Rapport For undersøkelse 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport For undersøkelse 2011"

Transkript

1 Rapport For undersøkelse 2011 Selbu videregående skole Ungdata eies i fellesskap av kompetansesentrene for rus og NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, aldring og velferd). Undersøkelsen i 2011 er gjennomført under ledelse av koordinator Tove Storhaug for Selbu kommune. 1

2 Kompetansesenter rus - Midt-Norge (KoRus-Midt) er ett av syv regionale kompetansesentre for rusfeltet i Norge. Vi arbeider på oppdrag både fra Helsedirektoratet og Rusbehandling Midt-Norge og ser disse i sammenheng. Oppdraget fra Helsedirektoratet er knyttet til å stimulere til utvikling av forebyggende tiltak i kommunene å stimulere til kompetanseutvikling i kommunene og spesialisthelsetjenesten å stimulere til utvikling av nasjonale spisskompetanseområder, som for oss er Rusproblematikk knyttet til ungdom og unge voksne med vekt på tidlig intervensjon Oppdraget fra Rusbehandling Midt-Norge er knyttet til å drive helseforetakets forsknings og utviklingsavdeling å drive helseforetakets lærings- og mestringssenter med hovedinnsats pårørende. Kompetansesenter rus - Midt-Norge Postboks 654, Sentrum 7406 Trondheim Tlf: Fax: Hjemmeside: Spisskompetanse: Rusproblematikk knyttet til ungdom og unge voksne med vekt på tidlig intervensjon. Besøksadresse hovedkontor: Trondheimsklinikken Schwachs gate 3 Trondheim 2

3 Ungdatarapport. Selbu kommune, videregående skole, 79 %. Selbu kommune har i 2011 gjennomført en spørreundersøkelse blant sine ungdommer kalt Ungdata. Skolene har hatt ansvaret for selve gjennomføringen, med Tove Storhaug som koordinator på kommunenivå. Skolen har fått en svarprosent på 79 %, som er omtrent som forventet i en undersøkelse som denne. Det er viktig for kommunen å tenke over om deltagende ungdom er representative som utvalg. Vi velger å gjengi alle tall i % for å styrke anonymiteten. Innledningsvis vil vi si at undersøkelsen gir et godt inntrykk av Selbus unge og deres levekår. Hele 99,2 % svarer at de trives nokså godt eller svært godt ved skolen, og 87,6 % har aldri skulket. Svarene tyder på at de fleste har en god relasjon til sine foreldre, selv om 8,5 % sier de er svært misfornøyd med foreldrene. 75,4 % oppgir at de opplever at familien har god råd, og 16,9 % svarer her verken eller, og 7,7 % svarer dårlig råd. Spørsmålene om hva som gir status tyder på at ungdommene har en positiv holdning til samfunnets normer, og spørsmålene om kriminalitet viser at de i stor grad også forholder seg til disse. Få oppgir å ha utført hærverk eller tyveri, kun ulovlig nedlasting på nett slår ut positivt her oppgir 51,2 % å ha gjort dette mer enn 1 gang. De fleste oppgir til eksempel å aldri ha brukt narkotiske stoffer, med unntak for hasj 1 % og kanel 1 %. 89,3 % oppgir å ikke røyke tobakk, slik trenden er i resten av landet er det snus som har overtatt for tobakken, selv om 72,8 % her oppgir at de heller ikke snuser. Alkohol er det rusmidlet man vet er vanligst i Norge, uansett alder og bosted, og det rusmidlet det er knyttet størst risiko til. 14,9 % av elevene her oppgir å aldri ha drukket så mye som en alkoholenhet. Resterende var fra 10 til 18 år første gang de drakk så mye, utregnet debutalder på 14,6 år (for den gruppen som oppgir å ha drukket). Ungdommene oppgir foreldrenes grensesetting som en grunn til at de ikke drikker, med 60 %. Ellers ikke interessert med 86,7 % og fordi det er skadelig med 66,7 %. For en andel av de unge ser det ut til at det er vanlig å drikke alkohol 2-3 ganger i måneden, og de svarer bekreftende på alle typer alkohol, brennevin ser ut til å være mest vanlig. 65,7 % oppgir å få med alkohol fra foreldre eller andre voksne. Et mindretall oppgir å ha sett sine foreldre drikke alkohol en eller flere ganger, men kun 17,6 % oppgir at foreldrene ikke gir dem lov til å drikke før fylte 18 år. En liten andel oppgir å ha opplevd negative følger av sitt alkoholforbruk, som hukommelsestap, tap av eiendeler, konflikter, ufrivillig sex eller slagsmål. Dette kan se ut til å være begrenset til en liten andel unge i kommunen. 1,7 % oppgir å oppleve mobbing på skolen eller i fritida omtrent en gang i uka, mens kun 0,8 % oppgir at de utøver mobbing. Begge tall er lavere enn landsgjennomsnittet. 0,8 % har opplevd vold i en sånn grad at det krevde legebehandling. 25,2 % sier de har hatt venner på besøk mer enn 2 ganger siste uke, mens 40,4 % sier de har besøkt venner mer enn 2 ganger siste uke. 17,6 % oppgir å ha brukt fritidsklubb eller ungdomshus en eller flere ganger siste uke, og det er tydelig oppslutning om andre typer aktiviteter. De fleste spiser frokost og skoleniste hver dag. 91,7 % oppgir at de som regel spiser middag sammen med familien, og 84,9 % at de opplever måltidene hjemme som hyggelige. Mediebruken blant ungdommene ser ut til å ligne landsgjennomsnittet, når det gjelder tv, internett, dataspill, dvd, radio og musikk. 65,1 % sier at de ikke eller i liten grad leser bøker (ikke skolebøker). Dette er under landsgjennomsnittet. 3

4 Ungdommene ser lyst på fremtiden sin, hele 79,6 % sier de tror de vil få et godt og lykkelig liv. Likevel er det mange som oppgir å ha plager, 18,2 % sier de ukentlig føler at alt er et slit, 11 % oppgir søvnproblemer, 14,5 % sier de ofte er bekymret, og 14,5 % sier de ofte er plaget av ensomhet. Ved opplevde problemer sier flertallet at de helst ville snakket med sin mor, deretter kommer venner og så far og søsken. En betydelig andel sier dessuten at de ville snakket med lærer, barnevernstjenesten, helsesøster eller politiet. 8,5 % sier de ikke ville gått til noen. Dette var kort oppsummert, og elevene har ikke nødvendigvis svart på alle spørsmål selv om de har deltatt, det er viktig å ha i mente. Under kommer noen generelle betraktninger knyttet til mer detaljerte analyser av svarene fra Selbu. Tabellene viser noen sentrale spørsmål delt på kjønn. Grafene viser snittet i kommunene sammenlignet med tall for Norge, for å tydeliggjøre noen forskjeller. Helt sist er svarfordelingen for de enkelte spørsmål lagt ved. Vi anbefaler aktørene å se nøye gjennom svarfordelingen, som kan gi svar vi ikke har kommet med. Skole: De unge, fra de er 6 år, lever i en hverdag som i sterk grad er forma og preget av den norske enhetsskolen. Skoleverket og utdanning fungerer til en viss grad som ordnende prinsipper i forhold til faser i livet. Skolen er viktig ikke minst fordi den representerer et kvalifiserende møte mellom nåtid og en mulig framtid. Gjennom skolen får de unge testet muligheter, forutsetninger, interesser og begrensninger. I møtet med skolen høster barn og unge svært ulike erfaringer. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet. Felles kunnskaps- og verdigrunnlag Økt satsing på utdanning, og lik adgang til utdanning for alle, har vært en sentral del av oppbyggingen av det norske velferdsstaten. Skolen har som overordna mål å formidle et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag til alle barn og unge. Den gir kompetanse både i form av kognitiv kunnskap og gjennom at den er arena og utgangspunkt for en viktig del av individets sekundære sosialisering. Gjennom skolen lærer barn og unge både hva som er nødvendig og nyttig kunnskap i samfunnet, og de lærer regler og normer for atferd og samvær med andre. Samtidig er skolen en inngangsport til yrkeslivet og til at den enkelte kan etablere seg som voksen. Lang skoletid De ulike skolereformene har radikalt endra tilværelsen til både barn og tenåringer. Etter krigen, fra 1950-tallet og utover, hadde tenåringen et positivt valg mellom skole og arbeid. 15-åringer som var lei av skolen, kunne skaffe seg jobb, begynne i lære eller de kunne dra til sjøs. I dag er normen 13 års grunnutdanning for alle. De gode og fristende mulighetene for tenåringen til å gå ut i yrkeslivet er ikke der i samme grad som tidligere. Samtidig har det blitt langt vanligere å ta høyere utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Tenåringen har med andre ord, lang på veg, blitt synonymt med skoleeleven. Slik tydeliggjøres de som gruppe for seg selv, og for andre. Utdanningssystemets posisjon er i de seinere åra blitt forsterka på en rekke måter. Skolen tar mer tid og ressurser, og elevene skal lære mer enn før. Fra 6 år til en alder av 19 tilbringer de fleste barn og unge store deler av dagen på 4

