Basiskompetanse i Posten og Bring. delrapport 2 om kurseffekter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Basiskompetanse i Posten og Bring. delrapport 2 om kurseffekter"

Transkript

1 Basiskompetanse i Posten og Bring delrapport om kurseffekter

2 Basiskompetanse i Posten og Bring delrapport om kurseffekter Ørjan Lande Hansen, Magnus Fodstad Larsen og Kathrine Lønvik Vox 0 ISBN: Design: Millimeterpress Forsidefoto: Bård Gudim

3 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Innhold Sammendrag. Innledning. Metode og datagrunnlag 6. Metodisk rammeverk Effektmåling Hvem er kursdeltakerne? 8. Motivasjon for deltakelse 9. Effekter 0. Lesing...0. Skriving.... Data.... Matematikk.... Muntlig kommunikasjon....6 Selvtillit....7 Arbeidsrelaterte effekter Veien videre 7 Referanser 8

4 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Sammendrag Denne rapporten belyser deltakernes bakgrunn og motivasjon for å delta på kurs i grunnleggende ferdigheter, og foreløpige effekter av kursdeltakelse. De viktigste motivasjonsfaktorene for deltakelse var følgende: «For å bedre min allmennkunnskap», «For bedre å kunne løse mine arbeidsoppgaver», og «For å sikre jobben min ved framtidige endringer». For deltakere med barn i skolepliktig alder var «For lettere å kunne hjelpe mine barn med lekser og skolegang» en viktig motivasjon. Datamaterialet viser at deltakerne vurderer seg selv som bedre i matematikk, data, lesing og skriving etter kurset. Videre oppgir de både å lese, skrive og bruke data mer enn før kurset. Minoritetsspråklige deltakere opplever et gjennomsnittlig større læringsutbytte av kursene sammenlignet med norskspråklige deltakere. Dette kommer tydelig fram i vurdering av egne ferdigheter, spesielt lesing og data, samt bedre selvtillit. Grunnleggende ferdigheter er lesing, skriving, matematikk og data.

5 . Innledning Posten Norge AS og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, inngikk i 009 en avtale om kurs i grunnleggende ferdigheter. Kursene, kalt Basiskompetanse i Posten og Bring, retter seg mot ansatte i Posten-konsernet. Opplæringen blir gjennomført fra 00 til og med 0, i de største byene og tettstedene hvor Posten-konsernet har sin virksomhet. Rapporten tar for seg: Kursdeltakernes og kontrollgruppens demografiske bakgrunnsvariabler Kursdeltakernes motivasjon for å delta Kursutbytte for deltakerne generelt, og minoritets språklige deltakere spesielt Vox bidrar økonomisk gjennom BKA-programmet, faglig gjennom utvikling av læremidler, og med analyser av deltakernes utbytte av kursene. Det blir gjennomført en omfattende datainnsamling for å kartlegge potensielle effekter av kursdeltakelse. Målsetningen er å undersøke hvilket utbytte kurset gir deltakerne innenfor deltakernes arbeidsliv og privatliv. Det endelige resultatet av undersøkelsen vil bli publisert i 0. Vox avdeling for analyse er ansvarlig for undersøkelsen og analysene. Posten Norge AS har inngått en avtale med Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) som opplærings ansvarlig for prosjektet. Kursene er av 00 timers varighet, fordelt på lesing og skriving ved bruk av data, samt matematikk. Fag kombina sjonen kan variere noe fra klasse til klasse, og undervisningen foregår i all hovedsak på dagtid. Posten Norge AS dekker 0 prosent av kurstimene som arbeidstid, mens deltakerne dekker 60 prosent ved å jobbe inn timene eller gjennom ferie avvikling. Denne rapporten er en oppfølging av rapporten Basiskompetanse i Posten og Bring (publisert 0), og baserer seg på datamateriale fra kurs gjennomført fra høsten 00 til våren 0. Rapportgrunnlaget inneholder data innhentet ved kursstart og kursslutt, og inneholder data fra 7 kursdeltakere, og en kontrollgruppe som består av 9 personer.

