Om kroniske muskel- skjele0smerter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om kroniske muskel- skjele0smerter"

Transkript

1 Om kroniske muskel- skjele0smerter Undersøkelse, diagnos8kk & behandling Jan Spiechowicz (dr.med. i klinisk fysiologi) Pensjonert forsker, Smerteklinikken, Rikshospitalet 1

2 (Kap. 0.1) Hva er kronisk smerte? Adjek8vet kronisk (chronos) beskriver relasjon mellom smerte og 8d Kronisk bør brukes hvis smerte vedvarer mer enn 3 måneder - ( noen velger 6 måneders grense) e0er at opprinnelig skade / sykdom er helbredet Definisjonen åpner for spørsmål om smertens årsak 2

3 (Kap. 0.2) Hva er kronisk smerte? Kanskje er den opprinnelige patologi ikke helbredet? da er smerte symptom på patologi kjent fra før Kanskje er den symptom på annen patologi 8lkommet senere eller ikke anerkjent 8dligere? Forårsaker smerten forutsigbare endringer i kroppssystemer, slik at den bør oppfa0es som kronisk sykdom i seg selv? 3

4 (Kap. 0.3) Upresise smertebegrep brukes ukri8sk Smerte benevnes oxe e0er: Kroppsområde f.eks. Hodepine, nakkesmerte, ryggsmerte, low back pain o.l. Behandlende spesialitet f.eks. Ortopedisk, revmatologisk, nevrologisk, psykologisk smerte o.l. Gjennomgå0 behandling f.eks. Post- mastectomi syndrom, post- thoracotomi syndrom, failed back- bone surgery syndrom o.l. Vedvarende intens regional smerte f.eks. Kronisk regionalt smertesyndrom - CRPS 4

5 (Kap. 0.4) Prak8sk konsekvens = utbredt bruk av lindrende behandling Lindrende symptombehandlinger brukes ved: a. Aku0e smerter & helbredelig patologi b. Aku0e smerter & ikke- helbredelig patologi c. Kroniske smerter & ikke- helbredelig patologi d. Kroniske smerter & helbredelig patologi MEN er lindrende symptombehandling korrekt behandling ved kroniske smerter med helbredelig patologi? 5

6 (Kap. 1.1) Kronisk smerte kronisk symptom eller kronisk sykdom? Smerte8lstander inndeles i tradisjonelle klasser med utydelige grenser (aku: kronisk / helbredelig ikke- helbredelig): AkuC postopera8v smerte - kronisk postopera8v eller pos0rauma8sk 8lstand? KreDsmerte (malign smerte) - kronisk postopera8v e0er vellykkede krexbehandling? Kronisk ikke- malign smerte postopera8v eller pos0rauma8sk? 6

7 (Kap. 1.2) Slike pseudodiagnoser burde vike for smertefysiologisk baserte diagnoser NocisepGv smerte Hvilket spinalt segment? Hvilket vev? Anta0 reversibilitet dvs. reversibel eller ikke- reversibel? NevropaGsk smerte Hvilket spinalt segment? Hvilken nerve? SamGdig angis informasjon om strekkbarhet og leddbevegelighet i affisert kroppssegment med: Passive bevegelsesutslag - PROM Ak8ve bevegelsesutslag - AROM 7

8 (Kap. 1.3) Kronisk ikke- malign smerte Kronisk ikke- malign smerte er en pseudodiagnose som skjuler ulike problem - - som ikke undersøkes nærmere Begrepsbruken legaliserer 8lla0 forskrivning av sterke vanedannede opiater uten noe incitament 8l mer presis analyse av bevegelsesrelaterte kronisk akgverte smertemekanismer i perifert vev 8

9 (Kap. 1.4) Diagnos8sk verdi av fysisk undersøkelse ved innskrenket leddbevegelighet Bevegelsesapparatet består av 2 typer vev: 1. Kompakte volum- faste anatomiske strukturer knokler som er billeddiagnos8sk godt synlige 2. Fasisk volum- variable anatomiske strukturer muskler og bindevev som er billeddiagnos8sk nærmest ikke- synlige, MEN.. som lar seg bedømme godt ved målrecet fysisk undersøkelse 9

10 (Kap. 1.5) Diagnos8sk verdi av innskrenket bevegelighet ved kronisk smerte MålreCet fysisk undersøkelse av ledd og muskler forutse0er at undersøker har opparbeidet nødvendig ferdighet 8l å finne og bedømme fysiske funn: 8llater å differensiere mellom Ledd- relatert innskrenket bevegelighet og smerte og Muskel- relatert innskrenket bevegelighet og smerte 10

11 (Kap. 2.1) UnderdiagnosGsering av reversibel patologi Feil- tolkning av funn og ikke- vektlegging av påvisbare muskelrelaterte funn fører 8l underdiagnostosering av kronisk svikt i det kontrak*le apparat i myofibrillene (slik patologi angis i det følgende som MPS- patologi) Fysisk undersøkelse = svakeste punkt i dagens kliniske diagnos8kk FØLGEN er at kuragv behandling, dvs. funksjonsres8tusjon forblir et ikke- mål 11

12 (Kap. 2.2) Ensidig vekt på billeddiagnos8kk Gir: 1. Overvurdering av anatomisk strukturelle funn i knokler & ledd 2. SYSTEMATISK neglisjering av prinsipielt reversibel patologi dvs. av MPS- patologi 3. Forskyvning av terapeu8ske valg i retning: - Kirurgiske intervensjoner - Intervensjonell smertebehandling - Annen ikke- årsaksre:et smertebehandling 12

13 (Kap. 2.3) Smertemedisin - fellesarv e0er JJ Bonica og W Fordyce Behandling av smertemekanismer startet i 1960/70 i Smerteklinikken i SeaCle, USA som samarbeid mellom nerve- blokade orientert anestesiolog JJ Bonica og adferds- orientert psykolog W Fordyce Arven er: 1. Interna8onal Associa8on for the Study of Pain - IASP - som paraply for ulike lands smerteforskerorganisasjoner 2. Idèen om tverrfaglige Smerteklinikker 3. Definisjon av kronisk smerte som sykdom 13

14 (Kap ) Arven e0er JJ Bonica 1. Vitenskapelig organisatoriske bidrag - S8Xelse av IASP (Interna8onal Associa8on for Study of Pain) i verdens største flerfaglige fellesorganisasjon av smerteforskere 2. Etablering av Journal of Pain 3. Kliniske bidrag i behandling av kronisk smerte ved bruk av perifere nerveblokadeteknikker kjent fra regional anestesi 4. Aller første tekstbok viet smertebehandling - fra

