NB! Resultatene i denne presentasjonene er foreløpige og må ikke siteres!

Transkript

1 NB! Resultatene i denne presentasjonene er foreløpige og må ikke siteres!

2 Utgangspunkt Alt annet likt, har personer med høyere utdanning lavere risiko for uførepensjonering enn de som har et lavere utdanningsnivå Samtidig er det også innenfor denne privilegerte gruppen betydelig variasjoner i risiko for uførhet, ikke minst mellom ulike utdanninger

3 Problemstilling Undersøker variasjoner i risikoen for å bli uførepensjonert mellom personer med ulike profesjonsutdanninger Varierer denne risikoen systematisk mellom ulike profesjonsutdanninger? Kan variasjoner i risikoen knyttes til bestemte kjennetegn ved profesjonene?

4 Profesjoner Krever et relativt høyt utdanningsnivå for å kunne utøve yrket Har oppnådd enerett/jurisdiksjonover utøvelsen av bestemte oppgaver Tjenesteytende yrker Mange av profesjonene, særlig de menneskeorienterte, er sentrale yrker i velferdsstaten

5 Hvorfor studere profesjoner? Profesjonene produserer viktige og uunnværlig tjenester i et moderne samfunn. Høyt fravær kan hemme denne produksjonen En stadig større andel som velger høyere utdannelse Viktig å studere hva som påvirker uførhet i disse gruppene. Viktig å etablere kunnskap om hvorvidt trekk ved profesjonene selv eller seleksjonen/rekrutteringen til yrket påvirker uførhetsrisiko Rekrutterer noen profesjoner spesielt sårbare/utsatte grupper? Kan yrkets status og verdiorienteringer i yrket (altruisme versus nytte) virke inn på risikoen?

6 To aspekter ved profesjoner Status (utdanningslengde) Lengre profesjonsutdanninger (masternivå) slik som medisin, jus og teologi Kortere profesjonsutdanninger (bachelornivå) slik som sykepleie, lærer og sosialt arbeid. Verdier Profesjoner som bygger på «altruistiske verdier», dvs. hensynet til andre menneskers lykke eller velferd, slik som lærer, sykepleie og medisin Profesjoner som bygger på «utilitaristiske verdier», det vil si å tilby nyttige materielle tjenester til kunder, slik som økonomi og ingeniørfag

7 Mekanismer -status Lengre opplæring Høyere status/ legitimitet Lengre utdanning Sterkere kunnskapsbase Større autonomi Mindre risikoutsatt Færre syke og uføre Mindre overvåking Mannsdominans Om lavstatusprofesjoner: «Their training is shorter, their status is less legitimated, their right to privileged communication is less established, there is less of a specialized body of knowledge, and they have less autonomy from supervision or societal control than the professions.» (Amitai Etzioni, 1969)

8 Verdiorienteringer: Menneskeprofesjoner (L) og saksprofesjoner (T) «Here altruism, understood as concern for the happiness or welfare of people other than for oneself, is the characteristic orientation of L-professions. T-professions, on the other hand, do not operate in a sociopolitical milieu where an altruistic orientation is typically used. They are usually found in a milieu characterized by a utilitarian orientation, where utility stands for providing important material services for everyone. Both L-and T-professions have to balance the altruistic and utilitarian orientations, respectively, with professional selfinterest in pursuing their professional project.» (Hellberg 1999)

9 Mekanismer -verdiorienteringer Relasjonell Menneskeprofesjoner Kommunikativ praksis Emosjonell praksis Krevende å tilegne seg, opprettholde utvikle profesjonell kompetanse Stress, utbrenthet Sykdom, uførhet Etisk bevissthet

10 Hypoteser H1: Individer med kortere profesjonsutdanninger har høyere risiko for uførhet enn individer i lengre profesjonsutdanninger H2: Individer i menneske-profesjoner har en høyere risiko for uførhet enn individer i saks-profesjoner. H3: Den høyere risikoen for uførhet i menneskeprofesjoner sammenliknet med saksprofesjoner er spesielt framtredende for kortere profesjonsutdanninger.

11 Metoder og data Registerdatabasen ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved HiOA Data om uførepensjonering i perioden Forløpsanalyse Undersøker profesjonsrelaterte faktorer som påvirker tidslengden (i antall måneder) fra ferdig utdanning til eventuell uføretrygd, kontrollert for individuelle faktorer som påvirker risikoen for uføretrygd

12 Kriterier for å inkludere observasjoner Fullført en av de aktuelle profesjonsutdanningene etter 1974 Individer som har gått bort eller emigrert i perioden er tatt ut Individer eldre enn 50 år i 1992 er tatt ut Individer som i følge dataene har fullført utdanningen før de har fylt 20 år er tatt ut

13 Profession N Profesjoner som er inkludert i undersøkelsen. Sykepleier 74,804 Grunnskolelærer 43,789 Førskolelærer 36,567 Sivilingeniør 32,602 Høyskoleingeniør 32,077 Jurist 16,862 Siviløkonom 15,845 Medisin 13,711 Vernepleier 10,771 Faglærer 9,553 Sosialarbeider 8,655 Fysioterapeut 6,450 Barnevernspedagog 6,242 Registrert revisor 4,390 Psykolog 4,161 Ergonom 3,293 Bioingeniør 3,052 Tannlege 2,890 Arkitekt 2,865 Statsautorisert revisor 2,752 Journalist 2,737 Samfunnsøkonom 2,483 Radiograf 2,223 Bibliotekar 1,924 Teolog 1,859 Veterinær 1,641 Farmasøyt 1,470 Tannlegeassistent/-tekniker 1,038 Total 346,706

14 Klassifisering av profesjoner Høystatus saksprofesjon Frek. Prosent Jurist 16, Faramsøyt 1, Siviløkonom 15, Sivilingeniør 32, Sivilarkitekt 2, Samfunnsøkonom 2, Total 72, Lavstatus saksprofession Frek. Prosent Bibliotekar 1, Registrert revisor 4, Statsautorisert revisor 2, Bioingeniør 3, Radiograf 2, Journalist 2, Høyskoleingeniør 32, Total 49, Høystatus menneskeprofesjon Frek. Prosent Teolog 1, Medisiner 13, Psykolog 4, Tannlege 2, Veterinær 1, Total 24, Lavstatus menneskeprofesjon Frek. Prosent Førskolelærer 36, Grunnskolelærer 43, Faglærer 9, Sykepleier 74, Vernepleier 10, Ergonom 3, Fysioterapeut 6, Sosialarbeider 8, Barnevernspedagog 6, Tannlegeassistent/-tekniker 1, Total 201,

15 Andelen uføre i profesjonene Profesjon Uførhet N Sosialarbeider 6.7 8,655 Faglærer 4.7 9,553 Barnevern 3.7 6,242 Grunnskolelærer ,789 Tannlegeassistent/-tekniker 3.5 1,038 Bibliotekar 3.4 1,924 Ergonom 3.4 3,293 Førskolelærer ,567 Sykepleier ,804 Vernepleier ,771 Fysioterapeut 2.3 6,450 Teolog 2.1 1,859 Arkitekt 2.1 2,865 Psykolog 1.8 4,161 Tannlege 1.7 2,890 Radiograf 1.7 2,223 Medisiner ,711 Veterinær 1.5 1,641 Jurist ,862 Journalist 1.3 2,737 Samfunnsøkonom 1.1 2,483 Farmasøyt 1.1 1,470 Siviløkonom ,845 Høyskoleingeniør ,077 Statsautorisert revisor 0.9 2,752 Registrert revisor 0.9 4,390 Sivilingeniør ,602 Bioingeniør 0.5 3,052 Total ,706

16 Andelen uføre i profesjonstypene. Uførhet N Høystatus saksprofesjon ,127 Lavstatus saksprofesjon ,155 Høystatus menneskeprofesjon ,262 Lavstatus menneskeprofesjon ,162 Total ,706

17 Overlevelsesfunksjon for profesjonstypene. (Y-axis er justert.) Kaplan-Meier survival estimates analysis time Uncaring Høystatus saksprofesjon idealtype profession Caring Høystatus idealtype menneskeprofesjon profession Lavstatus Uncaring saksprofesjon semi-profession Lavstatus Caring semi-profession menneskeprofesjon

18 Risiko for uførhet (Cox proporsjonal regresjon). (Del 1) Model 1 Model 2 Lavstatus menneskeprofesjon Haz. Ratio P>z Haz. Ratio P>z - Sosialarbeider Ergonom Vernepleier Barnevern Faglærer Tannlegeassistent/-tekniker Førskolelærer Grunnskolelærer Sykepleier Fysioterapeut Lavstatus saksprofesjon - Bibliotekar Radiograf Journalist Registrert revisor Høyskoleingeniør Bioingeniør Statsautorisert revisor Høystatus menneskeprofesjon - Psykolog Medisiner Teolog Veterinær Tannlege Høystatus saksprofesjon - Sivilarkitekt Jurist Farmasøyt Siviløkonom Samfunnsøkonom Sivilingeniør (base)

19 Risiko for uførhet (Cox proporsjonal regresjon). (Del 2) Model 1 Model 2 Haz. Ratio P>z Haz. Ratio P>z Kjønn (kvinner) Alder ved fullført utdanning Alder kvadrert Immigrasjon - Førstegenerasjons ikke-vestlig Andregenerasjon ikke-vestlig Førstegenerasjons vestlig Andregenerasjons vestlig ingen (base) Far høyere utdanning Mor høyere utdanning

20 Risiko for uførhet (Cox proporsjonal regresjon). Frailty modell Cluster modell Haz. Ratio P>z Haz. Ratio P>z Lavstatus (gitt saksprofesjon) Menneskeprofesjon (gitt lavstatus) Lav + menneskeprofesjon Kjønn (kvinne) Alder ved fullført utdanning Immigrasjonsbakgrunn - Førstegenerasjons ikke-vestlig Andregenerasjons ikke-vestlig Førstegenerasjons vestlig Andregenerasjons vestlig ingen (base) Far høyere utdanning Mor høyere utdanning Theta

21 Results H1: Individuals in semi-professions have a higher risk of sickness and disability than individuals in ideal type professions. Gains support in our analysis. H2: Individuals in caring professions have a higher risk of sickness and disability than individuals in uncaring professions. Gains less support in our data. Within the ideal professional educations there actually seems to be no difference in risk of disability between individuals with caring professional educations and individuals with uncaring professional educations. H3: The effect on the risk of disability of caring professions is higher for semiprofessions than for ideal-type professions. Gains support in the data. The combination of caring profession and semiprofession seems to imply a particular high risk of disability.

22 Resultater H1: Individer med kortere profesjonsutdanninger har høyere risiko for uførhet enn individer i lengre profesjonsutdanninger Får støtte i våre analyser H2: Individer i menneske-profesjoner har en høyere risiko for uførhet enn individer i saks-profesjoner. Får mindre støtte i analysene. Innenfor høystatusprofesjonene er det ingen forskjell i risiko mellom individer i menneskeprofesjoner og saksprofesjoner. H3: Den høyere risikoen for uførhet i menneskeprofesjoner sammenliknet med saksprofesjoner er spesielt framtredende for kortere profesjonsutdanninger. Får støtte i analysene. Kombinasjonen av lav status og menneskeprofesjon ser ut til å innebære ekstra høy risiko for uførepensjonering

23 To viktige begrensninger Det er betydelig variasjon mellom profesjonene innenfor hver kategori selv om en har prøvd å hensyn til dette i de endelige modellene Selv om det er kontrollert for sentrale individuelle egenskaper, kan det være andre seleksjonsmekanismer som er sentrale.