UNGES PLASS I VALGKAMPEN

Transkript

1 UNGES PLASS I VALGKAMPEN En pamflett om hvordan politikere og media vil nå fram til unge velgere før stortingsvalget 2013

2 LNU Norges barne- og ungdomsorganisasjoner jobber for å øke valgdeltakelsen blant unge gjennom kampanjen Stem 9/9. Kampanjen er finansiert av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet gjennom stemmerettsjubileet og Kommunal og regionaldepartementet. Pamfletten er skrevet av Åshild Lahn på oppdrag fra LNU Layout: Byrå Burugla Stem 9/9-profil: ill.design Forsidebilde: Line Lønning / Natur og Ungdom Trykk: Gamlebyen grafiske AS Opplag: 600 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Oslo, 2013

3 Introduksjon Ungdommen er fremtiden er en mye brukt klisje. Den er ofte brukt av alle andre enn ungdommen selv. Det er vi som er unge i dag som skal leve med konsekvensene av de politiske vedtak som gjøres i dag. Men hvor viktige er unge når politikerne skal drive valgkamp? Dette er spørsmålet denne pamfletten, utgitt av LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, vil forsøke å svare på. LNU ønsket å finne ut hva media og politikerne gjør for å mobilisere unge velgere; Hvor de møter dem, hva de sier og hvordan de snakker for å engasjere unge. Vi har snakket med alle partiene på Stortinget, i tillegg til Rødt og Miljøpartiet de Grønne, to partier med reell sjanse for å få inn representanter på tinget etter valget Av medier har vi snakket med NRK, TV2, Aftenposten, Dagbladet og VG. Det er selvfølgelig en viss mulighet for at vår undersøkelse påvirker partienes eller medienes planer for å nå ut til unge velgere. Vår oppfatning er at jo flere tiltak som settes inn for en klarere, mer tilgjengelig og inkluderende politisk debatt - jo bedre! LNU er en paraplyorganisasjon og et samarbeidsorgan for 96 demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner. Mellom seg har medlemsorganisasjonene over medlemskap. LNU jobber for at barn og unge skal få mer makt og flere muligheter til å engasjere seg lokalt, nasjonalt og globalt. Den aller største muligheten unge har til å utøve makt er gjennom å stemme. Vi ønsker å heve valgdeltakelsen blant ungdom. Barn og unge er eksperter på egne liv og demokratiet trenger unge stemmer for å ta bedre avgjørelser i både kommunestyret, fylkestinget og Stortinget. Gjennom å finne ut hvilken plass unge har i valgkampen i dag, skal vi finne ut hvilken plass vi unge skal ta i fremtiden. Stian Seland Styreleder, LNU 3 Innhold Unge - en nedprioritert gruppe? 4 Facebook eller fritidsklubben - møteplasser og kanaler for å nå unge velgere 9 Norge rundt med Heikki Holmås 14 Nye eller tradisjonelle kanaler - hva skal politikerne og media bruke for å nå unge velgere? 15 Eldrepolitikk eller skatepark - å snakke om saker som engasjerer unge 16 Utfordrer ungdommen 19 Politikerspråk, tåkeprat og klarspråk 22 Vil få slutt på tåkepraten 26 PRESS vil ha en asyldebatt basert på fakta 27 Har mål om å bli forstått 29 Oppsummering 30

4 4 Unge - en nedprioritert gruppe? De siste tiårene har stadig færre unge under 30 år brukt stemmeretten sin. Ved stortingsvalget i 2009 stemte kun 55,9 prosent av unge i alderen år 1. Det er 20 prosent færre enn gjennomsnittet for alle stemmeberettigede. LNU har tidligere skrevet om underrepresentasjon av ungdom i rapporten Min Stemme som kom ut i I stortingsperioden var bare 5,6 prosent av representantene under 30 år, selv om unge mellom 18 og 30 utgjør 15,5 prosent av befolkningen. Foran høstens valg ser vi en forbedring: Gjennomsnittsalderen for kandidatene er 46,5 år, og 17,4% av de nominerte kandidatene er mellom år 2. Men hvor mange av disse som vil ende opp på Stortinget er ikke godt å vite. Demokratisk problem Det er et demokratisk problem at så få unge bruker stemmeretten sin. Unge er eksperter på egne liv. De er ingen enhetlig gruppe, men de har erfaringer, interesser og utfordringer som er unike for deres aldersgruppe. Når få unge bruker stemmeretten sin, tillegges deres holdninger og meninger enda mindre vekt av de folkevalgte. Unge er allerede en sårbar gruppe i politikken som mangler de samme pressorganisasjonene og mulighetene til å sette egne saker på agendaen som andre velgergrupper har. Samtidig er det de som skal leve lengst med beslutningene som tas. Derfor er det nødvendig at unge blir inkludert i den politiske debatten, og at deres synspunkter også teller. Å få unge til å stemme kan også være nøkkelen for å sikre høy valgdeltakelse i fremtida. Den amerikanske statsviteren Mark Franklin står bak den såkalte generasjonshypotesen, som går ut på at stemmegivning er en vane som dannes tidlig. Stemmer man ved sitt første mulige valg, øker tilbøyeligheten til å stemme ved fremtidige valg 3. Etterlyser informasjon og demokratisk grunnkompetanse Grunnen til at unge ikke stemmer er sammensatt, ifølge Guro Ødegård. Hun forsker på ungdoms politiske engasjement og deltakelse ved Institutt for Samfunnsforskning. Lokalvalgundersøkelsen for 2011 viste at flere 18-åringer enn 19-åringer bruker stemmeretten. Dette tror forskerne har å gjøre med livsfasen de unge er i; 18-åringer bor som regel hjemme, lærer om demokrati og politikk på skolen og stemmer hjemme, mens mange 19- og 20-åringer har flyttet hjemmefra, og er i en mer ustabil livssituasjon. Derfor er det viktig at andregangsvelgere får god informasjon om hvordan forhåndsstemme, ifølge Ødegård. Utdanningsnivå og økonomi er andre ting som spiller inn på valgdeltakelse. Er du utenfor yrkeslivet, er sjansen for at du stemmer mye lavere. Dette går i arv fra foreldre til barn, og sånn sett er valgdeltakelse reproduksjon av ulikhet, ifølge Ødegård. Funnene fra lokalvalgundersøkelsen viser at unge etterlyser praktisk informasjon om hvordan stemme, en demokratisk grunnkompetanse og informasjon om de politiske alternativene. - Når man har den grunnkompetansen vil politikernes krangling og diskusjoner virke avklarende, men for mange unge oppleves mye politisk debatt som støy, forklarer Ødegård. Hvis vi ser på hva som spiller inn på unges valgdeltakelse, og hva de selv ønsker, kan vi oppsummere det slik: Praktisk informasjon om hvordan stemme Informasjon om de ideologiske og politiske forskjellene på partiene At unge føler at de blir snakket med, og ikke bare om At det snakkes om saker som engasjerer unge Skolen har selvfølgelig et sentralt ansvar i å gi unge den demokratiske grunnkompetansen de trenger. Men de politiske partiene og media sitter på et stort ansvar for å engasjere og mobilisere unge velgere. De skal få fram hvorfor det er viktig at unge benytter stemmeretten, og gjøre dem trygge nok på hva partiene står for til at unge kan gjøre et informert valg. Målsetning siden 2011 Siden sommeren 2011 har det vært et uttalt mål for både media og politikere at unge skal bruke stemmeretten og delta i demokratiet. I boka Et robust lokaldemokrati - lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011, utgitt av Norsk institutt for samfunnsforskning, kommer det fram at valgdeltakelsen økte noe i 2011 sam- 1. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, utg/201002/04/tab html 2. Kilde: Kommunal- og Regionaldepartementet, /kven-stiller-til-val-ved-stortingsvalet-.html?id= Kilde: Frivillighet i Norge. Senterets sluttrapport etter 5 år. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