15 (Kap ) Arven e0er W Fordyce Fordyce definerte i 1976 kronisk smerte som et axerdsrelatert problem: 1. Overskudd av smertepåvirket arerdsendring - såk. smerteaxerd (i form av ikke- verbale lyder, verbale u0alelser, ansiktsmimikk, endrete bevegelsesmønstre, endret kroppsholdning, unnvikelse, bruk av hvile, bruk av smertes8llende o.l.) 2. Underskudd på fysiologisk arerd 15

16 (Kap ) Arven e0er W Fordyce Fordyce understreket at 8lstedeværelse av iden8fiserbar, organisk patologi som årsak 8l smerte, ikke var av særlig kondisjonerende betydning for smertearerd Behov for 2 parallelle behandlingslinjer: 1. Fokus på iden8fiserbar, organisk patologi i vevsstrukturer 2. Fokus på iden8fiserbar, funksjonell patologi i organisasjon av bevegelse, dvs. arerd 16

17 (Kap ) Ufullført arv e0er W Fordyce 1. Behov for å definere fysiologisk arerd; - dvs. normere fysiologisk motorisk arerd og motoriske funksjoner 2. Fokus på målbare størrelser på bevegelsesutslag dvs. AROM og PROM 3. Behov for å målse0e handling mot disse normer i målre0et reversering av reversible smertemekanismer dvs. kuragv behandling 4. Fokus på å oppnå / gjenoppre0e fysiologisk arerd - over 8d. 17

18 (Kap. 2.4) Sykdommen Kronisk smerte Forutsigbar kompleksitet ved kroniske smerte8lstander ble videreført teore8sk i 1982 i Smerteklinikken i SeaCle av professor John D Loeser, som definerte 4 faste elementer i enhver kronisk smerteglstand som 8llater å forstå kronisk smerte som kronisk sykdom 18

19 Sykdommen kronisk smerte Består av 4 elementer: Lidelse Smerte 1.Nocisepsjon - (vevsskade) 2.Smerte - (ubehagelig opplevelse kny0et 8l truende eller eksisterende vevsskade, og forklart i vevsskadende termer) 3.Lidelse - (kronisk stress kny0et 8l ovennevnte) 4.SmerteaXerd - (smerteutløst endring av motorisk ferdighet / vedvarende avvik i bevegelsesarerd) Nocisepsjon Atferd Smerteatferd 19

20 (Kap. 2.5) Aktuell skjevhet i Pain medicine Kronisk smerte sees fortsa0 ikke som kronisk sykdom: Sykdommens 4 områder er fortsa0 spli0et i klinikkene grunnet uhensiktsmessig utvikling av smerteklinikker (e0er 1990) Områdene er isolerte felt i forskning: 1. Fysiologisk forskning 2. Farmakologisk forskning 3. Psykologisk forskning 20

21 (Kap. 2.6) Mangel på videreføring av J.D. Loeser`s modell i smerteklinikkene Modellen krever 2 parallelle behandlingslinjer : 1. Fokus på iden8fisering av organisk patologi i vevsstrukturer (nocisepsjon) som er reversibel 2. Fokus på iden8fisering av funksjonell patologi i organisasjon av bevegelse (motorisk axerd) som er reversibel 21

22 (Kap. 2.7) Modellens potensial er ikke- utny0et Efferent og afferent signalstrøm danner sammen en ond sirkel, i det at smerteatferd i alle situasjoner forsterker muskelbetinget nocisepsjon 22

23 (Kap. 3.1) Smerteklinikkene e0er Intervensjonsbehandlinger av noen få utvalgte smertemekanismer f.eks. fase0ledd- blokade forstå0 som smerteklinikkens hovedfunksjon 2. Spredning av symptomrelaterte diagnoser, dvs. syndrom- diagnoser f.eks. fibromyalgi eller komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS I/II o.l. e0er 1990) som anvendes kri8kkløst i klinisk forskning 23

24 (Kap. 3.2) Logiske feil ved syndrom- diagnoser Revmatologene Cohen og Quinter påpekte allerede i 1993 at syndromdiagnoser skjuler 2 fallgruver i det kliniske resonnement, som vanskeliggjør / hindrer sikrere forståelse av 8lstanders patologiske innhold som omfa0es av syndromet De eksemplifiserte det i revmatologi for det da ne0opp delfisk- vedta0e fibromyalgi- syndromet 24

25 (Kap ) 1. fallgruve tautologi Tautologi er et forslag som er sant under alle tolkninger av variablene Diagnos8ske kriterier blir så brede, at de gjør det vanskelig å ekskludere noen 8lstander ved hjelp av dem Derved er kriteriene tautologiske, dvs. de innehar alle muligheter, uten å forklare noe fenomen i naturen, fordi deres sannhetsgehalt kan begrunnes rent formelt. 25

26 (Kap ) 2. fallgruve forbigåelse av forslag 8l symptommekanisme Siden ca har den vitenskapelige oppgaven i klinisk medisin vært definert som oppdagelse av kausal sammenheng mellom symptom og sykdom Legevitenskap er oppfa0et som diagnos8sk viten i søk e0er skjulte årsaker 8l observerbare symptomer og tegn Diagnos8ske kriterier for et syndrom bryter med patologisk resonnement, som er krav om forslag 8l mekanisme for 8lstandens symptomer, som arbeidshypotese om underliggende patologi 26

27 (Kap. 4.0) Misforståelser i kronisk smerte Forsterkes bl.a. av: 1. Endring i vitenskapelige publikasjoner 8dsskriXer skixet kriterier fra Peer- use - 8l Peer- reviewer - system (e0er 1975) 2. Reduksjonisme i medisinsk forskning og oppre0else av stadig nye subspesialiteter innen klinisk medisin (e0er 1990) Begge deler resulterer i svak videreutvikling av felleskonsepter i klinisk patofysiologi 27

28 (Kap. 4.1) Fra Peer- use 8l Peer- reviewer Peer- use- system = basert i vurdering av nyce i praksis Peer- review- system = er basert i fagfellevurdering av kongruens med gruppens kriterier skixet har svekket bedømmelsen av funnenes fak8ske kliniske relevans Bedømmelsene er bli0 navlebeskuende og lukkede, fokusert på metodologisk fortreffelighet fremfor bedring av klinisk praksis (se Medical Hypotheses BG Charlton, 2010) 28

29 (Kap. 4.2) Reduksjonisme fra både- og- 8l enten- eller- modell Anvendelse av Loeser s modell forutse0er samarbeid mellom soma8ske og arerdsorienterte fag i klinisk medisin Tidsånden uguns8g for vitenskapelig brobygging på tvers av faggrenser soma (nocisepsjon & nevropa8) & psyche (smerte, stresslidelse & motorisk arerd) 29

30 (Kap. 4.3) Minimal klinisk anvendelse av Er følge bl.a. av: fysiologi ved kronisk smerte 1. Mangel på klinisk spesialitet for studiet av reversible forstyrrelser i kontrak8le funksjoner i myofascielt vev dvs. myologi som fag finnes ikke 2. Mangel på organisasjon for systema8sk spredning av kunnskap om muskelfysiologi & muskelrelaterte smertemekanismer 3. Tilbud nedbygges i 3.linjetjenesten 30

31 (Kap. 4.4 ) Kostbart helsevesen defensiv behandling AXenposten oversikt laget av Harvard School of Public Health: Feil anvendelse av medisiner og annen behandling koster USA s helsevesen 336 mrd/år Mest sløses med såkalt defensiv behandling, dvs. at det urøres alt for mange unødige tester og undersøkelser Administra8ve kostnader, erstatninger og advokathonorarer utgjør 2,4% av beløpet 31

32 (Kap. 5.1) Muskelskjele0systemet 2 typer vev med ulik blodforsyning Vekslende blodflow myofascielt vev dvs. myotom 40-45% av kroppsvekt Historisk ikke vik8g vev Vev uten egen spesialitet Fast blodflow benvev dvs. sklerotom 20-25% av kroppsvekten Historisk vik8g vev Vev med flere spesialiteter - ortopedi, revmatologi m.fl. 32

33 (Kap. 5.2) Sklerotom / myotom i kronisk smerte SSS Perifer sensitisering Spinal segmental sensitisering - SSS 33

34 (Kap. 5.3) Anatomisk grunnlag for SSS - spinal segmental sensi8sering Ramus anterior Normal paraspinal muskel Paraspinal muskel i spasme Ramus posterior Tverrsnitt L-columna Lengdesnitt L-columna 34

35 (Kap. 5.4) Myotom kontra Sklerotom Utvikling INGEN? Myosi0? Myalgi? Nyvinninger - først e0er 1983 Myofascial Pain and Dysfunc*on The Trigger point manual - Travell & Simons Myofascial pain syndrom MPS i spesifikt navngi0e muskler Triggerpunkter TrP ble plutselig et begrep, men det mangler begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet i klinikkene Utvikling MASSEVIS Ostei8s (tbc o.l.) Revmatoid artri0 o.l. Ortopedisk behandling av manglende stabilitet under vektbæring Nyvinninger Billeddiagnos8kk 1910 Gipsimmobilisering An8bio8ka 1950 Kor8kosteroider 1950 HoXeleddsartoplas8kk RA modif. midler

36 (Kap. 5.5) Janet G Travell & David G. Simons: Myofascial Pain and Dysfunc8on The trigger point manual, Vol I & II / 1993 Manualet omtaler hver enkelt muskel som organ: 1. Anatomi av muskelfascikler 2. Særegenheter i funksjon og mulige nerve- entrapment 3. Typiske lokaliseringer av utstrålende refererte smerte mønstre fra akgverte triggerpunkter - TrP Manualet omtaler smertefysiologi for hver enkelt muskel som myofasciell pain syndrome dvs. MPS i spesifikt navngi0 muskel f.eks. MPS trapezius o.l. Egenlæring om myofasciell smerteproblema8kk starter fra daglig å tolke kliniske problemer innenfor nevnte hovedreferanse 36

37 (Kap. 5.5) Lære å differensiere smertekilder Typisk lokalisering av referert myofasciell smerte er hovednøkkel i diagnos8kk av MPS- patologi Effekt av enkleste terapeu8ske TrP- handlinger Strekktrening Korreksjon kroppsholdning åpner for å differensiere perifere smertekilder: Myotom, Sklerotom, Nevrotom, Dermatom 37

38 (Kap. 5.6) MPS- patologi i smerteklinikken OXest ses komplekse forstyrrelser I en rekke agoniske/antagoniske muskelpar Innenfor gi0e kine8ske kjeder Behandling av MPS- patologi i enkeltmuskler må kobles med innlæring og akgv trening av fysiologisk kroppsholdning og ergonomiske bevegelsesmønstre 38

39 (Kap. 5.7) MPS i enkeltmuskler spres som kjedereaksjoner De mest MPS- utsa0e muskler 8lhører 2 kjeder: 1. StaGsk motvirker tyngdekraxen og dynamisk overfører kroppsvekten ved gange (kropp som tårn) 2. StaGsk håndterer egen vekt av øvre ekstremitet ved dynamisk bruk av hånd/arm foran kroppen (humeroscapulært spill) Det finnes ingen enkel lærebok om fysiologi av sammensa0e funksjoner i muskelkjeder 39

40 (Kap. 5.8) Bevegelsesmønstre læres og re- læres Grunnleggende bevegelsesmønstre trenes inn opp gjennom livet og re- læres e0er skade, immobilisering eller sengeleie grunnet sykdom Noen trener målbevisst inn fysiologiske mønstre, strekkbarhet og styrke mens andre verken bryr seg om egen funksjon eller bevegelsesarerd 40

41 (Kap. 5.9) Funksjonsres8tuerende behandling = teamarbeid Sammenheng mellom dysfunksjon i muskel / ledd / kroppssegmenter og smerte er forutsigbar Pasienter påtreffes på alle nivå i helsetjenesten Felles innsikt bygger felles kunnskapsbase om fysiologiske forhold, ergonomiske prinsipper og kommunikasjon Kunnskapsbasen 8llater å resonnere seg frem i funksjonsres8tuerende behandlinger 41

42 (Kap. 6.1) Reversering av nocisepsjon = mulig Kronisk nocisepsjon gir reversibel sensigsering (spinal segmental sensi8sering SSS) i berørte og nærliggende segmenter (sekundær hyperalgesi med typiske geografiske mønstre av utstrålende referert smerte) GjenoppreCelse av tapt fysiologisk Glstand i perifert vev (dvs. blodflow i berørte muskler og bindevev) er essensielt ved res8tuerende behandling 42

43 (Kap. 6.2) MPS- biceps brachii Gradert strekksperre / kontraktur i albueledd 43

44 (Kap. 6.3) Implementering av funksjonsres8tuerende behandling Gradvis reversering av myofasciell dysfunksjon og smerte fra MPS- muskler skjer ved gjenoppre0else av: 1. Fysiologisk strekkbarhet som reduserer nocisepsjon 2. Fysiologisk motorikk som reduserer smerteaxerd GjenoppreCelse av smertefri funksjon = all8d en posi8v klinisk erfaring både for pasient og behandlingsteam 44

45 (Kap. 6.4) Fravær av fysiologisk funderte helbredende 8ltak (cured / managed?) Hovedhindringer synes å være: 1. Lærepensum for ulike spesialiteter formidler ikke smertefysiologiske prinsipper Mangel på tverrfaglig felles utdanningsgrunnlag Forvansket tverrfaglig kommunikasjon om smertemekanismer, diagnose og valg av behandling ved kronisk akgverte potensielt reversible smertemekanismer: Lindring versus Reversering av patologi og helbredelse? (Managed pain versus Cured pain?) 45

46 (Kap. 6.5) Fravær av fysiologisk funderte helbredende 8ltak (cured / managed?) 2. Farmakologi få0 forrang frem for anvendt smertefysiologi Farmakologiske intervensjoner (= lindrende intervensjoner). Problemet er at de skjer på alt for dårlig biologisk definerte smertemekanismer 3. AvkorGng av helsekontakter medfører I hovedsak aku0e vurderinger & intervensjoner FØLGEN er at terapeuter frarøves innsikt i 8dsrelatert dynamikk for spredning av nocisepsjon, smerte, lidelse og smerteaxerd 46

47 (Kap. 6.6) Hva vet medisinske spesialiteter om bevegelsesapparatet? Medisinske spesialiteter har lemfeldig kunnskap Fokus på egne utvalgte problemer Lukkede horisonter for klinisk fysiologi FØLGEN er Mangel på differen8aldiagnos8kk av perifere, nocisep8ver smertemekanismer Pasienter sendes på unywge Odyssevs- undersøkelses- og behandlingsreiser i helsesystemet 47

48 (Kap. 6.7) Svikt i smerteklinikkers grunnidé Smerteklinikker & øvrige klinikker evner ikke å urøre presis differensialdiagnosgsk analyse (patofysiologi & patoanatomi) for bestanddelene i sykdommen kronisk smerte 1. Nocisepsjon 2. Smerte 3. Smerterelatert stresslidelse 4. Smertearerd summerer seg allgd hos den enkelte kroniske smertepasient 48

49 (Kap. 6.8) Strukturelle svakheter i undersøkelse & behandling av kronisk smerte Produksjon av mer helse ved kronisk smerte avhenger av bedre undervisning om perifere smertemekanismer, dvs. nocisepsjon I dag savnes: Kongruent utdanningsgrunnlag med tverrfaglig fellespensum i smertefysiologi 49

50 (Kap. 7.1) IASPs kampanje for bedre behandling av Muskuloskeletal pain IASPs kampanje When moving hurts assess, understand, take acfon peker på Urimelig mangel på kura8ve behandlings8lbud (Årsaksre0et behandling = kura8v behandling) og at det foreligger stort behov for Innova8v klinisk forskning Innsamling og videreføring av erfaring 50

51 PAUSE - tanker Kronisk kontrakgl svikt i myofibriller er hovedmekanisme ved reversibel kronisk myofasciell smerte FunksjonsresGtuerende behandling er fortsa0 et frem8dig satsningsområde fordi: 1. Tverrfaglighet fortsa0 er forholdsvis uutviklet 2. Forskningen ikke s8mulerer 8l tverrfaglig klinisk praksis 51

52 (Kap. 7.2) When moving hurts assess, understand, take acfon IASP peker på hovedmomenter ved kronisk muskelskjele0 smerteproblema8kk: 1. Hva er adekvat behandling? ÅrsaksreCet eller symptomrecet behandling? (Bare disse to 8lnærmelser finnes) 2. Er relasjonen adekvat mellom pasientens smerte og patofysiologiske/patologiske funn? DifferensialdiagnosGkk påkrevet av ulike akgverte nocisepgve smertemekanismer 52

53 Kura8v behandling av smerte Smerte ble klassisk forstå0 som fast symptom på betennelse, MEN i løpet av XX- århundre har overdreven tro på billeddiagnos8sk påvisbare anatomiske avvik overta0 som årsak HUSK DERFOR at smerteopplevelse er en ubehagelig emosjonell opplevelse, som er et vevs- uspesifikt varsel om eksisterende eller truende vevsskade! (IASP s definisjon av smerte) 53

54 5 faste kjennetegn på betennelse 1. Palor blekhet ved hevelse 2. Rubor rødlig venestase 3. Tumor økt volum 4. Dolor smerte 5. FuncGo laesa begrenset funksjon KuraGv behandling av smerte er årsaksrecet: Relevant å fornye kunnskap om reelt eksisterende kronisk ak8verte betennelsesmekanismer som kan starte nocisepsjon i myofascielt vev 54

55 Kronisk smerteak8vitet i TrP er betennelses- relatert Lokal primær hyperalgesi kny0er seg 8l kronisk ak8vering av nervebaner: Segmental sekundær hyperalgesi som har mekaniske konsekvenser, bl.a. i form av Redusert strekkbarhet av muskelfascikler dvs. dannelse av stramme bånd TB Kronisk ak8vert nocisepsjon starter kogni8ve tolkningsmekanismer smerte, lidelse, motorisk smerteaxerd (miskjent ond sirkel) 55

56 Mer innsikt i muskelfysiologi Ville muliggjøre 1. Valg av behandlingsstrategier som minimaliserer myofascielle konsekvener ved elek8v kirurgi, aku0e vevsskader og/eller traumer 2. Mindre fokus på og avhengighet av farmakologisk lindrende behandling av sterke smerter 3. Reduksjon av iatrogene årsaker 8l kronisk smerte, som hyppig sees i smerteklinikker 4. Forebyggende behandlinger som oppre0holder funksjoner i myofascielt vev e0er sykdom og immobilisering 56

57 Systema8sk anvendelse av muskel- og smertefysiologi Har åpnet for iden8fikasjon av særskilt reversible MPS- smertemekanismer og mer presis muskelorganspesifikk kura8v smertebehandling i smerteklinikken God behandlingseffekt ved en rekke komplekse regionale myofascielle smertesyndromer peker igjen og igjen på iatrogene årsakssammenhenger konferer vår nylig utgi0e bok 57

58 MPS- komponenter ved kronisk smerte 1. Myofascielt vev er i stadig bevegelse Veksler mellom forlengelse og forkortning Stadig variabel bredde og lengde, men uendret volum 2. Aktuell muskellengde er målbar AROM og PROM isolert muskel eller muskelkjedeledd Muskler angis med si0 anatomiske navn. Måling av AROM/PROM en sensi8v kontroll underveis i funksjonsres8tuerende behandling Bevegelsesutslag patologisk eller fysiologisk?? Leddkontraktur varsler enten om myogen patologi og/eller artrogen patologi 58

59 MPS- komponenter ved kronisk smerte påvises ved fysisk undersøkelse 1. Anatomisk grense for mekanisk strekkbarhet i gi0 muskel 2. Anatomisk grense for mekanisk strekkbarhet i muskelkjede 3. Fysiologisk grense for mekanisk strekkbarhet av muskelfascikler og fascier 4. Funn av patologisk redusert mekanisk strekkbarhet 5. Funn av patologisk redusert trykksmerteterskel ved perifer sensi8sering, spinal segmental sensi8sering og/ eller sentral sensi8sering grunnet nocisepsjon Involverte strukturer navngis anatomisk spesifikt 59

60 Sarkomerene = det kontrak8le apparat ligger som perler på en snor i myofilamentene, samlet i grupper som muskelfibere Velordnet system av tynne AKTIN- og tykke MYOSIN- filamenter i SARKOMERENE KONTRAKSJON: Filamentene ros akgvt inn over hverandre STREKK: Filamentene dras passivt ut fra av hverandre - ENTEN grunnet motsa0 re0ete muskler, dvs. antagonister, ELLER av krexer utenfra 60

61 KONTRAKSJONENS 4 FASER Z- bånd 1. HVILENDE MUSKEL AKTIN- kan 8l en viss grad stå inn over MYOSIN- filamentene. Dess mindre kontakt, dess mindre behov for ATP- energi 2. AKTIVERING AV BROER MELLOM AKTIN- og MYOSIN- filamentene AKTOMYOSIN- broene øker muskelens s8vhet opp 8l 400 ganger. Frisa0e Ca++- ioner ak8verer ATP- energi 3. AKTIN- filamentene ros inn over MYOSIN- filamentene Frie Ca++- ioner oppre0holder glidning av AKTIN inn over MYOSIN ATP brytes ned 8l ADP + P + energi 4. BROENE LØSNES IGJEN i den grad ATP- energi er Glgjengelig Ca++ bindes opp igjen i sarkoplasma8sk re8kulum AKTOMYOSIN = ATP- ase, og bevirker at ATP dannes fra ADP + P 61

62 Endogen kontraktur = energikrise (Mense & Simons, 2001) Kronisk muskelforkortning grunnet: Myogen kontraktur (dvs. ikke- nevrogen) Ikke- EEG registerbar hendelse Patologisk forkortning av sarkomerer Tils8vning av forkortete sarkomerer Kontraktur: Betydelig forkortning 62

63 Muskelspasme - definisjon (Mense & Simons, 2001) Vedvarende elektrogen, dvs. nevrogen kontraksjon i tverrstrippet muskulatur.. Ikke under voluntær kontroll.. Ikke avhengig av kroppsholdning.. Kan være smertefull eller smertefri Kvan8fisering av spasme gjøres medtissue compliance meter (AA Fischer) Reversering av spasme gjøres med lokal anestesi (pre- injec8on block, AA Fischer) 63

64 Muskelspenst (muskeltonus) = 3- delt 1. Viskoelas8sk tonus - Gel- sol- 8lstand - Ak8n- myosin- filamentenes aktuelle brodannelser (Mense & Simons 2001) 2. Kontrak8l ak8vitet - Elektrogen kontraksjon - Elektrogen spasme - patologisk α- nevron ak8vitet 3. Ikke- elektrogene, endogene kontrakturer - ATP- mangel forårsaker 8ltakende myogene kontrakturer - Enzymmangel 8lstander (f.eks. Mc Ardle sykdom) - Sirkulassjonsstopp Rigor mor8s 64

65 Fysiologisk patofysiologisk? Grad av ak8nomysin- filament- sammenfiltring er avgjørende for om 8lstanden er fysiologisk - dvs. dynamisk, fasisk eller patofysiologisk - dvs. sta8sk, kronisk Patologisk kontraktur i sarkomerer forutse0er enten Patofysiologisk aktomyosin- sammenfiltring eller/og Patofysiologisk nevrogen ak8vitet Klinisk patologi oppstår i kine8ske kjeder av muskler 65

66 Triggerpunkt - TrP DG Simons modell for TrP 0,2-0,5 cm små smertefulle områder på midten av kronisk forkortede muskelfibre = ansamling av endelpatenære sarkomerer i kontraktur, såk. contracgon knots 66

67 Typisk nocisep8vt miljø påvist in vivo i 2005 i ak8ve TrP - (sciengfic evidence!) Metode: Mikrodialysenål med dialysemembran 0.2 mm fra åpen ende av nål undersøkt ved Bethesda Na8onal Ins8tute of Health, USA: Shah JP, Philips TM, Danoff JV, Gerber LH. An in vitro microanaly8cal technique for measuring the local biochemical milieu of human skeletal muscle. J Appl Physiol 2005;99: Shah JP Uncovering the biomechanical milieu og myofascieal trigger points using in vivo microanalysis. J Musculoskel Pain 2008;1-2: Nocisepsjon ikke påvist hverken i latente TrP`s eller i friske sarkomer- kontroller kun i ak8ve TrP`s. 67

68 Kroniske muskelforkortninger Kontraktur: Betydelig forkortning: Nevrogen spasme: Signalak8vitet i nervene bevirker at sarkomerer blir stående i 8ltakende kontraksjon + Myogen kontraktur: Spontan tendens 8l at AKTIN og MYOSIN- filamentene i sarkomerene aker seg inn over hverandre og filtrer seg sammen (uten 8lstedeværende nevrogen ak8vitet) Ekstrem utstrekning: ATP- energi må være Glstede både for å binde og løsne filament- broene 68

69 Muskel med stramt bånd = TB AA Fischers modell Stramt bånd TB J.Muskuloskel Pain 1999;7: Ytre kappe med muskelfibre i nevrogen spasme ca 80% Indre fibrøs kjerne av sammenklebte fibre i myogen kontraktur ca 20% 69

70 Stramt bånd - TB 1. Kappe i nevrogen spasme Kan brytes med lokalaneste8ka 2. Indre kjerne i myogen kontraktur Kan spli0es med nålens skjæring og Volumets sprengkrax Patologi progredierer dynamisk over 8d: - Tiltakende myogen kontraktur og fibrose - Avtakende spasme 70

71 TB utvides kaskadeliknende over 8d i antagoniske muskelpar og muskelkjeder Immobilitet sprer seg ubønnhørlig Utvidelse av TBs indre kjernestruktur Fasciell sammenvekst mellom muskler Tiltakende myogen obstruksjon av lokal blodsirkulasjon Reversering = mobilisering av strekkbarhet 1. Arerdskorreksjon 2. Strekktrening 3. Injeksjonsbehandlinger av TB (randsone og kjerne) for å mobilisere større mekaniske strekkbarhet av muskelfibre 71

72 Ak8ve TrP individuelle smertemønstre systema8sert av Travell&Simons 1983/1993 Lokal smerte - perifer sensi8sering i TrP - PS Referert smerte - segmental spinal sensi8sering - SSS Hvert ak8v TrP har si0 spesifikke, utstrålende refererte smertemønster Gluteus minimus Øvre trapezius 72

73 Vår bok: Muskler i kronisk smerte Muskelfysiologi anvendt i funksjonsres8tuerende behandling av kronisk smerte Jan Spiechowicz & Tine von Hanno Kolofon Forlag, Oslo

74 Muskelfysiologi anvendt i funksjonsresgtuerende behandling Bokens 6 kapitler kan leses hver for seg: 1. Muskel funksjon og anatomi er uløselig sammenkny0et 2. Kronisk smerte tolket i Loesers modell av kronisk smerte 3. Reversibel myofasciell patologi og funksjonsres8tuerende behandling 4. Ak8v trening av fysiologisk motorisk arerd en forutsetning 5. Reversering av MPS- patologi kny0et 8l ramus posterior gebetet 6. Reversering av MPS- patologi kny0et 8l ramus anterior gebetet Bokens prolog ser på kronisk smerte som varsel om vevspatologi Bokens epilog bygger på 22 ulike eksempler på funksjonsres8tuerende behandling av myofasciell patologi 74

75 1. Kap Anatomi og fysiologi uløselig sammenkny0et Muskler er bygget som et boks- i- boks- system Muskelfibre kan ikke skilles fra sine fascier Anatomiske strukturer og fysiologisk funksjon er uløselig sammenkny0et: To metaforer introduseres: 1. Kroppen som METEMARK 31 metamerer Ethvert kroppssegment kan sensi8seres - SSS 1. Kroppen som TÅRN Kan bæres og beveges fysiologisk eller ikke- fysiologisk mellom to søyler: ramus anterior og ramus posterior 75

76 2. Kap Kronisk smerte tolket i Loesers modell (1982) Modellen relaterer fire faste elementer i enhver kronisk smerte8lstand 8l hverandre: 1. Nocisepsjon 2. Smerte 3. Lidelse 4. Smerterelatert arerdsendring Modellen er alror lite påaktet Relasjonen mellom forstyrret funksjon i musklenes kontrak8le apparat og ak8vering av nocisep8ve reversible smertemekanismer er dårlig forstå0 76

77 3. Kap - Definisjon av reversibel myofasciell patologi og konsept for funksjonsres8tuerende behandling Definisjon av reversibel myofasciell patologi Analyse av smertens nocisep8ve årsak følger klassiske sykdomskriterier: Fenomenologi dvs. Symptomer Patologi dvs. Mekanismer, som resulterer i en Nosologi dvs. Diagnose Enhver diagnose har da sine konsekvenser: EGologi kjennskap 8l sykdomsårsakene Patogenese utvikling av sykelige endringer Behandling årsaksre0et og / ellersymptomre0et Prognose spådom om sykdomsforløpet fremover 77

78 3. Kap - Definisjon av reversibel myofasciell patologi og konsept for funksjonsres8tuerende behandling Belyser konsekvenser av klassiske sykdoms- diagnoser som erstatning for syndrom- diagnoser Syndrom = basert i Delfisk konsensus om symptomer Behandlingen som følger av slik konsensus, er symptomlindrende Sykdom = klassisk basert i summen av definerbar patologi Behandlingen som følger av påvist patologi, følger Hippokrates, nemlig å reparere det reparable, og lindre det ikke- reparable Påvisbar kontrak8l svikt i en eller flere muskler = potensielt reversibel sykdomspatologi 78

79 3. Kap - Definisjon av reversibel myofasciell patologi og konsept for funksjonsrestituerende behandling En hyperboloid består av 2 rettvinklede endeplater perpendikulært til endene av en stiv akse Rotasjon rundt aksen gjør at rotasjonskreftene virker symmetrisk strekkende på hyperboloidens sideflater Roterende bevegelse av et kroppssegment rundt dens longitudinelle akse likner roterende bevegelse av en hyperboloid 79

80 3. Kap - Definisjon av reversibel myofasciell patologi og konsept for funksjonsres8tuerende behandling HYPERBOLOID TESTING : Endeplatene i en hyperboloid modell kan roteres rundt sin akse i motsa0 retning ved fysikalsk undersøkelse. Rotasjon av kroppssegmenter rundt sin rigide ben- ledd- akse vil påvise mekanisk begrensning av rotasjonen. De mest forkortede muskler og/eller fascier er de som reduserer PROM / AROM mest. Slik tes8ng hjelper 8l å iden8fisere patologisk forkortede strukturer. Myofascielt vevs evne 8l å strekkes under rotasjon avhenger av vevets elas8sitet. De mest forkortede muskler og/eller fascier begrenser bevegelsen mest. Slik vil reversibel patologi kunne synliggjøres som logiske kjeder av endret myofascielt vev.

81 4. Kap - Funksjonsres8tuerende behandling gjennom ak8v trening Fast struktur i ethvert funksjonsresgtuerende prosjekt: 1. Presisere myofasciell patologi i tårnets søyler og SSS 2. Res8tuere motorisk arerd gjennom instruerte øvelser 3. Reversere nocisepsjon 4. Oppdage eventuelle irrita8ve foci (IF) MIF og/eller AIF MIF = myofascielt irrita8vt fokus, AIF = arerdsmessig irrita8vt fokus Teamarbeid med fokus på pasientens ergonomi: Fysiologisk kroppsholdning og gangmønster defineres og brukes målbevisst som målestokk ved innlæring av arerdsendring som minste felles mul8plum for fysiologisk res8tuering av ak8ve funksjoner i muskelkjeder Pasientens akgve bidrag = daglig egentrening 81

82 5. Kap - Invasiv reversering av MPS- patologi ramus posterior gebetet Ramus posterior gebetet = bakre søyle = ryggen Injeksjonsteknikker for å mobilisere TB (pre- injec8on block og N&I- block) Pentad injeksjonsteknikk for å reversere SSS og entrapmentmekanismer i spinale muskler e0er AA Fischer Målre0et strekktrening av ryggmuskler Eksempler på kroniske myofascielle smerteproblemer i ramus posterior gebetet i overgang fra aku0 8l kronisk ryggsmerte diskuteres Behandlingens mål er å gjenoppre0e fysiologisk motorisk arerd og fysiologiske myofascielle vevsforhold 82

83 5. Kap - Invasiv reversering av MPS- patologi modifisert ecer AA Fischer (J Musculoskel Pain 1999;7: ) A Patologisk forkortet muskel med TB og TrP B Preinjection block for å bryte nevral spasme i TB`s kappe C Kun kjernestrukturen i TB gjenstår etter at nevral spasme er eliminert D Needling & infiltration med målrettet bruk av nålens skjæring og volum inn i TB`s kjernestruktur brukes for å splitte og sprenge sammenklebninger fra hverandre E-F Avtakende tykkelse av TB`s kjernestruktur G Normalisert muskel med gjenvunnet full strekkbarhet og styrke A B C D E F G 83

84 5. Kap - Invasiv reversering av MPS- patologi injeksjonsteknikk i TB ad modum AA Fischer Preinjection block med lokalanestetika for å eliminere nevrogen spasme i TBs kappe. Nålen rettes mot TrP i endeplatesonen Needling & infiltration med fysiologisk NaCl. Nålen føres videre inn i TB`s kjernestruktur skjærende, parallelt med fibrene, der 1-3 ml injiseres ad gangen på vei innover. Vevet kan yte stor motstand mot injeksjon. Er området bredt, kan nålen føres vifteformet

85 6. Kap - Reversering av MPS- patologi ramus anterior gebetet Beskriver spesifikke myofascielle forhold i: Nedre ekstremitet (bl.a. foten som dynamisk verktøy for gangen, triceps surraes funksjon som venepumpe, quadriceps betydning for tårnet) Buk, brystkasse og pust (Diafragma, rectus abdominis og pectoralis majors betydning for tårnet) Hode, hals, nakke (øvre trapezius og den kroppsvektbærende funksjonsaksen) Øvre ekstremitet (skulderbladstabiliserende muskler og rotator cuff- muskler) Konvensjonelle smertediagnoser i ramus anterior gebetet analyseres på underliggende MPS- patologi Typiske myofascielle entrapment- mekanismer beskrives 85

86 EPILOG må det fortse0e å gå så galt? 22 funksjonsres8tuerende behandlinger presentert enkeltvis i kapitlene eksemplifiserer ulike myofascielle problemer i epilogen er de kommentert sammen for å bidra med eksempler på presise arbeidshypoteser for underliggende patologi som disse 22 forløp av funksjons- res8tuerende behandlinger har bekrexet Håpet er å bidra 8l å redusere antall unyuge syndrom- diagnoser i omløp i dag 86

87 Eksempel: - typisk diagnose i dag ved alvorlig kronisk regional smerte8lstand Komplekst regionalt smertesyndrom - CRPS I / II Diagnosen har vært med oss i snart 20 år - uten at den har bidra0 verken 8l bedre forståelse eller bedre behandling Alle er enige om at det dreier seg om persisterende sentral sensi8sering Punktum. Forståsegpåere tenderer 8l å tolke slike 8lstander som sykdom i nervesystemet 87

88 Hva med å endre arbeidshypotese? Hva med kronisk kontrakgl svikt dvs. MPS som arbeidshypotese om årsaken 8l persisterende perifer nocisepsjon? gjerne i flere ikke- idengfiserte muskler som inngår kine8ske kjeder av muskler Man trenger å erfare at sentral sensi8sering forsvinner når perifere kilder 8l nocisepsjon helbredes,.men da må man være istand 8l å igangse0e / gjennomføre funksjonsres8tuerende behandling Det ligger et catch 22 i dagens begrensede diagnos8kk og behandling 88

89 EPILOG må det fortse0e å gå så galt? Myofasciell patologi kan ikke bare reverseres den lar seg forebygge Patologisk ingenmannsland mellom fag og spesialiteter hindrer forståelse for MPS- smertemekanismer i spesifikke muskler Myofasciell patologi utvikler seg use0 i sær i skyggen av gjenta0e opera8ve behandlinger Kunne klinikkene popularisere forebyggende innsikter? 89

90 Det bør 8lstrebes å redusere iatrogene årsaker 8l kronisk smerte se0 i smerteklinikken Stadig mer kirurgi og sammensa0e behandlinger i sykehus, i dag organisert som AkuC- klinikker, ledsages og e0erfølges oxe av kronisk myofasciell smerteproblemagkk Pasientene utvikler komplekse regionale smertesyndrom o.l. symptom- beskrivende syndrom- diagnoser som medfører ensidig symptombehandling 90

91 Anvendelse av Loesers modell: Lidelse Kronisk myofasciell nocisepsjon påvirker bevegelsesarerden (= smerteaxerd) I en ond sirkel vil myofasciell patologi i agoniske og antagoniske muskler utvikle seg videre Nocisepsjon Atferd Smerteatferd 91

92 Kroniske opiater et dårlig valg ved symptombehandling av kronisk myofasciell smerte 1. Oppmerksomhet på pasientens 8lfredshet ved emosjonell nega8v psykologisk opplevelse skjuler psykologisk avhengighet 2. Stresslidelsen øker 3. Smerte & sykearerden øker Ond sirkel av kronisk smerte som sykdom øker 92

93 Symptombehandling av anta0 nevropa8sk smerte Forstyrrer ikke funksjonsres8tuerende behandling fordi i begge 8lfelle forblir fokus på perifere kronisk ak8verte smertemekanismer Fak8ske grenser mellom reversibel myofasciell nocicepsjon, segmental spinal sensi8sering SSS, reversibel myofasciell nerveentrapment, og evt. tynn- eller tykkfiberskade avklares & verifiseres underveis i funksjonsres8tuerende behandling 93

94 Spesialiteter som kunne oppnå bedre behandlingsresultater 1. Ortopedi, traumekirurgi 2. Onkologi, onkologisk kirurgi 3. Revmatologi, revmakirurgi 4. Nevrologi 5. Smertemedisin, fysikalsk medisin 6. Allmennmedisin 7. Fysioterapi 8. Ergoterapi om de visste mer om diagnos8kk, behandling og forebygging av kronisk ak8vering av muskelrelaterte smertemekanismer 94

Kroniske muskelskjelettsmerter

Kroniske muskelskjelettsmerter Kroniske muskelskjelettsmerter Undersøkelse, diagnostikk & behandling Jan Spiechowicz (dr.med. i klinisk fysiologi) Pensjonert forsker, Smerteklinikken, Rikshospitalet 1 (0.1) Hva er kronisk smerte? Adjektivet

Detaljer

"Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?"

Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter? "Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?" Innledning I følge Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser har opptil 80 % av Norges befolkning ryggplager en eller flere ganger

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk

Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Aku$e og langvarige korsryggsmerter - differensialdiagnos6kk Inndeling og definisjoner Varighet Aku$e (3 mndr) Diagnos6ske hovedgrupper Uspesifikke

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Biomekanikk NNH-Godkjent

Biomekanikk NNH-Godkjent Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2012-2014 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1

Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015. 14.09.2015 Knut Løken 1 Foredrag for Romerike Runners Team 14.09.2015 14.09.2015 Knut Løken 1 Utdanning: Sagene Lærerskole Norges Idrettshøgskole Norges Musikkhøyskole Knut Løken 14.09.2015 Knut Løken 2 Hvordan drive bevegelighetstrening

Detaljer

Nicolai van der Lagen ART Klinikken AS

Nicolai van der Lagen ART Klinikken AS Klinikkens ART terapeuter tilbyr undersøkelse og behandling av muskel-, nerve- og skjelettsystemet. Terapeutene screener for årsakssammenhenger, "prepper" til konkurranse og behandler ved skade. Klinikkens

Detaljer

Kompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd

Kompliserte rehabiliteringsforløp. Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd Kompliserte rehabiliteringsforløp Magnus Wallumrød, MT Øystein Skare, MT, Phd 1 Innhold Infeksjoner Postoperative smertereaksjoner Myalgier og spenninger Tendinopatier Statikkforandringer Scapulær dyskinesi

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

Nakkesmerter Etiologi og utredning. Cecilie Røe Avd for fys med og rehab

Nakkesmerter Etiologi og utredning. Cecilie Røe Avd for fys med og rehab Nakkesmerter Etiologi og utredning Cecilie Røe Avd for fys med og rehab Nakkesmerter 30 % befolkning Nest etter ryggsmerter Høyere andel av vedvarende plager Høyere andel av kvinner Pasientens nakkeproblemer

Detaljer

Biomekanikk. NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015. Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år

Biomekanikk. NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015. Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Biomekanikk NNH-Godkjent HAUGESUND 2013-2015 Praktisk-teoretisk yrkesrettet deltidsutdanning over 2 år Yrkeskompetanse: Behandling av smerter og problemer i muskel- og skjelettsystemet Hva er Biomekanikk?

Detaljer

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe Fagdag AHUS Januar 2012 universitetssjukehus 1 Dagens tema Litt smertefysiologi Hva bety det for gravide Hva betyr det for fødselen

Detaljer

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker

Kne: Leddbånd. Kne: Leddbånd. Tidsaspektet: Akutt: mindre enn 2 uker etter skade Subakutt: 2-6 uker kronisk: mer enn 6 uker Ligament skade er en vanlig skade i kneet Selv mindre skade kan føre til større handikapp Selv små skader bør tas alvorlig fordi det kan føre til ustabilitet og eventuell adheranse dannelse Dersom pasienten

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur)

Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Muskulatur (x) Generelt: 3 hovedgrupper; hjerte-, glatt- og tverrstripet muskulatur (skjelett muskulatur) Skjelettmuskulaturen; Viljestyrt Passerer ett eller flere ledd Festet til knokler via sener (utspring-feste)

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT

Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT Reduser og forebygg sykefraværet med Redcord bedrift Muskel- og skjelettplager er den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet, og er trolig

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet

Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger

Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne

Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne U3ordringsbildet Flere brukere med mer komplekse behov Bærekra?u@ordringer Brukerrollen Opplæring Fragmentering

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

Treningsindusert rabdomyolyse. Lene Heramb Nidaroskongressen 19/10-15

Treningsindusert rabdomyolyse. Lene Heramb Nidaroskongressen 19/10-15 Treningsindusert rabdomyolyse Lene Heramb Nidaroskongressen 19/10-15 1.30 og 4.05 Rabdomyolyse Syndrom der skade på skjelettmuskulatur fører til frigjøring av toksisk intracellulært materiale til systemisk

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som

Detaljer

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American

Detaljer

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi

Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier Cerebral Parese Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier CP - et samlebegrep 1861 Littles disease, første beskrivelse av CP CP - definisjon Forstyrrelse i utvikling av bevegelse og/eller stilling og

Detaljer

Et aktivt liv for hund og katt

Et aktivt liv for hund og katt Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut.

Erfaring med bruk av mo2verende intervju. Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut. Erfaring med bruk av mo2verende intervju Inger Arctander Fysioterapeut og kogni2v terapeut. Motiverende Intervju (MI) Motivational Interviewing, MI Motiverende Samtale Endringsfokusert Rådgivning. MI ble

Detaljer

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Skuldertilbud Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Hva gjør vi i Stavern? Forløp 1.Poliklinikk: Klinisk undersøkelse og ultralyd ved lege og ev. fysioterapeut. - Ved tverrfaglig konsultasjon

Detaljer

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Februar Nav Kurs Helserådgiver / Medical Trainer Dato: 4 april til 29 april 2016 Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs Oppløftende Motiverende Inspirerende Tiltaket passer for arbeidsledige, langtidssykemeldte,

Detaljer

Hvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1

Hvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Hvordan hjelpe Fagne,verk Hun2ngton 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Vanlige kjennetegn på kogni2v svikt ved Hun2ngtons sykdom tankeprosesser går saktere å gjenkalle og huske er vanskeligere enn å gjenkjenne

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

sykdommer Egen liste P 1-7 Egen liste P8-14 studiedag 08:30-16:00 Kirurgi (ku) Chirurgia minor

sykdommer Egen liste P 1-7 Egen liste P8-14 studiedag 08:30-16:00 Kirurgi (ku) Chirurgia minor Uke 04-09: Muskel/ledd. Smertefysiologi og psykologi. Kalenderuke 14 PBL-oppgave: Diffuse plager Muskelfysiologi og muskelmetabolisme. Leddets anatomi. Smertefysiologi mandag 31.03.08 fri tirsdag 01.04.08

Detaljer

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel

m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. rectus abdominis rette bukmuskelen m. obliquus externus abdominis yttre skrå bukmuskelen

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse

Detaljer

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE Nyttig informasjon for pasienter FORSTÅELSE THERAKOS FOTOFERESE Hva er fotoferesebehandling? Fotoferese er en behandlingsmetode som benyttes mot

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME)

Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ ME) Sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter Vegard Bruun Wyller Professor, Inst. for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Overlege,

Detaljer

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres?

Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Hvem skal opereres? Skal pasienter med uspesifikke ryggsmerter opereres? Jens Ivar Brox, leder nakke og ryggpoliklinikken, OUS, professor II i fysikalsk medisin UiO. Det korte svaret er nei -pasienter

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

FYSIOLOGISKE RAMMEBETINGELSER FOR STYRKETRENING

FYSIOLOGISKE RAMMEBETINGELSER FOR STYRKETRENING FYSIOLOGISKE RAMMEBETINGELSER FOR STYRKETRENING NFFs FAGGRUPPE FOR NEVROLOGI, ORTOPEDI OG REVMATOLOGI Terje Gjøvaag, HiOA. 1. amanuensis, dr.scient Tema; Fysiologiske rammebetingelser for styrketrening

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59

Instruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59 Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1 CP og motorikk Hjernen utvikles ved bruk nevroplastisitet Vekst i dendritt-treet Økt myelinisering (bedre kabling) Endringer i transmittersubstansen Vekst i aksonet Forandringer i kjernen Evnen til å

Detaljer

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab.

BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab. BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. BEHANDLINGSFORLØP Ny beh. Result. 1.mnd. Beh. 6-8mnd. etter beh. Siste 3-4 mnd. REHABILITERING 1. ÅR REH.2.ÅR Bindevevsmassasje Metoden ble utviklet av Elisabeth

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115

Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Uspesifiserte smertetilstander Jostein Sauar 22.0115 Cand med. Heidelberg 1965, d.v.s 50 års erfaring! Legelisensen i orden. Initiativtager og leder av Norsk Gastroenterologisk forenings interessegruppe

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre

14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos

Detaljer