Prosjekt Brannsikker bygård Sluttrapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt Brannsikker bygård Sluttrapport"

Transkript

1 Prosjekt Brannsikker bygård Sluttrapport Brannrisikovurdering av murgårdsbebyggelsen i Oslo Videre tiltak for å følge opp/forbedre brannrisikoen Evaluering og oppsummering av prosjektet Oslo brann- og redningsetat 2007

2 FORORD har gjennom prosjekt Brannsikker bygård utført en satsning rettet mot brannsikkerheten i de vel 3000 eldre murgårdene i Oslo med boligformål. Prosjektet ble startet i januar 2002 på bakgrunn av flere store og dramatiske branner i eldre murgårder i Denne rapporten setter en foreløpig sluttstrek for prosjektet i den formen det har hatt. Rapporten har til hensikt å: Oppsummere og evaluere det omfattende arbeidet som er utført ifm. prosjektet. Gi en fremstilling av hvilke erfaringer man har gjort seg ifm. prosjektet. Gi en fremstilling av de branntekniske forhold m.m. som er kartlagt ifm. befaringer. På bakgrunn av dette gi en brannrisikovurdering av murgårdsbebyggelsen. Ut i fra dette gir også rapporten avslutningsvis forslag til videre tiltak for å følge opp/forbedre brannrisikoen i murgårdsbebyggelsen. Rapporten innholder ikke et sammendrag. Derimot er det utarbeidet et eget sammendrag av rapporten i form av en trykksak ( Prosjekt Brannsikker bygård en oppsummering ). Trykksaken er også tilgjengelig elektronisk på ønsker å rette en takk til alle eiere og beboere m.fl. som har møtt opp på befaringene. God respons og oppmøte har gjort at det store antallet befaringer har kunnet blitt gjennomført på en lite ressurskrevende måte. Vi håper at alle har hatt utbytte av befaringene og informasjonen som er gitt. Det rettes også en takk til alle andre som har bidratt til prosjektet, spesielt til DSB, BE, FNH og Sintef NBL for økonomisk bidrag til branntesting av original trapperomsdør og til de som deltok på dugnadsinnsatsen ifm. Brannsikker bygård Valkyriegata 21 (COWI AS, NEAS NBC AS, Skansenconsult AS og Brannteknisk forening). Oslo, august 2007 Jon Myroldhaug Nils Kristiansen Daniel Johansen brannsjef avdelingssjef branninspektør brannforebyggende avd. prosjektleder August 2007 Side 2 av 97

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING TEMA: PROBLEMSTILLING: FORMÅL OG MÅLGRUPPE: BAKGRUNN OG MÅLSETNINGER FOR : DEFINISJONER OG FORKORTELSER: EVALUERING AV FASE 1 OPPSTARTEN AV PROSJEKTET GENERELT OM FASE 1: OPPRETTELSE AV PROSJEKTGRUPPEN OG ARBEIDSMETODER: KARTLEGGING AV ELDRE MURGÅRDER I OSLO: OPPSUMMERING AV ERFARINGER FRA BRANNER OG UTARBEIDELSE AV BRANNSTATISTIKK: INFORMASJONSRAPPORT TIL EIERE OG BEBOERE: PLAKAT OG BROSJYRE FOR VARSLING AV BEFARINGER: UTARBEIDELSE AV KONTROLLSKJEMA: SYSTEM FOR ARKIVERING AV KONTROLLSKJEMAER: EVALUERING AV FASE 2 BEFARINGER I MURGÅRDSBEBYGGELSEN GENERELT OM FASE 2: BEFARINGER I ELDRE MURGÅRDER PRIORITERING AV ØSTKANTEN: PRODUKSJON/ANTALL BEFARINGER: EIERE OG BEBOERE - RESPONS, HOLDNINGER OG KUNNSKAP: SAMARBEIDSPARTNERE I FASE 2: INFORMASJONSTILTAK IFM. PROSJEKTET GENERELT: SAKER I MEDIA OG TIDSSKRIFTER: ARTIKLER I FAGTIDSSKRIFTER: BRANN- OG REDNINGSETATENS INTERNETTSIDER: FOREDRAG VED KURS OG SEMINARER: BRANNSIKKER BYGÅRD VALKYRIEGATA 21 : BRANNTESTING AV ORIGINAL TRAPPEROMSDØR FRA ELDRE MURGÅRD: ANDRE INFORMASJONSTILTAK: ANDRE ARBEIDSOPPGAVER SOM ER UTFØRT IFM. PROSJEKTET GENERELT: BRANNSIKKER BYGÅRD VALKYRIEGATA 21 : BESKRIVELSE AV VALKYRIEGATA 21 BRANNTEKNISK TILSTAND/UTGANGSPUNKT: UTARBEIDELSE AV FORUTSETNINGER FOR PROSJEKTERING AV BRANNTEKNISK LØSNING: ENGASJERING AV BRANNTEKNISKE RÅDGIVERFIRMAER - DUGNADSINNSATS: BRANNTEKNISKE LØSNINGER FOR VALKYRIEGATA 21: VALG AV BRANNTEKNISK LØSNING: PROSJEKTERING AV SPRINKLERANLEGGET: ESTIMERTE KOSTNADER FOR BRANNSIKRINGSTILTAKENE: August 2007 Side 3 av 97

4 5.3 BOLIGBYGG OSLO KF (5-ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE TILTAK): BRANNTESTING AV CONTAINERBOD: BRANNSIKKER OPPBEVARING AV HUSHOLDNINGSAVFALL REVIDERING AV RENOVASJONSFORSKRIFT: BRANNTESTING AV ORIGINAL TRAPPEROMSDØR FRA ELDRE MURGÅRD: STUDIETUR TIL USA SPRINKLERANLEGG SOM BRANNSIKRINGSTILTAK I ELDRE MURGÅRDER: STATISTIKK FOR BRANNTEKNISKE FORHOLD M.M. I MURGÅRDSBEBYGGELSEN GENERELT: KRAVSREFERANSE/KONTROLLSKJEMAET SOM ER BENYTTET I PROSJEKTET: STATISTIKK METODER OG USIKKERHET: GENERELL STATISTIKK FOR MURGÅRDSBEBYGGELSEN: EIERFORM - FORDELING I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: ETASJETALL FORDELING I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: ANTALL TRAPPEROM PR. LEILIGHET FORDELING I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: ANTALL ADRESSER MED BRANNALARMANLEGG: ANTALL ADRESSER SOM HAR INSTALLERT SPRINKLERANLEGG: BRANNTEKNISK TILSTAND PÅ TRAPPEROM/RØMNINGSVEI MEGET VIKTIGE FORHOLD: BRANNTEKNISK TILSTAND PÅ TRAPPEROM/RØMNINGSVEI ANDRE VIKTIGE FORHOLD: ETASJESKILLERE - GJENNOMFØRINGER OG SVEKKELSER: LAGRING AV BRENNBART MATERIALE I TRAPPEROM/RØMNINGSVEIER: SIKRING MOT ILDSPÅSETTELSE AVLÅSING AV BYGGET: SIKRING MOT ILDSPÅSETTELSE BRENNBART MATERIALE I UTSATTE OMRÅDER: STATISTIKK FOR MURGÅRDER UTEN INNREDET LOFT: GENERELT: MURGÅRDER UTEN INNREDET LOFT MED 1 TRAPPEROM PR. LEILIGHET: MURGÅRDER UTEN INNREDET LOFT MED 2 TRAPPEROM PR. LEILIGHET: STATISTIKK FOR MURGÅRDER MED INNREDET LOFT: GENERELL USIKKERHET KNYTTET TIL STATISTIKK FOR MURGÅRDER MED INNREDET LOFT: ANTALL ADRESSER MED LOFTSLEILIGHETER: LOFTSLEILIGHETER MED TILGANG TIL KUN ETT TRAPPEROM BRANNTEKNISKE FORHOLD: LOFTSLEILIGHETER MED TILGANG TIL TO TRAPPEROM BRANNTEKNISKE FORHOLD: SAKER SOM ER FULGT OPP SPESIELT: ANTALL BRUKSNEKTELSER SOM ER GITT IFM. PROSJEKTET: BEVARINGSINTERESSER EKSEMPLER GENERELT: ORIGINALE TRAPPEROMSDØRER: VINDUER I TRAPPEROM: FASADE OG ANDRE DETALJER: BRANNER I ELDRE MURGÅRDER GENERELT OM BRANNER I MURGÅRDER : KONSEKVENSER FOR LIV OG HELSE I MURGÅRDSBRANNER : ARNESTED FOR BRANNER I MURGÅRDER : ANTATT PÅSATTE BRANNER HVA BRENNER OG HVOR: ANTATT PÅSATTE BRANNER NÅR BLIR BRANNER PÅSATT: August 2007 Side 4 av 97

5 9 EFFEKTEN AV UTVIKLING I ANTALL OG TYPER BRANNER I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: FORSIKRINGSBRANSJEN: TAKST- OG MEGLERBRANSJEN: SPØRREUNDERSØKELSE OM UTFØRTE BRANNSIKRINGSTILTAK: GENERELT OM SPØRREUNDERSØKELSEN: RESULTATER FRA SPØRREUNDERSØKELSEN: EGNEDE BRANNSIKRINGSTILTAK I ELDRE MURGÅRDER LOVVERKETS MINSTEKRAV OM BRANNSIKKERHET I ELDRE BYGNINGER: TO HOVEDPRINSIPPER FOR BRANNSIKRING AV ELDRE MURGÅRDER: BRANNSIKRING MED BRANNKLASSIFISERTE BYGNINGSDELER OG KONSTRUKSJONER ( TRADISJONELL MÅTE ): BRANNSIKRING MED INSTALLERING AV SPRINKLERANLEGG ( BEVARINGSVENNLIG BRANNSIKRING ): KOSTNADER FOR BRANNSIKRING AV ELDRE MURGÅRDER: ROBUSTE BRANNSIKRINGSTILTAK MED LANG LEVETID OG HØY PÅLITELIGHET: SIKRING MOT ILDSPÅSETTELSE: OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER BRANNRISIKOEN I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: SANNSYNLIGHET FOR BRANN: KONSEKVENS AV BRANN/BRANNTEKNISK TILSTAND I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: BRANNRISIKO: BRANNSIKRINGSTILTAK I ELDRE MURGÅRDER: HVA ER GJORT FOR Å BEDRE BRANNRISIKOEN: HVA KAN GJØRES VIDERE FOR Å FØLGE OPP/FORBEDRE BRANNRISIKOEN: ETATENS BEREDSKAP MOT BRANNER: ETATENS BRANNFOREBYGGENDE ARBEID: INFORMASJONSTILTAK: ANDRE AKTØRER SOM KAN BIDRA TIL ØKT BRANNSIKKERHET I MURGÅRDSBEBYGGELSEN: OVERSIKT PÅ BILDER OG TABELLER BILDER I RAPPORTEN: TABELLER I RAPPORTEN: VEDLEGG 1: KONTROLLSKJEMA EKSEMPLER EKSEMPEL 1 ELDRE MURGÅRD I ORIGINAL BRANNTEKNISK TILSTAND: EKSEMPEL 2 ULOVLIGHETER IFT. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN + BRUKSNEKTELSE: VEDLEGG 2: FORKLARING TIL KONTROLLSKJEMAET FOR BRANNSIKKER BYGÅRD VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA IFM. SPØRREUNDERSØKELSE August 2007 Side 5 av 97

6 1 INNLEDNING 1.1 Tema: Denne rapporten utgjør Fase 3 av prosjekt Brannsikker bygård. Rapporten omhandler arbeidet som har utført ifm. prosjektet, en brannrisikovurdering av de eldre murgårdene i Oslo og hvilke tiltak som gjøres for å følge opp/forbedre brannrisikoen i denne bygningsmassen. 1.2 Problemstilling: Hvilken brannrisiko utgjør de eldre murgårdene i Oslo og hvilke tiltak er egnede for å følge opp/forbedre brannrisikoen? 1.3 Formål og målgruppe: Rapporten har primært følgende målgruppe og formål: - Rapporten synliggjør hvilket arbeid som er utført, gir statistikker for branntekniske forhold i murgårdsbebyggelsen og synliggjør hvilke tiltak etaten bør jobbe videre med. Bystyret i Oslo kommune Rapporten synliggjør hvilke behov etaten har for å kunne følge opp/forbedre brannrisikoen i murgårdsbebyggelsen, både mhp. beredsskapsnivå, ressurser til brannforebyggende arbeid og behov for lokal(e) forskrift(er). Eiere, beboere, forvaltere, brannfaglig miljø m.fl.. Rapporten gir informasjon om omfanget av branntekniske svakheter/avvik i murgårdsbebyggelsen, samt hvilke tiltak for brannteknisk oppgradering av eldre murgårder som vurderes som aktuelle. 1.4 Bakgrunn og målsetninger for prosjekt Brannsikker bygård: På bakgrunn av flere store og dramatiske murgårdsbranner i Oslo i 2001, besluttet Brann- og redningsetaten å gjennomføre prosjekt Brannsikker bygård for å bedre brannsikkerheten i byens eldre murgårder. Prosjektets hovedmål ble definert som: Utføre en brannrisikovurdering av gamle bygårder i Oslo. Prosjektets delmål ble definert som: Gjennomføre en faglig vurdering av personsikkerheten i gamle bygårder. Gjennom informasjon til eier og bruker fortelle om tiltak som vil gi en vesentlig bedret personsikkerhet i boligen. Utarbeide egenkontrollskjema for eier/beboere. Gi et kostnadsoverslag over de anbefalte tiltak. Prosjektet ble startet opp i januar Vurderingen av brannrisiko i murgårdsbebyggelsen som er gjort i denne rapporten svarer til prosjektets hovedmål. August 2007 Side 6 av 97

7 1.5 Definisjoner og forkortelser: Det vises til for definisjoner av forskjellige faguttrykk i rapporten. Noen spesielle begreper/forkortelser for eldre murgårder/rapporten er forklart her: Bevaringsvennlig brannsikring : Et begrep etaten har brukt/funnet på om (mulige) branntekniske løsninger for eldre murgårder som både gir et tilfredsstillende sikkerhetsnivå og som (i større grad) ivaretar bevaringsinteresser knyttet til originale bygningsdeler enn tradisjonelle /preaksepterte løsninger. Brannlovgivningen : Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. Brannskille : Er i denne rapporten brukt om branncellebegrensende bygningsdeler og konstruksjoner (dører og vegger m.m.) som danner skillet mellom 2 forskjellige brannceller (f.eks. leilighet og trapperom). Eldre murgård/1890-gård: Etatens definisjon av en eldre murgård/1890-gård ifm. prosjektet har vært: Ytter- og bærevegger i murt teglstein, med etasjeskillere i tre (stubbloftskonstruksjon), med boligformål og hvor det er leiligheter som ligger i minst 3. etasje eller høyere. Slike bygninger er hovedsakelig oppført i perioden , hvorav flesteparten ble bygget på 1890-tallet. Forebyggende forskriften/fobtot: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Tilhører Brann- og eksplosjonsvernloven. Loftsveiledningen /Blankett : Veiledning utarbeidet av Oslo kommune med bestemmelser for bl.a. brannsikringstiltak ved innredning av leiligheter på loft i eldre murgårder. Har eksistert siden februar 1981 og har blitt revidert flere ganger. Sist revidert Denne ligger tilgjengelig på internett. Rabitzpuss: Puss, hovedsakelig bestående av gips, som ble benyttet til pussing av himlinger i eldre murgårder. Pussede himlinger ble armert med matter av siv eller strå, alternativt ståltråd/ hønsenetting. Se for øvrig Bilde 1. Stubbloftskonstruksjon/etasjeskiller i tre: Konstruksjon bestående av grove trebjelker, gulvbord, langs trebjelkene er det festet lekter som stubbloftsplank hviler på. Hulrommet mellom stubbloftsplank og gulvbord er fylt med stubbloftsleire (sand, grus, murpuss, diverse rester fra byggearbeider da bygget ble oppført). I underkant av denne konstruksjonen er det ofte en rabitzpusset himlig. Se for øvrig Bilde 1. Bilde 1: Snitt av stubbloftskonstruksjon/etasjeskiller i tre. Deler av rabitzpusset himling skimtes til høyre for underkant av trebjelke. August 2007 Side 7 av 97

8 2 EVALUERING AV FASE 1 OPPSTARTEN AV PROSJEKTET 2.1 Generelt om Fase 1: Prosjekt Brannsikker bygård ble delt opp i 3 faser (denne rapporten er Fase 3). I den første fasen skulle det hovedsakelig utarbeides informasjonsmateriell til eiere og beboere i eldre murgårder, samt at det skulle gjøres forberedelser til neste fase i prosjektet. Disse forberedelsene omfattet bl.a. å utarbeide arbeidsverktøy i form av eiendomsregistre, kontrollskjema og et system for å kunne hente ut ønsket informasjon fra alle kontrollskjemaer i ettertid. 2.2 Opprettelse av prosjektgruppen og arbeidsmetoder: nedsatte en prosjektgruppe på 7 personer fra brannforebyggende avdeling. Ut i fra etatens hoved- og delmål for prosjektet (se kapittel 1.4), valgte man å dele opp prosjektet i 3 faser. Bilde 2: Flyfoto fra område (Gründerløkka/Sofienberg) med murgårdsbebyggelse. 2.3 Kartlegging av eldre murgårder i Oslo: En viktig oppgave i prosjektets startfase (Fase 1) var å kartlegge alle eldre murgårder i Oslo. I denne sammenheng ble en eldre murgård definert som en murbygning med etasjeskillere i treverk ( stubbloftskonstruksjon ), med boligformål og med minst 3 etasjer over bakkenivå. Etaten tok utgangspunkt i Byantikvarens oversikt over murbebyggelse fra ca. år 1600 frem til 1925 (med hovedvekt av murgårder fra perioden ). Det ble også innhentet opplysninger om eiere/forvaltere for disse eiendommene fra Kemnerkontoret. August 2007 Side 8 av 97

9 Resultatet av dette arbeidet var et register med 2862 adresser med murgårder som også inneholdt informasjon om gårds- og bruksnummer, adresse, bydelsnummer for gården, byggeår, samt opplysninger om eier/forvalter. I løpet av prosjektets Fase 2 ble det stadig kartlagt flere bygninger som lå innenfor etatens definisjon av en eldre murgård. Dette har vært bygninger fra hele perioden ( ), men flesteparten stammer fra 1914 til ca Årsaken til dette kan være at man mente at 1914 var et klart skille mht. byggeskikk (bruk av betong i etasjeskillere i stedet for treverk). Etatens erfaringer viser derimot at den branntekniske utformingen av fleretasjers boligbygninger stort sett var uforandret frem til ca Eksempler på dette er Torshovkvartalene fra midten av 1920-tallet. Totalt er ca. 720 nye adresser registrert, men etaten vet ennå om flere bygninger som faller innenfor definisjonen eldre murgård. Fase 2 avdekket også at mange av de opprinnelig registrerte murgårdene var rene næringsbygg (uten boliger), at de var mindre enn 3 etasjer eller at de var revet. Disse ble derfor slettet fra registeret. Totalt er ca. 410 adresser slettet. Etaten har i dag registrert 3187 murgårdsadresser (med boligformål) som ligger innenfor definisjonen av en eldre murgård. Bilde 3: Kart som viser geografisk fordeling av eldre murgårder i Oslo med boligformål (merket med rødt). Bygninger merket med blått er områder med Verneverdig tett trehusbebyggelse. August 2007 Side 9 av 97

10 2.4 Oppsummering av erfaringer fra branner og utarbeidelse av brannstatistikk: I forbindelse med informasjonsrapporten vurderte man at det ville være viktig å gi leserne et innblikk i hva som går galt ved murgårdsbranner og hvordan innvirkning dette har for de som oppholder seg i bygningene. For å kunne gjøre dette måtte man gjennomgå interne brannevalueringsrapporter i og systematisere informasjonen i disse. Totalt ble 67 brannevalueringsrapporter fra perioden gjennomgått. For å få oversikt over antall branner i murgårdene gjorde man en gjennomgang av etatens interne sambands-/brannlogger fra perioden Det ble gjort en sortering slik at det kun var mellomstore og store murgårdsbranner som ført i statistikken. Ut i fra disse loggene fikk man også opplysninger om antall omkomne, antall skadde og antall personer reddet i de enkelte brannene. Dersom man skulle ha oppsummert erfaringer fra murgårdsbranner og utarbeidet brannstatistikk for murgårdene i dag, ville dette ha blitt gjort på samme måte. Bakgrunnen for dette er at brannevalueringsrapportene gir verdifull informasjon/bekreftelser av hva forårsaker det store skadeomfanget ved murgårdsbranner. Etatens interne sambands-/brannlogger gir også en del informasjon om konsekvens av brannene i forhold til liv og helse (antall omkomne/skadde/reddede). Bilde 4: Gjennombrent original trapperomsdør i eldre murgård. Bilde 5: Utbrent trapperom i eldre murgård. 2.5 Informasjonsrapport til eiere og beboere: I forbindelse med prosjektet ble det utarbeidet en informasjonsrapport på 50 sider (tilgjengelig på Rapportens tittel var Brannsikker bygård prioritering av sikringstiltak. Formålet med denne rapporten var å gi gårdeiere og beboere en generell informasjon om særtrekk for murgårdene i Oslo og hvilken betydning disse har for brannsikkerheten, hva som kan gå galt ved branner i murgårder, tiltak for å bedre brannsikkerheten, økonomiske gevinster ved brannteknisk oppgradering og hvilke brannsikringstiltak som ble vurdert å gi mest personsikkerhet ved brann. Det ble også gitt en innføring i de lovverk som omhandler brannsikkerhet i eldre murgårder. August 2007 Side 10 av 97

11 Rapporten ble sendt ut til alle eiere av murgårder som man hadde oversikt på. I tillegg har rapporten fortløpende blitt delt ut til gårdeiere og beboere ettersom det har blitt gjennomført befaringer i de enkelte murgårdene (Fase 2). Gjennom prosjektets gang har fått mange positive tilbakemeldinger fra både rapportens hovedmålgruppe (eiere og beboere) og fra folk i det brannfaglige miljøet. Rapporten ble forsøkt skrevet på en lettlest og forståelig måte, og med en klar kapittelinndeling slik at det skulle være enkelt å finne den informasjonen man var ute etter. Tilbakemeldingene tyder på at man har lyktes med dette. Dersom rapporten skulle ha blitt skrevet i dag, ville den nok stort sett ha blitt utført på samme måte. Bevaringsinteresser er derimot ett tema som trolig ville ha blitt mer vektlagt i dag. For å imøtekomme behovet for bevaringsvennlig brannsikring ville sprinkleranlegg/stasjonære slokkeanlegg ha blitt omtalt i større grad som et svært aktuelt brannsikringstiltak i tilfeller med sterke bevaringsinteresser. 2.6 Plakat og brosjyre for varsling av befaringer: For å kunne varsle etatens befaringer i murgårdene på en enkel måte ble det laget en plakat som kunne henges opp på oppslagstavler/ved postkasser i de enkelte oppganger. Plakaten i A3-format har et iøynefallende bilde og informerer om dato og klokkeslett for befaringen. Bilde 6: Plakat i oppgang for varsling av befaring. Som et tillegg til plakaten ble det også utarbeidet en informasjonsbrosjyre til de enkelte beboerne. Dette er en kortfattet utgave av informasjonsrapporten og har blitt lagt i alle postkasser ved varsling av den enkelte murgård. Hensikten med brosjyren har vært å vekke interessen til eier/beboere i forkant av etatens besøk, samt å gi mer informasjon enn det som fremgår av plakaten. August 2007 Side 11 av 97

12 Brosjyren gir informasjon om hvorfor etaten ønsker å besøke de eldre murgårdene i Oslo, viktige spørsmål rundt brannsikkerhet som beboere kan tenke over/gjøre noe med, samt de vanligste årsaker til brann med fokus på bl.a. påsatte branner. Brosjyren har også en egen sjekkliste for beboere. Formålet med denne brosjyren er å informere om hvordan hver enkelt beboer kunne bidra til å redusere faren for brann og begrense skadene dersom en brann eventuelt skulle oppstå. har ikke fått så mange tilbakemeldinger om plakaten og brosjyren, men erfaringen er at de har fungert svært bra. Anslagsvis har eiere/beboere møtt opp til tidspunktet for befaringen (kun varslet ved hjelp av plakat og brosjyre) i mer enn 90 % av tilfellene, alternativt har eier/styreleder gitt tilbakemelding om at varslet tidspunkt ikke passer og man har da avtalt nytt tidspunkt. I de resterende tilfellene har man måttet varslet flere ganger eller evt. tatt direkte kontakt pr. telefon for å avtale befaring. 2.7 Utarbeidelse av kontrollskjema: For å kunne bruke et minimum av tid til å skrive rapporter fra befaringene i de enkelte murgårder, besluttet etaten å utarbeide et kontrollskjema (vedlegg 1). Tanken var at utfyllende kontrollpunkter i seg selv ville gi mye informasjon om hvilke forhold som er viktige å vurdere mht. brannsikkerhet i en eldre murgård og at bruk av tall- og bokstavkoder for å kvittere ut de enkelte kontrollpunktene skulle gjøre det raskt å benytte (lite skrivearbeid). Det ble også laget et merknadsfelt hvor det kunne gis utfyllende kommentarer ved behov. Kontrollskjemaet har til hensikt å kontrollere følgende hovedpunkter: Hvilke muligheter folk har til å komme seg ut av bygget ved brann (antall rømningsveier pr. boenhet i bygget og kvaliteten på disse). Byggets tilstand mht. å kunne hindre brannspredning mellom de forskjellige bruksenhetene/områdene (branncellene) i bygget. Om bygget er sikret mot ildspåsettelse (avlåsing av fellesarealer og ryddighet i/rundt bygget). Er det forhold i bygget som kan hindre effektiv slokke- og redningsinnsats (kjørbar adkomst til bygget, fremkommelighet rundt og i bygget, uforsvarlig oppbevaring av brannfarlig vare m.m.). For å kontrollere disse hovedpunktene legger kontrollskjemaet opp til befaring i portrom, gårdsrom, kjeller, trapperom, råloft og evt. andre fellesarealer i bygget. Befaring i boenheter har kun blitt gjennomført et fåtall ganger etter oppfordring fra beboere. I løpet av prosjektets Fase 2 ble det erfart at kontrollskjemaet var for svakt formulert mht. å forklare at de aller fleste påpekte forhold faktisk er brudd på brannlovgivningen. På det tidspunktet man utarbeidet skjemaet var prosjektgruppen usikker på hvilke forhold man kom til å møte i murgårdene. Det ble derfor brukt begrep som Tiltak anbefales og Tiltak nødvendig i kontrollskjemaet. Ofte har styreledere i sameier og borettslag vært med på befaringene og fått mye muntlig informasjon i tillegg til skjemaet. Disse har ofte forstått behovet for/kravet til brannsikringstiltak, men har fått vanskeligheter med å få gjennomslag for brannsikringstiltak på generalforsamlinger da øvrige beboere som regel har oppfattet vårt kontrollskjema som en rekke anbefalinger. August 2007 Side 12 av 97

13 For å prøve å rette opp i dette ble dokumentet Forklaring til kontrollskjemaet for Brannsikker bygård utarbeidet (vedlegg 2). Hensikten med dette var hovedsakelig å tydeliggjøre ovenfor leserne av kontrollskjemaet at de påpekte forhold i de aller fleste tilfeller er avvik i forhold til kravene i brannlovgivningen. Dersom kontrollskjemaet skulle ha vært utarbeidet i dag ville sistnevnte forhold vært den største endringen, dvs. at skjemaet ville ha vært mer tydelig i forhold til hva som er brudd på kravene i brannlovgivningen (avvik). 2.8 System for arkivering av kontrollskjemaer: Kontrollskjemaet for hver enkel murgård har blitt lagret som en Excel-fil og det da snakk om mange filer som innholder informasjon om hvordan tilstanden er i den enkelte bygning. Etaten innså tidlig at man måtte ha et verktøy for å hente ut informasjon om den branntekniske tilstanden i murgårdene samlet sett. Dette innebar at informasjonen som lå i hvert enkelt kontrollskjema måtte samles i én felles database. Det minst ressurskrevende ville ha vært dersom et dataprogram tok seg av denne innsamlingen av data. Etaten innhentet tilbud på et helhetlig dataprogram innledningsvis i prosjektet, men kostnad og leveringstid gjorde at dette ikke var et alternativ på det tidspunktet. Mangelen på et slikt dataprogram gjorde at etaten utarbeidet enkle systemer basert på Excelfiler (én fil pr. murgård) som er sortert i mapper. Innsamling av data fra disse filene og overføring av dataene til en felles Excel-fil har foregått manuelt. Dette har vært et tungvindt og tidkrevende arbeid. Et eget dataprogram utviklet for å imøtekomme prosjektets behov har derfor vært et savn og ville ha vært et viktig punkt dersom prosjektet skulle ha startet på nytt i dag. August 2007 Side 13 av 97

14 3 EVALUERING AV FASE 2 BEFARINGER I MURGÅRDSBEBYGGELSEN 3.1 Generelt om Fase 2: Hovedoppgaven i prosjektets Fase 2 var å gjennomføre befaringer i samtlige eldre murgårder i Oslo med boligformål. Disse befaringene har hatt 2 hovedformål: Å møte eiere og beboere i gårdene og gi de en grunnleggende vurdering av brannsikkerheten i deres murgård og generell informasjon om brannsikkerhet. Avvik i forhold til krav i brannlovgivningen har blitt synliggjort i kontrollskjema som er utarbeidet for hver enkelt murgård. Å kartlegge brannsikkerheten i hver enkelt murgård slik at man har et grunnlag for å gjøre en samlet brannrisikovurdering av de eldre murgårdene i Oslo. Omfanget av befaringene har begrenset seg til fellesarealer i murgårdene, dvs. at man ikke har vært inne i leiligheter med mindre dette har vært ønskelig fra eier/beboer. 3.2 Befaringer i eldre murgårder prioritering av østkanten: Etaten prioriterte å starte opp med befaringer i eldre murgårder på østkanten. Bakgrunnen for dette var at statistikken for murgårdsbranner i Oslo viste at det hadde vært flere branner i østkantgårdene enn i vestkantgårdene. Nevnte statistikk var basert på små og mellomstore branner i perioden Et annet forhold som gjorde at man prioriterte å starte på østkanten var forskjellene i byggeskikk for de eldre murgårdene. I vestkantgårdene er det vanlig med direkte tilgang til to trapperom/rømningsveier fra hver boenhet (hovedtrapp og kjøkkentrapp ), mens leiligheter i østkantgårdene kun har direkte tilgang til ett trappeløp/rømningsvei. Forskjellen i antall trapperom/rømningsveier gjør at østkantgårdene i utgangspunktet har lavere personsikkerhet ved brann. Dette kombinert med flere branner på østkanten gjorde at det var nødvendig å prioritere østkantgårdene. Den samme vurderingen ville ha blitt gjort i dag også. 3.3 Produksjon/antall befaringer: Befaringer i de eldre murgårdene (Fase 2) startet på østkanten i slutten av november i 2002 med 5 ansatte. Etter hvert som stadig flere gårder fikk besøk økte også behovet for å ta imot henvendelser fra eiere og beboere. 1 av disse 5 ansatte fikk derfor gradvis en heltids kontorjobb for å håndtere muntlige og skriftlige henvendelser, styring av prosjektet og behandling av mer tidkrevende saker som følge av gjennomførte befaringer. I løpet av januar 2004 skjedde det en delvis utskifting av de ansatte som jobbet med prosjektet. Det var fortsatt 5 ansatte som jobbet med prosjektet etter dette. Prosjektet ble nedbemannet til 3 personer den 1. oktober Dette var situasjonen frem t.o.m. desember 2005 da befaringene i murgårdene ble avsluttet. August 2007 Side 14 av 97

15 Et forhold som har påvirket produksjonen er mengden av branntekniske avvik som har blitt avdekket ved de enkelte befaringer. Etatens erfaring er at innredning av leiligheter på loft generelt sett begynte tidligere i murgårdene på vestkanten enn på østkanten. En annen erfaring er at de branntekniske krav som ble stilt i byggesakene som omhandlet loftsinnredning i mindre grad har blitt ivaretatt i murgårdene på vestkanten. Dette har generelt sett medført mer tidkrevende arbeid for hver enkelt gård på vestkanten. Befaringer av vestkantgårder er hovedsakelig gjennomført i perioden Noen eldre murgårder har av forskjellige grunner blitt utelatt fra prosjektet (befaring er ikke gjennomført): 29 gårder har blitt varslet 2 eller flere ganger uten at noen har møtt opp. 7 gårder har vært under rehabilitering (ubebodde). 5 gårder har vært fraflyttet/ubebodde. Produksjon (antall murgårder) pr. måned, nov.02 des.02 jan.03 feb.03 mar.03 apr.03 mai.03 jun.03 jul.03 aug.03 sep.03 okt.03 nov.03 des.03 jan.04 feb.04 mar.04 apr.04 mai.04 jun.04 jul.04 aug.04 sep.04 okt.04 nov.04 des.04 jan.05 feb.05 mar.05 apr.05 mai.05 jun.05 jul.05 aug.05 sep.05 okt.05 nov.05 des.05 Tabell 1: Oversikt på hvor mange murgårdsadresser som er befart pr. måned. Det store antallet i mars 2004 skyldes at det ble gjennomført befaringer i Torshov-kvartalene (ett kvartal har samme som regel samme eier, noe som medførte at mange adresser ble tatt på hver enkelt befaring). 3.4 Eiere og beboere - Respons, holdninger og kunnskap: Tidspunkt for befaringene har i hovedsak blitt varslet ved bruk av oppslag (plakat) ved postkasser eller på inngangsdør til gården, samt at det har blitt lagt brosjyrer i postkassene til hver enkelt beboer. På bakgrunn av denne varslingen har etaten stort sett alltid (anslagsvis mer enn 90 %) blitt tatt imot av beboere i gården og/eller representanter for styret. I leiegårder hvor gårdeier ikke selv bor i gården har gårdeier i mange tilfeller ikke blitt varslet om befaringen av sine leietakere. Til tross for dette har som regel etaten fått tilgang til slike leiegårder da beboere har møtt opp til varslet tidspunkt. August 2007 Side 15 av 97

16 Folk som har møtt opp på befaringene har som regel hatt stor interesse av å få en vurdering av brannsikkerheten i sin bygning. Etter hvert som man innser at det kanskje må gjøres omfattende brannsikringstiltak i bygget, blir det som regel tydelig at det er liten vilje til å investere penger i brannsikkerhet. Det er sjelden at folk har hatt erfaring med brann og en vanlig holdning er at dette skjer ikke meg. Investering i brannsikring oppleves derfor kanskje som en unødvendig bruk av penger. I hvilken grad det totalt sett er gjennomført brannsikringstiltak som følge av etatens befaringer er ikke kjent (se for øvrig kapittel 9.4). Prosjekt Brannsikker bygård har vært et informasjonsprosjekt og man har derfor i svært liten grad hatt noen oppfølgning av avvik påpekt i kontrollskjema. Det er derimot mange som har vært i kontakt med etaten i etterkant av befaringene og som har gitt tilbakemeldinger om at tiltak er gjennomført, evt. med spørsmål om hvordan de bør gå frem for å utbedre branntekniske avvik påpekt i våre kontrollskjema. I løpet av prosjektets Fase 2 ble det tydelig at kontrollskjemaet var for svakt formulert. Man fikk tilbakemeldinger fra borettslag og sameier hvor personer som hadde vært med på befaringen og fått forståelse for behovet (dvs. lovverkets krav) for å gjennomføre brannsikringstiltak i bygget. De samme personene hadde derfor foreslått brannsikring som en sak på generalforsamlingen i borettslaget/sameiet, men man fikk ikke gjennomslag for saken fordi flertallet av de stemmeberettigede kun oppfattet vårt kontrollskjema som en rekke anbefalinger. Etaten ønsket ikke å gjøre endringer på kontrollskjemaet slik at man fikk flere versjoner av dette. Man måtte derfor utarbeide et vedlegg til kontrollskjemaet (se vedlegg 2) for å forklare at de påpekte branntekniske forhold faktisk er avvik ift. krav i brannlovgivningen. En annen erfaring fra prosjektet er at viktige krav i brannlovgivningen er svært lite kjent for folk flest, med unntak av kravet om røykvarsler og slokkeutstyr i alle boliger. Prosjektet har hatt som mål å informere om viktige krav i brannlovgivningen, men dette har nok kun nådd en svært begrenset andel av beboerne i murgårdene. Dårlig kjennskap til brannlovgivningen tilsier at det må gjøres mer lokalt/nasjonalt for å formidle kunnskap blant om de viktigste bestemmelsene. Det virker videre som om personer som kjøper leiligheter i eldre murgårder har stor tiltro til kunnskaper hos meglere og takstmenn. Når brannsikkerhet ikke blir nevnt som en mangel i takstrapporter og prospekter, velger folk å tro at brannsikkerheten i bygget er i orden (det er meget sjelden at brannsikkerhet i det hele tatt blir omtalt). I denne sammenheng kan det nevnes at etaten har avdekket flere loftsleiligheter som er omsatt på boligmarkedet og som ikke er byggemeldt (dvs. ulovlig) iht. Plan- og bygningsloven. Andre eksempler er loftsleiligheter som er søkt innredet, men som ikke innehar brukstillatelse (dvs. at bruk/beboelse ikke er tillatt) eller ferdigattest, uten at dette er opplyst for kjøper. Man skulle tro at takstmenn og meglere burde avklare slike grunnleggende forhold ved salg av leiligheter. Dersom brannsikkerhet blir et tema ved kjøp og salg av leiligheter i eldre murgårder vil dette trolig medføre en mye større bevissthet hos både selgere og kjøpere, samt at de som har investert i brannsikkerhet vil få igjen for dette i form av en økt salgssum/verdi på leiligheten. har opplevd at det er sterke interesser om å bevare originale og vakre detaljer i murgårdene. Innledningsvis trodde man at disse bevaringsinteressene var sterkest hos Byantikvaren og Riksantikvar, men etatens erfaring er at disse interessene er vel så sterke blant eiere og beboere. Som oftest er det de samme bygningsdelene man ønsker å bevare som også utgjør de største branntekniske svakhetene i bygget. Krav til brannsikkerhet og ønsker/krav om bevaring er slike tilfeller motstridende ut i fra tradisjonell tenkning. Dette August 2007 Side 16 av 97

17 tilsier at nytenkning og løsninger for bevaringsvennlig brannsikring av eldre murgårder er noe man må ha fokus på fremover. 3.5 Samarbeidspartnere i Fase 2: I forbindelse med befaringene i de eldre murgårdene har hatt et fast samarbeid med Plan- og bygningsetaten, de største forsikringsselskapene (samt Finansnæringens hovedorganisasjon - FNH) og Oslo Politidistrikt. Samarbeidet med Oslo Politidistrikt har vært i form av at samtlige kontrollskjemaer som er utarbeidet for gårdene har blitt oversendt. Hensikten har vært at dette skal være til hjelp ved etterforskning av evt. branner i de enkelte murgårdene. Samarbeidet med de største forsikringsselskapene (Gjensidige, If Skadeforsikring, Vesta og Sparebank 1 Forsikring) har også basert seg på at informasjon om den branntekniske tilstanden i hver enkelt gård (kontrollskjemaene) har blitt gjort tilgjengelig. Kontrollskjemaene er distribuert gjennom FNH. Hensikten med dette har vært at dette skal være til hjelp for selskapene å vurdere brannrisikoen hos sine kunder, samt et økt fokus på brannsikkerhet fra forsikringsselskapenes side. Man har også tipset forsikringsselskapene når man har avdekket forhold som innebærer stor sannsynlighet for branntilløp m.m. Plan- og bygningsetaten (PBE) har ikke fått tilsendt informasjon om hver enkelt gård. Derimot er mange enkeltsaker med avvik/mistanke om avvik ift. Plan- og bygningsloven oversendt til PBE for videre oppfølging. Dette er typisk saker hvor det e avdekket ulovlige bruksforhold eller hvor det er avdekket branntekniske avvik ift. krav som er stilt ifm. pågående byggesaker. Eksempler på ulovlige bruksforhold er f.eks. leiligheter på loft og i kjeller, seksjonerte leiligheter, bruksendringer m.m. som ikke det ikke er søkt om tillatelse til. Det er også oversendt saker til PBE hvor det anmodes om at ferdigattest trekkes og byggesaken gjenåpnes. Dette er tilfeller hvor ferdigattest er gitt de senere år, på tross av at branntekniske krav i byggesaken ikke er ivaretatt - ofte pga. feilaktige opplysninger fra utbygger. En oppsummering av saker oversendt til PBE er gitt i kapittel 6.7. August 2007 Side 17 av 97

18 4 INFORMASJONSTILTAK IFM. PROSJEKTET 4.1 Generelt: Prosjekt Brannsikker bygård har siden begynnelsen vært tenkt som et informasjonsprosjekt. Selve befaringene har vært brukt for å gi muntlig informasjon om brannsikkerhet generelt og om brannsikkerheten i den enkelte murgård. Denne informasjonen har blitt gitt til eiere og beboere som har vært med på befaringene. Kontrollskjemaet som har blitt utarbeidet for hver enkelt gård og sendt til eier/styreleder informerer om avvik ift. krav i brannlovgivningen. Det har også blitt gitt mye direkte informasjon/veiledning i etterkant av befaringene pga. mange henvendelser på telefon og e-post fra eiere og beboere i murgårdene. Det har også vært en del henvendelser fra eiere og beboere i andre typer bygninger som bl.a. antas å ha hatt tilknytning til prosjektets utspill i media. Som det fremgår videre i dette kapittelet er det også gjennomført en rekke andre informasjonstiltak utover den obligatoriske informasjonen til hver enkelt murgård. Oversikten viser at informasjonstiltakene ifm. prosjektet har truffet meget bredt. 4.2 Saker i media og tidsskrifter: har aktivt brukt media for å formidle informasjon om prosjektet og om brannproblematikken knyttet til eldre murgårder. Det har også vært en del henvendelser fra media om enkeltsaker eller om prosjektet generelt. Nedenfor følger en oversikt over prosjektets omtale i media: Ullern Avis/Akersposten: Artikkel ifm. utsending av informasjonsrapporten til de enkelte murgårder og oppstarten av befaringer i eldre murgårder. NæringsEiendom, nr : Artikkel om prosjektet rettet mot eiere av leiegårder, samt om brannsikringen av Valkyriegata Aftenposten: Artikkel om etatens bruksnektelse i Hausmania og pålegg om retting av branntekniske avvik i nærliggende eiendommer (resultat av befaring ifm. prosjektet) Aftenposten: Eksempler på hvilke forhold som blir avdekket ved befaringene Aftenposten: Uttalelse ifm. brann i eldre murgård (Trondheimsveien 6) hvor befaring var gjennomført en uke tidligere Aftenposten: Artikkel om brannsikringen av den (tidligere) kommunalt eide murgården Valkyriegata 21 (se kapittel 4.6 og 5.2). Artikkelen gikk spesielt inn på sprinkleranlegg som var ryggmargen i den branntekniske løsningen. Bolig og Miljø, nr : Artikkel om prosjektet, samt brannsikringen av Valkyriegata 21. Bolig og Miljø er et magasin som sendes til alle tillitsvalgte og vaktmestere i borettslag og boligselskaper forvaltet av OBOS, OBOS Eiendomsforvaltning AS, Centrum Eiendomsbestyrelse AS og Forvaltor AS (opplag ca ) Aftenposten: Notis om prosjekt Brannsikker bygård og en sterk nedgang i antall branner Gjensidige Forsikrings Intranett: Artikkel om prosjektet og forhold som avdekkes ved befaringene, samt beskrivelse av befaring/avdekkede forhold i en eldre murgård (forsikret av Gjensidige). August 2007 Side 18 av 97

19 Aftenposten: Én artikkel om hvilke branntekniske forhold som prosjektet hadde avdekket frem til dette tidspunktet, én artikkel om en eldre murgård som har gjennomført gode brannsikringstiltak og én artikkel om hvilke brannsikringstiltak som kan gjøres i eldre murgårder Aftenposten: Utspill fra stortingsrepresentant Heiki Holmås på bakgrunn av artikkel om prosjektet/de eldre murgårdene den Forslag om tiårs vedlikeholdsplan mot brann Aftenposten: Generelt om prosjektet ifm. fokus på el-sikkerhet i murgårdene VG: Generelt om prosjektet, problematikk i murgårdene og Gjensidige om forsikringsselskapenes synspunkter på eldre murgårder Dagsavisen: Artikkel om mer fokus fra forsikringsbransjen på brannsikkerhet og justering av forsikringspremier i murgårder på bakgrunn av prosjektet Gjensidige Forsikrings Intranett: Artikkel om uformell branntest av containerbod beregnet for beholdere for husholdningsavfall (se kapittel 5.4) TV2: Intervju i forkant av befaring i eldre murgård i Skippergata (antatt bordellvirksomhet). OSLO/NÅ, Juni 2004: Artikkel om prosjekt Brannsikker bygård, samt om samarbeidsprosjektet for brannsikring med bl.a. sprinkleranlegg i murgården Valkyriegata Østlandssendingen: Om Valkyriegata 21 og bruk av sprinkleranlegg som brannsikringstiltak i eldre murgårder, samt generelt om brannproblematikken i eldre murgårder Aftenposten: Artikkel om prøveprosjekt for telefon-varsling om brann til beboere fra 110-sentralen og litt om eldre murgårder Aftenposten: Artikkel om branntekniske avvik som avdekkes ved befaringene, Gamle bygårder er brannfeller. OSLO/NÅ, November 2004: Artikkel om og arbeidet som etaten utfører. Artikkelen om etaten er flettet sammen en beboers skildring av brannen i Fredensborgveien 41 (eldre murgård) i Prosjekt Brannsikker bygård blir omtalt spesielt i artikkelen Østlandssendingen: Intervju om originale trapperomsdører i eldre murgårder, samt reportasje om branntesten av en slik original dør som ble gjennomført på Norges branntekniske laboratorium den (se kapittel 4.7). Beboermagasinet BoBra, nr : Artikkel om enkle tiltak som beboere kan gjennomføre for å forebygge brann og grunnleggende brannsikringstiltak i den enkelte boenhet. Beboermagasinet BoBra utarbeides av Boligbygg Oslo KF og sendes til alle boenheter som de forvalter (opplag ) Aftenposten, Branndør stod åpen : Nyhetssak om brannen i brannen i Lofotgata 4 (eldre murgård) hvor manglende dørpumper på trapperomsdører var medvirkende til utfallet av brannen. I denne sammen omtales prosjektet og viktigheten av dørpumper på trapperomsdører Boligmagasinet Ny bolig : Artikkel om prosjektet og branntekniske forhold i murgårdsbebyggelsen Dagsavisen, Halvparten av Oslo bygårder er brannfeller : Nyhetssak med omtale av prosjektet og branntekniske forhold i murgårdsbebyggelsen. Saken ble skrevet ifm. raset i Trondheimsveien 6 (murgården brant i 2003). har vært aktive ift. å formidle informasjon om prosjektet gjennom media, men kunne nok ha vært flinkere til å gå ut i media forbindelse med de brannene som har forekommet i murgårdene. August 2007 Side 19 av 97

20 Media har en tendens til å kun fokusere på brannårsaken i sine reportasjer/artikler. Etaten burde derfor ha gått aktivt ut i media og informert om årsaken til konsekvensen (hvilke branntekniske forhold som gjør at det går galt eller bra). Dette ville trolig ha gitt prosjektets målgruppe en bedre forståelse for brannproblematikken i de eldre murgårdene. 4.3 Artikler i fagtidsskrifter: har også blitt intervjuet ifm./skrevet artikler i forskjellige fagtidsskrifter. Dette har ikke vært informasjon rettet mot prosjektets målgruppe (eiere og beboere i eldre murgårder), men mot det brannfaglige miljøet generelt og andre aktører som kan være med å bidra til bedre brannsikkerhet i de eldre murgårdene. Her følger en oversikt over artikler: Fagtidsskriften Låsesmeden, nr : Artikkel om prosjektet rettet mot leverandører av dører og porter, dørpumper til trapperomsdører, låsesystemer og callinganlegg m.m.. Hensikten var å få fokus på tiltak som kan hindre brannspredning til trapperom/rømningsvei (dører og dørpumper), samt tiltak for å forebygge påsatt brann (hindre tilgang for uvedkommende i bygget). Fagtidsskriften Låsesmeden, nr : Oppfølging av tidligere artikkel i samme fagtidsskrift. Fagtidsskriften Brannmannen, nr : Artikkel med generell informasjon om prosjekt Brannsikker bygård, herunder hva som er gjort i prosjektets fase 1 og hva som skal gjøres videre i prosjektet. Artikkelen omtalte også informasjonsrapporten som ble utarbeidet i fase 1 og at denne var tilgjengelig på etatens internettsider. Fagtidsskriften Brannmannen, nr : Artikkel om prosjektets status og erfaringer etter å ha gjennomført ca. 400 befaringer på daværende tidspunkt. Fagtidsskriften BYGGaktuelt, nr : Artikkel om prosjektet og brannproblematikken i murgårdene. Fagtidsskriften Fortidsvern, nr : Artikkel om den bevaringsvennlige brannsikringen av Valkyriegata 21. Fagtidsskriften Brannmannen, nr : 3-siders artikkel om formål, forutsetninger, fremgangsmåte, brannfaglige vurderinger, valgte brannsikringstiltak m.m. ifm. brannsikringen av Valkyriegata 21. Fagtidsskriften Brann & Sikkerhet, høsten 2004: Artikkel om dårlig sikring mot ildspåsettelse, med statistikk fra prosjektets befaringer i eldre murgårder i Oslo. Det svenske Fagtidsskriften Sirenen, nr : Artikkel om brannproblematikken med de eldre murgårdene i Oslo og jätteprojektet Brannsikker bygård. Fagtidsskriften Brannmannen, nr : Artikkel om prosjektets branntest hos Norges Branntekniske Laboratorium av en representativ original trapperomsdør fra en eldre murgård. Fagtidsskriften Brann & Sikkerhet, nr : Artikkel om prosjektets branntest av en original trapperomsdør hos Sintef NBL. 4.4 s internettsider: I forbindelse med oppstarten av befaringer i de eldre murgårdene begynte man også å legge informasjon ut på etatens internettsider under Brannsikker bygård : I første omgang ( ) ble informasjonsrapporten som PDF-fil lagt ut på sidene. Etter å ha gjennomført befaring i ca. 400 gårder ( ) la man ut en nyhetssak hvor man viste eksempler fra befaringer (bilder) som man ikke ønsker å avdekke. August 2007 Side 20 av 97

21 Den ble innledende informasjon om brannsikringen av Valkyriegata 21 lagt ut på sidene. Den la prosjektet ut en sak om brannsikringen av Bjerregaards gate 66 (privat sameie) som er en av de første eldre murgårdene i Oslo som har installert sprinkleranlegg. Norges Byggforskningsinstitutt (Byggforsk) skrev en evalueringsrapport av brannsikringen i gården og denne ble også lagt på våre sider. Den ble Veiledning for tiltakshaver/søker Loftsinnredning/oppgradering av eldre murgårder ( Loftsveiledningen ) lagt ut på prosjektets sider. Denne hadde tidligere kun ligget under Farlig gods og byggesak etatens internettside. Den la etaten ut en forklaring til kontrollskjemaet for Brannsikker bygård. Bakgrunnen for dette var at man fikk tilbakemeldinger om at det var usikkerhet i målgruppen om hvordan våre kontrollskjemaer skulle tolkes, mye pga. at man valgt noe svake/forsiktige formuleringer når man utarbeidet kontrollskjemaet i slutten av Den ble informasjon om Eiendoms- og byfornyelsesetatens tilskuddsordning Gratis utbedringsveiledning for bygning lagt ut på prosjektets sider. Informasjonsskriv om tilskuddsordningen har for øvrig blitt vedlagt ved utsending av prosjektets kontrollskjemaer siden Den ble informasjon om branntestingen av en representativ original trapperomsdør fra en eldre murgård lagt ut på sidene. Testrapporten fra Norges Branntekniske Laboratorium ble også lagt ut på nettsidene. Den la etaten ut en sak om brannen i Lofotgata 4 (eldre murgård) hvor manglende dørpumper på trapperomsdører var medvirkende til utfallet av brannen. Prosjektets målgruppe må antas å ha liten/moderat kunnskap om krav til brannsikkerhet og hvilke brannsikringstiltak som finnes. Innledningsvis i prosjektet hadde derfor etaten tanker om å lage nettsider med mye informasjon om bl.a. de forskjellige brannsikringsprodukter (herunder rådgivertjenester) og med henvisninger til fellesorganer/-organisasjoner for leverandører av de forkjellige produktene. Dette ble ikke realisert, men ville nok ha vært et godt hjelpemiddel for de som ønsker å gjennomføre brannsikringstiltak i sin gård. Ut i fra henvendelser fra målgruppen i løpet av prosjektet er nok dette et informasjonstiltak som etaten bør vurdere å gjennomføre. 4.5 Foredrag ved kurs og seminarer: har også formidlet mye informasjon gjennom foredrag om prosjektet og de eldre murgårdene på forskjellige seminarer/kurs/møter. Foredrag har blitt holdt etter forespørsel fra eksterne eller andre avdelinger og seksjoner i etaten. Her følger en oversikt over de foredrag som er holdt (foredrag internt i etaten er ikke oppført): : Informasjonsmøte med store eiendomsforvaltere/forretningsførere på Hovedbrannstasjonen hvor det ble gitt informasjon om murgårdsbebyggelsen og prosjektet : Besøk hos Trondheim brannvesen i etterkant av kvartalsbrannen. Etatens arbeidsmetoder og vurderinger ifm. prosjekt Brannsikker bygård ble presentert. Januar 2003: Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder ved årsmøte for takstmenn (arrangør Norsk byggvurdering og takstinstitutt AS) : Foredrag om prosjektet/branntekniske svakheter avdekket i eldre murgårder på Brannvernkonferansen Etaten hadde også egen stand med informasjon om prosjektet på konferansen : Foredrag om prosjektet og brannsikringen av Valkyriegata 21 på seminar (arrangør Skansen Consult). August 2007 Side 21 av 97

22 : Foredrag om etaten og prosjektet på seminar med deltakelse fra sameier, borettslag og større eiendomsbesittere (arrangør OPAK) : Foredrag om prosjektet og brannsikringen av Valkyriegata 21 på Forum for bygningsmessig brannvern (FBB). Deltakelse fra brannrådgivere og arkitekter som driver brannteknisk prosjektering og : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgård ved internt assurandørkurs i Gjensidige Forsikring (region øst), samt felles befaring i eldre murgård (forsikringskunde) : Nytt foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder ved årsmøte for takstmenn (arrangør Norsk byggvurdering og takstinstitutt AS) : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder for ansatte ved hovedkontoret til Gjensidige Forsikring : Foredrag om prosjektet ved Brannsjefskonferansen : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder på Nordisk forebyggende konferanse i Malmø : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder til eiere/beboere/forretningsførere ved seminar på hovedbrannstasjonen : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken for forsikringskunder (styreledere, forretningsførere og gårdeiere) ved Sikkerhetsaften hos Gjensidige Forsikring : Besøk hos Bergen brannvesen. Presentasjon av prosjektet (arbeidsmetoder, vurderinger og resultater) og diskusjon rundt forbedringspotensiale ved oppstart av tilsvarende arbeid/prosjekt i Bergen : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgårder ved seminar for større eiendomsbesittere (arrangør Securinet) : Foredrag for vaktmestere/brannvernledere i KLP Eiendom : Foredrag om prosjektet og brannproblematikken i eldre murgård ved internt kurs for underwriters og assurandører (fra hele landet) i If Skadeforsikring : Foredrag på seminar for brannvernledere i særskilte brannobjekter arrangert av NOHA. Det er også holdt foredrag ved en rekke interne kurs for ansatte og nyansatte på beredskapsavdelingen, for nyansatte på brannforebyggende avdeling, samt ved årsseminarer for brannforebyggende avdeling. Det har også blitt gjennomført presentasjoner ved flere informasjons-/arbeidsmøter med representanter for forsikringsbransjen. 4.6 Brannsikker bygård Valkyriegata 21 : innså tidlig i prosjektet at sterke bevaringsinteresser i eldre murgårder (se kapittel 7), både fra eiere/beboere og Byantikvaren, er en utfordring/hindring ift. brannsikring med tradisjonelle brannsikringstiltak (bygging av brannceller - dvs. utskifting av trapperomsdører, oppgradering av etasjeskillere, evt. gjenmuring av enkelte vinduer m.m.). Prosjektgruppen ønsket å vise (informere) målgruppen fleksibiliteten ift. valg av løsninger for brannsikring som funksjonskravene i gjeldende forskrifter åpner for. På bakgrunn av dette ble underprosjektet Brannsikker bygård Valkyriegata 21 oppstartet. Målsetningen med underprosjektet var å ta utgangspunkt i en bestemt murgård og komme frem til nye brannsikringstiltak som i størst mulig grad skulle ivareta bevaringsinteresser ( bevaringsvennlig brannsikring ). Videre skulle vurderinger, erfaringer og løsninger fra August 2007 Side 22 av 97

Brannsikring av gamle bygårder

Brannsikring av gamle bygårder Brannsikring av gamle bygårder Erfaringer fra prosjekt Brannsikker bygård i Oslo Daniel Johansen Oslo brann- og redningsetat Temaer for presentasjonen: Kort om prosjekt Brannsikker bygård. Branntekniske

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT Juli 2010 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Sammendrag... 2 Forutsetninger... 3 1.1 Eiendomsinformasjon... 4 1.2 Branntekniske grunnlagsdata... 5 1.3 Bæresystem, etasjeskiller

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008

Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Branner og regelverk Evaluering av branner i 2008 Sjefingeniør Anders Arnhus Forebyggende samfunnsoppgaver DSB Forkortet versjon for bruk på brannvesenseminar 2009 Antall Antall boligbranner fordelt pr

Detaljer

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER

VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER VEILEDNING - LOFTSINNREDNING/OPPGRADERING AV ELDRE MURGÅRDER Blankett nr 72-0566 Virkeområde Veiledningen omfatter innredning av leiligheter på loft og i kjeller i eldre murgårder. Den gjelder også for

Detaljer

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger

Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Driftsfasen vs. Byggets forutsetninger Hvordan drifte kommunale bygninger i hht brannforutsetningene? Vil ny Forebyggende forskrift endre noe på det? Tønsberg 05.05.2014 fagleder miljø og brann Karsten

Detaljer

Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF

Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF Hvem er Boligbygg? Oslo og Norges største boligutleier Eier, drifter og forvalter alle

Detaljer

Brannsikker bygård. -prioritering av sikringstiltak-

Brannsikker bygård. -prioritering av sikringstiltak- Brannsikker bygård -prioritering av sikringstiltak- Prosjektgruppa Brannsikker bygård Oslo brann- og redningsetat 2002 Brannsjefens ord Det har vært mange dramatiske branner i de gamle bygårdene opp gjennom

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER?

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? 1/5 NR. 9/2005 DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? ANSVAR FOR BRANNSIKKERHETEN I EIENDOMMENE Alminnelige plikter Loven pålegger en alminnelig aktsomhetsplikt for å forebygge brann, eksplosjon

Detaljer

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013

Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Avvikslukking - hvor begynner vi? OSLO 14. februar 2013 Et kort overblikk over prosessen Dagens tilstand slik vi kjenner den Beskrivelse av hvordan det skal være Avdekke forhold som ikke stemmer med beskrivelsen

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære? l

Branner i byggverk hva kan vi lære? l Branner i byggverk hva kan vi lære? l Kl 1015 Sjefingeniør Anders Arnhus, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Hvorfor DSB undersøker branner:

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

B) Opptak av navnefortegnelse Det ble foreslått å anse de innleverte navnesedler som bevis for at vedkommende eier var tilstede.

B) Opptak av navnefortegnelse Det ble foreslått å anse de innleverte navnesedler som bevis for at vedkommende eier var tilstede. Protokoll fra ordinært sameiermøte i Tøyenbygg 1 Sameiet Dato 29.04.2013 Kl. 18:00. Møtested: Kjellerlokale i Monradsgate 17 A. Tilstede var 8 seksjonseiere og 3 med fullmakt til sammen 11 stemmeberettigede.

Detaljer

Internkontroll i borettslag og sameier

Internkontroll i borettslag og sameier Oslo kommune Brann- og redningsetaten Brannforebyggende avdeling Internkontroll i borettslag og sameier - Enkelt og lønnsomt Å INNFØRE OG UTØVE INTERNKONTROLL ER MYE ENKLERE ENN DU TROR! TRYGGHET OG SIKKERHET

Detaljer

OBS! Brannsikring i gården du bor i OBS!

OBS! Brannsikring i gården du bor i OBS! Nye beboere OBS! Brannsikring i gården du bor i OBS! Forord Det har vært mange dramatiske branner i Oslos gamle bygårder opp gjennom årene. Det skjer ofte natt til lørdag eller natt til søndag. Brannen

Detaljer

Rehabilitering av bakgårdsfasaden

Rehabilitering av bakgårdsfasaden Rehabilitering av bakgårdsfasaden Det er påkrevd å gjøre rehabilitering av bakgårdsfasaden og dette er noe styret har jobbet med siden høsten 2009. Styret har fått utarbeidet en kostnadsrapport fra OBOS

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Velkommen som ny beboer!

Velkommen som ny beboer! Velkommen som ny beboer! Velkommen til et borettslag som de aller fleste trives meget godt i. Vi har boliger med nærhet til natur og ligger ellers sentralt nok for de fleste tilbud! Dyrehold og barn er

Detaljer

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser

Detaljer

Forsikringsbransjens tiltak for å redusere skadeomfanget - avspeiler prisen byggets sikkerhetsnivå?

Forsikringsbransjens tiltak for å redusere skadeomfanget - avspeiler prisen byggets sikkerhetsnivå? Forsikringsbransjens tiltak for å redusere skadeomfanget - avspeiler prisen byggets sikkerhetsnivå? Risikosjef Arild Juell-Andersen If Skadeforsikring 2012.02.02 Fokus på automatiske slokkeanlegg de senere

Detaljer

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør

Budsjettforslag 2016. Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015. Jon Carlsen adm. direktør Budsjettforslag 2016 Byutviklingskomiteen 28. oktober 2015 Jon Carlsen adm. direktør Oppgaver og ansvar Boligbyggs formål: Foretaket skal være et sosialt virkemiddel for å fremskaffe boliger til de målgrupper

Detaljer

presentasjonen Morten Ameln 5. september 2012

presentasjonen Morten Ameln 5. september 2012 Informasjonsmøte om brannsikkerhet i eldre bygårder Oslo kommune, brann- og redningsetat v/branninspektør Andreas Coll Firesafe Skriv AS v/brannrådgiver inn Bjørn tittel Harald Tømmerbakk og teknisk sjef

Detaljer

BRANNDOKUMENTASJON FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE

BRANNDOKUMENTASJON FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE BORETTSLAGET TORSHOV KVARTAL VI BRANNDOKUMENTASJON FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE 29.05.2011 947837893 INNLEDNING HEFTE FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE Styret i er ansvarlig for brannvernet ved eiendommen. Ihht.

Detaljer

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet

SJEKKLISTE FOR TILSYN I SÆRSKILTE BRANNOBJEKTER Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Vedlegg 3.03 Dato: Opplysninger om objektet Objekt navn: Gårds-, bruks- og festenummer: Eier: Bruker: Telefon: Mobil: Faks: Telefon: Mobil: Faks: E-mail: E-mail E-mail: Adresse: Adresse: Postnummer/sted:

Detaljer

HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37)

HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37) HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37) Side 2 av 13 Til beboere i Seljeveien 35 og 37 Informasjon om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i boligselskapet. Vi i seljeveien

Detaljer

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept

Detaljer

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i

Detaljer

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring trygg og sikker framtid Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Marita Eik - Prosjektrådgiver Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING. Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling i A/S Kjølberggaten 1.

INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING. Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling i A/S Kjølberggaten 1. A/S Kjølberggt. 1 Ekstraordinær generalforsamling 2010 v/advokat Svein Thorp St. Olavs gate 28 0166 Oslo INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Det innkalles til ekstraordinær generalforsamling

Detaljer

Om hvilke muligheter plan- og bygningsmyndighetene har for å avdekke og følge opp ulovlige og farlige forhold. Brannvernkonferansen 2015

Om hvilke muligheter plan- og bygningsmyndighetene har for å avdekke og følge opp ulovlige og farlige forhold. Brannvernkonferansen 2015 Om hvilke muligheter plan- og bygningsmyndighetene har for å avdekke og følge opp ulovlige og farlige forhold Brannvernkonferansen 2015 Kyrre Jordbakke avdelingsdirektør Teknisk fagavdeling Tilsyn og ulovlighetsoppfølging

Detaljer

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad brann- og redningskorps 1 Brannvesenet Brannsjef varabrannsjef Beredskapsleder 4 vaktlag med 10 personer på hvert lag. ( 8 på vakt ) Branningeniør byggesak forebyggende avdeling 7 personer 2 Bygnings-

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

INTERN- KONTROLL I BORETTSLAG OG SAMEIER ENKELT OG LØNNSOMT

INTERN- KONTROLL I BORETTSLAG OG SAMEIER ENKELT OG LØNNSOMT INTERN- KONTROLL I BORETTSLAG OG SAMEIER ENKELT OG LØNNSOMT Å INNFØRE OG UTØVE INTERN-KONTROLL ER MYE ENKLERE ENN DU TROR! TRYGGHET OG SIKKERHET Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det

Detaljer

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen.

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen. ROLLAG KOMMUNE Teknisk Laagendalsposten Att. Lars Bryne 3623 LAMPELAND Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/10 JIH.. 31 02 26 41 M83 06.01.2011 Pressemelding: Advarer mot brannfelle. Bekymret

Detaljer

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN

TILBAKEMELDINGER (SVAR PÅ SPØRSMÅL OG FORESPØRSLER FRA FORRIGE MØTE) OG INFORMASJON TIL KOMITÉEN DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite byutvikling og kultur Saksnr: 42/08 Saksbeh. Britt Liss Ruud Arkivsaksnr. 08/645-19 Org.enhet Informasjon og samfunnskontakt Møtedato 11.11.2008 Utvalg

Detaljer

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Sikkerhet i hjemmet v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Fylkeskonferansen 03. oktober 2012 Noen kjennetegn ved demens: Nedsatt hukommelse Vansker med nyinnlæring Nedsatt oppmerksomhet Handlingssvikt

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet LIKOLLEN BORETTSLAG HMS dokument Innholdsfortegnelse FORORD... 4 HMS ( HELSE MILJØ OG SIKKERHET)... 5 ANSVARLIG... 5 HVEM OMFATTES AV HMS... 5 VIKTIGE BEGREPER Å FORHOLDE SEG TIL... 5 PÅLEGG FRA OFFENTLIGE

Detaljer

Brannsikringstiltak, Oppussing og Generelt Vedlikehold av gården

Brannsikringstiltak, Oppussing og Generelt Vedlikehold av gården Brannsikringstiltak, Oppussing og Generelt Vedlikehold av gården Styret har siden høsten 2010 hatt på dagsorden oppussing av gården. Dette arbeidet ble lagt på is da Brann- og redningsetaten (BRE) våren

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn

Internkontroll i borettslag,sameie og vel. Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Internkontroll i borettslag,sameie og vel Kenneth Vik Branninspektør Forebyggende, seksjon tilsyn Innleggets innhold Internkontroll Ansvar Hvilke lover og forskrifter gjelder for oss Styret sine oppgaver

Detaljer

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann.

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Side 1 av 5 2012 11.04.2013 Monica Varan Formål OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Opplysningskontorets virkemidler skal være utvikling og distribusjon

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

M Å A L T S E S V A R T U T?

M Å A L T S E S V A R T U T? M Å A L T S E S V A R T U T? Dette kunne vært unngått! Brannen kunne vært unngått! Hva er årsakene til brann og hva blir konsekvensene? Risikovurdering Brann er en av de mest ødeleggende hendelsene en

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo

Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Erfaringer fra tilsyn i Oslo Tilsyn erfaringer, tiltak ved avvik. Erfaringer fra tilsyn i Oslo Kurs Brannsikring av bygg 05.05.2010 Merete Ann Thune, PBE 1 En tilsynsarbeider 2 Hva møter oss av kvalitet?

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.

3. inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. 16-1. Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse (1) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning

Disposisjon. Hva er søknadspliktig etter PBL? Hvordan blir søknader etter PBL behandlet av bygningsmyndighetene? Tromsø Brann og redning Disposisjon Hvorfor har brannvesenet som tilsynsmyndighet endret tilsynsmetodikk? Hvilke dokumentasjonskrav stilles til eier av et særskilt brannobjekt ved tilsyn hjemlet etter BEL? Hva er søknadspliktig

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Tom Roger Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Fast utvalg for plansaker Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Bilde. Denne avtalen beskriver hvordan interkontrollen og HMS i praksis blir håndtert på eiendommen.

Bilde. Denne avtalen beskriver hvordan interkontrollen og HMS i praksis blir håndtert på eiendommen. Vardar Eiendom har som mål å ha fornøyde leietakere blant annet gjennom god kommunikasjon. Sammen skal vi sørge for gode og sikre arbeidsvaner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid og ryddige lokaler i

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE TORMODSGATE 8 Prosjektnr: Ansvarlig: av: 105640 Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 28.11.2012 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe Consulting Oslo - Tevlingveien

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

Læreplan. Brannvern ved utførelse av varme arbeider

Læreplan. Brannvern ved utførelse av varme arbeider Læreplan Brannvern ved utførelse av varme arbeider Utarbeidet av Norsk brannvernforening og fastsatt av Prosjektstyret for varme arbeider desember 2014 Innhold Læreplan...1 Innledning...3 Kapittel 1 Generelt...4

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV

HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV NBLF HØRINGSUTTALELSE OM FORSKRIFTER ETTER NY BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOV Grunnlag/dokumentasjon: Oversendelse fra DBE 27.02.2002 GENERELT Etter innføring av den nye brann- og eksplosjonsvernloven og

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

Boligbrannsikkerhet 2010 DLE - konferansen 2010, Tønsberg 14. 15. september Tor Suhrke, avdelingsdirektør

Boligbrannsikkerhet 2010 DLE - konferansen 2010, Tønsberg 14. 15. september Tor Suhrke, avdelingsdirektør Boligbrannsikkerhet 2010 DLE - konferansen 2010, Tønsberg 14. 15. september Tor Suhrke, avdelingsdirektør 1 Bakgrunn Boligbranner medfører tap av mange liv og store materielle verdier 80 % av omkomne i

Detaljer

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø

Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen. Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Bruk av dataverktøyet IK-bygg i eiendomsforvaltningen Eiendomssjef Beate Németh, Tromsø kommune Brannvernkonferansen 2013, Tromsø Tromsø kommune -Eiendom Forvaltning, drift og vedlikehold av ca400.000

Detaljer

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig

NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig 15. Mai 2013 Professor / FoU-leder Svein Bjørberg Tilstand hva er det? 2 NS 3600 Teknisk Tilstandsanalyse ved omsetning av bolig Bakgrunn Standarden

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Brann "Eldre" Riga -seminar Strategi for prosess Halden kommune / veien videre

Brann Eldre Riga -seminar Strategi for prosess Halden kommune / veien videre Brann "Eldre" Riga -seminar Strategi for prosess Halden kommune / veien videre "brannforbyggende tiltak for hjemmeboende eldre og funksjonshemmede" Halden brannvesen - E. Aakerman 1 Høsten 1996. Det var

Detaljer

Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi.

Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. BOLIGHANDEL Kjøp eller salg av bolig er en stor beslutning. Det er knyttet til trivsel, livsstil, sosiale forhold og - ikke minst - økonomi. Det er også tradisjon for å eie sin egen bolig og de fleste

Detaljer

Tilsynsrapporten omhandler avvik og anmerkninger som er avdekket under tilsynet.

Tilsynsrapporten omhandler avvik og anmerkninger som er avdekket under tilsynet. TILSYNSRAPPORT Objekttype: B 1 Objektnavn: Rørvik Fisk og Fiskematforretning Adresse: Str,94442Igt-.-1-0 F,So RfAT-Pc Poststed: 7900 Rørvik cl Gnr.: 10 Bnr.: 7, 187 Feste nr.157 I medhold av Lov av 14.

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling

Detaljer

KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger

KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger KLP - prosjekt for reduksjon av risiko og mindre skader på kommunale bygninger PROSJEKTDELTAKERE: Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) KLP skadeforsikring Stiftelsen Byggsertifisering (SB) Dr.ing

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4

BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET INNHOLDSFORTEGNELSE. 1 Innledning 2. 2 Bygningsinformasjon 3. 3 Tilsynsrapport 4 VESTRE STØM BRL BRANNTEKNISK VURDERING JFR PKT I TILSYNSRAPPORT FRA BRANNVESENET COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 www.cowi.no NOT-001 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 Notat Til : Bystyrekomite byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/15033-2 M70 DRAMMEN 03.11.2008 LOKAL FORSKRIFT OM TILSYN I BYGNINGER I OMRÅDER MED SÆRLIG STOR

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012

Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Tilstandsanalyser som et effektivt verktøy for å synliggjøre vedlikeholds og oppgraderingsbehov. 15. Februar 2012 Formål og hovedmål Bystyret har vedtatt følgende formål og hovedmål for Boligbygg: Foretaket

Detaljer

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet)

H Å N D B O K. Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) H Å N D B O K Helse, miljø og sikkerhet (Internkontrollsystemet) Ajourført pr. 27. desember Innholdsfortegnelse Forord 1. Grendelaget A. Mål B. Fakta om grendelaget C. Ansvar D. Styrende dokumentasjon

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Nord-Troms Brannvesen Sonjatun helsesenter Bodil Mikkelsen 0 Ukjent Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Tilsynsrapport Sonjatun helsesenter Nord-Troms brannvesen

Detaljer

Kostnadseffektiviserende verktøy for drift og forvaltning av næringseiendom

Kostnadseffektiviserende verktøy for drift og forvaltning av næringseiendom Kostnadseffektiviserende verktøy for drift og forvaltning av næringseiendom Kort om inattika Gresk Attika = region i Hellas, Agora = møteplass Etablert: nov 2008 Operativt i drift like lenge I dag forvaltes

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer