Illustrasjonsfoto: Luth & CO AS. Veiledning i rotårsaksanalyse
|
|
- Birgit Sandra Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Illustrasjonsfoto: Luth & CO AS Veiledning i rotårsaksanalyse
2 Bakgrunn Bakgrunnen for denne veiledningen er en erkjennelse om at det ofte kan være vanskelig å identifisere de underliggende årsakene til et problem, og således identifisere riktige løsninger/tiltak som håndterer kjernen/ rotårsaken til problemet/ risikoen. Ved å identifisere rotårsakene og ikke kun symptomene vil man kunne identifiser tiltak som kan forbedre prosessen eller forhindre den uønskede effekten over tid, fremfor brannslukning og implementering av forhastede løsninger/tiltak. Formål Formålet med denne veiledningen er å gi en innføring i enkle teknikker som kan være til hjelp i arbeidet med å identifisere rotårsaker til problemer/risikoer. I det videre benyttes begrepet problem som en fellesbetegnelse for risiko, negativ effekt, avvik, uønsket hendelse, mv. ettersom ikke alle problemer har sitt utspring i en risikovurdering. Videre er løsning benyttet synonymt med tiltak. En rotårsaksanalyse bidrar til å finne løsninger på et problem ved å bruke en strukturert og visuell tilnærming, og ved å trekke konklusjoner basert på forståelse av årsaks- og virkningssammenhenger. En rotårsaksanalyse dreier fokuset mot problemløsning på en konstruktiv måte i stedet for å plassere skylden for problemet mot noe eller noen. Metoden involverer berørte medarbeidere i problemløsning. Dette skaper en større forståelse for problemet, en kultur for endring og således en aksept ved at de involverte får eierskap til løsningene som skal håndtere problemet. Metoden er en del av kontinuerlig forbedringsmetodikken fra lean og TQM (Total quality management). Rotårsaksanalyse skal altså primært; Identifisere rotårsakene til et problem Identifisere tilhørende løsningsforslag I tillegg skal en slik analyse bidra til å; Gi struktur og forståelse for forholdet mellom mulige kategorier av hovedårsaker å tjene som en visuell fremstilling av årsakene til problemet/risikoen Involvere de medarbeiderne som har best forutsetninger for å løse problemet Hjelpe medarbeidere å kommunisere med hverandre og resten av organisasjonen En rotårsaksanalyse benyttes ofte når problemet eller en risiko er kompleks, uklar, involverer flere personer eller enheter på tvers av organisatoriske enheter, eller omfatter utfordringer knyttet til kultur og organisasjon. Hvem bør gjennomføre en rotårsaksanalyse Rotårsaksanalyse egner seg best som en gruppe eller teamøvelse. Det er hensiktsmessig å samle de personene som har best kunnskap om problemet, og hvilke forhold som har innvirkning på problemet. Medarbeidere som kjenner til prosessuelle, faglige eller økonomiske elementer, og/eller interessenter som avgir input eller mottar output i den aktuelle prosessen, bør om mulig
3 delta. Disse personene kjenner også best til mangler ved eksisterende tiltak og utfordringer ved disse. Ved å involvere også andre aktuelle personer som jobber i tilknytning til prosessen og på tvers av organisatoriske enheter, vil en få frem flest mulig aspekter og ny kunnskap om hvorfor og hvordan problemet/risikoen oppstår. Prosesseier eller risikoeier bør avgjøre som hvem som bør delta. Omfang, viktighet knyttet til problemet og ressursmessige rammer vil til slutt avgjøre hvor mange og hvilke personer som bør involveres i analysen. Hvordan gjennomføre rotårsaksanalyse Det finnes flere metoder for å gjennomføre en rotårsaksanalyse. Metoden som beskrives i dette dokumentet er Ishikawadiagram også kalt fiskebeindiagram. Dette er et diagram som illustrerer forholdet mellom problem og årsak, og bidrar til å identifisere, sortere og vise alle de potensielle eller reelle årsakene til det aktuelle problemet. Målet er å identifisere flest mulige årsaker til problemet gjennom brainstorming, for deretter å velge ut de aller viktigste årsakene og identifisere løsninger som vil løse selve kjernen/rotårsaken til problemet. Endelig tiltak besluttes etter en kost nytte-vurdering. Målinger Mennesker Teknologi Problem Arbeidsmiljø Materiale Metode Figur 1 Eksempel på fiskebeinsdiagram Del 1: Analysere rotårsaker Analysen starter med at møteleder/fasilitator definerer problemet sammen med arbeidsgruppen, og plasserer det i hodet på fisken. Stikkord i prosessen med å beskrive problemet kan være: Hva gjelder det? Hvordan merker dere problemet? Hvem opplever problemet? Hvor ofte/lenge/mange? Hvilke konsekvenser tid, penger, kvalitet, motivasjon? 2
4 Når problemet er definert skal arbeidsgruppen definere noen hovedkategorier /større årsaker til problemet og plassere disse i endene av fiskebeinene. Bein merket med ulike hovedkategorinavn representerer de ledende faktorene til problemet. Dette skal bidra til å systematisere årsakene. Det kan være hensiktsmessig for møteleder å definere hovedkategorier på forhånd. Det kan bidra til at gruppen enklere får ideer og inspirasjon til å komme på underliggende årsaker knyttet til disse hovedkategoriene. En vanlig måte å dele inn hovedkategorier på er knyttet til faktorer som: Målinger, Mennesker, Teknologi, Miljø, Materiale og Metode. En annen inndeling som kan benyttes er hovedprosesstegegene i den aktuelle prosessen, delprosesser, eventuelt andre kategorier som vil være naturlige å benytte for arbeidsgruppen. Det er hensiktsmessig å ha 3-6 hovedkategorier. For å komme frem til de mindre/underliggende årsakene under hver hovedkategori må møteleder legge til rette for at deltagerne i arbeidsgruppen kommer opp med alle mulige årsaker til problemet. I brainstormingen bør alle forslag tas med, slik at man ikke legger en demper for engasjementet og kreativiteten. I en slik prosess kan 5-Hvorfor -teknikk benyttes. 