EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE med sensorveiledning
|
|
- Arnfinn Edvardsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE med sensorveiledning Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS11 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskap i grunnleggende sykepleie Eksamensform : Skriftlig eksamen under tilsyn Eksamensdato : ny og utsatt 2012 Eksamenstid Antall sider/tal på sider Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel : 3 timer/timar : 5 (inkludert denne) : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Karen Marie Moland Merknader/merknadar : Svar på 2 av de 3 oppgavene i psykologi og 2 av de 3 oppgavene i lovverk
2 Eksamensoppgave psykologi (20 poeng) Studenten svarer på 2 av de 3 oppgavene Pensum: Renolen, Å. (2008) Forståelse av mennesker: innføring i psykologi for helsefag. Bergen, Fagbokforlaget. Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasienten. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 5, 8. Oppgaver med sensorveiledning: 1. Gjør rede for begrepet stress og sammenhengen mellom stress og helse. Pensum: Renolen s Momenter fra pensum: Stress: naturlig del av våre liv (og det er sjelden vi blir syke av det). Walter B. Cannon: kamp eller flukt som reaksjoner på ytre fare. Aktivering som mobilisering til å unnslippe eller kjempe. Tilpasning, kan gi opphav til vevsskader om det foregår over tid. Negativt stress : langvarige belastinger og akutte, voldsomme hendelser. Positivt stress: som regel kortvarig. Stressorer: stressfaktorer, stimuli. Individuelle variasjoner i hva som virker stressende. Kroppslige stressreaksjoner aktivering / alarmsignal: -Adrenalin: økt hjerterate, respirasjon, blodgjennomstrømning. - Noradrenalin: sammentrekning i blodårene (økt BT). Nedsatt fordøyelse. Kortisol: økt energi kroppen beredt på en kraftinnsats. -Langvarig aktivering: hodepine, svimmelhet, stiv nakke muskelspenninger (høy belastning). Irritabilitet, konsentrasjonsvansker, søvnvansker (for høyt stressnivå). Hans Selye, 1930-tallet.: Stress som kroppens uspesifikke reaksjon på ethvert krav som stilles til den. Reaksjonen på enhver stimulus som krevde en tilpasning. GAS (general adaptation syndrome - tilpasningsreaksjon): Alarmfase - motstandsfase utmattelsesfase. Utmattelsesfasen kroppen greier ikke holde stand lenger, stressrelaterte sykdommer.(automatisk respons. Selye tar ikke i betraktning individets kognitive vurdering av stressopplevelsen.) Stress og sykdom: Stress er ikke en sykdom, men belastninger kan fremkalle sykdom. Individuelle forskjeller i reaksjon og symptomer. Immunsystemet: akutt stress øker immunreaksjonen, kronisk stress reduserer. Kronisk stress relatert til både sykdommer forbundet med overaktivitet og underaktivitet i immunsystemet. Mer invaderende stressorer. Langvarige, vet ikke når de tar slutt. Kan medføre endringer i identitet og rolle. Sorg, traumatiske hendelser, krig, overgrep mv. Mulig de også kommer inn på arbeidsstress og utbrenthet, stikkord fra boken: -Stress og arbeidskrav: Både for lave og for høye krav er forbundet med negativt stress. Hva som er passelige krav er individuelt. Høye jobbkrav sammen med høy grad av autonomi
3 assosiert med positivt stress og vice versa. Sosial støtte kan motvirke negative effekter av stress (anerkjennelse, veiledning). - Utbrenthet: knyttes til samfunn, jobb, relasjoner. Grenser for hvor mye stress vi tåler. Ignorere signaler - «møter veggen». Utsatte yrker: omsorg, service, hjelp. Også andre yrkesgrupper (mellommenneskelig stress eller høyt arbeidspress). Tre kjennetegn på utbrenthet: emosjonell utmattelse, emosjonell distansering, redusert jobbytelse. Forebygge utbrenthet: arbeidsplassen, organisering av arbeidet, veiledning, etterutdanning, seminarer (avveksling). 2. Hva menes med integritet, og hvordan kan man utøve en sykepleie som fremmer den gamle pasientens integritet? Pensum: Kirkevold m.fl. s , hele kapitelet er relevant for besvarelsen og kandidaten kan ha ulike innfallsvinkler til besvarelsen. Følgende er stikkord fra pensum: Studenten kan velge ulike innfallsvinkler til å besvare oppgaven: Integritet: hel, uskadd. Knyttet til verdighet, respekt. Gamle hjelpetrengende mennesker er utsatt for trusler og krenkelser av sin integritet fordi: -Avhengige av personalets hjelp, tid, kompetanse, holdninger -Blir ikke sett som den personen de er og har vært pga alderdomstegn, sykdom, funksjonssvikt -Hjelper har adgang til hjemmet / rommet uten at den gamle har kontroll -Har ofte ikke kraft til å motstå andres maktbruk. Ivaretakelse av pasientens helhet og integritet kan knyttes til fire prinsipper (Levine 1991) hvor sykepleier skal ivareta pasientens: -Energibalanse: tilstrekkelig energitilførsel, mobilisering, aktiviteter. -Kroppslige integritet: helsefremmede og forebyggende aktiviteter, for eksempel ernæring, bevare huden hel. -Personlige integritet: anerkjennelse av den enkeltes identitet, selvforståelse, behov, erfaringer, kunnskap om seg selv, selvbestemmelse. -Sosiale integritet: respekt for sosial, kulturell, etnisk bakgrunn, verdier og mål, oppfatninger om helse og sykdom, kontakt med familie / pårørende, sosiale aktiviteter. Mulig også studenten tar utgangspunkt i disse fem områdene om forhold som kan true den gamle pasientens integritet, de henger litt sammen med de fire prinsippene over: -Blir ikke sett og anerkjent -Når det personlige rom blir invadert -Krenkelser av kroppens integritet (intimstell er blant annet nevnt) -Når verdier ikke anerkjennes -Manglende respekt (latterliggjøring, snakke til på en barnslig måte er bla nevnt). Side omhandler spesifikt sykepleie som fremmer den gamles integritet: Her vises til tre hoveddimensjoner som utgangspunkt: Pasienten som person (kroppslig, intellektuelt og emosjonelt selv), pasientens personlige rom /sfære (henger litt sammen med forrige) og pasienten som sosialt individ (hvordan ivaretas i møte med andre mennesker; familie, medpasienter, personale). Viktig å kartlegge forhold som kan true pasientens integritet og etablere en ivaretakende relasjon!! Kartlegging: Utsatte områder, pasientens ønsker og behov. Tre prinsipper: -Erkjenne og være lydhør for den individuelle pasients sårbarhet -Være lydhør for hvordan pasientens opplevelse av sårbarhet påvirkes av pasientens avhengighet av personalet (avhengighet kan være positivt for pas når han blir respektert, hørt)
4 -Sykepleier må ta hensyn til pasientens behov og beskytte den personlige sfæren; beholde sine vaner, ikke utlevere pasienten etc. 3. Diskutere ulike perspektiver på mestring Pensum: Renolen s og Kirkevold mfl s Tre perspektiver i pensum: a. Mestringsstiler -Robusthet (engasjert har kontroll- ser utfordringer som muligheter). -Optimisme generell forventning om at det gode vil skje. -Humor gir avspenning og ro, bedre respirasjon og økt oksygennivå mm. b. Lazarus og Folkman sin stressmestringsmodell (mestring som prosess) Def: «Kognitive og atferdsmessige tiltak for å klare indre eller ytre krav som overstiger personens ressurser». Kognitiv vurdering: primærvurdering (er det en trussel?) sekundærvurdering (hva kan gjøres og hvilke konsekvenser kan det gi). Mestringsstrategier: Emosjonsfokusert (endre følelsesreaksjonene) og problemfokusert (fokus på problemløsning). Vil ofte veksle mellom disse. c. Antonowsky sin salutogenesemodell Hva som gjør oss motstandsdyktige og friske: Opplevelse av sammenheng (OAS) som kjernebegrep. Består av tre komponenter; begripelighet (forstå, forklarbart) håndterbarhet (følelse av at utfordringen kan håndteres av en selv eller andre) meningsfullhet (personer som søker mening i det som skjer, er deltakende og engasjert). Mulig også studenten trekker inn betydningen av håp og sosial støtte samt Banduras begrep self-efficacy; tiltro til egen mestring. Men det er de tre perspektivene vi spør om. Eksamensoppgave i jus/lovgivning (10poeng) Studenten svarer på 2 av de 3 oppgavene Pensum Juss: Molven, O. (2009) Sykepleie og jus, 3. utg. Oslo, Gyldendal akademisk, kap. 1-4, 9, 12-13, 15 Mekki, T. E. & Holther, I. M. (2011) Sykepleieboken 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie. 4. utg. Oslo, Akribe. Kap. 6, Sensorveiledning 1 Taushetsplikt:
5 a. Begrunn hvorfor helsepersonelloven har bestemmelser som pålegger helsepersonell å unnlate å tilegne seg opplysninger og pålegger helsepersonell å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks personlige forhold. Molven: - vern om folks integritet mest mulig, skal være plass for et privat rom - unngå at pasienter blir ille berørt, at opplysningene utnyttes av andre på en krenkende måte for pasienten - skal motivere folk til å oppsøke helsetjenesten og betro seg til helsepersonell i tillit til at opplysninger ikke o videreformidles til uvedkommende o ikke spres mer enn hva som er nødvendig for å gi helsehjelpen I tillegg: tillit til helsepersonell og helsetjenesten, jf. formål helsepersonelloven Sikre god helse ved at flere oppsøker helsetjenesten Sikre god behandling ved at pasienter gir tilstrekkelig informasjon Sikre behandling og derigjennom vern av andre (smittsomme sykdommer) ivareta respekten for den enkelte pasient vern mot krenkelse, jf. formål pasientrettighetsloven. - Vern av diskresjon som verdi b) Helsepersonelloven har også unntaksbestemmelser som gir helsepersonell adgang til å videreformidle opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter hovedregelen. Vis eksempler på slike unntak og begrunn hvorfor helsepersonelloven har slike unntaksbestemmelser. Bakgrunn / begrunnelse for unntaksbestemmelser: Samtykke: viser at taushetsplikten skal verne pasienten. Dersom pasienten gir uttrykk for at han/hun ikke trenger vern, kan opplysningene gis videre til de pasienten mener kan få opplysningene. Andre i samme virksomhet eller i andre virksomheter trenger opplysninger som er nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. for eksempel annet helsepersonell skole- og sosialtjeneste barnevern politi Opplysning vil ikke kunne krenke eller vil utgjøre kun liten grad av krenkelse kjent fra før, ingen verneverdig interesse å vareta, anonymisert form opplysning etter en person er død Tungtveiende private eller offentlige interesser i å få opplysning til arbeidsgiver skikkethet forskning kontrollhensyn Molven: - viser til behovet for å verne andre f eks hensynet til ofre for barnemishandling eller mottakere av alvorlig smittsomme sykdommer Eksempler: Lovpålagt plikt til å gi opplysninger (muntlig eller skriftlig)
6 Til tilsynsorganer (Statens helsetilsyn, Helsetilsynet i fylket, til politi og brannvesen til sosialtjenesten eget tiltak og/eller etter pålegg etter samtykke hensyn til barn av rusmisbrukere til barneverntjenesten ved grunn til å mistenke omsorgssvikt eller mishandling Lovpålagt meldeplikt (mer formelt skriftlig) Molven: - Skiller mellom regler om opplysningsrett, opplysningsplikt, meldeplikt og vitneplikt 3. Rettslig grunnlag a. Hvorfor må helsepersonell ha rettslig grunnlag for å gi helsehjelp? Det følger direkte av helsepersonelloven at helsehjelp bare kan gis dersom man har samtykke, lovhjemmel eller annet rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. Begrunnelsen er at helsehjelp ofte vil være et inngrep overfor den enkelte et inngrep i den enkeltes personlige sfære, f eks: Intime situasjoner, sårbare mennesker Påfører av og til smerte Ber om informasjon få andre ville fått Helsehjelp som påføres uten rettslig grunnlag anses som tvangsmessig påført helsehjelp. b. Nevn og vis ved eksempler ulike former for rettslig grunnlag for helsehjelp Samtykke er det viktigste rettslige grunnlaget. Bør vise at det finnes ulike former for samtykke uttrykkelig, stilltiende og antatt/presumert samtykke. Lovhjemmel er et annet rettslig grunnlag. Det kan følge direkte av loven at helsehjelp kan gis dersom bestemte vilkår er oppfylt. Vi har eksempelvis et nytt kapittel 4A i pasientrettighetsloven som hjemler at helsehjelp kan gis til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Videre har vi bestemmelser i kapittel 4 som hjemler helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som ikke motsetter seg hjelpen. Videre har vi har lovbestemmelser som pålegger at helsehjelp gis i øyeblikkelighjelp-situasjoner. Det er ofte krav til at det først fattes et vedtak før det gis helsehjelp. I slike tilfeller vil det være loven i kombinasjon med forvaltningsvedtaket som er rettslig grunnlag. Uten vedtak foreligger da ikke tilstrekkelig rettslig grunnlag. I mer sjeldne tilfeller kan man ha ulovfestet rettslig grunnlag, f eks ut fra mer generelle nødrettsbetraktninger. Et eksempel er tilfellet som var oppe for Høyesterett inntatt i Rettstidende Rt (Sykehjemdommen). Her var det spørsmål om det forelå rettslig grunnlag for å gi helsehjelp til en
7 person med samtykkekompetanse som motsatte seg hjelpen. Under dissens 3-2 kom Høyesterett til at tilstrekkelig hjemmel forelå. Det forelå ikke lovhjemmel. Det rettslige grunnlaget var ansett å være en kombinasjon av oppsigelsesadgang/øyeblikkelig-hjelp-betraktninger, den alminnelige vilkårslæren, hensynet til arbeidsmiljøet samt sykehjemsforskriften. 2. Tillitsskapende tiltak a) Hva menes med tillitsskapende tiltak i pasientrettighetsloven kapittel 4A? Tiltak som tar sikte på at pasienten ikke yter / opprettholder sin motstand. Tillitsskapende tiltak må settes i sammenheng med at kapittel 4A hjemler adgang til å treffe vedtak om og gi helsehjelp til pasienter som mangler samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelp som anses nødvendig. Kandidaten bør gi eksempler på hva som kan være tillitsskapende tiltak, f eks: Tilrettelagt situasjon, ro, trygghet, samtale, informasjon, dialog med pårørende, tur ut, god tid, medvirkning, bruke helsepersonell med særlig god kjennskap/kjemi med pasienten Begrepet skal forstås vidt, men er noe annet enn tiltak for å omgå motstand. Poenget er at tiltaket skal inngi tillit. Derfor vil f eks følgende tiltak ikke være tillitsskapende: - Å la være å informere - Løgn - Manipulasjon b) Hva ønsker man å oppnå med tillitsskapende tiltak? Formålet er sammenfallende med hovedformålet med kapittel 4A: å forhindre tvang og sikre disse pasientene nødvendig helsehjelp. Vilkåret er videre et uttrykk for at man har plikt til å anvende minste inngreps prinsipp altså gi helsehjelp som er minst mulig inngripende. Helsehjelp ved motstand anses som særlig inngripende. I den grad man kan fjerne motstand ved tillitsskapende tiltak, vil det altså gjøre helsehjelpen mindre inngripende. Videre er det et selvstendig mål å trygge pasienten og ivareta personens integritet. c) Hvilken betydning kan det ha etter pasientrettighetsloven kapittel 4A om tillitsskapende tiltak har vært forsøkt? Det viktigste er å vise at det å ha forsøkt tillitsskapende tiltak er et vilkår for å kunne treffe vedtak om og å gi helsehjelp til personer som ikke har samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen.
8 Dersom vilkåret ikke er oppfylt, foreligger ikke et rettslig grunnlag for å kunne treffe slikt vedtak og gi helsehjelp. Vilkåret er absolutt i den forstand at det ikke hjelper om alle de andre vilkårene er oppfylt, hvis ikke dette vilkåret er oppfylt. Det foreligger ett unntak: Vilkåret gjelder ikke dersom tillitsskapende tiltak vil være åpenbart formålsløst. Det skal mye til for at tillitsskapende tiltak åpenbart vil være formålsløst. Da må man trolig ha svært god kjennskap til pasienten og konklusjonen må nok være basert på erfaring med lignende tiltak overfor pasienten. Videre gjelder ikke vilkåret dersom det ikke er kapittel 4A som hjemler den aktuelle hjelpen. For eksempel kan det være snakk om øyeblikkelig helsehjelp, hjemlet i helsepersonelloven 7.
EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE med sensorveiledning. : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE med sensorveiledning Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS11 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskap i
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS10 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskapelige perspektiver på grunnleggende
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerTaushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.
Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1
DetaljerMakt og tvang de vanskelige vurderingene
Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
DetaljerMeldeplikt for Helsepersonellen oversikt
Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte
DetaljerBehandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg
Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet
DetaljerTvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
DetaljerSensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år:
Sensorveiledning - eksamensoppgave i jus/lovgivning 1. år: Generelt må det tas i betraktning at studentene ikke har anledning til å ta med lovtekst på eksamen. Dette bør innebære at man er mindre streng
DetaljerInternundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen
Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell
DetaljerTaushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!
Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg
DetaljerSensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen
Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen Eksamen i samfunnsfag 1. GRS08 Sensurering: (tatt inn fra Fred Ivan Kvam ) Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala
DetaljerTvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi
DetaljerInformert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling
Informert samtykke versus bruk av tvang ved tannbehandling Gunhild V. Strand, Universitetet i Bergen ÅRSTAD TANNKLINIKK Informert samtykke Selvbestemmelse Pasientautonomi BEAUCHAMP et al Velgjørenhet plikten
DetaljerLover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
DetaljerRettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001
Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001 Rundskriv IK-20/2001 fra Statens helsetilsyn Til: Landets helsepersonell 20.12.2001 1. Innledning I spenningsfeltet mellom forbudet
DetaljerBruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerSelvbestemmelse, makt og tvang
Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus Kvinne 85 år T: Hjartesvikt, hypertensjon, AF, tachybradysyndrom, PM, retinal emboli,
DetaljerKapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad
Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor
DetaljerSAKSBEHANDLINGSREGLENE
Det stilles strenge krav til saksbehandlingen ved bruk av tvang Det særskilte vedtaket om helsehjelp som skal fattes etter dette kapitlet treffes av det helsepersonell som er ansvarlig for helsehjelpen
DetaljerSamtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital
Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl Overlege, St. Olavs Hospital Ulike rettsgrunnlag for å kunne yte helsehjelp 1. Eget samtykke som baseres på samtykkekompetanse (Pasient og brukerrettighetsloven) 2.
DetaljerEtiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter
Etiske overveielser ved behandling av utviklingshemmede pasienter Kari Storhaug spesialtannlege Dr.odont. 20. september 2013 Hva kan være et klinisk etisk problem? Når man vet hva som er riktig men ytre
DetaljerNår samtykkekompetanse svikter
Når samtykkekompetanse svikter Samtykkekompetanse og helsehjelp 11.September 2013 Britannia Hotell Beslutningsmyndighet og -prosess i forhold til ulike pasientsituasjoner Med utgangspunkt i pasientens
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. : Samfunnsfag 1, ny og utsatt prøve
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Samfunnsfag 1, ny og utsatt prøve Utdanning : Bachelorutdanning i sykepleie / Bachelorutdanning i sjukepleie Kull
DetaljerSamtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg
Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets
DetaljerSV-125 Generell informajson
SV-125 Generell informajson Emnekode: SV-125 Emnenavn: Samfunnsvitenskapelige emner Dato: 24. November 2017 Varighet: Kl. 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer
DetaljerHvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?
Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerTvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerNår skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg
Når skal vi varsle barnevernet? Jørgen Dahlberg Hva sier jussen? Hva sier etikken? Oversikt over presentasjon Hva må vi varsle, hva bør vi varsle og hva kan vi varsle? Hvilke problemer står vi overfor?
DetaljerVEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.
UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg
DetaljerDen utfordrende taushetsplikten
Den utfordrende taushetsplikten Sola seminaret 29.09.17 Pårørende medbestemmelse, verdighet og kunnskap Advokatene Tone Thingvold og Hege Veland Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist
Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade
DetaljerBildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland
Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner Tema i juridisk time: Er det bestemmelser eller særskilte meldeordninger/ Meldeplikt når det gjelder vold i nære relasjoner? Foto: Marit Vestad Fylkesmannen i Møre og 1 Sitat fra
DetaljerHelsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64
Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Lovens formål Kap. 2: Krav til helsepersonells utfør. Kap. 3: Krav til organisering med mer Kap. 4: Autorisasjon, politiattest
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
DetaljerVedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet
Detaljer: Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Med sensorveiledning EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Sykepleie/ sjukepleie Kull : S09B Emnekode og navn/namn : BSS6B Hjemmesykepleie/Heimesjukepleie Eksamensform
DetaljerLov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler
Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter
DetaljerHelsefagarbeideren og jussen
Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerDen omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?
Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp? Geir Sverre Braut Helse Stavanger HF/Høgskulen på Vestlandet Bergen, 14. mars 2018 Verdigrunnlaget
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerDen kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv
Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv UiT, store auditorium på MH, Breivika Tromsø Fagkonferanse 10.10.2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Rettslig grunnlag
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010
l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PROFESJON, LOVER OG FAGETIKK ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Våren 2010 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er
DetaljerPASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP
PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP PASIENTRETTIGHETSLOVEN KAP. 4A v/juridisk rådgiver Kjersti Harnes, Sandefjord kommune/undervisningssykehjemmet i Vestfold 1 Formål - 4A-1
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerSamhandling/taushetsplikt
Samhandling/taushetsplikt Theo Dretvik Fagdag 19.10.2017 Psykisk helse og rus Taushetsplikt og samhandling Kort om samhandling i helse, sosial, hjelpe og nødetater Taushetsplikt, ulike hjemler- skranker
DetaljerJuss for ikke-jurister «Barn som pårørende» Fagdager, 5. og 6. mars 2018
Juss for ikke-jurister «Barn som pårørende» Fagdager, 5. og 6. mars 2018 Leif Erik Nohr Juridisk rådgiver Kvalitets- og utviklingssenteret leif.erik.nohr@unn.no Det jeg skal snakke om (sånn omtrent) Om
DetaljerHovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt
DetaljerInnspill til barnevernslovutvalget
Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,
DetaljerVurdering av samtykke
Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og
DetaljerSamtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for
DetaljerSamtykke- og beslutningskompetanse
Samtykke- og beslutningskompetanse Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse? I lovgivningen er det manglende samtykkekompetanse som er brukt
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
DetaljerRetningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger
Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke/ber ikke om
DetaljerVelferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi
DetaljerOffentlig rett med fokus på helse-og sosialrett
Offentlig rett med fokus på helse-og sosialrett Emnekode: BRV300_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet:
DetaljerSAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM
SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag
DetaljerKlargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerRegler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket
Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige
Detaljer- har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten
Helserett Emnekode: MHV145_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:
DetaljerTurnuslegekurs
Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerHensyn bak taushetsplikten
Hensyn bak taushetsplikten Følgende hensyn utgjør hovedbegrunnelsen for taushetspliktbestemmelsene: Hensynet til pasientens personvern Hensynet til tillitsforholdet mellom behandler og pasient/klient Hensynet
DetaljerPårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
DetaljerVidereutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie
DetaljerNår ein skal opprette vergemål diagnosar og krav til legeattest
Når ein skal opprette vergemål diagnosar og krav til legeattest Geir Sverre Braut Statens helsetilsyn Trondheim, 11. september 2013 1 Om innlegget Vanskeleg å unngå å falle for freistinga til å vere hobbyjurist
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen
DetaljerPraktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse
Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt
DetaljerHva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig
DetaljerKurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen
Kurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen Linda Endrestad Oversikt lover Helsepersonelloven (hpl) Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) Helse- og omsorgstjenesteloven Spesialisthelsetjenesteloven
DetaljerSamtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011
Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon
DetaljerHva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder
Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerUformell tvang i sykehjem en måte å ivareta beboeres verdighet på? Førsteamanuensis Christine Øye
Uformell tvang i sykehjem en måte å ivareta beboeres verdighet på? Førsteamanuensis Christine Øye Frivillighet Frivillighetsprinsippet : konsumog individperspektiv Rettsikkerhetsprinsippet : individers
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
l 1 UNDERVISNINGSOPPLEGG I PSYC6301 ETIKK, ROLLE OG PROFESJON ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 2 INNLEDNING. Kursets overordnede perspektiv er psykologen i samfunnet. Siktemålet er å gjøre
DetaljerSamtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet
Samtykkekompetanse Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet Konsekvenser av samtykkekompetanse vurdering Eks.: Pasient ønsker ikke livsnødvendig
DetaljerElisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen
Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i
DetaljerEr kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver
Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig
DetaljerEndringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.
Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A
Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet
DetaljerLandsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013
Landsomfattende tilsyn kapittel 4A Dagssamling høsten 2013 Tvil om tvang Oppsummering av landsomfattende tilsyn Rapport 5/2013 Gjennomføring av tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerSamtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel
Samtykkekompetanse og tvangshjemler Randi Rosenqvist Ila fengsel randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no 1 Psykiatrien har hatt «tvangshjemler» siden 1848 «Innleggelse uten eget samtykke» Pårørende (tutor),
DetaljerKrav til forsvarlig virksomhet
Foto: Grethe Lindseth Krav til forsvarlig virksomhet Hva har Nasjonale faglige retningslinjer å si for forsvarlighet? Ansvar og plikter for det enkelte helsepersonell, leder og kommune Mona B Parow, 23.11.17
DetaljerBrinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]
Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :
DetaljerSamtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens
Detaljer- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -
- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider
Detaljer