2t.t SPRØYTEBETONG PÄ SPRAKEFJELL. SAMMENDRAG Sprøytebetong har med fordel vært brukt til sikring mot sprakefiell både alene SUMMARY

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2t.t SPRØYTEBETONG PÄ SPRAKEFJELL. SAMMENDRAG Sprøytebetong har med fordel vært brukt til sikring mot sprakefiell både alene SUMMARY"

Transkript

1 2t.t FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK /,rl 1õ BERGMEKANIKK / GEOTEKNIKK IV/I' SPRØYTEBETONG PÄ SPRAKEFJELL Bergingeniør A. M. Heltzen Institutt for {ellsprengningsteknikk SAMMENDRAG Sprøytebetong har med fordel vært brukt til sikring mot sprakefiell både alene og i kombina$on med bolter og også med armeringsnett. Sprøytebetong har vært effektiv sikring selv i fersk tilstand. Målinger i sprøytebetong$ikt viser at det opptrer bare ubetydelige spenninger i betongen, mens berget innenfor kan ha meget høye spenninger, Det synes som om oppsprekningen bak sprøytebetongen foregår uavhengig av betongsjiktet. Denne spenningsavlastningen førct til at de maksimale spenninger med tiden flytter seg innover i berget. Det er hittil ikke ob servert oppsprekking i sprøyteb etongsj iktet. Heftfasthetsundersøkelser viser relativt dårlig heft i tunnelhvelvet - p.g. a. sterk tendens til avskalling av innenforliggende fiell. Det er ennå ikke slutt på deformasjoner av tunnelprofilet. Det synes som om retningen til største hovedspenning halverer vinkelen mellom de dominerende steilstående sprekkeretninger. SUMMARY Observations have shown that spalling of rock has been effectfully stopped by a thin to medium thick layer of shotcrete. This effect is found to start imidiately after the shotcrete is placed on the rock surface. Stress measurements in the rock as well as in the shotcrete layer have been carried out in a tunnel in granitic rock with high residual stresses.the results show in a convincing manner high values in the granite and very low values in the shotcrete layer. As an example the main stress force in granite is found to be 740 kplcm2 in a distance of 25 cm from the contour. In the shotcrete there is only mpasured 7 kplcm2 at the same place. It is observed that the discing effect of the rock isn't stopped by the shotcrete, but in no case fragments have penetrated the shotcrete sealing. The effect of the shotcrete is obvious due to the ability of stabilization and improving the selfsupport of the rock by fìlling cracks and fissures with matereal together with a total sealing of the rock surface. No cracks are found in the shotc ete layer about I year after the sealing operation took place. Sprøytebetong har vært benyttet til lands og i utlandet. Første gangen vi hørte om denne som sikring mot sprakefiell ved tunneldrift både her fremgangômåten og fìkk anledning til å se den i praksis,

2 2t.2 var under drivingen av Lieråsen jernbanetunnel. Her viste drammensgranitten seg fra sin verste side med dypforvitring, diabasganger med omvandlete kontakter og ikke minst - intens sprakefiell som var pl sitt kraftigste inntil kryssende diabasganger. Bergtrykkmålinger i noen få punkter viste største hovedspenning lik 445 kg/cm3 i avstand 2,0-2,5 m fra tunnelprofilet. Sikringsarbeidene i tunnelen var særlig interessante da en valgte ulike fremgangsmåter på de to stuffene. På Askersiden ble det etter rensk boltet med ekspansjonsbolter og etterpå sprøytet på betong. Det ble brukt armering hvor fiellet var dårlig eller hvor spraket var spesielt intenst. På Liersiden brukte en sprøytebetong på sprakefiellet med armering der fiellforholdene var darlige. Bolter ble bare sporadisk brukt som sikring under fremdriften. Erfaring smessig begrnte ikke sprakingen fu lp - 2 timet etter salvesprengningen. En fikk derfor vanligvis rensket og lastet opp en god del av salven før spraket ble sjenerende.betongsprøytingen ble satt i gang 3ó timer etter, sprengningen. Det ble brukt tønsprøyting med Besab sprøyteutstyr. Sement-sandforhold i betong - l: 3,5. Som aksellerator - HS 3 i en mengde av 2,5-3,0 %. En foreskrev 5 cm sprøytebetongtykkelse. Under sprøytearbeidet ble det ikke konstatert gjennombrudd av sprakefiellflak. Derimot hendte det iblandt ved påfølgene salvesprengninger at det kom til gjennomlokking og nedfall hovedsaklig av mindre fragmenter. Langs grensen av et forsøksfelt for fiellbolter som Institutt for $ellsprengningsteknikk hadde i tunnelen, fikk en et typisk sprakefiellgiennombrudd i sprøytebetongsjiktet. Det sto her 40 stk. 2A m lange bolter som var forspente til ca. 4 tonn. I overgangssonen mellom boltet og ikke boltet fiell ble det skapt en spenningsøkning som resulterte i nedfall. Dette er et fenomen en må være oppmerksom på når boltesikrer mot sprakefell. Selv om boltene ikke strammes opp til å begynne med, vil deformasjoner i tunnelprofilet føre ttl at bolter etterhvert blir strammet opp, og en får spenningskonsentrasjoner omkring boltene som resultater i oppsprekning. Boltesikring i sprakefiell bør alltid kombineres med gjerdenetting. Store trekantplater som en så ofte ser brukt, kan ofte være mer skalkeskjul enn effektiv sikring mot nedfall. På Askersiden hvor altså systematisk innsetting av forspente bolter føfie ttl at spenningene langs hvelvets ytre del ble høye, opplevde en at det kom til kraftig oppsprekking av det boltete, armerte og sprøytebetongsikrete tunneltaket. På et sted kunne en over ca. 30 m observere en langsgående skrå sprekk midt i hvelvet hvor der stedvis hadde funnet sted en forskyvning på opp til 15 cm etter denne sprekken. Sprekkdannelser kunne en også se i tredjedelspunktene i hvelvet. Dette var skavanker som lett lot seg reparere. For den permanente sikringen på Liersiden fant en imidlertid at det sprøytede hvelvet måtte henges opp med bolter. Det ble konstatert at det bak hvelvet hadde funnet sted en markert oppbomming som en ikke våget å ha over etjernbanespor. Lierasen viste altså at sprøytebetong vel kunne brukes som en øyeblikkelig sikring under fre ndriften, men at boltesikring måtte giøres i tillegg for at forholdene skulle være trygge nok fot jernbanetrafìkk. De som giorde jobben, "n"gikk å stå og bolte for hver nyskùìt salve, som jo ikke er noen særlig trygg arbeidssituasjon. Hvordan spenningen rundt hvelvet ble overført til sprøytebetonglaget, ble ikke undersøkt i Lieråsen. Det ble først undersøkt over l0 år senere i en 3,1 km lang 7 m2 kloakktunnel som Ing. F. Selmer A/S driver fra Fjellsveien i Drammen. Den første delen av denne tunnelen går i drammensgranitt. Senere har en passert en skarnsone og hornfelslag og er nu inne i urene kalksteiner. Ut fra geologisering over tunneltraseen hadde vi trukket grensen mellom ganitt og kambrosilur mot dypet.

3 21.3 v v vv v vvv v v v v v v vv v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v w v v v v v vv v v v v v v vv vv v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v I u st+ pgo.sp o* l8 sry.ttct plq-.p ot A Utiìr.t syohj.tt L-:=:l [Y9*l E"vwú HonlÈts tìoûæotrto'trt ig. 2t.t Georogisrr sï,,,;ff, Hï:årffYiïä ;*"*"rud, Drammen Denne stemte forbløffende godt, men hva vi ikke kunne forutsi var at på tunnelens nivå var grensen mellom de to bergartstypene over en lang strekning temmelig horisontal og puklèt, slik at en måtte giennom ganitt i flere omganger før en hadde kambrosiluren forgodt, fìg Sprak støtte en på første gang ved Pel 670, og det opptràdte lokalt frem til Pel 810. Fra dette pelnummer og frem til Pel 1030 var det kraftig sprak hele veien. Nær kontakten til skarsonen ble spraket borte, men det var derimot intens i den neste kontaktsonen ved Pet 1170 og frem til Pel I sedimentene er det ingen antydning til sprak. I sprak' fiellsonene synes især horisorltaloppsprekningen i granitten å være mindre enn ellers. Sprakefiellet ble etterhvert sâ sjenerende at entreprenør- og byggherre fant full utstøping på stuff pårkrevet. (Pel900'910). Utstøping ved stuff er en kostbar og tidkrevende arbeidsoperasjon. En valgte etter forslag fra oss â.ptøve sprøytebetongsikring ved stuff. Det ble brukt Sem's sprøyteutstyr for våtsprøyting. Betongblandingen var: 400 kg sement, 20 I aksellerator B-kvikk og0,7l LP - alt pr. m3. Slump 18 ga tilfredstillende god heft til f ellėn var avhengig av skinnetransport. Ca. I km i fiellet lâ kapasiteten på ca 9 m3 betong pr. normalt skift. Betongen ble til å begynne med påført som ett lag til ønsket betongtykkelse 6 cm, senere sprøytet en betongen på sjiktvis.3-4 cm ad gangen. Oppboring av ny salve tok til umiddelbart etter at sprøyteutstyret var fiemet ' d. v. s. ca I time etter avsluttet sprøyting. Ny salve ble skutt ca 3,5 timer senere. En forsøkte å

4 Her som i Lieråsen opplevde en at spraket forsvant straks betongen var sprøytet på. Det er klart at en føler seg nokså usikker under et relativt tynt, helt ferskt betonglag, men det viste seg at det i denne tunnelen ikke kom noe nedfall fra hvelv eller vegger. Ved ca Pel 1000 var sprakingen usedvanlig intens. En kunne faktisk høre at fiellet stod under konstant press. Det var en sammenhengende knitring avløst av enkelte skarpe smell. Fjellet skallet av under hele hvelvet. Rensk førte ikke frem. Den ga etterhvert et spisst profìl med høy spenningskonsentrasjon i spissen. Det ble her valgt åbruke et 12 cmtykt sprøytebetongsjikt i hvelv og vederlag og 6 cm vegger og sprøyte i to omganger. Først sprøytet en hvelvet, og så langt ned på sidene som en kunne med røysa liggende på plass. Etter utlasting sprøytet en veggene helt ned. Heller ikke her kom det noen form for nedfall etter at sprøytebetongen vzr päfiørt. Frem til idag er det ikke noen sted funnet noen avskalling eller synlige rissdannelser i sprøytebetongen som skyldes bergtrykket. Derimot har en et eksempel på at selv en forholdsvis smal omvandlingssone kan mobilisere så stort svelletrykk at det kan presse ut og gi sprekker i et bomt betongsjikt (Pel 1020). Utpressingen har her startet nederst på veggen hvor betongsjiktet jo er lett å bøye ut. Vi har vært opptatt av å finne ut hvordan spenningsbildet ser ut. Hvor store er kreftene bak sprøytebetonglaget, og hvor store er de kreftene som overføres til betongen? Hvordan kan det ha seg at en betong som er helt fersk, kan hindre avskalling? Kan en stole på sprøytebetongen som langtidssikring? For å få svar på disse spørsmålene har vi i samarbeide med Institutt for gruvedrift utført bergtrykksmålinger, Dr. ing. Arne Myrvang har stått for beregningsarbeidet. Vi har videre gjort heftfasthetsbestemmelser og målt deformasjoner av tunnelprofilet med stangekstensometer. Z6 Ai A.o c.r, ahltzrt tl,,r? X-ø-,tttì?e A -tr-. hl /oo3 Oazz Joh'?a Fig Registrering av største hovedspenninger i drammensgranitt

5 21.5 Bergtrykksmåüinger Vårt program omfatter målinger av spenningens størrelse såvel i sprøytebetonglag som i fiell og til forskjellige tider.de første målingene ble giort ica2l12 maned gammel betong.i neste omgang var betongen bare 3-4 dager gammel. Første måleperiode strakte seg fra mâtlepenode var i fellesferien ( ).3. måleperiode er plurlagt utførit nfu tunnelen er ferdigdrevet, sannsynligvis tidlig neste år. Vi skal se litt på de enkelte måleresultatene: For å få målt spenninger i granitten der sprakefiell ikke var observert, valgte en å måle i taket i en ca 7 m bred vikesporutrossing ved Pel 535. Registreringene viste-største hovedspenning llk 225 kp/cm2, 0,i5 m inne i borhullet, fallende tí 146 kplcm2 ved hullbunn 1,9 m inne. Denne siste verdi regnes være lik den opprinnelige hovedspenning i granitten på dette stedet. Største hovedspenning danner ca 50o vinkel med tunnelaksen og ligger omtrent horisontalt. Målinger i sprakefiellområdet ble begynt ved Pel 878. Målehullet ble boret verti' kalt midt i hvelvet m inne viste største hovedspennng 740 kplcm2.3 m inne var den saírme 345 kp/cm2, fig Største hovedspenning er tilnærmet horisontal og danner ca 80o vinkel med tunnelaksen. Opprinnelig største hovedspenning er beregnet til 195 kplcm2. Detaljkartlegging av opp' sprekningen i granitten viser at både ved Pel 878 synes retningen til største hovedspenning å halvere vinkelen mellom de to dominerende, ganske steiltstående sprekkesystemer. I såfall le' des tanken hen på at en her har å gjøre med skjærspenningsbrudd. Nye målinger ble gort i dette profilet i hull 3040 cm unna det første målehullet. Nu viste største hovedspenning i 30 cm dyp 586 kp/cm2, mens en ved hullbunn 115 m inne målte 456 kplcm", (fig. 21.2). Som en ser, er største hovedspenning nær profilet lavere ved siste måling, men den viser liten endring innover i hullet. For den (også horisontale) minste hovedspenning viser de to tidsforskjellige målinger ingen ulikhet av noen betydning. Det ble siste gang også målt spenninger i tunnelveggen. ll2 m inne var største hovedspenningen bare 55 kp/cm2. Det ble begge ganger målt i sprøytebetongsjiktet, som her jevnt over er 6-8 cm tykt. I desember Ca Ueto-nge n var ca 2 i Z ^aora gammel, ble det i takhullet målt 10 kplcmz og 4 kp/cm2 henholdsvis i 2 og 3 cm's dyp. - t uii ble det målt l1 kp/cm2 i 3 cm's dybde i takhullet. I vegghull - 6kplcm2. Å si at det har funnet sted noen spenningsendring er umulig p. g. a. de lave verdiene som ligger innenfor målemetodens usikkerhetsområde. I tillegg ble det ved Pel 900 målt i I I cm sprøytebetongsjikt. Her fant en 0 før største hovedspenning og - I kp/ cm2, altså strekk, for minste hovedspenning. Ved Pel 992 ble det i desember 1977 gjort 5 enkeltmålinger i fiell og i ca 3 dager gammel sprøytebetong. P. g. a. kraftig oppsprengning av kjernen fikk en ikke gi-ort målinger næmere overflaten enn 65 cm. Største hovedspenning ble målt ttl394 kp/cm2. I sprøytebetongen målte en i 3 cm's dyp 5 kp/cm2. Etter flytting av prøvestedet til Pel 1003 konstaterte en fortsatt meget kraftig kjerng' oppsprekkirg.èn fikk registrering ved 30 cm's dybde med hovedspenning 559 kp/cm2. ts-cm lengre inne var største hovedspenning hele 919 kp/cm' *t{ 412 kplcm2 som.,erdi for minste hovedspenning. I sprøytebetongsjiktet målte en 4 kp/cm2. I juli ble målingene gientatt på dette stedet. P. g. a.kraftig kjerneoppsprekning måtte en inn hele 2,0 m før en fïkk måle.

6 21.6 Resultat for største hovedspenning,332 kp/cm2. Ved 2,35 m's dyp målte en imidlertid 668 kp/cm2 og 276 kp/cm2, henholdsvis for største og minste hovedspenning. Målingen i sprøytebetong ga i 2 paralleller i 5 cm's dybde 3 og 5 kplcm2 for største hovedspenning og 0 og I kp/cm2 forminste hovedspenning. Målinger i veggen viste også her lave verdier. I 65 cm dybde 97 kplcm2 og i 1,0 kp/cm2. I sprøytebetong på vegg ble målt 6 kp/cm2 for største hovedspenning - 5 cm inne. Målingene gir interessante holdepunkter. Det går bl. a. frem at det bygger seg opp høyere spenninger innover i fiellet over tunnelhvelvet etterhvert som det skjer en oppsprekning og dermed en spenningsutløsning fra overflaten og innover. Hvor stor denne er rent tallmessig, gir de utførte målinger ikke eksakt svar på, men en største hovedspennngi2,35 m's dybde på 668 kplcm2 må karaktiseres som meget høy. Malingene i veggene viser at det her bare opptrer moderate spenninger. Samtlige målinger i sprøytebetongen har gitt meget lave verdier, 0-1l kplcm2 for største hovedspenning). Dersom heften mellom sprøytebetongen og fiell er fullstendig, og spenningen gar helt ut til overflaten, skulle spenningen teoretisk ligge på tl4 av de i berget, da betongens E-modul er ca ll4 av bergets. Med utgangspunkt i største hovedspennngi21 cm's dybde på 740 kplcm2 ved Pel 878, skulle dette tilsvare 185 kp/cm2 for o1i betongen. Selv en økning avtrykkfasthetenibetongen iløpet avethalvtårfra l00kp/cm2 til l50kplcmz harikke gitt seg noe uttrykk i en endret spenningssitusasjon. I Sverige ble i $ort omfattende bergtrykksrnålinger under utsprengning av ny kraftstasjon for Ljungaverk. Resultatene er lagt frem i en Be fo - rapport nr. 18 ved Bo Hall. Det var her også horisontal hovedspenning med største spenning i uforstyrret Sell orientert loddrett tunnelaksen og lik ca2}okplcm2. Profilet av forsøkstunnelen var 9,6 m bredt med 9,8 maks høyde. Den horisontale spenningen ga tildels kraftig sprak i hvelvet. Boltesikring resulterte i sprak og nedfall mellom boltene. Det ble brukt sprøytebetong i tillegg til boltesikring eller sprøytebetong ble påført umiddelbart etter rensk. Det ble gjort spenningsmålinger i betongsjiktet som en etter hvert forsøkte å holde på 7 cm. (4 cm til å begynne med). Det fremgar av resultatene det sãnme som ble påvist i Fjellsveitunnelen, [k orientering av hovedspenningens retning i de to materialer. Resultatene viser videre at største hovedspenning målt i betong ligger på rundt 7 kplcm2. På et målested ble det eksempelvis målt o1 = 0,5 kplcm2 2 cm inne i betongen, mens en2} cm inne i berg målte ot = 157 kpicm2. Data for målinger av E-modul, Poissons tall og trykkstyrke er gjengitt i tabell, ft Heft mellom betong og fjell. Det er foretatt en rekke t ekkforsøk på stedet med spesialutstyr. Prøvestedene er lagt rundt hullene som er brukt til spenningsnålinger, tildels også i hvelvet ved andre pelnumre, ellér de er plassert i veggene, fortrinnsvis hvor en har typiske sleppeplan i bergarten, hvor forholdene antas være de minst gunstige for en god heft. For prøvene i taket viser det seg at det er lett å få brudd i fiell på grunn av oppskivingen av fiellet innenfor. Med delvis brudd i betong og berg er det målt heftfasthet gjennomsnittlig 5,5 kp/cm2. Heftfastheten er i realiteten større. Det er ingen tegn til oppskiving i betongsjiktet. Heftfasthetsmålinger i veggene viste : Det fremkom to brudd i betongen ved 4,7 kälcm2 og9,6kplcm2 og et limfugebrudd ved 8,8 kp/cm2. Et par steder falt kjernen ut under boring på grunn av dårlig heft, men ellers 1å resultatene fta 2,4 kplcm2 til 9,8 kplcmz med ca 7 kplcm2 som gjennomsnitt, et resultat som er bra.

7 2r.7 Prøve E-modul 1oó kp/cm2 Poissons tall Trykkstyrke Merknad Granitt Granitt Gneisgranitt Betong Betong Betong 0,400 o,385 0,270 0,100 0,106 0,074 0,17 0,18 0,085 0,07 o,29 0,20 85s tzl Pel 878 Pel 1003 Ljungaverk Pel 1003ca Tdgr Pel 1003ca 6 mnd Ljungaverk Fig Defotmasj onsmålinger. Det erfulgt opp med deformasjonsmålinger i to profìler, ca Pel 995 ogpel I det ene profìl er må{t to retninger, fig. 2I A.Her er i perioden januar-september 78 målt en saflrmen' irykking av tverrsnittet på 10,4 mm fig.2l 5. Utvidelsekurven i retning B-Bermeruregelmessig ogiusikker, men synes å utjevne seg rundt 2mm forlengelse,fig.2l.6- t detãndre profilet er saítmentrykkingen målt til ca 8,8 mm. En er her ved Pel 1003 hvor sprakefiellsintensiteten var på sitt høyeste. Det er ennå intet som tyder på at sammentrykk' ingen har stoppet opp. Deformasjonen har ennå ikke fwt ttl synlige riss i sprøytebetongen, mãn fortsetter den, vil det vel før eller senere fø e til oppsprekning av spløytebetongsjiktet. Konklusjon: Sprøyting med sprakefiell har vist seg ã værc effektiv, men hvor trygg metoden er, mang' ler en fortsatt erfaringsmateriale for å kunne si med sikkerhet. Den gunstige effekt som sprøytebetongen har, synes å ligge i at den holder bergartsfrag' mentene på plass og dermed bidrar til å øke bergets selvbærende evne. Tunnelprofìl og dermed størrelsen av de fragmenter (blokker) som kan forventes å sprake løs, vil u*i..n viktig faktor å ta i betraktning når en skal sikre mot og ta stilling til sprøyte' betong alene, eller sprøytebetong i kombinasjon med bolter og eventuelt armering. Det er ønske fra Instituttet å få være med på videre utprøving av metoden.

8 Fig.2l.4 Deformasjonsmålinger i tunnelen ved ca. Pel 1000.,d n:f ril,ll ft Fig Sammenkrympning langs akæn A - A (fi ) i:[ I:[ ql fig.2l.6 Forlengelse langs aksen B - B (fig )

Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger

Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger 2. 3. februar 2015 Clarion Hotel & Congress Trondheim Anvendt bergmekanikk Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger Simon Alexander Hagen Rock Technician, Rock and Soil Mechanics Bergtekniker,

Detaljer

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering Vårsleppet NBG 12. mars 2009 Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering Eystein Grimstad NGI FORUTSETNING FOR DIMENSJONERING For å kunne dimensjonere tung sikring riktig må en kjenne lastene

Detaljer

Numerisk modellering av støp bak stuff på E16 Wøyen - Bjørum

Numerisk modellering av støp bak stuff på E16 Wøyen - Bjørum Numerisk modellering av støp bak stuff på E16 Wøyen - Bjørum RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2495 Geo- og tunnelseksjonen Dato: 2007-10-11 TEKNOLOGIRAPPORT nr.

Detaljer

Bergspenningsmålinger i vannkraftprosjekter 2 eksempler. NBG Vårsleppet 2016 Freyr Palsson

Bergspenningsmålinger i vannkraftprosjekter 2 eksempler. NBG Vårsleppet 2016 Freyr Palsson Bergspenningsmålinger i vannkraftprosjekter 2 eksempler NBG Vårsleppet 2016 Freyr Palsson 1 Bergspenningsmålinger i vannkraftanlegg i berg, hvorfor? En viktig forutsetning for ufôrete trykksatte vanntunneler:

Detaljer

Geologiske forhold og bolting

Geologiske forhold og bolting Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2

Detaljer

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll

Detaljer

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7 1 Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7 Bestemmelse av permanent sikring i tunneler må baseres på Prognose for forventede bergforhold (ut fra ingeniørgeologisk kartlegging, noen ganger supplert med

Detaljer

Sprak i TBM-tunneler

Sprak i TBM-tunneler Øyvind Dammyr Sprak i TBM-tunneler Informasjon i denne presentasjonen er utarbeidet i forbindelse med PhD arbeid utført av undertegnede ved NTNU/Technische Universität München Foto (Sweco): Ø3.5m TBM tunnel

Detaljer

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder

Detaljer

Klimatesting av massivtreelementer

Klimatesting av massivtreelementer Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket Fra fjell til tunnel Jernbaneverket Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Fra Minnesund i Eidsvoll kommune til Kleverud i Stange kommune blir det samtidig utbygging av veg og bane fra 2012. E6 utvides til fire

Detaljer

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult

Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Om rapporten Norconsult har gjennomført en undersøkelse av miljøbetingelser i Helltunnelen, Ekebergtunnelen

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing. Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Magne Heggland Ragnhild Øvrevik Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 14.09.2009 Vår referanse: 2006/073490-003 Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit.

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer

Detaljer

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer

Detaljer

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler Andreas Ongstad, Norconsult Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler 1. Prosjektet Arna - Bergen og Nye Ulriken

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder

Detaljer

2. Utførte undersøkelser

2. Utførte undersøkelser 2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Tomten og området bak ble undersøkt til fots 8. januar 2014. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av:

Detaljer

Byggherrens halvtime

Byggherrens halvtime Tid til geologisk kartlegging på stuff Tradisjonelt er det byggherrens ingeniørgeolog som dokumenterer fjellkvaliteten etter hver salve. Det må være tid til å gjøre jobben, før ev. fjellet sprøytes inn.

Detaljer

ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen

ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK Bergen, 8.3.2016 Kari H. Berntsen AGENDA Kort om Veidekke Bakgrunn Prosess Erfaringer Status Veien videre HVEM, HVA, HVOR ER VEIDEKKE? Norges største og Skandinavias

Detaljer

Tverlandsbrua. Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord

Tverlandsbrua. Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord Tverlandsbrua Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord Asmund Sveen Aas-Jakobsen Tverlandsbrua Inngår i prosjektet Vegpakke Salten Brua er hoveddel av delprosjektet Rv. 80 Løding Vikan Organisasjon Byggherre

Detaljer

Ulvintunnelen. - Erfaringer fra produksjon av membran og full utstøpning. nfv seminar Stockholm 9.-10 april 2014

Ulvintunnelen. - Erfaringer fra produksjon av membran og full utstøpning. nfv seminar Stockholm 9.-10 april 2014 Ulvintunnelen - Erfaringer fra produksjon av membran og full utstøpning nfv seminar Stockholm 9.-10 april 2014 Jan Ausland Leder av fagstab i Fellesprosjektet Innhold Bakgrunn. Vann- og frostsikring i

Detaljer

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19. B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er

Detaljer

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene.

Det planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene. 1 TIL: Viking Holding AS KOPI TIL: Fortunen v/nils J. Mannsåker FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 31.01.2007 Doknr: FORELØPIG Betanien

Detaljer

Høye og lave injeksjonstrykk. Prosjektleder John Ivar Fagermo AF Anlegg (SRG og AF Anlegg)

Høye og lave injeksjonstrykk. Prosjektleder John Ivar Fagermo AF Anlegg (SRG og AF Anlegg) Prosjektleder John Ivar Fagermo AF Anlegg (SRG og AF Anlegg) Entreprenørens erfaring Erfaringer fra prosjekter: Oslofjordtunnelen Akselbergtunnelen (transporttunnel i Brønnøy) Botniabanen i Sverige Rv4

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

MULTICONSULT. Oslo Bussterminal Skader oppservert ved befaring

MULTICONSULT. Oslo Bussterminal Skader oppservert ved befaring Bussterminalen 06.11.2011 akse 9-27 C-G. 1. Dekket under gangfelt ser ut til å ha vært skiftet ut og reparert med ny støp. Deler av utbedringen er knekket og sprukket opp i mindre deler. Den nye støpen

Detaljer

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Liten, middels Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen

Fv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen Statens vegvesen Notat-1 Til: Fra: Kopi: Plan og veg Vest-Finnmark v/oddbjørg Mikkelsen Peder E. Helgason Gudmund Løvli og Bjørn Roar Mannsverk Saksbehandler/innvalgsnr: Peder E. Helgason, tlf. +47 77617343

Detaljer

Laserscanning av sprøytebetongtykkelse i tunnel

Laserscanning av sprøytebetongtykkelse i tunnel Laserscanning av sprøytebetongtykkelse i tunnel Statens vegvesens rapporter Nr.104 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong juli 2012 Statens vegvesens rapporter

Detaljer

Stabilitets- og sikringsvurdering av bergskråning Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese

Stabilitets- og sikringsvurdering av bergskråning Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese NOTAT OPPDRAG Hille DOKUMENTKODE 616647-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristen Aarethun OPPDRAGSLEDER Asbjørn Øystese KONTAKTPERSON Kristen Aarethun SAKSBEH Asbjørn Øystese KOPI

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Hovedettersyn tunneler berg og bergsikring 2015 Region Nord DOKUMENTKODE 710689RIGbergNOT 001Sifjordskaret EMNE Fv 243 Sifjordskaret tunnel TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen

Detaljer

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10. Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.2014 Bakgrunn: NVE fikk i desember 2013 henvendelse fra Alta kommune

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT BRENSHOLMEN SKOLE

TILSTANDSRAPPORT BRENSHOLMEN SKOLE 1 Oppdragsgiver Tromsø kommune Rapporttype Tilstandsrapport 2015-08-14 TILSTANDSRAPPORT BRENSHOLMEN SKOLE FUNDAMENTER Ramboll 2 (10) BRENSHOLMEN SKOLE Oppdragsnr.: 1350011004 Oppdragsnavn: Tilstandsvurdering

Detaljer

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)

METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller

Detaljer

N o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare

N o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare N o t a t 2 Oppdrag: Reguleringsplan Skarsfjellia, Lyefjell Dato: 23. september 2009 Emne: Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare Oppdr.nr.: 213767 Til: Lyefjell Utbyggingsselskap AS Tove

Detaljer

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Mål Ikke ras på stuff Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Tiltak Hb 025 Prosesskoden - revisjon NA rundskriv 2007/3 Forundersøkelser NS 3480 også for tunneler Oppfølging og dokumentasjon Revisjon

Detaljer

Boston Antikk. Boston Antikk - Det beste av to sider! BENDERS MARK

Boston Antikk. Boston Antikk - Det beste av to sider! BENDERS MARK - Det beste av to sider! En helt ny type mur med granittkarakter fra Benders som både er knekt og tromlet. ene har en konstruksjon med en låseplugg som gjør det mulig å bygge hellende og loddrette støttemurer,

Detaljer

Prøveprosjekt i Askim v/even Øyseth

Prøveprosjekt i Askim v/even Øyseth Prøveprosjekt i Askim v/even Øyseth Formål Studere forbedring i bæreevne for forsterkningslag/anleggsveger på bløt grunn armert med ulike typer geosynteter 5 ulike produkt er testet som armering mellom

Detaljer

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,

Detaljer

NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden?

NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden? NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske Eivind Grøv Sjefforsker SINTEF Professor II NTNU SINTEF Byggforsk 1 Denne presentasjonen er basert på: Artikkel Kleivan mfl. 87 Artikler av Barton

Detaljer

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik.

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Vår ref. Olav Haugen Vår ref. Olav Haugen Tlf: 48072791 Dato: 21.07.10 E-post: olav haugen@ mesta.no BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Mesta Drift Fjellsikring har utført befaring

Detaljer

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

Full kontroll ved tunneldriving Innledning Full kontroll ved tunneldriving Innledning Teknologidagene 2011 Alf Kveen Vanntunneler Jernbanetunneler Vegtunneler Historisk Tunnelbyggingen i Norge Utviklingen følger utviklingen av teknisk utstyr Vanntunneler

Detaljer

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter NBEF 1. og 2. november 20111 Per Spjudvik, Multiconsult 1 Bakgrunn Per Spjudvik, seniorrådgiver i Avd Spesialrådgiving Ing. Bygg fra

Detaljer

E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011

E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011 PMS 485 E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011 Full drift på hele strekningen Fra vinteren 2011/2012 blir det full drift på hele E6 Alta vest mellom Talvik og Hjemmeluft. PMS versjon PMS Cool Grey 9 PMS

Detaljer

Tilstandskontroll av sprøytebetong

Tilstandskontroll av sprøytebetong Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong November 2016 Tilstandskontroll av sprøytebetong i sju tunneler Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 STATENS

Detaljer

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) (7) Betong under herding Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29) Innledning Foredraget tar utgangspunkt i å belyse hvilken effekt de ulike tiltak som benyttes

Detaljer

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen TUNNEL Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen Novapoint Brukermøte Sundvolden, 9. mai 2012 Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Innhold Fakta om Lørentunnelen

Detaljer

Boltetyper og funksjonalitet

Boltetyper og funksjonalitet 1 Boltetyper og funksjonalitet Charlie C. Li Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU 2 Innhold Boltetyper Utførelse av bolter under strekkekrefter Oppførsel av bolter i felt Duktile bolter Bergsikringsprinsipper

Detaljer

Nytt hovedkontor for DnB NOR i Bjørvika

Nytt hovedkontor for DnB NOR i Bjørvika Nytt hovedkontor for DnB NOR i Bjørvika Fundamentering på grove borede stålrørspeler - RD-peler Stålpeledagene Ruukki 2010 Arne T. Eigeland og Andreas Berger Multiconsult AS Innhold Prosjektinformasjon

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Jan Lindgård SINTEF Bakgrunn samarbeid med Narvik Energi AS Jernvassdammen ved Narvik Massivdam med stedvis omfattende skader av frostnedbrytning Ingen

Detaljer

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE GEOLOGISK NOTAT 1 Til: Fra: Kopi: SVV Plan og veg - Øst-Finnmark v/ Bjarne Mjelde Andreas Persson og Elisabeth Rasmussen Stig Lillevik Saksbehandler/innvalgsnr: Andreas Person Kvalitetskontroll: Stig Lillevik

Detaljer

Rapport fra forsøk med elektroniske tennere og detonerende lunte ved driving av Jarlsbergtunnelen

Rapport fra forsøk med elektroniske tennere og detonerende lunte ved driving av Jarlsbergtunnelen Rapport fra forsøk med elektroniske tennere og detonerende lunte ved driving av Jarlsbergtunnelen Foto: Freddy Fagerheim, Jernbaneverket Tønsberg 13.09.2010 Petter Jensen Daglig leder, Nexco Tom F. Hansen

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Statens vegvesen. UTM 33 ref.: EUREF 89 Geoteknisk kategori: Kontrollert av: Rv.7 Måbøtunnelen Geologiske vurderinger etter brann 19.05.

Statens vegvesen. UTM 33 ref.: EUREF 89 Geoteknisk kategori: Kontrollert av: Rv.7 Måbøtunnelen Geologiske vurderinger etter brann 19.05. Statens vegvesen Notat Til: Frå: Kopi: Vegseksjon Voss og Hardanger v/svein Erik Sandal Geo- og skredseksjonen v/mari Åmellem Brøto Stein Olav Njøs Sakshandsamar/innvalsnr: Mari Åmellem Brøto - 48101133

Detaljer

Sikringsnivå i gruver og bergrom Hvilket nivå kreves fra byggherre og hvilken levetid forventes?