5-Hvorfor er en metode som ofte benyttes sammen med fiskebeinsdiagram. Det er en enkel teknikk som brukes for å drille ned i årsakene til et problem. Dette gjøres ved å stille spørsmålet "Hvorfor?" gjentatte ganger for å komme forbi symptomene og ned til roten av problemet. Hvert svar til en "Hvorfor?" følges opp ved en ny "Hvorfor?" til det ikke finnes flere logiske svar. Prosessen tar vanligvis minst fem gjentakelser av Hvorfor, derav 5-Hvorfor. Det kan også være hensiktsmessig å bruke ulik bakgrunnsdata for å generere ideer. Ett eksempel kan være tilbakemeldinger fra brukere og ulike målinger, som for eksempel brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, antall fristbrudd, avvik i henhold til kvalitetsmål, mv. Alle de underliggende/mindre årsakene plasseres under hovedkategoriene/større årsakene. Ved å benytte fiskebeinsdiagrammet som metode gjennomføres en strukturert brainstorming for å finne ulike årsaker til problemet og dokumentasjon av denne prosessen. Større årsak Større årsak Større årsak Problem Større årsak Større årsak Større årsak 3
5 Figur 2 Eksempel på fiskebeinsdiagram med definert problem, større og mindre årsaker Når alle de mindre årsakene er identifisert og gruppert i hovedkategorier av større årsaker skal de viktigste årsakene til problemet velges ut. Prioriteringen av de viktigste årsakene skjer ved at gruppen diskuterer og konkluderer på hvilke årsaker som er de viktigste årsakene, dvs. rotårsakene, til at problemet oppstår. Større årsak Større årsak Større årsak Problem Større årsak Større årsak Større årsak Figur 3 Eksempel på fiskebeindsdiagram med prioriterte rotårsaker illustrert ved grønn sirkel Det er medarbeiderne som gjennomfører eller bidrar inn i prosessen hvor problemet inntreffer, som best vil gjenkjenne og identifisere hvilke årsaker som bør håndteres for å løse problemet, endre den uønskede effekten, håndtere risikoen, mv. Hvis gruppen ikke enes, eller man er usikker på om gruppen fokuserer på de viktigste årsakene, bør møteleder ta en aktiv rolle for å styre arbeidsgruppen mot de årsakene som skaper de største utfordringene. En teknikk for å borre i dette er å stille spørsmål som: Hvor ofte inntreffer hendelsen? Hvor mange blir påvirket? Hvordan påvirker det kunden/interessenter mv.? 1 Dersom gruppen ikke har tilstrekkelig informasjon kan det være hensiktsmessig å avslutte analysen for å innhente mer bakgrunnsinformasjon eller data. Del 2: Identifisere aktuelle tiltak Når arbeidsgruppen har valgt ut de viktigste rotårsakene, starter arbeidet med å identifisere hva som kan være gode løsninger/tiltak knyttet til det aktuelle problemet 2. I denne fasen er det igjen hensiktsmessig å benytte brainstorming som teknikk. Løsningene bør formuleres til tiltak med ansvarlig person og frist. De aktuelle tiltakene kan dokumenteres i en enkel tiltaksliste eller i noe mer omfattende tiltaksrapport. Tiltakslisten passer for team eller avdelinger som treffes jevnlig, 1 I Veileder i interkontroll kapittel er det oppgitt aktuell momenter som kan vurderes å vektlegges i en vesentlighetsvurdering, disse momentene kan også være nyttige å tenke igjennom når de viktigste årsakene skal prioriteres. 2
6 når tiltaket er enkelt og når horisonten på gjennomføringen er kortsiktig. Følgende kan dokumenteres i tiltakslisten: Kort beskrivelse av årsak til problem Aktuelle tiltak Prioritering Ansvarlig person Frist En mal for tiltaksliste kan eksempelvis se ut som følger: NR Årsak problem Tiltak Prioritering Ansvar Frist Figur 4 Eksempel mal tiltaksliste En noe mer omfattende tiltaksrapport er nyttig dersom rotårsaksanalysen er benyttet for å løse et problem der det er mange deltakere på tvers av organisatoriske enheter og implementeringen av tiltaket strekker seg over tid. Tiltaksrapporten fremstår som en oppsummering av rotårsaksanalysen og vil gi rask innsikt til medarbeidere som ikke har vært del av arbeidsgruppen og deltatt på selve problemløsningsseansen. Det anbefales å utarbeide en tiltaksrapport til hvert mulige tiltak hvis problemet er komplekst og tiltaket er stort. Alternativt kan en tiltaksrapport benyttes per hovedgruppe av årsaker (f. eks Mennesker, Teknologi og Metode). En tiltaksrapport vil gi nyttig bakgrunnsinformasjon for prioritering av tiltakene, jf. del 3 under. Det vil ikke være hensiktsmessig å utarbeide tiltaksrapporter for alle mulige identifiserte tiltak, men gjøre en grovsortering av de mest aktuelle tiltakene før det utarbeides tiltaksrapporter. I en tiltaksrapport kan det være hensiktsmessig å detaljere problembeskrivelsen med utdypende eksempler og legge inn årsaksanalysen med de underliggende/mindre årsakene til problemet. En mal for tiltaksrapport kan eksempelvis se ut som følger: 2
