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. 1.0 Beskrivelse av prosessen 1.1. Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Råde kommune bestemte i 2012

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Egenevalueringsskjema

Egenevalueringsskjema Egenevalueringsskjema Service Desk, Incident Management og Problem Management - ITIL Dato: 02.02.2009 Versjon 1.1 Finanstilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no Evalueringsskjema

Detaljer

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014.

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. Risikovurdering Prosjektgruppen Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. F S A T 0 3. 1 2. 2 0 1 4 Innhold 1. Risikovurdering organisasjonsprosjektet...

Detaljer

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune NBEF 07.11.2014 Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune gjennom vårt ISO-sertifiserte styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Felles gjennomgående system

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 10. oktober 2013 Direktoratet for økonomistyring Velkommen og introduksjon v/ingrid Buhaug Brænden Side 2 Program Side 3 Hvorfor bør alle statlige virksomheter

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

RUTINE for vurdering av arbeidsmiljøkonsekvenser som følge av endringer og omstillinger i Holtålen kommune

RUTINE for vurdering av arbeidsmiljøkonsekvenser som følge av endringer og omstillinger i Holtålen kommune RUTINE for vurdering av arbeidsmiljøkonsekvenser som følge av endringer og omstillinger i 1. Formål og omfang Prosedyre skal sikre at eventuelle arbeidsmiljøkonsekvenser for ansatte blir vurdert og kartlagt

Detaljer

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler?

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler? Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler? Brannvesenkonferansen 2015 25.03.2015 Innhold Presentasjon av anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt gitt 16.12.14

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015 Bedriftsinterne kurs Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Basiskurs i QualiWare Introduksjon til (BPM) Business Process Management Professional Certificate

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Pågående arbeid med nettverksmodeller som alternative og supplerende fremgangsmåter ESRA Norge, seminar 10/12-15 Gunnar

Detaljer

Det bør vurderes fastsatt et entydig mål for saksbehandlingstid i enkeltoppgjør og etableres tiltak for å

Det bør vurderes fastsatt et entydig mål for saksbehandlingstid i enkeltoppgjør og etableres tiltak for å Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS Rapport 3/2013 - Oversikt over revisjonsfunn (oppsummert nasjonalt) og anbefalinger Nr Revisjonsfunn

Detaljer

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Om oss Espen Frøyland, seksjonssjef i pensjoneringsområdet og prosessleder for pensjoneringsprosessen, Statens pensjonskasse,

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

www.lillehammer.kommune.no

www.lillehammer.kommune.no Kontinuerlig forbedring bdi med LEAN Sidsel Brath Fagenhetsleder Økonomi, Informasjon og service Lillehammer kommune Fellesenheten Økonomi Samarbeid på lønns- og regnskapstjenester mellom Gausdal, Øyer

Detaljer

IT-Ledelse, 15.februar. Kritiske utfordringer i IT-ledelse. Kritiske utfordring: Forretningsrelasjoner. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse

IT-Ledelse, 15.februar. Kritiske utfordringer i IT-ledelse. Kritiske utfordring: Forretningsrelasjoner. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse IT-Ledelse, 15.februar Dagens: 1. Kort oppsum. av Ønsket Situasjon 2. Ser nøyere på metoden Kritiske utfordringer i IT-ledelse En kartleggingsmetode plassert under Dagens Situasjon, MEN den er høyst anvendelig

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Erfaringsoverføring fra prosjekt til linje

Erfaringsoverføring fra prosjekt til linje Erfaringsoverføring fra prosjekt til linje av Nils Faugli, Telenor Networks Tema: Kunnskapsledelse og kunnskapsforvaltning i prosjekter Dato: 16. Mars 2005 Sted: Norsk Hydro, Vækerø Bakgrunn Praksis i

Detaljer

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg.

Etatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg. Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode for beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 02.02.2016 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr:

Detaljer

IT ServiceDesk i Møre og Romsdal fylkeskommune

IT ServiceDesk i Møre og Romsdal fylkeskommune IT ServiceDesk i Møre og Romsdal fylkeskommune IT i Møre og Romsdal fylkeskommune er ikke bare teknologi; Det handler også om mennesker og prosesser på tvers av IT IT Service Management er en mulighet

Detaljer

Rådmannens internkontroll omfang og løsningl

Rådmannens internkontroll omfang og løsningl Rådmannens internkontroll omfang og løsningl Ved rådmann Marit Langfeldt Ege Bærum kommune Arbeidsgruppas anbefalinger Gode og og formålstjenlige anbefalinger fra arbeidsgruppa Rolleforståelse og godt

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Styret finner vedlagte rammeverk for et helhetlig kvalitetssystem som interessant.

Styret finner vedlagte rammeverk for et helhetlig kvalitetssystem som interessant. BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN Dato: 9. april 2010 BGHAS /10 Bergen og Omland havnestyre Helhetlig kvalitetssystem i BOH KBOL HAV-8610-201003247-3 Bakgrunn I de senere årene har risikostyring og intern kontroll

Detaljer

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10

Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 08/12/10 SAK NR 066-2010 Optimalisering og kontinuerlig forbedring innenfor pasientreiseområdet rapport

Detaljer

Hvordan lage et beslutningsunderlag

Hvordan lage et beslutningsunderlag Hvordan lage et beslutningsunderlag Eksempel: IT-støttet prosess for medarbeidersamtaler Performance Management Utfordringen HVORDAN SELGE EN IDÉ Fra feriedrømmer til handling del I Fra feriedrømmer til

Detaljer

Kurs i rømmingssikring Vestlandet

Kurs i rømmingssikring Vestlandet Kurs i rømmingssikring Vestlandet 8-10-9-2008 Bergen, Florø og Stavanger Geir Magne Knutsen . BEREDSKAPSPLANER FOR 2004-03-19 nr 537: Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK

Detaljer

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Terje Sivertsen, seksjonsleder signal Infrastruktur Teknikk, Premiss og utvikling Jernbaneverket RAMS-seminar, NJS, Oslo, 18. april 2007 1 Innhold

Detaljer

Risikonivå Akseptabel. Akseptabel Trenger justering Kritisk

Risikonivå Akseptabel. Akseptabel Trenger justering Kritisk Handlingsplan for lukking av avvik og forbedringsområder etter en intern revisjon av intern styring og kontroll av det arbeidet i Sykehuset Østfold HF 1 gjennomført av konsernrevisjonen HSØ i perioden

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

Vedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser

Vedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser Vedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser Desember 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Standardiserte saksbehandlingsprosesser... 3 3. Eksempel

Detaljer

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 Disposisjon Hvorfor gjennomføre risikoanalyser? Sentrale begreper i risikoanalyser Gjennomgang av hovedtyper risikoanalyser

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Veileder Energihandlingsplan

Veileder Energihandlingsplan Veileder Energihandlingsplan Vi vet du vil med en god energihandlingsplan kan du få det til: Ta grep om energibruken Det sentrale elementet i et godt gjennomarbeidet energiledelsessystem er energihandlingsplanen.

Detaljer

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF

Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF www.pwc.no Mislighetsrevisjon Sykehuset Innlandet HF 3. juni 2014 Innholdsfortegnelse 1. Mandat og oppdrag... 3 Forbehold... 3 2. Evaluering av rammeverk for å redusere mislighetsrisiko... 4 Formålet...

Detaljer

Basware Connect 2015. 7. oktober 2015. Odd Roar Trapnes & Jan Skistad

Basware Connect 2015. 7. oktober 2015. Odd Roar Trapnes & Jan Skistad Basware Connect 2015 7. oktober 2015 Odd Roar Trapnes & Jan Skistad Kunder Norge Kunder Sverige Kunder Finland DFØ Statens Vegvesen Sykehuspartner Kongsberg Defence & Aerospace Kort om Agree2 Ericsson

Detaljer

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap NFLB-konferanse 09.02.2006 Terje W. Meldahl 2007-02-09 Prosjektet startet etter vellykket samarbeid med boreentreprenørene

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Modul 2- Markedskommunikasjon

Modul 2- Markedskommunikasjon Modul 2- Markedskommunikasjon Modulen gir en rask innføring i de fire grunnleggende konkurransemidlene, markedskommunikasjonens fire grunnelementer, og begrepet markedsføringsmiks. Nødvendig utstyr Powerpoint

Detaljer

Innholdsfortegnelse VIRKSOMHETSANALYSE SILJAN KOMMUNE

Innholdsfortegnelse VIRKSOMHETSANALYSE SILJAN KOMMUNE PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2004-2007 - SILJAN KOMMUNE - 2004 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 1 2 Formål... 1 3 Hvordan er analysen utført?... 2 4 Risikoområder i Siljan

Detaljer

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet

Systematisk. Arbeid. Helse. Miljø. Sikkerhet Systematisk Helse Miljø Sikkerhet Arbeid Hva er internkontroll / systematisk HMS arbeid? Forskriftens definisjon: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres,

Detaljer

Kort om internkontroll for deg som er leder

Kort om internkontroll for deg som er leder Veileder Kort om internkontroll for deg som er leder DFØ 04/2013, 1. opplag Forord Som leder har du ansvar for virksomhetens internkontroll og for å tilpasse denne til risiko, vesentlighet og egenart.

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Analyse av henvendelser til kundesenteret

Analyse av henvendelser til kundesenteret Analyse av henvendelser til kundesenteret økt kunnskap og mer kostnadseffektiv drift Oslo, 11. juni 2015 Våre erfaringer Stort antall henvendelser til kundesenteret Stor andel av henvendelsene omfatter

Detaljer

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015

Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 21/10/2015 SAK NR 54-2015 Samlet risikovurdering av pasientreiseområdet 2015 Forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

DOKUMENTASJONSFORVALTNING GEVINSTENE AV RECORDS MANAGEMENT PÅ NORSK. Kristine Synnøve Brorson 23.04.2015

DOKUMENTASJONSFORVALTNING GEVINSTENE AV RECORDS MANAGEMENT PÅ NORSK. Kristine Synnøve Brorson 23.04.2015 DOKUMENTASJONSFORVALTNING GEVINSTENE AV RECORDS MANAGEMENT PÅ NORSK Kristine Synnøve Brorson 23.04.2015 HVEM ER JEG? KRISTINE SYNNØVE BRORSON Manager for Information Management i Sopra Steria Utnevnt fagekspert

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Kompetansekartlegging i Telenor Nordic

Kompetansekartlegging i Telenor Nordic Kompetansekartlegging i Telenor Nordic Hvorfor og hvordan? Toril Lindstad, Telenor Nordic, HR Utvikling Strategiske utfordringer Utvidelse Insourcing Generasjonsskifte Ledelsesmessige utfordringer? Teknologiskift

Detaljer

Faktorer som påvirker bemanningsnorm (Versjon 1.september 2010)

Faktorer som påvirker bemanningsnorm (Versjon 1.september 2010) Faktorer som påvirker bemanningsnorm (Versjon 1.september 2010) Denne listen er ment som en inspirasjon til diskusjon. Listen inneholder en rekke faktorer som kan påvirke hvor mange saker en saksbehandler

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi.

Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi. Oppsummering infosys Strategier Delt opp i tre strategier: forretningststrategi, organisasjonsstrategi og informasjonstrategi. Forretningststrategi Porters modell - konkurransefordel Bedriften oppnår konkurransefordel

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Kommunens Internkontroll

Kommunens Internkontroll Kommunens Internkontroll Verktøy for rådmenn Et redskap for å kontrollere kommunens etterlevelse av personopplysningsloven 2012 Innhold Til deg som er rådmann... 4 Hvordan dokumentet er bygd opp... 4 Oppfølging

Detaljer

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves

INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE. Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves INTRANETT FOR DEN NORSKE KIRKE Kristine Ekeberg-Andersen, Prosjektleder Kirkerådet Ingebjørg Holm Vogt, Prosjektleder Making Waves «Vi har troen på at en arbeidskultur med stor grad av kunnskapsdeling

Detaljer

Veiledning om ledelsens gjennomgåelse. Innhold. Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015

Veiledning om ledelsens gjennomgåelse. Innhold. Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015 Veiledning om ledelsens gjennomgåelse Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale krav... 2 5 Generelt om ledelsens gjennomgåelse...

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan mennesker har det sammen med andre. Vi er sosiale skapninger, avhengig av kontakt med andre. Kontakten må være

Detaljer

Evy B. Jaksland. Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus

Evy B. Jaksland. Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus Evy B. Jaksland Husøkonom Lærer Høgskolen i Oslo og Akershus NS-INSTA 800: Første utgave: Oktober 2000 Andre utgave: Juli 2006 Tatt i bruk allerede i 1999 av noen brukere Solgt i ca. 3000 eksemplarer Ny

Detaljer

Fornyelse i Lånekassen - løsninger og utfordringer

Fornyelse i Lånekassen - løsninger og utfordringer Fornyelse i Lånekassen - løsninger og utfordringer Trondheim, 17. oktober 2007 Visjon LLånekassen skal bli oppfattet som den mest moderne offentlige etaten i Norge! Lånekassens nøkkeltall - 2006 780 000

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold

En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold En bedre måte å håndtere prosjekt, team, oppgaver og innhold Bedre prosjekthå ndtering med metådåtå M-Files går langt utover bare enkel dokumenthåndtering. Den unike arkitekturen drevet av metadata lar

Detaljer

Dato: 22.10.2014. Saksnr.: 2014/6628. Gjelder til: 31.12.2019. Opphever: Referanse til:

Dato: 22.10.2014. Saksnr.: 2014/6628. Gjelder til: 31.12.2019. Opphever: Referanse til: Rundskriv - Serie V Mottakere av rundskrivet: (sett kryss) Nr.: RSV 12-2014 Sdir : A: U: P: OFF: Hov: Andre: Sjøfartsdirektoratet 16 spesielt bemyndigete arbeidskontorer Utvalgte utenriksstasjoner Produsenter

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

Shells tilnærming til organisatoriske faktorer i ulykkesgransking

Shells tilnærming til organisatoriske faktorer i ulykkesgransking Shells tilnærming til organisatoriske faktorer i ulykkesgransking Formiddagsseminar Ptil Ullandhaug 27. April 2010 Morten Andreassen Rådgiver Operasjonell Sikkerhet Copyright of Royal Dutch Shell plc 27.

Detaljer

Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid. - Som ikke alltid gir raske resultater

Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid. - Som ikke alltid gir raske resultater Sikkerhetsledelse et løpende og langsiktig arbeid - Som ikke alltid gir raske resultater Innhold Fem overordnede prinsipper for sikkerhetsledelse Six impossible things before breakfast Og en oppsummerende

Detaljer

Veileder for boligeier: Hvordan søke om støtte til energirådgiving og oppgradering av bolig

Veileder for boligeier: Hvordan søke om støtte til energirådgiving og oppgradering av bolig Veileder for boligeier: Hvordan søke om støtte til energirådgiving og oppgradering av bolig Velkommen som søker på Enovas tilbud til boligeiere! Denne veilederen beskriver framgangsmåten for å søke om

Detaljer

LEANHÅNDBOK. Foto: Trym Ivar Bergsmo

LEANHÅNDBOK. Foto: Trym Ivar Bergsmo LEANHÅNDBOK Foto: Trym Ivar Bergsmo Innholdsfortegnelse 1. LEAN KONTINUERLIG FORBEDRING... 3 2. INTERVJU OG KORTLEGGING... 4 3. REDESIGN... 6 4. HANDLINGSPLAN... 7 5. FORBEDRINGSMØTER... 7 6. RESULTATENE

Detaljer

mai 2011 Tiltak Ansvar Frist Risikonivå Referanse- Nummer Divisjonsdirektør Avdelingssjef 30/6-11

mai 2011 Tiltak Ansvar Frist Risikonivå Referanse- Nummer Divisjonsdirektør Avdelingssjef 30/6-11 Handlingsplan for implementering av anbefalinger etter intern revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet i Sykehuset Østfold HF 1 gjennomført av konsernrevisjonen HSØ

Detaljer