Informasjonskompetanse: et kursopplegg for Høgskolen i Gjøvik

Transkript

1 Prosjektarbeidmodul, master i bibliotek og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo Informasjonskompetanse: et kursopplegg for Høgskolen i Gjøvik Prosjektrapport Karen Marie Øvern

2 Rapport Prosjekt informasjonskompetanse ved Høgskolen i Gjøvik Innhold Rapport Prosjekt informasjonskompetanse ved Høgskolen i Gjøvik... 2 Innledning... 2 Informasjonskompetanse... 3 Prosjektets mål... 3 Noen spørsmål... 3 Teori... 4 Hva betyr dette? Diskusjon av teori Kursbeskrivelsen... 7 Forkurs IT kompetanse... 7 Informasjonskompetansekurset... 8 Praktiske eksempler fra andre institusjoner Konklusjon Litteraturliste Innledning Studenter og ansatte i forsker og undervisningsstillinger møter stadig større utfordringer i informasjonsinnhentningen og behandlingen av informasjon. Mengden av informasjon vi må ta stilling til i hverdagen kan være overveldende og det er nødvendig å kunne sile ut det vi vil ha og kritisk vurdere kildene som skal brukes. Studenter plagierer og fusker 1 dessverre også mye mer enn tidligere (Carroll 2004) 2. Den viktigste grunnen er antakelig at Internett har gjort informasjon lettere tilgjengelig og at det er lettere med klipp og lim enn å skrive av fra bøker. Kunnskapsproduksjonen er dessuten større. Derfor må det til et økt fokus på referanseteknikk og etiske retningslinjer i oppgaveskrivingen. Denne rapporten skal danne utgangspunktet for et pilotprosjekt i informasjonskompetanse som planlegges kjørt på Avdeling for helse, omsorg og sykepleie på Høgskolen i Gjøvik (HiG). Rapporten vil inneholde en introduksjon med teorien bak informasjonskompetanse og hvilke behov sykepleieprofesjonen har i forhold til slik kompetanse. Rapporten inneholder også en innholdsbeskrivelse for et informasjonskompetansekurs ved HiG og en plan for gjennomføring av pilotprosjektet. 1 Carroll (2004) beskriver forskjellen mellom fusk og plagiat slik: fusk er bevisst juks, mens studenter som blir tatt for plagiat ikke alltid vet at de har gjort noe galt. Når studenter plagierer ligger det ofte mangelfull kunnskap om kildebruk til grunn. 2 Når det hevdes at studenter plagierer mer og mer, er det bl.a. basert på at antall disiplinærsaker om plagiering øker og at det antas å være store mørketall på området. Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 2

3 På grunn av rapportens begrensende omfang vil enkelte begrep bli stående uten nærmere forklaring og noen problemstillinger vil bli mindre diskutert enn andre. Rapporten og prosjektet er laget på oppfordring fra HiG, men er et prosjektarbeid som inngår som en del av min masterutdanning i bibliotek og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo (HiO). Informasjonskompetanse Informasjonskompetanse er et begrep som, likesom informasjon, tillegges forskjellige betydninger. Den engelske termen information literacy blir gjerne oversatt til informasjonskompetanse på norsk. Stefan Ek (2005) foretrekker ordet informasjonsmestring i stedet. Han argumenterer med at ordet mestring bedre beskriver individets synsvinkel på behandlingen av informasjon og at det er nettopp mestring, å være herre over egen situasjon, det handler om. Ek sier videre at det engelske information literacy for sterkt vektlegger den problemorienterte søkingen og gjenfinningen. Informationskompetens beskrivs eller definieras vanligen som en förmåga att lokalisera/återvinna, hantera/sortera, utvärdera och använda information effektivt för vitt skilda ändamål (Ek 2005, s. 11) Informasjonskompetansebegrepet er blitt kritisert for å være for snevert og ikke dekke alle aspekter av det vi egentlig legger i begrepet. Ingvill Dahl (2007) sier i sin masteravhandling: Dokumentasjon, kommunikasjon og informasjon er tre komplementære elementer, samtidig til stede i det som kalles informasjonskompetanse. Dokumentasjon er