7 Tiltaksrapport Forbedringsområde: Prioritering: Utarbeidet av: 1. Detaljert problembeskrivelse 3. Forslag til løsning/tiltak Konsekvens: 4. Utforming og implementering Aktiviteter Ansvarlig Frist 2. Årsaksanalyse 5. Oppfølging - Hvem må involveres? Figur 5 Eksempel mal tiltaksrapport Del 3: Vurdere, prioritere og beslutte tiltak Når arbeidsgruppen har identifisert mulige tiltak som er aktuelle for å løse problemet og beskrevet innholdet i disse tiltakene, bør det gjennomføres en kost nytte-vurdering. Dette innebærer at arbeidsgruppen vurderer om tiltaket vil ha lav eller høy verdi eller effekt, og om tiltaket har lav eller høy realiserbarhet knyttet utforming og implementering. Vurderingen kan illustreres i en kost nytte-matrise som illustrert under: 3
8 Høy Verdi for virksomheten B D A C Lav Lav Realiserbarhet Høy Figur 6 Kost - nytte-vurdering Denne kost nytte-matrisen 3 er delt i fire for enklere å kategorisere tiltakene. Matrisen illustrerer følgende kategorier: A = Tiltaket har høy verdi, og høy realiserbarhet. Tiltaket bør trolig gjennomføres B = Tiltaket vil ha høy verdi, men kan være vanskelig å gjennomføre. Tiltaket bør vurderes nærmere. Eksempelvis etter å ha vurdert kostnader, kapasitet, tid, tekniske begrensninger, mv. C = Tiltaket er enkelt å gjennomføre, men har lav verdi. Hensikten med tiltaket bør vurderes nærmere før det gjennomføres D = Tiltaket har lav verdi og lav realiserbarhet. Tiltaket bør trolig ikke gjennomføres Problemløsningen avsluttes med at det tas en beslutning av person med myndighet og ansvar om hvilke(t) som velges for å løse problemet 4. 3 Verdi og nytte anses i denne sammenheng som synonymer. Kostnaden er ett av elementene i vurderingen av hvor realiserbart tiltaket er (dersom kostnaden er høy, reduseres realiserbarheten). Andre elementer kan være kompetanse, kapasitet, tid, tekniske begrensninger, mv. 4 Det kan være hensiktsmessig å tenke igjennom om det er sannsynligheten eller konsekvensen for at problemet/risikoen inntreffer som virksomheten ønsker å påvirke når løsning/tiltak besluttes. Det kan videre være aktuelt å vurdere løsning/tiltak i forhold til hvilke type tiltak og kontroller som allerede er etablert i virksomheten og hvordan sammensetningen og innretningen på disse er. I veileder i internkontroll kapittel og er det omtalt ulike typer/kategorier av tiltak i form av forebyggende eller avdekkende tiltak, manuelle eller automatiske tiltak, samt tiltak knyttet til ulike nivå i virksomheten. 4
9 Oppsummering 1. Definer problemet og plasser problemet i hodet av fisken. 2. Definer hovedkategorier/større årsaker og plasser dem i endene av fiskebeinene. En vanlig inndeling er faktorer som: Målinger Mennesker Teknologi Miljø Material Metode 3. Bruk brainstorming / eksisterende data til å generere underliggende/mindre årsaker under hovedkategoriene/større årsaker. Spør arbeidsgruppen: Hvorfor skjer dette? Gjenta dette spørsmålet for neste detaljnivå for å bore ned til de mest grunnleggende årsakene ( 5- Hvorfor ). 4. Bli enige om hvilke årsaker som er de viktigste bakenforliggende årsakene, rotårsakene, til problemet. 5. Bruk brainstorming til å identifisere løsningsforslag/tiltak med samme gruppe som gjennomførte rotårsaksanalysen 6. Formuler og dokumenter aktuelle løsninger/tiltaksbeskrivelser. Avhengig av behov dokumenteres aktuelle tiltak i en enkel tiltaksliste eller en mer omfattende tiltaksrapport hvor følgende bør dokumenteres: a. Problembeskrivelse b. Årsaksanalysen c. Løsnings-/tiltaksbeskrivelse d. Aktivitetsplan med en tentativ tidshorisont for utforming og implementering, ansvarlig og frist e. Oppfølging 7. Gjennomfør en kost nytte-vurdering knyttet til de identifiserte tiltakene a. Kost = realiserbarhet i form av vanskelighetsgrad for gjennomføring. Vurdering av kostnader, kompetanse, kapasitet, tid, tekniske begrensninger, mv., kan inngå i en slik vurdering b. Nytte = verdi for virksomheten. Vurdering av effekt eksempelvis i form av økt effektivitet, kvalitet, mv., kan inngå i en slik vurdering 8. Person med myndighet og ansvar prioriterer og beslutter tiltak Eksempel Del 1: Analysere rotårsaker Nedenfor følger et enkelt eksempel på en gjennomført rotårsaksanalyse på et problem som har oppstått innen søknadsbehandlingsprosessen. Problemet er at behandlingsfristen ikke blir overholdt. Møteleder har valgt å benytte kategoriene Målinger, Mennesker, Teknologi, Arbeidsmiljø, Materiale og Metode som hovedkategorier/ store årsaker. Brainstorming og dokumentasjon av mindre årsaker er illustrert i figur 7. Disse har fremkommet ved å spørre arbeidsgruppen: Hvorfor overholdes ikke behandlingsfristen på søknader? 5
10 Målinger Mennesker Teknologi Måles for sjeldent Ingen måloppfølging Manglende kompetanse Manglede opplæring Nedetid på system Feil i søknadscanner Manglende ressurser Noen få nøkkelpersoner Papir arkiv Mange avdelingsmøter Mye papir print Mye overtid Dårlig skjermkvalitet Ustabile PCer Manuell puncing Ulogisk grensesnitt God praksis ikke etablert Uklare prosedyrer Hvorfor holder vi ikke behandlingsfristen på søknader? Arbeidsmiljø Materiale Metode Figur 7 Eksempel på utfylt fiskebensdiagram - søknadsbehandlingsprosessen Arbeidsgruppen diskuterer og prioriterer de mest aktuelle mindre årsakene, de såkalte rotårsakene, illustrert ved de grønne ringene i figur 8. Viktigste hovedkategorier/store årsaker: Mennesker Teknologi Metode Målinger Mennesker Teknologi Måles for sjeldent Ingen måloppfølging Manglende kompetanse Manglede opplæring Nedetid på system Feil i søknadscanner Manglende ressurser Noen få nøkkelpersoner Papir arkiv Mange avdelingsmøter Mye papir print Mye overtid Dårlig skjermkvalitet Ustabile PCer Manuell puncing Ulogisk grensesnitt God praksis ikke etablert Uklare prosedyrer Hvorfor holder vi ikke behandlingsfristen på søknader? Arbeidsmiljø Materiale Metode 6
