MØTEINNKALLING. Tema/orienteringer Rammer for interkommunalt samarbeid på Hadeland v/ kommunalsjef Gaute Øvrebotten SAKSLISTE

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyret Gran rådhus, møterom Granavollen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til Kommunetorget tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tema/orienteringer Rammer for interkommunalt samarbeid på Hadeland v/ kommunalsjef Gaute Øvrebotten SAKSLISTE Saksnr. Tittel GODKJENNING AV MØTEBOK FRA MØTET /10 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYREMØTET /10 EIERSKAPSPOLITIKK 77/10 RAMMER FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET PÅ HADELAND 78/10 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FORSLAG TIL ARBEIDSOPPLEGG OG TEMATISK DISPOSISJON 79/10 VALG AV KRISESENTERTILKNYTNING FRA /10 AKUTTMOTTAK FOR PERSONER UTSATT FOR SEKSUELLE OVERGREP OG VOLD I NÆRE RELASJONER. OVERGREPSMOTTAK. 81/10 ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND - OVERGANG TIL FAST ORDNING FRA /10 TOMT SAMLOKALISERTE NØDETATER - GODKJENNELSE AV KONTRAKT 83/10 REGULERINGSPLAN FOR SØNDRE MORSTADGUTUA - SLUTTBEHANDLING 84/10 BEVILGNING TIL Å DEKKE UTREDNINGSARBEID KNYTTET TIL FLOMSIKRINGSLØSNINGER FOR VIGGA I BRANDBU SENTRUM 85/10 FLOMSIKRING STØRENSLUNDEN - BRANDBU SENTRUM

2 Saksnr: 10/ /10 TILDELING AV VEGNAVN OG ADRESSERING FOR NYE VEGER OG SKOGSBILVEGER I GRAN KOMMUNE 87/10 SKJENKEBEVILLING - BRENNERIET CAFÈ OG RESTAURANT 88/10 OPPNEVNING AV NYE VARAREPRESENTANTER TIL FORMANNSKAPET OG PLANUTVALGET 89/10 OPPNEVNING AV NY REPRESENTANT TIL KONTROLLUTVALGET Rådmann og ordførersekretariatet, ren for Ordføreren Eli Stigen konsulent

3 Sak 75/10 REFERATSAKER TIL KOMMUNESTYREMØTET Saksbehandler: Eli Stigen Arkiv: 033 &17 Arkivsaksnr.: 09/2122 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 75/10 Kommunestyret Innstilling: Saken tas til orientering. Saksdokumenter: Kontrollutvalget: Protokoll fra møte Fylkesmannen i Hedmark: Settefylkesmann klage etter pbl bnr 26 bnr 1 Gran kommune, datert Søndre Land kommune: Meldig om politisk vedtak: Plassering av bomstasjon fv 34 Høringsuttalelsen fra Gran kommune til fylkestinget i Oppland om plassering av bomstasjon på fylkesveg 34 i Søndre Land, datert Regionrådet: Innkalling til møte Regionrådet: Protokoll fra møte Regionrådet: Protokoll fra felles regionrådsmøte med Ringeriksregionen Eldrerådet: Innkalling til møte Oppland Vaskeri AS: Innkalling til eiermøte med vedlagt Notat om felles vaskerianlegg, datert Vedlagt: Nei* Nei* *) Innkallingen til møtet i Regionrådet , og protokollen fra møtet, er tilgjengelige på Regionrådets hjemmeside: Side 3

4 Sak 76/10 EIERSKAPSPOLITIKK Saksbehandler: Arne Skogsbakken Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 09/2186 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 3/10 Kommunestyret PS 76/10 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar foreliggende utkast til eierskapspolitikk for Gran kommune Saksdokumenter: Eierskapspolitikk for Gran kommune juni 2010 Vedlagt: Saksopplysninger: Kommunestyret fikk seg i møte 11. februar 2010, sak 3/10, forelagt notat vedr. eierskapspoltikk. Notatet var ment som et utgangspunkt for politiske innspill. Tilsvarende notat ble lagt fram til politisk drøfting i Lunner og Jevnaker kommuner. Rådmannen har oppsummert innspillene. I tillegg er det sett på hva andre kommuner, særlig Hamar kommune, har lagt til grunn i sitt arbeid med å tydeliggjøre eierrollen. Et utkast til eierskapspolitikk ble forelagt ordfører- og rådmannsmøtet for hadelandskommunene 6. mai. I utkastet som følger vedlagt saken er innarbeidet innspill fra dette møtet. I tillegg er det foretatt noen tilføyelser som et resultat at arbeidet med kommunal eierstrategi for Hadeland Energi AS/Hadeland Kraft AS (jf. under). Justeringene i forholdet det opprinnelige utkastet som ble forelagt ordfører- og rådmannsmøtet 6. mai, er ikke av vesentlig omfang og heller ikke av prinsipiell karakter. I det nevnte ordfører- og rådmannsmøtet ble det besluttet at den politiske behandlingen av eierskapspolitikken i kommunene skulle skje samtidig med behandlingen av den felles kommunale eierstrategien for Hadeland Energi AS/Hadeland Kraft AS. Arbeidet med en slik eierstrategi er igangsatt utfra erkjennelsen av et behov for å klargjøre hva eierne ønsker med disse selskapene. For å sikre at en får den nødvendige oppmerksomheten på de generelle prinsippene, før en går mer konkret inn på enkelte selskap, har en imidlertid kommet til at en ønsker å behandle eierskapspolitikken først. Den konkrete eierstraegien for Hadeland Energi AS/Hadeland Kraft AS er forutsatt tatt opp til behandling i neste møte i kommunestyret. En slik framdrift i behandlingen ble klartlagt på en workshop 15. juni der ordførere og rådmenn i alle hadelandskommunene deltok. Det vedlagte utkastet er både utformings- og innholdsmessig en videre utviking av det notatet som kommunestyret fikk seg forelagt i sitt møte 11. februar. Dokumentet må ses i en sammenheng, men selve politikken framgår i følgende deler i dokumentet: 1.5 Politikk for selskapsdannelse og selskapsform 3.12 Politikk for eierutøvelse 4.5 Politikk for krav til selskapet De nevnte delene er skravert for å skille dem fra resten av dokumentet. Som det vil framgå mangler vedlegg 1 (Mal for eierstrategi) innhold. Innholdet her vil formodentlig bli avklart gjennom arbeidet med eierstrategi for Hadeland Energi AS/Hadeland Kraft AS. Vurdering: Side 4

5 Sak 76/10 Rådmannen opplever at prosessen rundt utarbeidelse av eierskapspolitikk for Gran kommune (og de øvrige kommunene på Hadeland) har bidratt til en økt bevissthet om eierrollen. I seg selv er dette viktig. Forhåpentligvis vil også det at en etter hvert får på plass en eierskapspolitikk, bidra til at det blir enklere å forholde seg til hvilke forventninger som stilles til dem som påtar seg en oppgave på vegne av kommunen som eier. For øvrige vurderinger viser rådmannen til vedlegget. Side 5 av 42