de fysiske dokumenter som skal finnes og brukes, men det er også kunnskaper om hvordan disse dokumenter blir produsert, hvilke ulike former den kan ha og ferdigheter til å lage dokumenter selv. Kommunikasjon er den sosiale rammen prosessen skjer i, enten dette er i utdanning, på arbeidsplassen eller i et demokratisk samfunn. Kommunikasjon er også kunnskap om kommunikasjonssystemer som musikk, teater, internett osv. og ferdigheter til å bruke dette selv. Informasjon er innholdet i dokumentene, det mentale som skal gi mening hos brukeren. Det er også det kognitive i mennesket, tankene og intellektet som sørger for at mennesket kan bearbeide informasjonen til ny informasjon eller kunnskap. Dahl (2007, s. 23) Jeg kommer i denne oppgaven til å bruke termen informasjonskompetanse ettersom det er et begrep som mange er kjent med og som er vel innarbeidet i vokabularet. Jeg ser Stefan Eks argument om å benytte ordet mestring og er enig i hans konklusjoner, men velger av overnevnte grunner likevel å benytte kompetanse begrepet. Jeg definerer ordet informasjonskompetanse som prosessen fra man ser et behov for informasjon til å søke etter informasjonen, sile ut det uvesentlige og til den nye informasjonen er inkorporert i kunnskapsstrukturene og klar til å tas i bruk i nye sammenhenger. Prosjektets mål Å danne grunnlaget for et pilotprosjekt for et nytt informasjonskompetansekurs ved HiG. Noen spørsmål Det vil være noen spørsmål som bør besvares for å kunne danne grunnlaget for det nye informasjonskompetansekurset. Ideelt sett skulle jeg gjerne ha gjennomført en innledende undersøkelse for å få besvart disse før jeg begynte på dette prosjektet, men på grunn av bl.a. begrenset tilgang til studentene i vårsemesteret og mangel på tid til en skikkelig gjennomføring, må jeg nøye meg med korte, ustrukturerte intervjuer og samtaler med lærere, studenter og bibliotekleder. Jeg velger likevel å gjennomføre dette prosjektet nå da behovet for et nytt kurs Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 3

4 allerede har vært diskutert lenge og i flere fora. Det er altså ingen ny tanke som skal settes ut i praksis, men en revidert utgave av et kurs som allerede har vært i bruk i mange år. Spørsmål jeg gjerne skulle sett svar og begrunnelser på er for eksempel: 1. Hvilke forutsetninger (i informasjonskompetanse) stiller studentene med i første semester på HiG? 2. Hvilken innvirkning, hvis noen, har bibliotekets informasjonskompetansekurs i studentenes hverdag slik kurset fremstår i dag? 3. Hvilken betydning har lærernes egen informasjonskompetanse i forhold til studentenes studiehverdag? Jeg utformet, i forbindelse med et kurs i vitenskapsteori og metode ved HiO, et forskningsprosjekt som hadde til hensikt å finne effekten av bibliotekets informasjonskompetansekurs. Forskningsprosjektet er klart til bruk og kunne med fordel ha vært kjørt som en introduksjon til dette prosjektarbeidet. Av tidligere nevnte grunner blir det ikke gjennomført av meg, men kan med enkle grep antakelig gjøres om til en del av evalueringen av det nye kurset og kan på den måten forhåpentligvis gi oss svar på om vi lykkes i utviklingen. Teori Det er gjort mange undersøkelser på studenters og forskeres informasjonskompetanse, og ikke uventet er USA langt fremme på området. Jeg har begrenset mine søk til basene Academic search elite, ERIC og ScienceDirect samt Google Scholar. Videre undersøkelser i disse og andre baser ville vært ønskelig, men på grunn av dette prosjektarbeidets begrensede omfang, så jeg meg nødt til å avgrense innhentingen. Det er selvfølgelig mulig å fortsette innhentingen og undersøkelsene helt til pilotprosjektet settes i gang og selvfølgelig også videre i arbeidet med informasjonskompetansekurset ved HiG. Faktisk er det helt nødvendig å holde seg oppdatert på feltet for å kunne kjøre informasjonskompetansekurset på en forsvarlig og interessant måte. Det vil likevel ikke bli en del av denne rapporten. Forskningen kan deles i flere grupper. Først har vi forskere som fokuserer på studenters selvfølelse, mestring og tro på egne kunnskaper som grunnlag for bibliotekopplæringen og videre forskning. Ren (2000) er blant dem som mener at det er viktig at bibliotekopplæringen styrker studentenes selvtillit og mestringsfølelse for at opplæringen skal ha den ønskede effekten. Han mener at det er en direkte sammenheng mellom studenters mestringsfølelse og utbyttet de har av informasjonsinnhentingen. Andre, som for eksempel Maughan (2001) er mer opptatt av at opplæringen skal ha en faglig tilknytning. Hun mener at studentenes forutsetninger innen informasjonsinnhenting er alt for dårlige når de møter til første semester i høyere utdanning og at informasjonskompetansekursene går langt forbi den tradisjonelle bibliotekopplæringen. Derfor er det viktig at fakultetene/ fagavdelingene inkluderes i planleggingen og gjennomføringen av kursene. Andre igjen er opptatt av lærernes holdninger, begrensninger og fagtradisjoner som utgangspunkt for studentenes informasjonskompetanse. McNeil et al. (2006) peker på at lærere har stor innflytelse på studentenes studieadferd og hevder at lærere blander begrepene IT kompetanse og informasjonskompetanse. Hun sier videre at det er en sammenheng mellom manglende IT Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 4

5 kompetanse og informasjonskompetanse og at studentene må få de grunnleggende datakunnskapene før de kan forholde seg til informasjonskompetanse. Findings from the quantitative data to the first research question indicated that current baccalaureate nursing programs have greater emphasis on computer literacy skills than on informatics literacy skills. (McNeil et al. 2006, s.56) McNeil et al. (2006) ser fra sine undersøkelser at studenter som har liten erfaring med informasjonskompetanse synes det er mindre viktig enn studenter som har slik erfaring. Denne mangelen på interesse for informasjonskompetanse sammen med lærernes manglende innsikt i disse prosessene har ført til et kritisk veiskille i sykepleieutdanningen. Respondentene i McNeils undersøkelse hadde svært sammensatte meninger om betydningen av informasjonskompetanse i utdanningen og yrkeslivet. Undersøkelsen viser også at det på faktultets /lærernivå mangler en klarhet i hva informasjonskompetanse er og hvordan det skal inkorporeres i undervisningen. Dessuten fører sammenblandingen av begrepene datakunnskap/ IT kompetanse og informasjonskompetanse til en ekstra forvirring. The challenge of determining an essential curriculum for nursing programs persists, but the need for integrating core informatics competencies has never been more pressing. (McNeil et al. 2006, s.58) McNeil et al. (2006) konkluderer med at utviklingen, foredlingen og bruken av informasjonsinfrastrukturer i sykepleiepraksis vil være avgjørende for sykepleievitenskapen og profesjonen. Kaplan (2003) er opptatt av informasjonskompetansens betydning for evidensbasert medisin 3. Hun henviser til New York Division of Nursing som integrerer informasjonskompetanse i alle kjernefag i masterprogrammet. Kaplan sier at hun i informasjonskompetanse inkluderer en forståelse for informasjonsarkitektur og vitenskapelige prosesser og legger i tillegg til den vanlige definisjonen av begrepet (se: innledning) legger vekt på de etiske sidene av informasjonsdeling. Kaplan (2003) sier at for mange studenter som har vært ute av utdanningssystemet en stund er teknologien stressende. På midten av 1990 tallet ble Internet mer tilgjengelig på grunn av bedre grensesnitt. Brukerne fikk plutselig tilgang til store mengder informasjon uten kvalitetsvurdering. Samtidig er det nå forventet at brukerne skal søke i informasjonsmengden selv, og de trenger mer assistanse enn før. Kildekritikk blir essensielt. Ved New York Division of Nursing har de lagt opp til hands on, praktiske øvelser og mener at aktiv læring er avgjørende. Studentene er gjerne engstelige for det de ikke kan og overveldet av det de skal lære. Informasjonskompetansekursene er derfor lagt opp som moduler heller enn forelesningsrekker slik at studentene selv kan velge hvilke moduler de vil følge og i hvilken rekkefølge. Kaplan viser til denne utdanningen og sier at det må være sterkt fokus på samarbeidet mellom lærere/ fakultetet og bibliotekarene. På denne måten kan hver av partene bidra for å tilrettelegge modulene på best mulig måte. Kaplan trekker også fram at det tidligere var fokus på computer literacy, altså det tekniske aspektet, mens det i dag er fokus på information literacy og det kildekritiske aspektet. 3 Evidensbasert medisin legger vekt på forskningsbasert informasjon for at sykepleiere og leger skal kunne ta sikre og gode beslutninger på en kostnadseffektiv måte. Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 5

6 Oluf Sundin er en svensk forsker ansatt ved Högskolan i Borås. Han har skrevet mye om sykepleieres forhold til informasjon og hvordan de bruker dette i yrkessammenheng. Sundin (2004) sier at mange skriver om hvordan bibliotekarene burde undervise og hva brukerne bør kunne, men at ingen er opptatt av hvilken betydning informasjonskompetanse gir for forhandlinger om makt og kontroll. Han sammenligner også bibliotekaryrket og sykepleieryrket og peker spesielt på at dette er kvinnedominerte yrker hvor begrep som akademisering, teoretisering og informasjonssøking brukes som redskap (s.39). Han mener også at bibliotekaryrket og sykepleieryrket er yrkesgrupper der begrepet profesjonalisme har gitt informasjonssøkingen mer vekt. Sundin er også en av de få som snakker om overgangen mellom utdanning og yrkesliv når det gjelder informasjonskompetanse. Hva betyr dette? Diskusjon av teori. Det jeg kan trekke sammen av teorien så langt bekrefter det vi allerede har erfart ved HiG. Studenter mangler både den tekniske datakunnskapen som skal danne grunnlaget og informasjonskompetansen som er nødvendig både i studiene og yrkeslivet som følger. Mange studenter, særlig ved videreutdanningene (hvor studentene gjerne har vært utenfor utdanningssystemet i mange år) føler seg stresset av krav om å skrive oppgavene i tekstbehandlingsprogram, levere oppgaver på læringsplattform og ikke minst forholde seg til eksterne kilder på en kritisk og gjennomtenkt måte. Det blir derfor viktig å øke studentenes selvtillit på dette feltet og styrke de grunnleggende datakunnskapene så vel som informasjonskompetansen. Dessuten ser vi store forskjeller i måten de ansatte forholder seg til informasjonskompetanse på og hva de oppfatter som viktig i den forbindelse. Dette smitter over på studentene og det er ikke overraskende at de som har gode erfaringer med informasjonskompetanse på forhånd er mer positivt innstilt enn de som ikke har så stor eller god erfaring på området. Det blir derfor avgjørende å heve nivået på informasjonskompetansen hos lærerne og få til et nært og godt samarbeid mellom lærere og bibliotekarer for å få dette til å fungere. Dette også for å få den faglige sammenhengen som er nødvendig. Det at teorien i stor grad støtter mange av forutanelsene vi allerede hadde, gjør at vi kan med større sikkerhet gå inn i dette prosjektet uten å gjennomføre store, tidkrevende forundersøkelser på HiG. Selvfølgelig er det mulig å finne teori som ikke understøtter våre hypoteser. Joseph McDonald (2004) hevder at bibliotekarene ser ut til å ville kaste alle lærebøker og at studenter kun skal forholde seg til artikler og lignende. Han hevder videre at bibliotekarene er for opptatt av å skaffe så mange informasjonsressurser som mulig uten tanke for at mange studenter blir mer forvirret og stresset av disse valgene, og at undervisning i informasjonskompetanse er mindre viktig. Selv om jeg mener at McDonald har et poeng når han sier at en god lærebok ikke må forkastes og at bibliotekarene ikke burde være så opptatt av å skaffe flest mulig informasjonsressurser (men heller tenke på kvalitet), mener jeg at vi ikke kan gjemme oss for verden slik den er i dag og at vi må forholde oss til utrolig mengder av informasjon enten vi liker det eller ei. Dessuten vil man ikke alltid ha en lærebok tilgjengelig på akkurat det man leter etter når man først er ute i arbeidslivet og at det derfor er avgjørende at studenter blir informasjonskompetente mens de studerer slik at de kan ta med seg den erfaringen videre i sin yrkeskarriere. For å holde oss til sykepleierne det er nødvendig for denne yrkesgruppen å få med seg det siste innen forskning da dette kan redde liv, og da har man ikke tid til å vente på en lærebok. Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 6

7 Ut ifra søkekriteriene jeg oppgav i starten av kapitlet ser det ut til at de fleste, uansett vinkling, ser positivt på kursing i informasjonskompetanse. Det vil særlig være aktuelt å se nærmere på Olof Sudins arbeid ettersom han har gått grundig inn på sykepleiernes behov og bruk av informasjon. Kursbeskrivelsen Det har vært diskutert to mulige løsninger for informasjonskompetansekursene ved HiG, enten ved å inkorporere kursets innhold i eksisterende moduler (for eksempel vitenskapelige metoder) eller ved å etablere en egen modul i informasjonskompetanse for alle klasser. I samråd med resten av studienemda har vi bestemt oss for å lage et opplegg som kan inngå i eksisterende moduler. Dette kan muligens revurderes senere, men i alle fall vil pilotprosjektet bli tilrettelagt for eksisterende moduler. Det ville antakelig vært lettere å lage en egen modul i informasjonskompetanse som kunne kjøres på alle avdelingene, men det virker mer pedagogisk korrekt å legge det til eksisterende moduler på grunn av at våre studier (bl.a. sykepleiere og ingeniører) har svært ulike fagtradisjoner og at de derfor bør få undervisningen tilrettelagt for sin hverdag. I etterkant kan vi vurdere om dette fungerer tilfredsstillende eller om det er naturlig å lage egne moduler og fagplaner for dette kurset. Å tilrettelegge kurset til å inngå i eksisterende moduler blir en utfordring, men det stemmer bedre overens med intensjonen om å la kurset inngå i faglige sammenhenger. Det vil dessuten hjelpe til med å dra i gang det faglige samarbeidet mellom lærere og biblioteket. Kurset er tenkt som et tre trinnskurs med progresjon som passer studentenes forkunnskaper. Det er naturlig nok store forskjeller studentene imellom og det er mulig at vi bør inkludere IT tjenesten ved HiG om å kjøre et frivillig kurs med grunnleggende datakunnskaper for studentgrupper som føler behov for en oppdatering på dette feltet før vi starter vårt informasjonskompetansekurs. Dette vil være viktig da teorien viser 4 at det er viktig at studentene har en grunnleggende IT kompetanse før de kan bli informasjonskompetente. Pilotprosjektet skal som tidligere nevnt kjøres på Avdeling for helse, omsorg og sykepleie ved HiG, seksjon for sykepleie. Jeg har derfor sett nærmere på studentenes fagplaner for å se hvordan vi kan få passet informasjonskompetansekurset inn i en faglig sammenheng på best mulig måte. Forkurs IT kompetanse Studentene bør få et tilbud ved studiestart om kurs i diverse dataverktøy. Det er naturlig å tenke seg dette som moduler som studentene kan ta fritt og etter eget ønske. Forslag til moduler kan være: Grunnleggende IT kunnskap (eks. logge seg på nettverket og enkelt vokabular) Mapper og strukturering av dokumenter Word (ev. alternative tekstbehandlingssystemer der det er naturlig) Excel (eller tilsvarende) Classfronter (dette kurset har studentene tilbud om i dag) Det er viktig at studentene behersker de enkleste av funksjonene i hvert program her. Det kan senere bli aktuelt å lage en obligatorisk test for å sørge for at studentene behersker disse funksjonene og/eller at studentene får uttelling i form av studiepoeng for å gjennomføre et slik forkurs. 4 Blant annet McNeil et al. (2006) Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 7

