Bystyrets behandling i møte den :

Transkript

1 Bystyrets behandling i møte den : Interpellasjon fra Håkon Møller (MDG) og Maya Sol Sørgård (AP): Nei til bruk av eksotiske dyr i sirkus Hvert år får mange byer og tettsteder besøk av sirkus som opptrer med bruk av elefanter og andre eksotiske dyr. Dyrene blir tvunget til å opptre foran store folkemengder, de gjerdes inne og blir fraktet i små containere rundt hele verden for å være underholdning for oss mennesker. Ofte innebærer treningen av sirkusdyr fysisk straff. En slik frihetsberøvelse kan, og vil i de fleste tilfeller, føre til alvorlig psykisk lidelse for dyrene. Å skape underholdning på bekostning av en annen skapnings helse kan på ingen måte rettferdiggjøres. Det er på tide at vi tar et politisk ansvar for å stoppe utnyttelsen av eksotiske dyr til underholdning. Her kan kommunene gå foran med et godt eksempel. I 2014 ble Tromsø den første kommunen til å vedta et klart nei til eksotiske dyr i sirkus. Kort etter fulgte Oslo. Nå er vi oppe i 10 kommuner som har vedtatt et nei til eksotiske og ville dyr i sirkus, og alt ligger til rette for at Bodø blir nummer 11. I andre kommuner som har vedtatt et slikt forbud, har forslaget kommet fra hele det politiske spekteret fra Rødt til Frp. Vi håper på bred politisk støtte for et forbud mot bruk av sirkusdyr. Forslag til vedtak: Bystyret ber administrasjonen legge fram en sak med henblikk på å vedta et forbud mot utleie av kommunal tomt eller bygg til sirkus som bruker eksotiske eller ville dyr i sine forestillinger, eller til andre relevante aktører som ikke kan dokumentere god dyrevelferd. En rekke land har lagt ned forbud eller strenge restriksjoner mot å bruke dyr til å utføre triks i sirkusmanesjen. Bosnia og Herzegovina, Østerrike, Kroatia, Peru, Bolivia og nå også Hellas og Nederland, har innført forbud mot ville dyr på sirkus. I Portugal og Danmark ventes et lignende forbud. I Norge har 11 byer, deriblant Tromsø og Harstad, fattet vedtak om forbud mot framvisning av ville dyr i sirkus på kommunal grunn. Mattilsynet har utarbeidet et forslag til nytt regelverk for bruk av dyr i underholdning, blant annet med en såkalt positivliste over hvilke arter som skal tillates framvist. Utkastet åpner i utgangspunktet bare for fremvisning av dyrearter som er vanlige husdyr og hobbydyr i Norge eller utlandet. Mattilsynet har foreslått at det ikke lenger skal være tillatt å vise frem elefanter på sirkus, men at det skal være anledning til å søke om tillatelse som en overgangsordning. Forslaget er ifølge ordførers informasjon sendt Landbruksdepartementet. Bodø kommune kan stille krav om at kommunens arealer ikke skal leies ut til sirkus som viser fram ville dyr i tillegg til asiatiske elefanter.

2 Ordfører får opplyst fra rådmannen at man i den nye «Veiledning og vilkår for leie av kommunal grunn til festivaler, arrangementer og opplevelsesaktiviteter i Bodø kommune» allerede har foreslått følgende tekst: «Det gis ikke tillatelse til bruk av kommunal grunn til sirkus som bruker eksotiske eller ville dyr i sine forestillinger. Dette av hensyn til dyrevelferd.» Veiledningen er nå til intern høring i Byteknikk med frist 14. sept. Etter korreksjoner blir den sendt ekstern høring.» Bystyret vil med andre ord gis anledning til å ta stilling til dette allerede i forbindelse med revisjon av retningslinjer for utleie av kommunal grunn som kommer til bystyrets behandling i høst. Med det anser ordfører interpellasjonen som besvart. Forslag Forslag til vedtak ble trukket. Interpellasjon fra Ida Gudding Johnsen, Venstre: Kommunale veiskilt For noen år siden vedtok overordnede myndigheter at alle i Norge skal ha en konkret adresse. Det har resultert i at Formannskapet med grunnlag i tilråing v/ «Vei- og stedsnavnkomiteen» - har vedtatt et ti-talls nye veinavn. Mange som før kun hadde et postnummer som adresse har nå fått seg en vei å bo i. I tillegg har kommunen v/ Geodatakontoret endret navn på flere adresser. Dette kan skape forvirring, men er heldigvis lett å ordne opp i. Stedsnavn er viktig for tilhørighet og identitet, og de nye veinavnene må innarbeides hos både gamle og nye Bodøværinger. Et viktig ledd i dette er at det faktisk monteres opp veiskilt med de nye navnene. Slik blir vi bedre kjent med byen og kommunen vår. Både i Bodø sentrum, men ikke minst i de delene av kommunen som ligger utenfor Bodøhalvøya, som Skjærstad, Kjerringøy og Saltstraumen, er det viktig at folk kan orientere seg etter oppdaterte veiskilt med nye veinavn og adresser. Venstre ønsker å stille ordfører følgende spørsmål: 1: Hvor mange og hvilke veiskilt er montert i denne perioden? 2: Eksisterer det en plan for videre montering av veiskilt ut året 2016 og for kommende år 2017? Ordfører har bedt rådmannen redegjøre for spørsmålene i interpellasjonen, og har fått følgende svar: Teknisk avdeling har hittil i år ikke hatt kapasitet til å starte opp prosjektet med nye gatenavnskilt. Det har vært utfordrende å rekruttere personale med kompetanse på fagområde skilting, og det er generelt utfordrende å ta unna alle ordinære trafikksaker.

3 2016 har så langt vært et ekstraordinært år med alle arrangementene i forbindelse med jubileet. Stor aktivitet i jubileumsåret har sprengt kapasiteten på Teknisk avdeling. Teknisk avdeling fikk ikke et styrket budsjett i forbindelse med byjubileet og har derfor vært nødt til å håndtere den økte arbeidsmengden uten å øke bemanningen. Avdelingen har derfor vært nødt til å nedprioritere andre arbeidsområder. Nå er trykket i forbindelse med jubileet avtagende og Teknisk avdeling vil nå starte arbeidet med dette prosjektet. Det må aller føst utarbeides en kommunal forskrift som gir rett til å sette ned skiltstolper på privat grunn. På grunn av kapasitetsutfordringer vurderes selve utførelsen av skiltingen satt ut til eksternt firma. Nye gatenavnskilt kan tidligst bli satt opp våren Det er bevilget 1,5 mill til gatenavnprosjektet. Det må bevilges ytterligere 1,5 millioner for å komme i mål.» Med dette anser ordfører interpellantens spørsmål som besvart. Interpellasjon fra Bente Haukås, KRF: Saltenpendelen og muligheten for matebusser I grunnlagsdokumentet til Nasjonal transportplan for konkluderer Transportøkonomisk institutt med at det vil lønne seg å erstatte Saltenpendelen med buss. Hva kan Bodø kommune gjøre for at dette ikke skal bli aktuelt? Saltenpendelen er et viktig tilbud til personer som pendler til og fra byen vår. Et slikt kollektivtilbud gjør det effektivt og enkelt for mange å reise, både til jobb, skole, fritids- og kulturtilbud, flyplass etc. Det sparer biltrafikk og miljøet, og folk sparer tid. Bodø KrF ser med bekymring på utspillet fra Transportøkonomisk institutt om at de ønsker å legge ned en svært populær pendlerrute. Utvidelse av tilbudet var noe Krf bidro til for bare 2 år siden, og dette tilbudet har vært viktig for Bodø og for regionen. KrF mener at Bodø kommune må komme med tydelige innspill til forslaget om at vi ikke kan godta en nedleggelse, eller endring, av tilbudet. I tillegg vil vi oppfordre kommunen til dialog med fylkeskommunen om muligheter for å opprette tilbud om matebusser, for å gjøre togtilbudet enda lettere tilgjengelig. Med matebusser mener vi små busser som samler opp personer fra et begrenset område for å kjøre dem til togstoppet, og hjem igjen. Matebusser inngår i togprisen, eller har en rimelig pris. Fordelen for de reisende er mange: - Man kommer seg enkelt til og fra toget (varmt og tørt i all slags vær) - Man slipper å varme opp bilen (motorvarmer eller tomgang) - Man slipper å skrape is av bilen - Trenger ikke måke snø for å komme seg ut av gårdsplassen - Unngår køkjøring inn til byen - Man sparer miljøet og bidrar til bedre klima

4 Matebusser bør vurderes både på Tverlandet, Mørkved og Hunstad. Målet er at man ikke skal bruke lang tid i buss for så å ta tog. NSB bruker matebusser for eksempel i tilknytning til Jærbanen. KrF mener det bør heller legges enda bedre til rette for at flere skal benytte jernbanen, enn at dette blir erstattet med buss, noe som oppleves som et langt dårligere tilbud. Bodø kommune må komme på banen for å ta vare på arbeidstakerne og studenter/elever slik at de opplever det enkelt å komme seg til og fra sitt arbeidssted/studiested. Hva kan Bodø kommune gjøre for å få realisert matebusser? Ordføreren viser til at Bystyret vedtok en høringsuttalelse til grunnlagsdokumentet Nasjonal Transportplans I denne er Transportøkonomisk Institutt (TØI)s forslag kommentert. Blant annet er det i kommunens uttalelse påpekt følgende: - Et busstilbud som erstatter Saltenpendelen vil måtte benytte rv 80, en av landets mest trafikkerte strekninger med periodevise kapasitetsproblemer og ÅDT på mer enn på de mest belastede strekninger. - Publikum velger kollektivløsninger dersom de gir komfort, fleksibilitet og forutsigbarhet. Et busstilbud vil ikke kunne konkurrere med et togtilbud på noen av disse kvalitetene. - Bodø og Fauske er i vekst og en betydelig del av denne veksten finner sted i områder som Saltenpendelen betjener. Bodø kommune har den senere tid vært i en kontinuerlig dialog med Salten Regionråd vedrørende TØIs forslag. I samråd med regionrådet ble det besluttet at regionrådet skulle føre et brev til Samferdselsdepartementet i pennen som understreket Bodø kommunes innspill i forbindelse med NTP, og at Bodø kommune evt. kan slutte seg til dette. Brevet fra Salten Regionråd ble sendt til Samferdselsdepartementet Hva kan Bodø kommune gjøre for at dette ikke skal bli aktuelt? Bodø kommune arbeider sammen med de andre kommunene i Salten og Salten Regionråd målrettet med å trygge og utvikle Saltenpendelen. Som et resultat av denne samordna innsatsen utvides krysningssporet på Oteråga fra 150 til 600 meter. Det bygges ny stasjon på Oteråga og kapasiteten på Saltenpendelen er som kjent utvidet med større vognsett og flere avganger. Den ovennevnte gruppen har også hatt møter med Jernbaneverket mht. utbygging av flere krysningsspor i forbindelse med implementeringen av ERTMS. Disse vil, dersom de blir realisert, muliggjøre samtidige avganger av person- og godstrafikk, noe som vil gjøre det mulig å øke frekvensen på Saltenpendelen ytterlig. Man har også diskutert muligheter for nedkorting av reisetid mellom Mo i Rana og Bodø, noe som vil kunne gjøre Saltenpendelen aktuell som flytog for et større distrikt. Ad. matebusser

5 Ordføreren er enig i vurdereingen av at tog oppleves som et bedre tilbud enn buss. Ordfører har bedt rådmannen vurdere spørsmålet at man har vurdert matebusser inn til togstopp Tverlandet og Mørkved. Rådmannen svarer at dette ble blant annet gjort i samarbeid med NFK og Statens Vegvesen under planleggingen av Bypakke Bodø. Man vurderte imidlertid at ove dettger ved Mørkved og Tverlandet (for overganger til de destinasjonene som Saltenpendelen betjener) ikke i tilstrekkelig grad er etterspurt. I følge rådmannen vil togreisen i de fleste tilfeller være så kort at ulempen med å bytte transportmiddel overstiger kvalitetsforskjellen i reisen. Rådmannen mener at matebusser for Saltenpendelen sannsynligvis vil være mer aktuelt ved holdeplassene på strekningen Valnesfjord Røkland. Et sømløst billettsystem vil her være av stor betydning og administrasjonen har foreslått sømløse billettsystemer spilt inn til Regional transportplan i et eget saksfremlegg. Spørsmålet om matebusser kan imidlertid tas opp med Nordland fylkeskommune igjen, og ordfører er åpen for å gjøre det dersom bystyret mener det er en prioritering vi bør gjøre. Rådmannen peker også på at et annet tiltak som Jernbaneverket har etterspurt er at Bodø kommune støtter opp om saltenpendelen gjennom å legge til rette for bygging i umiddelbar nærhet til togstoppen på Mørkved og Tverlandet. Dette gjøres i stor grad på Mørkved blant annet gjennom etablering av hybelhusene og Hunstad Sør. På Tverlandet er det muligheter for å bygge på østsiden av togstoppet.