5 menlignet med tidligere. Den totale valgdeltakelsen økte med kun tre prosent, men for førstegangsvelgerne var økningen på hele ti prosent sammenlignet med forrige lokalvalg. Det er for tidlig å si om denne mobiliseringen kan sees kun som et motsvar mot terroren, eller om det vil føre til høyere deltakelse blant unge også ved kommende valg. Samtidig er det verdt å ta med noen av lærdommene fra lokalvalget når det gjelder å mobilisere unge velgere. Etter terrorangrepet 22. juli ble ungdom synlige i offentligheten på en helt annen måte. Mange unge ble mer bevisste på hva ungdomspartier er for noe, og politisk partier har sett en tilstrømming av unge medlemmer. Flere unge politikere har vært synlige i media, og NRK viste for første gang en ungdomspartilederdebatt. Prøveordningen med stemmerett for 16- og 17-åringer i 20 av landets kommuner i forbindelse med lokalvalget bidro ytterligere til et fokus på unge velgere. Men mens media var flinkere enn tidligere til å synliggjøre unge, fulgte ikke partiene opp i samme grad. Lokalvalgundersøkelsen viste at det kommunene med forsøk på 16- og 17-årig stemmerett i størst grad etterlyste, var partiene sitt engasjement for å nå unge velgere. Det var få politiske partier som hadde tilpasset budskapet sitt til unge velgere i 2011, ifølge Guro Ødegård. Hvordan skal unge velgere engasjeres og inkluderes i den politiske debatten? Videre skal vi se nærmere på hvordan media og partiene vil følge opp målsetningen om økt ungdomsdeltakelse i valget Snakker om unge, ikke til dem Ungdom bruker sosiale medier til narkohandel sto det å lese i Aftenposten 8. juni Noe tidligere kunne vi lese i Bergens Tidende at En av fem unge snuser. Norsk ungdom er blitt for kravstor skrev Senterungdommen-leder Sandra Borch på bloggen sin i mars 2013, og skapte på den måten avisoverskrifter og stor debatt. Dette er noen eksempler på at når unge eller ungdom omtales som en gruppe, er det ofte i lite flatterende ordelag. Det kan også se ut til at saker som omhandler unge eller ungdom ofte ikke har unge som målgruppe. Det er kanskje ikke så rart at det har blitt sånn - unge bruker tradisjonelle medier som TV, radio og aviser stadig mindre til å få med seg nyheter. Konstituert nyhetsredaktør i Aftenposten, Kjetil Kolsrud, forteller at det å nå unge lesere har vært et viktig tema for dem i mange år. - En enkel ting vi gjør er at vi prøver å bli flinkere til å ikke bare ha gamle, dresskledde menn som kilder. I tillegg prøver vi å sørge for at de som jobber i redaksjonen er av variert alder, og å tenke yngre temaer, sier han. Mange unge føler at politikk ikke angår dem, og det er ikke unaturlig å tenke at det henger sammen med at politikere og medier i liten grad henvender seg til unge. Det er grunn til å se nærmere på om unge er en prioritert velgergruppe for politikere og media. Prioriterer media unge velgere i valgkampen? Det planlegges flere større og mindre satsninger som vil bli spennende å følge med på. Viktigst å nevne her er NRKs storsatsing og kampanjen Min stemme, som Aftenposten tok initiativ til og som mer enn 20 mediehus har sluttet seg til siden lanseringen. NRK deltar også i «Min stemme»-kampanjen, men de har også en egen kampanje rettet mot unge velgere som de har jobbet med i over ett år. Valgansvarlig i NRK, Linn Sandberg Skarstein, forteller at satsingen skal prege alle kanaler, men at de ikke har tenkt å lage stand-up. - Ungdom er opptatt av politikk og det som skjer i samfunnet de også, men på sin egen måte. Det viktigste vi gjør for å nå unge velgere er en kampanje med P3 som avsender som skal gå på tv, radio og nett, sier hun. - Vi tok initiativet til Min stemme fordi vi er genuint bekymra for den lave valgoppslutningen blant unge. Det forteller konstituert nyhetsredaktør i Aftenposten, Kjetil Kolsrud. - Vi har regnet ut at det var omtrent under 30 som ikke stemte ved forrige stortingsvalg. Det tilsvarer alle som bor i Bergen. Vi setter i gang god, gammeldags kampanjejournalistikk der målet er, for det første, å ha et fokus på framstillingen, og for det andre, at vi treffer flere unge enn det vi åpenbart har gjort hittil, sier han. Kolsrud tror ikke at ungdom er mindre engasjert nå enn for år siden. - Vi mener at det ikke er ungdommens feil at de ikke stemmer, det er den politiske debatten og måten den har utviklet seg, om det er temaene som diskuteres eller måten det gjøres på, sier han. Aftenposten er fullt klar over at de fleste leserne deres er godt voksne, derfor gikk de bredt ut og inviterte alle medier med. Resultatet er at over 20 andre mediehus blir med på dugnaden. VG er et av mediehusene som har sluttet seg til. Andreas Nielsen, som er fungerende leder for samfunnsavdelingen i VG, forteller at de har sluttet seg til kampanjede- 5

6 len av «Min stemme». Fra lanseringen i midten av august kan vi dermed forvente å se kampanjemateriell på vg.no. - Vi ble med på kampanjen Min stemme fordi det er et godt formål, og vi syns det er helt uproblematisk å bruke noe annonseplass på det, forteller Nielsen. VG har likevel ikke noen målsetning om å øke valgdeltakelsen blant unge. Avisen har heller ikke fastsatt nivået på deltakelsen i kampanjen, blant annet har de ikke bestemt i hvilken grad de skal bidra med redaksjonelt stoff til kampanjenettsiden. Det skal de ta litt som det kommer. Dagbladet har heller ikke noe mål om å øke unges valgdeltakelse. De er heller ikke med på «Min stemme»-kampanjen. - Vi har ingen egen kampanje, og vi har ikke tradisjon for å bli med på andres kampanjer heller. Sånn sett gjør vi ikke noe ekstraordinært, men vi tenker på journalistikken fra dag til dag. Det forteller leder i Dagbladets samfunnsavdeling, Martine Aurdal, og legger til at de også forsøker å dekke temaer som unge er opptatt av. Er unge velgere en prioritert gruppe for politikerne i valgkampen? Alle partiene forteller at de er opptatt av å få flere unge til å stemme ut fra et demokratisk perspektiv, og alle ønsker flere stemmer til eget parti, men har de selv prioritert dette foran den kommende valgkampen? Det er ungdomspartiet Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) som har hovedjobben med mobiliseringen som er rettet spesielt mot unge. 6

7 Høyre mener alle partier har et ansvar for å øke valgdeltakelsen blant unge. Unge Høyre og studentforeningen har mye av ansvaret med å nå unge velgere. På studiestedene skal de dele ut informasjon om hvor og hvordan man stemmer, siden mange studenter bor et annet sted enn der de er stemmeberettiget. Senterpartiet er opptatt av unges innflytelse i samfunnet. De understreker at det er viktig å ikke bare se unge som «framtidens voksne», men som borgere i nåtid. Partiet forteller at Senterungdommen fanger opp unge bedre enn moderpartiet, og har en viktig rolle i å finne saker som unge er opptatt av. Unge er tradisjonelt en viktig velgergruppe for Kristelig Folkeparti. I 2009 hadde partiet størst oppslutning blant dem under 30 og de over 60. Det er i stor grad KrFU som kommuniserer til unge velgere i dag. Arbeiderpartiet er bekymret over at valgoppslutningen er enda lavere hos jenter enn gutter. Arbeiderpartiet har egne kampanjemedarbeidere, blant annet nåværende og tidligere AUF-ere, som gjør mye av jobben med å nå ut til unge. Ellers har AUF hovedansvaret for å nå ut til unge velgere. Venstre planlegger flere tiltak for å øke unges valgdeltakelse. De jobber fylkesvis for å få til forhåndsstemming på videregående skoler, og har alt fått gjennomslag i flere fylker. I tillegg oppfordrer de lokallagene sine til å sende brev til førstegangsvelgere for å få dem til å bruke stemmeretten. Ellers har Unge Venstre ansvar for skolevalgkampen. Miljøpartiet de Grønne ser på unge som en særlig viktig velgergruppe, spesielt fordi saker som klimakrisen angår unges framtid i stor grad. Miljøpartiet er også opptatt av at unge stemmer skal få mer plass i politikken, både i utforming og gjennomføring. Ungdomspartiet Grønn Ungdom gjør mye av jobben med å nå unge velgere. Unge velgere er generelt en viktig gruppe for SV. Sosialistisk Ungdom har hovedansvaret med å nå ut til unge velgere. Rødt har tradisjonelt stått sterkt blant unge, siden disse ofte er mer opprørske og tenker mer kritisk. Rødt trekker også fram at unge er en sårbar gruppe, uten samme muligheter til innflytelse som andre grupper, derfor er de prioritert for Rødt. Ungdomspartiet Rød Ungdom har hovedansvaret for skolevalgkampen. 7

8 «Unge snakker best til unge» Felles for alle partiene vi har snakket med, er at ungdomspartiene har mesteparten av ansvaret for å nå ut til unge velgere, og spesielt til førstegangsvelgere. Flere partier argumenterer med at unge snakker best med unge, at ungdomspartiene er flinkere til å snakke et språk som unge forstår, og vet best hvilke saker unge er opptatt av. Rødt sier for eksempel at hvis man lar unge snakke til unge, så trenger man ikke å ha en egen strategi for hvordan de skal snakke, for da snakker de samme språk uansett. Her bør det bemerkes at Rødt, SV og KrF alle trekker fram at deres unge partileder/partiledelse gjør det lettere for dem å kommunisere til unge velgere. Samtidig forteller flere av partiene at det er klare forskjeller mellom ungdomspartiet og moderpartiet. For eksempel trekker både SV og Arbeiderpartiet fram at deres ungdomspartier fronter andre saker enn det som er deres valgkampsaker. Mens Sp forteller at det hos dem er Senterungdommen som har den viktigste rollen i å snakke om ungdomssaker, har Unge Høyre ifølge Høyre heller rollen som de unges talerør i Høyre enn å være Høyres talerør mot unge. Passivt fra partiene Da vi kontaktet partiene, ønsket flere av dem at vi i stedet skulle snakke med ungdomspartiet, ettersom de har hovedansvaret for å nå unge velgere. Det i seg selv kan forklare hvorfor vi til denne pamfletten ønsket å snakke med moderpartiene - mye tyder på at de ikke har prioritert det å nå ut til unge velgere høyt nok. Guro Ødegård ved Institutt for Samfunnsforskning mener det er en passiv holdning fra moderpartiene hvis de overlater jobben med å mobilisere unge velgere til ungdomspartiene. Hun mener ungdomspartiene ofte fanges i moderpartiets retorikk og politikk. - En ting er at AUF er uenige med Arbeiderpartiet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen, men det er jo Arbeiderpartiet som går til valg. Det er moderpartiene som legger premissene for politikken og hvordan den formidles. Norsk presse kommer til å utfordre partiene nettopp på hvordan de når ut til unge, så jeg tror de fraskriver seg noe av ansvaret ved å la kun ungdomspartiene gjøre denne jobben, sier hun. 8 LNU mener, som Guro Ødegård, at det er passivt av partiene å gi ungdomspartiene hovedansvaret for å mobilisere unge velgere. Hva hadde blitt reaksjonene dersom partiene sa de overlot til en seniorgruppe å snakke om eldrepolitikk, og å nå ut til eldre velgere? Det ville blitt sett på som ansvarsfraskrivelse, eller som en dårlig strategi for å nå ut til en viktig velgergruppe. Det er likevel ikke stort annerledes når partiene sier det er ungdomspartiene som tar seg av de unge velgerne. Det skaper større avstand mellom unge velgere og dem de skal stemme på, og det kan skape usikkerhet hvis ungdomsparti og moderparti fronter veldig forskjellige saker. Hvis de skal øke det politiske engasjementet blant unge, og sette saker de er opptatt av på dagsorden, da må partiene begynne med å ta unge på alvor.

9 Facebook eller fritidsklubben - møteplasser og kanaler for å nå unge velgere På spørsmål om hvor man best når ut til unge, svarer de fleste partiene at unge nås best «der de er». Men hvor er det? LNU har spurt partiene og media om hvilke kanaler de bruker for å nå ut til unge velgere. Hvor møter politikerne unge velgere? FrP trekker fram sosiale medier, spesielt Facebook og Twitter, som deres viktigste kanaler for å nå ut til unge velgere. De bruker også en del ressurser på nettbasert aktivitet og plattformer de vet at unge bruker, som finn.no og ulike radiokanaler med mange unge lyttere. Fremskrittspartiets Ungdom har hovedansvaret for å gjennomføre skolevalgkamper. Høyre bruker i hovedsak nett og sosiale medier for å nå ut til unge velgere. Partiet mener likevel at fysiske møter er mest effektive, og trekker fram at de skal banke på dører landet rundt i løpet av valgkampen. De tror mange unge oppfatter politikk som politikere i dress på tv, og ønsker å få fram at politikerne er «mannen i gata». Unge Høyre og studentforeningen skal ut på skoler og studiesteder, og i år skal de rette mer av valgkampen mot studiestedene. Her skal de stå på stand, delta i debatter og lignende. I sommer sender KrF partilederen og et sommerteam rundt på stevner og arrangementer der unge er tilstede. Ellers er skolevalg og sosiale medier viktige kanaler til unge. Møtet mellom mennesker er likevel viktigere enn både tradisjonelle og nye medier, ifølge KrF. I flere fylker har partiet også et lavterskeltilbud hvor man inviterer venner og kjente hjem til seg og de får møte en politiker. De kan ikke si noe om i hvor stor grad dette tilbudet benyttes av unge. Venstre trekker fram bruk av sosiale medier, skolevalg og studiesteder som henholdsvis Unge Venstre og studentorganisasjonen har ansvar for, som viktige arenaer. I tillegg er de opptatt av å være tilstede lokalt. Venstre forteller at de prøver å bevege seg utenfor de «vanlige» stedene hvor politikere står på stand, og trekker fram et arrangement i Drammen med mange minoritetsgrupper som eksempel på en arena hvor de møter andre typer velgere. Miljøpartiet de Grønne har mange unge aktive som bruker sosiale medier mye, og gjennom skolebesøk når Grønn Ungdom mange unge. Miljøpartiet de Grønne understreker at sosiale medier ikke erstatter fysiske møter. Det å kunne snakke, og lytte, er viktig, forteller de. De er også opptatt av å finne møtearenaer utenfor skolehverdagen, «ikke-politiske» arenaer som for eksempel på festivaler, i parker og på ulike typer kulturarrangementer. 9

10 Senterpartiet bruker sosiale medier mye for å kommunisere til unge. De har ikke tro på å bruke tradisjonelle kanaler for å nå unge velgere, men tror digitale og andre mer utradisjonelle kanaler er viktigere. De mener at sosiale medier kan både fungere som en inngangsport til mer tradisjonelle politiske arenaer, og som en egen kanal for å få informasjon om politikk og politiske saker. Senterpartiet er også opptatt av grasrotengasjement, og forteller at mye skjer lokalt. SV sier at det moderne er å si at sosiale medier er viktigst, men SV mener at man må jobbe veldig hardt på alle plan. I valgkampen skal de bruke både tradisjonelle kanaler og sosiale medier. Valgkampavisa Del godene er en storsatsing. Her er målet å presentere politikken og politikerne på en litt ny måte. Planen er å dele ut avisa på festivaler, utesteder og parker, i tillegg til at SV- og SU-medlemmer verver venner og kjente til abonnenter. Sosialistisk Ungdom har hovedansvaret for å nå ut til yngre velgere. 10 Arbeiderpartiet har i mange år satset på å nå unge gjennom sosiale medier, og har bygd opp Facebook-sider for sine mest profilerte politikere, så de når bredt ut. For eksempel har Jens Stoltenbergs Facebook-side rundt likes. Facebook, Instagram, YouTube og nettaviser er stedene Arbeiderpartiet satser på for å nå unge på nett. AUF spiller en viktig rolle i å nå unge: de er mye ute og møter folk, de skal delta i skoledebatter, de har en egen app, en egen kampanjenettside, og de er aktive i sosiale medier. Flere sentrale Ap-politikere reiser også rundt og møter velgere. Rødt sine to hovedgrep for å nå unge er å være tilstede ved skolevalg, og å være aktive og synlige i sosiale medier. Rød Ungdom har ansvar for skolevalgkampen. Rødt har en viss satsning inn mot «ungdomskanaler» som Natt & Dag og P3, noe de mener er lettere med en ung partileder. Rødt henvender seg ikke spesielt til unge i tradisjonelle medier siden få unge leser aviser. Ifølge Rødt må mediene ta jobben med å få unge interessert, så kan politikerne følge etter.

11 På nett med unge velgere? Sosiale medier og skoler er de to viktigste møteplassene som trekkes fram av alle partier, i den rekkefølgen. Både Senterpartiet og Rødt sier de har liten tro på å bruke tradisjonelle medier for å nå unge, siden de i liten grad leser aviser eller ser på Dagsrevyen. Ifølge KrF er dette også medias ansvar: De må vie mer tid til saker som angår unge velgere, mener partiet. Kun FrP og Rødt trekker fram «ungdomsmedier» som radio, gratisaviser og nettsteder som prioriterte kanaler for å nå unge velgere. Samtidig understreker flere partier at sosiale medier ikke er viktigere enn det fysiske møtet. Likevel er det hovedsakelig skolen som trekkes fram som den fysiske arenaen for å møte unge velgere, og for alle partier er det ungdomspartiene som er ansvarlig for gjennomføringen her. Utover å møte førstegangsvelgerne på skolen, virker det derfor som partiene har få planer for å møte unge velgere andre steder enn på nett. Bare Høyre og Venstre trekker fram studiesteder som viktige arenaer, mens Venstre, Miljøpartiet de Grønne og SV er opptatt av å være tilstede på andre steder enn de «politiske» arenaene. LNU mener det er viktig å ikke begrense seg til noen få kanaler for å nå unge velgere. Som SV peker på har forskjellige kanaler forskjellig overbevisningstyngde. De trekker fram Hey girl-stuntet i sosiale medier (som ikke var initiert fra partikontoret), som nådde fram til ekstremt mange på kort tid, men som i seg selv kanskje ikke vil få mange flere til å stemme SV. Hvis ungdomspartiet står på stand på en skole, derimot, vil de kunne skaffe velgere eller medlemmer der og da. Dersom det fysiske møtet er viktigst, er det et dårlig tegn at de fleste partienes planer begrenser seg til å nå unge velgere på skoler. På skolen treffer man kun et fåtall av unge velgere, nemlig 18- og 19-åringer. Hvor møter media unge velgere? Nett og sosiale medier er også i stor grad der mediene satser på å nå unge. Blant unge i alderen er internett mer enn dobbelt så viktig som TV for å finne nyheter, forteller NRK. VGs tall viser at halvparten av alle unge mellom er innom nettsiden daglig. - Blant unge er vi helt klart størst på mobil. Også for oss er det slik at papiravisen har hovedtyngden av leserne blant de litt mer voksne, sier Andreas Nielsen i VG. I tillegg trekker han fram VG-TV som en kanal med yngre brukere enn papir- og nettavisen. Sånn er det også i Dagbladet, ifølge Martine Aurdal. - I år dreier vi mye mer av satsinga over på web-tv enn i tidligere valgkamper, siden vi vet at det når spesielt ut til unge lesere. Nett og web-tv er der vi prøver ut litt andre, og morsommere typer konsepter, sier hun. TV2 mener at de tradisjonelle formatene for politisk journalistikk, som partilederdebatter og politiske nyheter, i liten grad når ut til unge. Derfor er det nødvendig å tenke nytt. - Statistikk for Debatten på NRK viser at 82 prosent av de som ser på er over 50 år. Uten at det blir useriøst og tullete, er det viktig å finne andre måter å presentere de politiske forskjellene på. Det forteller Ronny Oksvold, som har ansvar for TV2s valgsatsing. Aftenposten tror også man må satse på nye kanaler for å nå ut til flere: - De unge vi når i papiravisa er nok de som er veldig politisk interessert allerede. Derfor har vi store ambisjoner om å prøve å finne på det grepet som er i stand til å spre seg viralt, forteller Kjetil Kolsrud i Aftenposten. Han forteller at kampanjen «Min stemme» skal ha en felles digital plattform for alle som deltar. Alle mediene trekker fram sosiale medier som sentralt både for å promotere egne saker, og for å kunne ta imot henvendelser og tilbakemeldinger fra brukere. VG forteller at de også bruker sosiale medier til å plukke opp tips til saker. Dermed har både unge og andre brukere av sosiale media mulighet til å påvirke det redaksjonelle innholdet i avisen. - Alle her er drillet i å følge med på hva som skjer i sosiale medier, om det foregår noen spennende debatter der, for eksempel. Veien fra sosiale medier og inn på våre sider kan være ganske kort, forteller Andreas Nielsen i VG. Politikk i nye formater Både NRK og TV2 satser på å nå unge gjennom å presentere politikere og politisk stoff i utradisjonelle formater. NRKs valgsatsing for unge er sentrert rundt en P3-kampanje som vil være både på radio, TV og nett. Her skal de blant annet ha vorspiel- og nachspielsendinger knyttet til de mer tradisjonelle debattene, og ta opp politiske spørsmål i en mer uformell setting i radioprogrammet Verdens rikeste land. TV2 har laget en politiker-reality der sju politikere drar på hyttetur, og hver enkelt av dem får en oppgave å løse, valgt ut fra en politisk sak som de brenner for. Men poenget er ikke å lage show og moro, understreker Oksvold. - Den reality-serien vi lager er langt unna Big Brother og Paradise Hotel, målet er heller å vise fram at politikerne er vanlige folk. 11

12 12 TV2s valgsatsing mot unge er begrenset til noen programmer hvor man kan møte politikk i en annen setting enn tradisjonelle nyheter eller debatt. NRK forteller derimot at de tar i bruk hele huset for å fornye og forynge valgsatsingen. De vil ha valgstoff i alle kanaler, fra Supernytt for barn til radioprogrammer som Norgesglasset og Nitimen. - Alle som jobber med valg skal ha unge velgere i bakhodet. Vi kan ikke lage P3-tv av partilederdebatten, men vi gjør noen grep for å forynge debatten og formen. Alle har blitt bedt om å tenke litt yngre og breiere, ikke bare de som jobber på nyhetsavdelinga, forteller Linn Sandberg Skarstein, valgansvarlig i NRK. LNU mener det er et godt tiltak av både NRK, TV2 og Dagbladet å prøve seg med valgstoff tilpasset unge, i nye kanaler og formater hvor de når flere unge. Samtidig er det bare NRK som sier at de har som mål å nå flere unge velgere i den mer tradisjonelle valgkampsatsingen sin. Det er synd hvis mediene tror at man kun når unge med «lett» og «morsom» valgkampdekning, og unngår å se nærmere på hvordan man kan gjøre partilederdebatter, nyheter og annet valgkampstoff mer tilgjengelig for flere. Her blir det spennende å se hva Aftenpostens kampanje «Min stemme» kan bidra med, om de evner å gjøre den felles kampanjeplattformen både informativ og engasjerende. I så fall vil de ulike mediehusenes nettsteder, som vg.no og aftenposten.no, sammen med sosiale medier, kunne skaffe mange unge lesere. Er sosiale medier løsningen? Sosiale medier vil spille en enda større rolle i den kommende valgkampen enn tidligere, rett og slett fordi stadig flere nordmenn bruker sosiale medier. Ifølge rapporten «Ungdommens politiske bruk av sosiale medier» har andelen av den norske internettbefolkningen som bruker Facebook minst en gang i uka mer enn doblet seg fra 2008 til Unge er også helt klart de som bruker sosiale medier mest. Dermed er det helt riktig at sosiale medier er en viktig kanal for å nå unge «der de er». Men er det så sikkert at det er lett å engasjere unge i politikk på sosiale medier? - Nå er det ikke sånn at alle unge deltar i politisk debatt på nettet. Men ungdom deltar i mye større grad i politikk og samfunn gjennom Facebook og blogger enn eldre. Det er i mye større grad deres arena. Det sier Petter Bae Brandtzæg fra SINTEF, som blant annet forsker på unges bruk av sosiale medier. En ny svensk undersøkelse viser at politisk bruk av sosiale medier påvirker den politiske interessen positivt blant unge 4. Ifølge boka Liker, liker ikke - sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet, kan vi anta at prosent av unge mediebrukere er engasjert i politikk gjennom Facebook. Men ifølge Brandtzæg er det grunn til å tro at langt flere unge blir informert, siden de får med seg hva venner og bekjente interesserer seg for, liker og kommenterer på. Sosiale medier spiller en stadig viktigere rolle i politikken, det har vi sett gjennom for eksempel Jens Stoltenbergs spontane spørretime på Twitter, og Twitter-debatten han hadde mot Siv Jensen 5. juni i år. Brandtzæg forteller at også politikerne har mange fordeler med å kommunisere gjennom sosiale medier. - Det er et mye mer fleksibelt medium enn de tradisjonelle, hvor det sitter en redaktør og bestemmer. I sosiale medier kan man være sin egen redaktør, politikerne kan selv sette dagsorden og bestemme saker, og bestemme distribusjonen mye mer, samt invitere til dialog og deltakelse, sier han. En annen fordel er at sosiale medier ikke forutsetter store annonsebudsjetter eller medieprofilering for å nå ut til mange. Sånn sett er det en god kanal for små så vel som større partier. Farlig «slacktivism» Samtidig er det en utfordring at hele «sosiale medier-universet» er litt uforpliktende, advarer Brandtzæg. Slacktivism har kommet inn i ordboka som en definisjon på dette uforpliktende online-engasjementet, som begrenser seg til å trykke «lik», «del» eller «retweet». - Det er ikke så mye som forventes av deg, utover en «like». Man trenger ikke å gå ut i gatene, eller å melde seg inn i et parti, sier Brandtzæg. - Dette er en generasjon som forventer at alt kan gjøres gjennom internett. Han trekker fram at mange unge sier de ikke vil stemme fordi det er for anstrengende å finne stemmelokalet. Sånn sett kan det være en utfordring om partiene baserer seg for mye på å mobilisere unge gjennom sosiale medier. Om noen blir engasjert på nett, betyr ikke det at de automatisk går og stemmer. Sosiale medier er også sjelden helt isolert fra andre medier. Mange klikker på linker til nettaviser og blogger for å få mer 4. Kilde: Age and the effects of news media attention and social media use on political interest and participation: Do social media function as leveller? Hentet fra 28/1/19.abstract

13 informasjon, og det gjelder spesielt unge. Da holder det ikke å engasjere unge på Facebook, hvis ikke de også kan få god informasjon gjennom linkene de trykker på, som medieoppslag eller partienes nettsider. Skal unge føle at de tas på alvor og få den informasjonen de trenger, kan ikke sosiale medier være den eneste kanalen hvor media og politikere tilpasser sin kommunikasjon. - Det er ikke bare det å være på sosiale medier, man må også ha et budskap. Det er jo egentlig opplagt, men kanskje ikke for alle, sier Brandtzæg. sosiale medier. Venstre-leder Trine Skei Grande bruker også mye tid på å svare personlig på alle henvendelser hun får. Hva med de som ikke bryr seg om politikk? Utfordringen er å nå ut til alle de som ikke har tenkt å stemme i utgangspunktet, de som ikke føler at politikken angår dem. De abonnerer neppe på Aftenposten, eller liker et parti eller en politikers side på Facebook. Hvordan engasjere disse, og ikke minst, hvor når man dem? Hvordan bruker partiene sosiale medier? De fleste partiene trekker fram at sosiale medier er godt egnet til korte og enkle budskap. Mange er opptatt av å publisere ting som er lette for folk å dele videre, det er slik man når ut til flere. I tillegg finnes det ulike betalingsløsninger for å spre budskapet sitt på sosiale medier. Alle partier bortsett fra Venstre og Miljøpartiet de Grønne bekrefter å ha benyttet slike betalingsløsninger i noen grad. De fleste partiene forteller at de deler mye bilder, video og infografikk i sosiale medier, ting som har lett for å spre seg. Flere trekker også fram at muligheten til toveis-kommunikasjon er en viktig del av deres sosiale medie-bruk. Det er likevel noen forskjeller i profesjonaliseringen av kommunikasjonen som foregår i de ulike partiene. Mens for eksempel SV har en egen sosiale medier-ansvarlig, har Venstre hentet inn en gruppe frivillige som skal svare på henvendelser partiet får på Igjen trekker mange partier fram sosiale medier. Rødt mener at ungdom som ikke har tenkt å stemme i utgangspunktet nås best der de er, og at skolevalg og sosiale medier er de viktigste kanalene for å nå disse. Selv om mange unge ikke selv følger et parti eller en politiker på Facebook, så holder det å ha en venn som gjør det før man får informasjon. På Facebook kan partienes statuser og oppdateringer dukke opp i nyhetsoversikten til venner av dem som liker partiet eller politikeren. Folk stoler på vennene sine, og dermed får budskapet et slags godkjent-stempel. Felles for partienes satsingsområder for å nå unge synes å være å benytte kanaler som bryter med den tradisjonelle oppfatningen av politisk arena og valgkamp-kanaler. Dette er en interessant måte å møte oppfatningen at unge ikke bryr seg om politikk - ved å forsøke å utvide det politiske begrepet og arenaen hvor politisk diskusjon og møter foregår. Ifølge partiene handler dette vel så mye om valg av saker og hvordan politikerne snakker om politiske saker. Dette kommer vi tilbake til i senere kapitler. 13 Foto: LNU

14 Norge rundt med Heikki Holmås Å møte folk fysisk er den viktigste formen for velgerkontakt. Det mener de fleste politikere og partier, men få er så dedikerte som Heikki Holmås (SV). Da han ble leder for kommunalkomiteen på Stortinget i 2009, bestemte han seg for å besøke alle landets kommuner. Sommeren 2011 nådde han målet - da besøkte han Utsira kommune i Rogaland som den siste. - Jeg tenkte for det første at det var en kul ting å få besøke alle kommunene, og for det andre at vett er noe som er jevnt fordelt over hele landet. Jeg møtte folk rundt i hele Norge og spurte hva de syns de gjør bra, hva de ville vise fram. Og jeg fikk masse inspirasjon, gode ideer som kan videreføres lokalt eller til og med nasjonalt. Det er sånt man ikke får med seg hvis man bare sitter i Oslo. Det handler også om å vise respekt, og lytte til andre. 14 Heikki er opptatt av å være tilgjengelig i mange kanaler. Han skriver en blogg, og er aktiv på sosiale medier, men mener det fysiske møtet med velgere er det viktigste. - Man får alltid best inntrykk av å snakke med hverandre. Jeg mener det er en verdi at vi tillitsvalgte i Norge prøver å komme oss ut og gjøre oss tilgjengelige for folk. Folk føler at det er mye nærmere, og at de kan stille spørsmål. Det gjør det også lettere for folk å invitere deg senere, sende en mail eller gi deg en tilbakemelding. Og du kan ta bilde med dem! Da Heikki var på sin kommuneturne, prøvde han alltid å få møtt ordføreren, som ofte er en av dem som kjenner kommunen best og har mest å anbefale ham. Han forteller at det kan variere fra sted til sted hvor man treffer ungdommen, det kan være på kjøpesenteret eller fotballkamp, og han har god erfaring med å treffe folk på fritidsklubber. Men han mener at den viktigste arenaen politikere kan møte unge er på skolen. - Jeg mener det er ekstremt viktig at skoler er åpne for å slippe politiske partier inn. Vi får politikk helt ufiltrert gjennom tv, radio og aviser hele tida, og jeg tror ungdom er like gode som voksne til å stille kritiske spørsmål. Han peker på at demokrati er noe man må lære seg, og hvis unge skal føle at det å stemme er viktig, må de føle at politikerne bryr seg om dem. Foto: Christine Dancke

15 Nye eller tradisjonelle kanaler - hva skal politikerne og media bruke for å nå unge velgere? Ja, takk, begge deler, mener LNU. Men politikerne svarer ganske unisont nye medier. Her har partiene fordelen at de lettere kan tilpasse informasjonen til målgruppa, og nå unge gjennom deres venner og bekjente. Gjennom tradisjonelle medier når ikke politikerne like mange unge, og derfor prøver de ikke å tilpasse budskapet sitt til unge i disse mediene. Resultatet blir fort at enda færre unge følger med på tradisjonelle medier. Også mediene går i noen grad den veien - å satse på nett og sosiale medier heller enn å gjøre innholdet i de tradisjonelle kanalene mer tilgjengelig. Det er bra at mediene tar konsekvensene av at unge nås på nett, men det bør også være et mål å «hente» unge seere og lesere til de mer tradisjonelle kanalene, slik at de kan ta del i den større politiske debatten. Å satse på å nå unge gjennom nye kanaler må ikke gå på bekostning av å gjøre den politiske debatten i tradisjonelle kanaler tilgjengelig for unge, mener LNU. Det handler ikke om at det er for lite informasjon der ute - både partiene og mediene formidler massevis av informasjon om politikk, ideologi og saker. Problemet er framstillingen. Det er tydelig at den politiske debatten i aviser, radio og TV ikke når alle. Her skal NRK ha ros for å la ungdomssatsinga gjennomsyre hele huset. Andre medier og partier kan med fordel gjøre mer for å sørge for at politisk stoff i tradisjonelle medier blir mer tilgjengelig for unge. 15 Foto: LNU

16 Eldrepolitikk eller skatepark - å snakke om saker som engasjerer unge En gjenganger blant unge velgere er at de ikke føler at politikerne snakker om noe som angår dem. Når politikerne og media snakker om eldrepolitikk og pensjonsreformer er det mange unge som faller av. Motsatt ser vi at deltakelsen øker når saker unge er opptatt av er i fokus, eller når den politiske debatten i større grad inkluderer unge. Unge har ofte en annen og snevrere oppfatning av hva politikk er enn eldre velgere. De kan være opptatt av en rekke politiske saker og spørsmål uten å kalle det politikk. Dermed er det noe av politikernes og medias rolle å få fram at de sakene unge er opptatt av faktisk handler om politikk, og at det er ting de kan være med å bestemme hvis de bruker stemmeretten. Budskapet til FrP er ganske likt over det hele, det er ikke spesielt tilpasset en aldersgruppe. Valgkampsakene er hentet fra FrPs kjernesaker, og er knyttet til kriminalitetsbekjempelse, helse og omsorg, og å bruke mer penger på vei og jernbane. De har hatt noen målinger på hvilke saksområder som når ut til forskjellige aldersgrupper, og spisset budskapet litt ut fra det. Samtidig understreker de at unge kan være opptatt av mange forskjellige saker, for eksempel eldrepolitikk. 16 Eksempel: Lokalvalget i 2011 Kommune- og fylkestingsvalget i 2011 fant sted kort tid etter terrorangrepet på Utøya og i Oslo. Dette hadde trolig innvirkning både på gjennomføringen av valgkampen og på valgdeltakelsen blant de yngste. Valgkampen var preget av angrepene - det var en mindre konfronterende tone blant partiene, de fokuserte mer på egen politikk. I tillegg ble unge inkludert i offentligheten på en helt annen måte enn tidligere. Mange var opptatt av å få fram at ungdomsengasjement nytter, og at svaret på terroren måtte bli en høyere valgdeltakelse. Resultatet var nærmere ti prosent høyere valgdeltakelse blant førstegangsvelgerne. Høyre sier de ikke tenkte spesielt på å velge valgkampsaker som appellerer til unge, fordi unge kan være opptatt av veldig mye forskjellig. Samtidig erkjenner de at appellen til unge henger sammen med hvordan de snakker om sakene, som at de ikke bare snakker om veier, men også om kollektivtransport i samferdselspolitikken, eller ikke bare henvender seg til foreldre, men også til elever og studenter når de snakker om skole og utdanning. Men Høyre understreker at de ikke retter utspill til ulike grupper. De mener det er farlig å koke ned til at alle velgere er seg selv nok, altså bare opptatt av saker som angår dem selv. Det er ikke lett å skulle tolke resultatet for førstegangsvelgere, men ut fra hva vi vet unge velgere etterlyser er det ikke usannsynlig at mindre politisk krangling og «støy», mer fokus på partienes egen politikk, og ikke minst at unge følte at de ble snakket til, og at flere unge, politiske forbilder var synlige i media, bidro til en høyere oppslutning. KrF mener at valg av saker er sentralt for å engasjere unge, og trekker fram boligpolitikk, skoleog studentpolitikk og utviklings- og miljøpolitikk som viktige saker for KrF og for mange unge. De mener mediene har et ansvar for å vie mer tid til saker som unge velgere er opptatt av. Menneskeverd og familie er KrFs hovedprofilområder i valgkampen, og de har tenkt på at disse sakene skal appellere til unge. KrF og Kristelig Folkepartis Ungdom har flere overlappende saker. Mens målet er at KrFs saker skal engasjere i alle aldre, framhever KrFU de sakene som treffer unge best.

17 Snakker politikerne om saker som angår unge? Alle partiene mener at å snakke om saker som unge er opptatt av er sentralt for å engasjere flere unge velgere. Men har de tenkt gjennom det i valg av egne saker? Venstre er opptatt av å snakke om saker som treffer unge velgere. De har programfestet stemmerett til 16-åringer, og de satser tungt på skole og utdanning. I valgkampen har de fire hovedsatsingsområder: sats på kunnskap, ta grønne valg, vis varme og skap verdier. I tillegg er de opptatt av grasrotarbeid: både for å nå ut til flere og for å løfte fram lokale saker. De har også et tett samarbeid med Unge Venstre, men ungdomspartiet fronter litt andre saker enn moderpartiet. Arbeiderpartiet tror unge er opptatt av mange av de samme sakene som andre velgere: De går på skole, er i ferd med å få barn, har foreldre eller besteforeldre på sykehjem, eller trenger bolig. Arbeiderpartiets hovedsaker i valgkampen er arbeid til alle, utdanning, og helse/omsorg. De understreker at de ikke er et enkeltsaksparti, men at de fronter saker som favner alle. Derfor er det viktigere hvordan sakene kommuniseres, enn at det er spesielle «ungdomssaker». AUF løfter også fram saker som mange unge er opptatt av, som internasjonal solidaritet, skole og miljø, i tillegg til å fronte Arbeiderpartiets viktigste saker. Miljøpartiet de Grønne mener at mange unge er opptatt av større perspektiver enn egen hverdag. De har ofte opplevd at unge ikke ser på politikk som relevant for dem, derfor forsøker de å flytte store temaer nærmere folks hverdag, som den konkrete bussruta eller hvordan de vil skape grønne arbeidsplasser for dagens unge. Miljøpartiet de Grønne prioriterer klima- og miljøspørsmål i valgkampen, et tema de mener mange unge kan relatere til, og som er sentralt i deres politikk. SV framhever at de jobber mye med saker som unge er opptatt av, som barnehagedekning og pappaperm. En av de viktigste sakene til SV er miljø/klima, der mener de det er naturlig å henvende seg til unge, fordi mange unge er opptatt av saken, og det er de som får lide av miljøødeleggelser i framtiden. Viktige valgkampsaker for SV er rettferdig fordeling og nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, saker de mener mange unge er opptatt av. SV forteller også at Sosialistisk Ungdom fronter sin egen politikk, SV legger lite føringer på hva de skal mene. 17 Senterpartiet mener at valg av saker er sentralt for å engasjere unge. De understreker at det er innholdet i det politikerne sier som er det viktigste, til tross for mye prat om nye medier og «fancy» løsninger. Senterpartiets hovedsaker i valgkampen er eldre, miljø og samferdsel. Senterungdommen fronter andre saker, og det er et viktig skille mellom dem. Senterungdommen har en viktig rolle i partiet, det er de som finner mange av sakene som er viktige for unge. Senterpartiet er opptatt av at ungdomspartiet fanger opp unge bedre enn det moderpartiet gjør. Rødt sier at de ikke har noen egne ungdomssaker, men de tror heller ikke at alle unge bare er opptatt av skateramp og studentboliger. Unge er opptatt av velferdsspørsmål på lik linje med eldre velgere, ifølge Rødt, men kanskje med en litt annen tilnærming. Valgkampsakene deres er arbeidsliv, helse, klima/næring, fred og bolig. De har ikke tenkt spesielt på at sakene skal appellere til unge, men sier det kommer automatisk siden unge er en viktig velgergruppe. Felles for alle sakene er også ifølge Rødt at det er der unge er mest sårbare, noe som er en viktig motivasjon for partiet.

18 For lite beregnet på unge Det er tydelig at det er de mindre partiene, som KrF, Venstre og SV, som legger mest vekt på at valg av saker er viktig for å mobilisere unge. I flere partier spiller ungdomspartiene en viktig rolle i å fronte saker unge er opptatt av. Dette henger trolig sammen med at det er ungdomspartiene som i størst grad har kontakten med unge velgere, og har best oversikt over hvilke saker som er viktige for unge. Men det er verdt å merke seg at flere partier, spesielt SV og Arbeiderpartiet, forteller at deres ungdomspartier fronter andre saker enn moderpartiet. Samtidig understreker både små og store partier at unge kan være opptatt av mange forskjellige saker, så hvordan de snakker om saker er viktigere enn hvilke saker de snakker om. Høyre advarer mot å tenke at alle velgere er seg selv nok. Unge kan like gjerne være opptatt av sykehjemsplassen til bestemor, og voksne opptatt av barnas studie- og boligmuligheter. Likevel var det flere partier som innrømmet at for lite av den politiske debatten er beregnet på unge. Politikere tro viste de 18 Foto: LNU at flere parter er medansvarlige for det. Mens KrF pekte på at media har et ansvar, var både Miljøpartiet de Grønne og Senterpartiet opptatt av at skolens rolle i demokratiopplæringen er for teoretisk. Senterpartiet mener at både skolen og foreldrene har et ansvar i å knytte politikken nærmere hverdagen til barn og unge, så de tidlig blir klar over at de lever i et samfunn som aldri er ferdig formet. Det er klart at mange parter har ansvar for å engasjere unge i politikk, skolen og foreldre inkludert. Høyre og FrP har selvfølgelig også helt rett i at unge er opptatt av mye mer enn det som angår deres egen hverdag. Men det er også sant at unge etterlyser mer debatt om store spørsmål som strekker seg lenger enn de neste fire årene, og at partiene tydeliggjør de store linjene, de ideologiske og politiske forskjellene seg i mellom i større grad. LNU mener dette er et ansvar som alle partier må ta, men kanskje særlig de største partiene, som i mindre grad enn småpartiene snakker om miljø, utvikling og fattigdom, store spørsmål mange unge er opptatt av. Samtidig kan flere partier lære av Høyre i å tenke gjennom hvordan sakene deres er relevante for ulike grupper.

19 Utfordrer ungdommen Å engasjere ungdommen er både politikerne og ungdommens eget ansvar. Det mener Sandra Borch, som er leder i Senterungdommen. I vår skapte Sandra stor debatt da hun skrev i et blogginnlegg at norsk ungdom er late og uengasjerte. Hun mener at for mange unge ikke gidder å ta seg en sommerjobb eller en jobb ved siden av studiene, og at mange av de som får trygdeytelser kunne bidratt litt mer til samfunnet. - Bakgrunnen for innlegget var at jeg har reist en del rundt på skolebesøk, og da starter jeg alltid med å spørre om folk har tenkt å bruke stemmeretten. Og jeg oppdaget et faretruende signal: under halvparten løfter hånda. Jeg tror det har en sammenheng med at vi har det så bra her i landet at man kanskje ikke gidder å bidra. Hun trekker fram rollen til ungdomsråd og ungdommens kommunestyre som viktige for å engasjere unge. Senterungdommens viktigste tiltak er å sette fokus på ungdomspolitiske saker og å reise på skolebesøk. - Skoledebatter er også veldig viktige, jeg syns det er dumt at en del fylker velger å ikke ha skoledebatter. Det er da vi ser flest innmeldinger til ungdomspartiene under valgkampen. generasjonen. Jeg kan også bli tatt for å snakke mer om unge enn til unge, men mitt utspill var et forsøk på å skape debatt for ungdom, og det vil jeg si jeg fikk til også. Foto: Senterpartiet 19 Men selv om ungdomspartiene er viktige, er ikke Sandra enig med Senterpartileder Liv Signe Navarsete og andre partier som gir ungdomspartiene hovedansvaret for å snakke til unge. - Jeg mener at moderpartiene har et kjempeansvar for å gjøre politikken mer spennende, og for å snakke til unge. De kan ikke bare lempe alt ansvar over på ungdomspartiene, så der er jeg nok litt uenig med Liv Signe. Samtidig er hun veldig engasjert i unge, og sitter også med et ekstra stort ansvar siden hun er valgminister. Sandra fikk mange tilbakemeldinger fra unge etter at hun skrev innlegget, både folk som var enige og folk som var uenige. Hun forteller at hun ikke skrev til en bestemt målgruppe, og er delvis enig i at for mange politikere snakker om ungdom i stedet for til ungdom. - Ja, men samtidig må ungdom sjøl føle et ansvar for å engasjere seg. Jeg tror vi har sydd puter under armene på denne

20 20 Dekker mediene saker som angår unge? Det viktigste skillet her er mellom NRK og Aftenposten på den ene siden, som begge planlegger å tilpasse fokus og valg av saker for å engasjere flere unge, og VG og Dagbladet på den andre siden, som ikke tilpasser nyhetsstoffet eller valgstoffet til noen bestemt aldersgruppe. Ansvarlig for valgdekningen i NRK, Linn Sandberg Skarstein, vil la større verdispørsmål få mer plass. - For vår del tror vi unge er mindre opptatt av hull i asfalten, og mer av ideologi, tankene bak det politikerne bestemmer seg for. Så jeg tror kanskje det er litt av nøkkelen, å klare å få til litt mer verdidebatt, sier hun. Også Aftenposten vil ha mer fokus på de ideologiske forskjellene mellom partiene. - Vi har en teori om at det er de store spørsmålene mer enn de små som fenger. Politisk debatt koker ofte ned til hva som er den riktige virkelighetsbeskrivelsen, men vi prøver å løfte blikket litt, sier Kjetil Kolsrud. NRK trekker fram integrering og miljø som eksempler på saksområder som kan få mer plass i ungdomssatsningen. Men politikerne har også et ansvar for å tilpasse budskapet til unge når de er i media, mener Skarstein: - NRK har som allmennkringkaster et ansvar for å nå ut til alle, og det samme ansvaret har politikerne. Her har de en jobb å gjøre. De er nødt til å gå i seg sjøl og si at skal vi nå ut med budskapet til alle må vi henvende oss til alle. De må ned fra talerstolen, og inn i verdidebatten sjøl, sier hun. I VG kommer de derimot ikke til å tilpasse innholdet spesielt til unge, ifølge Andreas Nielsen. Målet deres er å skrive saker som alle vil lese, uansett alder. - Hvis vi klarer å gjøre stoffet vårt så bredt og interessant som mulig, så blir det godt synlig på fronten på vg.no, da når vi godt ut til alle aldersgrupper. Det starter og slutter med sakene, det er de som må være interessante for at vi skal nå bredt ut. Men vi kommer ikke til å skrive om saker bare fordi de er viktige for en målgruppe, sier han. Samtidig understreker både VG og Aftenposten at det er viktigere hvordan sakene formidles enn hvilke saker det er, for å engasjere unge lesere. - Målet er at sakene skal fenge bredt. Noen saker vil fenge mindre blant unge, for eksempel helseog eldrepolitikk, men vi forsøker å skrive så vi skal engasjere alle som har en bestemor også, sier Andreas Nielsen i VG. Hvordan vinkler media politiske saker? Går vi mot en «amerikanisering» av norsk valgkamp? Og hvordan påvirker det unges engasjement dersom småpartiene forsvinner fra valgdekningen? Et søk i ATEKST for den siste måneden 5 viser nesten 4000 treff på saker som inneholder søkeordet «Jens Stoltenberg», og mer enn treff på «Erna Solberg». Det er langt ned til neste partileder på lista, Siv Jensen, som får treff, eller til Rasmus Hansson, Miljøpartiet de Grønnes førstekandidat i Oslo, som bare får 84 treff. Når denne pamfletten skrives har ennå ikke valgkampen satt inn for fullt, men tendensen er klar: Media bygger opp til duell mellom «Jens og Erna». Da vi snakket med mediene, hadde de ikke så mange tanker om hvordan de vinkler politiske saker, eller hvordan dette påvirker unge lesere og seere. Men både Dagbladet og VG var klare på at personfokus er viktig for nyhetsverdien. - Det er ikke noen hemmelighet at konflikt ofte høyner nyhetsnivået, sier Martine Aurdal i Dagbladet. - Vi er jo også en løssalgsavis, så vi må tenke personfokus. Ifølge VG er det også nødvendig for å belyse politiske uenigheter, både mellom partier og innad i partier. - Vi mener oppriktig at det som skjer internt i partiene, også personlige motsetninger, er viktig for politikkens utforming, sier Andreas Nielsen i VG. For mye personfokus, og for lite fokus på partienes politikk, er en typisk ting som gjør at unge velgere mister interessen. Men dette er nok også norske medier klar over. Både NRK og Aftenposten planlegger en valgdekning som gir mer plass til de store spørsmålene og partienes ideologi. Også VG forteller at en viktig del av deres valgkampsatsing er å få ut informasjon om hva de forskjellige partiene står for. Det kan likevel være verdt å tenke over for mediene hvordan det vil påvirke unge velgere dersom det bare blir plass til to hovedmotstandere i valgkampen. En ting er at informasjonen om de politiske alternativene vil bli mer begrenset. En annen ting er at viktige saker kan forsvinne fra debatten. Det kan være viktige politiske forskjeller å få fram mellom Høyre og Arbeiderpartiet, men samtidig er det sånn at flere av de sakene unge er særlig opptatt av, ikke nødvendigvis følger den tradisjonelle høyre/venstre-aksen. Mange unge ser kanskje ikke de helt store forskjellene mellom Høyre og Arbeiderpartiet, og hvis de to dominerer valgkampen kan resultatet fort bli at unge ikke ser noe poeng i å stemme. 5. Søk i alle norske kilder i ATEKST,