11 Figur 8 Eksempel på utvalgte rotårsaker Del 2: Identifisere aktuelle tiltak Brainstorming knyttet til løsninger/tiltak for hovedårsakene Mennesker, Teknologi og Metode førte til åtte mulige tiltak. Eksempel på enkel tiltaksliste er vist i figur 9: NR Årsak problem Tiltak Prioritering Ansvar Frist 1 Manglende kompetanse Gjennomføre oppfriskningskurs i saksbehandlingsprosessen Kari Nordmann 31/6 3 Utarbeide veiledning /sjekkliste for generelle spørsmål og svar Kari Nordmann 31/5 4 Manglende opplæring Innføre årlige obligatoriske kurs med definert antall timer per år per saksbehandler Ditlef F. Østby 15/3 5 Innføre arbeidsrotasjon; nye personer sitter sammen med seniorrådgivere for opplæring Gunnar Nordmann 15/3 6 Nedetid på saksbehandlingssystemet IT gjennomfører oppdateringer på systemet som fører til at det blir mer robust Hans Nede 31/6 7 Uklar prosedyre for søknadsbehandling Prosedyre for søknadsbehandling gjennomgås og evt. oppdateres/forbedres Kari Nordmann God praksis er ikke etablert for prosessen søknadsbehandling Gjennomføre uavhengig gjennomgang av dagens praksis i forhold til ledene praksis på området/ benschmarking Ditlef F. Østby 31/6 Figur 9 Eksempel på utfylt tiltaksliste Eksempel på tiltaksrapport for tiltak nummer 1 knyttet til Mennesker og årsak Manglende kompetanse og tiltak 7 Metode og årsak Uklar prosedyre for søknadsbehandling er vist i figur 10 og 11. 7
12 Tiltaksrapport: Forbedre overholdelse av behandlingsfrist Forbedringsområde: Mennesker Prioritering: Utarbeidet av: Ola Normann 1. Detaljert problembeskrivelse Det er mange som bruker lang tid og/eller er avhengige av å spørre andre for å løse vanskelige saker. Det har ikke vært gjennomført strukturert opplæring de siste årene. 3. Forslag til løsning/tiltak Oppfriskningskurs saksbehandlingsprosessen Konsekvens: Mange spørsmål virker forstyrrende på de som blir involvert og prosessen er ineffektivt for de som har manglende kompetanse. Virksomheten får stort etterslep i saksbehandlingen. 2. Årsaksanalyse Manglende kompetanse Manglende kompetansetilbud 4. Utforming og implementering Aktiviteter Avdekke kompetansebehov Utarbeide Oppfriskningskurs Gjennomføre oppfriskningskurs Ansvarlig Frist x D.F.Ø 15/3 x K.N 31/5 x K.N 31/6 Figur 10 Eksempel på utfylt tiltaksrapport knyttet til tiltak 1 5. Oppfølging - Hvem må involveres? Avdelingssjef; Ditlef F. Østby Søknadskoordinator; Kari Nordmann Linjeansatte 8
13 Tiltaksrapport: Forbedre overholdelse av behandlingsfrist Forbedringsområde: Metode Prioritering: Utarbeidet av: Ola Normann 1. Detaljert problembeskrivelse Mange ulike individuelle prosesser eksister for den samme saksbehandlingsprosedyren. Betydelige mangler og avvik i søknadsbehandlingen stjeler ressurser til feilretting og korrigering. Behandlingsfristen overholdes ikke. Prosedyre er ikke gjennomgått/oppdatert siden Forslag til løsning/tiltak Prosedyrer for søknadsbehandling gjennomgås og evt. oppdateres/forbedres. Konsekvens: Økt andel brukerklager, lavere brukertilfredshet. 4. Utforming og implementering 2. Årsaksanalyse Dagens prosedyre er uklar og ikke god nok støtte for saksbehandlerne Aktiviteter Oppdatere prosedyre saksbehandling Opplæring i ny prosedyre Opprette kontroller for å vurdere etterlevelse Ansvarlig x Kari N. 15/3 x Kari N. 31/5 x Kari N. 31/6 Frist Figur 11 Eksempel på utfylt tiltaksrapport knyttet til tiltak 7 5. Oppfølging - Hvem må involveres? Avdelingssjef; Ditlef F. Østby Søknadskoordinator; Kari Nordmann Linjeansatte De ulike løsningene knyttet til de viktigste årsakene blir så vurdert etter kost nytte. 9
14 Verdi for virksomheten Høy 7 B D A 6 C 4 Lav Lav Høy Realiserbarhet Figur 12 Eksempel på utfylt Kost - nytte-vurdering av ulike tiltak Ut fra denne vurderingen blir prioriteringen av tiltakene som følger: A-prioritering: 1. Gjennomføre oppfriskningskurs 4. Innføre arbeidsrotasjon 6. Prosedyrer for søknadsbehandling oppdateres B- prioritering 5. Oppdatering av IT systemet 7. Gjennomgang av dagens etablerte prosedyre for saksbehandling i forhold til ledende praksis C-prioritering: 3. Innføre årlige obligatoriske kurs/antall timer per saksbehandler D-prioritering: 2. Utarbeide veileder/sjekkliste generelle spørsmål og svar Tiltak 1, 4 og 6 besluttes gjennomført av person med myndighet. Det skal også utredes nærmere hva kostnadene knyttet til tiltak 7, oppgradering av IT systemet, vil påløpe seg til før en endelig beslutning fattes. 10
Veiledning i rotårsaksanalyse Versjon 2 oppdatert
Veiledning i rotårsaksanalyse Versjon 2 oppdatert 11.12.2015 Illustrasjonsfoto: Luth & CO AS Bakgrunn Bakgrunnen for denne veiledningen er en erkjennelse av at det ofte kan være vanskelig å identifisere
DetaljerNS-EN ISO 9001 OG NS-EN ISO REVIDERTE UTGAVER. Som de fleste sikkert er kjent med, så foreligger reviderte utgaver av NS-EN ISO 9001 og
Rundskriv 2/16 August 2016 Til foretak sertifisert innen System NS-EN ISO 9001 OG NS-EN ISO 14001 REVIDERTE UTGAVER Som de fleste sikkert er kjent med, så foreligger reviderte utgaver av NS-EN ISO 9001
DetaljerHvordan skal DFØ bidra til at statlige virksomheter forbedrer sin internkontroll
Hvordan skal DFØ bidra til at statlige virksomheter forbedrer sin internkontroll NIRFs nettverk for statlig sektor seminar 22. august 2013 Ola Otterdal Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 1.
DetaljerIshavsbyen videregående og Fagskolen i Troms avd. Tromsø
Bedriftsnavn: Troms fylkeskommune Ishavsbyen videregående og Fagskolen i Troms avd. Tromsø DVF-P-Prosedyre for avviksbehandling Utgave: 7.03 Skrevet av: Harry Haugen Gjelder fra: 16.02.2017 Godkjent av:
DetaljerRot årsaksanalyse Hvordan finne årsaker til problemer. Dato
1 Rot årsaksanalyse Hvordan finne årsaker til problemer 2 Rot årsaksanalyse? Vi bruker to verktøy til å kartlegge rot årsaken til en utfordring: Fiskebeinsdiagram og 5 gange Hvorfor Hva er fiskebeinsdiagram?
DetaljerUniversitetet i Oslo Enhet for lederstøtte
Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Notat Til: AMU Dato: 16. mai 2019 Orientering om BOTT 1.1 Bakgrunn, hva er BOTT? BOTT-samarbeidet har som formål å styrke de deltakende organisasjonenes evne
DetaljerOppfølging av avvik og uønskede hendelser
Veiledning om: Oppfølging av avvik og uønskede hendelser 1 Bakgrunn 2 2 Hensikt 2 3 Omfang 2 4 Sentrale krav i regelverk 2 Krav i sikkerhetsstyringsforskriften og kravforskriften 3 Fastsette årsak 3 Evaluere
DetaljerLean IT + ITIL = sant?
Lean IT + ITIL = sant? Hva er Lean IT, og hvordan benytte dette i ITIL-miljøer Oslo 30. mai 2012 Monica Strand Seniorkonsulent Steria Steria Hva er Lean? Lean handler om å skape kundeverdi VA Verdiskapende
DetaljerLEAN ER en arbeidsmåte som tar
LEAN ABC Andre utgave INNHOLD HVA ER LEAN LEAN STIKKORD FASER I INNFØRINGSPROSJEKTENE LEAN I DAGLIG DRIFT Lean A B C er under kontinuerlig forbedring K:\Bølgen innføringsprosjekt\verktøykasse 2012\Fra
DetaljerVeiledning- policy for internkontroll
Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som
DetaljerPERFORMANCE MANAGEMENT-SYSTEM
PERFORMANCE MANAGEMENT-SYSTEM Strategisk planlegging Måltall og målstruktur Daglig drift forbedringsinitiativer Implementeringsplan Fokusområder og initiativer under implementering coaching Små dag-til-dagtilpasninger
DetaljerInternkontroll. SUHS-konferansen 2016
SUHS-konferansen 2016 Vi starter med en liten video https://www.youtube.com/watch?v=usf-vgxmeuq Hva legger vi i begrepet internkontroll? Stikkord: Kontroll av interne rutiner, rammer skal ikke overskrides,
DetaljerVedlikeholdsstyring. Forbedringsarbeid. Trondheim 23. januar 2019 Gunhild Engan Opland
Vedlikeholdsstyring Forbedringsarbeid Trondheim 23. januar 2019 Gunhild Engan Opland Mål for leksjonen Ferdighetsmål: Kunne hva pdca-hjulet betyr Kunne anvende A3 som forbedringsmetodikk Kunnskapsmål:
DetaljerVeiledningsmateriellet Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet. For toppleder Oppdatert:
Veiledningsmateriellet Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet Oppdatert: 7.6.2017 Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet Som toppleder er du ansvarlig for at din virksomhet har velfungerende
DetaljerKrav til ledelse og kvalitet
Krav til ledelse og kvalitet - forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Ny forskrift 1. januar 2017
DetaljerEgenevaluering av internkontrollen
Egenevaluering av internkontrollen Veiledning - egenevalueringsverktøy internkontroll Bakgrunn God praksis for internkontroll er beskrevet i flere rammeverk. COSO (Committee of Sponsoring Organizations
DetaljerUønskede hendelser med taubane
Veileder: Uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn juli 2019 post@sjt.no Veileder: uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn 1 Innledning Registrering og oppfølging av ulykker,
DetaljerLEDER- OG PERSONALUTVIKLING
LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som
DetaljerKundecase: Forbedring av Request Fulfillment prosess
Kundecase: Forbedring av Request Fulfillment prosess Lean + ITIL = Sant? Oslo 30. mai 2012 Roger Tøftum Seniorrådgiver Steria Consulting E-post: rogt@steria.no Steria Telefon: 911 88 573 Ulike ambisjoner
DetaljerVEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"
VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig
DetaljerRetningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:
Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon: 28.11.2017 1 Hensikt, bakgrunn og mål Hensikten med dette dokumentet er å bidra til at HiOA har en strukturert tilnærming for å identifisere,
DetaljerHvordan lykkes med lean? - Tavlemøter i EiendomsMegler 1 Midt-Norge
Hvordan lykkes med lean? - Tavlemøter i EiendomsMegler 1 Midt-Norge Lean Forum Norges Årskonferanse 2017 Fornebu, 7. november Sigrid Vold, Teamleder Vegard Kristensen, Forretningsutvikler Prosjekt Sentral
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten
Foto Morten Wanvik Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Tredje samling - 9.3.2017 Kjersti Valde Kvalitetsrådgiver EFAS Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Det
DetaljerKrav til ledelse og kvalitet
Krav til ledelse og kvalitet - ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferansen i Hordaland 11 mai 2017 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
DetaljerLEAN. Kontinuerlig forbedring. Aktivitet. / arbeidsprosessa. Verdistrøm. Sløsing. Fokusintervju. Problemtre. Interessentanalyse.
Kontinuerlig forbedring ord og uttrykk: LEAN Kontinuerlig forbedring Aktivitet Verdistrøm / arbeidsprosessa Sløsing Fokusintervju Problemtre Interessentanalyse Brunpapirsesjon Hvitpapirsesjon Forbedringsforslag
DetaljerForbedringsarbeid Analyse og tiltak. Vedlikeholdsstyring
Forbedringsarbeid Analyse og tiltak Vedlikeholdsstyring Mål for leksjonen Ferdighetsmål: Kunne hva pdca-hjulet betyr Kunne anvende A3 som forbedrings-metodikk Gjennomføre en rotårsaksanalyse Kunnskapsmål:
DetaljerVelkommen til 3. samling samarbeidsforum
Velkommen til 3. samling samarbeidsforum 9. September 2015 Direktoratet for økonomistyring Mål for 3. samling utforming og implementering Forståelse for hva det innebærer å utforme og implementere risikoreduserendetiltak
DetaljerRisikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014.
Risikovurdering Prosjektgruppen Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. F S A T 0 3. 1 2. 2 0 1 4 Innhold 1. Risikovurdering organisasjonsprosjektet...
DetaljerFMEA. Hvorfor bruke FMEA?
FMEA Hvorfor bruke FMEA? For å jobbe med systematisk forbedring For å knytte forbedringsarbeidet til risiko og feilmuligheter For produkt For tjenester For prosesser For å identifisere og redusere feilmuligheter
DetaljerSammenhengen mellom og
Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /
Detaljer«Snakk om forbedring!»
«Snakk om forbedring!» «Snakk om forbedring!» er et verktøy som gir ledere og medarbeidere et felles bilde av status på ti områder som samlet påvirker pasientsikkerheten. Målet er å skape en god dialog
DetaljerAktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.
RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge
DetaljerDen lille IK-hjelperen- barnehager og skoler. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Den lille IK-hjelperen- barnehager og skoler Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Versjon 1.1 Februar 2019 Innhold 1. Innledning... 3 2. Begreper/ordforklaringer... 3 3. Krav
DetaljerLEANHÅNDBOK. Foto: Trym Ivar Bergsmo
LEANHÅNDBOK Foto: Trym Ivar Bergsmo Innholdsfortegnelse 1. LEAN KONTINUERLIG FORBEDRING... 3 2. INTERVJU OG KORTLEGGING... 4 3. REDESIGN... 6 4. HANDLINGSPLAN... 7 5. FORBEDRINGSMØTER... 7 6. RESULTATENE
DetaljerMainTech. Reelle løsninger på reelle problemer. Alltid! Kurs i Vedlikeholdsplanlegging november, TRONDHEIM 2018
MainTech Reelle løsninger på reelle problemer. Alltid! Kurs i Vedlikeholdsplanlegging 14. 15. november, TRONDHEIM 2018 Grunnleggende forbedringsteori, kreativitet vs innovasjon, kunde/leverandørforhold
DetaljerDet bør vurderes fastsatt et entydig mål for saksbehandlingstid i enkeltoppgjør og etableres tiltak for å
Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS Rapport 3/2013 - Oversikt over revisjonsfunn (oppsummert nasjonalt) og anbefalinger Nr Revisjonsfunn
DetaljerForbedringsprosjektet på Ahus
Forbedringsprosjektet på Ahus Hensikt med opplæringstiltak i kvalitetsforbedring Skape fokus på kontinuerlig forbedring Bidra til at vi skaper verdi for pasienter og ansatte Styrke ansattes kompetanse
DetaljerAkupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet
INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal
DetaljerEndringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller
Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt
DetaljerEivind Fauskanger og Tom Eide Vitensenteret Helse og Teknologi Dream hjemmerehabilitering 1
Eivind Fauskanger og Tom Eide Vitensenteret Helse og Teknologi 11.06.2018 Dream hjemmerehabilitering 1 Erfaringer fra DREAM-prosjekt: «Hjemmerehabilitering» - hvordan lykkes med kontinuerlig forbedring?
DetaljerKontinuerlig forbedring Oppstart og forankring. Lean forum Tromsø 19. juni 2012
Kontinuerlig forbedring Oppstart og forankring Lean forum Tromsø 19. juni 2012 Skatteetaten gjennomfører et LEAN-inspirert program med fokus på Prosess Ledelse Kultur Forbedring av arbeidsprosesser Smarte
DetaljerIntern kontroll i Toll- og avgiftsetaten - Kontinuerlig forbedring av det uformelle styringsog kontrollmiljøet
Intern kontroll i Toll- og avgiftsetaten - Kontinuerlig forbedring av det uformelle styringsog kontrollmiljøet DFØ Samarbeidsforum intern kontroll 12. mars 2015 Etatens mål og prosesser Hovedmål Motvirke
DetaljerUtviklingsprosjekt. Prosjektveiledning
Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt
DetaljerRotårsaksanalyse. Akkrediteringsdagen 2015. Direktoratet for økonomistyring v/ seniorrådgiver Christine Vik
Rotårsaksanalyse Akkrediteringsdagen 2015 Direktoratet for økonomistyring v/ seniorrådgiver Christine Vik Direktoratet for økonomistyring - etat under Finansdepartementet Statens ekspertorgan innenfor
DetaljerStyring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune
NBEF 07.11.2014 Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune gjennom vårt ISO-sertifiserte styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Felles gjennomgående system
DetaljerMøte på Nasjonal arena for samhandling med fag- og interesseorganisasjoner
Saksunderlag Til Dato 20.04.2018 Type Møte på Nasjonal arena for samhandling med fag- og interesseorganisasjoner Orienteringssak Strategiprosess og strategisk gap-analyse Hensikt med saken Orientering
DetaljerSamarbeid om Lean - på kryss og tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Bærum kommune Vestre Toten kommune NAV Drammen
Samarbeid om Lean - på kryss og tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer Bærum kommune Vestre Toten kommune NAV Drammen Hva skal vi si noe om? Hvordan kom samarbeidet i gang? Hva er oppdraget? Hvorfor
DetaljerHvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer
Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking
DetaljerVeileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015
Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet
DetaljerHelhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad
Risikostyring Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Formål med innlegget Hvorfor igangsette dette arbeidet? Hva betyr det for dere?
DetaljerInformasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll
Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 10. oktober 2013 Direktoratet for økonomistyring Velkommen og introduksjon v/ingrid Buhaug Brænden Side 2 Program Side 3 Hvorfor bør alle statlige virksomheter
DetaljerKravet til skoleeiers «forsvarlige system»
Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling
DetaljerForvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter
Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål og problemstillinger... 3 2. Revisjonskriterier...
DetaljerVedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser
Vedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser Desember 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Standardiserte saksbehandlingsprosesser... 3 3. Eksempel
DetaljerSamarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud
Samarbeid for et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren 2014 29.Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Helse Nord Helse Midt Helse Sør Vestre Viken Enkel kartlegging Generelt:
DetaljerWorkshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen
Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen Program workshop - 4 timer 09.00 Innledning Resultater - Oppsummering av viktigste funn ved leder/intern-/eksternkonsulent Sterke og svake sider 10.00
DetaljerAvvik og uønskede hendelser
Avvik og uønskede hendelser Prinsipper for god virksomhetsstyring Organisering av kvalitetsarbeid i HSO Hva er avvik og hva er uønskede hendelser? Alvorlighetsgrad Forebyggende- og korrigerende tiltak
DetaljerRisiko og sårbarhetsanalyser
Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor
DetaljerHvordan ha orden på internkontrollen?
Hvordan ha orden på internkontrollen? Ola Otterdal Kundeforum 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 1. Kort om DFØs veiledningsmateriell og kompetansetilbud 2. Hva er internkontroll og hva
DetaljerThermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne
Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:
Detaljerwww.lillehammer.kommune.no
Kontinuerlig forbedring bdi med LEAN Sidsel Brath Fagenhetsleder Økonomi, Informasjon og service Lillehammer kommune Fellesenheten Økonomi Samarbeid på lønns- og regnskapstjenester mellom Gausdal, Øyer
DetaljerISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen
ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,
DetaljerForventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier
Na 1 Forventningsavklaring Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier Forbedringskunnskap Batalden og Stoltz (1993) Forbedringskunnskapens
DetaljerSjekkliste for oppfølging av punktlighet
Sjekkliste for oppfølging av punktlighet Finnes det problemområder som flere er opptatt av? Har du oversikt over data som kan benyttes til å identifisere problemområder? Har du støtte fra beslutningstagere
DetaljerFITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring
FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring Becta 2004 Utgitt på norsk av Senter for IKT i utdanningen i 2012 FITS tilgjengelighets- og kapasitetsstyring Innhold TKS 1 Introduksjon... 1 TKS 2 Oversikt...
DetaljerDerfor er forretningssystemet viktig for bedriften
Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard
DetaljerSaksnr Utvalg Møtedato 30/2017 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Sak 30/2017 Orienteringssaker STYRESAK Saksnr Utvalg Møtedato 30/2017 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.-29.3.2017 Saksansvarlig: Gøril Bertheussen Saksbehandler: Leif Hovden Orienteringssaker
DetaljerGuri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET
Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET ISO 9001 hadde behov for endring for å: tilpasse seg til en verden i endring forbedre en organisasjons evne til å tilfredsstille kundens
DetaljerVeiledning om ledelsens gjennomgåelse. Innhold. Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015
Veiledning om ledelsens gjennomgåelse Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale krav... 2 5 Generelt om ledelsens gjennomgåelse...
DetaljerIT-Ledelse, 18.februar
IT-Ledelse, 18.februar Dagens: 1. Kritiske utfordringer i IT-ledelse (pensum Kap 5). En kartleggingsmetode som Gottschalk plasserer under analyse av av Dagens Situasjon (metode nr. 12), MEN som også fokuserer
DetaljerKvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger. Styresak 20. september 2017
Kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet i Helse Stavanger Styresak 20. september 2017 Samkjøre og synliggjøre styringsmålene Lukke avvik Sørge for korrigerende tiltak Forbedre rutiner og prosedyrer 9 Korrigere
DetaljerIT ServiceDesk i Møre og Romsdal fylkeskommune
IT ServiceDesk i Møre og Romsdal fylkeskommune IT i Møre og Romsdal fylkeskommune er ikke bare teknologi; Det handler også om mennesker og prosesser på tvers av IT IT Service Management er en mulighet
DetaljerRapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015.
Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. 1.0 Beskrivelse av prosessen 1.1. Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Råde kommune bestemte i 2012
DetaljerFra ROS analyse til beredskap
Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.
DetaljerNFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING
NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse
DetaljerBRUKSOMRÅDEKATALOG. Bruk Yammer som ditt sosiale arbeidsområde og la samarbeidet, innovasjonen og engasjementet begynne.
BRUKSOMRÅDEKATALOG Bruk Yammer som ditt sosiale arbeidsområde og la samarbeidet, innovasjonen og engasjementet begynne. Yammer bruksområdekatalog Yammer er ditt sosiale arbeidsområde som gjør det enkelt
DetaljerNasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler?
Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler? Brannvesenkonferansen 2015 25.03.2015 Innhold Presentasjon av anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt gitt 16.12.14
DetaljerPresentasjon av tiltaksplan/oppfølgning av Deloitte rapporten
Presentasjon av tiltaksplan/oppfølgning av Deloitte rapporten Orientering i Formannskapet 14. februar 2017 Rådmann Osmund Kaldheim 14.02.2017 1 Innhold: Bakgrunn og formål Status i arbeidet som langt Status
DetaljerEtableringsplan. Internkontroll for informasjonssikkerhet og personvern
Etableringsplan Internkontroll for informasjonssikkerhet og personvern Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Formål... 2 3 Informasjonssikkerhet og personvern... 2 4 Etableringsaktiviteter... 3 5 Lenker...
DetaljerRisikovurdering av Public 360
Risikovurdering av Public 360 Øivind Høiem Seniorrådgiver UNINETT AS SUHS-konferansen 2015 Informasjonssikkerhet som muliggjøreren! For at ny teknologi skal bli brukt må brukere ha tillit til den Informasjonssikkerhet
DetaljerOverordnet planlegging
Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende
DetaljerLedelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren
Ledelse og kvalitetsforbedring Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren Kari Annette Os, seniorrådgiver Avd kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet Helsedirektoratet Forskrifter
DetaljerRetningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet
Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av Organisasjonsdirektøren Klassifisering Intern Gjelder fra
DetaljerTeamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser
DetaljerKS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
DetaljerBedriftens risikovurdering av anleggsarbeid. Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst
Bedriftens risikovurdering av anleggsarbeid Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst Mål Deltakerne skal: Kjenne til metode og kunne utføre en risikovurdering av anleggsarbeid. Delmål Deltakerne skal:
DetaljerKOMMUNENS PLIKT TIL INTERNKONTROLL I INTRDUKSJONSORDNINGEN
KOMMUNENS PLIKT TIL INTERNKONTROLL I INTRDUKSJONSORDNINGEN Regelverksamling 23.april 2015 1 Plikt til interkontroll Introduksjonsloven 24 Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og
DetaljerStyret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.juni BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: Org.nr.
Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.juni 2016 SAK NR 22-2016 Risikovurdering, internkontroll og avvik Forslag til vedtak: 1. Styret
DetaljerJernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS
Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Terje Sivertsen, seksjonsleder signal Infrastruktur Teknikk, Premiss og utvikling Jernbaneverket RAMS-seminar, NJS, Oslo, 18. april 2007 1 Innhold
DetaljerKokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster
Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,
DetaljerBasware Connect 2015. 7. oktober 2015. Odd Roar Trapnes & Jan Skistad
Basware Connect 2015 7. oktober 2015 Odd Roar Trapnes & Jan Skistad Kunder Norge Kunder Sverige Kunder Finland DFØ Statens Vegvesen Sykehuspartner Kongsberg Defence & Aerospace Kort om Agree2 Ericsson
DetaljerLean Ledelse. Om Lean Ledelse. Trust Quality Progress. Side 1
Lean Ledelse MainTechkonferansen2018 Viggo Johannessen Seniorrådgiver, KiwaTeknologiskInstitutt Mail Viggo.Johannessen@ti.no tlf922 288 40 Trust Quality Progress Om Lean Ledelse Introduksjon Lean Hva ønsker
DetaljerForskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Sundvollen 27.02.19 Julie Wendelbo SFF/ USHT Hvilken faktor Er viktigst??? Maher, Gustafson og Evans, 2004 og 2007 National Health
DetaljerLean Forum Christina Endresen, adm dir Hafslund Kundesenter AS 5. februar 2013
Lean Forum 2013 Christina Endresen, adm dir Hafslund Kundesenter AS 5. februar 2013 Hafslund Kundesenter Om Hafslund Hafslund ASA er et norsk selskap notert på Oslo Børs og er et av de største børsnoterte
DetaljerHjemme bra, med kommunale helse og omsorgstjenester har vi det best!
Pasient- og bruker sikkerhet Respekt Trivsel Medisinsk pleie Sosialt samvær Rask behandling Tid Inkludering Hjemme bra, med kommunale helse og omsorgstjenester har vi det best! Vi skal gi våre kunder en
DetaljerFra ord til handling Når resultatene teller!
Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar
DetaljerKostnadseffektivt eller bortkastet tid? Øyvind Woll Seniorkonsulent, Vivento AS
Kostnadseffektivt eller bortkastet tid? Øyvind Woll Seniorkonsulent, Vivento AS Input Output Hvordan kan vi fastslå om systemet er testbart? Hvordan kan vi lære mer om systemet? Hvordan kan vi bli bedre
DetaljerForvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling"
Saknr. 16/15512-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for
DetaljerHva er risikostyring?
Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse
DetaljerFra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?
Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Pågående arbeid med nettverksmodeller som alternative og supplerende fremgangsmåter ESRA Norge, seminar 10/12-15 Gunnar
Detaljer