Kunsten å ile langsomt...
|
|
- Merethe Hjelle
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunsten å ile langsomt... Norgesuniversitetets IKT-monitor og den digitale hverdagen i norsk høyere utdanning Janne Wilhelmsen, Norgesuniversitetet Yngve Troye Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Kirsti Rye Ramberg, NTNU NFF-konferansen, 18. november 2009
2 Bakgrunn for foredraget Norgesuniversitetets IKT monitor Viten om organisering Erfaringer fra eget arbeid
3 Monitoren: Hvem har svart? 188 instituttledere (fra 188 ulike inst/avd) 701 fagansatte (samtlige fagområder representert) 5686 studenter (fra 178 ulike inst/avd) Svarene er vektet etter fordelingen i populasjonen
4 Studenters tidsbruk Gjennomsnittlig tidsbruk Privat: 10,4 Til studieformål 9,4 I undervisningen: 1,9 Totalt: 21,7 t/u Datamaskiner brukes altså lite i undervisningen, og mer til studieformål hjemme enn på studiestedet ECAR-undersøkelsen USA: 19,6 t/u (online activities for school, work and recreation)
5 Studenters bruk Flertallet av studenter bruker daglig/ukentlig: Tekstbehandling Søkemotorer som Google og lignende Forelesningsplansjer Flertallet av studenter bruker sjelden/aldri: Digitale læringsressurser Presentasjonsprogram Nyere verktøy som blogg, wiki, webasert tekstbeh.
6 E-post Mest brukte kommunikasjonsform for ansatte, men ikke for studenter Nesten alle fagansatte bruker e-post ukentlig eller oftere Over halvparten av studentene bruker e-post månedlig eller sjeldnere
7 Et generasjonsskille i valg av kommunikasjonsform? Daglig/ukentlig bruk
8 Digitale læringsplattformer/lms LMS brukes i de fleste studier 85 % av studentene svarer at LMS brukes på det studiet de tar nå 86 % av de fagansatte svarer at de har tilgang til et LMS Funksjoner som formidling av informasjon og fagstoff, samt innlevering av oppgaver dominerer Diskusjonsforum og samskrivingsverktøy brukes så å si ikke
9 Digitale mapper Halvparten av de fagansatte bruker digitale mapper i emner de underviser Mappene inneholder i hovedsak tekst Mapper brukes mest i sin enkleste form, som samlemapper. Vurderingsmapper er mindre utbredt
10 Forhold som påvirker bruk Studentenes arbeidsmåter Fagansattes tilrettelegging Strategiske satsinger og organisatorisk forankring
11 Studentenes arbeidsmåter og IKT Samarbeid generelt, samskriving, å gi tilbakemelding på medstudenters oppgaver Studenter som samarbeider ofte med andre bruker IKT hyppigere og mer variert Kommunikasjon og tekstproduksjon
12 Fagansattes tilrettelegging Fagansatte oppgir å tilrettelegge for bruk av IKT i noe større grad enn studentene opplever at det blir tilrettelagt Kan tilrettelegges for IKT-bruk i større grad enn det gjøres i dag, eksempelvis Digitale læringsressurser Verktøy for samarbeid og samskriving Hva påvirker tilretteleggingen?
13 Ansattes holdninger til IKT IKT forenkler tilgang til fagstoff IKT gjør det lettere å følge opp studenter IKT gjør samarbeid med kolleger lettere Ledelsen bør legge til rette for og oppfordre til at IKT tas i bruk i undervisn Fokus på IKT fører til at utenomfaglige forhold får for stor oppmerksomhet Passer meget godt Passer ganske godt
14 Holdninger - tilrettelegging Det er en sammenheng mellom fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT og deres holdninger Men er det andre forhold som påvirker tilrettelegging, som alder og kjønn? Kan vi for eksempel snakke om et digitalt generasjonsskille blant de fagansatte?
15 Fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT og alder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % under 39 år år over 50 år lite tilrettelegging middels tilrettelegging høy tilrettelegging
16 Fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT og alder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % under 39 år år over 50 år lite tilrettelegging middels tilrettelegging høy tilrettelegging
17 Ingen sammenheng Mellom fagansattes tilrettelegging og alder Mellom fagansattes tilrettelegging og kjønn Andre mulige forklaringsforhold på den varierende IKT-bruken?
18 Strategi De fleste læresteder har en strategi eller handlingsplan for bruk av IKT i undervisning og studier Kjenner du til om ditt lærested har en overordnet strategi eller handlingsplan for bruk av IKT i undervisning og studier? Nei, jeg kjenner ikke til at temaet er nevnt i overordnede strategier el handlingsplaner Ja, temaet inngår som del av andre strategier/ handlingsplaner Ja, mitt lærested har en overordnet plan for dette
19 Har instituttet en strategi for bruk av IKT i undervisning og læring? Ja, vi har satsingsområder og/el prosjekter 61 Ja, inngår i våre handlingsplaner 57 Ja, inngår i våre strategier 56 Nei, vi har ikke en slik strategi 10 Nei, men vi jobber med å utforme en
20 Innhold i strategier og planer Bruk av IKT i undervisn og læring 85 Digitale bibliotekressurser Opplæring og kompetanseheving Bruk av IKT i adm oppg Retningslinjer for kildebruk LMS/digital læringsplattform Normer for sikker IKT bruk 33 Digitale mapper Digitale læringsressurser Kjenner ingen
21 Hvordan arbeider ledelsen med IKT? Vi oppfordrer fagansatte til å ta i bruk IKT IKT-bruk vurderes når utd kvalitetssikres 7 39 Våre ansatte pålegges å bruke IKT 8 28 IKT-kompetanse viktig v/rekruttering 8 26 Personal og medarbeidersamtaler 5 14 Økonomiske insentiver Passer meget godt Passer ganske godt
22 Sammenheng strategisk innhold og virkemidler De som omtaler flest temaer i sin strategi eller handlingsplan, har også tatt i bruk flere virkemidler for å implementere IKT Strategiske satsinger gjør en forskjell?
23 Forhold som fremmer bruk av IKT: Hvilket forhold tror dere lederne vurderer som viktigst? Klare visjoner, strategier el handlingsplaner Engasjement og støtte fra ledelsen Økt kompetanse og interesse for å bruke IKT Ildsjeler og engasjerte medarbeidere Pedagogisk bruk av IKT integrert i fagplaner Obligatorisk opplæring Frikjøp av tid til læring og utvikling Økonomiske ressurser/finansiering utv.prosj. Innføring av digitale vurderingsformer
24 Forhold som fremmer bruk av IKT - ledere vs fagansatte Ildsjeler og engasjerte medarbeidere Kompetanse og interesse fagansatte Engasjement og støtte fra ledelsen Kompetanse og interesse studenter Økonomiske ressurser/finansiering Visjoner, strategier, handlingsplaner Bruk av IKT integrert i fagplaner Obligatorisk opplæring fagansatte Frikjøp av tid til læring og utvikling Digitale vurderingsformer Fagansatte Ledere
25 Å ile langsomt... De fleste studenter og fagansatte bruker IKT, men det er store variasjoner Hvor ofte og hvordan IKT brukes Forskjeller mellom institusjonstyper og fagområder, men også innenfor De fleste har tatt i bruk IKT som administrativt verktøy, noen har tatt steget videre Uutnyttet potensial IKT som verktøy i læringsprosess Studentaktiviserende læringsformer Samarbeid mellom studenter
26 Å ile langsomt... Minst forpliktende virkemidler og fremmere skårer høyest blant lederne Behov for å ta organisatoriske grep... Anerkjenne at aktiv ledelse er viktig Øke bevisstheten omkring det pedagogiske utviklingsarbeidet Har vi ilt på rett vei/i riktig retning? Kan vi ile fortere, eller skal vi fortsatt ile langsomt?
27 Hvilke organisatoriske grep Forskjellen på store og små organisasjoner Kjennskapen til strategier er større jo nærmere sentralorganisasjonen man sitter Jo nærmere man sitter sentralorganisasjonen, jo mindre operativ er man Oppretting av egne organ for pedagogisk bruk av IKT styrker kompetansen og øker nedslagsfeltet Distribuert på avdelinger eller samlokaliserte?
28 ud
29 Ildsjelenes dilemma Ildsjelene har gjennomslagskraft Og får støtte Autonomi og fantasi inspirerer Ildsjelene ønsker strategier Som kan hemme deres autonomi Ildsjeler på strategiske steder kan oppnå mye Ildsjeler vs røkla
30 Ledelsesgrep som virker LMS er innført og brukes i stort monn Brukerstøtte har fått mange utforminger Driftsdimensjonen er ivaretatt, men utvikling av bruk er avhengig av vedvarende og tett samarbeid mellom IT/støtte og fagavdeling Standard programvare benyttes i utstrakt grad Men uten de store løft
31 Er det frelse i et LMS? Var det rimelig å forvente at innføring av LMS skulle endre tradisjonelle undervisnings- og læringsmetoder? Men det er eksempler på at dette har skjedd Er det ønskelig å forlate tradisjonelle måter å lære og undervise på? Undervurderer vi den undervisningsadministrative effekten av et LMS i jakten på et pedagogisk vidundermiddel?
32 Teknologioptimisme Det ligger et stort potensial i bruk av IKT i undervisning, læring og kompetanseutvikling. Utdanningssystemet må legge opp utdanningstilbudene slik at dette potensialet kan realiseres. St. meld. nr om Kvalitetsreformen (Gjør din plikt Krev din rett) Tidligere var svaret LMS, nå er det sosiale medier/web 2.0
33 Web 2.0/Sosiale medier. Nytt vidundermiddel? 12% av ungdom bruker mer enn 3 timer per dag på sosiale nettsteder (Aftenposten 09.11). Bruker de tiden til læring?
34 Bruker de tiden til læring? Aftenposten nettutgave
35 Effektiv undervisningsadministrasjon frigir tid Hva med de undervisningsadministrative oppgavene hvis vi forlater it s learning og Fronter? Det er vel nettopp disse som har sikret LMS-ene suksess. Leverandørene av LMS integrerer sosiale medier i sine plattformer. Får vi da endelig det IKTverktøyet vi ønsker oss?
36 Ledelse, strategi og ledelse igjen Ledelsen formulerer strategier Men er beskjedne i oppfølging Instrumentelle motiver og trender fører an Strategiene er løst koblet til andre virkemidler Kvalitetssystem Vuderingsformer/eksamen Studieplandesign Hvordan øke status for undervisning og digital tilrettelegging?
37 Hvilke grep kan tas for å øke undervisningens status? Økt fokus på utdanning: en internasjonal og nasjonal trend: - OECDs AHELO ( Pisa for Universities ) - EUs nye klassifisering av høyere utdanning - Norges satsing på senter for fremragende utdanning
38 Terningkast for forelesere, eks Rate my professor. Noe for Norge? I went on rate my professor to see how my Math teacher fared with other students. I quickly find out that I am not alone. Out of 80 reviews, he recieved the lowest rating
39 Fremhev det beste av den gode undervisningen
40
41 Og det vi tilbyr, blir sett: Kilde: NTNU/MMS/Hallén
42 Og studentene slutter ikke å gå på forelesninger Kilde: NTNU/MMS/Hallén
43 En trussel for leverandører av utdanningstilbud? Nei, tilbudet gir bare adgang til lærematerialet Skal du ha tilgang til undervisningen, må du være registrert som student
44 Internasjonale forbilder? The University of Melbourne Initiative Brede og allmene BA-studier Flerfaglighet, kommunikative ferdigheter, studentfokus Samling av it, bibliotek, multimedia, osv. Triple Helix filosofi Binder undervisning, forskning og samfunnsoppgaver E-scholarship E-læring, e-portfolio, studentaktiv deltakelse i forskning med partnere gjennom e-læringsomgivelser karriereutvikling
45 og vyene var??? Best i verden? Senter for framifrå utdanning E-scholarship Profesjonalisering av den kombinerte stillingen Likeverd mellom undervisning, forskning og samfunnsoppgavene Kunnskapsprosesser og det lærende samfunn
Digital tilstand i høyere utdanning
Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen
Digital tilstand i høyere utdanning
Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Jens Breivik Oslo 24. mars 2009 Hvorfor monitor? Bakgrunn
IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor
IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning
Er vi i bevegelse? Betingelser og begrunnelser for bruk av digitale verktøy og medier. Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes
Er vi i bevegelse? Betingelser og begrunnelser for bruk av digitale verktøy og medier Janne Wilhelmsen og Hilde Ørnes Betingelser for bruk Organisatoriske Individuelle Strategi Muligheter Virkemidler Begrunnelser
Digital tilstand i høyere utdanning 2011
Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov
Digitale utfordringer i høyere utdanning
Forfattere: Janne Wilhelmsen Hilde Ørnes Tove Kristiansen Jens Breivik Digitale utfordringer i høyere utdanning Norgesuniversitetets IKT-monitor Norgesuniversitetets skriftserie nr. 1/2009 Utgiver: Norgesuniversitetet
Digital tilstand 2014
Digital tilstand 2014 Fra «undervisning» til læring et spørsmål om utdanningsledelse? Læringsfestivalen 5. mai 2015 Hilde Ørnes hilde.ornes@norgesuniversitetet.no Gjennomføring Tittel Deltakende læresteder:
+ + + 20 14 MI Pro 001 + QTS2 QTS3 QTS3 QTS3 WEBID. 1 Prosjekt. 2 Listegrunnlag. 3 Dato. TYPE1 Type institusjon 1. TYPE2 Type institusjon 2.
