Møteinnkalling Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sakliste

Transkript

1 Trondheim kommune Møteinnkalling Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen, 3.etasje Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf bystyret.postmottak@trondheim.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte 10. juni 2014 Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Må være meldt før mandag kl Pkt. 4 Tilgjengelighet Olavsfestdagene. Mari Mosand har i epost av 8. august meldt en sak om Olavsfestdagenes praksis for hc-bevis/tilgjengelighet under dagene. Pkt. 5 Oppnevning av brukerrepresentanter til arbeidsgruppe for retningslinjer for vedtak om leilighet i bofellesskap. Arbeidsutvalget har forespurt og foreslår Steinar Johnsen og Nina Braadland. Pkt. 6 Høring på endring i byggforskriften. Formannskapet behandler uttalelse i sitt møte 2. sept. Saken kan leses her: Saksnr. Tittel PS 15/14 Arkiv:14/36673 Orientering og uttalelse Melding om folkehelse 2014 PS 16/14 Arkiv:13/29848 Uttalelse Evaluering av modell for tildeling av ekstra ressurser til skoler med elever med omfattende og vedvarende behov for spesialundervisning og bistand Møteinnkalling, Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne,

2 Trondheim kommune Saksframlegg Melding om folkehelse 2014 Arkivsak.: 14/36673 Forslag til vedtak: 1: Bystyret tar melding om folkehelse til orientering. 2: Bystyret forutsetter at folkehelsehensyn ligger til grunn for alt planarbeid og i tjenesteyting som kommunen gjennomfører. 3: Tidlig innsats i barnehage, skole, idrett og kulturtiltak er viktig for god folkehelse og for å utjevne sosiale helseforskjeller. Bystyret ber rådmannen styrke det forebyggende arbeidet i kommende budsjetter. 4: Trondheim får i årene som kommer en stor økning i folketallet, og betydelig flere eldre. Bystyret forutsetter at kommunens planarbeid sikrer grøntareal og aktivitetsmuligheter for alle aldersgrupper, og tilrettelegger for at flere kan gå, sykle eller bruke kollektivtransport på vei til jobb, skole, studier og fritidsaktiviteter. 5: Den enkeltes livsstil har stor betydning for helsen. Trondheim kommunes ansatte skal bruke sin kontakt med barn, ungdom og voksne til å informere og påvirke til en sunn livsstil. Kommunens ansatte skal øke sin kompetanse om fysisk aktivitet, kosthold, rusmidler og helse, for å kunne bidra til bedre valg for seg selv og for kommunens innbyggere. 6: Trondheim kommune skal medvirke til at offentlige etater og andre aktører også er bevisst vesentlige folkehelsehensyn i sitt arbeid. Bakgrunn Rådmannen legger med dette fram en melding til bystyret om folkehelse i Trondheim. Meldingen er i tråd med vedtak i kommunens planstrategi for Planstrategien har Meldinghelhetlig oversikt over helseutfordringer for hele kommunen, kommunens aktiviteter og virkemidler som påvirker folkehelsen som én av flere vedtatte planoppgaver i perioden Det foreliggende dokumentet er en melding, en oversikt og et kunnskapstilfang, men ikke en plan. Gjennom meldingen oppfyller kommunen folkehelselovens pålegg om oversikt over folkehelsetilstanden i kommunen. Samtidig oppfylles de kravene som ble framsatt i dokumentet Nasjonale forventninger til kommuner og fylkeskommuner fra Meldingen gir en oversikt over folkehelsetilstanden med mulige årsaker og påvirkningsfaktorer. Målet er å gi et best mulig grunnlag for å identifisere innsatsområder og tiltak som kan bidra til bedre folkehelse. Meldingen har data på kommunenivå. Kommunens rapport Levekår 2011 har data om levekår og et utvalg folkehelsedata på bydelsnivå. Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

3 Trondheim kommune Folkehelse skapes først og fremst utenfor helsevesenet Folkehelse, god eller dårlig, skapes først og fremst utenfor helsevesenet. De aller fleste offentlige beslutninger kan ha en virkning for folkehelsen. Dette stiller krav til kommunens planer og beslutninger, og fordrer aktsomhet og føre-var som prinsipp på alle fagområder. Samtidig skal de positive, helsefremmende tiltakene løftes frem. Helsetilstanden i befolkningen er ulikt fordelt, og ulikhetene er systematiske. Dette betyr at sannsynligheten for å få en god helse og et langt liv øker dersom et barn er født inn i en familie der foreldrene har høy utdanning og god inntekt. Med dette følger oftest også et godt kosthold, en god bolig, sunne fritidsinteresser og en god påvirkning. Elementene er gjensidig forsterkende, i begge ender av den sosiale skalaen. Denne systematiske skeivfordelingen er større i de fleste andre land, men også i Norge er det betydelig variasjon i levealderen og helsetilstanden til befolkningen, langs sosiale skillelinjer. Å utjevne sosiale helseforskjeller er ett av de tre nasjonale målene i folkehelseloven, som trådte i kraft fra Kommunene har gjennom loven fått et stort ansvar, og det stilles krav om systematikk og oversikt, som kan legge til rette for kunnskapsbaserte tiltak. Offentlige myndigheter som fylkeskommunen og staten, har alle sine ansvarsområder som har konsekvenser for folkehelsen. Samtidig gjør mange frivillige organisasjoner en stor innsats, først og fremst gjennom helsefremmede og forebyggende arbeid. Forholdet til kommunens planer og planstrategien Folkehelseloven viser til plan- og bygningsloven og sier at oversikten over folkehelsetilstanden i kommunen skal foreligge som grunnlag for utarbeidelsen av den kommunale planstrategien. Dette betyr at ved neste behandling av kommunens planstrategi, etter kommunevalget høsten 2015 og innen utgangen av 2016, vil foreliggende melding være ett av flere grunnlagsdokument. Videre betyr det at oversikten skal fornyes i forbindelse med rulleringen av planstrategien hvert fjerde år. Folkehelse var vesentlig da bystyret vedtok nåværende kommuneplanens samfunnsdel i Både hovedmål 2, om å være en bærekraftig by der det er lett å leve miljøvennlig, og hovedmål 3 med ulike tiltak for å inkludere og sikre en mangfoldig befolkning tjenester, har klare formuleringer som inngår i en folkehelseforståelse. Selve ordet folkehelse er ikke alltid benyttet. Men innretningen illustrerer at Trondheim kommune allerede har arbeidet med folkehelsespørsmål i mange år. Folkehelse er allerede tatt inn i enhetsavtalene for kommunens enheter, og folkehelse var også tema for ledersamlingen / strategikonferansen Trondheim kommune har en folkehelsekoordinator og en folkehelsegruppe, som arbeider for å sikre at det legges vekt på folkehelse i planlegging og utvikling at tiltak. Faktadelen Kapittel 3 i meldingen tar for seg fakta om folkehelsetilstanden i Trondheim. Hvert år utgir folkehelseinstituttet en folkehelseprofil for hver kommune, der data om kommunen er sammenstilt med gjennomsnittet for hele landet, og med gjennomsnitt og spredningsmål for fylket. På den måten kan en få et inntrykk av den relative tilstanden. Folkehelseprofilen er gjengitt i meldingen. For Trondheim kommune, som er eneste storby i Sør-Trøndelag, og som dessuten har 60 prosent av fylkeskommunens innbyggere, er disse sammenlikningene ikke så relevante. I meldingen er det Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

4 Trondheim kommune derfor foretatt sammenlikninger mellom Trondheim og de andre storbyene i ASSS-nettverket, hentet fra Folkehelseinstituttets statistikk. I meldingen er det også benyttet data fra SSB, fra Ungdataundersøkelsen 2013, og fra Trondheim kommunes egne innsamlinger, først og fremst miljø- og ulykke/skade-data. Dataene dreier seg om helse, levekår, utdanning, fysiske og kjemiske miljøpåvirkninger samt skader og ulykker. De dataene Folkehelseinstituttet samler inn, kan ha svakheter. Innrapporterte registerdata fra helsevesenet kan ha feil fordi sykdom ikke oppdages, eller fordi det ikke er så lett å sette diagnose (foreksempel type2-diabetes, KOLS mv), eller fordi det skjer en feil i selve registreringen (for eksempel dødsårsak). Folkehelseutfordringene Rådmannen har i forslaget til vedtak lagt til rette for sterkere innsats på noen viktige områder: - Folkehelsehensyn skal legges til grunn i hele kommunens virksomhet. - Innsatsen skal fortsatt vris over mot tidlig innsats og forebygging. - Byveksten, og veksten i antallet eldre fra 2020, og gjør folkehelsehensynet svært viktig i planarbeidet. - Enkeltindividets valg har mye å si for helsen. Kosthold, røyking, stillesitting og alkohol har stor betydning. Rådmannen foreslår å øke kunnskapen om livsstilsvalg hos kommunens ansatte, slik at de kan veilede bedre i møtet med innbyggerne. - Trondheim kommune skal fortsatt være en aktiv pådriver overfor andre aktører, både private og offentlige. - Rådmannen vil stimulere egne arbeidstakere til økt fysisk aktivitet, og vil utrede hvordan dette kan gjøres. Siste kapittel i meldingen har en oppsummerende tabell. Tabellen viser hvilke folkehelseutfordringer som nå og over tid viser seg å være store. Noen av utfordringene gjelder hele befolkningen, mens andre gjelder deler av den. Dette er i tabellen ført inn som målgrupper. Ikke alle folkehelseutfordringer kan løses av kommunen, derfor er også andre vesentlige aktører skrevet inn. Siste kolonne i tabellen viser til eksisterende kommunale planer som tar for seg disse utfordringene. Rådmannen ser det ikke som noen god løsning å lage en samlet folkehelseplan for kommunen, på bakgrunn av saksfeltets omfang og kompleksitet. Kommunens oppgaver handler i stor grad om å sikre befolkningens velferd, helse og gode levekår. På overordnet nivå løses planbehovet gjennom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Oversikten over status for Trondheim foreligger På de fleste viktige arbeidsområdene i kommunen eksisterer det allerede planer som har god folkehelse som mål, dette er planer som rulleres. Fremover må vi bruke og forbedre det planverket vi har, og spisse tiltakene som bidrar til helsefremmende og forebyggende arbeid, gjennom å øke bevisstheten og kompetansen hos egne ansatte og i alle deler av samfunnet. Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

5 Trondheim kommune Utfordring Målgruppe Vesentlige aktører Relevant kommunal plan / dokument Generell utfordring: Fysisk Aktivitet og kosthold Barn Ungdom Voksne Eldre Kommunen: Barnehager SFO Skoler Fastlege Helsetjenesten Helsestasjon og skolehelsetjeneste Omsorgsinstitusjon Frivillige Staten: Rammeplaner Kommuneøkonomi Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid, Barn og unge 0-20 år Plan for svangerskapsomsorgen Plan for fysioterapitjenesten Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år Plan for folkehelse voksne og eldre Program for kvalitetsutvikling i Trondheimsbarnehagene Spesielle utfordringer: Diabetes / fedme D-vitaminmangel Barn Ungdom Voksne Eldre Innvandrere Kommunen: Introduksjonsprogrammet Boligbygging/lysinnslipp Barnehager SFO Skoler Helsetjenesten Helsestasjon og skolehelsetjeneste Fastlege Stat og kommune: Kostholdsråd Program for kvalitetsutvikling i Trondheimsbarnehagene Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid, Barn og unge 0-20 år Plan for fysioterapitjenesten Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år Plan for folkehelse voksne og eldre Psykisk helse og ensomhet Barn Ungdom Studenter Voksne Eldre Innvandrere Kommunen: Helsetjenesten Helsestasjon og skolehelsetjeneste Spesialisthelsetjenesten Psykiatri- og psykologtilbud Fastlegen Kommunen og frivillige: Eldretiltak Besøksordninger Introduksjonsprogrammet Temaplan for frivillighetspolitikk Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid, Barn og unge 0-20 år Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år Plan for folkehelse voksne og eldre Kvalitetsprogrammet for barne- og familietjenesten Bruk av tobakk, snus Ungdom Voksne Eldre Kommunen og fylkeskommunen: Skole Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid, Barn og unge 0-20 år Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

6 Trondheim kommune Spesielt om ungdom: Frafall i videregående skole, arbeidsledighet 15-19, sosialhjelp Ungdom Partnerskap mellom kommunen, NAV og fylkeskommunen Program for kvalitetsutvikling i Trondheimsbarnehagene Kommunedelplan for helsefremmende og forebyggende arbeid, Barn og unge Kvalitetsprogrammet for barne- og familietjenesten Sosial ulikhet, fattige familier Utfordring med å skaffe bolig sunn bolig Barn Ungdom Voksne Innvandrere Enslige foreldre Arbeidsledige Unge Ubemidlede Innvandrere Studenter Leietakere Aleneboere NAV Kommunen: Barnehager Skoler Helsestasjon Skolehelsetjeneste Helse- og velferdstjenestene Staten: Låneordninger, Husbanken, Studentboliger Staten og kommunen: Sosial boligbygging, utleieleiligheter Økonomisk trygghet, sosial utjevning og aktiv deltakelse(fattigdomsplan) Økonomisk trygghet, sosial utjevning og aktiv deltakelse(fattigdomsplan) Boligprogram Levekår 2011(vedtak) Boligprogram Økonomisk trygghet, sosial utjevning og aktiv deltakelse(fattigdomsplan) Levekår 2011(vedtak) Støy og luftforurensing ved boliger, skoler og barnehager Drikkevannskvalitet Kommunens innbyggere Kommunen: Planmyndighet Staten: retningslinjer Kommunens innbyggere Fallulykker Eldre Kommunen: Hjemmetjenesten, Eldresenter, Omsorsgboliger Trafikkulykker Barn Ungdom Voksne Helseforetak: Sykehus Pårørende, frivillige, eldre selv Staten, kommunen og fylkeskommunen: Fartstiltak kjøretøygodkjenning Opplæring i skolen, påvirkning Private kjøreskoler: Trafikkopplæring Frivillige Miljøpakken Kommuneplanens arealdel Kommunen Hovedplan for vannforsyning Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år Plan for folkehelse voksne og eldre Trafikksikkerhetsplan Skolevegrappoort 2012 Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