6 Sak 77/10 RAMMER FOR DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET PÅ HADELAND Saksbehandler: Gaute Øvrebotten Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 09/320 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/09 Kommunestyret PS 77/10 Kommunestyret Innstilling: 1. Vedlagt forslag til Viljeserklæring for interkommunalt samarbeid mellom Gran, Jevnaker og Lunner kommuner vedtas. 2. Kommunestyret slutter seg til forslag til Budsjett- og samarbeidsrutiner og Uenighetsbestemmelse, slik disse er presentert i denne saken og i vedlagt forslag til Håndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Saksdokumenter: Viljeserklæring for samarbeidet mellom Gran, Jevnaker og Lunner. Rammer for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. - Håndbok Rapport fra prosjektleder. Plan for organisering og gjennomføring av arbeidet Utarbeidelse av rammer for interkommunalt samarbeid på Hadeland K-sak 31/09 ( ) Vedlagt: J J J J N Saksopplysninger: Regionrådet for Hadeland gjennomførte i 2008 en prosess hvor rådets virksomhet og organisering ble vurdert. Mot slutten av denne prosessen utviklet det seg interesse for å vurdere om regionrådet burde få en mer sentral rolle i forhold til det samlede interkommunale samarbeidet på Hadeland. Dette førte til at regionrådet tok et initiativ overfor kommunene og at vedtak med følgende innhold ble vedtatt i de tre kommunene i mars 2009: 1. Det igangsettes et arbeid for å utvikle et felles allmenngyldig dokument som beskriver rammene for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. 2. En felles viljeserklæring knyttet til dette samarbeidet skal legges fram til behandling i det enkelte kommunestyre.. At saken ble tatt opp må også sees i lys av diskusjonen om kommunestruktur som pågikk i hele forrige kommunevalgperiode. Denne prosessen stoppet imidlertid opp og i mai Kommunestyrene i Gran og Lunner besluttet da at statlige midler som var stilt til disposisjon skulle omdisponeres til kjøp av konsulenthjelp til en evaluering av interkommunalt samarbeide mellom Gran og Lunner. Jevnaker hadde allerede i 2005 fattet prinsippvedtak om at de ønsket å fortsette som egen kommune. Evalueringen av det interkommunale samarbeidet mellom Gran og Lunner ble utført av Asplan Analyse. Rapport forelå i februar Rapporten er lagt fram for de to kommunestyrene som tok denne til etterretning. Føringer for arbeidet: I saken som ble behandlet av kommunestyrene i mars 2009 ble det gitt følgende føringer for arbeidet: Side 6

7 Sak 77/10 Rammene for det interkommunale samarbeidet må utformes slik at disse kan innarbeides i eksiterende og framtidige avtaler, som en felles standardisert del, som bl.a. beskriver grunnlag og rutiner for samarbeidet. Rammene må utarbeides slik at de kommunene som vil mest skal få anledning til å gjennomføre det de ønsker. Det må også tas hensyn til at ikke alle kommunene finner det hensiktsmessig å delta i alle samarbeidsoppleggene. Arbeidet som må igangsettes kan trolig bygge videre på det arbeidet som pågår for å utvikle felles plattform for NAV-samarbeidet mellom Gran og Lunner. (Avtale om sosialtjeneste for Lunner og Gran) En gjennomgang og vurdering av eksisterende samarbeidsavtaler må inngå i arbeidet. Rapporten Kartlegging av interkommunalt samarbeid Gran og Lunner kommuner vil være et viktig utgangspunkt for det videre arbeidet. (Rapport fra Asplan Analyse, feb. 2008) Vurdere om regionrådet skal ha en annen rolle i forhold til de interkommunale samarbeidene. Dokumentet som utarbeides bør kunne danne grunnlag for en felles viljeserklæring og visjon for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Etter drøftinger nedsatte rådmennene i mai 2009 en arbeidsgruppe for å utarbeide en plan for organisering og gjennomføring av arbeidet: Om andre elementer som måtte tas med i arbeidet uttalte denne gruppa følgende: Krav til demokratisk styring faren for demokratisk underskudd. Krav til rapportering og tilbakemeldingsrutiner. Harmoniseringsbehovet i forb. med budsjettarbeidet. Skille mellom politiske og administrative prosesser og ansvar. Flere forhold vil opplagt komme til syne etter hvert som arbeidet går framover. Organisering og gjennomføring av arbeidet: Plan for arbeidet ble godkjent i møte mellom ordførere, rådmenn og regionadministrasjonen 28. august i fjor. Arbeidet er i det alt vesentligste gjennomført i tråd med denne planen. Planen følger som vedlegg til saken. Her nevnes kort at arbeidet er gjennomført som et prosjekt med: Rådmennene som styringsgruppe. Ordførerne som ressursgruppe. Følgende arbeidsgruppe: Gaute Øvrebotten og Morten Gausen fra Gran kommune. Anne Grønvold og Kirsti Nesbakken fra Lunner kommune. Gry Munkerud fra Jevnaker kommune og Edvin Straume fra Regionrådet for Hadeland Regionkoordinator har vært prosjektleder. Ekstern bistand fra NIVI Analyse v/jørund K. Nilsen. Arbeidet ble igangsatt gjennom oppstartsmøte i Lunne rådhus 1. des Forslag til viljeserklæring og hovedpunkter i forslag til håndbok ble presentert på felles formannskapsmøte 21. mai i år. Etter planen skulle arbeidet vært ferdig 1. mai. Denne tidsfristen har dessverre ikke vært mulig å holde hverken for prosjektleder eller arbeidsgruppe. Gjennomgang og oppdatering av avtalene for hvert enkelte samarbeid er heller ikke gjennomført. Dette vil være et omfattende arbeid som også vil medføre involvering av ansvarlig ledere og fagpersoner knyttet til det enkelte samarbeidsområdene. Det er derfor besluttet å utsette dette arbeidet til etter at kommunestyrene har tatt stilling til forslag til viljeserklæring og håndbok. Rapport fra prosjektleder. Rapport fra prosjektleder følger som vedlegg til saken. Side 7 av 42