6 . Metode og datagrunnlag. Metodisk rammeverk Undersøkelsen bygger på både kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative delen består av spørreskjemaer rettet mot deltakerne. For å kunne fange opp både kort- og langtidseffekter av kursingen blir deltakerne fulgt over tid. Deltakerne besvarer et spørreskjema på kursets første dag, kursets siste dag, samt ett år etter endt kurs. For å kunne knytte funn til selve kurset benyttes kontrollgrupper. Data fra kontrollgruppene fungerer som et sammenlignings grunnlag i forhold til deltaker dataene, og gjør det til en viss grad mulig å kontrollere for eksterne påvirkningsfaktorer i analysene. Kontroll gruppene besvarer de samme spørsmålene som deltakerne til samme tid, men deltar ikke selv på kurs. Det er viktig at kontrollgruppen er tilnærmet lik deltakergruppen når det gjelder faktorer som kan påvirke utfallet av undersøkelsene. For hver kursklasse rekrutterer derfor deltakernes nærmeste leder en kontrollgruppe som er sammenlignbar med kursdeltakerne med hensyn til arbeidsoppgaver, alder, kjønn, morsmål og ansiennitet. Den kvalitative delen består av dybdeintervjuer og fokusgrupper. Dybdeintervjuene blir gjennomført med kursdeltakeres nærmeste leder, og fokuserer på det daglige arbeidet og eventuelle endringer i arbeidet eller hos deltakerne som følge av kurs. Ledere har personalansvar både for kursdeltakere og kontrollgruppemedlemmer. Dette gir en mulighet for å se disse gruppene samlet og i forhold til hverandre. For å få innsikt i deltakernes erfaringer og opplevd utbytte av kurset blir det gjennomført fokus grupper i utvalgte klasser mot slutten av kurset. Valget blir gjort på bakgrunn av geografisk beliggenhet og klassesammensetning med hensyn til arbeidsoppgaver, kjønn og morsmål. Fokusgruppene og intervjuene blir tatt opp på bånd før de blir transkribert. Det er utarbeidet delvis strukturerte samtaleguider for fokusgrupper og intervjuer, med utgangspunkt i spørreskjemaene. Å koble to forskjellige metoder kalles metodetriangulering (Brannen, 99), og bidrar til å sikre gode data og et godt analysegrunnlag. På den ene siden gjør metodetriangulering det mulig å kontekstu alisere det kvantitative datamaterialet, og på den andre siden å utvikle kvantitative hypoteser på grunnlag av det kvalitative datamaterialet.. Effektmåling Hensikten med undersøkelsen er å måle effekter av kurs i basiskompetanse. Det som i denne rapporten blir omtalt som effekter, er signifikante endringer i kompetanse, praksis og holdninger blant deltakerne. Rapporten viser at det er en sammenheng mellom kursdeltakelse og kompetanseendringer hos kursdeltakerne, men gjør ikke rede for hva denne sammenhengen består i. Undersøkelsen skiller mellom kort- og langtidseffekter. Denne rapporten handler om korttidseffekter, og tar for seg kursutbytte i form av endring

7 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 7 i kompetanse og motivasjon. Slike korttids effekter kan på lengre sikt føre til konkrete endringer i praksis eller vaner. Ett av de store spørsmålene i undersøkelsen er om kurs i basiskompetanse fungerer som et springbrett for videre læring. Vårt metodiske design søker derfor å finne umiddelbare endringer i motivasjon, og om dette over tid fører til konkrete handlinger. Dette blir gjort gjennom innhenting av data ett år etter endt kurs. Det er vanskelig å dokumentere endring ut fra et 00-timers kurs. Derfor er det viktig å ha i mente at målgruppen for denne undersøkelsen, og Vox målgrupper generelt, er personer med svake lese-, skrive-, matematikk- og dataferdigheter. Det er derfor mer relevant å se på om deltakerne har begynt å bruke pc etter å ha gått på kurs, enn å avdekke progresjon og bruk hos allerede erfarne data brukere. Undersøkelsen fokuserer altså på å avdekke små endringer hos deltakerne, og gjør dette gjennom et omfattende sett av spørsmål knyttet til ulik tematikk. Det en fordel å gjennomføre effektmålinger i et stort konsern som Posten, fordi man kan følge respondentene over tid. Dette forenkler datainnsamlingen, og gir mer utdypende analyser av endringer over tid. Lignende undersøkelser, særlig rettet mot små og mellomstore virksomheter, bærer ofte preg av stort frafall, med få respondenter, og dermed dårlig representativitet (Ananiadou, Emslie-Henry, Evans & Wolf, 00). Det er også en stor fordel at alle deltakerne og medlemmene i kontrollgruppen jobber i samme konsern, i samme avdeling, og har forholdsvis like arbeidsoppgaver. Imidlertid er effekter på arbeids plassen av hengig av arbeidsgiverens tilrettelegging for bruk av nyervervet kunnskap.