Sikringsnivå i gruver og bergrom Hvilket nivå kreves fra byggherre og hvilken levetid forventes? Sikringsnivå i gruver og bergrom Hvilket nivå kreves fra byggherre og hvilken levetid forventes? Sivilingeniør Tom Frode Hansen Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Innhold Fastleggelse av krav - krav

Detaljer

Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid

Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid T Sporveien bygger Lørenbanen en ny T-banestrekning i tunnel fra Grorudbanen mellom Hasle og Økern til Ringbanen ved Sinsen. Vi bygger i

Detaljer

Ulvintunnelen. Erfaringer fra beslutning til gjennomføring av membran og full utstøpning

Ulvintunnelen. Erfaringer fra beslutning til gjennomføring av membran og full utstøpning Ulvintunnelen Erfaringer fra beslutning til gjennomføring av membran og full utstøpning nfv seminar Bergen 2014! Jan Ausland Leder av fagstab i Fellesprosjektet Per Jonsson Anleggsleder JV Veidekke Hochtief

Detaljer

Arbeid mot gravitasjon mekanisk energi (lærerveiledning)

Arbeid mot gravitasjon mekanisk energi (lærerveiledning) Arbeid mot gravitasjon mekanisk energi (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Middels, noe vanskelig Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a small cart is lifted

Detaljer

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010

Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Strømmåling med Aquapro 400 khz i perioden 14.5.2010-14.6.2010 Neptun settefisk AS Lokalitet: Survika Namsos kommune Divaa. Twor I. 3D 1133 S1. Dffin Sed14 230 a3333 I c5< 11 11.31 P33. 1437:13 1 Denler

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND Oppland Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

NORGE Utlegningsskrift nr. 126446

NORGE Utlegningsskrift nr. 126446 NORGE Utlegningsskrift nr. 126446 Int. Cl. li 04 h 7/20 Kl. 37f-7/20 Patentsøknad nr. 826/69 Inngitt 27.2.1969 Løpedag - STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Søknaden ålment tilgjengelig fra 28.8.1970

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Tybakken-Norsafe Ras- og sikringsvurdering M U L TI C O N S U L T Tybakken 116 og 118. Det står også en del busker og trær av ulik størrelse i det undersøkte området. Det ble ikke registrert steder med

Detaljer

Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014

Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Prøvetakingskategori Kategori A: Uforstyrrede prøver skal ha materialstruktur og vanninnhold så lik som mulig det jordarten

Detaljer

Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck

Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck Hvordan var det før August 2011 E700: Fiberleverandør måtte ha en testrapport som viste dosering for å klare 700 J. Man kunne gjøre 20 prøver

Detaljer

KONTROLLPLAN for entreprenør

KONTROLLPLAN for entreprenør Statens vegvesen Region vest Prosjektnr: PROFn: Arkivref: KONTROLLPLAN for entreprenør PROSJEKT : Dok.dato: Rev.dato: Dok.ansvarlig: Kontroll av prosess Krav/Spesifikasjoner Kontrollfrekvens Ansvarlig

Detaljer

16. Mars 2011. Norges Geotekniske Institutt

16. Mars 2011. Norges Geotekniske Institutt Geologisk risiko ik ved tunnelbygging 16. Mars 2011 Roger Olsson Norges Geotekniske Institutt Bygging av tunnel Entreprenør Kontrakt med tilhørende mengde- beskrivelse og tegninger Rådgiver Risiko ved

Detaljer

Slik bygges jernbanetunneler

Slik bygges jernbanetunneler Slik bygges jernbanetunneler Innledning Alle tunnelprosjekter krever omfattende forarbeider. En lang rekke faktorer og forhold kartlegges grundig og brukes som grunnlag for å fastsette ulike krav og tiltak.

Detaljer

ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis

ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis ARTIC ENTREPRENEUR NS 8141 Ny vibrasjonsstandard i praksis Nils Ramstad, Multiconsult AS Innhold Presentasjon av standarden med vedlegg Hva er nytt Erfaringer med bruk av den nye standarden Målemetoder

Detaljer

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle

Detaljer

Bergsprengning Tunnelkontur. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Bergsprengning Tunnelkontur. Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Bergsprengning Tunnelkontur Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Konturkvalitet Kontur kanskje i Sverige? Nei, vannkrafttunnel, Tokke, Norge Kontur garantert i Norge! Vegtunnel adkomst

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER

FLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER Tekst: Arne Nesje, intef/byggkeramikkforeningen og Ole H Krokstrand, Mur-entret FLILAGTE BETONGELEMENTDEKKER Unngå oppsprekking! 1 Konstruksjonsløsninger Hulldekker er i dag den mest vanlige dekketypen.

Detaljer

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo

Little England Design A/S Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Priser på Little England toalett serie. Alle priser er notert inklusiv m. v. a. eksklusiv utkjøring fra vårt lager i Oslo Vår egen toilettserie gir mange kombinasjonsmuligheter med 3 grunn-modeller som

Detaljer

Statens vegvesen. INNLEDNING Kommunedelplan for ny rv. 714 fra Stokkhaugen til Sunde ble vedtatt i 2007.

Statens vegvesen. INNLEDNING Kommunedelplan for ny rv. 714 fra Stokkhaugen til Sunde ble vedtatt i 2007. Statens vegvesen NOTAT Til: Rv. 714 Plan v/magnhild Rømyhr Kopi: Rv. 714 Utbygging v/svein Soknes Oppdrag: Rv. 714 Mjønes Vasslag (Ud900A) Dok. nr. i Sveis: 2007092504-003 Oppdragsgiver: Statens vegvesen,

Detaljer

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet 4)t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkiv nr Rapportlokalisering Gradering BV 851 197119FB T& F455 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapponnr

Detaljer

Ønsket innhold. Hva begrenser levetiden?

Ønsket innhold. Hva begrenser levetiden? Ønsket innhold Materialegenskaper for PE, PVC, støpejern mm Forventet levetid på nye ledningsnett Materialkvalitet og levetid på eldre ledninger Hva begrenser levetiden? Vanlige skader på VA-ledningsanlegg

Detaljer

NOTAT. 1. Ingeniørgeologisk vurdering av mulige tomter, Bjørnli i Meldal kommune

NOTAT. 1. Ingeniørgeologisk vurdering av mulige tomter, Bjørnli i Meldal kommune NOTAT Oppdrag 1350000970 Kunde Meldal kommune v/hans Victor Wexelsen Notat nr. 1 Dato 02-12-2013 Til Fra Kopi Hans Victor Wexelsen Fredrik Johannessen 1. Ingeniørgeologisk vurdering av mulige tomter, Bjørnli

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

INGENIØRGEOLO GI. Berget som byggemateriale -hva må til?

INGENIØRGEOLO GI. Berget som byggemateriale -hva må til? INGENIØRGEOLO GI Berget som byggemateriale -hva må til? Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Marcus Fritzøe Lawton Ingeniørgeolog Temaer Innføring i geologi og ingeniørgeologi Metoder for tunneldriving Oppfølging

Detaljer

Innherred Samkommune. Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd. Grotter og sprengningsvibrasjoner

Innherred Samkommune. Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd. Grotter og sprengningsvibrasjoner Innherred Samkommune Konsekvensutredning for Tromsdalen kalksteindagbrudd Grotter og sprengningsvibrasjoner Innhold 1 Innledning 2 Bakgrunn 3 Beskrivelse av Kvernhusbekkgrottene 4 Vibrasjonsmålinger utført

Detaljer

Dato: 2008-06-03, revidert 2009-02-10 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus

Dato: 2008-06-03, revidert 2009-02-10 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus Teknisk notat Til: NIVA v/: Jens Skei Fra: NGI Dato: 2008-06-03, revidert 2009-02-10 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus Virkning på

Detaljer

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD RAPPORT NR.2006-0898 DET NORSKE VERITAS I ANKERLØKKER? REVISJON NR. PETROLEUMSTILSYNET HVA SKJER MED KJETTINGER ETTER LOKALE BRUDD I ANKERLØKKER? RAPPORT NR.2006-0898 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Innholdsfortegnelse Side 1 SAMMENDRAG... 1 2 INNLEDNING... 1 3 KJETTING

Detaljer

Stavenestunellen- Sprengning av nisjer

Stavenestunellen- Sprengning av nisjer Statens vegvesen Stavenestunellen- Sprengning av nisjer FORELØPIG RAPPORT Ingeniørgeologisk Vurdering RAPPORT Overføring fra Brydalsfossen til Hommelvatnet 1 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 97295009

Detaljer

(8c) Prosjekteksempel Barcode Basement, Bjørvika, Oslo. Fundamentering på borede stålrørspeler (BSR-peler)

(8c) Prosjekteksempel Barcode Basement, Bjørvika, Oslo. Fundamentering på borede stålrørspeler (BSR-peler) (8c) Prosjekteksempel Barcode Basement, Bjørvika, Oslo Fundamentering på borede stålrørspeler (BSR-peler) Hvorfor, hvordan, hvilke erfaringer (PV2012, kapittel 6.3, artikkel 39 Geoteknikkdagen 2009) Pelekurs:«Pelefundamentering

Detaljer

Forinjeksjon med styrt aksellerert herding av mikrosementer. Karl Gunnar Holter Hallandsås, 1. desember 2011

Forinjeksjon med styrt aksellerert herding av mikrosementer. Karl Gunnar Holter Hallandsås, 1. desember 2011 Forinjeksjon med styrt aksellerert herding av mikrosementer Karl Gunnar Holter Hallandsås, 1. desember 2011 Innhold METODE: prinsipp for utførelse av styrt herding av sementsuspensjoner FORDELER/MULIGHETER

Detaljer

Islands geologi og tunneler

Islands geologi og tunneler Islands geologi og tunneler Matthías Loftsson Islands geologi og tunneler plate tectonic Island sitter midt på Atlanterhavsryggen Heimild :Jóhann Ísak Pétursson og Jón Gauti Jónsson, 2001 Hot spots ligger

Detaljer

Weber Ekspanderende mørtel

Weber Ekspanderende mørtel Weber 1 Ekspanderende mørtler for alle formål Weber en av Europas største mørtelprodusenter har et stort utvalg av ekspanderende mørtler. Produktene er i stor grad spesialisert, slik at det alltid er mulig

Detaljer

Vurderinger omkring skader i våtdekk på katamaranen "Frøy Viking" Bjørn Bratfoss (Statens havarikommisjon for transport - SHT) DATO

Vurderinger omkring skader i våtdekk på katamaranen Frøy Viking Bjørn Bratfoss (Statens havarikommisjon for transport - SHT) DATO SINTEF Ocean AS Postboks 4762 Sluppen NO-7465 Trondheim Notat Sentralbord:+47 46 41 50 00 Telefaks: +47 73 59 57 76 ocean@sintef.no www.sintef.no/ocean NO 937 357 370 MVA Vurderinger omkring skader i våtdekk

Detaljer

Geoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg

Geoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg NOTAT Oppdrag 6110692 Kunde Hitra kommune Notat nr. Geo-not-004 Dato 2015-08-06 Til Fra Kontroll Kopi [Navn] Stein Heggstad Stein Vegar Rødseth Jostein Andersen Geoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg

Detaljer

Kristiansand 21.09.2013 Vår ref. 469 Håklova Deres ref. Jon Holt

Kristiansand 21.09.2013 Vår ref. 469 Håklova Deres ref. Jon Holt NOTAT til Kristiansand kommune Kristiansand Eiendom Postboks 417 Lund 4604 KRISTIANSAND Kristiansand 21.09.2013 Vår ref. 469 Håklova Deres ref. Jon Holt Håklova Vel i Kristiansand kommune. Vurdering av

Detaljer

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning)

Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Arbeid mot friksjon 2 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Noe vanskelig Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance

Detaljer