FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 Detaljregulering med konsekvensutredning for Strømsø torg/ Centralkvartalet Gbnr. 110/141, 110/538 og 110/537. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Utarbeidet av Halvorsen & Reine for forslagsstiller Anker STI 18. Februar

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn 1.2. Formålet med planarbeidet 1.3. Vurdering av utredningsplikt 2. PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1. Generelt om planprosess med KU 2.2. Tidsplan 2.3. Medvirkning 3. DAGENS SITUASJON 3.1. Arealbruk 3.2. Trafikk 3.3. Eiendomsforhold 3.4. Andre forhold 4. GJELDENDE PLANER OG FØRINGER 4.1. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 4.2. Rikspolitiske retningslinjer og nasjonale mål 4.3. Regionale planer 4.4. Kommunalt plangrunnlag 4.5. Pågående planarbeid 5. PLANENS INNHOLD OG HOVEDFORMÅL 5.1. Mål 5.2. Prinsipp for utvikling 5.3. Alternativer 6. UTREDNINGSTEMAER OG METODE 6.1. Generelt 6.2. Byutvikling 6.3. Byform og Landskap 6.4. Byrom og sammenhenger 6.5. Kulturminner 6.6. Lokalklima: sol, vind 6.7. Transport og parkering 6.8. Grunnforhold 6.9. Forurensning og støy Barn og unges interesser Anleggsfasen Risiko- og sårbarhet (ROS) 2

3 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn Området som ønskes utviklet, ligger ved Strømsø torg og jernbanestasjonen, og utgjør kvartal S24 i sentrumsplanen for Drammen. Det foreligger nå et ønske om å fremme en detaljreguleringsplan som gir muligheter for å videreutvikle dette svært sentrale kvartalet. Hensikten med utviklingen er å tilrettelegge for etablering av et nytt og større hotell med konferanselokaliteter, restaurant og forretningsvirksomhet. Det ønskes å etablere et hotell med ca. 400 hotellrom, konferanselokaliteter for inntil 1000 personer, i tillegg til en separat restaurant/bar. På bakkeplan sees det på muligheter for å tilrettelegge for publikumsrettete virksomheter som forretninger, mathall el Formålet med planarbeidet Målet med dette planarbeidet er å legge til rette for en helhetlig utvikling av kvartalet med høyere bebyggelse, som også ivaretar hensynet til de bevaringsverdige bygningene. Reguleringsplanen skal avklare rammer for arealbruk og planlagt bebyggelse, herunder totalt utbyggingsvolum, formål, byggegrenser, høyder, parkeringsareal, offentlig tilgjengelige gater, fortau og utearealer, samt sikre hensyn som er nødvendige for en god byutvikling. Planområdet skal minst omfatte det kvartalet som er gitt betegnelsen S24 i Sentrumsplanen og tilliggende gaterom. Se illustrasjon under. 3

4 Forslaget til planprogram er utarbeidet av Halvorsen & Reine AS på vegne av Anker STI. Kontaktpersoner er: - Drammen kommune, Byplan: Kjersti Wikstrøm og Lene Basma - Halvorsen & Reine AS: Birgitta Norrud Merknader til planarbeidet og innspill til planprogrammet skal sendes til: Drammen kommune Engene Drammen 1.3. Vurdering av utredningsplikt Tiltaket er vurdert ihht. plan- og bygningsloven kapittel 4 Generelle utredningskrav, 4-1 Planprogram og 4-2 Planbeskrivelse og konsekvensutredning, med tilhørende forskrift. Tiltaket faller inn under kategorien: Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes, Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill.kr. eller et bruksareal på mer enn m2. Planlagt utvikling vil omfatte et tiltak på over m2 BRA, og med bakgrunn i gitte føringer, er det derfor vurdert at planen utløser krav til konsekvensutredning. 4

5 2. PROSESS OG MEDVIRKNING 2.1. Generelt om planprosess med KU Saksgangen for en reguleringsplan med konsekvensutredning er beskrevet i Plan- og Bygningsloven 4-1 og Forskrift om konsekvensutredninger. For tiltak som utløser krav om konsekvensutredning skal det først utarbeides et forslag til planprogram. Et planprogram er en «plan» for det videre planarbeidet. Planprogrammet skal beskrive tiltaket og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Planprogrammet skal videre fastsette utredningstema som kan bidra til å belyse både konsekvenser og muligheter knyttet til transformasjon av området, med særlig vekt på hvilke følger dette får for de bevaringsverdige bygningene, samt tilgrensende byrom og byområder. Detaljert reguleringsplan utarbeides med basis i Drammen kommunes krav til reguleringsplaner og fastsatt planprogram. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med seks ukers høringsfrist. Forslagsstiller sammenstiller innkomne merknader og Drammen kommune lager en saksfremstilling for politisk behandling. Kommunen som planmyndighet fastsetter om, og på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Anker STI vil være tiltakshaver/forslagsstiller, og Halvorsen & Reine AS vil være rådgiver under utarbeidelse av planforslaget Tidsplan Foreløpig fremdriftsplan: Innsendelse av planprogram feb Politisk behandling av forslag til planprogram mars.2016 Planprogrammet sendes på høring/varsel om oppstart av planarbeid mars.2016 april Fastsettelse av planprogram mai/juni 2016 Førstegangsbehandling av planforslag okt Offentlig ettersyn okt. des Vedtak av reguleringsplan februar Medvirkning Krav om informasjon og medvirkning sikres gjennom: Varsel om planoppstart samtidig med høring av forslag til planprogram. Kunngjøres ved brev til berørte parter og annonse i avisen. Materialet blir lagt ut i sin helhet på Drammen kommune sine nettsider. De som varsles ved brev og får tilsendt forslag 5

6 til planprogram er: grunneiere og rettighetshavere, naboer, etater i kommunen og andre offentlige etater. Planprogram legges ut på kommunens nettside etter vedtak om fastsatt planprogram. Planprogram sendes også til alle som har gitt uttalelse til forslag om planprogram. Offentlig ettersyn/høring av reguleringsplan etter politisk 1.gangsbehandling. I høringsperioden vil det vurderes behov for et åpent møte. Planforslaget fremmes til politisk 2.gangsbehandling og deretter for endelig vedtak i kommunestyret. Melding om vedtak offentliggjøres på kommunens nettside. 6

7 3. DAGENS SITUASJON 3.1. Arealbruk Det aktuelle planområdet omfatter eiendommene gbnr. 110/141, 110/538 og 110/537 på Strømsø torg i Drammen, i tillegg til deler av tilgrensende gater, fortau og torg. Kvartalet avgrenses av Jernbanegata i nord, gaten Grønland i syd og vest, og Strømsø torg i øst. Området består i dag av bygninger med varierende karakter, og inneholder i hovedsak hotellvirksomhet (Ambassadør hotell) og kontorer med blant annet Sparebanken Øst, i tillegg til mindre næringsarealer som blomsterbutikk og optiker. Foto over Strømsø torg (kilde finn.no) 7

8 Illustrasjon som viser funksjoner i nærområdet, H&R. Foto over Strømsø torg, kilde: Drammen kommune 8

9 Foto som viser eksisterende bygningsmasse, sett fra gaten Grønland. H&R Trafikk Hotellet har i dag hovedatkomst fra Grønland. Det er noe bilkjøring her med personbiler i forbindelse med henting/levering (kiss & ride). Nedkjøring til parkeringskjeller er fra Jernbanegata. Fra denne gaten er det også varelevering. Begge gatene Grønland og Jernbanegata er stengt for gjennomkjøring med unntak av for buss og taxi. Jernbanegata domineres i hovedsak av busstrafikk, mens Grønland domineres av taxier. Både bussene og taxiene har tillatelse til å kjøre over Strømsø torg. Det er to taxiholdeplasser i tilknytning til Strømsø torg. Det nordligste stoppet ligger utenfor stasjonsinngangen og serveringsstedene på torget. Det andre stoppet ligger langs Grønland, hvor det kan stå opptil biler. Dette taxistoppet fungerer som kømagasin for plassene på Strømsø torg. 9

10 Illustrasjon som viser hvor det tillates kjøring for privatbiler rundt kvartalet, H&R Eiendomsforhold Kvartalet inkluderer 3 eiendommer, som eies av: Gbnr. 110/141: Anker STI Gbnr. 110/538: Anker STI Gbnr. 110/537: Anker STI Kvartalet er på omlag 7.2 daa Andre forhold Planområdet består i dag av varierende bygningsmasse og bygningsstruktur fra ulike tidsepoker. Strømsø torg 6 og Strømsø torg 7, er begge historisk viktige kulturminner: 10

11 Strømsø torg 6, Norges Bank: - Oppført i Arkitekt: Christian H. Malling - Registrert i kategori F = fredet bygg - Stil: Empirisk - Høy kunstnerisk/arkitektonisk verdi - Høy identitets- /symbolverdi - Høy historisk/pedagogisk verdi - Høy miljøverdi - Svært høy representativitet - Høy autentisitet - Svært høy sjeldenhet - Høy tilstandsverdi - Høy aldersverdi Strømsø torg 7, Central hotell: - Oppført i Arkitekt: Henrik Nissen - Registrert i kategori A = Svært høy bevaringsverdi - Stil: Historisme - Høy kunstnerisk/arkitektonisk verdi - Høy identitets- /symbolverdi - Høy historisk/pedagogisk verdi - Høy miljøverdi - Svært høy representativitet - Høy autentisitet - Høy sjeldenhet - Høy tilstandsverdi - Middels aldersverdi Kilde: Kulturminneregistrering i Drammen kommune, sentrum Begge de to kulturminnene, Norges Bank og Gamle Central Hotell, har høy bruksverdi, er viktige bymotiv på Strømsø, og bidrar til å ramme inn Strømsø torg. 11

12 4. GJELDENDE PLANER OG FØRINGER 4.1. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Plan- og bygningsloven fra 2008 innførte et lovbestemt krav om at regjeringen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt , har blant annet stort fokus på attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder med fokus på: Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem Levende by- og tettstedssentre Helse og trivsel 4.2. Rikspolitiske retningslinjer og nasjonale mål: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging: Retningslinjene legger vekt på å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskapning og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging: Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks helsetilstand. Formålet med retningslinjen er å legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging: Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekter av luftforurensning gjennom god planlegging Barn og unges interesser i planleggingen: Viktige mål er å: Synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging. Sikre gode og trygge arealer og anlegg som skal brukes av barn. Arealene skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare Tilgjengelighet for alle: Sentralt i rundskrivet er prinsippet om universell utforming. Målet er at alle skal kunne bruke de samme fysiske løsningene i så stor grad som mulig, enten det er bygninger, utearealer eller transportmidler. 12

13 4.3. Regionale planer Buskerudbyen Buskerudbyen er et langsiktig, forpliktende samarbeid om areal-, transport- og miljø. Med mål om nye innbyggere de nærmeste 20 årene, vil samarbeidet jobbe for å få til en klimavennlig areal-, og transportutvikling i området fra Lier til Kongsberg Regional plan for universell utforming Buskerud mot 2025 Fylkestinget i Buskerud vedtok den 28.april 2011 Regional plan for universell utforming Buskerud mot Planen skal bidra til reell og likeverdig deltakelse i Buskerudsamfunnet for alle Kommunalt plangrunnlag Kommuneplanens arealdel, vedtatt Kommuneplanens arealdel angir at Bragernes og Strømsø sentrum skal være hovedsenter for handel, service, kontorarbeidsplasser og kulturanlegg. Det foreslåtte planområdet er i planen er definert som sentrumsformål. Om Strømsø torg står følgende i planbeskrivelsen: «Strømsø torg utgjør en definert flate med frittstående objekter i åpent rom designet for ulike former for trafikk/bevegelse for fotgjengere og kjøretøy. Byrommet defineres av mellomrommene/rommelige sekvenser med flyt og bevegelse, mens Bragernes torg er et større, åpent rom presist definert av kvartalets vegger.» «Gjeldende Sentrumsplan gir rom for å vurdere økt byggehøyde i situasjoner der reguleringsplanarbeidet gir mulighet for å tilføre kvartalslekeplasser eller andre uteromskvaliteter Sentrumsplanen ikke stiller krav om.» Og videre: «En høyhusdiskusjon handler om hva slags bygg som bør få stikke seg frem, hvor mye de skal få stikke seg frem, hvor og hvorfor og hvordan. En høyhusdiskusjon handler også om hva man ønsker å oppnå med å gi rom for høyhus noen steder og under hvilke forutsetninger, og hva rammene for det bør være» Kvartalet er i planbeskrivelsen videre omtalt som delområde 2c på Strømsø. På bakgrunn av politisk ønske om å undersøke muligheter og utfordringer knyttet til etablering av ett eller maksimalt to HØYhus (bygg over 37 meter) ved knutepunktet, konkretiseres her rammer for videre arbeid med dette. Ankerkvartalet (delområde 2c) og Doktor Hansteinsgate (delområde 1) representerer ulike muligheter og utfordringer med tanke på eksponering, romlige sammenhenger og mulighet for å skape aktivitet i tilliggende byrom. Det åpnes for å utrede muligheter og utfordringer knyttet til etablering av ett eller to HØYhus for formålet stort hotell innenfor disse to lokalitetene. 13

14 Det aktuelle planområdet omfatter område 2c, hvor også Strømsø torg er inkludert, kilde Drammen kommune. Kommunedelplan for sentrum - sentrumsplanen, vedtatt Kommuneplanen opprettholder gjeldende kommunedelplan for sentrum, med unntak av de nye bestemmelsene vedrørende høyder, som skal gå foran. Det betyr at større høyder innenfor planområdet kan tillates etter en konkret vurdering, så sant kvalitetene som ligger til grunn for Sentrumsplanen fortsatt er ivaretatt. Det foreslåtte planområdet, er i planen avsatt til senterområde kvartal S24. Deler av kvartalet omfattes av bevaringsområde kulturminner. Planområdet omfatter kvartal S 24 i Sentrumsplanen, kilde Drammen kommune. 14

15 Gatebruksplanen for Strømsø, vedtatt Hovedhensikten med planen er å fastlegge gatebruken og trafikkmønsteret inn, til og gjennom Strømsø. Videre skal gatebruksplanen benyttes til å fastlegge: Gatehierarki i hovedgater, samlegater og atkomstgater Et gatesystem som avlaster Strømsø torg for mest mulig trafikk som forutsetning for videre arbeid med å utforme et nytt og bedre Strømsø torg. En gateutforming som er tilpasset en urban, tett bystruktur der fotgjengere skal ha prioritet og trafikkårene i mest mulig grad skal være bygater og ikke landeveier. Kommunikasjonslinjer som underbygger byakse-tanken og sikrer at Marienlyst og Nybyen knyttes til Strømsø torg og øvrige del av sentrum. Overordnet sykkelveinett. Jernbanegata er karakterisert som en samlegate. Grønland er karalterisert som en adkomstvei og gate for hovedsykkelnett. Gjeldende regulering Kvartalet er uregulert Pågående planarbeid Plan-ID 341: Detaljregulering for Torgeir Vraas plass Plan-ID 312: Detaljregulering for FV/RV 282, Bjørnstjerne Bjørnsons gate m.fl. ROM Eiendom sine arealer innenfor planen: Reguleringsplan for Drammen stasjon og Tollbugata nord" 15

16 5. PLANENS INNHOLD OG HOVEDFORMÅL 5.1. Mål Forsalgsstillers mål med planarbeidet er å se på mulighetene for en ny, bedre og høyere utnyttelse av dette svært sentrale kvartalet. Det er ønske om en ombygging/utvidelse av dagens hotell, som innebærer nybygg og riving av eksisterende bygningsmasse. Prosjektet vil omfatte over m2 BRA med ulike næringsvirksomhet, som i hovedsak hotell, konferanse, kontorer, restaurant, og noe publikumsrettet virksomhet på bakkenivå. Innenfor planområdet ligger eiendommene Strømsø torg 6 og Strømsø torg 7, som begge er viktige kulturminner. Disse byggene skal bevares. Det ønskes å detaljregulere området med de føringene som er beskrevet i kommuneplanen for område 2c. Tiltakshaver ønsker å etablere et nytt, stort hotell som et høyhus med høyder over 37 meter Prinsipp for utvikling Forslaget til utviklingen av kvartalet vil baseres på følgende mål og kriterier: Tiltaket skal bidra til å gi et økt tilbud av hotell og konferanse i Drammen. Tiltaket skal bidra til økning av arbeidsplasser og publikumsrettede tilbud, som restaurant og forretninger/mathall i knutepunktsområdet. Tiltaket skal bidra til å sikre at en større andel av transporten skjer ved å gå, sykle eller ved å benytte kollektivtrafikk. Tiltaket skal bidra til å styrke sentrumshandelen og gatelivet på Strømsø. Tiltaket skal bidra til en høyere utnyttelse av kvartalet, tilpasset eksisterende, bevaringsverdige bygninger. Tiltaket skal bidra til å øke attraktiviteten i tilgrensende gaterom. Tiltaket skal løse utfordringer med lokalklimatiske konsekvenser av høyhusbebyggelse (sol og vind) på en best mulig måte. 16

17 5.3. Alternativer Konsekvensutredningen skal utrede konsekvensene av planforslaget sammenliknet med 0- alternativet. Det kreves ikke redegjort for andre alternativer ut over dette. Utredningen vil i nødvendig grad redegjøre for eventuelle varianter av valgt grep, eksempelvis høyder, tilpasning til bevaringsverdige bygninger og byrom (system- og oppholdskvaliteter). 0-alternativet:. Utvikling av planområdet i tråd med rammer gitt i Kommunedelplan Sentrum (Sentrumsplanen), hvor dagens høyder opprettholdes. Dette utgjør referansealternativet. Forslagsstillers reguleringsplan: Utvikling av kvartalet med høyere hus. Det vises til punkt 5.1. foran. 17

18 6. UTREDNINGSTEMAER OG METODE 6.1. Generelt Hensikten med en konsekvensutredning er å få oversikt over hvilke vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, som grunnlag for det videre planarbeidet samt når det skal fattes vedtak om planen. Dette kapittelet gir en beskrivelse av de forhold som anses som vesentlige i plansaken, og som bør utredes nærmere som en del av planarbeidet. Fokuset i planprogrammet og utredningene ihht. forskriftens 5 skal være på relevante rammer og krav i 7 og vedlegg VI. Målet er å få frem nødvendig og beslutningsrelevant kunnskap. Konsekvensutredningen skal belyse sannsynlige virkninger av planen i forhold til relevante planer, målsettinger og retningslinjer. Det skal redegjøres for hva som kan gjøres for å tilpasse tiltaket til omgivelsene, og for å forhindre eller avbøte skader eller ulemper. Konsekvensutredningen skal redegjøre for drøftinger og avveininger som begrunner valgt løsning, bl.a. gjennom å dokumentere varianter av eksempelvis høyder, tilpasning til bevaringsverdig bygninger, byrom (system- og oppholdskvaliteter) som vurders undervis i prosessen. Det skal redegjøres for hvordan disse forholdene påvirker hverandre i avveiningene som gjøres. Utredningen skal belyse planens konsekvenser for relevante influensområder for de ulike temaene. Delutredningene skal ha et konkluderende sammendrag som skal settes inn i planbeskrivelsen Metodene som skal benyttes er: - Redegjørelse (dvs. tekstlig oppsummering av grunnlaget) - Vurdering (tekstlig vurdering av temaet, eventuelt med illustrasjoner) - Simulering/beregning (eventuelt ved hjelp av egnet programvare) der det er relevant Planprogrammet fastsettes av Drammen kommune etter at høringsuttalelsene er mottatt og vurdert. 18

19 6.2. Byutvikling Planforslaget legger til rette for en ny og mer konsentrert utnyttelse av det eksisterende kvartalet. Kommuneplanen stiller krav til at utviklingen av hele delområde 2c, slik det er vist i kommuneplanen, sees i sammenheng. Hensikten er å sikre et helhetlig grep i området Dagens situasjon Dagens hotell ligger svært sentralt på Strømsø, men har for liten plass, og er delvis utdatert. Hotellet er relativt innadvendt, og bidrar lite til å skape liv til omkringliggende gater og plasser. Hotellet er ikke synlig fra stasjonen, og har ingen tilknytning til Strømsø torg. Byggene innenfor kvartalet varierer i høyder og uttrykk. De høyeste byggene er Gamle Centralen hotell, i fire høye etasjer med noen takoppløft/arker, samt den vestlige delen av det nye hotellet i fem etasjer. Overgangen mellom den gamle og den nye delen, er avdelt med et glassbygg for å markere et tydelig skille. Videre trappes høydene, slik at ny og gammel bebyggelse har samme variasjon i bygningshøyder og volumer. Hotell Ambassadør er et av Drammens gamle, ærverdige hoteller, og rommer i dag 96 rom. Det gamle Norges Bank bygget, har en sterk identitet på Strømsø. Byggets fasade flukter med Gamle Central hotell, og bidrar til å definere kvartalet, og samtidig avgrense Strømsø torg. Bygget fremstår noe lukket mot torget da det ikke er noen åpninger på bakkeplan. Inngangen fra Strømsø torg er i dag ikke i bruk på grunn av mangel på universell utforming. Gamle Central hotell fremstår som et flott bymotiv på Strømsø, og er godt synlig i det man kommer over bybroa, eller ut fra stasjonsområdet. Hovedfasadene er i sterke farger, og er svært detaljerte. Bygget bidrar til å definere kvartalet, og danner avgrensningen mot nord og øst. Fasadene mot gårdsrommet er enkle og mer nøytrale. Den nyeste delen av hotellet fremstår som en lukket bygning, og gir lite tilbake til tilliggende gater og uterom. Hovedatkomsten er lagt til Grønland, og er ikke synlig fra torget og stasjonen. Fasaden mot Jernbanegata fremstår som en tydelig bakside, med varelevering og ramper til nedkjøring, søppelhåndtering etc. Fasaden mot Grønland er sydvendt, og har de beste solforholdene. Det er plassert noen bord og stoler utenfor byggene i dag, men disse er ikke spesielt innbydende, og er lite i bruk. Utearealene er ikke avgrenset eller skjermet fra veien, og til tross for fine solforhold, blir forholdene forstyrret av taxiterminalen langs Grønland Problemstillinger planforslaget skal redegjøre for - Hvordan planen ivaretar byens behov og områdets beliggenhet. Det skal utarbeides en enkel stedsanalyse som gir grunnlag for å vise hvordan planforslaget bidrar til å utvikle 19

20 god byromstruktur i området, inkl. tilliggende gater og plassrom. Videre skal det redegjøres for hvordan funksjoner i bebyggelsen og utformingen av utearealer kan bidra positivt til utviklingen av stedet og være et tilbud i nærområdet. - Hvordan utviklingen av planområdet vil påvirke hvordan omkringliggende områder kan utvikles (inkl. arealutnyttelse, bruksformål) Metode Tekstlig vurdering med illustrasjoner 6.3. Byform og landskap Kommuneplanens arealdel åpner for konsentrert knutepunktutvikling ved Strømsø Torg, med større byggehøyder enn Sentrumsplanen, etter kriterier angitt i planbeskrivelsen. Kvalitetene som ligger til grunn for Sentrumsplanen skal fortsatt sikres Dagens situasjon Kvartalet ligger ved Strømsø torg nær Drammenselva med kontakt over mot Bragernes torg. Bykvartalet ligger på flata med åsen i bakkant mot syd. Områdene rundt kvartalet er relativt åpne, med Strømsø torg i øst, bussterminalen i nord, ubebygde arealer i vest, samt plassen rundt Torgeir Vraas plass 6 i syd Problemstillinger planforslaget skal redegjøre for - Bylandskapet (lesbarhet, markering av knutepunkt) - Hvordan planforslaget påvirker og endrer bybildet, med nær og fjernvirkning Metode - Tekstlig vurdering med beskrivelse og begrunnelse for løsning, illustrasjoner, volumanalyser og diagrammer - Illustrasjoner og fotomontasje (3D-illustrasjoner) som viser hvordan tiltaket oppleves fra ulike standpunkter i Drammen (fjern- og nærvirkning). Illustrasjonene skal vise både forslagsstillers forslag og eksisterende situasjon - Tekstlig redegjørelse for konsekvenser med hensyn til nær- og fjernvirkning 6.4. Byrom og sammenhenger Kommuneplanens arealdel fremhever at ny bebyggelse bør programmeres og innpasses i byveven en slik måte at de genererer byliv og skaper nye, betydningsfulle plassrom Dagens situasjon 20

21 Strømsø var opprinnelig en øy i Drammenselva, og i mange år var dette gjenspeilet, bla. ved at det ble ført en bekk, Flisebekken, fra elva, inn over bussterminalen, og videre inn til Konnerudgata og den gamle jernbanelinja (i dag Bjørnstjerne Bjørnsons gate). Denne delen av historien er ikke visuelt synlig i dag, og det er derfor et ønske å se på muligheten for å tilbakeføre denne bekken i en eller annen form. Vann som element i byrom er viktig både med tanke på det visuelle, men også taktilt og audiovisuelt. Illustrasjon som viser foto fra 2014 med elven slik den lå i 1870, Dronninga Landskap. Kvartalet ligger på grensen mellom mange, ulike og viktige funksjoner innenfor Drammens hovedknutepunkt. På østsiden av Strømsø torg, dominerer en relativt stram kvartalsstruktur, mens det på vestsiden av torget, er mer udefinerte og utglidende kvartaler, rom og gateløp Problemstillinger planforslaget skal redegjøre for - Oppholdskvaliteter byrom (se også punkt 6.6.) - Opplevelseskvaliteter byrom (brukskvaliteter, attraktivitet tilgrensende byrom, barrierevirkninger, tilretteleggelse av byrom for mer intensiv bruk). - Funksjonelle og visuelle forbindelser / sammenhenger. 21

22 Metode Variert faglig analyse av tiltakets innvirkning på nærmiljøet, med vurdering av konsekvenser på gateplan og for tilliggende bebyggelse. Tekstlig vurdering med beskrivelse og begrunnelse for løsning, illustrasjoner, volumanalyser og diagrammer Kulturminner/-miljø Deler av det foreslåtte planområdet omfattes i Sentrumsplanen av bevaringsområde. Denne skal i utgangspunktet videreføres som hensynssone kulturminner i reguleringsplanen. Kulturminnene innenfor planområdet vil påvirkes ved transformasjon og fortetting Problemstillinger planforslaget skal redegjøre for - Hvordan tiltaket tilpasser seg eksisterende bebyggelse hva gjelder form, høyder og utnyttelse - Hvordan tiltaket bidrar til å gi tilstrekkelig med lys og luft til eksisterende kulturminner. - Hvordan tiltaket bidrar til å opprettholde viktige rom/mellomrom til de bevaringsverdige bygningene. - Hvordan eksisterende, bevaringsverdig bebyggelse kan inkluderes i ny transformasjon og utvikling Metode - Variert faglig analyse av tiltakets forhold til den bevaringsverdige bebyggelsen. Tekstlig vurdering med beskrivelse og begrunnelse for løsning, illustrasjoner, volumanalyser og diagrammer. - Illustrasjoner og fotomontasje (3D-illustrasjoner) som viser hvordan tilpasningen vil oppfattes fra ulike standpunkter. Illustrasjonene skal vise både forslagsstillers forslag og eksisterende situasjon 6.6. Lokalklima: sol, vind Høyere bebyggelse kan endre de lokalklimatiske forholdene omkring (sol/skygge, vind) som igjen kan påvirke oppholdskvaliteten i byrommene Dagens situasjon Kvartalet ligger på vestsiden av elva, og vil på vinterstid delvis ligge i skyggen av Strømsåsen. Sommerstid derimot, er det godt med sol, også utover kveldstimene. Da det er relativt åpne arealer rundt kvartalet, er det også bra med sol på bakkenivå. Kvartalet ligger ellers nær Drammenselva, hvor det tidvis kan være et kaldt vinddrag langs elven. 22

23 Problemstillinger planforslaget skal redegjøre for - Hvordan en utbygging av kvartalet med høyere bebyggelse vil påvirke kvaliteten i omkringliggende uterom med hensyn til sol- og skyggevirkninger. Herunder både eksisterende og eventuelle nye byrom. - Vindforhold og planforslagets påvirkning på luftstrømmer Metode - Sol- og skyggeanalyser utarbeidet på grunnlag av 3D tegneprogrammer som viser situasjonen ved vintersolverv, vår- og høstjevndøgn og sommersolverv. Skyggevirkninger skal vurderes for ulike klokkeslett, for eksempel kl. 09, 12, 15, 18 og 21, justert for sommertid. - Vurdering av bygningsplassering, kritiske områder som plasser og innganger samt hvilke typiske vindretninger som bør beregnes. Simulering av vindhastigheter for de utvalgte vindretningene. Resultatene sammenholdes med komfortkriterier for vind og klima Transport og parkering Dagens situasjon Planområdet ligger ved knutepunktet for kollektivtransport for buss og tog. Adkomsten til planområdet er i dag både fra Jernbanegata og fra Grønland. Hovedatkomsten til hotellet henvender seg mot Grønland. Det er tillatt å kjøre frem til hotellet, men det er ikke tilrettelagt for gjennomkjøring. Adkomsten ned i p-kjeller er fra Jernbanegata. Det samme gjelder for vareleveringen. Det er ingen adkomst fra Strømsø torg. 23

24 Illustrasjon som viser dagens parkeringsmuligheter, H&R Problemstillinger planforslaget skal redegjøre for Kollektivtrafikk - Hvordan bussenes fremkommelighet påvirkes Adkomst for bil/parkering/varelevering - Dimensjonering og plassering av tilkomster til varelevering, parkering og service tilknyttet planlagt bebyggelse samt eksisterende bebyggelse, - Hvordan konfliktnivået til andre trafikanter kan reduseres. - Forholdet til gjeldende parkeringsnormer i kommuneplanens arealdel. Gående og syklende - Adkomst for gange og sykkel til planområdet, samt hvordan disse knytter seg til eksisterende og planlagte anlegg for gående og syklende. - Parkeringsmuligheter for sykkel, basert på planlagt arealbruk samt Drammen kommunes føringer for antall parkeringsplasser. - Hvordan tiltaket vil påvirke trafikksikkerheten. - Forhold og kvaliteter for gående (opplevelse, trivsel, sikkerhet). Trafikksikkerhet - Redegjørelse av dagens og fremtidig trafikksituasjon som følge av utbygging i planområdet Metode Trafikkanalyse, planillustrasjoner og tekstlig redegjørelse / vurdering. 24

25 6.7 Grunnforhold Dagens situasjon/0-alternativet Drammen sentrum har svært utfordrende grunnforhold med store forekomster av kvikkleire. Høyere bebyggelse kan medføre endret belastning på grunnen Problemstillinger planforslaget skal redegjøre for I planarbeidet skal det grundig redegjøres for grunnforhold, vurdering av fundamenteringsmetode og konsekvensene av foreslåtte utbygging, i hht. bl.a. Norges vassdrags- og energidirektorats krav Metode Informasjon vedrørende grunnforhold skal innhentes og sammenstilles. Det skal gjøres rede for en anbefalt fundamenteringsmetode, nødvendige geotekniske tiltak, skredfare og behovet for supplerende grunnundersøkelser. 6.8 Forurensning, støy og energi Dagens situasjon/0-alternativet Støy: Området ligger innenfor gul, og delvis rød støysone, basert på Drammen kommunes kartdata. 25

26 Luftforurensning: Området er ikke spesielt belastet hva gjelder luftforurensning, men det er en god del trafikk i nærområdene, og kvartalet kan være utsatt. Forurensning: ingen av de etablerte virksomhetene innenfor planområdet driver med aktiviteter som kan anses som særskilt forurensende. Det foreligger ingen kjennskap til at det skal være forurensete masser i grunnen. Radon: Det er usikkert om det er forekomster av radon i grunnen Planforslaget skal redegjøre for - Eventuell forurensing i grunnen. - Endring av støysituasjonen - Eventuelle avbøtende tiltak eller restriksjoner - Støy og forurensning i bygge- og anleggsperioden. Det skal utarbeides et opplegg som ivaretar oppfølging av dette. - Muligheter for tilknytning til/tilrettelegging for alternative energikilder må utredes. - Planforslagets konsekvenser for utslipp av klimagasser utredes og vurderes opp i mot blant annet valg av energiløsninger Metode - Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 samt Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520 legges til grunn for vurderingene av hhv. støy og luftforurensning. - Miljøoppfølgingsprogram for sikring av hensynet til miljøet i større utbyggingssaker. 6.9 Barn og unges interesser Barn og unges interesser skal ivaretas i planleggingen, gjennom brukermedvirkning og fokusering på relevante temaer Dagens situasjon Det er ikke arealer som er tilrettelagt for barns lek og utfoldelse innenfor kvartalet i dag. Det er en del trafikk i området, i hovedsak taxi og buss. Det er mange barn, og spesielt ungdommer, som ferdes i områdene rundt Strømsø torg Planforslaget skal redegjøre for - Planlagt utforming av de tilgrensende gaterommene og åpene tilgjengelig byrom mellom bebyggelse, slik at området fremstår trygt og innbydende, både for foreldre i følge med små barn og ungdommer som ferdes alene eller sammen med jevnaldrende. - Sikrings- og ulykkesforebyggende tiltak. - I hvilken grad området vil tilføre nye kvaliteter for barn og unge i byen. 26

27 6.9.3 Metode Tekstlig vurdering av tiltakets evne til å tilrettelegge for barn og unge. Det skal legges spesiell vekt utformingen av offentlige uteområder samt forbindelser til omkringliggende aktiviteter og møteplasser for barn og unge Anleggsfasen Anleggsarbeidet vil berøre en svært sentral del av byen, og vil medføre støy, trafikk og arealbeslag over en viss periode Planforslaget skal redegjøre for - Hovedtrekk i anleggsgjennomføringen og virkninger av denne. - Konsekvenser som følge av støy, støv, luftforurensning og anleggstrafikk samt hvordan de uheldige virkningene kan minimeres i gjennomføringen. - Hvordan tilgjengeligheten til øvrige eiendommer, inklusiv Drammen stasjon, skal sikres under utbyggingen Metode - Samordning av utbyggingen, utarbeiding av rekkefølgebestemmelser, trafikkanalyse m.m Risiko- og sårbarhet (ROS) I henhold til 4-3 i Plan- og bygningsloven skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsvurdering for alle planforslag. 27