Prosjekt Brannsikker bygård Sluttrapport

Transkript

1 Prosjekt Brannsikker bygård Sluttrapport Brannrisikovurdering av murgårdsbebyggelsen i Oslo Videre tiltak for å følge opp/forbedre brannrisikoen Evaluering og oppsummering av prosjektet Oslo brann- og redningsetat 2007

2 FORORD har gjennom prosjekt Brannsikker bygård utført en satsning rettet mot brannsikkerheten i de vel 3000 eldre murgårdene i Oslo med boligformål. Prosjektet ble startet i januar 2002 på bakgrunn av flere store og dramatiske branner i eldre murgårder i Denne rapporten setter en foreløpig sluttstrek for prosjektet i den formen det har hatt. Rapporten har til hensikt å: Oppsummere og evaluere det omfattende arbeidet som er utført ifm. prosjektet. Gi en fremstilling av hvilke erfaringer man har gjort seg ifm. prosjektet. Gi en fremstilling av de branntekniske forhold m.m. som er kartlagt ifm. befaringer. På bakgrunn av dette gi en brannrisikovurdering av murgårdsbebyggelsen. Ut i fra dette gir også rapporten avslutningsvis forslag til videre tiltak for å følge opp/forbedre brannrisikoen i murgårdsbebyggelsen. Rapporten innholder ikke et sammendrag. Derimot er det utarbeidet et eget sammendrag av rapporten i form av en trykksak ( Prosjekt Brannsikker bygård en oppsummering ). Trykksaken er også tilgjengelig elektronisk på ønsker å rette en takk til alle eiere og beboere m.fl. som har møtt opp på befaringene. God respons og oppmøte har gjort at det store antallet befaringer har kunnet blitt gjennomført på en lite ressurskrevende måte. Vi håper at alle har hatt utbytte av befaringene og informasjonen som er gitt. Det rettes også en takk til alle andre som har bidratt til prosjektet, spesielt til DSB, BE, FNH og Sintef NBL for økonomisk bidrag til branntesting av original trapperomsdør og til de som deltok på dugnadsinnsatsen ifm. Brannsikker bygård Valkyriegata 21 (COWI AS, NEAS NBC AS, Skansenconsult AS og Brannteknisk forening). Oslo, august 2007 Jon Myroldhaug Nils Kristiansen Daniel Johansen brannsjef avdelingssjef branninspektør brannforebyggende avd. prosjektleder August 2007 Side 2 av 97

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING TEMA: PROBLEMSTILLING: FORMÅL OG MÅLGRUPPE: BAKGRUNN OG MÅLSETNINGER FOR : DEFINISJONER OG FORKORTELSER: EVALUERING AV FASE 1 OPPSTARTEN AV PROSJEKTET GENERELT OM FASE 1: OPPRETTELSE AV PROSJEKTGRUPPEN OG ARBEIDSMETODER: KARTLEGGING AV ELDRE MURGÅRDER I OSLO: OPPSUMMERING AV ERFARINGER FRA BRANNER OG UTARBEIDELSE AV BRANNSTATISTIKK: INFORMASJONSRAPPORT TIL EIERE OG BEBOERE: PLAKAT OG BROSJYRE FOR VARSLING AV BEFARINGER: UTARBEIDELSE AV KONTROLLSKJEMA: SYSTEM FOR ARKIVERING AV KONTROLLSKJEMAER: EVALUERING AV FASE 2 BEFARINGER I MURGÅRDSBEBYGGELSEN GENERELT OM FASE 2: BEFARINGER I ELDRE MURGÅRDER PRIORITERING AV ØSTKANTEN: PRODUKSJON/ANTALL BEFARINGER: EIERE OG BEBOERE - RESPONS, HOLDNINGER OG KUNNSKAP: SAMARBEIDSPARTNERE I FASE 2: INFORMASJONSTILTAK IFM. PROSJEKTET GENERELT: SAKER I MEDIA OG TIDSSKRIFTER: ARTIKLER I FAGTIDSSKRIFTER: BRANN- OG REDNINGSETATENS INTERNETTSIDER: FOREDRAG VED KURS OG SEMINARER: BRANNSIKKER BYGÅRD VALKYRIEGATA 21 : BRANNTESTING AV ORIGINAL TRAPPEROMSDØR FRA ELDRE MURGÅRD: ANDRE INFORMASJONSTILTAK: ANDRE ARBEIDSOPPGAVER SOM ER UTFØRT IFM. PROSJEKTET GENERELT: BRANNSIKKER BYGÅRD VALKYRIEGATA 21 : BESKRIVELSE AV VALKYRIEGATA 21 BRANNTEKNISK TILSTAND/UTGANGSPUNKT: UTARBEIDELSE AV FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING AV BRANNTEKNISK LØSNING: ENGASJERING AV BRANNTEKNISKE RÅDGIVERFIRMAER - DUGNADSINNSATS: BRANNTEKNISKE LØSNINGER FOR VALKYRIEGATA 21: VALG AV BRANNTEKNISK LØSNING: PROSJEKTERING AV SPRINKLERANLEGGET: ESTIMERTE KOSTNADER FOR BRANNSIKRINGSTILTAKENE: August 2007 Side 3 av 97

4 5.3 BOLIGBYGG OSLO KF (5-ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE TILTAK): BRANNTESTING AV CONTAINERBOD: BRANNSIKKER OPPBEVARING AV HUSHOLDNINGSAVFALL REVIDERING AV RENOVASJONSFORSKRIFT: BRANNTESTING AV ORIGINAL TRAPPEROMSDØR FRA ELDRE MURGÅRD: STUDIETUR TIL USA SPRINKLERANLEGG SOM BRANNSIKRINGSTILTAK I ELDRE MURGÅRDER: STATISTIKK FOR BRANNTEKNISKE FORHOLD M.M. I MURGÅRDSBEBYGGELSEN GENERELT: KRAVSREFERANSE/KONTROLLSKJEMAET SOM ER BENYTTET I PROSJEKTET: STATISTIKK METODER OG USIKKERHET: GENERELL STATISTIKK FOR MURGÅRDSBEBYGGELSEN: EIERFORM - FORDELING I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: ETASJETALL FORDELING I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: ANTALL TRAPPEROM PR. LEILIGHET FORDELING I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: ANTALL ADRESSER MED BRANNALARMANLEGG: ANTALL ADRESSER SOM HAR INSTALLERT SPRINKLERANLEGG: BRANNTEKNISK TILSTAND PÅ TRAPPEROM/RØMNINGSVEI MEGET VIKTIGE FORHOLD: BRANNTEKNISK TILSTAND PÅ TRAPPEROM/RØMNINGSVEI ANDRE VIKTIGE FORHOLD: ETASJESKILLERE - GJENNOMFØRINGER OG SVEKKELSER: LAGRING AV BRENNBART MATERIALE I TRAPPEROM/RØMNINGSVEIER: SIKRING MOT ILDSPÅSETTELSE AVLÅSING AV BYGGET: SIKRING MOT ILDSPÅSETTELSE BRENNBART MATERIALE I UTSATTE OMRÅDER: STATISTIKK FOR MURGÅRDER UTEN INNREDET LOFT: GENERELT: MURGÅRDER UTEN INNREDET LOFT MED 1 TRAPPEROM PR. LEILIGHET: MURGÅRDER UTEN INNREDET LOFT MED 2 TRAPPEROM PR. LEILIGHET: STATISTIKK FOR MURGÅRDER MED INNREDET LOFT: GENERELL USIKKERHET KNYTTET TIL STATISTIKK FOR MURGÅRDER MED INNREDET LOFT: ANTALL ADRESSER MED LOFTSLEILIGHETER: LOFTSLEILIGHETER MED TILGANG TIL KUN ETT TRAPPEROM BRANNTEKNISKE FORHOLD: LOFTSLEILIGHETER MED TILGANG TIL TO TRAPPEROM BRANNTEKNISKE FORHOLD: SAKER SOM ER FULGT OPP SPESIELT: ANTALL BRUKSNEKTELSER SOM ER GITT IFM. PROSJEKTET: BEVARINGSINTERESSER EKSEMPLER GENERELT: ORIGINALE TRAPPEROMSDØRER: VINDUER I TRAPPEROM: FASADE OG ANDRE DETALJER: BRANNER I ELDRE MURGÅRDER GENERELT OM BRANNER I MURGÅRDER : KONSEKVENSER FOR LIV OG HELSE I MURGÅRDSBRANNER : ARNESTED FOR BRANNER I MURGÅRDER : ANTATT PÅSATTE BRANNER HVA BRENNER OG HVOR: ANTATT PÅSATTE BRANNER NÅR BLIR BRANNER PÅSATT: August 2007 Side 4 av 97

5 9 EFFEKTEN AV UTVIKLING I ANTALL OG TYPER BRANNER I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: FORSIKRINGSBRANSJEN: TAKST- OG MEGLERBRANSJEN: SPØRREUNDERSØKELSE OM UTFØRTE BRANNSIKRINGSTILTAK: GENERELT OM SPØRREUNDERSØKELSEN: RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN: EGNEDE BRANNSIKRINGSTILTAK I ELDRE MURGÅRDER LOVVERKETS MINSTEKRAV OM BRANNSIKKERHET I ELDRE BYGNINGER: TO HOVEDPRINSIPPER FOR BRANNSIKRING AV ELDRE MURGÅRDER: BRANNSIKRING MED BRANNKLASSIFISERTE BYGNINGSDELER OG KONSTRUKSJONER ( TRADISJONELL MÅTE ): BRANNSIKRING MED INSTALLERING AV SPRINKLERANLEGG ( BEVARINGSVENNLIG BRANNSIKRING ): KOSTNADER FOR BRANNSIKRING AV ELDRE MURGÅRDER: ROBUSTE BRANNSIKRINGSTILTAK MED LANG LEVETID OG HØY PÅLITELIGHET: SIKRING MOT ILDSPÅSETTELSE: OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER BRANNRISIKOEN I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: SANNSYNLIGHET FOR BRANN: KONSEKVENS AV BRANN/BRANNTEKNISK TILSTAND I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: BRANNRISIKO: BRANNSIKRINGSTILTAK I ELDRE MURGÅRDER: HVA ER GJORT FOR Å BEDRE BRANNRISIKOEN: HVA KAN GJØRES VIDERE FOR Å FØLGE OPP/FORBEDRE BRANNRISIKOEN: ETATENS BEREDSKAP MOT BRANNER: ETATENS BRANNFOREBYGGENDE ARBEID: INFORMASJONSTILTAK: ANDRE AKTØRER SOM KAN BIDRA TIL ØKT BRANNSIKKERHET I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: OVERSIKT PÅ BILDER OG TABELLER BILDER I RAPPORTEN: TABELLER I RAPPORTEN: VEDLEGG 1: KONTROLLSKJEMA EKSEMPLER EKSEMPEL 1 ELDRE MURGÅRD I ORIGINAL BRANNTEKNISK TILSTAND: EKSEMPEL 2 ULOVLIGHETER IFT. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN + BRUKSNEKTELSE: VEDLEGG 2: FORKLARING TIL KONTROLLSKJEMAET FOR BRANNSIKKER BYGÅRD VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA IFM. SPØRREUNDERSØKELSE August 2007 Side 5 av 97

6 1 INNLEDNING 1.1 Tema: Denne rapporten utgjør Fase 3 av prosjekt Brannsikker bygård. Rapporten omhandler arbeidet som har utført ifm. prosjektet, en brannrisikovurdering av de eldre murgårdene i Oslo og hvilke tiltak som gjøres for å følge opp/forbedre brannrisikoen i denne bygningsmassen. 1.2 Problemstilling: Hvilken brannrisiko utgjør de eldre murgårdene i Oslo og hvilke tiltak er egnede for å følge opp/forbedre brannrisikoen? 1.3 Formål og målgruppe: Rapporten har primært følgende målgruppe og formål: - Rapporten synliggjør hvilket arbeid som er utført, gir statistikker for branntekniske forhold i murgårdsbebyggelsen og synliggjør hvilke tiltak etaten bør jobbe videre med. Bystyret i Oslo kommune Rapporten synliggjør hvilke behov etaten har for å kunne følge opp/forbedre brannrisikoen i murgårdsbebyggelsen, både mhp. beredsskapsnivå, ressurser til brannforebyggende arbeid og behov for lokal(e) forskrift(er). Eiere, beboere, forvaltere, brannfaglig miljø m.fl.. Rapporten gir informasjon om omfanget av branntekniske svakheter/avvik i murgårdsbebyggelsen, samt hvilke tiltak for brannteknisk oppgradering av eldre murgårder som vurderes som aktuelle. 1.4 Bakgrunn og målsetninger for prosjekt Brannsikker bygård: På bakgrunn av flere store og dramatiske murgårdsbranner i Oslo i 2001, besluttet Brann- og redningsetaten å gjennomføre prosjekt Brannsikker bygård for å bedre brannsikkerheten i byens eldre murgårder. Prosjektets hovedmål ble definert som: Utføre en brannrisikovurdering av gamle bygårder i Oslo. Prosjektets delmål ble definert som: Gjennomføre en faglig vurdering av personsikkerheten i gamle bygårder. Gjennom informasjon til eier og bruker fortelle om tiltak som vil gi en vesentlig bedret personsikkerhet i boligen. Utarbeide egenkontrollskjema for eier/beboere. Gi et kostnadsoverslag over de anbefalte tiltak. Prosjektet ble startet opp i januar Vurderingen av brannrisiko i murgårdsbebyggelsen som er gjort i denne rapporten svarer til prosjektets hovedmål. August 2007 Side 6 av 97

7 1.5 Definisjoner og forkortelser: Det vises til for definisjoner av forskjellige faguttrykk i rapporten. Noen spesielle begreper/forkortelser for eldre murgårder/rapporten er forklart her: Bevaringsvennlig brannsikring : Et begrep etaten har brukt/funnet på om (mulige) branntekniske løsninger for eldre murgårder som både gir et tilfredsstillende sikkerhetsnivå og som (i større grad) ivaretar bevaringsinteresser knyttet til originale bygningsdeler enn tradisjonelle /preaksepterte løsninger. Brannlovgivningen : Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Brannskille : Er i denne rapporten brukt om branncellebegrensende bygningsdeler og konstruksjoner (dører og vegger m.m.) som danner skillet mellom 2 forskjellige brannceller (f.eks. leilighet og trapperom). Eldre murgård/1890-gård: Etatens definisjon av en eldre murgård/1890-gård ifm. prosjektet har vært: Ytter- og bærevegger i murt teglstein, med etasjeskillere i tre (stubbloftskonstruksjon), med boligformål og hvor det er leiligheter som ligger i minst 3. etasje eller høyere. Slike bygninger er hovedsakelig oppført i perioden , hvorav flesteparten ble bygget på 1890-tallet. Forebyggende forskriften/fobtot: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Tilhører Brann- og eksplosjonsvernloven. Loftsveiledningen /Blankett : Veiledning utarbeidet av Oslo kommune med bestemmelser for bl.a. brannsikringstiltak ved innredning av leiligheter på loft i eldre murgårder. Har eksistert siden februar 1981 og har blitt revidert flere ganger. Sist revidert Denne ligger tilgjengelig på internett. Rabitzpuss: Puss, hovedsakelig bestående av gips, som ble benyttet til pussing av himlinger i eldre murgårder. Pussede himlinger ble armert med matter av siv eller strå, alternativt ståltråd/ hønsenetting. Se for øvrig Bilde 1. Stubbloftskonstruksjon/etasjeskiller i tre: Konstruksjon bestående av grove trebjelker, gulvbord, langs trebjelkene er det festet lekter som stubbloftsplank hviler på. Hulrommet mellom stubbloftsplank og gulvbord er fylt med stubbloftsleire (sand, grus, murpuss, diverse rester fra byggearbeider da bygget ble oppført). I underkant av denne konstruksjonen er det ofte en rabitzpusset himlig. Se for øvrig Bilde 1. Bilde 1: Snitt av stubbloftskonstruksjon/etasjeskiller i tre. Deler av rabitzpusset himling skimtes til høyre for underkant av trebjelke. August 2007 Side 7 av 97

8 2 EVALUERING AV FASE 1 OPPSTARTEN AV PROSJEKTET 2.1 Generelt om Fase 1: Prosjekt Brannsikker bygård ble delt opp i 3 faser (denne rapporten er Fase 3). I den første fasen skulle det hovedsakelig utarbeides informasjonsmateriell til eiere og beboere i eldre murgårder, samt at det skulle gjøres forberedelser til neste fase i prosjektet. Disse forberedelsene omfattet bl.a. å utarbeide arbeidsverktøy i form av eiendomsregistre, kontrollskjema og et system for å kunne hente ut ønsket informasjon fra alle kontrollskjemaer i ettertid. 2.2 Opprettelse av prosjektgruppen og arbeidsmetoder: nedsatte en prosjektgruppe på 7 personer fra brannforebyggende avdeling. Ut i fra etatens hoved- og delmål for prosjektet (se kapittel 1.4), valgte man å dele opp prosjektet i 3 faser. Bilde 2: Flyfoto fra område (Gründerløkka/Sofienberg) med murgårdsbebyggelse. 2.3 Kartlegging av eldre murgårder i Oslo: En viktig oppgave i prosjektets startfase (Fase 1) var å kartlegge alle eldre murgårder i Oslo. I denne sammenheng ble en eldre murgård definert som en murbygning med etasjeskillere i treverk ( stubbloftskonstruksjon ), med boligformål og med minst 3 etasjer over bakkenivå. Etaten tok utgangspunkt i Byantikvarens oversikt over murbebyggelse fra ca. år 1600 frem til 1925 (med hovedvekt av murgårder fra perioden ). Det ble også innhentet opplysninger om eiere/forvaltere for disse eiendommene fra Kemnerkontoret. August 2007 Side 8 av 97

9 Resultatet av dette arbeidet var et register med 2862 adresser med murgårder som også inneholdt informasjon om gårds- og bruksnummer, adresse, bydelsnummer for gården, byggeår, samt opplysninger om eier/forvalter. I løpet av prosjektets Fase 2 ble det stadig kartlagt flere bygninger som lå innenfor etatens definisjon av en eldre murgård. Dette har vært bygninger fra hele perioden ( ), men flesteparten stammer fra 1914 til ca Årsaken til dette kan være at man mente at 1914 var et klart skille mht. byggeskikk (bruk av betong i etasjeskillere i stedet for treverk). Etatens erfaringer viser derimot at den branntekniske utformingen av fleretasjers boligbygninger stort sett var uforandret frem til ca Eksempler på dette er Torshovkvartalene fra midten av 1920-tallet. Totalt er ca. 720 nye adresser registrert, men etaten vet ennå om flere bygninger som faller innenfor definisjonen eldre murgård. Fase 2 avdekket også at mange av de opprinnelig registrerte murgårdene var rene næringsbygg (uten boliger), at de var mindre enn 3 etasjer eller at de var revet. Disse ble derfor slettet fra registeret. Totalt er ca. 410 adresser slettet. Etaten har i dag registrert 3187 murgårdsadresser (med boligformål) som ligger innenfor definisjonen av en eldre murgård. Bilde 3: Kart som viser geografisk fordeling av eldre murgårder i Oslo med boligformål (merket med rødt). Bygninger merket med blått er områder med Verneverdig tett trehusbebyggelse. August 2007 Side 9 av 97

10 2.4 Oppsummering av erfaringer fra branner og utarbeidelse av brannstatistikk: I forbindelse med informasjonsrapporten vurderte man at det ville være viktig å gi leserne et innblikk i hva som går galt ved murgårdsbranner og hvordan innvirkning dette har for de som oppholder seg i bygningene. For å kunne gjøre dette måtte man gjennomgå interne brannevalueringsrapporter i og systematisere informasjonen i disse. Totalt ble 67 brannevalueringsrapporter fra perioden gjennomgått. For å få oversikt over antall branner i murgårdene gjorde man en gjennomgang av etatens interne sambands-/brannlogger fra perioden Det ble gjort en sortering slik at det kun var mellomstore og store murgårdsbranner som ført i statistikken. Ut i fra disse loggene fikk man også opplysninger om antall omkomne, antall skadde og antall personer reddet i de enkelte brannene. Dersom man skulle ha oppsummert erfaringer fra murgårdsbranner og utarbeidet brannstatistikk for murgårdene i dag, ville dette ha blitt gjort på samme måte. Bakgrunnen for dette er at brannevalueringsrapportene gir verdifull informasjon/bekreftelser av hva forårsaker det store skadeomfanget ved murgårdsbranner. Etatens interne sambands-/brannlogger gir også en del informasjon om konsekvens av brannene i forhold til liv og helse (antall omkomne/skadde/reddede). Bilde 4: Gjennombrent original trapperomsdør i eldre murgård. Bilde 5: Utbrent trapperom i eldre murgård. 2.5 Informasjonsrapport til eiere og beboere: I forbindelse med prosjektet ble det utarbeidet en informasjonsrapport på 50 sider (tilgjengelig på Rapportens tittel var Brannsikker bygård prioritering av sikringstiltak. Formålet med denne rapporten var å gi gårdeiere og beboere en generell informasjon om særtrekk for murgårdene i Oslo og hvilken betydning disse har for brannsikkerheten, hva som kan gå galt ved branner i murgårder, tiltak for å bedre brannsikkerheten, økonomiske gevinster ved brannteknisk oppgradering og hvilke brannsikringstiltak som ble vurdert å gi mest personsikkerhet ved brann. Det ble også gitt en innføring i de lovverk som omhandler brannsikkerhet i eldre murgårder. August 2007 Side 10 av 97

11 Rapporten ble sendt ut til alle eiere av murgårder som man hadde oversikt på. I tillegg har rapporten fortløpende blitt delt ut til gårdeiere og beboere ettersom det har blitt gjennomført befaringer i de enkelte murgårdene (Fase 2). Gjennom prosjektets gang har fått mange positive tilbakemeldinger fra både rapportens hovedmålgruppe (eiere og beboere) og fra folk i det brannfaglige miljøet. Rapporten ble forsøkt skrevet på en lettlest og forståelig måte, og med en klar kapittelinndeling slik at det skulle være enkelt å finne den informasjonen man var ute etter. Tilbakemeldingene tyder på at man har lyktes med dette. Dersom rapporten skulle ha blitt skrevet i dag, ville den nok stort sett ha blitt utført på samme måte. Bevaringsinteresser er derimot ett tema som trolig ville ha blitt mer vektlagt i dag. For å imøtekomme behovet for bevaringsvennlig brannsikring ville sprinkleranlegg/stasjonære slokkeanlegg ha blitt omtalt i større grad som et svært aktuelt brannsikringstiltak i tilfeller med sterke bevaringsinteresser. 2.6 Plakat og brosjyre for varsling av befaringer: For å kunne varsle etatens befaringer i murgårdene på en enkel måte ble det laget en plakat som kunne henges opp på oppslagstavler/ved postkasser i de enkelte oppganger. Plakaten i A3-format har et iøynefallende bilde og informerer om dato og klokkeslett for befaringen. Bilde 6: Plakat i oppgang for varsling av befaring. Som et tillegg til plakaten ble det også utarbeidet en informasjonsbrosjyre til de enkelte beboerne. Dette er en kortfattet utgave av informasjonsrapporten og har blitt lagt i alle postkasser ved varsling av den enkelte murgård. Hensikten med brosjyren har vært å vekke interessen til eier/beboere i forkant av etatens besøk, samt å gi mer informasjon enn det som fremgår av plakaten. August 2007 Side 11 av 97

12 Brosjyren gir informasjon om hvorfor etaten ønsker å besøke de eldre murgårdene i Oslo, viktige spørsmål rundt brannsikkerhet som beboere kan tenke over/gjøre noe med, samt de vanligste årsaker til brann med fokus på bl.a. påsatte branner. Brosjyren har også en egen sjekkliste for beboere. Formålet med denne brosjyren er å informere om hvordan hver enkelt beboer kunne bidra til å redusere faren for brann og begrense skadene dersom en brann eventuelt skulle oppstå. har ikke fått så mange tilbakemeldinger om plakaten og brosjyren, men erfaringen er at de har fungert svært bra. Anslagsvis har eiere/beboere møtt opp til tidspunktet for befaringen (kun varslet ved hjelp av plakat og brosjyre) i mer enn 90 % av tilfellene, alternativt har eier/styreleder gitt tilbakemelding om at varslet tidspunkt ikke passer og man har da avtalt nytt tidspunkt. I de resterende tilfellene har man måttet varslet flere ganger eller evt. tatt direkte kontakt pr. telefon for å avtale befaring. 2.7 Utarbeidelse av kontrollskjema: For å kunne bruke et minimum av tid til å skrive rapporter fra befaringene i de enkelte murgårder, besluttet etaten å utarbeide et kontrollskjema (vedlegg 1). Tanken var at utfyllende kontrollpunkter i seg selv ville gi mye informasjon om hvilke forhold som er viktige å vurdere mht. brannsikkerhet i en eldre murgård og at bruk av tall- og bokstavkoder for å kvittere ut de enkelte kontrollpunktene skulle gjøre det raskt å benytte (lite skrivearbeid). Det ble også laget et merknadsfelt hvor det kunne gis utfyllende kommentarer ved behov. Kontrollskjemaet har til hensikt å kontrollere følgende hovedpunkter: Hvilke muligheter folk har til å komme seg ut av bygget ved brann (antall rømningsveier pr. boenhet i bygget og kvaliteten på disse). Byggets tilstand mht. å kunne hindre brannspredning mellom de forskjellige bruksenhetene/områdene (branncellene) i bygget. Om bygget er sikret mot ildspåsettelse (avlåsing av fellesarealer og ryddighet i/rundt bygget). Er det forhold i bygget som kan hindre effektiv slokke- og redningsinnsats (kjørbar adkomst til bygget, fremkommelighet rundt og i bygget, uforsvarlig oppbevaring av brannfarlig vare m.m.). For å kontrollere disse hovedpunktene legger kontrollskjemaet opp til befaring i portrom, gårdsrom, kjeller, trapperom, råloft og evt. andre fellesarealer i bygget. Befaring i boenheter har kun blitt gjennomført et fåtall ganger etter oppfordring fra beboere. I løpet av prosjektets Fase 2 ble det erfart at kontrollskjemaet var for svakt formulert mht. å forklare at de aller fleste påpekte forhold faktisk er brudd på brannlovgivningen. På det tidspunktet man utarbeidet skjemaet var prosjektgruppen usikker på hvilke forhold man kom til å møte i murgårdene. Det ble derfor brukt begrep som Tiltak anbefales og Tiltak nødvendig i kontrollskjemaet. Ofte har styreledere i sameier og borettslag vært med på befaringene og fått mye muntlig informasjon i tillegg til skjemaet. Disse har ofte forstått behovet for/kravet til brannsikringstiltak, men har fått vanskeligheter med å få gjennomslag for brannsikringstiltak på generalforsamlinger da øvrige beboere som regel har oppfattet vårt kontrollskjema som en rekke anbefalinger. August 2007 Side 12 av 97

13 For å prøve å rette opp i dette ble dokumentet Forklaring til kontrollskjemaet for Brannsikker bygård utarbeidet (vedlegg 2). Hensikten med dette var hovedsakelig å tydeliggjøre ovenfor leserne av kontrollskjemaet at de påpekte forhold i de aller fleste tilfeller er avvik i forhold til kravene i brannlovgivningen. Dersom kontrollskjemaet skulle ha vært utarbeidet i dag ville sistnevnte forhold vært den største endringen, dvs. at skjemaet ville ha vært mer tydelig i forhold til hva som er brudd på kravene i brannlovgivningen (avvik). 2.8 System for arkivering av kontrollskjemaer: Kontrollskjemaet for hver enkel murgård har blitt lagret som en Excel-fil og det da snakk om mange filer som innholder informasjon om hvordan tilstanden er i den enkelte bygning. Etaten innså tidlig at man måtte ha et verktøy for å hente ut informasjon om den branntekniske tilstanden i murgårdene samlet sett. Dette innebar at informasjonen som lå i hvert enkelt kontrollskjema måtte samles i én felles database. Det minst ressurskrevende ville ha vært dersom et dataprogram tok seg av denne innsamlingen av data. Etaten innhentet tilbud på et helhetlig dataprogram innledningsvis i prosjektet, men kostnad og leveringstid gjorde at dette ikke var et alternativ på det tidspunktet. Mangelen på et slikt dataprogram gjorde at etaten utarbeidet enkle systemer basert på Excelfiler (én fil pr. murgård) som er sortert i mapper. Innsamling av data fra disse filene og overføring av dataene til en felles Excel-fil har foregått manuelt. Dette har vært et tungvindt og tidkrevende arbeid. Et eget dataprogram utviklet for å imøtekomme prosjektets behov har derfor vært et savn og ville ha vært et viktig punkt dersom prosjektet skulle ha startet på nytt i dag. August 2007 Side 13 av 97

14 3 EVALUERING AV FASE 2 BEFARINGER I MURGÅRDSBEBYGGELSEN 3.1 Generelt om Fase 2: Hovedoppgaven i prosjektets Fase 2 var å gjennomføre befaringer i samtlige eldre murgårder i Oslo med boligformål. Disse befaringene har hatt 2 hovedformål: Å møte eiere og beboere i gårdene og gi de en grunnleggende vurdering av brannsikkerheten i deres murgård og generell informasjon om brannsikkerhet. Avvik i forhold til krav i brannlovgivningen har blitt synliggjort i kontrollskjema som er utarbeidet for hver enkelt murgård. Å kartlegge brannsikkerheten i hver enkelt murgård slik at man har et grunnlag for å gjøre en samlet brannrisikovurdering av de eldre murgårdene i Oslo. Omfanget av befaringene har begrenset seg til fellesarealer i murgårdene, dvs. at man ikke har vært inne i leiligheter med mindre dette har vært ønskelig fra eier/beboer. 3.2 Befaringer i eldre murgårder prioritering av østkanten: Etaten prioriterte å starte opp med befaringer i eldre murgårder på østkanten. Bakgrunnen for dette var at statistikken for murgårdsbranner i Oslo viste at det hadde vært flere branner i østkantgårdene enn i vestkantgårdene. Nevnte statistikk var basert på små og mellomstore branner i perioden Et annet forhold som gjorde at man prioriterte å starte på østkanten var forskjellene i byggeskikk for de eldre murgårdene. I vestkantgårdene er det vanlig med direkte tilgang til to trapperom/rømningsveier fra hver boenhet (hovedtrapp og kjøkkentrapp ), mens leiligheter i østkantgårdene kun har direkte tilgang til ett trappeløp/rømningsvei. Forskjellen i antall trapperom/rømningsveier gjør at østkantgårdene i utgangspunktet har lavere personsikkerhet ved brann. Dette kombinert med flere branner på østkanten gjorde at det var nødvendig å prioritere østkantgårdene. Den samme vurderingen ville ha blitt gjort i dag også. 3.3 Produksjon/antall befaringer: Befaringer i de eldre murgårdene (Fase 2) startet på østkanten i slutten av november i 2002 med 5 ansatte. Etter hvert som stadig flere gårder fikk besøk økte også behovet for å ta imot henvendelser fra eiere og beboere. 1 av disse 5 ansatte fikk derfor gradvis en heltids kontorjobb for å håndtere muntlige og skriftlige henvendelser, styring av prosjektet og behandling av mer tidkrevende saker som følge av gjennomførte befaringer. I løpet av januar 2004 skjedde det en delvis utskifting av de ansatte som jobbet med prosjektet. Det var fortsatt 5 ansatte som jobbet med prosjektet etter dette. Prosjektet ble nedbemannet til 3 personer den 1. oktober Dette var situasjonen frem t.o.m. desember 2005 da befaringene i murgårdene ble avsluttet. August 2007 Side 14 av 97

15 Et forhold som har påvirket produksjonen er mengden av branntekniske avvik som har blitt avdekket ved de enkelte befaringer. Etatens erfaring er at innredning av leiligheter på loft generelt sett begynte tidligere i murgårdene på vestkanten enn på østkanten. En annen erfaring er at de branntekniske krav som ble stilt i byggesakene som omhandlet loftsinnredning i mindre grad har blitt ivaretatt i murgårdene på vestkanten. Dette har generelt sett medført mer tidkrevende arbeid for hver enkelt gård på vestkanten. Befaringer av vestkantgårder er hovedsakelig gjennomført i perioden Noen eldre murgårder har av forskjellige grunner blitt utelatt fra prosjektet (befaring er ikke gjennomført): 29 gårder har blitt varslet 2 eller flere ganger uten at noen har møtt opp. 7 gårder har vært under rehabilitering (ubebodde). 5 gårder har vært fraflyttet/ubebodde. Produksjon (antall murgårder) pr. måned, nov.02 des.02 jan.03 feb.03 mar.03 apr.03 mai.03 jun.03 jul.03 aug.03 sep.03 okt.03 nov.03 des.03 jan.04 feb.04 mar.04 apr.04 mai.04 jun.04 jul.04 aug.04 sep.04 okt.04 nov.04 des.04 jan.05 feb.05 mar.05 apr.05 mai.05 jun.05 jul.05 aug.05 sep.05 okt.05 nov.05 des.05 Tabell 1: Oversikt på hvor mange murgårdsadresser som er befart pr. måned. Det store antallet i mars 2004 skyldes at det ble gjennomført befaringer i Torshov-kvartalene (ett kvartal har samme som regel samme eier, noe som medførte at mange adresser ble tatt på hver enkelt befaring). 3.4 Eiere og beboere - Respons, holdninger og kunnskap: Tidspunkt for befaringene har i hovedsak blitt varslet ved bruk av oppslag (plakat) ved postkasser eller på inngangsdør til gården, samt at det har blitt lagt brosjyrer i postkassene til hver enkelt beboer. På bakgrunn av denne varslingen har etaten stort sett alltid (anslagsvis mer enn 90 %) blitt tatt imot av beboere i gården og/eller representanter for styret. I leiegårder hvor gårdeier ikke selv bor i gården har gårdeier i mange tilfeller ikke blitt varslet om befaringen av sine leietakere. Til tross for dette har som regel etaten fått tilgang til slike leiegårder da beboere har møtt opp til varslet tidspunkt. August 2007 Side 15 av 97

16 Folk som har møtt opp på befaringene har som regel hatt stor interesse av å få en vurdering av brannsikkerheten i sin bygning. Etter hvert som man innser at det kanskje må gjøres omfattende brannsikringstiltak i bygget, blir det som regel tydelig at det er liten vilje til å investere penger i brannsikkerhet. Det er sjelden at folk har hatt erfaring med brann og en vanlig holdning er at dette skjer ikke meg. Investering i brannsikring oppleves derfor kanskje som en unødvendig bruk av penger. I hvilken grad det totalt sett er gjennomført brannsikringstiltak som følge av etatens befaringer er ikke kjent (se for øvrig kapittel 9.4). Prosjekt Brannsikker bygård har vært et informasjonsprosjekt og man har derfor i svært liten grad hatt noen oppfølgning av avvik påpekt i kontrollskjema. Det er derimot mange som har vært i kontakt med etaten i etterkant av befaringene og som har gitt tilbakemeldinger om at tiltak er gjennomført, evt. med spørsmål om hvordan de bør gå frem for å utbedre branntekniske avvik påpekt i våre kontrollskjema. I løpet av prosjektets Fase 2 ble det tydelig at kontrollskjemaet var for svakt formulert. Man fikk tilbakemeldinger fra borettslag og sameier hvor personer som hadde vært med på befaringen og fått forståelse for behovet (dvs. lovverkets krav) for å gjennomføre brannsikringstiltak i bygget. De samme personene hadde derfor foreslått brannsikring som en sak på generalforsamlingen i borettslaget/sameiet, men man fikk ikke gjennomslag for saken fordi flertallet av de stemmeberettigede kun oppfattet vårt kontrollskjema som en rekke anbefalinger. Etaten ønsket ikke å gjøre endringer på kontrollskjemaet slik at man fikk flere versjoner av dette. Man måtte derfor utarbeide et vedlegg til kontrollskjemaet (se vedlegg 2) for å forklare at de påpekte branntekniske forhold faktisk er avvik ift. krav i brannlovgivningen. En annen erfaring fra prosjektet er at viktige krav i brannlovgivningen er svært lite kjent for folk flest, med unntak av kravet om røykvarsler og slokkeutstyr i alle boliger. Prosjektet har hatt som mål å informere om viktige krav i brannlovgivningen, men dette har nok kun nådd en svært begrenset andel av beboerne i murgårdene. Dårlig kjennskap til brannlovgivningen tilsier at det må gjøres mer lokalt/nasjonalt for å formidle kunnskap blant om de viktigste bestemmelsene. Det virker videre som om personer som kjøper leiligheter i eldre murgårder har stor tiltro til kunnskaper hos meglere og takstmenn. Når brannsikkerhet ikke blir nevnt som en mangel i takstrapporter og prospekter, velger folk å tro at brannsikkerheten i bygget er i orden (det er meget sjelden at brannsikkerhet i det hele tatt blir omtalt). I denne sammenheng kan det nevnes at etaten har avdekket flere loftsleiligheter som er omsatt på boligmarkedet og som ikke er byggemeldt (dvs. ulovlig) iht. Plan- og bygningsloven. Andre eksempler er loftsleiligheter som er søkt innredet, men som ikke innehar brukstillatelse (dvs. at bruk/beboelse ikke er tillatt) eller ferdigattest, uten at dette er opplyst for kjøper. Man skulle tro at takstmenn og meglere burde avklare slike grunnleggende forhold ved salg av leiligheter. Dersom brannsikkerhet blir et tema ved kjøp og salg av leiligheter i eldre murgårder vil dette trolig medføre en mye større bevissthet hos både selgere og kjøpere, samt at de som har investert i brannsikkerhet vil få igjen for dette i form av en økt salgssum/verdi på leiligheten. har opplevd at det er sterke interesser om å bevare originale og vakre detaljer i murgårdene. Innledningsvis trodde man at disse bevaringsinteressene var sterkest hos Byantikvaren og Riksantikvar, men etatens erfaring er at disse interessene er vel så sterke blant eiere og beboere. Som oftest er det de samme bygningsdelene man ønsker å bevare som også utgjør de største branntekniske svakhetene i bygget. Krav til brannsikkerhet og ønsker/krav om bevaring er slike tilfeller motstridende ut i fra tradisjonell tenkning. Dette August 2007 Side 16 av 97

17 tilsier at nytenkning og løsninger for bevaringsvennlig brannsikring av eldre murgårder er noe man må ha fokus på fremover. 3.5 Samarbeidspartnere i Fase 2: I forbindelse med befaringene i de eldre murgårdene har hatt et fast samarbeid med Plan- og bygningsetaten, de største forsikringsselskapene (samt Finansnæringens hovedorganisasjon - FNH) og Oslo Politidistrikt. Samarbeidet med Oslo Politidistrikt har vært i form av at samtlige kontrollskjemaer som er utarbeidet for gårdene har blitt oversendt. Hensikten har vært at dette skal være til hjelp ved etterforskning av evt. branner i de enkelte murgårdene. Samarbeidet med de største forsikringsselskapene (Gjensidige, If Skadeforsikring, Vesta og Sparebank 1 Forsikring) har også basert seg på at informasjon om den branntekniske tilstanden i hver enkelt gård (kontrollskjemaene) har blitt gjort tilgjengelig. Kontrollskjemaene er distribuert gjennom FNH. Hensikten med dette har vært at dette skal være til hjelp for selskapene å vurdere brannrisikoen hos sine kunder, samt et økt fokus på brannsikkerhet fra forsikringsselskapenes side. Man har også tipset forsikringsselskapene når man har avdekket forhold som innebærer stor sannsynlighet for branntilløp m.m. Plan- og bygningsetaten (PBE) har ikke fått tilsendt informasjon om hver enkelt gård. Derimot er mange enkeltsaker med avvik/mistanke om avvik ift. Plan- og bygningsloven oversendt til PBE for videre oppfølging. Dette er typisk saker hvor det e avdekket ulovlige bruksforhold eller hvor det er avdekket branntekniske avvik ift. krav som er stilt ifm. pågående byggesaker. Eksempler på ulovlige bruksforhold er f.eks. leiligheter på loft og i kjeller, seksjonerte leiligheter, bruksendringer m.m. som ikke det ikke er søkt om tillatelse til. Det er også oversendt saker til PBE hvor det anmodes om at ferdigattest trekkes og byggesaken gjenåpnes. Dette er tilfeller hvor ferdigattest er gitt de senere år, på tross av at branntekniske krav i byggesaken ikke er ivaretatt - ofte pga. feilaktige opplysninger fra utbygger. En oppsummering av saker oversendt til PBE er gitt i kapittel 6.7. August 2007 Side 17 av 97

18 4 INFORMASJONSTILTAK IFM. PROSJEKTET 4.1 Generelt: Prosjekt Brannsikker bygård har siden begynnelsen vært tenkt som et informasjonsprosjekt. Selve befaringene har vært brukt for å gi muntlig informasjon om brannsikkerhet generelt og om brannsikkerheten i den enkelte murgård. Denne informasjonen har blitt gitt til eiere og beboere som har vært med på befaringene. Kontrollskjemaet som har blitt utarbeidet for hver enkelt gård og sendt til eier/styreleder informerer om avvik ift. krav i brannlovgivningen. Det har også blitt gitt mye direkte informasjon/veiledning i etterkant av befaringene pga. mange henvendelser på telefon og e-post fra eiere og beboere i murgårdene. Det har også vært en del henvendelser fra eiere og beboere i andre typer bygninger som bl.a. antas å ha hatt tilknytning til prosjektets utspill i media. Som det fremgår videre i dette kapittelet er det også gjennomført en rekke andre informasjonstiltak utover den obligatoriske informasjonen til hver enkelt murgård. Oversikten viser at informasjonstiltakene ifm. prosjektet har truffet meget bredt. 4.2 Saker i media og tidsskrifter: har aktivt brukt media for å formidle informasjon om prosjektet og om brannproblematikken knyttet til eldre murgårder. Det har også vært en del henvendelser fra media om enkeltsaker eller om prosjektet generelt. Nedenfor følger en oversikt over prosjektets omtale i media: Ullern Avis/Akersposten: Artikkel ifm. utsending av informasjonsrapporten til de enkelte murgårder og oppstarten av befaringer i eldre murgårder. NæringsEiendom, nr : Artikkel om prosjektet rettet mot eiere av leiegårder, samt om brannsikringen av Valkyriegata Aftenposten: Artikkel om etatens bruksnektelse i Hausmania og pålegg om retting av branntekniske avvik i nærliggende eiendommer (resultat av befaring ifm. prosjektet) Aftenposten: Eksempler på hvilke forhold som blir avdekket ved befaringene Aftenposten: Uttalelse ifm. brann i eldre murgård (Trondheimsveien 6) hvor befaring var gjennomført en uke tidligere Aftenposten: Artikkel om brannsikringen av den (tidligere) kommunalt eide murgården Valkyriegata 21 (se kapittel 4.6 og 5.2). Artikkelen gikk spesielt inn på sprinkleranlegg som var ryggmargen i den branntekniske løsningen. Bolig og Miljø, nr : Artikkel om prosjektet, samt brannsikringen av Valkyriegata 21. Bolig og Miljø er et magasin som sendes til alle tillitsvalgte og vaktmestere i borettslag og boligselskaper forvaltet av OBOS, OBOS Eiendomsforvaltning AS, Centrum Eiendomsbestyrelse AS og Forvaltor AS (opplag ca ) Aftenposten: Notis om prosjekt Brannsikker bygård og en sterk nedgang i antall branner Gjensidige Forsikrings Intranett: Artikkel om prosjektet og forhold som avdekkes ved befaringene, samt beskrivelse av befaring/avdekkede forhold i en eldre murgård (forsikret av Gjensidige). August 2007 Side 18 av 97

19 Aftenposten: Én artikkel om hvilke branntekniske forhold som prosjektet hadde avdekket frem til dette tidspunktet, én artikkel om en eldre murgård som har gjennomført gode brannsikringstiltak og én artikkel om hvilke brannsikringstiltak som kan gjøres i eldre murgårder Aftenposten: Utspill fra stortingsrepresentant Heiki Holmås på bakgrunn av artikkel om prosjektet/de eldre murgårdene den Forslag om tiårs vedlikeholdsplan mot brann Aftenposten: Generelt om prosjektet ifm. fokus på el-sikkerhet i murgårdene VG: Generelt om prosjektet, problematikk i murgårdene og Gjensidige om forsikringsselskapenes synspunkter på eldre murgårder Dagsavisen: Artikkel om mer fokus fra forsikringsbransjen på brannsikkerhet og justering av forsikringspremier i murgårder på bakgrunn av prosjektet Gjensidige Forsikrings Intranett: Artikkel om uformell branntest av containerbod beregnet for beholdere for husholdningsavfall (se kapittel 5.4) TV2: Intervju i forkant av befaring i eldre murgård i Skippergata (antatt bordellvirksomhet). OSLO/NÅ, Juni 2004: Artikkel om prosjekt Brannsikker bygård, samt om samarbeidsprosjektet for brannsikring med bl.a. sprinkleranlegg i murgården Valkyriegata Østlandssendingen: Om Valkyriegata 21 og bruk av sprinkleranlegg som brannsikringstiltak i eldre murgårder, samt generelt om brannproblematikken i eldre murgårder Aftenposten: Artikkel om prøveprosjekt for telefon-varsling om brann til beboere fra 110-sentralen og litt om eldre murgårder Aftenposten: Artikkel om branntekniske avvik som avdekkes ved befaringene, Gamle bygårder er brannfeller. OSLO/NÅ, November 2004: Artikkel om og arbeidet som etaten utfører. Artikkelen om etaten er flettet sammen en beboers skildring av brannen i Fredensborgveien 41 (eldre murgård) i Prosjekt Brannsikker bygård blir omtalt spesielt i artikkelen Østlandssendingen: Intervju om originale trapperomsdører i eldre murgårder, samt reportasje om branntesten av en slik original dør som ble gjennomført på Norges branntekniske laboratorium den (se kapittel 4.7). Beboermagasinet BoBra, nr : Artikkel om enkle tiltak som beboere kan gjennomføre for å forebygge brann og grunnleggende brannsikringstiltak i den enkelte boenhet. Beboermagasinet BoBra utarbeides av Boligbygg Oslo KF og sendes til alle boenheter som de forvalter (opplag ) Aftenposten, Branndør stod åpen : Nyhetssak om brannen i brannen i Lofotgata 4 (eldre murgård) hvor manglende dørpumper på trapperomsdører var medvirkende til utfallet av brannen. I denne sammen omtales prosjektet og viktigheten av dørpumper på trapperomsdører Boligmagasinet Ny bolig : Artikkel om prosjektet og branntekniske forhold i murgårdsbebyggelsen Dagsavisen, Halvparten av Oslo bygårder er brannfeller : Nyhetssak med omtale av prosjektet og branntekniske forhold i murgårdsbebyggelsen. Saken ble skrevet ifm. raset i Trondheimsveien 6 (murgården brant i 2003). har vært aktive ift. å formidle informasjon om prosjektet gjennom media, men kunne nok ha vært flinkere til å gå ut i media forbindelse med de brannene som har forekommet i murgårdene. August 2007 Side 19 av 97

20 Media har en tendens til å kun fokusere på brannårsaken i sine reportasjer/artikler. Etaten burde derfor ha gått aktivt ut i media og informert om årsaken til konsekvensen (hvilke branntekniske forhold som gjør at det går galt eller bra). Dette ville trolig ha gitt prosjektets målgruppe en bedre forståelse for brannproblematikken i de eldre murgårdene. 4.3 Artikler i fagtidsskrifter: har også blitt intervjuet ifm./skrevet artikler i forskjellige fagtidsskrifter. Dette har ikke vært informasjon rettet mot prosjektets målgruppe (eiere og beboere i eldre murgårder), men mot det brannfaglige miljøet generelt og andre aktører som kan være med å bidra til bedre brannsikkerhet i de eldre murgårdene. Her følger en oversikt over artikler: Fagtidsskriften Låsesmeden, nr : Artikkel om prosjektet rettet mot leverandører av dører og porter, dørpumper til trapperomsdører, låsesystemer og callinganlegg m.m.. Hensikten var å få fokus på tiltak som kan hindre brannspredning til trapperom/rømningsvei (dører og dørpumper), samt tiltak for å forebygge påsatt brann (hindre tilgang for uvedkommende i bygget). Fagtidsskriften Låsesmeden, nr : Oppfølging av tidligere artikkel i samme fagtidsskrift. Fagtidsskriften Brannmannen, nr : Artikkel med generell informasjon om prosjekt Brannsikker bygård, herunder hva som er gjort i prosjektets fase 1 og hva som skal gjøres videre i prosjektet. Artikkelen omtalte også informasjonsrapporten som ble utarbeidet i fase 1 og at denne var tilgjengelig på etatens internettsider. Fagtidsskriften Brannmannen, nr : Artikkel om prosjektets status og erfaringer etter å ha gjennomført ca. 400 befaringer på daværende tidspunkt. Fagtidsskriften BYGGaktuelt, nr : Artikkel om prosjektet og brannproblematikken i murgårdene. Fagtidsskriften Fortidsvern, nr : Artikkel om den bevaringsvennlige brannsikringen av Valkyriegata 21. Fagtidsskriften Brannmannen, nr : 3-siders artikkel om formål, forutsetninger, fremgangsmåte, brannfaglige vurderinger, valgte brannsikringstiltak m.m. ifm. brannsikringen av Valkyriegata 21. Fagtidsskriften Brann & Sikkerhet, høsten 2004: Artikkel om dårlig sikring mot ildspåsettelse, med statistikk fra prosjektets befaringer i eldre murgårder i Oslo. Det svenske Fagtidsskriften Sirenen, nr : Artikkel om brannproblematikken med de eldre murgårdene i Oslo og jätteprojektet Brannsikker bygård. Fagtidsskriften Brannmannen, nr : Artikkel om prosjektets branntest hos Norges Branntekniske Laboratorium av en representativ original trapperomsdør fra en eldre murgård. Fagtidsskriften Brann & Sikkerhet, nr : Artikkel om prosjektets branntest av en original trapperomsdør hos Sintef NBL. 4.4 s internettsider: I forbindelse med oppstarten av befaringer i de eldre murgårdene begynte man også å legge informasjon ut på etatens internettsider under Brannsikker bygård : I første omgang ( ) ble informasjonsrapporten som PDF-fil lagt ut på sidene. Etter å ha gjennomført befaring i ca. 400 gårder ( ) la man ut en nyhetssak hvor man viste eksempler fra befaringer (bilder) som man ikke ønsker å avdekke. August 2007 Side 20 av 97

21 Den ble innledende informasjon om brannsikringen av Valkyriegata 21 lagt ut på sidene. Den la prosjektet ut en sak om brannsikringen av Bjerregaards gate 66 (privat sameie) som er en av de første eldre murgårdene i Oslo som har installert sprinkleranlegg. Norges Byggforskningsinstitutt (Byggforsk) skrev en evalueringsrapport av brannsikringen i gården og denne ble også lagt på våre sider. Den ble Veiledning for tiltakshaver/søker Loftsinnredning/oppgradering av eldre murgårder ( Loftsveiledningen ) lagt ut på prosjektets sider. Denne hadde tidligere kun ligget under Farlig gods og byggesak etatens internettside. Den la etaten ut en forklaring til kontrollskjemaet for Brannsikker bygård. Bakgrunnen for dette var at man fikk tilbakemeldinger om at det var usikkerhet i målgruppen om hvordan våre kontrollskjemaer skulle tolkes, mye pga. at man valgt noe svake/forsiktige formuleringer når man utarbeidet kontrollskjemaet i slutten av Den ble informasjon om Eiendoms- og byfornyelsesetatens tilskuddsordning Gratis utbedringsveiledning for bygning lagt ut på prosjektets sider. Informasjonsskriv om tilskuddsordningen har for øvrig blitt vedlagt ved utsending av prosjektets kontrollskjemaer siden Den ble informasjon om branntestingen av en representativ original trapperomsdør fra en eldre murgård lagt ut på sidene. Testrapporten fra Norges Branntekniske Laboratorium ble også lagt ut på nettsidene. Den la etaten ut en sak om brannen i Lofotgata 4 (eldre murgård) hvor manglende dørpumper på trapperomsdører var medvirkende til utfallet av brannen. Prosjektets målgruppe må antas å ha liten/moderat kunnskap om krav til brannsikkerhet og hvilke brannsikringstiltak som finnes. Innledningsvis i prosjektet hadde derfor etaten tanker om å lage nettsider med mye informasjon om bl.a. de forskjellige brannsikringsprodukter (herunder rådgivertjenester) og med henvisninger til fellesorganer/-organisasjoner for leverandører av de forkjellige produktene. Dette ble ikke realisert, men ville nok ha vært et godt hjelpemiddel for de som ønsker å gjennomføre brannsikringstiltak i sin gård. Ut i fra henvendelser fra målgruppen i løpet av prosjektet er nok dette et informasjonstiltak som etaten bør vurdere å gjennomføre. 4.5 Foredrag ved kurs og seminarer: har også formidlet mye informasjon gjennom foredrag om prosjektet og de eldre murgårdene på forskjellige seminarer/kurs/møter. Foredrag har blitt holdt etter forespørsel fra eksterne eller andre avdelinger og seksjoner i etaten. Her følger en oversikt over de foredrag som er holdt (foredrag internt i etaten er ikke oppført): : Informasjonsmøte med store eiendomsforvaltere/forretningsførere på Hovedbrannstasjonen hvor det ble gitt informasjon om murgårdsbebyggelsen og prosjektet : Besøk hos Trondheim brannvesen i etterkant av kvartalsbrannen. Etatens arbeidsmetoder og vurderinger ifm. prosjekt Brannsikker bygård ble presentert. Januar 2003: Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder ved årsmøte for takstmenn (arrangør Norsk byggvurdering og takstinstitutt AS) : Foredrag om prosjektet/branntekniske svakheter avdekket i eldre murgårder på Brannvernkonferansen Etaten hadde også egen stand med informasjon om prosjektet på konferansen : Foredrag om prosjektet og brannsikringen av Valkyriegata 21 på seminar (arrangør Skansen Consult). August 2007 Side 21 av 97

22 : Foredrag om etaten og prosjektet på seminar med deltakelse fra sameier, borettslag og større eiendomsbesittere (arrangør OPAK) : Foredrag om prosjektet og brannsikringen av Valkyriegata 21 på Forum for bygningsmessig brannvern (FBB). Deltakelse fra brannrådgivere og arkitekter som driver brannteknisk prosjektering og : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgård ved internt assurandørkurs i Gjensidige Forsikring (region øst), samt felles befaring i eldre murgård (forsikringskunde) : Nytt foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder ved årsmøte for takstmenn (arrangør Norsk byggvurdering og takstinstitutt AS) : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder for ansatte ved hovedkontoret til Gjensidige Forsikring : Foredrag om prosjektet ved Brannsjefskonferansen : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder på Nordisk forebyggende konferanse i Malmø : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder til eiere/beboere/forretningsførere ved seminar på hovedbrannstasjonen : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken for forsikringskunder (styreledere, forretningsførere og gårdeiere) ved Sikkerhetsaften hos Gjensidige Forsikring : Besøk hos Bergen brannvesen. Presentasjon av prosjektet (arbeidsmetoder, vurderinger og resultater) og diskusjon rundt forbedringspotensiale ved oppstart av tilsvarende arbeid/prosjekt i Bergen : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder ved seminar for større eiendomsbesittere (arrangør Securinet) : Foredrag for vaktmestere/brannvernledere i KLP Eiendom : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgård ved internt kurs for underwriters og assurandører (fra hele landet) i If Skadeforsikring : Foredrag på seminar for brannvernledere i særskilte brannobjekter arrangert av NOHA. Det er også holdt foredrag ved en rekke interne kurs for ansatte og nyansatte på beredskapsavdelingen, for nyansatte på brannforebyggende avdeling, samt ved årsseminarer for brannforebyggende avdeling. Det har også blitt gjennomført presentasjoner ved flere informasjons-/arbeidsmøter med representanter for forsikringsbransjen. 4.6 Brannsikker bygård Valkyriegata 21 : innså tidlig i prosjektet at sterke bevaringsinteresser i eldre murgårder (se kapittel 7), både fra eiere/beboere og Byantikvaren, er en utfordring/hindring ift. brannsikring med tradisjonelle brannsikringstiltak (bygging av brannceller - dvs. utskifting av trapperomsdører, oppgradering av etasjeskillere, evt. gjenmuring av enkelte vinduer m.m.). Prosjektgruppen ønsket å vise (informere) målgruppen fleksibiliteten ift. valg av løsninger for brannsikring som funksjonskravene i gjeldende forskrifter åpner for. På bakgrunn av dette ble underprosjektet Brannsikker bygård Valkyriegata 21 oppstartet. Målsetningen med underprosjektet var å ta utgangspunkt i en bestemt murgård og komme frem til nye brannsikringstiltak som i størst mulig grad skulle ivareta bevaringsinteresser ( bevaringsvennlig brannsikring ). Videre skulle vurderinger, erfaringer og løsninger fra August 2007 Side 22 av 97