Hjerneslag; -hjerneinfarkt og hjerneblødning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjerneslag; -hjerneinfarkt og hjerneblødning"

Transkript

1 Hjerneslag; -hjerneinfarkt og hjerneblødning Sykdomslære og sykepleie til pasienter med hjerneslag

2 Parykkstativ.. Hva er hjerne? Nina, 5 år, sier at - Vi har hjerne for at håret skal ha noe å henge fast i eller.

3 Med og uten. Gisle 7 år sier at: - Kranie og hjerne er det samme. Bare det at den ene er med fyll, og den andre er uten..

4 Karakteriseres av akutte nevrologiske symptomer og utfall pga. forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Forstyrrelse i blodsirkulasjonen gir skade i, eller død av hjernevev. Symptomene vil avhenge av slagets størrelse og lokalisasjonen i hjernen

5 Litt statistikk: nye tilfeller av hjerneslag hvert år. Ca. 800 av disse er nordlendinger Ca. 130 Bodøværinger 30% av disse er under 65 år 5 % er under 45 år

6 Pas. med hjerneslag er de som har flest pleiedøgn i somatiske sykehus. I Norge i dag finnes det slagrammede. Hvert 8. dødsfall i Norge skyldes hjerneslag, og det er den 3. hyppigste dødsårsaken her i landet. Samfunnskostnadene på år er beregnet til 6-7 milliarder

7 To hovedårsaker til hjerneslag: Hjerneinfarkt av ischemisk årsak: ca % av alle hjerneslag skyldes at et blodkar i hjernen tilstoppes av en blodpropp. Det oppstår da et infarktområde i den delen av hjernen som forsynes av dette blodkaret. Trombosisk hjerneinfarkt (oppstår oftest der det finnes atherosklerotisk plakk i åreveggen) -Embolisk hjerneinfarkt (en vandrende trombe for eksempel fra hjertet eller halspulsårene)

8

9 Hjerneblødning: Spontan intracerebral blødning (ICB). En blødning inne i hjernen som skader hjernecellene direkte. Hyppigste årsak til denne er høyt blodtrykk. Området rundt infarktet, randsonen eller penumbraen, har rett etter infarktet nedsatt blodtilforsel, men er ikke død. Rask medisinsk behandling kan være med å begrense skaden i dette området.

10

11

12

13

14

15 Subaracnoidalblødning - SAB 3-4% av alle hjerneblødningene er SAB Symptomer: Hyperakutt, innsettende, kraftig hodepine med påfølgende kvalme, evt. oppkast Evt. redusert bevissthet Evt. nakkestiv

16 Forts. SAB Årsak: Aneurysme (utposning på en blodåre) Malformasjoner eller fistel i blodåresystemet Andre Risikofaktorer: Arv, alder, røyking, hypertensjon

17 De viktigste risikofaktorene er: Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Hjertesykdom (atrieflimmer, klaffefeil) Røyking Diabetes mellitus Carotisstenoser Høyt alkoholforbruk Alder/kjønn Andre faktorer (arvelighet, hormonbehandling, p-piller) TIA eller tidligere slag

18 Transitoriske ischemiske anfall, TIA Kan sammenlignes med ustabil angina TIA er et akutt cerebralt vaskulært insult med nevrologiske symptomer og tegn som går fullstendig tilbake innen 24 timer. TIA skyldes små tromber eller embolier som oppløses raskt og symptomene forsvinner. Gir forbigående symptomer avhengig av hvilke karområder som er affisert Eksempel: Lammelser Afasi Synstap/synsfeltutfall Kognitive utfall

19 Hjernens mulighet for tilheling: Nervesystemet er langt mer sårbart for mangel på oksygen og næringsstoffer (glukose) enn andre celler. Det dør 2 millioner hjerneceller pr.min i et infarktområde i hjernen Nervecellene er høyt spesialisert, de kan ikke dele seg, og det dannes ikke nye nerveceller etter fødselen. De nervecellene som er ødelagt, er for alltid ødelagt. Eller????