7 Trondheim kommune Rådmannen i Trondheim, Helge Garåsen kommunaldirektør Ragnhild Setsaas rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Melding Saksfremlegg - arkivsak 14/ / 14

8 Rådmannen Melding om folkehelse 2014 Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhet Grunnlovens 110 b.

9 2

10 Trondheim kommune Melding om folkehelse

11 Forord Denne meldingen om folkehelsetilstanden i Trondheim ble behandlet av bystyret dato. Bystyret vedtok (fylles inn seinere) Meldingen gir en oversikt over folkehelsetilstanden i Trondheim kommune, med mulige årsaker og påvirkningsfaktorer. Målet med meldingen er å gi et best mulig grunnlag for tiltak som kan bidra til bedre folkehelse. Folkehelse, god eller dårlig, skapes først og fremst utenfor helsevesenet. Dette stiller krav til kommunens beslutninger om aktsomhet og føre-var som prinsipp på alle fagområder. Samtidig skal de positive, helsefremmende tiltakene løftes frem. Meldingen har data på kommunenivå, da folkehelsedata ikke foreligger på bydelsnivå. For den som er spesielt interessert i data på bydelsnivå, viser vi til kommunens rapport Levekår Meldingen oppfyller folkehelselovens pålegg om oversikt, og oppfyller de krav som ble framsatt i Nasjonale forventninger til kommuner og fylkeskommuner fra Meldingen er ett av flere grunnlag for utarbeidelsen av kommunal planstrategi for , og den skal deretter oppdateres hvert fjerde år i forkant av rulleringen av planstrategien. Siste kapittel i meldingen inneholder en tabell med oversikt over vesentlige folkehelseutfordringer, målgrupper, aktører og relevante kommunale planer. Trondheim, dato Helge Garåsen, kommunaldirektør Ragnhild Setsaas, rådgiver 4

12 Innhold 1 Målet for folkehelsepolitikken Nasjonale forventninger til kommunene God helse er mer enn fravær av sykdom Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert Helse er en rettighet Regionalt arbeid Kommunens arbeid Helse i alt vi gjør Påvirkningsfaktorer Utjevning av sosiale helseforskjeller Føre var Bærekraftig utvikling Medvirkning, samarbeid og frivillig innsats Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelseprofilen Folkehelse i Trondheim hva sier statistikken? Befolkning Dødelighet og årsaker Livsstil og folkehelse Røyking Kols Overvekt og fedme Diabetes type Alkohol og andre rusmidler Trening og fysisk aktivitet Psykisk helse, ensomhet og vennekontakt Utdanning Barnehage Utdanningsnivå Frafall i videregående skole Arbeid, ledighet, sosiale forhold Arbeidsliv og helse Arbeidsledighet år Sosialhjelp Lavinntekt Bolig og folkehelse Fysisk, biologisk og kjemisk miljø Støy Luftforurensning Radon Annen stråling Drikkevannskvalitet Vannkvalitet badeplasser Forurenset sjøbunn, avfallsfyllinger og forurenset grunn Skader og ulykker Trafikkulykker Ulykker med moped Folkehelseutfordringer, sammendrag

13 1 Målet for folkehelsepolitikken 1.1 Nasjonale forventninger til kommunene I Meld. St 34 ( ) Folkehelsemeldingen. God helse felles ansvar, heter det at målet for folkehelsearbeidet er at: *Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder *befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller *vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkingen Målene bygger på St.meld. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven (2011) skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller, og som gir trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Folkehelseloven gir kommunene stort ansvar: Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Arbeidet skal skje med de virkemidler kommunen har, lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre, og legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. For å utføre dette arbeidet, må kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Loven fastslår at kommunens oversikt skal legges til grunn for beslutninger, både på kort og lang sikt. Den skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. I arbeidet med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11, skal kommunen fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. Loven fastslår at kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. 6

14 Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011, er folkehelse viet stor oppmerksomhet, og kommunene får gjennom dette dokumentet både direkte og indirekte oppgaver for å ivareta befolkningens helse. De nasjonale forventningene, som er lovfestet i plan-og bygningsloven, tar for seg sider ved samfunnsutviklingen og legger inn bestillinger som eksplisitt skal brukes ved utforming av kommunens planstrategi. Det er godt samsvar mellom de nasjonale forventningene og folkehelseloven, mht hva som forventes av kommunen. 1.2 God helse er mer enn fravær av sykdom Folkehelsemeldingen slår fast at god helse ikke bare innebærer fravær av sykdom, men også inkluderer overskudd, trivsel og velvære. Helse er noe vi kan ha mer eller mindre av, det er ikke slik at vi enten er friske eller syke. Det første målet i meldingen er at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder. På 1950-tallet var levealderen i Norge verdens høyeste, og vi lå blant de tre beste på 70- og 80-tallet. Nå ligger vi blant de beste, men har gode forutsetninger for å nå høyere opp gjennom å redusere tidlig død og utjevne sosiale forskjeller i dødelighet. Det norske samfunnet preges av høy levestandard, små sosiale forskjeller, gode velferdsordninger og helse - og omsorgstjenester av høy kvalitet. Samfunnet er i stor grad preget av trygghet og høy sosial tillit. Det andre målet er at folkehelsepolitikken skal bidra til flere leveår med god helse og trivsel og reduserte helseforskjeller. Det er klare sammenhenger mellom sosiale og økonomiske ressurser og helse. Undersøkelser viser, i Norge så vel som i resten av verden, at jo høyere inntektsnivå eller utdanningsnivå, desto bedre helse. Samtidig viser også undersøkelser at når levealderen øker, vil en større del av leveårene være med nedsatt helse. Samtidig er de eldre i dag friskere enn folk på samme alder var før. Selv om forekomsten av sykdommer øker, er andelen eldre med hjelpebehov og nedsatt funksjonsevne redusert de siste årene. Det tredje målet handler om å skape et samfunn som fremmer helse og reduserer sosiale helseforskjeller uten at noen grupper skal få dårligere helse. En rekke forhold i samfunnet påvirker helse og fordeling av helse i befolkningen. Helsesektoren kan ikke løse disse utfordringene alene. Viktige faktorer er for eksempel frafall fra videregående skole, miljøbelastninger, inntektsulikhet og sosiale forskjeller i levevaner. Arbeidet for å redusere sosiale forskjeller i helse, handler derfor også om sosial utjevning gjennom å redusere forskjeller i inntekt og utdanning. Etnisk og annen diskriminering er også en faktor som kan føre til helseproblemer. Et samfunn som skal fremme helse og redusere sosiale helseforskjeller, må ta hensyn til sosiale, økonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. 1.3 Folkehelsearbeidet skal være kunnskapsbasert I arbeidet med å tilrettelegge for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, har staten utarbeidet en forskrift som beskriver ansvar for arbeidet. Prinsippene om utjevning, helse-i-alt-vi-gjør, bærekraftig utvikling, føre var, og medvirkning, er viktige i arbeidet. Ett av tiltakene som kan hjelpe kommunesektoren i arbeidet med å skaffe seg oversikt over helseutfordringene i egen kommune, er Folkehelseprofilen, der Folkehelseinstituttet (FHI)hvert år sammenstiller data om helsetilstanden og viktige faktorer som påvirker helsetilstanden. Hver kommune får data om seg selv, sammenliknet med resten av fylket (se side 16?) De samme opplysningene ligger tilgjengelig på nett, dersom en ønsker å sammenlikne seg med andre kommuner, som i Trondheims tilfelle, andre storbykommuner i Norge. I tillegg er det utgitt en fyldig veileder som kommunene kan bruke i sitt arbeid med å få oversikt og foreslå tiltak. 7

15 Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid betyr sterk faglig forankring og effektiv ressursbruk. En god oversikt over tilstanden i kommunen, gir bedre prioritering av innsatsen, og gjør det lettere å styrke folkehelsearbeidet på tvers av sektorene. 1.4 Helse er en rettighet Helse er en grunnleggende rettighet som er forankret i flere internasjonale menneskerettskonvensjoner. Menneskerettsloven gjør slike konvensjoner gjeldende som norsk lov. Dette gjelder FNkonvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, Barnekonvensjonen og Kvinnediskrimineringskonvensjonen. Retten til helse formuleres som retten til den høyest oppnåelige helsestandard både fysisk og psykisk, slik det også er formulert i målene for Verdens helseorganisasjon. Statens forpliktelser omfatter tiltak for å redusere spedbarns- og barnedødelighet, forebygge sykdom, og tiltak for å hindre at folk blir syke av miljøpåvirkninger, herunder arbeidsmiljø. Helse som menneskerettighet omfatter både rett til behandling ved sykdom og rett til å bli beskyttet mot sykdom gjennom folkehelsearbeid og forebyggende arbeid. Folkehelsearbeidet er internasjonalt. Globale forhold påvirker helseforholdene, gjennom forurensing, gjennom økt reisevirksomhet, import av mat og forbruksvarer og på andre måter. Dette gjør det nødvendig å legge større vekt på internasjonalt samarbeid i folkehelsepolitikken. 1.5 Regionalt arbeid Fylkeskommunene har i følge folkehelseloven ansvar for å ha oversikt over folkehelsetilstanden i fylket, og skal dessuten støtte kommunene i deres arbeid. Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeidet i 2013 en Folkehelseanbefaling, som også behandler hver kommune spesielt, ut fra data gitt i Folkehelseprofilen. Om Trondheim kommune står det at en anbefaler å arbeide med: Å redusere forskjeller i utdanning, inntekt og sosial status samt tilgang til helsetjenester og faktorer som påvirker helsen, ved å fokusere på risikogrupper. Tilrettelegging av fysisk aktivitet, sunt kosthold, gode nabolag og stimulering av sosiale aktiviteter har potensial til å påvirke folkehelsen på en positiv måte, særlig når de startes tidlig og ofte. Støtte og fremme samarbeid for å påvirke og fremme helsen positivt i alle sektorer. Fokusere politikk og opplysningskampanjer på å redusere snusbruk og røyking. Fokusere forebyggende kampanjer og samarbeid på tvers av sektorer på å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, KOLS, og kreft, med særlig vekt på primærsykehusene. Fokusere på å fremme psykisk helse, særlig tidlig og hyppig (før 24-årsalderen), ved å rette tiltakene mot skoler og fosterhjem og utdanne alt helsepersonell (særlig ved primærsykehusene). Fokusere på programmer som støtter aleneforsørgere og barna deres psykisk, fysisk, sosialt og økonomisk. Tilby psykisk støtte, programmer etter skoletid, dagsentre og skoleprogrammer som skal fange opp barn og unge med risiko for psykisk uførhet og sosialt og individuelt destruktiv atferd tidlig, og gripe inn (utdanne lærere). Flere av de foreslåtte tiltakene ligger utenfor kommunens ansvarsområde, men fylkeskommunen peker også på at folkehelsearbeidet skal baseres på samarbeid, på tvers av sektorer og nivåer, og med andre aktører, også frivillige. Etter dette har fylkeskommunen utarbeidet utkast til en folkehelseplan som også er en håndbok, og sendt denne på høring. I høringsutkastet legges det stor vekt på systematikk i folkehelsearbeidet, gjennom å se på roller, ressurser, nettverk og kunnskapsdeling. 1.6 Kommunens arbeid Ett av hovedmålene i Kommuneplanens samfunnsdel , er at Trondheim skal være en bærekraftig by, der det er lett å leve miljøvennlig. I underteksten omtales sammenhengen mellom det å 8

16 planlegge for en bærekraftig by og det å kunne leve et helsefremmende liv. Den fysiske byutformingen skal fremme livskvalitet og helse. Barn og unges engasjement i planleggingen er spesielt viktig. Viktige sosiale helsedeterminanter som oppvekstforhold, inntekt og bolig er omtalt, og i planen er det et eksplisitt mål å redusere sosiale helseforskjeller. Kommuneplanens arealdel har flere vedtak som har folkehelsebegrunnelse. I Retningslinjer og bestemmelser, står følgende i 8.1 : Virkemidler for å fremme folkehelsen kan blant annet være universell utforming, miljøfaktorer (støy- og luftkvalitet), andre helsefremmende faktorer (tilgang til grøntarealer, tilrettelegging for fysisk aktivitet, solforhold), kriminalitets- og ulykkesforebygging og tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller, som sosiale møteplasser. Reguleringsplan skal redegjøre for virkninger for folkehelse i planområdet og i influensområder. Trondheim har de senere årene gjennomført en rekke tiltak i tråd med dette vedtaket. Både satsingen på grøntdrag og friarealer, opprydding i forurensede områder, og satsingen på kollektivtrafikk og gang/sykkelveier gjennom Miljøpakken, viser at kommunen tar bestemmelsene på alvor. I Retningslinjer og bestemmelser, 9.4 heter det videre: bystrukturen skal utformes slik at den gir kortest mulig avstander for gående og syklende. Byrom skal invitere til opphold for alle brukergrupper. Barn og unge er spesielt ivaretatt i 6.1. hver det bl.a. heter: det skal tas særlig hensyn til trafikksikre snarveier, gang- og sykkelforbindelser og varierte aktivitetsområder. Trondheim kom tidlig i gang med arbeidet med universell utforming, og ble pilotkommune med egen koordinator i Her har kommunen utarbeidet det som ble en nasjonal veileder for publikumsbygg og flerleilighetsbygg med universell utforming. I første halvdel av 2014 sluttføres arbeidet med nasjonal veileder for boliger. I kommuneplanens arealdel er det videre bestemt at avstanden mellom boligblokker ikke må være slik at den hindrer sol og lys i leiligheter. Trondheim er trolig den eneste byen i Norge som har denne retningslinjen. Planstrategien har et eget kapittel om folkehelse. Der vises det til folkehelseloven og til de nasjonale forventningene til planlegging. Planstrategien konkluderer med at det skal lages en melding som gir en helhetlig oversikt over helseutfordringer, kommunens aktiviteter og virkemidler. Foreliggende dokument er svar på dette vedtaket. I tillegg til det som er nevnt over, er folkehelse er et vesentlig element i en rekke av kommunens vedtatte planer og utredninger. Blant de viktigste er: Kommunedelplan for folkehelse og forebyggende arbeid. Barn og unge Kommunedelplan for tjenester til eldre over 67 år Plan for folkehelse voksne og eldre Boligprogrammet Trondheim kommunes plan for bekjempelse av fattigdom Levekår 2011 Retningslinjer for risikobasert tilsyn innen miljørettet helsevern og forurensing Hovedplan for vannforsyning , og oppstart av nytt planarbeid vedtatt våren 2014 Trafikksikkerhetsplan Temaplan for kommunens frivillighetspolitikk Plan for et mangfoldig arbeidsliv i Trondheim kommune Plan for psykisk helse