8 Sak 77/10 Fra denne rapporten presenteres følgende: Fra evalueringen Asplans Analyse la fram i feb. 2008: Konklusjon: Inntrykket er at administrasjonen og politikerne i Gran og Lunner har en reell vilje til samarbeid. Erfaringen fra de fleste samarbeida er at det gir kommunene bedre tjenester enn de kunne tilbudt alene. Følgende utfrodringer ble presentert for noen av samarbeidende: Uklar rolleforståelse. (Hva er vertskommunens ansvar hva er samarbeidskommunens behov og plikter?) Mangel på felles oppfatning av hvordan samarbeidet skal gjennomføres Behov for tydeligere krav til rapportering og møtepunkter. Er politikerne i tilstrekkelig grad involvert og orientert om de interkommunale samarbeidene? (Rapporten presenterer inntrykk av at kunnskapen om samarbeidene generelt er lavt blant politikerne.) Flere avtaledokument er mangelfulle og ikke oppdaterte. Oversikt over dagens samarbeidsordninger: Oversikten omfatter 12. ordninger. 7 av disse er samarbeidsordninger mellom Gran og Lunner. 3 av ordningene omfatter alle tre kommunene, mens 2 ordninger er mellom Jevnaker og Lunner. Samarbeidsordningene er organisert på forskjellige måter og relatert til ulike paragrafer i kommuneloven. Mange avtaler er gamle og av varierende kvalitet. Gjennomgående er at de ikke er oppdatert i forhold til ny kommunelov. Hvordan kan interkommunalt samarbeid organiseres. Interkommunalt samarbeid kan organiseres i henhold til følgende lovgivning: Kommuneloven Aksjeloven Lov om interkommunale selskaper. I kommuneloven er det som regulerer det interkommunalt samarbeidet. 27 Interkommunalt samarbeid. Samarbeid med eget styre. 28 b. Administrativt vertskommunesamarbeid. 28 c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd. I den grad avtaler som er inngått henviser til lovgrunnlag er det uten unntak kommunelovens bestemmelser som er benyttet. Der lovgrunnlag ikke er presisert er det likevel grunn til å anta at kommunelovens 27 vil regulere forholdet. Kommunelovens 28 c. vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd, er tenkt benyttet på områder hvor myndighet av prinsipiell karakter er overdratt vertskommunen. Til tross for at det interkommunale samarbeidet på Hadeland må betraktes som omfattende, oppfatter en ikke at kommunene gjennom de etablerte samarbeideidsordningene har gitt fra seg myndighet av prinsipiell karakter. Årsverk og utgifter knyttet til det interkommunale samarbeidet: 6.7 % av alle kommunalt sysselsatte på Hadeland arbeider i et interkommunalt samarbeid. Fordelt på kommunene er andelene slik: 9,3 % av de ansatte i Gran, 7,4 % av de ansatte i Lunner og ingen ansatt i Jevnaker. Andel av brutto utgifter til interkommunalt samarbeid fordeler seg slik mellom kommunene: Gran 11 %, Lunner 5,9 % og Jevnaker 1 %. Oversiktene illustrerer at de fleste interkommunale samarbeidene er inngått mellom Gran og Lunner og at ingen av de etablerte samarbeidsordningene er lokalisert til Jevnaker. Side 8 av 42

9 Sak 77/10 Det kan virke beskjedent at antall sysselsatte som arbeider i et interkommunalt samarbeid bare utgjør 6,7 % av de kommunalt sysselsatte på Hadeland. I denne sammenheng må vi huske på at de store kommunale arbeidsgruppene innen helse og ordinær grunnskole holdes utenfor dette samarbeidet. Sett i et slikt perspektiv framstår det interkommunale samarbeidet på Hadeland som omfattende. Forslag til viljeserklæring - med kommentarer til noen av punktene. Hensikten med å utarbeide og vedta en viljeserklæring for det interkommunale samarbeidet er å bevisstgjøre og utvikle felles forståelse og forankre forventninger og rammer for samarbeidsordningene. Første punktet i forslag til viljeserklæringen slår fast at det interkommunale samarbeidet på Hadeland er et praktisk virkemiddel for å utvikle et godt og effektivt tjenestetilbud, gjøre kommunene til gode forvaltere og dyktige samfunnsutviklere. Kommentar: Denne formuleringen tydeliggjør at dette her ikke er snakk om et strategisk samarbeid som vurderes som forpliktende og foretrukket i alle sammenhenger.. Tidligere presisering av at rammene må utarbeides slik at de kommunene som vil mest skal få anledning til å gjennomføre det de ønsker, og at en må ta hensyn til at ikke alle kommunene finner det hensiktsmessig å delta i alle samarbeidsoppleggene gjør strategis samarbeid uaktuelt. Ellers understreker dette punktet at de interkommunale samarbeidsordningene kan omfatte alle deler av den kommunale virksomheten, både tjenestetilbudet, forvalteroppgavene og rollen som samfunnsutvikler. Av andre viktige punkter i viljeserklæringen nevnes: Pkt. 3: Hvor det understrekes at samarbeidet skal bygge på prinsippet om god kompetanseutnytting, og over tid være til nytte for den enkelte kommune. Pkt. 6: Hvor kommunene forplikter seg til å vurdere interkommunale samarbeidsordninger ved omorganisering og innføring av nasjonale reformer. Pkt. 8: Som slår fast at kvaliteten på tjenesten som ytes gjennom interkommunalt samarbeid så langt råd er skal være lik for kommunene som deltar i samarbeidet. Der det likevel er behov for tilleggstjenester kan dett reguleres gjennom avtale om tjenestekjøp. Kommentar: Interkommunalt samarbeid har som perspektiv at oppgaver skal løses uavhengig av kommunegrenser. At kommunegrenser skal representere et skille i kvalitet på tjenesten harmoniserer dårlig med et slikt perspektiv. Punktet innebærer behov for å justere nåværende avtale om felles kulturkontor for Gran og Lunner. Dersom kommunene har behov for forskjellige nivå på tjenesten som skal ytes, må samarbeidet reguleres gjennom avtale om tjenestekjøp. Pkt. 14: Dette punktet stiller krav om at viljeserklæring skal behandles av kommunestyrene i egen sak første året i hver valgperiode. Sammen med saken skal det også legges fram en oversikt over alle samarbeidsordninger som er inngått mellom kommunene på Hadeland. Kommentar: En slik gjennomgang vil være svært viktig for den politiske bevisstheten og forankringen av de interkommunale samarbeidsordningene. Håndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Side 9 av 42

10 Sak 77/10 Hensikten med håndboka er i førte rekke å legge til rette for gode rutiner for det samarbeidet som er nødvendig for å utvikle et godt og effektivt interkommunalt samarbeid. Håndboka er å betrakte som et dynamisk dokument som må justeres i tråd med de erfaringer som høstes. Mesteparten av håndbokas innhold er å betrakte som administrative rutiner. Det er imidlertid viktig at kommunestyrene kjenner til og aksepterer følgende: Hovedstruktur for budsjett og samarbeidsrutiner Gode budsjett og samarbeidsrutinene er helt avgjørende for at interkommunalt samarbeid, slik det er utviklet mellom kommunene på Hadeland, skal fungere godt. Hovedpunktene i håndbokas beskrivelse av disse rutinene er: Minimum to samarbeidsmøter (IS-møter pr. år) Regionadministrasjonen har ansvart for gjennomføring av disse. Møtene forberedes i samarbeid mellom rådmennene og regionkoordinator. Dato for møtene skal vedtas om en del av kommunenes møteplan/årshjul. Møtene ledes av rådmannen i vertskommunen. Møtedeltakere: Rådmennene selv, andre medarbeidere rådmennene finner nødvendig og ansvarlige enhetsledere i vertskommunen. IS-møte 1: Avholdes først halvdel av april. Innspill til mål og økonomi for neste år utveksles i forkant av møtet. Innspill utarbeides både av vertskommune og samarbeidskommune og sendes til hverandre og til regionkoordinator. Det er utarbeidet oppsett over minimumskrav til dagsorden for møte. IS-møte 2: Ultimo oktober. Det er utarbeidet oppsett over minimumskrav til dagsorden for møte. Blant punktene er: o Oppfølging av styringssignaler fra IS-møte 1: Mål, årsbudsjett og økonomiplan: Vertskommunen legger fram oversikt over konsekvenser av foreslåtte tiltak. Innarbeides i budsjettoppstilling for samarbeidet, basert på årets budsjett justert for lønns- og prisvekst, inkludert konsekvenser av utredninger. Det føres gode protokoller fra IS-møtet. Disse inngår som en del av mål- og budsjettprosessen i den enkelte kommune. Disse protokollene vil være viktige arbeidsdokument for administrasjonen og kommunepolitikerne ved utarbeidelse av budsjett i egen kommune. Kommunene må tilpasse sine mål- og økonomiprosesser slik at innspillene fra IS-møtene innarbeides. Dersom ikke tilstrekkelige budsjettopplysninger foreligger på det tidspunkt innspill til egen budsjettprosess foregår må ev. justering av kostnadsnivået beregnes av den enkelte kommunen. En har erfart at rollene som vertskommune og samarbeidskommune må utøves på en bevisst måte og at det er behov for å etablere gode rutiner for å sikre dette. Det er spesielt viktig at vertskommunen har gode rapporteringsrutiner og at samarbeidskommunen innehar nok kompetanse og ressurser til å ivareta bestillerrollen på en tilfredsstillende måte. Håndboka slår også fast at interkommunale samarbeidsordninger inngå som fast punkt på regionens felles formannskapsmøte i mai. Side 10 av 42

11 Sak 77/10 Uenighetsbestemmelse. Følgende er innarbeidet i håndboka. Dersom kommunestyrene ikke blir enige om nytt budsjett gjelder fjorårets budsjett justert for lønns- og prisvekst i samsvar med statsbudsjettets forutsetninger. Vurdering: Rammene det legges opp til gjennom vedtak av viljeserklæring og innføring av håndbok vil representere en ny og adskillig mer oversiktlig struktur for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Viljeserklæringen forankrer rammer og forventninger knyttet til samarbeidet. Håndbok for samarbeidet, med fastlagt hovedstruktur for budsjett- og samarbeidsrutiner, vil bidra til beder rolleforståelse og gi forutsigbare og avklarte samarbeidsforhold. At regionadministrasjonen får ansvaret for å gjennomføre to fastlagte samarbeidsmøter i året bør gi bedre koordinering og styring av samarbeidene. Samlet sett vil dette i vesentlig grad øke muligheten for oversikt og styring, både politisk og administrativ. Side 11 av 42

12 Sak 78/10 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FORSLAG TIL ARBEIDSOPPLEGG OG TEMATISK DISPOSISJON Saksbehandler: Anne Grethe Hole-Stenerud Arkiv: L70 Arkivsaksnr.: 10/1110 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 53/10 Formannskapet PS 78/10 Kommunestyret Innstilling: Arbeid med ny boligsosial handlingsplan for perioden settes i gang i henhold til vedlagte forslag til arbeidsopplegg og tematisk disposisjon. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 53/10 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Knut M Lehre (Uavhengig) Rådmann Arne Skogsbakken Einar Ellefsrud (Frp) Anne Marte Skari (Sp) Roald Braathen (Ap) n Helge Ekeren (GBL) Varaordfører Rune Meier (H) Knut M Lehre (Uavhengig) la fram følgende forslag: Prosjektgruppa utvides med to politikere. Ved votering over forslaget fra Knut M Lehre (Uavhengig), falt forslaget med 6 mot 3 stemmer. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Arbeid med ny boligsosial handlingsplan for perioden settes i gang i henhold til vedlagte forslag til arbeidsopplegg og tematisk disposisjon. Saksdokumenter: Forslag til arbeidsopplegg og tematisk disposisjon Vedlagt: ja Saksopplysninger: Side 12

13 Sak 78/10 Det vises til interpellasjon til ordføreren fra Tine M Øverlier (Ap) i kommunestyresak 46/10, vedrørende sosial boligpolitikk i Gran kommune, og ordførerens svar på denne. Interpellasjonen ble behandlet i kommunstyremøte Vedtaket ga rådmannen i oppdrag å utarbeide forslag til arbeidsopplegg og tematisk disposisjon for boligsosial handlingsplan. Fra administrasjonen har følgende deltatt i dette arbeidet: boligkonsulent Anne- Hilde Sørum, leder for helse Astrid Bilden, leder for barneverntjenesten Astrid Kvernberg, boveileder ved NAV Elin Heier Jorstad, leder for pleie og omsorg Gitte Korvann, leder for flyktningtjenesten Ingvill Alisøy-Gjerløw, eiendomssjef Morten Hoff og kommunalsjef Anne Grethe Hole-Stenerud. Alle har deltatt i kommunens bolignettverk. I det videre arbeidet foreslås det at formannskapet har rollen som styringsgruppe. Formannskapet som styringsgruppe vil sikre politiske innspill i prosessen. Vurdering: Ut fra et administrativt og faglig synspunkt vurderes det hensiktsmessig å påbegynne arbeidet med en boligsosial handlingsplan ut fra vedlagte forslag til arbeidsopplegg og tematisk disposisjon. Side 13 av 42

14 Sak 79/10 VALG AV KRISESENTERTILKNYTNING FRA Saksbehandler: Gaute Øvrebotten Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 09/423 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 58/10 Formannskapet PS 79/10 Kommunestyret Innstilling: 1. Gran kommune utvider sitt samarbeid med Krisesenteret i Hønefoss til 100 % fra Oppsigelse av samarbeid med Krisesenteret i Gjøvik opprettholdes. 2. De økonomiske konsekvensene innarbeides i forslag til budsjett og økonomiplan. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 58/10 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Varaordfører Rune Meier (H) stilte spørsmål ved egen habilitet i saken som følge av at han er oppnevnt som varamedlem til styret for Krisesenteret i Hønefoss, jf. fvl 6, 1. ledd c). Roald Braathen (Ap) stilte spørsmål ved egen habilitet i saken som følge av at hans kone er oppnevnt som medlem til styret for Krisesenteret i Hønefoss, jf. fvl 6, 1. ledd c). Disse hadde ordet i habilitetssaken: Ordfører Inger Staxrud Ved votering ble varaordfører Rune Meier (H) enstemmig erklært inhabil, jf. fvl 6, 1. ledd c), og forlot møtet før behandling av saken. Ved votering ble Roald Braathen (Ap) enstemmig erklært inhabil, jf. fvl 6, 1. ledd c), og forlot møtet før behandling av saken. Disse hadde ordet i saken: Kommunalsjef Gaute Øvrebotten Anne Marte Skari (Sp) n Helge Ekeren (GBL) Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Gran kommune utvider sitt samarbeid med Krisesenteret i Hønefoss til 100 % fra Oppsigelse av samarbeid med Krisesenteret i Gjøvik opprettholdes. 2. De økonomiske konsekvensene innarbeides i forslag til budsjett og økonomiplan. Side 14

