KR Oslo, desember 2015

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk Utkast KR Oslo, desember 2015 Protokoll Kirkerådet (KR) Kirkens hus Til stede: May Lisbeth Hovlid Aurdal Kjartan Bergslid Erling Birkedal Ivar Braut Helga Haugland Byfuglien Dag Jostein Fjærvoll Agnes Sofie Gjeset Runar Godø Roald Braathen Sølvi Lewin Svein Arne Lindø Egil Morland Jan Olav Olsen Kristin Gunleiksrud Raaum Sigurd Skollevoll Fra MKR Erling Pettersen (leder) Fra SKR Anne Dalheim (leder) Fravær under enkelte saker, ved behandling og/eller da vedtak ble fattet: Helga Haugland Byfuglien: 57/15, 58/15, 64/15 og 67/15. Til stede fra sekretariatet: Berit Hagen Agøy Hans Arne Akerø Kristine Aksøy Ole Inge Bekkelund Ragnar Bredoch Ingeborg Dybvig Anders B G Eide Jan Rune Fagermoen Jens-Petter Johnsen Tore Johnsen Svein M. Køhn Gerd Karin Røsæg Tone Helene Welden Paul Erik Wirgenes Andreas H Aarflot 1

2 Konstituering Møtet ble ledet av Svein Arne Lindø, og som vanlig fulgte ordningen med en saksordfører for hver sak. Det var ingen merknader til innkallingen. Preses Helga Haugland Byfuglien ba Kirkerådet vurdere hennes habilitet i forhold til sak KR 56/15 Tilslutning til sentral arbeidsgiverorganisasjon, med bakgrunn i at hennes mann er ansatt i KA. Kirkerådet anser ikke preses som inhabil i den aktuelle sak. Godkjenning av saksliste: Sakslisten ble godkjent: Saksnr. Sakstittel KR 52/15 Referatsaker KR 52.1/15 Protokoll fra MKR møte KR 52.2/15 Referat fra SMM-rådsmøte KR 52.3/15 Protokoll fra NKR møte KR 52.4/15 Protokoll fra KR-AGU KR 52.5/15 Protokoll fra KR-AU u.off KR 52.6/15 Protokoll fra NFG KR 52.7/15 Utdrag fra MKR protokoll KR 53/15 Orienteringssaker KR 53.1/15 Muntlig informasjon fra KR/MKR/SKR/BM KR 53.2/18 Høringssvar av Forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap KR 53.3/15 Nasjonalt Pilegrimssenter - Evaluering av NPS og de regionale sentrene KR 53.4/15 Den norske kirke i tall 2014 KR 53.5/15 Høringssvar av NOU 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser KR 53.6/15 Den norske kirkes medlemsregister kirkevalget 2015 brev av KR 53.7/15 Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter brev fra KUD KR 53.8/15 Flyktningsituasjonen brev til Menighetene av KR 53.9/15 Arbeidet med flyktningsituasjonen notat av

3 KR 54/15 KR 55/15 KR 56/15 KR 57/15 Veivalg for fremtidig kirkeordning Læreorgan for Den norske kirke Tilslutning til sentral arbeidsgiverorganisasjon Elektronisk selvbetjeningsløsning for innmelding i og utmelding av Den norske kirke KR 58/15 Kirkemøtet 2016 KR 59/15 KR 60/15 KR 61/15 Retningslinjer for kateketens og diakonens gudstjenestelige funksjoner Etablering av kontrollorgan for Kirkemøtet Religionsmøte og dialog KR 62/15 Den norske kirkes høringssvar til KV dokumentet «Kirken på veg mot en felles visjon» KR 63/15 KR 64/15 KR 65/15 KR 66/15 KR 67/15 KR 68/15 KR 69/15 Kirkelig vigsel for likekjønnede par Utskilling av Tunsberg og Telemark som område for selvstendig døvemenighet Veivalg Mellomkirkelig råds plass i den sentralkirkelige struktur Reviderte regler for liturgiske klær Temagudstjenester høsten markering av reformasjonsjubileet Kirkemøtets budsjettreglement OVF 2016 tildeling fra Kirkerådet KR 70/15 Budsjett 2016 for de sentralkirkelige råd kap kap KR 71/15 KR 72/15 KR 73/15 Årsplan 2016 for de sentralkirkelige råd KR, MKR og SKR Statsbudsjettet 2017 Satsingsområder og ressursbehov for Den norske kirke Kirkemøtets tildelinger Statsbudsjettet 2016 oppfølging av vedtak 2015 om fordeling av tilskuddsmidler for Fordeling av tildelt ramme for 2017 Fordeling av tilskuddsmidler for

4 KR 52/15 Referatsaker KR 52.1/15 Protokoll fra MKR møte KR 52.2/15 Referat fra SMM-rådsmøte KR 52.3/15 Protokoll fra NKR møte KR 52.4/15 Protokoll fra KR-AGU KR 52.5/15 Protokoll fra KR-AU u.off KR 52.6/15 Protokoll fra NFG KR 52.7/15 Utdrag fra MKR protokoll KR 52.8/15 Utkast SKR protokoll fra Forslag til vedtak Kirkerådet tar referatsakene til orientering. KR 52/14 Vedtak: Kirkerådet tar referatsakene til orientering KR 53/15 Orienteringssaker KR 53.1/15 Muntlig informasjon fra KR/MKR/SKR/BM Kirkerådet ved direktør: 1. Klimapilegrim og Cop 21 i Paris 2. Trosopplæringskonferanse i oktober 3. Julekalender på kirken.no med julebetraktninger fra kjente forfattere 4. Bøker til KR: Fra konflikt til fellesskap og Folkekirke nå 5. Kulturdebatt i Vårt Land 6. Skolegudstjenester årlig debatt 7. Statsbudsjettet 2016, krevende med bakgrunn i flyktningsituasjonen, KR fått 6 mill til digitale verktøy 8. Dok 8 forslag i Stortinget om sikring av kirkebygg 9. Stortingsprop fra Regjeringen om endringer i trossamfunnsloven 10. Kirkevalget, mottatte klager 11. Flyktningsituasjonen, brev til menighetene med veiledning. Nedsatt egen koordineringsgruppe. 4

5 Mellomkirkelig råd ved leder: 1. Fra konflikt til fellesskap romersk katolsk og lutherske samtaler frem mot Luthermarkeringen i Historisk møte i Tirana, Albania Global Christian Forum, konferanse om forfulgte kristne 3. Cop 21 Paris, aktiv interreligiøs gruppe hvor også muslimene er med Samisk kirkeråd ved leder: 1. Fellesmøte i Uppsala med Samiska Rådet i Sverige og tilsvarende i Finland. 2. SKR arbeider med forberedelse av sak om samisk kirkelig valgmøte 3. Planleggingen for samiske kirkedager 2017 pågår 4. Forsoningsonferanse i Trondheim 2016 under planlegging 5. Kurset Religion og livssyn i Sapmi gjennomføres med 25 deltagere 6. Takket av biskop Tor B Jørgensen Bispemøtet ved preses 1. Biskopene har gjennomført studietur til Berlin 2. Bispemøte ble avholdt i oktober, behandlet bl.a flere saker oversendt fra KR 3. Gjennomført prostekurs i alle 3 regioner i 2015, tematikk prosten som åndelig og strategisk leder 4. Det er inngått ny særavtale om arbeidstid for prestene 5. BM har ansvar for etter- og videreutdanning for prestene, og arbeider med å finne en god balanse mellom sentrale, regionale og lokale (prostivise) tiltak. 6. Avskjed for Tor B Jørgensen 8.november og vigsling av ny biskop i Sør- Hålogaland Ann Helen Fjeldstad Jusnes 24.januar KR 53.2/18 Høringssvar av Forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap KR 53.3/15 Nasjonalt Pilegrimssenter - Evaluering av NPS og de regionale sentrene KR 53.4/15 Den norske kirke i tall 2014 KR 53.5/15 Høringssvar av NOU 2015:8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser KR 53.6/15 Den norske kirkes medlemsregister kirkevalget 2015 brev av KR 53.7/15 Kommunale og fylkeskommunale reglementer om folkevalgtes taushetsplikt ved lukking av møter brev fra KUD KR 53.8/15 Flyktningsituasjonen brev til Menighetene av KR 53.9/15 Arbeidet med flyktningsituasjonen notat av Forslag til vedtak 5