8 Informasjonskompetansekurset Første trinn Det første trinnet i informasjonskompetansekurset vil være en videreføring av forkurset. Kunnskapene fra forkurset vil altså danne grunnlaget for hva studentene skal lære i første trinn. Dette trinnet vil i all hovedsak dreie seg om det tekniske rundt oppgaveskriving. Studenter har svært forskjellige forutsetninger for å skrive akademiske tekster. Noen har bakgrunn fra annen høyere utdanning, noen kommer rett fra videregående opplæring mens andre har kvalifisert seg for studiene gjennom realkompetanse. Det er derfor svært forskjellige tradisjoner og erfaringsbakgrunner studentene møter med til første semester på HiG. Likevel forventes det samme nivå på den akademiske skriftproduksjonen. Det blir derfor viktig å fokusere på god skriveteknikk for alle. Et naturlig innhold i dette kurset vil derfor være: Hvilke deler en faglig tekst består av struktur/oppsett Hvilke krav som stilles fra avdelingen/ seksjonen Referanseteknikk og litteraturlister Hvorfor formelle krav teller Internett og utfordringer i forhold til kildekritikk Etiske spørsmål/ problemstillinger knyttet til forskning og vitenskapelige funn I forhold til studieforløpet for første år på sykepleieutdanningen ser det ut til at første trinn i informasjonskompetansekurset kunne passes inn flere steder. Mange vil kanskje argumentere med at det hører med i oppgaveskrivingskurset som studentene allerede har tilbud om. Men for meg virker det mer fornuftig å få dette inn i en faglig sammenheng. Jeg tror at det ellers kan oppfattes som lite viktig og noe som lett kan bortprioriteres. Jeg foreslår derfor at kurset inngår i en av de andre modulene, helst sammenslått med innholdet i det nåværende oppgaveskrivingskurset, for eksempel modulen PRU1002 Praksisrettet undervisning. I denne modulen skal studentene jobbe i klinikklaboratoriet og har som mål å få det nødvendige grunnlaget for å forstå grunnleggende sykepleiehandlinger. Studentene skal levere to obligatoriske arbeidskrav i forbindelse med modulen. Grunnen til at det ville være lurt å inkludere første trinn i denne modulen vil være å vise studentene at det er en nær sammenheng mellom praksis og teori, og at praksis ofte er kommet på bakgrunn av ny teoretisk forståelse. En annen mulighet ville være modulen SPL1020 Sykepleiefaglig grunnlagstenkning hvor studentene skal igjennom en serie tema om de grunnleggende sykepleieferdigheter. Modulen avsluttes med en seminaroppgave. Andre trinn Andre trinn av informasjonskompetansekurset gjennomføres i studentenes andre studieår. Andre trinn vil gå mer inn på informasjonsinnhenting, hvordan forholde seg til eksterne kilder og etiske retningslinjer for informasjonsdeling. Innhold i kurset vil være: Innføring i databasesøking Vurdering av kilder utvidet kildekritikk Vitenskapelige tekster kjennetegn Etiske retningslinjer / opphavsrett forhindre juks Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 8

9 Dette trinnet mener jeg best kan passes inn i modulen PRU2001, praksisrettet undervisning, hvor to av læringsmålene er, sitert fra læreplanen: - planlegge, gjennomføre, dokumentere, kvalitetssikre og evaluere sykepleietiltak - benytte IKT (informasjons og kommunikasjonsteknologi) aktivt til egen læring. Ettersom studentene skal dokumentere tiltakene og bruke IKT ser det ut til at informasjonskompetansekurset kan passe godt inn her. Tredje trinn Tredje trinn av informasjonskompetansekompetansekurset gjennomføres i studentenes tredje studieår. Tredje trinn av kurset vil fokusere på bacheloroppgaven og