Kommunikasjon, trygghet og tillit

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunikasjon, trygghet og tillit"

Transkript

1 I hvilke situasjoner og med hvem synes du det er lett å kommunisere?? Hvilke egenskaper har mennesker som er flinke til å kommunisere? Hvilke ferdigheter må du ha for å kommunisere med barn fra 0 til 2 år? Hvilke ferdigheter må du ha for å kommunisere med barn fra 2 til 6 år og fra 6 til 12 år? Hva vil du tenke spesielt på i samtaler med ungdom? 1 Kommunikasjon, trygghet og tillit En god barne- og ungdomsarbeider kommuniserer med barn, unge, foreldre og kolleger på en måte som gjør dem trygge og tillitsfulle. I dette kapitlet skal vi se på hva VG2 kommunikasjon er, og hva som skaper tillit og Eleven skal kunne drøfte trygghet mellom mennesker. ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjonen kan For å få til gode samtaler med barn og unge fremme trygghet og tillit. må du ha visse ferdigheter. Dette kapitlet gir eksempler på hvordan du kan kommunisere godt med andre. Du lærer hvordan du stiller åpne, gode spørsmål, og hva som skal til for å lykkes i en barnesamtale. Hvilke egenskaper må du ha for å lykkes i kommunikasjonen med barn, unge, foreldre og kolleger? Hva er kommunikasjon? Kommunikasjonen binder oss mennesker sammen. Gjennom ord, stemme, ansiktsuttrykk, avstand og blikk formidler vi til hverandre hvem vi selv er, hvem vi opplever den andre som, og hvordan vi forstår situasjonen vi befinner oss i. Men muligheten for å misforstå hverandre er alltid til stede. Blir du bevisst på hva kommunikasjon består av, kan du imidlertid lettere unngå misforståelser. Som barne- og ungdomsarbeider har du flere utfordringer samtidig: Du skal utvikle dine egne kommunikasjonsferdigheter. Du skal legge til rette for samtaler som gjør den andre trygg og tillitsfull. Du skal støtte barn og unge i selv å utvikle kommunikasjonsferdigheter.

2 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit Hvordan tror du dette barnet har det? Hva trenger det av deg? Kommunikasjonsprosessen «Jeg vet at du tror at du forstår, men jeg er ikke så sikker på at du har fattet at det du hørte, ikke er det jeg mente...» Ragna Marie Henden, Inspirama Hvorfor kan det være vanskelig å bli forstått? Hvem tror du oftest er årsaken til misforståelsen den som sender budskapet eller den som skal motta budskapet? I en kommunikasjonsprosess har vi en sender, en mottaker og et budskap. Senderen er den eller de som vil formidle budskapet. Mottakeren er den eller de senderen prøver å formidle budskapet til. Denne prosessen kan lett bli forstyrret, slik at mottakeren misforstår hva senderen ønsker å si. Senderen Det varierer hvor bevisst senderen er på budskapet sitt. Jo klarere oppfatning du har av hva du ønsker å si, desto tydeligere vil du uttrykke deg. Men kanskje du er i en spesiell stemning. Da kan budskapet ditt få en annen form og en annen styrke enn det normalt ville fått.? Anna på 4 år synes selv hun har gjort seg ferdig i garderoben, og støvlene og parkdressen ligger slengt på golvet. Du ønsker å stimulere Anna til å rydde opp og ta ansvar for sitt eget tøy. Vanligvis er du oppmuntrende og minner barna på at de må rydde, men på grunn av trøtthet denne morgenen ligger det en oppgitthet og en nedvurdering av Anna i stemmen din. Eksempel Når du snakker med små barn, tilpasser du budskapet til barnets tankemessige utvikling. For eksempel vet du at barn i førskolealderen tenker konkret og tolker ordene slik du bruker dem. Det betyr at jo flere konkrete eksempler du bruker for å forklare hva du mener, desto lettere er det for barnet å forstå. Istedenfor å si til barnet at vi skal gå om fem minutter, kan du vise på klokka at når langviseren står på tolv, da skal vi gå. Jo bedre senderen kjenner mottakeren, desto lettere er det å tilpasse budskapet slik at den andre forstår.

3 10 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 11 Som sender av et budskap bør du være klar over budskapets innhold og hvem det er som skal motta budskapet. I møte med foreldrene blir senderrollen annerledes. Dersom du faller for fristelsen til å bruke faguttrykk som for eksempel samhandling, samspill, motorikk og økologisk tankemodell i samtaler med foreldrene, vil mottakerne kunne bli usikre, og budskapet ditt blir uklart. Derimot er disse begrepene viktige å forstå når du snakker med kolleger. I alle fagmiljøer eksisterer det faguttrykk som binder miljøet sammen. Dersom du ikke kan bruke begrepene både som sender og mottaker, kan du falle utenfor fagmiljøet. Tilbakemelding Hvordan skal vi unngå misforståelser og sikre at sender og mottaker forstår budskapet likt? Det viktigste er at begge parter gir aktiv tilbakemelding underveis i samtalen. Hvis du som mottaker nikker, rister på hodet og kommer med korte oppklarende spørsmål, får du og senderen bekreftet at dere snakker om det samme. Dersom du derimot er passiv og taus i samtalen, misforstår dere hverandre lettere, og senderen blir usikker på om du har forstått budskapet riktig. Eksempel Mottakeren Den som mottar budskapet, kan være i en annen stemning enn senderen og tolker budskapet ut fra denne stemningen. Som mottaker har du kanskje erfaringer med liknende budskap fra før og bruker erfaringene til å tolke også dette budskapet. Det er ikke sikkert at den tolkningen stemmer overens med det senderen prøvde å si. Du reagerer med kroppsspråk på budskapet du mottar. Senderen kan tolke for eksempel ansiktsuttrykket ditt, noe som igjen påvirker hva senderen sier og holder tilbake. Lena har hatt sin første dag på skolen. Når hun kommer hjem, blir hun spurt hvordan dagen var, og om læreren var snill. Lena sier: «Læreren min sa at hun var glad for å møte meg, men hun smilte ikke med øynene.» Ulike former for kommunikasjon Verbal kommunikasjon Verbal kommunikasjon er å bruke ord når vi skal formidle et budskap. Jo ryddigere og tydeligere vi uttrykker oss, desto større er muligheten for at mottakeren forstår hva vi mener. Imidlertid mener kommunikasjonsforskere at bare cirka 30 % av budskapet som oppfattes, består av ord. Resten består av kroppsspråk (non-verbal kommunikasjon). Jo mer ukjente vi er for hverandre, og jo mer sårbare vi føler oss, desto større del av kommunikasjonen er non-verbal. Ca. 30 % av oppfattet budskap kommer via ordene vi bruker. Mottakeren vil alltid tolke det han eller hun hører oftest ut fra tidligere erfaringer. Hva senderen sier og hva mottakeren forstår, ligger et sted mellom disse mulighetene: Det senderen mener å si Det senderen virkelig sier Det mottakeren hører Det mottakeren tror han eller hun hører Vi ordlegger oss forskjellig ut fra hvilken innstilling vi har til samtalen. Dersom vi ønsker å «vinne» over den andre, kan vi bli fristet til å bruke makt i språket. Vi kan for eksempel bevisst bruke faguttrykk den andre ikke forstår. Dette kan gjøre den andre usikker, slik at vi vinner diskusjonen. Vi kan også henvise til ekspertuttalelser, og dermed signalisere at saken ikke er noe å diskutere. Unødvendig bruk av faguttrykk gjør kommunikasjonen vanskelig. Det mottakeren mener å svare Det senderen tror den andre svarer

4 12 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 13? Er det nødvendig å være enige for å bevare den gode samtalen? Hva skjer med deg når du er sammen med mennesker som får deg til å føle deg trygg? Gi eksempler fra skolehverdagen din, fritidsaktiviteter eller arbeid. Hva skjer med deg når du for alvor opplever at den du snakker med, lytter til deg og respekterer det du står for, også når dere er uenige? Gi eksempler på at du selv har lyttet så seriøst til andre at de bedre klarte å uttrykke hva de tenkte, følte eller ønsket. Gjennom blikk kan du støtte et barn. Hvordan mener du at blikket blir brukt her? Dialogen har ingen vinner eller taper, men søker å utvide forståelsen. Dialogen I dialogen prøver ikke senderen å vinne over mottakeren. Tvert imot er uenighet noe begge parter respekterer. I dialogen benytter vi gjerne ord som: «Du sier at...» «Dette forstår jeg ikke. Kan du si mer om...» osv. Når målet til senderen er å vinne over mottakeren, blir resultatet ofte utrygghet. I dialogen utvikler vi derimot trygghet og tillit. Dialogen skal fremme forståelse mellom mennesker uten at alle skal bli like eller enige. Når du er i dialog med et barn, er det viktig at det får nok tid til å reflektere rundt sine egne synspunkter. Eksempel Ungdomsklubben skal forberede en kampanje om ungdoms forhold til tobakk og alkohol. Den siste tiden har det vært en del problemer knyttet til alkohol på større arrangementer i klubben. Du ønsker å få til en dialog mellom deg og medlemmene om hva de tenker om dette. I denne situasjonen er det viktig at du gir ungdommene nok tid til å forklare og begrunne egne synspunkter på tobakk og alkohol. Ungdommene må vite at du tar imot det de sier med respekt. Du må på den ene siden våge å utfordre ungdommene på deres synspunkter, stille kritiske spørsmål og spørre etter begrunnelser og fakta. På den andre siden må ungdommene være trygge på at dine synspunkter ikke er urokkelige, men kan endres dersom det kommer fram andre synspunkter som fremmer klubbens verdier på en bedre måte.

5 14 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 15 Når barn og unge kommer med sine synspunkter, må de slippe å oppleve at barne- og ungdomsarbeideren vurderer dem. Føler de seg vurdert, reagerer de fort med avstand og motstand. Dersom de opplever seg anerkjent av den voksne, vil de selv som oftest vise anerkjennelse og respekt tilbake. Vurdering hindrer dialogen og åpenheten. I en dialog er begge parter åpne for at de kan komme til å endre oppfatning av en sak. Når vi lytter til det den andre sier, forstår vi mer, og virkeligheten blir mer nyansert. Hvis begge parter har denne innstillingen, kan samtalen bli en mulighet for å forstå seg selv, den andre, saken og virkeligheten. Non-verbal kommunikasjon Er det lett for dette barnet å tro på den voksnes ord om at hun nå kan si det hun mener? Blikk og ansiktsuttrykk Blikk sier mer enn tusen ord. Blikk sårer, og blikk trøster. Du har sikkert opplevd hvordan blikket kan støtte eller svekke kommunikasjonen mellom deg og andre. Når vi snakker med andre mennesker, er det vanlig å ha øyenkontakt sporadisk gjennom hele samtalen. Vi ser på hverandre noen sekunder før vi flytter blikket vårt bort for så å gjenoppta blikkkontakten. Dersom vi ikke ser på den andre, blir vi gjerne opplevd som uinteressert, og samtalen går lett i stå. Dersom vi stirrer på den andre uten å flytte blikket, kan det føles påtrengende og skape usikkerhet. Hvordan blikket brukes ser ut til å følge faste regler. Samtidig kan vi bruke blikket mer aktivt for å fortelle en bestemt person noe spesielt. For eksempel kan foreldre i familieselskaper få behov for å roe barnet sitt. Uten ord, men med et fast og strengt blikk, lar de barnet forstå at grensen er nådd. Blikket er altså et sterkt kommunikasjonsmiddel. Derfor skal vi være forsiktige med å bruke det for direkte i starten av en relasjon. Første gang vi møter foreldre i barnehagen, må vi legge merke til om de trives under vårt blikk. Hvis ikke, må vi være litt varsomme. Vi har vært inne på at vi kan bruke makt i språket for å «vinne» over den andre. En annen måte å vinne over den andre på kan være å ha Blikket er et sterkt kommunikasjonsmiddel.

6 16 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 17 Dobbeltkommunikasjon forvirrer mottakeren. Eksempel en arrogant kroppsholdning, et overbærende ansiktsuttrykk eller en oppgitt stemme. Dobbeltkommunikasjon Det er viktig at vi mener det vi sier. Da passer ordene sammen med kroppsspråket stemmen, ansiktsuttrykket og så videre. Hvis du bruker ord som inviterer til samtale og samtidig har en kroppsholdning som signaliserer at mottakeren skal holde munn og være enig, dobbeltkommuniserer du. Ordene som brukes, stemmer ikke med resten av kommunikasjonsbildet, og mottakeren blir usikker og forvirret. For barn er dobbeltkommunikasjon svært vanskelig å forholde seg til. Når barne- og ungdomsarbeideren sier til et barn at hun er glad for å se det, men verken har varme i stemmen, blikkontakt med barnet eller et smil om munnen, vet ikke barnet hva det skal tro, og relasjonen mellom dem blir usikker. Barn forstår ikke ironi før i tenårene. Ironi er ikke egnet i møte med verken barn, unge eller voksne, fordi det lett kan såre og krenke andre. Berøring For å bekrefte et budskap bruker vi ofte berøring. Berøringen blir en understreking av ordene. Da presidentene i USA og det tidligere Sovjetunionen, Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov, skulle underskrive en nedrustningsavtale, la den sovjetiske presidenten hånda på skulderen til den amerikanske presidenten og sa: «Hvis vi mislykkes i dette, vil Gud aldri tilgi oss.» Den amerikanske presidenten sa mange år senere at han fortsatt kunne kjenne trykket etter den andres hånd på skulderen. Et barn har gjort en ønsket handling mot et av de andre barna. Du tar til side barnet og roser handlingen både med ord og med å ta barnet i armen, klappe det på kinnet eller liknende. Barnet vil da oppleve budskapet tydeligere enn hvis du bare hadde brukt ord. Berøring er dessuten en mulighet for å vise nærhet og godhet. For en tid tilbake ble det utgitt en bok som heter «Hvis du ikke snart tar på meg, så dør jeg». Hensikten var å gjøre oppmerksom på hvor viktig berøring er. Alle trenger å bli berørt. Berøring er viktig for barnets selvopplevelse. Når et barn blir berørt, får det en opplevelse av at det er verdifullt i den andres øyne. I tillegg fornemmer det sine egne fysiske grenser. Når et barn blir strøket over ryggen, kjenner det sin egen rygg. For et barn som for eksempel sitter fastspent i en rullestol, vil det å bli berørt og dermed bekreftet, medvirke til en god selvfølelse. Berøring er en viktig del av kommunikasjonen, men den må alltid tilpasses mottakeren. Noen barn og unge gir signaler om at de opplever berøring negativt. Da må du respektere det hvis ikke krenker du den andres grenser. Avstand Avstanden du har til den du kommuniserer med, forteller hvor nært forhold dere har. Kjærester har ofte langt mindre fysisk avstand mellom seg når de snakker enn venner har. Når du prater med læreren din eller med rektor, er avstanden enda større enn når du snakker med vennene dine. Når vi møter barn og ungdom for første gang, bør vi være oppmerksomme på avstand. Dersom vi kommer for tett på, kan de oppleve det som ubehagelig. Det samme gjelder i møte med foreldre. De fleste regulerer avstand instinktivt. Dersom noen trer over grensene, regulerer vi dette ved å ta et skritt tilbake. Stemmeleie Også stemmen er en del av den totale kommunikasjonen. Stemmer kan være blide, sinte, harde, myke, defensive eller offensive. Stemmen kan innby til samtale, eller den kan stenge for samtale. Tempoet vi snakker i, har også mye å si. Rask tale kan tolkes som stress eller dårlig tid eller som et stort engasjement. Langsom tale kan tolkes som at vi er triste eller lite engasjerte. «Jeg får det vondt inni meg når de kjefter, det er akkurat som de slår meg med stemmen.» Barnehagebarn

7 18 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 19 Test deg selv 1 Hva er en sender, og hvilke utfordringer har senderen av et budskap? 2 Hva er en mottaker, og hvilke utfordringer har mottakeren av et budskap? 3 Hvorfor er tilbakemelding viktig i kommunikasjonen? 4 Hva er verbal kommunikasjon? 5 Hva er dialogens kjennetegn? 6 Hva er non-verbal kommunikasjon? I praksis 1 Gi eksempler på hvordan senderens innstilling til mottakeren påvirker kvaliteten på kommunikasjonen. 2 Gi eksempler på hvordan dobbeltkommunikasjon gjør barn i alderen 0 2 år, 2 6 år, 6 12 år og år usikre. 3 Gi eksempler fra SFO på at voksne tar ekspertrollen og dermed utestenger barna fra videre kommunikasjon. 4 Tenk deg at et av barna i barnehagen ikke vil kle på seg. Hvordan kan du bruke dialogen til å fremme innsikt hos barnet og forståelse mellom dere? Refleksjon og diskusjon I det siste har enkeltbarn i barnehagen blitt utelatt fra private arrangementer som kanskje burde inkludert alle. Du bestemmer deg for å ta opp temaet på et foreldremøte. Hva vil du si for å nå målet ditt om at alle barn må være inkludert i fellesskapet? Her må du tenke på følgende punkter: Hvem er senderen? Hvem er mottakerne? Hva er budskapet ditt? Står du i fare for å prøve å vinne over enkelte av foreldrene? Hvilken kommunikasjonsform skal du velge? Trygghet og tillit Hva er tillit? Hvordan oppstår tillit? Hvor viktig er tillit mellom deg og barna i barnehagen eller på SFO? Hvilke egenskaper har du som gjør deg i stand til å utvikle tillit i ditt møte med barn, unge, foreldre og kolleger? Tillit er en tiltro til at det andre mennesket har god vilje og gode hensikter. Når vi utleverer noe av oss selv til den andre, gjør vi oss sårbare. Den andre kan ta vare på hva vi sier på en respektfull og anerkjennende måte, eller bruke det vi har sagt mot oss. Derfor er tillit den mest verdifulle gaven du kan gi. Tillit er vanskelig å beskrive, men alle vet vi hvem vi har tillit til. Tillit er noe vi som profesjonelle må gjøre oss fortjent til i møte med barn, unge og foresatte, det er ikke noe vi kan kreve. I møte med enkelte mennesker opplever vi tillit med én gang. Den andre personen har noe som gjør at vi stoler på ham, og tror at han vil vårt beste. Andre ganger må tillit bygges opp over tid. Et barn i barnehagen med lav tillit, kan lære seg å ha tillit gjennom å erfare at barne- og ungdomsarbeideren er til å stole på. Når du holder ord, er forutsigbar og opptrer respektfullt, vinner du tillit. Tilliten kan brytes blant annet ved at du sprer privat informasjon om den andre, er uforutsigbar eller ikke holder din del av avtalen. Et forhold preget av tillit, gir en følelse av å være trygg. Når et barn får tid nok til å snakke og tenke, begynner det gradvis å lytte til det det selv sier. For eksempel kan et barn som kommer for sent på skolen, svare at det ikke kan noe for at det kommer for sent, det bare er slik. Hvis barnet får nok tid til å snakke uten å bli vurdert, kan det gradvis begynne å ta sine egne tanker på alvor. Kanskje er ikke livet slik at det alltid må komme for sent? Kanskje det fra i dag kan bestemme seg for å komme tidsnok??

8 20 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 21 Du kan ikke kreve tillit. Du må gjøre deg fortjent til den. For å lykkes med en slik samtale må barnet har tillit til deg og vite at du alltid vil dets beste. For å kunne ha åpne samtaler med de foresatte må også forholdet være preget av tillit. Hvis de foresatte ikke stoler på deg som medmenneske og fagperson, vil de ikke åpne seg. Når vi opptrer faglig forsvarlig, vinner vi tillit og skaper grunnlag for gode samtaler. Den gode samtalen og spørrekyndighet maktbalansen i samtalen i utgangspunktet er ulik. Du må dessuten ta taushetsplikten alvorlig. Det du og barnet eller ungdommen snakker om, skal holdes mellom dere, med mindre barnet forteller noe som berører opplysningsplikten, det vil si at barnets liv og helse kan stå i fare. I den gode samtalen bruker du åpne spørsmål. Hva-spørsmål er åpne: Du spør fordi du ikke vet svaret. Det er ofte godt å følge opp et hva-spørsmål med: «Fortell mer om dette.» Hvordan-spørsmål er enda åpnere, og inviterer den andre til å tenke nytt og fritt. Hvordan-spørsmål viser at den som spør, ikke har laget seg sin egen fasit. Målet med den pedagogiske samtalen er å støtte barn og unge i å bruke egne ressurser til å nå målene sine. «Hvis jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg finne henne akkurat der hun er. Den som ikke kan det, lurer seg selv når han tror at han kan hjelpe andre.» En av ungdommene i klubben kommer til deg like før søknadsfristen til videregående skole løper ut. Hun er frustrert fordi hun ikke vet hva hun vil søke på. Eksempel Turtaking kjennetegner den vanlige samtalen. Søren Kierkegaard Den vanlige samtalen kjennetegnes av at to likeverdige parter snakker etter tur. Det vil si at partene skifter på å være sender og mottaker. Dersom denne lovmessigheten brytes, vil samtalen enten skifte tema eller bryte sammen. Den gode pedagogiske samtalen, der den ene parten den profesjonelle er der for å støtte den andre barnet har sine egne spilleregler. En forutsetning for at slike samtaler skal bli etisk forsvarlige, er at den som skal støtte barnet, vil det vel og forstår sin rolle. Du kan si følgende: Du sier du er usikker på hva du skal søke deg inn på til neste skoleår. Fortell meg mer om dette. Hva tror du usikkerheten handler om? Hva vil du gjøre for å finne ut mer om hvilke studietilbud som er aktuelle for deg? Har du en du kan snakke mer med om dine valg? Når vil du snakke med denne personen? Er det mer du vil si om dine studieplaner? Hva fremmer den gode samtalen? Hva tenker du om dette nå? En forutsetning for at den pedagogiske samtalen skal bli etisk forsvarlig, er at den som skal støtte barnet, vil det vel og forstår sin rolle. I en pedagogisk samtale er du i en posisjon der du har mer makt enn det barnet har. Barnet vet at du er ansatt i barnehagen eller på SFO. Det i seg selv gir deg makt. I tillegg vet barnet at du har kunnskaper om hva som er godt for barn, og at det derfor kan være vanskelig å argumentere mot deg. Det er viktig at du er bevisst på denne forskjellen, og at du bruker posisjonen din for å støtte barn og unge i deres utvikling. Denne skjevheten krever at du alltid søker å gjøre det som er best for barnet, og at du er innforstått med at Den unge eier selv problemet eller utfordringen. Når du stiller henne spørsmål med utgangspunkt i at hun selv kan ordne opp i livet sitt, øker ansvarsfølelsen og selvrespekten hennes. Åpne spørsmål fremmer refleksjon, kreativitet og ansvarlighet.