15 Sak 79/10 Saksdokumenter: Krisesenterloven Vedtekter for Krisesenteret i Hønefoss Samarbeidsavtale mellom Krisesenteret på Gjøvik og Gran kommune Stiftelsesdokument for Stiftelsen Palma Vedtekter for Stiftelsen Palma Vedlagt: N N N N N Saksopplysninger: 1. Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova) (19. juni 2009 nr 44) trådte i kraft Den slår fast at kommunene skal sørge for et godt og helhetlig krisesentertilbud til personer som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Tilbudet skal være et lavterskeltilbud og det er opp til brukeren selv hvor vedkommende vil henvende seg. Loven krever også at menn nå skal ha tilbud om krisesenter. 2. Gran kommune er per dato deltaker i interkommunalt samarbeid både med Krisesenteret på Gjøvik og Krisesenteret på Hønefoss med 50 % andel hvert sted. I dag har følgende sju kommuner samarbeidsavtale med Krisesenteret i Hønefoss: Jevnaker, Lunner, Krødsherad, Modum, Sør-Aurdal, Hole og Gran. De 11 kommunene som deltar i Krisesenteret i Gjøvik er: Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Etnedal, Vestre Slidre, Østre Slidre, Nord-Aurdal, Vang, Gran og Gjøvik ( vertskommune ). Begge samarbeidene er etablert under andre juridiske forutsetninger enn de som rår i dag, og framstår med uavklart organisasjon og ullen rolle for kommunen. Ny lov gir kommunen nye og omfattende plikter visavis krisesenteret, bl.a. omfattende tilsyn med drift. Derfor er det stort behov for avklaringer og reetablering av avtaler, herunder å etablere eventuelle nødvendige interkommunale samarbeid. 3. Ringerike kommune, som er vertskommune i dagens ordning, har tatt på seg ansvaret for å reetablere organiseringen av samarbeidet rundt Krisesenteret på Hønefoss. Senteret er i dag en ideell organisasjon, arbeidet vil også omfatte en reetablering av krisesenteret og av kommunenes relasjon til senteret. Gran deltar i prosessen. Arbeidet vil munne ut i et forslag til avtale om interkommunalt samarbeid om krisesenterløsning. Utredningen vil også måtte avklare organisering, styringsform, aktivitetsplaner og økonomiske rammer for krisesenteret. Forslaget blir lagt fram til politisk behandling i løpet av høsten. Da har kommunestyret anledning til å si opp avtalen, om det skulle være ønskelig. Gran kommune har to års oppsigelse på dagens avtale med Krisesenteret på Hønefoss. En oppsigelse får effekt fra Kommunen må fra samme tidspunkt ha etablert annen krisesenterløsning, eventuelt full deltakelse på Gjøvik, dersom avtalen ikke sies opp (oppsigelsen trekkes); se under. 4. Avtalen med Gjøvik er, med forbehold om kommunestyrets tilslutning, sagt opp fra Vi deltar likevel i styrende organer (administrativ representasjon) på Gjøvik ut året. 5. Gran kommune deltar i tillegg som del av engasjementet i Krisesenteret i Gjøvik - i Stiftelsen Palma som har ansvar for å skaffe og leie ut bygg til krisesenteret på Gjøvik. Kommunens andel er 1/6 av grunnkapitalen kroner, ca Kommunens forhold til stiftelsen er ikke utredet i denne omgang. Uttreden krever politisk behandling. I dag er finansieringa delt mellom statstilskudd (som utbetales direkte til krisesenteret via vertskommunen ) og kommunalt tilskudd. Fra inkluderes statstilskuddet i rammeoverføringa, og kommunen må øke sin innsats tilsvarende fra og med budsjettåret Kommuneproposisjonen som ble framlagt i mai, har avsatt 231 MNOK som den summen som overføres kommunenorge når kommunene nå overtar hele finansieringsansvaret for Side 15 av 42

16 Sak 79/10 krisesenterløsningen. Et grovt standardoverslag tilsier at Gran kommunes andel er kroner tilført ramma til krisesenterformål. Beløpet skal tilsvare den 80 %-andel som Staten har ytt til nå. Med utgangspunkt i vårt tilskudd til Hønefoss, som har et tjenestenivå nærmest forventningene i ny lov, synes en grovt skjematisk beregning å antyde at rammetilskuddet representerer en underfinansiering på kroner målt i 2010-tall. (Kommunens andel beregnes for begge krisesenterne etter folketall. Siden Gran deler sin innsats på to sentre, deltar vi etter avtalene med halvparten av folketallet hvert sted.) 6. Budsjettkonsekvenser Overgang til full deltakelse i Krisesenteret i Hønefoss krever en økning i budsjettet for krisesentertilskudd på anslagsvis kroner (opp fra ) målt mot i 2010-tall. Da utgjør underfinansieringa vist over, kroner. Krisesenterets budsjettmøte vedtok Budsjett for Krisesenteret i Hønefoss Fordelinga på kommunene viser at Grans tilskudd forventes å være på i 2011 gitt 100 % deltakelse der. Fratrukket omtalte rammetilskudd krisesenterandel på kroner, blir nettobelastninga kroner, fortsatt grovt overslag. Dette representerer en budsjettøkning på fra Fortsatt 50 % deltakelse på Gjøvik og på Hønefoss krever en estimert budsjettøkning i størrelsesorden kroner. (Det foreligger ikke 2011-budsjett fra Krisesentert i Gjøvik p.t.) Vurdering: Saken legges fram til vedtak tidlig i budsjettarbeidet. Dette er motivert av å gi Krisesenteret på Gjøvik og de deltakende kommunene en tidlig avklaring på at oppsigelsen står ved lag. En avklaring vil gi tid til å gjøre de endelige tilpasningene innenfor økonomi og styring. Tidlig vedtak vil også være positivt for Krisesenteret i Hønefoss og de arbeidsprosesser som deltakerkommunene har satt i gang. Rådmannen er av den oppfatning at Krisesenteret på Hønefoss er etablert og drives på et mer oppdatert nivå enn Gjøvik, og framstår derfor som relativt godt forberedt til å møte forventningene etter ny lov. Hønefoss har gode og svært godt tilrettelagte lokaler (men det er enda ikke avklart hvordan tilrettelegge for menn). For senteret på Gjøvik vet vi at det pga krav til fysiske forhold som følge av endringer i krisesenterloven, er behov for enten å kjøpe nytt hus eller bygge nytt krisesenter. Det er usikkert når dette vil bli gjennomført. Senteret tar sikte på å øke sikkerhet og kompetanse der de er lokalisert i dag først, for slik å tilstrebe seg endringer i lovverk. Det jobbes nå med å finne annet hus. Nytt hus og oppgradering av drift vil gi høyere tilskuddsbehov. Rådmannen anbefaler at kommunen velger samarbeid med/om ett krisesenter - og da prioritere Hønefoss på bekostning av deltakelse i Krisesenteret i Gjøvik. Anbefalingen støttes av statistikken som så langt vi kjenner denne, viser at det er Krisesenteret på Hønefoss som benyttes oftest av innbyggere fra Gran. Statistikken viser store forskjeller mht antall samtaler, besøk og døgnopphold. På kort sikt er Hønefossalternativet dyrere. Da basert på kostnadene ved dagens aktivitet, slik styret fastlegger denne år for år. Dersom talløvelsene som er vist over omkring omlegginga fra statstilskudd til krisesenteret til innlemming i kommunens rammetilskudd viser noe riktig, så må kommunene uansett drøfte driftsnivået på nytt med Krisesenteret i Hønefoss. Uavhengig av det skal tilpasning av driftsnivået være en vesentlig del av utredningsarbeidet om interkommunalt samarbeid på Hønefoss. Rådmannen understreker at budsjettkonsekvensene er beregnet ut fra Side 16 av 42