+ + Prosjekt 400290 Skjemanummer QTS2 Starttidspunkt................................................................................................... QTS3 Startdato...........................................................................................
IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:
Deling av digitale læringsressurser. Et institusjonelt helhetsperspektiv med mange utfordringer Kirsti Rye Ramberg, Seniorrådgiver, Rektors stab
1 Deling av digitale læringsressurser Et institusjonelt helhetsperspektiv med mange utfordringer Kirsti Rye Ramberg, Seniorrådgiver, Rektors stab 2 Deling av digitale læringsressurser Norgesuniversitetets
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014
Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan
Vurdering av læringsplattformer
Vurdering av læringsplattformer Bruk av ulike læringsplattformer er nok kommet for å bli. Flere og flere kommuner arbeider aktivt for bruk læringsplattformer i skolene. Ofte er et også kommunene som bestemmer
Velkommen til Digital tilstand - en nasjonal undersøkelse om bruk av digitale medier og
Velkommen til Digital tilstand - en nasjonal undersøkelse om bruk av digitale medier og verktøy i læring og undervisning Chose language top right / velg språk øverst til høyre. Takk for at du vil svare
IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no
IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:
Kvalitetsarbeid. Teknologiens potensial
Kvalitetsarbeid. Teknologiens potensial Foredrag på Norgesuniversitetets konferanse Digitale Utfordringer Grand Hotel, Oslo, 24. og 25. mars 2009 Kirsti Rye Ramberg, Rektors stab, NTNU Jeg jobber i rektors
Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;
Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy; Elever, en klasse på 7. trinn: jenter a-g, gutter h-p, ikke oppgitt kjønn q Lærere på trinnet: 1 = kvinne 36 år, 2 = kvinne 40-årene,
Digital tidsalder også i skolen?
Digital tidsalder også i skolen? Vibeke Kløvstad, ITU 02.11.2004 www.itu.no 1 Klasserommets utvikling 1897 1997 2. november 2004 www.itu.no 2 2. november 2004 www.itu.no 3 Klasserommet i 2004 2. november
Commitment to quality A pilot project for recognizing pedagogical merits
Commitment to quality A pilot project for recognizing pedagogical merits CDIO Seminar Chalmers 8 March 2017 Reidar Lyng Førsteamanuensis Uniped, IPL, NTNU 2 Bakgrund Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for
+ + Høyere utdanning bør gi studenter opplæring i variert bruk av digitale verktøy/medier...
+ + Prosjekt 400290 Skjemanummer QTS2 Starttidspunkt................................................................................................... QTS3 Startdato...........................................................................................
IKT - Strategiplan for. Grorud skole
IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5
MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen
If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:
Bruk og egnethet av fire LMS-systemer
Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1
Fra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013
IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer
Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger. Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT
Tilsyn med nettbaserte tekniske fagskoleutdanninger Møte med NUTF 21. juni 2017 v/ seniorrådgiver Ine M. Andersen, NOKUT Tilsyn med tekniske fagskoleutdanninger Tematisk tilsyn igangsatt høsten 2015 Omfattet
Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
Fra forskning til praksis
Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking
Utdanningsrevolusjon eller hype?
Utdanningsrevolusjon eller hype? Fagskolekonferansen på Gjøvik 13. november 2013 Brit Svoen, Senter for livslang læring (SELL), Høgskolen i Lillehammer Senter for livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer
Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:
Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi
Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
Studieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Dugnad og arrangementsledelse Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 4 måneder og har et omfang på 5 studiepoeng på grunnleggende nivå. Bakgrunn for
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
Støttetjenester i en flercampus-organisasjon
Støttetjenester i en flercampus-organisasjon Utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring 28.09.16 Ingeborg Amundrud, seniorrådgiver Høgskolen i Hedmark HiHm + HiL = sant Bildet er hentet fra Colourbox
RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune
RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for
Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016
Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med
Digitalisering for utdanningskvalitet i lys av kvalitetsmeldingen*
Digitalisering for utdanningskvalitet i lys av kvalitetsmeldingen* Wenche Jakobsen prorektor for utdanning UiT Norges arktiske universitet *Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet 2 Utdanningskvalitet
NOU 2014:5 "MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norgesuniversitetet.
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 14/3274 1 Vår ref.: 2014/3340 EGJ000/300 Dato: 20.10.2014 NOU 2014:5 "MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse
fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy
fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy Disse meningene er hentet fra en forum diskusjonen som var intern for ikt-2 studentene. Det er allikvel mange gode tanker som flere kan dra nytte av å lese.
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
fleksibel undervisning for campusstudenter
Prosjekt: fleksibel undervisning for campusstudenter Fremme læring ved å tilrettelegge for fleksibilitet og studentaktive metoder for heltidsstudenter ved bruk av teknologi Bakgrunn: - Store kull bruke
Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010
Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Merete Hassel Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin Utviklingsplan, utdanningstilbud og samarbeid Korte fakta Bibliotekfaglig ressurssenter
MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning
MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning Professor Berit Kjeldstad, Prorektor utdanning NTNU Ledet MOOC-utvalget 2013-1014 Leder av UHR, Utdanningsutvalg Fornebu, Oslo 31.8.2015 NORGESUNIVERSITETS
+ + Denne undersøkelsen kartlegger bruk av digitale verktøy/medier i høyere utdanning.
+ + Prosjekt 400290 Skjemanummer QTS2 Starttidspunkt................................................................................................... QTS3 Startdato...........................................................................................
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører
1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter
Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu
Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom
Digital eksamen fusjon hva nå?
Digital eksamen fusjon hva nå? Kjersti Møller Prosjektleder digital eksamen, HiST Kjersti Faldet Listhaug Prosjektleder digital eksamen NTNU Nøkkeltall NTNU 135 000 kandidater pr år 101 000 kandidater
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus
Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN
UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig
IKT i utdanningene: Sett fra EU. Holmenseminaret, 31. august 2015
IKT i utdanningene: Sett fra EU Holmenseminaret, 31. august 2015 Hva handler det om? Handler om å modernisere og effektivisere dagens utdanningssystemer ved bruk av fleksibel læring og bruk av IKT i utdanningen
Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)
Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...
Resultater fra undersøkelse Buskerud Fylkeskommune
Bærbar PC i opplæringen Resultater fra undersøkelse Buskerud Fylkeskommune RESULTATER FRA UNDERSØKELSE BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 1 SAMLEDE RESULTATER 2 LÆRERUNDERSØKELSE SAMLEDE RESULTATER 2 ELEVUNDERSØKELSE
Universitetsbibliotekets strategi
1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen
Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser
1 Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser Kjetil Knarlag Rådgiver for funksjonshemmede studenter/ Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Trondheim
Sesjon 4B-5B: Hvordan kan utdanningsfaglig kompetanseutvikling Tittel og nye meritteringssystemer bidra til studentaktive læringsformer?
Sesjon 4B-5B: Hvordan kan utdanningsfaglig kompetanseutvikling Tittel og nye meritteringssystemer bidra til studentaktive læringsformer? Norgesuniversitetets Molent lam ekspertgruppe aut que for et aktiv
Studieplan 2016/2017
Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15
NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad
Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-
Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag
Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager
Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange
2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2
2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.
IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type
Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.
Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet
Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring. Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS
Digital tilstand i høyere utdanning og på UIS en kulturell utfordring Atle Løkken Underdirektør, leder NETTOP-UIS NettOp UiS, etablert ca 2000: Enhet for utvikling av digitale læremidler og løsninger for
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG
STUDIEPLAN SAMFUNNSFAG 1 2017-2018 Modul 1 Faglig innhold i emnet: Lærerutdanningsfaget samfunnsfag kvalifiserer kandidaten til profesjonsrollen som samfunnsfaglærer for 5.-10.trinn. Dette fordrer bred
Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
Hvordan kan utdanningsledelse understøtte studentaktiv læring og teknologi?
Hvordan kan utdanningsledelse understøtte studentaktiv læring og teknologi? Berit Kjeldstad, Prorektor Trondheim Gjøvik Ålesund Læringsfestivalen 2016 NTNU, Trondheim, 9.5.2016 Ledelse i UH sektoren Institusjonens
DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER
DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse Studiestart 2013/2014 Tonje
Nasjonale styringsverktøy for utdanning
Nasjonale styringsverktøy for utdanning Oddrun Samdal og Bjørg Kristin Selvik Vise-/prorektor for utdanning Seminar Utdanning i Bergen Høgskulen på Vestlandet UNIVERSITETET I BERGEN 1. syklus Nasjonalt
Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010
Arbeidsplan Norgesuniversitetets spesialkompetansegruppe for pedagogisk bruk av IKT 2008-2010 Arbeidsplanen tar utgangspunkt i mandat for spesialkompetansegruppen om pedagogisk bruk av IKT, som vedtatt
Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv
Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning
Strategi, kvalitet og forholdet mellom dem
Strategi, kvalitet og forholdet mellom dem Inger Carin Grøndal i.c.grondal@usit.uio.no Gruppe for digitale medier i læring Universitetets senter for informasjonsteknologi UiO Presentasjon av meg og min
LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang
LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet
Digital kompetanse for en grunnskolelærer
Digital kompetanse for en grunnskolelærer Fakultet for lærerutdanning, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse, 2012/2013 Monica Johannesen og Irene Beyer Log Innhold
Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?
Sist oppdatert 21.01.13/LM Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier? SSBs mediebarometeret 2011 (Vaage): 92% har tilgang til Internett Medietilsynets rapport 70% av barna har tilgang
Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise
Studieplan 2013/2014
IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital
Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i
Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018
Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale
Trender i nettbasert utdanning
Trender i nettbasert utdanning Kort om NKS Nettstudier Startet som NKS Fjernundervisning i 1914. Mer enn 3 mill. nordmenn har gjennomført studier ved NKS Inngår i stiftelsen Campus Kristiania, Ernst G.
«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
IKT og læring 1 - Digital dannelse
12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold
Prosesskriving med Wiki. Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI
Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI 1 Agenda Prosjektidé og kontekst Hvorfor prosesskriving Hvorfor wiki Erfaringer Evaluering Videreføring 2 Wikipedia Utgitt av ideell organisasjon
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for
Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole
Den gode historien fra Åkrehamn vidaregåande skole Presentasjon av erfaringer; utfordringer og suksessfaktorer knyttet til arbeidet med digital kompetanse ved egen skole - sett fra et skolelederperspektiv.
Kvalitetens anatomi og grammatikk i høyere utdanning. Kommer vi lenger med kriterier? Yngve Troye Nordkvelle, HiL Framlegg NTNU 9.5.
Kvalitetens anatomi og grammatikk i høyere utdanning. Kommer vi lenger med kriterier? Yngve Troye Nordkvelle, HiL Framlegg NTNU 9.5.16 Kvalitetens mange ansikter Kvalitet som egenskap Kvalitet som ontologi
Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006)
Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) 1. Generell trivsel og tilfredshet Hvis du skal gi en samlet vurdering av ditt lærested, hvor fornøyd vil du da si at du er? Psykologi
"VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ"
Vedlegg nr.2 til årsmelding "VISJONER FOR GODT LÆRINGSMILJØ" Fordi vi mennesker ikke er like, er det viktig at vi kommer fram til løsninger og utforminger som er universelle og som gjør at alle kan benytte
Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse
Grafikkrapport: Rektorer og digital kompetanse Laget for: Laget av: Jobb Nummer: Dato: ITU (Forskn. og komp. nettv. for IT i utd) v/ UiO Håkon Kavli 79068 6. oktober 2006 Prosjektinformasjon Resultatene
Et stykke på vei - om pedagogisk bruk av digitale verktøy i høyere utdanning
Et stykke på vei - om pedagogisk bruk av digitale verktøy i høyere utdanning Digital tilstand Oslo 18.okt 2011 Marit Aure, Dr. NORUT Tromsø Et prosjekt av Marit Aure og Birgit Abelsen for Norgesuniversitetet