Informasjonskompetanse: et kursopplegg for Høgskolen i Gjøvik

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjonskompetanse: et kursopplegg for Høgskolen i Gjøvik"

Transkript

1 Prosjektarbeidmodul, master i bibliotek og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo Informasjonskompetanse: et kursopplegg for Høgskolen i Gjøvik Prosjektrapport Karen Marie Øvern

2 Rapport Prosjekt informasjonskompetanse ved Høgskolen i Gjøvik Innhold Rapport Prosjekt informasjonskompetanse ved Høgskolen i Gjøvik... 2 Innledning... 2 Informasjonskompetanse... 3 Prosjektets mål... 3 Noen spørsmål... 3 Teori... 4 Hva betyr dette? Diskusjon av teori Kursbeskrivelsen... 7 Forkurs IT kompetanse... 7 Informasjonskompetansekurset... 8 Praktiske eksempler fra andre institusjoner Konklusjon Litteraturliste Innledning Studenter og ansatte i forsker og undervisningsstillinger møter stadig større utfordringer i informasjonsinnhentningen og behandlingen av informasjon. Mengden av informasjon vi må ta stilling til i hverdagen kan være overveldende og det er nødvendig å kunne sile ut det vi vil ha og kritisk vurdere kildene som skal brukes. Studenter plagierer og fusker 1 dessverre også mye mer enn tidligere (Carroll 2004) 2. Den viktigste grunnen er antakelig at Internett har gjort informasjon lettere tilgjengelig og at det er lettere med klipp og lim enn å skrive av fra bøker. Kunnskapsproduksjonen er dessuten større. Derfor må det til et økt fokus på referanseteknikk og etiske retningslinjer i oppgaveskrivingen. Denne rapporten skal danne utgangspunktet for et pilotprosjekt i informasjonskompetanse som planlegges kjørt på Avdeling for helse, omsorg og sykepleie på Høgskolen i Gjøvik (HiG). Rapporten vil inneholde en introduksjon med teorien bak informasjonskompetanse og hvilke behov sykepleieprofesjonen har i forhold til slik kompetanse. Rapporten inneholder også en innholdsbeskrivelse for et informasjonskompetansekurs ved HiG og en plan for gjennomføring av pilotprosjektet. 1 Carroll (2004) beskriver forskjellen mellom fusk og plagiat slik: fusk er bevisst juks, mens studenter som blir tatt for plagiat ikke alltid vet at de har gjort noe galt. Når studenter plagierer ligger det ofte mangelfull kunnskap om kildebruk til grunn. 2 Når det hevdes at studenter plagierer mer og mer, er det bl.a. basert på at antall disiplinærsaker om plagiering øker og at det antas å være store mørketall på området. Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 2

3 På grunn av rapportens begrensende omfang vil enkelte begrep bli stående uten nærmere forklaring og noen problemstillinger vil bli mindre diskutert enn andre. Rapporten og prosjektet er laget på oppfordring fra HiG, men er et prosjektarbeid som inngår som en del av min masterutdanning i bibliotek og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo (HiO). Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse er et begrep som, likesom informasjon, tillegges forskjellige betydninger. Den engelske termen information literacy blir gjerne oversatt til informasjonskompetanse på norsk. Stefan Ek (2005) foretrekker ordet informasjonsmestring i stedet. Han argumenterer med at ordet mestring bedre beskriver individets synsvinkel på behandlingen av informasjon og at det er nettopp mestring, å være herre over egen situasjon, det handler om. Ek sier videre at det engelske information literacy for sterkt vektlegger den problemorienterte søkingen og gjenfinningen. Informationskompetens beskrivs eller definieras vanligen som en förmåga att lokalisera/återvinna, hantera/sortera, utvärdera och använda information effektivt för vitt skilda ändamål (Ek 2005, s. 11) Informasjonskompetansebegrepet er blitt kritisert for å være for snevert og ikke dekke alle aspekter av det vi egentlig legger i begrepet. Ingvill Dahl (2007) sier i sin masteravhandling: Dokumentasjon, kommunikasjon og informasjon er tre komplementære elementer, samtidig til stede i det som kalles informasjonskompetanse. Dokumentasjon er de fysiske dokumenter som skal finnes og brukes, men det er også kunnskaper om hvordan disse dokumenter blir produsert, hvilke ulike former den kan ha og ferdigheter til å lage dokumenter selv. Kommunikasjon er den sosiale rammen prosessen skjer i, enten dette er i utdanning, på arbeidsplassen eller i et demokratisk samfunn. Kommunikasjon er også kunnskap om kommunikasjonssystemer som musikk, teater, internett osv. og ferdigheter til å bruke dette selv. Informasjon er innholdet i dokumentene, det mentale som skal gi mening hos brukeren. Det er også det kognitive i mennesket, tankene og intellektet som sørger for at mennesket kan bearbeide informasjonen til ny informasjon eller kunnskap. Dahl (2007, s. 23) Jeg kommer i denne oppgaven til å bruke termen informasjonskompetanse ettersom det er et begrep som mange er kjent med og som er vel innarbeidet i vokabularet. Jeg ser Stefan Eks argument om å benytte ordet mestring og er enig i hans konklusjoner, men velger av overnevnte grunner likevel å benytte kompetanse begrepet. Jeg definerer ordet informasjonskompetanse som prosessen fra man ser et behov for informasjon til å søke etter informasjonen, sile ut det uvesentlige og til den nye informasjonen er inkorporert i kunnskapsstrukturene og klar til å tas i bruk i nye sammenhenger. Prosjektets mål Å danne grunnlaget for et pilotprosjekt for et nytt informasjonskompetansekurs ved HiG. Noen spørsmål Det vil være noen spørsmål som bør besvares for å kunne danne grunnlaget for det nye informasjonskompetansekurset. Ideelt sett skulle jeg gjerne ha gjennomført en innledende undersøkelse for å få besvart disse før jeg begynte på dette prosjektet, men på grunn av bl.a. begrenset tilgang til studentene i vårsemesteret og mangel på tid til en skikkelig gjennomføring, må jeg nøye meg med korte, ustrukturerte intervjuer og samtaler med lærere, studenter og bibliotekleder. Jeg velger likevel å gjennomføre dette prosjektet nå da behovet for et nytt kurs Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 3

4 allerede har vært diskutert lenge og i flere fora. Det er altså ingen ny tanke som skal settes ut i praksis, men en revidert utgave av et kurs som allerede har vært i bruk i mange år. Spørsmål jeg gjerne skulle sett svar og begrunnelser på er for eksempel: 1. Hvilke forutsetninger (i informasjonskompetanse) stiller studentene med i første semester på HiG? 2. Hvilken innvirkning, hvis noen, har bibliotekets informasjonskompetansekurs i studentenes hverdag slik kurset fremstår i dag? 3. Hvilken betydning har lærernes egen informasjonskompetanse i forhold til studentenes studiehverdag? Jeg utformet, i forbindelse med et kurs i vitenskapsteori og metode ved HiO, et forskningsprosjekt som hadde til hensikt å finne effekten av bibliotekets informasjonskompetansekurs. Forskningsprosjektet er klart til bruk og kunne med fordel ha vært kjørt som en introduksjon til dette prosjektarbeidet. Av tidligere nevnte grunner blir det ikke gjennomført av meg, men kan med enkle grep antakelig gjøres om til en del av evalueringen av det nye kurset og kan på den måten forhåpentligvis gi oss svar på om vi lykkes i utviklingen. Teori Det er gjort mange undersøkelser på studenters og forskeres informasjonskompetanse, og ikke uventet er USA langt fremme på området. Jeg har begrenset mine søk til basene Academic search elite, ERIC og ScienceDirect samt Google Scholar. Videre undersøkelser i disse og andre baser ville vært ønskelig, men på grunn av dette prosjektarbeidets begrensede omfang, så jeg meg nødt til å avgrense innhentingen. Det er selvfølgelig mulig å fortsette innhentingen og undersøkelsene helt til pilotprosjektet settes i gang og selvfølgelig også videre i arbeidet med informasjonskompetansekurset ved HiG. Faktisk er det helt nødvendig å holde seg oppdatert på feltet for å kunne kjøre informasjonskompetansekurset på en forsvarlig og interessant måte. Det vil likevel ikke bli en del av denne rapporten. Forskningen kan deles i flere grupper. Først har vi forskere som fokuserer på studenters selvfølelse, mestring og tro på egne kunnskaper som grunnlag for bibliotekopplæringen og videre forskning. Ren (2000) er blant dem som mener at det er viktig at bibliotekopplæringen styrker studentenes selvtillit og mestringsfølelse for at opplæringen skal ha den ønskede effekten. Han mener at det er en direkte sammenheng mellom studenters mestringsfølelse og utbyttet de har av informasjonsinnhentingen. Andre, som for eksempel Maughan (2001) er mer opptatt av at opplæringen skal ha en faglig tilknytning. Hun mener at studentenes forutsetninger innen informasjonsinnhenting er alt for dårlige når de møter til første semester i høyere utdanning og at informasjonskompetansekursene går langt forbi den tradisjonelle bibliotekopplæringen. Derfor er det viktig at fakultetene/ fagavdelingene inkluderes i planleggingen og gjennomføringen av kursene. Andre igjen er opptatt av lærernes holdninger, begrensninger og fagtradisjoner som utgangspunkt for studentenes informasjonskompetanse. McNeil et al. (2006) peker på at lærere har stor innflytelse på studentenes studieadferd og hevder at lærere blander begrepene IT kompetanse og informasjonskompetanse. Hun sier videre at det er en sammenheng mellom manglende IT Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 4

5 kompetanse og informasjonskompetanse og at studentene må få de grunnleggende datakunnskapene før de kan forholde seg til informasjonskompetanse. Findings from the quantitative data to the first research question indicated that current baccalaureate nursing programs have greater emphasis on computer literacy skills than on informatics literacy skills. (McNeil et al. 2006, s.56) McNeil et al. (2006) ser fra sine undersøkelser at studenter som har liten erfaring med informasjonskompetanse synes det er mindre viktig enn studenter som har slik erfaring. Denne mangelen på interesse for informasjonskompetanse sammen med lærernes manglende innsikt i disse prosessene har ført til et kritisk veiskille i sykepleieutdanningen. Respondentene i McNeils undersøkelse hadde svært sammensatte meninger om betydningen av informasjonskompetanse i utdanningen og yrkeslivet. Undersøkelsen viser også at det på faktultets /lærernivå mangler en klarhet i hva informasjonskompetanse er og hvordan det skal inkorporeres i undervisningen. Dessuten fører sammenblandingen av begrepene datakunnskap/ IT kompetanse og informasjonskompetanse til en ekstra forvirring. The challenge of determining an essential curriculum for nursing programs persists, but the need for integrating core informatics competencies has never been more pressing. (McNeil et al. 2006, s.58) McNeil et al. (2006) konkluderer med at utviklingen, foredlingen og bruken av informasjonsinfrastrukturer i sykepleiepraksis vil være avgjørende for sykepleievitenskapen og profesjonen. Kaplan (2003) er opptatt av informasjonskompetansens betydning for evidensbasert medisin 3. Hun henviser til New York Division of Nursing som integrerer informasjonskompetanse i alle kjernefag i masterprogrammet. Kaplan sier at hun i informasjonskompetanse inkluderer en forståelse for informasjonsarkitektur og vitenskapelige prosesser og legger i tillegg til den vanlige definisjonen av begrepet (se: innledning) legger vekt på de etiske sidene av informasjonsdeling. Kaplan (2003) sier at for mange studenter som har vært ute av utdanningssystemet en stund er teknologien stressende. På midten av 1990 tallet ble Internet mer tilgjengelig på grunn av bedre grensesnitt. Brukerne fikk plutselig tilgang til store mengder informasjon uten kvalitetsvurdering. Samtidig er det nå forventet at brukerne skal søke i informasjonsmengden selv, og de trenger mer assistanse enn før. Kildekritikk blir essensielt. Ved New York Division of Nursing har de lagt opp til hands on, praktiske øvelser og mener at aktiv læring er avgjørende. Studentene er gjerne engstelige for det de ikke kan og overveldet av det de skal lære. Informasjonskompetansekursene er derfor lagt opp som moduler heller enn forelesningsrekker slik at studentene selv kan velge hvilke moduler de vil følge og i hvilken rekkefølge. Kaplan viser til denne utdanningen og sier at det må være sterkt fokus på samarbeidet mellom lærere/ fakultetet og bibliotekarene. På denne måten kan hver av partene bidra for å tilrettelegge modulene på best mulig måte. Kaplan trekker også fram at det tidligere var fokus på computer literacy, altså det tekniske aspektet, mens det i dag er fokus på information literacy og det kildekritiske aspektet. 3 Evidensbasert medisin legger vekt på forskningsbasert informasjon for at sykepleiere og leger skal kunne ta sikre og gode beslutninger på en kostnadseffektiv måte. Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 5

6 Oluf Sundin er en svensk forsker ansatt ved Högskolan i Borås. Han har skrevet mye om sykepleieres forhold til informasjon og hvordan de bruker dette i yrkessammenheng. Sundin (2004) sier at mange skriver om hvordan bibliotekarene burde undervise og hva brukerne bør kunne, men at ingen er opptatt av hvilken betydning informasjonskompetanse gir for forhandlinger om makt og kontroll. Han sammenligner også bibliotekaryrket og sykepleieryrket og peker spesielt på at dette er kvinnedominerte yrker hvor begrep som akademisering, teoretisering og informasjonssøking brukes som redskap (s.39). Han mener også at bibliotekaryrket og sykepleieryrket er yrkesgrupper der begrepet profesjonalisme har gitt informasjonssøkingen mer vekt. Sundin er også en av de få som snakker om overgangen mellom utdanning og yrkesliv når det gjelder informasjonskompetanse. Hva betyr dette? Diskusjon av teori. Det jeg kan trekke sammen av teorien så langt bekrefter det vi allerede har erfart ved HiG. Studenter mangler både den tekniske datakunnskapen som skal danne grunnlaget og informasjonskompetansen som er nødvendig både i studiene og yrkeslivet som følger. Mange studenter, særlig ved videreutdanningene (hvor studentene gjerne har vært utenfor utdanningssystemet i mange år) føler seg stresset av krav om å skrive oppgavene i tekstbehandlingsprogram, levere oppgaver på læringsplattform og ikke minst forholde seg til eksterne kilder på en kritisk og gjennomtenkt måte. Det blir derfor viktig å øke studentenes selvtillit på dette feltet og styrke de grunnleggende datakunnskapene så vel som informasjonskompetansen. Dessuten ser vi store forskjeller i måten de ansatte forholder seg til informasjonskompetanse på og hva de oppfatter som viktig i den forbindelse. Dette smitter over på studentene og det er ikke overraskende at de som har gode erfaringer med informasjonskompetanse på forhånd er mer positivt innstilt enn de som ikke har så stor eller god erfaring på området. Det blir derfor avgjørende å heve nivået på informasjonskompetansen hos lærerne og få til et nært og godt samarbeid mellom lærere og bibliotekarer for å få dette til å fungere. Dette også for å få den faglige sammenhengen som er nødvendig. Det at teorien i stor grad støtter mange av forutanelsene vi allerede hadde, gjør at vi kan med større sikkerhet gå inn i dette prosjektet uten å gjennomføre store, tidkrevende forundersøkelser på HiG. Selvfølgelig er det mulig å finne teori som ikke understøtter våre hypoteser. Joseph McDonald (2004) hevder at bibliotekarene ser ut til å ville kaste alle lærebøker og at studenter kun skal forholde seg til artikler og lignende. Han hevder videre at bibliotekarene er for opptatt av å skaffe så mange informasjonsressurser som mulig uten tanke for at mange studenter blir mer forvirret og stresset av disse valgene, og at undervisning i informasjonskompetanse er mindre viktig. Selv om jeg mener at McDonald har et poeng når han sier at en god lærebok ikke må forkastes og at bibliotekarene ikke burde være så opptatt av å skaffe flest mulig informasjonsressurser (men heller tenke på kvalitet), mener jeg at vi ikke kan gjemme oss for verden slik den er i dag og at vi må forholde oss til utrolig mengder av informasjon enten vi liker det eller ei. Dessuten vil man ikke alltid ha en lærebok tilgjengelig på akkurat det man leter etter når man først er ute i arbeidslivet og at det derfor er avgjørende at studenter blir informasjonskompetente mens de studerer slik at de kan ta med seg den erfaringen videre i sin yrkeskarriere. For å holde oss til sykepleierne det er nødvendig for denne yrkesgruppen å få med seg det siste innen forskning da dette kan redde liv, og da har man ikke tid til å vente på en lærebok. Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 6

7 Ut ifra søkekriteriene jeg oppgav i starten av kapitlet ser det ut til at de fleste, uansett vinkling, ser positivt på kursing i informasjonskompetanse. Det vil særlig være aktuelt å se nærmere på Olof Sudins arbeid ettersom han har gått grundig inn på sykepleiernes behov og bruk av informasjon. Kursbeskrivelsen Det har vært diskutert to mulige løsninger for informasjonskompetansekursene ved HiG, enten ved å inkorporere kursets innhold i eksisterende moduler (for eksempel vitenskapelige metoder) eller ved å etablere en egen modul i informasjonskompetanse for alle klasser. I samråd med resten av studienemda har vi bestemt oss for å lage et opplegg som kan inngå i eksisterende moduler. Dette kan muligens revurderes senere, men i alle fall vil pilotprosjektet bli tilrettelagt for eksisterende moduler. Det ville antakelig vært lettere å lage en egen modul i informasjonskompetanse som kunne kjøres på alle avdelingene, men det virker mer pedagogisk korrekt å legge det til eksisterende moduler på grunn av at våre studier (bl.a. sykepleiere og ingeniører) har svært ulike fagtradisjoner og at de derfor bør få undervisningen tilrettelagt for sin hverdag. I etterkant kan vi vurdere om dette fungerer tilfredsstillende eller om det er naturlig å lage egne moduler og fagplaner for dette kurset. Å tilrettelegge kurset til å inngå i eksisterende moduler blir en utfordring, men det stemmer bedre overens med intensjonen om å la kurset inngå i faglige sammenhenger. Det vil dessuten hjelpe til med å dra i gang det faglige samarbeidet mellom lærere og biblioteket. Kurset er tenkt som et tre trinnskurs med progresjon som passer studentenes forkunnskaper. Det er naturlig nok store forskjeller studentene imellom og det er mulig at vi bør inkludere IT tjenesten ved HiG om å kjøre et frivillig kurs med grunnleggende datakunnskaper for studentgrupper som føler behov for en oppdatering på dette feltet før vi starter vårt informasjonskompetansekurs. Dette vil være viktig da teorien viser 4 at det er viktig at studentene har en grunnleggende IT kompetanse før de kan bli informasjonskompetente. Pilotprosjektet skal som tidligere nevnt kjøres på Avdeling for helse, omsorg og sykepleie ved HiG, seksjon for sykepleie. Jeg har derfor sett nærmere på studentenes fagplaner for å se hvordan vi kan få passet informasjonskompetansekurset inn i en faglig sammenheng på best mulig måte. Forkurs IT kompetanse Studentene bør få et tilbud ved studiestart om kurs i diverse dataverktøy. Det er naturlig å tenke seg dette som moduler som studentene kan ta fritt og etter eget ønske. Forslag til moduler kan være: Grunnleggende IT kunnskap (eks. logge seg på nettverket og enkelt vokabular) Mapper og strukturering av dokumenter Word (ev. alternative tekstbehandlingssystemer der det er naturlig) Excel (eller tilsvarende) Classfronter (dette kurset har studentene tilbud om i dag) Det er viktig at studentene behersker de enkleste av funksjonene i hvert program her. Det kan senere bli aktuelt å lage en obligatorisk test for å sørge for at studentene behersker disse funksjonene og/eller at studentene får uttelling i form av studiepoeng for å gjennomføre et slik forkurs. 4 Blant annet McNeil et al. (2006) Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 7

8 Informasjonskompetansekurset Første trinn Det første trinnet i informasjonskompetansekurset vil være en videreføring av forkurset. Kunnskapene fra forkurset vil altså danne grunnlaget for hva studentene skal lære i første trinn. Dette trinnet vil i all hovedsak dreie seg om det tekniske rundt oppgaveskriving. Studenter har svært forskjellige forutsetninger for å skrive akademiske tekster. Noen har bakgrunn fra annen høyere utdanning, noen kommer rett fra videregående opplæring mens andre har kvalifisert seg for studiene gjennom realkompetanse. Det er derfor svært forskjellige tradisjoner og erfaringsbakgrunner studentene møter med til første semester på HiG. Likevel forventes det samme nivå på den akademiske skriftproduksjonen. Det blir derfor viktig å fokusere på god skriveteknikk for alle. Et naturlig innhold i dette kurset vil derfor være: Hvilke deler en faglig tekst består av struktur/oppsett Hvilke krav som stilles fra avdelingen/ seksjonen Referanseteknikk og litteraturlister Hvorfor formelle krav teller Internett og utfordringer i forhold til kildekritikk Etiske spørsmål/ problemstillinger knyttet til forskning og vitenskapelige funn I forhold til studieforløpet for første år på sykepleieutdanningen ser det ut til at første trinn i informasjonskompetansekurset kunne passes inn flere steder. Mange vil kanskje argumentere med at det hører med i oppgaveskrivingskurset som studentene allerede har tilbud om. Men for meg virker det mer fornuftig å få dette inn i en faglig sammenheng. Jeg tror at det ellers kan oppfattes som lite viktig og noe som lett kan bortprioriteres. Jeg foreslår derfor at kurset inngår i en av de andre modulene, helst sammenslått med innholdet i det nåværende oppgaveskrivingskurset, for eksempel modulen PRU1002 Praksisrettet undervisning. I denne modulen skal studentene jobbe i klinikklaboratoriet og har som mål å få det nødvendige grunnlaget for å forstå grunnleggende sykepleiehandlinger. Studentene skal levere to obligatoriske arbeidskrav i forbindelse med modulen. Grunnen til at det ville være lurt å inkludere første trinn i denne modulen vil være å vise studentene at det er en nær sammenheng mellom praksis og teori, og at praksis ofte er kommet på bakgrunn av ny teoretisk forståelse. En annen mulighet ville være modulen SPL1020 Sykepleiefaglig grunnlagstenkning hvor studentene skal igjennom en serie tema om de grunnleggende sykepleieferdigheter. Modulen avsluttes med en seminaroppgave. Andre trinn Andre trinn av informasjonskompetansekurset gjennomføres i studentenes andre studieår. Andre trinn vil gå mer inn på informasjonsinnhenting, hvordan forholde seg til eksterne kilder og etiske retningslinjer for informasjonsdeling. Innhold i kurset vil være: Innføring i databasesøking Vurdering av kilder utvidet kildekritikk Vitenskapelige tekster kjennetegn Etiske retningslinjer / opphavsrett forhindre juks Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 8

9 Dette trinnet mener jeg best kan passes inn i modulen PRU2001, praksisrettet undervisning, hvor to av læringsmålene er, sitert fra læreplanen: - planlegge, gjennomføre, dokumentere, kvalitetssikre og evaluere sykepleietiltak - benytte IKT (informasjons og kommunikasjonsteknologi) aktivt til egen læring. Ettersom studentene skal dokumentere tiltakene og bruke IKT ser det ut til at informasjonskompetansekurset kan passe godt inn her. Tredje trinn Tredje trinn av informasjonskompetansekompetansekurset gjennomføres i studentenes tredje studieår. Tredje trinn av kurset vil fokusere på bacheloroppgaven og problemstillinger knyttet til den. Det vil være naturlig å tenke på noe repetisjon i forhold til referansehåndtering og kildekritikk i tillegg til etiske retningslinjer/ opphavsrett. Hovedfokus vil likevel være på avanserte søk i databaser og informasjonshåndteringen. Kursets innhold vil være: Fokus på databaser og avansert søketeknikk Bacheloroppgaven krav og utforming Etiske retningslinjer/ opphavsrett og plagiatkontroll EndNote referansehåndteringsverktøy (frivillig tilbud) Det er flere moduler i siste studieår hvor dette trinnet kan passes inn, men det mest naturlige vil kanskje være selve eksamensmodulen SPL3901 ettersom fokuset vil gå direkte på bacheloroppgaven. En annen mulighet vil være å legge kurset til modulen SPL1002 Sykepleievitenskap, naturvitenskap ettersom det i denne modulen allerede ligger tema som etikk og forskningsprosesser. Samarbeid bibliotek avdeling/ lærere Det er allerede blitt påpekt at et samarbeid mellom bibliotek og avdelingen/lærere vil være avgjørende. Dette for å sikre at studentene får et koordinert opplegg som passer inn i studiesituasjonen deres. I tillegg er det, som forskningen tilsier, viktig med signaleffekten som lærerne sender. Slik det er i dag eksisterer det allerede forskjellige tema i sykepleieutdanningens moduler som berører informasjonskompetanse, for eksempel forskningsprosesser, oppgaveskriving og etikk. For å unngå at informasjonskompetansekurset blir som et ekstra lag oppå de allerede eksisterende temaene er det viktig at biblioteket og lærerne samarbeider. På denne måten kan vi få integrert informasjonskompetansekurset i utdanningen på en ordentlig måte og lærerne og bibliotekarene kan dele på undervisnings /veiledningsoppgavene knyttet til kurset. Det har vært diskutert om biblioteket burde satse på egne informasjonskompetansekurs for lærere ettersom lærerne har så stor innvirkning i studentenes studievirksomhet. Det er naturlig at lærerne får tilbud om samme type kursing som studentene. Det har vært holdt noen kurs, og disse har vært godt besøkt og fått gode tilbakemeldinger. Kurset er en svært forkortet versjon av det vi arrangerer for studentene og inneholder blant annet søketeknikk og databaser samt opphavsrett. Det er mulig Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 9

10 at biblioteket vil fortsette med disse parallelt med kursene for studenter. Dette er selvfølgelig avhengig av kapasitet fra bibliotekets side, i likhet med andre tilbud. Praktiske eksempler fra andre institusjoner Høgskolen i Agder er blant skolene som satser på informasjonskompetanse. Høgskolen har eget studium i informasjonskompetanse på 30 studiepoeng, myntet på lærere, skolebibliotekarer og 4. års lærerstudenter. Kurset er et internettbasert fjernundervisningskurs med to samlinger i Kristiansand. Kurset er videreutdanning på deltid over tre semestre og startes høsten Høgskolen i Bergens Senter for kunnskapsbasert praksis 5 har to videreutdanninger i kunnskapsbasert praksis. Innholdet i kursene er, ifølge e post fra Lena Nordheim, temmelig likt det som vanligvis går inn under bibliotekets informasjonskompetansekurs, men går mer i dybden på kildekritikk, dvs. at studentene lærer å kritisk vurdere forskningsartikler mht metode og statistikk. Den ene av videreutdanningene er rettet mot bibliotekarer og den andre mot helsearbeidere i praksis, og sistnevnte vil være spesielt aktuelt for oss. Jeg vil se nærmere på studieplanene for dette studiet og se om vi kan dra nytte av disse når vi skal utarbeide planer for vårt kurs. Flere høgskoler har også laget interaktive kurs som studentene kan ta på egen hånd. Høgskolen i Stord/Haugesund og Høgskolen i Telemark har samarbeidet om kurset råd &VINK som er en veiledning i informasjonskompetanse. NTNU har også laget et tilsvarende kurs, kalt VIKO. Her kan studentene selv gå inn på forskjellige moduler og lese seg til temaer som oppgaveskriving, problemformulering, kildekritikk og bruk av internett. Selv om slike interaktive kurs kan fungere svært godt som en støtte for studentene, vil jeg ikke si at dette kan erstatte undervisningen og den personlige kontakten mellom studenter, lærere og bibliotekarene. Enkelte studenter med lav IT kompetanse kan dessuten få problemer med slike interaktive kurs dersom det ikke gis grunnleggende opplæring. Et interaktivt kurs kan altså være aktuelt som støtte, men ikke som erstatning for et mer tradisjonelt informasjonskompetansekurs, og utviklingen av en interaktiv støttefunksjon er avhengig av både personal og økonomisk støtte og må inkludere et nært og aktivt samarbeid mellom bibliotekarer, lærere og IT avdelingen. Konklusjon Både studenter, lærere og forskere ved Høgskolen i Gjøvik, så vel som alle andre utdanningsinstitusjoner i Norge, trenger et mer strukturert og grundig informasjonskompetansekurs. Bibliotekarene er naturlige samarbeidspartnere for avdelinger som legger vekt på evidence based practice. Ved Høgskolen i Gjøvik skal biblioteket i samarbeid med Avdeling for helse, omsorg og sykepleie gjennomføre et pilotprosjekt der bibliotekets informasjonskompetansekurs inngår i sykepleiernes eksisterende moduler. Tanken er at kurset skal gå over flere år og gradvis øke studentenes bevissthet omkring bruk av eksterne kilder, vitenskapelighet og etikk i forskning, for å nevne noe. Hovedmålet er at studentene skal bli konsumenter av forskning og skrive bedre tekster selv samt være i stand til å finne, vurdere og bruke ny kunnskap i sin daglige yrkesutøvelse. Jeg har i denne oppgaven skissert hovedlinjene til dette pilotprosjektet og foreslått moduler der kurset kan inngå. Innholdet i det nye kurset mer eller mindre likt det som allerede eksisterer, men 5 Kunnskapsbasert praksis betyr å integrere kunnskap fra forskning med kunnskap fra erfaring, samt brukernes kunnskap og preferanser. Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 10

11 det er ønskelig at det framtrer i en mer organisert form og med en klar progresjon. Kurset tenkes gjennomført av bibliotekarene, men i nært samarbeid med lærerne. Det er viktig at kursene kommer i riktig tid da det ellers kan oppfattes som unødvendig og lett kan bortprioriteres av studentene. Ved å legge kurset til allerede eksisterende moduler håper vi at kurset vil få større innpass hos studentene (og lærerne) og bli vektlagt som den viktige delen av studiet som det er. Litteraturliste Carroll, Jude (2004). Deterring, detecting and dealing with plagiarism: A brief paper for Brookes staff for Academic Integrity Week. [online] URL: ( ) Dahl, Ingvill (2007). Jeg fant, jeg fant! men hva fant jeg? En dokumentasjonsvitenskapelig analyse av studenters oppfatning av kildekritikk. [online] URL: ( ) Ek, Stefan (2005). Om information, media och hälsa i en samhällelig kontext : en empirisk och analytisk studie. Åbo: Åbo Akademis förlag. Kaplan, Susan (2003). Information literacy as the foundation for evidence based practice in graduate nusing education: a curriculum integrated approach. I: Journal of Professional Nursing. 19(5), s Maughan, Patricia Davitt (2001). Assessing Information Literacy among Undergraduates: a discussion of the Literature and the University of California Berkley Assessment Experience. I: College & Research Libraries. 62 (1), s McDonald, Joseph (2004). Information Literacy or Literate Information. [online] URL: ( ) McNeil, Barbara J. [et al.] (2006). Computer literacy study: report of qualitative studies. I: Journal of Professional Nusing. 22(1), s Ren, Wen Hua (2000). Library Instruction and College Student Self Searching. I: Journal of Academic Librarianship. 26 (5), s Sundin, Olof (2004). Användarundervisning inför informationssökning i yrkeslivet: en kunskapsöversikt. [online] URL: 7/os.pdf ( ) Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 11

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Informasjonssøking i sykepleiers praksis Informasjonssøking i sykepleiers praksis eller MIND THE GAP! Margrethe B. Søvik UH-Bibliotekkonferansen 18.-19. juni 2015 En presentasjon av prosjektet Et forprosjekt med midler fra Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

BIBLIOTEKARENS TIME. Bakteppe

BIBLIOTEKARENS TIME. Bakteppe BIBLIOTEKARENS TIME Irene Hunskår SMH-seminar Trondheim 28.oktober 2008. Bakteppe Innføring av kunnskapsbasert praksis i ein vidareutdanning Timeplanen lagt for semesteret Ingen planlagt undervisning for

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergen

Universitetsbiblioteket i Bergen Undervisningstilbud fra Universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) har ulike undervisningsopplegg på alle nivå i utdanningen for å fremme studenters informasjonskompetanse. Dette er

Detaljer

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK

Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK Digital opplæringspakke for alle elever ved VGS i BFK - Intet mindre Digital opplæringspakke - Siv Marit Ersdal, Oppdrag fra fylkeskommunen To bibliotekarer fikk i oppdrag å lage noen kurs. De skulle være

Detaljer

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er andre del av årsstudiet

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergen

Universitetsbiblioteket i Bergen Undervisningskatalog for Universitetsbiblioteket En informasjonskompetent person er en som vet når og hvorfor en trenger informasjon, hvordan en finner informasjonen, og hvordan en vurderer, bruker og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Rådgivning 1 (30 sp) Studieåret 2015/2016 Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet i rådgivning (60

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Informasjonskyndighet i helsetjenester til eldre Presentasjon av et prosjekt med (del)finansiering fra Nasjonal biblioteket

Informasjonskyndighet i helsetjenester til eldre Presentasjon av et prosjekt med (del)finansiering fra Nasjonal biblioteket Informasjonskyndighet i helsetjenester til eldre Presentasjon av et prosjekt med (del)finansiering fra Nasjonal biblioteket Hilde Trygstad Møte for bibliotekledere ved UH-bibliotek 27.10.11 2 3 Informasjonskyndighet

Detaljer

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014

NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 NTNU KOMPiS/HiST Studieplan for Rådgivning I (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er første del av årsstudiet

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Emneplan: Instruktør Scooter kl S 2014. Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2014

Emneplan: Instruktør Scooter kl S 2014. Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2014 Emneplan: Instruktør Scooter kl S 2014 Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2014 Navn Instruktør Scooter klasse S Emnekode SCOOT. Videreutdanningsemne. Emnetype Emnet

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:56 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng

Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning. Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi. 6 studiepoeng Studieplan for IKT- støttet mellomlederutdanning Arbeidsmiljø og organisasjonspsykologi 6 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2005 Godkjent avdelingsstyret AHS 09.04.03

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i idrett/kroppsøving Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Bachelor i kroppsøving/idrett

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Hva lærer de? (Ref #1109)

Hva lærer de? (Ref #1109) Hva lærer de? (Ref #1109) Søknadssum: 370000 Varighet: Toårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Høgskulen i Sogn og Fjordane, biblioteket / 974246724 Boks 133 6851 Sogndal

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

NTNU KOMPiS//HiST. Studieplan for Rådgivning II (30 SP) 2012/2013

NTNU KOMPiS//HiST. Studieplan for Rådgivning II (30 SP) 2012/2013 NTNU KOMPiS//HiST Studieplan for Rådgivning II (30 SP) 2012/2013 Profesjons- og yrkesmål Studiet gis i et samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer - og tolkeutdanning, og er andre del av årsstudiet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i Nordisk språk og litteratur skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse for å kunne undervise

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Skriving og etisk kildebruk (Ref #1317993120454)

Skriving og etisk kildebruk (Ref #1317993120454) Skriving og etisk kildebruk (Ref #1317993120454) Søknadssum: 398400 Kategori: Samarbeid Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Universitetsbiblioteket i Bergen / 874789542 Nyg#rdsgaten

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske 3.6.2010 Merete Hassel Bibliotekfaglig ressurssenter ved Bodin Utviklingsplan, utdanningstilbud og samarbeid Korte fakta Bibliotekfaglig ressurssenter

Detaljer

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen

HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen HELSEFAGLIG UTDANNING YRKESOPPLÆRING RING ELLER AKADEMISK STUDIUM? Knut Rasmussen FRA ET LANGT MEDISINSK PEDAGOGISK LIV 1960 - Pedagogisk revisjon. Brodal-komité, Harlem-komité, forskerlinjer? 1962 - Opprør

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010

DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 DIGITAL KOMPETANSE TYRISTRAND SKOLE 2008-2010 HVA SKAL VI LÆRE PÅ DE ULIKE TRINN? TRINN: MÅL: ANSVARLIG: 1 Dataregler lån og bruk av skolens utstyr Starte opp en PC Skal sammen med lærer kunne logge seg

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Studieplan Ledelse av innovasjon og velferdesteknologi i helse-og omsorgstjenesten. 7,5 studiepoeng

Studieplan Ledelse av innovasjon og velferdesteknologi i helse-og omsorgstjenesten. 7,5 studiepoeng Studieplan Ledelse av innovasjon og velferdesteknologi i helse-og omsorgstjenesten 7,5 studiepoeng Studieplan godkjent 14. januar 2015 2 1. Innledning Høgskolen i Hedmark, Fagakademiet og Ressurssenter

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng

Studieplan. Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I HEDMARK AVD. FOR ØKONOMI, SAMFUNNSFAG OG INFORMATIKK Studieplan Videreutdanning for lærere og skoleledere i entreprenørskap 30 studiepoeng 1 1.0 Innledning og bakgrunn I oktober i 2003 la regjeringen

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Kompetanseutvikling i utdanningene.

Kompetanseutvikling i utdanningene. Kompetanseutvikling i utdanningene. Utfordringer knytta til kompetansebygging og involvering I flerkulturelle problemstillinger. Høgskolen i Bergen 25.11 2014 Elisabeth Egeli Universitetet i Stavanger

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng

Studieplan Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng Side 1/9 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i veiledning (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bachelor i kroppsøving/idrett er en treårig utdanning som tilsvarer 180 studiepoeng. Opptakskravet er generell

Detaljer

Hovedside med innhold

Hovedside med innhold Hovedside med innhold Hvordan øke studentenes bruk av god faglitteratur og forskning? Liv Inger Lamøy Astrid Kilvik Astrid Bjørnerheim Hynne Videreutdanning i kreftsykepleie - ASP - HIST Bakgrunn Et overordnet

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 HØGSKOLEN I GJØVIK Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Motivasjon MARI HELEN TEIGHAGEN, STUDENTNUMMER 100400, HANNE SAGSTUEN, STUDENTNUMMER 100403 VERA ADOLFSEN, STUDENTNUMMER 101051 DATO: 27.01.14 Innhold

Detaljer