S T R A X H U S E T. Mobilisering for et bedre liv. Årsrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S T R A X H U S E T. Mobilisering for et bedre liv. Årsrapport"

Transkript

1 S T R A X H U S E T Mobilisering for et bedre liv Årsrapport 2008 STRAX-HUSET Nygårdsgaten 124, 5008 BERGEN Telefon Telefaks e-post: Strax-huset@bergen.kommune.no

2 1 INNHOLD 1. INNLEDNING SIDE 2 2. ORGANISERING OG DRIFT SIDE ADMINISTRATIV FORANKRING SIDE FINANSIERING SIDE PERSONALGRUPPEN SIDE LOKALISERING SIDE 3 3. MÅLGRUPPE SIDE 4 4. MÅLSETTING SIDE 4 5. TILTAK/TJENESTER I 2008 SIDE DAGTJENESTEAVDELING SIDE Dagsenter SIDE Onsdagstreff SIDE Kondom- og sprøyteutdeling SIDE Dugnader i Nygårdsparken SIDE Akupunkturbehandling SIDE Fysioterapi/massasje SIDE Helserom SIDE Hygiene og ernæringstiltak SIDE Tannhelsetjeneste SIDE Overdoseberedskap SIDE Førstehjelpsopplæring Redd en venn SIDE Pro-prosjektet SIDE NATTHJEM SIDE LAR- AVDELING SIDE ND-NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL SIDE INDIVIDRETTEDE TILTAK SIDE RUSFAGLIG FORUM FOR 1. LINJEN SIDE SAMARBEID SIDE SAMARBEID MED ULIKE INSTANSER OG ETATER SIDE SAMARBEID MED PÅRØRENDE SIDE SAMARBEID MED BRUKERGRUPPEN SIDE 24

3 2 1. INNLEDNING Strax-huset er en bydekkende enhet i Bergen kommune som yter sosiale tjenester og helsetjenester til stoffavhengige over 18 år. Strax-huset er en del av Bergen kommune sin totale tjenesteyting til personer innen målgruppen. Brukerne av Strax-huset har vansker på flere livsområder. De fleste har omfattende og sammensatte problemer av sosial, fysisk og psykisk art. Som perspektiver i arbeidet har Straxhuset: Skadereduksjon. Habilitering. Rehabilitering. Strax-huset ser dette som komplementære perspektiver. For å bidra til at stoffavhengige får en bedre livssituasjon må det arbeides på flere områder samtidig. Strax-huset har høstet gode erfaringer med å samlokalisere ulike sosiale tjenester og helsetjenester. Strax-huset tilstreber at tjenesteytingen skal: Være gatenær og lett tilgjengelig. Være forutsigbar. Være ubyråkratisk og fleksibel. Fokusere på muligheter. Legge vekt på brukernes opplevelse av behov for hjelp. Samarbeid og samordning er en forutsetning for å kunne utvikle og yte hensiktsmessige tjenester. Strax-huset står overfor store utfordringer når det gjelder drift og prioriteringer innen de rammene som er til rådighet. I utformingen av tiltakene er det viktig å kjenne den delen av virkeligheten vi skulle ønske ikke eksisterte; gatens og brukernes virkelighet. For å kunne foreta best mulig prioritering av tjenester og tiltak må personalet ha kunnskap om brukermiljøene; utviklingstrekk, deres kultur og normer og behov innen målgruppen. Videre må Strax-huset ha oversikt over andre virksomheters tjenestetilbud til målgruppen og avklare forventninger med omgivelsene. Dette fordrer et godt samarbeid internt i personalgruppen på Strax-huset, mellom personalet og brukerne og mellom Strax-huset og andre offentlige og private aktører innen rusfeltet. Arbeidet på Strax-huset er langt fra rutinepreget. Det gir personalgruppen store utfordringer, viktig kunnskap og mye glede.

4 3 2. ORGANISERING OG DRIFT 2.1. ADMINISTRATIV FORANKRING. Strax-huset er en bydekkende enhet organisert i linje under Kommunaldirektør ved Byrådsavdeling for helse og omsorg i Bergen kommune FINANSIERING. Strax-huset er hovedsakelig finansiert over kommunale midler, men mottar statlige tilskudd til deler av helsetjenestetilbudene, avdeling for legemiddelassistert rehabilitering-lar, og pilotprosjektet Narkotikaprogram med domstolskontroll-nd PERSONALGRUPPEN. Strax-huset har ca 30 årsverk fordelt på vel 40 ansatte. I tillegg blir det kjøpt tjenester fra blant annet lege, tannlege, akupunktør, fysioterapeut/massør, vaktmestertjeneste og renholdsselskap. Personer innen målgruppen for virksomheten har relativt omfattende sosiale og helsemessige problemer. Strax-huset har derfor lagt vekt på å ha en personalgruppe med sammensatt kompetanse. Uavhengig av profesjon må de ansatte ha kunnskap om hva som kan skape endring og hvordan man metodisk kan arbeide for at endring skal kunne skje. For å kunne møte en arbeidsdag med høy grad av uforutsigbarhet og yte riktig hjelp til personer med sammensatte problemer, er det viktig å ha en personalgruppe som er positiv til, og ser viktigheten av, å samarbeide på tvers av profesjoner. De ansatte har fastlagte ansvarsområder og oppgaver. Det tilstrebes samtidig en fleksibilitet som muliggjør at personalet går inn for hverandre når det er nødvendig slik at tjenesteytingen er forutsigbar for brukerne. For å unngå unødig slitasje er det viktig med stor grad av åpenhet og støtte i personalet. I møte med endringer innen målgruppen og i våre omgivelser må vi tilstrebe en bedriftskultur som er positiv til endring og omstilling. Også i 2008 var studenter fra Høgskoler og hospitanter fra ulike virksomheter i praksis på Strax-huset. Strax-huset har utstrakt grad av samarbeid med ulike virksomheter både i Bergen og landet for øvrig LOKALISERING. Strax-huset er lokalisert i nærheten av Nygårdsparken i Bergen sentrum. Nygårdsparken har over mange år vært et sentralt samlingssted for stoffavhengige. Tjenestetilbudene ved Straxhuset er organisert i tre avdelinger/team: dagtjenesteteam, natthjem og avdeling knyttet til legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Strax-huset har et hovedhus som rommer tjenestetilbudene for dagtjenesteavdelingen og natthjemmet og egne lokaler for LARavdelingen. Både brukerne og personalet er meget godt fornøyd med Strax-husets plassering. Med et høyt antall brukere av tjenestene har Strax-huset dessverre plassmangel. I 2012 utløper Bergen kommune sin leiekontrakt med huseier. Lokalene skal benyttes til andre formål. Skal Straxhuset sin tjenesteyting fortsette er det derfor særs viktig at Bergen kommune klarer å fremskaffe nye hensiktsmessige lokaler sentralt.

5 4 3. MÅLGRUPPE Strax-huset yter tjenester til stoffavhengige over 18 år. Langt de fleste injiserer rusmidler, har daglig inntak av tunge narkotiske stoffer ofte blandet med legemidler og alkohol og er høyt doserte. Relasjoner og aktiviteter som skole, arbeid, familieliv og rusfrie aktiviteter er for de fleste underordnet relasjonen til rusmidlene. Aldersspredningen blant brukerne av Strax-husets tjenester lå i 2008 mellom 18 år og begynnelsen av 60 årene. De unge som benytter tjenestetilbudene er, som ungdom flest, mer utprøvende i sin atferd enn de eldre. Dette skaper metodiske utfordringer for personalet. Henvendelser fra personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk har økt noe, men er fremdeles en marginal brukergruppe av Strax-husets tjenester. Stoffavhengige er en svært uensartet gruppe, både hva gjelder alder, bakgrunn, individuelle mål, behov, evner og ressurser. Brukergruppen er preget av omfattende problemer på flere livsområder. De fleste er slitne og gir uttrykk for ønske om å komme seg ut av miljøet, misbruk og avhengighet av rusmidler. Dette ønsket kan variere sterkt fra én dag til en annen, ambivalensen er stor. Mange er redde for ikke å mestre et liv uten rusmidler. Etter mange års omfattende bruk av tunge narkotiske stoffer, legemidler og alkohol kan det være vanskelig å tenke seg et annet liv. 4. MÅLSETTING Hovedmålet for Strax-husets tjenesteyting er å bedre livssituasjonen for personer innen målgruppen. Det innebærer å arbeide for å redusere fysiske, psykiske og sosiale skader som følge av rusmiddelbruken. Like viktig er arbeidet for å øke den enkeltes evne til mestring og egenomsorg. Dette gjøres gjennom sosialfaglig, helsefaglig og miljøterapeutisk tilnærming. 5. TILTAK/TJENESTER I 2008 Tjenesteytingen ved Strax-huset er organisert i i tre avdelinger: Dagtjenesteavdelingen, Natthjemmet og avdeling knyttet til legemiddelassistert rehabilitering: LAR-avdelingen 5.1. DAGTJENESTEAVDELINGEN DAGSENTER Skape et lett tilgjengelig dagtilbud - en møteplass mellom stoffavhengige og hjelpeapparatet. Være en arena for endringsarbeid. Være en kanal til andre deler av hjelpeapparatet og ulike offentlige kontor. Fokusere på ressurser. Fokusere på tema som ikke er rusrelaterte. Arena for planlegging av fellesaktiviteter utenfor Strax-huset. Tilgjengelig personale. Råd, veiledning og støttesamtaler. Enkel bespisning, omsorg, tilgjengelige aviser og tidsskrifter.

6 5 Gruppesamtaler, periodiske tema. Tilgjengelig telefon, tilgjengelig informasjon om, og hjelp til kontakt med, andre virksomheter. Aktiviteter utenfor Strax-huset. Dagsenteret holder åpent syv dager i uken. Brukerne kan komme som de er uten å ha inngått avtale på forhånd. Det er ikke satt begrensninger i antall personer som kan komme, alle er velkomne uansett hvilken tilstand de er i. Samtidig forventer Strax-huset en høvelig atferd av de som benytter tjenestetilbudet. Fra februar 2007 utvidet Strax-huset åpningstiden for dagsenteret fra tre til fire timer daglig. Utvidelsen ble iverksatt på bakgrunn av tilbakemeldinger i brukerundersøkelsen. I april 2008 ble åpningstiden ytterligere utvidet med en ettermiddag/kveld per uke (se onsdagstreff ). I tilegg ble helsetjenestetilbudene styrket i helgene. Utenom dagsenterets åpningstid benyttes tjenestetilbud ved dagtjenesteteamet etter individuelle avtaler. I løpet av 2008 hadde dagsenteret besøk mot i 2007, en økning på 2,3 %. Av det totale besøkstallet var 17 % kvinner og 83 % menn. Totalt (mot 961 i 2007) forskjellige personer benyttet seg av dagsenteret, en økning på 15,1 % sammenliknet med Av de totalt brukerne av dagsenteret var 241 kvinner og 891 menn. Det var 321 nye personer som benyttet tjenesten i 2008 (mot 232 i 2007). Brukerne av dagsenteret utgjør en meget sammensatt gruppe; noen er meget syke og har behov for innleggelse i sykehus, andre har behov for hjelp til å rydde i en kaotisk tilværelse, noen har en utagerende atferd, andre er så beruset at de trenger tilsyn, noen ønsker hjelp til å få kontakt med andre instanser, andre ønsker hjelp til å planlegge framtiden, noen ønsker hjelp til å skrive en søknad, andre ønsker fred og ro, noen er glade og vil dele det med andre, andre har behov for noen å dele sin fortvilelse og frustrasjon med. Alle har behov for omsorg, støtte og for å bli sett. Dagsenteret er også en arena for, og innfallsport til, videre individrettet arbeid. Råd og veiledning er en viktig del av tjenesteytingen. Det gis informasjon om, og hjelp til kontakt med, tiltak og tjenester utenfor Strax-huset. Måltidene er høyt verdsatte i brukergruppen. For relativt mange representerer maten på dagsenteret deres viktigste ernæringskilde og er et avgjørende bidrag til at de regelmessig får i seg måltider. Det serveres daglig mat og ulike drikker. Det er viktig å ha et nærværende personale som kan gi omsorg, støtte og skape håp og tro på at det nytter. Dagsenteret blir også benyttet som arena for planlegging av aktiviteter utenfor huset. Som tidligere år ble det også i 2008 gjennomført ulike kulturbesøk og friluftstiltak. Vi ser at aktiviteter i mindre grupper bidrar til å bygge gode relasjoner og tillitsforhold mellom ansatte og brukere. Å dele gode opplevelser sammen med brukere skaper optimisme. Ansatte informerer om, og oppfordrer brukere til å benytte, aktivitetstiltak som drives i regi av andre instanser i Bergen.

7 6 Brukerne understreker viktigheten av å ha et sted å gå der de kan komme i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet uten å ha inngått avtale på forhånd. Videre framhever de dagsenteret sin funksjon som inngangsdør til andre tjenester på Strax-huset og som bindeledd til andre deler av hjelpeapparatet. Arbeidssituasjonen for personalet er uforutsigbar. Antallet brukere er høyt. Arealene Straxhuset disponerer er begrenset. Å arbeide målrettet med god kvalitet på tjenesteytingen er meget utfordrende ONSDAGSTREFF Med økt rammetilskudd fra Bergen kommune utvidet Strax-huset tilgjengeligheten på tjenestetilbud i april Dette resulterte blant annet i åpent hus på Dagtjenesteavdelingen én ettermiddag/kveld i uken. Være et lett tilgjengelig ettermiddags-/kveldstilbud, et møtested mellom stoffavhengige og hjelpeapparatet Fokusere på ressurser Fokusere på tema og aktiviteter som ikke er rusrelaterte Være en arena for endringsarbeid Tilgjengelig personale Råd, veiledning og støttesamtaler Enkel bespisning Tilgjengelige aviser og tidsskrift Tilgjengelig telefon og informasjon om andre tjenestetilbud Enkle helsetjenester Ulike aktiviteter Den 2/4-08 ble tiltaket etablert med åpent hus uten timeavtaler hver onsdag fra kl I forkant av tiltaket er personalet på utegåing i Nygårdsparken. I 2008 hadde Onsdagstreffet 831 besøk fordelt på 329 personer, derav 76 kvinner og 253 menn. Tjenestetilbudene er en del av de samme som på dagtid. Foruten sosial- og helsefaglig råd og veiledning, individuelle støttesamtaler, smitteverntiltak som utdeling av rent brukerutstyr og returordning for brukt utstyr er det tilbud om ulike aktiviteter, det være seg gruppediskusjoner, malergruppe eller spill. Videre inviteres ulike samarbeidspartnere for informasjon og dialog med brukerne. Helserommet er tilgjengelig for kartlegging, prøvetaking og enkel behandling. En onsdag i måneden er det frisør på onsdagstreffet med tilbud om hårvask og klipp, noe brukere benytter seg av. Det serveres enkel middag. Brukere uttrykker at de er meget fornøyd med denne utvidelsen selv om det for noen kan være vanskelig å treffe den riktige dagen for ettermiddags-/kveldsåpent i en ellers kaotisk hverdag.

8 KONDOM- OG SPRØYTEUTDELING Redusere spredning av hepatitt, hiv og andre infeksjoner blant intravenøse stoffbrukere. Bedre tilgjengelighet på kondomer og rene sprøyter. Bidra til sikker destruering av brukte sprøyter. Ha oppmerksomhet rundt, og gi informasjon om, helseproblemer knyttet til intravenøs stoffbruk. Utdeling av kondomer og glidemiddel. Utdeling av rene kanyler og sprøyter. Utdeling av pucker for retur av brukte kanyler. Utdeling av injeksjonstørk. Utdeling av blandebegre. Returordning for brukt utstyr. Informasjon om smittevern. Informasjon om sprøytesetting og kanylebruk. Ulike spørsmål knyttet til smittevern i forbindelse med intim seksuell kontakt og beskyttelse mot uønsket graviditet opptar en del av brukerne. Foruten råd og veiledning fra personalet, har Strax-huset tilgjengelig skriftlig informasjonsmateriell. Kondomer og glidemiddel er etterspurt og ligger lett tilgjengelig slik at brukere kan ta med seg. Sprøyteutdeling og returordning for brukt utstyr foregår 7 dager i uken til faste tider gjennom hele året. Tjenesten utføres av både sosial- og helsearbeidere. I løpet av 2008 var det henvendelser vedr. rent brukerutstyr (mot i 2007), derav 14,8 % kvinner og 85,2 % menn. I dette smitteverntiltaket registreres ikke navn, men alder, kjønn og hvor mye utstyr som deles ut. Det ble i løpet av året delt ut sprøyter og kanyler (mot sprøyter og kanyler i 2007), en økning på 14,7 % i antall utdelte sprøyter og en oppgang på 10,9 % i antall utdelte kanyler sammenlignet med Det deles ut ulike typer kanyler. Informasjon rundt sprøytesetting og hensiktsmessige kanyler, avhengig av hvor sprøytene settes, har vist seg viktig for å redusere skader. Injeksjonstørk og blandebegre deles ut sammen med sprøytene og kanylene. Blandebegrene hadde ikke god nok kvalitet. Utdelingen av disse ble derfor stoppet våren 2008 uten at vi fant tilfredsstillende alternativ. Ansatte oppfordrer brukere til å returnere brukt utstyr for sikker destruering. Det deles ut pucker til oppbevaring av brukte sprøytespisser. Det ble i 2008 returnert brukte kanyler/sprøytespisser i pucker, en returprosent på 62,4 (mot 61,4 i 2007). I tillegg blir det returnert brukt utstyr som ikke oppbevares i pucker, men kastes direkte i returbeholdere på Strax-huset. Disse blir ikke talt. Av statistikken ser vi at returprosenten for innlevering av brukt utstyr er høyest blant de eldste brukerne. Strax-huset kommer via sprøyteutdelingen i kontakt med personer som ikke benytter seg av andre tjenester på huset.

9 8 I tilknytning til dette smitteverntiltaket ser vi det som særs viktig å fortsette informasjon om smitteveier, hygiene, riktig bruk av kanyler og også øke bevisstheten blant brukerne om ansvaret de har for å returnere brukt utstyr for sikker destruering DUGNADER I NYGÅRDSPARKEN Øke oppmerksomheten og ansvarsfølelsen blant stoffbrukere om viktigheten av å hindre forsøpling i Nygårdsparken og avlevere brukt utstyr for sikker destruering. Motivere brukere til å plukke brukt utstyr og annen søppel i parken. Bidra til økt oppmerksomhet rundt helse- og smittevern i brukergruppen. Bidra til å redusere overdoser og overdosedødsfall. Informasjon om ulike tjenestetilbud i Bergen. Månedlig tilstedeværelse og dugnad i Nygårdsparken. Dialog med kjente og ukjente brukere på en av deres arenaer. Informasjon om steder for utdeling av rene sprøyter og returordninger for brukt utstyr. Utdeling av pucker for oppbevaring av brukte sprøytespisser. Samtaler og informasjon rundt smittevern. Samtaler med brukere om hva de kan gjøre for å unngå overdose og overdosedødsfall. Strax-huset har skriftlig tillatelse fra Bergen politidistrikt til å kjøre inn i parken i forbindelse med dugnadene medbrakt nødvendig utstyr for plukking og oppbevaring av brukte sprøyter for videre destruering. Det informeres om smittevern og overdosefare. Brukere oppfordres til ikke å dele utstyr og at de ikke bør være alene når de inntar rusmidler. Dugnadene er under åpningstiden for dagtjenesteavdelingen slik at ansatte kan henvise til ulike helsetjenester og sosiale tjenester på Strax-huset. Ansatte deler ut drikke og kjeks, noe som er med på å gjøre dugnaden mer uformell og bidrar til økt kommunikasjon mellom brukere og personalet. Personalet leverer ut pucker for oppbevaring av brukte sprøyter, men deler ikke ut rent utstyr i Nygårdsparken. Her blir det henvist til daglig utdeling på Strax-huset. Strax-huset sin tilstedeværelse og dugnad i parken skal være en påminner. Det er grønn etat i Bergen som utfører jevnlig stell og opprydning i parken. I slutten av juni ble en egen ryddepatrulje i regi av ALF ved Dagsverket etablert. Ryddepatruljen, som er i parken to dager i uken, blir avlønnet for arbeidet. Etter at patruljen ble etablert avviklet Strax-huset de månedlige ryddedugnadene. Ansatte har i stedet utegåing i parken én dag i uken i forkant av onsdagstreffet. Gjennomgående var dugnadene preget av gode diskusjoner og samtaler med brukerne. Under utegåingen møter ansatte kjente, i tillegg blir det etablert kontakt med nye, personer i miljøet. Dette har vist seg som en god arena for gjensidig informasjonsutveksling og gir personalet muligheter til å informere om ulike tiltak og tjenester i Bergen. Med få unntak har brukerne uttrykt at det er positivt at personalet ved Strax-huset kommer i parken.

10 AKUPUNKTURBEHANDLING Bedre fysisk og psykisk helse. Motivere brukere til å ta bedre vare på egen helse. Lindre fysisk og psykisk smerte. Utsette sug etter rusmidler. Akupunktør én dag i uken under åpningstiden for dagsenteret, uten timebestilling. Akupunkturbehandling har vært tilbudt ved Strax-huset siden I løpet av 2008 ble det gitt 227 behandlinger fordelt på 91 personer, derav 28 kvinner og 63 menn. Plagene det ble søkt hjelp for var: Angst og indre uro. Lav energi. Muskulære smerter i rygg/nakke, skulder/arm og hofte/underekstremiteter. Hodepine. Søvnvansker. Fordøyelses- og mageproblemer. Sirkulasjonsforstyrrelser. Forkjølelse, luftveisproblemer. De som søkte akupunkturbehandling hadde ofte flere plager. De fleste ba om hjelp i forbindelse med psykiske vansker og muskelplager. Brukerne har rapportert om reduserte muskelsmerter og mindre hodepine. De fleste opplevde avspenning og velbehag under og etter behandlingen. Det har óg vist seg at akupunktur i henhold til NADA-protokollen har god effekt når det gjelder abstinens/utsette behovet for neste dose med stoff og demping av angst. Brukere ved Strax-huset er meget positive til effekten av behandlingen og etterspør tilbudet FYSIOTERAPI/MASSASJE Lindre fysisk og psykisk smerte. Løse opp stive muskler i nakke og rygg. Gi avspenning. Bedre blodsirkulasjonen. Medvirke til at brukere tar bedre vare på egen helse. Fysioterapeut på Strax-huset to dager i uken under åpningstiden for dagsenteret, uten timebestilling. I 2008 ble det gitt 480 behandlinger fordelt på 110 personer, derav 30 kvinner og 80 menn. Plagene brukerne søkte hjelp for var hovedsakelig: ulike nakke-, skulder- og ryggsmerter,

11 10 plager i underekstremiteter (legg, fotblad), drop-arm /parestesier, generell anspenthet. Hodepine og anspenthet Rastløshet og uro Brukere tilbakemelder at behandlingen har god effekt i henhold til plagene. Videre frigjør massasjen hormoner som igjen demper aggresjonsnivået. Slaggstoffer irriterer nerver og gir smerter. Behandlingen øker sirkulasjonen og bidrar til at slaggstoffer hurtigere fjernes fra muskler noe som igjen gir smertelette. Brukere opplever at de får kontakt med glemte muskler og erfarer at behandlingen bidrar til å normalisere respirasjonen. En stressende livsførsel og bruk av ulike rusmidler fører ofte til økte muskelspenninger. Brukere som er plaget av at de ikke klarer å slappe av blir instruert i avspenningsøvelser med pusteøvelser og lette tøyeøvelser. Brukerne tilbakemelder at de opplever at behandlingen bidrar til minsket muskulære smerter, redusert hodepine, generell smertelindring, økt ro, følelse av velvære og bedre nattesøvn. Flere tilbakemelder at de også blir mer motivert for trening HELSEROM Være et supplerende, lett tilgjengelig, helsetilbud til stoffavhengige; en gruppe som erfaringsmessig har stort behov for helsetjenester, men samtidig har svært dårlig egenomsorg og vansker med å benytte seg av andre eksisterende tilbud. Kartlegge helseproblemer og behov for hjelp. Gi enkel behandling. Henvise brukere til øvrige helsetjenester ved behov, samt bidra til kontakt mellom fastlege og bruker. Bidra til at brukere tar bedre vare på egen helse. Helserom med nødvendig personell og utstyr for undersøkelser, prøvetaking og behandling fem (syv dager i uken fra april 2008) dager i uken uten timeavtale. Tilgjengelig lege som kan konsulteres av personale fem dager i uken, samt at legen kan foreta innleggelse i sykehus ved behov. Lege på Strax-huset én fast dag i uken. Henvisning til, og samarbeid med, fastlege. Informasjon, råd og veiledning. I 2008 ble det utført konsultasjoner på helserommet (23 % kvinner, 76 % menn), fordelt på 565 personer, derav 137 kvinner og 433 menn Det ble søkt hjelp i forbindelse med følgende: Angst, depresjoner. Byller/abscesser. Hepatitt A, B og C. Hiv. Hjerte/karproblemer. Hudlidelser. Bruddskader.