6 Kirkerådet tar sakene til orientering. KR 53/15 Vedtak: Kirkerådet tar sakene til orientering. KR 54/15 Veivalg for fremtidig kirkeordning Sammendrag Kirkemøtet har bedt Kirkerådet fortsette arbeidet med en fremtidig kirkeordning. Kirkemøtet forutsatte i sak KM 5/13 pkt. 4 at det som et neste skritt etter overføring av virksomhets- og arbeidsgiveransvar til et nyetablert nasjonalt kirkelig rettssubjekt, vedtas en kortfattet rammelov for Den norske kirke. Deretter het det samme sted at Kirkemøtet ber Kirkerådet fortsette arbeidet med en fremtidig kirkeordning som Kirkemøtet kan vedta når denne loven er vedtatt. Som ledd i prosessen ble Kirkerådet bedt om så snart som mulig å forberede en sak til Kirkemøtet som gir anledning til å fatte vedtak om grunnleggende veivalg. Kirkerådet sendte 16. februar 2015 et høringsnotat om Veivalg for fremtidig kirkeordning på høring til berørte instanser. I høringsnotatet gjorde Kirkerådet rede for alternative veivalg for arbeidet med fremtidig kirkeordning, som høringsinstansene ble bedt om å ta stilling til. 815 høringsinstanser uttalte seg i høringen. På bakgrunn av høringen behandlet Kirkerådet saken for første gang i september 2015, og det legges opp til at Kirkerådet vedtar endelig innstilling i desember Det legges deretter opp til at Kirkemøtet 2016 behandler saken og foretar de nødvendige veivalgene. Nummereringen i forslaget til vedtak følger høringsspørsmålene. Forslaget til vedtak må ses i sammenheng med presentasjon av ulike alternative veivalg i kapittel 9 i det vedlagte saksdokumentet KR 54.1/15, hvor det innstilles på Alternativ C Samordnet arbeidsgiverorganisering. Forslag til vedtak I. Kirkerådet ber direktøren ferdigstille saksdokumentet på bakgrunn av behandlingen og oversende dokumentet til Kirkemøtet. II. Kirkerådet anbefaler Kirkemøtet å fatte følgende vedtak: 1. Kirkemøtet mener det bør gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå slik at den lokale kirke styrkes. Kirkemøtet mener dette bør gjøres ved at menighetsråd får innstillingsrett ved tilsetting av prester og andre kirkelige tilsatte og ved at det etableres felles daglig ledelse for fellesrådsansatte og prester. 6

7 2. Kirkemøtet går inn for å videreføre dagens finansieringsordning over kommunale og statlige budsjetter. 3. Kirkemøtet ønsker ikke på nåværende tidspunkt å uttale seg i retning av noe som kan oppfattes som å undergrave dagens finansieringsordning. Kirkemøtet har samtidig merket seg at det er bred oppslutning blant høringsinstansene om en ordning med livssynsavgift i det tilfelle dagens finansieringsordning skulle falle bort. 4. Kirkemøtet mener at alternativet med samordnet arbeidsgiverorganisering vil bidra til at Den norske kirkes struktur forenkles, at det vil åpne for samordnet strategi og vurderinger av bruk av ressurser, og at det vil forebygge og løse konflikter. 5. Kirkemøtet legger til grunn at soknet fortsatt skal være den grunnleggende enhet i Den norske kirke og ha status som selvstendig rettssubjekt slik som i dag. Kirkemøtet mener en ikke bør foreta en fullstendig gjennomgang av soknestørrelse nå. 6. Kirkemøtet mener ordningen med to organer for soknet bør videreføres. 7. Kirkemøtet mener at ordningen med fellesorgan for soknene bør videreføres på kommunenivå som et utgangspunkt i kirkeordningen, men mener det må stimuleres til dannelse av interkommunale fellesorgan for soknene der forholdene ligger til rette for dette. 8. Kirkemøtet mener at oppgavefordelingen mellom fellesrådene og menighetsrådene bør justeres slik at menighetsrådenes innflytelse styrkes. Menighetsrådenes virksomhetsansvar tydeliggjøres og fellesrådene må fremstå mer som serviceorganer som støtter opp om menighetsrådene. Menighetsrådet og fellesrådet bør ha anledning til å avtale at de kan overlate oppgaver til hverandre. Ansvarsfordelingen ved utarbeidelse av kirkelige planer for virksomheten må klargjøres. 9. Kirkemøtet mener at all virksomhet i soknet bør inkluderes i styrings- og ledelsesansvaret for soknets organer, og at det bør etableres ordninger for daglig ledelse som også inkluderer prestetjenesten. Kirkemøtet mener at bispedømmerådet må delegere arbeidsgiverfunksjoner til en daglig leder som er forpliktet på føringer gitt av soknets organer. 10. Kirkemøtet mener at daglig ledelse av menighetsrådets virksomhet må regelfestes. Kirkemøtet mener at soknepresten bør ha en viktig rolle som pastoral leder i soknet. Soknepresten kan også, men må ikke, være daglig leder med et administrativt ansvar. Kirkemøtet mener at den daglige lederen bør ha en kirkefaglig utdanning. 11. Biskopens tilsyn innebærer blant annet at biskopen gjennom forkynnelse og sakramentsforvaltning skal ta vare på den apostoliske lære etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse, fremme og bevare enheten i Guds kirke og rettlede og oppmuntre bispedømmets menigheter, kirkelig tilsatte og øvrige medarbeidere (jf. tjenesteordning for biskoper 1). Denne tilsynsfunksjonen bør utvikles og tydeliggjøres både overfor prester og andre vigslede medarbeidere, og biskopen skal sikres en uavhengighet i den kirkelige strukturen. Kirkemøtet mener at biskopen skal lede prestetjenesten og utøve arbeidsgiverfunksjoner overfor prestene. 12. For å ivareta sin rolle i kirken, mener Kirkemøtet at biskopen må ha tilstrekkelige virkemidler og støtte av en fagstab. Biskopen skal fortsatt ha ordinasjons- og vigslingsmyndighet for prester og vigslede medarbeidere og myndighet til å treffe vedtak om tap av rett til å utøve prestetjeneste i Den norske kirke. Som virkemiddel for 7