5 skolen. I tillegg kommer den tida som brukes til lekselesing og annet skolearbeid hjemme. Skolen er mange steder et knutepunkt i lokale aktiviteter og bidrar til å danne bånd og bruer mellom ulike grupper og generasjoner. Likeverdig og tilpasset opplæring Grunnskolen skal gi en likeverdig og tilpasset opplæring til alle. Samtidig skal skolen bidra til en personlig utvikling, tilpasning og vekst både sosialt og kognitivt hos hver enkelt elev. Hver elev skal behandles som et individ med behov, ønsker og interesser ulikt alle andre. Gjennom disse to parallelle, men samtidig ulike målsettingsstrukturene stilles det krav til skolen både om likebehandling, og om evne til å se den enkelte elev. Skolen skal både gi barn og unge del i et faglig, sosialt og kulturelt fellesskap og samtidig gi vekstmuligheter for individuelle forskjeller, variasjon og mangfold. De fleste elever er positive til skolen Elevene gir mange, forskjellige og til dels motsatte informasjoner om skolen. De fleste gir et positivt bilde. Skolen er viktig, den spiller en sentral rolle i hverdagen, og er et særdeles viktig ledd i framtidsplanene deres. Flere studier har vist at ungdom i høy grad slutter opp om skole og utdanning som verdi. Selv om skolen har en egenverdi, oppleves den først og fremst som en forberedelse og inngangsport til noe spennende og uopplevd som ligger foran. Få ungdommer mener at skoletida er den beste tida i et menneskes liv. Samtidig finnes det grupper av ungdom som gruer seg hver dag når de skal gå på skolen. Tabell 1: Trives du på skolen? Gutt Jente Ja, svært godt 64,7 % 50 % Ja, nokså godt 33,3 % 50 % Nei, nokså dårlig 2,0 % 0 % Nei, svært dårlig 0 % 0 % Tabell 2: Har du skulket skolen? Gutter Jenter Ingen ganger 78,8 % 90,2 % 1 gang 1,9 % 9,8 % 2-5 ganger 13,5 % 0 % 6-10 ganger 1,9 % 0 % 11 ganger eller mer 3,8 % 0 % Sorteringsmekanismer Skolen utgjør en av samfunnets viktigste sorteringsmekanismer. Fremdeles er det slik at tendensen til å trives og å klare seg godt på skolen samvarierer med en rekke bakgrunnsfaktorer. Far og mors sosiale status målt ut fra inntekt og utdanningsnivå har en sterk og selvstendig betydning. Jenter klarer seg gjennomgående noe bedre enn gutter. Selv om forskjellene er små, ser jentene ut til å trives best. Intellektuelt klima i hjemmet har en selvstendig effekt. Den enkelte elevens holdning til skolen påvirker også karakterene. 5

6 De sosiale utdanningsforskjellene framtrer som relativt dramatiske, og de gir grunn til å mene at den norske skolen bidrar både til å reprodusere og vedlikeholde sosial ulikhet. Tabell 3: Alt i alt, hvor fornøyd er du med de karakterene du fikk? Gutter Jenter Ikke fornøyd 8,5 % 2,5 % Passe fornøyd 72,3 % 77,5 % Svært fornøyd 19,1 % 20 % Frafall på videregående Selv om det er lagt opp til at alle skal gjennomføre et 13-årig utdanningsløp er det et betydelig frafall spesielt på yrkesfaglig videregående. På yrkesfag er det bare rundt 40 prosent som fullfører på normert tid og mellom 50 og 60 prosent i løpet av 5 år. På allmennfag fullfører tre av fire på normert tid og over 80 prosent i løpet av 5 år. Kjønnsdelt faginteresse Fremdeles er det et sterkt kjønnsdelt søkermønster i videregående opplæring, særlig i de yrkesfaglige studieretningene. Jentene er sterkt overrepresentert på helse- og sosialfag og på formgivingsfag. Jentene er også i klart flertall på musikk, dans og drama og studieretningene salg og service og medier og kommunikasjon. På byggfag, elektrofag og mekaniske fag er guttene sterkt overrepresentert. Mistrivsel En del elever trives ikke på skolen. De synes skolen er kjedelig, lite interessant og meningsfull. Det som synes å holde motet oppe, er samværet med kameratene, friminuttene og det som skjer utenom skolen. Samtidig reagerer mange elever på disiplinproblemene i skolen. De opplever at det er alt for mye bråk og uorden i timene, og et klart flertall mener at lærerne burde vært strengere mot de som bråker. To perspektiver: Eleven som problem eller Skolen som problem Det finnes en rekke grunner eller teorier omkring hvorfor en del ungdommer ikke finner seg til rette i undervisningen. Ofte blir negativ atferd fra den enkelte elev tolka som et individuelt problem. Årsakene til mistilpasning kan ligge i avvikende personlighetstrekk, biologiske skader, genetiske feil og så videre. Som del av denne diagnostiske problemforståelsen er det utvikla en serie med mer eller mindre spesifikke diagnostiske termer. Bruken av individorienterte, diagnostiske termer innebærer en årsaksforklaring. Skolen går fri. Problemene tilhører den enkelte eleven og forstås og tolkes gjennom en sykeliggjøring av eleven(e). Problematferd og mistilpasning kan imidlertid også være et uttrykk for at elever ikke finner seg til rette i skolen, eller atferden kan være en del av en motstandskultur. Et slikt utgangspunkt plasserer årsakene primært hos skolen som sosialt system, eller som sosial kontekst, og ikke hos den enkelte elev. Forskning gir ikke noe entydig svar på hvilken av disse to tilnærmingene som er den rette. Svaret vil variere fra elev til elev. I noen tilfeller er det berettiget å stille en diagnose. Grupper av elever opplever skolehverdagen som lite meningsfull, de kjeder seg eller de blir konfrontert med en serie med nederlag i undervisningen. Barn og unge opplever krav og forventninger som de ikke er i stand til å fylle. Slike 6