problemstillinger knyttet til den. Det vil være naturlig å tenke på noe repetisjon i forhold til referansehåndtering og kildekritikk i tillegg til etiske retningslinjer/ opphavsrett. Hovedfokus vil likevel være på avanserte søk i databaser og informasjonshåndteringen. Kursets innhold vil være: Fokus på databaser og avansert søketeknikk Bacheloroppgaven krav og utforming Etiske retningslinjer/ opphavsrett og plagiatkontroll EndNote referansehåndteringsverktøy (frivillig tilbud) Det er flere moduler i siste studieår hvor dette trinnet kan passes inn, men det mest naturlige vil kanskje være selve eksamensmodulen SPL3901 ettersom fokuset vil gå direkte på bacheloroppgaven. En annen mulighet vil være å legge kurset til modulen SPL1002 Sykepleievitenskap, naturvitenskap ettersom det i denne modulen allerede ligger tema som etikk og forskningsprosesser. Samarbeid bibliotek avdeling/ lærere Det er allerede blitt påpekt at et samarbeid mellom bibliotek og avdelingen/lærere vil være avgjørende. Dette for å sikre at studentene får et koordinert opplegg som passer inn i studiesituasjonen deres. I tillegg er det, som forskningen tilsier, viktig med signaleffekten som lærerne sender. Slik det er i dag eksisterer det allerede forskjellige tema i sykepleieutdanningens moduler som berører informasjonskompetanse, for eksempel forskningsprosesser, oppgaveskriving og etikk. For å unngå at informasjonskompetansekurset blir som et ekstra lag oppå de allerede eksisterende temaene er det viktig at biblioteket og lærerne samarbeider. På denne måten kan vi få integrert informasjonskompetansekurset i utdanningen på en ordentlig måte og lærerne og bibliotekarene kan dele på undervisnings /veiledningsoppgavene knyttet til kurset. Det har vært diskutert om biblioteket burde satse på egne informasjonskompetansekurs for lærere ettersom lærerne har så stor innvirkning i studentenes studievirksomhet. Det er naturlig at lærerne får tilbud om samme type kursing som studentene. Det har vært holdt noen kurs, og disse har vært godt besøkt og fått gode tilbakemeldinger. Kurset er en svært forkortet versjon av det vi arrangerer for studentene og inneholder blant annet søketeknikk og databaser samt opphavsrett. Det er mulig Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 9

10 at biblioteket vil fortsette med disse parallelt med kursene for studenter. Dette er selvfølgelig avhengig av kapasitet fra bibliotekets side, i likhet med andre tilbud. Praktiske eksempler fra andre institusjoner Høgskolen i Agder er blant skolene som satser på informasjonskompetanse. Høgskolen har eget studium i informasjonskompetanse på 30 studiepoeng, myntet på lærere, skolebibliotekarer og 4. års lærerstudenter. Kurset er et internettbasert fjernundervisningskurs med to samlinger i Kristiansand. Kurset er videreutdanning på deltid over tre semestre og startes høsten Høgskolen i Bergens Senter for kunnskapsbasert praksis 5 har to videreutdanninger i kunnskapsbasert praksis. Innholdet i kursene er, ifølge e post fra Lena Nordheim, temmelig likt det som vanligvis går inn under bibliotekets informasjonskompetansekurs, men går mer i dybden på kildekritikk, dvs. at studentene lærer å kritisk vurdere forskningsartikler mht metode og statistikk. Den ene av videreutdanningene er rettet mot bibliotekarer og den andre mot helsearbeidere i praksis, og sistnevnte vil være spesielt aktuelt for oss. Jeg vil se nærmere på studieplanene for dette studiet og se om vi kan dra nytte av disse når vi skal utarbeide planer for vårt kurs. Flere høgskoler har også laget interaktive kurs som studentene kan ta på egen hånd. Høgskolen i Stord/Haugesund og Høgskolen i Telemark har samarbeidet om kurset råd &VINK som er en veiledning i informasjonskompetanse. NTNU har også laget et tilsvarende kurs, kalt VIKO. Her kan studentene selv gå inn på forskjellige moduler og lese seg til temaer som oppgaveskriving, problemformulering, kildekritikk og bruk av internett. Selv om slike interaktive kurs kan fungere svært godt som en støtte for studentene, vil jeg ikke si at dette kan erstatte undervisningen og den personlige kontakten mellom studenter, lærere og bibliotekarene. Enkelte studenter med lav IT kompetanse kan dessuten få problemer med slike interaktive kurs dersom det ikke gis grunnleggende opplæring. Et interaktivt kurs kan altså være aktuelt som støtte, men ikke som erstatning for et mer tradisjonelt informasjonskompetansekurs, og utviklingen av en interaktiv støttefunksjon er avhengig av både personal og økonomisk støtte og må inkludere et nært og aktivt samarbeid mellom bibliotekarer, lærere og IT avdelingen. Konklusjon Både studenter, lærere og forskere ved Høgskolen i Gjøvik, så vel som alle andre utdanningsinstitusjoner i Norge, trenger et mer strukturert og grundig informasjonskompetansekurs. Bibliotekarene er naturlige samarbeidspartnere for avdelinger som legger vekt på evidence based practice. Ved Høgskolen i Gjøvik skal biblioteket i samarbeid med Avdeling for helse, omsorg og sykepleie gjennomføre et pilotprosjekt der bibliotekets informasjonskompetansekurs inngår i sykepleiernes eksisterende moduler. Tanken er at kurset skal gå over flere år og gradvis øke studentenes bevissthet omkring bruk av eksterne kilder, vitenskapelighet og etikk i forskning, for å nevne noe. Hovedmålet er at studentene skal bli konsumenter av forskning og skrive bedre tekster selv samt være i stand til å finne, vurdere og bruke ny kunnskap i sin daglige yrkesutøvelse. Jeg har i denne oppgaven skissert hovedlinjene til dette pilotprosjektet og foreslått moduler der kurset kan inngå. Innholdet i det nye kurset mer eller mindre likt det som allerede eksisterer, men 5 Kunnskapsbasert praksis betyr å integrere kunnskap fra forskning med kunnskap fra erfaring, samt brukernes kunnskap og preferanser. Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 10

11 det er ønskelig at det framtrer i en mer organisert form og med en klar progresjon. Kurset tenkes gjennomført av bibliotekarene, men i nært samarbeid med lærerne. Det er viktig at kursene kommer i riktig tid da det ellers kan oppfattes som unødvendig og lett kan bortprioriteres av studentene. Ved å legge kurset til allerede eksisterende moduler håper vi at kurset vil få større innpass hos studentene (og lærerne) og bli vektlagt som den viktige delen av studiet som det er. Litteraturliste Carroll, Jude (2004). Deterring, detecting and dealing with plagiarism: A brief paper for Brookes staff for Academic Integrity Week. [online] URL: ( ) Dahl, Ingvill (2007). Jeg fant, jeg fant! men hva fant jeg? En dokumentasjonsvitenskapelig analyse av studenters oppfatning av kildekritikk. [online] URL: ( ) Ek, Stefan (2005). Om information, media och hälsa i en samhällelig kontext : en empirisk och analytisk studie. Åbo: Åbo Akademis förlag. Kaplan, Susan (2003). Information literacy as the foundation for evidence based practice in graduate nusing education: a curriculum integrated approach. I: Journal of Professional Nursing. 19(5), s Maughan, Patricia Davitt (2001). Assessing Information Literacy among Undergraduates: a discussion of the Literature and the University of California Berkley Assessment Experience. I: College & Research Libraries. 62 (1), s McDonald, Joseph (2004). Information Literacy or Literate Information. [online] URL: ( ) McNeil, Barbara J. [et al.] (2006). Computer literacy study: report of qualitative studies. I: Journal of Professional Nusing. 22(1), s Ren, Wen Hua (2000). Library Instruction and College Student Self Searching. I: Journal of Academic Librarianship. 26 (5), s Sundin, Olof (2004). Användarundervisning inför informationssökning i yrkeslivet: en kunskapsöversikt. [online] URL: 7/os.pdf ( ) Karen Marie Øvern Prosjektrapport Side 11