17 Program for kvalitetsutvikling i Trondheimsbarnehagen Markaplan, handlingsplan for naturmiljø i Trondheim For å sikre at folkehelse ivaretas i kommunens arbeid, er det opprettet en tverrfaglig folkehelsegruppe med deltakere fra en rekke fagområder. Arbeidet ledes av en folkehelsekoordinator. 2 Helse i alt vi gjør 2.1 Påvirkningsfaktorer Den samlede folkehelsesituasjonen i en kommune er ikke bare resultater av innbyggernes valg og genetiske forutsetninger. Det er store geografiske og sosiale forskjeller i folks helse. Sosiale forskjeller i helse henger nært sammen med velferdsutviklingen og forskjeller i levekår og inntekt. Samfunnsmessige forhold skaper disse forskjellene, som kan påvirkes gjennom planlegging, forvaltning og tiltak. God helse skapes gjennom god samfunnsutvikling. Internasjonalt omtales påvirkningsfaktorene som sosiale helsedeterminanter. Selv i Norge, som er ett av verdens mest likhetsorienterte samfunn, er det sterk sammenheng mellom hvor du kommer fra og den helsa du har. Påvirkningsfaktorene for helse kan framstilles i en årsakskjede som strekker seg fra generelle samfunnsforhold til egenskaper ved enkeltmennesker og valg de foretar. Dette er illustrert i figur 1. Ytterst i årsakskjeden finner vi generelle samfunnsforhold, som økonomisk utvikling, miljøbetingelser og politisk styresett. Dernest finner vi levekår, arbeidsforhold og sosiale forhold som sosial kapital, nettverk og relasjoner. Nærmest finner vi individuelle levevaner og helseatferd som har en mer umiddelbar betydning for helsen, men som også er formet av forhold i samfunnet rundt oss. Figur 1 Påvirkningsfaktorer for helse. Kilde: Folkehelsemeldinga: Dahlgren, G., Whitehead, M. (1991). Policies and strategies to promote social equity in health. Stockholm: Institute of Futures Studies Prinsippet om å tenke helse i alt vi gjør, betyr at kommunen må ha folkehelse-innsats på flere områder enn i helsepolitikken, det dreier seg om å utvikle en helsevennlig politikk i alle sektorer. Å videreutvikle universelle velferdsordninger er for eksempel et av hovedgrepene for å styrke sosialt fellesskap og inkludering. 10

18 Den norske velferdsmodellen bidrar sterkt til at vi har et samfunn med høy yrkesdeltakelse, god tilgang på gratis utdanning, lav arbeidsledighet, og med høy sosial sikkerhet. Kulturopplevelser er tilgjengelig for de fleste. Likestillings- og antidiskrimineringspolitikken bidrar til å fremme inkludering. Deltakelsen i frivillige organisasjoner er høy, og tilliten til den demokratiske styringsmodellen er god. Lovverket forutsetter at helsetilstanden og hvordan helsen er fordelt i befolkningen skal få økt oppmerksomhet i planleggingen. For å forebygge livsstilssykdommer er det viktig å legge til rette for at sunne valg skal bli lettere tilgjengelig, og samtidig begrense tilgjengeligheten til usunne produkter. 2.2 Utjevning av sosiale helseforskjeller Det er mange faktorer som bidrar til at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. Så lenge de systematiske ulikhetene i helsetilstand består, er det fellesskapets ansvar å arbeide for å redusere dem, både med universelle og mer målrettede tiltak. Kommunen rår ikke over alle de virkemidlene som kan benyttes, men kommunen har det største ansvaret i den tidlige fasen av innbyggernes liv. Og mange studier viser at det er sammenheng mellom tidlig innsats, utdanning, inntekt og helse. I en nyere norsk studie brukes registerdata for å vise utvikling og trender i forventet levealder hos 35- åringer i perioden 1964 til 2009, se figur 2. I den undersøkte perioden økte levealderen for alle grupper, men den økte mest for de som hadde lang utdanning og høy inntekt. Resultatene kan dessuten tyde på at de sosiale helseforskjellene er blitt større over tid. Studien viser bl a at kvinner i lavutdanningsgrupper har hatt dårligere utvikling i levealder enn andre grupper de siste årtiene. Funn fra Danmark og Belgia viser liknende trender for utvikling i forventet levealder hos kvinner med lav utdanning. Figur 2 Forventet levealder etter utdanningsnivå, ved 35 års alder. Kilde:Folkehelsemeldinga: Steingrímsdóttir og medarbeidere (Eur J Epidemiol 2012; 27: ). Publisert med godkjennelse fra Springer Science & Business Media B. Når ulikhet i levealder er så tett knyttet til utdanningsnivå, er ikke løsningen å arbeide for at hele befolkningen skal ta lang høyere utdanning. Innsatsen må handle om å motvirke den kumulative skjevheten lang utdanning gir grunnlag for. Et viktig tiltak er å sikre unge mennesker en plass i arbeidslivet. 2.3 Føre var Folkehelsearbeidet handler om å ta helsebetraktninger med i alle planer, og øke bevisstheten om hvilke helseeffekter tiltak på ulike samfunnsområder har. I dette arbeidet anbefaler folkehelsemeldinga å 11

19 bruke føre-var-prinsippet, dvs vurdere de mulige konsekvensene og arbeide for å unngå eller redusere helseskadelige effekter. Det kan også handle om å finne ut hva som er en akseptabel risiko. Føre-varprinsippet ligger til grunn i folkehelselovens kapittel om miljørettet helsevern, med hjemmel til å gripe inn før det oppstår helseskade. 2.4 Bærekraftig utvikling Folkehelsearbeidet skal tilrettelegge for en samfunnsutvikling som er bærekraftig over tid. Bærekraft handler om å imøtekomme dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Bærekraft kan handle både om miljø, økonomi og sosiale forhold. 2.5 Medvirkning, samarbeid og frivillig innsats Medvirkning er et viktig prinsipp i folkehelsearbeidet. Folkehelseloven knytter bl a medvirkning til planog bygningsloven. Dette kommer f eks til uttrykk gjennom barn og unges rettigheter i plan- og byggeprosesser. Opplevd maktesløshet og umyndiggjøring gir ingen positive helseeffekter. Medvirkning og myndiggjøring (empowerment) gir mestringsopplevelser og inkludering i fellesskapet. Frivillig sektor, arbeidslivets organisasjoner og næringslivet er viktige parter i arbeidet med folkehelse. Foreldre med barn gjør en betydelig frivillig innsats i den organiserte delen av barn og unges fritidssysler, innen sport og idrett, musikk og kultur. Også deltakelse i politiske virksomhet og inkluderende sosiale bevegelser bidrar til folkehelsa. Sist men ikke minst er en rekke profesjonelle frivillige organisasjoner deltakere som bidrar med velferdsinnsats for samfunnets marginaliserte grupper, med besøkstjenester og institusjonsdrift. Deltakelse, inkludering, samhandling, mestring og selvfølelse gir gevinster for både den fysiske og den mentale helsetilstanden, og gir muligheter til å utvikle seg som individ. 2.6 Helsefremmende og forebyggende arbeid I faglitteraturen er begrepene helsefremmende og forebyggende ofte benyttet om hverandre. Verdens helseorganisasjon (WHO)definerer det helsefremmende arbeidet som den prosessen som gjør folk i stand til bedre å bevare sin helse, mens det forebyggende arbeidet dreier seg om tiltak som skal forhindre at sykdom eller skade oppstår. Kommunens virksomheter bidrar til begge disse. 2.7 Folkehelseprofilen Folkehelseinstituttet publiserer årlig et utvalg data på kommunenivå for alle kommuner i Norge. Dataene presenteres som en folkehelseprofil for hver kommune. Folkehelseprofilen bruker utvalgte registerdata som er relevante for folkehelsesituasjonene i kommunen. 3 Folkehelse i Trondheim hva sier statistikken? Folkehelseprofilen for Trondheim viser folkehelseindikatorer for Trondheims befolkning sammenlignet med befolkningen i Sør-Trøndelag og landsgjennomsnittet. Bystyremeldingen presenterer indikatorer for folkehelsetilstanden i Trondheim, som dels bygger på data fra Folkehelseinstituttet, dels på Trondheim kommunes egne data. Trondheim kommune har bl a data om fysisk, biologisk og kjemisk miljø som folkehelseinstituttet ikke har. 12

20 FOLKEHELSEPROFIL 2014 Trondheim Noen trekk ved kommunens folkehelse Temaområdene er valgt med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er høyere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Miljø Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jamfør Lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er lavere enn i landet som helhet. Levevaner Utgitt av Folkehelseinstituttet Avdeling for helsestatistikk Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo E-post: kommunehelsa@fhi.no Redaksjon: Camilla Stoltenberg (ansv. redaktør) Else-Karin Grøholt (fagredaktør) I redaksjonen: Fagredaksjon for folkehelseprofiler Idékilde: National Health Observatories, Storbritannia Foto: Colourbox Bokmål Batch /01/ :43 Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Overvekt ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller. Elektronisk distribusjon: Folkehelseprofil for 1601 Trondheim, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013:

21 Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt Maten vi spiser, lufta vi puster inn, utformingen av boligområder og andre miljøforhold virker inn på helse, livskvalitet og trivsel. Gjennom god planlegging og tilrettelegging kan kommunen bidra til å bedre folkehelsen. Dagens folkehelse og sykdomsstatistikk er på mange måter et uttrykk for de miljøbelastningene som innbyggerne er og har vært utsatt for. På samme måte vil framtidig folkehelse bli formet av hvordan helsefremmende og -hemmende faktorer påvirker oss i dagens samfunn. Et godt miljø kan fremme helse, for eksempel ved å oppmuntre til fysisk aktivitet og sosial kontakt. Motsatt kan omgivelsene våre begrense mulighetene for aktivitet og opplevelse, samt påføre oss ulike fysiske belastninger. Sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og allergiske lidelser kan bli utløst eller forverret som følge av uheldig påvirkning fra miljøet. Svangerskapet og tidlig barndom er særlig sårbare perioder. Figur 1. Gangavstanden ulike aldersgrupper tilbakelegger på 10 minutter (basert på tall fra «Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder», Direktoratet for naturforvaltning ). Grønne områder «firehundremeterskogen» Å bevare eller skape grønne nærområder er et viktig folkehelsetiltak. Slike områder kan bedre folkehelsen ved å: bidra til trivsel og livskvalitet tilby sosiale møteplasser stimulere til fysisk aktivitet virke stressreduserende dempe negative effekter av luftforurensning og trafikkstøy Gjennom disse mekanismene kan grønne områder både fremme helse og forebygge sykdom. En av de hyppigste årsakene til at man oppsøker grønne områder er den stressreduserende virkningen. Naturkontakt gir hvile og mental restitusjon, spesielt i et ellers urbant eller tettbygd miljø. Bruken av grøntområder avtar raskt med avstanden fra hjemmet. Et tilgjengelig grøntområde bør kunne nås på maksimum 10 minutter. Hvor langt man går på 10 minutter varierer mellom ulike aldersgrupper, se figur 1. For at et grøntområde skal være tilgjengelig for barn og eldre bør det ligge innenfor 400 meter fra hjemmet. Gjennom å gjøre grønne områder attraktive og tilgjengelige kan kommunen oppmuntre til at områdene blir hyppig brukt. Sosiale møteplasser Flere undersøkelser finner mindre psykiske og fysiske helseproblemer i samfunn som er preget av gjensidig tillit, sosial støtte og samhold. Støtte fra familie, naboer, venner og bekjente i lokalsamfunnet er positivt i seg selv, og vil i tillegg virke som en buffer ved negative livshendelser. Sosiale møteplasser kan oppmuntre til at folk treffes og knytter kontakt. Dersom kommunen legger til rette for slike møteplasser, kan man styrke sosiale nettverk og dermed fremme helse og forebygge sykdom. Trygge uteområder og uformelle møteplasser som frister til opphold og sosial kontakt, kan øke følelsen av tilhørighet til nærmiljøet. Eksempler på møteplasser er aktivitetssentre for unge og eldre, kultur- og samfunnshus, parker, turstier og lekeplasser. Kommunen har mulighet til å legge til rette for et helsefremmende miljø, blant annet ved å sette folkehelse på dagsordenen i arealplanleggingen. I folkehelseloven og planog bygningsloven blir dette framhevet. Alle sektorer i kommunen har ansvar for befolkningens helse. Aktiviteter på områder som samferdsel, byplanlegging, industri, vannforsyning, avløpsanlegg og landbruk kan påvirke innbyggernes livskvalitet, trivsel og helse. Støyplager og miljøbelastninger kan bidra til de sosiale ulikhetene i helse vi ser i dag. På noen områder kan derfor ulike miljøtiltak også være et bidrag i arbeidet med å redusere sosial ulikhet i helse. I det følgende presenteres noen utvalgte miljøfaktorer som kommunen har muligheter til å påvirke. Tilgjengeligheten er avgjørende for at møteplassene skal bli brukt. For eksempel kan boligområder og møteplasser bindes sammen med gang- og sykkelveier. I tillegg kan kommunale, publikumsrettede tilbud og møteplasser plasseres i nærheten av hverandre. Trafikkregulering kan gjøre byrom og utemiljø triveligere å oppholde seg i. Mindre trafikk kan gjøre miljøet tryggere og samtidig redusere støy og luftforurensing. Les mer om miljø og helse: Miljø og helse - en forskningsbasert kunnskapsbase, se FHI-rapport 2011:1: Bedre føre vár psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger Folkehelseprofil for 1601 Trondheim, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013:

22 Veitrafikk er den viktigste kilden til støy Om lag 1,5 millioner nordmenn er utsatt for støy over 55 desibel utenfor boligen. Støy på dette nivået er høyeste anbefalte grense for å unngå alvorlig støyplage. Andelen utsatte øker. De viktigste støykildene er transport og industri. Veitrafikken står for over 80 prosent av støyplagene i Norge. Figur 2 viser andel av befolkningen som er utsatt for transportstøy. Statistikken viser både fylket og landet i 2011 og er hentet fra Statistisk sentralbyrås beregninger i nasjonal støymodell. Figur 2. Andel utsatt for støy over 55 db ved bolig i Støy kan forstyrre samtaler, hvile og søvn. Utilstrekkelig søvn påvirker både psykisk og fysisk helse. Blant annet er det funnet sammenhenger mellom for lite søvn og angst, depresjon, fedme og hjerte- og karsykdom. Kommunen kan i arealplanleggingen forebygge støyplager blant annet gjennom trafikkregulering, plassering av bolig- og næringsområder og støyskjermingstiltak. Særlig er det viktig å skjerme boligområder mot nattestøy. Stillhet har stor verdi for befolkningen, og det å bevare stille områder er i seg selv et folkehelsetiltak. Radon medvirker til lungekreft Radongass dannes fra uran i jordgrunnen og siver inn i hus. Når gassen trekkes ned i lungene, bestråles lungevevet av de radioaktive partiklene. Radon i innemiljøet fører til økt risiko for lungekreft. Omtrent 300 tilfeller av lungekreft hvert år skyldes radoneksponering. Risikoen øker betydelig med røyking. Figur 3 viser risikoen for å dø av lungekreft før 75 års alder for dagligrøykere og ikke-røykere ved eksponering for ulik radonkonsentrasjon (Bq/m³) (Darby et al., Scand J Work Environ Health. 2006;32 Suppl 1:1-83). Figur 3. Risiko for å dø av lungekreft blant røykere og ikke-røykere før 75 års alder ved eksponering for ulik radonkonsentrasjon. Hvor mye stråling vi mottar, avhenger av geologiske forhold, hvordan huset er bygd, ventilasjon, og hvilke tiltak som er gjennomført for å redusere innstrømming av radongassen. Det er fastsatt nye og lavere tiltaksgrenser for boliger, barnehager, skoler og arbeidslokaler. Grensen er 100 Bq/m³ og gjelder fra 1. januar Nesten 30 prosent av befolkningen bor i hus med nivåer høyere enn 100 Bq/m³. Bedre ventilasjon, slik at radongassen forsvinner ut i friluft, er ofte det viktigste tiltaket for å redusere radon. Kommunen kan gjennomføre måleprogram og gi råd til innbyggerne. Det anbefales å måle i hver enkelt bolig, fordi det kan være store variasjoner mellom nabohus. Inneklima er viktig for helse og velvære Godt inneklima fremmer helse og velvære. Motsatt kan dårlig inneklima føre til ubehag som følelse av tørr luft, irriterte slimhinner, hodepine og trøtthet. Astma og luftveisallergi kan forverres. Figur 4 viser de viktigste påvirkningsfaktorene for inneklima. Figur 4. Viktige påvirkningsfaktorer for inneklima. Barn og unge er særlig sårbare for forurenset inneluft. Kommunen bør derfor bidra til godt inneklima i skoler og barnehager. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal sikre det fysiske og psykososiale «arbeidsmiljøet» til barna. I følge forskriften skal skoler og barnehager godkjennes av kommunen med tanke på miljørettet helsevern. For å få status som godkjent, stilles det krav til en rekke forhold, blant annet inneklimaet. I tillegg stilles det krav til psykososiale forhold, sikkerhet, rengjøring og vedlikehold, smittevern og lyd- og lysforhold med videre. Kommunen har selv kjennskap til om barnehager og skoler i kommunen er godkjent etter gjeldende forskrift. Folkehelseprofil for 1601 Trondheim, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013:

23 Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. I figuren og i tallkolonnene tas det hensyn til at kommuner og fylker kan ha ulik alders- og kjønnssammensetning sammenlignet med landet. Statistikk uten alders- og kjønnsstandardisering finnes i Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Forskjellen mellom kommunen og landet er testet for statistisk signifikans, se Halvsirkler: Kommuneverdier som er mer enn dobbelt så høye som landsverdien eller mindre enn halvparten av landsverdien, vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig helseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank. Les mer på og se Kommunehelsa statistikkbank, khs.fhi.no. Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) Folkehelsebarometer for Trondheim Om befolkningen 1 Befolkningsvekst 1,9 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år prosent 3 Befolkning over 80 år, framskrevet 3,3 3,9 4,1 prosent 4 Personer som bor alene prosent 5 Innvandrere og norskf. med innv.foreldre prosent 6 Vgs eller høyere utdanning, år prosent 7 Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år 7,2 7,2 9,5 prosent Levekår 8 Inntektsulikhet, P90/P10 2,7 2,5 2,7-9 Arbeidsledige, år 1,8 1,9 2,2 prosent 10 Uføretrygdede, år 2,4 2,6 2,5 prosent (a,k*) 11 Barn av enslige forsørgere prosent Miljø 12 Personskader, behandlet i sykehus per 1000 (a,k*) 13 Miljørettet helsevern, bhg og skoler Trives på skolen, 10. klasse prosent (k*) Skole 15 Mobbes på skolen, 10. klasse 9 9,3 8,9 prosent (k*) 16 Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse prosent (k*) 17 Frafall i videregående skole prosent (k*) Levevaner 18 Røyking, kvinner prosent (a*) 19 Overvekt inkl. fedme, menn prosent 20 Forventet levealder, menn 77,8 78,0 77,5 år 21 Forventet levealder, kvinner 82,1 82,4 82,3 år 22 Psykiske sympt. og lidelser, primærh.tj per 1000 (a,k*) 23 Psykiske lidelser, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 24 Hjerte- og karsykdom, primærh.tj per 1000 (a,k*) Helse og sykdom 25 Kolesterolsenkende legemidler, brukere per 1000 (a,k*) 26 Hjerte- og karsykdom, beh. i sykehus per 1000 (a,k*) 27 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 28 Kreft totalt, nye tilfeller per (a,k*) 29 Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller per (a,k*) 30 KOLS og astma, legemiddelbrukere per 1000 (a,k*) 31 Lungekreft og KOLS, dødelighet per (a,k*) 32 Muskel og skjelett, primærhelsetjenesten per 1000 (a,k*) 33 Hoftebrudd, behandlet i sykehus 2,2 2,2 2,1 per 1000 (a,k*) 34 Vaksinasjonsdekning, MMR, 9-åringer 96,2 96,0 94,4 prosent Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): * = standardiserte verdier, a = aldersstandardisert og k = kjønnsstandardisert , beregning basert på middels vekst i fruktbarhet, levealder og nettoinnflytting , av befolkningen , høyeste fullførte utdanning (av alle med oppgitt utdanning) , barn som bor i husholdninger med inntekt under 60 % av nasjonal median , forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen og den som befinner seg på 10-prosentilen , av befolkningen , 0-17 år, av alle barn det betales barnetrygd for Data under vurdering. Kommunen har kjennskap til om barnehager og skoler i kommunen er godkjent i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. 14/15. Skoleåret 2007/ / Skoleåret 2011/ / , ekskl. årene pga. teknisk feil ved innrapportering. Fødende som oppga at de røykte i begynnelsen av svangerskapet i prosent av alle fødende med røykeopplysninger (ny definisjon) , KMI over 25 kg/m², av menn på sesjon. 20/ , beregning basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt , 0-74 år, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år, legemidler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler , 0-74 år, sykdom knyttet til hjerte- og karsystemet, brukere av fastlege og legevakt , 0-74 år , år, brukere av blodglukosesenkende midler, ekskl. insuliner , år , 0-74 år , 0-74 år, muskel- og skjelettplager og -sykdommer (ekskl. brudd og skader), brukere av fastlege og legevakt , vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Manglende tall skyldes som regel personvernhensyn, og utløses som oftest av kombinasjonen liten kommune og høy vaksinasjonsdekning. Datakilder: Statistisk sentralbyrå, Dødsårsaksregisteret, NAV, Utdanningsdirektoratet, Norsk pasientregister, Medisinsk fødselsregister, Primærhelsetjenestene fastlege og legevakt (KUHR-databasen som eies av Helsedirektoratet), Kreftregisteret, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Forsvarets helseregister og Reseptregisteret. For mer informasjon, se khs.fhi.no Folkehelseprofil for 1601 Trondheim, januar Befolkningsstørrelse per 1. januar 2013:

24 Sammenlikningen med gjennomsnittet for Sør-Trøndelag og med landet, som i folkehelseprofilen, gir begrenset informasjon om hvordan det står til i Trondheim. Trondheim er den eneste store byen i Sør- Trøndelag, og har dermed en annen befolkningssammensetning enn resten av fylket. I tillegg utgjør byens befolkning majoriteten av befolkningen. I det følgende sammenlignes derfor Trondheim med ASSS-kommunene, som består av landets øvrige storbyer samt Bærum kommune. Det meste av dataene i meldingen er først og fremst tilgjengelige på kommunenivå. Samtidig er det store variasjoner i helsetilstand, levekår og forventet levealder mellom bydeler, noe Trondheim kommunes rapport Levekår 2011 også viser. Noen helseutfordringer følger på sin side ikke bydelsgrensene, men knytter seg til miljøbelastninger av en vei, av støv, av støy osv. Det er uklart om Folkehelseinstituttet seinere vil levere folkehelsedata på bydelsnivå. 3.1 Befolkning Den norske befolkningen har generelt god helse. Den forventede levealderen i Norge har økt betydelig og er nå på 83,6 år for kvinner og 79,9 år for menn. Statistisk sentralbyrås framskrivinger viser at levealderen vil fortsette å øke, selv om nye trender som overvekt og fedme vil kunne bremse utviklingen. Forskjellen mellom kvinner og menn krymper, mest fordi menns levealder øker raskest. Figur 3 Forventet levealder framskrevet til 2100, kvinner og menn, Grafikk fra Aftenposten På 1950-tallet var Norge det landet som hadde den høyeste forventede levealderen i verden. Nå er Norge passert av Japan, Australia, Sveits, Italia, Island, Sverige, Singapore og Israel, og i alle disse landene har både menn og kvinner høyere levealder enn i Norge. Også franske og spanske kvinner lever lenger enn norske. Norske forskere har ingen sikre svar på hvorfor flere land i dag har høyere levealder enn Norge. Forventet levealder i Trondheim ligger omtrent på landsgjennomsnittet og om lag på samme nivå som øvrige storbyer. Oslo og Drammen har lavere forventet levealder for både kvinner og menn enn øvrige storbyer, mens Bærum, Sandnes og Bergen ligger over. (Kilde Folkehelseinstituttet). Det er viktig å kjenne til hvordan befolkningen er sammensatt, for å tolke folkehelsedata og sette inn tiltak. Trondheim har en yngre befolkning enn landet for øvrig, og befolkningen har høyere utdanning enn gjennomsnittet. Dette skulle tilsi at befolkningen i Trondheim vil ha en økt sannsynlighet for god helse. Innslaget av barn 0-9 år ligger nært gjennomsnittet for landet åringene (17,8 prosent) er den aldersgruppa som skiller seg mest fra landsgjennomsnittet (13,3 prosent). 17

25 Figur 4 Prosentvis alders- og kjønnssammensetning av befolkningen Trondheim og hele landet Alders- og kjønnssammensetningen i Trondheim og de andre storbyene er i første rekke et resultat av det typiske flyttemønsteret for storbyer, med høy innflytting av unge voksne og utflytting av litt eldre aldersgrupper. Det høye innslaget av menn i aldersgruppa år, skyldes bl a arbeids-innvandrere fra europeiske land. Trondheim har de siste årene hatt høy befolkningsvekst, med rundt 3000 personer per år. Den viktigste vekstfaktoren er knyttet til innvandring. Den andre store vekstkomponenten er fødselsoverskuddet, som har ligget ganske stabilt rundt 1200 per år. En tredje vekstkomponent, netto innenlands flytting, har den siste tiden hatt liten direkte innvirkning på folketallet. De innenlandske flyttestrømmene inn og ut av kommunen bidrar likevel indirekte til befolkningssammensetningen på grunn av aldersforskjellen på innog utflytterne. De unge flytter inn, og litt eldre voksne flytter ut. Figur 5 Framskrevet befolkning totalt, alle aldre, kjønn samlet, kilde FHI Figur 5 viser framskrevet befolkning for de store byene, for alle aldre. Figur 6 viser framskrivingen for den delen av befolkningen som er 80 år eller mer. Sett i et internasjonalt perspektiv, vil eldrebølgen i Norge bli langt svakere enn i mange andre land. Dette skyldes først og fremst at vi har høyere fruktbarhetsrate sammenliknet med andre, og at innvandrerne er i de yngre aldersklassene. Den største økningen i de eldres andel av befolkningen skjer først etter Fram til nå har den yrkesaktive delen av befolkningen økt. Fra 2012 fram til 2040 er aldersgruppen 80+ i Trondheim beregnet å øke fra 6490 til personer. For å sikre framtidige eldre en aktiv og meningsfull alderdom, må grunnlaget legges nå. Dette er også nødvendig for å forebygge at en økende eldrebefolkning motsvares med et like sterkt trykk på omsorgstjenestene. 18

26 Figur 6 Framskrevet befolkning: alder 80+, kjønn samlet, antall, kilde FHI Blant de mest omsorgstrengende eldre, er de som har demenssykdommer. Alt tyder på at denne gruppen vil øke. Undersøkelser viser at i alderen 90+, kan det være så mange som 40 prosent som lider av demens. Folkehelseinstituttet beregnet i 2008 at det for hele landet ville være demente i år Dersom beregningen er riktig, vil om lag 6000 av disse vil bo i Trondheim. Et økende antall eldre, betyr også økning i andelen som bor alene. Det å bo alene kan bety at det er færre som bryr seg og registrerer fysiske eller mentale funksjonsfall, men også at mange vil oppleve ensomhet. Selv om det finnes eksempler på nye boformer for seniorer, er det foreløpig få alternativer til vanlige boliger. Pårørende har og vil ha en viktig rolle, bl a for å registrere helsetilstanden og sikre mulighet for tidlig innsats og tiltak som kan bremse funksjonsfall. De siste årene har netto innvandring gitt det største bidraget til befolkningsveksten i kommunen (ca 1500 per år). Innslaget av innvandrere i Trondheim er fordoblet de siste ti årene og utgjør i dag i underkant av 11 prosent av befolkningen. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet, og både Oslo, med om lag 30 prosent, Drammen med 25 prosent og Stavanger med 20 prosent har betydelig høyere andeler. Figur 7 Innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, andel av befolkningen 2013 Kilde FHI Halvparten av innvandrerne i Trondheim kommer fra europeiske land, fordelt på 10 prosent fra nordiske land, 14 prosent fra Vest-Europa, 16 prosent fra EU-land i det tidligere Øst-Europa og 9 prosent fra andre deler av Øst-Europa. En tredjedel av innvandrerne kommer fra Asia (inkludert Tyrkia), 12 prosent fra Afrika, 4 prosent fra Latin-Amerika og 2 prosent fra Nord-Amerika/Oseania. 19

27 Figur 8 Innvandrere etter kjønn og landbakgrunn. Trondheim Arbeidsinnvandringen fra europeiske land har vært høy og ventes å fortsette. Dette gjelder særlig yngre menn. Kjønnsforskjellen vil kunne utjevnes over tid på grunn av tilbakeflytting eller at familiemedlemmer flytter etter. Ulike innvandrer- og flyktningegrupper har ulike helseutfordringer. Utfordringsbildet kan endre seg fort når nye grupper ankommer. Arbeid og inkludering gir generelt positive virkninger for helsetilstanden. I eldreomsorgen merkes utfordringer knyttet til kulturforskjeller etter hvert som innvandrerbefolkningen blir eldre. Folkehelseutfordringene for kommunen, er bl a knyttet til befolkningens sammensetning. Det kan handle om enslige eldre og studenter som strever med psykiske helseutfordringer. Den sterke veksten i folketallet framover vil kreve god planlegging for boliger, barnehager, skoler, fritid og infrastruktur, med tilgang til grønne områder og muligheter for et sunt og helsefremmende liv. 3.2 Dødelighet og årsaker Kreft og hjerte- og karsykdommer er de mest vanlige dødsårsakene når hele befolkningen sees under ett. Det er hjerte- og karsykdommene som samtidig gir de største sosiale forskjellene i livslengde. Befolkningen i Trondheim likner de øvrige storbyene når det gjelder viktige og vanlige årsaker til dødsfall. Trondheim har om lag like mange dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdommer som resten av landet, men her ligger både Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Bergen under gjennomsnittet, mens Oslo og Drammen ligger over. Til rapporten Levekår 2011, fikk kommunen utarbeidet statistikk over levealder i de ulike bydelene. Forskjellene i levealder mellom bydelene i Trondheim kommune er nesten 10 leveår. Ulikhetene skyldes ikke bare forskjeller i sosiale forhold og den generelle helsetilstanden mellom bydelene. Rapporten tar forbehold, fordi sykehjem, omsorgsboliger og andre boliger for beboere med dårlig helsetilstand er ulikt fordelt mellom bydeler. Selv når en kontrollerer for aldersulikhet, kan denne boligmassen påvirke resultatet. Når det gjelder hjerneslag ligger Trondheim svakt over gjennomsnittet for hele landet, mens Stavanger, Sandnes, Kristiansand og Bergen ligger under, og Oslo og Drammen ligger over. Blant storbyene har Bergen færrest som dør av lungekreft og kols, i Trondheim er dødeligheten på landsgjennomsnitt for disse lidelsene, mens i Oslo, Drammen, Fredrikstad, Stavanger og spesielt Kristiansand, dør flere. 20

28 3.3 Livsstil og folkehelse Flere av de forholdene som påvirker folkehelsetilstanden negativt, handler om livsstil. Levestandarden har økt, og de fleste spiser for mye i forhold til den fysiske aktiviteten. Mange har blitt vant til å kose seg med mat, og det drikkes mer alkohol i hverdagen enn før. Føflekk-kreft på grunn av overdreven soling øker kraftig (Kilde Kreftregisteret mai 2014). Velstanden har ikke bare positive sider. Dette understrekes i Folkehelserapporten 2014 fra FHI. Folkehelseprofilen viser at befolkningen i Trondheim i gjennomsnitt har færre livsstilsuvaner enn landet som helhet. Likevel er det fortsatt grunn til å fortsette innsatsen mot røyking og for et bedre kosthold og et mer aktivt liv Røyking I Norge var røyking årsak til 16 prosent av alle dødsfall i 1997 og 2003, dette sank til 13 prosent i Omtrent halvparten av de som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes skadevirkninger av røyking. I 2012 var det 16 prosent av den voksne befolkningen som røykte daglig. Røyking er den adferdsfaktoren der sammenhengen med helsetilstand er best dokumentert, og der de sosiale sammenhengene samtidig er klarest. Det er mer enn tre ganger så mange røykere blant de som har ungdomsskole som høyeste utdanningsnivå, som det er blant de som har universitetsutdanning som utdanningsnivå. (Helsedirektoratet: Folkehelsepolitisk rapport 2012) Blant menn har andelen røykere gått ned siden Blant kvinner har andelen gått ned siden Flest dagligrøykere finner vi i Finnmark. Sør-Trøndelag ligger lavt når en sammenlikner fylkene med hverandre. Andelen som røyker er gått mest ned for de med høy utdanning. Andelen som bruker snus, er imidlertid gått opp, og økningen er lik for alle utdanningsgrupper. Det er særlig sterk økning blant de unge. Det er tydelige helserisikoer knyttet til bruk av snus, men det er fortsatt lite kunnskap om virkningen på lang sikt. Nye undersøkelser som tar for seg både røyk og snus viser at det er flere unge i alderen som bruker tobakk nå, enn det var i 2008 (kilde: SSB, 2013). Trondheim har færre røykende kvinner enn mange av de øvrige storbyene, og byen ligger betydelig under landsgjennomsnittet. Bare Bergen har færre kvinner som røyker. I Trondheim viser tidligere undersøkelser også at det er færre gravide kvinner som røyker sammenliknet med Bergen og Stavanger. (FHI, 2012) Ungdataundersøkelsen 2013, viser at også de unge i Trondheim røyker og snuser mindre enn landsgjennomsnittet. Figur 9 Nedgang i røyking blant kvinner. Tidsserier. Kilde FHI 21

29 Sett over tid, er det en nedgang i andelen kvinner som røyker, se figur 9. Samtidig er det viktig å fortsette arbeidet med å redusere røyking i alle samfunnslag Kols KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. Tidligere ble begrepet emfysem mest brukt. Røyking er den dominerende risikofaktoren for dødsfall som skyldes KOLS. Også arbeidsmiljø spiller en rolle. Forekomsten av KOLS har vært økende, og i seinere tid særlig blant eldre kvinner. Hos voksne under 60 år faller andelen som har KOLS. Det er store forskjeller i dødelighet som følge av KOLS mellom ASSSkommunene. Noe av forskjellene kan skyldes forhold knyttet til data og registreringspraksis. Både Bærum, Sandnes og Bergen har lavere dødelighet grunnet KOLS enn Trondheim. Trondheim ligger likevel under landsgjennomsnittet, se figur 10. Figur 10 KOLS, dødelighet KOLS (J44), kjønn samlet, per , standardisert. Kilde FHI Overvekt og fedme De siste årene er det påvist en signifikant økning i overvekt og fedme blant barn og unge. Resultater fra barnevekststudien ved FHI viser likevel ingen økende trend i overvekt inkludert fedme blant tredjeklassinger (8 til 9-åringer) i perioden fra 2008 til Om lag 16 prosent av tredjeklassingene hadde overvekt inkludert fedme i 2012, 18 prosent av jentene og 14 prosent av guttene. Andelen overvektige barn i Norge likner på den i Norden for øvrig, men ligger lavt i forhold til Storbritannia og Sør-Europa. Folkehelseinstituttet påviste at andelen overvektige barn er høyere der mor har lav utdanning. Det er gjennomført veiing og måling av barn på 3. og 8. klassetrinn i Trondheimsskolene. 3,5 prosent av elevene på 3. klassetrinn, tilsvarende 70 elever, har behandlingstrengende fedme. På 8. trinn var det 2,7 prosent eller 48 elever. For overvektige var andelen høyere, hhv 12,3 prosent eller 245 elever på 3. klassetrinn, og 10,8 prosent tilsvarende 190 elever på 8. klassetrinn. Tallene for fedme tilsvarer det folkehelseinstituttet fant, mens det er færre i Trondheim som er overvektige enn det er i den nasjonale studien. På 8. trinn har vi ikke sammenlikningstall nasjonalt. Det er registrert en positiv utvikling i det norske kostholdet over lang tid, med økende bruk av frukt og grønt, og redusert inntak av brus og sukkerholdige drikker. Det er likevel for mye salt, sukker og mettet fett i den maten vi spiser, i følge kostholdsrådene myndighetene gir. Samtidig er det registrert at fysisk inaktivitet og stillesitting øker allerede fra seksårsalder, med mer enn ett kvarter pr år opp til 15 års alder. Hos voksne er det målt inaktivitet i ni av de 14 timene aktivitetsmåleren har vært i bruk. 22

30 Andelen som er fysisk aktive øker med økende utdanning, men synker med økende alder. Bare 20 pst av de voksne oppfyller helsemyndighetenes anbefaling om minst 30 minutter med fysisk aktivitet hver dag. Hovedutfordringen er å få økt denne andelen. Helsedirektoratet viser til at en kan vinne i gjennomsnitt åtte leveår med god helse på å være fysisk aktiv. Helsedirektoratet publiserte nye kostholdsråd og råd om fysisk aktivitet i mars Figur 11 viser at Trondheim ligger godt under gjennomsnittet for hele landet i andelen av rekruttene som er overvektige. Lavest ligger Bærum, Oslo og Stavanger. Her er målepunktet menn som møter til sesjon. Det måles både høyde og vekt for rekruttene ved sesjon. Mens høyden bare har økt ubetydelig i de seinere årene, har vekten økt mer. Vektøkningen er ulikt fordelt i landet, med størst økning i kroppsmasseindeksen i de nordligste fylkene. Figur 11 Overvekt og fedme, menn ved sesjon overvekt inkl. fedme (KMI over 25), andel (prosent) Kilde FHI Diabetes type 2 Diabetes har to hovedtyper; ved diabetes type 1 mangler kroppen evnen til å produsere insulin, og det er nødvendig å tilføre dette. Ved type2 diabetes produserer ikke kroppen nok insulin, eller den mangler evnen til å selvregulere blodsukkernivået. Type 2 diabetes kan bety medisinering, men tilstanden kan hos noen også reguleres gjennom kostholdet. Hos barn er diabetes type 1 mest vanlig, mens det hos voksne er flest som har diabetes type 2. Forekomsten øker kraftig med alderen. En sterk økning over tid forklares med at flere blir eldre og lever lengre med diabetes. Mye tyder på at mange eldre har sykdommen uten å vite om det. Dårlige kostvaner med mye sukker, salt og fett i maten forverrer tilstanden. Fedme og inaktivitet er de viktigste risikofaktorene for å få diabetes type 2. Figur 12 Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år) kjønn samlet, per 1000, standardisert, tidsserier. Kilde FHI 23

31 Trondheim er nokså lik de fleste av storbyene når det gjelder andelen som bruker legemidler for type 2- diabetes. Oslo og Drammen ligger høyt over, og Bærum langt under. Figur 12 viser at andelen som bruker legemidler for type 2 diabetes øker i alle storbykommunene. Statistikken over forbruket av legemidler til behandling av type-2 diabetes kan avspeile reelle ulikheter i forekomst av sykdommen, men ulikhetene kan også skyldes forskjeller i om sykdommen oppdages. Enkelte innvandrergrupper har økt forekomst av type 2 diabetes, og innvandrere fra disse områdene utgjør en langt større del av befolkningen i Oslo og Drammen enn i Trondheim. Type 2 diabetes er sterkt assosiert med overvekt, og øker i hele den vestlige verden Alkohol og andre rusmidler SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) har vist at både kvinner og menn drikker mer og oftere enn før (SIRUS 2014). Forbruket har økt med 40 prosent de siste 20 årene. Andelen unge som har prøvd andre rusmidler enn alkohol, økte fram til år 2000, men har seinere sunket noe. Høyt forbruk av alkohol har store konsekvenser, for helse, arbeid, økonomi, familieforhold og vennskap. Hva som utgjør et høyt alkoholforbruk for den enkelte, avhenger av egen toleransegrense, alder, fysikk og andre omstendigheter, f eks tåler kvinner generelt alkohol dårligere enn menn. Drikkemønsteret utvikler seg gjerne gjennom livsløpet. Det foreligger ikke egne data om alkoholbruk for voksne i Trondheim sammenliknet med de øvrige storbyene. Ungdataundersøkelsen for Trondheim 2013, viser at det både på ungdomsskole og videregående skoles nivå er færre unge i Trondheim som sier at de røyker, snuser eller har drukket seg beruset minst en gang de siste 12 mnd, enn det er i landet som helhet. Samtidig sier 21 prosent av ungdomsskoleelevene og rundt 45 prosent av de på videregående skole at de kan skaffe hasj i løpet av noen dager. Det er likevel bare rundt 3 prosent på ungdomsskolen og rundt 11 prosent på videregående skole som sier at selv har brukt hasj eller annen narkotika. For begge aldersgruppene er dette på nivå med landsgjennomsnittet. Trondheim Norge Røyker 1 4 Snuser 3 6 Drukket seg beruset Kan skaffe hasj Brukt hasj/narkotika Figur 13 Bruk av og tilgang til alkohol og andre rusmidler i ungdomsskolen, Trondheim og landsgjennomsnittet Kilde: Ungdataundersøkelsen NOVA 2014 Alkoholforbruket er størst hos de med høy utdanning og høy inntekt. Ulikheten i forbruket mellom utdanningsgruppene øker etter 50årsalderen, med sterkest økning for høyt utdannede menn i alderen Dette antas å ha sammenheng med levestandard og inntektsforhold. Etter hvert som flere kvinner har fått høyere utdanning og høyere egen inntekt, blir det samme mønsteret synlig hos dem. Det er kvinners alkoholforbruk som øker mest. Et voksende alkoholforbruk øker faren for å utvikle et skadelig høyt forbruk, med negativ helseeffekt. Både sykdom, ulykker, vold og skader henger sammen med høyt inntak av alkohol. (Kilde Folkehelsemeldingen og NOVA rapport 3/2009). 24

32 Mange barn og familier berøres av andres alkoholbruk, og det anslås at mellom og barn lever med foreldre som har et risikofylt alkoholkonsum. Det betyr at kanskje så mye som 6000 barn i Trondheim er i denne situasjonen. Anslagsvis prosent av alle sykehusinnleggelser skyldes alkohol (Kilde Tidsskrift for Den norske legeforening, 2014) Levevaner og hjerte og karsykdom per 2012 og endring fra 2002 til år. Prosent og prosentpoengs endring Grunnskoleutdanning Videregående utdanning Høyere utdanning 2012 Endring fra Endring fra Endring fra 2002 (prosentpoeng) Drikker alkohol 2 g i uken eller oftere Røyker daglig Er inaktiv Mosjonerer regelmessig (ukentlig) Overvekt/fedme Hjerte- og karsykdom Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 1 Levevaner og hjerte- og karsykdom 2012, kilde SSB En mindre andel av ungdommene (15-29 år) ender opp som siktede for vinningskriminalitet og trafikkriminalitet nå enn for 20 år siden. Men aldri før har så mange ungdommer og unge voksne blitt siktet for narkotikakriminalitet og seksuallovbrudd. Antall siktede for lovbrudd har utviklet seg vesensforskjellig for de yngste ungdommene, eldre ungdom og voksne i løpet av de siste 30 årene. Sjansen for å bli utsatt for ulykker og skader som skyldes bilkjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, og legemidler, har økt. (Kilde : SSB) Analyse av avløpsvann kan gi kunnskap om narkotikabruk. En slik analyse ble for ble Trondheims vedkommende gjennomført av Norsk institutt for vannforskning i perioden februar april Prøvene viser rester av et høyt forbruk av amfetamin og metamfetamin. En liknende prøve i Oslo i 2010 viste et høy forbruk av kokain Trening og fysisk aktivitet SSB gjennomførte i 2013 en levekårsundersøkelse der det ble satt søkelys på trening og fysisk aktivitet. Undersøkelsen viste av 80 prosent av voksne oppgir at de trener minst én gang i uka. I 1997 var det tilsvarende tallet 60 prosent. Skiløping, sykling og svømming er populært i alle aldersgrupper, mens styrketrening, jogging, alpinsport og alle typer ballsport har en relativt større andel unge utøvere. 6 prosent trener eller mosjonerer aldri. Denne andelen var på 27 prosent i Det er liten forskjell mellom menn og kvinner. Uansett aldersgruppe sier 75 prosent at de trener minst én gang i uka. Styrketrening, jogging og sykling har økt i betydning. Deltakelse på ulike fritidsaktiviteter i løpet av siste 12 måneder. Prosent Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet 81 Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet 42 Vært på bær- eller sopptur Vært på fisketur Vært på joggetur Drevet med sykling eller vært på sykkeltur Drevet med styrketrening Trener eller mosjonerer minst en gang i uka Tabell 2 Deltakelse på ulike fritidsaktiviteter. Kilde: Statistisk sentralbyrå

33 Mens 24 prosent av de med bare grunnskoleutdanning har gått på ski i løpet av de siste 12 månedene, er andelen 66 prosent blant de med lang universitets- eller høyskoleutdanning. De med høy utdanning driver også mest med jogging og sykling. Ellers er det relativt små forskjeller i aktivitet mellom de som har lav og de som har høy utdanning. Unge som går på sosialhjelp trener minst. Nasjonale data viser at ungdommene som ikke er aktive, bruker en større del av fritiden sin på nettet (økt bruk av PC og nettspill). Det ser imidlertid ikke ut til at økt nettaktivitet har gått ut over treningsvanene (Kilde: Seippel, Strandbu og Sletten 2011). Nordmenn er blant de europeere som beveger seg minst i det daglige. Folkehelseinstituttet anbefaler voksne å ha moderat fysisk aktivitet minimum 30 minutter daglig. Selv om det er mange som trener, har det daglige aktivitetsnivået i jobb og fritid sunket dramatisk. Trening 1-2 ganger i uka kompenserer ikke for manglende fysisk aktivitet knyttet til de daglige gjøremålene. Registreringer viser at norske 15 åringer sitter mer stille enn sine besteforeldre. Ungdom mellom 11 og 16 år sitter i gjennomsnitt stille 44 timer i uken utenom skoletiden. Ungdataundersøkelsen for Trondheim 2013, viser at 79 prosent av ungdom i videregående skole svarer at de trener minst ukentlig (utenom skoletida). Dette er flere enn gjennomsnittet for Norge, som ligger på 73 prosent. Det er noen flere gutter som svarer at de trener enn jenter, og det er også kjønnsforskjeller mellom ulike treningsformer. Også blant ungdomsskoleelevene i Trondheim er det flere som svarer at de trener; 85 mot 79 prosent i resten av landet. 3.4 Psykisk helse, ensomhet og vennekontakt SSB gjennomførte i 2012 en levekårsundersøkelse om helse, omsorg og sosial kontakt. Resultatene viser at de aller fleste har en fortrolig venn og har hyppig kontakt med venner og familie. De fleste unge opplyser at de har kontakt med venner, svært få sier de ikke har slik kontakt. Studenter og de som er i arbeid har mer kontakt med andre enn resten av befolkningen. Både det å ikke ha en fortrolig venn og ikke ha kontakt med gode venner er noe som øker jo eldre vi blir, se tabell 3. De som står utenfor arbeidsmarkedet, opplyser oftere at de ikke har en fortrolig venn. Hvor ofte folk treffer familien varierer med hvor de bor. De som bor i byer eller tettbygde strøk, treffer familien sjeldnere enn de som bor i spredtbygde strøk. Sosial kontakt blant personer 16 år og over, etter alder. Prosent år år år 67 år eller eldre Lite vennekontakt Uten en fortrolig Andel med 2 eller færre personer de kan regne med hvis personlige problemer Vanskelig å få hjelp fra naboer Andre viser liten eller ingen interesse for det du gjør Tabell 3 Sosial kontakt, 16 år og over Kilde: SSB 2012 SSB publiserte i 2013 resultater fra en undersøkelse av ungdoms levekår. De fleste unge fullfører grunnskolen og begynner direkte på videregående utdanning. Ungdom i alderen år som verken er i jobb eller under utdanning, har dårligere helse enn sine jevnaldrende. Av disse oppsøker 20 prosent psykolog eller psykiater, og mange sliter med ulike symptomer og plager i hverdagen. Det er flere som røyker daglig, men de drikker ikke mer enn andre. 26

34 Det ser ut til at flere unge får en psykisk diagnose på et tidligere tidspunkt enn før. Gruppen av unge uføre har økt betraktelig, og over halvparten av disse har en psykisk lidelse eller adferdsforstyrrelse. Det er en sammenheng mellom opplevelse av ensomhet og helse. Selv om de fleste sier de har en fortrolig venn, er det mange som sier de tidvis føler seg ensomme. For eldre skyldes ensomhet ofte tap av ektefelle og venner, eller dårlig helse, mens de yngste forklarer ensomhet med lav selvfølelse. Det er lite som tyder på at sosial isolasjon har økt i Norge, fordi det er flere som sier de har en fortrolig venn nå enn det var på 80-tallet. (SSB / NOVA) Men det er litt færre nå som har kontakt med familien, mens flere oppgir å ha en fortrolig venn utenfor familien. Det er mindre vanlig med besøk, men mer vanlig å treffes ute, og mer kontakt gjennom bruk av mobiltelefon og elektronisk kommunikasjon. Nabokontakt betyr stadig mindre som kilde til sosialt fellesskap. Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet gjennomførte, viser at om lag 18 prosent sier de blir mobbet en sjelden gang, 3,5 prosent blir mobbet to til tre ganger i måneden, 2,3 prosent blir mobbet en gang i uken, mens 2,8 prosent (omtrent elever) blir mobbet flere ganger i uken. I siste trinn på ungdomsskolen er det flere som sier at de blir mobbet flere ganger i uken enn på de andre trinnene, mens det er litt mindre mobbing i videregående skole enn i barne- og ungdomsskolen. Ungdataundersøkelsen 2013 viser at rundt 90 prosent av både ungdomsskoleelever og videregående skoles elever i Trondheim sier de har en fortrolig venn som de kan snakke med og som de stoler på. Mer enn 80 prosent sier de er fornøyd med foreldrene sine, blant ungdomsskoleelevene sier 86 prosent at de er fornøyd, og det ligger godt over landsgjennomsnittet. Data fra flere studier viser at problemer med skoleresultater og / eller mobbing gir mistrivsel og er viktige risikofaktorer for psykisk helse. Mobbing via nettet eller sms er en del av hverdagen til mange unge. Sammenliknet med andre former for mobbing, er denne typen vanskeligere å beskytte seg mot. Et stort antall elever gruer seg for å gå på skolen på grunn av slike opplevelser. Det å være sammen med venner på fritiden og ha sosial støtte fra venner er de viktigste beskyttende faktorene. Hvordan ungdom vurderer egen helse, kan være en god indikator for hvordan de opplever livet sitt. Blant ungdomsskoleelevene i Trondheim sier 76 prosent at de er fornøyd med helsa si, blant elevene på videregående skole sier 67 prosent det samme. I begge tilfeller er Trondheimsungdommene mer fornøyd enn landsgjennomsnittet. Trondheim skiller seg lite fra de andre storbyene når det gjelder trivsel i 7. og 10. klasse. Data fra ulike skoleår viser heller ingen større endring for noen av storbyene. 3.5 Utdanning På et aggregert nivå er det en klar sammenheng mellom utdanning og inntekt, inntekt og bolig, inntekt og helsetilstand, helsetilstand og sosial kapital. Det betyr ikke at det alltid er entydige sammenhenger mellom disse faktorene på individnivå. Men i det store bildet er sammenhengene tydelige. Betydningen av et godt læringsmiljø og helsefremmende grunnskoler og videregående skoler er slått fast i Opplæringslovens 9a. Derfor satses det mye på å gjøre skolen både sunn og bedre og mer inkluderende, helt fra barnetrinnet. I mange sammenhenger er også innsats i barnehagene viktig. Under sammenliknes data om utdanning, arbeid og inntekt i Trondheim med andre storbyer. Utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole og overgangene mellom disse tre viser seg å være svært viktig for den enkeltes utvikling og fremtidige muligheter Barnehage Trondheim var tidlig ute med full barnehagedekning, og ligger fremdeles godt an sammenliknet med andre storbyer. Barnehagen har en viktig rolle i folkehelsearbeidet. I barnehagen får barn venner, lærer samspill med andre, får muligheter til leik og fysisk aktivitet i et trygt og stimulerende miljø. Trondheim 27

35 kommune har i flere år hatt egne kvalitetsprogram for barnehagen. Vedtatt kvalitetsprogram for perioden skal bl a sikre fysisk aktivitet og et sunt kosthold, kulturell barnehagesekk og grønt flagg eller tilsvarende miljøstandarder. En rapport til bystyret i 2011, sier bl a at det er gjennomført kompetanseheving blant ansatte for å oppnå fysisk aktivitet og sunt kosthold, og at dette området i større grad enn andre satsinger har omfattet alle barnehagene. Sunt miljø og bærekraftig utvikling er videreført i kvalitetsprogrammet for Tidlig innsats er en annen sterk føring i kvalitetsprogrammet, med flere ulike kompetansehevende tiltak. Tidlig innsats betyr også tidlig varsling fra de ansatte når noe ikke er som det skal. Dette er utfordrende og krever kunnskap. Trondheim kommune har en større andel av innvandrerbarn i alderen 1-5 i barnehage enn de øvrige ASSS-kommunene (80 mot 73 pst i 2012). Kommunen har også en større andel ansatte med førskolelærerutdanning enn de øvrige, 42 pst i 2012 mot 33 pst i ASSS-kommunene. Også assistenter med fagutdanning utgjør en større andel i Trondheim, 37,6 pst mot 24,5 pst i øvrige ASSS- kommuner Utdanningsnivå Høy utdanning gir større sannsynlighet for en sunnere livsstil og en bedre helsetilstand. Norge har en høyt utdannet befolkning, og storbyene har en stor andel av disse. Her ligger universiteter og høgskolene, her er det sykehus og bedrifter som krever høyere utdanning. Trondheim er en av storbyene med høyest andel innbyggere i alderen år, som har fullført videregående skole eller mer. Figur 14 Høyeste fullførte utdanningsnivå videregående eller høyere, år, andel (prosent)kilde FHI Frafall i videregående skole Undersøkelser viser at det å ikke fullføre videregående skole, verken yrkesfag eller studieforberedende, er en stor risiko. Årsakene til frafallet er sammensatt. Noe skyldes individuelle, psykiske og sosiale faktorer, noe skyldes utdanningssystemet (eks: manglende lærlingeplass). Flere fullfører etter noen år, eller som voksne. For ungdom som ikke kommer tilbake til skolen eller inn i arbeidslivet, er faren for å bli marginalisert stor. Sør-Trøndelag fylkeskommune kalkulerer med at ca 20 pst av de som faller fra blir avhengig av støtte fra NAV. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) har gjennom prosjektet SKILLS undersøker alle typer ferdigheter fra finmotorikk til leseferdigheter hos voksne over 16 år. Resultatene viser at de som står utenfor arbeidsliv og utdanning fra de er 16 til de er 26 år, mister ferdigheter i løpet av denne perioden. 28

36 Sammenliknet med de øvrige storbyene og landet som helhet, kommer Trondheim bra ut når det gjelder frafall i videregående skole, se figur 15. Bærum ligger best an og øker sitt forsprang over tid. Selv om kommunen ligger godt an, har Trondheim har over tid hatt en økning i frafallet. Dette gjelder for hele Sør-Trøndelag, jf figur 16. Figur 15 Frafall i videregående skole andel (prosent), standardisert. Kilde FHI Flere nasjonale tiltak i de seinere årene er innrettet for å fange opp de som faller fra i videregående skole, og bidra til at de kommer inn i skole eller arbeidsliv igjen. I 2011 sto i underkant av 7 prosent i aldersgruppen år uten arbeid og hadde heller ikke fullført videregående opplæring. I denne aldersgruppen er det færre vinningskriminelle, men flere narkotikalovbrytere enn for 20 år siden. Andelen marginaliserte unge har endret seg lite de siste årene, men følger til en viss grad de økonomiske konjunkturene. Med "marginaliserte" menes her de som på en eller annen måte befinner seg i randsonen eller utenfor samfunnet, ved at de for eksempel mangler jobb eller skoleplass. En følge av marginalisering er fattigdom. Samtidig kan fattigdom i seg selv føre til marginalisering. De unge i alderen år uten tilknytning til arbeidsliv eller utdanningssystemet, vurderer sin egen helse som dårligere enn det andre unge gjør. De har også flere sykdommer og flere plager. Figur 16 Fullført videregående skole i løpet av 5 år, etter oppstartsår Sør-Trøndelag. Kilde: Sør- Trøndelag fylkeskommune. Grafikk: Adresseavisen 29

37 Det er spesielt mange blant unge uten jobb og skoleplass som rapporterer om at de har vært nedstemt/deprimert, irritabel/aggressiv, hatt konsentrasjonsproblemer, angst eller fobier og søvnproblemer. Men det er likevel ingen store forskjeller mellom marginaliserte og unge generelt når det gjelder bruken av helsetjenester. 3.6 Arbeid, ledighet, sosiale forhold Arbeidsliv og helse Norge har høy yrkesdeltakelse, blant de høyeste i OECD-landene. Forhold på arbeidsplassen har stor betydning for folkehelsen. Ulike belastninger og helseplager har tradisjonelt fulgt de ulike yrkene. Samtidig er arbeidsdeltakelse i seg selv helsefremmende. Arbeidet gir økonomisk grunnlag, og arbeidsplassen er en kilde til sosialt samvær, vennskap, til kunnskap, selvaktelse og mestring. Tap av arbeid kan føre til redusert levestandard og bortfall av viktige sosiale bånd. Arbeidsforholdenes påvirkning på helsa, deles oftest inn i effekter på psykososialt arbeidsmiljø, effekter på det kjemiske arbeidsmiljøet, effekter på det biologiske arbeidsmiljøet, det mekaniske eller det fysiske arbeidsmiljøet. Tidligere var kroppsarbeid og mekanisk arbeid med tunge løft, uheldige arbeidsstillinger, støy, kulde, varme og dårlig inneklima mer vanlig. I Norge er denne typen helsefarlige arbeidsplasser gradvis redusert. Samtidig har vi fått nye yrker med innslag av tunge løft, f eks i tjenesteytende næringer og offentlig sektor. Dagens yrker er mer stillesittende, krever oftere IKT-kunnskap, og har ofte direkte kunde- og brukerkontakt. Dette stiller krav til sosiale ferdigheter. Høy arbeidsinnvandring gir nye utfordringer med høy risiko for at de nyankomne ikke får del i de arbeidstakerrettighetene nordmenn tar for gitt. Arbeidskraftutleie, deltid eller ekstrem overtid, manglende sikkerhet og lite kunnskap om rettigheter, har negative konsekvenser for helsetilstanden. Dette kan undergrave velferden generelt, men også svekke arbeidsorganiseringen som fram til nå har gitt stadig bedre forhold for arbeidstakeren. Høy yrkesdeltakelse fører til at sykefraværet i Norge er høyere enn sykefraværet i land som ikke inkluderer like mange i arbeidsstyrken. Høy yrkesdeltakelse gir også flere med rett til trygdeytelser. Figur 17 Prosentdel av folketallet registrert i arbeid, etter alder. Kilde NAV. Yrkesaktiviteten til de som er over 50 år, var i 2013 på sitt høyeste nivå etter 2001, se figur 17. Men den gjennomsnittlige avgangsalderen varierer med næringsstruktur og utdanningsnivå. Nyere tall fra NAV, 30

38 viser at folk i offentlig forvatning har den høyeste gjennomsnittlige avgangsalderen. Folk i offentlig forvaltning går i gjennomsnitt av med pensjon når de er 63,8 år. Deretter følger personer i personlig tjenesteyting og undervisning med 63,7 år. Ansatte i overnattings- og serveringsvirksomhet går i snitt av med pensjon når de er 60,8 år gamle. Det er mer enn seks måneder tidligere enn neste næring på listen, transport og lagring. Der går de ansatte i snitt av når de er 61,4 år. Næringene og yrkene med tidlig avgangsalder har i større grad innslag av tunge, manuelle oppgaver. I gjennomsnitt går folk av med pensjon når de er 62,5 år, viser tallene fra Nav. (NAV: Arbeid og velferd 2/2014) Tallet på uføretrygdede er litt lavere i Trondheim enn i landet som helhet, men ligger høyt i forhold til Oslo, Bærum, Stavanger og Bergen. ( FHI, 2012) Arbeidsledighet år Ledighetstallene i Norge ligger svært lavt, sammenliknet med resten av Europa. Vi har høy sysselsetting og mangel på arbeidskraft i flere sektorer. Storbyene har likevel svært ulike ledighetstall for aldersgruppen år, se figur 18. Figur 18 Arbeidsledighet år, andel (prosent) 2012 Kilde FHI Nettopp denne aldersgruppen er utsatt dersom den blir stående utenfor både skole og arbeidsliv. Tallene kan derfor også si noe om folkehelsetilstanden, nå og i framtida. Trondheim har lave ledighetstall. I denne oversikten ligger Bærum, Sandnes, Stavanger og Bergen bedre an enn Trondheim, som i sin tur har bedre tall enn landsgjennomsnittet og de øvrige storbyene. På landsbasis var mer enn personer i aldersgruppen år registrert som enten helt arbeidsledige eller som å være utenfor arbeidsstyrken i Etter ett år var over en tredel av disse kommet i arbeid, en andel som økte til 40 prosent etter ytterligere ett år. I 2011 var 8 prosent av de åringene som var ledige i 2008, fremdeles helt ledige. Jo lengre man står utenfor jobb og / eller utdanning, jo vanskeligere er det å komme tilbake igjen. Det er vanskelig å få arbeid som ufaglært i et kunnskapssamfunn som Norge. Jo yngre man er, jo større sannsynlighet er det for å ha usikre vilkår på arbeidsplassen. Unge voksne arbeider for eksempel i noe mindre grad enn arbeidstakere over 30 år på arbeidsplasser med fagforeninger. Ungdommer som kommer fra familier som mottar sosialhjelp, som mangler yrkestilknyttede voksne, og som har lav 31

39 husholdningsinntekt, har større sannsynlighet for å bli marginaliserte som voksne, enn andre ungdommer Sosialhjelp Forskning viser at langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp har dårligere helse enn uførepensjonister. Men dette gjelder ikke i like stor grad for yngre mottakere. (Kilde NAV Fattigdom og levekår i Norge, Status 2012.) Ledighetsnivået regulerer andelen som er på sosialhjelp noe. Med stor etterspørsel etter arbeidskraft, synker ledigheten for alle grupper. Enslige mødres ledighet har økt, dette gjelder særlig innvandrermødre med spesiell landbakgrunn. (Kilde: SSB: Samfunnspeilet 1/2014). Figur 19 Sosialhjelpsmottakere kjønn samlet, andel (prosent), standardisert. Ungdom, blå farge, voksne gul farge. Kilde FHI Trondheim har færre sosialhjelpsmottakere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder både for ungdom år og voksne år. Sammenlikningen mellom storbyene viser at befolkningssammensetningen spiller en stor rolle. Figur 20 Sosialhjelpsmottakere år, tidsserier. Kilde FHI 32

40 Over tid har det vært en reduksjon av tallet på sosialhjelpsmottakere, både for de yngste og de eldste aldersgruppene. Her har særlig Trondheim lyktes bedre enn flere av de andre storbyene, se figur 20 og figur 21. Årsaken er en bevisst satsing og økte krav til aktivisering og deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Figur 21 Sosialhjelpsmottakere år, tidsserier. Kilde FHI Lavinntekt Norge er et rikt land, og lavinntektsgrensen i Norge er den nest høyeste i Europa. Beregningene av hva som er lav inntekt skjer i hvert enkelt land, dette gir store ulikheter mellom det å ha lav inntekt eller være fattig i Norge, og det å ha lav inntekt eller være fattig i Romania. Å ha lav inntekt eller være fattig, kan komme av at man tilhører en gruppe som har hatt mindre inntektsvekst enn husholdningene som helhet har hatt. Det er særlig lønnsinntekt som er avgjørende for husholdninger med lav inntekt. I den andre enden av skalaen er det særlig kapitalinntektene som gir utslag for inntektsnivået. Fattigdom har flere ulike definisjoner, og i tallene til Folkehelseinstituttet er det EUs definisjon som benyttes. Med EUs definisjon blir gruppen med lavinntekt dominert av enslige eldre og aleneboende under 45 år. OECD har en lavere lavinntektsgrense. Her utgjør barnefamilier den største gruppen. Uansett beregningsmåte, defineres det som vedvarende fattigdom når gjennomsnittsinntekten ligger lavt over en treårsperiode. Studenter er oftest unntatt i beregningene, da de ofte har lav inntekt i en forbigående periode. I gruppen vedvarende fattige er enkelte befolkningsgrupper overrepresentert, det gjelder enslige forsørgere, barnerike familier, aleneboende, personer og familier med innvandrerbakgrunn, mottakere av økonomisk sosialhjelp, enkelte trygde- og stønadsmottakere, langtidssyke og langtidsledige. Disse gruppene er delvis overlappende. Det har vært en endring i sammensetningen av gruppen fattige over tid, der minstepensjonistene nå utgjør en mindre andel enn før. Det er en utfordring at noen grupper er betydelig mer utsatt for lavinntekt enn andre, og at noen blir værende i lavinntektsgruppen over lang tid. Særlig er det en utfordring at andelen barn som lever i lavinntektsfamilier har økt de siste årene. Det gjelder særlig barn av innvandrere og aleneforeldre. 33

41 Figur 22 Lavinntekt, andel av alle husholdninger som har lav inntekt etter EU-60-definisjonen, samlet for alle aldre (blå farge) og for hushold med 0-17åringer (gul farge).kilde FIH Tall fra Trondheim har en lavere andel hushold med lavinntekt sammenliknet med Fredrikstad, Oslo, Drammen og Kristiansand, men en større andel enn Sandnes, Stavanger og Tromsø, se figur 22. Trondheim ligger på linje med de øvrige storbyene når det gjelder median inntekt for husholdningene, noe under Bærum, Sandnes og Stavanger. Figur 22 viser lavinntektshusholdninger som andel av alle husholdningene og lavinntektshusholdninger i familier med barn fra 0-17 år som andel av alle husholdninger. I de storbyene der det er størst innslag av lavinntekt, er det husholdninger med barn som utgjør den store andelen. I de øvrige storbyer, f eks Trondheim, utgjør husholdninger med barn en mindre andel av lavinntektshusholdene. Antall personer som befinner seg under lavinntektsgrensen ser ut til å ha blitt noe redusert de siste årene. Det er en sammenheng mellom inntekt og helse. Dødeligheten er høyest i de laveste inntektsgruppene og reduseres gradvis med økende inntekt. Men en kan også si at dårligere helse i seg selv medfører lavere inntekt. Dårlig helse kan ha mange årsaker, også arbeidsmiljøbelastninger. Figur 23 Inntektsulikhet P90/P10. Kilde FHI 34

42 Samtidig sier forskerne at det sannsynligvis er slik at samfunn med store inntektsforskjeller har dårligere gjennomsnittshelse på grunn av mindre samhold og solidaritet, mer kriminalitet osv. Figur 23 viser inntektsulikhet, dvs en sammenlikning mellom de som ligger på de laveste 10 prosentene med de som ligger på de høyeste 10 prosentene. Ulikheten påvirkes både av inntekten til de med høyest og inntekten til de med lavest inntekt. Trondheim har mindre inntektsulikhet enn Bærum, Oslo, Stavanger, Drammen og Bergen. 3.7 Bolig og folkehelse Å ha en tilfredsstillende bolig, er et vesentlig element i folks levekår, og gir grunnlag for god folkehelse. Å mangle bolig eller ha en usunn bolig, utgjør en helserisiko. Av personer som i 2011 var vanskeligstilte på boligmarkedet, var 25 prosent barn (Kilde NOU 2011:15). Helsedirektoratets folkehelsepolitiske rapport for 2012, rapporterer på et eget delmål om å avskaffe bostedsløshet. Basert på tall fra KOSTRA og Husbanken, sier rapporten at det på landsbasis har vært en stor økning i antall husstander med midlertidige botilbud. Samtidig er det ikke en like stor økning i de som benytter slike botilbud i mer enn 3 måneder. En forutsetning for å få et velfungerende boligmarked, er at det bygges nok boliger. I storbyene har befolkningsveksten vært stor, og med en økende andel enpersons-husholdninger. Samtidig vet vi at flere velger å bosette seg i storbyenes nabokommuner. Mellom pst av alle arbeidstakere i nabokommunene til Trondheim arbeider i Trondheim. Prognosene viser at storbyene historisk har hatt høy befolkningsøkning, og at både de og nabokommunene vil vokse mye i de nærmeste årene, se figur 24. Figur 24 Årlig befolkningsvekst i storbyene, fra NIBR rapport 8/2014 Trondheim kommunes måltall for ny boligbygging har blitt oppjustert ved hver ny rullering av kommuneplanens arealdel, og i gjeldende plan ligger måltallet på ca 1100 boliger pr år. I boligprogrammet for er måltallet høyere, 1750 boliger pr år. Boligbyggingen i Trondheim har vært høy, med en nedgang knyttet til finanskrisen, og en sterk vekst etterpå, se figur

43 Figur 25 Fullførte boliger i storbyene, fra NIBR rapport 8/2014 Det er ikke nok at det bygges nye boliger, de må også være prismessig tilgjengelige for ulike grupper i befolkningen. Boligprisveksten har vært formidabel i de store byene, og dette har gitt personer med lav inntekt, en-inntektshusholdninger, ungdom, trygdede, innvandrere og studenter store utgifter med å leie, og vansker med å kjøpe uten hjelp. De som ikke kan få hjelp fra egen familie, må søke hjelp fra det offentlige støtteapparatet. Ettersom hjelpen består av økonomiske ytelser som lån, tilskudd eller liknende, og ikke i tildeling av rimelige boliger, bidrar ikke tiltakene til å holde prisen på bolig nede. Personer med psykiske lidelser og flyktninger utgjør de største gruppene som får kommunal bolig, sier Helsedirektoratets rapport fra Det er en økning i antallet søknader om kommunal bolig, også i Trondheim. Antallet som får en slik bolig ligger vesentlig under tallet på søknader, og dette medfører ventelister og vanskelige prioriteringer. I Norge er det selveide og andelseide boliger som dominerer boligtilbudet. Fraværet av et langsiktig og profesjonelt leiemarked (med unntak av studentsamskipnadene) setter Norge i en særstilling internasjonalt (NIBR-rapport 2014:8). Fraværet av et slikt marked av leieboliger er i stor grad resultat av en villet nasjonal politikk med en omfattende subsidiering av eide boliger. Av den grunn forsterkes også ubalansen i forholdet mellom eide og leide boliger. Dette er et stort og økende problem i byene, hvor tilbudet (eide boliger) ikke matcher boligetterspørselen fra unge uten velstående foreldre, innvandrere og enslige med lav inntekt. Flere andre land har regulerte leiemarkeder og betydelig større andel leieboliger, slik at også mindre kjøpesterke kan sikres bolig. I den fellesdepartementale strategien Bolig for velferd ( ), gis det en oversikt over ansvar og roller i boligpolitikken. Fem departement, fire lovverk, seks direktorater og diverse statlige etater har hver for seg og sammen ansvar for flere ulike målgrupper og deres boligbehov. Men det er i all hovedsak kommunene som skal gjøre jobben med å sikre befolkningen et boligtilbud. 36

44 Figur 26 Utvikling i nominelle boligpriser i storbyene, fra NIBR rapport 8/2014 Det er begrenset hvor mye kommunene kan bidra til lavere boligpriser ved å selge rimelige tomter. Her setter EU/EØS-avtalen også begrensninger for subsidier, dersom en ikke samtidig kan sikre at subsidiene blir varig knyttet til boligen. Studentboliger kan subsidieres fordi verdien forblir i boligen og subsidiene dermed også kommer seinere beboere til gode. For at boligen skal ha en god virkning for folkehelse, må den gi tilgang på frisk luft, ikke være utsatt for støv og støy, helst ligge nær grønne lunger, ha et godt oppvarmingssystem og gode sanitære forhold. Planarbeidet for boligområdene og kravene som stilles til den enkelte bygning tar slike hensyn så langt det lar seg gjøre, og det legges også vekt på å sikre gode kvaliteter ved byomforming og fortetting av eksisterende bebyggelse. Det er bred politisk enighet om at minst 80 prosent av boligbyggingen i Trondheim skal skje ved fortetting i eksisterende bebyggelse. Dette skaper utfordringer når det gjelder å ivareta gode, sunne bomiljø. Fortetting kan også bety økt press på utbygging av leiligheter i områder som er støyutsatt. Det er god dokumentasjon på at trafikkstøy er helseskadelig, og områder med trafikkstøy kan også ha høye nivåer av luftforurensning. Samtidig vil veksten i innbyggertall antakelig bety at storbyene kommer til å fortsette å bygge både høyere og tettere. Boligpolitikken er et viktig strukturelt virkemiddel i utjevning av sosiale ulikheter i helse. I retningslinjer og bestemmelser i kommuneplanens arealplan 29.1 står: det skal vektlegges varierte bygningstyper og boligstørrelser ut fra en vurdering av tilliggende områders boligstruktur. Befolknings- og levekårsdata skal legges til grunn ved vurdering av boligsammensetning. 3.8 Fysisk, biologisk og kjemisk miljø Støy Som andre større byer har Trondheim et støyproblem knyttet til veitrafikk boenheter med til sammen mennesker har boliger med utendørs støy på 55 desibel (db) eller mer av disse mangler en stille side boligene har utendørs støy på 65 db. Flest støyutsatte boliger ligger nært hovedvegnettet. Utendørskartleggingen viser at områder nært E6 er støyeksponerte. Av i alt skoleelever i 78 skolebygg har utendørs støy i sitt oppholdsareal på mer enn 55 db. Av barnehagebarn i 190 barnehager har 3500 ved 63 barnehager utendørs støy i sitt oppholdsareal på 55 db. Dermed er ca 30 prosent av barna i Trondheim er utsatt for støy over dette nivået mens de er i skole eller barnehage, se figur

45 Utendørs støy over 65 db Utendørs støy over 60 db Skole-elever Barnehagebarn Figur 27 Utendørs støy for skoler og barnehager fra vegtrafikk 2012 Kilde Trondheim kommune Støykartleggingen i 2012 har gitt en oversikt over hvor mange boliger og annen støyfølsom virksomhet som utsettes for støy og hvor mange personer som berøres. Kartleggingen viser at støyproblemene i Trondheim stort sett er knyttet til hovedvegnettet, og at støy fra jernbane og trikk har lite omfang Luftforurensning Det er grunn til å anta at de fleste av de boligene, barnehagene og skolene som har høy støybelastning også har høye nivå av luftforurensning. En slik opphopning av miljøproblemene bidrar til å forsterke sosiale ulikheter i helse. Figur 28 Antall døgn med svevestøv over grenseverdi, tidsserier. Kilde Trondheim kommune I Trondheim måles luftforurensing ved fire faste målestasjoner. Vegslitasje fra piggdekk er hovedårsaken til problemet Trondheim har med å overholde døgnmiddelverdiene for PM10. Andelen bilister med piggfrie dekk steg fram til 2010, men er nå redusert igjen. I Elgeseter gate har det vært overskridelser på antall døgn med middelverdier på svevestøv PM10 på over 50 mikrog/m 3 samtlige år siden år 2000 så nær som i På Heimdalsmyra og i Innherredsveien er det også et luftforurensningsproblem, men her ligger verdiene innefor grenseverdiene. Større utbygginger med stor trafikk, som for eksempel E6-øst og Grilstadområdet, gir høye verdier i 38

46 byggeperioden er det første året på lenge der målingene viser verdier som ligger under kravene i forskriften, se figur 28. Dette er bl a oppnådd gjennom forsterket renhold og støvdemping. Når det gjelder NO 2 er det en positiv utvikling, se figur 29. Det er grunn til å anta at forbedringene her skyldes overgang til gassbusser og etableringen av Nordre avlastningsveg. Figur 29 Utslipp av NO 2, årsgjennomsnitt, tidsserier. Kilde Trondheim kommune Radon Kommunen er forpliktet til å fremskaffes radondata for kommunens egne bygg. Ut fra målinger som er foretatt, har Trondheim kommune svært lave nivåer av radon i berggrunn og bygninger. Det har vært foretatt målinger i kommunal regi to ganger. 400 prøver i bygninger vinteren 1996/97, viste lave konsentrasjoner med gjennomsnittlige nivåer gjennom året på 31 Bequerel pr. m 3 luft (Bq/m 3 ). Målinger i 253 boliger i Trondheim i perioden ga gjennomsnittlig nivå gjennom året på 27 Bq/m Annen stråling Med bakgrunn i økende oppmerksomhet omkring mulige helseeffekter av elektromagnetisk stråling fra høyspentfelt, er det gjennomført en undersøkelse av samtlige barnehager og skolers nærhet til høyspentlinjer og transformatorer. Der hvor en har funnet strålingsnivå som overstiger anbefalt grenseverdi på 0,4 mikrotesla, er det gjennomført tiltak. Kommunen følger for øvrig nasjonale retningslinjer Drikkevannskvalitet Årlige målinger av råvannskvaliteten i Jonsvatnet siden 1982, gir grunnlag for å anta at det har blitt mindre forurensningstilførsler til vannkilden de siste 4-5 årene, se figur 30. Gjennomførte tiltak med restriksjoner i husdyrhold og generelt strengere praksis for aktiviteter i nedslagsfeltet ser ut til å virke. 39

47 prosent Råvann Jonsvatnet positive funn av tkb/e.coli Figur 30 Funn av E.coli i råvann Jonsvantnet. Tidsserier. Kilde Trondheim kommune ASSS-kommunene har jevnt svært god drikkevannskvalitet, og storbykommunenes drikkevann har bedre kvalitet på vannet enn gjennomsnittet for resten av landet, mht E.coli. Hovedutfordringen er å opprettholde dagens kvalitet med økt befolkningsvekst og utbygging, og med mulige effekter av klimaendringene. Det er viktig å opprettholde dagens restriksjoner og praksis. Nedbørsperioder med stor avrenning vil fremdeles utgjøre en forurensningsrisiko. Det er også utfordringer knyttet til gammelt ledningsnett og lekkasjer med mulighet for innsug av kloakk i drikkevannet Vannkvalitet badeplasser Trondheim har 21 etablerte badeplasser, 13 i saltvann og 8 i ferskvann. Alle overvåkes i badesesongen. Av de 13 saltvannsbadene holdt 6 utmerket standard i perioden har dårlig standard. Alle ferskvannsbadene holder utmerket standard i samme periode når det gjelder smitte, men to av vannene har forhold som kan gi svømmekløe på forsommeren. For de fleste badeplassene i saltvann finnes det datagrunnlag som viser langtidsutvikling i vannkvalitet gjennom de siste 20 årene. Ifølge nye retningslinjer bør alle friluftsbad ha utmerket vannkvalitet. En oppgradering til utmerket kvalitet for alle friluftsbad, vil medføre investeringer i pumpeanlegg og tiltak for reduksjon av avrenning fra landbruket. I perioder med stor nedbør må kommunen advare mot bading ved de dårligste saltvannsbadene i Trondheim, på grunn av overløp av kloakk og avrenning fra jordbruket Forurenset sjøbunn, avfallsfyllinger og forurenset grunn Undersøkelser av grunnen i Trondheim viser at eldre og sentrale bydeler har forurenset grunn som skyldes småindustri, generelt forbruk og bybranner. Tidligere industriområder har vist seg å ha høyere konsentrasjoner av flere tungmetaller og organiske miljøgifter. Videre finnes det flere nedlagte deponier for husholdningsavfall. Trondheim kommune har utarbeidet et Aktsomhetskart, som angir områder der det er påvist eller grunn til å mistenke forurenset grunn. Kartet er basert på Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) database Grunnforurensning. Flere nedlagte avfallsfyllinger i kommunen har sentral og attraktiv beliggenhet, bl a for boligutbygging. Det er spesielle utfordringer knyttet til å bygge ved eller på en gammel avfallsfylling. Spesielle tiltak for å sikre mot sigevann med miljøgifter må gjennomføres. Metangass kan gi eksplosjonsfare. Det er viktig at bygningene er tette slik at det ikke oppstår innsig av gass fra grunnen. Jordkvaliteten på offentlige lekeplasser er regulert gjennom forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Nye lekeplasser som etableres i forbindelse med utbygging av boligområder, bør sikres like god jordkvalitet som offentlige lekeplasser. 40

48 Spredning av miljøgifter fra forurenset sjøbunn til vannmiljø og næringskjeden må reduseres for å sikre et marint miljø med biologisk mangfold. Figur 31 Utsnitt fra aktsomhetskart for forurenset grunn i Trondheim kommune. I mange tilfeller er det minimal risiko forbundet med det å bo på eller oppholde seg på områder med forurenset grunn. Andre områder er så sterkt forurenset at det er fare for at miljøgifter spres og tas opp i næringsskjeden. Mennesker kan eksponeres for miljøgifter i grunnen når de puster inn forurenset støv og gasser, gjennom direkte kontakt med jorda eller gjennom mat som er dyrket på området. Forurenset grunn kan også føre til forurensning av elver og sjø. Trondheim havn er preget av tusen års virksomhet. I sedimentene er det påvist tungmetaller og organiske miljøgifter fra tidligere industri- og kloakkutslipp til sjøen. I tillegg antas diffuse forurensningskilder som luftforurensning fra byen, bygge- og rivevirksomhet, forurenset grunn, miljøgifter i produkter og skipsmaling, å ha bidratt. Havmiljøet påvirkes av miljøgifter fra landbaserte kilder i byer og industristeder og fra forurenset sjøbunn i havner og fjorder. Bynære områder med mulighet for fiske er samtidig viktige rekreasjonsområder. Sjøbunnen er den største kilden for å spre miljøgifter og forurensning i havmiljøet etter at vi har fått kontroll på de landbaserte kildene. Derfor er opprydding etter tidligere utslipp av miljøgifter til havnebassenget viktig for et rent og rikt hav. Det planlegges en opprydding i fire store områder i Trondheim havn. 3.9 Skader og ulykker Trondheim kommune registrerte skader basert på data fra Legevakta i perioden Fra 1990 til 2001 var dette en del av Folkehelseinstituttets skaderegistreringer. Alle skader blir registrert med detaljert beskrivelse av skademekanismer og skadested. 41