12 11 Forstuinger. Hodelus. Kjønnssykdommer. Luftveisinfeksjoner. Muskel- og skjelettlidelser. Mage/tarmproblemer. Problemstillinger knyttet til hiv-infeksjoner. Psykiske lidelser. Søvnproblemer. Sårskader. Tannproblemer. Underlivsinfeksjoner. Diabetes. Graviditet. Feilernæring, underernæring. Langt de fleste som behandles har komplekse og omfattende skader og lidelser. Sårstell- åpning og stell av abscesser, stell av sår- og kuttskader, gnagsår, eksem og operasjonssår- er en viktig del av behandlingen. Mye av sårstellet fordrer daglig oppfølging og pleie. Øvrige ansatte på Strax-huset har fått opplæring i enkelt sårstell slik at dette også kan utføres i tilknytning til andre tiltak. Også brukere får opplæring i hvordan de selv kan stelle sine sår. Helserommet foretar undersøkelser som Crp, kartlegging av eventuelle infeksjoner, blodprøver, puls, urinprøver, lytting på lunger, og vektkontroll. Det avgis blodprøver for å undersøke hiv- og hepatittstatus. Stoffavhengige er en utsatt gruppe hva gjelder hepatitt. Mange av brukerne er hepatitt C smittet. Dette er bekymringsfullt og vil på sikt kunne være livstruende for en del brukere tatt i betraktning deres lave egenomsorg, uregelmessige livsstil og høye inntak av ulike rusmidler. Vaksinasjon mot hepatitt A og B er sentralt i tjenestetilbudet. I 2008 ble 45 nye brukere vaksinert mot hepatitt a og b. Det kan være en utfordring for brukere å fullføre vaksinasjonsprogrammet som går over 6 måneder. Det blir óg tilbudt influensavaksine. 46 brukere fikk influensavaksine i Flere av brukerne har kroniske somatiske lidelser. Enkelte har kontakt med sin fastlege, andre blir henvist fra Strax-huset. Flere av brukerne har et godt samarbeid med, og god oppfølging fra, sine fastleger. Andre har det ikke. Samarbeid mellom stoffavhengige og fastlege er en stor utfordring, både fordi mange brukere har problemer med å møte til fast timeavtale, men også fordi enkelte legekontor opplever det som problematisk å ha denne pasientgruppen på venteværelset. Reseptbelagte medisiner, med unntak av A og B preparater, blir foreskrevet av lege tilknyttet Strax-huset når det er formålstjenlig, og behandlingen er kortvarig. De fleste brukerne har ikke, eller prioriterer ikke å bruke, penger til eksempelvis antibiotika. Å betale selv, for deretter å søke sosialtjenesten om dekning, blir for mange for omstendelig. De dropper det heller, noe som resulterer i at de ikke får i seg tiltrengt medisin. I slike tilfeller dekker Strax-huset medisinen.

13 12 Dette er gjort i samråd med sosialsjefene i Bergen. Det er avtalt at dersom kostnadene blir for høye for Strax-huset, vil dette bli tatt opp igjen med de respektive sosialkontorene med tanke på refusjon. Så langt har ikke det vært nødvendig. Behovet for kunnskap og veiledning rundt ulike helsespørsmål er stort. Blant stoffavhengige, som ellers i befolkningen, resulterer ikke nødvendigvis økt kunnskap i den atferdsendring som hadde vært ønskelig sett fra et helseperspektiv. Det kan synes som om stoffavhengige er en underdiagnostisert gruppe hva gjelder psykiske lidelser. Noen har psykiatriske diagnoser og er i tilknytning til dette også under oppfølging av andre deler av helsevesenet. Mange er ikke fanget opp og utredet. I det daglige arbeidet må Strax-huset forholde seg til brukere som er psykisk ustabile, deriblant personer som tidvis er psykotiske og personer der lidelsene gir seg utslag i meget utagerende atferd. Forsøk på å henvise videre, og få hensiktsmessig hjelp og behandling til disse, har vist seg vanskelig. Brukere med massiv rusproblematikk og alvorlige psykiske lidelser blir ofte betegnet som for problematiske for en del av behandlingsapparatet. Strax-huset har tett samarbeid med Bergen legevakt. Ved akutte lidelser som ikke kan behandles på helserommet blir brukere henvist til legevakten som er lokalisert i umiddelbar nærhet til Strax-huset. Personale som betjener helserommet henviser også til fastlege og andre helsetjenester ved behov. Legen som er tilknyttet Strax-huset foretar innleggelser i sykehus når det er påkrevd. Tjenestene ved helserommet tilbys etter første mann/kvinne til mølla prinsippet under åpningstiden for dagsenteret. Personalet som betjener helserommet utfører også helsetjenester etter behov før natthjemmet avvikles om morgenen, har individuelle avtaler med brukere utenom åpningstiden for dagsenteret, følger og besøker brukere som innlegges/er innlagt i sykehus og er tidvis også på hjemmebesøk hos brukere som er for syke til å gå ut av boligen og ikke har annen hjemmesykepleie. I det individuelle arbeidet er samarbeid mellom Strax-huset og institusjoner på spesialistnivå utstrakt, både polikliniske tjenester og døgninstitusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige og somatiske sykehus. Utfordringene er langt større når det gjelder god samhandling med psykisk helsevern rundt personer med stoffavhengighet og psykiske lidelser HYGIENE- OG ERNÆRINGSTILTAK Bedre mulighet for regelmessig inntak av næring. Bedre personlig hygiene. Servering av næringsrik mat. Kosttilskudd i form av vitamintabletter og biovit i flytende form. B-vitamininjeksjon. Mulighet for blant annet kroppsvask, barbering, tannpuss. Den utstrakte bruken av rusmidler innen målgruppen leder ikke nødvendigvis til underernæring, men ofte til feilernæring. Et normalt sunt og varierende kosthold er gjerne

14 13 ikke førsteprioritet. Kosten er ofte ensidig og uregelmessig. Kroppens daglige behov for blant annet vitaminer, proteiner, mineraler og karbohydrater blir som følge av dette ikke godt nok tilfredsstilt. Rusmiddelbruk kan også ha negativ innvirkning på kroppens evne til å ta opp næring fra kosten og til viderefordeling av næringsstoffer. Strax-huset legger vekt på kost og ernæring i tjenesteytingen. Det serveres daglig måltider; varierte og næringsrike middager og rikholdig frokost på natthjemmet, næringstett suppe eller gryterett på dagsenteret ved siden av frukt og ulike drikker. De ansatte ved Strax-huset må også ta hensyn til brukernes tannhelse i tilberedelsen av måltidene. Det tilbys B-vitamininjeksjoner, råd og veiledning samt vektkontroll og videre individuell oppfølging. Personalets stadige påminning om viktigheten av god hygiene har vist positive resultater. Dusj og klesvask er fast rutine på natthjemmet. Det gis mulighet for ulike hygienetiltak for brukere på dagtid. Det gis også informasjon om hygieneprinsipper ved sprøytebruk for å forebygge infeksjoner. Flere av de som benytter Strax-huset regelmessig har fått en bedret allmenntilstand. Generelle og spesielle hygienetiltak er også innarbeidet i rutinene for matlaging, renhold og avfallshåndtering på Strax-huset TANNHELSETJENESTE Det er store tannhelseproblemer blant stoffavhengige. En del av Strax-husets brukere er i behov av relativt omfattende hjelp for å bedre tannhelsen, men klarer likevel ikke å benytte seg av/følge opp faste timeavtaler med tannlege. Den dårlige tannhelsen er ofte forbundet med skam og mange er redde for å gå til tannlege. Ut fra et ønske om å kunne prøve ut/etablere en tannhelsetjeneste som er tilrettelagt for stoffavhengige som ikke klarer å følge opp tannhelsetjenester med timeavtale ble det høsten 2003 etablert et samarbeidsprosjekt mellom Fylkestannlegen i Hordaland og Bergen kommune. Tjenesten ble administrativt underlagt Strax-huset. Være et tilrettelagt og lett tilgjengelig tannhelsetilbud til stoffavhengige som ikke klarer å benytte seg av tannlegetilbud med timeavtale. Behandle akutte tannhelseproblemer. Tilrettelegge for eventuell videre behandling. Tjenesten er lokalisert ved tannlegevakten som ligger i umiddelbar nærhet av Straxhuset. Tannlegevakten stiller foruten lokaler; tannlege, tannhelsesekretær og nødvendig utstyr og materiell til rådighet. Det er satt av fast tid til tjenesten. Brukerne bestiller ikke time på forhånd. Tjenesten er gratis for brukerne. Strax-huset har miljøterapeutressurs tilknyttet tjenesten.

15 14 Tjenesten er organisert som en gatenær tjeneste med lav terskel. Behandlingen skjer etter prinsippet første mann/kvinne til mølla. Brukerne kan komme som de er uansett hva de har inntatt av rusmidler. Strax-huset har miljøterapeutressurs knyttet til tjenesten både for å motivere og støtte personer som skal ha behandling, men óg for å forhindre at lokalet blir et sted for kjøp, salg og bruk av rusmidler. Bergen kommune v/strax-huset kjøper tjenestene fra tannlegevakten til en på forhånd avtalt pris. Innenfor avtalte tidsrammer er lokalene og tjenestene avsatt kun til dette tiltaket. Tjenesten er lagt til samme åpningstid som dagsenteret på Strax-huset. Dette er gjort bevisst slik at brukere som ønsker tannbehandling møter på Strax-huset og bli fulgt av personale til tannlegevakten. Stoffbruken medfører ofte et sug etter søtsaker og også nedsatt spyttsekresjon. Sammenholdt med dårlig tannhygiene blir dette en svært uheldig kombinasjon noe som resulterer i en negativ spiral; tannhelsen blir dårligere, engstelsen blir høyere, selvbildet lavere og terskelen for å gjøre noe med egen situasjon blir stadig høyere. Støtte- og motivasjonsarbeid er derfor meget viktig for å få brukere til å benytte seg av tjenesten: mange sier at de ønsker behandling, men det kommer ofte noe i veien. Noen er svært redde, andre trekkes mot andre gjøremål. Tjenesten tilbys to dager i uken, men er stengt under avvikling av ferie og enkelte kurs ved tannlegevakten. I 2008 ble det utført 131 behandlinger fordelt på 98 menn og 33 kvinner, en økning på 53,4% sammenliknet med Hver behandling tar gjerne for seg flere forhold når personen først er tilgjengelig. Av typen behandlinger som ble utført var det hovedsakelig fylling/rotfylling/rotbehandling grunnet at karies var gått til rotnerven/e, ødelagte tenner som måtte trekkes, abscesser (byller) og rens/pussing. Brukere som har benyttet seg av tjenesten har gitt positive tilbakemeldinger. De opplever at personalet ved tannlegevakten er meget ivaretakende, at de blir behandlet med respekt, tatt på alvor og får god behandling. Slike opplevelser er verdifulle for alle brukerne og ikke minst viktig for de personene som eksplisitt har meldt fra om tannlegeskrekk. Personalet ved tannlegevakten er meget positive i sin omtale av denne pasientgruppen. Tannlegevakten og Strax-huset samarbeider godt rundt tilbudet og ser det som viktig at tjenesten, innen rammene som er til rådighet, vil måtte kunne justeres ut fra erfaringer og behov. Strax-huset legger tannlegeforeningens definisjon av hva som er akseptabel oral helse til grunn for hva som er nødvendig tannbehandling: At brukeren: Ikke har smerter, ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen. Har tilfredsstillende tyggefunksjon. Kan kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene. Rundt en del av brukerne er det store utfordringer i arbeidet med å komme fra den akutte og midlertidige tannbehandlingen til mer fullverdig behandling og rehabilitering av tennene. Foruten samarbeidstiltaket med Fylkestannlegen ved tannlegevakten har Strax-huset også bidratt til videre behandling hos andre tannleger. Personalet støtter og følger en del brukere

16 15 som har behov for bistand for å kunne følge opp timeavtaler med ulike tannleger. I 2009 vil tiltaket prøve ut tilbud om tannpleier innen rammene som er til rådighet OVERDOSEBEREDSKAP Ha tilsyn med, og gi hjelp til personer etter overdose. Ha personale som er forberedt på, og har nødvendig kompetanse til, å kunne ta i mot og gi hensiktsmessig hjelp til personer som blir brakt til Strax-huset etter overdose. Strax-huset har overdoseberedskap sammenhengende 17 timer i døgnet 5 dager/netter i uken, fra og med søndag kveld til og med fredag ettermiddag, mellom kl om kvelden til påfølgende dag kl Om natten kan beredskapen kun benyttes etter henvisning fra AMK. Personalet som utgjør beredskapen, betjener andre tjenester på Strax-huset. De er opplært til, og forberedt på, å kunne ta imot personer etter overdose. Det er ikke avsatt ekstra ressurser til beredskapen. I 2008 ble tjenesten benyttet 16 ganger, fordelt på 15 personer (3 kvinner og 12 menn), alle på dagtid FØRSTEHJELPSOPPLÆRING Redd en venn Forebygge overdoser. Forebygge dødsfall ved overdoser. Samtaler og informasjon om hvordan overdose kan unngås. Førstehjelpsopplæring i brukergruppen. Faren for overdose og overdosedødsfall har stor oppmerksomhet i ulike virksomheter som arbeider med tjenesteyting til stoffavhengige. Som ett av tiltakene for å redusere overdosedødeligheten har det gjennom flere år vært drevet opplæring i Basal Hjerte-/Lungeredning for brukergruppen på Strax-huset. Opplæringen gis av helsepersonell og foregår både på Dagtjenesteavdelingens dagsenter og på LARavdelingen. Tiltaket har fått navnet Redd en venn. Det blir utdelt kursbevis/diplom etter gjennomgått opplæring. Opplæringen foregår både på dagtjenesteavdelingen og LARavdelingen. Strax-huset fører ikke statistikk over hvor mange brukere som gjennom samtaler får informasjon om hvordan de kan unngå overdoser og overdosedødsfall. Dette skjer daglig. Det ble i 2008 avholdt førstehjelpsopplæring med øvelsesdukke 6 ganger på Strax-huset. 50 brukere gjennomgikk opplæringen. Det er vanskelig å måle effekten av denne informasjonen og opplæringen. Tilbakemeldingene har vært gode. Brukere forteller at de har hatt direkte nytte av opplæringen, noe også personalet ved Strax-huset har sett.

17 PRO-PROSJEKTET Bakgrunn: Pro-prosjektet ble i 2005 etablert som et treårig samarbeidsprosjekt mellom Utekontakten og Strax-huset, og er ett av flere tiltak som følger av Bergen kommune sin handlingsplan mot prostitusjon. Varighet: Opprinnelig fra september 2005 til september 2008, men er foreløpig forlenget ut Målgruppe: Inntil fem kvinner som har utviklet misbruk og avhengighet til rusmidler, og som finansierer rusbruken ved salg av seksuelle tjenester. Overordnet mål er å samle kompetanse om hvordan eksisterende hjelpetiltak samlet kan gi et koordinert tilbud. Arbeidsmål i prosjektperioden: Kartlegge behov og muligheter, utarbeide individuell plan. Tilrettelegge for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rundt planarbeidet. Iverksette individuell plan i tråd med den enkeltes mål og de ressurser som de enkelte tjenesteytende instanser besitter. Prosjektet skal bidra til at eksisterende tilbud, muligheter og rettigheter blir gjort tilgjengelig for kvinnene som deltar. Prioriterte tiltak: Bolig: På bakgrunn av vår kunnskap er stabile boforhold en forutsetning for at kvinnene skal kunne nyttiggjøre seg eksisterende hjelpetiltak Helse: Helse- og sosialfaglig hjelp, inkludert behandling på spesialistnivå, er tiltak som ville kunne stabilisere livssituasjonen og redusere behovet for inntjening ved salg av seksuelle tjenester. Økonomi: Kvinnene i målgruppen mottar hovedsakelig sosialstønad til livsopphold. Mulige trygdeytelser må utredes. Utekontakten og Strax-huset har, innen sine rammer, satt av personalressurser slik at det er faste personer som er ansvarlige for oppfølging av kvinnene. De to ansatte som er knyttet til prosjektet er fleksible når det gjelder tidene for oppfølging. Utekontakten og Strax-huset tilstreber fleksibilitet hva gjelder ressursinnsats, som opprinnelig var tenkt 20 % stillingsressurs, i den direkte tjenesteytingen fra hver av enhetene. Det ble i 2005 utarbeidet faseplaner for prosjektperioden: Fase 1 (2005/2006): Vurdere kandidater og kartlegge individuelle behov og aktuelle samarbeidspartnere. Fase 2 (2006/2007) I tråd med individuell plan koordinere tjenestene rundt den enkelte kvinne. Støttefunksjon for boligoppfølgere. Fase 3 (2007/2008): Videreutvikle arbeidet i tråd med individuell plan. Avslutte og evaluere prosjektet. Denne fasen er forlenget ut 2009.

