Læringsmiljøundersøkelsen. ved Universitetet i Tromsø 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læringsmiljøundersøkelsen. ved Universitetet i Tromsø 2008"

Transkript

1 Læringsmiljøundersøkelsen ved Universitetet i Tromsø 2008

2 INNHOLD INNLEDNING...1 Kort sammendrag av funnene...1 Metode...2 Utvalg...2 Svarprosent...3 TIDSBRUK...3 Tidsbruk på studiene...3 Tidsbruk på campus...4 Tidsbruk på studiene og tilstedeværelse på campus...4 DET FYSISKE LÆRINGSMILJØET...5 Bruk av fasilitetene på campus...5 Tilfredshet med fasilitetene på campus...6 Tilfredshet med renhold...7 Tilfredshet med luftkvalitet...8 DET PSYKOSOSIALE LÆRINGSMILJØET...8 Faglig og sosialt miljø...8 Diskriminering...9 Trivsel...10 DET ORGANISATORISKE LÆRINGSMILJØET...11 Informasjon om studierelevante forhold...11 Kjennskap til tilrettelegging av studiene...13 Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

3 INNLEDNING Universitetet i Tromsø skal legge til rette for et godt og kreativt læringsmiljø som gjør universitetet attraktivt som studiested. Et helhetlig læringsmiljø er knyttet til en rekke faktorer som har betydning for læringsmiljøet og studiesituasjonen. Læringsmiljøutvalget (LMU) deltar i planleggingen av en rekke tiltak vedrørende læringsmiljø, og følger utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet, velferd og studiesituasjon. Læringsmiljøutvalget har med denne undersøkelsen ønsket å kartlegge hvordan studentene vurderer det fysiske-, psykososiale- og organisatoriske læringsmiljøet ved Universitetet i Tromsø. Det er foretatt et uvalg av tema for å begrense undersøkelsens omfang. Følgende tema er vektlagt: Vurdering av fasilitetene på campus Trivsel Informasjonsflyt Diskriminering Undersøkelsen er gjennomført av Forsknings- og studieavdelinga våren 2008 på oppdrag fra Læringsmiljøutvalget ved Universitetet i Tromsø. Læringsmiljøutvalget ved UiT har ikke gjennomført tilsvarende undersøkelse tidligere, og det finnes dermed ikke sammenlignbare data for denne undersøkelsen. Kort sammendrag av funnene En stor del av studentene bruker relativt lite tid på studiene. Tidsbruk på studiene er i stor grad knyttet til tilstedeværelse på campus. Studenter som bruker mye tid på studiene er også de som tilbringer mest tid på campus. Funnene fra denne undersøkelsen samsvarer i stor grad med andre undersøkelser gjennomført ved UiT og nasjonale undersøkelser om studentenes tidsbruk og studievaner. En stor andel av studentene benytter seg ikke av universitetets fasiliteter på daglig basis. Det er kun 1/3 av studentene som oppgir å bruke lesesalplass hver dag. De fleste studentene som har deltatt i denne undersøkelsen oppgir å være mer enn middels tilfredse med fasilitetene på campus. Bibliotek er den fasiliteten får høyest score på tilfredshet. Studentene er godt over middels tilfredse med renholdet på campus. Studentene er noe mindre tilfredse med luftkvaliteten. UiTs nettsider og ClassFronter oppgis som viktige kilder for informasjon om studierelevante forhold. Over halvparten av studentene har oppgitt nettsidene som hovedkilde for informasjon om studiets innhold. Studentene oppgir å være bedre orienterte om pensum og faglitteratur enn læringsmål og faglige krav. Studenter som er godt informerte om hvilke faglige krav som stilles tør i større grad å diskutere faglige spørsmål med faglærerne enn de som er dårligere informerte. En liten andel av studentene har kjennskap til kontaktpersonsordningen for studenter med funksjonsnedsettelser, mens ¾ har kjennskap til muligheten om å søke om særskilt tilrettelegging under eksamen. 1

4 Trivselen ved universitetet er i følge denne undersøkelsen god. Over 2/3 av studentene har oppgitt høy grad av trivsel. Funnene angående diskriminering er også positive da kun en svært liten andel av studentene oppgir å ha opplevd diskriminering ved Universitetet i Tromsø. Metode Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av det webbaserte spørreverktøyet QuestBack. Studentene har fått tilsendt undersøkelsen per e-post. Undersøkelsen ble gjennomført med to språkvalg: norsk og engelsk, slik at også de internasjonale studentene fikk muligheten til å delta. Alle studenter som har deltatt i undersøkelsen har svart anonymt. Metoden vi har valgt forutsetter at det er minst fire forekomster (studenter) per kategori (studieprogram). Studieprogram med mindre enn fire studenter er dermed utelukket fra undersøkelsen. Ingen av spørsmålene i undersøkelsen er obligatoriske. Fordelen med dette er at studentene kan fullføre spørreskjemaet uten å svare på alle spørsmål. Dersom studentene tvinges til å svare på spørsmål vil det kunne medføre at skjemaer ikke besvares i det hele tatt eller at svarene ikke er pålitelige. Ulempen med dette er at det gir en variasjon i antallet svar på de ulike spørsmålene. Skala Det er benyttet 5-punkts skala på flere spørsmål i undersøkelsen, der 1 angir laveste verdi (dårligst) og 5 angir høyeste verdi (best). Lav score viser til verdiene 1 og 2, middels score henviser til verdi 3 og høy score til verdiene 4 og 5. et beregnes ut fra skalaen 1 til 5. Andre svaralternativer, som eksempelvis vet ikke påvirker ikke snittet. et er kun beregnet ut i fra tallskalaen 1 til 5. Utvalg Undersøkelsen ble sendt til studenter med aktiv studierett 1 på program med der læringsaktivitetene er lagt til campus: Årsstudier Bachelorprogram 2-årige mastergradsprogram 5-årige integrerte mastergradsprogram Profesjonsstudier Følgende studenter er ikke tatt med i utvalget: Ph.d.-studenter EVU-studenter Enkeltemnestudenter Studenter på samlingsbaserte studier Studenter på nettbaserte studier Studenter registrert med permisjon fra studiene 1 Student med minst én gyldig studierett som er semesterregistrert ved UiT vårsemesteret

5 Svarprosent Undersøkelsen ble sendt til studenter. Av disse var det 792 som svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 20,6 %. Tabell 1: Fakultetsvis fordeling av svarene Fakultet Antall utsendt Antall svar % av utsendt NFH ,5 % SV-fak ,7 % Mat.nat. fak ,5 % Hum. fak ,7 % Med. fak ,5 % Jur. fak ,7 % Total ,6 % Svarprosenten er varierende blant fakultetene. Det er eksempelvis 30,5 % av studentene på Mat.- nat. fak. som fikk tilsendt undersøkelsen som har svart, mens det blant studentene på Jur. fak. kun er 14 %. Undersøkelsen ble sendt til studenter på 92 program 2. Svarene er fordelt på 84 program (se vedlegg 1 for fullstendig oversikt). TIDSBRUK En av intensjonene med Kvalitetsreformen er at studentene skal bruke mer tid på studiene. Evaluering 3 av Kvalitetsreformen viser at det har skjedd små endringer i tidsbruken blant universitetsstudenter. Tidsbruk på studiene Det forventes at studentene skal bruke tid på studiene tilsvarende en normalarbeidsuke (37,5 timer). Under halvparten av studentene (48, 4 %) oppgir å bruke 31 timer eller mer i snitt per uke. Kun 1/5 av studentene oppgir å bruke mer enn 40 timer, og dette er en forholdsvis liten andel ettersom de fleste av studentene som har deltatt i denne undersøkelsen er heltidsstudenter. Tabell 2 Tidsbruk på studiene i snitt per uke Prosent N 0 timer 0,4 % timer 8,0 % timer 14,3 % timer 28,9 % timer 27,9 % 220 Mer enn 40 timer 20,5 % 162 N Program: årsstudier, bachelorprogram, 2-årige mastergradsprogram, 5-årige integrerte mastergradsprogram og profesjonsstudier. 3 Michelsen og Aamodt: Evaluering av kvalitetsreformen. Sluttrapport (2007). 3

6 Tidsbruk på campus I evalueringen av Kvalitetsreformen vises det til at studentene er mindre til stede på undervisningsstedet enn tidligere, og at læringsaktiviteter som ikke er obligatoriske nedprioriteres. Knapt 40 % av studentene oppgir å tilbringe 31 timer eller mer i snitt per uke på campus. Det er betydelige forskjeller i tidsbruk på campus mellom fakultetene. Studentene ved SV- fak. og Hum. fak. tilbringer minst tid på campus. Studentene på Med. fak. oppgir å bruke mest tid på campus (59,4 % bruker 31 timer eller mer). Til sammenligning er det bare 10 % av studentene på Hum. fak. som oppgir at de bruker 31 timer eller mer på campus. Med. fak. har i større grad utdanninger med obligatoriske læringsaktiviteter enn SV-fak. og Hum. fak. Dersom det er slik at studentenes tidsbruk på campus er styrt av obligatoriske aktiviteter som er fastlagt i studiet, er det rimelig at studentene på Med. fak. oppgir å tilbringe mer tid på campus enn studentene på SV- fak. og Hum. fak. Tabell 3 Tidsbruk på campus i snitt per uke Total NFH SVF MNF HUM MED JUR 0 timer 2,7 % 2,9 % 5,1 % 2,2 % 3,8 % 0,8 % 0 % 1-10 timer 18,4 % 14,7 % 24,7 % 19,8 % 33,8 % 7,6 % 20,9 % timer 19,6 % 25,0 % 22,6 % 15,4 % 40,0 % 10,4 % 19,4 % timer 19,9 % 17,6 % 22,1 % 15,4 % 12,5 % 21,9 % 22,4 % timer 20,1 % 27,9 % 15,7 % 23,1 % 7,5 % 23,9 % 23,9 % Mer enn 40 19,3 % 11,8 % 9,8 % 24,2 % 2,5 % 35,5 % 13,4 % timer N Studenter som har oppgitt å tilbringe lite tid på campus ble spurt om hovedårsaken til dette. Hele 40,8 % oppgir at de fortrekker å studere hjemme. Vi kjenner ikke til årsaken til at så stor andel av disse studentene foretrekker å studere hjemme. Se vedlegg 3 for fullstendig oversikt. Tidsbruk på studiene og tilstedeværelse på campus Det er en sammenheng mellom tidsbruk på studiene og tid tilbrakt på campus, se tabell 4 under. Studenter som oppgir å bruke mer enn 40 timer på studiene i snitt per uke er den gruppen som tilbringer mest tid på campus. Av studenter som bruker mellom 1-10 timer på studiene oppgir 69,8 % at de tilbringer 1-10 timer på campus. Sammenhengen mellom tidsbruk på studiene og tilstedeværelse på lærestedet som denne undersøkelsen viser, samsvarer med funnene som det vises til i Evaluering av Kvalitetsreformen 4. 4 Aamodt, Hovdhaugen og Opheim: Evaluering av Kvalitetsreformen, delrapport 6: Den nye studiehverdagen. (2006) 4

7 Tabell 4 Hvor mye tid bruker du på studiene i snitt per uke? Hvor mye tid tilbringer du i snitt på campus per uke? Total 0 timer 1-10 timer timer timer timer Mer enn 40 timer 0 timer 2,7 % 66,7 % 6,3 % 4,4 % 3,5 % 0,5 % 0,6 % på campus 1-10 timer 18,4 % 0 % 69,8 % 37,2 % 17,5 % 8,2 % 1,2 % på campus timer 19,6 % 33,3 % 17,5 % 39,8 % 28,9 % 11,4 % 4,3 % på campus timer 19,8 % 0 % 1,6 % 15,9 % 30,7 % 22,7 % 11,1 % på campus timer på campus 19,8 % 0 % 1,6 % 0,9 % 15,4 % 39,5 % 20,4 % Mer enn 40 19,3 % 0 % 3,2 % 1,8 % 3,9 % 17,7 % 62,3 % timer på campus N DET FYSISKE LÆRINGSMILJØET Det fysiske læringsmiljøet er en viktig faktor for læringssituasjonen. Med fysisk læringsmiljø menes her de fysiske omgivelsene i undervisningssituasjonen som kan påvirke den enkelte students evne og mulighet til læring. I denne undersøkelsen er studentene spurt om hvor ofte de benytter seg av et utvalg av fasilitetene på campus og graden av tilfredshet. Undersøkelsen har videre fokusert spesielt på renhold og luftkvalitet i tilknytning til utvalgte fasiliteter. Bruk av fasilitetene på campus Studentene oppgir å benytte PC-rom og lesesalsplass langt oftere enn de øvrige fasilitetene. Det er imidlertid kun 34, 7 % av studentene som oppgir å bruke lesesalsplass daglig. Hele 31,6 % har oppgitt at lesesalsplass ikke benyttes. Tabell 5 Hvor ofte benytter du deg av følgende fasiliteter på campus? Stort sett daglig Stort sett ukentlig Stort sett månedlig Benytter det ikke N PC-rom 39,8 % 26,5 % 14,2 % 19,5 % 789 Trådløst nett 19,3 % 14,1 % 15,9 % 50,7 % 781 Lesesalsplass 34,7 % 20,2 % 13,5 % 31,6 % 787 Grupperom 7,8 % 30,2 % 26,7 % 35,4 % 786 Bibliotek 19,9 % 31,2 % 34,2 % 14,6 % 792 Lab/øvelsesrom 4,7 % 22,3 % 14,3 % 58,6 % 781 Studenter som oppgir å ikke benytte fasilitetene på campus er bedt om å oppgi hovedårsaken til dette. Studentene oppgir at de ikke benytter fasilitetene fordi de foretrekker å studere hjemme eller fordi det ikke er relevant for studiet. Dette gjelder imidlertid ikke lesesalsplass i like stor grad. Det er kun er 4,8 % som oppgir at de ikke benytter seg av lesesalsplass fordi det ikke er relevant for studiet. Se vedlegg 4 for fullstendig oversikt. 5

8 Sammenheng mellom bruk av lesesalsplass og tid brukt på selvstudium Studenter som oppgir å benytte lesesalsplasser daglig bruker betydelig mer tid på selvstudium enn de øvrige studentene. Av studenter som benytter lesesalsplasser daglig oppgir 54,6 % at de bruker mer enn 20 timer på selvstudium i snitt per uke, mens blant studenter som ikke benytter lesesalsplass daglig er det 26,4 % som bruker mer enn 20 timer på selvstudium. Differansen mellom disse to gruppene er betydelig (28,2 %). Tabell 6 Tidsbruk på selvstudium i snitt per uke Benytter lesesalsplass stort sett daglig Benytter ikke lesesalsplass daglig Studenter som har svart at lesesal benyttets stort sett ukentlig eller månedlig eller ikke i det hele tatt 0 timer 0,0 % 0,6 % 1-5 timer 1,1 % 18,9 % 6-10 timer 7,1 % 19,1 % timer 18,6 % 18,5 % timer 18,6 % 16,5 % timer 17,5 % 11,6 % timer 15,2 % 7,9 % Mer enn 30 timer 21,9 % 6,9 % N Tilfredshet med fasilitetene på campus Studentene er over middels tilfredse med fasilitetene på campus. Sammenlagt er det biblioteket har høyest grad av tilfredshet. Studentene oppgir å være betydelig mindre tilfredse med lesesalsplass og grupperom enn bibliotek. Tabell 7 På en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Spørsmålet er ikke relevant I hvilken grad er du tilfreds med: bibliotek? 1,9 % 6,0 % 16,5 % 43,0 % 25,2 % 7,5 % 789 PC-rom? 3,9 % 14,7 % 24,1 % 29,3 % 15,7 % 12,3 % 789 trådløst nett? 6,5 % 6,5 % 13,4 % 19,3 % 17,2 % 37,2 % 786 lesesalsplass? 7,9 % 13,7 % 22,2 % 22,1 % 17,5 % 16,5 % 787 grupperom? 6,6 % 13,2 % 24,7 % 25,0 % 8,5 % 21,9 % 785 lab/øvelsesrom? 2,5 % 2,8 % 9,6 % 19,2 % 9,0 % 56,8 % 785 N Studentene på SV-fak. er den gruppen som har gitt lab/øvelsesrom lavest score, se tabell 8 under. Studenter på studieprogram på SV-fak. hvor lab/øvelsesrom er lite aktuelt har også svart. Dette har påvirket snittet negativt. Profesjonsstudiet i psykologi er det studiet hvor lab/øvelsesrom er mest aktuelt, og disse studentene gir imidlertid lab/øvelsesrom høy score (snitt 4,25). 6

9 Tabell 8 Tilfredshet med: N HUM JUR MED MNF NFH SVF alle Bibliotek 3,81 4,15 4,02 3,57 3,50 3,94 3, PC-rom 3,10 3,59 3,38 3,55 3,20 3,60 3, Trådløst nett 3,61 3,26 3,62 3,80 3,65 3,41 3, Lesesalsplass 3,38 3,41 3,21 3,00 3,15 3,59 3, Grupperom 3,11 3,28 3,31 3,07 2,87 3,19 3, Lab/øvelsesrom 3,50 3,67 3,85 3,41 3,88 3,11 3, (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) Det er en positiv sammenheng mellom høy grad av tilfredshet og hvor ofte fasilitetene benyttes. Studenter som oppgir å benytte fasilitetene daglig er mer tilfredse enn de øvrige. Det er kun grupperom som får lik score uavhengig av hvor ofte det benyttes. Lab/øvelsesrom får høy score av gruppen studenter som benytter det daglig. Bibliotek scorer jevnt over høyt uavhengig av hvor ofte det benyttes. Tabell 9 Tilfredshet med: alle N Benytter daglig Benytter ikke daglig Bibliotek 4,15 3,84 3, PC-rom 3,61 2,88 3, Trådløst nett 3,92 3,39 3, Lesesalsplass 3,68 3,18 3, Grupperom 3,20 3,20 3, Lab/øvelsesrom 4,17 3,63 3, (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) Tilfredshet med renhold Studentene oppgir å være godt over middels tilfredse med renholdet. Studentene på SV-fak. er den gruppen som er aller mest tilfredse, og renholdet på fakultetet får jevnt over høyere score på alle fasiliteter sammenlignet med snittet for alle. Utover dette er gjennomsnittlig score relativt høyt på renhold av alle fasiliteter på alle fakulteter. Tabell 10 Tilfredshet med renhold av: N alle Lesesal 3, Undervisningsrom 4, Grupperom 4, Lab/øvelsesrom 4, Toalett 3, (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) 7

10 Tilfredshet med luftkvalitet PC-rom, lesesal og undervisningsrom er blant de viktigste læringsarenaene på campus. Inneklimaet på disse fasilitetene har innvirkning på studentenes læringsmiljø. Studentene oppgir å være middels tilfredse med luftkvaliteten, og de er jevnt over mindre tilfredse med luftkvaliteten på fasilitetene enn de er med renholdet av disse. Tabell 11 Tilfredshet med luftkvalitet: N HUM JUR MED MNF NFH SVF alle Bibliotek 2,54 3,66 3,49 3,29 2,87 2,77 3, Fakultetenes PC-rom 2,81 3,43 2,80 2,93 3,13 2,94 2, Lesesal 2,91 3,34 2,82 2,57 2,96 3,09 2, Undervisningsrom 3,27 3,48 2,96 2,91 3,10 3,24 3, Grupperom 2,89 3,30 2,96 2,84 2,88 3,24 3, Lab/øvelsesrom 3,57 3,40 3,40 3,19 3,59 3,24 3, (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) Studentene på Jur. fak. oppgir å være mer tilfreds med luftkvaliteten på bibliotek, PC-rom, lesesal og undervisningsrom enn studentene på de øvrige fakultetene. Studentene på Mat. nat.-fak. er den gruppen som oppgir å være minst tilfredse med luftkvaliteten på lesesal, undervisningsrom og grupperom. Studentene ved Hum. fak. oppgir å være betydelig mindre tilfredse med luftkvaliteten på bibliotek enn snittet for alle. Studentene benytter seg av ulike bibliotek avhengig av fagområdet, og resultatet fra denne undersøkelsen viser at det er relativt stor variasjon i hvor tilfredse studentene er med luftkvaliteten på bibliotekene. DET PSYKOSOSIALE LÆRINGSMILJØET Det psykososiale læringsmiljøet omfatter psykologiske og sosiale faktorer som har konsekvenser for trivsel, helse og yteevne på studiestedet. Dette inkluderer blant annet mellommenneskelige forhold. Sosialt miljø, kultur og velferd bidrar til å fremme det psykososiale læringsmiljøet. Faglig og sosialt miljø Studentenes deltakelse på faglige- og sosiale sammenhenger på campus og i fritida har betydning for hvordan det totale lærings- og studentmiljøet oppleves. Det psykososiale læringsmiljøet bør være av en slik art at studentene tør å delta aktivt i undervisningssammenhenger, og at de knytter relasjoner til sine medstudenter. 66,5 % av studentene scorer over middels i forhold til om de tør å diskutere faglige spørsmål med faglærerne, mens 14, 3 % scorer under middels. Det er ikke funnet noen sterk sammenheng mellom studenter som deltar aktivt i kollokvier/gruppearbeid og studenter som tør å diskutere faglige spørsmål med faglærerne. Det er imidlertid funnet en sammenheng mellom studenter som har satt seg inn i hvilke faglige krav som forventes av dem og studenter som tør å diskutere faglige spørsmål med faglærerne. Dess mer studentene vet om hvilke faglige krav som stilles, dess høyere score oppgis på om de tør diskutere faglige spørsmål med faglærerne. Svært mange studenter oppgir at de diskuterer fag med sine medstudenter. Her er snittet på hele 4,28. et for studenter som har pause med sine medstudenter er litt lavere (4,17), mens snittet for om man tilbringer fritida sammen med medstudenter er betydelig lavere (3,41). 8

11 Tabell 12 På en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Spørsmålet er ikke relevant N 4,7 % 9,6 % 18,5 % 31,4 % 35,1 % 3,83 0,8 % 790 Tør du diskutere faglige spørsmål med faglærerne? Diskuterer du fag med dine 3,2 % 3,0 % 11,3 % 27,0 % 54,8 % 4,28 0,8 % 789 medstudenter? Har du pauser sammen med dine 5,6 % 5,6 % 11,0 % 20,6 % 55,2 % 4,17 2,0 % 790 medstudenter på campus? Er du sammen med medstudenter 14,2 % 14,7 % 18,2 % 19,0 % 32,3 % 3,41 1,6 % 790 på fritida? Trives du som student ved UiT? 1,9 % 5,1 % 14,7 % 33,2 % 44,6 % 4,14 0,5 % 791 Det er jevnt over ikke store fakultetsvise forskjeller knyttet til studentenes relasjoner til medstudenter, bortsett fra studentene ved Hum. fak. som er den gruppen studenter som oppgir å tilbringe minst tid sammen med sine medstudenter både når det gjelder pauser på campus og samvær i fritida. Hum. fak. har mange studieprogram med få studenter, noe som kan bidra til å begrense mulighetene for faglig- og sosiale relasjoner med medstudenter. Dette er også tilfellet ved Mat.- nat. fak. som også har mange studieprogram med få studenter. Studentene ved Mat.-nat.-fak. oppgir imidlertid å tilbringe betydelig mer tid sammen med medstudenter enn studentene ved Hum. fak. Studentene ved Mat.-nat.-fak. er jevnt over yngre sammenlignet med studentene ved Hum. fak., se vedlegg 5 for statistikk om aldersfordeling. Det at Hum. fak.-studentene er noe eldre kan muligens forklare hvorfor disse studentene oppgir å tilbringe mindre tid sammen med medstudenter. Tabell 13 Total snitt NFH SVF MNF HUM MED JUR Har du pauser sammen med dine 4,2 4,1 4,0 4,1 3,7 4,5 4,1 medstudenter på campus? Er du sammen med dine 3,4 3,0 3,2 3,4 2,7 3,9 4,1 medstudenter på fritida? N (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) Diskriminering Åpen meningsutveksling og dialog mellom mennesker med ulik bakgrunn, kompetanse og livserfaring legger grunnlaget for et godt og kreativt læringsmiljø. Dette innebærer blant annet at UiT skal oppleves som et inkluderende sted innenfor trygge og gode rammer. Diskriminering og seksuell trakassering skal ikke forekomme. Studentene er derfor bedt om å oppgi hvor ofte de har opplevd diskriminering og seksuell trakassering ved UiT. Ut i fra svarene som er oppgitt i denne undersøkelsen, er det få studenter som opplever diskriminering eller seksuell trakassering ofte eller svært ofte ved UiT. De 17 studentene som har oppgitt at de av og til har opplevd å bli diskriminert pga av kjønn, er studenter ved elleve ulike studieprogram fordelt på fire fakulteter. De 15 studentene som har oppgitt at de av og til har 9

12 opplevd å bli diskriminert pga etnisk bakgrunn er studenter ved 10 ulike studieprogram fordelt på alle fakultetene. Vi kjenner ikke til alvorlighetsgraden i disse overnevnte tilfellene av diskriminering. Det kan være alt fra enkeltstående kommentarer fra medstudenter eller ansatte til diskriminering av mer alvorlig karakter. Spørsmålene i denne undersøkelsen er imidlertid knyttet til hvor ofte studentene har opplevd disse fenomenene og ikke til beskrivelser av konkrete episoder. Det at svarene er jevnt fordelt over flere studieprogram kan tyde på at det ikke er forekommer systematisk diskriminering i enkelte miljø. Tabell 14 (Antall oppgitt i parentes) Har du som student ved UiT Ikke i det opplevd å bli hele tatt Svært sjelden Av og til Ofte Svært ofte N diskriminert pga ditt kjønn? 87,7 % (694) 9,6 % (76) 2,1 % (17) 0,3 % (2) 0,3 % (2) 791 diskriminert pga av seksuell 98,7 % (781) 0,9 % (7) 0,3 % (2) 0,1 % (1) 0,0 % (0) 791 legning? diskriminert pga din etniske 93,8 % (740) 4,1 % (32) 1,9 % (15) 0,1 % (1) 0,1 % (1) 789 bakgrunn? diskriminert pga livssyn eller 93,8 % (741) 4,8 % (38) 1,1 % (9) 0,0 % (0) 0,3 % (2) 790 religion? diskriminert pga 97,3 % (766) 1,0 % (8) 1,0 % (8) 0,5 % (4) 0,1 % (1) 787 funksjonshemming? seksuelt trakassert (opptreden av seksuell natur som er krenkende på din integritet)? 95,3 % (766) 4,1 % (32) 0,4 % (3) 0,1 % (1) 0,1 % (1) 786 Trivsel Trivselen blant studentene ved UiT er i følge denne undersøkelsen god. Hele 77,8 % oppgir høy grad (verdiene 4 eller 5) av trivsel. Kun 7 % av studentene oppgir under lav grad (verdiene 1 eller 2) av trivsel. Disse er fordelt på studieprogrammer på alle fakulteter. Tabell 15 På en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Spørsmålet er ikke relevant Trives du som student ved UiT? 1,9 % 5,1 % 14,7 % 33,2 % 44,6 % 4,14 0,5 % 791 N Det er høy score på trivsel ved alle fakulteter, og studentene ved Med. fak. har høyest score. et for Hum. fak. og Mat.-nat. fak. er identisk, se tabell 16 under. Studentene ved Hum. fak. er den gruppen som har oppgitt å tilbringe minst tid sammen med medstudenter (jf. tabell 13), men scorer likevel ikke lavere på trivsel enn studentene på Mat.-nat. fak. som har oppgitt å tilbringe betydelig mer tid sammen med medstudenter. 10

13 Tabell 16 Total snitt NFH SVF MNF HUM MED JUR Trivsel ved UiT 4,1 3,9 4, ,3 4,1 N (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) DET ORGANISATORISKE LÆRINGSMILJØET Organisatorisk læringsmiljø omhandler systemforhold som for eksempel tilrettelegging, fordeling og ledelse av arbeid. Tilretteleggingen av undervisningen, informasjonsflyt og tilbakemeldinger til studenter inngår også som en viktig del av læringsmiljøarbeidet. I denne undersøkelsen har vi valgt å fokusere spesielt på informasjon om studierelevante forhold. Informasjon om studierelevante forhold Studentene er bedt om å angi hovedkilde for informasjon om studierelevante forhold. Dette utelukker imidlertid ikke at studentene kan benytte flere kilder for informasjon. Nettsidene og ClassFronter oppgis jevnt over som de viktigste hovedkildene til informasjon om studiene. Det er varierende hvor mye ClassFronter brukes ved de ulike studiene, og med tanke på at ikke alle har tatt i bruk ClassFronter for fullt, er andelen studenter som oppgir ClassFronter som hovedkilde relativt høy (bortsett fra informasjon om klage- og karrieremuligheter). Tabell 17 Hovedkilde UiTs Studiekonsulentestudenter post Med- E- ClassFronter Infomøte Faglærere for informasjon om: nettsider Annet N studiets innhold 57,3 % 22,4 % 2,9 % 9,4 % 0,6 % 5,5 % 1,0 % 0,9 % 787 pensum og 40,5 % 27,8 % 2,4 % 24,7 % 0,0 % 2,7 % 0,3 % 1,6 % 788 faglitteratur tidsfrister 35,2 % 36,8 % 1,1 % 16,0 % 2,5 % 5,2 % 1,6 % 1,5 % 788 eksamen 48,1 % 21,6 % 2,4 % 15,2 % 3,8 % 5,3 % 2,0 % 1,5 % 790 klagemuligheter 57,4 % 5,5 % 1,3 % 3,8 % 14,6 % 10,9 % 1,2 % 5,3 % 768 karrieremuligheter 28,7 % 1,3 % 6,7 % 10,4 % 9,0 % 18,7 % 2,9 % 22,3 % 759 Informasjon om studiets innhold I tillegg til UiTs nettsider og ClassFronter oppgir relativt mange studenter faglærerne som hovedkilde til informasjon om studiets innhold. UiTs nettsider har høyest andel som hovedkilde til informasjon om studiets innhold ved alle fakulteter, bortsett fra ved Med. fak. hvor 48,8 % har angitt ClassFronter og 25,4 % har angitt UiTs nettsider. Ved Jur. fak. er det ingen studenter som har oppgitt ClassFronter som hovedkilde for informasjon om studiets innhold. 12,1 % av studentene på Med. fak. har oppgitt medstudenter som hovedkilde for informasjon om studiets innhold og dette er en betydelig høyere andel enn ved de øvrige fakultetene. 11

14 Tabell 18 Hovedkilde for informasjon om studiets innhold Total NFH SV-fak. Mat.-nat fak. Hum. fak. Med. fak. Jur. fak. UiTs nettsider 57,3 % 59,7 % 76,2 % 72,5 % 60,0 % 25,4 % 83,3 % ClassFronter 22,4 % 17,9 % 13,2 % 4,4 % 10,0 % 48,8 % 0,0 % Infomøte 2,9 % 6,0 % 2,6 % 3,3 % 2,5 % 2,8 % 1,5 % Faglærere 9,4 % 6,0 % 4,7 % 14,3 % 23,8 % 10,1 % 3,0 % Studiekonsulenter 0,6 % 1,5 % 0 % 2,2 % 1,3 % 0,4 % 0,0 % Medstudenter 5,5 % 6,0 % 0,9 % 1,1 % 1,3 % 12,1 % 7,6 % E-post 1,0 % 0,0 % 1,7 % 0,0 % 1,3 % 0,0 % 4,5 % Annet 0,9 % 3,0 % 0,9 % 2,2 % 0,0 % 0,4 % 0,0 % N Informasjon om pensum og faglitteratur Majoriteten av studentene oppgir UiTs nettsider og ClassFronter som hovedkildene for informasjon om pensum og faglitteratur. I tillegg oppgir 24,7 % faglærerne som hovedkilde. Til sammenligning har ingen oppgitt studiekonsulenter. Hele 94 % av studentene ved Jur. fak. har angitt UiTs nettsider som hovedkilde for informasjon om pensum og faglitteratur. Det er en betydelig høyere andel sammenlignet med studenter ved de øvrige fakultetene. Det er kun 3,2 % av studentene ved Med. fak. som oppgir UiTs nettsider som hovedkilde. Disse studentene oppgir ClassFronter og faglærere som hovedkilder. Tabell 19 Hovedkilde for informasjon om pensum og faglitteratur: Total NFH SV-fak. Mat.-nat fak. Hum. fak. Med. fak. Jur. fak. UiTs nettsider 40,5 % 10,4 % 65,1 % 44,4 % 60,0 % 3,2 % 94,0 % ClassFronter 27,8 % 44,8 % 16,2 % 8,9 % 7,5 % 55,0 % 0,0 % Infomøte 2,4 % 3,0 % 3,8 % 1,1 % 1,3 % 2,0 % 1,5 % Faglærere 24,7 % 35,8 % 11,5 % 43,3 % 31,3 % 31,3 % 3,0 % Studiekonsulenter 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Medstudenter 2,7 % 3,0 % 0,9 % 0,0 % 0,0 % 6,8 % 0,0 % E-post 0,3 % 0,0 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,5 % Annet: 1,6 % 3,0 % 2,1 % 2,2 % 0,0 % 1,6 % 0,0 % N

15 Orientering om studiene Vi har ønsket å finne ut i hvilken grad studentene er orienterte om studierelevante forhold. Studentene oppgir å være bedre orientert om pensum og faglitteratur enn de øvrige forholdene vi har spurt om. Orientering om læringsmål for studiet og faglige krav har stor betydning for gjennomføring av studiet og får likevel kun middels score. Det framkommer ikke betydelige forskjeller mellom fakultetene i forhold til hva studentene har svart angående spørsmål om læringsmål og faglige krav. Tabell 20 På en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad Vet ikke N Har du blitt orientert om: pensum og faglitteratur? 3,8 % 8,8 % 22,0 % 36,8 % 27,2 % 3,76 1,4 % 791 hvilke læringsmål som gjelder for 10,0 % 17,3 % 30,9 % 25,8 % 14,1 % 3,17 1,9 % 792 studiet du går på? hvilke faglige krav som forventes av 10,0 % 18,5 % 29,7 % 28,8 % 11,8 % 3,14 1,3 % 791 deg? muligheten for å gi tilbakemelding på 14,8 % 18,6 % 24,8 % 23,3 % 16,1 % 3,07 2,4 % 790 studiekvaliteten? Studentene oppgir å være dårligst orientert om muligheten for å gi tilbakemelding på studiekvaliteten. Hele 33 % oppgir å være dårlig orientert om dette (svaralternativ 1 eller 2). Her er det forskjeller mellom fakultetene. Studentene ved NFH oppgir å være dårligst orienterte (snitt 2,78), mens studentene ved Hum. fak. oppgir å være betydelig bedre orienterte (snitt 3,46), se tabell 21. Tabell 21 Har du blitt orientert om: Total snitt NFH SVF MNF HUM MED JUR 3,07 2,78 2,86 2,89 3,46 3,24 3,28 Muligheten for å gi tilbakemelding på studiekvaliteten? N ,25 66 (et er beregnet ut fra en skala på 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad) Kjennskap til tilrettelegging av studiene Universitetet har som mål å være tilgjengelig for alle. Alle som ønsker å studere ved UiT skal ha mulighet til dette og målet er at ingen skal stenges ute. Som et ledd i å gjøre universitetet tilgjengelig for alle eksisterer det en ordning med at hvert fakultet har en kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelse. Kontaktpersonene er bindeledd mellom studenten og universitetet, både i forhold til tilrettelegging av studie- og undervisningssituasjonen, tilrettelegging av bomiljø og tilrettelegging ved eksamen. Studentene er spurt om de kjenner til ordninga med kontaktperson på fakultetene. Det er kun 7,6 % av studentene som oppgir at de kjenner til denne ordninga. Universitetet har ingen statistikk på 13

16 hvor stor andelen er av studenter med funksjonsnedsettelser faktisk er. 5 Ut i fra de erfaringer som universitetet har, er det imidlertid en liten andel av studentene som faller inn under denne gruppen. Tabell 22 Kjenner du til at hvert fakultet har en kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser? Prosent Ja 7,6 % Nei 85,3 % Usikker 7,1 % N 791 Studenter med nedsatt funksjonsevne skal få eksamen tilrettelagt slik at de så langt som råd er får kompensert ulempene med funksjonsnedsettelsen og med minst mulig hindringer får vist sine kunnskaper på lik linje med øvrige studenter. Studentene er spurt om de kjenner til at det er mulig å søke om særlig tilrettelegging under eksamen. Over ¾ av de spurte har oppgitt at de kjenner til denne muligheten. Tabell 23 Kjenner du til at det er mulig å søke om særlig tilrettelegging under eksamen? Prosent Ja 76,6 % Nei 13,4 % Usikker 10,0 % N Årsaken til at universitetet ikke har statistikk om dette er at det registreres ikke slike sensitive personopplysninger. 14

17 Vedlegg 1 Svar fordelt per program Løpenr. Studieprogramkode Prosent N 1 B-AKVA 0,0 % 0 2 B-ARK 1,3 % 10 3 B-BEDØKLOG 1,1 % 9 4 B-BIO 1,8 % 14 5 B-DATASIKK 0,4 % 3 6 B-DOKVIT 1,1 % 9 7 B-FIL 0,5 % 4 8 B-FISK 1,3 % 10 9 B-FYS 0,6 % 5 10 B-GEO 0,6 % 5 11 B-HELSEAD 0,8 % 6 12 B-HIS 1,3 % B-INF 0,9 % 7 14 B-KJEMI 0,9 % 7 15 B-KUNST 0,6 % 5 16 B-MARINBIO 0,1 % 1 17 B-MASTAT 0,4 % 3 18 B-MBL 1,4 % B-PED 1,8 % B-POLØKFIL 0,6 % 5 21 B-PSY 2,8 % B-REL 0,4 % 3 23 B-RUSS 0,6 % 5 24 B-SAMFOK 0,8 % 6 25 B-SOA 1,1 % 9 26 B-SOS 0,9 % 7 27 B-SPL 0,4 % 3 28 B-SPRLITT 2,0 % B-SPROK 0,3 % 2 30 B-STV 1,4 % IMA-ARKNAT 0,1 % 1 32 IMA-FARM 4,2 % IMA-FISKEH 0,8 % 6 34 IMA-JUS 8,5 % IMAL-REALF 0,9 % 7 36 IMAL-SPRSA 2,8 % IMA-ODO 3,3 % IMAT-INDMA 0,3 % 2 39 IMAT-INF 0,6 % 5 40 IMAT-KOM 0,6 % 5 41 IMAT-MOLBI 1,3 % IMAT-ROMFY 1,4 % M-ARK 0,9 % 7 44 M-ARKNAT 0,0 % 0 45 M-BIO 0,8 % 6 46 M-BIOMED 0,4 % 3 47 M-BIOMEDL 0,0 % 0 48 M-BIONFH 0,9 % 7 49 M-CHEM 0,0 % 0 50 M-DOKVIT 0,3 % 2 51 MEDISIN 17,7 % MEDISINFU 0,9 % 7 53 M-FIL 0,6 % 5 54 M-FISK 1,1 % 9 55 M-FOLKEH 0,8 % 6 56 M-GEO 0,8 % 6 57 M-HELSEFAG 1,3 % M-HIS 0,6 % 5 59 M-INDIG 0,4 % 3 60 M-INF 0,3 % 2 61 M-INTFISH 0,4 % 3 62 M-KJEMI 0,3 % 2 63 M-KUNST 1,0 % 8 64 M-LITT 1,1 % 9 65 M-MBL 0,3 % 2 66 M-ORGLED 1,0 % 8 67 M-PCT 0,4 % 3 68 M-PED 1,0 % 8 69 M-PSY 0,5 % 4 70 M-REL 0,0 % 0 71 M-SAMFOK 0,0 % 0 72 M-SOA 0,6 % 5 73 M-SOS 0,6 % 5 74 M-SPED 0,6 % 5 75 M-SPL 0,5 % 4 76 M-SPR 0,1 % 1 77 M-STV 0,8 % 6 78 M-TELEMED 0,8 % 6 79 M-TLIN 0,1 % 1 80 M-VISC 0,4 % 3 81 M-ØKADM 0,5 % 4 82 PSYKPRO 3,5 % ST-ALITT 0,1 % 1 84 ST-BIBL 0,4 % 3 85 ST-ENG 0,0 % 0 86 ST-HIST 0,5 % 4 87 ST-MEDFAG 1,3 % ST-MEDGR 0,0 % 0 89 ST-NORD 0,1 % 1 90 ST-PRPED 1,3 % ST-PSYK 1,5 % ST-REL 0,1 % 1 Total

18 Vedlegg 2 Tidsbruk på studiene fordelt på fakultet SVF HUM JUR Alternativer Prosent N Prosent N Prosent N 0 timer 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 % timer 8,1 % 19 24,1 % 19 4,5 % timer 19,2 % 45 22,8 % 18 16,4 % timer 38,5 % 90 38,0 % 30 31,3 % timer 25,6 % 60 10,1 % 8 35,8 % 24 Mer enn 40 timer 8,5 % 20 5,1 % 4 11,9 % 8 Total MED MNF NFH Alternativer Prosent N Prosent N Prosent N 0 timer 0,0 % 0 2,2 % 2 1,5 % timer 4,4 % 11 7,7 % 7 5,9 % timer 5,2 % 13 15,4 % 14 17,6 % timer 19,6 % 49 17,6 % 16 32,4 % timer 29,6 % 74 35,2 % 32 32,4 % 22 Mer enn 40 timer 41,2 % ,0 % 20 10,3 % 7 Total Vedlegg 3 Hva er hovedårsaken til at du tilbringer lite tid på campus? Prosent N Spørsmålet ble kun stilt til de som hadde svart 0 timer eller 1-10 timer eller timer. Deltidsstuderende 5,6 % 18 Har ikke tid pga inntektsgivende arbeid 12,8 % 41 Det er ikke krav om oppmøte 8,7 % 28 Mistrives på campus 4,0 % 13 Foretrekker å studere hjemme 40,8 % 131 Omsorg for barn 5,0 % 16 Annet 23,1 % 74 Total

19 Vedlegg 4 Dårlig tilgang Hva er hovedårsaken til at du ikke benytter følgende fasiliteter på campus? Dårlig kvalitet Støy Ikke obligatorisk oppmøte Har ikke tid pga. inntektsgivende arbeid Foretrekker å studere hjemme Ikke relevant for studiet Annet PC-rom 3,9 % 7,4 % 6,0 % 1,1 % 4,6 % 27,6 % 12,0 % 37,5 % 283 Trådløst nett 8,0 % 2,2 % 0,2 % 1,2 % 2,2 % 21,7 % 21,2 % 43,1 % 401 Lesesalsplass 5,8 % 9,6 % 7,4 % 0,6 % 5,1 % 37,2 % 4,8 % 29,5 % 312 Grupperom 16,8 % 2,4 % 0,3 % 2,1 % 4,0 % 21,7 % 27,5 % 25,1 % 327 Bibliotek 4,4 % 5,4 % 8,3 % 2,5 % 4,4 % 23,5 % 20,1 % 31,4 % 204 Lab/ øvelsesrom 1,6 % 0,7 % 0,7 % 0,2 % 1,9 % 3,3 % 80,1 % 11,5 % 427 N Vedlegg 5 Aldersfordeling: Studenter vårsemesteret 2008 (Studenter på EVU-studier inngår ikke i tabellen) N HUM 4,7 % 42,3 % 18,9 % 9,9 % 9,2 % 6,6 % 3,1 % 3,3 % 1,9 % 423 MNF 5,6 % 55,1 % 24,3 % 8,8 % 2,3 % 2,0 % 0,9 % 0,9 % 0,0 % 341 Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) 17

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 211 UiT Grafikkrapport Studieprogram PSYKPRO Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 20 UiT Grafikkrapport Studieprogram ST-PSYK Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet

Læringsmiljøundersøkelsen 2011 UiT. Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Læringsmiljøundersøkelsen 1 UiT Grafikkrapport Studieprogram M-PSY Institutt for psykologi (IPS) Det helsevitenskapelige fakultet Indeks 1 Om undersøkelsen 3 2 Status for studieforløpet 4 3 Tidsbruk 9

Detaljer

Læringsmiljøundersøkelsen Universitetet i Tromsø

Læringsmiljøundersøkelsen Universitetet i Tromsø Læringsmiljøundersøkelsen 2011 Universitetet i Tromsø Innhold Læringsmiljøundersøkelsen 2011 Universitetet i Tromsø 1. Bakgrunn, metode og gjennomføring 3 2. Oppsummering og hovedfunn 8 3. Status for studieforløpet

Detaljer

Universitetet i Tromsø UiT. Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Tromsø. studieåret 2008/2009

Universitetet i Tromsø UiT. Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Tromsø. studieåret 2008/2009 Universitetet i Tromsø UiT Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Tromsø studieåret 2008/2009 INNHOLD DEL I: LÆRINGSMILJØUTVALGET...1 Læringsmiljøutvalgets mandat og sammensetning...1

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Dato: 14.02.17 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter på 2. og 5. studieår.

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen

Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Merete Sandnes Råen Metode og gjennomføring Målgruppen for studiekvalitetsundersøkelsen er 2., 3. og 4. års -studenter ved høgskolens

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Det er også andre sammenhenger, som en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene.

Det er også andre sammenhenger, som en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene. Læringsmiljøundersøkelsen 2012. Hovedfunn Om undersøkelsen Læringsmiljø er alt som virker inn på studentenes mulighet til å tilegne seg kunnskap og gjennomføre studieløpet, herunder fysisk og psykisk helse,

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører 1.1 Bakgrunn og funksjon Denne handlingsplanen har som mål å være et styringsverktøy i arbeidet med det helhetlige læringsmiljøet for alle studenter

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2005 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-05. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

LÆRINGSMILJØUNDERSØKELSEN VED UNIVERSITETET I BERGEN VÅREN Rapport

LÆRINGSMILJØUNDERSØKELSEN VED UNIVERSITETET I BERGEN VÅREN Rapport LÆRINGSMILJØUNDERSØKELSEN VED UNIVERSITETET I BERGEN VÅREN 2010 Rapport Læringsmiljøutvalget, Desember 2010 2 LÆRINGSMILJØUNDERSØKELSEN VED UIB VÅREN 2010 Kort sammendrag Læringsmiljøutvalget vedtok 26.

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi 2006

Programevaluering av bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi 2006 Programevaluering av bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi 2006 Programevalueringen er i hovedsak basert på undersøkelsen som er gjennomført våren 2006 blant studenter som fikk opptak på programmet høsten

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2015 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 47 1) Generelle spørsmål Besvarelser fordelt på kull Høsten 2014 15 31.9 %

Detaljer

Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland

Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland Hva er institusjonenes ansvar og rolle i arbeid med utvikling av studenters psykososiale læringsmiljø og hva er LMUs rolle? Rektor Helge Klungland Læringsmiljø Totaliteten av fysiske forhold, planer, lærestoff,

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram) Godkjent av Studieutvalget 02.05.2017 Gjelder fra dato: 02.05.2017 1.1 Prosedyre for evaluering av

Detaljer

EVALUERING AV BACHELORPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013

EVALUERING AV BACHELORPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 EVALUERING AV BACHELORPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 Rapporten er basert på 17 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot den lave svarprosenten på 17,5. Besvarelsene er anonymisert

Detaljer

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR Alle fakulteter Universitetsbiblioteket U-vett Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Studentparlamentet Deres ref.: Vår ref.: 2009/6482 EST003/ Dato: 10.09.2009 RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Detaljer

Vedlegg 1. Sammendrag fra Trivselsundersøkelsen 2007

Vedlegg 1. Sammendrag fra Trivselsundersøkelsen 2007 Vedlegg 1. Sammendrag fra Trivselsundersøkelsen 2007 Sammendrag Landsdekkende trivselsundersøkelser har vist at studentene på Ås er blant de som trives best på sitt studiested. Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Oppsummering av spørreundersøkelse: Utreisende studenter - Høst 2014 og vår 2015

Oppsummering av spørreundersøkelse: Utreisende studenter - Høst 2014 og vår 2015 Oppsummering av spørreundersøkelse: Utreisende studenter - Høst 01 og vår 015 Om undersøkelsen Sendt studenter på Master i rettsvitenskap som har vært på utveksling til et partneruniversitet i utlandet

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2012/2013 Rapporten er basert på 14 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 28. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0 Kjemi - master Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 11 (39%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. Kjemi - mastermaster, 3,6 GjennomsnittAv alle Kjemiske

Detaljer

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3 Møteinnkalling: Læringsmiljøutvalget (20.01.2017) Læringsmiljøutvalget Dato: 20.01.17 Sted: Brevmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3 Arkivsak-dok.

Detaljer

Evaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår

Evaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår Evaluering av undervisningsopplegget på 3. studieår Resultat av spørreundersøkelse april 2014 Bakgrunn for undersøkelsen I april 2014 ble en spørreundersøkelse om undervisningsopplegget sendt ut til alle

Detaljer

Rapport - Studentbarometeret 2009

Rapport - Studentbarometeret 2009 Rapport - Studentbarometeret 2009 Hovedfunn 89% av studentene trives (samme som 2007) ved UiB. Videre svarer 79% at de føler faglig tilhørighet, mens 64% svarer at de føler sosial tilhørighet til studiet

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014»

Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014» Rapport fra «Evaluering av bachelorprogrammet i samfunnsgeografi 2013/2014» Rapporten er basert på 16 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot den lave svarprosenten på 11%. Besvarelsene

Detaljer

Flak: undervisning og veiledning tilbakemeldinger og omfang

Flak: undervisning og veiledning tilbakemeldinger og omfang Flak: undervisning og veiledning tilbakemeldinger og omfang Studentene var i 03 og 0 svært kritiske til spørsmålene i indeksen «Undervisning og veiledning» i Studiebarometeret. Særlig var de misfornøyde

Detaljer

I vårsemesteret 2012 ble pbl-undervisningen i 3.semester evaluert av lærere og studenter.

I vårsemesteret 2012 ble pbl-undervisningen i 3.semester evaluert av lærere og studenter. Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Evaluering av pbl-veiledere og studentgrupper i 3. semester uke 9 18 våren 2012, kull v11 I vårsemesteret 2012 ble pbl-undervisningen i 3.semester evaluert

Detaljer

Studiebarometeret 2018 Høgskolen i Molde

Studiebarometeret 2018 Høgskolen i Molde Høgskolen i Molde Ottar Ohren Februar 2019 1 Disposisjon Om studiebarometeret Svarprosenter og respondenter Resultater indekser (hovedområder) Overordnet tilfredshet Tidsbruk Oppsummering 2 Gjennomført

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

Evaluering av det helhetlige studie- og læringsmiljøet ved Høgskolen i Østfold (EVA 1) Våren Hjelp oss til å bli bedre!

Evaluering av det helhetlige studie- og læringsmiljøet ved Høgskolen i Østfold (EVA 1) Våren Hjelp oss til å bli bedre! Evaluering av det helhetlige studie- og læringsmiljøet ved Høgskolen i Østfold (EVA 1) Våren 2008 Hjelp oss til å bli bedre! Vegar Hoel, leder for Læringsmiljøutvalget 1 Innhold Sammendrag... 3 Innledning...

Detaljer

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Kjære HiST-student! Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Nedenfor er det listet opp en del utsagn

Detaljer

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger:

Eksempel på resultater fra fire store og viktige utdanninger: Pressemelding Dato: 3. februar 2015 Studentene fortsatt ikke fornøyde oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner.

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 31 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 53% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside,

Detaljer

Kjære HiST-student! Bakgrunnsinformasjon: Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ.

Kjære HiST-student! Bakgrunnsinformasjon: Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ. Kryss av ett svaralternativ. Kjære HiST-student! Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Nedenfor er det listet opp en del utsagn

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2014 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 34 Besvarelser fordelt på kull Høsten 2008 1 Høsten 2009 2 Høsten 2010 1 Høsten

Detaljer

LMU-sak 20/2012 Oppfølging av trivselsundersøkelsen og den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen

LMU-sak 20/2012 Oppfølging av trivselsundersøkelsen og den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen LMU-SAK NR: 19/2012 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL, ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 20/2012 Oppfølging av trivselsundersøkelsen

Detaljer

Studiebarometeret 2017: Overordnet tilfredshet

Studiebarometeret 2017: Overordnet tilfredshet Studiebarometeret : Overordnet tilfredshet Kort om hovedfunn Norske studenter er i det store og hele fornøyde med studiet de går på! Det er også meget små forskjeller når vi sammenligner de fem siste årene.

Detaljer

Oppsummering av studentevaluering av SOS105 våren 2010

Oppsummering av studentevaluering av SOS105 våren 2010 Oppsummering av studentevaluering av SOS105 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (26.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Høgskolen i Sør-Trøndelag Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013 Innhold FORORD... 4 MÅLING AV STUDENTTILFREDSHET... 5 OM RAPPORTEN... 7 OPPSUMMERING...

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Senter for kvinne- og kjønnsforskning Studiested Tromsø Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Vedlegg 2. Krysstabeller. Studieløp og mobilitet - en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo.

Vedlegg 2. Krysstabeller. Studieløp og mobilitet - en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo. Vedlegg. Krysstabeller. Studieløp og mobilitet - en undersøkelse blant bachelorstudenter ved Universitetet i Oslo. Tabell. Tidligere studieerfaring og studiegjennomføring. N=119 Spm.. Hadde du studert

Detaljer

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Februar 2013 Antall svar: 32 (alle programstudenter invitert) Besvarelser fordelt på kull Høsten 2009 1 3.1 % Høsten 2010 9 28.1 % Høsten

Detaljer

Lansering av Studiebarometeret

Lansering av Studiebarometeret Lansering av Studiebarometeret 2016 02.02.2016 Hvem har vi sendt spørreskjemaet til? 2. og 5. årsstudenter på bachelor- og masterprogram 60 000 studenter 1 800 studieprogram 59 institusjoner 2 Hvem har

Detaljer

Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016

Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016 Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016 Antall læringsmiljøsaker (varsel, klager, avvik og positive tilbakemeldinger fra studenter) Varsling Rød Klager Gul Ros Grønn innkommet i si fra-nettskjema

Detaljer

Studentundersøkelsen 2014

Studentundersøkelsen 2014 Studiesenteret.no Formål med undersøkelsen Denne undersøkelsen har som formål å evaluere studenters mening om Studiesenteret.no. Metode og utvalg Spørreskjemaet er sendt ut til 6 ved Studiesenteret.no

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret, dekanat og PMR Dato: 08.02.16 1. Om studiebarometeret Studiebarometeret er en årlig nasjonal spørreundersøkelse blant norske studenter

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,9 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,1 Fysikk Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 12 (50%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. FysikkMaster, 4,3 GjennomsnittAv alle Fysiske fag 3,6 Medvirkning

Detaljer

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2018

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2018 Totalrapport Antall besvarelser: 5 724 Svarprosent: 43% STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2018 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret for fagskolestudenter NOKUT gjennomfører den nasjonale

Detaljer

Universitetet i Oslo. Læringsmiljøutvalget. Rapport fra Si fra-systemet for studenter ved UiO 2018

Universitetet i Oslo. Læringsmiljøutvalget. Rapport fra Si fra-systemet for studenter ved UiO 2018 Universitetet i Oslo Læringsmiljøutvalget Dato: 11.04.2019 Deres ref.: Vår ref.: 2016/3781 ELLENTEF Rapport fra Si fra-systemet for studenter ved UiO 2018 Sammendrag I 2018 kom det totalt inn 261 saker

Detaljer

RAPPORT: Studentundersøkelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo, 2014-2015

RAPPORT: Studentundersøkelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo, 2014-2015 RAPPORT: Studentundersøkelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo, 2014-2015 INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. STUDIETILBUD... 8 3. UNDERVISNING/VEILEDNING/LÆRING... 9 4. UTVEKSLING... 11 5. STUDIEADMINISTRASJON OG

Detaljer

Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie

Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie Rapport fra «Underveisevaluering av bachelorprogrammet i historie» Innhentede svar pr. 30. juli 2013 12.59 leverte svar: 62 påbegynte svar: 0 invitasjoner sendt: 335 svarprosent 18,5 % * er obligatoriske

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

Studiebarometeret 2018: Overordnet tilfredshet

Studiebarometeret 2018: Overordnet tilfredshet Studiebarometeret 2018: Overordnet tilfredshet Kort om hovedfunn Norske studenter er i det store og hele fornøyde med studiet de går på. Det er også meget små forskjeller når vi sammenligner de fem siste

Detaljer

Tilrettelegging - Hvem gjør hva? Temamøte Aud 2, Helga Engs Hus

Tilrettelegging - Hvem gjør hva? Temamøte Aud 2, Helga Engs Hus Tilrettelegging - Hvem gjør hva? Temamøte 31.10.17. Aud 2, Helga Engs Hus Når en student trenger tilrettelegging: Hva er UiOs rolle og oppgaver? Anne Grete Grude og Henriette Kleivane, Universitetet i

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER Svarprosent: 45% Antall besvarelser: Totalrapport STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2019 Svarprosent: 45% Antall besvarelser: 6 945 Totalrapport OM UNDERSØKELSEN Studiebarometeret for fagskolestudenter 2019 Side 1 av 20 Totalrapport FORKLARINGSSIDE

Detaljer

Studiebarometeret 2017 Oppsummering av høgskolens resultater

Studiebarometeret 2017 Oppsummering av høgskolens resultater 1.3.2018 Studiebarometeret 2017 Oppsummering av høgskolens resultater Studiebarometeret er en nasjonal studenttilfredshetsundersøkelse som gjennomføres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning).

Detaljer

Rapport fra læringsmiljøundersøkelse ved NVH våren 2011

Rapport fra læringsmiljøundersøkelse ved NVH våren 2011 Til: Styret Dato: 30. november 2011 Fra: LMU Institutt: Seksjon: Ref.: 11/531 Kopi: Ledelsen (direktør og rektorat) Studie- og forskningsadministrativ avdeling Rapport fra læringsmiljøundersøkelse ved

Detaljer

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

Vedtak: Læringsmiljøutvalget har følgende innspill til spørsmål om faglige hjem:

Vedtak: Læringsmiljøutvalget har følgende innspill til spørsmål om faglige hjem: 1302 1901 LMU-SAK NR: 25/2012 SAKSANSVARLIG: OLE JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP LÆRINGSMILJØUTVALGET LMU-sak 25/2012 Faglige hjem ved

Detaljer

Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem

Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem Retningslinje i høgskolens kvalitetssystem < For studenter: Håndtering av mobbing og trakassering> Hva prosessen omfatter Mål Håndtering av saker som omhandler mobbing og trakassering, herunder seksuell

Detaljer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag

Detaljer

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Årsstudium i likestilling og kjønn 60 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Kvinnforsk Studieplanen er godkjent av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning.

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013 Rød tekst er forklaringer som ikke vil være synlig i spørreskjemaet

Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013 Rød tekst er forklaringer som ikke vil være synlig i spørreskjemaet Studenttilfredshetsundersøkelsen 2013 Rød tekst er forklaringer som ikke vil være synlig i spørreskjemaet Introside: Kjære HiST-student! Vennligst les gjennom denne teksten nøye før du begynner på undersøkelsen.

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 4/11 22.02.2011 Dato: 03.02.2011 Arkivsaksnr: 2010/11432 Opptaket ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006)

Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) Høgskolen i Lillehammer Stud.mag 2007 (data samlet inn høsten 2006) 1. Generell trivsel og tilfredshet Hvis du skal gi en samlet vurdering av ditt lærested, hvor fornøyd vil du da si at du er? Psykologi

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 50 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 31% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62% Institusjonsrapport Antall besvarelser: 177 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen 2013-2015

Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen 2013-2015 Handlingsplan for styrking av læringsmiljøet ved Universitetet i Bergen 2013-2015 Innhold 1 Innledning 1.1 Forord 1.2 Introduksjon 2 Styringsdokumenter 2.1 Lov om universiteter og høyskoler 2.2 Lov om

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2013

Brukerundersøkelsen 2013 Brukerundersøkelsen 2013 Innledning: I henhold til kapittel 5.1 Brukerundersøkelse i tildelingsbrev ( Arkiv -2009/1778-1 ) av 2010 for Universitetet i Nordland (UIN), samt at Brukerundersøkelsen er en

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØ UTVALGET 2009/10 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læingsmiljøutvalget

Detaljer

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på? Svarskalaen går fra 1 til 5, der 1 indikerer «ikke tilfreds»

Detaljer

RAPPORT: STUDENTUNDERSØKELSEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO,

RAPPORT: STUDENTUNDERSØKELSEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, RAPPORT: STUDENTUNDERSØKELSEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, 2018-2019 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 UNDERSØKELSENS OPPBYGNING OG METODE... 3 1.1.1 OM ENDRINGER I SKJEMAET... 4 1.2 GJENNOMFØRING... 4 1.3

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Innhold FORORD... 4 MÅLING AV STUDIEKVALITET... 5 OM RAPPORTEN... 7 OPPSUMMERING... 8 RESULTATER...

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2015

STUDIEBAROMETERET 2015 Antall besvarelser: 2 124 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,

Detaljer

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Ditt svar er anonymt Les om anonymitet her... Kjære UMB student.

Ditt svar er anonymt Les om anonymitet her... Kjære UMB student. Trivselsundersøkelse ved UMB 2011 Ditt svar er anonymt Les om anonymitet her... Kjære UMB student. Læringsmiljøutvalget ved UMB ønsker å vite mer om hvordan du som student opplever din studiehverdag her

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Studieprogram en kompleks aktivitet

Studieprogram en kompleks aktivitet Utdanningsledelse: utfordringer og muligheter Bjørn Stensaker Studieprogram en kompleks aktivitet Svært mange og ulike aktører involvert; studenter, administrasjon, vitenskapelig ansatte, eksterne sensorer,

Detaljer

Universitetet i Oslo. Læringsmiljøutvalget ved UiO. Rapport fra "Si fra-systemet" for studenter ved UiO 2017

Universitetet i Oslo. Læringsmiljøutvalget ved UiO. Rapport fra Si fra-systemet for studenter ved UiO 2017 Universitetet i Oslo Læringsmiljøutvalget ved UiO Dato: 26.03.2018 Deres ref.: Vår ref.: 2016/3781 ELLENTEF Rapport fra "Si fra-systemet" for studenter ved UiO 2017 Sammendrag I 2017 kom det totalt inn

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2014-15 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold Årsrapport for læringsmiljøutvalget 1. Innledning... 3 1.1. Utvalgets mandat... 3 2. Utvalgets

Detaljer

Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Tromsø for studieåret

Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Tromsø for studieåret Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU) ved Universitetet i Tromsø for studieåret 2004-2005 Del I: Presentasjon av LMU Læringsmiljøutvalgets sammensetning og mandat Universitetsstyret vedtok å opprette

Detaljer

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1

Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1 Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-06. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet

Detaljer

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester 28.11.2007 13:54:50 QuestBack eksport - Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester Nedenfor følger resultatene fra evalueringen av PBL - veilederne på 8. semester

Detaljer