20 Ved akutte sykdommer i CNS er det viktig å vite at: Rask og kyndig behandling begrenser omfanget av skaden (eks. trombolysebehandling, slagenheter) nevrorehabilitering : man kan trene opp igjen funksjoner ved å utvikle nye nervefibre og nye kontakter mellom de gjenværende nervecellene kolaterale blodtilførsler sørger for delvis sirkulasjon til skadestedet

21 Tverrfaglige slagenheter med lege sykepleier/hjelpepleier fysioterapeut ergoterapeut logoped sosionom psykiatrisk sykepleier evt. andre har vist seg å redusere dødeligheten med 20 % og risikoen for langtidsopphold i institusjon med 35 %, sammenlignet med vanlige medisinske avdelinger.

22 Tverrfaglig samarbeid: Foregår hele døgnet Alle involveres Preger all aktivitet (måltider, morgenstell, forflytning osv) Trekk gjerne inn andre, for eksempel pårørende

23 Diagnostisering: Klinisk undersøkelse og sykehistorie CT-undersøkelse av hodet (perfusjon, angio) EKG, blodprøver Doppler/ultralyd halskar Evt. MR/MR angio Eccocardiografi Blodtrykksvurdering, kartlegge livsstilfaktorer

24 Trombolysebehandling er tilbud til en gruppe pasienter som kommer tidlig til behandling. - over 18 år - akutte talevansker og/eller pareser - max. 4,5 timer etter symptomdebut - ring 113 straks symptomene oppstår

25 Utredes: Stenoser i halspulsårer (carotis stenose)vurderes for operasjon. Embolikilde fra hjertet (atrieflimmer eller klaffefeil) behandles evt. med Marevan eller nyere antikoagulatia (Pradaxa, Xarelto, Eliquis frå 1. juni)

26 Medisinsk behandling i prinsippet todelt: Blodpropper må løses opp (trombolyse) Nye blodpropper må forhindres (antikoagulasjon, platehemmere) Blodsirkulasjonen stabiliseres (væskebalanse, hjertefunksjon,blodtrykk) Hjernevevet må beskyttes mot de skadelige følgene av nedsatt blodsirkulasjon.

27 Tiltak: Behandle høy temperatur Behandle hyperglykemi Sikre oksygeneringen Forebygging av komplikasjoner ved god pleie er vesentlig i akuttfasen. En slagenhet er det beste grunnlaget for behandling og overvåking av pasienter med akutt hjerneslag. (Overlege Lars Thommassen, Haukeland universitetssykehus)

28 Sykepleierfaglige tiltak i akuttfasen: Blodtrykk og puls Temperatur (Urindyrk?) Bevissthetsnivå (spes. v/større infarkter) obs: ved tegn til hjerneødem; synkende bevissthetsnivå, stigende bt, fallende puls Respirasjon/oksygentilførsel/vurdere luftveier Intravenøs væske Mobilisering etter evne, mål: ut av seng i løpet av første døgnet

29 Dyp venetrombose? Diabetes/blodsukkerkurve Vannlating NIHSS registrering Krampeanfall? Ulcusprofylakse? Fragmin?

30 Sykepleiefaglige tiltak etter det første døgnet: Sengeleie: obs. sengeleiets komplikasjoner, bør snues regelmessig, skal ligge også på affisert side Aktivisering i seng: også viktig for å forebygge komplikasjoner (for bevisstløse: kontrakturprofylakse/lungefysio) Eliminasjon:problem for mange slagpasienter. Urininkontinens Problemer med å få tømme blæra helt. Defekasjon/obstipasjon: Kan også påvirkes av de kognitive utfallene

31

32 Symptomer på hjerneslag: Halvsidig lammelse Språkvansker (afasi) er de to vanligste symptomene på hjerneslag

33 Symptomene avhenger av hvilken åre og hvilken del av hjernen som er affisert. Storhjernen: delt i høyre og venstre hemisfære. Venstre: bearbeider språklige inntrykk: Taleproblemer Apraksi Redusert kroppsoppfatning Emosjonelle forstyrrelser, som treghet, depresjon, initiativløshet og angst

34 Høyre: bearbeider følelser og tanker, inntrykk fra sanseorganene. Helhet, sammenheng. emosjonelle forstyrrelser, som benekting, kritikkløshet, labilitet redusert hukommelse, konsentrasjon og sykdomsinnsikt tid/planlegging rom/retning

35 Utfall ved lillehjerneskade: Likevektsproblemer Ataksi (forstyrr. i samordningen av bevegelser) Svimmelhet Hypermetri (dårlig koordinasjon av bevegelser) Dysartri (utydelig tale) Utfall ved hjernestammeskade: Svimmelhet Kvalme Svelgproblemer Dobbeltsyn Utydelig tale

36 I tillegg kan andre symptomer oppstå: Endret hudfølelse og leddsans, sensibilitetsforstyrrelse Svelgproblemer, dysfagi Nedsatt sidesyn, hemianopsi Vansker med å omsette tanker til handling, apraksi Vansker med å gjenkjenne ting, agnosi Å overse den ene kroppshalvdelen, neglekt

37 Forts. andre symptomer: Vansker med rom og retning Problemer med tidsoppfatningen Taleproblemer som afasi og dysartri Emosjonelle plager: - psykiske plager, angst og depresjon - kritikkløshet - benekting og bagatellisering - hallusinasjoner

38 Hva er trening for slagpasienten? Måltider? Morgenstell? Påkledning Forflytning? Svelgstimulering, lese, skrive, prate? Det å sitte oppe i stol eller knekkseng? Skrivebordsaktivitet hos ergoterapeut? Trening hos fysioterapeut?

39 Aktiviteter i dagliglivet, generelt: Skal lykkes uten for store anstrengelser Unngå utvikling av assosierte reaksjoner Unngå utvikling av spastisitet Økonomiske, naturlige bevegelser Tilstrekkelig guiding Det er aldri for tidlig å begynne!

40 Generell tilrettelegging ved ADL: Rettrygget stol med føttene flatt på gulvet evt. stol med armlener Ikke sitte på sengekanten Delaktiviteter Toalettsaker tilgjengelig Tøyet løstsittende, tydelig forskjell på att-frem

41 Guiding

42 Påkledning:

43 Tiltak ved kognitiv funksjonssvikt: Bevisstgjøring og innsiktsbearbeiding Innhente informasjon Kartlegge problemområder Observere aktivitet, kartlegge ressurser

44 Forts tiltak: Unngår stress-situasjoner Faste rutiner Sikre omgivelsene, unngå skade Utnytte ADL til trening og bevisstgjøring Tilpasse aktiviteter, ikke for store krav

45 Apraksi: Manglende evne til å forstå eller utføre handling Riktig rekkefølge? Redskapsbruk? -repetere handlinger, demonstrere - drille - guide

46 Neglekt Visuelt neglekt Kroppsneglekt Neglekt ved spisesituasjon Rom-retningsvansker Perseverasjon

47 Afasi - impressiv afasi - ekspressiv afasi Dysartri Dysfagi - spise og svelgevansker - hoste, sikling, grøtete stemme, svelger flere ganger - obs: fare for aspirasjon, bør aldri spise alene!

48 Generelle råd i samarbeidet: All tilnærming til pasienten bør i hovedsak foregå fra pasientens affiserte side: Nattbord på affisert side Hjelper/morgenstell fra affisert side Hjelp til spising/matbrett fra affisert side Hvorfor?

49 Leiring i seng:

50 Forflytning av slagpasienten Som hovedregel forflyttes pasienten over sin affiserte side. Dette for å gi oppmerksomhet til den syke kroppshalvdelen. Er dere to hjelpere, gir det pasienten mer trygghet i forflytningen.

51 Høy forflytning:

52 Lav forflytning:

53 Bruk av forflytningsheis: Hvis ikke pasienten kan delta aktivt i forflytningen selv Hvis annen forflytning medfører stort ubehag for pasienten Trygg forflytning for pasient og personale

54 Bruk av forflytningsheis:

55 Hjerneslag Samarbeid med andre: Pårørende Hjemkommune (tidlig melding, samarb.møte) Igangsette individuell plan? Andre avdelinger Rehabiliteringsinstitusjoner Hospitering, undervisning, info. til de som skal overta ansvaret Samhandlingsreformen påvirker forløpet!

56 Medikamentbehandling: Akuttbehandling: v/økende symptomer etter innkomst kan årsaken være (stroke in progression): Økende ødemer rundt et fersk infarkt Pågående trombosering gir gradvis mer kompromittert blodsirkulasjon Stadig nye embolier fra embolikilde og inn i hjernen Subtotale stenoser Akutt carotis-okklusjon evt. høydose Fragmin

57 MEDIKAMENTBEHANDLING Kort om de vanligste medikamentene som brukes i akuttbehandlingen: Acetylsalisylsyre - Albyl-E Vanlig dosering 75 mg daglig - virker ved å hemme blodplatenes evne til å aggregere (klumpe seg sammen) - dette vil redusere faren for nye TIA eller infarkter - ved ankomst får pasientene rasktvirkende ASA: (Novid eller Dispril brusetbl. eller stikkpille) bivirkning: magesår, blødning i mage/tarm

58 Dipyridamol - Persantin ret. vanlig dosering 200 mg x 2 - virker antitrombotisk ved å hemme blodplatenes adhesjon og aggresjon, og øker blodplatenes levetid. Gis sammen med ASA, for å øke effekten av denne. bivirkning: vaskulær hodepine, GI-forstyrrelser

59 Medikamentbehandling: Klopidogrel Plavix Kan velges hvis nye infarkter oppstår på tross av adekvat behandling med Albyl/Persantin ret. Hemmer blodplateaggregasjon. Dos: 1 tablett à 75 mg daglig

60 Heparin med lav molekylvekt LMV-heparinpreparat; Fragmin eller Klexane, subcutan injeksjon - virker inn på koagulasjonsfaktorene - lavdose til alle som ikke går uten menneskehjelp - høydose bla.a til pasienter med progredierende slag bivirkning: blødningskomplikasjoner Warfarin - Marevan tbl. individuell dosering, INR-nivå i blodet avgjør - virker inn på koagulasjonsfaktorer i blodet, og hemmer koagulasjonen - Gis ved hjertearytmier, hjerteklaffeil, hyppige TIA. bivirkning: Blødningsfare ved overdosering

61 Xarelto og Pradaxa nye medikamenter godkjent fra høsten Eliquis kommer fra 1. juni 2013 Hemmer blodkoagulasjonskaskaden, både dannelsen av trombin og utvikling av tromber. Indikasjon: Til pasienter som trenger antikoagulasjon, men som ikke kan bruke Marevan.

62 Moderne hjerneslagbehandling: Endovaskulær behandling ( fisking av embolier): Hvis pasienten kommer inn utenfor trombolysevindu Hvis trombolyse er kontraindisert Begrenset infarktområde 6-8 timer etter symptomdebut (12 t fra bakre kretsløp)

63 Forts. moderne slagbehandling: Slagambulanse NLA skal i gang med prosjekt fra høsten 2013

64 Anbefalt litteratur angående hjerneslag og sykepleie til pasienter med hjerneslag: Almås, Hallbjørg: Klinisk sykepleie, (Universitetesforlaget) Gjerstad, Leif og Skjeldal, Ola H.: Nevrologi fra barn til voksen (Vett &Viten AS) Brodal, Per: Sentralnervesystemets bygning og funksjon, (Tano AS) Dietrich, E. m.fl: Vår fantastiske hjerne, (Universitetsforlaget)

65 Christensen, D: Bedre liv efter lammelsen? / Liv efter lammelsen? /Apoplexi i hverdagen, (Munksgaard, København) Elstad, Anne Karin: Maria, Maria (Aschehoug) Simonsen, E: Et liv etter slaget (Aschehoug) Engedal, K og Wyller, TB: Aldring og hjernesykdommer rneslag/forord+og+innledning

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE Siste versjon gjeldende fra 01.01.10 MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE 1 Kjønn 1= mann 2= kvinne Fødselsnr: FOR REGISTRERING LOKALT: Navn( frivillig opplysn.) Personnummer (frivillig

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag

Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag Diagnostikk og behandlingsstrategier ved akutt hjerneslag Hjerneslag i Norge 40 hver dag 2030: 50% økning 3. hyppigste dødsårsak 2-4% av helsebudsjettet http://www.vis.caltech.edu/stroke_v3.jpg Vanligste

Detaljer

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG

Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Norsk forening for slagrammede Faktaark HJERTEFLIMMER OG HJERNESLAG Atrieflimmer (hjerteflimmer) også kalt forkammerflimmer er den vanligste formen for rytmeforstyrrelse i hjertet, og kan føre til hjerneslag.

Detaljer

Norsk Forening for Slagrammede (NFS) HJERNESLAG. En orientering til slagrammede og pårørende

Norsk Forening for Slagrammede (NFS) HJERNESLAG. En orientering til slagrammede og pårørende Norsk Forening for Slagrammede (NFS). HJERNESLAG En orientering til slagrammede og pårørende NORSK FORENING FOR SLAGRAMMEDE Norsk forening for Slagrammede (NFS) ble etablert i 2007. Organisasjonen ønsker

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Regional rehabiliteringskonferanse

Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Regional rehabiliteringskonferanse Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Regional rehabiliteringskonferanse Stavanger Universitetssykehus 26.oktober 2010 Dagfinn Thorsvik Hjerneslag en folkesykdom

Detaljer

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Antall sykehus tilknyttet Norsk hjerneslagregister Årsrapport

Detaljer

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd. Carotis stenose Hjerneslag Insidens: 13 000-15 000/år i Norge Prevalens

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

Sykepleie ved hjerneslag

Sykepleie ved hjerneslag Sykepleie ved hjerneslag Fagstoff BIRGIT FLATEN Listen [1] En helsefagarbeider møter hjerneslagpasienter i sin yrkesutøvelse. Pasienter med hjerneslag er de som krever flest pleiedøgn innen helsetjenesten.

Detaljer

Trombolyse flytskjema

Trombolyse flytskjema Trombolyse flytskjema Nevrologisk sengepost B6 Dato: Trombolytisk behandling av akutt hjerneinfarkt Ictus Dato Kontakt Slagambulanse Ja Nei Indikasjoner Ischemisk hjerteinfarkt, pasient fylt 18 år, pasienter

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Behandling og rehabilitering ved hjerneslag Kortversjon

Behandling og rehabilitering ved hjerneslag Kortversjon Nasjonale faglige retningslinjer IS-1801 Behandling og rehabilitering ved hjerneslag Kortversjon Figur 1. Framstilling av behandlingskjeden ved hjerneslag/tia. Bredden på pilene antyder noe om andelen

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Oppfølging av risikopasienter

Oppfølging av risikopasienter Oppfølging av risikopasienter Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Nevrologisk avd. Haukeland Universitetssykehus Spinalenhetens målsetningm Spinalenheten skal ha ansvar for rehabilitering og

Detaljer

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke

Detaljer

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Status 2013 Bent Indredavik 1 Det er her det er aktuelt med antitrombotisk behandling Hjerneslag Hjerneinfarkt 9 av 10: Hjerneblødning 1 av 10: (i tillegg

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Informasjon til deg som skal opereres i nakken Informasjon til deg som skal opereres i nakken Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Anatomi Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler,

Detaljer

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09

TIA hos gravide. Line Sveberg Røste. lsr 16/10-09 TIA hos gravide Line Sveberg Røste TIA hos gravide Kasuistikk Hva er TIA Hva i sykehistorien skal man legge vekt på Risikofaktorer i svangerskap Cerebrovaskulære tilstander spesifikke for svangerskap Utredning

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08

Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 NTNU Det medisinske fakultet SENSORVEILEDNING Sensurfrist: 27. juni 2011 Skriftlig eksamen MD4030 semester IIA/B kull 08 Mandag 6.juni 2011 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på sider inklusive forsiden

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus

Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten. Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Ernæring til den nevrokirurgiske pasienten Elona Zakariassen Nevrosykepleier v/nevrokirurgisk avd Haukeland Universitetssykehus Bakrunn Underernæring er hyppig forekommende hos hospitaliserte pasienter

Detaljer

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009 Karkirurgisk avdeling, SiV, Tønsberg 5 overleger (karkirurger) (2 intervensjonsradiologer) 3 assistentleger (hvorav 1 fra STHF) 14 sykepleiere 13 senger Ca. 450 operasjoner

Detaljer

gjennomstrømningen i å hjernen. lekke. Som regel er afasi en følge av cerebrovaskulært vår hverdag. Vi snakker med andre mennesker, vi leser

gjennomstrømningen i å hjernen. lekke. Som regel er afasi en følge av cerebrovaskulært vår hverdag. Vi snakker med andre mennesker, vi leser Afasi er en språk- og kommunikasjonsvanske. Mennesker som er rammet av afasi, har problemer med å snakke, forstå, lese, skrive og regne like godt som før de ble syke. Afasi er en språk- og kommunikasjonsvanske.

Detaljer

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue

Detaljer

Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1.

Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1. Sensorveiledning vår 2005. Oppgave 1. 1) Hvilke supplerende opplysninger synes du det er vesentlig å innhente om Hilde? Begrunn forslagene. Oppgaven gir ingen opplysninger om dårlig fungering i jobb og

Detaljer

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS

Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter 12. 13. februar 2015

5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter 12. 13. februar 2015 Program 5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter 12. 13. februar 2015 Torsdag 12. februar 08.00-09.00 Registrering, kaffe og utstilling 08.50-09.00 Velkommen Lederen for Helse- og omsorgskomiteen,

Detaljer

Dagsplan. for deg som er operert i hofta

Dagsplan. for deg som er operert i hofta Dagsplan for deg som er operert i hofta Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen. Du vil få tilbud om smertestillende i påvente av operasjon. Du kan også få tilbud om nerveblokade.

Detaljer

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban)

Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) Forskriverveiledning for Xarelto (rivaroksaban) NB: Fullstendig forskriverinformasjon finnes i godkjent preparatomtale. Pasientkort Et pasientkort skal gis til hver enkelt pasient som får forskrevet Xarelto

Detaljer

TORGRIM VORREN, OVERLEGE, RØNTGENAVDELINGEN, UNN/HF

TORGRIM VORREN, OVERLEGE, RØNTGENAVDELINGEN, UNN/HF RADIOLOGI VED AKUTT HJERNESLAG INNFØRING AV UTVIDET CT DIAGNOSTIKK? NETTO NYTTE? TORGRIM VORREN, OVERLEGE, RØNTGENAVDELINGEN, UNN/HF RADIOLOGISKE UNDERSØKELSER VED HJERNESLAG CT CAPUT UTEN KONTRAST (K-)

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén

Kasuistikk. Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén Kasuistikk Antikoagulasjonsbehandling hos eldre med AF. Internundervisning Indremedisin 28.01.14. Katerina K. Hallén Kasuistikk 91 år gammel kvinne. Sprek. Bor alene i eget hus, datter og svigersønn i

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild

Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi. Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Hva er AFASI? Informasjon til deg som har afasi Eli Qvenild Afasiforbundet i Norge Afasiforbundet i Norge Postboks 8716 Youngstorget, 0028 Oslo

Detaljer

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar

Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Antikoagulasjons- og platehemmende behandling hos eldre pasienter Fredag 5. 6. 2015 Kl. 10.00 10.45 Kjell Andersen kardiolog - overlege Sykehuset Innlandet Hamar Problemet? Blodfortynnende medisin er farlig

Detaljer

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein www. Canstockphoto.com Kristiansund sjukehus Molde sjukehus Volda sjukehus Ålesund sjukehus Rutiner før operasjon: Du vil bli undersøkt av en lege i mottagelsen.

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Utfordringer ved slagenhetene i Helse Nord - klinisk diagnostikk. Rolf Salvesen Nordlandssykehuset

Utfordringer ved slagenhetene i Helse Nord - klinisk diagnostikk. Rolf Salvesen Nordlandssykehuset Utfordringer ved slagenhetene i Helse Nord - klinisk diagnostikk og akuttbehandling Rolf Salvesen Nordlandssykehuset Klinisk diagnostikk av hjerneslag Slagkonferanse Helse Nord 2010 2 Paradoks Akuttmedisin

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling

Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Atrieflimmer - Nye retningslinjer for antitrombotisk behandling Arnljot Tveit Avdelingssjef, dr.med. Avdeling for medisinsk forskning Bærum sykehus Vestre Viken HF Disposisjon Trombedannelse ved atrieflimmer

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Trygg bruk av nye legemidler Hvordan kan vi samarbeide til pasientens beste? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Håpet om vidundermedisin Nye medisiner nye problemer Manglende effekt Utvalgte pasienter

Detaljer

Fibromyalgi og mikrotrening

Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Fibromyalgi og mikrotrening Dagfinn Skjelvik, Fysioterapeut RNNK Lars-Ole Fjellheim, Lege i spesialisering RNNK Litt historie om vårt tilbud Pasienter med bløtdelsrevmatisme

Detaljer

Interessepolitisk program

Interessepolitisk program Interessepolitisk program Hjerneslag 3 Forebygging 4 Behandling 5 Rehabilitering og oppfølging 7 Brukermedvirkning og øvrige rettigheter 9 Pårørende 10 Forskning 12 Program LHL Hjerneslag Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

Detaljer

Storkarsykdom hos gamle

Storkarsykdom hos gamle Storkarsykdom hos gamle Brynjar Fure, Forskningsleder dr med, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Overlege, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Agenda Etiologi ved hjerneslag Storkarsykdom

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre

Atrieflimmer. En informasjonsbrosjyre Atrieflimmer En informasjonsbrosjyre Brosjyren er utarbeidet av Boehringer Ingelheim Norway KS og Sanofi Aventis i samarbeid med seksjonsoverlege dr. med. Frederic Kontny, Volvat Medisinske senter Oslo.

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Til deg som bruker antidepressiva

Til deg som bruker antidepressiva Til deg som bruker antidepressiva Myter og fakta om antidepressive legemidler ved behandling av angst og depresjon Lars Tanum, overlege dr. med. Desember 2003 Om heftet Depresjon og angst er blant de hyppigste

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

Hodepine hos barn og ungdom

Hodepine hos barn og ungdom Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A

Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A Velkommen til medisinsk avdeling, sengepost 1A HVA ER 1A? Sengepost 1A har 16 sengeplasser for akutt syke eldre, som er rammet av akutt funksjonssvikt med økende behov for hjelp i dagliglivet. Vi jobber

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget

Vedlegg III. Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget Vedlegg III Endringer i relevante avsnitt i preparatomtalen og pakningsvedlegget 22 PREPARATOMTALE 23 4.1 Indikasjoner [Godkjente indikasjoner skal slettes eller erstattes med følgende tekst:] Behandling

Detaljer

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60 80% av

Detaljer

TIL DEG SOM SKAL OPERERES

TIL DEG SOM SKAL OPERERES INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL OPERERES FOR CAROTISSTENOSE Kirurgisk klinikk Avdeling for karkirurgi Kjære pasient! Dette er et informasjonshefte som skal gi deg innblikk i hva en forsnevring på halspulsåra

Detaljer

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser 1 Presentasjonen vil inneholde En kort informasjon om hjerneslag Status

Detaljer