18 17 Ved siden av prosjektet ble det etablert en arbeidsgruppe for botiltak for kvinner. Gruppen, som skal arbeide for boligfremskaffing og tjenesteyting i bolig, består av representanter fra følgende kommunale organisasjoner: Bergen bolig- og byfornyelse. Byrådsavdeling for helse og omsorg sentralt. Botreningssenteret. Utekontakten. Strax-huset. Det ble ved oppstart etablert referansegruppe i prosjektet bestående av representanter fra spesialist- og kommunalt nivå. Referansegruppen klarte ikke å samle seg om felles møtepunkt i Det er 5 kvinner i prosjektet. Kvinnene er mellom 35 og 40 år, har problemer knyttet til bruk av rusmidler, og solgt seksuelle tjenester regelmessig fra år for å finansiere rusbruken. Kvinnene uttrykker at de opplever mangelfull og vanskelig kontakt med hjelpeapparatet og at de lever i mer eller mindre konstante kriser. Oppfølging og kontakt skjer ved hjemmebesøk, oppsøkende virksomhet, møter på avtalte steder, over telefon og i fellesmøter med andre deler av hjelpeapparatet. Bolig Ingen av kvinnene var i tilfredsstillende stabile bosituasjoner ved inngang i prosjektet. Arbeidet med framskaffing av bolig startet tidlig. Det ble i begynnelsen av 2006 fremskaffet hus som kunne bygges om fra tre til seks leiligheter, hvorav den ene leiligheten er tenkt benyttet som base for prosjektet. Huset ble ansett som velegnet til boliger, men måtte rehabiliteres og ombygges. Det ble nedsatt to grupper som skulle arbeide med henholdsvis kravspesifikasjon og finansiering. Kravspesifikasjon er utarbeidet og finansiering avklart. Boligene skulle etter planen vært innflyttingsklar i Dette har vist seg å ta lenger tid enn opprinnelig planlagt. Boligen, også kalt kvinnehuset, antydes å være ferdigstilt mot slutten av Kvinnene hadde i 2008 enten fast bolig eller midlertidig botilbud med kvalitetsavtale, men bosituasjonen for alle kvinnene har ikke vært tilfredsstillende. Flere har behov for mer støtte og oppfølging enn det de har hatt tilbud om. Alle fem har hatt ønske om å flytte inn i prosjektets boliger når de er ferdigstilte. Et par av dem er nå mer ambivalente i forhold til å flytte inn i et bofellesskap selv om det består av separate leiligheter. Helse Kvinnene sliter med problemer på flere livsområder. Det var også i 2008 utstrakt samarbeid med spesialistnivå, både somatiske helsetjenester, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling. Flere av kvinnene benytter seg av ulike kommunale helsetjenester og sosiale tjenester, deriblant gatenære tjenester uten timeavtale. Individuell plan IP Individuelle behov og ønsker er kartlagt for alle kvinnene. Arbeidet med individuell plan og etablering av fungerende ansvarsgrupper hadde ikke ønsket progresjon i 2008.

19 18 Det er utarbeidet individuell plan sammen med to av kvinnene. To av kvinnene har ansvarsgrupper som er aktive. Arbeidet med individuell plan og ansvarsgrupper rundt de øvrige vil fortsette i Økonomi En av kvinnene har trygdeytelser. Fire kvinner mottar sosialstønad til livsopphold, for to av disse er søknadsprosessen om trygdeytelser i gang. Relasjonsbygging Prosjektmedarbeiderne opplever at det har utviklet seg en trygg og positiv relasjon mellom dem og kvinnene. Erfaringene har vist at små skritt er helt nødvendig ut fra kvinnenes totale situasjon og sammensatte problemer. Behovet for individuell støtte og oppfølging har vist seg omfattende. Koordinering og samarbeid Overordnet mål for prosjektet er å samle kompetanse om hvordan eksisterende hjelpetiltak samlet kan gi et koordinert tilbud. I prosjektbeskrivelsen heter det videre at problemomfanget forutsetter et tett samarbeid på tvers av profesjon, etater og forvaltningsnivå. Med utgangspunkt i kvinnenes individuelle behov har det så langt i prosjektperioden vist seg å være en stor utfordring å få til et forpliktende, målrettet og koordinert samarbeid mellom ulike deler av hjelpeapparatet rundt flere av kvinnene NATTHJEM Gi et tilbud om overnatting til kvinner og menn som er uten fast eller midlertidig bosted. Gi mulighet for hvile og omsorg. Gi mulighet for personlig hygiene og ernæring. Gi mulighet for sosialt samvær der det blir lagt vekt på at brukerne får presentere andre sider av seg selv enn de som er knyttet til stoffbrukeridentiteten. Gi informasjon, råd og veiledning. Gi mulighet for tilsyn etter overdose. Ha seks sengeplasser fem netter i uken. Ha ekstra seng knyttet til overdoseberedskap til disposisjon for AMK (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral). Ha tilgjengelig og stabilt personale. Inntakssamtale med forventningsavklaring og enkel kartlegging. Individuelle samtaler. Dusjing og utlån av rene klær. Servering av næringsrik mat. Enkelt sårstell. Vask av brukernes klær.

20 19 I løpet av 2008 var det totalt overnattinger (mot i 2007). Beleggsprosenten var på 80,3 (mot 70,3 i 2007), en oppgang på 10 %. 136 forskjellige personer derav 13 kvinner og 123 menn, benyttet natthjemmet i løpet av året (mot totalt 165 i 2007). I 2008 gikk beleggsprosenten opp samtidig som færre personer benyttet natthjemmet sammenliknet med Det var 34 nye brukere i 2008 mot 56 i Av de totalt 136 personene som benyttet natthjemmet benyttet 93 personer(70%) seg av mellom 1-5 overnattinger derav 48 personer en natt, 12 personer 2 netter og 33 personer mellom 3-5 netter. 16 personer har benyttet natthjemmet mer enn 20 netter.tallene avspeiler en tendens de siste årene der vi ser at et flertall av brukerne benytter overnattingstilbudet få netter. Dette kan ses i sammenheng med at Bergen kommune gjennom de seinere årene har bygget ut botilbud med ulike støttefunksjoner for personer som er i en vanskelig livssituasjon, deriblant rusmiddelavhengige. For å kunne si noe mer om behovet må vi også se på tallmateriale fra de to øvrige akuttovernattingsstedene som finansieres av Bergen kommune: Omsorgsbasen for kvinner i regi av Kirkens bymisjon og akuttovernattingsplassene ved Frelsesarmeens bo- og omsorgstilbud for kvinner og menn i Bakkegaten. Denne oversikten har vi ikke. Brukerne av Strax-husets natthjem dusjer, får utdelt rene joggedresser og låser inn personlige eiendeler fram til neste dag. Klærne blir vasket i løpet av natten slik at brukerne har rene klær når de forlater natthjemmet om morgenen. Det blir laget middag hver kveld og måltidene er tillaget ut fra en bevissthet rundt hva som er ernæringsmessig godt for brukerne. Måltidene er en arena for sosialt samvær med gode samtaler som ikke handler om rus og erfaringer knyttet til rusmiljøet. Natthjemmet tilstreber å gi ro og hvile og har klare og tydelige rammer. Samtidig kan det være personer som har behov for ekstra støtte, bekreftelse og skjerming. Nattpersonalet, som dagansatte, har spesielle utfordringer knyttet til arbeidet med psykisk ustabile brukere. Personalet arbeider for å skape ro samtidig som de yter ekstra oppmerksomhet når det trengs for å unngå eskalering av uheldige episoder. Natthjemmet har sammenhengende åpent elleve timer for brukerne. Det er en god formidlingsarena og gir mulighet for lengre samtaler, rådgiving, veiledning og observasjon over tid. Erfaringer fra natten blir videreformidlet til dagansatte og gir et godt utgangspunkt for videre samarbeid med den enkelte bruker. I tillegg til oppgaver knyttet til brukere som overnatter, mottar personalet andre henvendelser i løpet av natten. Dette innbefatter blant annet: Telefoner fra samarbeidspartnere innen rusfeltet. Telefoner fra pårørende. Telefoner fra brukere som bor/overnatter andre steder, er ensomme og har behov for noen å snakke med. Brukere som kommer til Strax-huset for å få litt varme i kroppen, rene sprøyter, mat, et sårskift, en å snakke med, en kopp kaffe. I 2008 var det slike henvendelser/aktiviteter på nattestid, mot i Strax-huset betjener ikke ytterdøren mellom kl 2400 og 0700 (med unntak av henvendelser fra AMK i forbindelse med overdose). Dette er bestemt for å prioritere ro innad på huset etter at inntaket er avsluttet. Natthjemmet hadde én henvendelse fra AMK i forbindelse med overdose i løpet av Henvendelsen medførte ikke tilsyn gjennom natten.

21 20 Alle som benytter seg av natthjemmet er ikke uten fast eller midlertidig bolig. En del som har husvære ber om å få overnatte fordi de er utrygge, oppgir at strømmen er stengt, har mistet nøkkelen, har behov for ernæring, hygienemuligheter, ro og omsorg, er for beruset til å komme inn der de bor (evt. har karantene fra bosted grunnet rusing) eller har en avtale neste morgen som de trenger støtte til å overholde. Så sant det ikke fortrenger personer uten bolig får de plass på natthjemmet. Fra og med juni 2008 har Strax-huset systematisk registrert bosituasjonen til personer som benytter tjenesten. Registreringen er foretatt på grunnlag av brukernes selvrapportering. I løpet av årets siste syv måneder oppga 37 % av brukerne å være uten bolig, 26 % å ha midlertidig bolig og 37 % å ha fast bolig. Strax-huset hadde i 2008 fem brukere av utenlandsk opprinnelse som oppga at de ikke hadde oppholdstillatelse og rettigheter i forhold til midlertidig husvære. Natthjemmet tilstreber å opprettholde en lett tilgjengelighet. I 2008 var det 222 avvisninger grunnet fullt belegg (mot 214 i 2007). De som ikke fikk plass ble informert om og henvist til et av de øvrige tiltakene for akuttovernatting som finansieres av Bergen kommune. Ut fra tilbakemeldinger fra brukere kan det synes som om kapasiteten på akuttovernattingstilbud i Bergen er tilfredsstillende for kvinner hele uken, for menn 5 netter i uken, men at det kan være for lav kapasitet for menn i helgene LAR-AVDELINGEN - Avdeling knyttet til Legemiddelassistert rehabilitering Sikre tidligst mulig oppstart av medisinutdeling og/eller prøvetaking for personer som er vedtatt for legemiddelassistert rehabilitering og er klare for oppstart. Være et midlertidig sentralt utdelings- og prøvetakingssted i de tilfeller der bydelen ikke lykkes i å etablere disse tjenestene i personens/pasientens nærmiljø når øvrige faktorer tilsier oppstart. Bidra til at brukerne får positive opplevelser i hverdagen. Støtte brukere i arbeidet med å mestre en rusfri hverdag. Målgruppe: Personer som er vedtatt for legemiddelassistert behandling der en ikke finner utdelingsog/eller prøvetakingssted i bydelen. Åpent 6 dager i uken. Medisinutdeling og prøvetaking. Råd og veiledning. Støttesamtaler. Enkle helsetjenester. Gruppeaktiviteter. Individuell oppfølging. Informasjon om, og hjelp til kontakt med andre tjenestetilbud ved behov Avdelingen har egne lokaler adskilt fra de øvrige tjenestetilbudene ved Strax-huset.

22 21 Sosialkontorene søker Strax-huset om plass på vegne av sine klienter etter at LAR-avdelingen ved Stiftelsen Bergensklinikkene har fattet vedtak om inntak i behandling. Strax-huset mottok 59 søknader i Alle fikk positive svar. 80 personer var i 2008 knyttet til Strax-husets LAR-avdeling (det samme antall som i 2007). Av disse var 17 kvinner og 63 menn. 18 personer sluttet i løpet av året (mot 30 i 2007). Av de 18 som sluttet ved avdelingen i løpet av året avsluttet 11 personer behandlingen, 6 ble overført til andre utdelings- og prøvetakingssted deriblant i døgninstitusjon og en person døde. Brukerne har mange spørsmål knyttet til behandlingen. En del av brukerne sliter med angst og depresjoner. Mange sliter med å mestre en rusfri hverdag. Råd, veiledning, informasjon og støttesamtaler, både individuelt og i grupper er derfor en viktig del av arbeidet ved avdelingen. Av helsetjenester foruten utdeling av medisin og urinprøvetaking tilbys sårskift, vaksinasjon mot hepatitt og influensa, B-vitamininjeksjoner, måling av blodsukker og førstehjelpsopplæring råd og veiledning, øreakupunktur etter NADA-metoden og følge til helsetjenester utenfor Strax-huset ved behov. Strax-huset har daglig kontakt med ulike samarbeidspartnere som er involvert i støttearbeidet rundt personer som er under legemiddelassistert rehabilitering. Avdelingen var i løpet av 2008 representert i 40 ansvarsgrupper, mot 20 i Ansatte deltar i en rekke samarbeidsmøter med den enkelte bruker, det være seg møter med fastlege, sosialtjeneste, NAV, institusjoner på spesialistnivå, skattekontor, apotek eller pårørende. Samarbeidet er meget viktig for å kunne støtte brukerne i arbeidet med å få et bedre liv. Når brukere kontakter LAR-avdelingen fordi de er blitt akutt syke og ikke klarer å møte ved avdelingen, eksisterer det ikke en fast tjeneste som kan bringe medisinen hjem til disse. Ved langvarig sykdom blir det i de fleste tilfellene etablert samarbeid med hjemmesykepleien. Ved akutt og kortvarig sykdom er det problematisk. I 2008 hadde avdelingen 210 hjemkjøringer med medisin. Det er en stor utfordring for Strax-huset å klare å ivareta disse pasientene på en god måte. Mange av LAR-avdelingens pasienter er i en situasjon der de ikke klarer å følge opp arbeid eller skolegang, men har planer om dette på sikt. Personer som er under legemiddelassistert behandling har behov for møteplasser, tiltak og aktiviteter utenfor det aktive rusmiljøet. Å oppsøke helt nye arenaer i arbeidet med å bygge nye nettverk er for mange vanskelig. En del brukere har derfor oppsøkt møtesteder for mennesker som er i aktiv rusing. Strax-huset anser ikke dette som gode tilbud for personer som vil bryte med rusmiljøet. I 2006 åpnet avdelingen derfor Larealet for personer som ikke har arbeid, skole eller aktivitetstiltak på dagtid. Larealet hadde åpent 3,5 timer 5 dager i uken fram til april I april ble åpningstiden en av dagene utvidet til 6,5. Larealet har aktiviteter, tilgang på aviser, informasjonsmateriell, søknadsskjemaer, internett, telefon og tilgjengelig personale for samtaler, støtte og veiledning. Avdelingen arrangerer også ukentlig aktivitetsdag utenfor huset, det være seg bowling, kulturbesøk og ulike friluftstiltak. Strax-huset etablerte også i april et forsøksprosjekt med ettermiddags-/kveldsåpent én dag i uken for LAR-pasienter fra hele Bergen kommune. Ettermiddagstreffet tilbød sosiale tjenester og helsetjenester. Besøkstallet fra andre enn avdelingens egne pasienter var såpass lavt at

Tvang eller frivillighet

Tvang eller frivillighet Tvang eller frivillighet ALBATROSSEN 13 februar Anne Loennechen Leder Strax-huset Bergen kommune Leder Fagrådet innen Rusfeltet i Norge Erfaringer fra Strax-huset Mobilisering for et bedre liv Hva er Strax-huset?

Detaljer

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering

Ruspolitisk strategi- og handlingsplan Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 Hilde Onarheim Byråd for helse og inkludering Forord Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2015 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009,

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Senter for rusforebygging

Senter for rusforebygging Senter for rusforebygging Målsetting: Gi et faglig godt tilbud til målgruppen i alle avdelingene. Utvikle tilbudet i tråd med utviklingen i samfunnet og endringer i rusmiljøene. Senter for rusforebygging

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester

BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og områdesatsing/etat for sosiale tjenester Fagnotat Saksnr.: 201302442-41 Emnekode: ESARK-4559 Saksbeh: KAHJ Til: BSBO Stab v/ Magne Ervik Kopi til: Fra: Etat for sosiale

Detaljer

FUNKISHUSET et helse- og omsorgstilbud i Sandnes. Sandnes kommune 10.04.13 1

FUNKISHUSET et helse- og omsorgstilbud i Sandnes. Sandnes kommune 10.04.13 1 FUNKISHUSET et helse- og omsorgstilbud i Sandnes Sandnes kommune 10.04.13 1 Innhold Målsetting og målgruppe Ulike tjenester Fokusområder Rusprofil Statistikk 2012 Samarbeid Spør underveis Sandnes kommune

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder

Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Skien Kommune - Forståelsen av oppdraget og veileder Forståelsen av oppdraget HDIR veileder - Ref para 3.5 i Helse og Omsorgstjenesteloven ift kommunens ansvar - Gjeldende fra 1 jan 2017 - Likeverdig tilbud

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift

Klinikk for Alle Bedrift Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet B E H A N D L I N G E R G R A T I S, S Y K E M E L D I N G K O S T E R! Kiropraktoren behandler i stedet for å sykemelde Hodepine,

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Prindsen mottakssenter Seksjonssjef Joakim Hauge

Prindsen mottakssenter Seksjonssjef Joakim Hauge Prindsen mottakssenter Seksjonssjef Joakim Hauge 1 Prindsen mottakssenter Opprettet 1.april 2012 Senteret har ansvar for samordning av helse- og sosialfaglig hjelp til personer med rusmiddelmisbruk som

Detaljer

Kvalitetsstandard Helsehjelp i hjemmet

Kvalitetsstandard Helsehjelp i hjemmet Dokumenttype: Revideres av: Godkjent av: Dokumentansvarlig enhet: Prosedyre Sissel Beathe Lund [Godkjent av] Koordinerende fellestjenester Dokumentnummer: Versjon: Godkjent dato: Prosesseier: RMKS-32-3847

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Sunne tenner - hele livet

Sunne tenner - hele livet HELSE OG SOSIAL Sunne tenner - hele livet Eldres tann- og munnhelse Tennene dine blir ikke dårligere med årene. Men forandringer i kroppen ellers gjør at en ekstra innsats ofte er nødvendig for å beholde

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Av Petter Martin Nilsen Og Eiliv Kristoffersen-Sund Miljøterapibegrepet

Detaljer

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Ila Åpent Hus et sted å være et sted å virke et sted å vokse Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Visjon Ila Åpent Hus er et mangesidig tilbud for rusmiddelmisbrukere som aktivt

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER

INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER INFORMASJON TIL NYE FORELDRE I VADSØ KOMMUNALE BARNEHAGER 1 1. OPPSTARTEN Tilvenningsperioden Å begynne i barnehagen markerer en ny tilværelse for både barn og foreldre. Det er viktig å få til et godt

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud

Detaljer

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

Figurregister. På like vilkår? Figurregister På like vilkår? 1. Datagrunnlag og metode 1.1. Andel personer 16 år og eldre med nedsatt funksjonsevne. Aldersgrupper. Menn og kvinner. 16 år og eldre. 2008. Prosent...12 1.2. Bakgrunnskjennetegn i befolkningen

Detaljer

Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter

Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter Kartlegging av Dagliglivets Ferdigheter Avdeling for Rus og Avhengighetsbehandling, Enhet for Rus og Psykiatri, Sørlandets sykehus Kr.sand v/ Helene Ljunggren Bjørnarå Miljøobservasjon Tar utgangspunkt

Detaljer

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer

Detaljer

Velkommen til. Veset Omsorgsboliger

Velkommen til. Veset Omsorgsboliger Velkommen til Veset Omsorgsboliger Velkommen Dette er en informasjonsbrosjyre til deg som skal flytte inn i Veset omsorgsbolig. Det er viktig at dine pårørende også leser denne brosjyren. Alle ved Veset

Detaljer

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Problemstilling? Hvordan opplever beboerne livet i et bofellesskap? Gunnar Vold Hansen 2 Datasamling 4 gruppeintervjuer med i alt 11 ansatte i 3 kommuner

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Progress rustiltak Bærum kommune

Progress rustiltak Bærum kommune Progress rustiltak Bærum kommune Presentasjon av oppfølgingstiltak i Progress Gode erfaringer med oppfølging, som legges til grunn ved opprettelse av nytt botilbud for rusmiddelmisbrukere BOSO 03.09.10

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER

ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE 20. - 21. OKTOBER Hva fungerer i det boligsosiale arbeidet Eksempler fra Kristiansand Hva er utfordringene?

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Scandic Lerkendal 7mars Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS 3 ambulante team ved Tiller DPS AAT - Ambulant akutteam ACT - Assertive community treatment

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen Ellen Kobro, spesialrådgiver Helse og velferdsetaten, Oslo kommune 25.11.10 Brukere med omfattende tjenestebehov Helsedirektoratets

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og Porsgrunn kommune Bygger på Delavtale (4.3.5) om plasser til

Detaljer

Prosjekt «Bo og aktivitet Stubben» Balsfjord

Prosjekt «Bo og aktivitet Stubben» Balsfjord Prosjekt «Bo og aktivitet Stubben» Balsfjord Oppstart desember 2014 Prosjektstillinger: 2 årsverk fordelt på 3 personer I tillegg fagstillinger fra andre tjenester Prosjektets målgruppe Personer med aktiv

Detaljer

Bolig som mulighet og arena for mestring

Bolig som mulighet og arena for mestring Bolig som mulighet og arena for mestring Amund Aakerholt Kompetansesenter rus region øst Lillehammer 05.05.09 1 Disposisjon Holdninger til rus og det å være kvalifisert for bolig. Hva er gjort mht til

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x til avtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp VEDLEGG til delavtale nr. 4 Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og Stavanger kommune 1 Innhold 1 Parter 3 Bakgrunn

Detaljer

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune

Rus og psykisk helse. Eidsvoll kommune Rus og psykisk helse Orientering i Hovedutvalget for helse og omsorg 24.04.2017 side 1 Bakgrunn Kommunen har planlagt tjenestetilbudet med bakgrunn i: Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Sammen om

Detaljer

Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring

Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, 09.05.2019 Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring Tannhelseloven 1-3: Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark TELEMARK FYLKESKOMMUNE Tannhelsetjenesten for utsatte grupper utfordringer i Telemark Høstkonferanse for helse- og omsorgstjenesten i Telemark Vraadal 1.-2. oktober 2013 Den off. tannhelsetjenestens mandat:

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Hepatitt C hvordan stanse epidemien?

Hepatitt C hvordan stanse epidemien? Side 1 Hepatitt C hvordan stanse epidemien? Lavterskelkonferansen 2017 Overlege Kjersti Ulstein, Hepatitt C-klinikken, Prindsen mottakssenter Oslo kommune, Velferdsetaten Dagens tema Hepatitt C Forekomst,

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282 Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Velkommen til. Veset bo- og behandlingssenter

Velkommen til. Veset bo- og behandlingssenter Velkommen til Veset bo- og behandlingssenter Veset bo- og behandlingssenter har som mål at du som beboer opplever å bli møtt med faglig kompetanse, omsorg, imøtekommenhet og respekt i et inkluderende og

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Lang vei inn, kort vei ut?

Lang vei inn, kort vei ut? Lang vei inn, kort vei ut? Om kortvarig behandling av langvarige vansker Klinikkbehandling ved Vestmo Behandlingssenter Seksjonsleder Siri-Mette D. Hoff Psykolog Magne Storvik «Prototyp pasient» Mann,

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune 01.01.2019: Pakkeforløpene Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Tre pakkeforløp klare fra 1. januar 2019 Pakkeforløp

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Etat for psykisk helse og rustjenester. Komitéopplæring 11 januar 2012

Etat for psykisk helse og rustjenester. Komitéopplæring 11 januar 2012 Etat for psykisk helse og rustjenester Komitéopplæring 11 januar 2012 Organisasjonskart Etat for psykisk helse og rustjenester Stab: 1,5 rådgiver 0,5 personalrådgiver 0,3 økonomirådgiver Fra visjoner Gode

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune 2011-2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 230113 sak 18-13 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar Statusrapport - Plan for psykisk

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

EN REISE. BENT HØIE -helseminister. KARI NORMANN- Helseminister i eget liv. fra. via

EN REISE. BENT HØIE -helseminister. KARI NORMANN- Helseminister i eget liv. fra. via EN REISE fra BENT HØIE -helseminister via til BRUKERPLAN FORLØPSTENKNING 1,2 OG 3 PAKKEFORLØP PRIORITERING RESSURSBRUK ØKONOMI KARI NORMANN- Helseminister i eget liv FAGLIG FORSVARLIGHET De som ser bort

Detaljer

VELKOMMEN TIL ASPERUD FUS BARNEHAGE

VELKOMMEN TIL ASPERUD FUS BARNEHAGE VELKOMMEN TIL ASPERUD FUS BARNEHAGE INNHOLD 1. Presentasjon av barnehagen og barnehageområdet 2. Tilvenning 3. Barnehagedagen 4. Mat 5. Sykdom og medisinering 6. Klær og utstyr 7. Samarbeid med foresatte

Detaljer

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg Koordinerende tjeneste - helse og omsorg Koordinerende tjeneste - helse og omsorgs oppgaver Koordinerende tjeneste mottar og behandler søknader om helseog omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av

Detaljer

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse

Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune. MOTTAirf. eju( N ROIVINA014E. Tjenestebesk.velse Avdeling for psykisk helse- og rusarbeid, Bjugn kommune MOTTAirf eju( N ROIVINA014E Tjenestebesk.velse Innledning Rusarbeideti Bjugnkommuneskalværeorganisertsammenmedpsykiskhelsearbeid. Tjenestenbøri dennesammenhengendrenavn.

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

DEL III KRAVSPESIFIKASJON BILAG 1

DEL III KRAVSPESIFIKASJON BILAG 1 DEL III KRAVSPESIFIKASJON BILAG 1 Innholdsfortegnelse 1 KRAVSPESIFIKASJON... 3 1.1 FELLES FOR TJENESTENE... 3 1.2 NÆRMERE OM HELSETJENESTEN... 5 1.3 NÆRMERE OM SOSIALTJENESTEN... 6 1.4 NÆRMERE OM BOKOLLEKTIVTJENESTEN...

Detaljer

Budsjett 2019: Innspill til helse- og sosialkomiteen Oslo kommune

Budsjett 2019: Innspill til helse- og sosialkomiteen Oslo kommune Budsjett 2019: Innspill til helse- og sosialkomiteen Oslo kommune Oslo, 8. oktober 2018 Sex og samfunn vil takke for muligheten til å komme med innspill til Oslo kommunes helse- og sosialkomité i forbindelse

Detaljer

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016 Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser Union Scene 22. November 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre

Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord

Detaljer

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 De Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 Et sted å bo er en menneskerett også for mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske helseplager Erfaringer fra etablering og drift av Housing first

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

LAR Vestfold pr 29.05.15

LAR Vestfold pr 29.05.15 LAR Vestfold pr 29.05.15 Rus- og psykiatriforum 29.05.15 Kjersti Skulstad-Johnsen og Hallbjørg Indgaard Bruu LAR Vestfold Sykehuset i Vestfold, Avdeling for rusbehandling Ansatte pr 01.04.15 18 personer

Detaljer