Illustrasjonsfoto: Luth & CO AS. Veiledning i rotårsaksanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Illustrasjonsfoto: Luth & CO AS. Veiledning i rotårsaksanalyse"

Transkript

1 Illustrasjonsfoto: Luth & CO AS Veiledning i rotårsaksanalyse

2 Bakgrunn Bakgrunnen for denne veiledningen er en erkjennelse om at det ofte kan være vanskelig å identifisere de underliggende årsakene til et problem, og således identifisere riktige løsninger/tiltak som håndterer kjernen/ rotårsaken til problemet/ risikoen. Ved å identifisere rotårsakene og ikke kun symptomene vil man kunne identifiser tiltak som kan forbedre prosessen eller forhindre den uønskede effekten over tid, fremfor brannslukning og implementering av forhastede løsninger/tiltak. Formål Formålet med denne veiledningen er å gi en innføring i enkle teknikker som kan være til hjelp i arbeidet med å identifisere rotårsaker til problemer/risikoer. I det videre benyttes begrepet problem som en fellesbetegnelse for risiko, negativ effekt, avvik, uønsket hendelse, mv. ettersom ikke alle problemer har sitt utspring i en risikovurdering. Videre er løsning benyttet synonymt med tiltak. En rotårsaksanalyse bidrar til å finne løsninger på et problem ved å bruke en strukturert og visuell tilnærming, og ved å trekke konklusjoner basert på forståelse av årsaks- og virkningssammenhenger. En rotårsaksanalyse dreier fokuset mot problemløsning på en konstruktiv måte i stedet for å plassere skylden for problemet mot noe eller noen. Metoden involverer berørte medarbeidere i problemløsning. Dette skaper en større forståelse for problemet, en kultur for endring og således en aksept ved at de involverte får eierskap til løsningene som skal håndtere problemet. Metoden er en del av kontinuerlig forbedringsmetodikken fra lean og TQM (Total quality management). Rotårsaksanalyse skal altså primært; Identifisere rotårsakene til et problem Identifisere tilhørende løsningsforslag I tillegg skal en slik analyse bidra til å; Gi struktur og forståelse for forholdet mellom mulige kategorier av hovedårsaker å tjene som en visuell fremstilling av årsakene til problemet/risikoen Involvere de medarbeiderne som har best forutsetninger for å løse problemet Hjelpe medarbeidere å kommunisere med hverandre og resten av organisasjonen En rotårsaksanalyse benyttes ofte når problemet eller en risiko er kompleks, uklar, involverer flere personer eller enheter på tvers av organisatoriske enheter, eller omfatter utfordringer knyttet til kultur og organisasjon. Hvem bør gjennomføre en rotårsaksanalyse Rotårsaksanalyse egner seg best som en gruppe eller teamøvelse. Det er hensiktsmessig å samle de personene som har best kunnskap om problemet, og hvilke forhold som har innvirkning på problemet. Medarbeidere som kjenner til prosessuelle, faglige eller økonomiske elementer, og/eller interessenter som avgir input eller mottar output i den aktuelle prosessen, bør om mulig

3 delta. Disse personene kjenner også best til mangler ved eksisterende tiltak og utfordringer ved disse. Ved å involvere også andre aktuelle personer som jobber i tilknytning til prosessen og på tvers av organisatoriske enheter, vil en få frem flest mulig aspekter og ny kunnskap om hvorfor og hvordan problemet/risikoen oppstår. Prosesseier eller risikoeier bør avgjøre som hvem som bør delta. Omfang, viktighet knyttet til problemet og ressursmessige rammer vil til slutt avgjøre hvor mange og hvilke personer som bør involveres i analysen. Hvordan gjennomføre rotårsaksanalyse Det finnes flere metoder for å gjennomføre en rotårsaksanalyse. Metoden som beskrives i dette dokumentet er Ishikawadiagram også kalt fiskebeindiagram. Dette er et diagram som illustrerer forholdet mellom problem og årsak, og bidrar til å identifisere, sortere og vise alle de potensielle eller reelle årsakene til det aktuelle problemet. Målet er å identifisere flest mulige årsaker til problemet gjennom brainstorming, for deretter å velge ut de aller viktigste årsakene og identifisere løsninger som vil løse selve kjernen/rotårsaken til problemet. Endelig tiltak besluttes etter en kost nytte-vurdering. Målinger Mennesker Teknologi Problem Arbeidsmiljø Materiale Metode Figur 1 Eksempel på fiskebeinsdiagram Del 1: Analysere rotårsaker Analysen starter med at møteleder/fasilitator definerer problemet sammen med arbeidsgruppen, og plasserer det i hodet på fisken. Stikkord i prosessen med å beskrive problemet kan være: Hva gjelder det? Hvordan merker dere problemet? Hvem opplever problemet? Hvor ofte/lenge/mange? Hvilke konsekvenser tid, penger, kvalitet, motivasjon? 2

4 Når problemet er definert skal arbeidsgruppen definere noen hovedkategorier /større årsaker til problemet og plassere disse i endene av fiskebeinene. Bein merket med ulike hovedkategorinavn representerer de ledende faktorene til problemet. Dette skal bidra til å systematisere årsakene. Det kan være hensiktsmessig for møteleder å definere hovedkategorier på forhånd. Det kan bidra til at gruppen enklere får ideer og inspirasjon til å komme på underliggende årsaker knyttet til disse hovedkategoriene. En vanlig måte å dele inn hovedkategorier på er knyttet til faktorer som: Målinger, Mennesker, Teknologi, Miljø, Materiale og Metode. En annen inndeling som kan benyttes er hovedprosesstegegene i den aktuelle prosessen, delprosesser, eventuelt andre kategorier som vil være naturlige å benytte for arbeidsgruppen. Det er hensiktsmessig å ha 3-6 hovedkategorier. For å komme frem til de mindre/underliggende årsakene under hver hovedkategori må møteleder legge til rette for at deltagerne i arbeidsgruppen kommer opp med alle mulige årsaker til problemet. I brainstormingen bør alle forslag tas med, slik at man ikke legger en demper for engasjementet og kreativiteten. I en slik prosess kan 5-Hvorfor -teknikk benyttes. 5-Hvorfor er en metode som ofte benyttes sammen med fiskebeinsdiagram. Det er en enkel teknikk som brukes for å drille ned i årsakene til et problem. Dette gjøres ved å stille spørsmålet "Hvorfor?" gjentatte ganger for å komme forbi symptomene og ned til roten av problemet. Hvert svar til en "Hvorfor?" følges opp ved en ny "Hvorfor?" til det ikke finnes flere logiske svar. Prosessen tar vanligvis minst fem gjentakelser av Hvorfor, derav 5-Hvorfor. Det kan også være hensiktsmessig å bruke ulik bakgrunnsdata for å generere ideer. Ett eksempel kan være tilbakemeldinger fra brukere og ulike målinger, som for eksempel brukertilfredshet, medarbeidertilfredshet, antall fristbrudd, avvik i henhold til kvalitetsmål, mv. Alle de underliggende/mindre årsakene plasseres under hovedkategoriene/større årsakene. Ved å benytte fiskebeinsdiagrammet som metode gjennomføres en strukturert brainstorming for å finne ulike årsaker til problemet og dokumentasjon av denne prosessen. Større årsak Større årsak Større årsak Problem Større årsak Større årsak Større årsak 3

5 Figur 2 Eksempel på fiskebeinsdiagram med definert problem, større og mindre årsaker Når alle de mindre årsakene er identifisert og gruppert i hovedkategorier av større årsaker skal de viktigste årsakene til problemet velges ut. Prioriteringen av de viktigste årsakene skjer ved at gruppen diskuterer og konkluderer på hvilke årsaker som er de viktigste årsakene, dvs. rotårsakene, til at problemet oppstår. Større årsak Større årsak Større årsak Problem Større årsak Større årsak Større årsak Figur 3 Eksempel på fiskebeindsdiagram med prioriterte rotårsaker illustrert ved grønn sirkel Det er medarbeiderne som gjennomfører eller bidrar inn i prosessen hvor problemet inntreffer, som best vil gjenkjenne og identifisere hvilke årsaker som bør håndteres for å løse problemet, endre den uønskede effekten, håndtere risikoen, mv. Hvis gruppen ikke enes, eller man er usikker på om gruppen fokuserer på de viktigste årsakene, bør møteleder ta en aktiv rolle for å styre arbeidsgruppen mot de årsakene som skaper de største utfordringene. En teknikk for å borre i dette er å stille spørsmål som: Hvor ofte inntreffer hendelsen? Hvor mange blir påvirket? Hvordan påvirker det kunden/interessenter mv.? 1 Dersom gruppen ikke har tilstrekkelig informasjon kan det være hensiktsmessig å avslutte analysen for å innhente mer bakgrunnsinformasjon eller data. Del 2: Identifisere aktuelle tiltak Når arbeidsgruppen har valgt ut de viktigste rotårsakene, starter arbeidet med å identifisere hva som kan være gode løsninger/tiltak knyttet til det aktuelle problemet 2. I denne fasen er det igjen hensiktsmessig å benytte brainstorming som teknikk. Løsningene bør formuleres til tiltak med ansvarlig person og frist. De aktuelle tiltakene kan dokumenteres i en enkel tiltaksliste eller i noe mer omfattende tiltaksrapport. Tiltakslisten passer for team eller avdelinger som treffes jevnlig, 1 I Veileder i interkontroll kapittel er det oppgitt aktuell momenter som kan vurderes å vektlegges i en vesentlighetsvurdering, disse momentene kan også være nyttige å tenke igjennom når de viktigste årsakene skal prioriteres. 2

6 når tiltaket er enkelt og når horisonten på gjennomføringen er kortsiktig. Følgende kan dokumenteres i tiltakslisten: Kort beskrivelse av årsak til problem Aktuelle tiltak Prioritering Ansvarlig person Frist En mal for tiltaksliste kan eksempelvis se ut som følger: NR Årsak problem Tiltak Prioritering Ansvar Frist Figur 4 Eksempel mal tiltaksliste En noe mer omfattende tiltaksrapport er nyttig dersom rotårsaksanalysen er benyttet for å løse et problem der det er mange deltakere på tvers av organisatoriske enheter og implementeringen av tiltaket strekker seg over tid. Tiltaksrapporten fremstår som en oppsummering av rotårsaksanalysen og vil gi rask innsikt til medarbeidere som ikke har vært del av arbeidsgruppen og deltatt på selve problemløsningsseansen. Det anbefales å utarbeide en tiltaksrapport til hvert mulige tiltak hvis problemet er komplekst og tiltaket er stort. Alternativt kan en tiltaksrapport benyttes per hovedgruppe av årsaker (f. eks Mennesker, Teknologi og Metode). En tiltaksrapport vil gi nyttig bakgrunnsinformasjon for prioritering av tiltakene, jf. del 3 under. Det vil ikke være hensiktsmessig å utarbeide tiltaksrapporter for alle mulige identifiserte tiltak, men gjøre en grovsortering av de mest aktuelle tiltakene før det utarbeides tiltaksrapporter. I en tiltaksrapport kan det være hensiktsmessig å detaljere problembeskrivelsen med utdypende eksempler og legge inn årsaksanalysen med de underliggende/mindre årsakene til problemet. En mal for tiltaksrapport kan eksempelvis se ut som følger: 2

7 Tiltaksrapport Forbedringsområde: Prioritering: Utarbeidet av: 1. Detaljert problembeskrivelse 3. Forslag til løsning/tiltak Konsekvens: 4. Utforming og implementering Aktiviteter Ansvarlig Frist 2. Årsaksanalyse 5. Oppfølging - Hvem må involveres? Figur 5 Eksempel mal tiltaksrapport Del 3: Vurdere, prioritere og beslutte tiltak Når arbeidsgruppen har identifisert mulige tiltak som er aktuelle for å løse problemet og beskrevet innholdet i disse tiltakene, bør det gjennomføres en kost nytte-vurdering. Dette innebærer at arbeidsgruppen vurderer om tiltaket vil ha lav eller høy verdi eller effekt, og om tiltaket har lav eller høy realiserbarhet knyttet utforming og implementering. Vurderingen kan illustreres i en kost nytte-matrise som illustrert under: 3

8 Høy Verdi for virksomheten B D A C Lav Lav Realiserbarhet Høy Figur 6 Kost - nytte-vurdering Denne kost nytte-matrisen 3 er delt i fire for enklere å kategorisere tiltakene. Matrisen illustrerer følgende kategorier: A = Tiltaket har høy verdi, og høy realiserbarhet. Tiltaket bør trolig gjennomføres B = Tiltaket vil ha høy verdi, men kan være vanskelig å gjennomføre. Tiltaket bør vurderes nærmere. Eksempelvis etter å ha vurdert kostnader, kapasitet, tid, tekniske begrensninger, mv. C = Tiltaket er enkelt å gjennomføre, men har lav verdi. Hensikten med tiltaket bør vurderes nærmere før det gjennomføres D = Tiltaket har lav verdi og lav realiserbarhet. Tiltaket bør trolig ikke gjennomføres Problemløsningen avsluttes med at det tas en beslutning av person med myndighet og ansvar om hvilke(t) som velges for å løse problemet 4. 3 Verdi og nytte anses i denne sammenheng som synonymer. Kostnaden er ett av elementene i vurderingen av hvor realiserbart tiltaket er (dersom kostnaden er høy, reduseres realiserbarheten). Andre elementer kan være kompetanse, kapasitet, tid, tekniske begrensninger, mv. 4 Det kan være hensiktsmessig å tenke igjennom om det er sannsynligheten eller konsekvensen for at problemet/risikoen inntreffer som virksomheten ønsker å påvirke når løsning/tiltak besluttes. Det kan videre være aktuelt å vurdere løsning/tiltak i forhold til hvilke type tiltak og kontroller som allerede er etablert i virksomheten og hvordan sammensetningen og innretningen på disse er. I veileder i internkontroll kapittel og er det omtalt ulike typer/kategorier av tiltak i form av forebyggende eller avdekkende tiltak, manuelle eller automatiske tiltak, samt tiltak knyttet til ulike nivå i virksomheten. 4

9 Oppsummering 1. Definer problemet og plasser problemet i hodet av fisken. 2. Definer hovedkategorier/større årsaker og plasser dem i endene av fiskebeinene. En vanlig inndeling er faktorer som: Målinger Mennesker Teknologi Miljø Material Metode 3. Bruk brainstorming / eksisterende data til å generere underliggende/mindre årsaker under hovedkategoriene/større årsaker. Spør arbeidsgruppen: Hvorfor skjer dette? Gjenta dette spørsmålet for neste detaljnivå for å bore ned til de mest grunnleggende årsakene ( 5- Hvorfor ). 4. Bli enige om hvilke årsaker som er de viktigste bakenforliggende årsakene, rotårsakene, til problemet. 5. Bruk brainstorming til å identifisere løsningsforslag/tiltak med samme gruppe som gjennomførte rotårsaksanalysen 6. Formuler og dokumenter aktuelle løsninger/tiltaksbeskrivelser. Avhengig av behov dokumenteres aktuelle tiltak i en enkel tiltaksliste eller en mer omfattende tiltaksrapport hvor følgende bør dokumenteres: a. Problembeskrivelse b. Årsaksanalysen c. Løsnings-/tiltaksbeskrivelse d. Aktivitetsplan med en tentativ tidshorisont for utforming og implementering, ansvarlig og frist e. Oppfølging 7. Gjennomfør en kost nytte-vurdering knyttet til de identifiserte tiltakene a. Kost = realiserbarhet i form av vanskelighetsgrad for gjennomføring. Vurdering av kostnader, kompetanse, kapasitet, tid, tekniske begrensninger, mv., kan inngå i en slik vurdering b. Nytte = verdi for virksomheten. Vurdering av effekt eksempelvis i form av økt effektivitet, kvalitet, mv., kan inngå i en slik vurdering 8. Person med myndighet og ansvar prioriterer og beslutter tiltak Eksempel Del 1: Analysere rotårsaker Nedenfor følger et enkelt eksempel på en gjennomført rotårsaksanalyse på et problem som har oppstått innen søknadsbehandlingsprosessen. Problemet er at behandlingsfristen ikke blir overholdt. Møteleder har valgt å benytte kategoriene Målinger, Mennesker, Teknologi, Arbeidsmiljø, Materiale og Metode som hovedkategorier/ store årsaker. Brainstorming og dokumentasjon av mindre årsaker er illustrert i figur 7. Disse har fremkommet ved å spørre arbeidsgruppen: Hvorfor overholdes ikke behandlingsfristen på søknader? 5

10 Målinger Mennesker Teknologi Måles for sjeldent Ingen måloppfølging Manglende kompetanse Manglede opplæring Nedetid på system Feil i søknadscanner Manglende ressurser Noen få nøkkelpersoner Papir arkiv Mange avdelingsmøter Mye papir print Mye overtid Dårlig skjermkvalitet Ustabile PCer Manuell puncing Ulogisk grensesnitt God praksis ikke etablert Uklare prosedyrer Hvorfor holder vi ikke behandlingsfristen på søknader? Arbeidsmiljø Materiale Metode Figur 7 Eksempel på utfylt fiskebensdiagram - søknadsbehandlingsprosessen Arbeidsgruppen diskuterer og prioriterer de mest aktuelle mindre årsakene, de såkalte rotårsakene, illustrert ved de grønne ringene i figur 8. Viktigste hovedkategorier/store årsaker: Mennesker Teknologi Metode Målinger Mennesker Teknologi Måles for sjeldent Ingen måloppfølging Manglende kompetanse Manglede opplæring Nedetid på system Feil i søknadscanner Manglende ressurser Noen få nøkkelpersoner Papir arkiv Mange avdelingsmøter Mye papir print Mye overtid Dårlig skjermkvalitet Ustabile PCer Manuell puncing Ulogisk grensesnitt God praksis ikke etablert Uklare prosedyrer Hvorfor holder vi ikke behandlingsfristen på søknader? Arbeidsmiljø Materiale Metode 6

