2t.t SPRØYTEBETONG PÄ SPRAKEFJELL. SAMMENDRAG Sprøytebetong har med fordel vært brukt til sikring mot sprakefiell både alene SUMMARY
|
|
- Bjørg Madsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 2t.t FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK /,rl 1õ BERGMEKANIKK / GEOTEKNIKK IV/I' SPRØYTEBETONG PÄ SPRAKEFJELL Bergingeniør A. M. Heltzen Institutt for {ellsprengningsteknikk SAMMENDRAG Sprøytebetong har med fordel vært brukt til sikring mot sprakefiell både alene og i kombina$on med bolter og også med armeringsnett. Sprøytebetong har vært effektiv sikring selv i fersk tilstand. Målinger i sprøytebetong$ikt viser at det opptrer bare ubetydelige spenninger i betongen, mens berget innenfor kan ha meget høye spenninger, Det synes som om oppsprekningen bak sprøytebetongen foregår uavhengig av betongsjiktet. Denne spenningsavlastningen førct til at de maksimale spenninger med tiden flytter seg innover i berget. Det er hittil ikke ob servert oppsprekking i sprøyteb etongsj iktet. Heftfasthetsundersøkelser viser relativt dårlig heft i tunnelhvelvet - p.g. a. sterk tendens til avskalling av innenforliggende fiell. Det er ennå ikke slutt på deformasjoner av tunnelprofilet. Det synes som om retningen til største hovedspenning halverer vinkelen mellom de dominerende steilstående sprekkeretninger. SUMMARY Observations have shown that spalling of rock has been effectfully stopped by a thin to medium thick layer of shotcrete. This effect is found to start imidiately after the shotcrete is placed on the rock surface. Stress measurements in the rock as well as in the shotcrete layer have been carried out in a tunnel in granitic rock with high residual stresses.the results show in a convincing manner high values in the granite and very low values in the shotcrete layer. As an example the main stress force in granite is found to be 740 kplcm2 in a distance of 25 cm from the contour. In the shotcrete there is only mpasured 7 kplcm2 at the same place. It is observed that the discing effect of the rock isn't stopped by the shotcrete, but in no case fragments have penetrated the shotcrete sealing. The effect of the shotcrete is obvious due to the ability of stabilization and improving the selfsupport of the rock by fìlling cracks and fissures with matereal together with a total sealing of the rock surface. No cracks are found in the shotc ete layer about I year after the sealing operation took place. Sprøytebetong har vært benyttet til lands og i utlandet. Første gangen vi hørte om denne som sikring mot sprakefiell ved tunneldrift både her fremgangômåten og fìkk anledning til å se den i praksis,
2 2t.2 var under drivingen av Lieråsen jernbanetunnel. Her viste drammensgranitten seg fra sin verste side med dypforvitring, diabasganger med omvandlete kontakter og ikke minst - intens sprakefiell som var pl sitt kraftigste inntil kryssende diabasganger. Bergtrykkmålinger i noen få punkter viste største hovedspenning lik 445 kg/cm3 i avstand 2,0-2,5 m fra tunnelprofilet. Sikringsarbeidene i tunnelen var særlig interessante da en valgte ulike fremgangsmåter på de to stuffene. På Askersiden ble det etter rensk boltet med ekspansjonsbolter og etterpå sprøytet på betong. Det ble brukt armering hvor fiellet var dårlig eller hvor spraket var spesielt intenst. På Liersiden brukte en sprøytebetong på sprakefiellet med armering der fiellforholdene var darlige. Bolter ble bare sporadisk brukt som sikring under fremdriften. Erfaring smessig begrnte ikke sprakingen fu lp - 2 timet etter salvesprengningen. En fikk derfor vanligvis rensket og lastet opp en god del av salven før spraket ble sjenerende.betongsprøytingen ble satt i gang 3ó timer etter, sprengningen. Det ble brukt tønsprøyting med Besab sprøyteutstyr. Sement-sandforhold i betong - l: 3,5. Som aksellerator - HS 3 i en mengde av 2,5-3,0 %. En foreskrev 5 cm sprøytebetongtykkelse. Under sprøytearbeidet ble det ikke konstatert gjennombrudd av sprakefiellflak. Derimot hendte det iblandt ved påfølgene salvesprengninger at det kom til gjennomlokking og nedfall hovedsaklig av mindre fragmenter. Langs grensen av et forsøksfelt for fiellbolter som Institutt for $ellsprengningsteknikk hadde i tunnelen, fikk en et typisk sprakefiellgiennombrudd i sprøytebetongsjiktet. Det sto her 40 stk. 2A m lange bolter som var forspente til ca. 4 tonn. I overgangssonen mellom boltet og ikke boltet fiell ble det skapt en spenningsøkning som resulterte i nedfall. Dette er et fenomen en må være oppmerksom på når boltesikrer mot sprakefell. Selv om boltene ikke strammes opp til å begynne med, vil deformasjoner i tunnelprofilet føre ttl at bolter etterhvert blir strammet opp, og en får spenningskonsentrasjoner omkring boltene som resultater i oppsprekning. Boltesikring i sprakefiell bør alltid kombineres med gjerdenetting. Store trekantplater som en så ofte ser brukt, kan ofte være mer skalkeskjul enn effektiv sikring mot nedfall. På Askersiden hvor altså systematisk innsetting av forspente bolter føfie ttl at spenningene langs hvelvets ytre del ble høye, opplevde en at det kom til kraftig oppsprekking av det boltete, armerte og sprøytebetongsikrete tunneltaket. På et sted kunne en over ca. 30 m observere en langsgående skrå sprekk midt i hvelvet hvor der stedvis hadde funnet sted en forskyvning på opp til 15 cm etter denne sprekken. Sprekkdannelser kunne en også se i tredjedelspunktene i hvelvet. Dette var skavanker som lett lot seg reparere. For den permanente sikringen på Liersiden fant en imidlertid at det sprøytede hvelvet måtte henges opp med bolter. Det ble konstatert at det bak hvelvet hadde funnet sted en markert oppbomming som en ikke våget å ha over etjernbanespor. Lierasen viste altså at sprøytebetong vel kunne brukes som en øyeblikkelig sikring under fre ndriften, men at boltesikring måtte giøres i tillegg for at forholdene skulle være trygge nok fot jernbanetrafìkk. De som giorde jobben, "n"gikk å stå og bolte for hver nyskùìt salve, som jo ikke er noen særlig trygg arbeidssituasjon. Hvordan spenningen rundt hvelvet ble overført til sprøytebetonglaget, ble ikke undersøkt i Lieråsen. Det ble først undersøkt over l0 år senere i en 3,1 km lang 7 m2 kloakktunnel som Ing. F. Selmer A/S driver fra Fjellsveien i Drammen. Den første delen av denne tunnelen går i drammensgranitt. Senere har en passert en skarnsone og hornfelslag og er nu inne i urene kalksteiner. Ut fra geologisering over tunneltraseen hadde vi trukket grensen mellom ganitt og kambrosilur mot dypet.
3 21.3 v v vv v vvv v v v v v v vv v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v w v v v v v vv v v v v v v vv vv v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v v I u st+ pgo.sp o* l8 sry.ttct plq-.p ot A Utiìr.t syohj.tt L-:=:l [Y9*l E"vwú HonlÈts tìoûæotrto'trt ig. 2t.t Georogisrr sï,,,;ff, Hï:årffYiïä ;*"*"rud, Drammen Denne stemte forbløffende godt, men hva vi ikke kunne forutsi var at på tunnelens nivå var grensen mellom de to bergartstypene over en lang strekning temmelig horisontal og puklèt, slik at en måtte giennom ganitt i flere omganger før en hadde kambrosiluren forgodt, fìg Sprak støtte en på første gang ved Pel 670, og det opptràdte lokalt frem til Pel 810. Fra dette pelnummer og frem til Pel 1030 var det kraftig sprak hele veien. Nær kontakten til skarsonen ble spraket borte, men det var derimot intens i den neste kontaktsonen ved Pet 1170 og frem til Pel I sedimentene er det ingen antydning til sprak. I sprak' fiellsonene synes især horisorltaloppsprekningen i granitten å være mindre enn ellers. Sprakefiellet ble etterhvert sâ sjenerende at entreprenør- og byggherre fant full utstøping på stuff pårkrevet. (Pel900'910). Utstøping ved stuff er en kostbar og tidkrevende arbeidsoperasjon. En valgte etter forslag fra oss â.ptøve sprøytebetongsikring ved stuff. Det ble brukt Sem's sprøyteutstyr for våtsprøyting. Betongblandingen var: 400 kg sement, 20 I aksellerator B-kvikk og0,7l LP - alt pr. m3. Slump 18 ga tilfredstillende god heft til f ellėn var avhengig av skinnetransport. Ca. I km i fiellet lâ kapasiteten på ca 9 m3 betong pr. normalt skift. Betongen ble til å begynne med påført som ett lag til ønsket betongtykkelse 6 cm, senere sprøytet en betongen på sjiktvis.3-4 cm ad gangen. Oppboring av ny salve tok til umiddelbart etter at sprøyteutstyret var fiemet ' d. v. s. ca I time etter avsluttet sprøyting. Ny salve ble skutt ca 3,5 timer senere. En forsøkte å
4 Her som i Lieråsen opplevde en at spraket forsvant straks betongen var sprøytet på. Det er klart at en føler seg nokså usikker under et relativt tynt, helt ferskt betonglag, men det viste seg at det i denne tunnelen ikke kom noe nedfall fra hvelv eller vegger. Ved ca Pel 1000 var sprakingen usedvanlig intens. En kunne faktisk høre at fiellet stod under konstant press. Det var en sammenhengende knitring avløst av enkelte skarpe smell. Fjellet skallet av under hele hvelvet. Rensk førte ikke frem. Den ga etterhvert et spisst profìl med høy spenningskonsentrasjon i spissen. Det ble her valgt åbruke et 12 cmtykt sprøytebetongsjikt i hvelv og vederlag og 6 cm vegger og sprøyte i to omganger. Først sprøytet en hvelvet, og så langt ned på sidene som en kunne med røysa liggende på plass. Etter utlasting sprøytet en veggene helt ned. Heller ikke her kom det noen form for nedfall etter at sprøytebetongen vzr päfiørt. Frem til idag er det ikke noen sted funnet noen avskalling eller synlige rissdannelser i sprøytebetongen som skyldes bergtrykket. Derimot har en et eksempel på at selv en forholdsvis smal omvandlingssone kan mobilisere så stort svelletrykk at det kan presse ut og gi sprekker i et bomt betongsjikt (Pel 1020). Utpressingen har her startet nederst på veggen hvor betongsjiktet jo er lett å bøye ut. Vi har vært opptatt av å finne ut hvordan spenningsbildet ser ut. Hvor store er kreftene bak sprøytebetonglaget, og hvor store er de kreftene som overføres til betongen? Hvordan kan det ha seg at en betong som er helt fersk, kan hindre avskalling? Kan en stole på sprøytebetongen som langtidssikring? For å få svar på disse spørsmålene har vi i samarbeide med Institutt for gruvedrift utført bergtrykksmålinger, Dr. ing. Arne Myrvang har stått for beregningsarbeidet. Vi har videre gjort heftfasthetsbestemmelser og målt deformasjoner av tunnelprofilet med stangekstensometer. Z6 Ai A.o c.r, ahltzrt tl,,r? X-ø-,tttì?e A -tr-. hl /oo3 Oazz Joh'?a Fig Registrering av største hovedspenninger i drammensgranitt