7 negative erfaringer kan bli forsterka gjennom konflikter med lærere og medelever. For noen kan det å nedprioritere skolen være en rasjonell atferd. Tabell 4: Familie og skole. Snittresultat sammenlignet med Norge for øvrig. Gjelder både tall fra Ungdomsskole og VGS. Familie: Familien gir barnet omsorg, stimulering, sosialisering, læring og tradisjon. Barn er avhengige av voksne i større grad jo yngre barnet er. Avhengigheten gjør seg gjeldende både følelsesmessig og materielt. For å utvikle et harmonisk følelsesliv må barnet oppleve trygghet, nærhet og tillit til foreldre og andre omsorgspersoner. Den nære familien har aldri vært alene om å sette grenser og skape trygghet. Slekt, venner, naboer og skole bidrar til rammer og grensesetting. Materielt innebærer avhengigheten at barnet må forsørges av voksne. Det innebærer at foreldrenes og barnefamilienes økonomi også kan ha store konsekvenser for barns levekår. Samfunnsendringene i de siste hundre åra har hatt store og positive konsekvenser for barnas oppvekstforhold og levekår. Nye materielle forutsetninger og færre barn har skapt nye rammer omkring familielivet. Som del av velstandsutviklingen er det utvikla et offentlig velferdssystem med profesjonalisert omsorg, som følger individet gjennom hele livsløpet. Selv om det fremdeles finnes barn og unge som vokser opp i fattige eller vanskelige kår, har den direkte materielle nøden nærmest blitt borte. Samtidig har den generelle sunnhetstilstanden blitt radikalt bedret. Spedbarnsdødeligheten, som tidligere var en svøpe, er sterkt redusert. Helhetsbildet er at vi har fått en langt tryggere barndom. Samtidig har antall barn i familien gått ned. I 1920 fikk hver kvinne i gjennomsnitt 4,8 barn. I dag er dette tallet i underkant av 2 per kvinne. 7

8 Ny familiestruktur Vi er vant til å se på familien med far, mor, søster og bror som barndommens faste punkt. Slik har familien blitt framstilt i barnelitteraturen fra Margrethe Munthe til Alf Prøysen og Astrid Lindgren. Fra 1970-tallet og utover har bildet av den stabile kjernefamilien endra seg radikalt. Flere bor alene, og en stadig høyere andel av de som bor sammen, gjør det gjennom å inngå samboerskap. Kjernefamilien er satt under press også gjennom økt antall skilsmisser. Mellom 40 og 50 prosent av inngåtte ekteskap kan forventes å bli oppløst ved skilsmisse. Skilsmissestatistikken registrerer bare oppløsning av formelt inngåtte ekteskap. Det er betydelig større sjanse for at barn født i samboerskap skal oppleve at foreldrene går fra hverandre. Etter 1980 har de mange samboerforholdene for alvor satt sitt preg på familielivet, særlig blant unge mennesker. Av barna som blei født i 2008 hadde 44 prosent gifte foreldre, 44 prosent hadde samboende foreldre og 12 prosent bodde sammen med enslig mor. Samlivsbrudd fører ofte til nye barnekull, slektskapsformer og familiekonstellasjoner. Tidligere kunne familien i stor utstrekning defineres gjennom familiehusholdet. Far, mor og barn bodde sammen i en bolig og utgjorde et familiefellesskap. Noen ganger inngikk også andre nære slektninger i slike familiehushold. De nye familiestrukturene gjør først og fremst at en familie ikke er en like tydelig avgrensa enhet som tidligere. Storfamilien har på en måte kommet tilbake, men i moderne og endra form. Fremdeles er det likevel slik at flertallet av barn og unge lever sammen med begge sine biologiske foreldre. Nære forhold i familien Til tross for at familieinstitusjonen ikke er like stabil som tidligere, betyr ikke det at barn mottar mindre omsorg og sosial støtte. Foreldre synes det er viktig å følge opp barna sine i fritida, og de gjør det på mange ulike måter. De fleste unge har et tett, nært og tillitsfullt forhold til sine foreldre. Klimaet i familien er preget av samhold og hjelp. De unge får både ros og positiv respons på seg selv. Et mindretall ønsker seg mer tid og oppmerksomhet fra foreldrene. Nesten 80 prosent av de unge sier at foreldrene stort sett har oversikt over hva de driver med i fritida, og hvem de er sammen med. De unge opplever også at det er viktig for foreldrene å ha slik kunnskap. Det vil si at foreldrene kombinerer varme og sosial støtte med kontroll og oversikt. Hovedbildet er at flertallet av foreldrene er der i bakgrunnen. De kombinerer varme og sosial støtte med en viss kontroll og oversikt. Utviklingen skaper barn som i større grad er avhengige av foreldrene sine. Mange foreldre er svært oppmerksomme på hjemmets betydning. De leser for barna, bekymrer seg, går på foreldremøter og lurer på hvordan det går på skolen. Gode foreldre planlegger barnas liv, fra babysvømming til idrett og språkkurs. Problemet er at ikke alle foreldre stiller opp i like stor grad. Et mindretall på om lag 10 prosent rapporter om familieforhold preget av konflikter og dårlig kommunikasjon. Den økende foreldreavhengigheten kan derfor også skape økte forskjeller mellom den vellykkede middelklassefamilien og familier der de voksne ikke tar sin oppgave like alvorlig eller lykkes like godt som foreldre. Fattige barn og unge Samtidig er det fremdeles noen barn og unge som vokser opp i fattige familier. Blant disse er unge med innvandrerbakgrunn overrepresentert. De måla som brukes på fattigdom er omstridt. Vanligst har det vært å ta utgangspunkt i at husholdet, eller familien der barnet inngår, har en inntekt som er mindre enn halvparten av 8

9 gjennomsnittet, slik at halvparten av husholda har høyere inntekt og halvparten har lavere inntekt. Ut fra denne definisjonen på fattigdom er om lag barn i Norge i alderen 0-17 år fattige. Fremdeles er det skambelagt i vårt samfunn å være fattig. Fattige barn deltar i mindre grad i organiserte fritidsaktiviteter. Grunnen kan være at mange aktiviteter har en prislapp som for eksempel det å delta i organisert idrett. Samvær med venner syntes ikke å være særlig påvirket av fattigdom. Likevel er det en viktig forskjell. Sammenlignet med andre barn er det færre barn og unge fra lavinntektsfamiliene som er hjemme hos hverandre på besøk. Tabell 5: Foreldrerelasjoner. Snittresultat sammenlignet med Norge for øvrig. Gjelder både tall fra Ungdomsskole og VGS. Fritid: Fritid sammen med jevnaldrende representerer et stort nytt felt for opplevelse og identitetsdannelse. Kunnskap om fritid og det som skjer i jevnaldermiljøet, er viktig for å forstå den enkeltes personlige utvikling og sosiale tilpasning i overgangen fra barn til voksen. Fritid er et begrep som har vokst fram, både gjennom arbeiderbevegelsens kamp for faglige rettigheter og gjennom framveksten av den moderne tenåringen. Overgangen mellom arbeid og fritid er i mange tilfeller flytende og ikke nødvendigvis skilt i tid og rom. Skoleelever er på samme tid både klassekamerater, venner og jevnaldrende. I det moderne samfunnet har den konteksten, eller de samfunnsmessige føringene, som konstituerer og omgir ungdomsrolla, gjennomgått radikale endringer. Tenåringen er langt på veg fratatt konkrete arbeidsoppgaver og plikter. De unge er ikke lenger produsenter, men konsumenter, og plassert på skolebenken. Fritid og det samfunnsfenomen som kalles ungdom, er i et slikt perspektiv tett forbundet med hverandre. 9