11 Figur 8 Eksempel på utvalgte rotårsaker Del 2: Identifisere aktuelle tiltak Brainstorming knyttet til løsninger/tiltak for hovedårsakene Mennesker, Teknologi og Metode førte til åtte mulige tiltak. Eksempel på enkel tiltaksliste er vist i figur 9: NR Årsak problem Tiltak Prioritering Ansvar Frist 1 Manglende kompetanse Gjennomføre oppfriskningskurs i saksbehandlingsprosessen Kari Nordmann 31/6 3 Utarbeide veiledning /sjekkliste for generelle spørsmål og svar Kari Nordmann 31/5 4 Manglende opplæring Innføre årlige obligatoriske kurs med definert antall timer per år per saksbehandler Ditlef F. Østby 15/3 5 Innføre arbeidsrotasjon; nye personer sitter sammen med seniorrådgivere for opplæring Gunnar Nordmann 15/3 6 Nedetid på saksbehandlingssystemet IT gjennomfører oppdateringer på systemet som fører til at det blir mer robust Hans Nede 31/6 7 Uklar prosedyre for søknadsbehandling Prosedyre for søknadsbehandling gjennomgås og evt. oppdateres/forbedres Kari Nordmann God praksis er ikke etablert for prosessen søknadsbehandling Gjennomføre uavhengig gjennomgang av dagens praksis i forhold til ledene praksis på området/ benschmarking Ditlef F. Østby 31/6 Figur 9 Eksempel på utfylt tiltaksliste Eksempel på tiltaksrapport for tiltak nummer 1 knyttet til Mennesker og årsak Manglende kompetanse og tiltak 7 Metode og årsak Uklar prosedyre for søknadsbehandling er vist i figur 10 og 11. 7

12 Tiltaksrapport: Forbedre overholdelse av behandlingsfrist Forbedringsområde: Mennesker Prioritering: Utarbeidet av: Ola Normann 1. Detaljert problembeskrivelse Det er mange som bruker lang tid og/eller er avhengige av å spørre andre for å løse vanskelige saker. Det har ikke vært gjennomført strukturert opplæring de siste årene. 3. Forslag til løsning/tiltak Oppfriskningskurs saksbehandlingsprosessen Konsekvens: Mange spørsmål virker forstyrrende på de som blir involvert og prosessen er ineffektivt for de som har manglende kompetanse. Virksomheten får stort etterslep i saksbehandlingen. 2. Årsaksanalyse Manglende kompetanse Manglende kompetansetilbud 4. Utforming og implementering Aktiviteter Avdekke kompetansebehov Utarbeide Oppfriskningskurs Gjennomføre oppfriskningskurs Ansvarlig Frist x D.F.Ø 15/3 x K.N 31/5 x K.N 31/6 Figur 10 Eksempel på utfylt tiltaksrapport knyttet til tiltak 1 5. Oppfølging - Hvem må involveres? Avdelingssjef; Ditlef F. Østby Søknadskoordinator; Kari Nordmann Linjeansatte 8

13 Tiltaksrapport: Forbedre overholdelse av behandlingsfrist Forbedringsområde: Metode Prioritering: Utarbeidet av: Ola Normann 1. Detaljert problembeskrivelse Mange ulike individuelle prosesser eksister for den samme saksbehandlingsprosedyren. Betydelige mangler og avvik i søknadsbehandlingen stjeler ressurser til feilretting og korrigering. Behandlingsfristen overholdes ikke. Prosedyre er ikke gjennomgått/oppdatert siden Forslag til løsning/tiltak Prosedyrer for søknadsbehandling gjennomgås og evt. oppdateres/forbedres. Konsekvens: Økt andel brukerklager, lavere brukertilfredshet. 4. Utforming og implementering 2. Årsaksanalyse Dagens prosedyre er uklar og ikke god nok støtte for saksbehandlerne Aktiviteter Oppdatere prosedyre saksbehandling Opplæring i ny prosedyre Opprette kontroller for å vurdere etterlevelse Ansvarlig x Kari N. 15/3 x Kari N. 31/5 x Kari N. 31/6 Frist Figur 11 Eksempel på utfylt tiltaksrapport knyttet til tiltak 7 5. Oppfølging - Hvem må involveres? Avdelingssjef; Ditlef F. Østby Søknadskoordinator; Kari Nordmann Linjeansatte De ulike løsningene knyttet til de viktigste årsakene blir så vurdert etter kost nytte. 9

14 Verdi for virksomheten Høy 7 B D A 6 C 4 Lav Lav Høy Realiserbarhet Figur 12 Eksempel på utfylt Kost - nytte-vurdering av ulike tiltak Ut fra denne vurderingen blir prioriteringen av tiltakene som følger: A-prioritering: 1. Gjennomføre oppfriskningskurs 4. Innføre arbeidsrotasjon 6. Prosedyrer for søknadsbehandling oppdateres B- prioritering 5. Oppdatering av IT systemet 7. Gjennomgang av dagens etablerte prosedyre for saksbehandling i forhold til ledende praksis C-prioritering: 3. Innføre årlige obligatoriske kurs/antall timer per saksbehandler D-prioritering: 2. Utarbeide veileder/sjekkliste generelle spørsmål og svar Tiltak 1, 4 og 6 besluttes gjennomført av person med myndighet. Det skal også utredes nærmere hva kostnadene knyttet til tiltak 7, oppgradering av IT systemet, vil påløpe seg til før en endelig beslutning fattes. 10

Veiledning i rotårsaksanalyse Versjon 2 oppdatert

Veiledning i rotårsaksanalyse Versjon 2 oppdatert Veiledning i rotårsaksanalyse Versjon 2 oppdatert 11.12.2015 Illustrasjonsfoto: Luth & CO AS Bakgrunn Bakgrunnen for denne veiledningen er en erkjennelse av at det ofte kan være vanskelig å identifisere

Detaljer

NS-EN ISO 9001 OG NS-EN ISO REVIDERTE UTGAVER. Som de fleste sikkert er kjent med, så foreligger reviderte utgaver av NS-EN ISO 9001 og

NS-EN ISO 9001 OG NS-EN ISO REVIDERTE UTGAVER. Som de fleste sikkert er kjent med, så foreligger reviderte utgaver av NS-EN ISO 9001 og Rundskriv 2/16 August 2016 Til foretak sertifisert innen System NS-EN ISO 9001 OG NS-EN ISO 14001 REVIDERTE UTGAVER Som de fleste sikkert er kjent med, så foreligger reviderte utgaver av NS-EN ISO 9001

Detaljer

Hvordan skal DFØ bidra til at statlige virksomheter forbedrer sin internkontroll

Hvordan skal DFØ bidra til at statlige virksomheter forbedrer sin internkontroll Hvordan skal DFØ bidra til at statlige virksomheter forbedrer sin internkontroll NIRFs nettverk for statlig sektor seminar 22. august 2013 Ola Otterdal Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 1.

Detaljer

Ishavsbyen videregående og Fagskolen i Troms avd. Tromsø

Ishavsbyen videregående og Fagskolen i Troms avd. Tromsø Bedriftsnavn: Troms fylkeskommune Ishavsbyen videregående og Fagskolen i Troms avd. Tromsø DVF-P-Prosedyre for avviksbehandling Utgave: 7.03 Skrevet av: Harry Haugen Gjelder fra: 16.02.2017 Godkjent av:

Detaljer

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser Veiledning om: Oppfølging av avvik og uønskede hendelser 1 Bakgrunn 2 2 Hensikt 2 3 Omfang 2 4 Sentrale krav i regelverk 2 Krav i sikkerhetsstyringsforskriften og kravforskriften 3 Fastsette årsak 3 Evaluere

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

Lean IT + ITIL = sant?

Lean IT + ITIL = sant? Lean IT + ITIL = sant? Hva er Lean IT, og hvordan benytte dette i ITIL-miljøer Oslo 30. mai 2012 Monica Strand Seniorkonsulent Steria Steria Hva er Lean? Lean handler om å skape kundeverdi VA Verdiskapende

Detaljer

LEAN ER en arbeidsmåte som tar

LEAN ER en arbeidsmåte som tar LEAN ABC Andre utgave INNHOLD HVA ER LEAN LEAN STIKKORD FASER I INNFØRINGSPROSJEKTENE LEAN I DAGLIG DRIFT Lean A B C er under kontinuerlig forbedring K:\Bølgen innføringsprosjekt\verktøykasse 2012\Fra

Detaljer

Velkommen til 3. samling samarbeidsforum

Velkommen til 3. samling samarbeidsforum Velkommen til 3. samling samarbeidsforum 9. September 2015 Direktoratet for økonomistyring Mål for 3. samling utforming og implementering Forståelse for hva det innebærer å utforme og implementere risikoreduserendetiltak

Detaljer

PERFORMANCE MANAGEMENT-SYSTEM

PERFORMANCE MANAGEMENT-SYSTEM PERFORMANCE MANAGEMENT-SYSTEM Strategisk planlegging Måltall og målstruktur Daglig drift forbedringsinitiativer Implementeringsplan Fokusområder og initiativer under implementering coaching Små dag-til-dagtilpasninger

Detaljer

Veiledningsmateriellet Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet. For toppleder Oppdatert:

Veiledningsmateriellet Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet. For toppleder Oppdatert: Veiledningsmateriellet Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet Oppdatert: 7.6.2017 Internkontroll i praksis - informasjonssikkerhet Som toppleder er du ansvarlig for at din virksomhet har velfungerende

Detaljer

Kundecase: Forbedring av Request Fulfillment prosess

Kundecase: Forbedring av Request Fulfillment prosess Kundecase: Forbedring av Request Fulfillment prosess Lean + ITIL = Sant? Oslo 30. mai 2012 Roger Tøftum Seniorrådgiver Steria Consulting E-post: rogt@steria.no Steria Telefon: 911 88 573 Ulike ambisjoner

Detaljer

Egenevaluering av internkontrollen

Egenevaluering av internkontrollen Egenevaluering av internkontrollen Veiledning - egenevalueringsverktøy internkontroll Bakgrunn God praksis for internkontroll er beskrevet i flere rammeverk. COSO (Committee of Sponsoring Organizations

Detaljer

Internkontroll. SUHS-konferansen 2016

Internkontroll. SUHS-konferansen 2016 SUHS-konferansen 2016 Vi starter med en liten video https://www.youtube.com/watch?v=usf-vgxmeuq Hva legger vi i begrepet internkontroll? Stikkord: Kontroll av interne rutiner, rammer skal ikke overskrides,

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

Rotårsaksanalyse. Akkrediteringsdagen 2015. Direktoratet for økonomistyring v/ seniorrådgiver Christine Vik

Rotårsaksanalyse. Akkrediteringsdagen 2015. Direktoratet for økonomistyring v/ seniorrådgiver Christine Vik Rotårsaksanalyse Akkrediteringsdagen 2015 Direktoratet for økonomistyring v/ seniorrådgiver Christine Vik Direktoratet for økonomistyring - etat under Finansdepartementet Statens ekspertorgan innenfor

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll

Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll Informasjonsmøte Samarbeidsforum internkontroll 10. oktober 2013 Direktoratet for økonomistyring Velkommen og introduksjon v/ingrid Buhaug Brænden Side 2 Program Side 3 Hvorfor bør alle statlige virksomheter

Detaljer

Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad

Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Risikostyring Helhetlig risikostyring som en integrert del av mål- og resultatstyringen i Helse Midt-Norge Toril Orrestad Formål med innlegget Hvorfor igangsette dette arbeidet? Hva betyr det for dere?

Detaljer

Sammenhengen mellom og

Sammenhengen mellom og Sammenhengen mellom og Kvalitet HMS v/ Geir A. Molland Haugaland Kraft EBL 4. mars 2008 Forenklet historikk, et utgangspunkt HMS: Fra lavstatus til kritisk suksessfaktor Kvalitet: Fra selvfølgelighet /

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Kontinuerlig forbedring Oppstart og forankring. Lean forum Tromsø 19. juni 2012

Kontinuerlig forbedring Oppstart og forankring. Lean forum Tromsø 19. juni 2012 Kontinuerlig forbedring Oppstart og forankring Lean forum Tromsø 19. juni 2012 Skatteetaten gjennomfører et LEAN-inspirert program med fokus på Prosess Ledelse Kultur Forbedring av arbeidsprosesser Smarte

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016

Saksgang: Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 31/10/2016 SAK NR 53-2016 Halvårlig risikovurdering, Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS per

Detaljer

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014.

Risikovurdering. Prosjektgruppen F S A T. Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. Risikovurdering Prosjektgruppen Dokumentet gir en vurdering av risikobildet for organisasjonsprosjektet i FSAT høsten 2014. F S A T 0 3. 1 2. 2 0 1 4 Innhold 1. Risikovurdering organisasjonsprosjektet...

Detaljer

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Foto Morten Wanvik Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten Tredje samling - 9.3.2017 Kjersti Valde Kvalitetsrådgiver EFAS Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring Det

Detaljer

Presentasjon av tiltaksplan/oppfølgning av Deloitte rapporten

Presentasjon av tiltaksplan/oppfølgning av Deloitte rapporten Presentasjon av tiltaksplan/oppfølgning av Deloitte rapporten Orientering i Formannskapet 14. februar 2017 Rådmann Osmund Kaldheim 14.02.2017 1 Innhold: Bakgrunn og formål Status i arbeidet som langt Status

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Risikovurdering av Public 360

Risikovurdering av Public 360 Risikovurdering av Public 360 Øivind Høiem Seniorrådgiver UNINETT AS SUHS-konferansen 2015 Informasjonssikkerhet som muliggjøreren! For at ny teknologi skal bli brukt må brukere ha tillit til den Informasjonssikkerhet

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter. Prosjektplan/engagement letter Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Internkontroll i resultatenheter Prosjektplan/engagement letter September 2013 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål og problemstillinger... 3 2. Revisjonskriterier...

Detaljer

www.lillehammer.kommune.no

www.lillehammer.kommune.no Kontinuerlig forbedring bdi med LEAN Sidsel Brath Fagenhetsleder Økonomi, Informasjon og service Lillehammer kommune Fellesenheten Økonomi Samarbeid på lønns- og regnskapstjenester mellom Gausdal, Øyer

Detaljer

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:

Detaljer

Krav til ledelse og kvalitet

Krav til ledelse og kvalitet Krav til ledelse og kvalitet - ny forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferansen i Hordaland 11 mai 2017 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring

Detaljer

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud

Samarbeid for et godt arbeidsmiljø. Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Samarbeid for et godt arbeidsmiljø Arbeidstilsynets satsing i sykehussektoren 2014 29.Januar 2014 Anita Gomnæs Foretakshovedverneombud Helse Nord Helse Midt Helse Sør Vestre Viken Enkel kartlegging Generelt:

Detaljer

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015.

Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. Rapport, Prosjekt HKV Råde kommune Varighet fra august 2014 til juni 2015. 1.0 Beskrivelse av prosessen 1.1. Bakgrunn for deltagelse, kommunenes tidligere erfaring med HKV Råde kommune bestemte i 2012

Detaljer

Sjekkliste for oppfølging av punktlighet

Sjekkliste for oppfølging av punktlighet Sjekkliste for oppfølging av punktlighet Finnes det problemområder som flere er opptatt av? Har du oversikt over data som kan benyttes til å identifisere problemområder? Har du støtte fra beslutningstagere

Detaljer

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet

Gjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7

Detaljer

Det bør vurderes fastsatt et entydig mål for saksbehandlingstid i enkeltoppgjør og etableres tiltak for å

Det bør vurderes fastsatt et entydig mål for saksbehandlingstid i enkeltoppgjør og etableres tiltak for å Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS Rapport 3/2013 - Oversikt over revisjonsfunn (oppsummert nasjonalt) og anbefalinger Nr Revisjonsfunn

Detaljer

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010

Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse. Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Gevinstrealisering i Statens pensjonskasse Presentasjon NOKIOS 26. oktober 2010 Om oss Espen Frøyland, seksjonssjef i pensjoneringsområdet og prosessleder for pensjoneringsprosessen, Statens pensjonskasse,

Detaljer

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt

Detaljer

BRUKSOMRÅDEKATALOG. Bruk Yammer som ditt sosiale arbeidsområde og la samarbeidet, innovasjonen og engasjementet begynne.

BRUKSOMRÅDEKATALOG. Bruk Yammer som ditt sosiale arbeidsområde og la samarbeidet, innovasjonen og engasjementet begynne. BRUKSOMRÅDEKATALOG Bruk Yammer som ditt sosiale arbeidsområde og la samarbeidet, innovasjonen og engasjementet begynne. Yammer bruksområdekatalog Yammer er ditt sosiale arbeidsområde som gjør det enkelt

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 30/2017 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Saksnr Utvalg Møtedato 30/2017 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Sak 30/2017 Orienteringssaker STYRESAK Saksnr Utvalg Møtedato 30/2017 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF 28.-29.3.2017 Saksansvarlig: Gøril Bertheussen Saksbehandler: Leif Hovden Orienteringssaker

Detaljer

Metode for prosessforbedring

Metode for prosessforbedring Metode for prosessforbedring Gry-Lene Johansen Økonomiavd. NTNU Metode for prosessforbedring Fase 1: Etablering Fase 2: Kartlegge dages prosess Fase 3: Analyse og omforming Fase 4: Implementering Evaluering/

Detaljer

Egenevalueringsskjema

Egenevalueringsskjema Egenevalueringsskjema Service Desk, Incident Management og Problem Management - ITIL Dato: 02.02.2009 Versjon 1.1 Finanstilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@finanstilsynet.no www.finanstilsynet.no Evalueringsskjema

Detaljer

LEAN. Kontinuerlig forbedring. Aktivitet. / arbeidsprosessa. Verdistrøm. Sløsing. Fokusintervju. Problemtre. Interessentanalyse.

LEAN. Kontinuerlig forbedring. Aktivitet. / arbeidsprosessa. Verdistrøm. Sløsing. Fokusintervju. Problemtre. Interessentanalyse. Kontinuerlig forbedring ord og uttrykk: LEAN Kontinuerlig forbedring Aktivitet Verdistrøm / arbeidsprosessa Sløsing Fokusintervju Problemtre Interessentanalyse Brunpapirsesjon Hvitpapirsesjon Forbedringsforslag

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

Avvik og uønskede hendelser

Avvik og uønskede hendelser Avvik og uønskede hendelser Prinsipper for god virksomhetsstyring Organisering av kvalitetsarbeid i HSO Hva er avvik og hva er uønskede hendelser? Alvorlighetsgrad Forebyggende- og korrigerende tiltak

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

Lean Forum Christina Endresen, adm dir Hafslund Kundesenter AS 5. februar 2013

Lean Forum Christina Endresen, adm dir Hafslund Kundesenter AS 5. februar 2013 Lean Forum 2013 Christina Endresen, adm dir Hafslund Kundesenter AS 5. februar 2013 Hafslund Kundesenter Om Hafslund Hafslund ASA er et norsk selskap notert på Oslo Børs og er et av de største børsnoterte

Detaljer

LEANHÅNDBOK. Foto: Trym Ivar Bergsmo

LEANHÅNDBOK. Foto: Trym Ivar Bergsmo LEANHÅNDBOK Foto: Trym Ivar Bergsmo Innholdsfortegnelse 1. LEAN KONTINUERLIG FORBEDRING... 3 2. INTERVJU OG KORTLEGGING... 4 3. REDESIGN... 6 4. HANDLINGSPLAN... 7 5. FORBEDRINGSMØTER... 7 6. RESULTATENE

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier

Forventningsavklaring. Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier Na 1 Forventningsavklaring Forbedringskunnskap Innføring av et innsatsområdet Forbedringsmodellen og andre nyttige verktøy Suksesskriterier Forbedringskunnskap Batalden og Stoltz (1993) Forbedringskunnskapens

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Erfaringsoverføring fra prosjekt til linje

Erfaringsoverføring fra prosjekt til linje Erfaringsoverføring fra prosjekt til linje av Nils Faugli, Telenor Networks Tema: Kunnskapsledelse og kunnskapsforvaltning i prosjekter Dato: 16. Mars 2005 Sted: Norsk Hydro, Vækerø Bakgrunn Praksis i

Detaljer

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard

Detaljer

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.juni BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: Org.nr.

Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.juni BESØKSADRESSE: POSTADRESSE: Tlf: Org.nr. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnett HF 10.juni 2016 SAK NR 22-2016 Risikovurdering, internkontroll og avvik Forslag til vedtak: 1. Styret

Detaljer

Kostnadseffektivt eller bortkastet tid? Øyvind Woll Seniorkonsulent, Vivento AS

Kostnadseffektivt eller bortkastet tid? Øyvind Woll Seniorkonsulent, Vivento AS Kostnadseffektivt eller bortkastet tid? Øyvind Woll Seniorkonsulent, Vivento AS Input Output Hvordan kan vi fastslå om systemet er testbart? Hvordan kan vi lære mer om systemet? Hvordan kan vi bli bedre

Detaljer

Hjemme bra, med kommunale helse og omsorgstjenester har vi det best!

Hjemme bra, med kommunale helse og omsorgstjenester har vi det best! Pasient- og bruker sikkerhet Respekt Trivsel Medisinsk pleie Sosialt samvær Rask behandling Tid Inkludering Hjemme bra, med kommunale helse og omsorgstjenester har vi det best! Vi skal gi våre kunder en

Detaljer

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune

Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune NBEF 07.11.2014 Styring av risiko og samfunnsansvar i Asker kommune gjennom vårt ISO-sertifiserte styringssystem Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune Felles gjennomgående system

Detaljer

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Pågående arbeid med nettverksmodeller som alternative og supplerende fremgangsmåter ESRA Norge, seminar 10/12-15 Gunnar

Detaljer

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling"

Forvaltningsrevisjonsrapporten IKT-sikkerhet, drift og utvikling Saknr. 16/15512-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland Forvaltningsrevisjonsrapporten "IKT-sikkerhet, drift og utvikling" Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering

Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser Gry Hamarsland Seksjonssjef analyse og evaluering Hvorfor samfunnsøkonomiske analyser? Samfunnets ressurser er knappe Fatte beslutninger til det beste for samfunnet

Detaljer

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011 Disposisjon Hvorfor gjennomføre risikoanalyser? Sentrale begreper i risikoanalyser Gjennomgang av hovedtyper risikoanalyser

Detaljer

Effektiv avviksoppfølging Utfordringer, erfaringer og løsninger

Effektiv avviksoppfølging Utfordringer, erfaringer og løsninger Effektiv avviksoppfølging Utfordringer, erfaringer og løsninger Hvem er jeg? Bjørn Forsmo Fagansvarlig revisjon og inspeksjon NSB Persontog, Trafikksikkerhet fra 01.07.2011 Rådgiver Railconsult 2003 2011

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

Kontrollrapport. Kontrollobjekt: Våler kommune Sted: Våler

Kontrollrapport. Kontrollobjekt: Våler kommune Sted: Våler Saksnummer: 15/00500 Dato for kontroll: 28.05.2015 Rapportdato: 28.07.2015 Kontrollrapport Kontrollobjekt: Våler kommune Sted: Våler Utarbeidet av: Knut-Brede Kaspersen og Hallstein Husand 1 Innledning

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

IT-Ledelse, 15.februar. Kritiske utfordringer i IT-ledelse. Kritiske utfordring: Forretningsrelasjoner. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse

IT-Ledelse, 15.februar. Kritiske utfordringer i IT-ledelse. Kritiske utfordring: Forretningsrelasjoner. Faglærer : Tom Røise. IMT1321 IT-Ledelse IT-Ledelse, 15.februar Dagens: 1. Kort oppsum. av Ønsket Situasjon 2. Ser nøyere på metoden Kritiske utfordringer i IT-ledelse En kartleggingsmetode plassert under Dagens Situasjon, MEN den er høyst anvendelig

Detaljer

Psykososialt IT-miljø

Psykososialt IT-miljø Psykososialt IT-miljø En av mange: Definisjon Det psykososiale miljøet dreier seg om hvordan hvert individ har det sammen med andre. Mennesker er sosiale skapninger, vi er avhengig av kontakt med andre,

Detaljer

RUTINE for vurdering av arbeidsmiljøkonsekvenser som følge av endringer og omstillinger i Holtålen kommune

RUTINE for vurdering av arbeidsmiljøkonsekvenser som følge av endringer og omstillinger i Holtålen kommune RUTINE for vurdering av arbeidsmiljøkonsekvenser som følge av endringer og omstillinger i 1. Formål og omfang Prosedyre skal sikre at eventuelle arbeidsmiljøkonsekvenser for ansatte blir vurdert og kartlagt

Detaljer

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem

7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem 7 tegn på at dere bør bytte forretningssystem Å bytte forretningssystem er en beslutning som modner over tid. En rekke problemstillinger har ført til at dere stiller kritiske spørsmål ved løsningen dere

Detaljer

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO DRI 2001 13.9 : Introduksjon til systemutvikling. Introduksjon til systemutvikling Systemutvikling og nettstedsutvikling Om ulike typer offentlige nettsteder Kvalitetskrav til offentlige nettsteder Litt

Detaljer

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler?