17 Sak 79/10 kjente hovedtall. Kommunen har ikke fått oversendt detaljbudsjett med utregning av Grans andel per uke 32. Et budsjett-justeringsbehov på kroner er derfor å regne som et foreløpig overslag som må etterprøves. Tilskuddssatsen for kommunens tilskudd til Krisesenteret på Gjøvik vil øke de kommende årene. Hvor mye og hvor raskt er det ikke mulig å mene noe om per i dag. Det er ingen ting som tilsier at det ene senteret på sikt skal være vesentlig rimeligere enn det andre. Det at utredningsarbeidet omkring interkommunalt samarbeid om krisesenter i Hønefoss allerede er kommet i gang, taler p.t. også til fordel for Hønefossalternativet. I denne prosessen har det dessuten vist seg å være nye kommuner som vurderer å slutte seg til samarbeidet. Det som taler mot og indirekte for Gjøvikalternativet - er at det ligger i en annen region og fylke. Kommunestyrets alternativer (uprioritert) er: Kommunestyret kan utsette å ta standpunkt fram til forslaget om interkommunalt samarbeid om krisesenter på Ringerikssida kommer til behandling. De økonomiske konsekvensene drøftes i mellomtiden i budsjettarbeidet. Kommunestyret kan utsette å ta standpunkt til oppsigelse av avtalen med Krisesenteret i Gjøvik til budsjettvedtaket skal gjøres. De økonomiske perspektivene drøftes i mellomtiden i budsjettarbeidet. Kommunestyret kan allerede nå eller vente til saken behandles, dersom den utsettes, og så - vedta å trekke oppsigelsen for Krisesenteret på Gjøvik og inntil videre fortsette med 50 % deltakelse i Krisesenteret på Hønefoss. De økonomiske konsekvensene likevel må kvalitetssikres og tas inn fra starten av budsjettarbeidet. Rådmannen har, uansett alternativ, forutsatt at kommunen fortsatt skal delta aktivt i utredningsarbeidet på Hønefossida. Opprettholdes oppsigelsen av samarbeidet med Krisesenteret i Gjøvik, vil rådmannen komme tilbake med sak om kommunens deltakelse i Stiftelsen Palma. Side 17 av 42

18 Sak 80/10 AKUTTMOTTAK FOR PERSONER UTSATT FOR SEKSUELLE OVERGREP OG VOLD I NÆRE RELASJONER. OVERGREPSMOTTAK. Saksbehandler: Astrid Bilden Arkiv: F74 Arkivsaksnr.: 09/1014 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 60/10 Formannskapet PS 80/10 Kommunestyret Innstilling: 1. Gran Kommune inngår avtale med Gjøvik kommune om kostnadsdeling og deltakelse i Overgrepsmottak i henhold til avtale med sykehuset innlandet HF, divisjon Gjøvik. 2. Det forutsettes at øvrige kommuner i Vest-Oppland tilknytter seg avtalen. 3. For 2010 dekkes utgiftene over helse sitt budsjett, -ansvar Fra 2011 innarbeides kr i budsjett og økonomiplan. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 60/10 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Ordfører Inger Staxrud Roald Braathen (Ap) Rådmann Arne Skogsbakken Anne Marte Skari (Sp) Varaordfører Rune Meier (H) Kommunalsjef Gaute Øvrebotten Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Gran Kommune inngår avtale med Gjøvik kommune om kostnadsdeling og deltakelse i Overgrepsmottak i henhold til avtale med sykehuset innlandet HF, divisjon Gjøvik. 2. Det forutsettes at øvrige kommuner i Vest-Oppland tilknytter seg avtalen. 3. For 2010 dekkes utgiftene over helse sitt budsjett, -ansvar Fra 2011 innarbeides kr i budsjett og økonomiplan. Side 18

19 Sak 80/10 Saksdokumenter: Vedrørende avtale om overgrepsmottak til komunene i Vest-Oppland Avtale om overgrepsmottak ved sykehuset innlandet HF, divisjon Gjøvik Brev vedrørende etablerring av overgrepsmottaki Oppland fra Fylkeslegen Vedlagt: Saksopplysninger: Historikk Etter at mottaksfunksjon for voldtektsutsatte i flere år hadde vært knyttet til de gynekologiske avdelingene ved sykehusene i Gjøvik og Lillehammer, fikk helsedirektoratet i oppdrag av departementet å gjennomføre styrking av helsetjenesten for volds- og voldtektsutsatte i tråd med St.prp.nr.1 ( ). Det innebar nye faglige føringer og presisering av ansvar, som i vesentlig større grad ble lagt på kommunene enn det som ble praktisert i Oppland. Det skulle være minst ett akuttmottak i hvert fylke og det skulle legges til interkommunale legevakter med spesiell tilpassing av denne mottaksfunksjonen. På oppdrag fra helsedirektoratet henvendte fylkesmannen/fylkeslegen seg først til Lillehammer for utredning av slikt mottak ved legevakten der. Etter at Lillehammer ikke ønsket å påta seg dette, ble Gjøvik kommune, ved kommuneoverlegen, forespurt. Etter noen runder med avklaringer av forutsetninger og føringer opprettholdt direktoratet kravet om en egen beredskapsordning av leger og sykepleiere for å betjene akuttmottaket. Gjøvik mottok tilskudd fra direktoratet til utredning av en modell basert på dette, til utstyr og tilpassing av lokaler til formålet i legevakten. Det ble også gjennomgått og tilpasset rutiner i henhold til de nye føringene fra direktoratet, og en liten gruppe sykepleiere fikk ekstra skolering for å kunne bli tilkalt til overgrepssaker. Den første modellen tok også hensyn til direktoratets krav om at en egen gruppe primærleger leger med spesiell kompetanse, skulle være i beredskap for akuttmottaket, selv om det var et vesentlig fordyrende element. Dette ble imidlertid aldri aktuelt, ettersom direktoratet etter hvert ga etter, og aksepterte at beredskaps-ordningen for leger kunne ivaretas av gynekologisk avdeling. Modellen utviklet av Gjøvik for hele fylket, ble som følge av dette også vesentlig rimeligere. Ettersom Lillehammer fortsatt ikke ønsket å være med på ett mottak, ble det etter flere drøftingsmøter med fylkeslegen, anbefalt at Gjøvik og Lillehammer skulle legge fram hver sin modell for de respektive delene av fylket. Det er nå gjort. Det er noe forskjeller i kostnader mellom de to. Det kan skyldes demografiske forhold, ulikheter i antall tilfeller, i kompetanse og i de økonomiske avtalene med de respektive sykehusene. Gjøvik som har de langt fleste tilfellene, og opprinnelig fikk oppdraget om å lage en modell for hele fylket, er fortsatt innstilt på å kunne ta hele fylket. Gjøvik mener dette lettere vil sikre en utvikling i tråd med mottakets faglige målsettinger, med bedre kvalitet og rimeligere kostnader. Etter at kommuneoverlegen i Lillehammer hadde takket nei til å utrede et overgrepsmottak for Oppland, sa kommuneoverlegen i Gjøvik seg villig til å gjøre det, selv om betingelsene fra helsedirektoratet ikke var helt som ønsket. Etter en omfattende prosess ble et ferdig opplegg lagt fram for kommunene. Lillehammer og et par andre kommuner ønsket i siste fase ikke å være med på dette, men ønsket å fortsette som før, med to mottak. I regi av fylkeslegen førte dette til flere runder med drøftinger for å få til en løsning, fortrinnsvis ett mottak for hele Oppland, av hensyn til lavt antall tilfeller og mulighet for best mulig kvalitet. Viktige elementer i dette er å ha en gruppe sykepleiere med spesiell kompetanse, og som har et tilstrekkelig pasientgrunnlag å få erfaring fra. Men som det går fram av brev fra fylkeslegen, (se vedlagte saksdokumenter), ble det etter drøftingene allikevel konkludert med to mottak. Beskrivelse av tiltaket. Mottaket på Gjøvik har tilpassede lokaler i tilslutning til den interkommunale legevakten, lokalisert i sykehuset. En gruppe sykepleiere tilknyttet legevakten har fått spesiell opplæring og kan tilkalles ved overgrepstilfeller. Sykehuset, i hovedsak gynekologisk avdeling, står ansvarlig for å dekke legetjeneste med relevant kompetanse. Det er et omfattende samarbeide med politiet og utviklet en rekke rutiner for hva og hvordan undersøkelser skal gjøres, for å være tilpasset eventuelle rettslige behov. Videre blir Side 19 av 42

20 Sak 80/10 det gitt relevant informasjon og hjelp til kontakt med det videre hjelpeapparat. I tråd med sentrale ønsker og nasjonal veileder for tjenesten er det også lagt vekt på at mottaket både skal omfatte vold i nære relasjoner, uten at det er seksuelt relatert, og være et lavterskel akuttmottak, som kan redusere eventuelle mørketall av overgrep. Et godt fungerende mottak i den henseende vil kunne medføre et høyere antall tilfeller. Dette vil gi økte kostnader, men samtidig være et tegn på at mottaket fungerer etter hensikten. Gjøvik hadde i tilfeller. Økonomi. Selv om tjenesten er et kommunalt ansvar har sykehusene et del-ansvar i den grad det krever spesialistkompetanse, i de fleste tilfeller gynekologisk. Det er ingen entydig grense mellom disse ansvarsområdene. Det er derfor fremforhandlet en avtale med sykehuset der kommunene kjøper tjenesten av sykehuset i henhold til sin anslåtte ansvarsandel. Årlig samlet sum er for 2010 kr ,-. Sykehuset dekker selv utgiftene til vaktordningen for leger og legearbeid som utføres av leger i vakt på sykehuset. Det er imidlertid tatt med et anslått beløp for å kompensere utgifter der sykehuset må tilkalle ekstra ressurser. Den kommunale kostnaden ved akuttmottaket er forutsatt fordelt på alle kommunene i Vestoppland (Gjøvik,Toten,Land,Hadeland og Valdres) etter folketall. Det vil for 2010 tilsvare et årsbeløp på ca kr 8,42 pr innbygger. For Gran kommune utgjør dette kr Avtalen er betinget av at alle kommunene i Vestoppland blir med, og gjøres gjeldende fra det tidspunkt dette er bekreftet. Gjøvik kommune, interkommunale legevakt og Sykehuset Innlandet Gjøvik har tilbudt å ta akuttmottak for hele Oppland. Det vil kunne redusere kostnadene, men er ikke aktuelt nå. Vurdering: Rådmannen mener det er beklagelig at det ikke lyktes å få til en felles ordning for hele fylket, men mener det nå er viktig å få denne ordningen på plass fortest mulig. Rådmannen foreslår derfor at kommunen inngår avtale med Gjøvik kommune om kostnadsdeling og deltakelse i Overgrepsmottak i henhold til avtale med Sykehuset innlandet HF, divisjon Gjøvik. Det forutsettes at øvrige kommuner i Vest-Oppland tilknytter seg avtalen. Side 20 av 42

21 Sak 81/10 ETABLERERVEILEDNING PÅ HADELAND - OVERGANG TIL FAST ORDNING FRA Saksbehandler: Anders Paulsen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 08/1710 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 57/10 Formannskapet PS 81/10 Kommunestyret Innstilling: 1. Etablererveiledning på Hadeland videreføres som fast ordning fra i samarbeid mellom Gran og Lunner. 2. Gran kommunes andel av finansieringen kan være inntil kr årlig. 3. Det søkes medfinansiering av ordningen fra Oppland fylkeskommune og lokale bidragsytere. 4. Finansieringsopplegg og mandat for en fast ordning skal legges fram for formannskapet før kommunestyret gjør budsjettvedtak for budsjett Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 57/10 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Disse hadde ordet i saken: Varaordfører Rune Meier (H) Kommunalsjef Anders Paulsen Rådmann Arne Skogsbakken Roald Braathen (Ap) Ordfører Inger Staxrud Knut M Lehre (Uavhengig) Anne Marte Skari (Sp) n Helge Ekeren (Frp) Varaordfører Rune Meier (H) Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Etablererveiledning på Hadeland videreføres som fast ordning fra i samarbeid mellom Gran og Lunner. 2. Gran kommunes andel av finansieringen kan være inntil kr årlig. 3. Det søkes medfinansiering av ordningen fra Oppland fylkeskommune og lokale bidragsytere. Side 21

22 Sak 81/10 4. Finansieringsopplegg og mandat for en fast ordning skal legges fram for formannskapet før kommunestyret gjør budsjettvedtak for budsjett Saksdokumenter: Saksframlegg til Regionrådets sak 33/ (vedtak ble som innstilling) Prosjektrapport for etablererveiledningen Vedlagt: Saksopplysninger: Bakgrunnsinformasjon Det har vært arbeidet i mange år for å etablere egen etablererveiledningsordning på Hadeland. I 2005 startet forberedelsene til prosjektet som ble etablert i Det ble undersøkt hvordan tilsvarende tjenester var organisert og finansiert i naboregionene Øvre Romerike, Ringerike og Hole, Valdres og Gjøvikregionen. Det var en del variasjon i hvordan arbeidet var organisert og finansiert i disse regionene. Alle naboregionene hadde etablererveiledning plassert utenfor den kommunale administrasjonen på rådhusene, Alle fire regioner hadde også konkrete planer om en type samlokalisering med løsninger for kontorplasser ordninger som ligner på den som er realisert på Hadeland gjennom samlokalisering med Hadelandshagen. Ut fra undersøkelser på Hadeland og sammenligning med naboregionene ble det konkludert med følgende i forberedelsene i 2005: Ut fra de ressurser som brukes i de andre regioner til både etablererveiledning og annen næringsvirksomhet bør en stilling på Hadeland være et minimum av de ressurser som trengs for å veilede nyetablerere og næringslivet på Hadeland. Prosjektet Etablererveiledning på Hadeland ble etablert i 2007 som et regionalt prosjekt i et samarbeid mellom Gran og Lunner kommuner, som finansierte prosjektet med henholdsvis og årlig. Oppland fylkeskommune har ytt støtte med kr årlig i prosjektperioden. De lokale Sparebank1 i Gran og Lunner/Jevnaker har ytt støtte på til sammen årlig i prosjektperioden. Jevnaker kommune signaliserte i 2005 at de ikke ønsket å gå inn med finansiering av etablererveiledningsordning i 100 % stilling på Hadeland fordi Jevnaker allerede hadde en etablert ordning med å kjøpe slik tjeneste fra Ringerike Etablerersenter. For ytterligere informasjon om bakgrunn og oppstart av prosjektet vises det til vedlagte saksframlegg til Regionrådets behandling i november Kommuneplanens samfunnsdel I Kommuneplanens samfunnsdel er det mål om å satse langsiktig på etablererveiledning som virkemiddel for arbeidsplasser og næringsutvikling både for næringsarbeid generelt og for næringsutvikling knyttet til tilleggsnæringer i landbruket spesielt: MÅL OG STRATEGIER arbeidsplasser og næringsutvikling Strategier for å nå målene skal vi: satse langsiktig på etablererveiledning og næringshage som virkemidler MÅL OG STRATEGIER Landbruk Mål vi vil: bidra til at sysselsettingen innen landbruket, summen av tradisjonelt og tilleggsnæringer, opprettholdes viktige hjelpemidler er næringsutvikling og omstilling Side 22 av 42

23 Sak 81/10 Strategier for å nå målene skal vi: opprettholde en etablererveiledning som kan stimulere til at flere starter tilleggsnæringer Erfaringer fra prosjektet Etablererveiledning på Hadeland Vedlagt saken følger prosjektrapport fra etablererveileder pr Totalt har 203 etablerere vært i kontakt med veiledningstjenesten siden oppstarten. Det har vært en jevn økning i antall etablerere som har kommet til veiledning, med unntak av våren Da rådde det usikkerhet pga. finanskrisen og dette så ut til å dempe etableringslysten. Fra høsten 2009 og fram til nå har det vært en relativt tydelig økning i etablerere som har oppsøkt veiledningstjenesten. Det har i perioden vært en økende interesse for etablererkursene. Våren 2010 var det rekorddeltakelse med 21 på avklaringskurs og 14 på etablererkurs. I løpet av perioden har tre etablerere, som har vært i kontakt med veiledningstjenesten, fått innvilget etablererstipend av Innovasjon Norge. En av disse har også fått innvilget et risikolån. I tillegg har en eksisterende bedrift fått innvilget støtte til et større designprosjekt. Til sammen har dette kanalisert ca 1,2 millioner kroner til disse bedriftene. Etablererne har uttrykt at etablererveileders hjelp og støtte i søknadsprosessen har vært av stor betydning. Sommeren 2010 ble det foretatt en brukerundersøkelse. 49 av 203 etablerere har besvart undersøkelsen. De nye etableringene sysselsetter 37 årsverk, dvs. i gjennomsnitt 1,62 pr. bedrift som har svart (23 har besvart spørsmålet og har ansatte). Disse bedriftene antar å sysselsette 61 personer om ett år, dvs. en økning til i gjennomsnitt 2,64 årsverk pr. bedrift 33 av 35 svarer at de vil anbefale tjenesten til andre Brukerne er svært fornøyde med tjenesten: Det ble målt en brukertilfredshet på 4,41, på en skala fra 1 5, der 5 er best. Etablererveileder mener at samlokaliseringen med Hadelandshagen er viktig, men at det er for tidlig å trekke konkrete slutninger omkring dette, og skriver: «Etablereveileder og Hadelandshagen har flere sammenfallende mål. Vi skal bidra til innovasjon og næringsutvikling på Hadeland. Det er for tidlig å si noe konkret om hvilke synergieffekter samarbeid og samlokalisering med næringshagen vil ha, men mer generelt vil jeg si at samlokalisering er svært viktig for å kunne utvikle et tett samarbeide mot felles mål om næringsutvikling og entreprenørskap» Hoveddelen av etablererveileders virksomhe har vært knyttet til selve etablererveiledningen, og i mindre gra til bedriftsrådgivning og andre aktiviteter, Overgang til framtidig fast ordning I mars 2010 ble formannskapet orientert om at det var forbrukt noe mindre midler i prosjektet enn forventet på det tidspunktet. Det har gitt mulighet for at prosjektet kan forlenges fra opprinnelig planlagt avslutning og ut året Det ble samtidig signalisert at det ville bli lagt fram en sak for politisk behandling i september for å ta stilling til videre framtid for etablererveiledningsordningen. Man ønsket blant annet å høste noen erfaringer fra samlokaliseringen med Hadelandshagen, som kom i gang fra ca 1. mars Tilbakemeldinger fra etablererveileder tilsier at den rene etablererveiledningen med erfaring og en etablert ordning kan dekkes bra innenfor en ramme på ca % av hel stilling. Det er estimert et finansieringbehov på kr årlig for å dekke utgiftene til drift av ordningen innenfor en slik ramme. Dette inkluderer kontorhold og andre utgifter utover personalkostnader. Side 23 av 42