10 Fritid er viktig Fritid sammen med jevnaldrende representerer et stort nytt felt for opplevelse og identitetsdannelse. Kunnskap om fritid og det som skjer i jevnaldermiljøet, er viktig for å forstå den enkeltes personlige utvikling og sosiale tilpasning i overgangen fra barn til voksen. I fritida gjennom samværet med jevnaldrende foregår mye av den utprøvingen, sosiale læringen og meningsdannelsen som preger ungdomsfasen. Vennskap dannes og kontakter etableres som ofte kan vare livet ut. Jevnaldermiljø Jevnaldermiljøet er ikke geografisk lokalisert på samme måte som skolen og hjemmet eller familien. Det utspiller seg og har signifikans både på skolen, når de unge treffes hjemme hos hverandre, på nett, ute på veger og gater eller i et idrettslag. Sett i et langt perspektiv har utviklingen gått i retning av at de ulike sentrale livsområdene eller arenaene i større grad er skilt fra hverandre. Det gjelder skole, arbeid, fritid, hjem og familie. En slik utvikling kan ha problematiske sider knytta til at barn og unge har vanskeligere for å leve seg inn i sine framtidige roller som voksne gjennom egen arbeidsdeltaking og gjennom å bruke voksne som direkte rollemodeller. Samtidig har det også utvikla seg nye arbeidsformer som bidrar til å viske ut skillet mellom arbeid og fritid. Arbeidstida er blitt mer fleksibel, og mange voksne er i en situasjon der de kan ta jobben med hjem. Løsrivelse fra familien Mange har i oppveksten et behov for å løsrive seg fra familie, og oppleve seg selv som uavhengig og selvstendig. Fritida og jevnaldermiljøet utgjør et alternativ til familien når det gjelder intimitet, sjølrespekt, regler, verdier, kultur, tolking og tilknytning. I jevnaldermiljøet ligger et variert sett av handlingsmuligheter, sosiale kontekster og læringssituasjoner. Det intense livet i kameratflokken framstår som en nødvendig stasjon på veien mot løsrivelse fra familien og danningen av individet. Gjennom kameratflokken etableres også mønstre for relasjoner til det andre kjønnet. Økende betydning En rekke forskere og teoretikere har argumentert for at en vesentlig del av sosialiseringen eller dannelsesprosessen i vestlige moderne samfunn foregår utafor voksenstyrte arenaer. De unge skal tilpasse seg en framtid som er så forskjellig fra det samfunnet foreldrene vokste inn i, at det har oppstått en generasjonskløft. I stedet er det jevnaldergruppa som har fått økende betydning i dannelsesprosessen og i utviklingen av en egen identitet. Samtidig er det slik at barn og unge fremdeles bruker mye av sin tid i familien, på skolen og i andre organiserte sammenhenger. Aktivitet og intimitet Fritida kan beskrives ut fra flere innfallsvinkler. Et sentralt skille går mellom aktivitet og intimitet. Ulike aktiviteter vil ofte ha den sosiale betydningen at intimiteten styrkes, vedlikeholdes, bekreftes og får et uttrykk. Samtidig er det lett å tenke seg at intimitet, nærhet og vennskap utvikles og får innhold gjennom ulike former for aktivitet. Jenter søker i større grad mot intimitet og relasjoner, mens guttene er mer orientert i retning av aktiviteter. 10

11 Venner Å ha venner markerer at han eller hun er godtatt og akseptert av de andre jevnaldrende. Samtidig tilbyr vennenettverket fellesskap, identitet og tilhørighet. Gjengen har blitt holdt fram som den typiske ungdommelige og vestlige samværsformen i sterk kontrast til hvordan voksent samvær er konstituert. Gjengen synes å ha kvaliteter som et varmt og trygt tilholdssted der erfaringer, opplevelser og intimiteter deles. Dette er likevel på ingen måte en dominerende samværsform. Ut fra en rekke selvrapporteringsstudier er det i tenåra mest vanlig å være sammen med en eller to. Noen oppgir at de både er sammen med en eller to faste og samtidig har tilhold i en gjeng. Rundt en av ti unge ser ut til å mangle eller ha lite stabil tilknytning til jevnaldrende. Tabell 6: Har du i løpet av siste uke følt deg ensom? Gutter Jenter Ikke plaget i det hele tatt 74,0 % 53,8 % Lite plaget 16,0 % 28,2 % Ganske mye plaget 8,0 % 15,4 % Veldig mye plaget 2,0 % 2,6 % Tabell 7: Har du i løpet av siste uke følt deg ulykkelig, trist eller deprimert? Gutter Jenter Ikke plaget i det hele tatt 75,5 % 35,9 % Lite plaget 16,3 % 30,8 % Ganske mye plaget 6,1 % 23,1 % Veldig mye plaget 2,0 % 10,3 % Hva gjør de i fritida? I fritida er det et stort rom for å slappe av og gjøre tilsynelatende ingen ting. Hva gjør ungdom når de ikke gjør noe? Mye av dagliglivet går med til samvær med familie, lekselesing eller til å slappe av, lytte på musikk og være alene. Hjemmet er også det aller vanligste stedet der ungdom er sammen med andre unge. En grunn kan ligge i at familiene har fått bedre økonomi og dermed bedre plass. De unge samles på gutte- eller jenterommet om TV, PC, DVD, musikkanlegg, dataspill og internett. Den nye teknologien gjør at kontakten med venner opprettholdes også når de unge er hver for seg. 11

12 Tabell 8: Venner. Snittresultat sammenlignet med Norge for øvrig. Gjelder både tall fra Ungdomsskole og VGS. Møteplasser ute Andre arenaer der de unge møtes er på idrettsarenaer, i fritidsklubb, gjennom ulike organisasjonsaktiviteter eller på kommersielle arenaer som kjøpesentra, kafeer, kino og lignende. Til gjengjeld ligger det varme treffstedet fra og 1960-tallet, i form av et gatehjørne, utafor en kiosk eller en butikk, nokså øde. Mange trener enten i idrettslag eller på egen hånd en eller flere ganger i uka. Det er langt vanligere å gå på kafé eller snackbar enn å henge rundt på gatehjørner, ved kiosker, bensinstasjoner o.l. Tydelige kjønnsforskjeller Kjønnsforskjellene er fremdeles tydelige, på tross av siste tiårs likestillingsinnsats. Jentene lytter mer på musikk, og de leser mer lekser. Samtidig er jentene midt i tenåra mer ute sammen med jevnaldrende og de trekker mer til sentrum. Jentene er også mer kunstnerisk anlagt i den betydningen at de skriver dikt, tegner og maler. De driver også mer med ulike former for dans, og de er mye mer opptatt av dyr. Kjønnsrollene er klare også i familiesammenheng. Jentene hjelper mer til hjemme, og passer oftere sine søsken. Motor og data er guttenes domene. De trener mer i idrettslag, og de ser mer på video. Mindre aktive med alderen Opp gjennom tenåra blir de unge mindre aktive på en rekke områder. Det gjelder hobbyaktiviteter, dataspill, sport og idrett, friluftsliv, organisasjonsaktivitet og aktiviteter som de deler med sin familie. Fritidsklubben forsvinner som treffsted, og jentene slutter å interessere seg for hunder, hester og andre former for dyrehold. 12

13 Samtidig glir de unge ut av familiesfæren. Eldre ungdommer deler ikke i samme grad aktiviteter sammen med mor og far. Med økende alder leser de unge også mindre bøker, tegneserier og ukeblad, og de ser mindre på TV og video. Samvær hos de eldre unge Innafor den mer modne tenåringssosialiteten er det viktig å prøve seg ut på nye arenaer. Det å være sammen, prate, flørte og samtidig oppføre seg som voksen er den nye, store utfordringen. Det er ikke lenger viktig å gjøre noe konkret. Derimot er det svært viktig hvem man er sammen med når man ikke gjør noe. Denne nye formen for samvær er kalt for det sosiable samværet. En slik form for samvær er kjennetegnet av å være både innholdsløs og meningsfylt på samme tid. (Dag Album, 1994) Utvikling av nye identiteter inkluderer ofte bytte av venner. Barndomsvennene mister sin kraft og betydning når den enkelte orienterer seg mot nye sosiale landskap der verdier, koder og premisser for handling er annerledes. Sammen med jamnaldrende gjennomlever den unge den heftigste perioden i livet, og de nye vennskapene som danner seg, varer ofte livet ut. Noen ungdommer blir ikke med på dette løpet. De opplever den motsatte prosessen og isoleres i forhold til intimiteten og den læringen som foregår i jamnaldergruppa. Slike ungdommer kommer til kort, støtes ut eller blir hektet av fellesskapet med andre unge. Vi kan kalle dette for et usynlig avvik. Ensomme unge utgjør ikke noe problem for andre enn seg selv. Fysisk aktivitet: Velstandsøkningen har gitt mer tid til fri disposisjon for store deler av befolkningen. Selv om skolen spiser mye tid gjelder dette antakelig også for barn og unge. Det meste av økningen i fritid ser ut til å dreie seg om innendørs og fysisk lite krevende aktiviteter. Samtidig har mye av det daglige manuelle og fysisk krevende arbeidet blitt lettere, enklere eller helt borte. En del av denne utviklingen er at norske barn i løpet av de siste tjue åra har blitt flere kilo tyngre. Overvekt En landsomfattende undersøkelse konkluderer med at blant norske niåringer er 15 prosent av jentene overvektige og 5 prosent har fedme. Tilsvarende tall for niårige gutter er 13 prosent og 3 prosent. Blant 15 åringene er det 12 prosent av jentene som er overvektige og 1 prosent som har fedme. Guttene viser et litt annet mønster. 4 prosent har fedme mens 9 prosent blir karakterisert som overvektige. En grunn til mindre fysisk aktivitet er at mange foreldre kjører barna sine til og fra skole og til ulike fritidsaktiviteter. Andre og viktigere grunner til at barn legger på seg, kan være at barn og unge i dag leker mindre, at de tilbringer en større del av dagen på skolen, og at hverdagen har blitt mer stillesittende. Mindre aktiv lek Det har vært hevdet at leken på mange måter har endra karakter. Den har blitt mindre fysisk utfordrende og mer kontrollert. Barnas lek foregår i langt større grad innendørs i haller og innerom. Ofte er aktivitetene kontrollert eller tilrettelagt av voksne. Når voksne styrer aktivitetene, synker aktivitetsnivået kraftig. Det tar tid å få ro, barna skal 13

14 stilles på rekke, og det skal gis beskjeder. Når aktiviteten kommer i gang, må ungene ofte vente i kø før det er deres tur. Alt dette står i kontrast til barnas egen vilterhet og turbulente aktivitetsmønster. Videre kommer at en del av institusjonaliseringens pris er at det har skjedd en passivisering og forsiktiggjøring. Personalet i skolefritidsordningen eller barnehagen kan ikke rolig se på at barna klatrer til topps i et tre, driver snøballkrig eller braser utfor en bakke i full fart på sykkel uten hjelm. Denne tendensen til å beskytte gjelder også klær. Moderne klær er varmere, men gir mindre bevegelighet. Flere undersøkelser konkluderer med at det har skjedd en svekking av barnas motoriske ferdigheter. Denne konklusjonen er likevel dårlig dokumentert og det finnes også undersøkelser som viser resultater som går i motsatt retning. Organisert idrett eller egentrening Blant norske 12-åringer er om lag tre av fire, både blant gutter og jenter, med i organisert idrett. Det er et sterkt frafall fra organisert idrett med økende alder. Likevel deltar omlag halvparten av guttene i aldersgruppa år i idrettskonkurranser og mer enn hver tredje jente. Hele 52 prosent av guttene og 43 prosent av jentene oppgir at de sist uke har trent i et idrettslag. I tillegg oppgir 30 prosent både av gutter og jenter at de tidligere har deltatt i idrettskonkurranser. Et annet trekk er at den organiserte idretten opplever økende konkurranse. Flere velger å trimme eller trene på egen hånd og flere bruker private helsestudioer, treningssentre, aerobic eller liknende. Spesielt blant de eldre ungdommene er det mange som bruker helsestudioer. Samla oppgir to av tre ungdommer i aldersgruppa 14 til 16 år at de er aktive i en eller annen form for idrett fra darts og brettseiling til fotball og håndball. Når de unge skal oppgi hvilken idrett de er mest aktive i, er det store forskjeller mellom gutter og jenter. Av de som er aktive blant guttene, oppgir halvparten fotball. Blant jentene er fotball og håndball omtrent like store idretter. Tradisjonelle vinteridretter har bare liten oppslutning. Trener mer enn før Mye tyder på at flertallet av de unge har blitt mer fysisk aktive de siste 20 åra. Flere trener regelmessig i idrettslag eller trimmet på egen hånd, flere har drevet med ulike former for dans, flere har drevet med kampsport og ridning. Andelen som bruker kommersielle tilbud som helsestudio eller treningsstudio, har økt betydelig. Likevel har ikke dette ført til at færre er aktive i de mer tradisjonelle idrettslagene, eller til at de trimmer og trener mindre på egen hånd. Samla ser konklusjonen ut til å være at det er liten grunn til bekymring for barns og unges fysiske aktivitetsnivå. Likevel rommer tallene store variasjoner. Noen får en passiv livsstil Selv om flertallet trimmer, trener eller er aktive på andre måter, er det noen som blir svært passive opp gjennom tenåra. Fascinasjonen som ligger i TV-spill og dataskjermer, gjør at leken lett blir stillesittende. Samtidig er det lettere enn før å velge bort fysiske aktiviteter. For de som ikke vil eller som ikke har et bevisst forhold til å holde kroppen i form, gir hverdagen få fysiske utfordringer. 14

15 Utviklingen innebærer at initiativ og trening for å ta vare på den fysiske helsa er et ansvar som den enkelte i større grad må ta selv. Konsekvensen kan være at mens flertallet holder seg i rimelig bra form, og enkelte trener svært mye, er det samtidig flere enn før som aldri er fysisk aktive, og som dermed er i direkte dårlig fysisk form. Dramatisk fall i tradisjonelt friluftsliv Et trekk i dette bildet er at det har skjedd til dels dramatiske endringer når det gjelder å utnytte de mulighetene natur og friluftsliv innbyr til. Unge drar i mindre grad på fisketur, de bruker i mindre grad naturen til matauk i form av bær og soppturer, de går mindre på ski og mindre på forturer. Disse skiftene er så sterke at det er grunn til å snakke om endring i kultur og idealer. En tydelig trend har gått fra skog og mark og tradisjonelt friluftsliv, til haller og anlegg. Mobbing: Utbredelsen av mobbing i barne- og ungdomsmiljøene er stor, og spesielt i skolesammenheng. På skolen, og på skoleveien, har offeret vanskelig for å slippe unna. Virkemidlene som mobberen benytter seg av kan være fysiske i form av dytting, slag, spark, lugging og så videre. Negative handlinger rettet mot medelever kan også være verbale ytringer i form av for eksempel trusler, hån og sjikane, eller grimaser og gester. Videre kan mobbingen bestå i vedvarende utfrysing fra venneflokken. Forskjellen mellom erting og slåssing på den ene sida, og mobbing på den andre sida, er at mobbeofrene ikke er i stand til å ta igjen på en tilstrekkelig adekvat måte når de utsettes for negative handlinger. Viktig forskjell mellom mobbing og konflikt er at maktforholdet er usymmetrisk, og at mobbing foregår over tid. Likevel er det her glidende overganger. Atferd som av offeret blir opplevd som mobbing, behøver ikke å bli oppfatta som mobbing av utøveren. Mellom fem og ti prosent mobbes Omfanget av mobbing er kartlagt gjennom en rekke undersøkelser. Operasjonaliseringen og definisjonen av mobbing varierer imidlertid fra undersøkelse til undersøkelse. Forsiktig anslått utsettes mellom fem og ti prosent av elevene for denne typen atferd regelmessig. Et stort antall elever gruer seg for å gå på skolen på grunn av slike opplevelser. Selv om det er store lokale variasjoner, er det vanskelig å finne noe bestemt geografisk mønster. Generelt ser utbredelsen av mobbing ut til å være størst på barneskoletrinnet og avta i løpet av ungdomsskolen og videregående. Mest mobbing av de yngste og svakeste I selvrapporteringsstudier er andelen mobbere og mobbeofre relativt jevnt fordelt. Det kan ha sammenheng med at det er lettere å rapportere at en blir mobbet, enn å innrømme at en selv er en mobber eller at mange ikke tenker over, eller vil innse, at det de driver med er mobbing. De svakeste og de yngre elevene utsettes mest for mobbing. En betydelig del av denne mobbingen utføres av eldre elever. Flest gutter I likhet med kriminalitet og vold er det relativt store kjønnsforskjeller. Blant mobberne er guttene i flertall, noe som stemmer godt overens med utbredelsen av antisosialitet og aggressivitet. Samtidig er det om lag dobbelt så mange gutter som jenter blant ofrene. Gutter blir nesten bare mobbet av andre gutter, mens jenter blir mobbet både av gutter og jenter. 15

16 Risikoutsatte grupper Både mobbere og mobbeofrene er risikoutsatte grupper. Ofrene står i fare for å utvikle langsiktige internaliserende, psykiske problemer, noe som må betraktes som uholdbart. Det skal være en grunnleggende rett å kunne kjenne seg trygg på skolen og slippe å bli gjenstand for overgrep og fornedrende behandling. Mobberne, på den andre sida, er ei gruppe som står i fare for å utvikle varige voldelige og kriminelle handlingsmønstre. Aktive mobbere har stort sett de samme karakteristika som de mest voldelige og kriminelle ungdommene. Det er derfor viktig å motarbeide mobbing, både for ofrenes og for mobbernes skyld. Kjennetegn ved mobbere og mobbeofre Mobberen er gjennomsnittlig mer positiv til vold enn andre, og spesielt aggressiv overfor både jamnaldrende og voksne. Dessuten er mobberne mer impulsive og kjennetegnes ved et sterkt behov for å dominere. De har liten medfølelse med mobbeofre, og har lavere nivåer av angst og usikkerhet. Mobbeofrene, på den annen side, kjennetegnes ved å være mer engstelige og usikre enn andre barn. De er ofte forsiktige, følsomme og tause, og reagerer oftest på angrep og mobbing med gråt og tilbaketrekning. Videre beskrives de som mer ensomme og med et negativt selvbilde og lav selvtillit. Jo flere slike tegn, desto større sannsynlighet er det for at det foregår mobbing. I hvert fall for guttene er det slik at fysisk styrke spiller en viss rolle for om man blir mobber, mobbeoffer eller ingen av delene. Kjennetegnet på en mobber er en kombinasjon av et aggressivt reaksjonsmønster og fysisk styrke, mens mobbeofrene kjennetegnes av en kombinasjon av et engstelig og passivt reaksjonsmønster og fysisk svakhet. Mobbing i by og bygd Det blir ofte hevda at forekomsten av mobbing øker i direkte sammenheng med skolens størrelse, og at barna i byene mobber mer enn barn på landet. Dette ser ikke ut til å være riktig. Likevel kan det være verre å leve som mobbeoffer på landet, fordi miljøene er mindre, og det er vanskeligere å stikke seg unna og dermed unngå plageåndene. Heller ikke klassens størrelse er av betydning for nivået av mobbing i skolen eller i klassen. Myter om mobber og offer Ofte antas det at ytre avvik som fedme, fremmed dialekt, briller eller rare klær gjør at noen blir mobbet. I det minste er det slik at mobberen ofte griper fatt i ytre karakteristika når offeret skal plages. Likevel ser ytre avvik ut til å spille en langt mindre rolle for hvordan mobbeproblem oppstår, enn man vanligvis tror. Enda en misforståelse er at mobbere egentlig er svake og usikre personer, som skjuler seg bak et hardt og tøft ytre. Heller ikke denne oppfatningen viser seg å holde stikk. Tvert om kjennetegnes mobberne av å ha uvanlig lite angst og usikkerhet. 16

17 Tabell 9: Psykisk helse. Snittresultat sammenlignet med Norge for øvrig. Gjelder både tall fra Ungdomsskole og VGS. Vold: Ungdom er en aldersgruppe som er spesielt utsatt for vold eller trusler om vold. Spesielt gjelder det for unge gutter. Omfanget av vold og den måten vold utøves på i et samfunn er i stor grad kulturelt bestemt. Det er grunn til å tro at vold var et mye vanligere fenomen under tidligere samfunnsforhold enn i dagens samfunn. Volden kan med andre ord ikke forstås uavhengig av sin historiske, sosiale og kulturelle mening. For eksempel var det i Norge fram til 1972 lovlig å slå barna sine som ledd i barneoppdragelsen. Hva er vold? Definisjonene av hva vold er varierer. Noen vil inkludere hendelser som psykiske overgrep, ekstrem konkurranseorientering og liknende hendelser, mens andre reserverer et begrep om vold til de mest iøynefallende og alvorlige handlingene som voldtekt, ran, slåssing, overfall og legemsbeskadigelse. Øker voldsbruken? Den registrerte forekomsten av vold har økt i de siste 20, åra og det generelle bildet, både i Norge og i andre europeiske land, er at volden i samfunnet øker. Likevel er det ikke flere ungdommer som rapporterer at de har vært utsatt for vold. Heller ikke undersøkelser ved Oslo legevakt kan dokumentere at det har skjedd en økning i andelen av unge som blir utsatt for vold. Ungdom spesielt utsatt Ungdom er en aldersgruppe som er spesielt utsatt for vold eller trusler om vold. Spesielt gjelder det for unge gutter. Blant gutter midt i tenårene er det mellom en av fire og en av fem som rapporterer at de har vært utsatt for vold siste året mot omlag halvparten så mange jenter. Tilsvarende er det omlag en av fire gutter mot en av ti jenter som oppgir 17

18 at de har utøvet vold siste året. Det må understrekes at slike tall er usikre og varierer noe fra undersøkelse til undersøkelse. Ikke desto mindre er vold en konkret del av hverdagen for unge mennesker i langt større grad enn det vi finner for voksne. Seksualisert vold En form for vold som for alvor har fått oppmerksomhet i løpet av de siste tiåra, er den seksualiserte volden. Spesielt er jenter utsatt. Mellom 10 og 20 prosent av unge jenter opplever å bli utsatt for seksuelle overgrep, enten i barndommen eller i ungdomstida. Midt i tenåra oppgir 6 prosent av jentene og mellom en og to prosent av guttene at de siste år har vært utsatt for et seksuelt overgrep. Jenter som har blitt misbrukt i barndommen, rapporterte høyere alkoholkonsum og langt flere alkoholrelaterte problemer som unge. Seksuelle overgrep retta mot barn blir i stor grad begått av omsorgspersoner, mens jamnaldrende gutter står bak det store flertallet av de seksuelle overgrepa mot jenter som finner sted i trenåra. Fysisk og psykisk mishandling Tentativt opplever mellom 5 og ti prosent av norske barn å bli fysisk mishandlet, mens 10 prosent er utsatt for vanskjøtsel og psykologisk mishandling. En norsk undersøkelse fra 2007 blant avgangselever i videregående skole, viste at 16 prosent i løpet av barndommen hadde vært utsatt for minst én grov krenkelse: som grov vold fra foreldre, grove seksuelle overgrep eller vært vitne til grov vold mot foreldre. Medievold Over halvparten av guttene og hver tredje jente ser vold daglig på TV eller film. Jo hyppigere de unge ser vold, desto oftere har de selv utøvet vold, hærverk og andre former for antisosial oppførsel. Imidlertid er det høyst usikkert i hvilken grad dette er et årsaksforhold. Mye tyder på at det for velfungerende barn og unge ikke er noen slik årsakssammenheng. Derimot kan det se ut til at medievold forsterker atferdsproblemer for de som allerede viser høy aggressivitet og annen problemoppførsel. Det kan være slik at vold i medier utvikler mer positive holdninger og verdier til bruk av aggresjon for å løse konflikter. De unge lærer seg modeller for atferd, eller reaksjonsmønster, som de tyr til når bestemte sosiale situasjoner oppstår. En annen mulig påvirkning er at mye TV-vold gjør barn mindre sensitive overfor vold og mindre sensitive overfor andres smerte og lidelse. Enda en mulig sammenheng er at det å bli utsatt for mye TV-vold kan føre til at den unge begynner å tru at verden er like ond, nådeløs og voldelig, som den blir framstilt. I sin tur gjør det at verden blir sett på som et ondt, utrygt sted hvor det er legitimt å slå seg fram. Risikofaktorer Risikofaktorer forbundet med vold er nokså like de som gjelder for med annen kriminalitet. Ung, arbeidsløs, enslig og mann er typiske karakteristika ved både voldsutøvere og voldsoffer. Både det å utøve vold og å bli utsatt for vold henger sammen med rusmiddelbruk. Det er som regel en sterk sammenheng mellom det å være offer for vold, og det å selv være voldelig. 18

19 Kriminalitet: Antisosial atferd Antisosial atferd refererer til atferd som bryter med sosiale normer og regler, og som ligger utafor det vi regner som normalt eller akseptabelt. Det kan handle om aggresjon i form av ulike former for vold, vandalisme og hærverk, innbrudd og tyverier eller alvorlige regelbrudd, som å være ute om natta uten lov, rømme hjemmefra eller gjentatt skoleskulk. Barn og unge har normalt evne til å sette grenser, og til å passe på hverandre. Likevel har utvikling av ulike former for problematferd og risikoatferd har fått en helt annen utbredelse innafor ungdomsmiljøene fra 1950-tallet og utover. Kriminaliteten i samfunnet er høyest blant ungdom og det er i alderen år at flest blir tatt for lovbrudd. I 2005 ble 6,4 prosent av alle i denne aldersgruppen tatt for ett eller flere lovbrudd. Det er ingen entydig forklaring på hvorfor vi har fått en slik utvikling. Imidlertid er det også tegn på at kriminalitet blant ungdom har gått noe ned de siste åra. Årsaker til problematferd Årsakene til at enkeltungdommer kommer på kant med samfunnet og utvikler former for antisosial atferd, er sammensatte. Risikoungdom, eller utsatte ungdomsgrupper, er ingen klart avgrensa kategori med entydige kjennetegn. Sosiologiske forklaringer legger vekt på fattigdom, dårlige hjemmeforhold, problemer på skolen, antisosiale subkulturer i ungdomsmiljøet og mangel på sosial kontroll. Antisosialitet Til grunn for ulike teorier om årsaker til problematferd ligger videre forestillingen om antisosialitet. Antisosialitet innebærer gjentatte brudd på sosiale normer for akseptabel atferd. Betegnelsen omfatter aggresjon, opposisjon mot voksne samt regel-, norm- og lovbrudd. Aggressivitet er et sentralt uttrykk for antisosialitet, og aggressivitet har vist seg å være en stabil egenskap. I tillegg til at antisosialitet hos barn vedvarer over tid, endrer den ofte karakter i retning av mer alvorlig kriminell og voldelig aktivitet i tenåra. Risikoen er høyere jo tidligere atferdsvanskene viser seg. Psykologiske forklaringer Psykologiske forklaringer legger vekt på egenskaper og opplevelser knytta til det enkelte individ. Opplevelse av trygghet, kjærlighet og tillit tidlig i barneåra har konsekvenser både for evnen til å takle problemer seinere i livet og evnen til innlevelse med andre. Den unge voldsutøveren, eller kriminelle, har lav impulskontroll, liten skyldfølelse, eller manglende evne til å føle empati. Empati forutsetter evnen til å kunne leve seg inn i en sosial situasjon, og til å forstå seg selv og egne behov i relasjon til andre. Folk er ulike hverandre ut fra i hvilken grad de er sårbare for øyeblikkets fristelser og impulser. Kriminelle handlinger er spennende og risikobetonte og har samtidig noe eventyraktig over seg. En type forklaringer refererer til en indre spenning eller uro hos enkeltindivider som driver de mot å ta risikoer såkalt sensation seeking. Subkultur Kriminelle atferd springer imidlertid også ut av avvikende kulturelle verdier innafor en gruppe. I en slik sammenheng blir slik atferd et kjennetegn knytta til en subkultur. Handlinger som av hovedkulturen blir fordømt, og til og med straffet gjennom fengsel, eller på andre måter, kan betraktes som verdifulle og gi status og respekt innafor ei subgruppe av ungdommer. Utvikling av kriminelle karrierer kan i en slik kontekst betraktes som en læringsprosess. 19

20 Den enkelte kommer i kontakt med miljøer der kriminalitet er en del av et atferdsmønster. At den enkelte selv endrer sitt atferdsmønster, skjer dermed i form av læring og tilpasning. Læringen impliserer både innøving av konkret atferd, og utvikling av mer aksepterende holdninger. Marginalisering Enkelte barn og unge er i drift. Gradvis glipper kontakten med de sentrale normdannende vokseninstitusjonene. Når den enkelte unge først har mistet taket i, eller kommet i opposisjon til, en vokseninstitusjon, øker sjansen for at det begynner å knirke også i andre relasjoner. Han eller hun skulker skolen, blir borte fra familien om natta uten å si fra, slutter i organisasjoner og bytter venner. Denne problematikken beskrives ofte som marginalisering. Som ledd i en slik tilbaketrekking og bytte av miljø oppstår det gjerne konflikter. For ungdom i drift er det alternativet som tilbyr seg, ofte en aksepterende jamnaldergruppe. Normene, grensene og standardene for hva som er akseptable handlinger, forskyver seg eller omtolkes. Jevnaldergrupper Hvis vi holder fast på at jevnaldermiljøene inneholder mange sjatteringer og verdiforankringer, blir det avgjørende hva slags inngangsbilletter som gjelder. Hvordan oppnår den unge status, posisjon og selvaktelse i et miljø der premisser og styring er overlatt til de unge selv? Mens noen jevnaldergrupper er preget av konflikter og opposisjon til voksne, bygger andre på de verdiene som gjelder i samfunnet for øvrig. Kontrollmekanismer Samfunnet har ulike kontrollmekanismer. Det er vanlig å skille mellom formell og uformell sosial kontroll. Det formelle kontrollapparatet består av politi, vaktselskaper og rettsvesen, men også av skolen representert ved rektor og lærerkollegiet, borettslagets styre og alle som har myndighet. Uformell sosial kontroll har sine røtter i det daglige samværet med jevnaldrende, familie, naboer og andre voksne. Gjensidig styres vi og bidrar til å kontrollere hverandre. Slik sett er uformell sosial kontroll en kvalitet både ved de nære sosiale relasjonene og ved samfunnet som helhet. Enkelt uttrykt vil behovet for formelle kontrolltiltak være mindre jo bedre nærmiljøene og de sosiale nettverkene fungerer. Jevnaldergrupper og subkulturer i varierende grad hekta opp til voksensamfunnet og de verdiene voksensamfunnet står for. 20

Rapport For undersøkelse 2011

Rapport For undersøkelse 2011 Rapport For undersøkelse 2011 Tydal ungdomsskole Ungdata eies i fellesskap av kompetansesentrene for rus og NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, aldring og velferd). Undersøkelsen i 2011 er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Midt i tenårene noen tall fra UNGdata

Midt i tenårene noen tall fra UNGdata Nye tall om ungdom Midt i tenårene noen tall fra UNGdata Tormod Øia og Anders Bakken M esteparten av det livet ungdom lever foregår enten i familien, på skolen eller sammen med venner i ulike fritidsaktiviteter.

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

UNGDATA Averøy kommune 2015

UNGDATA Averøy kommune 2015 AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013

Ungdata-undersøkelsen i Verdal 2013 Ungdata-undersøkelsen i 013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 547 (US) / 35 (VGS) Svarprosent: 91 (US) / 56 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013

Ungdata-undersøkelsen i Trondheim 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 42 51 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG2 Antall: 4543 (US) / 3499 (VGS) Svarprosent: 83 (US) / 65 (VGS) Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013

Ungdata-undersøkelsen i Narvik 2013 Ungdata-undersøkelsen i 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 16 22 Klassetrinn: 8.. klasse Antall: 529 Svarprosent: 76 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010

Ungdata-undersøkelsen i Sola 2010 Ungdata-undersøkelsen i 2010 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 957 Svarprosent: 78 Nøkkeltall (videregående skole) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015

Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 Ungdata-undersøkelsen i Lillehammer 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 5 16 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 810 (US) / 703 (VGS) Presentasjon 02.06.2015 Svarprosent: 84 (US) / 58 (VGS)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013

Ungdata-undersøkelsene i Norge 2013 Ungdata-undersøkelsene i Norge 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Klassetrinn: VG1 VG Antall: 16 199 Svarprosent: 6 Svarfordeling (videregående skole) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant)

Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p<0,05 klassetrinns forskjell er signifikant, p>0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) Sandnes UNGDATA 2010 Crosstabs, med klassetrinn (p0,05 er klassetrinns forskjell ikke signifikant) 1. SPM128 Trives du på skolen? Klassetrinns forskjell er

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Vardø kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015

Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 Ungdata-undersøkelsen i Røyken 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 20 Klassetrinn: 9. 10. trinn + VG1 Antall: 482 (US) / 206 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 70 (VGS) Nøkkeltall (videregående skole)

Detaljer

Nord-Trøndelag 2011-2013

Nord-Trøndelag 2011-2013 2011-2013 Nøkkeltall (ungdomsskolen) FAKTA OM UNDERSØKELSENE: Tidspunkt: sept. 2011 - des. 2013 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 3050 Svarprosent: 83 Vedlegg 1 til Rapport 01/2015 Fylkesstatistikk Ungdata

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012

Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 Ungdomsundersøkelsen i Løten 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Vår 2012 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 217 Svarprosent: 77 Presentasjon Løten foreldremøte 20.11.2013 Ressurser Foreldre og trivsel

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 79 (VGS) Standardrapport klassetrinn (ungdomsskolen)

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA Ung i Norge 2011 Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011 Anders Bakken, NOVA Bekymringer om ungdommen Frafall i skolen Kriminalitet og mobbing Rus Seksualitet og kropp Ungdomsopprør Nye medier Psykiske

Detaljer

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Helse og trivsel - VGS Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2012 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 Antall:

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Ungdata Ungdata Ungdata

Ungdata Ungdata Ungdata Porsanger kommune UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret

Detaljer

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi. Ungdataresultater Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten 213 gir et bilde av sosial ulikhet. Resultatene under ses opp mot familieøkonomi. Vi ser at familieøkonomi har betydning

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Alstahaug 2013 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 22 () / uke 19 () Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 267 () / 264 () Svarprosent: 84 () / 100 () Standardrapport tidspunkt (ungdomsskolen)

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt Ungdom i endring Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt 7.1.14 Tendenser og utviklingstrekk blant ungdom - i lys av Ungdata og ungdomsforskning v/ NOVA Ungdomsforskning

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik 2010 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjøvik og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 49 () / uke 8 13 () Klassetrinn: VG1 Antall: 299 () / 141 () Svarprosent: 71 () / 32 () Standardrapport tidspunkt (videregående

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 201 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 12 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Svarfordeling (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014

Ungdata-undersøkelsen i Bærum 2014 Ungdata-undersøkelsen i 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7-12 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 Antall: 4003 (US) / 2812 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 61 (VGS) Nøkkeltall (videregående) UNGDATA

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013

Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug 2013 Ungdata-undersøkelsen i Alstahaug FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 (US) / uke (VGS) Klassetrinn: 8.. klasse + VG Standardrapport klassetrinn Antall: 67 (US) / (VGS) Svarprosent: 8 (US) / 7 (VGS)

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016

Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 Ungdata-undersøkelsen i Kristiansand 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 15 Klassetrinn: 8. + Antall: 2 8 (US) / 1 16 (VGS) Svarprosent: 8 (US) /? (VGS) Nøkkeltall, klassetrinn (ungdomsskole/1

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014

Ungdata-undersøkelsen i Tydal 2014 Ungdata-undersøkelsen i 214 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 37 Klassetrinn:. 1. trinn Antall: 25 Svarprosent: 9 Nøkkeltall (ungdomsskolen) UNGDATA Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 50 51 (2013) Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 407 () / 445 () Svarprosent:? () / 84 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012

Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten 2010 og 2012 Ungdata-undersøkelsene i Østre Toten og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke? () / uke 51 (2013) Klassetrinn: VG1 Antall: 123 () / 172 () Svarprosent:? () / 61 () Standardrapport undersøkelse (videregående

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Grimstad 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 1 12 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 778 Svarprosent: 86 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013

Ungdata-undersøkelsene i Sandnes 2010 og 2013 Ungdata-undersøkelsene i Sandnes og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 47 49 () / uke 9 15 () Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 Antall: 2360 () / 2466 () Svarprosent: 93 () / 94 () Standardrapport undersøkelse

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

En presentasjon fra NOVA. Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom?

En presentasjon fra NOVA. Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom? En presentasjon fra NOVA Ungdataundersøkelsen - Hvordan er tilstanden i følge norsk ungdom? Hvor fornøyd er dagens unge med foreldrene sine? 100 90 80 0 69 60 0 40 30 20 10 14 0 Svært fornøyd Litt fornøyd

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse:

UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse: UNGDATA: Hva viser resultatene fra elever på ungdomstrinnet og i VGS i Nord-Norge?. Med fokus på skole, rusvaner og helse: 15.10.2015 Helheten i ungdoms liv Familie Temaområder FORELDRE OG VENNER Relasjoner

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014

Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 Ungdata-undersøkelsen i Nes i Akershus 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 4-10 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 VG3 24.04.2014 Antall: 681 (US) / 543 (VGS) Svarprosent: 85 (US) / 65 (VGS) KoRus-Øst

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk Ung i Røyken Levekårsundersøkelse FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og lekser Skulking Syn på framtida FRITID Organisert fritid

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2013 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 203 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6 Klassetrinn: 8. 0. klasse Antall: 25 Svarfordeling Svarprosent: 85 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli

Hva er lek? Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen. MiB, Skei 2015 27.01.2015. Rune Storli Boltrelek og lekeslåssing i barnehagen MiB, Skei 2015 Rune Storli Dronning Mauds Minne Høgskole Trondheim Barns kroppslighet Små barn er i en fase i livet hvor utforsking av omgivelsene, andre mennesker

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer