Saksmappe: Arkiv: Dato: OPPSUMMERING AV INNSPILL TIL STRATEGISK PLATTFORM MED MASTERPLAN

Transkript

1 Notat Lier kommune Saksmappe: Arkiv: Dato: 2014/3562/549/ Fra: Jan Moen OPPSUMMERING AV INNSPILL TIL STRATEGISK PLATTFORM MED MASTERPLAN Strategisk plattform med Masterplan ble sendt grunneiere til uttalelse med fritst for innspill da fristen gikk ut var det kommet innspill fra følgende: 1. Jernbaneverket, datert Drammen næringslivsforening, Lier og Drammen næringsråd, NHO Buskerud, datert Lier Everk og EB Nett, datert Ring Tore Teigen, Drammen havn, Lierterminalen AS, datert Drammen havn, datert Linnesstranda vel, datert Rom eiendom AS, datert Eidos Eiendomsutvikling AS, datert Oppsummering av innspillenen med råmennenes kommentarer: Jernbaneverket, datert Positiv til plansamarbeidet og til fokuset på knutepunktutvikling. Peker på at planområdet grenser til Drammenbanen som er en svært viktig banestrekning av nasjonal og regional betydning. Og har økende trafikk. Det forventes at utviklingen av jernbanen vil fortsette, blant annet som følge av vekst både i nærområdet og i regionen som banen betjener. I utredningen av areal- og sporbehov i nedre Buskerud foreslår JBV ny stasjon i området, men den er foreløpig ikke med i Nasjonal transportplan. Sykehuset kan betjenes med Brakerøya stasjon. Dersom ny stasjon bygges vil det være behov for fire spor til plattform med det arealbeslaget det medfører. Det pekes på at det også kan bli behov for nytt dobbeltspor mellom Asker og Drammen, men at det ikke er avklart ennå. Til slutt peker de på at det foregår godsaktivitet på Lierstranda og at de har grunn til å anta at denne trafikken opprettholdes inntil man har funnet et tilfredsstillende alternativ for godshåndtering i Drammensområdet.

2 Dato Vår ref. 2014/3562-/140 2 av 8 Drammen næringslivsforening, Lier og Drammen næringsråd, NHO Buskerud, datert Strategisk plattform med Masterplan setter mål og etablerer overordnede retningslinjer som skal bidra til å skape forutsigbarhet for grunneiere, leietagere, eiendomsutviklere og andre aktører og interessenter i området. Peker på at det er flere bedrifter og mange arbeidsplasser i området. 2. Arealbehov til infrastruktur i området vil gi et redusert utnyttbart areal til fremtidig næring og boliger sett i forhold til tidligere anslag. En må sørge for at antall m 2 med utnyttbart areal ikke kommer under kritisk grense for en lønnsom utvikling av Fjordbyen. 3. Det vil i kjente kommunale arealplaner i vår region vil være vanskelig å finne alternative konkurransedyktige lokaliseringer, spesielt med adgang til sjøtransport, vei og bane. 4. Legges inn som forutsetning i behandlingen av Masterplan at nødvendig forutsigbarhet for bestående næringsliv i området avklares. At praktiske og økonomiske forhold knyttet til eventuelle omlokaliseringer av den enkelte virksomhet legges frem for kommunestyrene før eventuelle omlokaliseringer av virksomheter/arbeidsplasser gjennomføres. Masterplan og videre planprosess må ta hensyn til det bestående næringslivs konkurransedyktighet. Når Masterplanen er behandlet vil oppfølgende planlegging etter Plan- og bygningsloven bli avklart i egen sak. Det vil også inkludere medvirkning fra grunneier, lokalt næringsliv og andre interessenter. Punkt 4 i uttalelsen viser til punkt 6.7 i Strategisk plattform: «Lokalisering for arealkrevende næring må vurderes i et regionalt perspektiv der, blant andre, Buskerud fylkeskommune er en naturlig samarbeidspartner. Kommunene vil, i samarbeid med regionale myndigheter, vurdere hvordan dette kan gjøres.» Til det vil rådmannen bemerke: Transformasjonen av Lierstranda og Brakerøya vil skje i etapper og strekke seg over tid. Markedet og grunneiers posisjon for å utnytte arealene til ny arealbruk i tråd med godkjent plan er avgjørende. Relokalisering av den enkelte bedrift må løses når det blir aktuelt i gjennomføringsfasen og kommunene vil da samarbeide med de aktuelle bedriftene og regionale myndigheter om løsninger. Buskerudbyen utreder mulige områder for arealkrevende næring på vegne av deltakerkommunene i en større regional sammenheng. Lier Everk og EB Nett, datert Peker på behov for nettstasjoner og kabeltraséer, samt at eksisterende nett blir ivaretatt. 2. EB Nett og Lier Everk må komme tidlig inn i planfasen for å vurdere nødvendig behov for elektriske anlegg når det skal utarbeides en kommunedelplan for infrastruktur. 3. Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må dekke kostnadene med tiltaket etter gjeldene anleggsbidragsregler. 4. Det er etablert kontakt mellom Vestre Viken og EB Nett for å se på hvordan det nye sykehuset kan forsynes med strøm. Innspillene tas i helhet til orientering.

3 Dato Vår ref. 2014/3562-/140 3 av 8 Ring Tore Teigen, Mener Masterplanen gjør det uklart hvordan eksisterende næring i området skal relokaliseres, bl.a. ved å henvise til Buskerudbyen og Buskerud fylkeskommune. Ber Lier og Drammen kommuner om å klargjøre hvordan det skal løses og arbeidsplasser bevares, og viser til Miljøverndepartementets vedtak i forbindelse med godkjenningen av kommuneplanens arealdel. Etterlyser hjemmel for å hevde (kap. 6.3) at verdiøkning på eiendommene vil dekke andel av infrastruktur og mener at det derimot vil bli store kostnader til ekspropriering av eiendommer. a) Transformasjonen av Lierstranda og Brakerøya vil skje i etapper og strekke seg over tid. Markedet og grunneiers posisjon for å utnytte arealene til ny arealbruk i tråd med godkjent plan er avgjørende. Relokalisering av den enkelte bedrift må løses når det blir aktuelt i gjennomføringsfasen og kommunene vil da samarbeide med de aktuelle bedriftene og regionale myndigheter om løsninger. Buskerudbyen utreder mulige områder for arealkrevende næring på vegne av deltakerkommunene i en større regional sammenheng. b) Det er normal fremgangsmåte at utbygger bærer kostnader til teknisk infrastruktur i utbyggingsområder og inn til dem. Hjemmel til det fins i Plan- og bygningsloven kapittel 17, Utbyggingsavtaler. Drammen havn, Lierterminalen AS, datert Eier bygningen på Terminalen 4, tomtegrunn festet frem til Knutepunktutvikling på tomta vil ha store økonomisk konsekvenser. 2. Leier ut til Posten/Bring og AutoTransportService AS. Begge bedrifter har stor transport med tunge kjøretøyer. Viktig at ikke trafikkforholdene blir vanskeligere enn i dag. 3. Ber om møte for å avtale samarbeidsform for videre planarbeid. Det er ikke igangsatt planarbeid for kollektivknutepunkt, men det blir startet et utredningsarbeid i form av en mulighetsstudie for å få frem ideer om utforming og plassering av knutepunktet. Resultatet av mulighetsstudien vil kunne benyttes som grunnlag i senere planlegging av infrastruktur og arealbruk på Lierstranda. Når Masterplanen er behandlet vil det bli igangsatt medvirkning fra grunneiere, lokalt næringsliv og andre interessenter. Drammen havn, datert Ønsker Fjordbyen velkommen. Arbeider med utvikling av havna, herunder regulering av Holmen. Peker på behov for bruforbindelse fra Holmen til Brakerøya og tilkobling til overordnet veinett. Dette vil måtte samordnes med planarbeidet på Brakerøya. Ber om møte for å avtale samarbeidsform for videre planarbeid. Innspillene tas i helhet til orientering. Når Masterplanen er behandlet vil det bli igangsatt medvirkning fra grunneier, lokalt næringsliv og andre interessenter.

4 Dato Vår ref. 2014/3562-/140 4 av 8 Linnesstranda vel, datert Bifaller i hovedsak planene for utvikling av fjordby, men mener det må dras en klar grense mot landbruksarealene og boligområdet i øst. Betenkt over arealbruk og byggehøyder på Gilhus (Nortekstil). Mener dette er i strid med fjordbyutviklingen og at området ligger godt til rette for arbeidsplassintensiv næring. Positivt med fjordbyutvikling og derigjennom bedre gang- og sykkelforbindelser, god kollektivtrasé, samt nye grøntområder. Peker på at det må treffes tiltak som sikrer at det ikke blir gjennomgangstrafikk over Linnesstranda på grunn av fjordbyen (anleggsperiode og senere). Innspillene tas i helhet til orientering. Rom eiendom. Datert Rom er grunneier av en rekke eiendommer på Brakerøya og Lierstranda. De utgjør til sammen ca 85 daa. I tillegg eier ROM 15% av selskapet Eidos Eiendomsutvikling AS. 2. Manglende fokus på økonomisk gjennomførbarhet. Dokumentet bør derfor revideres med vekt på forholdet mellom utbyggingsvolumer, grunnlagsinvesteringer og mulige utbyggingsetapper for både bebyggelse og infrastruktur. 3. Dokumentet unngår å stille krav til høy utnyttelse og visualisere mulighetene for bystruktur/byutvikling. Dette er viktig både for å bidra til bærekraftig byutvikling, samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse og å sikre økonomisk gjennomførbarhet. 4. Det bør utarbeides en grovmasket områdereguleringsplan for hele fjordbyen, både for å ivareta helhetsperspektiv og for at sykehusplanleggingen kan sees i sammenheng med øvrige deler av fjordbyen. 5. Den strategiske plattformen bør vise hvordan kommunene vil få til samarbeid om planutarbeidelse med de store grunneierne i området og andre planleggingsinstanser med gjennomføringsansvar. Kommentarer til enkelte punkter i Strategisk plattform: 6. Det er fornuftig å inkludere Gamle Lierstranda, ikke minst for å få en tosidig knutepunktutvikling og utnyttelse av ny jernbanestasjon, og planlegge for en best mulig sammenheng mellom disse to områdene. Rom Eiendom anbefaler derfor at L7 fullt og helt innlemmes i planområdet. 7. Parallelloppdragene utarbeidet for Eidos Eiendomsutvikling AS bør innarbeides, og parallelloppdragene med evaluering bør brukes som grunnlagskunnskap sammen med annen relevant informasjon i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel for Lier krever områderegulering før detaljregulering for områdene LS1-10 på Lierstranda. Rom Eiendom mener at neste skritt bør være oppstartvarsling med forslag til planprogram for en områderegulering som omfatter hele planområdet utenom sykehuset. 9. Eier av Rom Eiendom AS eiendommer er beskrevet som «Staten (84 daa)». Dette er ikke riktig måte å beskrive eierskapet på og feilen må rettes opp. Rom Eiendom AS er et eget kommersielt eiendomsselskap (AS) med statlig eierskap som del av NSB-konsernet. 10. Anbefaler at visjonen vedtatt av Drammen bystyre og Lier kommunestyre i 2011 opprettholdes og ikke erstattes av den språklig uklare visjonen foreslått i kapittel Mener målene bør justeres: Fjordbyen skal være urban: Det bør innarbeides at fjordbyen skal utvikles med høy utnyttelse. Fjordbyen skal være bærekraftig: Skeptisk til at «0- visjon for utslipp av klimagasser, stasjonært energiforbruk og energibruk til transport i balanse med lokal energiforsyning» er lagt inn i målformuleringen. Bør revideres til et mer realistisk nivå slik at det kan følges opp i den videre byutviklingen. Mener Fjordbyen må

5 Dato Vår ref. 2014/3562-/140 5 av 8 prosjekteres i henhold til kravene i de til enhver tid gjeldende tekniske forskrifter og stiller spørsmål ved om kommunene kan pålegge høyere krav enn dette. 12. Foreslår derfor at områdeinndelingen kun er veiledende inntil det foreligger en grov områderegulering for fjordbyen. 13. Ikke formelt riktig å definere plankrav i en plan som ikke er en plan etter plan- og bygningsloven, men kun er kommunalt vedtatte retningslinjer. Juridisk sett kan ikke disse plankravene sette til side plankravene i kommuneplanens arealdel. 14. Bykvaliteter. Punktet formulerer en rekke kvaliteter ved byen, men sier ikke noe om utnyttelse og hvor mange mennesker som må til for å oppnå det ønskede bylivet, både funksjonelt og økonomisk. Må suppleres. Peker på at det er nødvendig med høy utnyttelse og etterlyser beregninger. Viser til at parallelloppdragene viste TU på 100 % og peker på at sykehuset vil ta i bruk en stor tomt med relativt lav utnyttelse. Derfor er det viktig med høy utnyttelse i resten av området for at utbygging skal bli økonomisk bærekraftig. 15. Samferdsel og mobilitet. Lokaliseringen av ny Lierstranda stasjon må både ta hensyn til nærhet til sykehuset og mulighet for byutvikling med lokalsenter rundt knutepunktet. Beskrivelsen på side 25 av at Lierstranda stasjon og kollektivknutepunkt bør trekkes så langt mot vest som mulig for å komme nærmest mulig sykehuset før fjernes. Viser til samarbeidsprosjektet for knutepunktutvikling. Bekymringsfullt at Strandveien parallelt med jernbanen skal utvides til 4 kjørefelt for vanlig biltrafikk. Det vil gi en vesentlig miljøbelastning for fjordbyen, påvirke mulighetene for tosidig knutepunktutvikling og begrense miljøkvalitetene på Gamle Lierstranda. Foreslår at Rv23 ledes til E18 ved nytt kryss på Kjellstad. 16. Grønn og blå infrastruktur og rekreasjon: For tidlig å definere en kanal rundt utfyllingen i Gilhusbukta. Retningslinje bør derfor endres til «Ved utbygging i Gilhusbukta bør det vurderes å etablere kanal og/eller andre vannrom som del av bygrepet.» 17. Klima og energi: Som nevnt under pkt. 4.2 over, foreslår ROM et mer operativt mål enn null-visjonen når det gjelder utslipp og energiforbruk. Prikkpunkt 2 og 3 må derfor justeres slik at de er i tråd med gjeldende teknisk forskrift. 18. Bekymret for omfanget av infrastruktur og trafikkbelastning i knutepunktets nærhet, og vil være spesielt opptatt av at knutepunktet skal få preg av by og lokalsenter, og ikke fremstå som «trafikkmaskin». Pendlerparkering må tilpasses byutviklingen og legges i utkanten av knutepunktet, slik at det ikke dominerer lokalsenteret og omgivelsene til stasjonen. Gamle Lierstranda bør integreres i knutepunktutviklingen/byutviklingen. Dette bør innarbeides i retningslinjen. 19. Næring. Ber kommunen arbeide aktivt med å finne erstatningstomter til bedrifter som må flytte. 20. Sykehus. Illustrasjonsplanen av sykehuset som er vist på side 18, avspeiler ikke de mål og intensjoner som er omtalt i Strategisk plattform og bør fjernes. 21. Boliger og bokvaliteter. Med de nødvendige grunnlagsinvesteringene i Fjordbyen, blir det vanskelig å klare «boliger i alle prisleier». Relativt rimelige boliger kan oppnås ved å bygge små boliger, alternativt må rimelige boliger subsidieres av kommunene. Etterlyser omtale av gjennomsnittlig høy utnyttelse og hva det vil si for boligene og boligkvalitetene. Det bør omtales at etterfølgende reguleringsplaner bør utfordre Lier kommuneplans krav til uteoppholdsarealer pr. bolig. 22. Realisering av Fjordbyen. Mener at kommunene ikke har involvert grunneiere og andre interessenter nok i arbeidet. Vesentlig at Strategisk plattform ikke vedtas som styrende men kun benyttes som utgangspunkt og at det etableres et godt samarbeid mellom kommunene som planmyndighet, instanser med ansvar for infrastruktur og grunneierne med virkemidler til å stå for utbygging av byutviklingen. Peker på samarbeid mellom kommunene og de store grunneierne etter samme modell som i Bjørvika.

6 Dato Vår ref. 2014/3562-/140 6 av 8 a) Punkt 1 og 5 tas til orientering. b) Punkt 2, 3 og 14 tas til orientering. Grad av utnyttelse vil bli fastsatt i neste planfase. c) Punkt 4 og 8: Oppstart og planprogram for oppfølgende plan vurderes i egen sak når Strategisk plattform med Masterplan er behandlet. d) Punkt 6. Inkludering av gamle Lierstranda (L7) vurderes i mulighetsstudie for knutepunktutvikling e) Punkt 7: Strategisk plattform suppleres med en oversikt over relevante planer, dokumenter og utredninger. f) Punkt 10, 11, 12, 13, 17, 18, 19, 21, 22 tas til orientering g) Punkt 9, 16, 20. Strategisk plattform foreslås endret i samsvar med innspillene. h) Punkt 15 tas delvis til orientering. Ny jernbanestasjon, sykehus og adkomst fra overordnet veinett samordnes gjennom samarbeid om mulighetsstudie for kollektivknutepunkt. Trasevalg for RV 23 ble gjort kommunedelplan for ytre Lier. Det ble lagt vekt på at hoveddelen av trafikken har start-/målpunkt i Drammen. Det er ikke endret siden. Eidos Eiendomsutvikling AS, datert Overordnet. Det er utført mye godt arbeid og Strategisk plattform med Masterplan inneholder flere viktige og riktige mål og retningslinjer. Eidos deler visjon og mål med kommunene. Strategisk plattform med Masterplan oppfattes som ufullstendig og lite konkret når det gjelder organisering, videre planlegging, gjennomføring og finansiering. 2. Parallelloppdrag. Eidos har etter vedtak i Lier kommunestyre (dat ) gjennomført parallelloppdrag for overordnet plangrep for Fjordbyen. Synes at Strategisk plattform med Masterplan i større grad kunne bygget på disse parallelloppdragene og anbefalingene som fremkom. 3. Fravær av opplysninger eller konkretisering. Strategisk plattform med Masterplan oppfattes som ufullstendig, noe uklar og lite konkret når det gjelder grep for realisering av Fjordbyen. Det gis ikke opplysninger, konkrete uttalelser eller signaler om: 3.1. Hvordan kommunene skal løse problemstillinger knyttet til relokalisering av eksisterende virksomheter Hvordan kommunene vil utføre sine roller som grunneier, samfunnsaktør, planmyndighet og eiendomsutvikler Hensikt med og form på samarbeidet med regionale og nasjonale myndigheter er ikke konkretisert Det gis nesten ingen opplysninger i plattformen om hvordan samarbeid med aktører og interessenter i den videre planlegging og realisering av Fjordbyen skal foregå Hvordan prosessene med sykehus, ny jernbanestasjon og nye veitilkoblinger skal koordineres med resten av utvikling av Lierstranda f.eks. i forhold til fremføring av infrastruktur. Det sies ingenting om hvilke krav som vil bli stilt til Vestre Viken HF, Jernbaneverket og Statens vegvesen og hva kommunen selv vil bidra med utover tilrettelegging og koordinering av prosessene Hvilke organisasjonsmodeller kommunen anser som hensiktsmessige eller hvordan kommunen har tenkt å bidra til gjennomføring Hvordan en skal komme fram til en hensiktsmessig fordeling av kostnader til infrastrukturinvesteringer og verdiøkning som følge av omregulering til bymessige

7 Dato Vår ref. 2014/3562-/140 7 av 8 formål. Heller ingen opplysninger om hvem som er relevante parter i denne sammenheng Beregninger og antagelser som er foretatt med tanke på infrastruktur kostnader og fordeling av disse. Herunder om det blir stilt krav til Vestre Viken HF, Statens vegvesen og Jernbaneverket om bidrag til infrastruktur og utvikling av resten av Fjordbyen. Få opplysninger om kostnadsfordelingen mellom private og kommunen. Usikker på om kommunene har foretatt analyser og beregninger av verdiskapning omregulering antas å medføre, hvilket kostnadsomfang som er nødvendig for å realisere dette og kommunens eget bidrag til infrastruktur. 4. Anbefaling ang. realisering For å sikre interesse for å realisere utbygging bør det settes minimum mål for utbyggingsvolum. Henviser til vedlegg (jfr. notat fra Rambøll) som viser behov for minimum 1,2 mill m2 for å holde grunnlagsinvesteringene på et hensiktsmessig nivå. Behov for en tverrfaglig gruppe, inkl. grunneiere og eiendomsutviklere, for å utføre beregningene. Bygningshøyder må baseres på mer enn landskapsanalyser. Anbefaler en hensiktsmessig prosess for videre utvikling som ivaretar infrastruktur, grønnstruktur osv som danner grunnlag for å lage avtaler mellom de ulike grunneiere. 5. Sykehus, Rv23 og jernbanestasjon. Oppfattes som uheldig at det ikke er tydeligere at kommunen vil knytte sammen planprosessene rundt sykehus, ny Rv23, ny jernbanestasjon og Lierstranda, herunder aktivt påse at alle aktører bidrar til opparbeidelse av infrastruktur. Anbefaler at prosessene for Rv23, sykehus og nytt knutepunkt koordineres. 6. Kommuneplanens arealdel. Forholdet mellom hovedgrepet i Strategisk plattform med Masterplan i forhold til plattformens egen betydning og rolle i det videre planarbeidet oppfattes som uklar. Strategisk plattform med Masterplan synes på flere punkter å være i strid med bestemmelser i kommuneplanens arealdel for Lier, blant annet mht områdeinndeling. Mener at planprosessene bør forenes med utgangspunkt i kommuneplanens arealdel. Herunder at områdeinndeling bør avklares i en slik videre planprosess og ikke i Strategisk plattform med Masterplan. 7. Områderegulering og saksbehandling iht. PBL. Mener det er behov for å vedta en områdeplan som viderefører og videreutvikler prinsipper og arealbruk fastsatt i kommuneplanens arealdel for Lier. Det er i en slik områdeplan at rekkefølgekrav knyttet til opparbeidelse av teknisk og grønn infrastruktur best kan utformes. Dette er nødvendig for å sikre en forholdsmessighet og riktig fordeling blant alle aktørene. Uten sistnevnte vil synergier og sammenhenger mellom sykehusprosjekt, ny Rv23, ny jernbanestasjon og øvrig utvikling på Lierstranda komme i en ubalanse som kan hindre realisering av Fjordbyen. Unødvendige planprosesser, inkl. kommunedelplan for kollektivtrafikk, bør unngås. Det bør heller søkes å samordne planarbeidet som pågår med kommunens eget planarbeid for Lierstranda til et større hele. Sier at delområder med stor usikkerhet kan områdereguleres på et overordnet nivå. For delområder hvor kommunen og grunneiere er klare til planlegging og gjennomføring bør det legges til rette for områderegulering som er tilstrekkelig detaljert til at det kan bygges uten ytterligere planlegging. Anbefaler at arbeid med en grovmasket områdeplan for det aktuelle området i Lier kommune igangsettes (områdene LS 1-10 i kommuneplanens arealdel for Lier).

8 Dato Vår ref. 2014/3562-/140 8 av 8 Anbefaler at etterfølgende reguleringsplaner og søknader kun behandles i Lier kommune og ikke også i Drammen kommune. 8. Politisk behandling. Anbefaler at Strategisk plattform med Masterplan ikke vedtas, men tas til orientering og brukes på linje med andre delrapporter og parallelloppdragene. 9. Medvirkning og organisering av planarbeid. Manglende involvering av grunneiere og andre aktører i utarbeiding av Strategisk plattform med Masterplan. For å muliggjøre visjonene og målene bør det videre planarbeid organiseres med et fagråd og arbeidsgrupper i tett dialog med kommunens politiske ledelse. Anbefaler en organisering som sikrer medvirkning fra bl.a. grunneiere i den videre prosess. Anbefaler at det etableres et Fjordbykontor som kan samlokalisere de som arbeider med videre planprosess for Fjordbyen for å sikre en framtidsrettet og rask realisering av Fjordbyen. Kommentarer til noen enkeltpunkter: a) Punkt 3.1: Relokalisering av virksomheter må løses gjennom andre planer enn Masterplanen. Den tydeliggjør hva Lier og Drammen kommuner ønsker for utvikling av området. Transformasjonen av Lierstranda og Brakerøya vil skje i etapper og strekke seg over tid. Markedet og grunneiers posisjon for å utnytte arealene til ny arealbruk i tråd med godkjent plan er avgjørende. Relokalisering av den enkelte bedrift må løses når det blir aktuelt i gjennomføringsfasen og kommunene vil da samarbeide med de aktuelle bedriftene og regionale myndigheter om løsninger. Buskerudbyen utreder mulige områder for arealkrevende næring på vegne av deltakerkommunene i en større regional sammenheng. b) Punkt 3.2: Lier kommune er ikke grunneier eller eiendomsutvikler. Kommunens eierstrategi for EidosEiendomsutvikling AS klargjør selskapets rolle. c) Punkt 3.3: Arbeidet med å koordinere prosessene mellom Vestre Viken HF, Statens vegvesen og Jernbaneverket går kontinuerlig. Vestre Viken HF, Statens vegvesen og Jernbaneverket arbeider med å få på plass tilfredsstillende løsninger for sykehuset, noe som kommer hele planområdet til gode. d) Punkt 3.7: Infrastrukturkostnader inne på området må bæres av området. e) Punkt 5: Lier og Drammen kommuner ivaretar samordningen av planprosessene rundt sykehus, vei og jernbane gjennom det samarbeidet vi har med aktørene og vil følge det opp i prosessene knyttet til Nasjonal transportplan og andre statlige planprosesser. f) Punkt 6: er et ledd i arbeidet med oppfølging av kommuneplanens arealdel, og vil bli konkretisert gjennom senere formelle planer etter Plan- og bygningsloven. g) Punkt 7: Planform og fremdrift for oppfølgende planlegging skal det tas stilling til i egen sak etter behandling av «Strategisk plattform med Masterplan».