Studieplan for Mastergradsstudium i sosialt arbeid
|
|
- Bjarte Hoff
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studieplan for Mastergradsstudium i sosialt arbeid 120 studiepoeng Studieåret Master Programme in Social Work Degree: Master of Social Work Avdeling for samfunnsfag Høgskolen i Oslo Godkjent av Høgskolestyret 2002 Endringer vedtatt av avdelingsstyret siste gang: juni 2007
2 INNHOLDSFORTEGNELSE: INNLEDNING... 3 Bakgrunn for studiet... 3 Studiet kvalifiserer til... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Studiets oppbygging... 4 Studie- /arbeidskrav... 4 Undervisning og deltakelse... 5 Vurdering... 5 Internasjonalisering... 5 INNHOLD... 6 Obligatoriske emner...6 Samfunnsvitenskapelig teori, trinn I... 6 Samfunnsvitenskapelig teori, trinn II... 8 Forskningsmetode og design Vitenskapsteori Valgfrie emner...15 Aktiveringstiltak for mottakarar av sosialhjelp Barnevern og kunnskap I - Eksplisitt og implisitt teori i barnevernets praksisfelt Barnevern og kunnskap II - Barn, barndom og barnevern som forskningsfelt Familie og nettverk Kasusstudier som forskningsmetode i klinisk sosialt arbeid Organisasjonsteori og offentlig administrasjon Kjønnsteoretisk analyse Profesjonsteori Sosial- og velferdspolitikk Velferd som tekst. Analyse av dokumenter i sosialpolitikk og velferdforvaltning Selvstendig arbeid...31 Mastergradsoppgave i sosialt arbeid Oppgaveseminar ANDRE UNDERVISNINGSTILBUD
3 INNLEDNING Bakgrunn for studiet Høgskolen i Oslo - Avdeling for samfunnsfag (SAM) har tilbudt mastergradsstudium i sosialt arbeid fra august Masterstudiet er en videreføring av hovedfaget i sosialt arbeid som høgskolen har hatt i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Masterstudiet omfatter 120 studiepoeng og fører til mastergrad i sosialt arbeid. Avdeling SAM tilbyr blant andre bachelorstudier i barnevern, sosialt arbeid og velferd, etterog videreutdanninger, samt kurs og konferanser på området sosialt arbeid. Avdelingen har også en godt etablert forskningsenhet, Sosialforsk. Undervisningspersonalet som er tilknyttet mastergradsstudiet i sosialt arbeid driver egen forskning, og studentene vil kunne knytte seg til forskningsprosjekter ved avdelingen. Studiet kvalifiserer til høyere stillinger i sosialtjenesten som krever kunnskap om systematisk dokumentasjon og evaluering av virksomheten, og som kan medvirke i fagutvikling innen sosial- og barneverntjenesten. høyere stillinger innen klinisk sosialt arbeid som krever kunnskap om systematisk dokumentasjon og evaluering av virksomheten, og som kan medvirke i fagutvikling innen somatisk helsevesen og psykisk helsevern. undervisningsstillinger ved sosialarbeiderutdanningene forskerstillinger på lavere nivå innen fagfeltet sosialt arbeid opptak til doktorgradsstudier Målgruppe Mastergrad i sosialt arbeid er primært et tilbud til de som har oppnådd bachelorgrad eller fullført treårig grunnutdanning i barnevern, sosialt arbeid, velferdsfag eller tilsvarende utdanning. Opptakskrav Det vises til Forskrift om opptak til masterstudiet ved Høgskolen i Oslo (se >For studenter >Regelverk og saksgang) Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre eller 2,7 eller bedre. For masterstudium i sosialt arbeid gjelder i tillegg følgende: Krav til faglig grunnlag Generelt grunnlag for opptak er fullført treårig barnevern-, sosionom-, velferdsutdanning eller tilsvarende utdanning. 3
4 Søkere inndeles i to kvoter: Kvote 1: 50 % av studieplassene er forbeholdt søkere med oppnådd bachelorgrad. Det gis ikke tilleggspoeng i denne kvoten. Søkere som ikke når opp i kvote 1, konkurrerer videre i kvote 2. Kvote 2: Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget. Inntil 20% av studieplassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Tilleggspoeng Det gis inntil 2 poeng for relevant praksis, 0,5 poeng pr. halvår i inntil 2 år. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant praksis er erfaring fra helse-, sosial- og utdanningsfeltet eller tilsvarende. Det gis inntil 2 poeng for relevant tilleggsutdanning utover opptaksgrunnlaget, 0,5 poeng pr. 30 studiepoeng. Med relevant utdanning menes emner innen samfunnsvitenskapelige fag samt jus, historie, filosofi og idéhistorie. Klage på opptak Klage i forbindelse med søknad om opptak til masterstudiet i sosialt arbeid skal sendes til Avdeling for samfunnsfag. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, sendes den til høgskolens klagenemnd for videre behandling. Studiets oppbygging Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 45 studiepoeng. Det er en fordel at studenter så tidlig som mulig begynner å reflektere rundt tema og problemstilling for masteroppgaven. Foruten masteroppgaven består studiet av fire obligatoriske emner og tre valgfrie emner. I følgende skjema vises studiets struktur og oppbygging. I tillegg vises skjematisk tidspunkt for seminarer, veiledning og studieaktiviteter i tilknytning til fremdrift av masteroppgaven. Semester Emner Studiepoeng Masteroppgaven 1. semester høst Samfunnsvitenskapelig teori, trinn I Samfunnsvitenskapelig teori, trinn II Mastertorg Gruppemøte med kontaktlærer Valgfritt emne semester vår Forskningsmetode og design Valgfritt emne Lesbos- seminar 3. semester høst Vitenskapsteori Valgfritt emne Oppgaveseminar Veiledning 4. semester vår Masteroppgaven 45 Oppgaveseminar fortsetter Veiledning Masteroppgaven ferdigstilles Totalt 120 Studie- /arbeidskrav Det knyttes ulike former for arbeidskrav til hvert emne ved studiet og til det selvstendige arbeidet. Hvilke former for arbeidskrav som vil bli benyttet går fram av de ulike emnebeskrivelsene. 4
5 For å kunne fremstille seg til eksamen i de enkelte emner forutsettes deltakelse og gjennomføring av arbeidskrav som er fastlagt i de enkelte beskrivelser. Større skriftlige oppgaver som semesteroppgave og hjemmeeksamen skal bli utført etter gjeldende norm for oppgaveskriving. Malen finnes på våre nettsider. Undervisning og deltakelse For alle emner vil det være obligatorisk oppmøte første dagen om ikke annet er særskilt avtalt. De valgfrie emnene forutsetter et visst antall deltakere for å kunne avholdes. Det vil være ulik nedre deltakergrense. Vurdering Det skal avlegges eksamen i fire obligatoriske emner og tre valgfrie emner. I tillegg skal det gjennomføres et selvstendig arbeid. Den avsluttende eksamen er knyttet til det selvstendige arbeidet. Ekstern sensor vil bli involvert i alle eksamener, enten som hovedsensor eller ved stikkprøver. Ved klage på sensur blir ekstern sensor benyttet. For alle emner og for den avsluttende eksamen benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Karakterene inngår på vitnemålet og vektes etter studiepoeng til én hovedkarakter. Det vises for øvrig til Lov om universiteter og høgskoler, Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo samt Utfyllende bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av eksamen ved Høgskolen i Oslo. Disse finner du på nettet: Internasjonalisering Studenter, som ønsker det, vil som en del av sitt masterstudium ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Høgskolen i Oslo har samarbeid med en rekke utenlandske universitet og høgskoler. Ved masterstudiet i sosialt arbeid arbeides det nå særskilt med å opprette internasjonale samarbeidsavtaler slik at studentene fra våren 2008 kan velge relevante emner ved utenlandske læresteder som kan innpasses i mastergradsstudiet. Studenter kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad. Generell informasjon om utvekslingsmulighetene finner du på HiO sine nettsider. 5
6 INNHOLD Obligatoriske emner Samfunnsvitenskapelig teori, trinn I 10 studiepoeng Theory of Social Science, part I Mål Studentene skal tilegne seg en oversikt over sentrale bidrag til klassisk og moderne samfunnsvitenskapelig teori. De skal tilegne seg kunnskap om hvordan ulike teoretiske perspektiver gir ulik forståelse av sosiale fenomen og videre opparbeide seg trening i å bruke teoretiske begreper som redskaper for analyse av sosiale og politiske fenomener i samfunnet og eget fagfelt. Innhold Undervisning og pensum gir oversikt over samfunnsvitenskapelige teorier. Sentrale begreper som normer, sosial integrasjon, interaksjon, rasjonalitet, kollektiv handling, individualisering og forståelse av barndom inngår i undervisningen. Både klassiske og moderne bidrag vil bli omhandlet. Organisering og arbeidsmåter Emnet er obligatorisk og felles for alle studentene. Emnet går i høstsemesteret. Undervisningen veksler mellom forelesninger samt studentenes presentasjon av ulike tekster, gruppearbeid og diskusjon. Studie- og arbeidskrav Studentene forutsettes å presentere ulike teoretikeres bidrag i undervisningen. Vurdering Studentene skal ha seks timers skoleeksamen. Intern sensor (faglærer) og ekstern sensor benyttes. Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca sider Bourdieu, Pierre Den maskuline dominans. Pax Forlag, Oslo. Kapittel 1: Et forstørret bilde. (50 s.) Collins, Randall Four sociological traditions. New York: Oxford University Press, Kapittel 1-4, side (249 s.) Giddens, Anthony Modernitetens konsekvenser. Oslo: Pax. (133 s.) James, Allison, Chris Jenks og Alan Prout Theorizing Childhood. Polity Press, Kapitler 1-7, side (144 s.) 6
7 Levin, Irene og Jan Trost Hverdagsliv og samhandling. Med et symbolsk interaksjonistisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (200 s.) Marx, Karl, and Friedrich Engels Det kommunistiske manifest. 3. oppl. ed. Oslo: Falken Forlag, (35 s.) Mead, George Herbert. 1910/1998. Sosial bevissthet og bevisstheten om mening, i Vaage Sveinung (red.): Å ta andres perspektiv. Oslo: Abstract Forlag. (10 s.) Mead, George Herbert. 1910/1998. Hvilke sosiale objekter må psykologien forutsette i Vaage Sveinung (red.): Å ta andres perspektiv. Oslo: Abstract Forlag. (8 s.) Mead, George Herbert. 1912/1998. Den sosiale bevissthetens virkemåte, i Vaage Sveinung (red.): Å ta andres perspektiv. Oslo: Abstract Forlag. (8 s.) Mead, George Herbert. 1913/1998. Det sosiale selvet i Vaage Sveinung (red.): Å ta andres perspektiv. Oslo: Abstract Forlag. (8 s.) Mead, George Herbert. 1922/1998. En behavioristisk redegjørelse for det signifikante symbol, i Vaage Sveinung (red.): Å ta andres perspektiv. Oslo: Abstract forlag. (8 s.) Mead, George Herbert. 1925/1998. Selvet og den sosial kontrollens genese, i Vaage Sveinung (red.): Å ta andres perspektiv. Oslo: Abstract Forlag. (15 s.) Seim, Sissel. 2006: Egenorganisering blant fattige. En studie av initiativ, mobilisering og betydning av Fattighuset. Göteborg: Göteborgs universitet, Institutionen för socialt arbete, Skriftserien: 2006:3, kapitler 4, 5, 6 og 10 (70 s.) Wacquant, Loïc de Introduksjon. I P. Bourdieu & L.Wacquant, Refleksiv sociologi mål og midler. Hans Reitzels Forlag, København. 40 sider. (Om en ikke får tak i denne boka kan en som erstatning lese innledningskapitlet i Bourdieu & Wasquant: Den kritiske ettertanke. Oslo: Det Norske Samlaget.) Weber, Max Makt og byråkrati: essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier. 3. utg. ed. Oslo: Gyldendal, s Innledning: Om Max Webers sosiologi ved Egil Fivelsdal IX-XXIV, (til sammen 64 sider) Anbefalt litteratur Blumer, Herbert (1986). Symbolic Interactionism: Perspective and Method. Berkeley: University of California Press. Blumer, Herbert (1995 [1951]) Social Movements I Stanford M. Lyman (red.) Social Movements. Critiques, Concepts, Case-Studies. New York: New York University Press, Opptrykk fra Alfred McClung Lee (ed.) New Outline of the Principles of Sociology. New York: Barnes & Noble 1951: (Original 1934) Charon, Joel Symbolic Interactionism. New York: Prentice Hall. Eriksen, Thomas Hylland Ethnicity and nationalism. 2nd ed. London: Pluto Press, (60 s.) Fraser, Nancy From Redistribution to Recognition? Dilemmas of Justice in a 'Post- Socialist' Age. New Left Review (212). (34 s) Granovetter, Mark (1973) The Strength of Weak Ties. American Journal of Sociology, Vol.78, No.6: James, Allison, Chris Jenks og Alan Prout Theorizing Childhood. Polity Press, Kapitler 8, 9 og 10 Tarrow, Sidney (1994) Power in Movement. Social Movements, Collective Action and Politics. Cambridge: Cambridge University Press 7
8 Samfunnsvitenskapelig teori, trinn II 10 studiepoeng Theory of Social Science, part II Mål Studentene skal tilegne seg en dypere innsikt i samfunnsvitenskapelig teori orientert mot sosialt arbeid og det velferdsfaglige feltet. Studentene skal kunne analysere ulike prosesser der sosialt arbeid inngår på ulike nivåer. Videre skal studentene gjøre seg kjent med primær så vel som sekundær litteratur. Innhold Studentene skal sette seg inn i sentrale bidragsytere til moderne samfunnsvitenskapelig teori ut over pensum i Samfunnsvitenskapelig teori, trinn I. De skal bli kjent med sosialt arbeids grunnleggere og den historiske utvikling av dette fagfeltet. I undervisningen vil det bli lagt vekt på ulike spenningsfelt som fagfeltet er plassert i, for eksempel forholdet mellom teori og praksis, hjelp og kontroll, individ og samfunn. I tillegg skal studentene tilegne seg sentrale teorier innen velferdspolitikken knyttet til rettferdighet, skjønn, kjønn og etnisitet. Studentene skal analysere tekster ut fra ulike analytiske spørsmål basert på kategorier som kjønn kjønn og etnisitet og/eller basert på ulike teoretiske perspektiv. Organisering og arbeidsformer Emnet går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt av gjesteforeleser, studentenes presentasjoner av ulike tekster, gruppearbeid og diskusjoner. Vurdering Studentene skal ha en individuell hjemmeeksamen med en varighet på 1 uke. Oppgaven skal ha et omfang på ca sider. Intern sensor (faglærer) benyttes. Ekstern sensor brukes til stikkprøver og ved tvil om eksamen er bestått. Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Samlet obligatorisk pensum er 854s. I tillegg velger studentene 150 s. fra listens supplerende litteratur. Sosialt arbeid, obligatorisk (425s.) Addams, Jane Democracy and Social Ethics, Mass. Cambridge. Kap. II, III, IV (11-135). Holter, Harriet Sosialarbeiderens yrkesrolle, Tidsskrift for samfunnsforskning, vol 1, s Levin, Irene. 2004, Hva er sosialt arbeid? Oslo: Universitetsforlaget. (10-135) Levin, Irene. 1994, Stefamilien - variasjon og mangfold. Oslo: Aventura forlag, kap. 1 og 9 (13-24 og ). Richmond, Mary E What is Social Case Work. New York: Russel Sage Foundation. (s ). Smith, Dorothy K. is mentally Ill, Texts Facts and Feminity. New York: Routledge. (s.12-51). 8
9 Supplerende litteratur Blumer, Herbert (1986). Symbolic Interactionism: Perspective and Method, Berkeley: University of California Press. Charon, Joel Symbolic Interactionism. New York: Prentice Hall. Deegan, Mary Jo The Clinical Sociology of Jessie Taft, Clinical Sociolgical Review, vol. 4. (12 s). Helgeland, Ingeborg Marie Catch 22 of Research Ethics: Ethical Dilemmas in Follow- Up Studies of Marginal Groups, Qualitative Inquiry, 11, 4, s Herberg, Eva Bertling Å være i praksis, og å lære av det, HiO- hovedfagsrapport, 9. Leira, Halldis Fra tabuisert trauma til anerkjennelse og erkjennelse, 27, 16. Levin Irene (red), Nået og tilbakereisen, Analyser ut fra symbolsk interaksjonisme, Sosialt arbeids rapporter, 8, Universitetetet i Trondheim, Institutt for sosialt arbeid. Levin, Irene Diskurser i og om sosialt arbeid, i Mona Sandbæk (red) Fra mottaker til aktør. Oslo: Gyldendal Akademiske forlag. Levin, Irene Taushetens tale, Nytt Norsk Tidsskrift, vol. 4. Oslo. 15s Saue, Gerd Grønvold. 2001, Jane Addams elsket og foraktet. Stavanger: Kvekerforlaget. Soydan, Haluk Det sociala arbetets idèhistoria. Lund: Studentlitteratur. Swedner, Gunnel og Harald Swedner Pionärer i sosialt arbete. Stockholm: Liber utbildning. Taksdal, Arnhild Praktisk verktøykasse - arbeid med egen tekst, i Arnhild Taksdal og Karin Widerberg (red): Forståelser av kjønn i samfunnsvitenskapenes fag og kvinneforskning. Oslo: Universitetsforlaget (s ).* Kjønnsteori, obligatorisk ( 97s.) Kulick, Don Queer Theory: Vad är det och cad är det bra för? Iambda nordica, (2) 3-4, s. Lorentzen, J. og W. Mühleisen (red.) Kjønnsforskning. Oslo: Universitetsforlaget (s.13-93) 80s. Velferdsstatsteori: regimer og drivkrefter, obligatorisk (115 sider) Esping-Andersen, Gøsta The three worlds of welfare capitalism. Princeton: Princeton University Press. Chapters. 1-3, p (69 sider) Korpi, Walter Welfare state regress in Western Europe: Politics, Institutions, Globalization, and Europeanization. Annual Review of Sociology 29. (25 sider) Pierson, Poul Irresistible forces, immovable objects: Post-industrial welfare states confront permanent austerity, Journal of European Public Policy (5), (21 sider) Supplerende litteratur Arts, Will and John Gelissen Three worlds of welfare capitalism or more? A state of the art report. Journal of European Social Policy. 12 (2): (20 sider) Baldwin. Peter The politics of solidarity. Class bases of the European welfare state Chapter 1. Introduction: Welfare, redistribution and solidarity. P (54 sider) Banting, Keith Looking in Three Directions: Migration and the European Welfare State in Comparative Perspective. In M. Bommes and A. Geddes, eds., Immigration and Welfare: Challenging the Borders of the Welfare State London: Routlege, 2000 p (21 sider) Bay, Ann-Helén Legitimitet og velgerholdninger. I Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Charlotte Koren (red.): De norske trygdene. Framvekst, forvaltning og fordeling. Oslo: Gyldendal Akademisk. P (13 sider). 9
10 Castles, Francis The future of the welfare state. Oxford: Oxford University Press. Chapter: A race to the bottom? (20 sider) Clasen, Jochen and Daniel Clegg Beyond activation: reforming European unemployment protection systems in post-industrial labour markets, European Societies, 8, 4, (26 sider) Clasen, Jochen and Wim van Oorschot Changing principles in European Social Security European. Journal of Social Security 4 (2) (20 sider) Korpi, Walter Social policy and distributional conflict in the capitalist democracies. A preliminary comparative framework. West European Politics (20 sider) Øverbye, Einar Explaining welfare spending. Public Choice 83: (22 sider) Handlingsteori og normative tilnærminger, obligatorisk (129 sider) Barr, Nicholas Political Theory: Social justice and the state. Chapter 3 in N. Barr: The Economics of the welfare state. London: Widenfeld and Nicolson p (25 sider). Deacon, Alan Perspectives on welfare. Ideas, ideologies and policy debates. Buckingham: Open University Press. Part I. p (75 sider) Hedström, Peter and Charlotta Stern Rational choice and sociology. In The New Palgrave Dictionary of Economics edited by L. Blum and S. Durlauf, Macmillan. (15 sider) Lorentzen, Håkon Fellesskapets fundament. Oslo: Pax forlag. Kapittel II: Ideen om det sivile. P (14 sider). Supplerende litteratur Bratberg, E. og A. Risa Insentivvirkninger i helserelaterte stønadsordninger. Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen. Rapport utarbeidet for Sosial- og helsedepartementet. 40 sider. Hernes, Helga Kvinners medborgerskap i den skandinaviske velferdsstaten. I Ann Helen Bay, Bjørn Hvinden og Charlotte Koren: Virker velferdsstaten? Oslo: Høgskoleforlaget (22 sider) Le Grand, Julian Knights, Knaves, or Pawns? Human behaviour and social policy. Journal of Social Policy, 26: (20 sider) Skevik, Anne Fedre på avstand. Om barnebidrag, fordeling og rettferdighet.? I Ann Helen Bay, Bjørn Hvinden og Charlotte Koren: Virker velferdsstaten? Oslo: Høgskoleforlaget (16 sider) Stjernø, Steinar Social Democratic Values in the European Welfare States. In Oorschot, Wim van (et al.) Welfare values. Edward Elgar. (30 sider) Van Parijs, Philippe Basic income and the two dilemmas of the welfare state. Political Quarterly 67(1): (4 sider). Velferdspolitikkens virkninger. Obligatorisk (88 sider) Andreassen, Tone Alm Brukermedvirkning i praksis. Faglig fortolking av politiske mål. I Rannveig Dahle og Kirsten Thorsen (red): Velferdstjenester i endring. Oslo: Fagbokforlaget. (19 sider). Korpi, Walter and Joakim Palme The Paradox of Redistribution and Strategies of Equality: Welfare State Institutions, Inequality, and Poverty in the Western Countries. American Sociological Review. 63: (27 sider) Rothstein, Bo and Dietlind Stolle Social Capital, Impartiality and the welfare state: An institutional approach. In Hooghe, M. and D. Stolle (eds) Generating Social Capital: 10
11 Civil Society and institutions in comparative perspective. New York: Palgrave. P. (30 sider) Van den Bosch, Karel Identifying the poor. Using subjective and consensual measures. Aldershot: Ashgate. Chapter 1. Defining and measuring poverty (12 sider) Supplerende litteratur Bradshaw, Jonathan Kan sosialpolitikk forhindre fattigdom blant barn? I Ann Helen Bay, Bjørn Hvinden og Charlotte Koren: Virker velferdsstaten? Oslo: Høgskoleforlaget (22 sider) Bratberg, Espen, Alf Erling Risa og Kjell Vaage Sosial utjevning og veksten i uføretrygden. Tidsskrift for Velferdsforskning. 4: (13 sider) Hatland, Aksel og Axel West Pedersen Er sosialhjelpen et effektivt virkemiddel i fattigdomsbekjempelsen? Tidsskrift for velferdsforskning. 9(2): (14 sider) Hatland, Aksel and Lars-Inge Terum Skreddersøm, skjønn og rettigheter. I Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Charlotte Koren (red.): De norske trygdene. Framvekst, forvaltning og fordeling. Oslo: Gyldendal Akademisk. P (16 sider) Hvinden, Bjørn og Karen-Sofie Pettersen Hvem ble kapret av hvem? Samspillet mellom sentrale myndigheter og norsk misjon blant hjemløse i utforming og iverksetting av politikken overfor romanifolket. I Ann Helen Bay, Bjørn Hvinden og Charlotte Koren: Virker velferdsstaten? Oslo: Høgskoleforlaget (16 sider) Korpi, Walter Kjønn og klasse i ulike velferdsstater. I Ann Helen Bay, Bjørn Hvinden og Charlotte Koren: Virker velferdsstaten? Oslo: Høgskoleforlaget (21 sider) Pedersen, Axel West Trygd og inntektsfordeling.. I Ann-Helén Bay, Aksel Hatland, Tale Hellevik og Charlotte Koren (red.): De norske trygdene. Framvekst, forvaltning og fordeling. Oslo: Gyldendal Akademisk. P (20 sider). Sainsbury, Diane Immigrant s social rights in comparative perspective: welfare regimes, forms in immigration and immigration policy regimes. Journal of European Social policy. 16 (3): (25 sider) Whiteford, Peter and Willem Adema Combating child poverty in OECD countries: Is work the answer? European Journal of Social Security. 8 (3): (25 sider) Forskningsmetode og design 15 studiepoeng Research methods and design Mål Gjennom arbeidet i dette emnet skal studenten tilegne seg kunnskaper om forskningsdesign og kvantitative og kvalitative metoder. Kunnskapene skal tilegnes slik at de kan anvendes i arbeidet med masteroppgaven. Studentene skal tilegne seg metodologisk refleksjon rundt sammenhengen mellom forskningsspørsmål og design, både når de er brukere av kunnskap og når de selv produserer kunnskap. Innhold Emnet inneholder to moduler, Kvantitative design og statistikk og Kvalitative design. 11
12 I modulen Kvantitative design og statistikk undervises det i forskningsdesign og forskningsdesignets følsomhet for typer av forskningsspørsmål, om validitets- og reliabilitetsmodeller og om univariate, bivariate og enkelte multivariate statistiske metoder. Modulen Kvalitative design handler om hvilke kunnskapsspørsmål som kan belyses ved kvalitative design. Det undervises i ulike metoder for produksjon av et empirisk materiale, som intervju og observasjon/feltarbeid. Videre undervises det i bearbeiding og analyse av kvalitativt materiale, og hvilke typer resultater en kan få fra kvalitative studier. Formidling av resultater, begreps- og teoriutvikling, og generalisering av kunnskap fra kvalitative studier er temaer som inngår. Organisering og arbeidsmåter Emnet går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærere og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Studentene skal skrive en semesteroppgave. Foruten å gi begrunnelse for problemstilling og valg av innfallsvinkel skal de utdype den metodologiske tilnærmingen til masteroppgaven. Det er ønskelig at forskningsetiske spørsmål i forbindelse med datainnsamlingen drøftes. Semesteroppgaven skal være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet. Semesteroppgaven skal ha et omfang på ca sider. Vurdering Studentene skal ha 6 timer skriftlig skoleeksamen. To interne sensorer (faglærere) benyttes. Ekstern sensor benyttes ved stikkprøver og ved tvil om eksamen er bestått. Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca sider. Pensum i kvantitativ metode og statistikk Johannesen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt Forlag. Side , side 361 (34 sider). Lund, T Kausal metodologi: En kortfattet og enkel introduksjon. Pedagogisk forskningsinstitutt, rapport nr 7. Oslo: Universitetet i Oslo. Side 7 23 (16 sider). Pallant, J SPSS survival manual. A step by step guide to data analysis using SPSS. Buckingham: Open University Press. (278 sider.) Skog, O. J Å forklare sosiale fenomener. En regresjonsbasert tilnærming. Oslo: Gyldendal Akademisk. Side (219 sider). Pensum i kvalitative metoder *Andenæs, A Fra undersøkelsesobjekt til medforsker? Livsformsintervju med 4-5- åringer. Nordisk psykologi, 43, (18 sider). Andenæs, A Generalisering: Om ringvirkninger og gjenbruk av resultater fra en kvalitativ undersøkelse. I Haavind, H. Red. (2000) Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. S (33 sider). Antaki, C., Billig, M., Edwards, D & Potter, J Discourse analysis means doing analysis: A critique of six analytic shortcomings. Discourse Analysis Online.(23 sider) 12
13 *Bjerrum-Nielsen, H Forførende tekster med alvorlige hensikter. Tidsskrift for samfunnsforskning, 35, (27 sider). Haavind. H På jakt etter kjønnede betydninger. I: Haavind, H. Red. (2000) Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. S.7 59 (52 sider). * Hydén, L.C De otaliga berättelserna. I L.C. Hydén & M. Hydén (red.) Att studera berättelser: Samhällsvetenskapliga och medisinska perspektiv. Stockholm: Gothia S (20 sider). Kvale, S Det kvalitative forskningsintervju Oslo: Ad Notam Gyldendal s (197 sider). Merrick, E An exploration of quality in qualitative research: Are reliability and validity relevant? I: M. Kopola & L. A. Suzuki (red.) Using qualitative methods in psychology. Thousand Oaks/London/New Dehli: Sage Publications. S (11 sider). Rhedding-Jones, J What is research?methodological practices and new approaches. Oslo, Universitetsforlaget. S (131 sider) *Riessman, C. K.(Ed.) Qualitative Studies in Social Work Research. Thousand Oaks: Sage Publ. Preface, s vii xx (14 sider). Søndergaard, D.M Destabiliserende diskursanalyse: Veje ind i poststrukturalistisk inspireret empirisk forskning. I Haavind, H. Red Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. S (64 sider). Widerberg, K Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt. Oslo: Universitetsforlaget (157 sider). *Blir delt ut av faglærer Vitenskapsteori 10 studiepoeng Philosophy of science Mål Gjennom arbeidet i dette emnet skal studenten tilegne seg kunnskaper om hva det vi si å reflektere systematisk over vitenskapelig virksomhet og resultatene av slik virksomhet. Studentene skal tilegne seg sentrale vitenskapsteoretiske begreper. Kunnskapene skal tilegnes slik at de blant annet kan anvendes i arbeidet med masteroppgaven. Innhold I vitenskapsteori undervises det i systematisk refleksjon over vitenskapelig virksomhet og resultatene av slik virksomhet. Hva er vitenskap? Hva er en vitenskapelig teori? Hvilken status har forskeres teorier, modeller og forklaringer? Hva skiller vitenskapelige aktivitet og kunnskap fra andre typer aktivitet og oppfatninger? Dette er noen av spørsmålene vi reiser i dette emnet. Slike spørsmål rettes også mot studentenes eget forskningsarbeid i masteroppgaven. Organisering og arbeidsmåter Emnet går over ett semester. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. 13
14 Studie- /arbeidskrav Studentene forventes å tilegne seg og bruke sentrale begreper i pensumlitteraturen. Disse skal studentene vise at de kan bruke på eksamen, og aktivt i undervisningen og i diskusjoner Vurdering Studenten skal skrive en individuell hjemmeeksamen, med en varighet på 1 uke. Tema for oppgaven skal være et selvvalgt tema som belyser og drøfter vitenskapsteoretiske spørsmål. Tema for oppgaven må være forhåndsgodkjent. Oppgaven skal ha et omfang på ca sider. Intern sensor (faglærer) benyttes. Ved stikkprøver og ved tvil om eksamen er bestått benyttes ekstern sensor. Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum *Bourdieu, P. og Waquant, L.J.D Den kritiske ettertanke. Grunnlag for samfunnsanalyse. Oslo: Det Norske Samlaget, s (45 sider). *Durkheim, E. 1995, Selvmordet. En sosiologisk undersøkelse. Oslo: Gyldendal, s (20 sider). Fay, B Contemporary Philosophy of Social Science. A Multicultural Approach. Oxford: Blackwell Publishers (247 sider) *Fjørtoft, K Omsorg og rettferdighet. I C. Holst (red). Kjønnsrettferdighet. Utfordringer for feministisk politikk. Makt og Demokrati-utredningen , s (30 sider) Foucault, M Diskursens orden. M/ etterord av E. Schaanning. Oslo: Spartacus. (60 sider) *Gadamer, H-G Forståelsens historisitet som det hermeneutiske problem. I J. Guldahl og M. Møller (red.). Hermeneutikk. En antologi om forståelse. København: Dansk Gyldendal, s (50 sider). Gilje, N. og H. Grimen Samfunnsvitenskapenes forutsetninger- innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget. s (159 sider). *Grimen, H (3 utg). Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget, s (32 sider). *Kuhn, T.S Innledning I Vitenskapelige revolusjoners struktur, Oslo: Spartacus, s (7 sider) *Kuhn, T.S Vitenskapelige revolusjoners vesen og nødvendighet I Vitenskapelige revolusjoners struktur, Oslo: Spartacus, s (16 sider) *Kuhn, T.S The Natural and the Human Sciences. I The Interpretive Turn. Ithaca: Cornell University Press (6 sider) *Levinas, E Humanisme og an-arkhia. I Den Annens humanisme. M/ etterord av A. Aarnes. Oslo: Aschehoug, s og s (48 sider) *Lorentzen, J og W. Mühleisen (red.) Kjønnsforskning. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget, s (15 sider) *Lovelock, R. og J. Powell Habermas/Foucault for Social Work: Practices of Critical Reflection. I R. Lovelock (et al). Reflecting on Social Work Discipline and Profession. UK: Ashgate (40 sider) *Moi, T Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk teori. Oslo: Gyldendal, s og (35 sider). 14
15 *Polanyi, M Den tause dimensjon. En introduksjon til taus kunnskap. Oslo: Spartacus, kap. 1 (22 sider) *Schaanning, E Modernitetens oppløsning. Spartacus Forlag: Oslo, s (16 sider) *Schøn, D. A Educating the reflective practitioner. San Francisco-Oxford: Jossey Boss Publishers, kap. 1, 2 (38 sider). *Skinner, Q Motives, intentions and the intrepretations of texts. I J. Tully (red.): Meaning and Context - Qentin Skinner and his Critics. Cambridge: Polity Press (11 sider) *Skjervheim, H Det instrumentalistiske mistaket. I Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug, s (10 sider). *Skjervheim, H Deltakar og tilskodar. I Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug (16 sider) *Steinsholt, K. og M. Øksnes Stop making sense! Perspektiver på barn og barndom. I S. Sagberg og K. Steinsholt (red.). Barnet konstruksjoner av barn og barndom. Oslo: Universitetsforlaget (21 sider) *Taylor, C Understanding in Human Science. I Review of Metaphysics. 34, September (13 sider) *Viestad, E Kjønn og ideologi. En studie av kvinnesynet hos Locke, Hume, Rousseau og Kant. Oslo: Solum, s (24 sider) *Weber, M Objectivity in Social Science and Social Policy. I M. Martin og L.C. McIntyre (red.). Readings in the Philosophy of Social Science. Cambridge, Mass: MIT Press. (11 sider). * I kompendium Pensum er på 992 sider. Valgfrie emner Målsettingen er at hvert av de valgfrie emnene vil bli satt opp minimum en gang i løpet av en toårs periode, enkelte emner settes opp hvert år. Aktiveringstiltak for mottakarar av sosialhjelp 10 studiepoeng Activation measures targeted at recipients of social assistance Mål Gjennom arbeidet med emnet skal studentane tileigne seg innsikt i ulike former for aktive tiltak som kommunane og NAV- kontora set i verk. Gjennom døme frå utanlandsk og norsk tiltaksarbeid vil studentane bli kjent med sentrale dilemma knytt til denne type tiltak, og kva effektar desse kan ha både med omsyn til arbeidsinkludering og livskvalitet. Innhald Emnet gir innsikt i bakgrunnen for og iverksetjinga av arbeidslinja i sosialhjelpa. Ved å vise til døme i andre land og den seinare tids utvikling i Noreg, vil kurset også omfatte andre 15
16 tiltak enn dei som har overgang til ordinært arbeid som mål. Dette inkluderer både rehabiliteringstiltak, nettverkstiltak og sosial aktivering. Studentane får både teoretisk og praktisk innsikt i systematisk kartleggingsarbeid; bruk av individuell plan (IP); forsking om iverksetjing av, og effektar av ulike typar tiltak for ulike målgrupper. Med utgangspunkt i nasjonale forsøk, internasjonale erfaringar og føreliggande planar vil det bli lagt særskilt vekt på kva følgjer innføringa av NAV- reforma og Kvalifiseringsprogrammet kan ha for sosialt arbeid i den kommunale sosialtenesta. Organisering og arbeidsformer Undervisinga vekslar mellom forelesingar av faglærar og gjesteforelesar, diskusjonar og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Det er obligatorisk deltaking i litteraturkollokvium med framlegging av sentral litteratur i temaet. Vurdering Studentane skal ha 6 timers skuleeksamen. Det blir gjeve graderte karakterar frå A til E, A for bestått og F for ikkje bestått. Det vert nytta intern sensor (faglærar). Ekstern sensor vert nytta ved 20 prosent av eksamenssvara og ved tvil om eksamen er bestått. Pensum Pensum er på ca. 950 sider. *Dahl, E Does workfare work? The Norwegian experience. International journal of social welfare. Vol 12 (4) (10-15 sider) *Dahl, E, Lorentzen, T What works for whom? An Effect evaluation of Active Labour market Programmes in Norway. International Journal of Social Welfare, vol 14 (2), s (10-15 sider) *Hammer, AL & C Hyggen Stengte dører? I Hammer, T & Øverbye (red): Inkluderende arbeidsliv? Erfaringer og strategier. Oslo: Gyldendal akademisk. (25sider) Innvær, Simon (red) Bruk av kunnskap i sosialtjenesten BAKST - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, SHDir (50-100s) Lødemel, Ivar og Johannessen, Asbjørn (red) Tiltaksforsøket: mot en inkluderende arbeidslinje? HiO-rapport 2005:1 (215 s) *Lødemel, I and Trickey An offer you can t refuse. Workfare in international perspective. Ch. 1 (40 s) Lødemel, I (ed) Workfare in Six European Nations: Findings from evaluations and recommendations for future development. Fafo-paper 2002:24 Summary report (85 s) Møller, G Evaluering av samordningsforsøkene. Arbeidsrapport nr 1/2005. Telemarksforskning (100 sider) Rambøll A.S Evaluering av Kartleggingsverktøy for sosialtjenesten (KIS) (50s) Schafft, A. K. et al Evaluering av arbeidsmarkedstestingen for sosialhjelpsmottakere. Delrapport 2. AFI-notat 1/2005, Oslo Arbeidsforskningsinstituttet (50 sider) Schøne, Pål Effekter av bruk av velferdskontrakter. ISF- rapp. (100 sider) St.m. nr Arbeid, velferd og inkludering (50 s) Van der Wel, Kjetil (red) Funksjonsevnestudien. HiO-rapport, (150 s) * Blir delt ut av faglærer 16
17 Barnevern og kunnskap Emnet tilbys i to sekvensdeler. Det er en fordel å velge sekvensen i sammenheng, men emnene kan også tas enkeltvis. Emnene vil sikte mot å generere prosjekter for masteroppgaven, og deltakernes arbeid med prosjekter trekkes inn i undervisningen. Barnevern og kunnskap I - Eksplisitt og implisitt teori i barnevernets praksisfelt 10 studiepoeng Explicit and implicit theory in the child welfare field Mål Deltakerne skal utvikle sin analytiske kompetanse for virksomhetsfeltet barnevern, og de skal kunne forholde seg til metodologiske spørsmål på flere nivåer. Deltakerne skal få kunnskap om ulike teoretiske perspektiver som er relevant for barnevernets praksis. Innhold Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på forståelser og teorier fra en rekke fagdisipliner. Barnevernet er brukere av vitenskapelig kunnskap, hvor det er et felt der vitenskapelig kunnskap kommer til anvendelse. Ulike utviklingspsykologiske teorier er for eksempel viktige premissleverandører for barnevernets praksis. Barnevernets medarbeidere trenger et kritisk grunnlag for å vurdere hvilken kunnskap det er behov for og hvor kunnskap skal hentes fra, og hva som er gyldig og relevant kunnskap for deres virksomhet. Hva er hensiktsmessige teorier og begreper for barnevernsarbeidere når de skal forstå og handle i forhold til de komplekse fenomener de står ovenfor? Barnevernets praksiser kan betraktes som håndhevelse av kulturelle standarder for barneomsorg. Disse er mer eller mindre implisitte, tatt for gitt, i kulturen generelt så vel som i barnevernet. Forholdet mellom foreldre og barn, og forholdet mellom det offentlige og det private, vil alltid ha en høy ideologisk og verdimessig ladning. Dette vil også prege kunnskapsspørsmålene. Organisering og arbeidsmåter Emnet blir satt opp en gang i løpet av en toårs periode. Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav Studentene forventes å delta aktivt i undervisningen og i diskusjoner. Vurdering Individuell hjemmeeksamen med selvvalgt tema som må forhåndsgodkjennes. Varighet for eksamen er 1 uke og omfanget på oppgaven skal være ca sider. Intern sensor (faglærer) benyttes. Ved stikkprøver og ved tvil om eksamen er bestått benyttes ekstern sensor. Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Pensum er på ca. 950 sider 17
18 *Andenæs, A Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet. I Nordisk Sosialt Arbeid, 24, s (14 sider) Andersson, G., Aronsson, K., (Red.) Hessle, S. Hollander, A & Lundström, T Havarier i social barnavård? Fem fallstudier. Stockholm: Gothia. 228 sider *Angel, B. Ø Evidensbaserte programmer kunnskapsformer og menneskesyn i sosialt arbeid. I Nordisk sosialt arbeid, 2, s (8 sider) Burman, E Appealing and appalling children. I Psychoanalytic Studies, 1, 3, (16 sider) *Ekeland, T-J Evidensbasert behandling: Kvalitetssikring eller instrumentalistisk mistak. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 36, (11 sider) *Ericsson, K Å holde styr på dem en elsker. I Nordisk Sosialt Arbeid, 23, s (7 sider) *Ericsson, K Barnevernet mellom to sosiale verdener. I Oppedal, Sandberg og Syse (red.) Barnevernet og barneloven. Oslo: Gyldendal Ad Notam. *Ericsson, K Gender, delinquency and child welfare. I Theoretical Criminology, 2, (14 sider). *Ericsson, K Social Control and Emancipation Ambiguities in Child Welfare. I Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 1, (10 sider). *Hackett, S Evidence-based assessment. I M. C. Calder & S. Hackett (Red.). Assessment in child care: Using and developing frameworks for practice. Dorset: Russel House. Hennum, N Kjærlighetens og autoritetens kulturelle koder. NOVA, Rapport 19/02. Kap 4, 6, og 7. (Ca. 166 sider) Gulbrandsen, L. M Storbyjenter. I K. Thorsen og R. Toverud: Kulturpsykologi. Bevegelser i livsløp. Oslo: Universitetsforlaget. (25 sider) Gulbrandsen, L.. M (Red) Oppvekst og psykologisk utvikling. Innføring i psykologiske teorier. Kap.1, 2, 8, 9, 10, 11. (ca 175 sider) * Gullestad, M Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8. (10-15 sider). Jacobsen, C. M Tilhørighetens mange former. Unge muslimer i Norge. Oslo: Unipax s (104 sider). *Mørk, Y Narratives of the intersections of masculinities and ethnicities in a Danish high school class. Nora, no 2, vol 11. Ulvik, O. S Barnevernsbarns kontakt med sine foreldre: En diskusjon av kunnskapssituasjonen. Nordisk Sosialt Arbeid, 22, (9 sider). Ulvik, O.S Fosterfamilie som seinmoderne omsorgsarrangement: En kulturpsykologisk studie av fosterbarn og fosterforeldres fortellinger. Oslo: Universitetet i Oslo, Psykologisk institutt. Dr. Psychol.-avhandling. Kap. 1 og 5, (66 sider) *Woodhead, M Psychology and the cultural construction of childrens needs. I: A. James & A. Prout (Red.) (1990). Constructing and reconstructing childhood: Contemporary issues in the sociological study of childhood. London: Falmer Press. (14 sider) * Litteratur merket med stjerne trykkes opp i kompendium 18
19 Barnevern og kunnskap II - Barn, barndom og barnevern som forskningsfelt 10 studiepoeng Children, childhood and child welfare as a field of research Mål Deltakerne skal utvikle sin analytiske kompetanse for virksomhetsfeltet barnevern, og kunne forholde seg til teori og kunnskapsspørsmål på flere nivåer. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike metodologiske tilnærminger til forskning om barnevernrelaterte temaer knyttet til barndom og oppvekst. Deltakerne skal utvikle sin kompetanse som bestillere av forskning/evaluering på vegne av barnevernfeltet. Innhold Det er et stigende krav til kvalitetssikring og til kunnskapsbasert praksis i barnevernet. Forskerens og barnevernpraktikerens oppgave kan forstås analogt; de skal begge skaffe kunnskap om og analysere den komplekse situasjon barn befinner seg i. Dette reiser en rekke spørsmål av kunnskapsteoretisk og metodologisk art, som belyses i dette emnet: Hvilke fenomener skal utforskes? På hvilken måte skal de utforskes? Hvilke teoretiske perspektiver er egnet til å analysere empirien som framskaffes? Skal barnevernets virksomhet analyseres som særegne/isolerte fenomener eller skal de undersøkes i en større samfunnsmessig kontekst? Hvilken kunnskapskontekst skal det enkelte forskningsprosjekt inngå i? Hvordan kan barnevernet gjøre nytte av generell forskning om barn, barndom og oppvekst i dagens samfunn? Hvilke kunnskapsbaser/forskningstradisjoner og -miljøer er det nyttig å tilknytte seg når en forsker på barnevernrelaterte fenomener? Emnet vil gi fordypning og trening i livsformsintervju som en måte å skaffe kunnskap om barn som sosiale deltakere i dagens samfunn. Organisering og arbeidsmåter Hver deltaker gjennomfører et barneintervju, og gruppen analyserer intervjuene samlet. Erfaringene fra intervjuarbeidet og mulighetene for analyse av det empiriske materialet som studentenes intervjuer utgjør, blir gjennomgått. De metodologiske diskusjonene knyttes til gjennomføringen av dette miniforskningsprosjektet. Emnet blir satt opp en gang i løpet av en toårs periode. Undervisningen vil være seminarpreget, der det veksles mellom forelesninger og aktiv deltakelse. Studie- /arbeidskrav Studentene planlegger, gjennomfører og analyserer et livsformsintervju med ett barn. Dette forutsetter gruppedeltakelse. Vurdering Individuell hjemmeeksamen som tar utgangspunkt i arbeidet med livsformsintervju. Varighet for eksamen er 1 uke og omfanget på oppgaven skal være ca sider. Intern sensor (faglærer) benyttes. Ved stikkprøver og ved tvil om eksamen er bestått benyttes ekstern sensor. Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 19
20 Pensum Pensum er på ca. 820 sider *Andersson, G. 1998b. Barnintervju som forskningsmetod. Nordisk Psykologi, 50, (23 sider) Christensen, P. & James, A. (Red.) Research with children: Perspectives and practices. London: Routledge. Kap. 1, 2,3,4,6, 7,8,10,11,12 (Ca. 210 sider) Greene, S. & Hogan, D Researching children s experiences: Approaches and methods. London/New Dehli/Thousand Oaks: Sage Publ. 272 sider. *Gulbrandsen, L.M Samspill mellom barn som kjønnsskapte og kjønnsskapende prosesser. Et analytisk perspektiv. I H. Haavind (red), Kjønn og fortolkende metode. Metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Oslo: Gyldendal akademisk. (26 sider). Gunaratham, Y Researching Race and Ethnicity. Methods, Knowledge and Power. London Sage, s Gulløv, E. og S. Højlund Feltarbejde blant børn. Metodologi og etikk i etnografisk børneforskning. København: Gyldendal. s Hærem, E. og B. N. Aadnesen Barnevernets undersøkelse. Oslo: Universitetsforlaget. (120 sider) * Rønnestad, M. H Psykoterapiforskning: Noen utviklingslinjer og betraktninger om the Dodobird verdict : Everybody has won, and evereybody must have prizes. I Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 37, (13 sider). *Artiklene merket med stjerne vil bli delt ut på undervisningen Familie og nettverk 10 studiepoeng Family and Social Network Mål Gjennom arbeidet i dette emnet skal studenten tilegne seg kunnskap om begrepene familie og nettverk. Et annet mål er at studenten skal tilegne seg kunnskap om ulike familieformer der kjernefamilien har et modellmonopol i forhold til andre familieformer i vår vestlige kultur. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om sin praksis gjennom en kritisk gjennomgang av den demografiske situasjonen før og nå i Norge og i andre land. Innhold Emnet gir kunnskap om og innsikt i hvordan begrepene familie og nettverk varierer til tross for at det hersker en enighet i dagligtalen og i vårt vitenskapelige språk om hva vi mener med dem og om hvem som inngår i disse. Gjennom den teoretiske undervisningen og øvelser vil analysene være avhengig av hvilket nivå de analyseres ut fra og med fokus på forskjellen mellom åpne og lukkede kategorier. Undervisningen består i å dekonstruere familie- og nettverksbegrepene, og dette arbeidet vil ha overføringsverdi til andre begreper. Det undervises også i ulike familieformer, og deres forhold til den overordnede familieformen blir vesentlig. De høye skilsmissetallene i forrige århundre har gitt oss flere nye familieformer, så som samboende, den moderne stefamilie og særbo. Blant de demografiske forholdene og forandringene det undervises i er fødsels- og dødstall, giftermåls- og skilsmissetall, forandringer i familiestrukturer i ulike land med spesiell vekt på norske forhold. 20
21 Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav En lærervurdert studentoppgave. Oppgaven må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurdering Individuell hjemmeeksamen med en varighet på 1 uke. Oppgaven skal ha et omfang på ca sider. Intern sensor (faglærer) benyttes. Ved stikkprøver og ved tvil om eksamen er bestått benyttes ekstern sensor. Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum Nytt pensum vil foreligge før emnet tilbys våren 2008 Kasusstudier som forskningsmetode i klinisk sosialt arbeid 10 studiepoeng Case studies as research method in clinical social work Mål I arbeidet med dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskaper om hvordan kasusmetoden kan anvendes som en systematisk tilnærming til studier av egen praksis. De skal også tilegne seg kunnskaper om kasusstudier slik at denne metoden kan brukes som en del av det metodiske grunnlaget for det selvstendige arbeidet. Innhold Emne vil gi en oversikt over de metodologiske utfordringer og muligheter som ligger i å bruke kasusstudier av klinisk sosialt arbeid som forskningsmetode. En vil gjennomgå moderne litteratur om hvordan kasusstudier kan legges opp for å utvikle mest mulig gyldig og pålitelig kunnskap om avgrensede kliniske problemstillinger, lese enkelte klassiske kasusstudier samt trene deltakerne til å vurdere hvordan data fra egen klientpraksis kan brukes som kilder til kunnskap. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen veksler mellom forelesninger av faglærer og eventuelt gjesteforeleser, diskusjoner og gruppearbeid. Studie- /arbeidskrav En lærervurdert studentoppgave som skal være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Vurdering Individuell hjemmeeksamen med selvvalgt tema som må forhåndsgodkjennes. Varighet for eksamen er 1 uke og oppgaven skal ha et omfang på ca sider. Intern sensor (faglærer) benyttes. Ved stikkprøver og ved tvil om eksamen er bestått benyttes ekstern sensor. Det benyttes en gradert skala med fem trinn, fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 21
Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612.
14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12
DetaljerUndervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012)
Undervisningsplan (uvexfac10 - Vår 2012) Alle forelesninger i GS, Aud I Forelesninger onsdager kl. 10.15-12 Forelesninger torsdager kl. 14.15-16 Dato Undervises av Sted Tema Kommentarer / ressurser 18.01.2012
DetaljerSOS4011 Institusjonelle perspektiver og angrepsmåter
SOS4011 Institusjonelle perspektiver og angrepsmåter Kort om emnet Dette seminaret tar for seg både hvordan man kan gå frem for å belyse institusjonelle ordninger og styringsrelasjoner i hverdagen (Institusjonell
Detaljer120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.
Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil gjøre det mulig for studenter med en master (minimum 90 studiepoeng) å bli tatt opp på FSV sitt doktorgradsprogram
DetaljerStudieplan for masterprogram i spesialpedagogikk
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk
DetaljerMasterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid
Masterstudium i sosialfag - studieretning sosialt arbeid Master Programme in Applied Social Sciences: Program option Social Work 120 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerMaster i spesialpedagogikk
STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving
DetaljerMastergrad i barnevern Anbefalt litteratur/ressursliste Høst 2007 MABARN301 Omsorgsutøvelse og barns utvikling 15 studiepoeng
Mastergrad i barnevern Anbefalt litteratur/ressursliste Høst 2007 MABARN301 Omsorgsutøvelse og barns utvikling 15 studiepoeng Kontekstuelle (tverrkulturelle), kunnskap- og verdimessige forhold * Andenæs,
DetaljerStudieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Målgruppe Opptakskrav og rangering Godkjenning Kull
Studieplan 2017/2018 Vitenskapsteori og forskningsetikk Studiepoeng: 10 Bakgrunn for studiet Mer om innholdet se emnebeskrivelse Målgruppe Kurset er lagt opp som studier, drøftinger og diskusjoner av vitenskapsteoretiske
DetaljerProfesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå
Profesjonelt sosialt arbeid III - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO342_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart
DetaljerStudieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret
www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik
DetaljerSTUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.
DetaljerMasterstudium i sosialfag - studieretning barnevern
Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern Master Programme in Applied Social Sciences: Program option Child Care and Welfare 120 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i
DetaljerGodkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST
Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerStudieplan for Master i sosialt arbeid
Studieplan for Master i sosialt arbeid 120 studiepoeng Studieåret 2008-2009 Master Programme in Social Work Degree: Master of Social Work Avdeling for samfunnsfag Høgskolen i Oslo Godkjent av Høgskolestyret
DetaljerProfesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå
Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:55 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.
SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerSTUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Senter for kvinne- og kjønnsforskning Studiested Tromsø Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen
DetaljerBarn, ungdom og deltakelse
Barn, ungdom og deltakelse Emnekode: MSO190_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Cecilie Omre (Hovedansvarlig)
DetaljerProfesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå
Emne BSO130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:31 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå Emnekode: BSO130_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerKunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst
Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS
DetaljerVedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest
SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerChildren, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid
www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
DetaljerB Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /
B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerFattigdommens dynamikk
Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,
DetaljerSTV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor
For opptak til mastergradsprogram i sosiologi kreves avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
DetaljerStudieplan 2011/2012
Norsk årsstudium Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng og går over ett år på heltid. Det er mulig å ta studiet på deltid
DetaljerStudieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon
DetaljerStudieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold
Studieplan 2008/2009 210240 Årsstudium i sosiologi (2008-09) Faglig innhold Studiet består av 4 emner på 15 studiepoeng hver. Alle emnene er organisert som kurs som går parallelt gjennom semesteret. For
DetaljerMasteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk
Masteroppgave i helsevitenskap med spesialisering i rusproblematikk Emnekode: MHVRMAS_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
DetaljerStudieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang
DetaljerStudieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no
dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage Obligatoriske emner i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå Studieåret 2016-2017 Revidert
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt
Detaljerpraksisfeltet Evidence, evaluation and practical use of knowledge
Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet inngår i SP92 Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet Evidence, evaluation and practical use of knowledge Ph.d.-program i sosialt
DetaljerBachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP
Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.
STUDIEPLAN Master i pedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 2 Navn på studieprogram Bokmål: Master
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerSTUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren
STUDIEPLAN Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora,
DetaljerMaster i idrettsvitenskap
Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...
DetaljerStudieplan for Kunnskapsbasert praksis
Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag
DetaljerStudieplan 2017/2018
Norsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert
DetaljerStudieplan 2015/2016
Årsstudium i statsvitenskap Studieplan 2015/2016 Beskrivelse Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative prosesser på nasjonalt og internasjonalt
DetaljerStudieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert
Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
SIDE 318 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.03.03 BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom
DetaljerStudieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet
Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram
DetaljerB Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T /
B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I 3. S T U D I E Å R G J E L D E N D E F O R S T U D I E Å R E T 2 0 1 8 / 2 0 1 9 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium.
Detaljersamfunnsvitenskap Søknadsfrist
NO EN Sosiologi Hvordan er samfunn mulig? Drives samfunnsutviklingen frem av samhold eller konflikt? Hvordan kan en forklare at noen er fattige og andre rike? Velger ungdom utdannelse fritt, eller styres
DetaljerFor studenter ved M.Sc. studiet i samfunnssikkerhet.
1 12. November 2001 Kursbeskrivelse for ØK 142 Forskningsmetode for Vårsemesteret 2002 er under utarbeidelse. Pensum vil være det samme som for Vårsemesteret 2001, angitt nedenfor, men undervisningsopplegget
DetaljerStudieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng
Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret
DetaljerBachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014
Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier
DetaljerPasientsikkerhet - teori og praksis
Pasientsikkerhet - teori og praksis Emnekode: MHV264_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester
DetaljerStatsvitenskap - bachelorstudium
Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerFUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN
FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN SIDE 76 FUNKSJONSHEMMING OG SAMFUNN Vedtatt i Styret ved NTNU 10.01.2007, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud
DetaljerVitenskapsteori og forskningsmetode
Vitenskapsteori og forskningsmetode Emnekode: MSPD110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerVitenskapsteori og forskningsmetode
Vitenskapsteori og forskningsmetode Emnekode: MSP110_2, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart
DetaljerPensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology
Pensum Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Obligatorisk Pensum
DetaljerStudieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng
0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse
DetaljerVidereutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel
STUDIEPLAN FOR Videreutdanning i skriving av vitenskapelig artikkel Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag 15 studiepoeng Kull 2013 Godkjent av: dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål: Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk Nynorsk: Bachelorgradsprogram
DetaljerHelsevitenskap - Masterstudium
Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerPedagogikk grunnleggende enhet
Høgskolen i Østfold Pedagogikk grunnleggende enhet 30 Studiepoeng Grunnstudium 1 år - deltid LS30PEDGR-2 Godkjent av: Eystein Arntzen Dato: 17.07.2007 Endret av: Dato: 1 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe:
DetaljerBarnehagevitenskap - masterstudium -deltid
Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta
STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerPraktisk kunnskap, master
NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerBarn og unges utvikling og oppvekstmiljø
Emne BBA160_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:55 Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre
DetaljerStudieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier
1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram
DetaljerStudieplan - Master of Public Administration
HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor
DetaljerPraktisk kunnskap, master
NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerVitenskapsteori og forskningsmetodikk
Vitenskapsteori og forskningsmetodikk Emnekode: GMRLE354 Studiepoeng: 15 Nivå: Master Språk: Norsk Program: Program for grunnskolelærerutdanning Kan tilbys som enkeltemne: Ja Startsemester og varighet:
DetaljerMasterstudium i sosialt arbeid
Studieplan Masterstudium i sosialt arbeid 120 studiepoeng studieåret 2009-2010 Master Programme in Social Work Degree: Master of Social Work Avdeling for samfunnsfag Høgskolen i Oslo Godkjent av Høgskolestyret
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 20001 Innovasjon og tjenesteyting - offentlig og privat sektor Senter for Innovasjon i tjenesteyting (SIT) holder våren PhD-kurs i Innovasjon i tjenesteyting - offentlig og privat
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
Detaljer