9 22 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 23 Hvorfor-spørsmål hemmer samtalen fordi de krever en fornuftig forklaring. Vurdering, gjetting, definering og råd hemmer samtalen. Dikt av en anonym engelsk poet, oversatt av psykiateren Søren Buus Jensen Hva hemmer samtalen? Hvorfor-spørsmål kan hemme samtalen. Hvorfor-spørsmål krever en rasjonell begrunnelse, noe vi ikke alltid har. En som får spørsmålet «Hvorfor vet du ikke hva du vil søke deg inn på?», kan kanskje føle at «det burde du ha visst». Hvorfor-spørsmål kan også føre til at barnet gir deg svar som det tror vil tilfredsstille deg. Samtalen blir best når den som spør, unngår å vurdere svarene til den andre. Ikke spør for å få bekreftet det du selv trodde: «Er du i tvil om hva du skal søke deg inn på fordi du strever litt med teorifagene?» Hvis du benytter gjetteleken som metode, kan den andre oppleve å ikke bli tatt på alvor. Også definering hemmer samtalen: «Fordi du er teorisvak er det kanskje lurt for deg å ikke søke et studiespesialiserende utdanningsløp.» For oss mennesker er det godt å selv få si noe om vår livssituasjon, men vi ønsker ikke å høre det fra andre. Slike defineringer kan være nok til at den andre mister tilliten til deg som samtalepartner. Råd kan også stoppe den gode samtalen. Mennesker trenger sjelden råd. De viktigste rådene er mennesker i stand til å gi seg selv, de må bare få tid nok til å finne dem fram. De gode samtalene gir barnet, ungdommen og foreldrene nytt mot og ny energi til selv å ta ansvar. Det betyr at i den gode samtalen snakker den andre mest, og den som leder samtalen, minst. Hva skjer med deg når andre «snakker deg i senk»? Når jeg ber dig lytte til mig, Og du begynder at give råd, Gør du ikke, hva jeg ber dig om. Når jeg ber dig lytte til mig, og du fortæller mig, Hvorfor jeg ikke må føle, som jeg gør, Så tramper du på mine følelser. Når jeg ber dig lytte til mig, Og du synes, Du bør gøre noget for at løse mine problemer, Går du galt af mig, Hvor mærkelig det end kan lyde. Måske er det derfor, at bøn er godt for nogle mennesker, Fordi Gud er taus og ikke giver råd eller prøver at ordne tingene. Han lytter og tror på, at du selv kan klare det. Så lyt til mig hør hva jeg siger, Hvis du ønsker at tale til mig Så vent lige nogle minutter til det bliver din tur, Og jeg lover dig, jeg skal høre på dig.

10 24 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 25? Barnesamtaler Hva må du tenke spesielt på når du snakker med barn? Stikkord: Organisering av samtalen, barnets intellektuelle og språklige modningsnivå, maktbalanse, spørsmålstype, den voksnes holdninger. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens pedagogiske virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Du har en barnesamtale med Eline. Når du spør Eline hvordan hun har det i barnehagen, sier hun at hun ikke har det så bra. Når du spør hva dette handler om, forteller hun at Tomas alltid er slem mot henne. Selv har du observert at Eline kan være dominerende i leken, og at hun ofte prøver å bestemme over Tomas. Dersom du i samtalen korrigerer Eline og sier: «Men er ikke du også litt slem mot Tomas?» vil hun fort kunne lukke seg. Dersom det skjer, får ikke Eline tenkt videre, ansvarsfølelsen blir ikke stimulert, og hun får heller ikke sagt nok om hvordan hun har det i barnehagen. For å snakke godt med barn trenger du kunnskaper Eksempel Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning ferdigheter holdninger Barnesamtaler er forberedte samtaler med fokus på barnets opplevelse av barnehagen og livet. FNs barnekonvensjon vektlegger at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barns meninger skal tillegges vekt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. For å stimulere barns rett til medvirkning kan barnesamtaler være et godt virkemiddel. Hva er barnesamtaler? Barnesamtaler er organiserte, planlagte samtaler der målet er å se barnet, lytte til dets tanker, og anerkjenne dets refleksjoner. Gode barnesamtaler krever tilstrekkelig med tid og gjentakelse. Kunnskaper kan være innsikt i hvordan barn i førskolealder tenker. Jean Piaget, som var en anerkjent psykolog innenfor tankeutvikling, sa at barn i førskolealder er konkrete i sin tenkning. Barnet kan ikke tenke abstrakt eller i overført betydning (de har likevel fantasi). Det betyr at barnet hører hva du sier og forholder seg til det. Dersom du sier «jeg er så sulten at jeg holder på å dø», vil barnet kunne bli redd og faktisk tro at du kan dø. Ferdigheter kan være evnen til å stille åpne spørsmål, ikke vurdere barnet og unngå å gjette på sannheten. Holdninger kan handle om at du har tro på at barnet har evner og muligheter til å ta ansvar i sitt eget liv. Skjev maktbalanse krever stor ydmykhet og respekt av den voksne. Barn oppfatter verden annerledes enn voksne. Når barnet møter voksne som lytter, begynner de å lytte til sin egen fortelling. Barnesamtalene skal utgjøre en trygg og fortrolig ramme for barns utforsking av egne tanker, følelser og opplevelser. Når barna føler seg trygge på at de er gode nok, blir deres egne tanker viktige for dem. Hvis barna derimot opplever at du korrigerer eller fortolker det de sier, hemmes tankene deres. Den voksne skal ikke vurdere eller dømme barnet. I barnesamtaler er det særlig viktig at du støtter barnet i å tenke selv. Barn i barnehagealder og tidlig skolealder er sikre på at de voksne kan og vet alt. Barnet kan derfor lett blir underlegen deg i samtalen. Du må derfor være spesielt oppmerksom på hva som fremmer og hva som hemmer den gode barnesamtalen.

11 26 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 27 Skjematisk oversikt over barns tankeutvikling fra de er 0 til 6 år gamle 0 6 måneder Er fra fødselen innstilt på sosial kontakt. Erfarer verden gjennom sansene sine. Voksne imiterer barnets lyder og bevegelser, barnet får bekreftet seg selv. Barnet imiterer den voksnes lyder. Lærer å sortere verden ved hjelp av sansene sine. En gjenstand eksisterer for barnet bare så lenge den er synlig måneder Viser evne til å tenke og finne løsninger, for eksempel ved å strekke seg etter gjenstander og snu seg bort. En gjenstand eksisterer for barnet også når det ikke ser den. 1 2 år Begynner å bruke ord for å formidle seg. Ett år ett-ords setninger, to år to-ords setninger. Begynnende oppfatning av tid, f.eks. snart, vent. Begynnende oppfatning av rom, f.eks. ute, inne, ned, opp. Begynnende forståelse av årsak og virkning. 2 3 år Ikke stabil forståelse av hva ord betyr. En bil kan noen ganger være bil, andre ganger båt. Egosentrisk tenkemåte. Tenker med utgangspunkt i seg selv og sin forståelse av verden. Kan i større grad enn tidligere huske ting. Foreldrene forsvinner ikke for godt selv om de går på arbeid. Har problemer med å skille fantasi og virkelighet. Konsentrerer seg om én ting av gangen. Samler på ord, leker med ord, og begynner å bruke språket som et kommunikasjonsmiddel. Språket er også egosentrisk. Tror at det de vet, vet også andre. Forklarer seg derfor sjelden. Snakker mer til andre enn med andre. 3 6 år Har fortsatt en ustabil oppfatning av tiden. Jo flere ord barnet tilegner seg, desto mer eksperimenterer det med språket som kommunikasjonsmiddel. Kan bruke ord de ikke forstår betydningen av. Snakker ofte mye. Gir døde ting liv. Dokka er lei seg, og bordet barnet slo seg på, er dumt. Mot slutten av perioden: En mer stabil tidsoppfatning. Kan følge med i fortsettelsesbøker og utsette ting de vil gjøre, til neste dag. Interesserer seg mer og mer for hendelser som ikke har med eget liv å gjøre, og vil gjerne «lese» i faktabøker. Begynner å få mål for handlingene sine. Hvorfor bør vi gjennomføre barnesamtaler? Barn trenger kloke voksne som ser dem, lytter til dem og anerkjenner dem. Barnesamtalene har som sin viktigste hensikt å nå nettopp disse målene. Etter at barn har vært med i en barnesamtale, skal de føle at den voksne tok tankene, ordene og refleksjonene deres på alvor. Gjennom jevnlige samtaler med barn om deres opplevelser av tilbudet i barnehagen, tas både FNs barnekonvensjon og barnehageloven på alvor. Når du organiserer barnesamtaler, påser du at barnet får muligheten til aktiv deltakelse, og at det får gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens virksomhet. Det beste for barn er selvfølgelig å ha mange kloke voksne rundt seg som ser dem og tar dem på alvor gjennom hele livet. Det viktigste er likevel å ha minst én voksen som fyller denne rollen. Som barne- og ungdomsarbeider kan kanskje du være denne personen. Den kjente barnepsykologen Magne Raundalen sier at når det går bra med barn som har hatt dårlige oppvekstvilkår, er det fordi de møtte gode fagfolk den dagen livet ble ekstra vanskelig. Disse fagfolkene ble en lysløype som gjorde at barnet selv fant veien til et godt voksenliv. Skal du fylle en slik rolle, må du lære deg å se, høre og forstå barn gjennom for eksempel barnesamtaler. Slik blir barna bevisste på språket sitt og på følelsene, behovene og drømmene sine. Som voksen må du være sikker på hva som er hensikten med slike samtaler. Du må vite at du er innenfor de etiske grensene for hvordan du snakker med et annet menneske, som i denne sammenhengen er mer sårbar enn deg. Praktisk tilrettelegging Som barne- og ungdomsarbeider må du kunne stille spørsmål som skaper undring og åpner opp verden for barnet. Det må få nok tid til å undre seg. Samtidig skal du aktivt utfordre og støtte barnet i dets tanker. Da får barnet muligheten til å utforske det som ligger bak dets egne tanker, og til å forstå mer av sine følelser, frustrasjoner eller drømmer. Barn trenger å bli sett, hørt og anerkjent.

12 28 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 29 Eksempel Barne- og ungdomsarbeideren: I dag da vi hadde samlingsstund, begynte du å gråte. Har du lyst til å si noe om dette? Barnet: Når jeg sier noe, ler alltid de andre barna av meg. Det liker jeg ikke. Barne- og ungdomsarbeideren: Er det alltid slik? Barnet: Ja, nesten alltid. Barne- og ungdomsarbeideren: Når er det ikke slik? Barnet: Det er jo ikke slik alltid. Det var i dag da jeg sa at min bamse er levende. Jeg liker ikke at de andre ler av meg. For bamsen min er min aller beste venn. Barne- og ungdomsarbeideren: Hva er det bamsen gjør som gjør at han er din beste venn? Barnet: Han hører alltid på meg. Barne- og ungdomsarbeideren: Er det andre som hører på deg? Du må våge å være personlig og la barnet møte ansiktet ditt med alle de følelser som fins der. Slik opplever barnet trygghet og kontakt med deg. Denne kontakten gir barnet tro på at det kan reflektere og tenke, og at tankene det har er viktige å utforske. Når du viser oppriktig interesse og bygger en allianse med barnet, legger du også grunnlaget for gode barnesamtaler. For å sikre at samtalen blir gjennomført bør vi avtale et tidspunkt. Barnas foreldre må kjenne til samtalene, og hva som er hensikten med dem. Velg et hyggelig rom, for eksempel personalrommet. For at barnet skal forstå at samtalen er i gang, kan det være lurt å bruke faste markører. Markører er tegn som tydeliggjør situasjonen for barnet. Å sette seg ned på personalrommet sammen med barnet kan være en markør. Kanskje kan en påminnelse om hva denne samtalen skal være, fungere som en markør. Kanskje kan det være en idé å minne barna om at alle barn i Norge skal få si sin mening om hvordan de har det i barnehagen. Det er fordi barn er verdifulle og har mye å lære bort til voksne. På den måten får barnet en trygghet på hva dette skal være, og at de er frie til å tenke selv. Når vi bruker faste markører, får barnet hjelp til å forstå hensikten med samtalen. Hvorfor er barnet mer sårbart enn den voksne i barnesamtaler? Hva er bra å snakke om i barnesamtalene, og hva kan være uetisk å snakke om?? Er det temaer du som barne- og ungdomsarbeider ikke ønsker å snakke med barn om, og hva er i så fall grunnen til det? Hva gjør du dersom barnet forteller deg noe du blir urolig for? Barnehageloven slår fast at alle barn har rett til medvirkning. Hva skal til for å skape tillit i en slik samtale? Hvordan binder taushetsplikten den voksne i etterkant av en barnesamtale, og hva er det viktig at vi drøfter med resten av personalet? Når inntrer eventuelt opplysningsplikten?

13 30 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 31 Bruk åpne spørsmål. Unngå generelle spørsmål. Støtt barnet i å fortelle. Spørrekyndighet i barnesamtaler Det kan være lurt å innlede en barnesamtale med å repetere hva vi snakket om sist, og hva som er hensikten med slike samtaler. Første spørsmål kan deretter gjerne være: «Er det noe du har lyst til å snakke om i dag?» Etter et slikt spørsmål kan det hende at det blir stille. Barnet trenger tid til å tenke. Hvis barnet ikke får nok tid til å tenke, kan resultatet bli at den voksne definerer dagens tema. Da er selve grunnideen med samtalen borte. Dette skal være barnets egen tid, noe som betyr at den voksne ikke må ta styringen. Unngå generelle spørsmål som: «Hvordan har du det?» «Har du hatt det bra i helgen?» «Har du det bra her i barnehagen?» Jo mer konkrete spørsmålene er, desto bedre. Her har du noen eksempler: «Hva skjedde da du...?» «Dette var spennende, kan du fortelle mer?» «Hvordan opplevde du det da...? Fortell.» Slike spørsmål krever at du har fulgt så godt med barnet at du klarer å være konkret. Som vi allerede har vært inne på, lukker hvorfor-spørsmål samtalen. De får barn til å føle at de må gi et fasitsvar, eller at det ligger en anklage i spørsmålet. Hvis du likevel stiller et slikt spørsmål, er det godt for barnet hvis du følger opp svaret med å be det om å fortelle mer om det samme. Spørsmål som retter seg mot følelser, reaksjoner og opplevelser, er gode spørsmål: «Hva tror du Karina følte da du dyttet henne?» «Hvordan har du det inni deg når noen dytter deg?» «Du sier at du blir sint. Hvor i kroppen kan du kjenne at du er sint?» «Er det godt eller vondt å være sint?» Også spørsmål som utfordrer undringen, er gode: «Hva ville skje hvis du...?» «Tenk deg at du...!» «Hva skulle du ønske ville skje hvis du...?» Det kan være at barnet har behov for å ikke føle seg alene om sin opplevelse. Da kan du fortelle om liknende situasjoner som du selv eller barn du kjenner, har opplevd. Pass likevel på at barnet får lov til å være hovedpersonen. Ikke overta! Med barnesamtaler flytter vi fokuset bort fra grensesetting og negative reaksjoner på barnets handlinger. Vi vil heller hjelpe barnet fram til økt ansvarlighet og bedre kontakt med egne følelser. Test deg selv 1 Hva kjennetegner en vanlig samtale? 2 Hva kjennetegner en pedagogisk samtale? 3 Hva fremmer en god samtale? 4 Hva hemmer en samtale? 5 Hva er en barnesamtale? Hva er hensikten med barnesamtaler? 6 Hva er åpne spørsmål? Hva oppnår vi ved å bruke åpne spørsmål? 7 Gi eksempler på spørsmål som er gode, og forklar hvorfor de er gode. 8 Gi eksempler på spørsmål som ikke fremmer samtalen, og begrunn hvorfor slike spørsmål er ødeleggende for samtalen. I praksis 1 Sitt sammen to og to. Den ene finner seg en utfordring, gjerne knyttet til skolesituasjonen, for eksempel lekselesing eller liknende. Den andre forsøker å lede en åpen samtale ved hjelp av åpne spørsmål med «hva», «hvordan» og «fortell mer». Husk å ikke gjette, definere, vurdere eller gi råd. Snakk med hverandre om hvordan dere begge opplevde samtalen. Bytt roller og gjennomfør samtalen en gang til. Snakk om hvordan dere begge opplevde samtalen denne gangen. 2 Skriv ned et referat fra en samtale med et barn. Hvilke spørsmål åpnet samtalen, og hvilke spørsmål lukket samtalen? 3 Beskriv et egnet rom for barnesamtale. Hva ville du ha brukt som markører, og hvordan ville du ha startet samtalen? Refleksjon og diskusjon 1 Hvilke etiske dilemmaer kan være knyttet til det å bruke åpne samtaler og barnesamtaler for å la barn og unge bli bedre kjent med sine muligheter, følelser og reaksjonsmønstre? 2 Gi eksempler på situasjoner der den voksne ikke holder seg innenfor de etiske grensene. 3 Hvordan kan barnesamtaler bli et godt bindeledd i foreldresamarbeidet? 4 Hvordan kan barnesamtaler gjøre foreldresamarbeidet vanskelig dersom de ansatte ikke er klar over sin yrkesetikk?

14 32 Kapittel 1 kommunikasjon, trygghet og tillit 33 Vg3 Fagopplæring Tema: Kommunikasjon Som forberedelse til veiledningstimen kan en selvevaluering gi deg innsikt i hva du kan godt nok, og hva du må jobbe mer med innenfor temaet kommunikasjon: Hva kan du om kommunikasjon fra Vg2? Hvordan har du brukt dine kunnskaper om kommunikasjon sammen med barn og unge? Gi eksempler. Hva må du repetere for å kjenne deg trygg i kommunikasjonen med barn, unge og foreldre? Hva slags veiledning innenfor temaet kommunikasjon har du behov for fra din instruktør? Hva vil du jobbe spesielt med for å bli god til å kommunisere? Oppgave Vg3 Kommunikasjon Planlegg et opplegg der du stimulerer barn og unges evne til å kommunisere, og der du samtidig viser at du selv tar ansvar for å fremme tillit og trygghet i kommunikasjonen. Ta utgangspunkt i barna og de unges interessefelt og ferdighetsnivå. Som en del av din kompetanseutvikling skal du begrunne valgene og metodene. 1 Hvordan vil du observere gruppa i forkant for å kartlegge barna og de unges interessefelt, ferdighetsnivå og sosiale omgangsform? 2 Hvilke motivasjonsmetoder vil være gode å benytte for å skape engasjement hos barna og de unge? Begrunn svaret ut fra barnas alder. 3 Hva er utgangspunktet for opplegget? (Antall barn eller unge, antall voksne, romforhold, tid, økonomi. osv.) 4 Bruk et skjema der overskriftene er HVA, HVORDAN og HVORFOR. På skjemaet synliggjør du hva du skal gjøre, hvordan du skal gjennomføre hvert av punktene, og hvorfor hvert av disse punktene skal gjennomføres. 5 Vurder opplegget etter gjennomføring. Hva gikk bra, og hvordan vet du det? Hva gikk mindre bra, og hvordan vet du det? Hva lærte barna om temaet og om seg selv? Hva lærte du om deg selv, om observasjon, motivasjon og planlegging? Egnethet Her er det listet opp ulike punkter som har med egnethet for barne- og ungdomsarbeideryrket å gjøre. Hvordan din avkrysning endrer seg underveis i lærlingtiden viser hvordan du selv utvikler deg. Kryss av fra er lite fornøyd, 6 er svært godt fornøyd. Jeg er innstilt på å bli kjent med alle barna og følge dem opp individuelt Jeg vil både stille krav og gi hver av dem nok ros, støtte og anerkjennelse Jeg er innforstått med mitt ansvar som modell og normgiver Jeg klarer både å få til struktur og gi barna og de unge frihet Jeg er flink til å få oppmerksomhet fra hele gruppa når jeg trenger det Jeg er godt forberedt når jeg skal ha spesielle opplegg Jeg er flink til å få til et godt miljø blant barna og de unge Jeg står for verdier som likeverd, respekt og toleranse Jeg er forutsigbar og trygg for barna og de unge Jeg er flink til å formidle bøker og temaer slik at barn og unge hører etter Jeg oppleves som en voksen av barn og unge, ikke som en «kompis» Jeg har tro på at alle barn og unge kan utvikle seg positivt Jeg har autoritet i møte med barn og unge Jeg har medvirket til en vi-følelse i gruppa Gjensidig respekt kjennetegner forholdet mellom meg og barna/de unge Jeg oppleves av barna og de unge som rettferdig Jeg fordeler oppmerksomheten min rettferdig mellom barna Jeg er bevisst på min bruk av ros og anerkjennelse i samværet med barn Jeg viser mye glede i mitt samvær med barn og unge Jeg samarbeider godt med alle foreldrene Jeg samarbeider godt med mine kolleger

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

For FUBs foreldrekonferanse

For FUBs foreldrekonferanse For FUBs foreldrekonferanse Lørdag 26. november 2011 Kl. 11 12.30 v/emilie Kinge emilie_kinge@hotmail.com www.emiliekinge.no Mob: 92895413 (Halfdan W. Freihow 2006, s 8. i Kjære Gabriel ; en fars brev

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage. Fra småprat til pedagogisk verktøy

Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage. Fra småprat til pedagogisk verktøy Den profesjonelle samtalen i skole og barnehage Fra småprat til pedagogisk verktøy Gregory Bateson Alt er kommunikasjon Dag Sørmo Om å gi råd eller kanskje veilede råd er en farlig gave, selv fra de vise

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet

B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING

Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage NY I BARNEHAGEN INFORMASJON OM OPPSTART OG TILVENNING Furuberget barnehage, januar 2015 HVA ER TILVENNING? Barnas opplevelse av den første tiden er svært viktig for deres senere forhold

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016 Litt om Familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt til i nærheten av skogsområde, stadion, Hallingmo,

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08 ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Barns behov for informasjon om egen diagnose

Barns behov for informasjon om egen diagnose Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til

Detaljer

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale.

Kunsten å få andre til å lytte. Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ethos - renome, rykte,omdømme 15.06.2015. Ikke kunsten å tale. Kunsten å få andre til å lytte Retorikk er kunsten å få andre til å lytte. Ikke kunsten å tale. Indirekte og direkte kommunikasjon hvordan du fremstår, hva du sier og måten du sier det på. Det første er

Detaljer

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C

Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Langsvarsoppgave i språklige emner UiS, F2C Marita Handeland 28. februar 2010 Innhold 1 Innledning 1 1.1 Samtaleutskrifter......................... 1 2 Samtale med barn 1 3 Dialogferdigheter 2 3.1 Innføringsreplikker........................

Detaljer

Sosial kompetanse. Hva er sosial kompetanse?

Sosial kompetanse. Hva er sosial kompetanse? 34 Kapittel 1 Hvilke egenskaper har mennesker som fungerer godt i det sosiale livet?? Hva er den viktigste egenskapen til disse menneskene? Hvilke egenskaper ønsker du hos en god venn når ditt eget liv

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen

Det forutsigbare uforutsette. «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen Det forutsigbare uforutsette «Expect the unexpected» litografi av Tom Erik Andersen 1 Utfordringen: ivareta mål for trosopplæringen og samtidig: - bygge en trygg og tillitsfull relasjon til barna som deltar.

Detaljer

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID

GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID 1 GODE RÅD TIL FORELDRE OM LEKSEARBEID Vi har samlet tips til å gjøre leksesituasjonen så god som mulig for barnet. Mange av tipsene hentet fra FUG sine nettsider. Foreldre er sine barns primære leksehjelpere,

Detaljer

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE Velkommen tilbake etter endt juleferie. Vi håper alle har hatt en fin jul og er klare for et nytt halvår. Som dere kanskje har merket er det gjort noen små forandringer

Detaljer

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER

MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER MOBBEPLAN FOR KÅFJORD BARNEHAGER INNLEDNING: På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet og Barneombudet

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 MÅL Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 Satsningsområde: Vennskap og sosialt samspill Hovedmål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre, og styrke sine sosiale ferdigheter. Tema: Du og jeg og vi

Detaljer

Psykologspesialist Ragnhild Onsøien

Psykologspesialist Ragnhild Onsøien Hvordan snakke med foreldre når en er bekymret for barnet Psykologspesialist Ragnhild Onsøien 2012 Lært atferd for å få sin vilje Faren snakker ikke med han Atferd som del av mønster Tidligere erfaringer

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014

ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 ÅRSPLAN FOR REVEENKA 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer