Erfaringer fra Stipendiatperiode

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringer fra Stipendiatperiode"

Transkript

1 Lysbilde 1 Erfaringer fra Stipendiatperiode Trond Oalann stipendiat, tradisjonell tømring Først må eg gjøre klart at det her er snakk om ei utdanning i tradisjonshandverk og ikkje primært i bygningsvern eller restaurering. Det er viktig at vi ikkje blander disse begrepa. I den seinare tida har tradisjonshandverk og restaureringsarbeid nærmast blitt bruka som synonyme. Dette er etter min meining feil, og det bør holdas eit klart skilje mellom desse begrepa. Det trengs eit heilt anna innhald i ei utdanning i teknisk restaurering en i ei rein tradisjonshandverk utdanning. Vi skal og huske på at sjølve handverket i sine ulike former er ein del av vår kulturarv og viktig å ta vare på utover det som er nødvendig for byggingsvernet.

2 Lysbilde 2 Bakgrunn.. Stipendiat : Norsk handverksutvikling 2 Bakgrunn: For å forstå betydningen av stipendiatordningen generelt og for meg personlig, må vi sjå litt på forhistoria og sam-menheng. Berge Nævdal Min oldefar, Bygdas snekker og tømrer. Ein litt sentimental menn og talande historie som viser at det å vidareføra handverkstradisjoner ikkje er ein ny ide. Seint på 70-tallet når oldefar og bestefar hadde lunsj i verkstaden gikk oldefar og hentet tre høvler i verktøykista si. Han sa, «vetle Trond går og trakker rundt beina på meg her når eg arbeider og er ganske så plagsom. Trond kjem sikkert til å bli bygningsmann når han veks til. Desse høvlane såg eg bestefar min bruka heime på Nævdal når eg var gutunge. Dei skal du gje til Trond når han vert voksen».

3 Lysbilde 3 Byggningsmann. Stipendiat : Norsk handverksutvikling 3 Fra jeg var omlag 12 år arbeidet jeg hos bestefar, først i helger og ferier og etter hvert som fast ansatt. Vi var ett firma med svært liten grad av spesialisering, vi gjorde alle tenkelige oppdrag hovedsakelig innenfor bygningsarbeid. Eg tok svennebrevet mitt i tømring i løpet av desse åra.

4 Lysbilde 4 Kulturakademiet Voss Bilde: Kåre Herfindal Stipendiat : Norsk handverksutvikling. 4 I 1999 var det eit kurs i grindbygging på VKA med Rune Revheim og Nils Frøynes som kursleiarar. Atle Ove Martinussen frå Norsk handverksutvikling var foredragsholdar. Han snakka om tradisjonshandverk og handlings-boren kunnskap, dette vart ein viktig hendelse for meg personlig. Atle Ove satt ord på tankar og meiningar om handverk som likna på mine eigne u-strukturerte tankar om temaet, her var det systematisert og vi hørte om det viktige arbeidet med å ivareta og vidareføra handlingsboren kunnskap. Han snakka mykje om å kunna og å vita osv. No fekk interessa for tradisjonshandverket som eg hadde bore med meg sidan gutedagane større alvor, eg vart ein del av eit miljø, eg hadde nokon å støtta meg til.

5 Lysbilde 5 Bryggen Stipendiat : Norsk handverksutvikling 5 I 2000 fant eg ut at eg skulle unne meg sjølv den overdådige luksusen det er å kvar dag gå til eit arbeid som ein har glede og interesse av. Då vart eg tilsett hoss Stiftelsen Bryggen som restaureringshandverkar. Dette var givande år. I denne tida etablerte eg og et samarbeid og vennskap med ein viktig tradisjonsberar, Knut Øvstedal. Medan eg arbeidet på Bryggen vart det utlyst ein treårig stipendiatstilling i tradisjonell tømring ved N.H.U, eg søkte på denne utan særlig store forhåpningar.

6 Lysbilde 6 Stipendiat Stipendiat : Norsk handverksutvikling 6 Å få stipendiatstillinga var enormt stort. Den første tømrarstipendiaten hos NHU, Hans Marumsrud og prosjektet han hadde med bygging av Audunarstova på Island hadde gitt denne ordninga svært høg status i tradi-sjonstømring miljøet på denne tida. Opplevinga av å få denne stillinga var i stor grad forplik-tande og det ga ein sterk følelse av forventningspress frå resten av fagmiljøet. De første dagane som stipendiat opplevdes merkelig. Eg hadde i større grad en nokon gong før ein eigen råderett over arbeidsdagen og ei trong til å vise meg verdig tilliten. Bildet er frå ein av dei første handverkssamlingane eg var på i denne perioden, samling i tradisjonell bord og planke-produksjon på Sundmøre museum. Her fekk eg kjenna på min eigne mangelfulle basisferdigheter. Det var mykje som måtte lærast før eg kunne gi meg i kast med sjølve byggeprosjekta.

7 Lysbilde 7 Reiste konstruksjonar i brukshus Ulike stavbygingstekknikkar: Grindbygg frå Vestlandet. Bukkehus frå Romsdalen. Sveitserrøst frå Østlandet*. Stavline fra Nordmøre. Fotingrøst fra Hadeland. Sperreverk fra Trøndelag*. Skjelterbygg fra Nord-Norge. Stipendiat : Norsk handverksutvikling 7 Ordlyden i den utlyste stipendiatstillinga var, reiste konstruksjonar i brukshus. Ulike stavbyggingsteknikkar skulle lærast. Dei fleste her kjenner grindverket, og kansje stavtradisjonen her på Voss, men det eksisterer over 20 slike stav/stolpe tradisjoner rundt om i landet. Eg skulle fokusera spesielt på 6 bestemte typar stavkonstruksjon. Grindbygg frå Vestlandet. Bukkehus frå Romsdalen. Sveitserrøst frå Østlandet*. Stavline fra Nordmøre. Fotingrøst fra Hadeland. Sperreverk fra Trøndelag*. Etter kvart fant vi i fellesekap ut at Sveitserrøst og sperre-verk skulle gå ut til fordel for skjelterbygg. Dette var delvis pga. kapasitet og delvis pga. situasjonen med fagpersoner. Skjelter-bygga er og spesielt interessante i historisk samanheng.

8 Lysbilde 8 Referansegruppa. Stipendiat : Norsk handverksutvikling 8 Kvar stipendiat har ei eigen referansegruppe. Referansegruppa: Referansegruppa skulle rettlede og følge med på utviklinga på 3 månadars interval. I gruppa satt, de «tre vise menn»: Jon B Godal. Kjell Andresen, Riksantikvaren. Ørjan Legård, Byggmesterforbundet. Jon var utvilsomt ein avgjørande faglig ressurs, Kjell kjenner godt byggeskikken og var ei god støtte, spesielt innanfor bygningshistorie.

9 Lysbilde 9 Stipendiat : Norsk handverksutvikling 9 Det var viktig å komma tidlig i gang med formidling. Sjølve formidlinga skal lærast og det å væra kursleiar er ein veldig effektiv måte for å sjølv lære noe. Som kursleiar blir ein pressa til å tenkje gjennom problemstillingar og detaljar grundig slik at ein kan presentere dette på ein ryddig og tydelig måte. Det vart mange kurs i ulike kategoriar i løpet av desse tre åra. Verktøyslipekurs. Brakekledningskurs. Grindbyggkurs, skjelter-skjåbygging osv.

10 Lysbilde 10 Ulike prosjekt Stipendiat : Norsk handverksutvikling 10 Vi skal sjå litt på dei ulike prosjekta. Stavlinebygg, det tok 6 veker å bygge dette, då med lange dagar. Dette var eit av dei artigaste prosjekta i perioden, eg budde på Valsøya og lånte verkstad av Jon og co. Her kunne eg være totalt einspora i 6-veker i strekk. Og Jon, stakkar, sto til disposisjon for drøftingar til ein kvar tid på døgnet. Ris og brakekledning på bygningshistorisk park. Artig kurs med ein eldre nabo som tradisjonsberar. I samanheng med eit prosjekt med bygging av eit vognskjul i fotingrøst-konstruksjon kom eg borti fleire bonusprosjekt, blant anna tak av granbark på ein tradisjonell gapahuk. Perioden på Hadeland saman med Oddbjørn Myrdal var intenst lærerik, ein mann med omfattande kunnskap om faget sitt.

11 Lysbilde 11 prosjekt Stipendiat : Norsk handverksutvikling 11 Fleire prosjekt: Ein kopi av eit grindbygd torvhus fra Arna. Torvhuset vart bygd ute lukkande av mørkolder (svartor) det er ein smekker konstruksjon, bygget er typisk for uthusbygg på strilelandet. Veggane vart seinare kledde med dråpeheller og brakekledning, taket er tekka med grove bruddheller. Kopi av en oste-skjå fra tidlig 1700, dette prosjektet var grundig gjennomførd med eit innbakt glepp-hugge prosjekt der vi forsøkte å gjenreise en arbeidsteknikk for tilverking av tømmer med små økser. Det viste seg at dette var ein teknikk som hadde vert veldig seigliva i Nord-Norge. Dette prosjektet var saman med Roald Renmælmo. Oddbjørn Myrdal demonstrerer hvordan en bør bære tøm-rarverktøyet, alt skal ligge i en gjennomtenkt rekkefølgje i venstre armkrok, saga med sagtanna ut, høvel med eggen inn osv. Det er i desse små detaljane og i dei grunnleggande arbeidsteknikkane mykje av hemligheten til eit nøyaktig og effektiv utført arbeid ligger.

12 Lysbilde 12 Grunnleggende arbeidsteknikker Stipendiat : Norsk handverksutvikling 12 Bilda viser ulike grunnleggande arbeidsmåter. Alt frå å kvessa en blyant til å fila ei sag, dette er det viktige grunnlaget som det ofte tar lang tid å lære. Det å begynne rett på lafting stavbygging eller anna tradi-sjonshandverk utan denne bagasjen fører ofte til frustrasjon og utstrakt bruk av motorsag. Det er som å bygge et hus på myr. Denne kunnskapen har for meg utvida horisonten og mu-ligheitene på en måte som eg ikkje kunne førestelle meg på forhand. Det ligg ein begrensning i ein moderne material og verk-tøypark, resultatet av arbeidet ein gir seg i kast med er til ein viss grad gidd på forhånd. her representerer den tradisjonelle material og verktøyparken ein overlegen fleksibilitet, kombinasjonen av både det moderne og det tradisjonelle opnar nye kreative rom. Sagt på en annen måte. Resultatet etter stipendiatperioden er at den fysiske verktøyparken har blitt 3 ganger så stor, men det føles som den mentale verktøykassen ein har til å finne løysingar på byggtekniske problem har vokst ti-gangen. Dette vart også ein del av testen på den avsluttande prøven.

13 Lysbilde 13 Avsluttende prøve. Stipendiat : Norsk handverksutvikling Avsluttende prøve: Den avsluttande prøven var delt i fleire oppgåver. Det skulle skrivast ein rapport om kva eg hadde vert gjennom, og det var ein form for disputas med foredrag og demonstrasjonar av ulike arbeidsteknikkar, dette varte i to dagar. Det var å tilvirka plank av ein rundstokk med øks og bile, det var å hugga saman ein fransk låseskøyt med meir. Men hovudoppgåva var et prosjekt der Salten friluftsråd var kunde, dei ville ha såkalla rastebuer for nasjonalparkar og anna som var tilpassa lokal byggeskikk. Dei ville og at det skulle lagast eit produksjonssystem og prototypar, slik at desse bygga kunne produserast av ein lokal verna bedrift. I tillegg var opplæring av arbeidsleiarar og tilsette ved bedrifta ein del av oppgåva. Avisartikkel frå Norland: Skjeltersjåen som står på Engeløya er en prototype som ble bygd i forbindelse med et prosjekt som Salten friluftsråd har hatt med formål å utvikle ei kvilebu/rastebu med utgangspunkt i lokal byggeskikk. Gapahuker har lenge vært brukt til dette, også her nord, men var opprinnelig et husvære som skogsarbeiderne i de indre østlandsområdene brukte. Skjeltersjåen er derimot en byggtype som har historie fra hele Nord-Norge. Byggtypen kan følges tilbake til 1500-tallet, og er med det blant de eldste husene i Nord-Norge som fortsatt står. Skjeltersjåen har historisk blitt brukt til lagring av høy, ved, båter og lignende. Den er satt sammen av løse avtakbare stående planker mellom raftstokken og sylla. Det gjør konstruksjonen både funksjonell og fleksibel, blant annet ved at man kan ta bort deler av - eller hele - vegger. Samtidig er den såpass tett at den gir skjul for regn og vind. Siso Vekst A/S i Sørfold har i ettertid satt i gang produksjon av to størrelser skjeltersjå basert på tilpasninger gjort i prosjektet. Her ser vi ett eksempel der mann har bygd videre på ein gammal tradisjon uten å være for fastlåst i ein spesiell forestilling og tolkning av denne tradisjonen, det er slik vi et-ter min meining må sjå på tradisjoner, som noko levande i stadig utvikling. Ikkje som noko stivt og fastlåst. Når eg hadde fullført stipendiatperioden oppfatta eg ikkje dette berre som ei utdanning men og som ei akseptering av kunnskapen eg satt inne med som utøvande handverkar. Her kjem vi til noko av kjernen i dette, Sjølve ideen med stipendiatordninga var å få i gang ei høgare utdanning innanfor utøvande handverk. Dette var ikkje sjølvsagt.

14 Lysbilde 14 Handverk: Annerkjennelse og status. Bottolv Mølster Stipendiat : Norsk handverksutvikling 14 Kanskje det var gjennom industrialiseringa vi fekk innarbeida eit kunstig skilje mellom teori og prakksis. Samlebåndsarbeidet som etter kvart var blitt ett kjennetegn på manuelt arbeid var antakelig med på å skape slike holdninger. (Det gode arbeid Om endringar i arbeidsliv og arbeidsmiljø i Noreg. Fafo-rapport 1998) Den utførande vart i større grad skilt fra den skapende prosessen med materialvalg, estetikk, osv. NHU med andre kjempa ein kamp på 1990 og 2000-tallet inn mot det akademiske miljøet for å oppnå annerkjennelse for håndverket som kunnskapsform. Uten at det har en direkte sammenheng er Dette langt på vei oppnådd gjennom bachelor studiet på Høyskolen i Sør-Trøndelag som bygger videre på Nidarosdomen sin opplæringsordning. Vi har og ein norsk doktorgradsstudent, Roald Renmælmo som går på Gøteborg universitetets sin forskarutdanning innanfor utøvande handverk. Ei slik ordning der handverket kjem inn i eit akademisk system bør vi støtte, her vert det kunstige skilje mellom teori og praksis utviska. Noko av problemet og kritikken av stipendiatordninga handla om nettopp dette. Vi som fullførte fekk ikkje formell kompetanse innanfor det etablerte utdanningssystemet. Når nokon har ein universitetsgrad, vert dette automatisk anerkjent, det er innarbeid i samfunnet. Om stipendiatordninga til NHU vart vidareførd, utvida og utvikla, ville kvaliteten på ordninga etter kvart bli allment akseptert og slik sett ei formell høgare utdaning. Det er som med pengeverdien, det avgjørande er at folk trur på den.

15 Lysbilde 15 Vegen vidare: Slutt. 15 I det vidare arbeidet etter stipendiatperioden har det å lære sjølv og å lære vidare til andre gjennom samhandling vert ein naturlig måte å organisere arbeidet på. Kontaktnettet som vart oppretta gjennom denne perioden har vert avgjørande.

Når starten er god. En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring

Når starten er god. En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring Når starten er god En artikkelsamling om veiledning av nyutdannede lærere i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring Copyright C 2007 Utdanningsdirektoratet Layout: Wallace Design Ill.: Brian

Detaljer

Spørrelister om svangerskap, fødsel og barnestell ble utarbeidet og sendt

Spørrelister om svangerskap, fødsel og barnestell ble utarbeidet og sendt Et barn blir født Ann Helene Bolstad Skjelbred Fra historie og tradisjon til opplevelse I artikkelen Hva slags svar? Spørrelister som metode og materialet som kilde har jeg pekt på en rekke generelle utviklingstrekk

Detaljer

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det

Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling. Janne Madsen Avhandling for Ph.d. graden. Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Institutt for pedagogikk

Detaljer

OKTOBER 2008 NUMMER 8 ÅRGANG 40. God nok for EU? EU-pengene strømmer inn til Forsknings-Norge. Men langt fra alle ser noe til dem.

OKTOBER 2008 NUMMER 8 ÅRGANG 40. God nok for EU? EU-pengene strømmer inn til Forsknings-Norge. Men langt fra alle ser noe til dem. OKTOBER 2008 NUMMER 8 ÅRGANG 40 F God nok for EU? EU-pengene strømmer inn til Forsknings-Norge. Men langt fra alle ser noe til dem. Side 12 17 Alltid oversiktlig HK Reklamebyrå Foto: Lasse Berre Jens Arne

Detaljer

Vi ønsker å takke Fritt Ord for støtte til boka. God lesning, Emil Johan Wilmar. Oslo, 06.12.2013. Side 2

Vi ønsker å takke Fritt Ord for støtte til boka. God lesning, Emil Johan Wilmar. Oslo, 06.12.2013. Side 2 Side a Side b Innledning Denne boka handler om kjønn og mennesker som lever med kjønn på måter som ikke passer inn i heteronormativiteten. Alle menneskene i denne boken bryter på forskjellige måter normene

Detaljer

STORD KOMMUNE. Rapport. Prosjekt " Modell for bustadbygging" Stord oktober 2009. "Der alle skulle tru at nokon kunne bu

STORD KOMMUNE. Rapport. Prosjekt  Modell for bustadbygging Stord oktober 2009. Der alle skulle tru at nokon kunne bu STORD KOMMUNE Rapport Prosjekt " Modell for bustadbygging" Stord oktober 2009 "Der alle skulle tru at nokon kunne bu I 7 Bakgrunn Stord kommune søkte 10.10.08 om kompetansemidlar frå Husbanken Region Vest

Detaljer

Linedansen mellom to kulturer

Linedansen mellom to kulturer Linedansen mellom to kulturer - Hvordan kan en oppvekst i to kulturer påvirke minoritetsungdommers opplevelse av egen identitet? Navnit Kaur Pahil Masteroppgave i Pedagogikk Allmenn Studieretning Det utdanningsvitenskaplige

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Trine Lise med hjerte for fostermor s 12. Sønnen som ikke kom hjem igjen s 14

Trine Lise med hjerte for fostermor s 12. Sønnen som ikke kom hjem igjen s 14 TØFT, MEN VERDT DET Trine Lise med hjerte for fostermor s 12 TOMMY SVINDAL LARSEN VENTER PÅ FOSTERBARN s 04 Sønnen som ikke kom hjem igjen s 14 02 LEDER Innhold 03 IKKE alle BaRN KaN bo hjemme I Norge

Detaljer

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar

Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar Marte Fanneløb Giskeødegård og Gro Marit Grimsrud Rapport nr. 52 Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar 2 Møreforsking Volda Postboks 325, NO-6101 Volda Tlf. 70 07 52 00 NO 991 436 502 Tittel

Detaljer

Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn

Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn -En drøfting av sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse Hovedfagsoppgave i friluftsliv Høgskolen i Telemark Avdeling for allmenne

Detaljer

Hvordan startet det egentlig ved to av dem.

Hvordan startet det egentlig ved to av dem. Hvordan startet det egentlig ved to av dem. Intervju med psykiatrisk sykepleier Ann Randi Haugen (AR) og sosionom Latha Nrugham (LN) 4.februar 2003. Intervjuet er gjort av FoU-rådgiver Bengt Karlsson (BK).

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

Innovasjon i Sogn og Fjordane vilkår og barrierar

Innovasjon i Sogn og Fjordane vilkår og barrierar Vestlandsforsking notat nr. 10/2014 Innovasjon i Sogn og Fjordane vilkår og barrierar Funksjonell analyse av Bedriftsnettverket i Jostedalen Kristin Løseth, Ingjerd Skogseid, Jon Gunnar Nesse (red) Vestlandsforsking,

Detaljer

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer.

Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. Uefa trener-a lisens. Sigurd Rushfeldt. Hvordan bli en god målscorer. 0 Innholdsfortegnelse: Side 0: Side 1: Side 2: Side 3: Side 4: Side 5: Forside. Innholdsfortegnelse. Innledning og metodevalg. Oppbygging

Detaljer

MER ENN ET TASTETRYKK:

MER ENN ET TASTETRYKK: MER ENN ET TASTETRYKK: Breivika studentbarnehage, Tromsø, v/ Torstein Unstad, Laila Breivik og Kristin Ryeng. Petter 3 år sitter på gulvet med et digitalt kamera i hendene, han snur det for å ta bilder

Detaljer

Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi

Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder Et forslag til strategi Språkrådet 2005 Innhald 1 Samandrag... 3 2 Innledning... 10 3 Språk på spel i 2005... 18 4 Språk en demokratisk

Detaljer

Taleteknologi en bro til samhandling?

Taleteknologi en bro til samhandling? Taleteknologi en bro til samhandling? Rapport fra prosjektet Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler Jørn Østvik Mia Aagård Arne Myklebust STATPED SKRIFTSERIE NR 6 Taleteknologi

Detaljer

VURDERINGSINNLEVERING

VURDERINGSINNLEVERING VURDERINGSINNLEVERING Emnekode: LU2-PEL415 Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 2b 5-10 Vurderingsform: Bacheloroppgave Kandidatnr: Lisbeth Olsen og Kristine Kleppe Leveringsfrist: 16.05.2014 Ordinær eksamen

Detaljer

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER Anne Marie Sidsel Petrine Terje Trude Vi kan ikke gi deg oppskriften på suksess som leder. Vi kan gi deg oppskriften på å feile: prøv å gjøre alle fornøyde Sims og Lorenzi

Detaljer

Ha `kje kvidd me. Helhetlig satsing på entreprenørskap som utviklingsstrategi. www.mrfylke.no. Halsa kommune. Tingvoll kommune.

Ha `kje kvidd me. Helhetlig satsing på entreprenørskap som utviklingsstrategi. www.mrfylke.no. Halsa kommune. Tingvoll kommune. Ha `kje kvidd me Helhetlig satsing på entreprenørskap som utviklingsstrategi Halsa kommune Tingvoll kommune Surnadal kommune www.mrfylke.no Ha kje kvidd me! Å spille hverandre gode er veldig viktig. Skal

Detaljer

NÅR SJEFEN SKAPER FRYKT

NÅR SJEFEN SKAPER FRYKT NÅR SJEFEN SKAPER FRYKT Du blir oversett, latterliggjort og fratatt spennende arbeidsoppgaver. Sjefenes hersketeknikker skremmer flere bort fra jobben. Lær deg å slå tilbake. tekst LISE TØNSBERG VANGERUD

Detaljer

Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning?

Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning? Gro Marit Grimsrud Finn Ove Båtevik Marte Fanneløb Giskeødegård Rapport nr. 53 Kristiansund, Molde og Ålesund som regionale motorar Kor attraktive er «motorane» for folk med høg utdanning? 2 Møreforsking

Detaljer

Forskerforum. Pakka inn i prestisje

Forskerforum. Pakka inn i prestisje Forskerforum FEBRUAR 2014 NUMMER 2 ÅRGANG 46 tidsskrift for forskerforbundet Pakka inn i prestisje Det er den draumen me ber på, at me skal publisere i eit høgt rangert tidsskrift. Men seier tidsskriftet

Detaljer

«Vi spør ikke, vi bare gjør» En evaluering av kompetansenettverket BarnsBeste

«Vi spør ikke, vi bare gjør» En evaluering av kompetansenettverket BarnsBeste FoU-rapport nr. 6/2011 «Vi spør ikke, vi bare gjør» En evaluering av kompetansenettverket BarnsBeste Randi Wærdahl Kathrine Bakke Tittel Forfattere Vi spør ikke, vi bare gjør Randi Wærdahl og Kathrine

Detaljer

Gå ut og gjer disiplar

Gå ut og gjer disiplar Gå ut og gjer disiplar - om å vekse til modne kristne Innleiing: Denne undervisninga er berre 35 minutt då resten av samlinga siste leiarskule skal vere saman med leiarskulen for forsamlingsarbeid. Vi

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Ann Siri Hegseth Garberg LEDELSE AV FRIVILLIGE I MUSEER EN HÅNDBOK

Ann Siri Hegseth Garberg LEDELSE AV FRIVILLIGE I MUSEER EN HÅNDBOK Ann Siri Hegseth Garberg LEDELSE AV FRIVILLIGE I MUSEER EN HÅNDBOK Museene i Sør-Trøndelag 2014/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum ISBN-10 82-90348-44-4 ISBN-13 978-82-90348-44-6 EAN 9788290348446 FOTO

Detaljer