8 . Hvem er kursdeltakerne? Denne rapporten bygger på kursdata fra høsten 00 til og med våren 0. Kursene ble gjennomført i Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim, Sta vanger, Ålesund og Stokke. Datamaterialet i denne rapporten består av svar fra 7 kurs deltakere og 9 kontrollgruppedeltakere. For å få et bilde av hvem kursdeltakerne og kontrollgruppedeltakerne er, viser tabell demografiske variabler. Som tabellen viser, har det lykkes å få kontrollgrupper som i stor grad likner på deltakergruppen med hensyn til de demografiske variablene. Tabell. Stillingstype, utdanning, sivilstatus, kjønn og alder. Div. Deltakere (N=7) Kontrollgruppe (N=9) Gjennomsnittsalder 6 år år Kjønnsfordeling % M / 8 % K 6 % M / % K Gjennomsnittlig ansiennitet 7 år 7 år Andel minoritetsspråklige 7 % % Kjønnsfordeling minoritetsspråklige 76 % M / % K 76 % M / % K Gjennomsnittsalder minoritetsspråklige år 9 år Gjennomsnittlig ansiennitet, minoritetsspråklige år år Stilling Prosent Prosent Ledelse Salg/marked Produksjon 69 6 Distribusjon/transport 6 8 Total Utdanning Grunnskole 6 Videregående yrkesfag 6 Videregående allmennfag Universitet/høyskole 6 9 Ingen fullført utdanning Annet Total Sivilstatus Aleneboer u/barn Aleneboer m/barn 9 Samboer / gift u/barn Samboer / gift m/barn Total 00 00

9 . Motivasjon for deltakelse Tabell viser motivasjonen for å delta på kurs. På spørsmålet «Hva var de viktigste grunnene til at du valgte å delta på kurset? (Flere kryss er mulig)» svarte respondentene følgende: Tabell. Motivasjon for deltakelse. Prosent. N=9. For å bedre min allmennkunnskap 7 For bedre å kunne løse mine arbeidsoppgaver 6 For lettere å kunne hjelpe mine barn med lekser og skolegang For å sikre jobben min ved framtidige endringer 8 For å forenkle hverdagen min utenfor jobb 8 For å bedre mine karrieremuligheter i selskapet 7 For å kunne ta videre utdanning For å kunne bedre mine karrieremuligheter utenfor selskapet Fordi jeg ble anbefalt å delta 9 For å kunne delta i det sosiale samværet på kurset 7 For å få høyere lønn 8 Andre grunner Fordi jeg får fri fra jobben Fordi det var et krav at jeg deltok 7 9 De viktigste motivasjonsfaktorene for å delta på kurs er å få økt kunnskap og kompetanse, både innenfor arbeids- og privatliv. Kun et fåtall oppgir andre motivasjons faktorer. Åtte prosent oppgir at høyere lønn er en motivasjonsfaktor, tre prosent oppgir «Fordi jeg får fri fra jobben», mens to prosent deltok «Fordi det var et krav at jeg deltok». Som tabell viser, blir nær tre av fire motivert av å bedre sin allmennkunnskap: «Det er jo kjempemessig [om kurset], å føle seg oppdatert både på privatlivet og i arbeid. Ellers føler du jo at du er på utsiden av samfunnet, så det er jo en inkluderende bit der.» «Jeg synes det er veldig greit å ikke føle at du løper etter toget på vei ut av stasjonen, men at du er noenlunde på stasjonen når toget går.» Respondenter med barn i skolepliktig alder (6 år) utgjør prosent av deltakermassen. I denne gruppen oppgir 7 prosent at «For lettere kunne hjelpe mine barn med lekser og skolegang» er en viktig grunn for kursdeltakelse. «Har du barn på skolen, og lyst til å friske opp matte og norsk, bør du hvert fall henge deg på dette kurset» Svaralternativene var forhåndsdefinert.

10 . Effekter Dette kapittelet omhandler læringsutbytte, i form av ny og oppdatert kunnskap. Som nevnt i metodekapittelet, blir alle resultatene hos kursdeltakerne sammenlignet med resultater hos kontrollgruppen. Det betyr at alle endringene som blir rapportert, kun har funnet sted hos kursdeltakerne. Følgelig kan resultatene knyttes til kurset i basis kompetanse. Vi ser på to forskjellige forhold i dette kapittelet. På den ene siden sammenlikner vi deltakere med kontrollgruppa for å finne endringer blant deltakerne, og på den andre siden sammenlikner vi minoritetsspråklige deltakere med norskspråklige deltakere. Dette gjør vi for å se om det er forskjell i resultatene, og hvis så er tilfelle, hvem kurset har hatt størst effekt for.. Lesing Figur viser at kursdeltakerne vurderer leseferdighetene sine som bedre etter kurs, sammenlignet med før kurs. Endringen innebærer at snittet går fra, før kurset til,9 etter kurset. Kontrollgruppens gjennomsnitt endrer seg ikke. Figur viser hvordan norskspråklige- og minoritetsspråklige kursdeltakere vurderer leseferdig hetene sine før og etter kurs. Som det går fram av grafen, vurderer begge gruppene seg som bedre etter kurs, men at økningen har vært størst hos de minoritetsspråklige deltakerne. Figur. Hvordan vurderer du dine leseferdigheter?,,, Kontrollgruppe (N=8) Deltakere (N=) Figur. Hvordan vurderer du dine leseferdigheter? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere.,6,,9,9,8 Alle de omtalte endringene i dette notatet er signifikante (9 % konfidensintervall). Gjennom t-tester har vi i analysene vist at det er en sammenheng mellom kurs og ferdighet, og at forskjeller i score før og etter kurs ikke skyldes varians i svarene. Vi har også beregnet effektstyrken (Eta-square), som viser hvor sterk sammenhengen mellom kurs og ferdighet er. «På en skala fra til, hvor er dårlige og er gode, hvordan vurderer du dine leseferdigheter?» Norskspråklige (N=98) Minoritetsspråklige (N=)

11 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Når grafene viser at leseferdighetene øker, er det også naturlig å undersøke om deltakerne begynner å lese mer. Figur viser tid brukt på nettaviser, før og etter kurs. hadde prosent aldri lest nettaviser. Denne andelen blir halvert i løpet av kurset. Sammenl ignet med bruken av ukeblader (figur ), hvor det meste av endringen går fra aldri til noe, viser bruken av nettaviser en mer generell økning. I dette tilfellet er det en nedgang i respondenter som svarer aldri og mindre enn en time, mens økningen fordeler seg mellom time og timer eller mer per uke. Figur. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på nettaviser per uke? Prosent. Spørsmål om lesevaner og lesehyppighet med hensyn til papiraviser og bøker viser ingen signifikante endringer i løpet av kursperioden.. Skriving Figur. Hvordan vurderer du dine skriveferdigheter?,,,, % 0% % Kontrollgruppe (N=79) Deltakere (N=) 0% % Sammenliknet med før kurs, viser figur at deltakerne vurderer skriveferdighetene sine som bedre etter endt kurs. Deltakernes score går fra, ved kursstart til, ved kursslutt. Følgende sitat er et eksempel på at deltakere også skriver mer enn tidligere: 0% Aldri Mindre enn t (N=90) t t t (N=76) t t eller mer Figur. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på ukeblader per uke? Prosent. 0% 0% «Før sa jeg til sjefen: Skriv denne, men nå skriver jeg selv» Figur 6 viser endring i skriveferdigheter fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere. Det har vært en økning i begge gruppene, men den sterkeste effekten finner vi blant minoritetsspråklige. Snittet her går fra,6 til, i løpet av kursperioden. Blant de norskspråklige deltakere er det en økning fra, til,7. Figur 6. Hvordan vurderer du dine skriveferdigheter? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere. 0% 9,7 0% 8 8,,6, 0% 0% Aldri Mindre enn t (N=89) t 9 0 t 7 t (N=70) t t eller mer Norskspråklige (N=96) Minoritetsspråklige (N=)

12 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Det er en sammenheng mellom egenvurdering av skriveferdigheter og faktisk skriving. Figur 7 viser tydelig at deltakerne skriver mer etter endt kurs. Andelen som aldri skriver notat/møtereferat, endrer seg fra 6 prosent ved kursstart til prosent ved kursslutt. Figur 7. Hvor mange ganger i uka utenfor jobb skriver du 80% notat/møtereferat? Prosent. 70% 60% 6 oppgir nær en fjerdedel ( prosent) av kursdeltakerne at de aldri skriver e-post. Denne andelen sank til prosent etter endt kurs. Figuren viser at deltakere som aldri skrev e-post tidligere, nå har begynt i å gjøre det. Deltakere som av og til skrev e-post, skriver nå mer. Sitatet fra en av deltakerne viser at bruk av e-post kan bidra til at man skriver både mer og bedre: «Før skrev jeg i korte ord, mens nå skriver jeg setninger. Det er lettere å få svart på mail» 0% 0% 0% 0% 0% 0% Aldri 7 0 Sjeldnere enn gang 8 0 ganger ganger Flere enn ganger. Data Like mye som skriving handler bruken av e-post også om data og dataferdigheter. Data er den ferdig heten hvor deltakerne opplever størst framgang. En grunn til dette kan være at deltakernes snittscore ved kursstart er lav (,) sammenlignet med lesing (,) og skriving (,). Figur 9. Hvordan vurderer du dine dataferdigheter? (N=8) (N=7) Figur 8. Hvor mange ganger i uka utenfor jobb skriver du e-post? Prosent.,,,9 0%, % 0% % 0% % 0% % 0% Aldri 8 Sjeldnere enn gang (N=90) 8 - ganger ganger Flere enn ganger (N=79) Kontrollgruppe (N=78) Deltakere (N=) Grafen viser at dataferdighetene blant kontroll gruppen ikke har endret seg. Økningen fra, til, er ikke signifikant. Tilsvarende tall for deltakerne viser en signi fikant økning fra, før kurs til,9 etter kurs. Manglende dataferdigheter bidrar til at det skapes barrierer knyttet til data, men når man først har kommet over denne barrieren, og tatt data i bruk, så opplever deltakerne en konkret og umiddelbar læringsrespons. «Man trenger ikke være dataingeniør for å klare det, viser det seg. Det har gjort noe med det å ha tro på seg selv.«

13 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Figur 0. Hvordan vurderer du dine dataferdigheter? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere. Det er klare likhetstrekk mellom Internettbruk og e-postbruk (figur 8) ved at det skjer en forskyvning fra aldri å gjøre noe, til å begynne med å bruke data. Andelen som aldri har vært på Internett, blir mer enn halvert, fra prosent til prosent.,6,,,8 Det er en nedgang blant de som svarte aldri, mindre enn en time og en time per uke, mens andelen som er på Internett to, tre og fire timer per uke, er økende. Andelen som er på Internett timer eller mer per uke, går ned fra til 7 prosent. Minoritetsspråklige (N=) Norskspråklige (N=00) Det er en markant økning i dataferdigheter for både minoritetsspråklige og norskspråklige deltakere. De minoritetsspråklige vurderte dataferdig hetene sine som bedre enn det de norskspråklige ved kursstart. Vi finner den største effekten blant de norsk språklige deltakerne, hvor scoren øker fra, til,8. Figur. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på internett per uke? Prosent. 0% % 0% % 0% % 0% Aldri 7 Mindre enn t 0 time (N=90) 7 7 timer 8 timer 6 6 (N=76) 7 timer t eller mer Vår undersøkelse viser at det er en signifikant økning i Internettbruk blant deltakerne, i mot setning til i kontroll gruppen. I likhet med økt bruk av e-post bidrar trolig økt Internettbruk til bedre dataferdigheter. Figur. Hvor mye tid vil du anslå at du ser på nett-tv per uke? Prosent. 70% 60% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 8 9 Aldri Mindre time enn t (N=8) 7 7 timer timer timer t eller mer (N=70) Figur viser bruken av nett-tv før og etter kurs. Det interessante er at andelen respondenter som svarte aldri, går ned fra 8 prosent ved kursstart til prosent ved kursslutt. Dette er et konkret eksempel på nyervervet datakunnskap. I likhet med e-post og Internett bidrar trolig slike konkrete eksempler til at en grunnleggende ferdighet som data scorer såpass høyt sammenlignet med de andre ferdighetene.. Matematikk Mengden av ren matematikkundervisning varierer noe fra klasse til klasse. Det er en utfordring å analysere

14 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING endringer i matematikkbruk fordi det er vanskelig å vise til eksempler på regning, eller at man regner mer, i hverdagen. I tillegg inngår matematikk som en del av dataundervisningen gjennom bruk av Excel. Dette medfører at man kan oppfatte opplæring i Excel både som matematikk og data. Følgende sitat er et eksempel på at Excel blir vurdert som en del av dataundervisningen: «Excel hadde jeg jo vært borti litte grann fra før av, men jeg har lært en del nye ting der og. Neste blir vel matematikk.» Når vi har bedt deltakerne vurdere matematikkferdighetene sine før og etter kurs, ser vi at de gjennom gående gir seg selv en høyere score etter endt kurs. Denne endringen finner vi ikke i kontroll gruppen (se figur ). Figur. Hvordan vurderer du dine matematikkferdigheter?,,,9 Figur. Hvordan vurderer du dine matematikkferdigheter? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere.,,7 Minoritetsspråklige (N=7) Norskspråklige (N=00) Noe av forklaringen på denne økningen kan være kombinasjonen av at det nærmest er allment akseptert at matematikk er vanskelig, og at det trolig handler mer om oppfriskning av eksisterende kunnskap enn om nyervervet kunnskap.. Muntlig kommunikasjon Muntlig kommunikasjon er en viktig del av kurset, og er også definert som en grunnleggende ferdighet i følge Vox kompetansemål. For minoritetsspråklige handler det kanskje også om å praktisere nok norsk til å føle seg forstått:,8, Kontrollgruppe (N=8) Deltakere (N=8) «For eksempel å snakke med naboer. Og man har jo møter på skolen med barna, at man forstår det bedre. At det blir lettere å kommunisere.» Figuren viser at deltakerne i løpet av kurset scorer like høyt som kontrollgruppen. Mens kontrollgruppens egenvurdering ligger på, i snitt, øker deltakernes snitt fra,9 ved kursstart til, ved kursslutt. Ser man på matematikkferdighetene fordelt på minoritetsspråklige og norskspråklige deltakere, viser figur at minoritetsspråklige deltakere har høyest score ved kursstart. De har også hatt størst effekt av kurset. Figur. Hvordan vurderer du dine muntlige ferdigheter? 6,,,,8 Kontrollgruppe (N=80) Deltakere (N=) 6 «På en skala fra til, hvor er dårlige og er gode, hvordan vurderer du dine muntlige ferdigheter?»

15 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Figur viser at deltakerne gjør et hopp fra, ved kursstart til,8 ved kursslutt. Denne utviklingen finner vi ikke i kontrollgruppen. Figur 6. Hvordan vurderer du dine muntlige ferdigheter? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere. selvtillit. Figur 7 viser utviklingen i selvtillit blant deltakerne, sammenlignet med kontrollgruppen. Figur 7. Hvordan vurderer du din selvtillit?,,,9,6,,,,8 Norskspråklige (N=98) Minoritetsspråklige (N=) I likhet med ferdighetsnivået i skriving og lesing har minoritetsspråklige og norskspråklige deltakere ulike forutsetninger og kunnskapsnivå når det gjelder ferdigheter i muntlig norsk. Selv om det er slik, vurderer allikevel minoritetsspråklige seg forholdsvis likt som norskspråklige. Figur 6 viser at begge gruppene vurderer de muntlige ferdighetene sine som likestilte ved kursstart med en score på henholdsvis, og,. De norskspråklige deltakere kommer imidlertid best ut etter endt kurs, med en score på,9, mot,6 blant minoritetsspråklige. Erfaringer fra fokusgrupper med deltakerne har vist at undervisningen bidrar til en større bevissthet om det muntlige ferdighetsnivået, særlig blant minoritets språklige. Sitatet under viser at evnen til å kommunisere forståelig blir satt på prøve i klasse rommet: «Norske kan forstå alt, de må ha andre kurs som er på et høyere nivå. Vi er innvandrere og må på et mindre nivå, og så må vi lære noe annet.».6 Selvtillit Muntlig kommunikasjon handler om å ha selvtillit nok til å ta ordet og aktivt å kommunisere med kolleger og andre. Som vist i delrapport er vurdering av egne ferdigheter nært beslektet med Kontrollgruppe (N=78) Deltakere (N=7) Deltakerne vurderer selvtilliten sin som høyere etter endt kurs. En sammenligning med svarene fra kursets første dag viser en økning fra, til,8 poeng. Siden endringen ikke gjelder for kontrollgruppedeltakerne, tyder det på at det er en sammen heng mellom kurs i grunnleggende ferdigheter og økt selvtillit. Deltakerne bekrefter selv økt mestringsfølelse og større selvsikkerhet: «Jeg synes vi har blitt mer selvsikre. Det er mange av oss som kanskje har sluttet på skolen for mange, mange år siden, og etter det ikke har gjort noe.» «Det er kanskje en mulighet med kurset at man kan oppgradere seg selv.» Når man ser nærmere på selvtillit fordelt på minoritets språklige og norskspråklige deltakere (figur 8), mener begge gruppene at kurset bidratt til økt selvtillit. Det er verd å merke seg at minoritetsspråklige deltakere vurderer selv tilliten sin høyt sammen lignet med norsk språklige deltakere. Samtidig øker selvtilliten til de minoritets språklige merkbart i løpet av kurset. Minoritets språklige deltakere scorer,9 på selv tillit ved kursstart, og ved kursslutt øker denne til, på en fem punkts skala. Allikevel er det de norskspråklige deltakerne som opplever den største effekten på selvtilliten. De gikk inn i kurset med,, og ut av kurset med en score på,6.

16 6 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Figur 8. Hvordan vurderer du din selvtillit? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere. «Det gikk bra å skrive en rapport om ulykker. Jeg følte det gikk lettere, fordi jeg visste hva jeg skulle skrive.»,9,,,6 Det å føle seg dyktigere på jobb handler trolig om økt selvtillit og trygghet i utførelsen av arbeidsoppgaver, siden arbeidsoppgavene er de samme før og etter kurs. Figur 0 viser imidlertid at deltakernes motivasjon for å søke andre jobber i selskapet har økt. Figur 0. Hvor motivert er du for å søke andre jobber i selskapet? Minoritetsspråklige (N=0).7 Arbeidsrelaterte effekter Norskspråklige (N=96),,, En del av spørsmålene som handler om arbeidsrelaterte effekter, viser ingen signifikante endringer, men figur 9 og 0 illustrerer at deltakerne føler seg dyktigere i jobben sin, og har blitt mer motiverte for å søke andre jobber innad i selskapet. Figur 9. Hvor dyktig er du i jobben din?,,,, Kontrollgruppe (N=76) Deltakere (N=) Andelen kursdeltakere som er motivert for å søke andre jobber innen Posten-konsernet, øker fra,0 til, i løpet av kurset. Et utsagn som kan relateres til denne tematikken, er følgende: «Jeg får jo mer bruk for det [kursinnhold] hvis jeg får meg en annen stilling.» Kontrollgruppe (N=8) Deltakere (N=7) Til sammenlikning er det ingen signifikant endring i deltakernes motivasjon for å søke jobb utenfor selskapet. Figur 0 må derfor sees i forhold til den sterke jobblojaliteten blant Posten-ansatte. På spørsmålet om lojalitet svarer deltakerne i gjennomsnitt. 7. Mens kontrollgruppens score ikke endres, øker scoren blant kursdeltakerne fra, til,. Følgende sitater er eksempler på overføringsverdi fra kurs til arbeidshverdagen: «Vi har lært noen nye ord som vi bruker daglig på jobben, eller når vi kjører maskin, så vi kjører på en bedre måte i hvert fall» 7 «På en skala fra til, hvor er svak og er sterk : Hvordan vil du vurdere din lojalitet til selskapet?»

17 6. Veien videre Denne rapporten viser funn basert på besvarte spørreskjemaer ved kursstart og kursslutt, samt gjennomførte fokusgrupper i perioden 00 til 0. Den endelige datainnsamlingen avsluttes i 0. På dette tidspunktet vil Vox ha alle data innhentet ett år etter endt kurs. Vi kan da i langt større grad gi en pekepinn på om kurs i basiskompetanse faktisk fører til endringer og konkrete handlinger i deltakernes hverdag, og om disse endringene vedvarer over tid. Funnene i denne rapporten tar i hovedsak for seg positive effekter av kursdeltakelse. Det er flere emner denne rapporten ikke tar for seg, men som vil bli belyst i den endelige rapporten. Innen deltakernes arbeidsliv vil slike emner være even tuelle endringer i arbeidsoppgaver, stillingsmobilitet, videre kurs og utdanning, produktivitet, kvalitet i arbeidsutførelse og jobbtrivsel. Innen privatlivet vil undersøkelsen se nærmere på deltakernes engasjement i nærmiljøet, som for eksempel deltakelse i foreninger og sammenslutninger og oppfølging av barnas fritids- og skoleaktiviteter. I et bredere samfunns perspektiv vil hyppighet og bruk av ulike mediekanaler, og deltakelse knyttet til offentlige kulturtilbud, bli kartlagt. Den endelige rapporten vil bli publisert i 0.

18 8 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING Referanser Ananiadou, K., Emslie-Henry, R., Evans, K. & Wolf, A. (00). Identifying effective workplace basic skills strategies for enhancing employee productivity and development. Scoping and pilot study report. London: NRDC Brannen, J. (Red.) (99). Mixing Methods: Qualitative and Quantitative Research. Aldershot: Avebury Hansen, Ørjan Lande, Larsen, Magnus Fodstad, & Lønvik, Kathrine. (0). Basiskompetanse i Posten og Bring. Oslo: Vox. Figurliste Figur. Hvordan vurderer du dine leseferdigheter?... 0 Figur. Hvordan vurderer du dine leseferdigheter? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere Figur. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på nettaviser per uke? Prosent.... Figur. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på ukeblader per uke? Prosent.... Figur. Hvordan vurderer du dine skriveferdigheter?... Figur 6. Hvordan vurderer du dine skriveferdigheter? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere.... Figur 7. Hvor mange ganger i uka utenfor jobb skriver du notat/møtereferat? Prosent.... Figur 8. Hvor mange ganger i uka utenfor jobb skriver du e-post? Prosent.... Figur 9. Hvordan vurderer du dine dataferdigheter?... Figur 0. Hvordan vurderer du dine dataferdigheter? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere.... Figur. Hvor mye tid vil du anslå at du bruker på internett per uke? Prosent.... Figur. Hvor mye tid vil du anslå at du ser på nett-tv per uke? Prosent.... Figur. Hvordan vurderer du dine matematikkferdigheter? Figur. Hvordan vurderer du dine matematikkferdigheter? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere.... Figur. Hvordan vurderer du dine muntlige ferdigheter? 7... Figur 6. Hvordan vurderer du dine muntlige ferdigheter? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere.... Figur 7. Hvordan vurderer du din selvtillit?... Figur 8. Hvordan vurderer du din selvtillit? Fordelt på norskspråklige og minoritetsspråklige deltakere. 6 Figur 9. Hvor dyktig er du i jobben din?... 6 Figur 0. Hvor motivert er du for å søke andre jobber i selskapet?... 6

19 BASISKOMPETANSE I POSTEN OG BRING 9

20 Denne rapporten er en oppfølging av Basiskompetanse i Posten og Bring (publisert 0), og tar for seg korttidseffekter av kurs i grunnleggende ferdigheter. Karl Johans gate 7, Postboks 6 Sentrum, 00 Oslo, Telefon: 8 00, Telefaks 8 0

Basiskompetanse i Posten og Bring. - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter

Basiskompetanse i Posten og Bring. - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter Basiskompetanse i Posten og Bring - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter Basiskompetanse i Posten og Bring - rapport om effekter av kurs i grunnleggende ferdigheter Forfattere Ørjan

Detaljer

Basiskompetanse i Posten og Bring. Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter

Basiskompetanse i Posten og Bring. Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter Basiskompetanse i Posten og Bring Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter Basiskompetanse i Posten og Bring Endelig rapport om effekter av opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Notat 13/2014. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter

Notat 13/2014. Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) EN OPPSUMMERING AV DOKUMENTERTE EFFEKTER 1 Notat 13/2014 Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) en oppsummering av dokumenterte effekter Basiskompetanse i arbeidslivet

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning 2010

Behov og interesse for karriereveiledning 2010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Behov og interesse for karriereveiledning 010 Magnus Fodstad Larsen Vox 011 ISBN 978-8-774-197-5 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Pernille Birkeland, Magnus Fodstad Larsen, Kathrine Lønvik Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-219-4

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fikk 348 prosjekter tildelt 104 millioner kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo

Like og forskjellige. Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo Like og forskjellige Om grunnleggende ferdigheter blant voksne ikke-vestlige innvandrere i Oslo ISBN 978-82-7724-102-9 Trondheim, 2007 Opplag: 500 Omslagsfoto: Stian Lysberg Solum/scanpix Form: Jan Neste

Detaljer

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo

Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs arbeidsmarkedskurs for innvandrere? Anne Britt Djuve, Fafo Bakgrunn for prosjektet Modul 4 fire i FARVE-finansiert prosjekt om arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Modul

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov

Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Voksenlæreres kompetanse og kompetansebehov Linda Berg Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-224-8 Design/produksjon: Vox VOKSENLÆRERES KOMPETANSE OG KOMPETANSEBEHOV 3

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Bakgrunnsinformasjon om undersøkelsen Datainnsamlingsmetode: Denne undersøkelsen er gjennomført av Apeland Informasjon og Reputation Institute på oppdrag fra

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no

Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Hindringer og motivasjon for digital deltakelse. - Hege Andersen, hege.andersen@difi.no - Dag Slettemeås, dag.slettemeas@sifo.no Kort bakgrunn for studiene HVORFOR FOKUS PÅ ELDRE? Digitalt førstevalg Øke

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen

Norsk på arbeidsplassen Norsk på arbeidsplassen - En kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien INNHOLD 2 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 1. Innledning... 2. Data... 3. Oppsummering...

Detaljer

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring Læring i arbeidslivet Læring i skole 1 arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring

Detaljer

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox Fra kompetansemål til profiler for jobben Eddie Pedersen Vox Hva er Vox Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Basiskompetanse i arbeidslivet (Bka) 81 Millioner skal deles ut Helse og sosialtjenester

Detaljer

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen

Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Fremdeles mange som står igjen Digital kompetanse i befolkningen Lene Guthu, Kathrine Lønvik Vox 2011 ISBN 978-82-7724-154-8 Grafisk produksjon:

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

Testadministrasjon. Digitaltesten

Testadministrasjon. Digitaltesten Testadministrasjon Digitaltesten Gjennomføringen Testveileder i Digitaltesten = lærer i data Kun sertifiserte testveiledere fra Vox kan gjennomføre kartleggingen Alternativt: Testveileder leder testingen

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet

Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Undersøkelse på vegne av Virke og Finans Norge: Unges utdanningsvalg og Arbeidsgiverattraktivitet Kort om undersøkelsen Virke og Finans Norge er oppdragsgivere for undersøkelsen, og har et todelt formål

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer