UNGES PLASS I VALGKAMPEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNGES PLASS I VALGKAMPEN"

Transkript

1 UNGES PLASS I VALGKAMPEN En pamflett om hvordan politikere og media vil nå fram til unge velgere før stortingsvalget 2013

2 LNU Norges barne- og ungdomsorganisasjoner jobber for å øke valgdeltakelsen blant unge gjennom kampanjen Stem 9/9. Kampanjen er finansiert av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet gjennom stemmerettsjubileet og Kommunal og regionaldepartementet. Pamfletten er skrevet av Åshild Lahn på oppdrag fra LNU Layout: Byrå Burugla Stem 9/9-profil: ill.design Forsidebilde: Line Lønning / Natur og Ungdom Trykk: Gamlebyen grafiske AS Opplag: 600 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Oslo, 2013

3 Introduksjon Ungdommen er fremtiden er en mye brukt klisje. Den er ofte brukt av alle andre enn ungdommen selv. Det er vi som er unge i dag som skal leve med konsekvensene av de politiske vedtak som gjøres i dag. Men hvor viktige er unge når politikerne skal drive valgkamp? Dette er spørsmålet denne pamfletten, utgitt av LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, vil forsøke å svare på. LNU ønsket å finne ut hva media og politikerne gjør for å mobilisere unge velgere; Hvor de møter dem, hva de sier og hvordan de snakker for å engasjere unge. Vi har snakket med alle partiene på Stortinget, i tillegg til Rødt og Miljøpartiet de Grønne, to partier med reell sjanse for å få inn representanter på tinget etter valget Av medier har vi snakket med NRK, TV2, Aftenposten, Dagbladet og VG. Det er selvfølgelig en viss mulighet for at vår undersøkelse påvirker partienes eller medienes planer for å nå ut til unge velgere. Vår oppfatning er at jo flere tiltak som settes inn for en klarere, mer tilgjengelig og inkluderende politisk debatt - jo bedre! LNU er en paraplyorganisasjon og et samarbeidsorgan for 96 demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner. Mellom seg har medlemsorganisasjonene over medlemskap. LNU jobber for at barn og unge skal få mer makt og flere muligheter til å engasjere seg lokalt, nasjonalt og globalt. Den aller største muligheten unge har til å utøve makt er gjennom å stemme. Vi ønsker å heve valgdeltakelsen blant ungdom. Barn og unge er eksperter på egne liv og demokratiet trenger unge stemmer for å ta bedre avgjørelser i både kommunestyret, fylkestinget og Stortinget. Gjennom å finne ut hvilken plass unge har i valgkampen i dag, skal vi finne ut hvilken plass vi unge skal ta i fremtiden. Stian Seland Styreleder, LNU 3 Innhold Unge - en nedprioritert gruppe? 4 Facebook eller fritidsklubben - møteplasser og kanaler for å nå unge velgere 9 Norge rundt med Heikki Holmås 14 Nye eller tradisjonelle kanaler - hva skal politikerne og media bruke for å nå unge velgere? 15 Eldrepolitikk eller skatepark - å snakke om saker som engasjerer unge 16 Utfordrer ungdommen 19 Politikerspråk, tåkeprat og klarspråk 22 Vil få slutt på tåkepraten 26 PRESS vil ha en asyldebatt basert på fakta 27 Har mål om å bli forstått 29 Oppsummering 30

4 4 Unge - en nedprioritert gruppe? De siste tiårene har stadig færre unge under 30 år brukt stemmeretten sin. Ved stortingsvalget i 2009 stemte kun 55,9 prosent av unge i alderen år 1. Det er 20 prosent færre enn gjennomsnittet for alle stemmeberettigede. LNU har tidligere skrevet om underrepresentasjon av ungdom i rapporten Min Stemme som kom ut i I stortingsperioden var bare 5,6 prosent av representantene under 30 år, selv om unge mellom 18 og 30 utgjør 15,5 prosent av befolkningen. Foran høstens valg ser vi en forbedring: Gjennomsnittsalderen for kandidatene er 46,5 år, og 17,4% av de nominerte kandidatene er mellom år 2. Men hvor mange av disse som vil ende opp på Stortinget er ikke godt å vite. Demokratisk problem Det er et demokratisk problem at så få unge bruker stemmeretten sin. Unge er eksperter på egne liv. De er ingen enhetlig gruppe, men de har erfaringer, interesser og utfordringer som er unike for deres aldersgruppe. Når få unge bruker stemmeretten sin, tillegges deres holdninger og meninger enda mindre vekt av de folkevalgte. Unge er allerede en sårbar gruppe i politikken som mangler de samme pressorganisasjonene og mulighetene til å sette egne saker på agendaen som andre velgergrupper har. Samtidig er det de som skal leve lengst med beslutningene som tas. Derfor er det nødvendig at unge blir inkludert i den politiske debatten, og at deres synspunkter også teller. Å få unge til å stemme kan også være nøkkelen for å sikre høy valgdeltakelse i fremtida. Den amerikanske statsviteren Mark Franklin står bak den såkalte generasjonshypotesen, som går ut på at stemmegivning er en vane som dannes tidlig. Stemmer man ved sitt første mulige valg, øker tilbøyeligheten til å stemme ved fremtidige valg 3. Etterlyser informasjon og demokratisk grunnkompetanse Grunnen til at unge ikke stemmer er sammensatt, ifølge Guro Ødegård. Hun forsker på ungdoms politiske engasjement og deltakelse ved Institutt for Samfunnsforskning. Lokalvalgundersøkelsen for 2011 viste at flere 18-åringer enn 19-åringer bruker stemmeretten. Dette tror forskerne har å gjøre med livsfasen de unge er i; 18-åringer bor som regel hjemme, lærer om demokrati og politikk på skolen og stemmer hjemme, mens mange 19- og 20-åringer har flyttet hjemmefra, og er i en mer ustabil livssituasjon. Derfor er det viktig at andregangsvelgere får god informasjon om hvordan forhåndsstemme, ifølge Ødegård. Utdanningsnivå og økonomi er andre ting som spiller inn på valgdeltakelse. Er du utenfor yrkeslivet, er sjansen for at du stemmer mye lavere. Dette går i arv fra foreldre til barn, og sånn sett er valgdeltakelse reproduksjon av ulikhet, ifølge Ødegård. Funnene fra lokalvalgundersøkelsen viser at unge etterlyser praktisk informasjon om hvordan stemme, en demokratisk grunnkompetanse og informasjon om de politiske alternativene. - Når man har den grunnkompetansen vil politikernes krangling og diskusjoner virke avklarende, men for mange unge oppleves mye politisk debatt som støy, forklarer Ødegård. Hvis vi ser på hva som spiller inn på unges valgdeltakelse, og hva de selv ønsker, kan vi oppsummere det slik: Praktisk informasjon om hvordan stemme Informasjon om de ideologiske og politiske forskjellene på partiene At unge føler at de blir snakket med, og ikke bare om At det snakkes om saker som engasjerer unge Skolen har selvfølgelig et sentralt ansvar i å gi unge den demokratiske grunnkompetansen de trenger. Men de politiske partiene og media sitter på et stort ansvar for å engasjere og mobilisere unge velgere. De skal få fram hvorfor det er viktig at unge benytter stemmeretten, og gjøre dem trygge nok på hva partiene står for til at unge kan gjøre et informert valg. Målsetning siden 2011 Siden sommeren 2011 har det vært et uttalt mål for både media og politikere at unge skal bruke stemmeretten og delta i demokratiet. I boka Et robust lokaldemokrati - lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011, utgitt av Norsk institutt for samfunnsforskning, kommer det fram at valgdeltakelsen økte noe i 2011 sam- 1. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, utg/201002/04/tab html 2. Kilde: Kommunal- og Regionaldepartementet, 2013/kven-stiller-til-val-ved-stortingsvalet-.html?id= Kilde: Frivillighet i Norge. Senterets sluttrapport etter 5 år. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

5 menlignet med tidligere. Den totale valgdeltakelsen økte med kun tre prosent, men for førstegangsvelgerne var økningen på hele ti prosent sammenlignet med forrige lokalvalg. Det er for tidlig å si om denne mobiliseringen kan sees kun som et motsvar mot terroren, eller om det vil føre til høyere deltakelse blant unge også ved kommende valg. Samtidig er det verdt å ta med noen av lærdommene fra lokalvalget når det gjelder å mobilisere unge velgere. Etter terrorangrepet 22. juli ble ungdom synlige i offentligheten på en helt annen måte. Mange unge ble mer bevisste på hva ungdomspartier er for noe, og politisk partier har sett en tilstrømming av unge medlemmer. Flere unge politikere har vært synlige i media, og NRK viste for første gang en ungdomspartilederdebatt. Prøveordningen med stemmerett for 16- og 17-åringer i 20 av landets kommuner i forbindelse med lokalvalget bidro ytterligere til et fokus på unge velgere. Men mens media var flinkere enn tidligere til å synliggjøre unge, fulgte ikke partiene opp i samme grad. Lokalvalgundersøkelsen viste at det kommunene med forsøk på 16- og 17-årig stemmerett i størst grad etterlyste, var partiene sitt engasjement for å nå unge velgere. Det var få politiske partier som hadde tilpasset budskapet sitt til unge velgere i 2011, ifølge Guro Ødegård. Hvordan skal unge velgere engasjeres og inkluderes i den politiske debatten? Videre skal vi se nærmere på hvordan media og partiene vil følge opp målsetningen om økt ungdomsdeltakelse i valget Snakker om unge, ikke til dem Ungdom bruker sosiale medier til narkohandel sto det å lese i Aftenposten 8. juni Noe tidligere kunne vi lese i Bergens Tidende at En av fem unge snuser. Norsk ungdom er blitt for kravstor skrev Senterungdommen-leder Sandra Borch på bloggen sin i mars 2013, og skapte på den måten avisoverskrifter og stor debatt. Dette er noen eksempler på at når unge eller ungdom omtales som en gruppe, er det ofte i lite flatterende ordelag. Det kan også se ut til at saker som omhandler unge eller ungdom ofte ikke har unge som målgruppe. Det er kanskje ikke så rart at det har blitt sånn - unge bruker tradisjonelle medier som TV, radio og aviser stadig mindre til å få med seg nyheter. Konstituert nyhetsredaktør i Aftenposten, Kjetil Kolsrud, forteller at det å nå unge lesere har vært et viktig tema for dem i mange år. - En enkel ting vi gjør er at vi prøver å bli flinkere til å ikke bare ha gamle, dresskledde menn som kilder. I tillegg prøver vi å sørge for at de som jobber i redaksjonen er av variert alder, og å tenke yngre temaer, sier han. Mange unge føler at politikk ikke angår dem, og det er ikke unaturlig å tenke at det henger sammen med at politikere og medier i liten grad henvender seg til unge. Det er grunn til å se nærmere på om unge er en prioritert velgergruppe for politikere og media. Prioriterer media unge velgere i valgkampen? Det planlegges flere større og mindre satsninger som vil bli spennende å følge med på. Viktigst å nevne her er NRKs storsatsing og kampanjen Min stemme, som Aftenposten tok initiativ til og som mer enn 20 mediehus har sluttet seg til siden lanseringen. NRK deltar også i «Min stemme»-kampanjen, men de har også en egen kampanje rettet mot unge velgere som de har jobbet med i over ett år. Valgansvarlig i NRK, Linn Sandberg Skarstein, forteller at satsingen skal prege alle kanaler, men at de ikke har tenkt å lage stand-up. - Ungdom er opptatt av politikk og det som skjer i samfunnet de også, men på sin egen måte. Det viktigste vi gjør for å nå unge velgere er en kampanje med P3 som avsender som skal gå på tv, radio og nett, sier hun. - Vi tok initiativet til Min stemme fordi vi er genuint bekymra for den lave valgoppslutningen blant unge. Det forteller konstituert nyhetsredaktør i Aftenposten, Kjetil Kolsrud. - Vi har regnet ut at det var omtrent under 30 som ikke stemte ved forrige stortingsvalg. Det tilsvarer alle som bor i Bergen. Vi setter i gang god, gammeldags kampanjejournalistikk der målet er, for det første, å ha et fokus på framstillingen, og for det andre, at vi treffer flere unge enn det vi åpenbart har gjort hittil, sier han. Kolsrud tror ikke at ungdom er mindre engasjert nå enn for år siden. - Vi mener at det ikke er ungdommens feil at de ikke stemmer, det er den politiske debatten og måten den har utviklet seg, om det er temaene som diskuteres eller måten det gjøres på, sier han. Aftenposten er fullt klar over at de fleste leserne deres er godt voksne, derfor gikk de bredt ut og inviterte alle medier med. Resultatet er at over 20 andre mediehus blir med på dugnaden. VG er et av mediehusene som har sluttet seg til. Andreas Nielsen, som er fungerende leder for samfunnsavdelingen i VG, forteller at de har sluttet seg til kampanjede- 5

6 len av «Min stemme». Fra lanseringen i midten av august kan vi dermed forvente å se kampanjemateriell på vg.no. - Vi ble med på kampanjen Min stemme fordi det er et godt formål, og vi syns det er helt uproblematisk å bruke noe annonseplass på det, forteller Nielsen. VG har likevel ikke noen målsetning om å øke valgdeltakelsen blant unge. Avisen har heller ikke fastsatt nivået på deltakelsen i kampanjen, blant annet har de ikke bestemt i hvilken grad de skal bidra med redaksjonelt stoff til kampanjenettsiden. Det skal de ta litt som det kommer. Dagbladet har heller ikke noe mål om å øke unges valgdeltakelse. De er heller ikke med på «Min stemme»-kampanjen. - Vi har ingen egen kampanje, og vi har ikke tradisjon for å bli med på andres kampanjer heller. Sånn sett gjør vi ikke noe ekstraordinært, men vi tenker på journalistikken fra dag til dag. Det forteller leder i Dagbladets samfunnsavdeling, Martine Aurdal, og legger til at de også forsøker å dekke temaer som unge er opptatt av. Er unge velgere en prioritert gruppe for politikerne i valgkampen? Alle partiene forteller at de er opptatt av å få flere unge til å stemme ut fra et demokratisk perspektiv, og alle ønsker flere stemmer til eget parti, men har de selv prioritert dette foran den kommende valgkampen? Det er ungdomspartiet Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) som har hovedjobben med mobiliseringen som er rettet spesielt mot unge. 6

7 Høyre mener alle partier har et ansvar for å øke valgdeltakelsen blant unge. Unge Høyre og studentforeningen har mye av ansvaret med å nå unge velgere. På studiestedene skal de dele ut informasjon om hvor og hvordan man stemmer, siden mange studenter bor et annet sted enn der de er stemmeberettiget. Senterpartiet er opptatt av unges innflytelse i samfunnet. De understreker at det er viktig å ikke bare se unge som «framtidens voksne», men som borgere i nåtid. Partiet forteller at Senterungdommen fanger opp unge bedre enn moderpartiet, og har en viktig rolle i å finne saker som unge er opptatt av. Unge er tradisjonelt en viktig velgergruppe for Kristelig Folkeparti. I 2009 hadde partiet størst oppslutning blant dem under 30 og de over 60. Det er i stor grad KrFU som kommuniserer til unge velgere i dag. Arbeiderpartiet er bekymret over at valgoppslutningen er enda lavere hos jenter enn gutter. Arbeiderpartiet har egne kampanjemedarbeidere, blant annet nåværende og tidligere AUF-ere, som gjør mye av jobben med å nå ut til unge. Ellers har AUF hovedansvaret for å nå ut til unge velgere. Venstre planlegger flere tiltak for å øke unges valgdeltakelse. De jobber fylkesvis for å få til forhåndsstemming på videregående skoler, og har alt fått gjennomslag i flere fylker. I tillegg oppfordrer de lokallagene sine til å sende brev til førstegangsvelgere for å få dem til å bruke stemmeretten. Ellers har Unge Venstre ansvar for skolevalgkampen. Miljøpartiet de Grønne ser på unge som en særlig viktig velgergruppe, spesielt fordi saker som klimakrisen angår unges framtid i stor grad. Miljøpartiet er også opptatt av at unge stemmer skal få mer plass i politikken, både i utforming og gjennomføring. Ungdomspartiet Grønn Ungdom gjør mye av jobben med å nå unge velgere. Unge velgere er generelt en viktig gruppe for SV. Sosialistisk Ungdom har hovedansvaret med å nå ut til unge velgere. Rødt har tradisjonelt stått sterkt blant unge, siden disse ofte er mer opprørske og tenker mer kritisk. Rødt trekker også fram at unge er en sårbar gruppe, uten samme muligheter til innflytelse som andre grupper, derfor er de prioritert for Rødt. Ungdomspartiet Rød Ungdom har hovedansvaret for skolevalgkampen. 7

8 «Unge snakker best til unge» Felles for alle partiene vi har snakket med, er at ungdomspartiene har mesteparten av ansvaret for å nå ut til unge velgere, og spesielt til førstegangsvelgere. Flere partier argumenterer med at unge snakker best med unge, at ungdomspartiene er flinkere til å snakke et språk som unge forstår, og vet best hvilke saker unge er opptatt av. Rødt sier for eksempel at hvis man lar unge snakke til unge, så trenger man ikke å ha en egen strategi for hvordan de skal snakke, for da snakker de samme språk uansett. Her bør det bemerkes at Rødt, SV og KrF alle trekker fram at deres unge partileder/partiledelse gjør det lettere for dem å kommunisere til unge velgere. Samtidig forteller flere av partiene at det er klare forskjeller mellom ungdomspartiet og moderpartiet. For eksempel trekker både SV og Arbeiderpartiet fram at deres ungdomspartier fronter andre saker enn det som er deres valgkampsaker. Mens Sp forteller at det hos dem er Senterungdommen som har den viktigste rollen i å snakke om ungdomssaker, har Unge Høyre ifølge Høyre heller rollen som de unges talerør i Høyre enn å være Høyres talerør mot unge. Passivt fra partiene Da vi kontaktet partiene, ønsket flere av dem at vi i stedet skulle snakke med ungdomspartiet, ettersom de har hovedansvaret for å nå unge velgere. Det i seg selv kan forklare hvorfor vi til denne pamfletten ønsket å snakke med moderpartiene - mye tyder på at de ikke har prioritert det å nå ut til unge velgere høyt nok. Guro Ødegård ved Institutt for Samfunnsforskning mener det er en passiv holdning fra moderpartiene hvis de overlater jobben med å mobilisere unge velgere til ungdomspartiene. Hun mener ungdomspartiene ofte fanges i moderpartiets retorikk og politikk. - En ting er at AUF er uenige med Arbeiderpartiet om oljeboring i Lofoten og Vesterålen, men det er jo Arbeiderpartiet som går til valg. Det er moderpartiene som legger premissene for politikken og hvordan den formidles. Norsk presse kommer til å utfordre partiene nettopp på hvordan de når ut til unge, så jeg tror de fraskriver seg noe av ansvaret ved å la kun ungdomspartiene gjøre denne jobben, sier hun. 8 LNU mener, som Guro Ødegård, at det er passivt av partiene å gi ungdomspartiene hovedansvaret for å mobilisere unge velgere. Hva hadde blitt reaksjonene dersom partiene sa de overlot til en seniorgruppe å snakke om eldrepolitikk, og å nå ut til eldre velgere? Det ville blitt sett på som ansvarsfraskrivelse, eller som en dårlig strategi for å nå ut til en viktig velgergruppe. Det er likevel ikke stort annerledes når partiene sier det er ungdomspartiene som tar seg av de unge velgerne. Det skaper større avstand mellom unge velgere og dem de skal stemme på, og det kan skape usikkerhet hvis ungdomsparti og moderparti fronter veldig forskjellige saker. Hvis de skal øke det politiske engasjementet blant unge, og sette saker de er opptatt av på dagsorden, da må partiene begynne med å ta unge på alvor.

9 Facebook eller fritidsklubben - møteplasser og kanaler for å nå unge velgere På spørsmål om hvor man best når ut til unge, svarer de fleste partiene at unge nås best «der de er». Men hvor er det? LNU har spurt partiene og media om hvilke kanaler de bruker for å nå ut til unge velgere. Hvor møter politikerne unge velgere? FrP trekker fram sosiale medier, spesielt Facebook og Twitter, som deres viktigste kanaler for å nå ut til unge velgere. De bruker også en del ressurser på nettbasert aktivitet og plattformer de vet at unge bruker, som finn.no og ulike radiokanaler med mange unge lyttere. Fremskrittspartiets Ungdom har hovedansvaret for å gjennomføre skolevalgkamper. Høyre bruker i hovedsak nett og sosiale medier for å nå ut til unge velgere. Partiet mener likevel at fysiske møter er mest effektive, og trekker fram at de skal banke på dører landet rundt i løpet av valgkampen. De tror mange unge oppfatter politikk som politikere i dress på tv, og ønsker å få fram at politikerne er «mannen i gata». Unge Høyre og studentforeningen skal ut på skoler og studiesteder, og i år skal de rette mer av valgkampen mot studiestedene. Her skal de stå på stand, delta i debatter og lignende. I sommer sender KrF partilederen og et sommerteam rundt på stevner og arrangementer der unge er tilstede. Ellers er skolevalg og sosiale medier viktige kanaler til unge. Møtet mellom mennesker er likevel viktigere enn både tradisjonelle og nye medier, ifølge KrF. I flere fylker har partiet også et lavterskeltilbud hvor man inviterer venner og kjente hjem til seg og de får møte en politiker. De kan ikke si noe om i hvor stor grad dette tilbudet benyttes av unge. Venstre trekker fram bruk av sosiale medier, skolevalg og studiesteder som henholdsvis Unge Venstre og studentorganisasjonen har ansvar for, som viktige arenaer. I tillegg er de opptatt av å være tilstede lokalt. Venstre forteller at de prøver å bevege seg utenfor de «vanlige» stedene hvor politikere står på stand, og trekker fram et arrangement i Drammen med mange minoritetsgrupper som eksempel på en arena hvor de møter andre typer velgere. Miljøpartiet de Grønne har mange unge aktive som bruker sosiale medier mye, og gjennom skolebesøk når Grønn Ungdom mange unge. Miljøpartiet de Grønne understreker at sosiale medier ikke erstatter fysiske møter. Det å kunne snakke, og lytte, er viktig, forteller de. De er også opptatt av å finne møtearenaer utenfor skolehverdagen, «ikke-politiske» arenaer som for eksempel på festivaler, i parker og på ulike typer kulturarrangementer. 9

10 Senterpartiet bruker sosiale medier mye for å kommunisere til unge. De har ikke tro på å bruke tradisjonelle kanaler for å nå unge velgere, men tror digitale og andre mer utradisjonelle kanaler er viktigere. De mener at sosiale medier kan både fungere som en inngangsport til mer tradisjonelle politiske arenaer, og som en egen kanal for å få informasjon om politikk og politiske saker. Senterpartiet er også opptatt av grasrotengasjement, og forteller at mye skjer lokalt. SV sier at det moderne er å si at sosiale medier er viktigst, men SV mener at man må jobbe veldig hardt på alle plan. I valgkampen skal de bruke både tradisjonelle kanaler og sosiale medier. Valgkampavisa Del godene er en storsatsing. Her er målet å presentere politikken og politikerne på en litt ny måte. Planen er å dele ut avisa på festivaler, utesteder og parker, i tillegg til at SV- og SU-medlemmer verver venner og kjente til abonnenter. Sosialistisk Ungdom har hovedansvaret for å nå ut til yngre velgere. 10 Arbeiderpartiet har i mange år satset på å nå unge gjennom sosiale medier, og har bygd opp Facebook-sider for sine mest profilerte politikere, så de når bredt ut. For eksempel har Jens Stoltenbergs Facebook-side rundt likes. Facebook, Instagram, YouTube og nettaviser er stedene Arbeiderpartiet satser på for å nå unge på nett. AUF spiller en viktig rolle i å nå unge: de er mye ute og møter folk, de skal delta i skoledebatter, de har en egen app, en egen kampanjenettside, og de er aktive i sosiale medier. Flere sentrale Ap-politikere reiser også rundt og møter velgere. Rødt sine to hovedgrep for å nå unge er å være tilstede ved skolevalg, og å være aktive og synlige i sosiale medier. Rød Ungdom har ansvar for skolevalgkampen. Rødt har en viss satsning inn mot «ungdomskanaler» som Natt & Dag og P3, noe de mener er lettere med en ung partileder. Rødt henvender seg ikke spesielt til unge i tradisjonelle medier siden få unge leser aviser. Ifølge Rødt må mediene ta jobben med å få unge interessert, så kan politikerne følge etter.

11 På nett med unge velgere? Sosiale medier og skoler er de to viktigste møteplassene som trekkes fram av alle partier, i den rekkefølgen. Både Senterpartiet og Rødt sier de har liten tro på å bruke tradisjonelle medier for å nå unge, siden de i liten grad leser aviser eller ser på Dagsrevyen. Ifølge KrF er dette også medias ansvar: De må vie mer tid til saker som angår unge velgere, mener partiet. Kun FrP og Rødt trekker fram «ungdomsmedier» som radio, gratisaviser og nettsteder som prioriterte kanaler for å nå unge velgere. Samtidig understreker flere partier at sosiale medier ikke er viktigere enn det fysiske møtet. Likevel er det hovedsakelig skolen som trekkes fram som den fysiske arenaen for å møte unge velgere, og for alle partier er det ungdomspartiene som er ansvarlig for gjennomføringen her. Utover å møte førstegangsvelgerne på skolen, virker det derfor som partiene har få planer for å møte unge velgere andre steder enn på nett. Bare Høyre og Venstre trekker fram studiesteder som viktige arenaer, mens Venstre, Miljøpartiet de Grønne og SV er opptatt av å være tilstede på andre steder enn de «politiske» arenaene. LNU mener det er viktig å ikke begrense seg til noen få kanaler for å nå unge velgere. Som SV peker på har forskjellige kanaler forskjellig overbevisningstyngde. De trekker fram Hey girl-stuntet i sosiale medier (som ikke var initiert fra partikontoret), som nådde fram til ekstremt mange på kort tid, men som i seg selv kanskje ikke vil få mange flere til å stemme SV. Hvis ungdomspartiet står på stand på en skole, derimot, vil de kunne skaffe velgere eller medlemmer der og da. Dersom det fysiske møtet er viktigst, er det et dårlig tegn at de fleste partienes planer begrenser seg til å nå unge velgere på skoler. På skolen treffer man kun et fåtall av unge velgere, nemlig 18- og 19-åringer. Hvor møter media unge velgere? Nett og sosiale medier er også i stor grad der mediene satser på å nå unge. Blant unge i alderen er internett mer enn dobbelt så viktig som TV for å finne nyheter, forteller NRK. VGs tall viser at halvparten av alle unge mellom er innom nettsiden daglig. - Blant unge er vi helt klart størst på mobil. Også for oss er det slik at papiravisen har hovedtyngden av leserne blant de litt mer voksne, sier Andreas Nielsen i VG. I tillegg trekker han fram VG-TV som en kanal med yngre brukere enn papir- og nettavisen. Sånn er det også i Dagbladet, ifølge Martine Aurdal. - I år dreier vi mye mer av satsinga over på web-tv enn i tidligere valgkamper, siden vi vet at det når spesielt ut til unge lesere. Nett og web-tv er der vi prøver ut litt andre, og morsommere typer konsepter, sier hun. TV2 mener at de tradisjonelle formatene for politisk journalistikk, som partilederdebatter og politiske nyheter, i liten grad når ut til unge. Derfor er det nødvendig å tenke nytt. - Statistikk for Debatten på NRK viser at 82 prosent av de som ser på er over 50 år. Uten at det blir useriøst og tullete, er det viktig å finne andre måter å presentere de politiske forskjellene på. Det forteller Ronny Oksvold, som har ansvar for TV2s valgsatsing. Aftenposten tror også man må satse på nye kanaler for å nå ut til flere: - De unge vi når i papiravisa er nok de som er veldig politisk interessert allerede. Derfor har vi store ambisjoner om å prøve å finne på det grepet som er i stand til å spre seg viralt, forteller Kjetil Kolsrud i Aftenposten. Han forteller at kampanjen «Min stemme» skal ha en felles digital plattform for alle som deltar. Alle mediene trekker fram sosiale medier som sentralt både for å promotere egne saker, og for å kunne ta imot henvendelser og tilbakemeldinger fra brukere. VG forteller at de også bruker sosiale medier til å plukke opp tips til saker. Dermed har både unge og andre brukere av sosiale media mulighet til å påvirke det redaksjonelle innholdet i avisen. - Alle her er drillet i å følge med på hva som skjer i sosiale medier, om det foregår noen spennende debatter der, for eksempel. Veien fra sosiale medier og inn på våre sider kan være ganske kort, forteller Andreas Nielsen i VG. Politikk i nye formater Både NRK og TV2 satser på å nå unge gjennom å presentere politikere og politisk stoff i utradisjonelle formater. NRKs valgsatsing for unge er sentrert rundt en P3-kampanje som vil være både på radio, TV og nett. Her skal de blant annet ha vorspiel- og nachspielsendinger knyttet til de mer tradisjonelle debattene, og ta opp politiske spørsmål i en mer uformell setting i radioprogrammet Verdens rikeste land. TV2 har laget en politiker-reality der sju politikere drar på hyttetur, og hver enkelt av dem får en oppgave å løse, valgt ut fra en politisk sak som de brenner for. Men poenget er ikke å lage show og moro, understreker Oksvold. - Den reality-serien vi lager er langt unna Big Brother og Paradise Hotel, målet er heller å vise fram at politikerne er vanlige folk. 11

12 12 TV2s valgsatsing mot unge er begrenset til noen programmer hvor man kan møte politikk i en annen setting enn tradisjonelle nyheter eller debatt. NRK forteller derimot at de tar i bruk hele huset for å fornye og forynge valgsatsingen. De vil ha valgstoff i alle kanaler, fra Supernytt for barn til radioprogrammer som Norgesglasset og Nitimen. - Alle som jobber med valg skal ha unge velgere i bakhodet. Vi kan ikke lage P3-tv av partilederdebatten, men vi gjør noen grep for å forynge debatten og formen. Alle har blitt bedt om å tenke litt yngre og breiere, ikke bare de som jobber på nyhetsavdelinga, forteller Linn Sandberg Skarstein, valgansvarlig i NRK. LNU mener det er et godt tiltak av både NRK, TV2 og Dagbladet å prøve seg med valgstoff tilpasset unge, i nye kanaler og formater hvor de når flere unge. Samtidig er det bare NRK som sier at de har som mål å nå flere unge velgere i den mer tradisjonelle valgkampsatsingen sin. Det er synd hvis mediene tror at man kun når unge med «lett» og «morsom» valgkampdekning, og unngår å se nærmere på hvordan man kan gjøre partilederdebatter, nyheter og annet valgkampstoff mer tilgjengelig for flere. Her blir det spennende å se hva Aftenpostens kampanje «Min stemme» kan bidra med, om de evner å gjøre den felles kampanjeplattformen både informativ og engasjerende. I så fall vil de ulike mediehusenes nettsteder, som vg.no og aftenposten.no, sammen med sosiale medier, kunne skaffe mange unge lesere. Er sosiale medier løsningen? Sosiale medier vil spille en enda større rolle i den kommende valgkampen enn tidligere, rett og slett fordi stadig flere nordmenn bruker sosiale medier. Ifølge rapporten «Ungdommens politiske bruk av sosiale medier» har andelen av den norske internettbefolkningen som bruker Facebook minst en gang i uka mer enn doblet seg fra 2008 til Unge er også helt klart de som bruker sosiale medier mest. Dermed er det helt riktig at sosiale medier er en viktig kanal for å nå unge «der de er». Men er det så sikkert at det er lett å engasjere unge i politikk på sosiale medier? - Nå er det ikke sånn at alle unge deltar i politisk debatt på nettet. Men ungdom deltar i mye større grad i politikk og samfunn gjennom Facebook og blogger enn eldre. Det er i mye større grad deres arena. Det sier Petter Bae Brandtzæg fra SINTEF, som blant annet forsker på unges bruk av sosiale medier. En ny svensk undersøkelse viser at politisk bruk av sosiale medier påvirker den politiske interessen positivt blant unge 4. Ifølge boka Liker, liker ikke - sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet, kan vi anta at prosent av unge mediebrukere er engasjert i politikk gjennom Facebook. Men ifølge Brandtzæg er det grunn til å tro at langt flere unge blir informert, siden de får med seg hva venner og bekjente interesserer seg for, liker og kommenterer på. Sosiale medier spiller en stadig viktigere rolle i politikken, det har vi sett gjennom for eksempel Jens Stoltenbergs spontane spørretime på Twitter, og Twitter-debatten han hadde mot Siv Jensen 5. juni i år. Brandtzæg forteller at også politikerne har mange fordeler med å kommunisere gjennom sosiale medier. - Det er et mye mer fleksibelt medium enn de tradisjonelle, hvor det sitter en redaktør og bestemmer. I sosiale medier kan man være sin egen redaktør, politikerne kan selv sette dagsorden og bestemme saker, og bestemme distribusjonen mye mer, samt invitere til dialog og deltakelse, sier han. En annen fordel er at sosiale medier ikke forutsetter store annonsebudsjetter eller medieprofilering for å nå ut til mange. Sånn sett er det en god kanal for små så vel som større partier. Farlig «slacktivism» Samtidig er det en utfordring at hele «sosiale medier-universet» er litt uforpliktende, advarer Brandtzæg. Slacktivism har kommet inn i ordboka som en definisjon på dette uforpliktende online-engasjementet, som begrenser seg til å trykke «lik», «del» eller «retweet». - Det er ikke så mye som forventes av deg, utover en «like». Man trenger ikke å gå ut i gatene, eller å melde seg inn i et parti, sier Brandtzæg. - Dette er en generasjon som forventer at alt kan gjøres gjennom internett. Han trekker fram at mange unge sier de ikke vil stemme fordi det er for anstrengende å finne stemmelokalet. Sånn sett kan det være en utfordring om partiene baserer seg for mye på å mobilisere unge gjennom sosiale medier. Om noen blir engasjert på nett, betyr ikke det at de automatisk går og stemmer. Sosiale medier er også sjelden helt isolert fra andre medier. Mange klikker på linker til nettaviser og blogger for å få mer 4. Kilde: Age and the effects of news media attention and social media use on political interest and participation: Do social media function as leveller? Hentet fra 28/1/19.abstract

13 informasjon, og det gjelder spesielt unge. Da holder det ikke å engasjere unge på Facebook, hvis ikke de også kan få god informasjon gjennom linkene de trykker på, som medieoppslag eller partienes nettsider. Skal unge føle at de tas på alvor og få den informasjonen de trenger, kan ikke sosiale medier være den eneste kanalen hvor media og politikere tilpasser sin kommunikasjon. - Det er ikke bare det å være på sosiale medier, man må også ha et budskap. Det er jo egentlig opplagt, men kanskje ikke for alle, sier Brandtzæg. sosiale medier. Venstre-leder Trine Skei Grande bruker også mye tid på å svare personlig på alle henvendelser hun får. Hva med de som ikke bryr seg om politikk? Utfordringen er å nå ut til alle de som ikke har tenkt å stemme i utgangspunktet, de som ikke føler at politikken angår dem. De abonnerer neppe på Aftenposten, eller liker et parti eller en politikers side på Facebook. Hvordan engasjere disse, og ikke minst, hvor når man dem? Hvordan bruker partiene sosiale medier? De fleste partiene trekker fram at sosiale medier er godt egnet til korte og enkle budskap. Mange er opptatt av å publisere ting som er lette for folk å dele videre, det er slik man når ut til flere. I tillegg finnes det ulike betalingsløsninger for å spre budskapet sitt på sosiale medier. Alle partier bortsett fra Venstre og Miljøpartiet de Grønne bekrefter å ha benyttet slike betalingsløsninger i noen grad. De fleste partiene forteller at de deler mye bilder, video og infografikk i sosiale medier, ting som har lett for å spre seg. Flere trekker også fram at muligheten til toveis-kommunikasjon er en viktig del av deres sosiale medie-bruk. Det er likevel noen forskjeller i profesjonaliseringen av kommunikasjonen som foregår i de ulike partiene. Mens for eksempel SV har en egen sosiale medier-ansvarlig, har Venstre hentet inn en gruppe frivillige som skal svare på henvendelser partiet får på Igjen trekker mange partier fram sosiale medier. Rødt mener at ungdom som ikke har tenkt å stemme i utgangspunktet nås best der de er, og at skolevalg og sosiale medier er de viktigste kanalene for å nå disse. Selv om mange unge ikke selv følger et parti eller en politiker på Facebook, så holder det å ha en venn som gjør det før man får informasjon. På Facebook kan partienes statuser og oppdateringer dukke opp i nyhetsoversikten til venner av dem som liker partiet eller politikeren. Folk stoler på vennene sine, og dermed får budskapet et slags godkjent-stempel. Felles for partienes satsingsområder for å nå unge synes å være å benytte kanaler som bryter med den tradisjonelle oppfatningen av politisk arena og valgkamp-kanaler. Dette er en interessant måte å møte oppfatningen at unge ikke bryr seg om politikk - ved å forsøke å utvide det politiske begrepet og arenaen hvor politisk diskusjon og møter foregår. Ifølge partiene handler dette vel så mye om valg av saker og hvordan politikerne snakker om politiske saker. Dette kommer vi tilbake til i senere kapitler. 13 Foto: LNU

14 Norge rundt med Heikki Holmås Å møte folk fysisk er den viktigste formen for velgerkontakt. Det mener de fleste politikere og partier, men få er så dedikerte som Heikki Holmås (SV). Da han ble leder for kommunalkomiteen på Stortinget i 2009, bestemte han seg for å besøke alle landets kommuner. Sommeren 2011 nådde han målet - da besøkte han Utsira kommune i Rogaland som den siste. - Jeg tenkte for det første at det var en kul ting å få besøke alle kommunene, og for det andre at vett er noe som er jevnt fordelt over hele landet. Jeg møtte folk rundt i hele Norge og spurte hva de syns de gjør bra, hva de ville vise fram. Og jeg fikk masse inspirasjon, gode ideer som kan videreføres lokalt eller til og med nasjonalt. Det er sånt man ikke får med seg hvis man bare sitter i Oslo. Det handler også om å vise respekt, og lytte til andre. 14 Heikki er opptatt av å være tilgjengelig i mange kanaler. Han skriver en blogg, og er aktiv på sosiale medier, men mener det fysiske møtet med velgere er det viktigste. - Man får alltid best inntrykk av å snakke med hverandre. Jeg mener det er en verdi at vi tillitsvalgte i Norge prøver å komme oss ut og gjøre oss tilgjengelige for folk. Folk føler at det er mye nærmere, og at de kan stille spørsmål. Det gjør det også lettere for folk å invitere deg senere, sende en mail eller gi deg en tilbakemelding. Og du kan ta bilde med dem! Da Heikki var på sin kommuneturne, prøvde han alltid å få møtt ordføreren, som ofte er en av dem som kjenner kommunen best og har mest å anbefale ham. Han forteller at det kan variere fra sted til sted hvor man treffer ungdommen, det kan være på kjøpesenteret eller fotballkamp, og han har god erfaring med å treffe folk på fritidsklubber. Men han mener at den viktigste arenaen politikere kan møte unge er på skolen. - Jeg mener det er ekstremt viktig at skoler er åpne for å slippe politiske partier inn. Vi får politikk helt ufiltrert gjennom tv, radio og aviser hele tida, og jeg tror ungdom er like gode som voksne til å stille kritiske spørsmål. Han peker på at demokrati er noe man må lære seg, og hvis unge skal føle at det å stemme er viktig, må de føle at politikerne bryr seg om dem. Foto: Christine Dancke

15 Nye eller tradisjonelle kanaler - hva skal politikerne og media bruke for å nå unge velgere? Ja, takk, begge deler, mener LNU. Men politikerne svarer ganske unisont nye medier. Her har partiene fordelen at de lettere kan tilpasse informasjonen til målgruppa, og nå unge gjennom deres venner og bekjente. Gjennom tradisjonelle medier når ikke politikerne like mange unge, og derfor prøver de ikke å tilpasse budskapet sitt til unge i disse mediene. Resultatet blir fort at enda færre unge følger med på tradisjonelle medier. Også mediene går i noen grad den veien - å satse på nett og sosiale medier heller enn å gjøre innholdet i de tradisjonelle kanalene mer tilgjengelig. Det er bra at mediene tar konsekvensene av at unge nås på nett, men det bør også være et mål å «hente» unge seere og lesere til de mer tradisjonelle kanalene, slik at de kan ta del i den større politiske debatten. Å satse på å nå unge gjennom nye kanaler må ikke gå på bekostning av å gjøre den politiske debatten i tradisjonelle kanaler tilgjengelig for unge, mener LNU. Det handler ikke om at det er for lite informasjon der ute - både partiene og mediene formidler massevis av informasjon om politikk, ideologi og saker. Problemet er framstillingen. Det er tydelig at den politiske debatten i aviser, radio og TV ikke når alle. Her skal NRK ha ros for å la ungdomssatsinga gjennomsyre hele huset. Andre medier og partier kan med fordel gjøre mer for å sørge for at politisk stoff i tradisjonelle medier blir mer tilgjengelig for unge. 15 Foto: LNU

16 Eldrepolitikk eller skatepark - å snakke om saker som engasjerer unge En gjenganger blant unge velgere er at de ikke føler at politikerne snakker om noe som angår dem. Når politikerne og media snakker om eldrepolitikk og pensjonsreformer er det mange unge som faller av. Motsatt ser vi at deltakelsen øker når saker unge er opptatt av er i fokus, eller når den politiske debatten i større grad inkluderer unge. Unge har ofte en annen og snevrere oppfatning av hva politikk er enn eldre velgere. De kan være opptatt av en rekke politiske saker og spørsmål uten å kalle det politikk. Dermed er det noe av politikernes og medias rolle å få fram at de sakene unge er opptatt av faktisk handler om politikk, og at det er ting de kan være med å bestemme hvis de bruker stemmeretten. Budskapet til FrP er ganske likt over det hele, det er ikke spesielt tilpasset en aldersgruppe. Valgkampsakene er hentet fra FrPs kjernesaker, og er knyttet til kriminalitetsbekjempelse, helse og omsorg, og å bruke mer penger på vei og jernbane. De har hatt noen målinger på hvilke saksområder som når ut til forskjellige aldersgrupper, og spisset budskapet litt ut fra det. Samtidig understreker de at unge kan være opptatt av mange forskjellige saker, for eksempel eldrepolitikk. 16 Eksempel: Lokalvalget i 2011 Kommune- og fylkestingsvalget i 2011 fant sted kort tid etter terrorangrepet på Utøya og i Oslo. Dette hadde trolig innvirkning både på gjennomføringen av valgkampen og på valgdeltakelsen blant de yngste. Valgkampen var preget av angrepene - det var en mindre konfronterende tone blant partiene, de fokuserte mer på egen politikk. I tillegg ble unge inkludert i offentligheten på en helt annen måte enn tidligere. Mange var opptatt av å få fram at ungdomsengasjement nytter, og at svaret på terroren måtte bli en høyere valgdeltakelse. Resultatet var nærmere ti prosent høyere valgdeltakelse blant førstegangsvelgerne. Høyre sier de ikke tenkte spesielt på å velge valgkampsaker som appellerer til unge, fordi unge kan være opptatt av veldig mye forskjellig. Samtidig erkjenner de at appellen til unge henger sammen med hvordan de snakker om sakene, som at de ikke bare snakker om veier, men også om kollektivtransport i samferdselspolitikken, eller ikke bare henvender seg til foreldre, men også til elever og studenter når de snakker om skole og utdanning. Men Høyre understreker at de ikke retter utspill til ulike grupper. De mener det er farlig å koke ned til at alle velgere er seg selv nok, altså bare opptatt av saker som angår dem selv. Det er ikke lett å skulle tolke resultatet for førstegangsvelgere, men ut fra hva vi vet unge velgere etterlyser er det ikke usannsynlig at mindre politisk krangling og «støy», mer fokus på partienes egen politikk, og ikke minst at unge følte at de ble snakket til, og at flere unge, politiske forbilder var synlige i media, bidro til en høyere oppslutning. KrF mener at valg av saker er sentralt for å engasjere unge, og trekker fram boligpolitikk, skoleog studentpolitikk og utviklings- og miljøpolitikk som viktige saker for KrF og for mange unge. De mener mediene har et ansvar for å vie mer tid til saker som unge velgere er opptatt av. Menneskeverd og familie er KrFs hovedprofilområder i valgkampen, og de har tenkt på at disse sakene skal appellere til unge. KrF og Kristelig Folkepartis Ungdom har flere overlappende saker. Mens målet er at KrFs saker skal engasjere i alle aldre, framhever KrFU de sakene som treffer unge best.

17 Snakker politikerne om saker som angår unge? Alle partiene mener at å snakke om saker som unge er opptatt av er sentralt for å engasjere flere unge velgere. Men har de tenkt gjennom det i valg av egne saker? Venstre er opptatt av å snakke om saker som treffer unge velgere. De har programfestet stemmerett til 16-åringer, og de satser tungt på skole og utdanning. I valgkampen har de fire hovedsatsingsområder: sats på kunnskap, ta grønne valg, vis varme og skap verdier. I tillegg er de opptatt av grasrotarbeid: både for å nå ut til flere og for å løfte fram lokale saker. De har også et tett samarbeid med Unge Venstre, men ungdomspartiet fronter litt andre saker enn moderpartiet. Arbeiderpartiet tror unge er opptatt av mange av de samme sakene som andre velgere: De går på skole, er i ferd med å få barn, har foreldre eller besteforeldre på sykehjem, eller trenger bolig. Arbeiderpartiets hovedsaker i valgkampen er arbeid til alle, utdanning, og helse/omsorg. De understreker at de ikke er et enkeltsaksparti, men at de fronter saker som favner alle. Derfor er det viktigere hvordan sakene kommuniseres, enn at det er spesielle «ungdomssaker». AUF løfter også fram saker som mange unge er opptatt av, som internasjonal solidaritet, skole og miljø, i tillegg til å fronte Arbeiderpartiets viktigste saker. Miljøpartiet de Grønne mener at mange unge er opptatt av større perspektiver enn egen hverdag. De har ofte opplevd at unge ikke ser på politikk som relevant for dem, derfor forsøker de å flytte store temaer nærmere folks hverdag, som den konkrete bussruta eller hvordan de vil skape grønne arbeidsplasser for dagens unge. Miljøpartiet de Grønne prioriterer klima- og miljøspørsmål i valgkampen, et tema de mener mange unge kan relatere til, og som er sentralt i deres politikk. SV framhever at de jobber mye med saker som unge er opptatt av, som barnehagedekning og pappaperm. En av de viktigste sakene til SV er miljø/klima, der mener de det er naturlig å henvende seg til unge, fordi mange unge er opptatt av saken, og det er de som får lide av miljøødeleggelser i framtiden. Viktige valgkampsaker for SV er rettferdig fordeling og nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, saker de mener mange unge er opptatt av. SV forteller også at Sosialistisk Ungdom fronter sin egen politikk, SV legger lite føringer på hva de skal mene. 17 Senterpartiet mener at valg av saker er sentralt for å engasjere unge. De understreker at det er innholdet i det politikerne sier som er det viktigste, til tross for mye prat om nye medier og «fancy» løsninger. Senterpartiets hovedsaker i valgkampen er eldre, miljø og samferdsel. Senterungdommen fronter andre saker, og det er et viktig skille mellom dem. Senterungdommen har en viktig rolle i partiet, det er de som finner mange av sakene som er viktige for unge. Senterpartiet er opptatt av at ungdomspartiet fanger opp unge bedre enn det moderpartiet gjør. Rødt sier at de ikke har noen egne ungdomssaker, men de tror heller ikke at alle unge bare er opptatt av skateramp og studentboliger. Unge er opptatt av velferdsspørsmål på lik linje med eldre velgere, ifølge Rødt, men kanskje med en litt annen tilnærming. Valgkampsakene deres er arbeidsliv, helse, klima/næring, fred og bolig. De har ikke tenkt spesielt på at sakene skal appellere til unge, men sier det kommer automatisk siden unge er en viktig velgergruppe. Felles for alle sakene er også ifølge Rødt at det er der unge er mest sårbare, noe som er en viktig motivasjon for partiet.

18 For lite beregnet på unge Det er tydelig at det er de mindre partiene, som KrF, Venstre og SV, som legger mest vekt på at valg av saker er viktig for å mobilisere unge. I flere partier spiller ungdomspartiene en viktig rolle i å fronte saker unge er opptatt av. Dette henger trolig sammen med at det er ungdomspartiene som i størst grad har kontakten med unge velgere, og har best oversikt over hvilke saker som er viktige for unge. Men det er verdt å merke seg at flere partier, spesielt SV og Arbeiderpartiet, forteller at deres ungdomspartier fronter andre saker enn moderpartiet. Samtidig understreker både små og store partier at unge kan være opptatt av mange forskjellige saker, så hvordan de snakker om saker er viktigere enn hvilke saker de snakker om. Høyre advarer mot å tenke at alle velgere er seg selv nok. Unge kan like gjerne være opptatt av sykehjemsplassen til bestemor, og voksne opptatt av barnas studie- og boligmuligheter. Likevel var det flere partier som innrømmet at for lite av den politiske debatten er beregnet på unge. Politikere tro viste de 18 Foto: LNU at flere parter er medansvarlige for det. Mens KrF pekte på at media har et ansvar, var både Miljøpartiet de Grønne og Senterpartiet opptatt av at skolens rolle i demokratiopplæringen er for teoretisk. Senterpartiet mener at både skolen og foreldrene har et ansvar i å knytte politikken nærmere hverdagen til barn og unge, så de tidlig blir klar over at de lever i et samfunn som aldri er ferdig formet. Det er klart at mange parter har ansvar for å engasjere unge i politikk, skolen og foreldre inkludert. Høyre og FrP har selvfølgelig også helt rett i at unge er opptatt av mye mer enn det som angår deres egen hverdag. Men det er også sant at unge etterlyser mer debatt om store spørsmål som strekker seg lenger enn de neste fire årene, og at partiene tydeliggjør de store linjene, de ideologiske og politiske forskjellene seg i mellom i større grad. LNU mener dette er et ansvar som alle partier må ta, men kanskje særlig de største partiene, som i mindre grad enn småpartiene snakker om miljø, utvikling og fattigdom, store spørsmål mange unge er opptatt av. Samtidig kan flere partier lære av Høyre i å tenke gjennom hvordan sakene deres er relevante for ulike grupper.

19 Utfordrer ungdommen Å engasjere ungdommen er både politikerne og ungdommens eget ansvar. Det mener Sandra Borch, som er leder i Senterungdommen. I vår skapte Sandra stor debatt da hun skrev i et blogginnlegg at norsk ungdom er late og uengasjerte. Hun mener at for mange unge ikke gidder å ta seg en sommerjobb eller en jobb ved siden av studiene, og at mange av de som får trygdeytelser kunne bidratt litt mer til samfunnet. - Bakgrunnen for innlegget var at jeg har reist en del rundt på skolebesøk, og da starter jeg alltid med å spørre om folk har tenkt å bruke stemmeretten. Og jeg oppdaget et faretruende signal: under halvparten løfter hånda. Jeg tror det har en sammenheng med at vi har det så bra her i landet at man kanskje ikke gidder å bidra. Hun trekker fram rollen til ungdomsråd og ungdommens kommunestyre som viktige for å engasjere unge. Senterungdommens viktigste tiltak er å sette fokus på ungdomspolitiske saker og å reise på skolebesøk. - Skoledebatter er også veldig viktige, jeg syns det er dumt at en del fylker velger å ikke ha skoledebatter. Det er da vi ser flest innmeldinger til ungdomspartiene under valgkampen. generasjonen. Jeg kan også bli tatt for å snakke mer om unge enn til unge, men mitt utspill var et forsøk på å skape debatt for ungdom, og det vil jeg si jeg fikk til også. Foto: Senterpartiet 19 Men selv om ungdomspartiene er viktige, er ikke Sandra enig med Senterpartileder Liv Signe Navarsete og andre partier som gir ungdomspartiene hovedansvaret for å snakke til unge. - Jeg mener at moderpartiene har et kjempeansvar for å gjøre politikken mer spennende, og for å snakke til unge. De kan ikke bare lempe alt ansvar over på ungdomspartiene, så der er jeg nok litt uenig med Liv Signe. Samtidig er hun veldig engasjert i unge, og sitter også med et ekstra stort ansvar siden hun er valgminister. Sandra fikk mange tilbakemeldinger fra unge etter at hun skrev innlegget, både folk som var enige og folk som var uenige. Hun forteller at hun ikke skrev til en bestemt målgruppe, og er delvis enig i at for mange politikere snakker om ungdom i stedet for til ungdom. - Ja, men samtidig må ungdom sjøl føle et ansvar for å engasjere seg. Jeg tror vi har sydd puter under armene på denne

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015

Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no. Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Økt samfunnsengasjement Stemmerettsambassadører.no Ungdommens fylkesting i Hedmark Kongsvinger, 11. april 2015 Hva skal vi? 1. Innledning om www.stemmerettsambassadører.no og økt samfunnsengasjement 2.

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Trenden er brutt færre skifter parti

Trenden er brutt færre skifter parti Trenden er brutt færre skifter parti Færre velgere skifter parti nå enn før, viser ferske tall fra valgundersøkelsen. I alt 39 prosent endret standpunkt fra stortingsvalget i 2005 til 2009. De største

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side. http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41 Innhold Forord 11 Kapittel 1 Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13 Innledning 13 Et svært jevnt valg 14 En hektisk, men litt uklar valgkamp 18 Individuelle velgervandringer 21 Færre velgere på vandring

Detaljer

Verdens Rikeste Land. partilederdebattene og folkemøtene på NRK1.

Verdens Rikeste Land. partilederdebattene og folkemøtene på NRK1. NRK har i forbindelse med stortingsvalget 2013 lagt opp til den største og bredeste valgkampdekningen noensinne. Flere redaksjoner enn tidligere skal dekke valget i sine flater, og mesteparten av innholdet

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,

Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling, Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons

UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons UNDERSØKELSE BLANT NORSKE REDAKTØRER 2. - 23. Frekvenstabell for spørsmål 1 Hvilket medium dekker dine interesser best? De trykte mediene Etermediene Nettmediene medier 49% 16% 31% 1% 3% 254 Hvilket medium

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no

Digitale medier på 1-2-3. Arbeiderpartiet 2011. Arbeiderpartiet.no Digitale medier på 1-2-3 Arbeiderpartiet 2011 Arbeiderpartiet.no 1. Råd for bruk av sosiale medier Arbeiderpartiet har lang tradisjon med å være til stede der folk er. Nå er hele Norge på internett, og

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN

PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN PRESENTASJON AV AMEDIA OG PLANER FOR EN NY OG VITALISERT BILVERTIKAL I SAMARBEID MED BRANSJEN Monica Onsrud, Direktør rubrikk & Jonas Mjaaland, Redaksjonell innholdsutvikler 2,4 MILLIONER DAGLIGE BRUKERE

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister?

Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Synes du Jens Stoltenberg gjør en god, middels eller dårlig jobb som statsminister? Kjønn Alder 6 år eller mer Hva er din høyeste avsluttede utdannelse? Folkeskolenivå Hva vil du anslå husstandens samlede

Detaljer

Mediefolk og sosiale medier

Mediefolk og sosiale medier Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse

Detaljer

Valgundersøkelsen 2007, Nordland

Valgundersøkelsen 2007, Nordland Norge Principal Investigators: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Bergen Valgundersøkelsen 2007, Nordland Study Documentation Juni 22, 2016 Metadata-produksjon Produksjonsdato Juni 19, 2007 Versjon

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom Befolkningsundersøkelse Juli 2013 Utført på oppdrag for Postkom Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført av NorgesBarometeret. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 26. juni til 1 juli på

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

UKM 05/14 Kirkevalget 2015

UKM 05/14 Kirkevalget 2015 UKM 05/14 Kirkevalget 2015 Bakgrunn Det skal være kirkevalg i 2015, og Ungdommens kirkemøte (UKM) 2014 har sett på hvordan unges involvering og engasjement i kirkevalget kan økes. UKM 2014 har særlig diskutert

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

HOLDNINGSKAMPANJE MOT FESTRELATERTE VOLDTEKTER

HOLDNINGSKAMPANJE MOT FESTRELATERTE VOLDTEKTER HOLDNINGSKAMPANJE MOT FESTRELATERTE VOLDTEKTER Seksjonsleder Lena Reif Seksjon for seksuallovbrudd, Kripos Bakgrunn Voldtektsgruppa i Kripos Etablert i 2010 Bistand og egne saker Kompetansedeling Nasjonalt

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

Arbeidet med nettsiden er godt i gang og vil ferdigstilles ila sensommeren 2015. - Starte arbeidet med nye nettsider

Arbeidet med nettsiden er godt i gang og vil ferdigstilles ila sensommeren 2015. - Starte arbeidet med nye nettsider SAK 3 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING - FOLKEAKSJONEN SKAL: - Arrangere seminar om konsekvenser av seismiske Seminaret er ikke gjennomført Høsten 2014 undersøkelser - Starte arbeidet med nye nettsider - Følge opp

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Valgstyret 06.05.2014 14/71 Bystyret 07.05.2014

Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Valgstyret 06.05.2014 14/71 Bystyret 07.05.2014 IKT-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.04.2014 25395/2014 2014/2041 010 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Valgstyret 06.05.2014 14/71 Bystyret 07.05.2014 Stemmerett for 16-åringer - forsøk

Detaljer

Nye medier og amerikanisering av valgkamp?

Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Innlegg på ISFs sensommerfest 26. august 2009 Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Rune Karlsen Medienes økte betydning, mer profesjonalisering, mer strategisk markedstenkning, mer bruk av eksterne

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 20. - 29. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord!

Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Aktiv ungdom for en ren fjord! Søknad Søknadsnr. 2015-0102 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Prosjektnavn Aktiv ungdom for en ren fjord! Kort beskrivelse 30. juli - 4. august skal Natur

Detaljer

Hva er vitsen? - et hefte om stemmerett for 16-åringer

Hva er vitsen? - et hefte om stemmerett for 16-åringer Hva er vitsen? - et hefte om stemmerett for 16-åringer Det er lov å prøve av Reidar Hjermann, barneombud 16-åringer kan få barn, bli satt i fengsel og må betale skatt. Likevel får de ikke være med på å

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Sosiale og digitale medier i veiledningen. Gøran Mikkelsen - Karriere Troms 23. oktober 2013

Sosiale og digitale medier i veiledningen. Gøran Mikkelsen - Karriere Troms 23. oktober 2013 Sosiale og digitale medier i veiledningen Gøran Mikkelsen - Karriere Troms 23. oktober 2013 Hvorfor? Det viktigste: Ved ikke å delta i sosiale medier holder du store deler av befolkningen uvitende om din

Detaljer

Sommerpatruljen 2011

Sommerpatruljen 2011 Sommerpatruljen 2011 Bakgrunn Hovedmålet for valgkampen 2011 er å gjøre det beste kommunevalget noensinne. Vi skal øke vår oppslutning i de store byene og komme i posisjon i langt flere kommuner enn i

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

Hvem skal styre landet?

Hvem skal styre landet? Hvem skal styre landet? - Et tidlig blikk på det nye Stortinget INNLEDNING Den 1. oktober konstitueres det 158. Storting. 169 representanter fra 19 ulike fylker samles for å utføre de plikter som er pålagt

Detaljer

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk?

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Hilmar Rommetvedt (f. 1951) Dr.polit. (UiB, 1992), forskningsleder ved IRIS International Research Institute of Stavanger. E-post: hilmar.rommetvedt@iris.no

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage

What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage What will YOU do when there is no air left? Oppgave av: Alexander Rossebø, Markus Jakobsen og Lars Erik Waage Markedsføringsstrategi for FN reklame mot CO 2 Innholdsliste Om FN s. 3 Strategi s. 3 Målgruppe

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet

Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet LEFT M Dokumentasjon om lokalavisas styrke i annonsemarkedet Kortversjon, november 01, for bruk frem til 017. TNS Oktober 01 LEFT M Derfor er lokalavisa en nyttig mediekanal for annonsørene: Lokalavisene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på? Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum

Detaljer

ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE

ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE ÅRSMELDING FOR EIDSVOLL VENSTRE 2013 "Eidsvoll Venstre er på mange måter debattskaperen i Eidsvoll. Det lille sentrumspartiet er så godt som uten innflytelse både i lokalpolitikken og i den nasjonale politikken,

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv Høringsinnspill fra Ungdomsråd og elevråd på NOU 2001: 20 Ungdom, makt og medvirkning Sammendrag av kapittel 1: Perspektiver, konklusjoner og tiltak Hva er en NOU (Norges offentlige utredninger)? En NOU

Detaljer

Offentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07

Offentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07 Offentlige -tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07 Petter Bae Brandtzæg, SINTEF EU Kids Online (2006-09) EFFIN (2003-2007) CITIZEN MEDIA (2006-09) RECORD (2007-10)

Detaljer

Men søte, gamle deg, dette kommer du til å. DU forstå. Innhold

Men søte, gamle deg, dette kommer du til å. DU forstå. Innhold Men søte, gamle deg, dette kommer du til å Ressurshefte NÅR for DU forstå lokallag BLIR i Press UNG Innhold 1. Introduksjon 2. Bakgrunn 3. Argumenter 4. Ungdomsmøte 5. Aksjonér mot lokalpolitikere 6. Andre

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

De politiske partienes nettsteder oppsummering av testresultatet

De politiske partienes nettsteder oppsummering av testresultatet De politiske partienes nettsteder oppsummering av testresultatet Gjelder: Vurderingen av de politiske partienes nettsteder 2009 Oppdragsgivere: Deltasenteret og DIFI/Norge.no. Testperiode: Mai/juni-09.

Detaljer

Valgdeltakelse i ulike aldersgrupper

Valgdeltakelse i ulike aldersgrupper Valgdeltakelse i ulike aldersgrupper Historisk utvikling og oppdaterte tall fra stortingsvalget 2013 Et notat av Johannes Bergh Institutt for samfunnsforskning Oslo 2013 Innledning Graden av politisk engasjement

Detaljer

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013

Digitale medier 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 Digitale medier Prisliste 2013 Prisene gjelder fra 01.02.2013 plasseringer nettavis Lokale plasser Nasjonale plasser Delte plasser glomdalen.no Illustrasjonene viser plasseringer av annonsene på glomdalen.no.

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Frokostmøte 30. april

Frokostmøte 30. april Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste

Detaljer

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010

Kommunale Kanaler. - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler. www.areca.no 24.11.2010 Kommunale Kanaler - En undersøkelse om kommuners bruk av digitale kanaler 24.11.2010 www.areca.no Sammendrag Kommunale Kanaler 2010 Undersøkelsen Kommunale Kanaler er gjennomført i september/oktober 2010.

Detaljer

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling

Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Norge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS Skolevalget 2013, landsomfattende meningsmåling Study Documentation Juni 17, 2016 Metadata-produksjon Metadataprodusenter Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste

Detaljer

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet, og hele 9 av 10 mener staten skal finansiere felles offentlige IT

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: 010 Arkivsaksnr.: 12/5579-35 Dato: 05.04.13 STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET 2013 - TILRETTELEGGING FOR ØKT VALGDELTAKELSE INNSTILLING TIL: VALGSTYRET

Detaljer