5 21.5 Bergtrykksmåüinger Vårt program omfatter målinger av spenningens størrelse såvel i sprøytebetonglag som i fiell og til forskjellige tider.de første målingene ble giort ica2l12 maned gammel betong.i neste omgang var betongen bare 3-4 dager gammel. Første måleperiode strakte seg fra mâtlepenode var i fellesferien ( ).3. måleperiode er plurlagt utførit nfu tunnelen er ferdigdrevet, sannsynligvis tidlig neste år. Vi skal se litt på de enkelte måleresultatene: For å få målt spenninger i granitten der sprakefiell ikke var observert, valgte en å måle i taket i en ca 7 m bred vikesporutrossing ved Pel 535. Registreringene viste-største hovedspenning llk 225 kp/cm2, 0,i5 m inne i borhullet, fallende tí 146 kplcm2 ved hullbunn 1,9 m inne. Denne siste verdi regnes være lik den opprinnelige hovedspenning i granitten på dette stedet. Største hovedspenning danner ca 50o vinkel med tunnelaksen og ligger omtrent horisontalt. Målinger i sprakefiellområdet ble begynt ved Pel 878. Målehullet ble boret verti' kalt midt i hvelvet m inne viste største hovedspennng 740 kplcm2.3 m inne var den saírme 345 kp/cm2, fig Største hovedspenning er tilnærmet horisontal og danner ca 80o vinkel med tunnelaksen. Opprinnelig største hovedspenning er beregnet til 195 kplcm2. Detaljkartlegging av opp' sprekningen i granitten viser at både ved Pel 878 synes retningen til største hovedspenning å halvere vinkelen mellom de to dominerende, ganske steiltstående sprekkesystemer. I såfall le' des tanken hen på at en her har å gjøre med skjærspenningsbrudd. Nye målinger ble gort i dette profilet i hull 3040 cm unna det første målehullet. Nu viste største hovedspenning i 30 cm dyp 586 kp/cm2, mens en ved hullbunn 115 m inne målte 456 kplcm", (fig. 21.2). Som en ser, er største hovedspenning nær profilet lavere ved siste måling, men den viser liten endring innover i hullet. For den (også horisontale) minste hovedspenning viser de to tidsforskjellige målinger ingen ulikhet av noen betydning. Det ble siste gang også målt spenninger i tunnelveggen. ll2 m inne var største hovedspenningen bare 55 kp/cm2. Det ble begge ganger målt i sprøytebetongsjiktet, som her jevnt over er 6-8 cm tykt. I desember Ca Ueto-nge n var ca 2 i Z ^aora gammel, ble det i takhullet målt 10 kplcmz og 4 kp/cm2 henholdsvis i 2 og 3 cm's dyp. - t uii ble det målt l1 kp/cm2 i 3 cm's dybde i takhullet. I vegghull - 6kplcm2. Å si at det har funnet sted noen spenningsendring er umulig p. g. a. de lave verdiene som ligger innenfor målemetodens usikkerhetsområde. I tillegg ble det ved Pel 900 målt i I I cm sprøytebetongsjikt. Her fant en 0 før største hovedspenning og - I kp/ cm2, altså strekk, for minste hovedspenning. Ved Pel 992 ble det i desember 1977 gjort 5 enkeltmålinger i fiell og i ca 3 dager gammel sprøytebetong. P. g. a. kraftig oppsprengning av kjernen fikk en ikke gi-ort målinger næmere overflaten enn 65 cm. Største hovedspenning ble målt ttl394 kp/cm2. I sprøytebetongen målte en i 3 cm's dyp 5 kp/cm2. Etter flytting av prøvestedet til Pel 1003 konstaterte en fortsatt meget kraftig kjerng' oppsprekkirg.èn fikk registrering ved 30 cm's dybde med hovedspenning 559 kp/cm2. ts-cm lengre inne var største hovedspenning hele 919 kp/cm' *t{ 412 kplcm2 som.,erdi for minste hovedspenning. I sprøytebetongsjiktet målte en 4 kp/cm2. I juli ble målingene gientatt på dette stedet. P. g. a.kraftig kjerneoppsprekning måtte en inn hele 2,0 m før en fïkk måle.
6 21.6 Resultat for største hovedspenning,332 kp/cm2. Ved 2,35 m's dyp målte en imidlertid 668 kp/cm2 og 276 kp/cm2, henholdsvis for største og minste hovedspenning. Målingen i sprøytebetong ga i 2 paralleller i 5 cm's dybde 3 og 5 kplcm2 for største hovedspenning og 0 og I kp/cm2 forminste hovedspenning. Målinger i veggen viste også her lave verdier. I 65 cm dybde 97 kplcm2 og i 1,0 kp/cm2. I sprøytebetong på vegg ble målt 6 kp/cm2 for største hovedspenning - 5 cm inne. Målingene gir interessante holdepunkter. Det går bl. a. frem at det bygger seg opp høyere spenninger innover i fiellet over tunnelhvelvet etterhvert som det skjer en oppsprekning og dermed en spenningsutløsning fra overflaten og innover. Hvor stor denne er rent tallmessig, gir de utførte målinger ikke eksakt svar på, men en største hovedspennngi2,35 m's dybde på 668 kplcm2 må karaktiseres som meget høy. Malingene i veggene viser at det her bare opptrer moderate spenninger. Samtlige målinger i sprøytebetongen har gitt meget lave verdier, 0-1l kplcm2 for største hovedspenning). Dersom heften mellom sprøytebetongen og fiell er fullstendig, og spenningen gar helt ut til overflaten, skulle spenningen teoretisk ligge på tl4 av de i berget, da betongens E-modul er ca ll4 av bergets. Med utgangspunkt i største hovedspennngi21 cm's dybde på 740 kplcm2 ved Pel 878, skulle dette tilsvare 185 kp/cm2 for o1i betongen. Selv en økning avtrykkfasthetenibetongen iløpet avethalvtårfra l00kp/cm2 til l50kplcmz harikke gitt seg noe uttrykk i en endret spenningssitusasjon. I Sverige ble i $ort omfattende bergtrykksrnålinger under utsprengning av ny kraftstasjon for Ljungaverk. Resultatene er lagt frem i en Be fo - rapport nr. 18 ved Bo Hall. Det var her også horisontal hovedspenning med største spenning i uforstyrret Sell orientert loddrett tunnelaksen og lik ca2}okplcm2. Profilet av forsøkstunnelen var 9,6 m bredt med 9,8 maks høyde. Den horisontale spenningen ga tildels kraftig sprak i hvelvet. Boltesikring resulterte i sprak og nedfall mellom boltene. Det ble brukt sprøytebetong i tillegg til boltesikring eller sprøytebetong ble påført umiddelbart etter rensk. Det ble gjort spenningsmålinger i betongsjiktet som en etter hvert forsøkte å holde på 7 cm. (4 cm til å begynne med). Det fremgar av resultatene det sãnme som ble påvist i Fjellsveitunnelen, [k orientering av hovedspenningens retning i de to materialer. Resultatene viser videre at største hovedspenning målt i betong ligger på rundt 7 kplcm2. På et målested ble det eksempelvis målt o1 = 0,5 kplcm2 2 cm inne i betongen, mens en2} cm inne i berg målte ot = 157 kpicm2. Data for målinger av E-modul, Poissons tall og trykkstyrke er gjengitt i tabell, ft Heft mellom betong og fjell. Det er foretatt en rekke t ekkforsøk på stedet med spesialutstyr. Prøvestedene er lagt rundt hullene som er brukt til spenningsnålinger, tildels også i hvelvet ved andre pelnumre, ellér de er plassert i veggene, fortrinnsvis hvor en har typiske sleppeplan i bergarten, hvor forholdene antas være de minst gunstige for en god heft. For prøvene i taket viser det seg at det er lett å få brudd i fiell på grunn av oppskivingen av fiellet innenfor. Med delvis brudd i betong og berg er det målt heftfasthet gjennomsnittlig 5,5 kp/cm2. Heftfastheten er i realiteten større. Det er ingen tegn til oppskiving i betongsjiktet. Heftfasthetsmålinger i veggene viste : Det fremkom to brudd i betongen ved 4,7 kälcm2 og9,6kplcm2 og et limfugebrudd ved 8,8 kp/cm2. Et par steder falt kjernen ut under boring på grunn av dårlig heft, men ellers 1å resultatene fta 2,4 kplcm2 til 9,8 kplcmz med ca 7 kplcm2 som gjennomsnitt, et resultat som er bra.
7 2r.7 Prøve E-modul 1oó kp/cm2 Poissons tall Trykkstyrke Merknad Granitt Granitt Gneisgranitt Betong Betong Betong 0,400 o,385 0,270 0,100 0,106 0,074 0,17 0,18 0,085 0,07 o,29 0,20 85s tzl Pel 878 Pel 1003 Ljungaverk Pel 1003ca Tdgr Pel 1003ca 6 mnd Ljungaverk Fig Defotmasj onsmålinger. Det erfulgt opp med deformasjonsmålinger i to profìler, ca Pel 995 ogpel I det ene profìl er må{t to retninger, fig. 2I A.Her er i perioden januar-september 78 målt en saflrmen' irykking av tverrsnittet på 10,4 mm fig.2l 5. Utvidelsekurven i retning B-Bermeruregelmessig ogiusikker, men synes å utjevne seg rundt 2mm forlengelse,fig.2l.6- t detãndre profilet er saítmentrykkingen målt til ca 8,8 mm. En er her ved Pel 1003 hvor sprakefiellsintensiteten var på sitt høyeste. Det er ennå intet som tyder på at sammentrykk' ingen har stoppet opp. Deformasjonen har ennå ikke fwt ttl synlige riss i sprøytebetongen, mãn fortsetter den, vil det vel før eller senere fø e til oppsprekning av spløytebetongsjiktet. Konklusjon: Sprøyting med sprakefiell har vist seg ã værc effektiv, men hvor trygg metoden er, mang' ler en fortsatt erfaringsmateriale for å kunne si med sikkerhet. Den gunstige effekt som sprøytebetongen har, synes å ligge i at den holder bergartsfrag' mentene på plass og dermed bidrar til å øke bergets selvbærende evne. Tunnelprofìl og dermed størrelsen av de fragmenter (blokker) som kan forventes å sprake løs, vil u*i..n viktig faktor å ta i betraktning når en skal sikre mot og ta stilling til sprøyte' betong alene, eller sprøytebetong i kombinasjon med bolter og eventuelt armering. Det er ønske fra Instituttet å få være med på videre utprøving av metoden.
8 Fig.2l.4 Deformasjonsmålinger i tunnelen ved ca. Pel 1000.,d n:f ril,ll ft Fig Sammenkrympning langs akæn A - A (fi ) i:[ I:[ ql fig.2l.6 Forlengelse langs aksen B - B (fig )
Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger
2. 3. februar 2015 Clarion Hotel & Congress Trondheim Anvendt bergmekanikk Bergspenningsmålinger muligheter og begrensninger Simon Alexander Hagen Rock Technician, Rock and Soil Mechanics Bergtekniker,
DetaljerArmerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering
Vårsleppet NBG 12. mars 2009 Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering Eystein Grimstad NGI FORUTSETNING FOR DIMENSJONERING For å kunne dimensjonere tung sikring riktig må en kjenne lastene
DetaljerNumerisk modellering av støp bak stuff på E16 Wøyen - Bjørum
Numerisk modellering av støp bak stuff på E16 Wøyen - Bjørum RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2495 Geo- og tunnelseksjonen Dato: 2007-10-11 TEKNOLOGIRAPPORT nr.
DetaljerBergspenningsmålinger i vannkraftprosjekter 2 eksempler. NBG Vårsleppet 2016 Freyr Palsson
Bergspenningsmålinger i vannkraftprosjekter 2 eksempler NBG Vårsleppet 2016 Freyr Palsson 1 Bergspenningsmålinger i vannkraftanlegg i berg, hvorfor? En viktig forutsetning for ufôrete trykksatte vanntunneler:
Detaljer3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen
Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder
DetaljerGeologiske forhold og bolting
Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2
DetaljerMIDTTUN LEIR NÆRINGSPARK
MIDTTUN LEIR NÆRINGSPARK INNLEDNING Området er beskrevet i rapport ved navn Prosjekt Midttunbråtet datert 12.03.2006. Den rapporten ble skrevet pga. planlagt boligbygging på området, og det var ikke planlagt
DetaljerNOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann
NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll
DetaljerMetodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7
1 Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7 Bestemmelse av permanent sikring i tunneler må baseres på Prognose for forventede bergforhold (ut fra ingeniørgeologisk kartlegging, noen ganger supplert med
DetaljerModerne vegtunneler. NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon. Reykjavik, 12.september Harald Buvik. Prosjektleder Moderne vegtunneler
Moderne vegtunneler NVF seminar: Effektiv tunnelproduksjon Reykjavik, 12.september 2011 Harald Buvik Prosjektleder Moderne vegtunneler Erfaringer Ca 1050 vegtunneler, 850 km Med få unntak har de stått
DetaljerStatens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Magne Heggland Ragnhild Øvrevik Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 14.09.2009 Vår referanse: 2006/073490-003 Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit.
DetaljerSprak i TBM-tunneler
Øyvind Dammyr Sprak i TBM-tunneler Informasjon i denne presentasjonen er utarbeidet i forbindelse med PhD arbeid utført av undertegnede ved NTNU/Technische Universität München Foto (Sweco): Ø3.5m TBM tunnel
DetaljerKlimatesting av massivtreelementer
Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009
DetaljerKartlegging av miljøbetingelser i tunneler. Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult
Kartlegging av miljøbetingelser i tunneler Presentasjon av rapporten, av Jon Luke, Norconsult Om rapporten Norconsult har gjennomført en undersøkelse av miljøbetingelser i Helltunnelen, Ekebergtunnelen
DetaljerStatens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Arnfinn Berge Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Ole Nesse - 37019975 Vår dato: 16.02.2010 Vår referanse: 2010/040138-001 Fv 410. Hp 04.
DetaljerHVA FINNES OG HVA BLIR BRUKT?
BOLTETYPER OG FUNKSJONER HVA FINNES OG HVA BLIR BRUKT? Werner Stefanussen Fagsjef Ingeniørgeologi Rambøll, avd Trondheim REFERANSER Statens Vegvesen Håndbok 215 Fjellbolting (03.00) BOLTETYPER Endeforankrede
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I ØSTFOLD Østfold Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement
DetaljerKULVERT SLEMMESTAD TILSTANDSKONTROLL
Oppdragsgiver RØYKEN KOMMUNE Rapporttype SKADEREGISTRERING OG VURDERING AV SKADEUTVIKLING 2011-05-26 KULVERT SLEMMESTAD TILSTANDSKONTROLL TILSTANDSKONTROLL 2 (11) KULVERT SLEMMESTAD TILSTANDSKONTROLL Oppdragsnr.:
DetaljerNORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?
NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder
DetaljerStatusrapport Holmestrandtunnelen
1 Statusrapport Holmestrandtunnelen Geologi 1. Innledning/orientering På oppdrag fra Martin Pedersen har geologene Einar Vie fra Statens vegvesen og Ole Christian Ødegaard fra Rambøll Norge AS foretatt
DetaljerStatens vegvesen. Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer mellom profil Geologisk notat
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Bjørn Flatekval Einar Vie Saksbehandler/innvalgsnr: Einar Vie +47 32214517 Vår dato: 17.1.2014 Vår referanse: Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer
DetaljerFra fjell til tunnel. Jernbaneverket
Fra fjell til tunnel Jernbaneverket Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Fra Minnesund i Eidsvoll kommune til Kleverud i Stange kommune blir det samtidig utbygging av veg og bane fra 2012. E6 utvides til fire
DetaljerNORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014
NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer
DetaljerM U L T I C O N S U L T
2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er
DetaljerByggherrens halvtime
Tid til geologisk kartlegging på stuff Tradisjonelt er det byggherrens ingeniørgeolog som dokumenterer fjellkvaliteten etter hver salve. Det må være tid til å gjøre jobben, før ev. fjellet sprøytes inn.
DetaljerVTU/NTU Skansavegur. Tunnelinspeksjon Norðoyatunnilin
VTU/NTU Skansavegur Tunnelinspeksjon Norðoyatunnilin Rapport 573861 5.1.2009 VTU/NTU Skansavegur Side 3 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 2 Arbeidsmetode... 4 3 Observasjoner og anbefaling av tiltak... 4
Detaljer2. Utførte undersøkelser
2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Tomten og området bak ble undersøkt til fots 8. januar 2014. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av:
DetaljerINGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET
Statens vegvesen Til: Fra: Kopi: Entreprenør Sørkjosfjellet T02 SVV v/andreas Persson Byggeleder Ken Johar Olaussen Saksbehandler: Ingeniørgeolog Andreas Persson Kvalitetssikring: Geolog Renate Dyrøy Vår
DetaljerGJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring
GJELDENDE REGELVERK: - Bergsikring - Vann- og frostsikring Tunneldagene 2018 Arild Neby Vegavdelingen, Tunnel- og betongseksjonen Tunneldagene 2018 Gjeldende regelverk for tunneler Tunneldagene 2018 Gjeldende
DetaljerArbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning)
Arbeid mot friksjon 1 (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: Liten, middels Short English summary In this exercise we shall measure the work (W) done when a constant force (F) pulls a block some distance
DetaljerIngeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord
Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer
DetaljerHAVBRUKSTJENESTEN A/S
HAVBRUKSTJENESTEN A/S Strømmåling Lokalitet: Follafoss, Verran kommune Dato: Oktober Omsøkt/disponert av: Follasmolt AS Rapportansvarlig: Havbrukstjenesten AS, Arild Kjerstad Sistranda 9 / 99, arild@havbrukstjenesten.no
DetaljerTBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult
TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler Andreas Ongstad, Norconsult Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler 1. Prosjektet Arna - Bergen og Nye Ulriken
DetaljerKontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014
Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Prøvetakingskategori Kategori A: Uforstyrrede prøver skal ha materialstruktur og vanninnhold så lik som mulig det jordarten
DetaljerELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen
ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK Bergen, 8.3.2016 Kari H. Berntsen AGENDA Kort om Veidekke Bakgrunn Prosess Erfaringer Status Veien videre HVEM, HVA, HVOR ER VEIDEKKE? Norges største og Skandinavias
DetaljerTverlandsbrua. Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord
Tverlandsbrua Odd-Magne Rognan Statens vegvesen Reg nord Asmund Sveen Aas-Jakobsen Tverlandsbrua Inngår i prosjektet Vegpakke Salten Brua er hoveddel av delprosjektet Rv. 80 Løding Vikan Organisasjon Byggherre
DetaljerForskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.
B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =
DetaljerUNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND
1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND Oppland Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement
DetaljerUlvintunnelen. - Erfaringer fra produksjon av membran og full utstøpning. nfv seminar Stockholm 9.-10 april 2014
Ulvintunnelen - Erfaringer fra produksjon av membran og full utstøpning nfv seminar Stockholm 9.-10 april 2014 Jan Ausland Leder av fagstab i Fellesprosjektet Innhold Bakgrunn. Vann- og frostsikring i
DetaljerStabilitets- og sikringsvurdering av bergskråning Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese
NOTAT OPPDRAG Hille DOKUMENTKODE 616647-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristen Aarethun OPPDRAGSLEDER Asbjørn Øystese KONTAKTPERSON Kristen Aarethun SAKSBEH Asbjørn Øystese KOPI
DetaljerFiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet
Bi bl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT FARTØY: TIDSROM: "Michael Sars" 10/6-5/7 r 1987 6/7-23/7 r 1987 Båtkontoret Havforskningsinstituttet FORMAL: UndersØkelser
DetaljerFjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.
Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer
DetaljerModerne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538
Moderne vegtunneler Bergsikringsstrategien baseres på Håndbok 021/ Teknologirapport 2538 Bergsikring Berget som byggemateriale Økt sikringsnivå på bergsikring Fokus på profil Inspeksjon Eksisterende tunneler
DetaljerINGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?
INGENIØRGEOLOGI Berget som byggemateriale -hva må til? Hanne Wiig Ingeniørgeolog BaneNOR Marcus Fritzøe Lawton Ingeniørgeolog BaneNOR Helene K Andersen Ingeniørgeolog BaneNOR Temaer Innføring i geologi
DetaljerN o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare
N o t a t 2 Oppdrag: Reguleringsplan Skarsfjellia, Lyefjell Dato: 23. september 2009 Emne: Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare Oppdr.nr.: 213767 Til: Lyefjell Utbyggingsselskap AS Tove
DetaljerNBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? Sleppematerialer hovedtyper/karakter
NBG/NGF seminar Trondheim 23. mai 2016 Leiromvandling av berggrunnen hvor og hvorfor? (5) Svakhetssoner i norske tunneler forekomst, karakter og egenskaper Bjørn Nilsen, Institutt for geologi og bergteknikk,
DetaljerINGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?
INGENIØRGEOLOGI Berget som byggemateriale - hva må til? Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog BaneNOR Marcus Fritzøe Lawton Ingeniørgeolog BaneNOR Temaer Innføring i geologi og ingeniørgeologi Metoder for tunneldriving
DetaljerTetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?
Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Jan Lindgård SINTEF Bakgrunn samarbeid med Narvik Energi AS Jernvassdammen ved Narvik Massivdam med stedvis omfattende skader av frostnedbrytning Ingen
DetaljerBergmekaniske prinsipper / undersøkelse- og målemetoder. Charlie C. Li Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU
1 Bergmekaniske prinsipper / undersøkelse- og målemetoder Charlie C. Li Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU Anvendt bergmekanikk? σ 1 σ σ 3 Bergmasse (faktum) Insitu spenninger (faktum) Bergarbeid
DetaljerBergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet
4)t Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarkiv nr Rapportlokalisering Gradering BV 851 197119FB T& F455 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapponnr
DetaljerBEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik.
Vår ref. Olav Haugen Vår ref. Olav Haugen Tlf: 48072791 Dato: 21.07.10 E-post: olav haugen@ mesta.no BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Mesta Drift Fjellsikring har utført befaring
DetaljerDato: 2008-06-03, revidert 2009-02-10 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus
Teknisk notat Til: NIVA v/: Jens Skei Fra: NGI Dato: 2008-06-03, revidert 2009-02-10 Prosjekt: 20081121 Utvinning av Rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune Utarbeidet av: Christian Madshus Virkning på
DetaljerDet planlegges utbygging av leiligheter ved gamle Betanien Sykehus. Utbygging i bergskrntene øst for eksisterende bygg inngår i planene.
1 TIL: Viking Holding AS KOPI TIL: Fortunen v/nils J. Mannsåker FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 31.01.2007 Doknr: FORELØPIG Betanien
DetaljerStatens vegvesen. Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg. Ingeniørgeologi - byggeplan.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Paul Ridola Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/telefon: Morten /90403308 Vår dato: 15.03.2017 Vår referanse: Id219B-1 Fv 127 Kilsund-Vatnebu GS-veg.
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.
Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa
DetaljerMål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring
Mål Ikke ras på stuff Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Tiltak Hb 025 Prosesskoden - revisjon NA rundskriv 2007/3 Forundersøkelser NS 3480 også for tunneler Oppfølging og dokumentasjon Revisjon
DetaljerMagasinkontroll kommentarer til avvik
Magasinkontroll kommentarer til avvik Regionmøte VTF Bergen 31.08.2010 Ved Tormunn Skarstad, SFE Produksjon AS Innholdsfortegnelse: Historikk Rapport med avvik Våre tiltak i forhold til rapport Beskrivelse
DetaljerHøye og lave injeksjonstrykk. Prosjektleder John Ivar Fagermo AF Anlegg (SRG og AF Anlegg)
Prosjektleder John Ivar Fagermo AF Anlegg (SRG og AF Anlegg) Entreprenørens erfaring Erfaringer fra prosjekter: Oslofjordtunnelen Akselbergtunnelen (transporttunnel i Brønnøy) Botniabanen i Sverige Rv4
DetaljerPraktisk gjennomføring byggherrens erfaringer
Prosjekt E6 Trondheim - Stjørdal Fagseminar Tunnelbygging i by Praktisk gjennomføring byggherrens erfaringer Teknisk byggeleder Hlynur Gudmundsson E-post: hlynur.gudmundsson@vegvesen.no Nettside: www.vegvesen.no/vegprosjekter/e6ost
DetaljerBoston Antikk. Boston Antikk - Det beste av to sider! BENDERS MARK
- Det beste av to sider! En helt ny type mur med granittkarakter fra Benders som både er knekt og tromlet. ene har en konstruksjon med en låseplugg som gjør det mulig å bygge hellende og loddrette støttemurer,
DetaljerFv882 hp Øksfjordtunnelen i Loppa kommune. Ingeniørgeologisk vurdering i forbindelse med planlagt rehabilitering av tunnelen
Statens vegvesen Notat-1 Til: Fra: Kopi: Plan og veg Vest-Finnmark v/oddbjørg Mikkelsen Peder E. Helgason Gudmund Løvli og Bjørn Roar Mannsverk Saksbehandler/innvalgsnr: Peder E. Helgason, tlf. +47 77617343
DetaljerVann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler
Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler Tunneldagene Lillestrøm 10.-11.04.2018 Prosjektleder Jan Ausland Teknisk regelverk: Konstruksjoner for vann og frostsikring. Konstruksjonstyper:
DetaljerMULTICONSULT. Oslo Bussterminal Skader oppservert ved befaring
Bussterminalen 06.11.2011 akse 9-27 C-G. 1. Dekket under gangfelt ser ut til å ha vært skiftet ut og reparert med ny støp. Deler av utbedringen er knekket og sprukket opp i mindre deler. Den nye støpen
DetaljerVår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 20.des.16 P.nr. IAS2167 Helge Berset Tlf ÅF Reinertsen AS v/helge Berset
Notat nr. IAS 2167-1 Dato: 20. desember 2016 Prosjekt Johan Berentsens veg Prosjektnr. 2167 Utarbeidet av Johanna L. Rongved og Geir Bertelsen Antall sider 7 Til Kopi til ÅF Reinertsen AS v/helge Berset
DetaljerRefundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter
Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter NBEF 1. og 2. november 20111 Per Spjudvik, Multiconsult 1 Bakgrunn Per Spjudvik, seniorrådgiver i Avd Spesialrådgiving Ing. Bygg fra
Detaljerhygienehjelpemidler Spesialtilpassede hygienehjelpemidler -ALT er mulig
Spesialtilpassede hygienehjelpemidler -ALT er mulig ~ Anne Mette Lauridsen, Ergoterapeut Det skjer ofte at man som terapeut står i en situasjon, hvor man bare har lyst til å gi opp. Man har prøvd alle
DetaljerLaserscanning av sprøytebetongtykkelse i tunnel
Laserscanning av sprøytebetongtykkelse i tunnel Statens vegvesens rapporter Nr.104 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong juli 2012 Statens vegvesens rapporter
DetaljerRapport: Undersøkelse utseendepress
Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se
DetaljerSBF2012 A Åpen. Rapport. Stabilitetsvurdering av bergknaus. Forfatter Ida Soon Brøther Bergh. SINTEF Byggforsk Infrastruktur
SBF202 A035 - Åpen Rapport Stabilitetsvurdering av bergknaus Forfatter Ida Soon Brøther Bergh SINTEF Byggforsk Infrastruktur 202--06 Historikk DATO SBESKRIVELSE 202--06 Versjon SBF202 A035 2 av Innholdsfortegnelse
Detaljer1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av
Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil
DetaljerNOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Hovedettersyn tunneler berg og bergsikring 2015 Region Nord DOKUMENTKODE 710689RIGbergNOT 001Sifjordskaret EMNE Fv 243 Sifjordskaret tunnel TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen
DetaljerLABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken
LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige
DetaljerPlantevernutstyr og sprøyteteknikk
Plantevernutstyr og sprøyteteknikk Jordbær Bringebær Hvorfor må vi ha god sprøyteteknikk De fleste midler er kontaktmidler Så treffer vi ikke det sted vi ønsker så feiler vi med sprøytingen Jeg tror at
DetaljerOPPSUMMERING TILSTAND / TILTAK
OPPSUMMERING TILSTAND / TILTAK s.1 Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 Oslo Tlf: 22721260 bjorn.lund@olbetong.no Prosjekt: Trolldalen 1 Borettslag. Betongrehabilitering av balkonger, terrasser og
DetaljerNFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden?
NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske Eivind Grøv Sjefforsker SINTEF Professor II NTNU SINTEF Byggforsk 1 Denne presentasjonen er basert på: Artikkel Kleivan mfl. 87 Artikler av Barton
DetaljerTILSTANDSRAPPORT BRENSHOLMEN SKOLE
1 Oppdragsgiver Tromsø kommune Rapporttype Tilstandsrapport 2015-08-14 TILSTANDSRAPPORT BRENSHOLMEN SKOLE FUNDAMENTER Ramboll 2 (10) BRENSHOLMEN SKOLE Oppdragsnr.: 1350011004 Oppdragsnavn: Tilstandsvurdering
DetaljerBefaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.
Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.2014 Bakgrunn: NVE fikk i desember 2013 henvendelse fra Alta kommune
DetaljerNaboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid
Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid T Sporveien bygger Lørenbanen en ny T-banestrekning i tunnel fra Grorudbanen mellom Hasle og Økern til Ringbanen ved Sinsen. Vi bygger i
DetaljerNye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck
Nye regler i NB7 August 2011 Hva er nytt og hvorfor? Thomas Beck Hvordan var det før August 2011 E700: Fiberleverandør måtte ha en testrapport som viste dosering for å klare 700 J. Man kunne gjøre 20 prøver
DetaljerTilstandskontroll av sprøytebetong
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Tunnel og betong November 2016 Tilstandskontroll av sprøytebetong i sju tunneler Etatsprogrammet Varige konstruksjoner 2012-2015 STATENS
DetaljerRegistrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen
TUNNEL Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen Novapoint Brukermøte Sundvolden, 9. mai 2012 Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Innhold Fakta om Lørentunnelen
Detaljer8.2.6 Supplerende informasjon
128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg
DetaljerMETODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV)
METODEBESKRIVELSE OPTISK TELEVIEWER (OPTV) Optisk televiewer kan benyttes til inspeksjon av grunnvannsbrønner, grunnvarmebrønner, forundersøkelser for fjellanlegg (tunneler, fjellrom), og er i mange tilfeller
DetaljerVarige konstruksjoner
Varige konstruksjoner Fremtidens tunneler Konturkvalitet Sjefingeniør Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet Innhold Basis: Parameterne bak konturkvalitet Status: Dagens praksis og kontraktskrav
DetaljerNytt hovedkontor for DnB NOR i Bjørvika
Nytt hovedkontor for DnB NOR i Bjørvika Fundamentering på grove borede stålrørspeler - RD-peler Stålpeledagene Ruukki 2010 Arne T. Eigeland og Andreas Berger Multiconsult AS Innhold Prosjektinformasjon
DetaljerSom en del av ROS analyse for Bergen kommune har vi foretatt en Fase II vurdering av skredfare for lekeplass og bolighus (nr 6) i Kipebakken.
1 TIL: Bergen kommune. Etat for byggesak og private planer KOPI TIL: FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 30.04.2007 Doknr: ROS II -
DetaljerRepetisjonsoppgaver kapittel 0 og 1 løsningsforslag
Repetisjonsoppgaver kapittel 0 og løsningsforslag Kapittel 0 Oppgave a) Gjennomsnittet er summen av måleverdiene delt på antallet målinger. Summen av målingene er,79 s. t sum av måleverdiene antallet målinger,79
DetaljerØdegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no. Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni 2006
NOTAT Ødegård og Lund AS Rødbergvn 59 B 0591 OSLO Tlf / fax 22721260 / 61 olbetong@online.no Til: OBOS Prosjekt v. Gitte Bjerkelund Fra Ødegård og Lund AS v. Olav Ødegård Vår ref: 1490 / OSØ Dato: 8 juni
DetaljerPrøveprosjekt i Askim v/even Øyseth
Prøveprosjekt i Askim v/even Øyseth Formål Studere forbedring i bæreevne for forsterkningslag/anleggsveger på bløt grunn armert med ulike typer geosynteter 5 ulike produkt er testet som armering mellom
DetaljerSom en del av ROS analyse for Bergen kommune har vi foretatt en Fase II vurdering av skredfare for området Svartediksveien - Tarlebøveien.
1 TIL: Bergen kommune. Etat for byggesak og private planer KOPI TIL: FRA: Geir Bertelsen, OPTICONSULT Direkte telefon: 55 27 51 36 E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no DATO: 30.03.2007 Doknr: ROS-FaseII-4
DetaljerWeber Ekspanderende mørtel
Weber 1 Ekspanderende mørtler for alle formål Weber en av Europas største mørtelprodusenter har et stort utvalg av ekspanderende mørtler. Produktene er i stor grad spesialisert, slik at det alltid er mulig
DetaljerKan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?
Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,
DetaljerHRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne
HIGH PERFORMANCE REINFORCEMENT PRODUCTS HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne HRC T-hodet armering har spesielle egenskaper som skiller den fra konvensjonell armering. HRC T-hoder forankrer den fulle
DetaljerNedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5
Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
Detaljer