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler? Nasjonalt nødmeldingsprosjekt hvor ble det av felles nødnummer og felles sentraler? Brannvesenkonferansen 2015 25.03.2015 Innhold Presentasjon av anbefalingene fra Nasjonalt nødmeldingsprosjekt gitt 16.12.14

Detaljer

Basware Connect 2015. 7. oktober 2015. Odd Roar Trapnes & Jan Skistad

Basware Connect 2015. 7. oktober 2015. Odd Roar Trapnes & Jan Skistad Basware Connect 2015 7. oktober 2015 Odd Roar Trapnes & Jan Skistad Kunder Norge Kunder Sverige Kunder Finland DFØ Statens Vegvesen Sykehuspartner Kongsberg Defence & Aerospace Kort om Agree2 Ericsson

Detaljer

GOD PÅ BUNNEN - SKAL VI JOBBE SAMMEN, MÅ VI TRENE SAMMEN. Samtrening i robust brønndesign

GOD PÅ BUNNEN - SKAL VI JOBBE SAMMEN, MÅ VI TRENE SAMMEN. Samtrening i robust brønndesign GOD PÅ BUNNEN - SKAL VI JOBBE SAMMEN, MÅ VI TRENE SAMMEN. Samtrening i robust brønndesign Bjørn-Emil Madsen SINTEF Teknologiledelse, Smartere sammen Formål: Øke forståelsen hos Petroleumsteknologi og Boring

Detaljer

IT-Ledelse, 18.februar

IT-Ledelse, 18.februar IT-Ledelse, 18.februar Dagens: 1. Kritiske utfordringer i IT-ledelse (pensum Kap 5). En kartleggingsmetode som Gottschalk plasserer under analyse av av Dagens Situasjon (metode nr. 12), MEN som også fokuserer

Detaljer

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler

KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må

Detaljer

Vedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser

Vedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser Vedlegg til kravspesifikasjon ebyggesaksbehandling Standardiserte saksbehandlingsprosesser Desember 2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Standardiserte saksbehandlingsprosesser... 3 3. Eksempel

Detaljer

Bruksanvisning. "It's easier to act your way into a new way of thinking than to think your way into a new way of acting.

Bruksanvisning. It's easier to act your way into a new way of thinking than to think your way into a new way of acting. A3 Bruksanvisning "It's easier to act your way into a new way of thinking than to think your way into a new way of acting." Millard Fuller Hvordan skal en A3-rapport hjelpe deg? Som et problemløsningsverktøy

Detaljer

Vi presenterer. Talent Management

Vi presenterer. Talent Management Vi presenterer Talent Management Finnes det en suksessformel for vellykket Talent Management som gir resultater uten innsats og kostnader? Nei, dessverre - men et solid HR-håndverk sammen med smarte og

Detaljer

Veileder: Risikovurdering av informasjonssikkerhet

Veileder: Risikovurdering av informasjonssikkerhet Veileder: Risikovurdering av informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhet og risikovurderinger Med informasjonssikkerhet menes evnen til å forebygge, avdekke og håndtere hendelser som kan føre til brudd

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

DOKUMENTASJONSFORVALTNING GEVINSTENE AV RECORDS MANAGEMENT PÅ NORSK. Kristine Synnøve Brorson 23.04.2015

DOKUMENTASJONSFORVALTNING GEVINSTENE AV RECORDS MANAGEMENT PÅ NORSK. Kristine Synnøve Brorson 23.04.2015 DOKUMENTASJONSFORVALTNING GEVINSTENE AV RECORDS MANAGEMENT PÅ NORSK Kristine Synnøve Brorson 23.04.2015 HVEM ER JEG? KRISTINE SYNNØVE BRORSON Manager for Information Management i Sopra Steria Utnevnt fagekspert

Detaljer

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015 Bedriftsinterne kurs Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Basiskurs i QualiWare Introduksjon til (BPM) Business Process Management Professional Certificate

Detaljer

Modul 2- Markedskommunikasjon

Modul 2- Markedskommunikasjon Modul 2- Markedskommunikasjon Modulen gir en rask innføring i de fire grunnleggende konkurransemidlene, markedskommunikasjonens fire grunnelementer, og begrepet markedsføringsmiks. Nødvendig utstyr Powerpoint

Detaljer

Rådmannens internkontroll omfang og løsningl

Rådmannens internkontroll omfang og løsningl Rådmannens internkontroll omfang og løsningl Ved rådmann Marit Langfeldt Ege Bærum kommune Arbeidsgruppas anbefalinger Gode og og formålstjenlige anbefalinger fra arbeidsgruppa Rolleforståelse og godt

Detaljer

Intern kontroll i Toll- og avgiftsetaten - Kontinuerlig forbedring av det uformelle styringsog kontrollmiljøet

Intern kontroll i Toll- og avgiftsetaten - Kontinuerlig forbedring av det uformelle styringsog kontrollmiljøet Intern kontroll i Toll- og avgiftsetaten - Kontinuerlig forbedring av det uformelle styringsog kontrollmiljøet DFØ Samarbeidsforum intern kontroll 12. mars 2015 Etatens mål og prosesser Hovedmål Motvirke

Detaljer

IT ServiceDesk i Møre og Romsdal fylkeskommune

IT ServiceDesk i Møre og Romsdal fylkeskommune IT ServiceDesk i Møre og Romsdal fylkeskommune IT i Møre og Romsdal fylkeskommune er ikke bare teknologi; Det handler også om mennesker og prosesser på tvers av IT IT Service Management er en mulighet

Detaljer

Hvordan lage et beslutningsunderlag

Hvordan lage et beslutningsunderlag Hvordan lage et beslutningsunderlag Eksempel: IT-støttet prosess for medarbeidersamtaler Performance Management Utfordringen HVORDAN SELGE EN IDÉ Fra feriedrømmer til handling del I Fra feriedrømmer til

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 10. september 2014 Suksessfaktorer Faktorer som kan observeres og påvirkes under gjennomføringen av prosjektet og må derfor ligge til rette for at prosjektet skal bli

Detaljer