8 biskopens tilsynsansvar skal biskopen ha rett til å innkalle alle kirkelige medarbeidere til møte uten at det etableres tilsynssak samt gi råd og veiledning, og også bindende pålegg vedrørende presters og andre kirkelige tilsattes tjenesteutøvelse. Biskopen bør ha ansvar for prester og andre vigslede medarbeideres arbeidsveiledning og etter- og videreutdanning. Biskopen må fortsatt ha myndighet til å forordne gudstjenester, samt rett til å møte i alle råd. Kirkemøtet mener at biskopen skal lede prestetjenesten og utøve arbeidsgiverfunksjoner overfor prestene. 13. Kirkemøtet mener dagens ordning hvor Kirkerådet tilsetter biskoper etter en rådgivende avstemming bør videreføres. Kirkemøtet mener spørsmålet om åremål må utredes nærmere. 14. Kirkemøtet mener at bispedømmerådet bør opprettholdes som et demokratisk valgt organ. 15. Kirkemøtet mener bispedømmerådenes oppgaver i dag bør videreføres i den fremtidige kirkeordningen, men at flere oppgaver bør delegeres til soknets organer. 16. Kirkemøtet går inn for en modifisering av dagens arbeidsgiveransvar i Den norske kirke ved at prestene fortsatt bør være ansatt i det nasjonale rettssubjektet med bispedømmerådet som arbeidsgiverorgan, mens fellesrådet bør beholde arbeidsgiveransvaret for de som er ansatt i soknet. Det forutsetter en ordning med felles daglig ledelse for alle kirkelige tilsatte som arbeider i soknet, og at menighetsrådet får innstillingsmyndighet ved tilsetting av prester. 17. Kirkemøtet mener at arbeidsgiverfunksjoner fra soknets organer og fra biskop og bispedømmeråd ved delegasjon bør ivaretas av en daglig leder felles for de som arbeider i soknet. 18. Kirkemøtet går inn for at det etableres en hovedmodell som gir ryddige og forutsigbare rammer for de ansatte, men hvor det innenfor gitte rammer åpnes opp for fleksible løsninger. Kirkemøtet understreker at situasjonen i Oslo tilsier at det bør gjøres mindre tillempinger i kirkeordningen i dette bispedømmet. Videre mener Kirkemøtet det bør gis en forsøkshjemmel som åpner for mulige lokale og regionale variasjoner i organiseringen, innen gitte rammer. 19. Kirkemøtet mener at prestetjenesten og andre vigslede tjenester sitt særpreg bør ivaretas gjennom at det vedtas egne tjenesteordninger for de ulike tjenestene, og at de gis anledning til å delta i fagmøter med biskopen. Videre mener Kirkemøtet at dette kan ivaretas ved at arbeidsgiveransvaret for prestene videreføres hos bispedømmerådet. 20. Kirkemøtet legger til grunn at Kirkemøtets rolle som Den norske kirkes øverste representative organ og regelgivende myndighet videreføres, samt at Kirkemøtet får en rolle fra 2017 som det øverste organ for det nye nasjonale rettssubjektet. Kirkemøtet legger til grunn at forholdet mellom rettssubjektene og Kirkemøtets myndighet overfor soknet klargjøres nærmere i det videre utredningsarbeidet. For å ivareta balansen mellom de ulike organer og sikre en forsvarlig behandling av læresaker er det etter Kirkemøtets mening nødvendig å videreføre den type sikringer som i dag ligger i Kirkemøtets forretningsorden 2-4, og slike bestemmelser bør tas inn i selve kirkeordningen. Videre 8

9 mener Kirkemøtet at det også bør etableres særlige prosedyrer for vedtak i andre saker av stor viktighet, f.eks. endringer i grunnleggende bestemmelser i kirkeordningen. 21. Kirkemøtet mener at Kirkemøtets sammensetning i hovedsak bør videreføres som i dag. Etter Kirkemøtets oppfatning er det en fordel at Kirkemøtets medlemmer i mellom Kirkemøtets samlinger tar del i kirkestyret gjennom bispedømmerådet. Kirkemøtet legger til grunn at biskopen og et visst antall prester fortsatt bør være medlemmer av Kirkemøtet med stemmerett, i tråd med samvirkemodellen mellom prestetjenesten og valgte representanter for kirkemedlemmene. Videre mener Kirkemøtet at sammensetningen i større grad må gjenspeile antallet medlemmer i de ulike bispedømmene. 22. Kirkemøtet mener at Bispemøtet også i en fremtidig kirkeordning bør være et sentral organ med ansvar for å samordne de oppgaver som er tillagt de enkelte biskopene samt ivareta helhetskirkelige spørsmål. Videre mener Kirkemøtet at forholdet mellom Kirkerådet og Bispemøtets rolle i saksforberedelse, innstilling og oppfølging bør utredes nærmere med tanke på å styrke Bispemøtets rolle i lære- og liturgisaker. 23. For å ivareta biskopenes selvstendige rolle, mener Kirkemøtet at preses bør gis rollen til å ivareta arbeidsgiverfunksjoner for de øvrige biskopene. 24. i) Kirkemøtet mener at Kirkerådet i dag har et passende antall medlemmer, og at bestemmelsen om at hvert bispedømme skal ha minst én representant i Kirkerådet bør opprettholdes. ii) Kirkemøtet understreker at det bør tilstrebes minst 20 prosents representasjon av unge under 30 år og minst 40 prosents representasjon av begge kjønn i Kirkerådet. iii) Etter Kirkemøtets vurdering bør dagens ordning hvor både det demokratisk valgte rådsorganet og det administrative sekretariatet heter Kirkerådet, videreføres, for å understreke at sekretariatet ikke er et selvstendig organ, men gjennomfører de vedtak det valgte rådet har vedtatt Kirkemøtet har merket seg at det har vært stor oppslutning om å videreføres Samisk kirkeråd som et råd under Kirkemøtet i høringen. Kirkemøtet viser til at det pågår et utredningsarbeid vedrørende en eventuell etablering av et samisk valgmøte og finner det naturlig å avvente og treffe mer konkrete veivalg om samisk kirkeliv til den aktuelle utredningen er ferdig. 27. Det er Kirkemøtets oppfatning at ungdomsdemokratiet må regelfestes som en del av kirkeordningen vedtatt av Kirkemøtet, og at Ungdommens kirkemøtes funksjoner videreføres som i dag. Dette har fått stor oppslutning fra de instanser som uttalte seg i spørsmålet i høringen. Kirkemøtet ber Kirkerådet vurdere å fremme forslag om endringer som åpner for at lederen av Kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål får møte-, tale- og forslagsrett i Kirkerådet. Det forutsettes at den valgte lederen også er blant UKMs delegater på Kirkemøtet. 1 Ettersom vedtaksnummereringen følger høringsspørsmålene sin nummerering, er det et hopp fra nr. 24 til 26, som følge av at spørsmålet om Den norske kirkes lærenemnd ble tatt ut og innarbeidet i en egen sak. 9

10 Disse vedtakspunktene leder frem til en utforming i tråd med Alternativ C Samordnet arbeidsgiverorganisering. Erling Birkedal, Dag Jostein Fjærvoll og Kristin Gunleiksrud Raaum fremmet følgende forslag: Stryk punkt 3 i sin helhet. Helga Haugland Byfuglien fremmet følgende endringsforslag: I vedtakspunkt 9, 16 og 19 føyes biskop inn i tillegg til bispedømmeråd: biskop/bispedømmeråd I vedtakspunkt 13 sløyfes følgende setning: Kirkemøtet mener spørsmålet om åremål må utredes. I vedtakspunkt 22 utgår andre avsnitt, følgende settes inn i nytt avsnitt: Videre mener Kirkemøtet at lære- og liturgisaker bør tilrettelegges slik at Bispemøtet blir det organ som foretar endelig innstilling til Kirkemøtet, på bakgrunn av Kirkerådets saksutredning. Reglene for lære- og liturgisaker bør gjennomgås i lys av dette. May Lisbeth H Aurdal fremmet følgende endringsforslag til punkt 21: Stryk siste punktum. Egil Morland fremmet følgende forslag til nytt punkt 22: Kirkemøtet mener at Bispemøtet også i en fremtidig kirkeordning må være et sentralt organ i ledelsen av Den norske kirke. Erling Birkedal og Kristin Gunleiksrud Raaum fremmet følgende forslag til romertall II: Kirkemøtet går inn for alternativ A Storfellesråd. Erling Birkedal fremmet følgende forslag til nytt punkt: Kirkerådet ber administrasjonen så snart som mulig fremme en sak om kirkestruktur sett i forhold til valgmenigheter og andre typer menigheter det er naturlig å samarbeide med. Forslaget oversendes administrasjonen uten realitetsbehandling. Votering: Byfugliens endringsforslag punkt 9,16 og 19 enstemmig vedtatt. Byfugliens endringsforslag punkt 13 falt mot 4 stemmer. Birkedal, Fjærvoll og Raaums forslag punkt 3: enstemmig vedtatt Aurdals forslag punkt 21: vedtatt med 12 stemmer Morlands forslag punkt 22: falt mot 1 stemme Byfugliens forslag punkt 22: falt mot 4 stemmer Birkedal og Raaums forslag til romertall II: falt mot 4 stemmer 10

11 Alternative forslag punkt 13 fra utredningen til votering: Kirkemøtet mener at det bør etableres en ren valgordning for biskoper, hvor det er krav om 50 prosents oppslutning for å bli valgt. Kirkemøtet mener spørsmålet om åremål må utredes nærmere: falt mot 5 stemmer Kirkemøtet mener det bør opprettes et eget tilsettingsorgan for biskoper. Kirkemøtet mener spørsmålet om åremål må utredes nærmere: falt mot 2 stemmer. For å gjøre voteringen noe enklere la saksordfører Kristin Gunleiksrud Raaum frem en omorganisering av vedtakspunktene, voteringsresultat angis fortløpende: Omgruppering av forslag til vedtak Kirkerådet ber direktøren ferdigstille saksdokumentet på bakgrunn av behandlingen og oversende dokumentet til Kirkemøtet. I. Kirkerådet forslår for Kirkemøtet å fatte følgende vedtak: 1. Kirkemøtet mener det bør gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå slik at den lokale kirke styrkes. Kirkemøtet mener dette bør gjøres ved at menighetsråd får innstillingsrett ved tilsetting av prester og andre kirkelige tilsatte og ved at det etableres felles daglig ledelse for fellesrådsansatte og prester. Videre skal lokale organer styrkes ved utstrakt bruk av delegasjon fra bispedømmerådet. Vedtatt med 11 stemmer 4. Kirkemøtet mener at alternativet med samordnet arbeidsgiverorganisering vil bidra til at Den norske kirkes struktur forenkles, at det vil åpne for samordnet strategi og vurderinger av bruk av ressurser, og at det vil forebygge og løse konflikter. Vedtatt med 11 stemmer 7. Kirkemøtet mener at ordningen med fellesorgan for soknene bør videreføres på kommunenivå som et utgangspunkt i kirkeordningen, men mener det må stimuleres til dannelse av interkommunale fellesorgan for soknene der forholdene ligger til rette for dette. Vedtatt med 11 stemmer 8. Kirkemøtet mener at oppgavefordelingen mellom fellesrådene og menighetsrådene bør justeres slik at menighetsrådenes innflytelse styrkes. Menighetsrådenes virksomhetsansvar må tydeliggjøres og fellesrådene må fremstå mer som serviceorganer som støtter opp om menighetsrådene. Menighetsrådet og fellesrådet bør ha anledning til å avtale at de kan overlate oppgaver til hverandre. Ansvarsfordelingen ved utarbeidelse av kirkelige planer for virksomheten må klargjøres. 11

12 Vedtatt enstemmig 11. Biskopens tilsyn innebærer blant annet at biskopen gjennom forkynnelse og sakramentsforvaltning skal ta vare på den apostoliske lære etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse, fremme og bevare enheten i Guds kirke og rettlede og oppmuntre bispedømmets menigheter, kirkelig tilsatte og øvrige medarbeidere (jf. tjenesteordning for biskoper 1). Denne tilsynsfunksjonen bør utvikles og tydeliggjøres både overfor prester og andre vigslede medarbeidere, og biskopen skal sikres en uavhengighet i den kirkelige strukturen. Kirkemøtet mener at biskopen skal lede prestetjenesten og ha arbeidsgiverfunksjoner overfor prestene. Vedtatt med 11 stemmer 12. For å ivareta sin rolle i kirken, mener Kirkemøtet at biskopen må ha tilstrekkelige virkemidler og støtte av en fagstab. Biskopen skal fortsatt ha ordinasjons- og vigslingsmyndighet for prester og vigslede medarbeidere og myndighet til å treffe vedtak om tap av rett til å utøve prestetjeneste i Den norske kirke. Som virkemiddel for biskopens tilsynsansvar skal biskopen ha rett til å innkalle alle kirkelige medarbeidere til møte uten at det etableres tilsynssak samt gi råd og veiledning, og også bindende pålegg vedrørende presters og andre kirkelige tilsattes tjenesteutøvelse. Kirkemøtet mener at biskopen skal lede prestetjenesten og utøve arbeidsgiverfunksjoner overfor prestene. Biskopen bør ha ansvar for prester og andre vigslede medarbeideres arbeidsveiledning og etter- og videreutdanning. Biskopen må fortsatt ha myndighet til å forordne gudstjenester, samt rett til å møte i alle råd. Vedtatt med 11 stemmer 14. Kirkemøtet mener at bispedømmerådet bør opprettholdes som et demokratisk valgt organ. Vedtatt med 14 stemmer 15. Kirkemøtet mener bispedømmerådenes oppgaver i dag bør videreføres i den fremtidige kirkeordningen, men at flere oppgaver bør delegeres til soknets organer. Vedtatt med 11 stemmer 16. Kirkemøtet går inn for en modifisering av dagens arbeidsgiveransvar i Den norske kirke ved at prestene fortsatt bør være ansatt i det nasjonale rettssubjektet med biskopen/bispedømmerådet som arbeidsgiverorgan, mens fellesrådet bør beholde arbeidsgiveransvaret for de som er ansatt i soknet. Det forutsetter en ordning med felles daglig ledelse for alle kirkelige tilsatte som arbeider i soknet, og at menighetsrådet får innstillingsmyndighet ved tilsetting av prester. 12

13 Vedtatt med 11 stemmer 17. Kirkemøtet mener at arbeidsgiverfunksjoner fra soknets organer og fra biskop og bispedømmeråd ved delegasjon bør ivaretas av en daglig leder felles for de som arbeider i soknet. Vedtatt med 11 stemmer 18. Kirkemøtet går inn for at det etableres en hovedmodell som gir ryddige og forutsigbare rammer for de ansatte, men hvor det innenfor gitte rammer åpnes opp for fleksible løsninger. Kirkemøtet understreker at situasjonen i Oslo tilsier at bør gjøres mindre tillempinger i kirkeordningen i dette bispedømmet. Videre mener Kirkemøtet det bør gis en forsøkshjemmel som åpner for mulige lokale og regionale variasjoner i organiseringen, innen gitte rammer. Enstemmig vedtatt 19. Kirkemøtet mener at prestetjenesten og andre vigslede tjenester sitt særpreg bør ivaretas gjennom at det vedtas egne tjenesteordninger for de ulike tjenestene, og at de gis anledning til å delta i fagmøter med biskopen. Videre mener Kirkemøtet at dette kan ivaretas ved at arbeidsgiveransvaret for prestene videreføres hos biskopen/bispedømmerådet. Vedtatt med 11 stemmer II Kirkemøtet går inn for alternativ C samordnet arbeidsgiverorganisering Vedtatt med 11 stemmer III. Kirkemøtet fatter følgende veivalg som er uavhengig av alternativ: 2. Kirkemøtet går inn for å videreføre dagens finansieringsordning over kommunale og statlige budsjetter. Enstemmig vedtatt 3. Kirkemøtet ønsker ikke på nåværende tidspunkt å uttale seg i retning av noe som kan oppfattes som å undergrave dagens finansieringsordning. Kirkemøtet har samtidig merket seg at det er bred oppslutning blant høringsinstansene om en ordning med livssynsavgift i det tilfelle dagens finansieringsordning skulle falle bort. Punktet utgår enstemmig vedtatt 5. Kirkemøtet legger til grunn at soknet fortsatt skal være den grunnleggende enhet i Den norske kirke og ha status som selvstendig rettssubjekt slik som i dag. Kirkemøtet mener en ikke bør foreta en fullstendig gjennomgang av soknestørrelse nå. Enstemmig vedtatt 6. Kirkemøtet mener ordningen med to organer for soknet bør videreføres. 13

14 Vedtatt med 14 stemmer 9. Kirkemøtet mener at all virksomhet i soknet bør inkluderes i styrings- og ledelsesansvaret for soknets organer, og at det bør etableres ordninger for daglig ledelse som også inkluderer prestetjenesten. Kirkemøtet mener at biskopen/bispedømmerådet må delegere arbeidsgiverfunksjoner til en daglig leder som er forpliktet på føringer gitt av soknets organer. Enstemmig vedtatt 10. Kirkemøtet mener at daglig ledelse av menighetsrådets virksomhet må regelfestes. Kirkemøtet mener at soknepresten bør ha en viktig rolle som pastoral leder i soknet. Soknepresten kan også, men må ikke, være daglig leder med et administrativt ansvar. Kirkemøtet mener at den daglige lederen bør ha en kirkefaglig utdanning. Enstemmig vedtatt 13. Kirkemøtet mener dagens ordning hvor Kirkerådet tilsetter biskoper etter en rådgivende avstemming bør videreføres. Kirkemøtet mener spørsmålet om åremål må utredes nærmere. Vedtatt med 8 stemmer 20. Kirkemøtet legger til grunn at Kirkemøtets rolle som Den norske kirkes øverste representative organ og regelgivende myndighet videreføres, samt at Kirkemøtet får en rolle fra 2017 som det øverste organ for det nye nasjonale rettssubjektet. Kirkemøtet legger til grunn at forholdet mellom rettssubjektene og Kirkemøtets myndighet overfor soknet klargjøres nærmere i det videre utredningsarbeidet. For å ivareta balansen mellom de ulike organer og sikre en forsvarlig behandling av læresaker er det etter Kirkemøtets mening nødvendig å videreføre den type sikringer som i dag ligger i Kirkemøtets forretningsorden 2-4, og slike bestemmelser bør tas inn i selve kirkeordningen. Videre mener Kirkemøtet at det også bør etableres særlige prosedyrer for vedtak i andre saker av stor viktighet, f.eks. endringer i grunnleggende bestemmelser i kirkeordningen. Enstemmig vedtatt 21. Kirkemøtet mener at Kirkemøtets sammensetning i hovedsak bør videreføres som i dag. Etter Kirkemøtets oppfatning er det en fordel at Kirkemøtets medlemmer i mellom Kirkemøtets samlinger tar del i kirkestyret gjennom bispedømmerådet. Kirkemøtet legger til grunn at biskopen og et visst antall prester fortsatt bør være medlemmer av Kirkemøtet med stemmerett, i tråd med samvirkemodellen mellom prestetjenesten og valgte representanter for kirkemedlemmene. 14

15 Vedtatt med 12 stemmer Videre mener Kirkemøtet at sammensetningen i større grad må gjenspeile antallet medlemmer i de ulike bispedømmeråd. Avsnittet utgår, vedtatt med 12 stemmer 22. Kirkemøtet mener at Bispemøtet også i en fremtidig kirkeordning bør være et sentralt organ med ansvar for å samordne de oppgaver som er tillagt de enkelte biskopene. Avsnittet vedtatt med 11 stemmer Videre mener Kirkemøtet at man viderefører ordningen der Kirkerådet er ansvarlig for forberedelse og oppfølging av saker som hører inn under Kirkemøtets myndighet. I lære- og liturgisaker skal Kirkerådet forelegge saken for Bispemøtet, som uttaler seg. Bispemøtets uttalelse skal tillegges særlig vekt i Kirkerådets behandling, og den skal følge saken til Kirkemøtet. Avsnittet vedtatt med 11 stemmer 23. For å ivareta biskopenes selvstendige rolle, mener Kirkemøtet at preses bør gis rollen til å ivareta arbeidsgiverfunksjoner for de øvrige biskopene. Enstemmig vedtatt 24. i) Kirkemøtet mener at Kirkerådet i dag har et passende antall medlemmer, og at bestemmelsen om at hvert bispedømme skal ha minst én representant i Kirkerådet bør opprettholdes. Enstemmig vedtatt ii) Kirkemøtet understreker at det bør tilstrebes minst 20 prosents representasjon av unge under 30 år og minst 40 prosents representasjon av begge kjønn i Kirkerådet. Enstemmig vedtatt iii) Etter Kirkemøtets vurdering bør dagens ordning hvor både det demokratisk valgte rådsorganet og det administrative sekretariatet heter Kirkerådet, videreføres, for å understreke at sekretariatet ikke er et selvstendig organ, men gjennomfører de vedtak det valgte rådet har vedtatt. Enstemmig vedtatt 26. Kirkemøtet har merket seg at det har vært stor oppslutning om å videreføres Samisk kirkeråd som et råd under Kirkemøtet i høringen. Kirkemøtet viser til at det pågår et utredningsarbeid knyttet til organisering av samisk kirkeliv, og finner det naturlig å avvente å treffe mer konkrete veivalg til den aktuelle utredningen er ferdig. Enstemmig vedtatt 15

16 27. Det er Kirkemøtets oppfatning at ungdomsdemokratiet må regelfestes som en del av kirkeordningen vedtatt av Kirkemøtet, og at Ungdommens kirkemøtes funksjoner videreføres som i dag. Dette har fått stor oppslutning fra de instanser som uttalte seg i spørsmålet i høringen. Kirkemøtet ber Kirkerådet vurdere å fremme forslag om endringer som åpner for at lederen av Kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål får møte-, tale- og forslagsrett i Kirkerådet. Det forutsettes at den valgte lederen også er blant UKMs delegater på Kirkemøtet. Enstemmig vedtatt Valg av modell: Alternativ A Storfellesråd: falt mot 4 stemmer Alternativ C - Samordnet arbeidsgiverorganisering: vedtatt med 11stemmer KR 54/15 Vedtak: I Kirkerådet ber direktøren ferdigstille saksdokumentet på bakgrunn av behandlingen og oversende dokumentet til Kirkemøtet. II Kirkerådet anbefaler Kirkemøtet å fatte følgende vedtak: 1. Kirkemøtet mener det bør gjøres endringer i fordelingen av oppgaver og myndighet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå slik at den lokale kirke styrkes. Kirkemøtet mener dette bør gjøres ved at menighetsråd får innstillingsrett ved tilsetting av prester og andre kirkelige tilsatte og ved at det etableres felles daglig ledelse for fellesrådsansatte og prester. 2. Kirkemøtet går inn for å videreføre dagens finansieringsordning over kommunale og statlige budsjetter. 3. Utgår 4. Kirkemøtet mener at alternativet med samordnet arbeidsgiverorganisering vil bidra til at Den norske kirkes struktur forenkles, at det vil åpne for samordnet strategi og vurderinger av bruk av ressurser, og at det vil forebygge og løse konflikter. 5. Kirkemøtet legger til grunn at soknet fortsatt skal være den grunnleggende enhet i Den norske kirke og ha status som selvstendig rettssubjekt slik som i dag. Kirkemøtet mener en ikke bør foreta en fullstendig gjennomgang av soknestørrelse nå. 6. Kirkemøtet mener ordningen med to organer for soknet bør videreføres. 16

17 7. Kirkemøtet mener at ordningen med fellesorgan for soknene bør videreføres på kommunenivå som et utgangspunkt i kirkeordningen, men mener det må stimuleres til dannelse av interkommunale fellesorgan for soknene der forholdene ligger til rette for dette. 8. Kirkemøtet mener at oppgavefordelingen mellom fellesrådene og menighetsrådene bør justeres slik at menighetsrådenes innflytelse styrkes. Menighetsrådenes virksomhetsansvar må tydeliggjøres og fellesrådene må fremstå mer som serviceorganer som støtter opp om menighetsrådene. Menighetsrådet og fellesrådet bør ha anledning til å avtale at de kan overlate oppgaver til hverandre. Ansvarsfordelingen ved utarbeidelse av kirkelige planer for virksomheten må klargjøres. 9. Kirkemøtet mener at all virksomhet i soknet bør inkluderes i styrings- og ledelsesansvaret for soknets organer, og at det bør etableres ordninger for daglig ledelse som også inkluderer prestetjenesten. Kirkemøtet mener at biskopen/bispedømmerådet må delegere arbeidsgiverfunksjoner til en daglig leder som er forpliktet på føringer gitt av soknets organer. 10. Kirkemøtet mener at daglig ledelse av menighetsrådets virksomhet må regelfestes. Kirkemøtet mener at soknepresten bør ha en viktig rolle som pastoral leder i soknet. Soknepresten kan også, men må ikke, være daglig leder med et administrativt ansvar. Kirkemøtet mener at den daglige lederen bør ha en kirkefaglig utdanning. 11. Biskopens tilsyn innebærer blant annet at biskopen gjennom forkynnelse og sakramentsforvaltning skal ta vare på den apostoliske lære etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse, fremme og bevare enheten i Guds kirke og rettlede og oppmuntre bispedømmets menigheter, kirkelig tilsatte og øvrige medarbeidere (jf. tjenesteordning for biskoper 1). Denne tilsynsfunksjonen bør utvikles og tydeliggjøres både overfor prester og andre vigslede medarbeidere, og biskopen skal sikres en uavhengighet i den kirkelige strukturen. Kirkemøtet mener at biskopen skal lede prestetjenesten og utøve arbeidsgiverfunksjoner overfor prestene. 12. For å ivareta sin rolle i kirken, mener Kirkemøtet at biskopen må ha tilstrekkelige virkemidler og støtte av en fagstab. Biskopen skal fortsatt ha ordinasjons- og vigslingsmyndighet for prester og vigslede medarbeidere og myndighet til å treffe vedtak om tap av rett til å utøve prestetjeneste i Den norske kirke. Som virkemiddel for biskopens tilsynsansvar skal biskopen ha rett til å innkalle alle kirkelige medarbeidere til møte uten at det etableres tilsynssak samt gi råd og veiledning, og også bindende 17

18 pålegg vedrørende presters og andre kirkelige tilsattes tjenesteutøvelse. Biskopen bør ha ansvar for prester og andre vigslede medarbeideres arbeidsveiledning og etter- og videreutdanning. Biskopen må fortsatt ha myndighet til å forordne gudstjenester, samt rett til å møte i alle råd. Kirkemøtet mener at biskopen skal lede prestetjenesten og utøve arbeidsgiverfunksjoner overfor prestene. 13. Kirkemøtet mener dagens ordning hvor Kirkerådet tilsetter biskoper etter en rådgivende avstemming bør videreføres. Kirkemøtet mener spørsmålet om åremål må utredes nærmere. 14. Kirkemøtet mener at bispedømmerådet bør opprettholdes som et demokratisk valgt organ. 15. Kirkemøtet mener bispedømmerådenes oppgaver i dag bør videreføres i den fremtidige kirkeordningen, men at flere oppgaver bør delegeres til soknets organer. 16. Kirkemøtet går inn for en modifisering av dagens arbeidsgiveransvar i Den norske kirke ved at prestene fortsatt bør være ansatt i det nasjonale rettssubjektet med biskopen/bispedømmerådet som arbeidsgiverorgan, mens fellesrådet bør beholde arbeidsgiveransvaret for de som er ansatt i soknet. Det forutsetter en ordning med felles daglig ledelse for alle kirkelige tilsatte som arbeider i soknet, og at menighetsrådet får innstillingsmyndighet ved tilsetting av prester. 17. Kirkemøtet mener at arbeidsgiverfunksjoner fra soknets organer og fra biskop og bispedømmeråd ved delegasjon bør ivaretas av en daglig leder felles for de som arbeider i soknet. 18. Kirkemøtet går inn for at det etableres en hovedmodell som gir ryddige og forutsigbare rammer for de ansatte, men hvor det innenfor gitte rammer åpnes opp for fleksible løsninger. Kirkemøtet understreker at situasjonen i Oslo tilsier at det bør gjøres mindre tillempinger i kirkeordningen i dette bispedømmet. Videre mener Kirkemøtet det bør gis en forsøkshjemmel som åpner for mulige lokale og regionale variasjoner i organiseringen, innen gitte rammer. 19. Kirkemøtet mener at prestetjenesten og andre vigslede tjenester sitt særpreg bør ivaretas gjennom at det vedtas egne tjenesteordninger for de ulike tjenestene, og at de gis anledning til å delta i fagmøter med biskopen. Videre mener Kirkemøtet at dette kan ivaretas ved at arbeidsgiveransvaret for prestene videreføres hos biskopen/bispedømmerådet. 18

19 20. Kirkemøtet legger til grunn at Kirkemøtets rolle som Den norske kirkes øverste representative organ og regelgivende myndighet videreføres, samt at Kirkemøtet får en rolle fra 2017 som det øverste organ for det nye nasjonale rettssubjektet. Kirkemøtet legger til grunn at forholdet mellom rettssubjektene og Kirkemøtets myndighet overfor soknet klargjøres nærmere i det videre utredningsarbeidet. For å ivareta balansen mellom de ulike organer og sikre en forsvarlig behandling av læresaker er det etter Kirkemøtets mening nødvendig å videreføre den type sikringer som i dag ligger i Kirkemøtets forretningsorden 2-4, og slike bestemmelser bør tas inn i selve kirkeordningen. Videre mener Kirkemøtet at det også bør etableres særlige prosedyrer for vedtak i andre saker av stor viktighet, f.eks. endringer i grunnleggende bestemmelser i kirkeordningen. 21. Kirkemøtet mener at Kirkemøtets sammensetning i hovedsak bør videreføres som i dag. Etter Kirkemøtets oppfatning er det en fordel at Kirkemøtets medlemmer i mellom Kirkemøtets samlinger tar del i kirkestyret gjennom bispedømmerådet. Kirkemøtet legger til grunn at biskopen og et visst antall prester fortsatt bør være medlemmer av Kirkemøtet med stemmerett, i tråd med samvirkemodellen mellom prestetjenesten og valgte representanter for kirkemedlemmene. 22. Kirkemøtet mener at Bispemøtet også i en fremtidig kirkeordning bør være et sentral organ med ansvar for å samordne de oppgaver som er tillagt de enkelte biskopene samt ivareta helhetskirkelige spørsmål. Videre mener Kirkemøtet at forholdet mellom Kirkerådet og Bispemøtets rolle i saksforberedelse, innstilling og oppfølging bør utredes nærmere med tanke på å styrke Bispemøtets rolle i lære- og liturgisaker. 23. For å ivareta biskopenes selvstendige rolle, mener Kirkemøtet at preses bør gis rollen til å ivareta arbeidsgiverfunksjoner for de øvrige biskopene. 24. i) Kirkemøtet mener at Kirkerådet i dag har et passende antall medlemmer, og at bestemmelsen om at hvert bispedømme skal ha minst én representant i Kirkerådet bør opprettholdes. ii) Kirkemøtet understreker at det bør tilstrebes minst 20 prosents representasjon av unge under 30 år og minst 40 prosents representasjon av begge kjønn i Kirkerådet. iii) Etter Kirkemøtets vurdering bør dagens ordning hvor både det demokratisk valgte rådsorganet og det administrative sekretariatet heter Kirkerådet, videreføres, for å understreke at sekretariatet ikke er et selvstendig organ, men gjennomfører de vedtak det valgte rådet har vedtatt. 19

20 26. 2 Kirkemøtet har merket seg at det har vært stor oppslutning om å videreføres Samisk kirkeråd som et råd under Kirkemøtet i høringen. Kirkemøtet viser til at det pågår et utredningsarbeid vedrørende en eventuell etablering av et samisk valgmøte og finner det naturlig å avvente og treffe mer konkrete veivalg om samisk kirkeliv til den aktuelle utredningen er ferdig. 27. Det er Kirkemøtets oppfatning at ungdomsdemokratiet må regelfestes som en del av kirkeordningen vedtatt av Kirkemøtet, og at Ungdommens kirkemøtes funksjoner videreføres som i dag. Dette har fått stor oppslutning fra de instanser som uttalte seg i spørsmålet i høringen. Kirkemøtet ber Kirkerådet vurdere å fremme forslag om endringer som åpner for at lederen av Kirkerådets utvalg for ungdomsspørsmål får møte-, tale- og forslagsrett i Kirkerådet. Det forutsettes at den valgte lederen også er blant UKMs delegater på Kirkemøtet. III Kirkemøtet går inn for alternativ C samordnet arbeidsgiverorganisering KR 55/15 Læreorgan for Den norske kirke Sammendrag Lærenemnd for Den norske kirke ble opprettet ved lov i 1987, i dag 27 i kirkeloven. Bakgrunnen var et ønske både fra kirken og fra de statlige myndigheter om et kirkelig organ som kunne gi autoritative råd til kirkedepartementet i lærespørsmål. Lærenemnda består i dag av samtlige tjenestegjørende biskoper, fem teologisk sakkyndige, hvorav tre oppnevnt av de teologiske fakultetene og to av Kirkemøtet, samt fire leke medlemmer valgt av Kirkemøtet. Lærenemnda, slik den er utformet og begrunnet i dag, er knyttet til statskirkeordningen. Den er begrunnet i at departementet ikke selv ville ta stilling i saker som var knyttet til læren, men lytte til råd fra kirken. Når Kongen ikke lenger er øverste kirkestyre er dermed også forutsetningene for lærenemnda endret. Det er derfor tidligere tatt til orde for at lærenemnda i sin nåværende form ikke lenger er nødvendig, men at læresaker kan ivaretas av Bispemøtet og Kirkemøtet. I høringsnotatet Veivalg for fremtidig kirkeordning innstilte derfor et flertall i Kirkerådet på at nemnda ikke skulle videreføres. Dette synet fikk tilslutning fra et flertall av høringsinstansene. Det var imidlertid usikkerhet om saken var tilstrekkelig utredet. Derfor sendte Kirkerådet ut en bredere presentasjon av læresaksbehandling og lærenemnd og sendte på en begrenset høring noen alternativer for videreføring av lærenemnda. Høringsnotatet la til grunn at en videreføring av et læreorgan er begrenset i forhold til 2 Ettersom vedtaksnummereringen følger høringsspørsmålene sin nummerering, er det et hopp fra nr. 24 til 26, som følge av at spørsmålet om Den norske kirkes lærenemnd ble tatt ut og innarbeidet i en egen sak. 20

21 dagens lærenemnd, ved at det bare vil forholde seg til læreklage rettet mot enkeltpersoner. Høringsnotatet hadde tre alternativer til videreføring av læreansvar: a) Bispemøtet fungerer som læreorgan b) Bispemøtet supplert med teologisk sakkyndige fungerer som læreorgan c) Det opprettes et Teologisk råd for Den norske kirke som kan fungere som et rådgivende læreorgan. Resultatet av denne høringen viste at det var liten tilslutning for alternativ c). Det var stor tilslutning til at Bispemøtet skulle ivareta læresaker, og at det ble vurdert som positivt om biskopene ble supplert med teologisk sakkyndige. Det var derimot ulike syn på hvorvidt det var Bispemøtet selv eller en annen instans som skulle oppnevne sakkyndige. Kirkerådets endelige forslag tar hensyn til synet om at Bispemøtet ivaretar læresaker, og som dermed har det avgjørende votum. Det tar også hensyn til ønsket om å utvide Bispemøtets kompetanse med teologisk sakkyndige, for øvrig i tråd med tidligere forvaltningstradisjon. Disse vil imidlertid, slik forslaget er utformet, opptre som rådgivere uten stemmerett. Forslag til vedtak Kirkerådet foreslår for Kirkemøtet å vedta følgende reglement for behandling av lærespørsmål knyttet til personalsaker: Reglement for Bispemøtets behandling av læreklager 1. Bispemøtet gir etter anmodning uttalelse i saker der noen er klaget inn for å lære eller opptre i strid med Den norske kirkes bekjennelse. 2. Når Bispemøtet behandler denne type saker tiltres møtet av fire teologisk sakkyndige med talerett, oppnevnt av Bispemøtet etter forslag fra de læresteder som tildeler cand.theol.-grad. Oppnevningen er knyttet til den enkelte sak. Bispemøtet kan videre tiltres av en person med talerett som påklagede peker ut. Påklagede har rett til å redegjøre for sitt syn skriftlig, og, så fremt saken behandles i møte, også muntlig. En eventuell skriftlig redegjørelse fra påklagede følger saken. 3. Anmodning om å ta opp en sak til behandling rettes til preses. Læresak kan bare reises i saker som gjelder sentrale lærepunkter med en vidtrekkende karakter. Bispemøtet kan avvise saker som ikke anses å ha den karakter at de foranlediger behandling etter disse regler. 4. Læresak kan reises av: Kirkerådet Den norske kirkes klagenemnd En biskop, som kan reise læresak av eget tiltak, etter læreklage fra andre eller etter anmodning av en tilsatt som ønsker å få sin lære bedømt. I tjenestesaker vedrørende personer i kirkelig stilling reises læresak av biskopen i det bispedømme hvor vedkommende gjør tjeneste. Dersom læreklage blir reist i forbindelse med en tilsettingssak i et annet bispedømme, er biskopen i det bispedømme hvor stillingen er lyst ledig, ansvarlig for behandlingen. Læresak vedrørende søker som ikke er tilsatt i offentlig kirkelig stilling reises av biskopen i det bispedømme hvor stillingen søkes. Læresak mot biskop kan bare reises av Kirkerådet eller preses. 21

22 5. Før læresak blir brakt inn for Bispemøtet, skal biskopen ha hatt inngående drøftelser og samtaler med den person lærespørsmålet gjelder med sikte på å oppnå slik avklaring at læresak kan unngås. Vedkommende kan utpeke en person til å delta i drøftelsene og samtalene. Dersom læresak etter dette blir reist, skal vedkommende ha kopi av henvendelsen til Bispemøtet. Gjelder læreklagen en biskop skal samtalene føres av preses. 6. Hvis det i en tilsettingssak under den forberedende saksbehandling eller i tilsettingsorganet fremkommer læremessig ankemål mot en søker som ellers ville være aktuell kandidat, går saken til vedkommende biskop til vurdering av om læresak bør reises. Hvis læresak blir reist, utsettes tilsettingssaken. Hvis biskopen avviser ankemålet, fortsetter tilsettingssaken, idet klagen settes ut av betraktning. 7. Hvis den som læresak er reist mot endrer oppfatning, fratrer sin stilling eller trekker sin søknad tilbake, bortfaller videre behandling. 8. Bispemøtets forhandlinger er fortrolige. Når det i en læresak ikke er enighet skal det i Bispemøtets uttalelse redegjøres for de forskjellige standpunkter. Hvert medlem har rett til å gi uttrykk for sitt syn i en skriftlig fremstilling. 10. Bispemøtets uttalelse sendes til den som har reist saken, og til påklagede. Hvis Bispemøtets uttalelse konkluderer med at det kan være grunnlag for en tjenstlig reaksjon, sendes saken til det organ som spørsmålet om tjenstlige reaksjoner hører under med kopi til påklagede. I motsatt fall sendes melding bare til påklagede. Egil Morland fremmet følgende forslag til: 2 Når Bispemøtet behandler denne type saker tiltres møtet av fire teologisk sakkyndige med talerett, oppnevnt av Bispemøtet. Oppnevningen er knyttet til den enkelte sak. 6 siste punktum: Hvis biskopen avviser klagen, fortsetter tilsettingssaken. Kristin Gunleiksrud Raaum fremmet følgende endringsforslag: 2 første setning: Primært tale- og stemmerett. Subsidiært: punktum etter fire teologisk sakkyndige. Helga Haugland Byfuglien fremmet følgende endringsforslag: 2 Første avsnitt utgår, i andre avsnitt utgår ordet videre. Administrasjonen endrer begrepet ankemål til klage. Siste setning strykes - 6 Votering Gunleiksrud Raaums forslag 2: Falt mot 3 stemmer Byfugliens forslag 2: Falt mot 2 stemmer Morlands forslag 2: Vedtatt med 12 stemmer Adm forslag 2: Falt mot 2 stemmer KR 55/15 Vedtak: Som foreslått, men med nye formulering 2 og 6: 22

23 2. Når Bispemøtet behandler denne type saker tiltres møtet av fire teologisk sakkyndige med talerett, oppnevnt av Bispemøtet. Oppnevningen er knyttet til den enkelte sak. 6. Hvis det i en tilsettingssak under den forberedende saksbehandling eller i tilsettingsorganet fremkommer læremessig klage mot en søker som ellers ville være aktuell kandidat, går saken til vedkommende biskop til vurdering av om læresak bør reises. Hvis læresak blir reist, utsettes tilsettingssaken. Hvis biskopen avviser klagen, fortsetter tilsettingssaken, idet klagen settes ut av betraktning. Enstemmig vedtatt KR 56/15 Tilslutning til sentral arbeidsgiverorganisasjon Sammendrag Kirkerådet og Kirkemøtet har tidligere behandlet saker om å bruke en arbeidsgiverorganisasjon i arbeidet med å forberede arbeidsgiverrollen frem til rettssubjektivitet foreligger og virksomhetsoverdragelse skal gjennomføres. Kirkemøtet i 2014 fastsatte at dette fortrinnsvis skulle være KA (KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter). Arbeidsgiverutvalget i Kirkerådet forhandlet deretter frem en samarbeidsavtale mellom Kirkerådet og KA. Avtalen er også en intensjonsavtale om innmelding i KA når rettssubjektivitet foreligger. Avtalen ble vedtatt i Kirkerådet i sak KR 40/14. I forslag til ny kirkelov 24, femte ledd fremgår det at det er Kirkemøtet som må ta stilling til og velge arbeidsgiverorganisasjon. Dersom Kirkemøtet velger KA vil Kirkerådet forestå den praktiske innmeldingen og den daglige dialogen med KA. Forslag til vedtak Kirkerådet anbefaler Kirkemøtet å treffe følgende vedtak 1. Kirkemøtet gir KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) fullmakt til å inngå og si opp tariffavtale, samt å gi eller motta kollektiv arbeidsoppsigelse på Dnks vegne når det foreligger rettssubjektivitet for Dnk. 2. Kirkemøtet gir Kirkerådet fullmakt til å iverksette innmelding i KA, og følge opp medlemskapet. Administrasjonen fremmet i møtet nytt forslag til vedtakspunkt 2: Kirkemøtet gir Kirkerådet fullmakt til å: - Melde det nye rettssubjektet inn i KA - Forhandle vilkårene for medlemskapet - Forvalte medlemskapet 23